Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 363 S (2024–2025), jf. Dokument 8:130 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 5 [11:34:12]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Ingunn Foss og Sandra Bruflot om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm (Innst. 363 S (2024–2025), jf. Dokument 8:130 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling et representantforslag fra Høyre om å styrke ofrenes stilling og øke bruken av omvendt voldsalarm. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, og det kan gi helseutfordringer og tap av velferd og begrense den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for en aktiv samfunnsdeltakelse. Dessverre er det mange tilfeller der volden i ytterste konsekvens fører til tap av liv.

Komiteen er enig om at det er bekymringsfullt at antallet anmeldelser om vold i nære relasjoner i fjor økte med rundt 13 pst. sammenlignet med året før, til tross for at politiet de senere årene har iverksatt flere tiltak. Dessverre har oppklaringsprosenten av slike saker sunket.

Forslagsstillerne tar i representantforslaget til orde for en gjennomgang av regelverket knyttet til bruken av omvendt voldsalarm, innføring av evigvarende kontaktforbud samt et initiativ om innføring av plikt til å varsle etterlatte og offeret ved løslatelse og permisjoner av domfelte.

Jeg går ut fra at de andre partiene selv vil redegjøre for sine forslag og merknader, og jeg går over til å redegjøre for Senterpartiets syn i saken.

Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som rammes av flere ulike bestemmelser i straffeloven. Det er blant lovbruddene som skal gis prioritet i straffesaksbehandlingen. Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at elektronisk kontroll av kontakt- og besøksforbud er effektive kontrolltiltak som legger byrden over fra voldsofferet til voldsutøveren. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering foreslo en endring i straffeprosessloven som er vedtatt av Stortinget, når det gjelder dette. Lovendringen innebærer en betydelig utvidelse av adgangen til å ilegge elektronisk kontroll. Lovverket og de føringene som er gitt av Riksadvokaten for påtalemaktens praktisering, legger derfor allerede til rette for at elektronisk kontroll av besøks- og kontaktforbud kan benyttes i tråd med intensjonen i representantforslaget.

Selv om kontaktforbud som hovedregel skal ilegges for en bestemt tid inntil fem år, kan det likevel ilegges på ubestemt tid når særlige grunner tilsier dette. Gjeldende bestemmelser gir dermed domstolene adgang til å foreta en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak der hensynet til fornærmede og behovet for beskyttelse vil stå sentralt.

Senterpartiet vil ikke avvise at det kan være aktuelt å styrke hensynet til offeret og pårørende sterkere enn i dagens lovverk, men mener at behovet for eventuelle endringer bør kunne vurderes nærmere i den videre oppfølgingen av den opptrappingsplanen som ble lagt fram for Stortinget i 2023, og som var til behandling i Stortinget i 2024. Denne opptrappingsplanen skal legge til rette for å forebygge vold og overgrep, beskytte og hjelpe voldsutsatte, ansvarliggjøre, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere, og innebærer en rekke tiltak for å sette i verk dette.

Senterpartiet mener at intensjonen i representantforslaget allerede er ivaretatt gjennom lovvedtak eller pågående lovarbeid, og viser for øvrig til statsrådens redegjørelse i svarbrev til komiteen.

Marte Eide Klovning (A) []: Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og likestillingsproblem og noe av den mest alvorlige kriminaliteten som blir utført. Vold fra en person du kjenner godt og stoler på, kan ikke bare ryste deg fysisk, men kan skake den grunnleggende tryggheten alle fortjener.

Flere personer som utsettes for vold i nære relasjoner, er usikre på om det de opplever, er alvorlig nok. De vet ikke om volden er kraftig nok til at de skal be om hjelp eller oppsøke krisesenter. I tillegg gjør nettopp hvem som utøver volden, det ekstra vanskelig. I møte nylig med en som jobber på et krisesenter, fikk jeg vite at ofrene ofte ønsker at utøveren av volden også skal få hjelp, og at de synes det er vanskelig å anmelde. De er jo nettopp nære. Det er ofte mennesker de er glad i. Det sier noe om hvor vanskelig det kan være å komme seg ut av et slikt forhold, og hvorfor det i mange tilfeller ender opp med at ofrene flytter tilbake til voldsutøveren.

Det er bekymringsfullt at antall anmeldelser om vold i nære relasjoner øker, samtidig som oppklaringsprosenten synker. Samtidig er det kanskje et tegn på at folk tør å si fra og stå opp for seg selv. Uansett må arbeidet med å sikre ofrene for vold i nære relasjoner og en effektiv straffeforfølgelse prioriteres høyt. Dette tar Arbeiderpartiet på største alvor. Det er derfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering fremmet en egen melding for Stortinget med en opptrappingsplan med 120 tiltak som skal legge til rette for å forebygge vold, overgrep, beskytte og hjelpe voldsutsatte, ansvarliggjøre, straffeforfølge, men også tilby behandling til voldsutøverne. Dette arbeidet er nå satt i gang. Støre-regjeringen er i gang med å spre RISK-modellen, som skal forebygge gjentatt grov og alvorlig vold i nære relasjoner til alle politidistrikter.

Arbeiderpartiet utelukker ikke at det på sikt kan være aktuelt å vurdere ytterligere justeringer av reglene om elektronisk kontroll, men vi gjorde nettopp en endring som innebar en betydelig utvidelse i adgangen til å bruke dette, og disse bør få virke i en tid før en vurderer nye endringer. For i 2024 ble det gjort store endringer i reglene for bruk av omvendt voldsalarm, der det er trusselutøveren og ikke den voldsutsatte som må bære byrden av å gå med elektronisk fotlenke, for å sikre at de ikke oppsøker den voldsutsatte. På ett år har bruken av omvendt voldsalarm økt med 900 pst. Politikk virker. Det er altså nå nesten ti ganger så mange som har fått en kanskje litt trygere hverdag.

En av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere, og da må vi sikre at systemet i hvert fall sikrer at ofre for vold og overgrep ikke blir utsatt for det samme på ny. Det vil Arbeiderpartiet fortsette med å jobbe for – alltid.

Ingunn Foss (H) []: Altfor mange mennesker, særlig kvinner og barn, blir utsatt for vold i nære relasjoner. Vold ødelegger liv, gir dårlige oppvekstvilkår, dårligere helse og høyere risiko for å bli rekruttert inn i kriminalitet. I tillegg er vold i nære relasjoner ofte et forvarsel på det mest alvorlige utfallet: at mennesker blir drept.

En av ti kvinner har opplevd alvorlig vold fra en partner. Den nasjonale drapsoversikten for 2024 viser det høyeste antallet drap i nære relasjoner de siste ti årene. Av 37 ofre ble 24 drept av noen de hadde en nær relasjon til. 21 ofre var kvinner, og med det var 2024 det året i den siste tiårsperioden med den høyeste andelen kvinnelige drapsofre.

I 2024 registrerte politiet 3 545 meldinger om vold i nære relasjoner. Det utgjør en økning på nesten 13 pst. sammenlignet med året før. Samtidig som antall saker om vold i nære relasjoner går opp, går oppklaringsprosenten ned. Oppklaringsprosenten per andre tertial 2024 er på 24,4 pst.

Vi mener det trengs en forsterket innsats for å forebygge vold i nære relasjoner, og for å etterforske og stille voldsutøverne til ansvar. Det er nødvendig å beskytte ofrene for kriminalitet bedre enn det vi klarer i dag.

Politiets kapasitet til å etterforske saker om vold i nære relasjoner må opp. De siste årene har antall politifolk i politidistriktene blitt redusert, samtidig som kriminaliteten har økt. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett en kraftig styrking av politiet, særlig forslaget om å styrke påtalekapasiteten for å øke bruken av omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm bør være hovedregelen når besøksforbud brytes.

Kontaktforbud er et forbud mot å oppholde seg et sted eller mot å ha kontakt med bestemte personer. Vi mener at flere eksempler den siste tiden viser at terskelen for å gi evigvarende besøks- og kontaktforbud er for høy. Vi mener at terskelen bør senkes for å ivareta hensynet til offeret. Personer som har blitt utsatt for vold og deres pårørende skal ikke behøve å se seg over skulderen i frykt for å møte voldsutøveren på butikken.

Kriminalomsorgen varsler ofte ved løslatelse og permisjoner, men det trengs klare rutiner for varsling, slik at det ikke blir ulik praktisering i ulike deler av landet, selv for saker med lik alvorlighetsgrad. Det må etableres rutiner for automatisk varsling til etterlatte og ofre ved løslatelse og permisjoner. Høringsfristen på varslingsplikten gikk ut 1. april 2025, og vi forventer at regjeringen prioriterer dette arbeidet og får fram en sak til Stortinget.

Kampen mot vold i nære relasjoner handler om liv og død og må trappes opp. Virkemidlene virker ikke godt nok. Vi må gi de utsatte bedre beskyttelse.

Det er ganske trist å se at de som nå snakker varmt om dette, ikke kan støtte de forslagene som Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om i denne saken. Jeg tar opp forslagene.

Presidenten []: Representanten Ingunn Foss har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil visa til det føregåande innlegget, frå representanten Ingunn Foss. Det er heilt riktig at Høgre og Framstegspartiet står samla i ein del spørsmål om kriminalitet. Me står òg samla om eit ønske om å byggja opp norsk politi ved å tilsetja fleire, ikkje byggja det ned, som har skjedd dei siste fire åra, ved at det har vorte færre politifolk i politidistrikta. I det alternative statsbudsjettet til Framstegspartiet la me til rette for 800 fleire politifolk. Det er den vegen me burde ha gått for å kjempa mot all mogleg kriminalitet som samfunnet står overfor.

I dette representantforslaget fremjar Høgre tre konkrete forslag, og Framstegspartiet støttar alle tre. Eg er veldig overraska over at det er berre to parti som støttar desse forslaga. Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.»

Eg trur det er ingen ute i samfunnet som er imot den ordlyden, at det er offera som skal ha minst belastning, og at det er den som drive med vald eller den som det er ein risiko for at vil drive med vald, skal ha ei fotlenkje og elektronisk kontroll på seg. Eg trur alle einige i at det er slik det skal vera – me skal tenkja på offera fyrst og fremst, og det er menneskerettane til offera, det å kunne bevega seg fritt, som er det viktige, ikkje den som er kriminell. At det er berre to parti som støttar dette i denne innstillinga, er overraskande.

Når det gjeld dei andre forslaga, om bl.a. kontaktforbod, føyer det seg inn i rekkja av ein annan debatt me har hatt, der Framstegspartiet føreslo å styrkja reglane for evigvarande besøksforbod. Me bad om eit lovarbeid om det. Då fekk me heldigvis støtte frå Høgre, SV og Raudt, men ikkje tilstrekkeleg støtte til at det vart eit fleirtal. Med dette mindretalsforslaget forsøkjer ein å få gjennomgått regelverket for kontaktforbod. Det er synd viss det ikkje blir vedteke, for det er viktig både å senka terskelen for å kunna ta det verktøyet i bruk og å minna domstolane, påtalemakta og alle andre aktørar i straffesakskjeda om at regelverket opnar opp for at dette kan idømmast for ein lenger tidsperiode. Mitt inntrykk er at det ikkje blir brukt godt nok. I den førre debatten kom det òg fram at det regelverket me har, med fordel kan brukast betre. Det burde ha vorte følgt opp på ein betre måte.

Det siste forslaget handlar om at dei som er etterlatne og offer i ei sak, skal få betre informasjon ved lauslating og permisjon av domfelte. Det seier seg jo sjølv at me skal tenkja på offera i denne typen saker, og sørgja for at dei får informasjon som kan tryggja dei på ein best mogleg måte. Dei har, som offer for alvorleg kriminalitet, opplevd nok allereie, og då er det vårt ansvar å sørgja for at me i fyrste omgang tenkjer på rettstryggleiken til offera i denne typen saker.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Til referatet: Denne debatten må sjåast i samanheng med diskusjonen vi hadde rundt representantforslaget frå Framstegspartiet for ei lita stund tilbake, for dette er – iallfall for eigen del – ei fortsetjing av resonnement og diskusjonar vi hadde der.

Når det gjeld forslaget om å gå gjennom regelverket knytt til omvendt valdsalarm med sikte på at omvendt valdsalarm skal vere hovudregelen, kjem SV til å støtte det. Når det derimot gjeld forslag nr. 2, er det ein viktig prinsipiell forskjell der mellom det som var forslaget frå Framstegspartiet i sist behandling, og det som opphavleg er forslaget frå Høgre her. Det er at ein her tek til orde for at ein skal gå gjennom regelverket for å senke terskelen for å ta i bruk evigvarande kontaktforbod. Eg meiner evigvarande er veldig problematisk, å seie at det skal vere kontaktforbod for alltid. Eg kan ikkje forstå det på ein annan måte enn at evigvarande må bety uendeleg, altså så lenge det er liv.

Det som var forslaget frå Framstegspartiet, var tidsubestemd. Det er noko anna igjen. Det er for å hindre situasjonar som med dagens regelverk, der ein gjerne har eittårig forbod som kan forlengjast, men ein må vende tilbake til domstolen for å forklare at utryggleiken framleis er der, og argumentere for at det skal forlengjast. Ved å gjere det tidsubestemd, endrar ein bevissituasjonen. Det er noko SV er for, men vi er ikkje for evigvarande. Difor er spørsmålet til dei som har løfta forslaget, om dei kan endre dei to orda – evigvarande til tidsubestemd. Da vil SV også støtte det.

Eg er veldig lydhøyr for kva statsråden vil seie til forslag nr. 3, om dette med varsling til dei som har vore offer for vald osv., at ein skal bli varsla når folk kjem ut av fengsel. Der har det vore ei høyring, som blei avslutta i april. Stortinget er aktivt og ønskjer å få dette innført så raskt som mogleg, og forslagsstillarane angjev 1. oktober. Svaret frå statsråden er at det no er på høyring og vil bli behandla på vanleg vis. Eg vil iallfall lytte veldig nøye til kva statsråden seier, med omsyn til korleis vi vil forhalde oss til forslag nr. 3.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: I Norge skal folk være trygge. Det gjelder ikke minst når en er i sitt eget hjem, og når en er sammen med sine nærmeste.

Vold i nære relasjoner er, som det påpekes, et betydelig samfunnsproblem. Det er bare to uker siden Stortinget debatterte et beslektet representantforslag fra Fremskrittspartiet om å bedre ofrenes rettigheter ved vold i nære relasjoner. Jeg er glad for det sterke engasjementet Stortinget viser for ofrenes stilling, og jeg deler dette engasjementet.

Reglene om besøksforbud, kontaktforbud og omvendt voldsalarm er viktige virkemidler for å beskytte ofrene for vold i nære relasjoner, og de gir etter mitt syn påtalemyndigheten og domstolene vidtrekkende og fleksible muligheter til å trygge og beskytte ofrene. Dette kan redde liv.

Reglene om omvendt voldsalarm ble endret i 2023, etter forslag fra regjeringen. I årene høyresiden styrte Justisdepartementet, sto det arbeidet i stor grad på stedet hvil.

I forarbeidene ble det uttrykt en klar forventning om økt bruk av omvendt voldsalarm. Etter at endringene trådte i kraft i april i fjor, har bruken av omvendt voldsalarm økt kraftig. Ett år etter lovendringen har bruken økt med 900 pst.

Jeg mener dette viser at lovendringen virker etter sin hensikt, og jeg er enig med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet i at reglene nå legger til rette for at elektronisk kontroll kan brukes i tråd med intensjonene i representantforslaget, og i tråd med lovgivers vilje.

Jeg nevner likevel at hvorvidt noen skal ilegges elektronisk kontroll, må bero på om vilkårene i loven er oppfylt, herunder om slik kontroll anses nødvendig for at et besøksforbud eller et kontaktforbud skal bli overholdt.

Å bestemme at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen, vil – slik jeg oppfatter det – stå i et uklart forhold til lovens vilkår for øvrig. Inngrep i bevegelsesfriheten må alltid være nødvendig og forholdsmessig, slik loven i dag forutsetter, og som følger av EMK og Grunnloven. Ileggelse av omvendt voldsalarm må derfor baseres på en konkret vurdering, slik at det brukes i saker der det er behov for det.

Det samme gjelder kontaktforbud uten tidsbegrensning. Som det er påpekt, kan det ilegges på ubestemt tid «når særlige grunner tilsier det». Også her er det den individuelle vurderingen av påtalemyndigheten og domstolen som vil avgjøre, også om det står seg inn mot Grunnloven og menneskerettighetene.

Når det gjelder varsling om permisjoner, er utålmodigheten forståelig. Høringsinnspillene er nå til vurdering i departementet. De skal grundig vurderes og så kommer det et lovforslag til Stortinget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: Et sentralt poeng i diskusjonen om evigvarende kontaktforbud er avveiningen mellom voldsutøvers rett til bevegelsesfrihet og voldsutsattes rett til den samme bevegelsesfriheten. I dag er det helt åpenbart at beskyttelsen av kvinner og barn er for dårlig. Tusenvis lever i frykt for gjentakelsesvold og får livet sitt ødelagt eller sterkt begrenset.

Spørsmålet til statsråden er om hun ser noen grunn til å endre praksis, slik at det tas større hensyn til voldsutsattes rett til beskyttelse enn til voldsutøvers rett til geografisk bevegelighet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Hvis jeg oppfattet spørsmålet riktig, er jeg helt enig i at en skal ta hensyn til den utsattes bevegelsesfrihet. Det er grunnlaget for det som er foretatt, også av lovendringer, initiert av denne regjeringen knyttet til bruken av omvendt voldsalarm.

Som jeg har sagt her tidligere, er flere av disse forholdene noe som ble vedtatt under den rød-grønne regjeringen, og jeg er overrasket over at det tok mer enn åtte år med andre folk i regjering enn dem jeg stemmer på, uten at dette kom på plass. Det var først Senterpartiet i Justisdepartementet sammen med Arbeiderpartiet i regjering som gjorde at en fikk den hjemmelen for at også påtalemyndigheten skal kunne ilegge en omvendt voldsalarm som et beskyttelsestiltak.

Ingunn Foss (H) []: Her tror jeg statsråden omskriver historien litt. Det er i hvert fall ikke min oppfatning at det var noen slakk på dette mens Høyre styrte.

Til et annet spørsmål: Ifølge Politidirektoratet var det i 2024 ilagt 15 603 besøksforbud, 4 275 registrerte brudd på besøksforbud og 252 voldsalarmer. Det er ganske alarmerende tall som viser omfanget av utfordringen og ikke minst mangelen på beskyttelse. Som jeg var inne på i mitt innlegg, ønsker Høyre å styrke påtalebudsjettet, og jeg har selv stilt spørsmål til statsråden i skriftlig spørsmål om fordelingen av ressursene til påtale, spesielt i Agder. Jeg er veldig skuffet over at en ikke vil gå inn i det for å se på hvordan skjevfordelingen slår ut. Spørsmålet til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre med det bildet og de tallene som Politidirektoratet har lagt fram?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det skal gjøres mye framover, noe som også står i forslagene til handlingsplanen for innsats mot vold og overgrep mot barn og voksne, altså denne opptrappingsplanen. Jeg mener, som jeg påpekte i innlegget, at det at en fikk på plass en omvendt voldsalarm ved besøksforbud, som fra i fjor til i år har økt bruken med 900 pst., viser at en styrker innsatsen for å beskytte dem som er utsatt.

Jeg mener ikke med dette at vi skal slå oss til ro med det, men jeg mener at vi som politikere og dere som lovgivere også skal se at det som vedtas i denne salen, gir resultater. Det er altså en betydelig økning, og det er klart at det har stor betydning for dem som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Ingunn Foss (H) []: Det sitter noen tilhørere oppe på galleriet som representerer en gruppe med flere hundre medlemmer som er utsatt for vold i nære relasjoner, og ingen har omvendt voldsalarm. Det er helt åpenbart at tiltakene som ligger i opptrappingsplanen, som jeg selv var saksordfører for, er vel og bra, men poenget er at virkeligheten der ute viser at tiltakene våre ikke virker som forutsett. Jeg synes det er veldig skuffende at ikke hele salen stemmer for å gjøre mer på dette området.

Jeg lurer på om statsråden kan definere begrepet evigvarende kontaktforbud. Etter min oppfatning er det tidsubestemt. Dersom SV frykter at det er noe annet enn det det er, hadde det vært fint om statsråden kunne ha forklart det.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: For det første, som det nok er stor forståelse for, kan ikke jeg gå inn og vurdere enkelttilfeller i den rollen jeg har nå. Det som ligger i lovforslaget som trådte i kraft i fjor, med omvendt voldsalarm ved besøksforbud, er at det også kan ilegges uten at det gjelder noen krav om at det foreligger mistanke om brudd på allerede ilagt forbud. Det er at en virkelig utvider rekkevidden på lovforslaget regjeringen hadde, som Stortinget vedtok.

Når det gjelder spørsmålet om evigvarende kontaktforbud: Det som ligger i loven i dag, er at dersom særlige grunner tilsier det, kan kontaktforbud ilegges på ubestemt tid. Det er formuleringen en bruker i straffeloven. Som det sies, er det at en etter en konkret vurdering kan ilegge det på ubestemt tid. Påtalemyndigheten og domstolen vurderer om grunnlaget for det er til stede i det enkelte tilfellet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil på inntil 3 minutter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No er ikkje eg jurist, men eg er filosof, så da veit de det, og eg er kanskje meir opptatt enn andre av presise formuleringar og riktig bruk av ord. Viss eg er usikker, bruker eg gjerne å ta utgangspunkt i det som er normal bruk. Det er grunnen til at eg tenkjer at «evigvarande» – viss det er det omgrepet ein no skal introdusere – vil høyrest ut som, i alle fall slik som det kommuniserer til meg, noko som er for evig og alltid. Det reiser andre typar spørsmål enn «ubestemt tid» eller «tidsubestemt» gjer, så det er grunnen til at eg er opptatt av at vi er presise. Det kan godt hende at eg tar feil, at eg les det, eller at det kommuniserer til meg, på ein litt annan måte enn det kan bli forstått, men eg meiner at viss det er det som skal vere forskjellen på for eller mot – viss forståinga er «tidsubestemt», viss det er det som er forstått – bør det endrast slik at det er det som står i forslaget òg, slik at det ikkje er handverket som står i vegen for om ein stemmer for eller imot eit forslag som kan vere fornuftig.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel