Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 84 S (2022–2023), jf. Dokument 8:263 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:48:34]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om et helseregister for sjøfolk (Innst. 84 S (2022–2023), jf. Dokument 8:263 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Takk til komiteen for det samla arbeidet med dette representantforslaget om eit helseregister for sjøfolk. Saka har vore til skriftleg høyring, og det har ikkje kome inn nokon høyringsinnspel i denne runden. Helse- og omsorgsministeren har gjennom skriftleg uttale gjeve si vurdering av saka overfor komiteen.

Eg vil gjera kort greie for synet til fleirtalet i komiteen og vil tru at mindretalet vil gjera greie for si handtering av saka. Ein tilnærma samla komité, unnateke medlemene frå SV og Raudt, sluttar seg til vurderingane til helse- og omsorgsministeren om ikkje å etablera eit helseregister for yrkesgruppa sjøfolk.

Bakgrunnane for dette er fleire. Fyrst og fremst vil eg peika på at Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, som vart etablert av Stortinget attende i 2004, gjennom sitt mandat fekk tilgang til å henta inn helseopplysningar. Eg siterer frå mandatet:

«Senteret skal kunne initiere og utføre forskning, registrere forekomst av sykdom og ulykker til sjøs (…).»

Helseregisteret er i dag retta mot sjukdomsgrupper og ikkje yrkesgrupper, som her føreslått, med eitt unnatak, som gjeld Forsvarets helseregister, som gjeld alle som har avtent militærplikt eller er tilsette i Forsvaret i dag. Av helseregister har ein i dag t.d. både Kreftregisteret og nasjonalt register over hjarte- og karlidingar.

Fleirtalet peiker òg på viktigheita av at vidare forsking gjennom både Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og andre fagmiljø må sikrast. Det er godt kjent at denne yrkesgruppa er utsett for ulike helselidingar og belastningar som krev grundig analyse og god fagleg tilnærming til korleis ein skal førebyggja og behandla.

Slike forskingsprosjekt kan initiera frivillig innhenting av helseopplysningar frå ei gjeven gruppe, og det vil ikkje vera naudsynt med eit helseregister for å oppnå måla med og intensjonen bak dette forslaget.

Med det syner eg til tilrådinga frå komiteen om at forslaget ikkje vert vedteke.

Truls Vasvik (A) []: Enhver ulykke, skade eller sykdom som skjer i forbindelse med utførelse av eget arbeid, er en ulykke for mye. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at enkelte arbeidsplasser og noen bransjer er mer utsatt enn andre, bl.a. for sjøfolk, innenfor landbruk og ansatte innenfor transport og elektro.

Vi ser også at det er en sammenheng mellom yrke, utdanningslengde og forventet levealder, der sjøfolk kommer ut av statistikken som en av yrkesgruppene med lavest forventet levealder. Det er kun den sammenslåtte gruppen kokker, kjøkkenassistenter og servicearbeidere i hotell og restaurant som har lavere forventet levealder. Alle slike forskjeller må tas på største alvor, og en må tenke nøye gjennom hvorfor det er sånn. Det kan være ulikt fokus på HMS, ugunstige arbeidstider, fysisk belastning og befatning med farlige redskaper.

Som saksordføreren sa, finnes det ingen nasjonale helseregistre for spesifikke arbeidsgrupper, med unntak av Forsvarets helseregister. Derimot finnes det flere registre i Norge, de fleste rettet mot en sykdomsgruppe. Det er en grunn til det. Helseregistre burde rette seg mot helsetjenesten og hvordan vi kan bruke helsedata for å bedre behandling og overlevelsesrate per sykdom – uansett hvilket yrke man har.

Overfor gruppen sjøfolk finnes Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin. Det er et unikt tilbud for sjøfarten som arbeider dedikert mot denne yrkesgruppen. De har gode muligheter, enten alene eller sammen med andre fagmiljøer, til å gå inn i spesifikke spørsmålsstillinger knyttet til sjøfolkenes ve og vel.

Norge er en sjøfartsnasjon, enten det gjelder på verdenshavene eller mer kystnært. Vi skal være stolte av det, og vi skal være stolte av og takknemlige overfor de mange tusen dyktige sjøfolkene som har mønstret på tidligere og mønstrer på i dag, enten båten har norsk eller utenlandsk flagg.

Det er viktig at vi har god nok kunnskap om sammenhengene når det gjelder sjøfolks helse, gjennom konkrete forskningsprosjekter. Det trengs ikke et eget register for å lykkes med det. Vi mener intensjonene i dette forslaget bedre ivaretas bl.a. via Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Intensjonen i dette Dokument 8-forslaget er godt, og Høyre mener at det er viktig å få mer kunnskap om hvorfor forventet levealder hos matroser er den laveste blant alle yrkesgrupper. Vi vet at en del sjøfolk sliter med senskader og plager etter yrkeslivet. De har også jobbet i en tid der kravene til trygt arbeidsmiljø og HMS ikke er slik som de er i dag. Det har vært kontakt med gasser, løsemidler o.l., og det var ikke like strenge regler.

Vi mener det er viktig å sørge for gode helsetjenester til disse pasientene, men vi kan allikevel ikke slutte oss til forslaget om å opprette et eget helseregister for sjøfolk. Det er flere grunner til det. Det er stor variasjon innen paraplybetegnelsen sjøfolk, og vi mener at egne forskningsprosjekter innenfor enkelte av disse yrkesgruppene vil kunne bidra mye bedre til innhenting av ny kunnskap og nye behandlingsmetoder. Forskningsprosjekter kan opprette egne registre basert på frivillig innhenting av informasjon, så det er ikke nødvendig med egne helseregistre for å få til dette.

Det er slik som saksordføreren også tidligere har nevnt her, at helseregistre retter seg mot helsetjenesten og ikke en gitt yrkesgruppe i sin alminnelighet, noe et helseregister for sjøfolk vil være. Kreftregisteret er et eksempel på en sykdomsgruppe med et helseregister. Statsråden påpeker i sitt svar til Stortinget at dette med populasjonen eller paraplybetegnelsen sjøfolk er vanskelig å definere, for her har vi grupper som ikke bare er tilknyttet Norge, men også utlandet, og en del av disse er statsborgere som ikke har rett til helsehjelp i Norge.

Høyre mener at kunnskap om sjøfolks helse og utøvelsen av yrket er viktig, men denne kunnskapen kan innhentes gjennom forskning via Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2004–2005 vedtok Stortinget å slutte seg til opprettelsen av et senter for sjøfartsmedisin. Det er nettopp en anerkjennelse av at man ønsker mer kunnskap og bedre behandling til dem som har vært i sjøfarten. Senteret heter i dag Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er en viktig debatt som blir reist i representantforslaget, og det er ikke tvil om at det er viktig at vi innhenter mer kunnskap om hvorfor forventet levealder for matroser er den laveste blant alle yrkesgrupper. Derfor er Fremskrittspartiet veldig glad for at helse og sjøfolk blir satt på dagsordenen, men jeg tror ikke at dette forslaget er den riktige medisinen for å kunne gjøre noe med den utfordringen.

Vi har allerede måter å innhente nødvendig informasjon på. Vi har allerede et senter for sjøfartsmedisin som spesifikt samler inn informasjon og forsker på sammenheng mellom yrke og helseutfordringer. Det er også muligheter for å opprette egne forskningsprosjekter som kan innhente informasjon om gitte grupper, og hvor det kan opprettes egne registre basert på frivillig innhenting av informasjon. Derfor mener vi det ikke er nødvendig med et eget register i statlig regi for å kunne oppnå målene til forslagsstillerne.

Vi vet at mange sliter med senskader fra yrkeslivet på sjøen. Tidligere var det ikke like strenge krav til sikkerhet, trygt arbeidsmiljø og bruk av beskyttelse f.eks. i kontakt med gasser, løsemidler o.l. Dette har ført til at det er flere som sitter igjen med store helseplager, uten at man egentlig oppnår rettighetene for å få erstatning. Derfor må vi også se på hvordan man kan bidra til å trygge yrket og sørge for gode og helsemessig forsvarlige rammer for dem som jobber på sjøen nå. Det aller viktigste jeg mener at vi kan gjøre, er å sørge for gode og verdige helsetjenester til disse pasientene og sørge for at alle skal få god behandling.

Jeg mener også at vi må se på hvorfor noen av de sjøfolkene som har fått senskader på sjøen som følge av ulykker og hendelser før i tiden, ikke ble registrert eller fulgt opp i ettertid. Skal vi gjøre noe med dette, må vi se på hvordan vi kan hjelpe disse til å kunne få erstatning og/eller hjelp med skadene sine. Det vil ikke løses bare ved et sånt register.

Vi ser fram til at det blir debatter om denne problematikken også videre framover, fordi det er viktig. Det er dessverre en del personer som har opplevd at det skjedde ting for mange år siden, men som ikke har rettigheter i tilknytning til de skadene man fikk den gangen. Det er i hvert fall noe Fremskrittspartiet er opptatt av å jobbe videre med, nettopp for å ivareta sjøfolk som nå sitter der og lever på enten minstepensjon eller veldig lav pensjon, uten at man får erstatning for de skadene man er påført i jobben.

Marian Hussein (SV) []: I arbeidsmiljøloven står det at loven har som formål «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon» og «å bidra til et inkluderende arbeidsliv».

Mange av mine kolleger i komiteen har tidligere fortalt om Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin, men mange medisinske fagmiljøer, eksperter på maritim medisin, Norsk Sjøoffisersforbund og LO har erkjent at vi trenger mer kunnskap om hvorfor det er slik at forventet levealder hos matroser er lavest blant alle yrkesgrupper. Nylig sa Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund:

«Det er uverdig at vi må kjempe en kamp for å kartlegge årsakene til lavere levealder og hyppigere forekomst av alvorlige sykdommer hos sjøfolk enn i andre yrkesgrupper.»

Jeg kunne ikke være mer enig med Sande. Våre helsetjenester bygger på kunnskap, og for å sikre gode helsetjenester for spesielt utsatte grupper trenger vi å forske på denne gruppen spesielt og erverve ny kunnskap om målrettede tiltak.

Likevel har flertallet i komiteen valgt å støtte seg til at kunnskap skaffes til veie på en annen måte enn med et helseregister, som gjennom konkrete forskningsprosjekter og samtykkebaserte registre. Dette forteller fagfolkene i Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin at er feil og grundig utredet. De henviser også til at argumentene for et helseregister for sjøfolk ligner på argumentene bak etableringen av et tilsvarende register i Forsvaret i 2006.

Det er behov for et helseregister. Fagfolkene sier det, arbeidstakerorganisasjonene deres sier det, og det er på tide at vi også kommer etter i denne sal. Så forstår jeg at det kan være at det er mange her som ikke har hatt muligheten til å sette seg inn i behovet for et helseregister for denne yrkesgruppen, og det at det ikke finnes for andre yrkesgrupper enn Forsvaret, er ikke nødvendigvis grunn god nok til å si nei til denne gruppen.

Så har jeg registrert at det tas til orde for ulike registre for ulike grupper, og de diskusjonene ønsker vi velkommen, men her er det en gruppe som faktisk venter på at vi gjør noe med deres situasjon i dag.

Med det tar jeg opp forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi vil også gjerne takke forslagsstilleren for å løfte en veldig viktig problemstilling.

Det er åpenbart behov for mer kunnskap, og det er åpenbart behov for handling for å avhjelpe den situasjonen som er. Men i diskusjonen mellom hvilke tiltak som trengs – om svaret er å opprette et eget register eller om det er å bruke de verktøyene vi faktisk har, på en bedre måte – tilhører nok vi den gruppen som mener at vi har mange av de verktøyene som skal til, men at de må tas i bruk på en mer hensiktsmessig måte.

Så selv om vi ønsker forslaget velkommen – og særlig det at debatten blir løftet – kommer vi ikke til å støtte forslaget om et eget register.

Irene Ojala (PF) []: Begrepet «sjøfolk» dekker mange yrkesgrupper. Som finnmarking oppvokst på kaikanten mener jeg det er et veldig godt forslag SV nå legger fram. Det er viktig å få mer kunnskap om sjøfolks helse, uansett hvilken yrkesgruppe de er i, når det gjelder både sykdommer, ulykker, levetid og annet. Men Pasientfokus kommer i dag ikke til å stemme for SVs forslag om et eget helseregister for sjøfolk, fordi vi ikke tror at flere registre nødvendigvis er det som løser problemet. Vi er enig med helseministeren, som i sitt brev til komiteen påpeker at vi har Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin og andre fagmiljøer, og at de kan gjennomføre nødvendig forskning og eventuelt etablere samtykkebaserte registre hvis det er behov for det.

Vi er altså enig i behovet for mer kunnskap om sjøfolks helse, men vi støtter ikke forslaget om opprettelse av nytt register for sjøfolks helse.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I Norge har vi mange gode helseregistre. Med unntak av Forsvarets helseregister retter de seg først og fremst mot sykdomsgrupper eller helsetjenesten, noe som også har blitt påpekt av flere i debatten. Dette er f.eks. Kreftregisteret, Nasjonalt barnehofteregister og Norsk pasientregister. Helseregistrene retter seg altså ikke mot helsetjenesten eller en gitt yrkesgruppe som mottar en helsetjeneste, noe et helseregister over sjøfolk vil være. Jeg mener derfor at det ikke bør opprettes et helseregister over sjøfolk. Jeg merker meg at flertallet i komiteen støtter mitt syn.

Etter min vurdering vil det være vanskelig å avgrense personkretsen som eventuelt skulle inkluderes i registeret. Hvem som er «sjøfolk», er uensartet og vil inkludere norske og utenlandske statsborgere med og uten rett til nødvendig helsehjelp i Norge. De vil kunne ha et ansettelsesforhold i et rederi registrert i Enhetsregisteret, men kan også være ansatt i et selskap registrert i et annet land.

Avslutningsvis ønsker jeg å peke på at det er mulig å få kunnskap om sammenhengen mellom sjøfolks helse og utøvelsen av deres yrke gjennom konkrete forskningsprosjekter, noe som også er påpekt av flere i debatten. For eksempel kan Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin eller andre interesserte fagmiljøer igangsette forskningsprosjekter som søker å finne svar på de utfordringene som pekes på. De helseregistrene vi allerede har i dag, vil også kunne brukes som kilde til relevant forskning på våre sjøfolks helse.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel