Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 323 L (2024–2025), jf. Prop. 53 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [10:04:32]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i naturskadeforsikringslova m.m. (ansvarsgrense og tilsyn med Norsk naturskadepool) (Innst. 323 L (2024–2025), jf. Prop. 53 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): I proposisjonen foreslås det endringer i naturskadeforsikringsloven. Disse innebærer bl.a. å øke ansvarsgrensen fra 16 mrd. kr til 30 mrd. kr ved å endre naturskadeforsikringsforskriften.

Komiteen viser til at forslagets bakgrunn er økende risiko for naturkatastrofer samt en generell prisstigning i samfunnet. Dette kan øke sjansen for at ansvarsgrensen nås, noe som ikke er å ønske, opplyses det om i proposisjonen.

Det foreslås også at Finanstilsynet skal føre tilsyn med Norsk Naturskadepool, fordi dette gjelder store verdier, og det vil minske risikoen for interessekonflikter mellom deltakende forsikringsselskaper i poolen.

I proposisjonen foreslås det også å endre reglene i tvangsfullbyrdingsloven slik at jurister kan være prosessfullmektig i tvangsfullbyrdingssaker for namsmann og tingrett.

Jeg legger til grunn at partiene som har behov for det, vil redegjøre for sitt syn i saken og går kort over til Venstres innlegg.

Flere høringsinstanser i departementets prosess uttrykker en bekymring knyttet til manglende analyser av behovet og kostnadene ved å øke grensen så mye som fra 16 mrd. kr til 30 mrd. kr. Finans Norge påpeker også at det må ligge gode modellberegninger til grunn for den til enhver tid gjeldende ansvarsgrense. Dette er Venstre enig i, og vi stemmer derfor bl.a. for forslaget Høyre vil legge fram i saken. Jeg tar opp forslaget Venstre har alene.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Odd Harald Hovland (A) []: Det vert altså føreslått endringar i naturskadeforsikringslova som inneber at ein aukar ansvarsgrensa frå 16 mrd. kr til 30 mrd. kr ved å endre naturskadeforsikringsforskrifta. Det er betydelege beløp, men når me ser korleis verda utviklar seg med bakgrunn i klimaendringar og auka risiko for naturkatastrofar, tenkjer me at det er ganske openbert at dette er ei utvikling som er reell. Det at me kan kome i ein situasjon der ein faktisk når den eksisterande ansvarsgrensa, er ikkje ønskjeleg.

Forslaget om at ein òg skal føre tilsyn med naturskadepoolen, er ikkje urimeleg. Dei forvaltar enormt store verdiar, og eit eksternt tilsyn vil minske risikoen for interessekonfliktar for dei forsikringsselskapa som deltek.

Det er viktig at naturskadeforsikringsregelverket er treffsikkert og oppdatert. Sjølv om det ikkje har førekome hendingar der dei samla erstatningsutbetalingane har vore i nærleiken av ansvarsgrensa av i dag, ser vi som sagt ikkje bort frå at me faktisk, med den utviklinga me ser når det gjeld klimaendringar, kan kome dit.

Som sagt er ikkje poolen i dag underlagd tilsyn. Det å etablere eit tilsyn er heilt naturleg, og med tanke på formålet med Finanstilsynet verkar det openbert som den rette aktøren for å drive tilsyn med denne typen verksemd. At dei då gjer det, slik det er føreslått i proposisjonen, støttar me.

Avslutningsvis: I proposisjonen vert det altså føreslått å endre reglane i tvangsfullbyrdingslova, slik at juristar kan vere prosessfullmektig i tvangsfullbyrdingssaker for namsmannen og tingretten. Eg har tidlegare vore lensmann og namsmann, og med bakgrunn i det tenkjer eg at juristar som prosessfullmektig kjem til å gå heilt fint, så det støttar me.

Ingunn Foss (H) []: Det er særlig fastsettelsen av ansvarsgrensen som har vært gjenstand for debatt i denne saken. Høringsinstansene er i all hovedsak enig i at ansvarsgrensen bør økes, og at den må være tilstrekkelig høy og justeres jevnlig. Samtidig er flere av høringsinstansene kritiske til forslaget om å øke ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr for en enkelthendelse. De frykter at dette kan føre til uforholdsmessige kostnader og høyere premier for forsikringstakeren. Erfaringer viser at det aldri har forekommet noen naturulykke hvor de samlede erstatningsutbetalingene har vært i nærheten av 16 mrd. kr.

I høringsnotatet fra departementet, som er datert den 24. juni 2024, står det:

«Departementet har begrenset grunnlag for å si hvor høy ansvarsgrensen bør være.»

Når det gjelder beregningsgrunnlaget for kostnader, skriver departementet i punkt 3.4 i sin vurdering:

«Departementet har i liten grad faktiske og faglege forutsetningar for å vurdere kor høg ansvarsgrensa bør vere.»

Høyre er enig med de høringsinstansene som mener at det må ligge gode modellberegninger til grunn for den til enhver tid gjeldende ansvarsgrensen. Vi fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begrense økningen i ansvarsbeløpet i naturskadeforsikringsloven inntil nærmere regler er utredet grundig.»

Else Marie Rødby (Sp) []: Naturskadeforsikringsordningen bidrar til god kriseberedskap og er viktig for både forsikringskundene og foretakene. Behovet for en godt fungerende ordning har vist seg ved flere anledninger, og alt tyder på at det blir flere alvorlige naturhendelser enn færre også i tiden framover. Forsikringsselskapenes ansvar ved en enkelt naturkatastrofe er i dag avgrenset til 16 mrd. kr.

Senterpartiet mener det er svært viktig at naturskadeforsikringsregelverket er treffsikkert og oppdatert. Selv om det fram til nå ikke har forekommet hendelser hvor de samlede erstatningsutbetalingene har vært i nærheten av dagens ansvarsgrense, kan det likevel ikke utelukkes scenarioer som vil kunne utløse erstatningsutbetalinger opp mot eller over ansvarsgrensen.

Senterpartiet er enig i forslaget som ligger i proposisjonen om å øke ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr for å sikre at ordningen framover er relevant, også ved de helt ekstraordinære hendelsene. Men vi er klar over at høringsinstansene var noe delt på dette punktet, og at det kan innebære en ekstra kostnad for forsikringskundene. Vi oppfatter imidlertid at det er stor enighet om behovet for å øke denne grensen, og støtter den, sånn at en sikrer at ordningen er relevant ved disse ekstraordinære hendelsene.

I gjeldende regelverk er det fastsatt at tidligere overskudd i ordningen skal avsettes som naturskadekapital som utelukkende kan brukes til dekning av framtidige naturskader. I motsetning til reglene for avsetning av overskuddet inntektsføres avkastningen i foretakenes driftsregnskap. Senterpartiet mener at også avkastningen bør regnes som en del av naturskadekapitalen, sånn at den bare kan anvendes til å dekke framtidige naturskader. Dette mener vi vil bidra til å gjøre naturskadeordningen mer robust og bidra til å redusere konkurranseulempen for forsikringsselskaper med liten eller ingen naturskadekapital.

Regelen om lik premierate for alle, uavhengig av hvor i landet de bor, er i dag regulert i forskrift. Senterpartiet mener at solidaritetsprinsippet er et viktig prinsipp og en bærebjelke i ordningen, og vi foreslår derfor å gi dette styrket vern gjennom lovfesting. Vi viser i den forbindelse til høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet av 24. juni 2024, der dette inngikk i forslaget.

Ellers støtter Senterpartiet opp om proposisjonen slik den ligger, men med de forslag som jeg med dette tar opp.

Presidenten []: Da har representanten Else Marie Rødby tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er glad for at en samlet komité har tilrådd Stortinget å vedta lovendringene som er foreslått i proposisjonen.

Jeg vil gjøre oppmerksom på følgende – og jeg tror dette er hva vi i jussen kaller en inkurie: I proposisjonen foreslås det å endre forskriftshjemmelen i naturskadeforsikringsloven om fastsetting av grensen for det samlede ansvaret forsikringsselskapene har ved en enkelt naturkatastrofe. Etter den gjeldende forskriftshjemmelen skal ansvarsgrensen fastsettes som et beløp. Den foreslåtte forskriftshjemmelen åpner for at ansvarsgrensen kan justeres automatisk, f.eks. ved å bruke modeller. Ansvarsgrensen har ikke blitt økt siden 1. januar 2018, og det ville vært en fordel om den ble justert jevnlig.

Som det er påpekt, ble det i høringsnotatet til Justis- og beredskapsdepartementet 24. juni 2024 foreslått å øke ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr. Som komiteen påpeker, og som det også er påpekt fra talerstolen, har flere høringsinstanser vært kritiske til dette forslaget. Det er bl.a. for å følge opp disse høringsinstansenes syn at departementet foreslår å endre forskriftshjemmelen, og jeg viser særlig til Finanstilsynet, som tar til orde for en automatisk regulering, og at det kan gjøres ved å knytte beregningen av ansvarsgrensen til kapitalkravberegningene i Solvens II-regelverket.

Men det er ikke riktig at det i proposisjonen foreslås å øke ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr gjennom å endre naturskadeforsikringsforskriften. Det er lovens forskriftshjemmel som er foreslått endret i proposisjonen, ikke forskriften.

De andre forslagene i proposisjonen gjelder tilsyn med Norsk naturskadepool og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven som følge av at rettshjelperordningen ikke lenger gjelder, og jeg er glad for at det er støtte til de forslagene.

Til slutt: Når det gjelder Senterpartiets forslag om regulering av avkastningen av naturskadekapital og lovfesting av prinsippet om lik premie uavhengig av risiko, er dette noe vi kan komme tilbake til. Disse forslagene inngår også i høringsnotatet fra 24. juni i fjor om ny naturskadeforsikringslov. Forslag om en ny lov er et større arbeid, og det er et arbeid som fortsatt pågår. I denne proposisjonen har departementet kun gått videre med de forslagene som haster mest, og som i høringen er påpekt å haste mest.

Jeg beklager at dette ikke har kommet tydelig nok fram, men det er altså det som er situasjonen. Det som Stortinget behandler, er en endring i forskriftshjemmelen, ikke en endring i forskrift.

Presidenten []: Da er det oppklart.

Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No blir eg veldig stortingsteknisk her, for heile innstillinga frå komiteen byggjer jo på den premissen at ein her aukar ansvarsgrensa frå 16 til 30 mrd. kr, og da ser eg på komiteen og komitéleiaren, for av profesjonalitetsomsyn trur eg ikkje vi kan gi ei sånn innstilling. Eg vil oppmode – og vi har tid – til å setje opp saka på eit seinare møte, sånn at vi får ei innstilling som er riktig. Dette er jo eit referanseverk for samfunnet, og da kan ikkje komiteen drive å villeie folket med heilt feil opplysningar. Det er ikkje sikkert at statsråden kan svare på det, men det var iallfall ei anledning til å ta eit kjapt ord om det.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Ja, hvis det åpnes for en liten kollokviegruppe, er det jo sånn at det som flertallet i Stortinget forhåpentligvis stemmer for, er at man vedtar den forskriftshjemmelen. Flertallet i innstillingen går jo for det. Spørsmålet er eventuelt – i forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – om akkurat dette med ansvarsgrenser skal endres, men det går det jo an å se nærmere på fram mot votering. Da er det i så fall å trekke akkurat de forslagene som bygger på den misforståelsen, at det som lå i høringen, faktisk følges opp i proposisjonen, nemlig med å heve opp til 30 mrd. kr.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette blir ein litt uvanleg replikkrunde, men eg berre fråfell innlegget mitt, og så føreslår eg at komiteen på møtet kan ta stilling til kva vi skal anbefale presidentskapet å gjere i denne saka. Rett skal vere rett frå Stortinget.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det er jo en stor fordel hvis man kan klare å ta dette før første votering og ikke mellom første og andre, så det støtter jeg så absolutt.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg trur ein må lesa innstillinga slik at ein føreslår ein lov som gjev ein forskriftsheimel, og så har ein eit oppmodingsvedtak som fortel Stortingets ambisjon eller ønske, som er oppmodinga til regjeringa.

Slik eg les forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, ønskjer ein her å gje uttrykk for desse partia sitt syn på denne grensa, og at viss det hadde vorte vedteke, måtte regjeringa sjølvsagt ha teke omsyn til Stortingets ønske, Men me er veldig tydelege på at det er forskriftsheimelen og loven ein no gjev, og så har ein òg eit oppmodingsvedtak som gjev uttrykk for eit syn. Viss eg skal ha dette her i ei replikksetting, er spørsmålet om statsråden forstår dette på same måte, at viss dette oppmodingsvedtaket blir vedteke, noko det ikkje ser ut til å bli ut frå innstillinga, så ville det ha vore eit oppmodingsvedtak, mens lovteksten er tydeleg på at det er ein forskriftsheimel ein vil få.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Nå går jo dette inn som en del av en stortingsdebatt hvor det da kommer inn i lovforarbeidene. Jeg overlater dette til komiteen og Stortinget og konstaterer, som også justiskomiteens leder sier, at det som er flertallsforslaget til votering, er selve forskriftshjemmelen – som jeg skjønner at alle kan stille seg bak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Presidenten kan opplyse om at saken står på sakslisten i dag og behandles i dag. Hvis en ikke vil vedta det som ligger her, må en stemme imot. Så enkelt er i grunnen det. Så kan en selvfølgelig komme med en tilleggsmerknad om at en vil ha det tilbake til komiteen, men det er mulig at siste runde her var oppklarende. Det håper jeg de finner ut av.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel