Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 364 S (2024–2025), jf. Dokument 8:129 S (2024–2025) og Dokument 8:140 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 4 [11:02:10]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Mahmoud Farahmand, Aleksander Stokkebø og Ingunn Foss om å forsterke arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Johan Aas om bekjempelse av økonomisk kriminalitet (Innst. 364 S (2024–2025), jf. Dokument 8:129 S (2024–2025) og Dokument 8:140 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid i saka. Komiteen har valt å behandle dei to representantforslaga om økonomisk kriminalitet i same innstilling.

Komiteen deler vurderinga til forslagsstillarane av økonomisk kriminalitet som veldig skadeleg for samfunnet, og som noko som bidreg til å undergrave den norske samfunnsstrukturen. Økonomisk kriminalitet omfattar ei rekkje ulike former for lovbrot, blant dei bedrageri, korrupsjon, arbeidslivskriminalitet, kvitvasking og skattesvik. Komiteen ser med bekymring på utviklinga, der stadig meir økonomisk kriminalitet skjer digitalt. I 2024 handla tre av fire bedragerimeldingar om lovbrot som var gjorde digitalt.

I representantforslaga vert det til saman fremja 16 forslag. Dei inneheld eit breitt spekter av verkemiddel til avdekking og nedkjemping av økonomisk kriminalitet, som straffeskjerpande tiltak, politiverkemiddel og betre samhandling og informasjonsdeling mellom offentlege etatar. Eg går ikkje inn på dei enkelte forslaga. Dei ligg i innstillinga, og statsråden har i svarbrev til komiteen kome med ei utfyllande vurdering av forslaga i representantforslaga.

Eg vil vidare no gjere greie for Arbeidarpartiets syn, men understrekar at økonomisk kriminalitet er eit alvorleg samfunnsproblem med betydeleg skadepotensial, både for samfunnet og den enkelte. Økonomisk kriminalitet heng dessutan ofte tett saman med andre former for alvorleg og gjerne organisert kriminalitet.

Me er einige i behovet for tiltak som sørgjer for at kriminelle ikkje får moglegheit til å infiltrere den legale økonomien, og at bakmenn og profesjonelle tilretteleggjarar må straffeforfølgjast i vesentleg større grad enn i dag. Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering la fram ei eiga stortingsmelding i mars 2024, «Felles verdier – felles ansvar». Meldinga inneheld konkrete tiltak for å styrkje innsatsen på dette feltet på brei front.

Me viser til at fleire av forslaga i representantforslaga allereie er omfatta av tiltak i stortingsmeldinga, og det kjem klart fram av utgreiinga om dette frå statsråden i svarbreva til komiteen. Ut over ein generell og solid styrking av politiet er det difor gjennom perioden initiert og gjennomført fleire tiltak for å trappe opp kampen mot at dei kriminelle nettverka får fotfeste i Noreg.

Arbeidarpartiet og Senterpartiet har i dei årlege statsbudsjetta i perioden prioritert store ressursar for å styrkje kapasiteten og kompetansen til å nedkjempe økonomisk kriminalitet, og forsterka innsatsen for å kunne inndra meir pengar frå kriminelle. Blant anna er det no sendt ut eit høyringsforslag til nye reglar om sivilrettsleg inndraging for å gjere det lettare å inndra utbyte frå kriminalitet.

Arbeidarpartiet anerkjenner og deler som sagt bekymringa forslagsstillarane har for skadepotensialet i økonomisk kriminalitet, men når me ikkje støttar dei enkelte forslaga, handlar det altså om at me meiner dette allereie er vareteke i den nemnde stortingsmeldinga frå i fjor, og at regjeringa allereie følgjer opp på ein god måte. I tillegg: Når det gjeld enkelte av forslaga, finst det allereie tilstrekkelege heimlar i dagens lov- og regelverk.

Guro Angell Gimse (H) []: Økonomisk kriminalitet er ikke bare et lovbrudd, det er et tillitsbrudd. Det undergraver velferdsstaten, svekker rettsstaten og rammer ærlige arbeidstakere og ærlig næringsliv. Vi snakker om alt fra svart arbeid og trygdesvindel til avansert hvitvasking, identitetstyveri og bruk av stråpersoner. Vi har sett eksempler på selskaper som systematisk unndrar skatt og bruker fiktive fakturaer og på denne måten tapper fellesskapets midler.

Høyre har lenge vært opptatt av å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Vi har i arbeidet med dette representantforslaget satt ned en ekspertgruppe som har levert konkrete forslag til oss, og mange av dem har vi nå fremmet i denne saken. Vi mener det er særlig viktig å styrke etterforskningskompetansen i politiet, sånn at økonomisk kriminalitet ikke blir nedprioritert. Vi mener at vi må etablere egne inndragningsteam i alle politidistrikt. Videre vil vi forbedre informasjonsdelingen mellom etater som skatteetaten, Nav, politiet og Brønnøysundregistrene. Og så må vi ta et oppgjør med stråmannsvirksomhet, som i dag gjør det altfor lett å skjule hvem som egentlig står bak kriminelle selskaper.

Dette er ikke bare et spørsmål om lover og regler, det handler om rettferdighet og om å beskytte dem som gjør det riktige, og slå ned på dem som utnytter systemet. For aktører i f.eks. byggebransjen er det forsmedelig å oppdage at kriminelle aktører deltar i anbudsrunder og dumper tilbudet fordi de ikke trenger å regne inn kostnader som påløper når man følger reglene. Dette er konkurransevridende så det holder. Nå har vi en byggebransje som sliter veldig, og konsekvensene av at kriminelle aktører er på banen, blir enda større for en lovlydig byggebransje i dag.

Vi vet også at økonomisk kriminalitet rammer sårbare enkeltpersoner. Det kan være arbeidstakere uten rettigheter som presses inn i svart arbeid, det kan være eldre som svindles gjennom falske investeringer, eller det kan være unge som får identiteten sin misbrukt i kriminelle nettverk. Derfor må vi møte denne kriminaliteten tydelig og kompromissløst. Det krever politisk vilje, faglig kompetanse og tverrsektorielt samarbeid.

Vi i Høyre vil fortsette å jobbe for at kampen mot økonomisk kriminalitet får den prioriteten den fortjener, og jeg tar med dette opp våre forslag i saken. Så forstår jeg det slik at Fremskrittspartiet kommer med et løst forslag som gjelder offentlig-privat samarbeid, og da støtter vi også det.

Presidenten []: Representanten Guro Angell Gimse har tatt opp Høyres forslag.

Else Marie Rødby (Sp) []: Økonomisk kriminalitet er, som det er understreket i denne salen en rekke ganger tidligere, et alvorlig og gjennomgripende samfunnsproblem. Kriminalitet skal aldri lønne seg, så behovet for tiltak som sørger for at kriminelle ikke får mulighet til å infiltrere den legale økonomien, og at bakmenn og profesjonelle tilretteleggere blir straffeforfulgt, er stort.

Økonomisk kriminalitet rammer i stor grad fellesverdiene våre, og manglende tiltak overfor denne type lovbrudd kan på sikt undergrave velferdsstaten vår, hindre økonomisk utvikling og være til stor belastning for enkeltpersoner. Dette er en form for kriminalitet som innebærer økte kostnader for myndigheter og næringsliv og økt bruk av offentlige ressurser. Ikke minst har det store konsekvenser for enkeltpersoner som blir rammet av økonomisk kriminalitet, f.eks. i form av bedragerier. Det at denne formen utgjør en stadig større del av den registrerte økonomiske kriminaliteten, er bekymringsfullt, og antallet grove bedragerier har også økt. Dette er alvorlig, og mange føler seg hjelpeløse når de blir utsatt for denne type kriminalitet. Utover en generell prioritering av politiet er det derfor gjennom denne perioden initiert og gjennomført flere tiltak for å trappe opp kampen mot at kriminelle nettverk får fotfeste i Norge.

Drivkraften i økonomisk kriminalitet er som kjent penger. Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring over at mange saker om økonomisk kriminalitet henlegges. Vi ser også at den informasjonen som kommer fra de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven til Økokrim, kunne vært håndtert og benyttet på en mer effektiv måte.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering la i mars i fjor fram en egen stortingsmelding, som representanten Hovland også nevnte, Felles verdier – felles ansvar, om en styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Den inneholder konkrete tiltak for å styrke innsatsen på feltet, og flere av forslagene i den saken vi har til behandling i dag, er allerede omfattet av tiltak i denne meldingen. Dette og andre pågående tiltak for bekjempelse av økonomisk kriminalitet er også redegjort godt for i statsrådens svarbrev til komiteen, og statsråden kommer sikkert også inn på det i sitt innlegg.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen i regjering prioritert betydelige ressurser for å styrke kapasiteten og kompetansen til å bekjempe økonomisk kriminalitet og forsterke innsatsen for å kunne inndra mer penger fra kriminelle. Lovforslaget om nye regler om sivilrettslig inndragning, som representanten Hovland også var inne på, som ble sendt på høring av daværende justisminister fra Senterpartiet, kunne det vært interessant om statsråden kunne redegjøre for status på. Det er et viktig lovforslag som gjelder et område også denne saken og denne debatten belyser at det er stort behov for å kunne regulere.

Det er også på sin plass å understreke at økonomisk kriminalitet ikke kan bekjempes av politiet alene, men at dette er et bredt arbeid som innebærer både kontrolletater, næringsliv, sivilt samfunn, media og privatpersoner.

Helge André Njåstad (FrP) []: For Framstegspartiet er kampen mot kriminalitet ei viktig sak. Økonomisk kriminalitet er eit stort samfunnsproblem, så det er viktig at dette blir følgt opp og løyst med konkret politikk og konkrete forslag, meir enn at ein har ei melding, og at ein jobbar med ting. Eg trur ikkje dei som driv med bedrageri og svindel, blir redde av at ein greier ut og ser på ting; eg trur det som trengst, er tydeleg, klar tale om at økonomisk kriminalitet skal setjast høgare på den politiske dagsordenen, og at me skal jobba smartare med å motarbeida økonomisk kriminalitet.

Difor har Framstegspartiet og Høgre fremja kvart sitt forslag, som i sum har 16 konkrete forslag til å motarbeida økonomisk kriminalitet, og det er synd at ikkje regjeringspartia vel å stemma for dei. No snakkar dei som at dei er litt einige, men det hadde vore betre at dei hadde stemt for det dei er for, og ikkje imot det dei snakkar om at dei er for. Eg ser òg at måten dei to som sat i regjering tidlegare, omtalar dette på i merknader, er litt spesiell. Det er bl.a. eit sitat om at ein har styrkt politiet – ikkje berre ei generell styrking, men ei solid styrking av politiet i denne perioden. Det er feil. Det er riktig at politiet har fått fleire millionar til rådigheit i budsjetta sine, men dei har gått til pensjonar og til IT-system. Det er ikkje fleire politifolk ute på gata eller i politidistrikta og meir ressursar til å motarbeida økonomisk kriminalitet. Dei ressursane har jo gått ned i denne stortingsperioden. Så ei solid styrking av politiet har ikkje dette stortingsfleirtalet bidratt til i desse fire åra.

Me har fremja ei rekkje forslag, og me er glade for at partia Høgre og Venstre står bak fleire av dei. Nokre står Framstegspartiet åleine om. Me har òg fremja eit laust forslag, som representanten Gimse frå talarstolen sa at Høgre ville støtta. Høgre har sagt at dei vil støtta det om me endrar ordlyden til at me ber regjeringa greia ut dette framfor å fremja det. Så då gjer eg gjerne den justeringa, slik at Høgre kan slutta seg til det lause forslaget til Framstegspartiet. Med den justeringa, at me ber regjeringa greia ut spørsmålet, er det kanskje endå fleire parti som ønskjer å slutta seg til det.

Det det handlar om, er at me ønskjer at private aktørar òg skal kunna hjelpa til i arbeidet med å få flytta inndradde midlar, midlar som er beslaglagde. Me treng ikkje å bruka politiressursar på å transportera sånt gods. Som Framstegspartiet har sagt fleire gonger: Det er nok kriminalitet til alle, både til politiet og til tolletaten, og gjerne òg til private aktørar som kan hjelpa til med å avlasta, sånn at me frigjer endå meir ressursar til kampen mot kriminalitet. Så med den justeringa håpar eg at endå fleire kan vurdera å støtta det lause forslaget som Framstegspartiet har sett fram.

Eg tek opp dei forslaga som me har sett fram, både det lause og dei me har i innstillinga.

Presidenten []: Representanten Helge André Njåstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Som den oppvakte lesaren vil sjå, er ikkje SV tydeleg i innstillinga, og eg skal nytte anledninga her i innlegget til å til å klargjera SV sine posisjonar i denne saka.

Den utviklinga vi ser på kriminalitetsfeltet, er prega av økonomisk kriminalitet. Vi ser bl.a. utviklinga av «crime as service», som det heiter på fint, altså kriminalitet som ei form for teneste, der ein kan selje kriminalitetstenester til ulike typar aktørar. Framveksten av det ser vi spesielt i Sverige. Det er ekstremt viktig at vi som samfunn har apparat og kapasitet til å avdekkje, men også forfølgje økonomisk kriminalitet, for veldig mykje av kriminaliteten i samfunnet i dag er knytt til økonomi i ulik type forstand. Difor synest eg det er veldig bra at Framstegspartiet og Høgre reiser denne problemstillinga og kjem med desse forslaga. Eg kan berre seie med ein gong at vi i SV kjem til å støtte ein serie av dei forslaga som er lagde fram, også forslag frå både Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Når det gjeld straff, er vår prinsipiell inngang at vi ikkje bør behandle straffer kvar for seg – at ein ser heile straffetenkinga i samanheng, og ikkje driv eit løp der fordi eit eller anna skjer, får det Stortinget til å høgne straffa på det området utan å tenkje på at det må få konsekvensar for andre delar av heile straffelovgivinga. Vi meiner at straffer alltid bør sjåast i samanheng, men vi er også av den prinsipielle meininga at økonomisk kriminalitet i altfor liten grad blir straffa i dag. Difor er forslaget frå Raudt interessant og noko vi kjem til å støtte. Eg vil melde tilbake til stortingssekretariatet om kva forslag SV kjem til å støtte. Viss nokon i komiteen ønskjer å få klarleik i dette, er det berre ta kontakt utanfor for denne talarstolen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil først takke forslagsstilleren for å løfte denne saken. Vi som samfunn forventer at lovbrudd får konsekvenser i henhold til loven, om vi kjører for fort, begår vold eller stjeler. Men stjeler du fra fellesskapet, er det dessverre lite sannsynlig at du blir oppdaget, og enda mindre sannsynlig at det får skikkelige konsekvenser. Hvitsnippforbrytere nede på Aker brygge, eller «Exit-gutta», durer på som aldri før på bekostning av fellesskapet. Forsiktige anslag er at Norge taper flere titalls milliarder av kroner til økonomisk kriminalitet årlig. Forgjengeren til nåværende Økokrim-sjef har pekt på at så mange som tre av fire økonomisk kriminelle sannsynligvis går fri, og andre eksperter mener at mørketallene er enda større enn dette. Allerede i 2008 sa daværende riksrevisor Kosmo at situasjonen var så ille at den var nedbrytende på samfunnsmoralen og svekket grunnlaget for velferdsstaten. Dette er et samfunnsproblem som må tas skikkelig tak i. Rødt mener at vi må skjerpe innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Denne innsatsen må komme på flere ulike plan, og derfor støtter vi også flere av forslagene som behandles her i dag.

I Norge er det tilnærmet risikofritt å drive med økonomisk kriminalitet. Svært få blir tatt, og svært få får noen som helst straff. Lukrativt er det også, for det kan være snakk om svært store summer å tjene på å hvitvaske, jukse og unndra skatt eller drive med bedrageri, og slik kan vi ikke ha det. Sannheten er at i dagens Norge slipper hvitsnippkriminelle ofte unna når de unndrar fellesskapet for milliarder, mens vi på den andre siden har Nav-skandalen friskt i minne, hvor man altså kastet folk som gikk på Nav, i fengsel. Vi trenger en omdreining i hva slags lovbrudd som skal få skikkelig konsekvenser, og vi trenger rett og slett en klassejustisreform, der det får større konsekvenser å drive med hvitvasking, bedrageri og annen alvorlig økonomisk kriminalitet. Men da må de også først og fremst bli tatt, og det må straffe seg. Derfor fremmer Rødt her i dag et eget løst forslag. Vi mener at strafferammene i straffelovens kapittel 30 må økes, og vi ber regjeringen om å sette i gang en gjennomgang med sikte på det, for vi mener at det ikke skal være risikofritt å lure, bedra, jukse på skatten eller hvitvaske. Vi må sørge for at det ikke er lønnsomt å drive med økonomisk kriminalitet, og at det medfører en så stor risiko at færre gjør det enn i dag.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Kriminalitet skal ikke lønne seg. Vi vet at profitt er et sentralt motiv for mye kriminalitet, og at det også er med og finansiere andre typer kriminalitet, f.eks. vet vi at bedrageri de siste årene har vært en viktig finansieringskilde for mange organiserte kriminelle. Det gjør det desto viktigere å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. For å gjøre det er vi nødt til å ha et helhetlig rammeverk og en offensiv strategi, og vi må ha et regelverk og ressurser som treffer.

Venstre støtter en del av forslagene i dag, og så vurderer vi at noen ikke treffer helt, eller at noe er godt nok ivaretatt allerede. Jeg skal gå inn på et par av disse tingene i dette innlegget.

Venstre har foreslått inndragningsteam i hvert politidistrikt flere ganger siden 2023, og det er gledelig at Høyre også ønsker dette nå, og at vi kan stå sammen om dette. Inndragning er et enormt viktig verktøy mot den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Når vi vet at inndragningstallene i Norge er på omtrent det samme lave nivået som de var for 25 år siden, er det på tide å gjøre noe nytt. Distriktene har fått inndragningsspesialister, men rapporter viser at disse spesialistene vurderer at inndragning ikke følges opp i stor nok grad, grunnet manglende prioritering, ressurser og kompetanse. Det må vi klare å gjøre noe med, ved å sette sammen team bestående av folk med økonomisk kompetanse, juridisk kompetanse og etterforskningskompetanse, slik at vi får opp disse tallene, og at de kriminelle ikke sitter igjen med kriminelt utbytte etter endt straff.

Så skal jeg også innom det som går på arbeidslivskriminalitet. Det har jo alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, for virksomheter og for samfunnet for øvrig. Useriøse aktører bringer med seg uverdige arbeidsforhold, konkurransevridning i disfavør av den mer seriøse majoriteten, og tapt verdiskapning. Vi ser at arbeidslivskriminaliteten blir stadig mer organisert, og at den i økende grad går på tvers av bransjer. Venstre og Solberg-regjeringen la i 2015 fram den første strategien om arbeidslivskriminalitet, og i 2022 fremmet vi en rekke forslag om å styrke disse a-krimsentrene, bl.a. med et forslag om en følgeevaluering av nye hjemler. I dette forslaget ligger det inne et forslag om å gjøre direkte endringer, men vi mener at det er på sin plass med noen utredninger før det skjer, slik at vi kan styrke a-krimsentersamarbeidet.

Jeg tar med dette opp forslaget Venstre har alene.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Kriminalitet skal ikke lønne seg, og Arbeiderparti-regjeringen skal slå hardt ned på økonomisk kriminalitet og på kriminelle bakmenn. Vi tar de truslene som økonomisk kriminalitet representerer, på alvor, og en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet er nødvendig for å sikre tilliten og tryggheten i samfunnet. Regjeringen la derfor fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet i fjor, som nå – som kjent – er under oppfølging.

De 16 ulike forslagene som er til behandling i dag, treffer bredt. Det er ikke mulig for meg å kommentere hvert enkelt i detalj innenfor den tidsrammen som er satt av her, og jeg viser til de innspillene jeg har sendt skriftlig til justiskomiteen. Jeg støtter komiteflertallets tilråding om at representantforslagene ikke vedtas. Overordnet beskrevet er det fordi det allerede er gitt oppdrag, igangsatt utredninger eller lovarbeid eller pågår andre typer arbeid som sammenfaller med mange av forslagene.

For de fleste av forslagene som omhandler straffeskjerpelser eller vurderinger av nye hjemler, mener jeg at vi allerede har den fleksibiliteten i lovgivningen som er nødvendig for å ramme lovbrytere tilstrekkelig hardt. Gjennom sine 47 tiltak adresserer stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet mange av de utfordringene som er tatt opp i representantenes forslag, og legger et godt grunnlag for en styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette inkluderer bl.a. bedre informasjonsdeling mellom offentlige etater, bedring av etterforskningskompetansen i politiet og mer inndragning av utbytte fra kriminalitet. Mange av tiltakene i meldingen nødvendiggjør samarbeid og koordinering mellom flere departementer og etater. Dette gjør vi på en hensiktsmessig måte, og det vil gjennomføres en årlig statusrapportering.

Kampen mot økonomisk kriminalitet pågår med større kraft enn før, og jeg er glad for at så mange partier er enige om viktigheten av å bekjempe denne samfunnsskadelige kriminaliteten.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Guro Angell Gimse (H) []: For å bekjempe økonomisk kriminalitet er det helt nødvendig med et tverretatlig samarbeid mellom etater som Nav, politiet, skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Men så har man liksom ikke fått det til. Vi har fremmet masse forslag fra denne salen, og departementet har jobbet i årevis med det. Vil justisministeren prioritere arbeidet med dette og samarbeide med arbeids- og inkluderingsministeren for å få det til?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det veldig korte og tydelige svaret er ja.

Guro Angell Gimse (H) []: Da takker jeg for det, og vi skal følge opp at det faktisk skjer.

Nå er det også sånn at økonomisk kriminalitet og arbeidet i a-krimsentrene er nedprioritert i veldig mange politidistrikter. Det er jo sånn at politiet får mange saker på sitt bord som de skal prioritere mellom – vold mot barn og overgrep, f.eks. – men så er også dette et veldig viktig saksområde. Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan vil du bidra til at arbeidet med økonomisk kriminalitet og arbeidet i a-krimsentre får riktig prioritet?

Presidenten []: Presidenten minner om at talen skal rettes gjennom presidenten og ikke i du-form til statsråden.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Den smellen har jeg gått på mange ganger, kan jeg informere representanten om.

Det er gitt et felles oppdrag til etatene om å videreutvikle a-krimsentrene, for å svare helt konkret på det. Det er også sånn at regjeringen vil utarbeide en ny handlingsplan for a-krim og for sosial dumping.

Så for å gå helt presist inn på det: Vi må også se på de pågående regelverksprosessene som er knyttet til bl.a. informasjonsdeling, for at en også, som representanten påpeker, kan klare å få til et forsterket samarbeid på tvers av mange etater. Det er helt avgjørende, som det påpekes, at vi får et enda større trykk på motarbeidelse av den økonomiske kriminaliteten. Det er navet i all kriminalitet – det er penger og utbytte – og da må vi være gode på dette på mange samfunnsområder.

Else Marie Rødby (Sp) []: Som vi var inne på i debatten, ble det sendt på høring et lovforslag knyttet til inndragning av verdier som sannsynlig eller mest sannsynlig stammer fra kriminalitet. Der lå det bl.a. inne noe om at en bør kunne vurdere omvendt bevisbyrde, ved at den som er dømt for et straffbart forhold, faktisk må bevise at de aktuelle verdiene faktisk har lovlig opphav, for å unngå inndragning og så videre. Som statsråden nettopp var inne på, er det jo pengene som er driveren i den økonomiske kriminaliteten, og dette lovforslaget er i den forbindelse ganske viktig. Jeg vil bare gi statsråden anledning til å svare på status og prioritet for dette lovforslaget, som ble sendt på høring i fjor høst, så vidt meg bekjent.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er sikker på at også representant Rødby fra Senterpartiet har undret seg over at det i 2014 kom en norsk offentlig utredning som gikk på forslag knyttet til sivilrettslig inndragning. Så hadde en da ganske mange år med både Fremskrittsparti-justisministre og en Høyre-justisminister uten at det ble tatt tak i. Det var det min forgjenger, representantens kollega, som gjorde. Som det sies, er saken sendt på høring, og det vil bli fremmet en lovproposisjon til Stortinget så snart som mulig.

Helge André Njåstad (FrP) []: Spørsmålet mitt handlar om det som det lause forslaget vårt går på, nemleg å vera open for at private aktørar òg kan hjelpa politiet i arbeidet med å få flytta gjenstandar som er beslaglagde eller inndradde, sånn at me ikkje treng å bruka polititenestemenn som kunne gjort anna viktig politiarbeid, til reine transportetappar og oppbevaring. Sjølvsagt skal eit sånt system rammast inn sånn at dei selskapa skal vera underlagde reglane om verditransport i lov om vaktvirksomhet og andre sikkerheitskrav, men spørsmålet mitt er: Kva synest statsråden generelt om at òg justissektoren bruker private aktørar til å avlasta med ein sånn type arbeid?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg registrerte det forslaget som er kommet, og har sett på det. Det jeg har lyst til å kommentere, er at det aller viktigste er å faktisk få inndratt disse verdiene. Da er det et poeng for meg at vi får på plass hjemler for inndragning, også for sivilrettslig inndragning. Nå skal ikke jeg «answer your questions with questions», men en kan jo undre seg over hvorfor ikke Fremskrittspartiet har fått det på plass.

Når det gjelder spørsmålet som stilles, om en skal bruke private, må jeg i så fall komme tilbake til hvordan man hensiktsmessig kan gjøre dette. Nå tilligger det ikke en justisminister å avgjøre hvilken kompetanse som skal ansettes i politiet, så jeg ønsker ikke å svare på det over bordet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.