Presidenten [13:40:11 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tone E. Berge Hansen (A) [13:40:51 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg starte med å takke komiteen for et godt og til tider
hektisk samarbeid i arbeidet med både lovproposisjonen og representantforslaget.
Regjeringens forslag til endringer i folketrygden knyttet
til yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade er av stor
betydning for å legge til rette for et oppdatert yrkesskaderegelverk,
og det er bred enighet i komiteen om at det legges opp til nødvendige
endringer for å få et yrkesskaderegelverk som er i tråd med nyere forskning
og et moderne arbeidsliv.
Det legges opp til å nedsette et rådgivende
utvalg hvor partene, sammen med nødvendig medisinsk fagkunnskap,
er representert, for å gi råd om oppdatering av listen over sykdommer
som kan likestilles med yrkesskade. I tillegg innføres det en sikkerhetsventil
som bidrar til at skader og sykdommer som ikke omfattes av yrkessykdomslisten,
på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade, samt et pålegg
for arbeidsgivere og andre meldepliktige til å melde yrkesskade
og yrkessykdom elektronisk til arbeids- og velferdsetaten.
Parallelt med forslaget til lovendringer fra
regjeringen er det også fremmet et representantforslag i Stortinget
som tar for seg noen av de samme problemstillingene som i lovforslaget,
samt forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet. En samlet komité
peker på behovet for å tydeliggjøre arbeidsulykkebegrepet for å
unngå en situasjon hvor ansatte i risikofylte yrker i praksis kan ha
en dårligere yrkesskadedekning fordi hendelser og økt risiko er
såkalt normalt for yrket. Regjeringen har allerede varslet at den
arbeider med et forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet, som etter
planen skal sendes på høring til sommeren. Komiteen understreker
også at en slik endring av arbeidsulykkebegrepet i praksis vil løse utfordringer
knyttet til manglende dekning under øvelse og trening for alle.
Det fremmes også forslag om presiseringer av
presumpsjonsregelen for yrkessykdom, fjerning av bestemmelser som
unntar fysiske og psykiske belastningslidelser som bygger seg opp
over tid, og forslag om forenkling av dagens lov- og regelverk fra
to til én lov.
Til sist er det en rekke forslag om konkrete
sykdommer som foreslås tatt inn i en ny liste.
Komiteen er enige om at lovsaken og representantforslaget
debatteres under ett.
Til sist vil jeg si et par ord angående Arbeiderpartiets linje
i denne saken. Til tross for at Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen
ikke står inne i forslagene nr. 1, 2, 4 og 5 fra mindretallet samt
forslag til romertallsvedtak I og V, vil jeg redegjøre for disse
og vårt standpunkt i et senere innlegg.
Anna Molberg (H) [13:43:51 ] : I dag er det veldig gledelig
å kunne stå her og si at vi har landet en viktig enighet i Stortinget.
Denne enigheten handler om å gi trygghet til mennesker som går på
jobb hver dag, og som sørger for at hjulene går rundt i det norske
samfunnet og i den norske velferdsstaten.
Vi har et av verdens beste arbeidsliv i Norge.
De fleste trives på jobb, til tross for både tøffe tak og hardt
arbeid. Men det betyr ikke at man alltid kan være skånet mot sykdom
eller mot skade. Sykdom og skade kan ramme hvem som helst av oss,
men vi må også erkjenne at risikoen er høyere for noen yrkesgrupper.
Derfor er det med stor glede vi i dag kan slå fast at det blir flertall
for flere forslag som forbedrer yrkesskadeerstatningsordningen for
både brannfolk og sykepleiere. Det blir flertall også for å endre
bevisbyrdereglene, slik at bevisbyrden for sykdom snus i favør av
den syke. I tillegg blir det også flertall for å sikre yrkesskadeerstatning
for alle som opplever skade eller sykdom på grunn av pålagt øvelse og
trening på jobb. Jeg må understreke at disse flertallene blir dannet
nå, i Stortinget.
Tilbake i 2021 vedtok vi i denne salen at regjeringen skulle
fremme et forslag om å forbedre yrkesskaderegelverket og, om nødvendig,
gjennomgå og oppdatere yrkesskadesykdomslisten. Proposisjonen som
regjeringen nå har lagt fram, fire år senere, berører verken bevisbyrde,
pålagt øving eller trening eller enkelte kreftformer som rammer
brannfolk og sykepleiere. Det er derfor all grunn til å gi honnør
til SV, som var først ute, og raskt ute, med å foreslå mer konkrete
forslag som faktisk innebærer en forskjell for alle arbeidstakere
i Norge. Nå har flertallet på Stortinget skåret gjennom, og vi sikrer
et forbedret yrkesskaderegelverk.
Jeg tar opp forslag nr. 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten [13:43:32 ]: Da har representanten Anna
Molberg tatt opp det forslaget hun refererte til.
Stian Bakken (Sp) [13:47:05 ] : Det er på tide at det skjer
endringer i yrkesskadebegrepet, og at det nå kan gjelde for flere.
Vi har behov for at ansatte i utsatte yrker også kan trene realistisk,
og at ansatte ikke vegrer seg, men er med på samme premisser som
andre yrker under samme øvelser. Politiet har det f.eks. i dag,
men det må også gjelde flere.
Vi i Senterpartiet er utålmodige i denne saken
og ønsker endring raskt. Blant annet pekte vi på behovet for endringer
for brannansatte allerede i brannmeldingen, som ble lagt fram i
2021, da vi satt i regjering.
Når det gjelder innstillingen til lovproposisjonen, fremmer
vi, sammen med flere partier, to ulike lovforslag. Det første gjelder
§ 13-3 nytt siste ledd, og det går ut på å gjøre sikkerhetsventilen
mindre snever. Det andre går ut på at vi går imot forslag til § 13-4
første ledd, som fastslår i forskrift hvilke kriterier som skal
være styrende for inkludering av nye sykdommer. Alternativt foreslår vi
at det skal legges til grunn at det foreligger en yrkessykdom etter
§ 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften, med mindre arbeids-
og velferdsetaten beviser at annen årsak er mer sannsynlig, altså
en presumpsjonsregel. I den sammenheng viser jeg til våre merknader
og lovforslag i innstillingen, og tar opp disse.
Vi støtter forslag nr. 9 i representantforslaget,
som gjelder kvinner i turnus med diagnostisert brystkreft, og mener
det er urimelig at disse yrkene ikke har vært på listen tidligere.
Det er viktig for Senterpartiet å påpeke at vi nå får rettet opp
i en skjevhet i erstatningsreglene, som tidligere har utelatt typiske
kvinnedominerte yrker med turnusarbeid. Det er en skjevhet i systemet
når ni av ti som får erstatning, er menn. Med de foreslåtte endringene
vil vi nærme oss en bedre likestilling på det området. Det er viktig
å anerkjenne at turnusarbeid og ytre påvirkninger har en negativ
effekt på helsen, og det å få oppdatert denne sykdomslisten og at
flere nå vil komme på den, er et steg i riktig retning.
Presidenten [13:48:45 ]: Da har representanten
Stian Bakken tatt opp de forslagene han refererte til.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:49:25 ] : Jeg vil takke komiteen
for godt samarbeid. Jeg vil ikke minst takke SV, som har fremmet
forslaget, for det er et bra forslag, og det er egentlig forunderlig
at man ikke tidligere har klart å ta innover seg en del av dette.
Det at man kommer inn på et spor der det ikke er den syke som skal
bruke energien sin i sykdomsløpet til å bevise overfor forsikringsselskapene
eller Nav at deres sykdom kommer av den jobben man har hatt, er
et viktig element for å få snudd.
Det er forunderlig at man over så mange år
hatt et system hvor de som setter livet sitt på spill for å redde andres
liv, som skal trene for å være oppdatert, ikke har vært dekket av
en forsikring. Undertegnede er statslos av yrke og har hoppet i
sjøen en gang hvert år for å bli plukket opp av en redningsskøyte,
og har også deltatt i trening hvert tredje år. Det skulle bare mangle
at ikke alle som har et yrke hvor de må gjøre slik trening, skal være
underlagt en forsikringsordning.
Når samfunnet bruker midler på det, og folk
bruker engasjement på å forske og komme fram til resultater, er det
også viktig og nødvendig at vi som politikere lytter til de forskningsresultatene
ved at vi er lydhøre og endrer vår oppfatning, slik som med disse
forslagene, som både gjelder kvinnelige brannkonstabler og brannkonstabler
generelt og dette med turnusarbeid og kreft. Når forskningen er
så entydig, skulle det bare mangle at vi erkjenner det og tar det
inn. Sist, men ikke minst, er det viktig at vi nedsetter et organ
som kan gjøre den jobben, og dann og vann også se over de tingene
som blir lagt fram. Slik forskning gjøres hele tiden, og det kommer
resultater, så det er nødvendig at man har et organ som setter seg
ned og vurderer det, og til enhver tid oppdaterer denne listen.
Så i dag er en bra dag; det en god dag på jobb,
og jeg takker, som sagt, komiteen for godt samarbeid.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:52:16 ] (komiteens leder):
Jeg er enig med representanten Olsen i at i dag er en god dag på
jobb, og jeg håper at stadig flere kommer til å få gode dager på
jobb framover etter dette.
Det burde være selvsagt når du blir syk eller
skadet på jobb, at fellesskapet stiller opp med trygghet, men sånn
er det ikke for alle. Når brannkonstabelen løper inn i en brennende
bygning for å redde liv, men senere får kreft som følge av alle
de farlige stoffene, får han ikke dekning. Når helsefagarbeideren
skal ta et tungt løft og blir skadet fordi en pasient faller, får
hun ikke dekning. Hvis min bror, som er ambulansearbeider, skulle
bære tungt ned en trapp eller øve på skarpe situasjoner sammen med
politiet og bli skadet, ville han ikke fått dekning. Når en sykepleier
som jobber natt, har 80 pst. større risiko for brystkreft, får heller
ikke hun dekning. Det er bare noen eksempler på hvem dette handler
om, hvem som tar regningen fordi yrkesskade- og yrkessykdomsregelverket
er urettferdig og gammeldags.
Disse folkene har protestert og slåss for trygghet
lenge, for kunnskapen har vi hatt, behovet har vært tydelig – fra
Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta, Brannmenn mot kreft, Kreftforeningen
og flere. Samtidig som resultatene har latt vente på seg, har folk
måttet gi opp i møte med sykdommen de fikk på jobb, men som de aldri
fikk anerkjennelse eller dekning for.
I dag skjer det endelig noe. Endelig lytter
flertallet til de tydelige stemmene fra mange av folkene i våre
viktigste yrker, som bidrar til vår trygghet, og som nå også forlanger
trygghet selv. Når får vi flertall for en rekke av våre forslag,
og komiteen har sammen kommet fram til nye og gode løsninger som
nå blir vedtatt. Endelig tar Stortinget et stort skritt for at urettferdigheten
skal ta slutt, for at den som er syk, ikke må slåss for å bevise
at sykdommen stammer fra jobb, for at brannkonstabler og helsepersonell
som rammes av kreft, får dekning, for at de som har den største
risikoen på jobb, ikke skal ha den dårligste dekningen.
Tusen takk til dem som har fortalt historiene
sine og slåss. Vi vet at det har kostet, men vi er glade for at
vi har kunnet gjøre det sammen med dem, på stortingsseminar, i spørretimer,
med stafett i røykdykkerdrakt og forsøk på løft på sykehus og dette
representantforslaget til slutt. Vi skal også fortsette jobben,
for urettferdigheten tar ikke slutt før disse flertallene blir fulgt
opp og lovene blir endret, før alle som blir syke eller skadet på
jobb, får trygghet fra fellesskapet.
Med det tar jeg opp de gjenstående forslagene
fra SV.
Presidenten [13:54:39 ]: Da har representanten Freddy
André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [13:55:16 ] : Alle som skader seg
eller blir syke av jobben, bør få yrkesskadeerstatning, men dessverre
er det ikke slik i dag. Vi har sett at brannfolk som får kreft på
grunn av den viktige jobben de gjør for fellesskapet, blir nektet
erstatning, og det er på tross av at de drar på jobb med livet som
innsats, når de løper inn og redder folk i brennende bygninger.
Det samme gjelder viktig helsepersonell, som ødelegger ryggen etter
å ha tatt mange tunge løft på jobben. Til og med profesjonelle fotballspillere,
som blir uføre av en skade som oppstår midt i en fotballkamp, må
i dag kjempe mot Nav for å få yrkesskadeerstatning. Derfor må loven
endres.
Det er gledelig at Stortinget nå ber regjeringen
komme med lovforslag som gjør at flere vil få yrkesskadeerstatning.
Derfor er dette en gledens dag. Men likevel tør jeg ikke slippe
jubelen helt løs før jeg ser at praksisen er endret. Det er fortsatt
en jobb å gjøre. Ingen skal måtte bruke år på å krangle med Nav
eller i rettssystemet for å få den erstatningen og oppreisningen
de har krav på. Ikke alle yrkesskader oppstår plutselig. Mange blir
syke og skadet av belastninger på jobb som foregår over tid. Jeg
mener at alle som blir skadet på grunn av jobben, bør få yrkesskadeerstatning.
Det er urimelig at belastningsskader som oppstår over tid, aldri
skal gi rett til erstatning, og dette fører til en urimelig forskjellsbehandling
av arbeidsfolk. En skade eller sykdom som kommer gradvis, er ikke
mindre belastende enn helt akutte skader. Mange arbeidsfolk har
trodd at de er sikret økonomisk dersom de skader seg på jobb. Når
så ulykken er ute, blir man likevel nektet erstatning og må kjempe mot
systemet, og det er en utrolig hard kamp. Slik kan vi ikke ha det.
Med Stortingets marsjordre i dag håper jeg mange flere vil få erstatning.
Likevel gjenstår mye, og kampen for at alle arbeidsfolk er sikret
en rettferdig erstatning ved skader og sykdom, den fortsetter.
Med dette viser jeg til de forslagene der Rødt
er medforslagsstiller.
Statsråd Tonje Brenna [13:57:36 ] : Jeg er glad for og stolt
av å ha lagt fram og fått på plass den mest omfattende styrkingen
av arbeidstakeres yrkesskaderettigheter siden yrkesskadetrygdloven
ble en del av folketrygden i 1971. Arbeiderpartiet vil forbedre
reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Det er viktig å ha
et regelverk som speiler utviklingen både i samfunnet og i arbeidslivet,
og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk
er sentralt i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsliv for
alle.
Gjeldende ordninger gir full erstatning, og
det skal de fortsatt gjøre, men vi må aldri lukke øynene for at
det er behov for forbedringer. Dagens yrkessykdomsliste er over
60 år gammel og basert på sykdommer i industrielle mannsyrker. Det
er derfor viktig å få på plass en liste som speiler dagens arbeidsliv.
Vi må ha en oppdatert liste, supplert av unntaksregler for sykdommer
som ikke står på listen, og et system for jevnlig revidering, der
partene involveres. Dette er grunnmuren i moderniseringen av yrkesskaderegelverket
og et system vi leverer på.
Vi må få bedre kunnskap om hvordan noen jobber påvirker
helsen vår. Jeg vil derfor be yrkessykdomsutvalget komme raskt i
gang med å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom jobb
og kreft. Det handler om å ta folk i utsatte yrker på alvor, uansett kjønn
og uansett arbeidstid.
Formålet med yrkesskadereglene er kompensasjon for
yrkesrisiko. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil noen kunne oppleve
å ikke få skaden godkjent som yrkesskade fordi han eller hun har
et risikofylt arbeid. Det paradoksale er at jo større risiko for
skader som er vanlige arbeidet, desto større påkjenninger eller
belastninger skal til for at arbeidets såkalte alminnelige rammer overskrides,
og at det skjer en arbeidsulykke i lovens forstand. Et endret arbeidsulykkebegrep
vil derfor bli svært viktig for den enkelte og ikke minst i yrker
der arbeidshverdagen er risikofylt. Derfor tar jeg sikte på å sende
ut et høringsnotat også om dette så snart som mulig. Jeg tar også
med meg alt det engasjementet som finnes rundt oss og i denne salen
i arbeidet videre.
Jeg er glad for at det er så bred støtte i
Stortinget for å gjennomføre lovendringene vi behandler i dag, og
jeg er også glad for de tilleggsforslagene som er kommet inn, som
i bunn og grunn har gjort et godt forslag enda bedre. Det er bra
for arbeidsfolk, det er bra for den som blir syk eller skadet på
jobben, det er bra for arbeidslivet vårt, og det er bra for alle
oss som får glede av de viktige jobbene som utføres av mange av
dem som nå framover vil få bedre trygghet på jobben.
Presidenten [14:00:26 ]: Det blir replikkordskifte.
Stian Bakken (Sp) [14:00:39 ] : Senterpartiet fremmer i dag
forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med en forenkling
av dagens lov- og regelverk fra to til én. Det samme foreslo daværende
Arbeiderparti–Senterparti-regjering i 2013, da det ble lagt fram
en større reform om å slå dagens to ordninger sammen til én lov
om arbeidsskadeforsikring. Solberg-regjeringen trakk tilbake dette
forslaget, og det har heller ikke kommet tilbake igjen etter dette.
Er statsråden enig i at det er fornuftig med en forenkling av disse
ordningene, slik Senterpartiet foreslår i dag?
Statsråd Tonje Brenna [14:01:14 ] : Jeg er enig i at vi skal
ha et yrkesskaderegelverk som er så enkelt at det er mulig å finne
fram i, men det må også være så komplisert at er mulig å oppleve
trygghet og at man er dekket av det regelverket vi har.
Jeg tror sannheten akkurat nå er at skulle
vi slått det sammen i tillegg til å gjøre disse omfattende ordningene,
ville det tatt enda lengre tid, og ganske mange mennesker har ventet
på å få avklart om de har rett til erstatning eller ikke i veldig
mange år. De har kjempet en lang kamp for å bli hørt og trodd og
brukt masse energi på å klare å dokumentere en sammenheng mellom
arbeidet de har utført, og de skadene de har blitt påført gjennom arbeidet.
Derfor mener jeg at det viktigste vi gjør nå,
er å lage et nytt og bedre system som tar vare på den enkelte, også i
et bilde hvor både helsen vår og arbeidslivet vårt endrer seg. Det
gjør vi best gjennom en sikkerhetsventil og gjennom et aktivt utvalg
som skal jobbe med dette, sammen med de viktige presiseringene Stortinget
nå gjør. Jeg skal ikke utelukke for all framtid at vi slår sammen
lovverket, men det viktigste er at det virker for dem det er ment
å virke for.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:02:29 ] : I dag er det en gledens
dag, ikke først og fremst fordi det blir flertall for elektronisk
skademelding for yrkesskade, men for mange av de andre såkalte tilleggsforslagene som
blir vedtatt. Det er det de markerte i dag tidlig utenfor Stortinget
her.
Jeg vil spørre statsråden litt om oppfølging
av de forslagene. Nå har statsråden nevnt – også i svaret til Stortinget
skriftlig om saken – at endringen av skadebegrepet skal ut på høring
så fort som mulig. Det er veldig fint. Jeg lurer på når vi kan forvente
det, og hvordan regjeringen tar sikte på å følge opp vedtak om hurtigspor
som sikrer at de kreftforekomstene som forskningen viser at rammer
brannkonstabler, blir dekket – når det kommer på plass – og hvordan
regjeringen tar sikte på å følge opp arbeidet med å endre på presumsjonsregelen,
sånn at ikke syke er nødt til å måtte ta kampen mot systemene i tillegg
til sin egen sykdom, og de andre vedtakene som blir fattet i dag
som statsråden ikke allerede har nevnt hvordan skal følges opp.
Statsråd Tonje Brenna [14:03:32 ] : Takk for et godt spørsmål
og ikke minst for de viktige forslagene som SV har foreslått for
Stortinget, og som nå får flertall. Det mener jeg det er all mulig
grunn til å gi SV stor honnør for. Jeg mener også det er bra at
Stortinget kommer til enighet om ting som kan virke sammen og til
sammen gi bedre forutsigbarhet og trygghet for arbeidsfolk.
Det er både noen lovendringer, noen forskriftsendringer
og noen systemendringer som skal på plass. Etter hvert som dette
blir votert over i Stortinget, enten det er i dag eller mot slutten
av neste uke, vil jeg umiddelbart følge det opp så raskt jeg kan,
og fremme de forslagene hvorav noen må høres, og andre kan gjennomføres
internt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet uten en bredere
høringsrunde. Jeg tør ikke å si den eksakte datoen for alle endringene
nå, men jeg lover å gjøre det jeg kan for at dette kommer på plass
så raskt som mulig, og at det i alle fall skal ta veldig mye mindre
enn 67 år.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:04:28 ] : Det er veldig gledelig
å høre, og i SV er vi – også sammen med alle dem som har tatt kampen
om denne saken i en årrekke – veldig glad for at forslagene nå får
greie og gode flertall. Jeg tenker at det forplikter samtlige partier
som er til stede i salen i dag, uavhengig av hvordan flertallskonstellasjonene
kommer til å se ut. Vi har jo noen ønsker om hvordan det skal være,
selvfølgelig, men allikevel er denne saken noe som må følges opp
uansett hva som skjer, og den må følges opp raskt.
Jeg vil allikevel bare spørre om de to delene
av saken som ikke går videre, og det er altså muskel- og skjelettlidelser
og psykiske belastningslidelser som utvikles over tid – at de også
blir inkludert i yrkessykdomslisten. Førstnevnte er gjort i Danmark;
sistnevnte blir aktuelt når vi senere i dag skal behandle en god
lovendring med krav til psykososialt arbeidsmiljø. Nå er det sånn
at vi får et utvalg som endelig skal revidere yrkessykdomslisten, og
det blir pekt på av regjeringspartiet i den forbindelse. Så jeg
lurer på om disse lidelsene og det å få dekket dem er relevant for
det arbeidet som dette nye utvalget skal arbeide med.
Statsråd Tonje Brenna [14:05:33 ] : Det er det absolutt. Det
var to viktige lovendringer jeg i utgangspunktet kom til Stortinget
med da vi la fram denne proposisjonen. Den første delen handlet
om et utvalg med fagfolk og arbeidslivets parter som skulle følge
tett og grundig med på utviklingen på dette feltet og vurdere om
nye ting var aktuelt å ta inn. Den andre handlet om denne sikkerhetsventilen.
Egentlig er det sånn at disse to tingene til sammen hadde gjort
det unødvendig for Stortinget å lage denne listen og oppdatere den
jevnlig, slik det til nå har vært – i den grad jevnlig kan omtales som
rundt 70 år.
I alle fall: Dette systemet skulle også ideelt
sett kunne virke uten at Stortinget vedtar enkeltsykdommer og enkeltdiagnoser.
Det tror jeg vil skje, og derfor vil også de temaene som representanten
peker på, være høyst aktuelle for dette utvalget og for dette arbeidet.
De understrekingene som gjøres om brannfolk og kreft og kvinner
med nattarbeid og brystkreft, er jeg glad for. Det handler også
om likestilling, som er et viktig perspektiv i dette, men dette
systemet skal virke også når nye tilfeller dukker opp.
Presidenten [14:06:38 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Bente Irene Aaland (A) [14:06:58 ] : Arbeiderpartiet har alltid
vært en forkjemper for at folk skal være trygge på jobb. Gjennom
arbeidsmiljølovgivning, HMS-arbeid og et godt partssamarbeid er
det jevnt over trygt i Norge. Det er mange viktige forslag som fremmes
i dag, men noe av det viktigste er at vi skal få i gang et partssammensatt
yrkessykdomsutvalg som løpende skal vurdere sykdommer og yrkesskade.
Dette vil bidra til en mer dynamisk liste hvor relevant kunnskap
og forskning legges til grunn, og listen kan oppdateres jevnlig.
Det vil også legges inn en sikkerhetsventil. Dersom du rammes av
en sykdom som ikke står på listen, skal du likevel kunne få saken
din behandlet.
Samtidig ser vi at ting kan forbedres og bli
enda tryggere i takt med de endringene som skjer i arbeidslivet, også
teknologisk. Jeg har jobbet sammen med anestesisykepleiere som dryppet
eter på maske, og som inhalerte nesten like mye som pasienten. Klart
det hadde konsekvenser for helsen.
Jeg har i løpet av mitt yrkesaktive liv vært
vitne til at det har skjedd mye de siste tiårene for å sikre et
tryggere og sunnere arbeidsliv. Det viktigste er fortsatt at vi
forbedrer arbeidslivet, ikke bare at vi får erstatning når vi blir syke.
Fokuset på kvinnehelse, belastninger for kvinner
på kvinnedominerte arbeidsplasser og kvinners arbeidshelse var i
altfor lang tid for svakt. Det har blitt styrket de siste årene,
men vi har en lang vei å gå. Dette er avgjørende i et likestillingsperspektiv
med tanke på forskning, forebygging, behandling og yrkesskadeerstatning.
Vi har fått mer kunnskap, men mye forskning gjenstår, for målet
er at arbeidstakerne skal ha så gode arbeidsforhold som mulig. De
skal ha helse til å stå et helt yrkesliv uten skader som er påført
gjennom jobben og helse til å leve et godt liv for øvrig.
Tone E. Berge Hansen (A) [14:09:44 ] : Som nevnt vil jeg redegjøre
litt for et par forslag som Arbeiderpartiet vil stemme for, til
tross for at partiets medlemmer i komiteen ikke støttet disse forslagene
i den avgitte innstillingen. La meg starte med å understreke at
vi mener det er viktig at vi ivaretar det prinsippet og utgangspunktet at
det egentlig ikke er hensiktsmessig at Stortinget skal vedta hvilke
sykdommer som bør eller ikke bør inn på en yrkessykdomsliste.
Det er også vårt håp at det framover ikke vil
være behov for dette. Med de regelendringene vi nå vedtar, inkludert
arbeidet til det foreslåtte yrkessykdomsutvalget og den foreslåtte
sikkerhetsventilordningen for sykdommer som ikke står på listen,
anser vi, og håper, at dette vil ivareta dette på en god måte.
Samtidig er vi enig i at dagens liste er veldig
utdatert, og at den i liten grad gjenspeiler dagens arbeidsliv.
Vi vil derfor likevel støtte mindretallets forslag nr. 1 og 2 om kreftformer
som rammer kvinnelige brannkonstabler, og brystkreft som rammer
arbeidstakere i turnus eller nattarbeid, samt forslag til vedtak V,
om krefttyper som rammer brannmenn.
Jeg vil samtidig understreke at det uansett
er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom
graden av eksponering i disse yrkene og kreftformer som nå skal
inn på yrkessykdomslisten, og håper regjeringen derfor vil be det
foreslåtte yrkessykdomsutvalget om å jobbe videre med dette. Vi
er veldig glad for signalene statsråden nettopp ga på dette området.
Arbeiderpartiet kommer også til å støtte forslaget
til vedtak I, om å tydeliggjøre presumpsjonsregelen. Vi viser her
til svarbrevet fra statsråden om at dette i stor grad allerede ligger
i lovverket, men anerkjenner at en her ikke er tydelig nok i praksis,
og vil derfor stemme for forslaget.
Videre vil Arbeiderpartiet også stemme for
mindretallets forslag nr. 4, om å fjerne unntaket for psykiske og fysiske
belastningslidelser i folketrygdlovens § 13-3 tredje ledd. Vi vurderer
at med de endringer som nå gjøres, og som regjeringen har varslet
at den vil foreslå knyttet til arbeidsulykke, så vil denne bestemmelsen uansett
være overflødig.
Til sist vil Arbeiderpartiet også stemme for
mindretallets forslag nr. 5. I praksis innebærer ikke dette forslaget
noen reell forskjell fra forslag til vedtak II, om å endre arbeidsulykkebegrepet.
Aller, aller sist vil jeg som sakens ordfører
nok en gang takke komiteen for et veldig godt samarbeid og for konstruktive
dialoger og jobbing underveis med en veldig viktig sak, som nå ser
ut til å samle et veldig stort og bredt flertall i denne sal på
de aller fleste punktene.
Kathy Lie (SV) [14:12:50 ] : Dette er virkelig en gledens dag:
at vi endelig skal få et nytt og moderne yrkesskaderegelverk, at
vi endelig skal få en yrkessykdomsliste som ivaretar utsatte arbeidstakere
i turnus- og nattarbeid, at de som står i førstelinjen i brann,
redning og beredskap, skal være dekket under øvelse, og at vi nå
snur om på presumsjonsregelen. Det er viktig at man når man er syk
og sliter med det, skal slippe å måtte bevise at dette skyldes jobben.
Dette berører meg direkte. Jeg er selv sykepleier.
Jeg jobbet mange år i 100 pst. tredelt turnus i en travel sykehusavdeling.
Mange av mine kollegaer har vært bekymret for hvordan jobben deres
påvirker helsen deres. At brystkreft hos kvinner med nattarbeid
nå inkluderes i yrkessykdomslisten, er på høy tid, og det er en
viktig seier for de mange kvinnene som står i krevende turnus- og nattarbeid.
Som tillitsvalgt i Sykepleierforbundet er dette en kamp jeg har
kjempet for lenge. Dette handler om å ta forskningen på sammenhengen
mellom sykdom og nattarbeid på alvor, og det handler om likestilling.
Å se det store oppmøtet på Eidsvolls plass
i dag og møte mine tidligere sykepleierkollegaer og alle de tillitsvalgte
viser hvor viktig dette er. Jeg sto der og hørte på appellene fra
alle fagorganisasjonene og fra partiene, og jeg ble rørt, og jeg
ble stolt. Jeg var ikke den eneste som ble rørt, og jeg var ikke
alene om å være stolt. Jeg ble stolt av å være sykepleier, tydelig
og modig, og jeg ble stolt av å representere SV, som har jobbet
sammen med organisasjonene og fremmet dette forslaget. Dette er
virkelig en gledens dag, og dette skal feires.
Torbjørn Vereide (A) [14:15:01 ] : Nokre gonger kan det vere
farleg å gå på jobb. Eg er veldig stolt over at det norske arbeidslivet
er såpass trygt som det er. Når ein ser til andre land der arbeidstakarar
klatrar opp på tak utan sikring, der dei tek tunge løft utan hjelpemiddel, og
der dei over linja belastar seg heilt til dei stryk med, har iallfall
vi i Noreg, saman med partane, klart å lage eit arbeidsliv som er
nokolunde trygt.
Samtidig er det ikkje alltid det likevel. Det
er fare for å få kreft dersom ein jobbar som brannmann, det er fare for
å pådra seg ganske alvorlege belastningar dersom ein jobbar i delar
av helsevesenet, og for nokre av desse yrkesskadesjukdommane som
ein kan få, er det neimen ikkje enkelt å vise ein årsakssamanheng.
Det som skjer i dag, er historisk. Det er over
50 år sidan ein har hatt eit tilsvarande løft for yrkesskaderegelverket
for å hjelpe dei folka som slit, og som kjem til å slite store delar
av livet, fordi dei har vore på jobb og gjort jobben sin. Eg er
utruleg stolt av at ein samlar seg på tvers av partifargane og gjer
det som er nødvendig for å sikre at det skal vere trygt å gå på
jobb, og at dersom ein skulle vere så uheldig å bli skadd på jobb,
skal vi i større grad klare å stille opp som eit fellesskap for
folk – og gratulerer med dagen til alle saman!
Presidenten [14:16:38 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.