Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten []: Da ser det ut til at vi er klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnevning av riksvalgstyre for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026 (Innst. 107 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Som medlemmer til riksvalgstyret velges for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026 Jette F. Christensen, Jan Petersen, Ørnulf Røhnebæk, Kristel Heyerdahl og Aksel-Bernhard Berggren.

II

Som varamedlemmer for Jette F. Christensen og Jan Petersen velges for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026 Eva Lian og Finn Egil Holm.

III

Som varamedlemmer for Ørnulf Røhnebæk, Kristel Heyerdahl og Aksel-Bernhard Berggren velges for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026 Lars Magnus Bergh, Anne Cathrine Haug-Hustad og Lisa Elin Rosendal Bech.

IV

Som leder av riksvalgstyret for perioden 1. januar 2023 til 31. desember 2026 velges Ørnulf Røhnebæk.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon (Innst. 102 L (2022–2023), jf. Stortingsvedtak 929 (2020–2021), Stortingsvedtak 984 (2020–2021) og Dokument 8:7 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten []: Under debatten har femte visepresident, Ingrid Fiskaa, satt fram et forslag. Forslaget lyder:

«I lov 18. juni 2021 nr. 115 om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Tilsyn

Ombudsnemnda kan utføre tilsyn med Forsvaret.

Innenfor sitt ansvarsområde etter § 1 har Ombudsnemnda, uten hinder av taushetsplikt og gradering, rett til enhver opplysning og ethvert dokument som Ombudsnemnda mener er nødvendig for å ivareta sine oppgaver etter loven.

Ombudsnemnda har tilgang til ethvert sted under Forsvarets kontroll.

Forsvaret skal tilrettelegge for at Ombudsnemnda får opplysninger og tilgang som nevnt i andre og tredje ledd. Ombudsnemnda har rett til å motta forklaringer fra stedlig personell. Forklaringene og hvem som har gitt disse, er underlagt taushetsplikt.

I etterkant av et tilsyn skal Ombudsnemnda skrive en rapport. Rapporten bør påpeke eventuelle kritikkverdige forhold og gi anbefalinger om det er behov for det. Rapporten offentliggjøres, i den grad den ikke inneholder taushetsbelagte eller graderte opplysninger, og sendes til Forsvarsdepartementet».

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra femte visepresident, Ingrid Fiskaa, ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.52.55)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:

A.Lov

I

I lov 22. mai 2015 nr. 33 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM-loven)

§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål og virkeområde

Formålet med loven er å etablere en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Norges institusjon for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig

§ 2 skal lyde:
§ 2 Forholdet til Stortinget

Norges institusjon for menneskerettigheter utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig, og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres.

Institusjonen skal årlig avgi en melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Slike meldinger skal gis innen 1. april hvert år og omfatte institusjonens virksomhet i perioden 1. januar til 31. desember det foregående året.

Institusjonen kan, dersom den avdekker forhold av en slik karakter at Stortinget bør varsles, gi særskilte meldinger til Stortinget.

Institusjonens meldinger skal være offentlige.

Stortinget kan gi utfyllende bestemmelser om institusjonens virksomhet.

§ 3 skal lyde:
§ 3 Institusjonens oppgaver

Norges institusjon for menneskerettigheter skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i samsvar med Paris-prinsippene om nasjonale institusjoners status, særlig ved å:

  • a. overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles,

  • b. rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene,

  • c. informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger,

  • d. fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene,

  • e. legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene,

  • f. delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

Institusjonen skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter.

§ 4 skal lyde:
§ 4 Institusjonens ledelse

Norges institusjon for menneskerettigheter ledes av et styre og en direktør.

§ 5 skal lyde:
§ 5 Styrets sammensetning og oppnevning

Norges institusjon for menneskerettigheters styre skal bestå av fem medlemmer.

Styremedlemmene skal representere ulike fagfelt, herunder juridisk kompetanse om menneskerettigheter, og styret skal ha kompetanse om virksomhetsstyring. Ett av medlemmene skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål. I styret skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer.

Stortinget velger styret, herunder leder og nestleder, etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Det skal aktivt informeres om adgangen til å fremme forslag til kandidater til styret, for å sikre en åpen og konsultativ prosess.

Styremedlemmene velges for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenvelges, men ingen kan sitte i styret i mer enn to perioder. Det bør unngås at flere enn tre medlemmer skiftes ut samtidig.

Stortingets presidentskap fastsetter godtgjørelse til styrets medlemmer.

§ 6 skal lyde:
§ 6 Styrets oppgaver

Styret har det overordnete ansvaret for institusjonens faglige virksomhet, økonomi og drift. Styret skal vedta en overordnet strategi for virksomheten, godkjenne institusjonens virksomhetsplan, legge frem årlig melding til Stortinget, avgi årsregnskap og fremme forslag til budsjett for Stortingets presidentskap. Styret fastsetter eget økonomireglement basert på statens økonomireglement.

Styret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede.

§ 7 skal lyde:
§ 7 Direktøren

Norges institusjon for menneskerettigheters daglige virksomhet ledes av en direktør.

Direktøren ansettes for en periode på seks år av institusjonens styre etter ekstern kunngjøring. Etter ny kunngjøring kan vedkommende ansettes for ytterligere en periode på seks år. Styret fastsetter direktørens lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling.

Direktøren skal tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet, herunder inneha juridisk kompetanse eller annen kompetanse om menneskerettigheter, og bør ha erfaring fra menneskerettighetsarbeid.

Styret kan bare si opp direktøren som følge av at denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som ikke er forenlig med den tillit stillingen som direktør for institusjonen krever. Statsansattelovens saksbehandlingsregler gjelder, så langt de passer.

Direktøren har ansvaret for den daglige administrative, personalmessige og faglige ledelse av institusjonen og for institusjonens interne organisering innenfor de rammer som styret fastsetter. Direktøren er sekretær for styret, forbereder og gir sin anbefaling i saker som legges frem for styret, og er ansvarlig for å iverksette styrevedtak. Direktøren deltar i styremøtene, men har ikke stemmerett.

§ 8 skal lyde:
§ 8 Personalet

Direktøren har det daglige arbeidsgiveransvaret for personalet ved institusjonen. Personalet ansettes av styret etter innstilling fra direktøren. Statsansatteloven §§ 4 til 7 om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Tvister om fortrinnsrett etter statsansatteloven § 13 avgjøres av styret.

Nærmere regler om fremgangsmåten ved ansettelse og adgang til delegering av styrets myndighet fastsettes av styret i et personalreglement. Stortingets presidentskap kan revidere personalreglementet.

Ved ansettelser skal det tas hensyn til at institusjonen skal ha bred faglig kompetanse, herunder kompetanse om urfolks- og minoritetsrettigheter.

For ansatte i institusjonen fastsetter direktøren lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling.

Forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap.

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for ansatte i institusjonen.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Rådgivende utvalg

Styret oppnevner et rådgivende utvalg tilknyttet institusjonen bestående av minst 10 og høyst 15 medlemmer. Direktøren skal fremsette forslag til medlemmer.

Det rådgivende utvalget skal bidra med informasjon, råd og innspill til arbeidet som nasjonal institusjon.

Det rådgivende utvalget skal bestå av medlemmer fra frivillige organisasjoner, det akademiske miljø eller andre særlig kvalifiserte profesjonsgrupper, Sivilombudet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre særlig berørte offentlige institusjoner. Minst ett medlem skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål.

Direktøren kaller inn og leder møtene i det rådgivende utvalget.

§ 10 skal lyde:
§ 10 Offentlige myndigheters bistand til institusjonen

Offentlige myndigheter og andre som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal yte den bistand som er nødvendig for at Norges institusjon for menneskerettigheter kan utføre sine oppgaver etter denne lov.

§ 11 oppheves.
Nåværende §§ 12 og 13 blir §§ 11 og 12 og skal lyde:
§ 11 Dokumentoffentlighet

Alle kan hos institusjonen kreve innsyn i institusjonens saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene i offentleglova med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt de passer. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og institusjonen, og som gjelder institusjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.

Arkivlova kapittel II, med unntak av §§ 7 og 8, gjelder for institusjonens virksomhet. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer.

Direktøren, eller den direktøren bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til styret.

§ 12 skal lyde:
§ 12 Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for institusjonen, plikter å unngå at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om forhold av personlig karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om drifts- og forretningshemmeligheter og informasjon som er gradert i henhold til sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 g så langt de passer.

Ny § 13 skal lyde:
§ 13 Behandling av personopplysninger

Norges institusjon for menneskerettigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her.

Ny § 14 skal lyde:
§ 14 Sikkerhetslovens anvendelse

For institusjonens styre og personale gjelder bestemmelsene om behandling av sikkerhetsgradert informasjon og personellsikkerhet i sikkerhetsloven med forskrifter samt beskyttelsesinstruksen. Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon.

Hvis institusjonen er i tvil om graderingen av en opplysning i en melding, eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegger institusjonen spørsmålet for den offentlige myndighet som har utstedt informasjonen. Avgjørelsen fra vedkommende myndighet er bindende for institusjonen.

II

  • 1. Loven trer i kraft1. januar 2023. Samtidig oppheves instruks 30. april 2015 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

  • 2. Den som av Stortinget er oppnevnt som direktør ved lovens ikrafttredelse, kan ved åremålets utløp etter ekstern kunngjøring ansettes av styret for ytterligere en periode på seks år.

B.Lov

I

I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

Stortinget kan gi bestemmelser om virksomheten til utvalget innenfor rammen av denne lov.

§ 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Utvalget skal ha syv medlemmer medregnet leder og nestleder, alle valgt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap, for et tidsrom av inntil fire år. Et medlem kan gjenoppnevnes én gang og maksimalt inneha vervet i åtte år.

§ 4 skal lyde:
§ 4 Utvalgets sekretariat

Utvalgets sekretariat ansettes av utvalget. Leder for utvalgets sekretariat ansettes for en periode på seks år av utvalget etter ekstern kunngjøring. Etter ny kunngjøring kan vedkommende ansettes for ytterligere en periode på seks år.

Nærmere regler om fremgangsmåten ved ansettelse og adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes i et personalreglement fastsatt av utvalget. Stortingets presidentskap kan ta personalreglementet opp til revisjon.

Ny § 18 b skal lyde:
§ 18 b Utvalgets behandling av personopplysninger

Utvalget og dets sekretariat kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven.

Rettighetene som nevnt i personvernforordningen artikkel 12-22 og 34 får ikke anvendelse for behandling av personopplysninger som ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet.

Personopplysninger skal slettes så snart de ikke lenger har kontrollmessig interesse, med mindre unntakene i personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 kommer til anvendelse.

§ 20 første ledd skal lyde:

Utvalget har ansvaret for den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter eget økonomireglement basert på statens økonomireglement.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2023.

C.Lov

I

I lov 18. juni 2021 nr. 115 om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret (forsvarsombudsloven)

§ 4 skal lyde:
§ 4 Tilsyn

Ombudsnemnda kan utføre tilsyn med Forsvaret.

Innenfor sitt ansvarsområde etter § 1 har Ombudsnemnda, uten hinder av taushetsplikt og opp til og med sikkerhetsgraden KONFIDENSIELT, rett til enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å ivareta Ombudsnemndas oppgaver etter loven. Ombudsnemnda har i samme utstrekning tilgang til steder under Forsvarets kontroll, med mindre tungtveiende sikkerhetsmessige hensyn ikke tillater det.

Forsvaret skal tilrettelegge for at Ombudsnemnda får opplysninger og tilgang som nevnt i andre ledd. Ombudsnemnda har rett til å motta forklaringer fra stedlig personell.

Nemnda skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger eller tilgang til de steder underlagt Forsvarets kontroll der særlige sikkerhetsmessige hensyn gjør seg gjeldende, enn det som er nødvendig ut fra nemndas formål og mandat. I den utstrekning opplysninger eller dokumenter som etterspørres, er gradert høyere enn KONFIDENSIELT,skal Forsvaret gjøre en konkret vurdering av om innsyn kan gis og opplysninger nedgraderes i lys av ombudets ansvar etter § 1.

I etterkant av et tilsyn skal Ombudsnemnda skrive en rapport. Rapporten bør påpeke eventuelle kritikkverdige forhold og gi anbefalinger om det er behov for det. Rapporten offentliggjøres i en ugradert versjon, og før offentliggjøring skal den forelegges Forsvarsdepartementet til uttalelse.

§ 14 skal lyde:
§ 14 Dokumentoffentlighet

Alle kan hos Ombudsnemnda kreve innsyn i nemndas saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene i offentleglova med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende, så langt de passer, med følgende unntak:

  • a. Ombudsnemndas interne saksdokumenter og dokumenter som utveksles mellom Ombudsnemnda og Stortinget om budsjett og intern administrasjon, kan unntas fra offentlighet

  • b. Dokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens forutgående behandling av en sak er unntatt fra offentlighet hos Ombudsnemnda.

Den administrative lederen, eller den vedkommende bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til Ombudsnemnda.

Arkivlova kapittel II gjelder for Ombudsnemndas virksomhet, med unntak av §§ 7 og 8. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2023.

Presidenten []: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har nå varslet subsidiær støtte til C § 4 i tilrådinga.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten []: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

D.

Dokument 8:7 L (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å gi Forsvarets ombudsnemnd innsynsrett i gradert informasjon – vedtas ikke.

Presidenten []: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.53.58)

Votering i sak nr. 3, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om bedre dyrevelferd ved hundeavl (Innst. 76 S (2022–2023), jf. Dokument 8:265 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Rasmus Hansson på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 4– 6, fra Rasmus Hansson på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Mattilsynet å skjerpe håndhevelse av og sanksjonering overfor hundeoppdrettere etter dyrevelferdsloven § 25 om robuste dyr med god funksjon og helse.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den kommende forskriften om hundeavl inneholder et forbud mot avl som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i den kommende forskriften om hundeavl, innføre et krav om at det skal foreligge en generell helseundersøkelse fra veterinær på begge foreldredyr som skal benyttes i avl.»

Votering:

Forslagene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.54.42)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere en søkbar database med avlsverdier for hunder.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.01)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om deler av kostnadene til sikring av dyrevelferd i hundeavl kan legges på oppdrettere eller raseklubber, siden omsetningen i denne sektoren er betydelig, og siden hundeoppdrett som hovedregel ikke er skattepliktig.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.21)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at all helsehistorikk om hund og foreldredyr blir tilgjengelig i forståelig format for alle hundekjøpere.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.55.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:265 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om bedre dyrevelferd ved hundeavl – vedtas ikke.

Presidenten []: Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 92 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.56.13)

Votering i sak nr. 4, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om et helseregister for sjøfolk (Innst. 84 S (2022–2023), jf. Dokument 8:263 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten []: Under debatten har Marian Hussein satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om etablering av et helseregister for sjøfolk.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillinga.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:263 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om et helseregister for sjøfolk – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillinga bifalt med 88 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.57.03)

Votering i sak nr. 5, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være straffbart, om at politiet skal ha nødvendige virkemidler til bekjempelsen av narkotikakriminalitet, og om å sikre rusavhengige bedre oppfølging (Innst. 83 S (2022–2023), jf. Dokument 8:264 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 2–5, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 8–12, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 13, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 13, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilbys rusmiddelanalyse for å forebygge risiko for skade og overdoser i kommunene, for eksempel gjennom de kommunale rådgivende enhetene for russaker.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.06)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 8–12, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at skadereduserende tiltak likestilles med rusforebyggende tiltak i tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner på rusfeltet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en kompensasjonsordning for personer som i forbindelse med rusransakinger har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvantum kun tillegges betydning ved straffutmåling i mindre alvorlige narkotikasaker dersom det er kvalifisert fare for at stoffet ville ha havnet på avveie.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre mandatet til de kommunale rusenhetene slik at enhetenes arbeid utelukkende er helsehjelp og hjelp til mestring og ikke fungerer som et ledd i en straffeutmåling eller for å unngå straff. Mandatet må utarbeides slik at enhetene får utnytte sin helsefaglige og sosialfaglige kompetanse på best, og mest effektive vis.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at all befatning med narkotika til eget bruk som kan straffes med bot, samles i én felles bestemmelse med bot som øvre strafferamme.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.28)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet også inneholder skadereduserende tiltak.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som sikrer personer mot anmeldelse for ikke-grove narkotikaovertredelser når de kontakter nødetatene for hjelp til seg selv eller andre.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.51)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak der det slås fast at bruk og besittelse av narkotika fortsatt er straffbart, men at tungt rusavhengige skal bli møtt med tilpassede reaksjoner som påtaleunnlatelse og helsehjelp.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet fortsatt prioriterer bekjempelse av ulovlig rusbruk blant ungdom.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige presiseringer av lovverk for å sikre at politiet har de nødvendige virkemidlene i sitt arbeid med å bekjempe narkotikakriminalitet, herunder presisere hvilke vilkår som må være oppfylt for å beslutte ransaking ved mistanke om bruk og besittelse og for å sikre bevis for bruk som holder i retten.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.11)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke behandlingstilbudet og helsehjelpen til rusavhengige, inkludert styrking av kommunenes forebyggende tilbud, kapasiteten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og tiltak for økt livskvalitet for rusavhengige, og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette så raskt som mulig.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.33)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre systematisk dokumentasjon på effektene av ruskontrakter og avklare hjemmelsgrunnlaget for bruk. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. Inntil det skjer, ber Stortinget regjeringen sørge for at bruk av ruskontrakter for ungdom opphører.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 61 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:264 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være straffbart, om at politiet skal ha nødvendige virkemidler til bekjempelsen av narkotikakriminalitet, og om å sikre rusavhengige bedre oppfølging – vedtas ikke.

Presidenten []: Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.00.37)

Votering i sak nr. 6, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg) (Innst. 104 L (2022–2023), jf. Prop. 5 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 6, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 7, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 8, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, dersom fritt behandlingsvalg avvikles, sikre at Helse Sør-Øst RHF gjennomfører en begrenset anskaffelse for å sikre et lokalt behandlingstilbud til rusavhengige i Agder-regionen, slik at pasientene ikke må reise til andre fylker i påvente av den planlagte anskaffelsen fra 2025.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.36)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, dersom fritt behandlingsvalg avvikles, sørge for at de regionale helseforetakene utlyser anbudskonkurranser reservert for bare ideelle aktører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.59)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 1–5, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å inngå anbudsavtaler tilsvarende den behandlingskapasiteten som leveres gjennom fritt behandlingsvalg frem til 31. desember 2022.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at pasienter kan velge fritt mellom behandlingssteder i hele landet, uavhengig av det regionale helseforetaket som har inngått avtale med behandlingsstedet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke kjøp av behandlingskapasitet i helsesektoren gjennom å opprette betydelig flere avtalespesialisthjemler.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg innen helsesektoren med minst ett år, slik at den tidligst avvikles 1. januar 2024.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde de avtalene som er inngått med leverandører gjennom godkjenningsordningen i Helfo, frem til sluttidspunktet for de respektive inngåtte avtalene, så fremt leverandøren leverer i tråd med Helfos kvalitetskrav.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 57 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.24)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Barnas Fysioterapisenter i Bergen fortsatt har nasjonal funksjon.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 57 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. oppheves § 4-3.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

§ 2-4 overskriften skal lyde:

Rett til valg av behandlingssted

§ 2-4 andre ledd skal lyde:

Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-1 b andre ledd, kan velge ved hvilken virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasientens rett til å velge etter første punktum omfatter kun virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.

§ 2-6 første ledd første punktum skal lyde:

Pasienten og ledsageren har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven og som dekkes av helseforetak etter helseforetaksloven.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. For helsehjelp som er påbegynt før loven del I trer i kraft, yter staten betaling i samsvar med bestemmelser gitt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4-3 inntil den påbegynte helsehjelpen er avsluttet, likevel ikke for helsehjelp som ytes senere enn tolv måneder etter ikrafttredelse av denne loven.

  • 3. Departementet kan gi forskrifter med nærmere overgangsbestemmelser.

Presidenten []: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.24)

Presidenten []: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 57 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.49)

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Sak nr. 7 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 8, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad om å justere grensa mellom Sandnes og Strand kommunar, slik at Forsand-delen av Sandnes kommune blir ein del av Strand kommune (Innst. 80 S (2022–2023), jf. Dokument 8:2 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten []: Under debatten har Grete Wold satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram eit forslag om ei grensejustering mellom Sandnes og Strand kommunar, slik at Forsand-delen av nye Sandnes blir ein del av Strand kommune.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:2 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad om å justere grensa mellom Sandnes og Strand kommunar, slik at Forsand-delen av Sandnes kommune blir ein del av Strand kommune – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillinga bifalt med 80 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.04.59)

Votering i sak nr. 9, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (Innst. 85 L (2022–2023), jf. Prop. 132 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten []: Under debatten har Grete Wold satt fram fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av økonomiske og administrative konsekvenser to år etter innføring av ny boligsosial lov i samarbeid med kommunal sektor ved KS.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.32)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet § 6 annet ledd skal lyde:

Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov. Ved bistand til barnefamilier skal barnets behov vurderes særskilt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet § 7 tredje ledd skal lyde:

Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med den som skal motta bistanden, og ta hensyn til dennes ønsker. Ved bistand til barnefamilier skal barns beste og barns rett til å bli hørt sikres.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.54)

Presidenten []: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet § 1 skal lyde:

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Vanskeligstilte har med denne lov rett til bolig og kommunen plikter å skaffe bolig til vanskeligstilte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet §§ 5 og 10 skal lyde:

§ 5 Ansvar for organisering og planlegging

Kommunen har plikt til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. For øvrig skal kommunen samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet. Målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt i første punktum.

§ 10 Overgangsbestemmelse

Kravene til planstrategi og kommuneplan etter § 5 tredje ledd skal være oppfylt senest fire år etter at loven trer i kraft.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder for alle som oppholder seg i riket, med unntak av

  • a. personer som ikke har lovlig opphold i riket

  • b. personer som har søkt om beskyttelse, og som har eller kan få statlig innkvartering

  • c. personer som ikke er norske statsborgere, og som ikke har tilknytning til riket, med mindre annet følger av en folkerettslig avtale.

§ 3 Ansvarlig kommune

Kommunens ansvar for å gi individuelt tilpasset bistand etter § 6 gjelder alle som oppholder seg i kommunen.

For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal individuelt tilpasset bistand likevel gis av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket.

En person som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, har rett til bistand i denne kommunen. Hvis en person som nevnt i første punktum flytter til en annen kommune, har vedkommende rett til bistand der, dersom flyttingen er avtalt mellom de to kommunene.

§ 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i denne loven personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig.

§ 5 Ansvar for organisering og planlegging

Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester. For øvrig skal kommunen samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra til arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet. Målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt i første punktum.

§ 6 Plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet

Kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov.

Bistanden kan blant annet gå ut på å gi råd og veiledning om økonomi, bomestring, statlige og kommunale tjenestetilbud eller andre forhold av betydning for bosituasjonen. Kommunen kan også gi praktisk bistand, slik som hjelp til å søke støtte-, låne- og tilskuddsordninger eller kommunalt disponert bolig, bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess eller bistand til å forebygge utkastelse.

Plikten til å gi individuelt tilpasset bistand omfatter også bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker.

§ 7 Saksbehandling og klage

Når noen ved søknad eller på annen måte ber om bistand fra kommunen, skal kommunen ta stilling til om personen er vanskeligstilt på boligmarkedet. En avgjørelse om å gi eller avslå bistand, er et enkeltvedtak.

Hvis kommunen fatter vedtak om individuelt tilpasset bistand etter § 6, skal hovedinnholdet i bistanden angis i vedtaket.

Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med den som skal motta bistanden, og ta hensyn til dennes ønsker.

Ved klage over enkeltvedtak er statsforvalteren klageinstans.

§ 8 Behandling av personopplysninger

Kommunen og statsforvalteren kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her.

Innsamlede opplysninger kan, når det er nødvendig, benyttes i forbindelse med utarbeidelse av statistikk og analyser, men kun dersom formålet ikke kan oppnås ved bruk av anonymiserte opplysninger.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvem det kan behandles personopplysninger om, hvilke personopplysninger som kan behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering og tiltak for å sikre lovlig og rettferdig behandling.

§ 9 Innhenting av opplysninger. Tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene

Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den som ber om bistand eller slik at han eller hun har kjennskap til innhentingen.

Når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Dersom de etterspurte opplysningene er underlagt taushetsplikt, skal spørsmålet om de kan gis uten hinder av taushetsplikten, avgjøres etter de taushetspliktbestemmelsene som gjelder for avgiverorganet.

Likt med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune.

Kommunen kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente opplysninger fra Folkeregisteret som er nødvendige for å utføre oppgaver etter loven her. Det samme gjelder opplysninger fra skattemyndighetene som er nødvendige for å utføre oppgaver etter loven her.

Departementet kan gi forskrift, blant annet om hvilke opplysninger kommunen kan innhente, hvilke organer opplysninger kan innhentes fra, og hvilke opplysninger som kan innhentes fra skattemyndighetene etter fjerde ledd annet punktum.

§ 10 Overgangsbestemmelse

Kravene til planstrategi og kommuneplan etter § 5 annet ledd skal være oppfylt senest fire år etter at loven trer i kraft.

§ 11 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

§ 12 Endring i andre lover

Med virkning fra loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 15 lyde:

§ 15 Boliger til vanskeligstilte

Kommunen skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet etter reglene i lov [dato nr. xx] om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke i kommunens boligsosiale arbeid.

2. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. oppheves: § 3-7.

Presidenten []: Det voteres over § 6 annet ledd og § 7 tredje ledd.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.48)

Presidenten []: Det voteres over §§ 1, 5 og 10.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.09)

Presidenten []: Det voteres over §§ 2–4, 8, 9, 11, 12 samt resten av §§ 6 og 7.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten []: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) (Innst. 74 L (2022–2023), jf. Prop. 134 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget sender Prop. 134 L (2021–2022) tilbake til regjeringen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny proposisjon etter fremleggelse av den varslede gjennomgangen av Forsvarets samarbeid med private aktører.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 73 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.17)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret får nødvendig løpende innsyn i Forsvarets bruk av kontrakt om tjenesteplikt, for å ivareta personell med slike kontrakter på best mulig måte.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.38)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker som har varslet om og tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.56)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. skal § 25 nytt annet ledd lyde:

Kontrakt om utvidet tjenesteplikt uten verneplikt og utvidet tjenesteplikt skal ikke nyttes for oppgaver som ansees som forsvarssektorens ordinære drift. Slik bruk kan bare gjøres etter avtale med arbeidstakerorganisasjonene på virksomhetsnivå.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 73 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.14)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandling av Innst. 74 L (2022-2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.)

I

I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd første punktum skal lyde:

Tjenesteplikten for vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, omfatter ordinær tjeneste og ekstraordinær tjeneste.

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, kan kalles inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og om hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om innkalling til tjeneste, om godtgjøring og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det.

§ 25 skal lyde:
§ 25 Kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige

Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. De som inngår kontrakt, pålegges i kontraktsperioden en tjenesteplikt etter forsvarsloven og kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter § 17.

Forsvaret kan ikke inngå kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd med personer som er under vernepliktig alder etter § 6.

Kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd kan sies opp med tolv måneders oppsigelsesfrist. Når Norge er i krig, krig truer eller personen har mottatt innkalling til ekstraordinær tjeneste, kan kontrakten ikke sies opp.

Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, anses ikke som arbeidstakere.

Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, er å anse som frivillig tjenestegjørende etter folketrygdloven § 13-8 første ledd bokstav a.

Personer som har påtatt seg en tjenesteplikt i medhold av første ledd, har for øvrig samme rettigheter og plikter etter denne loven som personer med lovpålagt verneplikt.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av tjenesten, herunder bestemmelser om rettigheter, om innholdet i kontraktene, om fritak for tjenesteplikt, om godtgjøring og om adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med utenlandske statsborgere.

Ny § 25 a skal lyde:
§ 25 a Kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte

Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte i virksomheten. Det skal fremgå av kontrakten at den sivilt tilsatte er tjenestepliktig etter § 2.

Når Norge er i krig eller når krig truer, kan kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd ikke sies opp. Begrensningen i adgangen til oppsigelse skal fremgå av kontrakten.

Ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b Åremål for områdesjefer i Heimevernet

Områdesjefer i Heimevernet kan tilsettes på åremål.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om åremål for områdesjefer i Heimevernet.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten []: Det voteres over I § 19 tredje ledd og § 25 fjerde og sjuende ledd.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 73 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.57)

Presidenten []: Det voteres over resten av I samt II.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.21)

Presidenten []: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 92 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.43)

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg om at Norge stanser handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland og utvider havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy (Innst. 70 S (2022–2023), jf. Dokument 8:10 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Geir Jørgensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 2–4, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en plan for å stanse all handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland så lenge Russlands krig mot Ukraina pågår.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 97 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.30)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 4, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en kompensasjonsordning for fiskemottak og kystsamfunn som blir berørt av å utestenge russiske fiskefartøy fra norske havner.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.49)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utvide havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.32)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ, enten unilateralt eller i samråd med andre land, til at russiske personer og selskaper som er involvert i fisket i norsk økonomisk sone, og som har bånd til russiske styresmakter, omfattes av økonomiske straffetiltak.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:10 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg om at Norge stanser handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland og utvider havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy – vedtas ikke.

Presidenten []: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 96 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.34)

Votering i sak nr. 12, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å endre EØS-loven etter islandsk modell for å sikre Norges handlingsrom og nasjonale interesser overfor EU (Innst. 68 S (2022–2023), jf. Dokument 8:8 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten []: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at EØS-avtalen styrker frihandel med EØS-området, i den hensikt å fremme norske interesser.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:8 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å endre EØS-loven etter islandsk modell for å sikre Norges handlingsrom og nasjonale interesser overfor EU – vedtas ikke.

Presidenten []: Det voteres alternativt mellom innstillinga og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av EØS-loven § 2 for å sikre handlingsrommet, ved at nasjonale lover og regler kan gis forrang når det er nødvendig av hensyn til viktige samfunnsinteresser.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillinga bifalt med 73 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.59)

Votering i sak nr. 13, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Per-Willy Amundsen om ikke å bistå med henting av voksne terrorister til Norge (Innst. 99 S (2022–2023), jf. Dokument 8:242 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten []: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslå alle bistandsanmodninger om å hente voksne norske borgere fra leirene i Syria til Norge.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:242 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Per-Willy Amundsen om ikke å bistå med henting av voksne terrorister til Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillinga bifalt med 86 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.45)

Votering i sak nr. 14, debattert 8. desember 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget strømstønad) (Innst. 105 L (2022–2023), jf. Prop. 11 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten []: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Venstre

  • forslag nr. 1, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 4, fra Astrid Aarhus Byrknes på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:

§ 5 andre ledd skal lyde:

Stønad gis bare dersom stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi).

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi) for forbruk fra og med januar 2022 til og med desember 2023. For forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.40)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt og Venstre. Forslaget lyder.

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for nærvarmekunder og komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger til dette om nødvendig.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Venstre ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.01)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mer treffsikker beregning av strømstøtten, som speiler både strømpris og forbruksmønster.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.21)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 1, fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kan utbetales strømstøtte til husholdninger tilkoblet mindre, private strømnett på lik linje med andre husholdninger, og komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger til dette om nødvendig.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.17.42)

Presidenten []: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger tilkoblet mindre, private strømnett, kan motta strømstøtte på linje med andre, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av januar 2023.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:

A.Lov

om endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (forlenget strømstønad)

I

I midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd skal lyde:

Loven gjelder energibruk fra og med desember 2021 til og med desember 2023.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel for følgende måneder:

  • a. desember 2021: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi)

  • b. januar 2022 til og med august 2022: 0,8 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi)

  • c. september 2022 til og med mars 2023: 0,9 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi)

  • d. april 2023 til og med september 2023: 0,8 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi)

  • e. oktober 2023 til og med desember 2023: 0,9 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).

§ 12 annet ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. juli 2024.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten []: Det voteres over A, I § 5 tredje ledd.

Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 97 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.27)

Presidenten []: Det voteres over A, resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten []: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som får sin oppvarming fra nærvarmeanlegg, kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger innen utgangen av 2022.

II

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan husholdninger som reelt sett har fast bopel i bolig registrert som fritidsbolig – og ikke eier eller disponerer annen bolig – kan omfattes av strømstøtteordningen, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig om det er mulig med en justering av strømstøtteordningen for å hensynta slike husholdninger med sikte på utgangen av 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel