Presidenten [20:07:16 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [20:07:47 ] (ordførar for saka): Framstegspartiet
har i denne saka reist forslag om å be regjeringa følgja opp anbefalingane
frå pasientovergrepsutvalets rapport frå 2022 og sørgja for at ein
raskt sett i gang arbeidet med ei erstatning til ofra i Varhaug-saka.
Det er halde skriftleg høyring i saka, og det kom inn to høyringssvar.
Ein samla komité understrekar at sakene om
overgrep er svært alvorlege, og komiteen uttrykkjer djup medkjensle
med ofra for Varhaugs handlingar. Komiteen viser òg til pasientovergrepsutvalet,
som vart sett ned grunna omfanget og karakteren til Varhaug-saka,
for at vi som samfunn skal kunna ta lærdom av alvorlege hendingar
som dette. Varhaug utsette sine pasientar for mange og grove seksuelle
overgrep frå 1969 til 1998, ein periode på omtrent 30 år. Fleire
av tilrådingane pasientovergrepsutvalet kom med, er allereie iverksette,
slik som moglegheitene Helsetilsynet har til å reagera strengare overfor
helsepersonell som gjer ting som er til alvorleg fare for pasientane.
Eit fleirtal i komiteen støttar ikkje forslaget.
Senterpartiet støttar at ofra i Varhaug-saka skal kunna få erstatning.
Statsråden skriv sjølv at det er usikkert om dei generelle erstatningsordningane
vil treffa i denne saka. Det vert vist til moglegheitene for presedens
og omsynet til likebehandling som eit argument mot å støtta forslaget,
men Senterpartiet meiner at det er lite sannsynleg at ei eiga erstatningsordning
vil gi presedens. Det er fordi vi meiner at dette faktisk er ei
veldig spesiell og alvorleg sak. Det vart faktisk sett ned eit eige
granskingsutval, og det vert det ikkje i alle slike saker. Difor
meiner vi det er argument akkurat i denne saka og sluttar oss til forslaget
om at det bør opprettast ei eiga erstatningsordning.
På den bakgrunn tar eg opp forslaget Senterpartiet
er ein del av.
Presidenten [20:10:32 ]: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tove Elise Madland (A) [20:10:51 ] : Når ein er sjuk og treng
helsehjelp, skal møtet med helsetenesta vera trygt, og det skal
vera basert på tillit. Å bli utsett for overgrep og misbruk i møte
med helsetenesta er heilt uakseptabelt. Å utsetja pasientar for
overgrep skal sjølvsagt ikkje førekoma, og det er brot på dei etiske
retningslinjene til det enkelte helsepersonell. Det har gjort stort
inntrykk å jobba med saka og ikkje minst å lesa den informasjonen
me har motteke under arbeidet.
Varhaug-saka var så alvorleg at pasientovergrepsutvalet blei
nedsett, kor målet var å ta lærdom og sjølvsagt hindra at det skulle
skje igjen. Utvalet var òg tydeleg på at Varhaug-saka var svært
alvorleg og hadde gått føre seg i lang tid. Dette utvalet gav vidare
i 2022 sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet, kor det blir
slått fast at pasientar blei utsette for overgrep i ein periode
på opp mot 30 år.
Det er vårt ansvar å forhindra at dette skjer
igjen. Difor blei det 1. januar 2025 iverksett eit lovforslag som
gjev Helsetilsynet moglegheit til å reagera strengare overfor helsepersonell
som er til alvorleg fare for pasientsikkerheita. Desse alvorlege
overgrepa burde ha blitt stoppa lenge før. Difor er det viktig nå
å vita at systemet er betre rusta i dag. Ein må sjølvsagt aldri
seia seg ferdig med å gjera forbetringar. Det må arbeidast kontinuerleg
for å hindra at dette kan skje igjen, og at andre pasientar opplever
dette.
For Arbeidarpartiet er det viktig å understreka
at me har forståing for at ofra i Varhaug-saka kjenner seg svikta
av det offentlege. Samtidig er det viktig for Arbeidarpartiet å
vita at fleire av ofra har fått erstatning i forbindelse med straffesakene.
Det kan vidare vera vanskeleg å få kartlagd fakta frå hendingane
i saka, då desse skjedde for ei tid tilbake. Slik me ser det, kan
ei erstatningsordning skapa presedens.
Sandra Bruflot (H) [20:13:02 ] : Varhaug-saken er rystende,
og den er alvorlig. Vi vet at Varhaug utsatte pasienter for mange,
gjentakende og grove seksuelle overgrep i nærmere 30 år. Da han
ble dømt for seksuelle overgrep mot pasienter for tredje og siste
gang, hadde han vært psykolog i lang tid i både det offentlige og
det private. Det at han kunne fortsette som psykolog til tross for
overgrep, er noe av det som gjør sakene ekstra alvorlige. Det var
også grunnen til at pasientovergrepsutvalget ble satt ned under
regjeringen Solberg, og at daværende helseminister Bent Høie på
vegne av hele helsetjenesten unnskyldte til ofrene for Varhaugs
overgrep.
I all hovedsak er anbefalingene fra pasientovergrepsutvalget
fulgt opp. Blant annet kan Helsetilsynet reagere strengere overfor
helsepersonell som er til fare for sikkerheten til pasientene. Helsepersonell
som fortsetter å praktisere etter å ha mistet autorisasjonen, kan
nå gis forbud mot å yte helsehjelp.
Høyre vil understreke at vi har forståelse
for at ofrene i Varhaug-saken føler seg sviktet av det offentlige,
og det er en bekymring at de ordningene vi har for erstatning, ikke
er gode nok for ofrene i denne saken. Likevel: Vi er en fagkomité
på Stortinget, ikke en domstol. Hvis Stortinget mener at vi bør endre
reglene som gjør at saker kan henlegges på bakgrunn av tiltaltes
alder og sykdom, dersom personen går bort, eller på grunn av foreldelse,
har Stortinget anledning til det. Det samme gjelder i saker om erstatningsordninger.
Når Høyre sier at dette kan føre til presedens,
forstår vi også at denne saken er unik når det gjelder både antall
overgrep og måten Varhaug fikk fortsette som psykolog på, men det
er dessverre ikke unikt at overgrepssaker blir henlagt, at saker
er foreldet, eller at erstatningsordninger ikke treffer. Etter vårt
syn er det ikke og skal det ikke være opp til Stortinget å gripe
inn i slike saker. De hører til i rettssystemet – eller så får vi
endre reglene, da. Det skjønner jeg at kan virke tøft overfor ofre,
pårørende eller etterlatte, men vi mener det ikke er riktig av Stortinget
å gripe inn i saker som dette. Å gjøre det mener vi selvfølgelig
kan skape presedens.
Det bør ikke være sånn at man kan velge seg
enten Stortinget, med en mindretallsregjering, eller domstolene,
og så går Stortinget inn og overkjører. Støre-regjeringen har fått
anbefalingene fra pasientovergrepsutvalget. De kan velge å følge
opp dette. Det har regjeringen alle muligheter til. Ansvaret bør
og skal ligge der.
Bård Hoksrud (FrP) [20:15:58 ] : Det å få innsikt i denne saken
var ganske heftig, å høre om hvordan overgrepene kunne skje og hvordan
de fikk lov til å skje, og at dette faktisk skjedde uten at myndighetene
tok tak i det, på tross av at han flere ganger ble dømt i rettsvesenet.
Så må jeg si, når jeg hører foregående taler si at dette hører til
i rettsvesenet: Utfordringen her er at dette er så gammelt at det
er foreldet, så man får ikke muligheten til å ta opp disse sakene
i rettsvesenet.
I over 30 år begikk en psykolog grove seksuelle
overgrep mot pasienter, og mange av dem var unge og i svært sårbare situasjoner.
Han ble domfelt flere ganger, men han fikk likevel lov til å fortsette
å praktisere, og det offentlige henviste til og med pasienter til
ham. Varsler ble ikke fulgt opp, tilsyn sviktet, og til slutt ble
han dømt for tredje gang, men da var det dessverre for sent for
mange.
Pasientovergrepsutvalget har vært tydelig i
sin rapport: Varhaug-saken er i en egen klasse. Dette er en sak
som har påført et lite antall personer enorm skade. Flere sliter
med alvorlige helseskader den dag i dag. Noen har ikke klart å leve
videre. Det mener jeg vi må ta på alvor. Det er også derfor Fremskrittspartiet
fremmer forslag om at regjeringen må følge opp anbefalingen fra
pasientovergrepsutvalget, og at vi snarest setter i gang arbeidet
med å finne en erstatningsløsning for ofrene i denne saken. Når
alle de generelle erstatningsordningene ikke treffer, og når skadene
er påført av helsepersonell i systemet vårt, da mener jeg at staten
har et særlig ansvar for å rydde opp.
Dette handler ikke om å skape presedens. Det
handler om rettferdighet i en helt spesiell og tragisk sak. Det
handler om å gi noen mennesker en erkjennelse og en oppreisning
fra et samfunn som sviktet. Det er ikke for sent å gjøre noe, og
jeg er veldig glad for at det ser ut som det kan bli et flertall
– det kan i hvert fall være veldig nær. Jeg synes det er trist at
mennesker som har tatt kontakt med politiet for å anmelde saken, får
beskjed om at det ikke er noe å anmelde, at du ikke kan anmelde
det.
Jeg synes hele denne saken er ganske hårreisende,
og fordi den man skulle saksøke, var så syk at politiet valgte å
ikke fortsette, håper jeg virkelig at Høyre og Arbeiderpartiet tenker
seg om en gang til og forhåpentlig vil bli med og sørge for at det
blir flertall i denne saken.
Marian Hussein (SV) [20:19:18 ] : Den saken vi diskuterer i
dag, er både spesiell og særlig alvorlig. Pasienter i en sårbar
situasjon har blitt henvist av det offentlige til et helsepersonell
som utnyttet dem og utsatte dem for overgrep. Det kan være enkelt
å si at man er redd for at en erstatning til denne gruppen, som
er noen få gjenlevende mennesker, kan skape presedens, men det jeg
synes er mest alvorlig, er at vi da på en måte aksepterer at mennesker
i en sårbar situasjon som trenger helsehjelp, fortsatt skal bli
utsatt for slik urettferdighet.
Vi i SV støtter dette representantforslaget,
ikke fordi vi mener at det viktigste er å danne flertall, men for
å gi mennesker som har blitt utsatt for urett, muligheten til faktisk
å få oppleve at de har fått rett, at vi i det offentlige som en
gang sendte dem til det helsepersonellet, sier at vi står opp for
dem. Dette er overgrep som er bevist og dokumentert, og det haster å
gi disse menneskene muligheten til å få oppreisning, for mange av
dem er også syke og i en alvorlig helsesituasjon.
Irene Ojala (PF) [20:21:23 ] : Etikk bør aldri skremme noen.
Det handler om hva som er godt, hva som er rett, og hvordan vi skal
oppføre oss mot hverandre. Det handler om hvilke verdier vi ønsker
å stå for, og ikke minst hvilke prinsipper vi kan begrunne de valg
vi gjør, med.
Saken vi nå behandler, burde virkelig aldri
ha vært på dagens kart. Den burde vært oppe og avgjort for flere
tiår siden. Vi snakker om mennesker som hadde helseutfordringer, og
som fikk sine liv ødelagt fordi en som skulle hjelpe dem, misbrukte
dem seksuelt. Vi snakker om et offentlig helsevesen som gjennom
en årrekke henviste pasientene til psykolog Sverre Varhaug, til
tross for at han i denne perioden begikk gjentatte grove seksuelle
overgrep mot pasientene, og at han ble domfelt for dette flere ganger.
Det er det flere som har vist til i dag. Det er alvorlig at verken
pasientene eller offentligheten ble informert om etterforskningen
eller dommene, og at Varhaug ikke ble fradømt retten til å praktisere
som psykolog.
Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå
at staten har et særlig ansvar for å rydde opp når pasienter i de
mest sårbare situasjoner har blitt utsatt for overgrep av en fagperson
i det offentliges tjeneste. Ofrene i Varhaug-saken har opplevd store
helsemessige og økonomiske belastninger. Flere er alvorlig syke,
og noen har faktisk valgt å ta sitt liv.
Komiteen har fått inn høringssvar som har vært
sterk lesning, og jeg viser kort til professor i psykiatri Lars
Weisæth, som viser til at Varhaug-saken er spesiell i verdenssammenheng.
Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og VGs omfattende dokumentasjon
av saken viser til systematisk svikt i kontroll, tilsyn og varsling,
og det kommer tydelig fram at helsetjenesten, tilsynsmyndighetene
og rettsapparatet ikke beskyttet pasientene, men snarere bidro til
å opprettholde Varhaugs praksis. Det er ganske utrolig.
Helsepersonell har som oppgave å verne om pasientenes helse.
De skal helbrede, lindre og trøste. Helsepersonell skal hjelpe syke
til å bli friske, og det må gjøres i respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Det må også være målet for oss som har makt i denne sal.
I forslaget ber Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
SV, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus om at regjeringen
følger opp anbefalingen fra pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022,
og sørger for at man raskt setter i gang arbeidet med erstatning
til ofrene i Varhaug-saken. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet
og Høyre. De har 84 mandater. Jeg håper at vi andre 85 gjør dagen
i dag til en ny dag med mening for Stortinget, men mest for de menneskene
som er berørt og har lidd urett.
Statsråd Jan Christian Vestre [20:24:30 ] : La meg starte med
å understreke at Varhaug-saken er en svært alvorlig sak. Det er
nesten ufattelig å forstå at dette kan ha pågått over tre tiår,
gjentatte ganger, uten at noen klarte å stoppe det. Overgrep mot
pasienter er alltid uakseptabelt, og det er et misbruk av den tilliten
helsepersonell er gitt av samfunnet.
Pasientovergrepsutvalget ble nedsatt for at
vi skal lære av slike saker, og jeg er glad for at hele komiteen
slutter seg til at regjeringen i hovedsak har fulgt opp anbefalingene
fra utvalget ved å foreslå lovendringer som Stortinget også har
sluttet seg til. Helsetilsynet kan nå reagere strengere mot helsepersonell
som er til alvorlig fare for pasientsikkerheten. Helsepersonell
som fortsetter å praktisere selv om de er fratatt autorisasjonen,
kan ilegges forbud mot å yte helsehjelp og på den måten avskjæres
fra pasientkontakt. Manglende overholdelse av forbudet kan sanksjoneres
med tvangsmulkt.
Det samlede systemet synes å ha kommet til
kort i Varhaug-saken, siden han ikke ble stoppet før etter mange
år. Derfor er det fullt ut forståelig at ofrene føler seg sviktet
av det offentlige. Jeg mener likevel at systemet er bedre rustet
i dag, og at det arbeides kontinuerlig med forbedringer for å unngå
nye saker. Helsetilsynet har endret praksis i tilsynssaker om overgrep
og annen grenseoverskridende atferd, og pasienter tilbys nå møte
tidlig i saksbehandlingen, og flere saker politianmeldes.
Det finnes generelle erstatningsordninger som
skal ivareta ofre som har lidt tap på grunn av skade etter straffbare handlinger,
eller som har vært utsatt for urett av myndighetene. Flere av ofrene
i saken har fått erstatning fra Høyesterett i forbindelse med straffesaken
mot Varhaug, og dette skal dekke økonomisk tap i oppreisning og
menerstatning. De kan dermed ikke påregne ytterligere kompensasjon
for det samme forholdet via de offentlige erstatningsordningene.
Det ville innebære en overprøving av domstolenes avgjørelse.
Hensynet til presedensvirkninger og likebehandling
tilsier at staten på prinsipielt grunnlag bør være tilbakeholden med
å opprette særskilte erstatningsordninger for enkelte persongrupper.
Dette gjelder selv om de generelle ordningene ikke skulle gi dekning,
eller at erstatningskravene er foreldet. Slik særbehandling kan
skape økte forventninger om etablering av egne ordninger også for
andre pasientgrupper og på områder utenfor helsesektoren.
Tiden som har gått siden hendelsene i Varhaug-saken, gjør
det uansett vanskelig å klarlegge fakta for å kunne fastslå et eventuelt
ansvarsgrunnlag, og det vil også vanskeliggjøre innretningen av
en eventuell erstatningsordning.
Truls Vasvik (A) [20:27:48 ] : Jeg har bare behov for å si
en kjapp ting: Vi skal tolke hverandre i beste mening i denne salen,
men å si at det er lett å vise til presedens i en sak som dette,
er feil – det er mye enklere å si ja. Det å si at det å ikke være
enig i denne saken er en aksept av den uretten som er begått, er
med respekt å melde feil.
Bård Hoksrud (FrP) [20:28:42 ] : Først har jeg lyst til å si
at jeg er veldig enig med statsråden, og jeg er veldig glad for
at vi faktisk har sørget for å få på plass systemer som jeg håper
vil gjøre at dette aldri vil kunne skje igjen – og jeg tror ikke
det vil kunne skje igjen i det omfanget som i Varhaug-saken.
Jeg opplever at statsråden på mange måter prøver
å late som at vi skal ha en erstatningsordning. Det er ikke hensikten her,
for de faller ikke inn i noen av de ordningene som er der. Jeg håper
at det vi er opptatt av, er å prøve å få på plass en erstatning
til disse ofrene.
Statsråden sier at saken har vært oppe i Høyesterett.
Ja, for noen av ofrene har den det. Jeg vet at Lars Weisæth, som var
sakkyndig i høyesterettssaken, i etterkant har sagt at den gangen
saken kom, hadde han aldri trodd det som har skjedd, og hva slags
innvirkning man har sett at det har hatt på noen av ofrene. Saken
var unik den gang også. Jeg tror den vil være unik for alltid, fordi
det er en så heftig sak. Jeg håper at det aldri skjer igjen. Som
statsråden også sa: Det er nesten ufattelig at det kunne skje. Der
tror jeg vi er enige.
Man må ha lov til å være uenige, og det er
fair, men jeg opplevde at statsråden i sitt svar var veldig tydelig
på at dette handler om å opprette en ny erstatningsordning. Det
gjør det ikke. Vi ønsker å finne en løsning for disse få menneskene. Mange
av dem begynner å bli ganske godt oppe i årene, og de har levd med
dette gjennom store deler av livet sitt. Vi får jo se, men jeg håper
virkelig at de 85 som trykker på knappen på mandag, trykker «for»
og gir et oppdrag til statsråden. Ut fra statsrådens svar er jeg
litt usikker på om han vil følge opp det oppdraget, men det forventer
jeg selvfølgelig at han gjør hvis det blir det stortingsflertallet
det ser ut til å bli – det er «close».
Med den bakgrunnen håper jeg at dette ikke
vil kunne skje igjen. Vi har strammet opp, og det har vært bred
politisk enighet om at vi må sørge for at tilsynsmyndighetene får
fullmakt til å kunne gripe inn når man ser at det blir begått overgrep
mot mennesker. Jeg håper vi kommer til at Varhaug-ofrene får den
oppreisningen. Som sagt: Noen av dem har heller aldri fått muligheten
til å få saken sin prøvd for retten, fordi foreldelsesfristen og
måten de ble tatt imot hos politiet, gjorde at de ikke får saken
opp igjen. Jeg håper Stortinget kan sette punktum nå, med et flertall
som sier at regjeringen skal finne en løsning.
Kjersti Toppe (Sp) [20:31:59 ] : Det var representanten Truls
Vasvik som fekk meg til å ta ordet. Eg har lyst til å understreka,
òg som saksordførar, at dette er ikkje ei enkel sak for nokon. Ingen
kan klandra parti som ikkje støttar eit forslag om ei erstatningsordning,
og tilleggja dei ei meining om at ikkje dei òg meiner at dette er
ei veldig, veldig alvorleg sak. Dei handlingane Varhaug gjorde mot
pasientane, tar alle parti avstand ifrå. Det har vi òg vist gjennom
tidlegare vedtak, både ved oppnemning av utvalet og gjennom korleis Stortinget
har følgt opp dei veldig viktige tilrådingane frå pasientovergrepsutvalet,
der vi har fått eit betre system som skal kunna hindra at liknande
kan skje igjen.
For Senterpartiet sin del skal eg seia at dette
har vi vurdert. Vi har faktisk hatt det oppe to gonger i gruppa.
Det var ein ganske stor debatt, og det er argument for begge sider.
Vi landa i denne saka på at det er grunnar til å støtte forslaget, men
vi har respekt for at det er andre omsyn. Det kan likevel ikkje
verta liggjande igjen her at vi meiner at dei partia som eventuelt
ikkje vil støtta forslaget, ikkje meiner at dette er ei alvorleg
sak. Det trur eg alle er einige om.
Presidenten [20:33:53 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 25.
Votering, se mandag 2. juni