Stortinget - Møte fredag den 15. desember 2023

Dato: 15.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 123 S (2023–2024), jf. Prop. 25 S (2023–2024), unntatt kap. 916, romertall III kap. 916, 920, 923, 926, 3923, 3926, 2440, 5440 og 2540)

Innhold

Sak nr. 16 [13:48:18]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 123 S (2023–2024), jf. Prop. 25 S (2023–2024), unntatt kap. 916, romertall III kap. 916, 920, 923, 926, 3923, 3926, 2440, 5440 og 2540)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Folk er med rette bekymret for seg og sine, bedriftene våre er urolige og de ansatte likeså.

Økonomisk vekst i næringslivet er avgjørende for velferden vår. Tilgang på trygge, gode arbeidsplasser i hele landet er viktig for denne regjeringen, og i nord i særdeleshet. Arbeidsledigheten er historisk lav, og aldri har flere vært i jobb. Det må vi søke å få til i fortsettelsen også. Vi må jobbe hardere for de riktige reguleringene og for mulighetene for at flere av dem som kan litt eller mye, kommer seg i arbeid. Det er en egenverdi som ikke bare kan måles i kroner for den enkelte.

Den økonomiske politikken må bidra til å stabilisere økonomien. Norges Bank har hevet renten til et nivå som merkes. Det rammer dem med minst og privat næringsliv mest. Da må vi prioritere så renten ikke går unødig oppover. Alternativet er dårlig for folk og dårlig for norsk næringsliv.

At det oppleves krevende med endringer i rammebetingelsene, er likevel ikke vanskelig å forstå. Vi skal ha et mangfoldig privat næringsliv og sikre folks inntekter og arbeidsplasser. Det krever at vi har styring på økonomien og driver sosial og geografisk utjevning. Vi har og skal ha en aktiv nærings-, kompetanse- og utdanningspolitikk som utnytter de ulike mulighetene i hele landet og sikrer velferdsstaten framover.

Norske bedrifter investerer mer enn noen gang. Det er viktig at vi holder fram med en aktiv næringslivspolitikk som gir næringslivet verktøy for vekst og utvikling. Samtidig øker fastlandseksporten voldsomt under denne regjeringen.

Grønt industriløft er et godt eksempel som kan gi stor verdiskaping og velferd for framtiden. Gjennom lagspill med næringslivet vil denne regjeringen løfte industrien og legge rammer for utvikling av lønnsomme og attraktive distriktsarbeidsplasser. Vi mobiliserer mye privat kapital ved å drive aktiv næringspolitikk og styrke ulike ordninger for næringslivet. Det handler ikke om at staten skal overta selskaper.

Med nysalderingen og statsbudsjettforslaget, siden vi diskuterer begge under ett, styrker vi ordningene for næringslivet med over 15 mrd. kr – til Siva, Innovasjon Norge, Investinor, Bionova, Nysnø og Eksportfinansiering Norge, for å nevne noen ordninger som næringslivet roper etter mer penger til. Budsjettforliket har ytterligere styrket dette, samtidig som vi har redusert skatte- og avgiftstrykket med 4,5 mrd. kr.

Næringslivet kan ikke få både mye lavere skatter og sterkere insentivordninger. Vi har hørt på dem som har ønsket seg mye kraftigere ordninger for omstilling, slik at våre eksportbedrifter kan styrke sin posisjon i markeder som stadig etterspør varer med lavere karbonavtrykk.

Innstillingen framviser for dårlig de ulike politiske prioriteringene, og man må lete i sammenligningstabellene for å se hvordan flere av opposisjonspartiene prioriterer. Der framkommer det at vi ikke snakker om noen samlet opposisjon, selv om inntrykket i media kan være annerledes. Det er derfor her i debatten disse forskjellene kunne ha kommet tydelig fram.

Høyre kutter kraftig i distriktsrettet næringsliv i ulike tiltak både innenfor næringskomiteens budsjettområde og innenfor andre. Samlet øker det skatte- og avgiftstrykket for distriktsrettet næringsliv med 5,5 mrd. kr. Man reduserer norsk landbruks og matproduksjons inntektsmuligheter. Man øker avgiftene som også ville rammet det ordinære næringslivet, om de kjører gravemaskin eller kjører bil. Man kutter i gratis ferge, som sparer norsk næringsliv for over 390 mill. kr i året. Det er en politikk Senterpartiet ikke er enig i, og heller ikke budsjettpartnerne.

Videre er det stor forskjell mellom opposisjonspartienes prioriteringer og kuttforslag. Høyre ønsker f.eks. alltid at vi skal snakke om gründerbedrifter, men kutter samtidig i Innovasjon Norges ordning med nesten 100 mill. kr til dette. I nettolønnsordningen – som denne regjeringen helt riktig har valgt, og som er viktig for å sikre norsk maritim konkurransekraft framover – øker Fremskrittspartiet, mens Høyre kutter.

Venstre går målrettet til angrep på norsk næringsliv og eksport ved f.eks. å legge på moms på strøm. Fremskrittspartiets motstand mot strategiske satsinger som Høyre er for, framkommer tydelig i sammenstillingstabellene, men nevnes ikke med et eneste ord.

Historien om Norge er en historie om spredt bosetting, store spredte naturressurser, om det er vann, mineraler eller matjord, om folk som så muligheter, og om storsamfunnet som bygde hele landet. Skal vi ta denne suksesshistorien inn i framtiden, krever det at det bor folk lokalt. Alternativet er dårlig. Å legge til rette for bosetting med grunnleggende tjenester i hele landet koster relativt lite, men sikrer et godt liv, enorm verdiskaping og spredt bosetting. Dette budsjettforliket bidrar til det.

Anniken Huitfeldt (A) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har lagt fram et rettferdig, omfordelende og klimaambisiøst budsjett. Sammen med vår gode budsjettpartner SV har vi blitt enige om et budsjett som skal sikre viktige velferdstjenester, og som fortsatt skal ta oss trygt gjennom urolige tider, med en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer folks arbeidsplasser og sikrer lommeboka til folk.

Det er nå mange som har det tøft i landet vårt. Det må vi ta på alvor, og vi skal stille opp for dem som trenger det. Vi har den høyeste inflasjonen siden jappetiden, og både bedrifter og privatpersoner merker dette på kroppen. Derfor er det ekstra viktig å prioritere trygghet, få ned prisveksten og sikre at folk fortsatt skal ha en jobb å gå til. Samtidig er det viktig at vi, selv om vi er midt i mørke desember, ikke mister helt gangsynet på hva som egentlig er stoda i norsk næringsliv i dag. Vi har lav arbeidsløshet, og det er rekordmange som er i jobb. 120 000 mennesker har kommet i jobb på denne regjeringas vakt, og vi har rekordinvesteringer i fastlandsbedriftene våre. Vi har også tatt inn over oss at vi har lønnsomme sektorer som olje og gass, hvis vi ser det utenfor. Sjømateksporten når også nye høyder, og det er viktig for meg å presisere dette, all den tid opposisjonen bruker mye tid på å svartmale tingenes tilstand med selektive henvisninger til bedriftsundersøkelser.

Samtidig må vi omstille samfunnet vårt til et lavutslippssamfunn, noe som krever store investeringer, og her må vi spille på lag med bedriftene. Mange bedrifter trenger drahjelp for å klare overgangen inn i det grønne skiftet, og det gir vi dem med dette budsjettet. Dette budsjettet har derfor en veldig tydelig grønn industriprofil, og vi har en storsatsing på grønn industrifinansiering. Det er en naturlig oppfølging av det grønne industriløftet. Slik vil vi sikre støtte til prosjekter med stor verdiskaping og stort eksportpotensial basert på omstilling og bærekraft. Vi sikrer nå 20 mrd. kr i en grønn omstillingspakke for næringslivet i dette budsjettet. Dette er en massiv styrking av kapitalvirkemidlene som trengs for å lykkes med den grønne omstillingen.

Jeg merker meg at det er stor uenighet i opposisjonen om hvilken rolle staten skal ta for at vi skal få til en grønn omstilling. Vi har lansert eksportreformen Hele Norge eksporterer, og i løpet av de neste sju årene skal vi øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. Dette har vi klokkertro på at bedriftene faktisk skal klare, men også her må vi spille på lag med bedriftene, slik at vi kan nå dette ambisiøse målet. Virkemidler for eksportfremme er en veldig viktig del av det å ha en aktiv næringspolitikk. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet vil kutte over 100 mill. kr på eksportfremmetiltak, noe jeg mener er ganske så oppsiktsvekkende. Dette handler ikke bare om økt eksport for eksportens egen skyld, men også om at vi forbereder oss på framtidas næringsliv og hva vi trenger å leve av etter oljen. Vi er også godt i gang med klimapartnerskap med næringslivet. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at vi setter oss klare mål sammen med næringslivet for å klare den grønne omstillingen.

Den høye prisstigningen på mat og drikke understreker også hvor viktig det er med fungerende konkurranse i dagligvaremarkedet. Her har vi nå heldigvis en næringsminister som tar styring og har iverksatt svært mange tiltak, og i dag har han altså lansert enda flere. Dette er så viktig, for mangel på konkurranse kan føre til både høyere priser og dårligere utvalg for forbrukerne. Jeg registrerer at opposisjonen også er veldig utålmodig på dette området, men det var ikke så mye som skjedde de åtte årene de selv satt med ansvaret.

Vi vet at vi må skape verdier for å kunne dele dem. Etter hvert som vi blir stadig flere eldre, kommer helsetjenesten og pensjonssystemet under større press enn det vi har sett fram til nå. Dette er bakteppet vi må forholde oss til i regjering, og derfor fører vi en aktiv næringspolitikk for å få fart på omstillingen og verdiskapingen. Dette til forskjell fra opposisjonspartiene, som etter min mening spriker i alle retninger i næringspolitikken. Det eneste de ser ut til å enes om, er skattelette til dem som tjener aller mest. Dette kommer aldri til å være Arbeiderpartiets politikk.

Med dette budsjettet legger vi grunnlaget for trygge arbeidsplasser over hele landet og sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for bedriftene våre.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. En av dem er å legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar til nye, lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet vårt. Flere må få den kompetansen de trenger for å delta i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene våre må holdes oppe.

Høyre prioriterer i dette budsjettet forutsigbare og gode rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, arbeidsplasser og norsk privat eierskap. Derfor foreslår Høyre å fjerne hele den økningen i arbeidsgiveravgiften som skulle være midlertidig, og at verdsettelsesrabatten i formuesskatten på aksjer og driftsmidler økes. Vi er bekymret for den midlertidige økningen av arbeidsgiveravgiften, som rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten går med overskudd eller underskudd. Vi frykter at den ikke bidrar til å gjenopprette den forutsigbarheten som bedriftene trenger, og at det i realiteten er en skatt på kompetanse. Vi reduserer også det samlede skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap. Det er viktig for at kapital kan gå til å skape arbeidsplasser, utvikle bedriftene videre og få fart på den grønne omstillingen.

Mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på kompetanse. Høyre prioriterer derfor investering i forskning og utvikling. Det er nødvendig for at man skal legge til rette for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. I vårt alternative budsjett styrker vi næringsrettet forskning. Vi styrker også samarbeidet mellom offentlige og private. For at man skal lykkes med den grønne og digitale omstillingen Norge må gjennom, er det avgjørende at vi sikrer næringslivet ressurser til forskning, innovasjon og utvikling.

Høyre er også opptatt av alle dem som står utenfor arbeidslivet. Vi ønsker en kraftfull politikk for at flere kommer seg i jobb. Under regjeringen Solberg leverte vi en sterk vekst i bevilgninger til høyere utdanning og forskning. Det fortsetter Høyre å gjøre også i opposisjon. Det er avgjørende for Norges fremtid at vi satser på kunnskap og kompetanse for å håndtere de utfordringene vi står overfor, og bidrar til å styrke verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Høyre vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men at det ikke er gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta de målene. Av hensynet til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Samtidig er det bekymringsfullt at man ikke tar inn over seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbruksvaner og endrede markedsforhold i fremtiden, og at flere partier ikke i større grad legger til rette for at dette skal være en næring som leverer det forbrukerne etterspør, i et stadig mer krevende internasjonalt marked.

Høyre vil også sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Det gjør vi ved å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål og etablere mange flere arbeidsplasser i havbruksnæringen. Sjømatnæringen er en av Norges aller viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Det er få næringer som vokser mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort.

Det aller viktigste vi kan gjøre i næringspolitikken, er å sikre stabilitet og forutsigbarhet for bedriftene og å holde skatte- og avgiftsnivået nede, sånn at man kan være internasjonalt konkurransedyktig.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Linda Hofstad Helleland tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er fint at det er anledning til å ta replikk.

Norges sjølforsyningsgrad av jordbruksmat er den dårligste i Europa. Den er på 40 pst. Den som er nest dårligst, er Sveits, som har 50 pst.

Høyre skriver i sin merknad at medlemmene mener det av hensyn til beredskap er viktig å ha et omfang av planteproduksjon i norsk jordbruk som dekker innenlandsk etterspørsel. Så foreslår Høyre å redusere bevilgningene med 1 473 mill. kr. Mitt spørsmål er knyttet til prisene, for det står videre at det skal være mer konkurransedyktig i et internasjonalt marked. Ønsker Høyre å redusere avstanden mellom norske priser til gårdbruker og EU-priser, sånn at det blir en lavere avstand der i tida framover?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg ble litt overrasket, for vi ble enige i komiteen om at vi ikke skulle ha replikker, men jeg svarer selvfølgelig representanten Lundteigen.

Det man kan lese ut av Høyres budsjett, er at vi ønsker å omstille norsk landbruk mer ut fra det forbrukerne ønsker, og i en grønnere retning, ikke minst for å nå klimamålene våre. Det tror vi er helt avgjørende, og derfor ser man at vi går i en retning der vi ønsker å endre innretningen på støtten som staten gir til jordbruket.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er en debatt i Stortinget, ikke i komiteen, så når det er satt opp adgang til replikk, benytter vi oss sjølsagt av det.

Det er veldig lett å forstå Høyres budsjettforslag, for der ønsker en å redusere bevilgningen med 1 473 mill. kr. En mener altså at det kommer for mye penger over statsbudsjettet. Den delen av inntektsdannelsen hos gårdbrukeren er for god, så en ønsker å svekke den. Spørsmålet mitt gikk på markedspriser og internasjonale forhold.

Er det Høyres mening framover at avstanden mellom de norske prisene til gårdbruker og eksempelvis de danske prisene til gårdbruker, skal reduseres i tida framover?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Høyre starter det nye året med å ta fatt på endringen av vår landbrukspolitikk. Vi ser at sånn vi har hatt det frem til nå, verken er gunstig for de kuttene i klimagassutslipp vi trenger å nå, for å endre landbruket til å tilby mer av det forbrukerne ønsker, eller for å få et grønnere landbruk. Det vil vi komme tilbake til i Stortinget, og vi kommer til å bruke neste år på å svare ut flere av de spørsmålene som representanten Lundteigen stiller.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er ganske interessant å høre på fortellingen fra Høyre – altså at det å produsere mat i Norge innebærer klimagassutslipp. Det er om å gjøre å redusere produksjonen. Da høres det ut som om det gir klimagasskutt. Det er en fullstendig feil fortelling. Fotosyntesen er jo hele poenget, og den fanger CO2. Jordbruket er en del av den fangsten.

Mitt spørsmål var veldig enkelt. Når Høyre vil bruke mindre penger på bevilgninger, er alternativet å få mer inntekter til jordbruket fra markedet. Mitt enkle spørsmål er: Er Høyres linje framover at avstanden mellom norske priser i jordbruksavtalen og danske priser skal bli mindre ved at norske priser blir lavere enn i dag, relativt sett?

Linda Hofstad Helleland (H) []: Det kan representanten Lundteigen glede seg til å få svar på neste år, for som jeg sier: På nyåret starter vi med å utvikle vår landbrukspolitikk, som kommer til å gi svar på mange av de spørsmålene som representanten stiller, nettopp fordi vi mener det ikke er bærekraftig å fortsette som vi har gjort til i dag. De første signalene på det ser man i vårt alternative statsbudsjett, men vår landbrukspolitiske talskvinne Lene Westgaard-Halle har satt i gang et omfattende arbeid med mange aktører på landbruksfeltet, og dette skal vi svare ut gjennom en bred og omfattende sak som partiet skal legge frem neste år.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Det er viktig at komiteen gir beskjed til presidenten når det er en endring. Da har jeg forstått at vi ikke trenger å gjennomføre replikker på hovedtalspersoner, men vi beholder replikkene på statsrådene.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Politikk handler om å prioritere, også i Norge, selv om diskusjonene her er helt annerledes enn i de fleste andre sammenlignbare land. I Norge handler veldig mye av debatten om hvor mye vi skal øke en post eller et kapittel. I utlandet er det stort sett hvor mye man skal kutte.

Fremskrittspartiet gjør noen reelle prioriteringer i vårt alternativ, både i den innstillingen vi behandler i dag, og også i de andre innstillingene. Vår viktigste satsing i denne innstillingen er at vi bevilger drøyt 600 mill. kr til tilskuddsordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen. De norske sjøfolkene, et eller annet sted mellom 15 000 og 20 000, er ryggraden i den norske maritime næringen. Det er en av få næringer som er en fullverdig klynge. Vi har stort sett all kompetanse vi trenger i Norge knyttet til den maritime næringen. Det er det viktig å ta vare på, og det er viktig å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk.

Dette er det ikke bare Fremskrittspartiet som mener. Det mener også LO. Det mener NHO, Rederiforbundet og andre. Det mente også Arbeiderpartiet og Senterpartiet da de satt i opposisjon, før de kom i regjering i 2021. Nå legger vi merke til at de beholder taket i ordningen. De inflasjonsjusterer det ikke, og dermed svekker de konkurransekraften til norske sjøfolk. Det synes vi er synd.

Vi registrerer også at SV, som tidligere har hatt forslag om det samme, igjen har glemt det i forhandlingene med regjeringspartiene og ikke fått på plass en styrking av konkurransekraften til norske sjøfolk.

Vi fremmer også i finansinnstillingen et forslag om å stille i bero de sakene som gjelder at brønnbåtnæringen blir kastet ut av rederiskatteordningen. Det setter mange hundre norske sjøfolk i fare. Hvis disse rederiene flagger ut, betyr det ikke bare at mange hundre mister jobben, men det betyr også at norske verft vil få færre oppdrag. Det er sånn i den næringen at alt påvirker alt.

Den andre store satsingen vi gjør på dette feltet, er på mineralnæringen. Det er en svært viktig framtidsnæring som vil være viktig i generasjoner framover, og det er viktig med økt kartlegging. Derfor prioriterer vi 20 mill. kr ekstra til NGU for å få fart på kartlegginger. Men vi må også få fart på utvinningen. Det tar for lang tid. Søknadsprosessene, konsesjonsprosessene tar ofte tiår. Heldigvis foregår det et arbeid ikke bare i regjeringen, men også i EU med Critical Raw Materials Act, som kanskje kan hjelpe oss framover. Vi håper i hvert fall det.

Vi gjør også noen kutt for å få til dette. Vi reduserer overføringene til landbruket med 2 mrd. kr. Ingen har hatt en så eventyrlig vekst i budsjettene som landbruket de siste årene. Til tross for at regjeringen på inn og utpust forteller om hvor trange budsjettene er, har overføringene til jordbruket på kun få år økt fra ca. 17 mrd. kr til ca. 27 mrd. kr neste år. Det er ikke bærekraftig, og man trenger et nytt og bedre system for hvordan dette skal foregå i framtiden. Man kan begynne med prinsippet om tilbud og etterspørsel. Det bør være en god start.

Vi prioriterer heller ikke bevilgninger til eksportfremmende tiltak, som representanten Huitfeldt var inne på. Det er sikkert både fint og flott i seg selv, men vi mener det er bedre å la næringslivet beholde mer av sin egenkapital for eventuelt selv å prioritere dette til eksportfremme eller bruke kapitalen på andre investeringer.

Vår oppgave som næringskomité bør være å legge best mulig til rette for næringslivet vårt. Det er i og for seg ikke noe mål i seg selv, men det er viktig for å bake den økonomiske kaken større. Går næringslivet godt, går AS Norge godt, og vi som er politikere, kan øke bevilgningene til mer eller mindre gode formål. Jeg er ganske trygg på at helheten i vårt alternative budsjett er det som er best for norsk næringsliv, og det som legger mest til rette for vekst i årene som kommer.

Så vil jeg varsle at vi kommer til å støtte forslagene nr. 1–3.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er ei soleklar utfordring som bør prege all næringspolitikk til alle partia, og det er grøn omstilling. Alle våre verkemiddel, alle våre støtteordningar, all vår reguleringsiver må handle om å hjelpe norsk næringsliv over den store kneika. Klarer vi ikkje det tidsnok, kan det få katastrofale konsekvensar for generasjonane etter oss. Det vil setje grunnlaget for heile det norske samfunnet i spel. Det handlar om miljø, om sikkerheit, og så handlar det om folk, for dei vala vi gjer eller ikkje gjer, vil påverke folk og arbeidsplassar. Difor må all grøn omstilling alltid bli følgd av sosial rettferd og sikring av arbeidsplassar. Det er ansvarleg politikk og økonomi, for miljø, folk og arbeidsplassar.

Dette har vore det overordna utgangspunktet for SV sitt alternative statsbudsjett. Her vil den ivrige lesaren nettopp sjå at alle våre miljøsatsingar og tiltak samtidig også fører til sikring av arbeidsplassar og reduserte sosiale forskjellar. For SV er rettferdig grønt skifte den einaste måten vi kan skape oppslutning om store grøne satsingar på, og samtidig ha ei omstilling som er på folk sine premissar.

Når det gjeld forliket, vil eg takke regjeringspartia for eit godt samarbeid, ei heftig forhandling, men vi landa ein veldig god avtale. Det er eit omfattande forlik. Vi etablerer for første gong ein eigen grøn investeringsbank som vi har gitt namnet Grøn industrifinansiering, under Eksfin. Ordninga får ein startkapital på 5 mrd. kr. Det som er spesielt med denne ordninga, er at ho kan brukast i grøne industriprosjekt i tidleg fase, som vi veit er avgjerande for å realisere ny industri, både batteri, sol, hydrogen og andre, men også omstilling av eksisterande industriproduksjon i retning av nullutslepp.

I tillegg har vi fått på plass ei omfattande satsing som gjeld punktutslepp – 1,5 mrd. kr til tiltak for å kutte utsleppa frå våre største industriprosjekt. Det styrkjer konkurransekrafta til norsk industri, samtidig som det bringar oss nærmare våre klimaforpliktingar og tar vare på industriarbeidsplassar.

Til saman har dette forliket ei satsing på klima, miljø og natur – på omstilling av natur, for å seie det slik – på 10 mrd. kr. Plutseleg har dette budsjettet fått ein veldig, veldig klar grønfarge med SVs forlik med regjeringa.

Vi har fått på plass gode og store, viktige satsingar, men det er eit stort «men» i dette. Det er at dei store investeringane i Noreg framleis går til olje og gass i næringspolitikken, og midt i ei tid der alle andre strammar inn gjennom auka renter, ser vi at det aldri har vore forventa å bli investert meir i olje og gass som neste år. 240 mrd. kr er det no justert opp til, og alle som er einig i at vi står i ei klimakrise, bør også skjøne at vi ikkje kan fortsetje å tildele stadig nye leitelisensar til olje og gass som om det ikkje er ei miljøkrise. Det er totalt uansvarleg å leggje opp til ein slik politikk.

Vi kan ikkje ha ein aktiv grøn næringspolitikk for alt bortsett frå den desidert største delen av norsk næringsliv. Vi må få den aktive næringspolitikken også inn der. Det er ansvarleg politikk i ei klimakrise å kanalisere kapasiteten som i dag er i olje og gass, over til grøn industri og næring. Vi må fylle ordrebøkene til leverandørindustrien med grøne prosjekt. Vi må bruke kompetansen til dagens oljeindustriarbeidarar på nye grøne industrieventyr. Det er ansvarleg politikk overfor alle dei 150 000 menneska som jobbar i denne næringa, og det er ansvarleg politikk i ei tid med klimakrise og dyrtid.

Når SV er fornøgd med forliket og satsinga, er det fordi at alle dei tinga som vi fekk på plass, dei store satsingane, er heilt nødvendige i den grøne omstillinga, men på same måte som den store elefanten i rommet i Dubai var olje og gass, kjem dette til å bli den store elefanten i rommet også det neste året i samarbeidet med regjeringa.

Til slutt vil eg seie at vi i SV er veldig fornøgde med å få overgang til prosenttoll på potet, og eg vil sitere ein kjend song frå Nord-Noreg, som går slik:

«Men fesk og potedes Kan ikkje etes uten potedes falleri og ra»

Presidenten []: Presidenten ga tillatelse til å gå litt over tiden for den.

Geir Jørgensen (R) []: Vi er inne i den tredje budsjettdebatten av en fireårig regjeringserklæring. Innledningsvis vil jeg si at vi i Rødt som kommer nordfra, er et tålmodig folk, men hvor har det blitt av fiskeripolitikken i de årene som har gått, og hvor har det blitt av de varslede landbrukspolitiske grepene – plan om økt selvforsyning og opptrappingsplanen for inntektene? Vi diskuterer i år tre av en regjeringsplattform som skal vare i fire år, og vi har en regjering som i større og større grad opererer som en borgerlig sentrumsregjering, som søker flertall fra enkeltsak til enkeltsak i Stortinget, uten at vi har fått det linjeskiftet som brorparten av velgerne som stemte fram en annen regjering, ønsket. Derfor har vi i Rødt lagt fram et radikalt og godt budsjett som vi dessverre ikke kommer til å få flertall for, men vi er opptatt av at Norge fremdeles er det dårligste landet i Europa på selvforsyning.

Vi setter av midler til å ta mer av matjorda vår i bruk – 50 mill. kr setter vi av til å sette i stand dyrket mark i Nord-Norge, hvor det er et enormt potensial. Vi dobler tilskuddssatsen til drenering av jord, som kan sikre bedre og mer effektiv bruk av matjord, gjøre jordbruket mindre sårbart ved ekstremvær og kutte klimagassutslippene.

Skal vi nå målet om 50 pst. selvforsyning, korrigert for importert fôrråvare, slik som Stortinget har bestemt, må det tas sterkere grep enn det budsjettforliket regjeringen har lagt fram. Vi må komme i inngrep med den store importen av fôrråvarer, og i vårt budsjett svekker vi derfor nedskrivingsordningen for korn, en ordning som gjør at vi i større og større grad får problemer med å nå selvforsyningsmålet. For at det ikke skal slå dårlig ut for de områdene i landet der det ikke er så mye annet å gjøre enn å dyrke eget grovfôr, øker vi distriktstilskuddet for melkebruk i Nord-Norge og på Vestlandet, og vi innfører en tilskuddsordning for nødvendig bruk av kraftfôr på fôrseddelen.

Samtidig importerer vi altfor mye soya, så vi legger i vårt budsjett fram en tollavgift og et prisutjevningsbeløp på soyamel på 10 øre/kg. Disse inntektene bruker vi til å styrke det landbruket som vi i Norge har best forutsetninger for å drive med, nemlig dyr på utmarksbeite.

For fiskeriene forventer vi at kvotemeldingen, som vi endelig har fått både dato og et sted for, skal tilgodese kystflåten. Situasjonen langs kysten er nå sånn at et av de viktigste flåteleddene vi har, altså gruppen mellom 11 og 21 meter, i all hovedsak er strukturert bort. Det har noe å si for demografien langsmed kysten, for disse båtene er store nok til å drive helårsdrift, men er samtidig små nok til å høre til på et sted og ha tilknytning til kysten og eget hjemsted. Dette er vi nødt til å få tilbake. Vi begynner i det små med å sette av 40 mill. kr – om ikke annet for å vise vilje til å få tilbake dette flåteleddet, som vi nå har mistet i den fiskeripolitikken som har vært ført, og som Riksrevisjonen med rette har kritisert på det groveste.

Til industrien: Vi er enig med regjeringen i bruk av ordene «aktiv industripolitikk», men denne kan utføres på så mange måter. Hvis en aktiv industripolitikk skal være å åpne felleskassa for globale kapitalister, som senere viser at de ikke leverer det de har lovet, er vi ikke med på det. Vi setter av 300 mill. kr til bl.a. Grønn plattform, 75 mill. kr til miljøteknologiordningen og en rekke andre gode tiltak for industrien. Vi må altså eie dette selv.

Med det tar jeg opp forslaget Rødt har alene, og forslagene vi har sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Norsk næringsliv og dermed heile det norske samfunnet skal gjennom nokre enorme omstillingar og endringar i åra framover. Den eine delen av det handlar om det representanten Knag Fylkesnes snakka om, nemleg at vi faktisk no må begynne å snakke høgt om at vi om ikkje veldig mange år skal slutte med olje og gass, både i Noreg og i verda. Vi skal over til ein norsk økonomi som om nokre år fram i tid må klare seg utan dei enorme petroleumsinntektene som har vore drivande for økonomien vår fram til no. Dette er noko som dei store partia på begge sider, Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet, framleis ikkje synest det er heilt komfortabelt å snakke om. Venstre kjem til å snakke om det, og vi veit alle det er den vegen det går.

Det handlar sjølvsagt om å ta den fantastiske kompetansen vi har i petroleumsnæringa, over i andre næringar, omstille energisystema våre, kraftig utbygging av fornybar energi, nye energiformer osv., men det handlar også om ei total omlegging av tenkinga rundt den andre næringspolitikken i Noreg. Det å få fram eit mangfald av nye bedrifter og nye næringar som kan vekse raskt, gje store eksportinntekter til Noreg og ta over mest mogleg av den verdiskapinga som i dag ligg i petroleumsnæringa, blir enormt viktig.

Det handlar den nye næringspolitikken om. Det handlar om å ha eit skatteregime som gjer Noreg til eit konkurransedyktig land for desse bedriftene og desse etableringane. Difor er ein meir næringsvenleg og nyskapingsvenleg skattepolitikk ei hovudprioritering i Venstre sitt alternative statsbudsjett. Vi føreslår å ta vekk heile den ekstra arbeidsgjevaravgifta på løn over 850 000 kr. Vi føreslår å redusere dei særnorske skattane for norske private bedriftseigarar, som blir stadig meir problematisk med eit fleirtal på Stortinget som no har skrudd desse skattane kraftig opp. Vi føreslår også andre skattegrep som gjer det enklare å byggje nye bedrifter.

I tillegg er det ein del andre prioriteringar i Venstre sitt statsbudsjett som også er inne i denne meir nyskapande retninga for framtidas næringsliv. Vi føreslår å styrkje næringsretta forsking på område utanfor petroleum. Vi vil ta vare på dei regionale forskingsfonda. Vi vil styrkje katapultordninga, som handlar om felles testfasilitetar for småbedrifter, nystarta bedrifter i mange næringar, eksempelvis i helsenæringa som er ei av dei store næringane vi skal leve av i framtida. Vi vil styrkje miljøteknologiordninga, og vi vil styrkje Grøn plattform, i tillegg til at vi vil gjere tydelege prioriteringar som vi veit er viktige for mangfaldet av distriktsnæringslivet, slik som ei kraftig satsing på å styrkje opprustinga av fylkesvegnettet over heile landet og meir pengar til å byggje ut breiband og fiber i Distrikts-Noreg. Denne profilen er ein næringsprofil for framtida, som eg er stolt av at Venstre har fått til i vårt alternative statsbudsjett.

Så er det snart jul, og eg har lyst til å nytte høvet til å seie at vi i mange tilfelle er ute og kritiserer regjeringa og næringsministeren for det som ikkje er godt nok, og det er nok ein viss fare for at vi vil halde fram med det i det nye året, men eg har lyst til å trekkje fram to område som eg er glad for at næringsministeren er med og set sterkt på dagsordenen. Det eine er den varsla stortingsmeldinga om gründerpolitikk. Det er eit godt initiativ, eit etterlengta initiativ og eit område som kanskje vil få fram ein del politiske forskjellar. Eg trur likevel det er viktig for det nye vi skal gjere i Noreg no, at vi får den meldinga om gründerpolitikk til Stortinget.

Det andre er at eg opplever at næringsministeren brukar mykje tid og er aktiv med å jobbe opp mot EU for at vi skal vere kopla på når toget går på ulike område, i dette stadig meir haltande utanforskapet vi står i, der vi ikkje sit rundt bordet når avgjerdene blir tekne. Vi har ein såkalla distriktsminister som seier at hans hovudfiende nummer éin i distriktspolitikken er EU. Det er eit krevjande utgangspunkt, ikkje minst for eit distriktsnæringsliv som er veldig avhengig av EU. Difor er eg veldig glad for at næringsministeren er så på ballen og på hogget for å gjere det beste ut av den situasjonen som er. Så alt er ikkje heilsvart. Det må vi kunne slå fast.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er mange som er trøtte av å høre MDG snakke om utfasing av olje, men for noen dager siden begynte også klimatoppmøtet for første gang å ta ordet «utfasing» i sin munn, etter 27 mislykkede forsøk. De sa det fordi det er nødvendig for å få utslippene ned, og de sa det også fordi det er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet.

Kontroll over framtidens grønne markeder er nå blitt et sentralt strategisk mål for de største aktørene i den internasjonale kampen om de globale markedene. Mens verden har sittet temmelig sløvt og sett på, har Kina, med enorme ulovlige subsidier, kapret markeder for miljøteknologi i veldig stor grad. Men nå går USA og EU til motangrep med grovt kaliber. Dette nye grønne subsidiekappløpet ser ikke noe pent ut sett gjennom WTO-briller, men det er virkeligheten.

Straks kommer vi til å få høre næringsministeren ramse opp i rasende fart alle de nye grønne virkemidlene som skal løfte fram det grønne næringslivet, og det er bra virkemidler. Men Freyrs batterisatsing i Mo i Rana blir slukt av USAs IRA. Norsk solindustri – med Rec Solar, Norwegian Crystals og NorSun – er i ferd med å klappe sammen. Equinor bremser vindsatsingen og er slett ikke det grønne lokomotivet som vi er blitt lovet. Det kladder stygt i Sørlige Nordsjø II.

Norsk oljesektor, derimot, satte ny investeringsrekord samme dag som det 28. klimatoppmøtet tok i bruk ordet «utfasing». Samtidig skrev Norge i Dubai under en erklæring som forplikter oss til å stoppe direkte offentlig støtte til internasjonale prosjekter i kull, olje og gass. Men i 2023 har Eksportfinans gitt 8 nye milliarder i støtte til internasjonale fossilprosjekter. Den finurlige forklaringen til regjeringen på dette er altså at å støtte ny internasjonal fossil energi er greit allikevel, hvis det ikke er i strid med vertslandenes forpliktelser under Parisavtalen. Men det er en forklaring som ser helt bort fra at summen av landenes Paris-forpliktelser gir oss en global oppvarming på nærmere 2,9 grader, ikke Paris-målets 1,5 grader.

Det grønne skiftet i Norge går tregt fordi næringslivet hører godt. Næringslivet hører at oljeminister Aasland forsikrer at avtalen i Dubai ikke forandrer noen ting for norsk olje- og gassvirksomhet. Næringslivet hører ikke at regjeringen og stortingsflertallet sier: Nå er det grønt næringsliv for alle penga.

Store, norske grønne industrier blir feid av banen fordi andre satser enda mer enn oss. Skal vi komme opp på samme nivå, skal privat kapital tørre å satse grønt i Norge, må det offentlige gå foran med mer risikovilje og større investeringer på et nivå som matcher Kina, USA og EU. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått et grep som gjør det, et grep som økonomisk vil løfte den grønne satsingen dit den må, nemlig til oljenivå, altså en grønn investeringsordning, som er diskutert tidligere her i Stortinget, etter modell av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

Så kan vi drive tautrekking om støtte, skatt, krav og miljøavgifter for å hjelpe fram det grønne næringslivet. Miljøpartiet De Grønne kutter f.eks. hele økningen i arbeidsgiveravgiften og letter dermed skattetrykket på næringslivet betydelig. Men det viktigste hinderet for et grønt skifte i Norge er ikke økonomien. Det viktigste hinderet sitter her, de representantene som fortsatt insisterer på at Norge skal forbli en oljeøkonomi, og de representantene får det de ber om.

Så har pandemi, klima og krig løftet fram et begrep i norsk debatt som lenge var traust og kjedelig, men som nå er påtrengende, nemlig beredskap. Beredskap er ekstra viktig i fiskeriene, i oppdrett og landbruk, for det er næringene som sikrer vår grunnleggende matberedskap. Derfor kommer Miljøpartiet De Grønne med tiltak for å sikre at dette er næringer som forvalter ressursene sine langsiktig og trygt, og hvor det er aller viktigst å sørge for at ressursene er der i morgen – viktigere enn høy avkastning i dag. Og så har vi konkrete grep som å kutte i CO2-kompensasjonen i fiskeflåten, sånn at ikke fiskeriene bidrar til den største trusselen mot havet, og vi stopper Havbruksfondets perverse subsidiering av kommuner som stiller lave miljøkrav til oppdrett.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringens mål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det betyr at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig og ikke gå ut over jordens tåleevne. Vi legger FNs bærekraftsmål til grunn for denne politikken.

Næringspolitikkens oppgave er derfor å legge til rette for at grønne, lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser kan skapes, og at de fortsetter å skape verdier for hele vårt samfunn. Det er hele ideen om å skape og dele: Verdiene skapes, de kan deles, og de kan distribueres i et samfunn med like muligheter, små forskjeller og tillit, og der vi også har rettferdighet på tvers av ulike lag av befolkningen og på tvers av landsdelene. Det er Norge.

Denne regjeringen har klare mål for næringspolitikken som skal bygge opp under at verdiene må skapes før de kan deles, og derfor sier vi at vi skal bidra til å få flere i arbeid i lønnsomme arbeidsplasser. Og det har aldri vært flere i arbeid i Norge enn nå. Det er 130 000 flere på vår vakt. Vi sier videre at vi skal øke investeringene på fastlandet. Det handler om å omstille oss for framtiden. Og det har aldri vært investert mer i fastlandsnæringslivet enn nå. Vi skal videre styrke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030, som en del av en offensiv satsing for å gi Norge flere bein å stå på. Og det har aldri vært eksportert mer fra fastlandsbedriftene våre enn nå. Så skal vi redusere Norges klimagassutslipp med 55 pst. Norge ligger bak skjemaet, men nå er utslippene heldigvis på vei ned.

Vi lever i en tid med krig i Ukraina, med en voldelig konflikt i Midtøsten – det er forferdelige bilder vi ser derfra – og rivalisering mellom USA og Kina. Dette er en ny sikkerhetspolitisk virkelighet som også har betydning for norsk næringsliv.

Vi har klimautfordringene, som er enorme og globale. Vi skal gå fra å være en fossil, lineær, naturødeleggende økonomi til å bli en fornybar, sirkulær og naturpositiv økonomi. Samtidig skal vi bidra til å holde forskjellene nede, beholde tillitssamfunnet og sikre at det finnes lønnsomme og attraktive jobber også i framtiden. Dette er den største omstillingen i Norges historie, og vi skal gjøre det sammen. Det krever en aktiv nærings- og omstillingspolitikk som spiller på lag med alle de fantastiske små, mellomstore og store bedriftene vi har over hele landet vårt, både de etablerte og de nye.

For ett år siden la regjeringen fram et veikart for grønt industriløft. Veikartet har nå ni innsatsområder: havvind, batteri, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustri, maritim industri, skog- og trenæring og bioøkonomi, manufacturing og solindustri. Av de 100 tiltakene som ble lansert i fjor, er 96 allerede igangsatt. I sommer slo vi til med 50 nye tiltak og foreslo for Stortinget en historisk pakke på 15 mrd. kr i økte kapitalvirkemidler, garantier, lån, egenkapital og tilskudd for å hjelpe næringslivet vårt gjennom omstillingen.

Sammen med vår fremragende budsjettpartner SV, som pusher på, har vi sammen tatt et historisk grep gjennom at det snart skal etableres en helt ny ordning med en ramme på 5 mrd. kr for grønne tidligfaseprosjekter med eksportpotensial og verdiskapingspotensial – grønn industrifinansiering. Jeg vil takke partiet SV og representanten Knag Fylkesnes mfl. for et fremragende samarbeid om dette.

Regjeringen vil gjøre Norge til en grønn global industri- og energigigant fordi vi har naturressurser, vi har den industrielle kompetansen, vi har kunnskapsmiljøene, vi har fremragende forsknings- og utviklingsmiljøer, og vi har også historiske fortrinn. Det er derfor vi legger fram en lang rekke grønne prioriteringer i dette budsjettet – totalt 1 mrd. kr i innovasjonstilskudd til prosjekter av felles europeisk interesse, fordelt over fem år, og 220 mill. kr i en egen gründerpakke. Det etableres nå 6 000 nye bedrifter hver eneste måned. Heia jobbskaperne, sier jeg, og vi skal hjelpe jobbskaperne med å vokse seg store og sterke også internasjonalt.

Vi øker rammen for innovasjonslån med 1 mrd. kr. Vi styrker satsingen på Hele Norge eksporterer, et offentlig-privat samarbeid, med 45 mill. kr, og vi følger opp mineralstrategien med 15 mill. kr for å kartlegge mer og få raskere saksbehandling, «one-stop shop» og mer sirkulære forretningsmodeller. Sammen med SV øker vi bevilgningene til næringsrettet forskning med nesten 90 mill. kr.

Dette er aktiv næringspolitikk. Det er slik vi utløser potensialet for verdiskaping i hele vårt land, og det er slik vi jobber på lag med næringslivet for å sikre at Norge skal være verdens beste land å starte og drive bedrift i.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Posten for næringsrettet forskning blir redusert. Statsråden trakk selv frem dette i sitt innlegg: En mekanisk bedrift på Røros eller Kongsberg, eller Nammo, oppstartsbedrifter innenfor helse eller robotikk, eller oppdrettsbedrifter langs kysten – ja, alle typer bedrifter – kan søke på disse midlene, alle de som jobber seriøst med å utvikle grønne løsninger, som da blir så konkurransedyktige at de kan eksporteres til hele verden.

Er ikke næringsministeren enig i at dette er en post det er viktig å styrke for at Norge skal lykkes med strategien, og at mye mer av vår teknologi og kunnskapsbedrifter også skal eksporteres ut i verden?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Bevilgningene til næringsrettet forskning for grønn omstilling foreslås økt med nesten 90 mill. kr sammenlignet med fjoråret, så det er ikke et kutt, det er en styrking. Og på toppen av det kommer andre viktige satsinger gjennom Innovasjon Norges ordinære virkemiddelapparat. Vi har aldri tilført mer kapital til Nysnø og SIVA, som også investerer og er med og risikoavlaster i prosjekter som gjerne har veldig høy FoU-andel, og dermed også høy teknologirisiko.

Det er også andre tiltak i dette budsjettet som i sum innebærer en satsing på det grønne skiftet og på grønn omstilling som vi aldri har vært i nærheten av tidligere, og det er jeg stolt over. Jeg er glad for å se at Høyre i stort støtter opplegget. Vi kan være uenige i skatte- og avgiftspolitikken, og det får vi sikkert rikelig anledning til å diskutere også det neste året. Men jeg synes det er positivt at Høyre støtter mange av regjeringens satsinger, fordi de er riktige og bra for Norge, og de er utviklet sammen med næringslivet.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg vil gjerne starte med å rose statsråden, for i dag har han fulgt opp deler av Stortingets matmaktforlik. Det synes jeg er veldig bra. Han har varslet å sende på høring forskrift om prisdiskriminering, så det blir interessant.

Vi ønsker jo egentlig å regulere dagligvaremarkedet minst mulig, men samtidig må vi sørge for at det fungerer så godt som mulig. Flere ganger har statsråden understreket at debatten om dagligvaremarkedet må være mest mulig faktabasert, og det er en oppfatning som Høyre deler. Men samtidig er regjeringen litt selektiv på dette med å forholde seg til fakta, for når Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Landbruksdirektoratet og Regelrådet samlet er tydelige på at grep som regjeringen tar i denne sektoren, vil svekke konkurransen og øke prisene, og heller ikke er utredet riktig, velger regjeringen altså å ikke forholde seg til det. Så grepene regjeringen tar i meierisektoren, vil altså gjøre det motsatte av det næringsministeren selv ønsker, å ha bedre utvalg og lavere priser. Mitt spørsmål er da om statsråden deler bekymringen til disse aktørene, eller om han mener at de tar feil.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen fører og skal føre en kunnskapsbasert politikk. Så er det slik at ulike fagmiljøer av og til peker på ulike løsninger, rett og slett fordi vi snakker om næringer og verdikjeder som er komplekse og sammensatte. Vi gjennomfører nå historisk mange tiltak. Vi følger tipunktsplanen til punkt og prikke, for å være bokstavelig, når det gjelder økt konkurranse i dagligvaremarkedet, og den er basert på nettopp kunnskap.

Når det gjelder konkurransefremmende tiltak i meierisektoren, er jeg helt sikker på at landbruksministeren, som er til stede, gjerne vil uttale seg om det, men regjeringen foreslår altså å videreføre 70 pst. av disse tiltakene, og foreslår å fjerne en del av pakken fordi Landbruksdirektoratet ikke ser at det er forskjeller i distribusjonskostnadene. Vi snakker også om tilskuddsmottakere som etter hvert har fått en ganske stor markedsandel i sentrale deler av landet vårt, og derfor mener regjeringen at den politikken vi samlet fører, bidrar til å opprettholde konkurransen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: En sen novemberkveld i år ble det funnet 9 mrd. kr bak en sofa eller under en pult i statsrådens eget departement. SV har lært oss at store deler av de pengene skal gå til GIF, grønn industrifinansiering. SVs ønske har vært en mer aktiv næringspolitikk, hvor staten får flere millioner – for ikke å si milliarder – å dele ut til bedrifter, uten at man helt vet hva man får igjen. Men hvis statsråden hadde funnet disse pengene selv, uten SVs hjelp, hva ville han egentlig selv ha brukt dem på?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er veldig stolt av og fornøyd med det budsjettforliket som er inngått, og det er, som representanten Knag Fylkesnes helt riktig sa, en historisk satsing på det grønne skiftet. Jeg er ikke så urolig som denne representanten er, for at vi ikke vet hva pengene brukes til. Jeg har langt mer tillit til norsk næringsliv enn det. Og så er jeg stolt over at vi i Norge – istedenfor som mange andre land har gjort: vært med på et tilskudds- og subsidiebonanza – har lagt opp til en veldig ansvarlig politikk, der vi først og fremst gir lån til grønne prosjekter, vi gir garantier til grønne prosjekter, og vi kan være medinvestor der hvor det er privat investeringsvilje. Det er fordi vi tror at privat kapital er bedre enn oss til å finne ut hva som gir lønnsomhet og ikke.

Tapsavsetningen til Eksfin er faglig vurdert. Den ble finansiert 100 pst. over streken i tidligere statsbudsjett, og vi mener det er faglige grunner til nå å trekke den inn. Det har embetsverket pekt på, og jeg har svart Stortinget at det er 7–9 mrd. kr, og vi har en hypotese om at resterende 1 mrd. kr kan trekkes inn i løpet av neste år.

Geir Jørgensen (R) []: Statsråden framhevet i sitt innlegg regjeringens tre ansvarsområder i industripolitikken, spesielt det med økologisk bærekraft og at prosjektene skal være innenfor naturens tålegrense. Vi vet at mineralnæringen er et satsingsområde for denne regjeringen, men dessverre ser vi at de to flaggskipene som per i dag er nærmest realisering, gruveselskapet Nussirs prosjekt i Repparfjord og Nordic Minings prosjekt i Førdefjorden, er alt annet enn innenfor naturens tålegrense. Våre fremste havforskere, alle havnæringene og også internasjonale investorer – i stadig større grad – går vekk fra å investere i gruveprosjekter som dumper i sjø. Spørsmålet til statsråden er: Hvis statsråden skal komme videre med denne satsingen, hadde det ikke gått an å bare kvittere ut disse prosjektene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er ikke riktig av meg å kommentere prosjekter, verken de som ligger til behandling i Oslo tingrett, eller som er klagesaker. Det jeg kan uttale meg om, er helt generelt.

Regjeringen har lagt fram en mineralstrategi med mål om at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, og der har vi skjerpet miljøkravene betydelig. Vi har innført en lang rekke nye prinsipper og regler, bl.a. at om en skal åpne et nytt mineralprosjekt, må en først dokumentere at det er behov for å ta ut jomfruelige ressurser, altså at det ikke finnes nok i sirkulært omløp. Deponering skal reduseres til et absolutt minimum, også basert på beste tilgjengelige teknologi. Det er strenge krav til nullvisjonen om bruk av kjemikalier som ikke er miljøsertifisert, og krav om elektriske maskiner, og vi styrker nå forsknings- og utviklingsaktiviteten betydelig for å lage mer sirkulære forretningsmodeller. Målet vårt er at vi skal komme ned på et så lite behov for deponering at det praktisk talt ikke lenger er et problem. Men dette tar altså tid. Det er ti år siden første mineralstrategi, og jeg er glad for at vi nå følger opp med nye tiltak.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil også nytte høvet her no til å sjå lite grann framover og halde fast i temaet forsking og betydninga av at vi greier å få eit løft i den samla norske forskinga om vi skal lykkast med denne veldige næringsomstillinga som vi har. Eg vil nok ikkje heilt dele statsråden sitt syn på at det er ei veldig satsing på næringsretta forsking i dette statsbudsjettet. Det er også kutt i budsjettforliket, dei regionale forskingsfonda blir lagde ned og så vidare. Men la oss no vere litt snille og seie at det er noko i nærleiken av eit slags nullbudsjett utan altfor dramatiske kutt, bortsett frå i dei regionale forskingsfonda, på næringsretta forsking. Samtidig ser vi at andre land no girar om innan forsking, som ein del av den heilskaplege næringspolitikken, mens vi i Noreg kanskje enno er der at kvart sektordepartement held på med sine sektorsatsingar på forsking. Er statsråden einig i at vi er nøydde til å få til ei ny og meir heilskapleg, kraftfull satsing på forsking som del av ein framtidsretta næringspolitikk i åra framover?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Regjeringen har jo lagt fram en veldig offensiv langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi skal om ikke så lang tid legge fram 2-prosentstrategien, som er et samarbeid med næringslivet og akademia, for å øke næringslivets andel av forskningsbudsjettet til 2 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Så har representanten rett i at forskning kan vi egentlig bevilge uendelig mye til, fordi behovene er så store, og jeg vil jobbe for at vi skal øke bevilgningene til næringsrettet forskning framover. Samtidig handler politikk om å prioritere. Regjeringen fører en ansvarlig politikk som skal få kontroll på inflasjonen, med en ansvarlig oljepengebruk og en ansvarlig budsjettimpuls, og da må vi prioritere. Nå har vi så kort tid igjen til 2030. Vi må forske fram nye løsninger, men vi må også rekke å implementere klimaløsninger i næringslivet og industrien. Derfor har vi prioritert en sterkere satsing på risikoavlastning for kjapt å kunne ta i bruk den teknologien som allerede er forsket fram, slik at vi når vårt mål fram mot 2030.

Rasmus Hansson (MDG) []: I Dubai underskrev Norge en erklæring som forplikter oss til å stoppe direkte offentlig eksportstøtte til internasjonale prosjekter innen kull, olje og gass. Det kom ikke ut av det blå, for det har veldig lenge vært enighet om at den typen investeringer nettopp er med på effektivt å bremse det grønne skiftet og holde liv i fossilsektoren – lenger enn nødvendig. Men ifølge statsrådens eget departement har altså Eksfin i år gitt til sammen 8 mrd. kr i lån og garantier til slike prosjekter i utlandet. Og da er spørsmålet: Mener statsråden at dette er forenlig med erklæringen fra Dubai?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det å støtte prosjekter innenfor olje- og gassnæringen som f.eks. bidrar til å utvikle lavkarbonløsninger som er i tråd med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet, vil være innenfor. Noe av det aller første jeg gjorde da jeg ble næringsminister, var å få regjeringen og Stortinget med på et nytt prinsipp om at alle prosjekter som får støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet, og det utgjør vel om lag 30 mrd. kr i året, skal ha sin plass på veien til lavutslippssamfunnet. Det betyr at alle aktørene i virkemiddelapparatet nå må justere sine ordninger for nettopp det. Eksfin har også lagt om sine ordninger og kommer til å legge om sine ordninger, fordi prosjekter skal være i tråd med Parisavtalen. Vi må ikke glemme at dette er ikke hvitt–svart. Det er prosjekter innenfor petroleumssektoren – f.eks. blått hydrogen, som jeg bruker mye tid med representantens partifelle, visekansler Robert Habeck i Tyskland, med å få på plass – som er prosjekter som vokser ut av vår olje- og gassnæring, og som vi ønsker å støtte, for de tar oss til lavutslippssamfunnet og ultimativt til fornybarsamfunnet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Geir Pollestad []: Me behandlar eit budsjett som er eit trygt og godt budsjett i møte med auka prisar og renter, og me behandlar eit budsjett som er eit trygt og godt budsjett i møte med ei farlegare verd, og òg der verda har vorte ein meir utriveleg stad.

Då eg var finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, vart eg alltid litt irritert når folk brukte uttrykket «eit godt budsjett er vorte betre», men når eg ser på landbruksbudsjettet og budsjettavtalen på det feltet, støttar eg dei endringane som er gjorde, og då er det vel slik at ein vert tvinga til den konklusjonen. Eg skal ikkje uttala det, men meininga ligg der. For dette er eit budsjett som sikrar eit landbruk i heile landet, og som styrkjer norsk matproduksjon. Det er viktig av omsyn til beredskapen vår. Det er viktig for verdiskaping, arbeidsplassar og busetjing. Det er viktig for klimapolitikken og miljøpolitikken. Det gjer at dyra får god dyrevelferd, og at folk får trygg mat og opne kulturlandskap.

I går kom det tal som viste at inntektsutviklinga i 2022 var på pluss 22 pst. for jordbruket. Det viser at det me har gjort, og gjorde i 2022, gjennom tilleggsforhandlingar og straumstønad, har hatt betydning. Det har òg hatt betydning at det var gode avlingar og godt vêr i 2022. 2023 har vore eit krevjande år for norske matprodusentar, med tørke og flaum. Desto viktigare er det at me både i nysalderinga og i statsbudsjettet følgjer opp med tiltak for dette.

Men det er utfordringar i landbrukssektoren. Veterinærdekninga må me jobba med. Det vert bygd ned for mykje dyrka mark. Det er for lite rekruttering og nyinvestering i landbruket. Difor er det heilt avgjerande at den store satsinga på landbruksfeltet er ein kraftig auke i jordbruksavtalen. Me har auka overføringane med 54 pst. i løpet av to år. Og ei styrking av tollvernet på fem varegrupper av grønsaker er eit viktig tiltak for å ta ut potensialet for produksjon av meir grønt i Noreg. Nokon prøver å seia at det er for lite, nokon prøver å gjera narr av det, men det er eit viktig grep som Stortinget tek her, for det handlar om verdiskaping og ein styrkt beredskap.

I budsjettavtalen og i budsjettet vert Bionova styrkt. Det er ein viktig reiskap for at utsleppa frå jordbruket kan kuttast. Me har ein offensiv politikk for å styrkja skogbruket, me har politikk for å rydda opp etter Solberg-regjeringa når det gjeld pelsdyroppdrett, og me følgjer opp ein reindriftsavtale på 200 mill. kr.

Det vart sagt tidlegare i dag i debatten, frå Høgres fraksjonsleiar, at det var brei politisk einigheit om å satsa på landbruk. Det stemmer ikkje. Me beheld nok budsjettet på eit av dei områda, der dei politiske skiljelinene i Stortinget er absolutt klarast. Det er betydeleg avstand mellom regjeringspartia og SV på den eine sida og Høgre og Framstegspartiet på den andre. At ein prøver å dekkja over det, endrar ikkje på realitetane. Eg er svært overraska over det Høgre gjer i sitt forslag. Det er altså eit kutt og auka avgifter for landbruket på til saman 2,5 mrd. kr. Det vil svekkja den norske matproduksjonen, og det vil gje norske forbrukarar dyrare mat. Det overraskar meg at Høgre kuttar så kraftig i Bionova. Det overraskar meg at Høgre ikkje respekterer ein inngått jordbruksavtale.

Så me må ikkje la oss lura til å tru at det er brei einigheit om landbrukspolitikken. Det er beinhard kamp om landbrukspolitikken, der regjeringa står saman med SV på den eine sida, og der Høgre og Framstegspartiet er dei som angrip den norske matproduksjonen mest. Det vil ramma moglegheita til å ha eit landbruk i heile landet, og det vil gje dyrare og dårlegare mat til forbrukarane.

I nysalderinga av statsbudsjettet legg me til rette for å styrkja norsk matproduksjon, og det er til glede for både bønder flest og folk flest.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg forstår at statsråden har sittet lenge i opposisjon, og jeg forstår at han fôrer konflikten, men det er bred enighet i landbrukspolitikken. Man kan trikse så mye man vil med tall – 4 pst. forskjell er det på overføringene som Høyre foreslår versus det regjeringen foreslår, så den karakteristikken synes jeg kanskje var litt voldsom.

Regjeringen bremser nå konkurransen i en av de sektorene som er viktig for landbruks- og meierisektoren. Det betyr høyere priser og dårligere utvalg på 15 pst. av din og min handlekurv. Næringsministeren mente at Landbruksdirektoratet var positive til dette, så la meg da sitere hva de skriver i sin rapport:

«Dagens konkurransesituasjon er i betydelig grad et resultat av tiltakene»,

«Tiltakene har lagt grunnlag for dynamikk i dagligvarehandelen» og

«Avvikling av tiltakene vil svekke konkurransen».

Jeg synes ikke dette er så positivt. Konkurransetilsynet sier at det fortsatt er behov for å styrke konkurransen, og at tiltakene bør videreføres.

Hvilke fagmiljøer er det regjeringen støtter seg til når de tar de grepene de tar nå?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Geir Pollestad []: Det er stor ueinigheit om landbrukspolitikken både i tal og òg i det prinsipielle. Det Høgre gjer i sitt alternative budsjett, er at dei ikkje respekterer ein inngått jordbruksavtale. Jordbruksavtalen og retten bøndene har til å forhandla om sine eigne vilkår, er ein av byggjesteinane og grunnbjelkane i heile landbrukspolitikken.

Landets 40 000 bønder vil merka ei tilleggsrekning på 2,5 mrd. kr. Det går det ikkje an å snakka seg vekk frå. Når det gjeld det som vart teke opp knytt til prisutjamningsordninga, er det gjennom åra gjeve 2 mrd. kr i stønad for å hjelpa konkurrentane til Tine med å konkurrera. Det er me for, og me vidarefører ikkje, som næringsministeren sa, 70 pst. av tilskota, me vidarefører 75 pst. av tilskota. Det vil òg i framtida gje eit godt grunnlag for ein rettferdig konkurranse i meierisektoren.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det stemmer ikke at regjeringen er for å videreføre deler av dette, for regjeringen har i Hurdalsplattformen skrevet at de har tenkt å fjerne alle disse tiltakene. Så regjeringen er ikke for det regjeringen har lagt fram nå. Det er åpenbart et kompromiss. Jeg antar at det har vært en diskusjon internt i regjeringen, men jeg prøver meg igjen: Hvilke fagmiljøer støtter regjeringen seg til når regjeringen nå fjerner deler av de konkurransefremmende tiltakene for meierisektoren?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg brukte det fyrste svaret til å svara på ein premiss som openbert var feil, så eg skal bruka dette til å svara på det konkrete spørsmålet.

Det faglege rådet me støttar oss til, er at ein del av desse tilskota er tilskot til distribusjon av mjølk frå meieri og ut til butikk – det såkalla distribusjonstilskotet. Det seier Landbruksdirektoratet at det ikkje er grunnlag for, og difor har me valt å fjerna det. Men me har valt å styrkja andre delar av dei konkurransefremjande midlane, så realiteten er at i sum vidarefører me 75 pst., og me har òg varsla at me ikkje kjem til å gjera ytterlegare endringar i denne ordninga i denne stortingsperioden. Det står me ved. Q-Meieriene vil framleis behalda 70 pst., og det er om lag 100 mill. kr, mens Synnøve Finden vil få ein auke i dette. Rørosmeieriet mistar distribusjonstilskotet sitt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Senterpartiet har i det siste brukt mye tid på å kritisere Høyre for avgifter på melkekartonger og økninger i ulike avgifter som gir dyrere mat. Det synes jeg for så vidt er en rettmessig kritikk.

I budsjettforliket med SV har regjeringen gått med på at potet skal gå fra å ha kronetoll til prosenttoll. Til NRK sier matforsker Ivar Pettersen at han frykter poteten kan bli dobbelt så dyr som følge av dette. Vi vet at vi har hatt ekstremvær i år, og mye potet gikk tapt. Det er naturlig at vi må importere mer til neste år hvis vi skal opprettholde konsumet av potet. Til NRK sier Pollestad at han ikke tror poteter blir noe særlig dyrere: Dette vil føre til priser om lag som før.

Kan statsråden garantere at prisen på potet ikke blir særlig mye dyrere?

Statsråd Geir Pollestad []: Det er bra at det er fleire som kritiserer Høgre for å innføra ein halv milliard kroner i avgift på mjølkekartongar. Det trur eg ikkje norske familiar treng i den situasjonen me har.

Å eta meir potet er viktig. Det å produsera meir potet og ein større del av potetane våre i Noreg er òg viktig, både for verdiskaping og av omsyn til beredskapen. Eg trur representanten Knag Fylkesnes framførte eit forsøk på støtte for potet og sild i beredskapsføremål.

Når det gjeld potet, har me noko som heiter målpris, som er avtalt i jordbruksavtalen. Viss prisane på potet når det nivået, vil ein opna for generelle tollnedsetjingar. Det er det som regulerer prisen. Det Ivar Pettersen har gjort som er heilt feil, er at han føreset at det vert selt potet i butikkar i Noreg til full toll. Det er det ingen grunn til å tru.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dei virtuelle angrepa frå landbruksministeren på Høgre for ikkje å respektere den framforhandla jordbruksavtala illustrerer etter mitt syn eit av hovudproblema med norsk mat- og landbrukspolitikk, nemleg at Stortinget er sett på sidelinja.

Vi har to saker i året der vi behandlar jordbrukspolitikk. Den eine er landbruksmeldinga, som er eit fait accompli – ein ferdigforhandla avtale mellom partane i lukka rom, med Senterparti-folk på dei fleste sidene av bordet, som Stortinget må seia ja eller nei til. Så kjem vi til budsjettet. Viss ein prøver å drive landbrukspolitikk der, blir angrepet at ein endrar på ei framforhandla jordbruksavtale. Med andre ord – Stortinget er sett på sidelinja på eit politikkområde som er eit av dei viktigaste i vår tid, og der veldig mykje har endra seg dei siste åra.

Vil statsråden ta initiativ til at Stortinget faktisk får eit høve til å diskutere dei store linjene i mat- og jordbrukspolitikken, f.eks. med ny stortingsmelding om mat- og jordbrukspolitikk?

Statsråd Geir Pollestad []: I landbrukspolitikken er det viktig med planlegging på lang sikt og at det er føreseieleg.

Sist Stortinget hadde ei samla behandling av jordbrukspolitikken, var våren 2017. Det var stortingsmeldinga til den førre regjeringa, men Stortinget behandla ho. Det var eit godt samarbeid mellom fleire parti som enda opp i Innst. 251 S for 2017–2018, som gjev veldig gode føringar for landbrukspolitikken, og som eg òg meiner er aktuelle den dag i dag.

I løpet av våren kjem det til å bli moglegheit til å få diskutert landbrukspolitikk, både når me skal leggja fram ein inntektsopptrappingsplan for jordbruket, og når me skal leggja fram ein plan for auka sjølvforsyning. Eg trur det er innanfor dette me kan dekkja behovet. I tillegg vil det i løpet av 2024 koma ei ny dyrevelferdsmelding som òg har direkte innverknad på korleis landbrukspolitikken skal utformast.

Eg trur det er ein fordel at jordbruksforhandlingane går føre seg mellom partane i lukka rom og innanfor dei rammene som Stortinget har trekt opp.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Då konstaterer eg at statsråden meiner at denne landbruksmeldinga som er utarbeidd kanskje rundt 2014/2015 og vedteke i 2017, er eit godt nok verktøy, og at vi ikkje treng noko nytt overordna verktøy for dei store linjene i landbrukspolitikken. Eg må seie at det overraskar meg stort når vi veit kor mykje som har skjedd i landbruket og i verda etter 2017. Vi har ein krig i Ukraina, som har snudd opp ned på mykje av tenkinga rund mat og beredskap, vi har hatt ei FN-einigheit om ein ny mat- og landbrukspolitikk der ein tenkjer heilt nytt rundt berekraft, og vi har ei eskalerande klimakrise som både påverkar landbruket sterkt som næring og set nye krav til korleis vi må tenkje klimapolitikk i landbruket.

Eg har berre lyst til å spørje statsråden ein gong til om eg verkeleg høyrde riktig i stad: Meiner statsråden at den gjeldande stortingsmeldinga frå 2017 er eit godt nok verktøy for landbruks- og matpolitikken vi skal føre i Noreg i åra fram mot 2040?

Statsråd Geir Pollestad []: Den stortingsmeldinga er ikkje særleg godt eigna. Ho er utarbeidd av ein Framstegsparti-statsråd, men innstillinga frå Stortinget har nokre retningslinjer som framleis gjeld i dag, og som seier noko om tetting av inntektsgap, som er viktig, og som seier noko om auka sjølvforsyning. Men som eg òg har sagt, skal me leggja fram to meldingar om kvart av dei temaa.

Me jobbar med ting som er dagsaktuelle. Me har etablert beredskapslager for matkorn. Det er viktig og er tilpassa situasjonen. Me styrkjer jordvernet og har eit nytt jordvernmål. Det er ei oppdatering av dette. På ei rekkje felt gjer me sjølvsagt omstillingar. Når me nå styrkjer tollen på fem utvalde grønsaker, er det eit grep for å styrkja beredskapen og for å auka og leggja til rette for auka matproduksjon i Noreg. Eg trur Venstre bør snakka med Høgre og Framstegspartiet, som er deira vener, om korleis ein kan få dei til betre å forstå det eg trur me i stor grad har forstått i fellesskap.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det har etter hvert oppstått en rørende enighet i denne salen om betydningen av å ta vare på matjorda, som er forutsetningen for at vi kan produsere mat, og som er en ressurs vi har behandlet veldig lite ansvarlig opp gjennom mange år.

Et av partiene som har skjerpet seg, er statsrådens parti, Senterpartiet, som har vært med på å sette skarpere mål for bevaring av matjord. Men der den matjorda er, ute i fylker og kommuner, er virkeligheten en helt annen. Der er planene for utbygging og nedbygging av matjord, fra både statlige og lokale aktører, ikke minst tilhørende statsrådens eget parti, av et omfang som sprenger alle regjeringens matjordmål i små biter.

Hva vil statsråden gjøre for å få jordvernet i Norge inn på et mye mer effektivt spor og få stoppet de veldig store utbyggingsplanene som finnes veldig mange steder i landet, for faktisk å nå det målet som er satt i Hurdalsplattformen?

Statsråd Geir Pollestad []: Det er for det fyrste fint å kunna snakka med representanten Hansson om noko anna enn katter i band.

Jordvern er svært, svært viktig for denne regjeringa. Eg trur me skal ta oss tid til å gle oss litt over utviklinga som har vore, for me har altså gått frå eit nivå på rundt 12 000 dekar i året og ned til rundt 3 000. Så har me sett eit nytt mål på 2 000 dekar. Det kjem til å verta veldig krevjande, særleg når ein veit at det i arealplanane til kommunane ligg planar om nedbygging av rundt 140 000 dekar. Det kan ikkje byggjast ned. Difor har me lagt fram ein jordvernstrategi som har konkrete verkemiddel, og det er mange punkt der som me jobbar med å følgja opp. Saman med kommunalministeren skal eg òg senda eit brev til dei nye kommunestyrepolitikarane fordi jobben i stor grad må gjerast lokalt. Eg meiner kommunestyrerepresentantane frå både Miljøpartiet Dei Grøne, Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet har eit ansvar for å følgja opp det nasjonale jordvernmålet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at vi skal sikre at fellesskapets ressurser i havet skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere trygge helårsarbeidsplasser langs hele kysten vår. Vi er også opptatt av at vi skal sikre en grønnere skipsfart og sikre gode arbeids- og lønnsbetingelser for fagfolkene, enten de jobber på land eller på havet.

Regjeringen er opptatt av at mer av verdiskapingen fra havbruksnæringen skal bli igjen i lokalsamfunnene langs kysten og igjen skal komme fellesskapet til gode. I budsjettforslaget som regjeringen la fram, ble det foreslått en utbetaling på i alt 1,2 mrd. kr til havbrukskommunene fra Havbruksfondet. Det er utrolig viktig at de kommunene langs kysten som stiller areal til disposisjon, også får mer igjen for det. Det har vært, og er, viktig for denne regjeringen. Dersom miljøsituasjonen tillater det, vil man også kapasitetsjustere dette, noe som gjør at man kan få enda flere inntekter til kommuner og fylkeskommuner. Det må selvfølgelig skje på en bærekraftig og klimavennlig måte.

Selv om det tilhører et annet budsjett, altså transportbudsjettet, som jeg også har et ansvar i, synes jeg det er riktig her å si at regjeringen er opptatt av å styrke satsingen på tiltak for kyst, for fiskerihavner og farleder. Skal man sikre å få til den utviklingen og veksten man vil ha fra havets ressurser, må vi også ha infrastrukturen på plass både på havet, i havnene og på kaiene våre, noe det var full stopp i under den forrige regjeringen.

Regjeringen er også opptatt av at Norge må ha en lederrolle i utforskingen av Polhavet. Vi har en lang og stolt tradisjon som havforskere. Norges forskning, kartlegging og aktivitet i det høye nord handler om å ivareta norske interesser. Derfor foreslår vi fortsatt 10,6 mill. kr til det internasjonale polhavforskningsprogrammet GoNorth i 2024.

Det å ha tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for å sikre en bærekraftig matproduksjon. Det gjelder både til lands og for det som vokser og lever i havet. Derfor har man fra regjeringens side lansert et målrettet samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr som samler både næringsaktører, beslutningstakere og forskningsmiljøer i et blå-grønt utviklingssamarbeid. Det er utrolig viktig, og for regjeringens del er vi opptatt av at alt fôr, både til oppdrettsfisk og husdyr, skal komme fra bærekraftige kilder. I tillegg er det viktig at vi sikrer en bedre fiskehelse og dyrevelferd. Vi skal ha streng kontroll. Derfor er det viktig at også Mattilsynet har blitt styrket på begge disse feltene. Ikke minst er jeg glad for at vi styrker den innsatsen i samarbeid med SV i det som ble framforhandlet her i Stortinget. Det er utrolig viktig, og det har jeg som fiskeri- og havminister tenkt å følge nøye opp framover.

Sammenlignet med andre deler av fiskeflåten er altså kystrekeflåten fremdeles i en særlig krevende situasjon på grunn av de høye drivstoffprisene og ikke minst nedgang i tilgjengelige rekekvoter. Derfor har regjeringen ønsket å videreføre det ekstraordinære tilskuddet til kystrekeflåten som ble innført i 2023.

Helt til slutt har jeg lyst til å si at jeg ser veldig fram til det nye året når det kommer til saker på fiskeri- og havfeltet. På nyåret kommer den evinnelige kvotemeldingen som jeg tror mange har ventet på. Den blir det viktig for regjeringen å få lagt fram. Den kommer 12. januar. I tillegg har vi lansert at vi starter opp arbeidet med en egen melding om havbruk. Jeg ser også fram til å jobbe videre med norske lønns- og arbeidsvilkår på havet og norsk sokkel, som jeg har et håp om at vi skal legge fram forslag om i 2024. Forhåpentligvis blir det også et godt år for disse sektorene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Mitt spørsmål handler om forskriften for prisrådet, som gjør det mulig for Norges havbruksnæring å vite hva de må betale i grunnrenteskatt neste år. Kan statsråden si noe om når den vil komme?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg tror representanten vet veldig godt – jeg sa det også sist jeg sto her i salen – at det ligger på en annen statsråds bord. Det er vårt mål at den skal komme før jul.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg regner med at det er før jul i 2024. Hvis det kommer i 2023, i løpet av noen dager, er det veldig bra, siden vi har ventet at det skulle komme til våren.

Neste spørsmål er knyttet til havbruksutvalget, som sa nei til en tidsbegrensning som følge av innføring av grunnrenteskatten. Jeg er klar over at mange av disse tingene ligger til finansministerens portefølje, men det har jo først og fremst konsekvenser for havbruksnæringen, som statsråden er konstitusjonelt ansvarlig for. Spørsmålet mitt er: Vil fiskeriministeren ta initiativ til at regjeringen revurderer punktet i Hurdalsplattformen som sier at man skal gjøre oppdrettstillatelser tidsbegrensede?

Statsråd Cecilie Myrseth []: For det første står jeg inne for det som både jeg og finansministeren har sagt opp til flere ganger når det gjelder både prisråd og andre saker rundt grunnrenteskatten, som det nå ble spurt om. Det burde det egentlig ikke være så veldig mye tvil om.

Når det gjelder havbruksutvalget og det vi har sendt ut på høring, som har høringsfrist i starten av januar, har jeg allerede varslet at vi skal bruke både det som kommer inn av innspill, og NOU-en som er lagt fram, til å lage en egen havbruksmelding. Jeg tenker det ville vært rart om jeg skulle konkludert nå om hva som skal komme der.

Det ville også vært veldig rart om jeg som statsråd i denne regjeringen skulle stått her og avlyst det punktet som er framforhandlet i vår regjeringsplattform.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Den siste budsjettdebatten statsråd Myrseth, da som stortingsrepresentant, og jeg var i, var i 2020, om statsbudsjettet for 2021. Vi satt i samme komité. Da hadde Solberg-regjeringen foreslått kutt i nettolønnsordningen gjennom innføring av et tak. Det fikk Fremskrittspartiet stoppet, og jeg opplevde at Myrseths parti og mitt parti kjempet en felles kamp for å styrke tilskuddsordningen. Derfor synes jeg det er overraskende at dagens regjering for tredje gang på rad foreslår svekkelser i ordningen gjennom å ikke inflasjonsjustere taket. Det setter norske arbeidsfolk til sjøs i fare, de blir rett og slett mindre konkurransedyktige sammenlignet med utenlandske arbeidstakere. Hva er det som har skjedd siden 2021, siden Arbeiderpartiet nå har endret syn på nettolønnsordningen?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Dette var en beskrivelse som får stå for representanten Bjørnstads egen regning. Jeg ville kanskje ikke brukt de ordene om denne saken. Det som er en sannhet, er jo at det kuttet som Solberg-regjeringen la inn, videreførte vi ikke da vi kom i regjeringskontorene. Så er det viktig å si at vi har også økt retten til å motta sjømannsfradraget. Det betyr at enda flere har kommet inn i denne ordningen, og det betyr at man bruker betydelige summer på det. Og vi har klart å holde det på det nivået som det er. Vi har ikke kommet i en posisjon hvor vi har foreslått kutt, for vi er opptatt av ordningen. Og vi gjør enda mer enn det, vi jobber nå med lønns- og arbeidsvilkår, en sak som jeg håper skal komme til Stortinget om ikke altfor lenge. Det kommer også til å være viktig for norske sjøfolk.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Da har jeg bare et ganske enkelt oppfølgingsspørsmål. Når statsråden sier at det ikke er foreslått kutt i ordningen, betyr det at man mener at et ikke-inflasjonsjustert tak i ordningen er en like god ordning neste år som i år?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg tror de aller fleste av oss, enten man er statsråd eller sitter på Stortinget, alltid skulle ønske at man hadde mer penger. I en krevende tid vil man særlig ønske det. Jeg er fornøyd med den satsingen som regjeringen jeg er en del av, har – også for norske sjøfolk.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg vil tilbake til NOU 2023: 23, fra havbruksutvalget, som det er nevnt her at nå er ute på høring. De har en interessant konklusjon. De mener prinsipielt at havbrukskonsesjoner bør hjemfalle til staten etter en viss tid, men det skal ikke gjelde for laks, ørret og sjøørret. Sjelden har vi vel sett lakselobbyens avtrykk inn i en NOU som vi ser her.

I forrige stortingsperiode leverte Arbeiderpartiet et glimrende representantforslag som nettopp gikk ut på at de enorme verdiene som ligger på fellesskapets arealer, altså havbrukskonsesjonene, skal ha hjemfallsrett. Kan statsråden si noe om det er aktuelt for Arbeiderpartiet å skifte politikk her, og om de vil stå på det opprinnelige forslaget fra forrige stortingsperiode?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg husker arbeidet med det representantforslaget veldig godt. Da satt jeg i komiteen og var med på arbeidet med det.

Det å gå inn på de ulike forslagene som nå er fremmet i NOU-en, som har en høringsfrist i starten av januar, synes jeg er for tidlig. Jeg vil komme tilbake til det når vi har kommet i gang med det arbeidet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dei sterke kystnæringane våre heng veldig tett saman. Fiskeri- og havbruksnæringa, den maritime næringa og leverandørnæringa rundt dei maritime næringane utgjer ei veldig spesiell og sterk norsk klynge, det trur eg vi kan vere einige om.

Noko vi får mange tilbakemeldingar om no, spesielt frå dei maritime næringane og leverandørnæringane, er at grunnstammen av norsk og lokalt eigarskap vi har hatt i desse næringane, held på å rakne. Alle dei store norske ferjereiarlaga er f.eks. no selde til utlandet, og det som blir halde fram, også offentleg, som ein viktig grunn til det, er tilstrammingane i særskattar på norsk eigarskap. Det er rett og slett for kostnadskrevjande for desse bedriftene å ha norsk eigarskap. Det er billegare for dei å ha utanlandsk eigarskap. Er statsråden uroleg for det utsalet vi no ser av norsk eigarskap langs kysten vår? Og er statsråden einig i at skattepolitikken dei siste to–tre åra har vore ei medverkande årsak til det?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg stiller meg bak skattepolitikken som har vært ført de siste tre årene. Den er tross alt fra den regjeringen jeg er en del av.

Når det gjelder maritim sektor og maritim næring, mener jeg det er viktig at næringen har gode vilkår, og at vi må gjøre enda mer for å styrke maritim industri. Det har jeg også tenkt å ta initiativ til. Ikke minst jobber vi nå med å sikre grønn skipsfart. Da må vi ha gode virkemidler på flere områder enn det som ligger til mitt konstitusjonelle ansvarsområde, og det har vi tenkt å jobbe med. Ikke minst jobber vi nå med maritimt klimapartnerskap, som jeg kommer til å jobbe mye med og fokusere på. At den maritime næringen og industrien, ikke minst verftene våre, har en særlig viktig plass langs vår kyst og i våre tradisjoner og er viktige for arbeidsplassene, er det ingen tvil om, og det skal vi også ha stort fokus på framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Før vi går videre på talerlisten, vil komitéleder Willfred Nordlund få ordet til en kort saksopplysning.

Willfred Nordlund (Sp) []: Ved en inkurie i Innst. 123 S for 2023–2024, som foreligger for Stortinget, er ikke romertallsvedtak III, tilsagnsfullmakter, tatt med, som var med i komiteens avgivelse. Det er derfor trykt opp en beriktiget innstilling, som Stortinget må forholde seg til når vi skal gå til votering. Det dreier seg om tilsagnsfullmakter, bl.a. under kap. 2421 post 75, Grønn plattform, om en samlet ramme. Det betyr at det romertallsforslaget som foreligger i den opprinnelige innstillingen, får et nytt nummer og blir forskjøvet.

Presidenten []: Da er de opplysningene gitt.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olav Tyldum (Sp) []: I en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig bidra til omstilling i det grønne skiftet. Næringspolitikken er en viktig grunnpilar for vår velferd. Derfor skal vår næringspolitikk støtte opp under en utvikling som gir rom for å sikre vår velstand.

Landet har et sterkt og varierende næringsliv spredt over hele landet. Ulike aktører samarbeider, konkurrerer og utvikler seg til det beste for eiere, ansatte og samfunn. Mange er ledende i sine felt og markeder, også i verdenssammenheng.

For mange bedrifter er søken etter ny kompetanse ofte den største utfordringen. Derfor er det viktig at bedriftene eksponerer seg i et arbeidsmarked for å kjempe om de kloke hoder.

Ofte er det slik at en sommerjobb i en bedrift er spiren for senere utdanning og retur til bygda eller byen. I min hjemkommune var et samarbeid mellom kommunen og næringslivet en løsning for å kunne sikre ungdom sommerjobb. Samarbeidet har utviklet seg godt, og vi ser en positiv effekt av en tidlig kontakt mellom bedriften og en mulig framtidig ansatt. I tillegg er det arrangert «heimkjær»-samlinger i Trondheim, der de aller viktigste utdanningsinstitusjonene for oss ligger. Der samles studenter, næringslivsledere og namdalske ordførere for å vedlikeholde kontakten med sine kommuner og forhåpentligvis en framtidig arbeidsplass for de unge som for tiden da er studenter.

Det er et uttrykk som sier at Namdalen er rik på natur, men fattig på folk. Samtidig er det slik at det meste av verdiskapingen skjer ute i landet, i slike kommuner som min hjemkommune. Der har samarbeid og lokalt, sterkt og dyktig eierskap preget utviklingen. Jeg tør påstå at næringslivets utvikling sammen med en framsynt kommune har vært avgjørende for at en kommune «mot normalt» har en befolkningsvekst på over 5 pst. de siste ti årene. Det skjer i en liten kommune, uten utdanningsinstitusjoner, havbruksfond eller statlige arbeidsplasser.

Privat eierskap er og skal være hovedregelen i næringslivet. Lokal samhandling mellom privat og offentlig næringsliv forutsetter oppmerksomhet og nærhet til lokale problemstillinger, men god utviklingskraft forutsetter at fylke og stat leverer på eksempelvis viktig infrastruktur og utdanningsinstitusjoner.

Per Ivar Lied (Sp) []: Budsjettet for 2024 må bidra til lågare prisvekst og sikre at folk har arbeid. Det er ei uroleg tid, men overordna klarar norsk økonomi seg likevel godt. Arbeidsløysa er framleis låg, og aktiviteten i næringslivet er høg, sjølv om veksten er rolegare, og enkeltbedrifter har utfordringar. Sysselsetjinga aukar. Det er rekordmange i jobb.

Noreg har eit sterkt, mangfaldig og geografisk spreidd næringsliv. Industrien i Noreg er verdsleiande innan fleire felt. Gjennom eksportreforma «Hele Norge eksporterer» har regjeringa lagt grunnlaget for at fleire bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere endå meir.

Verfta langs norskekysten er ein viktig del av den maritime verdikjeda. Regjeringa fører ein langsiktig og målretta politikk for grøn skipsfart og legg til rette for auka aktivitet ved norske verft og at framtidas skip kan bli bygde ved norske verft. Gjennom fleire tiltak og større satsingar viser budsjettforslaget til regjeringa tydeleg retning og ambisjon for grøn omstilling av næringslivet.

Regjeringspartia vidarefører tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk i budsjettforslaget og har lagt inn 182 mill. kr i auke samanlikna med budsjettforslaget for 2023. Det er også sendt på høyring eit forslag om å utvide det særskilte frådraget for sjøfolk, som inneber at sjøfolk i trevekes turnus som seglar korte distansar, også kan ha rett til sjømannsfrådrag.

Gode transportårer er viktig for næringslivet. Det gjeld spesielt skip, fly og veg langs kysten. Regjeringa føreslår 43 mrd. kr til vegføremål, ein auke på 3,3 mrd. kr frå saldert budsjett for 2023. Ein vidarefører ordningane med reduserte ferjetakstar og gratis ferjer til øyer og andre samfunn utan vegsamband, både riks- og fylkesveg. Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gradvis redusert ferjetakstane i stortingsperioden. I august i år var dei halvparten av takstane som gjaldt 1. januar 2021. Dette er viktig for næringslivet langs kysten.

Hamnene er viktige for verdiskaping, aktivitet og busetjing langs kysten. Regjeringspartia vil ruste opp hamner og farleier, slik at vi kan få meir gods frå veg til sjø og sikre vidare utvikling av kystsamfunn der fiskeri er viktig.

1,9 mrd. kr er føreslått til kjøp av innanlands flyruter. Det inneber halvering av maksimaltakstane på billettar, fleire ruter og meir kapasitet i dei nye kontraktane, med oppstart i 2024. Dette er også viktig for næringslivet.

Tellef Inge Mørland (A) []: Statsbudsjettet for 2024 betyr ett skritt nærmere batterier stemplet «made in Arendal». Et statsbudsjett fra regjeringen med en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk er blitt ytterligere styrket i arbeidet med grønn industriomstilling etter et par runder med SV her på Stortinget.

Arbeiderparti- og SV-styrte Arendal er en rød by, der det offentlige er med på å legge til rette for at private bedrifter skal lykkes, slik at vi sikrer velferden for morgendagen. Nå får regionen også nasjonal drahjelp.

Regjeringen og SVs avtale om statsbudsjettet for 2024 betyr historiske muligheter for oppstartsbedrifter som batterifabrikken Morrow. Sammen med SV fylles nå regjeringens batteristrategi og Grønt industriløft med innhold – i motsetning til Høyre, som kortslutter hele batterisatsingen i sitt alternative budsjett, som heldigvis er bare det: alternativt.

SV og regjeringen oppretter en egen ordning på 5 mrd. kr med lån til grønne industribedrifter i en tidlig oppstarts- og eskaleringsfase, gjennom Eksportfinans. Morrow har i dette arbeidet kanskje vært den viktigste grunnen til at vi trenger å få plass en slik ordning. Samtidig sørger vi for at fellesskapets penger blir forvaltet skikkelig, når alle søknader skal behandles av kompetente fagfolk.

I tillegg inneholder avtalen om statsbudsjettet et punkt der man ber det statlige selskapet Siva gjennomføre forsøk med å finansiere produksjonsutstyr til ny grønn industri og omstilling av eksisterende industri.

Morrow-sjefen jubler var overskriften i Agderposten etter at budsjettenigheten ble kjent. Han kalte satsingen vår «viktig og gledelig» og var tydelig:

«Denne ordningen tetter et hull i virkemiddelapparatet som hjelper den grønne omstillingen vi sammen skal gjennomføre.»

Og han la til:

«Skal du lykkes med å etablere batteriproduksjon i Norge kreves samarbeid og partnerskap. Mellom private som bidrar med mesteparten av kapitalen, og staten som legger til rette (…) Dette er en del av den norske suksessoppskriften. Det er slik vi har bygget prosessindustri, metallindustri og ikke minst olje- og gassnæringen.»

Jeg er helt enig med Lars Christian Bacher i det.

En aktiv næringspolitikk handler om vekst, beholde eksisterende og skape nye arbeidsplasser, og ikke minst er det den beste medisinen mot levekårsutfordringer, som vi bl.a. opplever i Agder og Arendal.

Senest i revidert skal regjeringen komme tilbake med innretningen av den nye Eksfin-ordningen, men det må gjerne skje før, for dette er et verdensmesterskap der tid er penger. Og på Agder er vi mer enn klare for å komme i gang med produksjonen av de første grønne batteriene stemplet «made in Arendal», til en verden som virkelig trenger framtidsrettede miljø- og klimaløsninger nå.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Norge er forpliktet gjennom FN-konvensjonen til å sikre og produsere mat til egen befolkning. Matsituasjonen i verden er blitt svært så usikker etter at Russland invaderte Ukraina. En større produksjon og eksport av korn ligger nettopp i dette området.

Med et slikt bakteppe er det viktig at Norge legger til rette for en så stor matproduksjon som mulig. Fram til dette punktet mener jeg å registrere en viss politisk enighet her på Stortinget – altså at vi må sørge for å sikre mat til egen befolkning, spesielt i et beredskapsperspektiv.

Så er det slik at en nasjonal matproduksjon, basert på våre naturressurser, ikke er en gigantisk fabrikk som kan startes og stoppes alt etter behov. Matjorda, bonden, driftsmidler, organisering og ikke minst et lagspill med fotosyntesen og med tilpassede klimaforhold er eksempler som krever oppmerksomhet og godt samspill for å sikre norsk matproduksjon over tid.

Vi må ta utgangspunkt i hva som finnes av naturgitte ressurser og forhold rundt en dyktig bonde som produserer vår mat. Næringen er i høyeste grad politisk og skaper tydelige skiller i retning og valg. Riktig oppgjørspris i markedet, tollvern som sikrer norsk produksjon, budsjettstøtte fra staten og ikke minst god agronomi hos flinke bønder skal sørge for norsk matproduksjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har overtatt regjeringskontorene etter åtte år med blå-blå politikk, der det meste av svaret på utfordringene i norsk landbruk var at bare ting ble stort nok og rasjonelt nok, ble det også en framtidsrettet næring.

Jeg mener noe av utfordringen er å sikre bondens inntektsmuligheter ved å ta ut riktig produsentpris i verdikjeden, tilpasse tollvernet ut fra prioriterte produkter, bidra med budsjettmidler for matproduksjon i hele landet og sist, men ikke minst støtte opp om en næring som ønsker å tilpasse seg framtidige forventninger og krav.

Vi kan umulig gjøre oss mer avhengig av mat fra utlandet. Skulle Riksrevisjonens rapport om matsikkerhet og beredskap i landbruksområdet bli møtt med en enkel skulderheving fra opposisjonen, er det faktisk en bekreftelse på at de tror det finnes en av-og-på-knapp for norsk matsikkerhet og beredskap.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det snakkes mye om klima i denne salen, og det snakkes mye om grønt skifte. De fleste er enige om at det gjelder karbondioksid – og så stopper forståelsen. Karbondioksid kan skapes fra fossilt karbon og fra fornybart karbon. Så er vi dessverre kommet i den situasjonen at mange ikke ser forskjell på det fossile karbonet og det fornybare karbonet.

Det snakkes som om det er et problem at vi bruker skauen – dess mer vi bruker skauen, dess større klimautslipp blir det, og dess mer vi bruker jorda, dess mer klimautslipp blir det. Når menneskene da ikke skal få karbon til det de trenger fra skauen, fra jorda eller i den forstand fra fiskeriene, og en heller ikke skal få det fra olje og gass, blir mitt spørsmål: Hvor skal en få det fra? Det henger ikke sammen.

For Senterpartiet innebærer det grønne skiftet og klimapolitikken at en ikke minst må satse på primærnæringene, en må satse på fotosyntesen, og en må satse på produksjon og foredling av fornybart karbon. Det er det som er framtida. Og da må vi ha sterke primærnæringer, vi må ha sterk foredlingsindustri, og vi må ikke minst ha lønnsomhet. Det er så mange som snakker om klima uten å snakke om lønnsomhet. Vi får ikke til disse klimaendringene uten at vi får endring i lønnsomheten. Det er enestående lønnsomhet i produksjon og foredling av olje og gass, men det er jamt over en elendig lønnsomhet i foredling og produksjon av fornybare naturressurser, fornybart karbon. Det er regjeringas ansvar å legge til rette for dette, men det er liksom ikke så moderne å snakke om primærnæringene når en kan snakke om batterier, om hydrogen og om havvind. Og når en snakker om havvind – der det rette ordet er subsidier, for å få det fram – snakker en om differansekontrakter. En bruker språk for å tilsløre de faglige sammenhengene.

Jeg håper at det fra regjeringas side vil komme et klart skille mellom det fossile og det fornybare, en klar satsing på fotosyntesen og på primærnæringene og økt produksjon og foredling av fornybare naturressurser. Det er den viktigste delen av det grønne skiftet.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg beklager å forstyrre i næringskomiteens debatt, men det må være noen som ikke har Per som første dobbeltnavn fra Senterpartiet som også får et ord i debatten (munterhet i salen)!

Det dreier seg om noe som ligger på Landbruksdepartementets budsjett, men som egentlig angår veldig mye av det vi arbeider med i arbeids- og sosialkomiteen, nemlig støtten til Matsentralen. Matsentralen er den organisasjonen som organiserer og distribuerer mat til alle dem som står for matutdeling landet over, det være seg Frelsesarmeen, Evangeliesenteret, Kirkens Bymisjon eller andre mer lokale initiativ.

Opprinnelig fikk Matsentralen støtte fra Landbruksbruksdepartementets budsjett, fordi det var et tiltak mot matsvinn. Tanken var at ved å dele ut overskuddsmat kunne man gjøre noe for å motvirke matsvinn hos de store produsentene og de store butikkjedene. Men etter hvert som dyrtiden har slått inn over oss, har Matsentralen faktisk blitt en ganske sentral del av hjelpen som fattige får i Norge. Det er altså ikke lenger hovedsakelig eller primært et matsvinntiltak, men faktisk en ganske stor nødvendighet for å demme opp for en del av de hullene som finnes i velferdsstaten. Da er det underlig at Matsentralen forblir på Landbruksdepartementets budsjett, for det har både i år og i fjor vist seg å utløse en spesiell type arbeidsuhell. I fjor fikk Matsentralen opprinnelig et kutt, som riktignok ble reversert da regjeringen oppdaget arbeidsuhellet. For Landbruksdepartementet gjorde jevnlige kutt i støtten til nærmest alle organisasjonene, uten å ta høyde for at det var veldig stor økning i matkøene. Til slutt fikk Matsentralen økte bevilgninger, og de fikk også en ekstra julepakke i fjor.

I år har det også kommet en julepakke til de frivillige organisasjonene, men av en eller annen merkverdig grunn har Matsentralen opprinnelig falt ut av den. Kan hende er det nok et arbeidsuhell – man har gitt til religiøse organisasjoner, og man har gitt til dem som står for matutdelingen, men de som distribuerer maten, og som mangler penger og er i ferd med å gå tom for mat, har i utgangspunktet ikke skullet få noe ekstra. Så har SV i forhandlingene om saldert fått inn 2 mill. kr til, men fremdeles er det 3 mill. kr for lite, hvis Matsentralen skal få det samme beløpet i julestøtte i år som de fikk i fjor. Dette er penger som Matsentralen har behov for, og som det er et sterkt behov for at de får blant alle dem som mangler mat i Norge, for dette er med på å sikre en form for sikkerhetsnett som ligger under det som velferdsstaten kan tilby. Jeg synes det merkelig at flertallspartiene ikke her har klart å bli enige om å gi Matsentralen den samme støtten i år som man gjorde i fjor, til tross for at behovet for matutdeling bare øker.

Presidenten []: Da er det en Per fra Senterpartiet – Per Ivar Lied.

Per Ivar Lied (Sp) []: Mitt namn er Per, men eg lyg ikkje.

Gjennom fleire tiltak og større satsingar viser budsjettforslaget til Senterpartiet og Arbeidarparitet tydeleg retning og ambisjon for grøn omstilling av næringslivet. Det er satsing på gründerar, «Virkemiddelapparatet 2.0: Én vei inn», grønt industriløft, batteristrategien, mineralstrategien, eksportreforma «Hele Norge eksporterer» og «Veikart Helsenæringen». Samla i budsjettforslaget og nysalderinga ligg det 20 mrd. kr i satsingar og nye tiltak.

Dette gjeld styrkt innsats for oppstartselskap med stort vekstpotensial gjennom Innovasjon Noreg, som skal bidra til grøn omstilling. Løyvinga til næringsretta forsking for grøn omstilling gjennom Forskingsrådet blir auka, og regjeringa føreslår å auke tildelinga til nasjonal eksportfremme under «Hele Norge eksporterer» med 45 mill. kr.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering styrkjer kapitalverkemidla, og dei har i «Veikart 2.0: Grønt industriløft» varsla ein betydeleg auka kapitaltilførsel til Nysnø og Siva. Nysnø blir tilført 1,85 mrd. kr, og Siva 1 mrd. kr. Regjeringa har sett av totalt 15 mrd. kr. for å styrkje kapitalverkemidla. Sånn følgjer regjeringa opp den grøne satsinga med en kombinasjon av eigenkapitalverkemiddel, låneordningar, garantiar og tilskot.

Regjeringspartia føreslår i budsjettet for 2024 å tilføre Investinor 150 mill. kr, og Eksfin si alminnelege garantiordning blir føreslått auka med 10 mrd. kr. I tillegg kjem 1 mrd. kr i auka ramme for lågrisikolån i Innovasjon Noreg.

I budsjettforslaget ligg også ei styrking av Innovasjon Noreg si innsats for oppstarts- og vekstselskap med 70 mill. kr. Auken skal i hovudsak brukast til ordningane Landsdekkande etablerartilskot og oppstartslån og Innovasjon Noreg sitt arbeid med kompetanse- og nettverkstenester og andre etablerarordningar.

Regjeringspartia føreslår å auke tilskotet til næringsretta forsking under Noregs forskingsråd med 100 mill. kr. Auken går i hovudsak til ordninga med innovasjonsprosjekt i næringslivet, IPN, og til grunnløyvinga til dei teknisk-industrielle institutta. Totalt føreslår regjeringa ca. 95 mill. kr til satsingar på eksportfremme i 2024.

Eksportreforma Hele Norge eksporterer er eit offentleg-privat samarbeid som skal bidra til å auke norsk eksport, flagge eksportnæringane og styrkje arbeidet med eksport. Eksportsatsinga på havvind har ei ramme på 50 mill. kr for 2023, og eksportsatsinga på grøn maritim eksport har ei ramme på 25 mill.kr. Dei neste satsingane er helse og reiseliv.

Runar Sjåstad (A) []: Vi opplever en tid med rekordhøy sysselsetting. Vi har rekordlav arbeidsledighet. Likevel er det veldig mange som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det er viktig at budsjettet på alle områder også legger til rette for at de som trenger ett eller flere tiltak for å komme ut i arbeid eller tilbake i arbeid, får det. Men til tross for dette ser vi at det er mange som opplever dyrtid. Det er mange som opplever usikkerhet – usikkerhet for egen arbeidsplass, usikkerhet for om de klarer sine økonomiske forpliktelser, både på kort og lang sikt. Budsjettet må møte alle disse utfordringene.

Samtidig gjør det det krevende at vi står i en situasjon hvor også Europa er i krig. Vi ser store lidelser, vi ser store flyktningstrømmer. Norge støtter og skal fortsette å støtte Ukraina økonomisk, både militært og sivilt, i tillegg til at vi selvfølgelig må legge til rette gjennom budsjettet for at kommunene våre kan ta imot flyktningstrømmen som finner veien til Norge.

Det er stort fokus på matproduksjon og høsting fra naturen. Vi har fokus på selvforsyning, matproduksjon og matsikkerhet. Vi har store muligheter innenfor både havbruk, fiskeri og jordbruk, men vi må legge til rette gjennom en aktiv politikk også i budsjettsammenheng. Det er da merkelig å se at Høyre i sitt alternative statsbudsjett ønsker å kutte i forpliktelsene som ble inngått i jordbruksoppgjøret. De ønsker å pålegge jordbruket flere avgifter. Det er også merkelig å se den satsingen som var totalt fraværende under forrige regjering på farleier og fiskerihavner, når vi vet at fiskeriene er så viktige.

Samtidig har fiskeriministeren varslet at vi får forslag til ny kvotemelding 12. januar. Det ser vi fram til, for den vi har i dag, som er rimelig fersk, er ikke brukende til å gi nødvendig forutsigbarhet i denne viktige næringen. Innenfor havbruk har man i det alternative budsjettet til Høyre også klart å foreslå en økt produksjonsavgift, uten bunnfradrag, uten å ta hensyn til enkeltbedrifters økonomi. Det mener jeg er en alvorlig mangel i Høyres forslag til statsbudsjett. Jeg mener at vi har et mye bedre forslag i det budsjettforslaget som nå ser ut til å få flertall, og ser fram til at vi vedtar det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Når det er krig i Europa, kan det ikke sies ofte nok at vi har en sjølforsyningsgrad av mat fra jordbruket i Norge på 40 pst. Seks av ti kalorier blir importert. Det landet som ligger nærmest oss, er Sveits, som har 50 pst. Nå snakkes det i EU generelt om sikring av tilgang til råvarer. En snakker om å øke egenproduksjon. Dette er sjølsagt en konsekvens av krigene og den mer anspente situasjonen mellom Vesten og Kina. Det står på dagsordenen i alle møter. Det nødvendige moteordet er nå deglobalisering, ikke globalisering. En går altså inn for økt produksjon av varer i eget land for å få mindre sårbarhet. For å få til det er det lønnsomheten i et privat næringsliv som er avgjørende.

Hva skjer her hjemme når det gjelder Høyres jordbrukspolitikk? Jo, de reduserer bevilgningene over statsbudsjettet i 2024 med 1 473 mill. kr, pluss en rekke avgiftsøkninger. Jeg har da tenkt: Vil Høyre så kompensere for noe av dette med økte inntektsmuligheter fra markedet, f.eks. på melk og korn? Nei, det er ingen kompensasjon i årets jordbruksavtale. I fjor stemte Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, mot enhver økning av avtaleprisene på melk og korn, og framover vet ikke representanten Helleland hva som er Høyres mening. Økt sjølforsyning innebærer at det blir økt planteproduksjon i Norge, og det å produsere flere planter i Norge i forhold til i utlandet, hvor det er bedre vekstvilkår og elendige lønns- og arbeidsvilkår, innebærer at det er dyrere. Da må en ha en økt planteproduksjon med større arealer, og det må tas ut i form av en betaling over både statsbudsjett og markedspriser. Høyre fører altså en uansvarlig politikk overfor lønnsomheten, og de fører også en uansvarlig politikk overfor forbrukerne, for det blir enda større utrygghet for nok og trygg mat hver dag.

Til slutt et lite poeng rundt det som Høyre og Fremskrittspartiet har snakket mye om, nemlig konkurransen i meierisektoren. Det er bare Q-Meieriene og Tine som kjøper melk direkte fra gårdbruker. Q-Meieriene har en forretningsidé som går ut på at en betaler mer for melka enn Tine, og så selger en melka billigere enn Tine. Da forstår de fleste at en har behov for økte subsidier. Det er logisk – ja. Men er det riktig? – Nei. Q-Meieriene må endre sin forretningsmodell, og det bør Høyre og Fremskrittspartiet ta inn over seg.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det er med litt glimt i øyet, for vi har ikke vært så mye innom poteten i denne debatten. Før dette statsbudsjettet ba Stortinget regjeringen om å vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll for bl.a. tollinjene storfe, svin, sau, lam og potet. Det var det man kan kalle en god settepotet.

Senterpartiet er opptatt av poteten, og vi kan vel på mange måter si at vi er potetens parti. Det kan ha sammenheng med at landbrukspolitisk talsperson i Senterpartiet, Per Olav Tyldum, er født og oppvokst i en potetfår i Overhalla, stedet hvor mesteparten av norsk sertifisert settepotet har sitt utspring.

Når vi nå først skal innføre prosenttoll på potet, gjør vi det derfor i skikkelig god norsk ånd, ja, opphøyd i flere potenser. Til næringskomiteens store sorg ble dette behandlet i finanskomiteen – så stor sorg at kun Høyre har funnet grunn til å nevne ordet potet i vår innstilling, én gang. Vi andre trøster oss med at det var mange som var opptatt av det allikevel, for i innstillingen til finanskomiteen, som ble debattert i går, er ordet potet nevnt ikke mindre enn 23 ganger, og i Prop. 1 S ble potet nevnt 22 ganger. Dersom man ser på hvilke andre komiteer som også har vært opptatt av potet, blir det sikkert nok poteter til hele Stortinget.

Det minner meg for øvrig om at mandelpoteten har fått sitt navn av en grunn, og det kan jo hende at den snart blir utsatt for et forsøk på å gi den et kjønnsnøytralt navn. Ifølge NTB tidligere i dag er det mandelpotet fra nord som skal berge julemiddagen i sør i år. Det burde vi kanskje også tollagt ved nærmere ettertanke.

I hovedsak skal denne tollendringen omfatte det som kalles matpoteter. Men en potet kan som kjent brukes til alt. Budsjettinnstillingen tar for seg nypoteter, avrenspoteter, frasorterte poteter, potetsprit, potetmel, potetpulver, potetflak, potetgranulat, potetpelleter, tørkede poteter, oppdelte eller knuste, og litt mer. Det som ikke kommer fram, er hvordan man skal håndtere gamle poteter. De kalles som kjent også morpoteter, og er ofte litt gamle.

Fra spøk til alvor: Poteten er viktig og illustrerer en diskusjon som delvis har vært i dag også. Den har gitt mat på bordet til oss nordmenn i generasjoner og er en viktig del av det norske kostholdet og beredskapen. Den er en naturlig kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, som er viktige næringsstoffer for kroppen. Kalium bidrar som kjent til normal muskelfunksjon, og vitamin C til normalt immunforsvar, i tillegg til å redusere trøtthet og utmattelse – og denne debatten har jo ikke vært utmattende. Poteter gir høy avling per arealenhet i forhold til andre vekster, og dermed også lavt klimaavtrykk i produksjonen. Den er derfor klimavennlig og bærekraftig mat. Poteter kan dyrkes over alt i hele Norge og kan derfor være svært så kortreiste. Så med det, riktig god jul og nyt potet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette blir ein kamp om potet. Eg vil berre seie at når det gjeld issalat, kålrot, raudbetar og sellerirot, har regjeringa verkeleg tatt viktige grep for å få dei varelinjene på plass. Men så måtte det eit SV til for å ta «pottitlandet» tilbake til landet. Og den songen som eg refererte frå, Fesk Og Potedes, er veldig artig. Han seier eigentleg berre at «fesk og potedes kan ikkje etes uten potedes». Altså: Ein kan ikkje ete fisk og potet utan potet. Ein kan ete kjøt og potet utan potet, men aldri fisk og potet.

Det er ein underliggjande diskusjon her, og det er: Kva vil skje med eksport av fisk? Som også fiskeripolitisk talsperson – det er jo berre éin person frå SV i denne komiteen, så eg blir talsperson for alt mogleg rart – vil eg seie at det er ekstremt viktig at vi no skjermar avgjerande innsatsfaktorar for matforrådet i Noreg. Det er den nye sikkerheitspolitikken. Og da må forhandlarane for Noreg internasjonalt jobbe og sørgje for at vi får på plass gode ordningar også for fisk. Dette er den nye situasjonen, vi må sikre og tryggje norsk matproduksjon, og da må forhandlarane jobbe endå betre med å få på plass ordningar for fisk. Det kan ikkje vere motsetnad – at vi skal ofre matsikkerheit fordi vi skal kunne tene endå meir på å eksportere fisk. Sånn kan vi ikkje ha det.

Vi skulle hatt fantastisk mange store spennande diskusjonar i dag, men det er diverre fredag, og det er snart nytt år, så eg tenkjer at dette er ting vi kjem tilbake til med full kraft over nyttår. Eg vil berre takke resten av opposisjonen og regjeringspartia for godt samarbeid, for store ueinigheiter og for at vi framleis har mykje å krangle om og bli einige om etter kvart.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14–16.

Det blir ringt til votering.