Presidenten [10:04:50 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:05:18 ] (ordfører for saken):
I proposisjonen foreslås det endringer i naturskadeforsikringsloven.
Disse innebærer bl.a. å øke ansvarsgrensen fra 16 mrd. kr til 30 mrd. kr
ved å endre naturskadeforsikringsforskriften.
Komiteen viser til at forslagets bakgrunn er
økende risiko for naturkatastrofer samt en generell prisstigning i
samfunnet. Dette kan øke sjansen for at ansvarsgrensen nås, noe
som ikke er å ønske, opplyses det om i proposisjonen.
Det foreslås også at Finanstilsynet skal føre
tilsyn med Norsk Naturskadepool, fordi dette gjelder store verdier,
og det vil minske risikoen for interessekonflikter mellom deltakende
forsikringsselskaper i poolen.
I proposisjonen foreslås det også å endre reglene
i tvangsfullbyrdingsloven slik at jurister kan være prosessfullmektig
i tvangsfullbyrdingssaker for namsmann og tingrett.
Jeg legger til grunn at partiene som har behov
for det, vil redegjøre for sitt syn i saken og går kort over til Venstres
innlegg.
Flere høringsinstanser i departementets prosess
uttrykker en bekymring knyttet til manglende analyser av behovet
og kostnadene ved å øke grensen så mye som fra 16 mrd. kr til 30 mrd. kr.
Finans Norge påpeker også at det må ligge gode modellberegninger
til grunn for den til enhver tid gjeldende ansvarsgrense. Dette
er Venstre enig i, og vi stemmer derfor bl.a. for forslaget Høyre vil
legge fram i saken. Jeg tar opp forslaget Venstre har alene.
Presidenten [10:06:56 ]: Representanten
Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Odd Harald Hovland (A) [10:07:07 ] : Det vert altså føreslått
endringar i naturskadeforsikringslova som inneber at ein aukar ansvarsgrensa
frå 16 mrd. kr til 30 mrd. kr ved å endre naturskadeforsikringsforskrifta. Det
er betydelege beløp, men når me ser korleis verda utviklar seg med
bakgrunn i klimaendringar og auka risiko for naturkatastrofar, tenkjer
me at det er ganske openbert at dette er ei utvikling som er reell.
Det at me kan kome i ein situasjon der ein faktisk når den eksisterande
ansvarsgrensa, er ikkje ønskjeleg.
Forslaget om at ein òg skal føre tilsyn med
naturskadepoolen, er ikkje urimeleg. Dei forvaltar enormt store verdiar,
og eit eksternt tilsyn vil minske risikoen for interessekonfliktar
for dei forsikringsselskapa som deltek.
Det er viktig at naturskadeforsikringsregelverket
er treffsikkert og oppdatert. Sjølv om det ikkje har førekome hendingar
der dei samla erstatningsutbetalingane har vore i nærleiken av ansvarsgrensa
av i dag, ser vi som sagt ikkje bort frå at me faktisk, med den
utviklinga me ser når det gjeld klimaendringar, kan kome dit.
Som sagt er ikkje poolen i dag underlagd tilsyn.
Det å etablere eit tilsyn er heilt naturleg, og med tanke på formålet
med Finanstilsynet verkar det openbert som den rette aktøren for
å drive tilsyn med denne typen verksemd. At dei då gjer det, slik
det er føreslått i proposisjonen, støttar me.
Avslutningsvis: I proposisjonen vert det altså
føreslått å endre reglane i tvangsfullbyrdingslova, slik at juristar
kan vere prosessfullmektig i tvangsfullbyrdingssaker for namsmannen
og tingretten. Eg har tidlegare vore lensmann og namsmann, og med
bakgrunn i det tenkjer eg at juristar som prosessfullmektig kjem
til å gå heilt fint, så det støttar me.
Ingunn Foss (H) [10:09:37 ] : Det er særlig fastsettelsen av
ansvarsgrensen som har vært gjenstand for debatt i denne saken.
Høringsinstansene er i all hovedsak enig i at ansvarsgrensen bør
økes, og at den må være tilstrekkelig høy og justeres jevnlig. Samtidig
er flere av høringsinstansene kritiske til forslaget om å øke ansvarsgrensen
fra 16 til 30 mrd. kr for en enkelthendelse. De frykter at dette
kan føre til uforholdsmessige kostnader og høyere premier for forsikringstakeren.
Erfaringer viser at det aldri har forekommet noen naturulykke hvor
de samlede erstatningsutbetalingene har vært i nærheten av 16 mrd.
kr.
I høringsnotatet fra departementet, som er
datert den 24. juni 2024, står det:
«Departementet har begrenset grunnlag
for å si hvor høy ansvarsgrensen bør være.»
Når det gjelder beregningsgrunnlaget for kostnader, skriver
departementet i punkt 3.4 i sin vurdering:
«Departementet har i liten grad faktiske
og faglege forutsetningar for å vurdere kor høg ansvarsgrensa bør
vere.»
Høyre er enig med de høringsinstansene som
mener at det må ligge gode modellberegninger til grunn for den til
enhver tid gjeldende ansvarsgrensen. Vi fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen begrense
økningen i ansvarsbeløpet i naturskadeforsikringsloven inntil nærmere
regler er utredet grundig.»
Else Marie Rødby (Sp) [10:11:22 ] : Naturskadeforsikringsordningen
bidrar til god kriseberedskap og er viktig for både forsikringskundene
og foretakene. Behovet for en godt fungerende ordning har vist seg
ved flere anledninger, og alt tyder på at det blir flere alvorlige
naturhendelser enn færre også i tiden framover. Forsikringsselskapenes
ansvar ved en enkelt naturkatastrofe er i dag avgrenset til 16 mrd.
kr.
Senterpartiet mener det er svært viktig at
naturskadeforsikringsregelverket er treffsikkert og oppdatert. Selv
om det fram til nå ikke har forekommet hendelser hvor de samlede
erstatningsutbetalingene har vært i nærheten av dagens ansvarsgrense,
kan det likevel ikke utelukkes scenarioer som vil kunne utløse erstatningsutbetalinger
opp mot eller over ansvarsgrensen.
Senterpartiet er enig i forslaget som ligger
i proposisjonen om å øke ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr for å
sikre at ordningen framover er relevant, også ved de helt ekstraordinære
hendelsene. Men vi er klar over at høringsinstansene var noe delt
på dette punktet, og at det kan innebære en ekstra kostnad for forsikringskundene.
Vi oppfatter imidlertid at det er stor enighet om behovet for å
øke denne grensen, og støtter den, sånn at en sikrer at ordningen
er relevant ved disse ekstraordinære hendelsene.
I gjeldende regelverk er det fastsatt at tidligere
overskudd i ordningen skal avsettes som naturskadekapital som utelukkende
kan brukes til dekning av framtidige naturskader. I motsetning til
reglene for avsetning av overskuddet inntektsføres avkastningen
i foretakenes driftsregnskap. Senterpartiet mener at også avkastningen
bør regnes som en del av naturskadekapitalen, sånn at den bare kan
anvendes til å dekke framtidige naturskader. Dette mener vi vil
bidra til å gjøre naturskadeordningen mer robust og bidra til å
redusere konkurranseulempen for forsikringsselskaper med liten eller
ingen naturskadekapital.
Regelen om lik premierate for alle, uavhengig
av hvor i landet de bor, er i dag regulert i forskrift. Senterpartiet
mener at solidaritetsprinsippet er et viktig prinsipp og en bærebjelke
i ordningen, og vi foreslår derfor å gi dette styrket vern gjennom
lovfesting. Vi viser i den forbindelse til høringsnotatet fra Justis-
og beredskapsdepartementet av 24. juni 2024, der dette inngikk i
forslaget.
Ellers støtter Senterpartiet opp om proposisjonen slik
den ligger, men med de forslag som jeg med dette tar opp.
Presidenten [10:13:11 ]: Da har representanten
Else Marie Rødby tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:13:54 ] : Jeg er glad for at
en samlet komité har tilrådd Stortinget å vedta lovendringene som
er foreslått i proposisjonen.
Jeg vil gjøre oppmerksom på følgende – og jeg
tror dette er hva vi i jussen kaller en inkurie: I proposisjonen foreslås
det å endre forskriftshjemmelen i naturskadeforsikringsloven
om fastsetting av grensen for det samlede ansvaret forsikringsselskapene
har ved en enkelt naturkatastrofe. Etter den gjeldende forskriftshjemmelen
skal ansvarsgrensen fastsettes som et beløp. Den foreslåtte forskriftshjemmelen
åpner for at ansvarsgrensen kan justeres automatisk, f.eks. ved
å bruke modeller. Ansvarsgrensen har ikke blitt økt siden 1. januar
2018, og det ville vært en fordel om den ble justert jevnlig.
Som det er påpekt, ble det i høringsnotatet
til Justis- og beredskapsdepartementet 24. juni 2024 foreslått å øke
ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr. Som komiteen påpeker, og som
det også er påpekt fra talerstolen, har flere høringsinstanser vært
kritiske til dette forslaget. Det er bl.a. for å følge opp disse
høringsinstansenes syn at departementet foreslår å endre forskriftshjemmelen , og jeg viser særlig til Finanstilsynet,
som tar til orde for en automatisk regulering, og at det kan gjøres
ved å knytte beregningen av ansvarsgrensen til kapitalkravberegningene
i Solvens II-regelverket.
Men det er ikke riktig at det i proposisjonen
foreslås å øke ansvarsgrensen fra 16 til 30 mrd. kr gjennom å endre
naturskadeforsikringsforskriften. Det er lovens forskriftshjemmel som er foreslått endret i proposisjonen, ikke
forskriften.
De andre forslagene i proposisjonen gjelder
tilsyn med Norsk naturskadepool og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven
som følge av at rettshjelperordningen ikke lenger gjelder, og jeg
er glad for at det er støtte til de forslagene.
Til slutt: Når det gjelder Senterpartiets forslag
om regulering av avkastningen av naturskadekapital og lovfesting
av prinsippet om lik premie uavhengig av risiko, er dette noe vi
kan komme tilbake til. Disse forslagene inngår også i høringsnotatet
fra 24. juni i fjor om ny naturskadeforsikringslov. Forslag om en
ny lov er et større arbeid, og det er et arbeid som fortsatt pågår.
I denne proposisjonen har departementet kun gått videre med de forslagene
som haster mest, og som i høringen er påpekt å haste mest.
Jeg beklager at dette ikke har kommet tydelig
nok fram, men det er altså det som er situasjonen. Det som Stortinget
behandler, er en endring i forskriftshjemmelen ,
ikke en endring i forskrift.
Presidenten [10:17:01 ]: Da er det oppklart.
Det blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:17:21 ] : No blir eg veldig
stortingsteknisk her, for heile innstillinga frå komiteen byggjer
jo på den premissen at ein her aukar ansvarsgrensa frå 16 til 30 mrd. kr,
og da ser eg på komiteen og komitéleiaren, for av profesjonalitetsomsyn
trur eg ikkje vi kan gi ei sånn innstilling. Eg vil oppmode – og
vi har tid – til å setje opp saka på eit seinare møte, sånn at vi
får ei innstilling som er riktig. Dette er jo eit referanseverk
for samfunnet, og da kan ikkje komiteen drive å villeie folket med
heilt feil opplysningar. Det er ikkje sikkert at statsråden kan
svare på det, men det var iallfall ei anledning til å ta eit kjapt
ord om det.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:18:15 ] : Ja, hvis det åpnes
for en liten kollokviegruppe, er det jo sånn at det som flertallet
i Stortinget forhåpentligvis stemmer for, er at man vedtar den forskriftshjemmelen.
Flertallet i innstillingen går jo for det. Spørsmålet er eventuelt
– i forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – om akkurat
dette med ansvarsgrenser skal endres, men det går det jo an å se
nærmere på fram mot votering. Da er det i så fall å trekke akkurat
de forslagene som bygger på den misforståelsen, at det som lå i
høringen, faktisk følges opp i proposisjonen, nemlig med å heve
opp til 30 mrd. kr.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:19:05 ] : Dette blir ein litt
uvanleg replikkrunde, men eg berre fråfell innlegget mitt, og så
føreslår eg at komiteen på møtet kan ta stilling til kva vi skal
anbefale presidentskapet å gjere i denne saka. Rett skal vere rett
frå Stortinget.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:19:23 ] : Det er jo en stor fordel
hvis man kan klare å ta dette før første votering og ikke mellom
første og andre, så det støtter jeg så absolutt.
Helge André Njåstad (FrP) [10:19:46 ] : Eg trur ein må lesa
innstillinga slik at ein føreslår ein lov som gjev ein forskriftsheimel,
og så har ein eit oppmodingsvedtak som fortel Stortingets ambisjon
eller ønske, som er oppmodinga til regjeringa.
Slik eg les forslaget frå Høgre, Framstegspartiet
og Venstre, ønskjer ein her å gje uttrykk for desse partia sitt syn
på denne grensa, og at viss det hadde vorte vedteke, måtte regjeringa
sjølvsagt ha teke omsyn til Stortingets ønske, Men me er veldig
tydelege på at det er forskriftsheimelen og loven ein no gjev, og
så har ein òg eit oppmodingsvedtak som gjev uttrykk for eit syn.
Viss eg skal ha dette her i ei replikksetting, er spørsmålet om
statsråden forstår dette på same måte, at viss dette oppmodingsvedtaket
blir vedteke, noko det ikkje ser ut til å bli ut frå innstillinga,
så ville det ha vore eit oppmodingsvedtak, mens lovteksten er tydeleg
på at det er ein forskriftsheimel ein vil få.
Statsråd Astri Aas-Hansen [10:20:45 ] : Nå går jo dette inn
som en del av en stortingsdebatt hvor det da kommer inn i lovforarbeidene.
Jeg overlater dette til komiteen og Stortinget og konstaterer, som
også justiskomiteens leder sier, at det som er flertallsforslaget
til votering, er selve forskriftshjemmelen – som jeg skjønner at
alle kan stille seg bak.
Presidenten [10:21:22 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Presidenten kan opplyse om at saken står på
sakslisten i dag og behandles i dag. Hvis en ikke vil vedta det som
ligger her, må en stemme imot. Så enkelt er i grunnen det. Så kan
en selvfølgelig komme med en tilleggsmerknad om at en vil ha det
tilbake til komiteen, men det er mulig at siste runde her var oppklarende.
Det håper jeg de finner ut av.
Votering, se voteringskapittel