Stortinget - Møte tirsdag den 20. oktober 2020

Dato: 20.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 29 L (2020–2021), jf. Prop. 2 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 7 [10:11:59]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om endring i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (forlengelse av midlertidig unntak fra avkortingsreglene for alderspensjon som følge av covid-19) (Innst. 29 L (2020–2021), jf. Prop. 2 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Selv om vi fortsatt er berørt av den pågående pandemien, er det veldig bra at store deler av samfunnet er tilbake til normalen. Derfor ruller vi sakte, men sikkert tilbake de mest inngripende tiltakene og tilhørende kompenserende ordninger. Men det er naturlig – og enighet om – å forlenge de midlertidige unntakene fra avkortingsreglene for alderspensjon, omtalt i denne proposisjonen.

Det er stor enighet i Stortinget om å stå sammen i kriser, men når det gjelder å utvide disse ordningene til nye grupper på et tidspunkt da ekstraordinære tiltak har bortfalt, er vi uenige. Derfor går jeg nå over til særmerknadene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Vi er glade for at samfunnet går tilbake til normalen. Samtidig er vi takknemlige overfor dem som har stilt opp. Selvsagt skal det ikke straffes å bli beordret eller tre frivillig tilbake inn i arbeidslivet for å avhjelpe en krise, men når behovet for ekstraordinær bemanning er over, ønsker vi ikke å utvide ordningen til flere. I likhet med alle andre tiltak vil regjeringspartiene avpasse disse til situasjonen, men opposisjonen, inkludert Fremskrittspartiet, vil nå utvide ordningen, selv om behovet er redusert.

Noen mener at unntaksordningen er en innrømmelse av en såkalt samordningsfelle, men de som tilhører de aktuelle årskullene etter pensjonsforliket, har både en tidligpensjonsordning og en bruttoordning som gjør det lønnsomt å tre ut av arbeidslivet. Hadde ikke lønnen blitt avkortet, ville man kunnet ta ut pensjon tidlig og fortsatt med full lønn i jobb. Grunnen til at ansatte i privat sektor kan få både folketrygd og tjenestepensjon uten avkorting, er at de betaler for tidligpensjonering gjennom lavere årlig pensjon. Offentlig ansatte i de aktuelle årskullene får ikke lavere livsvarig pensjon selv om de går av tidlig med AFP eller ved særalder.

Uansett mener jeg at de som velger å stå videre i stilling, ikke kan sammenlignes med dem som faktisk har gått av med pensjon og så har blitt beordret eller stilt opp frivillig som følge av et ekstraordinært behov for ekstra personell under en global, dødelig pandemi. Å bruke dette som en brekkstang til å fremme krav om å ta ut mer i både pensjon og lønn enn generasjonssolidariteten fra pensjonsforliket uthuler vår takknemlighet overfor dem som har stilt opp for å redde liv og helse under pandemien.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er både takknemlige og ansvarlige. Det er ingen motsetning i dette. Derfor står vi for proposisjonen slik den er.

Rigmor Aasrud (A) []: Mange personer har gjort en stor innsats for å holde hjulene i gang i Norge gjennom en vanskelig tid. I mange år har myndighetene visst at en pandemi ville komme, og at det ville utfordre særlig helsevesenet vårt, men da pandemien kom, var mangel på respiratorer, smittevernutstyr og medisiner det som preget nyhetsbildet. Det ble hasteinnkjøpt lokalproduserte pustemaskiner, sanitetskvinnene sydde smittevernfrakker, bedrifter omstilte produksjonen sin for at vi skulle ha nok håndsprit, og sjukehusapotekene jobbet intenst for å unngå at legemiddelmangelen som fulgte pandemien, skulle sette liv og helse i fare.

For å sikre nok helsepersonell ble kvalifisert helsepersonell mobilisert til arbeid i det offentlige helsevesenet, og saken i dag handler om å videreføre en ordning der pensjonerte helsearbeidere ikke får avkorting i sin pensjon når de gjenopptar arbeidet i helsevesenet.

Arbeiderpartiet antar at dette kan gjelde flere enn dem som har bidratt med nødvendig arbeid under pandemien. En opplagt gruppe burde være de som jobber med renhold i hele samfunnet. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig at regjeringen vurderer om ordningen skal gjelde for flere grupper, og at man kommer tilbake til Stortinget med denne vurderingen.

Når det gjelder ansatte som stilte til beordret tjeneste i forbindelse med helseberedskap, mener vi at de skal behandles likt med øvrig helsepersonell. Dette vil sikre at f.eks. sjukehusapotekene kan behandle dem som ble beordret til å gjenoppta arbeidet etter at de ble pensjonister, likt med andre som saken i dag omfatter, slik at de dermed unntas fra reglene om avkorting av sin pensjon.

Jeg tar opp forslaget som Arbeiderpartiet fremmer sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Forslaget vi omtaler i dag, er en oppfølging av allerede vedtatte og midlertidige endringer som innebærer at pensjonister som stiller opp for å hjelpe til under koronaepidemien, ikke skal få avkortet sin pensjon gjennom samordning.

I regjeringens opprinnelige forslag la en til grunn at apotekersektoren skulle inkluderes i unntaksbestemmelsene for samordning, men utelot etter vårt skjønn en viktig del av personalet under helse- og sosialberedskapsloven § 1-3 bokstav h, nemlig apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.

I praksis ville en slik utelatelse kunne bety at alle landets sykehusapotek ble utelatt fra ordningen. Det mener Fremskrittspartiet ikke er heldig. Selv om vi må håpe og tro at koronaepidemien ikke gir oss langvarige utfordringer, er det viktig at vi sikrer tilgang til viktig personell ved behov. En avkorting gjennom samordning av pensjon for dem som stiller opp ved behov, er derfor etter vårt skjønn en dårlig idé.

Koronaepidemien er ikke over. Selv om vi nå har bedre kontroll enn da den første bølgen slo inn over oss i vår, kan det komme situasjoner som gjør det nødvendig å hente ekstra personell fremover. Da må vi ligge i forkant, slik at bemanning i viktige funksjoner er sikret. Fremskrittspartiet foreslo derfor under komiteens behandling at også personell under helse- og sosialberedskapsloven § 1-3 bokstav h også skal innlemmes i unntaksbestemmelsene.

Det betyr bl.a. at farmasøyter ansatt på sykehusapotekene blir inkludert i ordningen. De står bl.a. for produksjon av kontrastmidler til PET-scannere, for produksjon og klargjøring av cellegift som administreres til kreftpasienter, i tillegg til legemiddelleveranser til spesialisthelsetjenesten. Det kan ikke være tvil om at dette er viktige funksjoner å sikre bemanningen i.

Fremskrittspartiet er derfor glad for at forslaget om å innlemme disse unntaksbestemmelsene støttes av et flertall i komiteen. Det er imidlertid skuffende å se at verken Høyre eller Kristelig Folkeparti vil støtte dette. Det er ikke slik Høyre og Kristelig Folkeparti skriver i sine merknader, at vi er tilbake til en mer normal situasjon. Vi ser tvert imot at stadig flere blir smittet av korona. Om det er en ny generell smittebølge, vet vi ennå ikke. Vi vet heller ikke hvordan det vil slå ut på viktige funksjoner fremover. Men Fremskrittspartiet vil ikke sitte passivt og se på. Vi må ligge i forkant og sikre at nødvendige regler er på plass.

Vi skal være glade for at pensjonister innenfor flere viktige yrker og funksjoner stiller opp ved behov under pandemien. Det bør være helt klart at det ikke skal straffe seg økonomisk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringa foreslår i den pågående pandemisituasjonen at inntekt fra frivillig arbeid i offentlig helsetjeneste eller hos private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helsetjenester til befolkningen, ikke skal medføre avkorting eller bortfall av pensjon i en tidsbegrenset periode fra 1. november 2020 til 31. juli 2021.

Senterpartiet støtter sjølsagt regjeringas forslag på dette punktet. Vi støtter også et tilleggsforslag om å utvide ordningen til også å gjelde fagfolk som stiller til beordret tjeneste ved lov om helsemessig og sosial beredskap, og vi går videre inn for å unnta flere grupper, som ansatte ved sjukehusapotekene, fra avkorting i alderspensjonen.

Senterpartiet har en fyldig særmerknad, der vi setter dette forslaget til midlertidig lovendring for enkelte grupper inn i en helhetssærmerknad og en helhetstenkning som saken hører hjemme i, nemlig debatten om fjerning av samordningsfella. Samordningsfella går ut på at når offentlig ansatte med tjenestepensjon arbeider ut over 67 år inklusiv levealdersjustering, vil tjenestepensjonen reduseres og falle bort, avhengig av hvor lenge en arbeider ut over pensjonsalder, samt pensjonens størrelse. Dette er fundamentalt i strid med pensjonsreformen, nemlig at det skal lønne seg å stå i arbeid lenger.

Høyre og Kristelig Folkeparti sier i en merknad at

«å velge å stå videre i stilling ikke kan sammenlignes med de som etter å ha gått av med alderspensjon blir beordret eller frivillig stiller opp som følge av et ekstraordinært behov for ekstra personell under en global, dødelig pandemi».

Jo, det å fortsette i stilling eller frivillig stille opp for å løse et ekstraordinært problem er begge frivillig og kan derfor sammenlignes – sjølsagt.

Senterpartiet peker i merknaden på to punkter som gir problemer, der det andre spesielt er hovedproblemet: Dersom en gjeninntrer i offentlig stilling, ikke bare stoppes tjenestepensjonen, men den offentlige tjenestepensjonen omregnes. Den omregnes slik at dess lenger en står i stillingen, dess lavere blir tjenestepensjonen.

Høyre og Kristelig Folkepartis merknad blander inn situasjonen til dem som slutter før 67 år, og sier de har fordeler, og da skal de som arbeider etter 67 år, ha ulemper. Det er sjølsagt helt absurd.

Senterpartiet går inn for å få vekk samordningsfella, som betyr at offentlig ansatte ikke vil få høyere pensjon dess lenger de arbeider. Senterpartiets forslag, og det vil jeg understreke, er også i samsvar med hva et partssammensatt utvalg tilrådde i 2009, nemlig at en skulle ha 67 år pluss som et fast punkt i hele denne diskusjonen.

Statsråd Henrik Asheim []: Lovforslaget som behandles i dag, legger til rette for at kvalifisert og nødvendig personell ved behov kan mobiliseres til arbeid i helsesektoren med å bekjempe koronapandemien. Forslaget innebærer at arbeidsinntekten fra slikt arbeid ikke avkorter offentlig tjenestepensjon frem til 1. juli 202l.

Jeg er glad for at komiteen støtter dette forslaget. Forslaget legger til rette for at pensjonister frivillig melder seg til tjeneste. I en pandemisituasjon er det overordnede formålet at den offentlige helsetjenesten opprettholder nødvendig helsehjelp. Forslaget gjelder også dem som eventuelt beordres til tjeneste. Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle frivillig og beordret personell i denne saken. Flertallet i komiteen ønsker at unntaksordningen blir utvidet til å gjelde også pensjonister som arbeider ved apotek, herunder sykehusapotek.

Jeg vil følge opp dette i en lovproposisjon til Stortinget senere denne høsten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Årsaken til denne saken er samordningsfella, som regjeringa fortjenstfullt har satt til side i saken. Det som imidlertid er interessant, er Høyre og Kristelig Folkepartis merknader, der de gir inntrykk av at de som går av med pensjon før 67 år, har en fordel, og at det er derfor de som går av etter 67 år, inklusiv levealdersjustering, må ta til takke med en ulempe som innebærer at dess lenger en står i jobb utover 67 år pluss, dess lavere blir tjenestepensjonen når en samordner det med alderspensjonen. Vi vet at alderspensjonen er en beholdning, og når en deler den beholdningen ut på færre år, går alderspensjonen opp, og ved samordning kan da tjenestepensjonen gå i null.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i regjeringspartienes argumentasjon i merknadene i saken?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å si at jeg som statsråd følger opp de flertallsvedtakene som fattes i Stortinget. Når det er sagt, er det slik at representanten Lundteigen også har fremmet et eget representantforslag som gjelder hele samordningsspørsmålet, som vi skal behandle senere. Når det gjelder denne konkrete saken, mener jeg at det er en forskjell på det å gjøre unntak når det er stor knapphet under en akutt helsekrise, og det å fravike sentrale prinsipper som gjelder for alle offentlig ansatte, i pensjonssystemet vårt. Derfor mener jeg det er en diskusjon som vi selvfølgelig skal ta og gjøre vedtak på her i Stortinget, men det kommer i et senere representantforslag fra representanten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Takk for svaret. Den diskusjonen tar vi senere, sjølsagt, men den er interessant også nå, for i denne situasjonen er det ikke bare beordring, det er også frivillig innsats, noe vi i Senterpartiet sjølsagt berømmer.

Denne saken ble grundig drøftet i 2009, og daværende regjering la veldig vekt på at den skulle ha et partssammensatt utvalg som drøftet det. Det partssammensatte utvalget gikk da inn for at en skulle ha et fast punkt i dette som var sånn at ved 67 år skulle det fastsettes hva som var alderspensjonsbetingelser. Hvis en arbeidet lenger, skulle ikke tjenestepensjonen bli redusert som følge av det. Er det en gjennomgang som statsråden ønsker å ta i denne saken – se på det partssammensatte utvalgets innstilling?

Statsråd Henrik Asheim []: Slik denne er organisert nå, er det et resultat av det partene ble enige om i 2009. Så kommer vi selvfølgelig hele tiden til å måtte evaluere og diskutere de pensjonsreformene som gjennomføres, også med partene. Men når det gjelder denne konkrete saken som Stortinget i dag behandler, mener jeg den isolert sett er slik. Så ser jeg frem til den debatten jeg skal ha med representanten Lundteigen og Stortinget om hans eget representantforslag, som kommer opp om en måned.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg skal holde meg til det som er saken i dag, og spørre statsråden om hvilke grunner han har for å unnta akkurat dem som jobber på sjukehusapotekene, i arbeidet som er gjort med unntaksregler, når det er annet helsepersonell som er viktig for at vi har kommet oss gjennom pandemien. Som det er belyst bl.a. her i dag, har vi dessverre ikke hatt mulighet til å høre denne saken, for det har vært ganske kort frist på den, men jeg tror det er ganske lett å forstå at de som jobber på sjukehusapotekene, har hatt en særlig rolle i å sørge for at vi har hatt nok medisiner og utstyr i den krevende situasjonen vi har. Så hvorfor går grensen akkurat slik at man ikke tar med den gruppen?

Statsråd Henrik Asheim []: Slik som også flertallet i komiteen bemerker, mener man at det bør vurderes å inkludere flere som har tatt ekstraarbeid fordi det har vært mangel på kvalifisert arbeidskraft. Derfor kommer dette til å bli vurdert fortløpende også fra undertegnede og regjeringen. Omfanget vil selvfølgelig bli utvidet til flere grupper dersom situasjonen og personellmangelen krever det. Men jeg tror vi må erkjenne at vi nå står i en uforutsigbar tid, og det har vi for så vidt gjort i et halvt års tid allerede. Det betyr at vi er nødt til å følge utviklingen nøye, men avgrensningen som er satt, mener vi er riktig for det behovet vi ser akkurat nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel