Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 68 S (2022–2023), jf. Dokument 8:8 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 12 [19:12:02]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å endre EØS-loven etter islandsk modell for å sikre Norges handlingsrom og nasjonale interesser overfor EU (Innst. 68 S (2022–2023), jf. Dokument 8:8 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Det ville kanskje være litt i overkant frekt å takke komiteen for et godt samarbeid i akkurat denne saken, men jeg skal i hvert fall presentere innstillingen til forslaget fra representantene fra Rødt om å endre EØS-loven etter islandsk modell.

I henhold til EØS-avtalen går EØS-regler foran andre lovregler i tilfelle konflikt, men dette gjelder kun EØS-regler som har fått Stortingets samtykke og er gjennomført i nasjonal rett. Komiteen mener at EØS-loven både gjennomfører EØS-avtalens hoveddel i norsk rett og sikrer at Norge og øvrige EØS/EFTA-stater gjennomfører EØS-regler i nasjonal rett.

Komiteen mener at det i norsk rett er etablert et presumsjonsprinsipp, som innebærer at norsk rett forutsettes å være i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, slik som EØS-regler er. Dette innebærer at norske domstoler må velge de tolkningsmulighetene som foreligger for å tolke norsk rett i samsvar med folkeretten. I sin vurdering av representantforslaget understreker utenriksministeren at eksisterende EØS-lov gjennomfører Norges rettslige forpliktelser på riktig måte, og komiteen finner derfor ikke grunnlag for å endre EØS-loven § 2, slik forslagstillerne tar til orde for. Komiteens flertall avviser på denne bakgrunn forslaget.

Jeg går da veldig kort over til Høyres særmerknader. EØSavtalen er ikke bare Norges viktigste handelsavtale, men den utvider Norges muligheter og handlingsrom når det gjelder samhandling med EU. Den likestiller nordmenn med EU-borgere og gir norsk næringsliv muligheter for friksjonsfri handel med varer og tjenester, noe som sikrer norske arbeidsplasser her hjemme. Som EØS-borgere har vi mulighet til å jobbe, studere, bruke helsetjenester og også bo i andre land i EU/EØS-området. I en tid der det er helt avgjørende at Europa står samlet, mener Høyre at det er svært uheldig å så tvil om Norges forhold til og samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Om noe burde vi gå inn for fullverdig medlemskap for å bidra til å videreutvikle det europeiske samarbeidet og fellesskapet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) 19:15:30: Jeg vet at det er folk her i salen som ser på EØS-avtalen som en slags hellig ku, som ikke skal røres i det hele tatt, og at norsk lov alltid skal underordnes det såkalte presumsjonsprinsippet, som da EØS-loven skal gjøre, slik at norske lover og regler ikke kan gjelde i Norge.

La meg si det sånn at Fremskrittspartiet er en sterk tilhenger av EØS-avtalen, for det er et gjensidig forhold hvor et fritt marked gjør at vi får bedre varer, billigere varer og mer konkurranseevne og lavere priser. Det er veldig positivt. Men det er ikke sånn at alt i EØS-avtalen er positivt for Norge, og derfor vil jeg gjerne referere til Hurdalsplattformen, for det er en plattform som sier at vi faktisk skal utfordre EØS-avtalen for å sikre norske interesser. Derfor går man også i regjeringen tilbake for å se hva EØS-avtalen har betydd for Norge de siste ti årene, og som man skal utrede for å fremme norske interesser, noe også utenriksministeren skriver i sitt svar til komiteen.

Det er selvsagt at man utreder, men nå sier man at det i utgangspunktet er helt umulig å endre det. På Island klarer de faktisk å utfordre det, men i Norge er det umulig, og allikevel skal man fremme norske interesser. Det er hva man kaller å snakke ut av begge munnviker. Det er altså ikke mulig, men man skal gjøre det likevel. Men Fremskrittspartiet tror faktisk det er mulig, og vi mener det er i Norges interesse å prøve det.

Vi mener det er i Norges interesse at man pris- og lønnsjusterer velferdsytelser som sendes ut av landet, som altså går ut av landet og er på norsk nivå, mens levestandarden i landet i EU er kanskje halvparten av det norske. Da mener vi at det skal justeres ned, slik at det ikke skal bli fordelaktig å eksportere det, at de skal ha større fordeler enn man har ved å bo i Norge. Det mener vi er feil, og vi ønsker å endre det, og da ønsker vi å utfordre dette. Så er det noen som sier at det ikke er mulig å gjøre det, for da må vi endre hele avtalen. Jeg har hørt det argumentet før. Nei, jeg tror at gjennom den rettslige veien kan man faktisk gjøre det.

Man definerte også folkeretten, som jeg gikk inn og så tilbake på tidligere i dag. Det er ingenting som sier at dette er umulig, uansett kan man overholde folkeretten. Det er ingenting som sier at dette er umulig å endre, så det bør man gjøre.

En annet forhold som Fremskrittspartiet også ønsker å se på, er at vi har tilgang til norsk energi i Norge, at vi ikke har en slags plikt til å levere den, men at vi sikrer billig energi i Norge, som vi har hatt gjennom generasjoner, for å være konkurransedyktige i ulike bedrifter i Norge. Det mener vi også skal utfordres.

I stedet for å snakke på den måten som utenriksministeren ønsker å gjøre, at man kan gjøre alt på en gang, men så kan man ikke gjøre noen ting allikevel, det tar lang tid. Og man vil sikkert bli sett på som en god politiker, men da vil jeg heller være en litt dårligere politiker og prøve å utfordre det, så det blir til det beste for Norge.

Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Christian Tybring-Gjedde tatt opp det forslaget han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Stortinget skal blant mye annet sikre norske arbeidsfolks trygghet i egen hverdag, og da må vi behandle arbeidslivet i Norge på en sikker og trygg måte, samtidig som vi må sikre anstendig samarbeid i verden.

Mange norske arbeidsplasser er avhengig av EU-markedet. I 2021 kom 64 pst. av importen fra EU, og 71 pst. av eksporten vår gikk til EU. Så er det selvfølgelig mye å si om EU-markedets regler, men det er ikke urimelig at de som vil operere i EU, må følge de reglene som EU-markedet setter. Norge har valgt å ikke være med på å sette disse reglene, og i stedet har vi EØS-avtalen for å sikre forutsigbarhet for ansatte og bedrifter som lever av EU-markedet. Den avtalen er jo langt fra perfekt, men den er heller ikke mer bindende enn at vi har tolkningsrom, reservasjonsrett og avklaringsmekanismen, ESA.

MDG mener at Norge bør bruke handlingsrommet mer, for det finnes, men sånn sett mener vi at Rødt og SVs forslag sparker inn åpne dører. Men forslaget er jo noe mer. Det er et forslag om å øke avstanden mellom Norge og EU, og det innebærer etter vår mening to store feil. Den ene feilen er illusjonen om at det tjener norske arbeidsfolk å svekke samarbeidet med EU. EUs respons på et sånt initiativ vil selvfølgelig være å beskytte sine arbeidsfolks interesser enda bedre mot den søkkrike eksportnasjonen Norge. Det vil ikke tjene arbeidsfolk i EU-avhengige bedrifter i Norge.

Den andre feilen er etter min mening enda verre. Vi og verden må styrke rettferdighet og rettigheter, vi må stoppe kriger og undertrykkelse og vi må utvikle teknologi og økonomi til et grønt skifte. Det får vi bare til med mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre, og ved å vise solidaritet i praksis.

Av verdens store politiske enheter er det null tvil om at EU tross alt er den mest progressive politiske pådriveren for demokrati, frihet, anstendige arbeidsforhold og grønt skifte. Konkurransen er kanskje ikke så skarp, men EU leder. Dessuten er EU-landene våre naboer, historisk, kulturelt og politisk. Men dette Europa vil altså Rødt og SV øke avstanden til. Jeg kan skjønne at et konservativt grunneierparti som Senterpartiet tenker sånn, men at partier som står i den internasjonale solidaritetens stolte tradisjon stadig fremmer politikk for å samarbeide mindre med arbeidere i Marseille og dele mindre på strømmen med folk som fryser i Bratislava, det er ubegripelig.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk til fungerende saksordfører for det jeg synes var et godt innlegg, og så får hun ta med seg rosen til den opprinnelige saksordføreren, som har gjort jobben med at selve saken får en veldig ryddig og god behandling.

EØS-avtalen har tjent Norge svært godt, men det er ikke det samme som å si at avtalen er perfekt. Det tror jeg de færreste som er tilhengere av EØS-avtalen, mener. I likhet med alle andre avtaler er det dilemmaer og ting som kan gjøres enda bedre.

Denne regjeringen har nedsatt et utvalg som skal lage en utredning som skal se nettopp på hvordan EØSavtalen har påvirket Norge de siste ti årene. En slik utredning hadde vi også i den forrige rød-grønne regjeringen, og det mener jeg var en utredning som gjorde oss klokere og gjorde at EØS-avtalen sto enda sterkere etter det. Så jeg ser fram til at det utvalget som regjeringen har nedsatt, kommer med sin utredning. Den vil også se på hva slags handlingsrom Norge har, og hvordan vi bruker handlingsrommet.

Sannheten er at det er et veldig stort handlingsrom innenfor EØS avtalen, og fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets side mener vi at vi kan bruke det handlingsrommet i større grad, og vi ønsker å bruke det bedre. Derfor er jeg litt uenig i premisset som kommer i forslaget fra Rødt, som snakker om hvordan nasjonale lover og regler kan gis forrang, og hvordan vi kan ta vare på nødvendige nasjonale interesser. Jeg mener at nasjonale interesser er veldig godt ivaretatt gjennom EØSavtalen, for EØS-avtalen er fleksibel, og vi har et veldig stort handlingsrom.

Vi kommer til å stemme mot forslaget. Vi mener det er et veldig dårlig tidspunkt å endre internasjonale avtaler på. I tillegg er det vel sånn at Rødt ikke egentlig er for å endre EØS-loven – de er for å si opp EØS-avtalen, som egentlig er noe ganske annet. Det er selvfølgelig et helt legitimt standpunkt, men det er noe ganske annet enn det som ligger her i forslaget.

Bjørnar Moxnes (R) []: President, din forgjenger Johan Sverdrup erklærte en gang at

«al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender».

At lovene skal vedtas av Stortinget, av representanter som er valgt av folket, er altså bærebjelken i folkestyret vårt. Men så har vi en lov som tilsidesetter de andre lovene, og dermed er det demokratiske prinsippet satt til side. Jeg snakker her om EØS-loven, og da særlig lovens § 2, der det står:

«Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.»

Sagt på litt mer forståelig norsk: Hvis vi skulle vedta i denne sal strenge regler mot sosial dumping, mens EU holder fast i fri flyt av arbeidskraft, ja, da skal EUs frie flyt gå foran. Det er jo ikke for ingenting at LO-kongressen har vedtatt at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler.

Så har de altså i den islandske EØS-loven en annen formulering enn i den norske. Der står det at EU-regulering skal tolkes så langt det er passende, i samsvar med EØS-avtalen. Dette har Islands høyesterett vist til flere ganger når de har latt nasjonale lover gå foran.

Så vises det til fra regjeringspartiene at de har satt ned et utvalg som skal vurdere de siste ti års erfaringer med EØS-avtalen og legge fram en rapport om ett år. Til det vil jeg si at EØS-avtalen har blitt utredet en gang før, i 2012. Da var konklusjonen at Norge har så lite medbestemmelsesrett og innfører en så enorm mengde EU-reguleringer at det fikk Aftenpostens kommentator til å erklære at hele EØS-avtalen var en demokratisk fiasko for landet vårt.

La det ikke være tvil: Rødt er imot EØS-avtalen. Det er en avtale som har blitt langt mer inngripende enn det folk ble fortalt i 1994. Men også EØS-tilhengerne må være interessert i at det handlingsrommet vi faktisk har, blir både utforsket og tatt i bruk, og første skritt i å gjøre det er å endre EØS-loven § 2, i tråd med Rødts forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av EØS-loven § 2 for å sikre handlingsrommet, ved at nasjonale lover og regler kan gis forrang når det er nødvendig av hensyn til viktige samfunnsinteresser.»

Jeg tar opp dette forslaget, som vi fremmer sammen med SV.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg si at jeg er trygg på at vi i Venstre forvalter arven fra Johan Sverdrup og parlamentarismen bedre enn partiet Rødt.

EØS-avtalen sikrer næringslivet i Norge adgang til det europeiske markedet. Det er viktig for å skape vekst og arbeidsplasser over hele landet. Så lenge Norge ikke er medlem av EU, er EØS-avtalen helt avgjørende for norsk næringsliv, og Venstre vil selvfølgelig både styrke og opprettholde den.

Det er for meg uklart om en endring, slik Rødt går inn for, ikke bare er en svekkelse av EØS-avtalen, men også et forsøk på å ta et første skritt for å gå ut av EØS-avtalen. Det ville være ødeleggende både for næringslivet, som lever av å selge varer i Europa, og for folk som tar utdannelse, søker arbeid eller av andre grunner ønsker å bo i et annet europeisk land. Norge må være med i de samarbeidene som også for oss gir mer frihet og større muligheter for folk.

Det er også et helt feil tidspunkt å problematisere EØS-avtalen, når vi er i en situasjon hvor vi trenger et tettere samarbeid i Europa for å løse de største problemene vi står overfor. For Europa må stå sammen – både opp mot Russlands angrep på Ukraina og også med et sterkere økonomisk samarbeid, ikke minst et energisamarbeid, for å støtte opp under at vi i fellesskap skal slutte å bruke russisk gass. Men vi trenger også et sterkere samarbeid for å avslutte bruken av gass i det hele tatt.

Vi er nå i en situasjon hvor vi har en voldsom regelverksutvikling i Europa. Vi er allerede en del av en klimaavtale med EU, den ble inngått i 2019, og utviklingen av den klimaavtalen kommer til å knytte Norge mye tettere på samarbeid i Europa via EØS-avtalen. Og det er helt riktig å gjøre. I Europautvalget tidligere i dag hadde vi også en gjennomgang av mange av de direktivene som nå er under utarbeidelse, enten det gjelder Klar for 55 eller WePower EU.

Det som er helt avgjørende, og også i vår interesse, er at vi prøver å påvirke disse regelverkene nå, når de er under utvikling i Europa. Men når de er vedtatt, er det helt klart i vår interesse også å gjennomføre og vedta dem så raskt som mulig her – og ikke bare søke etter unntak.

Liv Kari Eskeland hadde her teke over presidentplassen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg må si jeg er litt overrasket over at representanter fra et revolusjonært parti tar døde menn til inntekt for seg selv. Da vil jeg kanskje også minne om i hvilken sammenheng «All makt i denne sal» ble sagt. Det ble sagt da kongen nektet å godkjenne grunnlovsvedtaket i 1872, og da ble det strid om kongens vetorett i grunnlovssaker. Han uttalte seg ikke om EØS-avtalen, bare så det er helt klart.

Det jeg er enig med forslagsstillerne om, er at vi må sikre Norges handlingsrom og nasjonale interesser overfor EU, og i Hurdalsplattformen slås det fast at EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til Europa. Plattformen sier også at vi skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammen av EØS-avtalen, og jeg er opptatt av at Norge skal overholde sine folkerettslige forpliktelser. Som jeg skriver i min uttalelse, gjennomfører EØS-loven folkerettslige forpliktelser som Norge har påtatt seg gjennom EØSavtalen. Jeg mener derfor det ikke er aktuelt å endre loven.

Norge har et såkalt dualistisk prinsipp, som betyr at Norge må gjennomføre folkerettslige forpliktelser i norsk rett for å sikre at disse skal få rettsvirkninger i Norge. EØS-avtalen er en folkerettslig avtale og måtte i sin tid gjennomføres i den nasjonale retten for å få slike interne rettsvirkninger.

EØS-loven gjennomfører EØS-avtalens hoveddel i norsk rett. EØS-avtalen gjennomfører også en konkret forpliktelse om, som følge av EØS-avtalens protokoll 35, at EØS- og EFTA-landene skal sikre at EØS-reglene som er gjennomført i nasjonal rett, skal gå foran andre regler i tilfelle en konflikt. Det er den nasjonale retten som skal gi forrang for EØS-regler.

I tillegg er det viktig å presisere at det kun er de EØS-reglene som er gjennomført i nasjonal rett, som skal gis forrang. EØS-avtalens protokoll 35 gjennomføres av EØS-loven § 2, og det er det viktige. Det følger ikke av denne bestemmelsen at reglene innlemmet i EØSavtalen automatisk går foran norske lover og regler. I tråd med forpliktelsene i protokoll 35 er det kun gjennomførte EØS-regler som gis forrang.

Dette er bestemmelser i lov eller bestemmelser i forskrift som kommer i konflikt med andre forskriftsbestemmelser eller senere lov. Bestemmelsene det er tale om å gi forrang, er også bestemmelser vedtatt i Stortinget eller ved forskrift. Flertallsinnstillinga fra komiteen viser at det er bred politisk enighet om at det ikke er aktuelt å endre EØS-loven, slik som forslagsstillerne foreslår.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Verdien av felles lover og reguleringer er bl.a. å ivareta arbeidstakeres rettigheter med felles standarder som løfter alle, så polske og rumenske arbeidstakere ikke blir utsatt for sosial dumping på et felles arbeidsmarked, eller at norske bedrifter må konkurrere med norske lover i andre land, med betydelig svekkede rettigheter på motsatt side.

Men meg bekjent er det ingen islandske lover som har fått forrang foran EØS-reguleringen i strid med EØS-avtalen. De har utnyttet det handlingsrommet både de og Norge har. Jeg kjenner ikke til noen islandske lover som har satt til side EØS-avtalen. Derfor er mitt spørsmål til statsråden egentlig et veldig greit ja/nei-spørsmål: Kjenner statsråden til noen islandske lover som reelt sett har satt EØS-avtalen til side?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg kjenner ikke til noen slike lover som jeg kan redegjøre for her og nå. Det er også viktig å understreke at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har en pågående traktatbruddsak mot Island fordi ESA mener bestemmelsene ikke oppfyller kravene i protokollen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Dette temaet egner seg bedre for en debatt enn for ett minutts utvekslinger. Jeg vil likevel gjerne utfordre utenriksministeren. Alt utenriksministeren skriver i sitt svar til komiteen, er at dette er helt umulig. Hun avslutter med at eksisterende EØS-lov gjennomfører norske rettslige forpliktelser, og at det ikke finnes grunnlag for å endre EØS-loven § 2 – det er ikke mulig.

Dersom det stemmer, er denne debatten rimelig meningsløs. Likevel skal den samme regjeringen jobbe for norske interesser, men innenfor rammen av denne § 2, vil jeg anta. Da vil jeg gjerne vite hva utenriksministeren mener er Norges interesser som ikke er dekket av EØS-avtalen. Hva ville hun ønsket seg dersom det ikke fantes noen EØS-avtale? Hva ville vært bedre for Norge?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er et ganske stort og komplisert spørsmål. Det er deler som er viktige for Norge, men som ikke nødvendigvis er dekket av EØS-avtalen, f.eks. helsesamarbeid, hvor vi søker mest mulig samarbeid med EU. Det er også områder der vi har vært uenig i EUs bestemmelser, og noen områder som ikke er EØS-relevante. Et eksempel er minstelønn, der man fra bl.a. svensk og dansk side har vært uenig med mange EU-land. Vi har tolket det slik at det ikke er EØS-relevant for oss. Det er også områder der vi har hatt andre meninger enn det EU har hatt, og da har det kommet opp i en domstol. Noen ganger har vi fått medhold, andre ganger ikke.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Takk for svaret.

En av grunnene til at Fremskrittspartiet ønsker å utfordre EØS-regelverket, eller § 2, er at vi ønsker å se på eksport av velferdsgoder. Folk som bor i andre land, men jobber i Norge, sender ytelser tilbake til det landet, noe som kanskje gjør at de dobler sin levestandard og går langt over det deres landsmenn har i opprinnelseslandet. Ifølge ministeren er dette umulig å få til, men vi har det like fullt i vårt program, for vi mener at man skal prøve å jobbe for det.

Mener utenriksministeren at dette er en god sak å jobbe for? Eller mener hun at det er riktig at de som jobber i Norge, men er bosatt i utlandet, skal ha velferdsytelser som kanskje gjør dem dobbelt så store i det landet de eller familien faktisk bor?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg har vært arbeidsminister selv og var opptatt av å finne det handlingsrommet. Det er nok mer begrenset enn jeg skulle ønske meg. Da Fremskrittspartiet tok over den stolen etter meg i Arbeidsdepartementet, fant heller ikke den som var arbeidsminister da, grunn til å gjøre endringer på dette området.

Det settes veldig på spissen i forbindelse med Nav-saken, hvor vi hadde en tolkning som var i strid med det som var EUs regelverk. Så begrensningene er nok litt større enn det både jeg og representanten fra Fremskrittspartiet skulle ønske seg.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er for så vidt et godt svar.

Det andre området som Fremskrittspartiet er opptatt av, er at vi skal opprettholde tilgangen til billig norsk energi gjennom de tilgangene vi har hatt siden lenge før EØS-avtalen kom. De la grunnlaget for at norsk industri vokste seg stor, og gjorde at vi var konkurransedyktige.

På grunn av EØS-avtalen er det vanskeligere i dag å ha den formen for beskyttende mekanismer. Dette er et komplekst regelverk, jeg er klar over det, men er det et område som statsråden ville kunne ønske å utfordre på, slik at vi har en råderett over våre egne energikilder?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg mener at vi har råderett over egen energipolitikk slik vi har det i dag. Det er klart at det er en krevende situasjon. Nå er vi f.eks. opptatt av å fylle magasinene våre, noe vi har gjort. Det har bidratt til at vi har kunnet eksportere mindre til andre land omkring oss. Vi har også vært opptatt av på andre måter å bidra til at vi får fylt opp magasinene våre. Det mener jeg er viktig også for EU. Og så bidrar vi vesentlig med å øke gassproduksjonen til EU-land i den krevende situasjonen både vi og EU står i akkurat nå.

Bjørnar Moxnes (R) []: LO-kongressene har gang etter gang gjort vedtak om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler. Bakgrunnen for det er det man har sett av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri som har fulgt med østutvidelsen og også med EUs frie flyt. Da har LO ønsket tiltak for å sørge for at dette ikke kan brukes til å undergrave hardt tilkjempede rettigheter gjennom 100 års kamp.

Hvordan ser utenriksministeren at dette vedtaket fra LO-kongressen om å gi forrang til tariffavtaler og arbeidslivslovgivning foran EUs regler, kan kombineres med dagens EØS-lov, som altså gir EUs regler forrang over norsk lov?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg mener representanten bør være like forsiktig med å påberope seg LO-kongressens støtte, som han bør være forsiktig med å ta gamle Sverdrup til inntekt for seg selv. Jeg mener vi har klart å opprettholde et godt norsk system for lønnsdannelse innenfor rammen av EØS-avtalen. Da jeg leste utredningen tilbake til da vi vedtok EØS-avtalen, hadde EØS-kritikere den gangen sterke påstander om at det ville være umulig. Det har altså vist seg å være mulig, og jeg mener vi ivaretar norske interesser på en god måte innenfor rammen av EØS-avtalen, og at vi kan ivareta det som er den norske lønnsmodellen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er egentlig bare å lese kongressens vedtak, og så kan man tolke det som man vil, men det er i hvert fall et klart ønske om og vedtak om å gi forrang til tariffavtaler og arbeidslivslovgivning over det EU måtte bestemme. Bakgrunnen er kjent, med konflikten rundt havnearbeiderne, Holship-dommen, og hvordan Høyesterett avgjorde at her gikk EUs etableringsrett foran tariffavtalen.

Et annet område som er viktig, og som er bakgrunnen for forslaget, er kontrollen over kraften. Ser statsråden at det fra EUs side er slik at eventuelle eksportbegrensninger på kraften av prishensyn vil være i strid med EUs regler om fri flyt og derfor avvises av det samme EU?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Akkurat i den energipolitiske situasjonen vi er oppe i nå, har vi de samme interessene som EU. Vi har interesse av å fylle våre magasiner. Det har vi klart, det er også en forutsetning for at vi og EU-land skal klare oss gjennom denne vinteren. Nå er energiministeren til stede her i dag, og han kan dette enda bedre enn meg. Jeg mener at vi har bidratt vesentlig til å øke gassproduksjonen for å komme oss godt gjennom denne vinteren – også i hele Europa. Jeg mener at EØS-avtalen slik den er nå, er en fordel for Norge, også på energisektoren.

Ola Elvestuen (V) []: Alternativet til EØS-avtalen må selvfølgelig være medlemskap i EU – det er ikke så vanskelig.

Mitt spørsmål går på at vi har en omfattende klimaavtale med EU, og vi har forpliktet oss overfor FN til at vi skal redusere utslippene våre med 55 pst. innen 2030 – altså på åtte år. Foreløpig har vi 4,7 pst. reduksjon. Nå er det en voldsom regelverksutvikling og lovutvikling i EU for å nå det målet. Da blir vår viktigste oppgave å påvirke dette før EU tar sine beslutninger.

Vil det ikke være sånn at for å nå våre mål, som vi har forpliktet oss til, vil vi i mye større grad i årene framover måtte ta beslutninger om å slutte oss til EU-direktiver raskere enn det vi har gjort tidligere, og ikke kunne bruke så mye tid på å se på ulike unntak og tilpasninger?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror det er veldig vanskelig å gi et generelt svar på det, for dette er snakk om mange ulike lover og forskrifter. Så å gi ett svar på det synes jeg er ganske vanskelig. Vi må se på hvert enkelt tilfelle, og så skal jeg svare godt på det dersom representanten spør om det.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel