Stortinget - Møte tirsdag den 21. desember 2021

Dato: 21.12.2021
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 5 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS (2021–2022)

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:05:14]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS (2021–2022)

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Frode Jacobsen (A) []: La meg starte med å takke komiteen for godt samarbeid, og en takk til dyktige komitésekretærer og politiske rådgivere som har gjort det mulig å gjennomføre årets budsjettbehandling på en trygg og god måte.

Den siste uken har Stortinget diskutert ulike fagbudsjetter sent og tidlig, og for en nykommer på Stortinget har det vært interessante debatter å følge.

Det nye stortingsflertallet har satt sitt tydelige preg på budsjettene som er vedtatt. Det er bevilget mer penger til velferd i kommunene, mer penger til klimatiltak, mer til sykehus. Det gjøres grep som gir bedre fordeling, innen skattepolitikken. De aller fleste får lavere skatt. De med de høyeste inntektene og største formuene skal betale mer i skatt. Forskjellene reduseres, velferden finansieres.

Budsjettene vi i dag vedtar, er avgjørende for at resten av samfunnet vårt skal fungere så bra som det gjør.

Den nye regjeringen foreslår styrking av skatteetaten, og det er videreført i Stortinget. For jobben som skatteetaten gjør på vegne av fellesskapet, er helt uvurderlig. Eller som det heter i samfunnsoppdraget: «Skatteetaten skal sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet.»

I forbindelse med den pågående situasjonen vi har med pandemi, vil jeg understreke at skatteetaten har en viktig funksjon knyttet til oppfølging av koronatiltakene. Skatteetaten er sentral når det er snakk om kompensasjonsordninger, og når bedrifter må be om utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter. Skatteetaten skal ha honnør for å snu seg raskt rundt, samtidig som de ivaretar krav om kontroll. For i en tid med rause støtteordninger er det særlig viktig med systemer som reduserer risikoen for og omfanget av misbruk.

Av andre budsjetter under Finansdepartementets budsjettområde er tolletaten, Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring de største. Dette er virksomheter som ikke alltid blir gjenstand for store politiske debatter her i salen, men de har viktige funksjoner og roller i vårt samfunn, funksjoner som vi trenger for å få hjulene til å gå rundt, eller for å utvikle samfunnet vårt videre:

  • Finanstilsynet bidrar til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

  • Tolletaten sikrer at eksport og import skjer innenfor gjeldende lover og regler.

  • SSB gir oss statistikk og kunnskap som gir oss mulighet til å gjøre kloke valg basert på fakta.

  • DFØ skal sørge for at staten jobber effektivt, og at styring og organisering er så god som den bør være.

I budsjettforliket reduseres budsjettene til jobbreiser i flere av disse virksomhetene. Det er en naturlig konsekvens av den pågående pandemien.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti omtaler dette som et ekstra ABE-kutt, men der har de misforstått. Korrigering i bevilgningene for virkningen av endrede jobbreisevaner er en naturlig konsekvens av den pågående pandemien og er det motsatte av flate, uprioriterte kutt, som Solberg-regjeringen brukte for å sikre inndekning.

Summen av budsjettene for den delen av statens virksomhet som vi behandler i dag, blir sivilisasjon, og når dagens budsjett er vedtatt, blir Norge styrt på en god og sivilisert måte også i 2022.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er det viktig å gi arbeidsfolk og bedrifter forutsigbarhet gjennom krisen, gjennom kraftfulle krisetiltak, noe som også innebærer å bidra av fellesskapets midler i betydelig grad. Da er det samtidig viktig å bidra til å kunne redusere i aktivitet og redusere i kostnader der det er rom for det. Det er jo nettopp det Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, med støtte fra SV, legger opp til – gjennom å redusere konsulentbruk, gjennom å redusere reiseaktivitet – der det som følge av pandemien er grunnlag for å redusere budsjettposter.

Jeg registrerer at de avgåtte regjeringspartiene nærmest på autopilot i merknad etter merknad ser ut til å gi uttrykk for bekymring for det underveis også i denne innstillingen. Jeg merker meg bl.a. at de har lagt inn en slik merknad på autopilot under skatteetatens budsjett. Leser en innstillingen som vi har hatt til behandling her, kan en jo få inntrykk av at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er bekymret for skatteetatens ressurssituasjon. Men det som er tilfellet, er jo at den avgåtte regjeringen hadde et massivt kutt i skatteetatens bevilgninger, noe den nye regjeringen sørget for å rette opp i.

Hadde den avgåtte regjeringens budsjett blitt vedtatt, ville det ført til – som det står i den nye regjeringens budsjettproposisjon – behov for masseoppsigelser i skatteetaten. Det ville kunne gått ut over det helt avgjørende arbeidet som skatteetaten har med å sikre skatte- og avgiftsinntekter til fellesskapet, men også med å følge opp bedrifter og arbeidsfolk i en krevende pandemi og bidra i forbindelse med de støtteordningene vi etablerer, og som jeg registrerer at bl.a. representanten Bru fra Høyre er veldig opptatt av at vi skal få raskt på plass. Samtidig som en står i salen og kritiserer regjeringen for ikke å være raskt nok på plass, foreslår en altså selv omfattende kutt til skatteetaten, som er en av de mest sentrale etatene vi har når det gjelder å håndtere pandemien.

Det er særdeles viktig at vi tenker helhetlig og klokt når vi skal ivareta budsjettering og de etatene som står i første linje, både for å ivareta og følge opp iverksetting av krisetiltak, for å sørge for at pengene går til dem de er tiltenkt, og for å ha tilstrekkelige midler til oppfølging, til kontroll og til etterprøving, sånn at vi sørger for at fellesskapets penger kommer dem til nytte som har størst behov for det, og samtidig at de som forsøker seg på fusk og fanteri, blir tatt av kontrollmyndighetene.

Det er derfor behov for å ha en annen innretning på budsjettet enn det den avgåtte regjeringen hadde i sitt forslag. Det er også derfor den nye regjeringen har en forsterking for bl.a. skatteetaten.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Alle budsjettvedtak som vi gjør i Stortinget, er viktige, fordi de vedtakene berører både vanlige folk og bedriftene i hele landet. Jeg hørte representanten Gjelsvik snakke om behovet for kraftfulle tiltak. Ja, men det holder ikke å snakke om kraftfulle tiltak. Det må også synliggjøres i konkrete forslag og i konkrete handlinger.

Normalt skal Stortinget forholde seg til forslag som kommer fra regjeringen. Stortinget kan ta egne initiativ, men normalsituasjonen er at det kommer forslag fra regjeringen. Nå er vi i en ekstremt vanskelig tid. Det er mange som sliter med høye strømregninger, høye drivstoffpriser, renten går opp, matvareprisene er spådd å øke betraktelig, og det kommer ingen tiltak fra regjeringen. Man snakker om kraftfulle tiltak, men vi ser dem ikke i Stortinget. Så skjønner jeg at regjeringen har en dialog direkte med SV om enkelte saker, men det er altså ingenting som blir lagt frem i Stortinget, og som Stortinget da kan få anledning til å behandle og effektuere raskt. Det er veldig synd.

Fremskrittspartiet vil vise til vårt alternative budsjett for 2022, der vi bl.a. foreslo en krisepakke som ville hjulpet veldig mange i den akutte situasjonen de har nå. Da kunne vi brukt de ekstraordinære inntektene som nå kommer til statskassen, enten direkte eller indirekte, til å hjelpe vanlige folk og til å hjelpe bedriftene med å håndtere strømregninger og andre utgifter som har blitt veldig, veldig høye, men også til å håndtere situasjonen rundt smitteutvikling og pandemien. Men det får vi altså ikke noe flertall for. Så vi viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og de forslag som er fremmet i finansinnstillingen.

Det Norge trenger nå, er tydelige budsjettvedtak, tydelige prioriteringer, en effektiv forvaltning av fellesskapets midler og ikke minst å prioritere ressurser til å løse de utfordringene som vi opplever nå i Norge.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har bare lyst til å gå litt gjennom de etatene som er underlagt Finansdepartementet, som vi behandler budsjettet til i dag.

Skatteetaten har blitt løftet opp av flere. Det var en prioritering for regjeringen å øke bevilgningen til skatteetaten, og vi har økt den med 115 mill. kr etter budsjettforliket med SV, sammenlignet med det som lå fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er nettopp fordi vi skal ha en velfungerende skatteetat i hele landet, og som gjør en viktig jobb for oss som fellesskap.

En av de viktige jobbene for fellesskapet nå blir den nye lønnsstøtteordningen, som har vært diskutert her i flere runder, og da er det viktig at skatteetaten har ressurser og mulighet til å gjennomføre det. En viktig jobb neste år for skatteetaten blir også moderniseringen av deres IT-systemer. Når en tenker politiske prioriteringer, er kanskje ikke det å løfte opp skatteetaten den største kioskvelteren, men det er utrolig viktig at det fungerer, og at rammeverket er på plass. Vi ser det nå i disse dager, hvor viktig det er når det gjelder f.eks. lønnsstøtteordningen. Vi bruker 8,3 mrd. kr på det.

Det brukes 1,8 mrd. kr på tolletaten, som skal ta vare på de viktige samfunnsfunksjonene den etaten har. Det er også fort gjort å glemme når man sitter i finanskomiteen, at man har disse ulike etatene som har en viktig og tung samfunnsfunksjon. Jeg var selv og besøkte tolletaten i Kristiansand for et par uker siden. Jeg vil anbefale komiteen å gjøre det ganske raskt, for det er en imponerende lagånd og arbeidsmoral og mange dyktige fagfolk.

Alle i komiteen har hatt glede av SSB når de sender spørsmål i forbindelse med hvor i alternativt budsjett de finner statistikk og alt det som legger grunnlaget for hele budsjettarbeidet. Der er SSB helt avgjørende. Tenk hvor heldige vi er i Norge, for uansett om vi er i posisjon eller opposisjon, stoler vi på de tallene til SSB. Vi har et felles eierskap til det, og da har vi også et felles diskusjonsgrunnlag. Det er en veldig viktig etat, som legger hele grunnlaget for de debattene vi har her.

Så er det Finanstilsynet. Norge er et av de landene som har ryddighet og stabilitet i finansmarkedene, og som har et godt og solid finanstilsyn med høy tillit. Det har aldri vært noen diskusjon rundt det her i huset heller. Alle har tillit til at de funksjonene virker.

På Stortinget kjenner alle til DFØ på grunn av DFØ-appen, men de har en mye mer omfattende, stor og tung virksomhet enn det, som er avgjørende for effektiv ressursbruk i staten, og for at vi har god ledelse, god målstyring og gode beslutningsgrunnlag. DFØ er også et helt avgjørende verktøy for det arbeidet som kommer med tillitsreform.

Til sammen har etatene drøyt 10 000 ansatte, og de er lokalisert på over 100 kontorsteder. Jeg velger å si: Takk for jobben, dere gjør en viktig jobb for oss alle!

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel