Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 70 S (2022–2023), jf. Dokument 8:10 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [18:35:23]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg om at Norge stanser handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland og utvider havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy (Innst. 70 S (2022–2023), jf. Dokument 8:10 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils-Ole Foshaug (A) [] (ordfører for saken): Først må jeg takke for arbeidet med dette forslaget i komiteen. Miljøpartiet de Grønne har foreslått at Norge stanser handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland og utvider havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy.

Da vi for noen uker siden diskuterte Venstres forslag om utvidet havneforbud, uttalte jeg at i det store bildet er komiteen enig om at Norge skal tilslutte seg EUs sanksjoner. Den uenigheten som har vært, både i komiteen og her i Stortinget, har handlet om de nasjonale tilpasningene når det gjelder russiske fiskefartøys tilgang til norske havner. Likevel er komiteen også denne gangen samstemt om at Norge skal hegne om fiskerisamarbeidet med Russland, og at det er svært viktig at Norge ikke blir en frihavn for russiske fartøy som ikke kan anløpe andre europeiske havner.

Komiteen merker seg at sanksjonene blir stadig strengere, og muligheten for å drive handel med Russland er sterkt innsnevret. Den åttende pakken med sanksjoner mot Russland ble innført av EU den 6. oktober, og regjeringen har besluttet at Norge skal slutte opp om denne sanksjonspakken.

Komiteen merker seg at mat og dyrefôr ikke står på EUs sanksjonsliste, og EU har tilpasset sitt regelverk for å sikre at bl.a. dyrefôr og gjødsel kan fraktes til tredje land. EUs begrunnelse for ikke å sanksjonere handel med mat og dyrefôr er at en ikke ønsker at matvarepriser skal økes.

Komiteens tilråding fremmes denne gangen av en samlet komité.

Når det gjelder å utvide havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy, viser jeg til debatten som vi hadde den 17. november, og Arbeiderpartiets standpunkt der. Når det gjelder mat, fôr og fôrråvarer, tilslutter vi oss EUs begrunnelse for ikke å sanksjonere handel med mat og dyrefôr. En dramatisk økning i matvareprisene vil særlig ramme fattige land. Dette er viktige hensyn som vi støtter.

Sanksjoner er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet og for å svekke Putins evne til å finansiere den grusomme krigen i Ukraina. Norge står i lag med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.

Hårek Elvenes (H) []: For Høyre er det av avgjørende betydning at Norge støtter opp om det felleseuropeiske sanksjonsregimet mot Russland. I dette ligger det også en forventning om at regjeringen raskt må implementere EUs sanksjonspakker og i minst mulig grad innføre særnorske unntak fra sanksjonene.

Derfor har Høyre flere ganger etterlyst raskere implementering av EUs sanksjoner fra regjeringens side. Høyre har helt siden EU besluttet å innføre et havneforbud for russiske fartøy, vært en pådriver for at regjeringen skulle fatte en beslutning om å gjennomføre denne sanksjonen, om nødvendig med relevante unntak.

Hva gjelder unntaket fra havneforbudet av hensyn til fiskerisamarbeidet, er det regjeringen som sitter på den nødvendige informasjonen for løpende å kunne vurdere eventuelle unntak. Da er det også svært viktig at regjeringen gjør reelle og løpende vurderinger av utviklingen og vurderer om unntaket fortsatt kan begrunnes, og om vilkårene for det stadig er oppfylt.

Høyre har en klar forventning om at regjeringen løpende vurderer om unntaket kan opprettholdes etter hvert som situasjonen i Ukraina har utviklet seg i negativ retning, i lys av den sterkt økte bekymringen rundt risiko for at fiskefartøyene er utstyrt med militære kapasiteter for overvåkning, kartlegging, spionasje og sabotasje.

Det er også betydelig bekymring for at fiskefartøyene brukes til å omgå norsk eksportkontroll og sanksjonsregelverk. Det er derfor Høyres klare oppfatning at det er avgjørende at regjeringen fører en løpende og reell kontroll med de russiske fiskefartøyene som anløper norske havner.

Til sist forventer Høyre at regjeringen løpende gjør vurderinger av de resterende unntakene fra havneforbudet. Vi anmoder også om at regjeringen så raskt som mulig implementerer EUs niende sanksjonspakke, som det i disse dager forhandles om i EU.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Bakteppet for representantens forslag er alvorlig. Som en reaksjon på Russlands brutale angrepskrig har det vært viktig sammen med våre allierte å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland. Norge har støttet Ukraina med militært materiell for å hjelpe ukrainernes kamp på bakken og bistått med materiell og medisinsk bistand for å bistå i en krevende humanitær situasjon.

Det har også vært viktig å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Norge har derfor sluttet opp om EUs sanksjoner mot det russiske regimet med enkelte nasjonale tilpasninger.

Forslagsstillerne ønsker en plan for å stanse all handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland. Det er viktig å presisere at det kun er varer som står på EUs sanksjonsliste, som det er forbudt å handle med. Mat og dyrefôr står ikke direkte på EUs sanksjonsliste, bl.a. fordi det ikke er ønskelig med økte matvarepriser.

Norge har innført en rekke nasjonale tiltak for å begrense handelen med Russland, og samhandelen i andre og tredje kvartal 2022 er betydelig redusert sammenlignet med første kvartal i 2022. Sanksjonene gjør det vanskelig å transportere varer til og fra Russland samt gjennomføre finansielle transaksjoner. Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina.

Norge er ikke tjent med alenegang, og det er viktig å ha en bred internasjonal oppslutning om de sanksjonene som blir innført.

Norge forvalter flere fiskebestander sammen med Russland, og det er særlig viktig at verdens største torskebestand blir forvaltet på en bærekraftig måte. Det har derfor vært gjort unntak fra havneforbudet for russiske fiskefartøy.

Den alvorlige utviklingen den siste tiden med Russlands uakseptable annektering i Ukraina, anslagene mot gassrørledningen i Østersjøen, økt droneaktivitet mv. gjør at regjeringen har skjerpet beredskapen ytterligere. Det er viktig å unngå at Norge blir et transittland for å frakte varer ulovlig til Russland. Dette innebærer at regjeringen har strammet inn regelverket, slik at russiske skip kun kan anløpe havnene i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. Samtidig er tolletaten bedt om å intensivere kontrollen av russiske fiskefartøy, slik at alle russiske fiskefartøy omfattet av unntaket som anløper de tre aktuelle havnene, blir fysisk kontrollert.

Norge har hatt et fiskerisamarbeid med Russland i nesten 50 år. Vi har et ansvar for å sikre god og bærekraftig forvaltning av fiskebestanden i Barentshavet.

Geir Jørgensen (R) []: Den brutale og folkerettsstridige russiske invasjonen av Ukraina setter oss alle sammen på prøve. Tydeligst kommer det fram i de nordlige berøringspunktene, hvor vi er nødt til å samhandle, i dette tilfellet med okkupanten Russland.

Siden 1975 har vi hatt et norsk–russisk fiskerisamarbeid. Det har ikke vært perfekt, men det er det eneste verktøyet vi har for å ha en forsvarlig forvaltning av torskebestanden i nord, som også FN har pålagt oss. Hva var situasjonen før vi endelig fikk de russiske trålerne til å levere sin fangst i Norge? Jo, omlasting til havs, uregistrerte uttak, upålitelige fangststatistikker og påfølgende upålitelige kvoterom.

Er det tilbake dit Miljøpartiet De Grønne ønsker å ta oss? Det kan se sånn ut, og i Rødt var vi veldig glad den 17. november da vi fikk stemt ned et nesten likelydende forslag fra partiet Venstre. Vi kan ikke tillate oss å spille russisk rulett med verdens siste store torskebestand i potten.

I Rødt er vi klare for sanksjoner mot Russland. Vi har levert inn et forslag som hører til denne saken, og vi ønsker å straffe Russland hardere for den blodige angrepskrigen som pågår. Når det er sagt, vil vi være svært varsomme med å innføre sanksjoner som kan ramme en uskyldig tredjepart.

Det ligger forslag her fra Miljøpartiet De Grønne om å sanksjonere matvarer og innsatsfaktorer til matproduksjon. Ingen av de åtte sanksjonspakkene som er innført, omhandler dette. Ei heller USA har med sine strenge sanksjoner innført restriksjoner på mat. Dette har verdenssamfunnet svært gode grunner til å holde unna sanksjoneringen, for vi har sett hungersnøden når slike sanksjoner har blitt innført. Det er to ting man ikke skal sanksjonere: Det er handel med medisiner, og det er handel med mat. Der står vi i Rødt sammen med komiteens flertall.

Med det har jeg tatt opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg si at det er ingenting ved felles fiskeriforvaltning som betyr at russiske fiskefartøy skal ha tilgang til norske havner. Det er vel godt kjent at Venstre mener at russiske fiskefartøy ikke hører hjemme i norske havner, og at regjeringen bør avslutte det norske særunntaket for russiske fiskefartøy. Dette er jo sanksjoner som EU har mot Russland. Vi kommer derfor til å støtte forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om at Stortinget ber regjeringen umiddelbart utvide havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy.

Vår støtte til forslaget handler både om økonomi og om sikkerhet. For det første mener vi at Norge bør strekke seg så langt vi kan for å begrense finansieringen av Russlands krigføring i Ukraina. Allerede i juni i år passerte verdien av de russiske fisketrålernes landinger av fisk i Norge 1 mrd. kr. Disse pengene går inn i den russiske økonomien, og dermed bidrar det også til den økonomien Russland trenger for å fortsette sitt angrep på Ukraina.

For det andre bør Norge strekke seg så langt vi kan for å hindre de sikkerhetsproblemene som er knyttet til russiske sivile fartøy. Fiskeindustrien er viet stor plass i Russlands nye maritime doktrine, og det er nå godt belagt at Russland benytter sivile fartøy til militære formål eller etterretningsformål. Det betyr at fartøyene kan ha sideoppdrag om å kartlegge norsk infrastruktur, norske havner og vår kyst. I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i, påligger det oss derfor et ekstra stort ansvar for å forhindre etterretningsinnhenting mot Norge.

I tillegg til dette er det et viktig prinsipp å søke forpliktende internasjonale og felleseuropeiske tiltak for å støtte Ukraina og bekjempe Russlands angrep. EUs sanksjoner rammer bevisst ikke mat og landbruksprodukter, som forrige taler var inne på. Vi er derfor enig i at vi ikke bør innføre egne sanksjoner som stanser handel med mat, fôr og fôrvarer mot Russland, som foreslått. Vi er likevel åpne for at dette bør Norge kunne jobbe for, men gjøre det sammen med EU og innenfor det felles sanksjonsregimet som vi har.

Vi mener også uansett at regjeringen bør både oppfordre og støtte alle bedrifter som går lenger enn de formelle sanksjonene gjør. Det er et valg som bedriftene har.

Rasmus Hansson (MDG) []: Ved siden av våpenhjelp til Ukraina er svekkelse av Russlands økonomi det viktigste virkemiddelet land som ikke deltar i selve krigen, kan bruke for å svekke Russlands krigsevne. Det er Norges plikt å bruke dette våpenet mot Putin så mye som vi kan. Vi skal være med på EUs sanksjoner, men i tillegg er det selvfølgelig Norges eget ansvar å gjøre det vi kan som Norge for å svekke Russlands økonomiske krigsevne og hjelpe våre ukrainske brødre og søsken.

Norge er en havbruksgigant både innenfor lakseoppdrett og fiskefôr. Det setter oss i en spesiell situasjon sammenlignet med andre europeiske land. Fra januar til september 2022 importerte Norge ifølge Stortingets utredningsseksjon 219 000 tonn råvarer til fiskefôr, til en verdi av 2,9 mrd. kr, fra Russland. Disse pengene smører Putins krigsmaskin. Det samme gjør penger Russland tjener på at Norge, som et av få europeiske land, holder havner åpne for russiske skip – tilfeldigvis de samme havnene som russiske skip vanligvis anløp før innskrenkningene. Dette er ikke «enkelte nasjonale tilpasninger», som Utenriksdepartementet omtaler det som. Det er Vladimir Putins sugerør i Norges pengesekk.

Så argumenteres det godt og rasjonelt for å ivareta fiskerisamarbeidet. Russland, et rasjonelt Russland, har nøyaktig samme interesse av å ivareta fiskeriforvaltningen i Barentshavet som Norge har, men Russland truer med – eller Norge antar at Russland vil true med – å ødelegge det fiskerisamarbeidet dersom Norge skulle gå videre i sanksjoner mot Russland basert på å stenge havner. Dette lar vi oss true av, og det er et godt eksempel på hvor dårlig fundert denne argumentasjonen er. Krigen i Ukraina blir mer og mer langvarig, den blir mer og mer forferdelig, det blir mer og mer nødvendig å bruke nye virkemidler for å stoppe Russland, og spørsmålet er bare: Når blir Norge og flertallet på Stortinget nødt til å forlate denne argumentasjonen for å ta i bruk også havner og fiskebåter som virkemiddel for å bremse Putins krigsmaskin? Jeg ser fram til å ta denne diskusjonen flere ganger.

Med dette tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne, og vi kommer også til å stemme for forslag nr. 1, fra SV, Rødt og Venstre.

Presidenten []: Representanten Rasmus Hansson har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Norge har så langt sluttet opp om nærmest samtlige av EUs sanksjoner, med noen få nasjonale tilpasninger. Sanksjonene har fortløpende blitt gjennomført i norsk rett, og senest i dag kunngjorde jeg at vi innfører et pristak på 60 dollar for råolje fra Russland. Målet er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina.

Unntaket for havneforbud for fiskefartøy har vært debattert i Stortinget før, senest 17. november, og det virket å være bred enighet i Stortinget om at dette unntaket bør opprettholdes.

Norges geografi forutsetter felles forvaltning sammen med Russland av en av de viktigste torskebestandene i Barentshavet. Gjennom fiskerisamarbeidet har bestanden over lang tid blitt forvaltet bærekraftig og med veldig gode resultater. Vi hegner om dette fiskerisamarbeidet med Russland i Barentshavet for slik å legge til rette for bærekraftig forvaltning av denne veldig viktige torskebestanden.

Som kjent foretok regjeringa en innstramming i regelverket med virkning fra 14. oktober 2022. Etter det kan russiske fiskefartøy på 500 bruttotonn eller mer bare anløpe Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. De aktuelle russiske fiskefartøyene som anløper de tre nevnte havnene, vil bli fysisk kontrollert av tolletaten. I tillegg vil politiet ha økt synlighet og patruljere på de aktuelle stedene. Det er viktig for å sikre at fartøyene ikke driver ulovlig virksomhet eller omgår sanksjonsregelverket. Det er således nylig tatt viktige grep for å skjerpe kontrollen med russiske fartøy, og vi har også allerede styrket politiets og PSTs arbeid i nord, bl.a. knyttet til sammensatte trusler, som er relevant i denne sammenheng.

Regjeringa fortsetter å følge utviklingen nøye og er klar til å iverksette ytterligere tiltak dersom det skulle bli nødvendig. Vi vil være tydelige på at vi løpende vurderer havneforbudets innretning, herunder muligheten til å gjøre det gjeldende for russiske fiskefartøy dersom situasjonen krever det.

Det er kun varer oppført på EUs sanksjonsliste som det er forbudt å handle med, slik disse er gjennomført i norsk rett. Mat, fôr og fôrvarer er i svært begrenset grad omfattet av EUs sanksjoner. EU har også tilpasset sitt regelverk. Tilpasningene sikrer bl.a. at dyrefôr og gjødsel kan fraktes til tredjeland. Grunnen til det er at EU ønsker å unngå at matvareprisene øker. En dramatisk økning i matvareprisene vil særlig ramme fattige land, og det er et viktig hensyn som Norge støtter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Det gjelder denne fiskeriavtalen med Russland, og denne koblingen med at russiske fiskefartøy må ha adgang til norske havner for at vi skal ha fiskeriavtalen. Er ikke nettopp det at Norge har laget dette unntaket, og at vi er med og lager denne koblingen, noe som setter oss i en ganske dårlig posisjon overfor Russland ved at de nettopp kan påstå – og lage denne koblingen om – at dersom vi nå lager ytterligere innstramminger, vil de trekke i tvil de fiskeriavtalene og forhandlingene som vi har?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Norge opptrer forutsigbart. Det er en kjensgjerning at vi har en felles torskebestand. Vi gir russiske og europeiske fiskebåter tilgang til norske farvann, for der er torsken såpass stor at det tjener oss alle at den blir fisket der. Da er det også naturlig at den landes i norske havner.

Det er heller ikke et generelt forbud mot fiskebåter i EUs havner, det er et forbud mot store fiskebåter. Det er en kjensgjerning at i Barentshavet er det kun store fiskebåter som kan drive fiskerivirksomhet. Derfor er det særskilte, geografiske forhold og det at vi har en felles torskestamme, som er grunnlaget for dette unntaket fra havneforbudet. Det er altså ikke noe generelt forbud mot alle typer fiskebåter.

Ola Elvestuen (V) []: Det er et forbud over 500 bruttotonn – det er vel det som ligger i forbudet. Det er jo ingen som har sagt at man skal ha et forbud mot å fiske i norske farvann; det ville jo ligge i en fiskeriavtale. Men ville det ikke vært like forutsigbart bare umiddelbart å følge EUs sanksjonsregime og ha et forbud mot alle russiske fiskefartøy over 500 bruttotonn fra dag én, og med det heller ikke åpne døren for at man kan koble det med tilgangen til norske havner, med avtalen om fiskeriforvaltning?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det som er konsekvensen av Elvestuens vurdering her, er at store russiske fiskefartøyer da kunne laste om fangsten på mindre båter og lande den samme fisken i norske havner. Da ville virksomheten vært fullt i tråd med EUs sanksjonsregelverk. Det mener jeg ikke er hensiktsmessig. Jeg mener at det er hensiktsmessig å gi unntak også for store fiskefartøy, for det er den typen fiskefartøy som opererer i Barentshavet.

Ola Elvestuen (V) []: Det er jo en påstand om at det er det som ville kunne skje. Vi kjenner ikke til hvordan de ville ha reagert på det. Det ville vært like forutsigbart bare å følge EUs regler og så sett reaksjonen på det, i stedet for å legge opp til en vurdering av reaksjonen. Så jeg må spørre igjen: Ville det ikke vært like forutsigbart av Norge umiddelbart å følge hele EUs sanksjonsregime?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg mener at det mest forutsigbare i den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, er å stå sammen med våre allierte om å ta vare på en felles torskestamme. Det er også i norsk og europeisk interesse. Det handler om ressursforvaltning. Det handler ikke om at Norge tjener mye penger på dette. Det er veldig fort gjort å fiske opp denne torskestammen, så jeg mener at det tryggeste for Norge er å ta vare på denne torskestammen – at vi lander fisken slik vi har gjort tidligere, men med økt kontroll, slik at det er muligheter til å lande fisken i færre havner enn det som var tilfellet tidligere, nettopp med sikte på kontroll.

Rasmus Hansson (MDG) []: Russland har minst like stor egeninteresse av det norsk-russiske fiskerisamarbeidet og en god forvaltning av torskestammen i Barentshavet som det Norge har. Det vil sånn sett være fullstendig irrasjonelt for Russland å sabotere det samarbeidet, fiske opp torsken e.l. Hvis noe sånt skulle skje, vil det bare være for å gjennomføre en eller annen form for trusselregime overfor Norge for å unngå sanksjoner, på tross av Russlands egeninteresse.

Spørsmålet er: Har Norge fått noen direkte beskjed fra Russland om denne trusselen om å sabotere det norsk-russiske fiskerisamarbeidet, eller er dette en antakelse fra norsk side?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er fullt mulig for Russland å fiske den kvoten de mener er hensiktsmessig i sine egne farvann dersom de ikke har en fiskeriavtale med Norge. Fisken er som kjent liten idet den forlater norske farvann. Så svømmer den over i russiske farvann, og hvis den fanges der, er det mindre igjen til både Norge og andre europeiske land som i dag fisker på den felles kvoten vi setter opp med Russland.

Det å gå inn på hva Russland til enhver tid sier overfor oss, hører til andre organer enn mellom representanten Hansson og meg på Stortinget her i dag.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for svaret, men det er jo akkurat det faktum at Norge antar at Russland vil kunne sabotere fiskeriavtalen og det felles fiskerisamarbeidet som er hele premisset for denne diskusjonen vi har her i Stortinget. Så tar jeg til etterretning at utenriksministeren verken vil bekrefte eller avkrefte det, men det er altså et faktum at det ikke er noe problem for Russland å fiske i samsvar med det gode felles forvaltningsregimet som de kjenner like godt som oss, enten vi har en avtale eller ikke.

Hele premisset her er at Norge altså antar at Russland vil sabotere dette fiskerisamarbeidet dersom vi innfører den typen sanksjoner som Miljøpartiet De Grønne foreslår. Utenriksministeren vil ikke bekrefte om det er tilfellet eller ikke, og da står en igjen med en situasjon hvor dette er en antakelse fra norsk side og ikke noe mer. Jeg mener da at det er grunn til å spørre om en sånn antakelse er god nok til å la være å gå videre med nødvendige sanksjoner.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Min vurdering er at det er klokest å fortsette dette samarbeidet med de innstramningene vi har gjort. Miljøpartiet De Grønne er – på helt naturlig måte, og slik vi vanligvis gjør det på Stortinget – informert om alle mine vurderinger knyttet til Russland på dette og på andre områder, så det vil representanten Rasmus Hanssons eget parti være meget godt kjent med.

Hårek Elvenes (H) []: Nå når de russiske mulighetene til å anløpe norske havner er begrenset til tre havner, har man da merket økte russiske havneanløp til de tre havnene som det er mulig å anløpe?

Neste spørsmål: Har regjeringen til hensikt å implementere EUs niende sanksjonspakke, som med all sannsynlighet kommer, og å implementere den raskere enn man har gjort med de tidligere sanksjonspakkene som har kommet fra EU?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Den niende sanksjonspakken har ikke kommet ennå, og å anføre et løp her og nå fra Stortingets talerstol uten at vi har sett pakken, kan jeg selvfølgelig ikke gjøre.

Når det gjelder antall anløp til de tre aktuelle havnene, har jeg dessverre ikke tallene foran meg her og nå, men det vil være mulig å be om fra regjeringa dersom representanten ønsker det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Som en kommentar til den avsluttede replikkrunden vil jeg si at det er litt overraskende at utenriksministeren ikke holder seg løpende orientert om utviklingen i det spørsmålet som representanten Elvenes nettopp reiste. Det er et kjernespørsmål. Det forutsetter også at man følger med hvis man først gir russiske fartøyer anledning til å anløpe norske havner.

Jeg må begynne med å si at jeg har stor sympati for Venstres synspunkter i denne saken. Sanksjoner er en stats virkemiddel for å presse frem en handling eller, i dette tilfellet, en unnlatelse av å føre en grusom angrepskrig mot et annet land, og sanksjoner brukes av stater mot andre stater nettopp for å presse frem handlinger eller unnlatelser.

Erfaringen med sanksjoner som virker, er at det er mange som må gå sammen, og de må konsentrere seg. De må være konkrete, og de må opptre samlet. EUs sanksjonspakker oppfyller stort sett disse kriteriene, men svekkes av deltakere som mener at det skal gjøres unntak for deres særlige interesser. Man ser også at Norge, som ved andre effekter av krigen, faktisk tjener uforutsett mye penger og står i en moralsk vanskelig situasjon når vi avviker fra EUs sanksjonspakker.

De som har hatt ordet, har vært opptatt av fiskerier, men jeg vil også peke på at et annet avvik vi har fra EU-sanksjonene, er at vi tillater propagandakanaler som ikke er redaktørstyrte, men som er statsstyrte, fra en av de krigførende parter til å kunne utbre sin desinformasjon, også rettet mot et norsk publikum. Jeg tenker på Russia Today og på Sputnik. Også på dette punktet burde vi vært på linje med EU.

Når man allikevel ikke bør stemme for forslaget fra Venstre, er det fordi det ikke er et anmodningsforslag. Det er en detaljert instruks om hva regjeringen skal gjøre i et utenrikspolitisk spørsmål, hvor vi i forfatningen har bestemt oss for at regjeringen skal ha et større handlingsrom, også fordi den sitter på informasjoner som ikke alltid er lett å dele. Så dette er en hensiktsmessig arbeidsdeling.

Et annet forhold er at hvis Stortinget selv overtar detaljstyringen av utenrikspolitikken, vil man ikke kunne holde regjeringen ansvarlig for eventuelle feilgrep.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Alle mener at Putin er en fæl fyr, og det er han. Alle mener at Russlands angrepskrig i Ukraina er helt crazy, for å si det sånn, og alle vil gjøre alt de kan for å ha de sanksjonene man kan ha. Men det er underlig å sitte i denne salen, når vi får orientering i den utvidede utenrikskomité om status på disse sakene. Så sitter man her og diskuterer, og så kan man ikke bruke det man vet, fordi man skal bli orientert i et rom hvor man får informasjon man ikke kan bruke i salen. Så kan man argumentere mot den ordningen vi har med den utvidede utenrikskomité, men man fremmer her forslag som gjør at man må bryte informasjonen man får i den utvidede utenrikskomiteen for å kunne delta i diskusjonen på relevant vis, eller så må man drive med en slags «doublespeak», og det er meningsløst å sitte her og gjøre det. Derfor vil jeg si til Venstre og andre som fremmer sånne forslag – det er mange andre forslag også – at den informasjonen får man et helt annet sted, og den diskusjonen har man også der, og der stiller man også spørsmål. Poenget er at den diskusjonen skal være der og ikke her.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel