Presidenten [14:39:26 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Turid Kristensen (H) [14:40:05 ] (ordfører for saken): Dette
er en av de sakene som det er ganske stor enighet om i komiteen,
og som mange har ventet på, og som det synes viktig og riktig at
nå har kommet på plass. Jeg vil veldig gjerne få takke komiteen
for et konstruktivt og godt samarbeid, som gjør at vi står sammen om
store deler av denne innstillingen.
Nå skulle det veldig gjerne ha vært sånn at
det var en selvfølge at barn og unge, og også voksne, opplevde idretten
og fritidsaktivitetene som en trygg arena, men sånn er det dessverre
ikke. Både vi som politikere og idretten selv har et veldig klart
og tydelig ønske om at vi må gjøre alt vi kan for å beskytte alle
mot vold, overgrep og trakassering i idretten.
Noe av det vondeste jeg tror vi har hørt om,
og som har vært diskutert, handler om overgripere som går fra idrettslag
til idrettslag, såkalte vandrere, som forgriper seg på barn og unge,
og som også kan utsette voksne for ganske traumatiske opplevelser,
men som man ikke har hatt de riktige verktøyene for å kunne klare
å stanse. En av de store utfordringene til idretten har nemlig vært
at de ikke har kunnet behandle personopplysninger, ikke har kunnet
dele opplysninger som gjør at man har klart å stoppe disse vandrerne.
Så jeg er veldig glad for at statsråden har grepet godt fatt i dette
og nå har fått lagt fram en lovproposisjon som langt på vei vil
styrke idrettens muligheter til å ta et sterkere grep for å forhindre
trakassering, vold og overgrep.
Dette er en sak som det også har vært bred
enighet om der ute. De som har gitt høringsinnspill til komiteen, har
støttet de forslagene som ligger i denne loven. Noe av det som imidlertid
har vært savnet, og lenge, er å erkjenne at dette behovet ikke bare
gjelder idretten. Det gjelder også frivillig sektor som helhet.
Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre det samme for
å beskytte den. Heldigvis har regjeringen i lovproposisjonen skrevet
at de gjerne kommer tilbake til dette, og at de vil utrede det nærmere.
Det er en god ting.
Vi står også samlet om et forslag som antakelig
blir vedtatt, om at regjeringen nå blir bedt om å ta grep for å utrede
dette for resten av frivilligheten, men det er også sånn at idretten
selv har uttrykt behov for at man ser på ytterligere formål og ytterligere
grupper av personer der man kan behandle disse opplysningene. Det
er det dessverre ikke flertall for. Det kan jeg komme litt tilbake
til, det er bl.a. en Høyre-sak. Men jeg er veldig glad for det som
nå er lagt fram, og håper at dette vil gi idretten mange av de verktøyene
de trenger knyttet til denne problemstillingen.
Jeg tar opp Høyres forslag.
Presidenten [14:43:14 ]: Da har representanten
Turid Kristensen tatt opp det forslaget hun refererte til.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [14:43:26 ] : Eg er glad for at vi
med denne lova tek eit viktig og nødvendig steg i retning av ein
tryggare og meir ansvarleg frivillig sektor med idretten først i
spissen. Formålet er jo klinkande klart: å sikre forsvarleg behandling
av særlege kategoriar av personopplysningar når det er nødvendig
for å førebyggje, avdekkje eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering
og vald i idretten.
Idretten skal vere ein trygg arena for alle,
men dessverre veit vi at det finnest for mange tilfelle der det
ikkje er slik. Difor er det så viktig at Noregs idrettsforbund no får
eit konkret verktøy til å kunne gripe inn i dei alvorlege sakene
før dei skjer, når dei skjer, og i etterkant.
Dette er berre byrjinga, for som førre talar
var inne på, har mange høyringsinstansar påpeikt at behovet ikkje
stoppar ved idrettens grenser. Seksuelle overgrep, trakassering
og vald er òg problemstillingar heile den frivillige sektoren må
forhalde seg til. Difor er det gledeleg at regjeringa har varsla
at ein ser behova for heile frivilligheita i neste steg. Det må
sjølvsagt følgjast opp, og det er vi glade for at regjeringa skal
kome i gang med.
Til slutt er det gledeleg at det er eit fleirtal
som støttar lova. Ikkje fordi ho løyser alle problem, men fordi
ho gir oss det verktøyet ein har mangla, fordi barn og unge har
krav på ei trygg fritid, og fordi dei vaksne som står rundt dei,
anten dei er trenarar, leiarar eller frivillige, må få tydelege
rammer på kva som er tillate, og kva som er uakseptabelt. Tryggleik
i idretten skal ikkje vere ein visjon. Det burde vore ei sjølvfølgje.
Per Olav Tyldum (Sp) [14:45:38 ] : Norge er et land bygget
på lange tradisjoner og god kultur for fritidsaktiviteter, spesielt
for barn og unge. Viktigheten av å sikre tillitsfull og trygg aktivitet
har vært og er fortsatt grunnmuren i det, som de fleste av oss også
har erfart. Alle skal føle seg trygge når de drar på trening eller
musikkøvelse. Slik er det dessverre ikke i dag. Det er trist at
noen gruer seg til ettermiddagens aktiviteter, som egentlig har
både glede, læring og samhold i seg som det aller viktigste.
Det er bra at regjeringen nå gjennom lovforslaget har
som mål å sikre en trygg arena for deltakelse i idretten. Men hva
med resten av organisasjonslivet? Dessverre er det slik at overgrep,
trakassering og vold ikke bare foregår i idretten. Hele den frivillige
sektoren, fra musikk og kultur for barn og unge til omsorgs- og
beredskapsorganisasjoner, står overfor de samme utfordringene som
i idretten. Å utelate det brede mangfoldet av frivillige lag og
organisasjoner fra en slik lovregulering framstår som både tilfeldig
og delvis urettferdig. Senterpartiet er fornøyd med at idretten
får på plass verktøy som absolutt trengs, men det haster minst like
mye å få på plass tilsvarende verktøy for resten av frivillig sektor.
Derfor fremmer Senterpartiet sitt eget forslag
i komiteens innstilling, der vi ber regjeringen innen utgangen av
vårsesjonen 2026 komme tilbake til Stortinget med et lovforslag
der hele den frivillige sektoren er inkludert.
Det er også å nevne at Norges idrettsforbund
etterlyser i sine høringsinnspill at lovforslaget skal omfatte hele
frivilligheten. Idrettsforbundet var også tydelig i høringen på
at lovforslagets oppbygging, språk og struktur oppfattes som svært
krevende å forstå. Vi skal huske at brukerne av loven i all hovedsak
er frivillige i lokale idrettslag. Derfor er det greit å henstille
til regjeringen om å ha med seg det i arbeidet med utvidelse og
eventuelt revisjon ved neste korsvei. Med det tar jeg opp Senterpartiets
forslag og vil også varsle at vi ønsker å stemme subsidiært for
komiteens tilråding bokstav b romertall én.
Presidenten [14:48:07 ]: Da har representanten
tatt opp forslaget han selv refererer til.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [14:48:26 ] : Stortinget behandler
i dag et lovforslag som skal styrke idrettens arbeid mot seksuelle
overgrep, trakassering og vold. Mange barn og unge bruker mye tid
i idretten. Det skal være trygt, men vi har blitt rystet av alvorlige
saker om overgrep, trakassering og vold. Slike saker hører først
og fremst hjemme hos politiet og i rettsapparatet. Idretten trenger
likevel verktøy for å håndtere slike saker på en forsvarlig og systematisk
måte. Lovforslaget gir idretten hjemmel til å behandle personopplysninger
for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering
og vold. Med det kan idretten følge opp varsler og dommer mot blant
annet trenere og andre tillitspersoner og kan forebygge nye hendelser.
Lovforslaget skal bidra til at idretten blir
en tryggere arena, samtidig som inngrepet i personvernet ikke blir for
stort. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger gir
høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter. Derfor har
lovforslaget et tydelig og avgrenset behandlingsgrunnlag og bestemmelser
for å redusere risiko og sikre lik praksis. For at loven skal fungere godt,
er det viktig at Norges idrettsforbund gir veiledning til idrettslag
og øvrige organisasjonsledd. Gjennom materiell, rådgiving og kurs
må pliktene til de behandlingsansvarlige tydeliggjøres.
Jeg er glad for at komiteen støtter at idretten
får et nytt verktøy for å skape en trygg arena. Overgrep har store
konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Vi må gjøre det så
enkelt som mulig å forebygge, avdekke og reagere mot overgrep, trakassering
og vold. Derfor har regjeringen varslet at vi vil kartlegge behovet
for tilstrekkelige lovhjemler for hele frivilligheten. Arbeidet
har høy prioritet og vil skje i samarbeid med sektoren. Jeg har
merket meg flertallsforslaget om et slikt videre arbeid. Regjeringen
vil kunne komme tilbake til Stortinget våren 2026 og redegjøre for
status og videre framdrift i arbeidet. Gitt behovet for en forsvarlig
utredning mener jeg det vil være vanskelig å fremme et lovforslag
allerede våren 2026. Jeg har også merket meg flertallsforslaget om
at regjeringen skal fremme lovforslag våren 2026 om å innta likestillings-
og diskrimineringslovens definisjoner av seksuell trakassering samt
diskrimineringsgrunnlagene i samme lov. Den nye loven skal bidra
til en tryggere idrettsarena for barn og unge voksne. Det er et
viktig formål.
(Votering er under arbeid)
Turid Kristensen (H) [15:45:29 ] : Regjeringen skriver i proposisjonen
at eventuelle andre behandlingsformål enn dem som er listet opp
i dette lovforslaget, f.eks. knyttet til økonomiske misligheter,
vil vurderes i forbindelse med kartleggingen av behovet for behandling
av personopplysninger i frivillig sektor som helhet. Regjeringen
peker altså på at man skal komme tilbake med både en kartlegging
og vurdering av behovene i frivillig sektor, og ytterligere formål
for Norges idrettsforbund. En samlet komité ber regjeringen nettopp
om å komme tilbake når det gjelder resten av frivillig sektor, men
Høyres forslag om også å få vurdert ytterligere formål og eventuelt
flere persongrupper har ikke fått flertall. Kan statsråden likevel
bekrefte at regjeringen uansett vil følge opp det man skriver i
proposisjonen at man skal gjøre, eller vil dette nå bortfalle ettersom
Stortinget ikke har stilt seg bak det?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:46:30 ] : Det er viktig for
meg å understreke overfor Stortinget hvorfor vi har valgt å avgrense
lovforslaget til formål som er særlig relevante for trygghet for
barn og unge. Det er det som er lovens kjerne, og derfor har vi
fokusert på det. Vi vet at det har vært et ønske lenge å også kunne
innhente opplysninger om økonomisk mislighold og utroskap, men vi
har valgt å gå videre med denne delen først, fordi det har hastet
med å få på plass en lov.
Så mener vi at idretten allerede i dag har
noen muligheter til å følge opp saker om økonomisk mislighet, uten
at det må reguleres i denne loven. Spørsmålet er likevel viktig,
og det vil inngå, som jeg har sagt tidligere, i den breie gjennomgangen
vi nå skal gjøre av behovet for lovhjemler i frivillig sektor generelt.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Turid Kristensen (H) [15:47:20 ] : Det er jeg veldig glad for
at statsråden er så tydelig på. Både i idretten og tverrpolitisk
på Stortinget er en veldig glad for at det som er lagt fram først,
er lagt fram først, nettopp fordi, som statsråden peker på, det
haster.
Men det som lå i forslaget som Høyre fremmet, handlet
også om at man skulle se på muligheter for å behandle personopplysninger
også for andre grupper. Det idretten har trukket fram, handler f.eks.
om at man har andre arrangementer, åpen hall, medlemsmøter og så videre,
hvor samme type personer vil kunne være til stede. Det handler også
om kravet når det gjelder dommere og funksjonærer, om at det må
være knyttet til en idrettskonkurranse. Man arrangerer jo også sommercamper
og andre treningsturneringer, hvor disse er til stede. Vil statsråden
også kunne ta dette med i sin vurdering når hun skal se på dette
videre?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:48:17 ] : Vi mener at det ikke
er gitt at det er behov for å styrke idrettens muligheter for å
behandle personopplysninger utover det som dette lovforslaget åpner
for. Det som er viktig, er at de persongruppene som nevnes i den
merknaden, allerede i hovedsak er dekket av det lovforslaget som Stortinget
nå vedtar. En dommer eller en funksjonær som ikke deltar i en idrettskonkurranse,
men f.eks. er med på en treningssamling, vil ofte være en person
som innehar andre verv eller oppgaver i idretten, og vil være omfattet
av lovens § 6 første ledd bokstav d. Hvis et arrangement som f.eks.
åpen hall organiseres av, eller i samarbeid med, et idrettslag,
kan personer som bidrar til arrangementet, også være omfattet av
§ 6.
Per Olav Tyldum (Sp) [15:49:21 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
og som det ble sagt også under komiteens høringer, er Norges idrettsforbund
tydelig på at loven er krevende å forstå. Ordlyden og avgrensningene
i forslaget er flere steder ikke presise eller tydelige nok, noe som
kan bidra til fortolkningsproblemer, ifølge forbundet. Det påstås
at loven vil være krevende, og at det vil kreves omfattende veiledning
og hjelp fra NIF sentralt for å støtte de mange idrettslagene i
hele Norge. La meg da få spørre statsråden hvordan hun oppfatter
de signalene fra NIF under utarbeidelse av loven.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:50:01 ] : Vi hatt en god dialog
med idretten i utarbeidelsen av dette lovforslaget, og det har vært
en bred involvering. Det er sånn at jeg har et skarve grunnfag i
offentlig rett fra UiB. Jeg er ikke jurist, men jeg er veldig glad
i juss likevel, og jussen må ha sin form og sitt innhold for at
den skal være dekkende og faktisk håndgripelig og forståelig i hvordan
man skal håndheve den. Jeg skjønner at det er mange som ikke engang
har grunnfag i offentlig rett i idretten. Det er fullt mulig. Men
poenget her er at man gir ulike ledd i organisasjonen muligheten
nå til faktisk å kunne dele personopplysninger. Det er det som er kjernen
i lovforslaget, og det er helt naturlig at det sentrale NIF hjelper
sine underliggende ledd til å forstå denne lovteksten. Men lovteksten
må utformes slik som en lovtekst utformes, og ikke utformes i tråd
med at det er mange frivillige. Det ville være veldig spesielt.
Per Olav Tyldum (Sp) [15:51:03 ] : Norges idrettsforbund er
en av de aller største frivillige organisasjonene, med ca. 1,8 millioner
medlemmer i landet. Det er en stor og viktig organisasjon som denne
loven skal være til for. Forbundet har også vært med på komiteens
høringer og gitt tydelige innspill. Økonomiske misligheter, slik
som representanten Kristensen også nevnte, var også et punkt som
var ønsket inn i lovforslagets formål. Det omtales riktignok i proposisjonen
fra regjeringen, der det vil bli vurdert inkludert på et senere
tidspunkt.
La meg da få stille et spørsmål. Det er bra
at loven nå blir vedtatt. Det er viktig å presisere, men oppfatter statsråden
behovet for en utvidelse og eventuelt en revisjon, slik som den
største brukeren av loven gir klart uttrykk for?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [15:51:52 ] : Det som er viktig
med dette lovforslaget, som jeg også svarte representanten Kristensen,
er at man går til kjernen og skaper trygghet for barn og unge. Det
er bekjempelse av vold, overgrep og trakassering som er lovens hovedformål.
Jeg vet at det har vært et ønske fra idretten at også økonomisk
mislighold skal være en del av det. Det har vi ikke valgt å ta inn
i loven denne gangen, for vi må gå noen ekstra runder. Det handler
blant annet om personvern. Det handler også om at de fleste barn
og unge heldigvis har det trygt i idretten, men vi må skape trygghet
for dem som ikke har det. Økonomisk mislighold kan selvfølgelig
også skape utrygghet i idrettslag, det forstår vi, men lovens kjernevirkeområde
er det som handler om vold, trakassering og overgrep. Vi har sagt
i proposisjonen at vi skal komme tilbake i forbindelse med at vi
skal se på kartleggingen av øvrig frivillig sektor, og vurdere om
dette er noe vi skal ta inn i lovs form. Det vil Stortinget få anledning
til å mene noe om.
Presidenten [15:52:53 ]: Replikkordskiftet
er omme .
Silje Hjemdal (FrP) [15:53:07 ] : Som jeg og Fremskrittspartiet
har påpekt ved en rekke anledninger fra denne talerstolen, har vi
dessverre vært vitne til en rekke veldig urovekkende artikler om
overgrep i idretten de siste årene. De har nemlig vist at barna
ikke har vært vernet godt nok, blant annet i idretten. Det er også
bakgrunnen for at jeg og Fremskrittspartiet har hatt en rekke forslag,
blant annet om trygge fritidsaktiviteter, men også diverse spørsmål
i replikkrunder, skriftlige spørsmål og muntlig spørretime om denne
problematikken. Det jeg synes er veldig bra i dag, er at det er
en enighet om hvordan vi bedre kan forebygge, avdekke og reagere
mot blant annet seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten.
Det er riktignok noen ulike vektinger i merknadene i saken, men
i all hovedsak er vi enige. Det synes jeg er et veldig viktig og
riktig steg i retning av det vi bør ønske oss.
Imidlertid må jeg få lov til å understreke
at Fremskrittspartiet fremdeles er ivrig etter å få på plass en
bedre politiattestordning, i tråd med det som frivilligheten selv
har signalisert at det er behov for, og jeg mener også at det er
andre ting vi bør fokusere på i fortsettelsen for bedre å kunne
forebygge. Da vil jeg igjen trekke fram eksempelet fra Bergen, med
Trygg på trening, sammen med Redd Barna, Norges idrettsforbund og
Kompetansesenter mot seksuelle overgrep og flere særforbund som
har et eget kurs for hvordan man kan gjøre idrettsarenaen til et
trygt sted for barn. Det kurset gir trenere og frivillige kompetanse
om hva vold og seksuelle overgrep er, ikke minst hvordan man kan
forebygge seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man kan gjøre
overfor de barna man er bekymret for. Jeg håper at det er noe statsråden
vil ta med seg i sitt videre arbeid, noe jeg også har utfordret
på tidligere. Det finnes i hvert fall en rekke gode eksempler på
hvordan vi bedre kan forebygge, også utenom det som gjelder lov.
Takk.
Presidenten [15:56:02 ]: Ingen flere har bedt
om ordet, og debatten er avsluttet .