Presidenten
[10:28:14 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rasmus Hansson (MDG) [10:28:46 ] (ordfører for saken): Hundedyr
er verdensmestere i å løpe langt. De har en ekstrem luktesans og
svært god hørsel og godt syn. Hunderaser som på grunn av menneskers
ideer om utseende er avlet veldig langt bort fra det utgangspunktet,
er biologisk bortimot dømt til å få store helseproblemer. Når hunden
knapt kan løpe én kilometer, når snuten er så kort at hunden sliter
med å puste, og når hodeskallen er så liten at hunden har konstant
hodepine, er avlen i strid med dyrevelferdsloven § 25, som slår fast
at det ikke skal drives avl på dyr som påvirker dyrs fysiske og
mentale funksjoner negativt eller reduserer dyrs mulighet til naturlig
adferd. Sånne hunder avles i dag i Norge.
Venstre har fremmet
et godt og ambisiøst forslag for å få norsk hundeavl i samsvar med
dyrevelferdsloven ved, ifølge forslaget, å bruke Mattilsynet til
kontroll av avl basert på full oversikt over genetikk, arv og funksjon. Forslaget
peker riktig vei, men det krever mye ressurser fra Mattilsynet,
og det baserer seg på lite utprøvde metoder. Regjeringen har dessuten
allerede bedt Mattilsynet om å foreslå en ny forskrift som tydeliggjør
ansvar for og kontroll med hundeavl. Flertallet ønsker derfor ikke
å kortslutte Mattilsynets arbeid ved å støtte hele dette forslaget.
Men et flertall
bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne vil stoppe hundeavl som bryter med dyrevelferdsloven § 25.
SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil sikre at helsehistorikk
om hund og foreldredyr blir tilgjengelig i et forståelig format
for alle hundekjøpere, og at kostnaden legges på oppdretter.
Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne vil skjerpe sanksjoneringen mot hundeoppdrettere
som bryter dyrevelferdsloven § 25, og vi vil sikre at ny forskrift
forbyr avl som påvirker hundens fysiske og mentale funksjoner negativt.
De vil også kreve helseundersøkelse fra veterinær på foreldredyr
som brukes i avl.
SV vil gi valpekjøpere
estimerte avlsverdier for lynne, helse og funksjon i kjøpskontrakten.
De vil sikre at dyrehelsepersonell fristiller diagnoser og helsetjenester til
bruk i avl og tilsyn med avl på et format som er tilgjengelig for
Mattilsynets tilsyns- og beredskapsfunksjon. De vil opprette stamtavler
for både rasehunder og blandingshunder, og de vil forsikre seg om
at forskriften gir avl på god helse og godt lynne uavhengig av om
det er rasehund eller blandingshund.
Fremskrittspartiet
og Venstre vil etablere en søkbar database med avlsverdier for hunder.
Jeg vil rette
en takk til dyrevernorganisasjoner og veterinærer som har drevet
fram denne debatten, og tar med det opp de forslagene Miljøpartiet
De Grønne er en del av.
Presidenten
[10:31:50 ]: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Tobias Hangaard Linge (A) [10:32:05 ] : Det er ikke vanskelig
for oss i Arbeiderpartiet å støtte engasjementet for dyrs rettigheter,
som representantene Thorsvik og Bjørlo viser i representantforslaget
de har fremmet for Stortinget.
I Norge har vi
en lang tradisjon for hundehold, og tradisjonen står fremdeles sterkt
rundt om i norske husholdninger. Derfor er det både trist og bekymringsfullt at
det fremdeles avdekkes problematiske forhold knyttet til dyrevelferd
og hundeavl. Et lite lyspunkt er likevel at etter mitt inntrykk
gjør de fleste oppdretterne et godt arbeid med å velge ut hvilke
hunder som kan brukes i avl, og de gjør det med dyrevelferd og kjærlighet
for dyrene i fokus.
Det betyr imidlertid
ikke at vi skal godta at det finnes oppdrettere der ute hvor dyrevelferd
er et tema som kommer i annen rekke, og vi ser behovet for at det
for enkelte raser er behov for tiltak for å snu avlen i en sunnere
retning. Politikken vi trenger for å få til det, skaper vi ikke
ved å vedta et forslag vi ikke kjenner rekkevidden av. Den politikken
skaper vi når vi ser helheten. For det er nettopp helheten vi ser
på når denne regjeringen, med statsråd Borch i spissen, har satt
i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som skal omfatte
alt fra fisk til produksjonsdyr og husdyr.
I tillegg har
statsråden sendt en bestilling til Mattilsynet, der hun ber dem
om å lage et forslag til ny forskrift, som skal tydeliggjøre både
ansvar og hvem som har ansvaret for dem som driver med hundeavl.
Det arbeidet er de godt i gang med, og vi vil nødig kortslutte den
prosessen.
Så er det selvfølgelig
fristende å påpeke overfor representantene Thorsvik og Bjørlos parti,
Venstre, at de tilbrakte flere år i regjering hvor de hadde alle
muligheter i verden til ikke bare å snakke om dyrevelferd, men faktisk
vedta politikk som bedrer dyrenes rettigheter.
Det vil nok uansett
glede de to forslagsstillerne at denne regjeringen er opptatt av
at menneskets beste venn, og alle andre dyr på land og til havs,
skal kunne leve et trygt, godt liv over hele landet, og det akter
vi også å gjøre noe for. Vi støtter derfor ikke det ensidige representantforslaget
i påvente av en mer helhetlig dyrevelferdspolitikk på nyåret.
Lene Westgaard-Halle (H) [10:34:39 ] : Jeg har vært så heldig
å ha hatt flere hunder over mange år, så jeg vil sende en varm hilsen
til de to siste jeg hadde, Keron og Kita, som ikke er her lenger.
De gjorde at jeg ble veldig engasjert i akkurat dette temaet, så
jeg vil gjerne få lov til å berømme forslagsstillerne for å løfte
saken.
Det er veldig
viktig å sikre bedre dyrevelferd i norsk hundeavl, og jeg tror vi
egentlig er tverrpolitisk enige i salen om intensjonen bak forslagene.
Jeg hører at Arbeiderpartiet kritiserer Venstre på autopilot – fordi
da dere satt i regjering, så gjorde dere ikke dette, osv. Det er
faktisk ikke helt riktig i denne saken. Venstre har vært tydelig
på dette mens vi satt i regjering, og jeg kan bekrefte at de har
løftet det flere ganger, og at de fortsetter i samme linje som de
gjorde da de satt i regjering.
Avl skal, som
det har vært nevnt tidligere her, fremme egenskaper som gir robuste
dyr og god helse. Der er vi veldig enige, og det står allerede forankret
i dyrevelferdsloven § 25, som representanten Hansson refererte til.
Den loven pålegger oppdrettere å ha ansvar for at hundene de avler
fram, er sunne, friske og velfungerende. Jeg opplever vel egentlig
at dette er et ansvar de fleste oppdrettere er seg bevisst. Samtidig
har hunder gjennom mange år blitt avlet opp til ulike formål. De
to siste jeg hadde, var dobermann pinchere. De er veldig gode vakthunder,
veldig skeptiske til fremmede og av en eller annen grunn veldig
redde for vann, det henger jo ikke helt sammen med rasen for øvrig.
Vi har veldig mange hunderaser i Norge, som har veldig mange ulike
egenskaper.
Det som er bekymringsverdig,
er avl på anatomiske trekk som disponerer for lidelse. Det er f.eks.
utstående øyne, som gjør at hundene blir utsatt for øyeproblemer, en
snute som gjør at de har vanskelig for å puste, eller hengeører
som gjør at man får ørebetennelse. Hos noen raser er det også spesielt
stor forekomst av genetisk arvelige sykdommer.
Samtidig vet vi
at selv om det finnes unntak, har de fleste hunder i Norge god helse,
og det er god dyrevelferd. Så jeg tenker at å bedre helsen i nettopp
disse unntakstilfellene bør være i fokus. Veterinærhøgskolen peker
på i sine høringssvar at det mangler noe forskningsbasert kunnskap
knyttet til flere av forslagene i Dokument 8-forslaget, og det er
et syn Høyre for så vidt deler. Kunstig inseminasjon kan f.eks.
være nyttig i enkelte avlstilfeller, også for å få bedre helse hos
dyrene. Det er jo egentlig det forslagsstillerne ønsker å oppnå.
Det er som nevnt
også et arbeid i gang allerede, og sammen med innspillene fra Veterinærhøgskolen
er det bakgrunnen for at Høyre ikke kommer til å støtte alle forslagene.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:37:54 ] : Dyr har eigenverdi utover
den nytteverdien dei måtte ha for oss menneske, og vi får stadig
meir kunnskap om kva det betyr, også for dei krava vi må stille
som samfunn til forsvarleg dyrehald. Det blir meir og meir klart
at dagens reglar om hundehald ikkje i stor nok grad varetek omsynet
til dyrevelferd for alle hundar som blir avla i Noreg. Det gjer
det sjølvsagt for nokon og ein del rasar, men ikkje for alle. I
dag blir det avla på hundar på ein måte som for ein del rasar fører
til alvorlege helsemessige lidingar, og det er noko vi etter Venstre
sitt syn må ta tak i. Det handlar om einsidig fokus på eksteriør.
Det handlar om lukka stambøker og langvarig innavl, som gjer at
fleire rasar no slit med både høg innavlsgrad og høg sjukdomsbyrde,
og dermed skapar det største dyrevelferdsproblemet vi har på hund
i dag.
Det nær sagt positive
i situasjonen er at dette er fullt mogleg å gjere noko med. Dette
er ikkje noko uløyseleg problem, det er heller ikkje noko dyrt problem
å løyse. Det kan løysast ved å stille klare krav, ved å ta i bruk
oppdatert kunnskap, oppdaterte metodar, riktige avlsverktøy, altså
avlsverdiar. Det vil gjere både avlen og tilsyn med avlen enklare,
av betre kvalitet og rimelegare.
Dette hastar.
Difor har Venstre sett denne saka på dagsordenen. Eg merkar meg
at Arbeidarpartiet meiner at dette må vi bruke endå lengre tid på,
endå meir tid, og at ingenting er nytt sidan Venstre sat i regjering.
Vel, det har faktisk skjedd ganske mykje nytt etter at Venstre sat i
regjering. Blant anna fekk vi ein dom i Oslo tingrett tidlegare
i år, om at avlen på visse rasar strider mot dyrevelferdslova. Ein
av dei dommane, som gjeld rasen Cavalier King Charles, har i etterkant
av at vi leverte vårt Dokument 8-forslag, også blitt stadfesta av
lagmannsretten. Avl på Cavalier King Charles slik det blir ført
i dag, tilfredsstiller ikkje dyrevelferdslova.
Difor: Venstre
beklagar at det ikkje er fleirtal for nokon konkrete forslag i salen
i dag, men eg er samtidig glad for at eit fleirtal no slår fast
at det ikkje skal avlast fram individ som treng medisinsk eller
kirurgisk behandling for å kunne leve eit godt liv, slik som flatnasa hundar
med pustevanskar eller hundar med for liten hovudskalle. Eg merkar
meg at sjølv ikkje dette kunne regjeringspartia vere med på, sjølv
om heile opposisjonen slår det fast. Det seier vel mykje om regjeringspartia sitt
passive, defensive syn på betydinga av å gjere noko med dyrevelferd.
Venstre støttar
dei forslaga vi sjølve er medforslagsstillarar til. Dessutan støttar
vi også alle framlegga frå Sosialistisk Venstreparti. No er ikkje
dei i salen i dag. Eg veit ikkje om eg har høve til å fremme dei
formelt, men eg vil iallfall varsle at vi støttar framlegga frå
Sosialistisk Venstreparti, og så tek eg opp Venstres forslag.
Presidenten
[10:41:03 ]: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:41:26 ] : «Dyr har egenverdi
uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal
behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og
belastninger.»
Fremskrittspartiet
støtter intensjonen i forslaget fra Venstre om å bedre dyrevelferden
ved hundeavl ved å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl.
Det må sørges for at det ikke avles fram individer som er i behov
av medisinsk eller kirurgisk behandling for å kunne leve et godt
liv, sånn som flatnesede hunder med pustevansker eller hunder med
for liten hodeskalle.
Et ensidig fokus
på eksteriør, lukkede stambøker og langvarig innavl har preget hundeavl
og ført til at mange hunderaser i dag lider unødig belastning. Men
det må også trekkes fram at nær de fleste som driver med hundeavl,
gjør det på en ryddig og ordentlig måte som gjør at de avler fram
hunder som har gode gener og gode vilkår for å leve et godt liv.
Vi mener det er
riktig å utarbeide en forskrift om regulering av hundeavl for å
bedre dyrevelferden ved hundeavl i tråd med helsemessige hensyn,
ikke utseendemessige. Flere av forslagene til Venstre i dette forslaget trenger
en nærmere utredning før de eventuelt kan omsettes til bestemmelser
i en forskrift. Vi støtter ingen forslag utover dem vi står inne
i.
Statsråd Sandra Borch [10:43:34 ] : La meg først si at jeg
er enig i intensjonen i alle forslagene som blir fremmet i dag i
salen. Men jeg må også få minne om, som flere har vært inne på,
at regjeringen jobber nå med en forskrift som omhandler alle disse
temaene. Forskriften skal være klar i løpet av våren og vil også
bli sendt ut på høring. Den høringsprosessen er viktig i det arbeidet
vi skal gjøre for å fastsette forskriften.
Jeg mener at utviklingen
har vist at det er behov for klarere regler om hundeavl. Vektleggingen
av ønskede egenskaper må ikke gå på bekostning av dyrenes helse eller
funksjon. Oppdretterne har selvfølgelig et hovedansvar for å bidra
til sunn avl. Er det noe regjeringen har fokus på, er det nettopp
dyrevelferd. Vi har satt i gang et storstilt arbeid med å levere
en dyrevelferdsmelding som skal omhandle alt fra husdyr og kjæledyr
til akvakultur.
Næringskomiteen
har diskutert de konkrete kravene som er foreslått og skal inngå
i denne forskriften. Selv om det er litt forskjellige innfallsvinkler,
tror jeg uansett vi kan være enige om at det bør være en framtidsrettet, hensiktsmessig
forskrift med krav som lar seg gjennomføre for norske oppdrettere,
og som ikke minst tar hensyn til hundens helse.
Mattilsynet har
gjort en grundig jobb med forslag til forskrift, som vil romme mange
av de hensynene som representantene her er opptatt av. Jeg er fullt
klar over at det finnes verktøy som kan være nyttige å bruke i avlen, men
som jeg per i dag ikke anser som formålstjenlig å stille krav om
i en forskrift. Dette har for øvrig også blitt spilt inn til næringskomiteen
fra fagfolk på feltet som NMBU og ikke minst Veterinærforeningen.
Jeg er derfor
enig i komitéflertallets råd til Stortinget om å ikke vedta representantenes
forslag. Da vil prosessen med en ny forskrift om avl av hund kunne
gå sin gang og gi et godt grunnlag for innholdet, uten at det er forskuttert
hvilke bestemmelser som skal inngå allerede før høringen er kommet
i gang. Jeg vil minne om at arbeidet er godt i gang. Denne skal
ut på høring i løpet av våren, og det vil danne grunnlag for en
viktig høringsprosess og ikke minst et kunnskapsgrunnlag som gjør
at vi skal kunne fastsette en riktig og viktig forskrift.
Presidenten
[10:46:17 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:46:32 ] : Sjølv om eg meiner det
er beklageleg at regjeringspartia ikkje støttar nokon av framlegga
i salen i dag, er eg glad for at statsråden understreka at dette
arbeidet er i gang. Det skal vere fortgang i det, og her er det
framdrift. Det gjev iallfall høve til å få denne viktige saka skikkeleg
på dagsordenen framover.
Men eg har lyst
til å utfordre statsråden på om ho er einig i det eit fleirtal i
komiteen seier i denne tilrådinga, nemleg at i det arbeidet med
ny forskrift som no kjem, må vi sørgje for at det ikkje blir avla
fram individ som treng medisinsk eller kirurgisk behandling for
å kunne leve eit godt liv. Er statsråden einig i at for ein del
rasar i dag har det einsidige fokuset på eksteriør, lukka stambøker
og innavl ført til at dyra lir under unødvendig belastning? Er vi
einige om det utgangspunktet, slik at det vil bli lagt til grunn
i forskriftsarbeidet?
Statsråd Sandra Borch [10:47:31 ] : Jeg vil takke representanten
for å sette denne saken på agendaen. Det er et veldig viktig tema
som opptar veldig mange. Alle de forslagene Venstre fremmer her,
er under vurdering i arbeidet med forskriften. Det er klart at det
aller viktigste vi gjør, er å ta hensyn til dyrenes helse og ikke
dyrenes utseende. Det er noe jeg er enig med representanten i, og
som kommer til å bli vektlagt i den nye forskriften. Og ikke minst
skal vi inn i en viktig debatt om en ny dyrevelferdsmelding som
er et omfattende arbeid som er satt i gang, og som kommer til å
bli viktig. Jeg gleder meg til å invitere Stortinget inn i denne
debatten, fordi vi trenger en ny dyrevelferdsmelding som forhåpentlig
har et bredt politisk flertall, og som kan stå seg over tid.
Presidenten
[10:48:24 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel