Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 366 S (2024–2025), jf. Dokument 8:121 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 20 [17:21:38]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om en 16-årsgrense for sosiale medier med krav om innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger (Innst. 366 S (2024–2025), jf. Dokument 8:121 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletida – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) []: (ordfører for saken): Jeg vil gjerne få takke komiteen for godt samarbeid i nok en sak. Det er ingen tvil om at komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at vi ikke klarer å beskytte barn og unge godt nok mot skadelig innhold på sosiale medier og digitale plattformer. Komiteen er også enig om at det er grunn til å se på hvordan vi bedre kan sørge for at barn og unge har en trygg digital hverdag.

Komiteen har merket seg at de fleste høringsinnspillene er imot eller skeptiske til aldersverifisering, og spesielt til bruk av BankID til dette formålet. Innspillene komiteen har fått når det gjelder dette, handler om at mange mener at dette medfører en rekke risikoer for barn og voksnes rettigheter, at det kan øke det digitale utenforskapet, at det kan føre unge ut på mer risikable plattformer, og også at det er ganske lett å omgå systemer for aldersverifisering. De som er skeptiske, peker bl.a. på at valg av teknologisk løsning må ivareta personvernet, ikke føre til digitalt utenforskap, og ikke være avhengig av foreldrenes godkjenning.

Når det gjelder spørsmålet om innføring av aldersgrense, er det en noe mer positiv innstilling til dette blant dem som har gitt høringsinnspill til komiteen, selv om flere mener at 15- eller 16-årsgrense er for høyt.

Jeg går nå over til å gjøre rede for Høyres syn i denne saken. Jeg regner med at de andre partiene også vil gjøre rede for sitt syn i løpet av debatten. I Høyre vedtok vi på vårt landsmøte at vi i neste stortingsperiode ønsker å få på plass en myndighetsbestemt aldersgrense på 15 år for sosiale medier og også kreve at norske brukere må verifisere sin alder. Men det er flere forhold som må veies opp mot hverandre og vurderes godt før det er riktig å fremme forslag om eller vedta dette.

Valg av teknologi blir viktig, og Høyre deler oppfatningen om at bruk av feil teknologi til aldersverifisering kan medføre en rekke risikoer. Det er viktig at valg av teknologisk løsning ivaretar både barns, unges og voksnes person- og forbrukervern samt retten til ytringsfrihet, kommunikasjon og informasjonsinnhenting, og ikke medfører at en er avhengig av foreldrenes godkjenning. Det er også behov for å gjøre en god vurdering av hvordan man skal definere hva et sosialt medium er, ikke minst med tanke på utviklingen av stadig nye plattformer og de utfordringene det medfører. Spotify har åpnet for kommentarer og deling av videoer. Er det et sosialt medium nå? YouTube, er det et sosialt medium? Dette er ikke lette spørsmål å besvare, men vi må ha gode svar på dem før vi kan ta stilling til hvordan en aldersgrense kan innføres.

Høyre mener at det er viktig at Norge så snart som mulig implementerer EUs Digital Services Act og AI Act. Vi må samordne dette arbeidet med EU, men også se det i lys av saker som det jobbes med her hjemme, som å heve aldersgrensen i personopplysningsloven og behandlingen av ny barnelov. Høyre kommer derfor ikke til å støtte det løse forslaget som er fremmet i saken her i dag. Men jeg vil gjerne ta opp Høyres forslag om å utrede dette spørsmålet.

Presidenten []: Representanten Turid Kristensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: I dag står vi overfor ei verkelegheit der barn og unge veks opp med sosiale medium og digitale plattformer som ein naturleg del av kvardagen. Det gjev moglegheiter for læring, deltaking og fellesskap, men det bringar òg med seg store utfordringar, og vi deler bekymringa til forslagsstillarane når det gjeld å beskytte barn og unge mot skadeleg innhald på nett. Altfor mange barn blir eksponerte for valdeleg, seksualisert eller psykisk skadeleg innhald, og slik kan vi ikkje ha det. Alle barn har rett til ein trygg oppvekst, òg på digitale plattformer.

Samtidig må vi anerkjenne at vegen til gode løysingar ikkje alltid er like enkel, for det handlar om meir enn å setje ei aldersgrense. Det handlar om å finne tiltak som faktisk fungerer, utan å skape nye problem som digitalt utanforskap eller svekt personvern. Mange har uttrykt skepsis til aldersverifisering, særleg ved bruk av BankID. Det er forståeleg, for ikkje alle barn og unge har tilgang til BankID, og det er risiko for at slike løysingar skuvar nokon ut av fellesskapet. Difor må ein velje ei teknologisk løysing som er trygg, tilgjengeleg og ikkje minst personvenleg, og ho må utviklast med klokskap og tett samarbeid med fagmiljøet. Difor støttar vi regjeringa sitt arbeid med å heve aldersgrensa frå 13 år til 15 år, og ei slik grense vil harmonisere med andre rettar og plikter 15-åringar har i samfunnet. Vi må òg hugse at ei aldersgrense aleine ikkje er nok. Ho må følgjast av god informasjon, sterkare regulering og ikkje minst viktige direktiv som DSA og AI Act, som òg vil kunne bidra til å beskytte barn mot målretta reklame og farlege algoritmar.

Eit stort fleirtal meiner at arbeidet hastar. Vi må finne gode og balanserte løysingar, og vi må gjere det saman, ikkje minst med det beste for barnet som styrande prinsipp. Arbeidarpartiet vil stemme imot det lause forslaget i saka.

Silje Hjemdal (FrP) []: I mars 2024 voterte vi i Stortinget over et lignende forslag fra Kristelig Folkeparti som tok opp i seg en del av de samme problematikkene, og jeg tror det er en samlet komité som erkjenner at det er utfordringer med en del sosiale medier i dag og hva barn og unge har tilgang til og utsettes for. Det man imidlertid er uenig om ennå, er blant annet dette med BankID og 16 års aldersgrense. Argumentene er veldig mange av de samme som i forslaget man hadde sist. Derfor bruker jeg ikke så mye tid på å utdype det, ettersom representantene før meg også har påpekt det vesentlige i de høringsinnspillene. Men jeg vil vise til at statsråden i svarbrevet i denne saken viser til at det å innføre en aldersgrense i seg selv og aldersverifisering for å sikre at den er effektiv, er komplisert. Det var også noe av det som gjorde at den forrige saken vi behandlet, tok opp i seg disse problemstillingene.

Det som er krevende, er også hvilke avveininger man eventuelt skal gjøre. Fremskrittspartiet blir gjerne med og diskuterer dette i framtiden, men det må en nærmere utredning til, nettopp for å kunne gjøre de avveiningene på en forsvarlig og god måte. Sånn som det er med forslaget i dag, er Fremskrittspartiet uansett uenig i å sette grensen til 16 år da vi mener at man som et minimum må se hen til å harmonisere aldersgrensen for sosiale medier med andre aldersgrenser i lovene vi har i dette landet. I dag har for eksempel 15-åringer en rekke rettigheter, og jeg og Fremskrittspartiet mener at det vil være urimelig at en 15-åring skal kunne straffes og skal kunne ta arbeid, men for eksempel ikke skal kunne bruke sosiale medier.

Vi er gjerne konstruktive i debatten senere, men også denne gang er det rett og slett så mange innvendinger som illustrerer hvor problematiske disse forslagene er. Det gjør at vi er nødt til å få mer kjøtt på beina for å få til en bedre diskusjon når regjeringen eventuelt kommer med sitt forslag senere.

Kathy Lie (SV) []: Jeg deler forslagsstillernes bekymring over hva barna våre opplever og utsettes for på sosiale medier. Det er en stor debatt i hele samfunnet om hvordan vi kan beskytte barn og unge bedre mot skadelig innhold på nett, og særlig på de sosiale plattformene som ikke modereres eller verifiseres av en redaktør.

Det har lenge vært en diskusjon om å sette en aldersgrense, og her har partiene og sivilsamfunnet ulike løsninger og forslag. I SV mener vi at vi må finne en balanse som samsvarer med andre aldersgrenser som barn og unge må forholde seg til. Når forslagsstillerne foreslår 16-års aldersgrense for innlogging på sosiale medier, har de neppe tatt inn over seg at 15-åringer kan ta arbeid og bli straffet. En 16-års aldersgrense gjenspeiler ikke de samme 15-åringenes rettigheter og plikter ellers i samfunnet.

Det er også en avveining mot å ivareta barn og unges rett til privatliv. Mye i dag foregår via ulike sosiale plattformer. Disse brukes i stort omfang som informasjons- og administrasjonskanaler for ulike aktiviteter, både innen idrett og i andre frivillige organisasjoners tilbud til barn og unge.

Sosiale medier kan også være viktige for en del unge som ikke får nødvendig informasjon om ulike sider ved livet og samfunnet av sine foresatte. Et forbud vil kunne slå ekstra hardt ut for unge som utsettes for negativ sosial kontroll.

Flertallet av høringsinstansene er negative til bruk av BankID for verifisering av alder. Det er flere usikkerhetsmomenter som ikke er tilstrekkelig utredet når det gjelder bruk av BankID i denne sammenhengen. En innføring av BankID vil omfatte hele befolkningen og vil medføre omfattende mulighet for sporing av enkeltmenneskers bruk av sosiale medier. Det vil derfor være utfordrende med tanke på personvern og retten til privatliv for landets innbyggere.

SV kan ikke støtte forslagene i representantforslaget og mener det er behov for mer omfattende utredning og kunnskapsinnhenting. Vi vil likevel understreke at vi ikke er imot en aldersgrense generelt, men at hvor denne grensen settes, må vurderes svært nøye. Når vi hører at mange barn helt ned i ni–tiårsalder er på sosiale medier, gir det grunn til bekymring. I dag har de fleste plattformene en 13-årsgrense. Mye ville vært bedre hvis denne ble overholdt.

Selv om vi mener at foreldrene har et ansvar for de minste barna, skal vi være litt forsiktig med å individualisere problemene med negativ påvirkning av barn på sosiale medier. SV mener – i likhet med flere andre i komiteen – at EU-forordningene Digital Services Act og Digital Markets Act er viktig å få innført i norsk rett, og at vi må sørge for et forbud mot markedsføring rettet mot barn. At vi som samfunn må ta et ansvar for reguleringer, mener vi er viktig, men vi støtter altså ikke det representantforslaget som foreligger her i dag.

Sofie Marhaug (R) []: La meg gjøre det klart at Rødt vil ha en nasjonal aldersgrense i sosiale medier. Barna våre har rett til en trygg oppvekst, også i den digitale virkeligheten, og vi må beskytte dem mot skadelig innhold. I sosiale medier i dag kan hvem som helst se bilder og videoer av bl.a. vold, seksuelt innhold, dop og reklame eller innhold som fokuserer på kropp, selvbilde og en evig optimalisering. Disse enorme og mektige plattformene på nett har skapt flere samfunnsproblemer, og det må også løses av samfunnet. Det er vår jobb å sette grensene som trengs for å skjerme barna våre.

En nasjonal aldersgrense må være grundig utredet. Dessverre er ikke forslaget vi debatterer i dag, godt nok undersøkt med tanke på konsekvensene av å sette aldersgrensen til 16 år. Flere av høringsinnspillene er positive, men mener at alderen er satt for høyt, som flere har vært inne på. Unges rett til å delta i samfunnet og få informasjon og retten til personvern er faktorer som må balanseres mot en aldersgrense.

BankID virker heller ikke som en overbevisende eller tilsynelatende riktig teknologisk løsning for aldersverifisering i sosiale medier. De aller fleste høringsinnspillene er skeptiske og peker bl.a. på risikoer rundt personvern. Det er verdt å minne om at Datatilsynet nylig rettet sterk kritikk mot hvordan barns personvern blir ivaretatt i skolen, og personvern er viktig, selv i kampen mot teknologigigantene.

Rødt ønsker som sagt en aldersgrense i sosiale medier, og vi er glad for at flere partier bringer saken på bane. Vi har ventet over et år på at regjeringen skal ta grep. Allerede i april i fjor varslet regjeringen at de ønsker å innføre strengere restriksjoner for barn og unge i deres bruk av sosiale medier. Siden da har den varslede stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst blitt utsatt flere ganger. Regjeringen har konsekvent vist til det pågående arbeidet i møte med avsløringer om de negative effektene sosiale medier har på barn og unge, og dette er ikke godt nok.

Rødt vil vente på den lenge varslede stortingsmeldingen og et grundig utredningsarbeid fra regjeringen, men da med en klar forventning om at dette kommer snart. Over et år etter at regjeringen varslet at de vil ta grep, står vi fortsatt uten endringer og uten beskyttelse av barna våre. I dag har ikke barna den trygge digitale oppveksten som regjeringen har lovet at de skal få. Sånn sett forstår jeg veldig godt at forslagene fremmes. Barn og unge i Norge trenger trygge rammer og grenser, også på nettet.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Kristelig Folkeparti har en visjon om en bedre barndom for barn i Norge, en barndom med mer frilek, mindre skjerm og sosiale medier og mer læring.

De siste drøyt ti årene har vi sett en psykisk helse-epidemi som har rammet unge, særlig jenter. Årsakene er trolig flere, men mye tyder på at en viktig årsak er den store veksten i unges bruk av sosiale medier, som Instagram, fra rundt 2010. Nyere forskning viser at sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykiske lidelser blant unge er stor fram til puberteten er over, i 16-årsalderen. Jenter er særlig rammet. Sosiale medier har endret barne- og ungdomstiden fullstendig. Har man først lagt ut en post, tenker man på hva slags reaksjoner man vil få, når man ikke er online. Legger man da ut feil bilde eller en klønete formulert tekst, kan man bli gjenstand for netthets og mobbing i etterkant, og de som ikke velger å være i sosiale medier, blir utestengt av klassekameratene sine. Metas egne interne spørreundersøkelser erkjenner sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og angst og depresjon.

Det er på tide å gi foreldrene verktøyene de trenger for å slå tilbake. Kristelig Folkeparti foreslår 16-årsgrense for sosiale medier med krav om innlogging med BankID eller tilsvarende løsninger. Når alle brukere må identifisere seg med korrekt alder, vil vi kunne redusere problemet med at voksne overgripere lyver om alderen og kommer i kontakt med barn på sosiale medier, som er i den tro at den voksne er en jevnaldrende unge. Dessuten vil barn med sånne regler i større grad skjermes fra å dele privat informasjon på nettet som de senere kan komme til å angre på.

Det er også en godt dokumentert sammenheng mellom utstrakt bruk av skjerm og sosiale medier og lite søvn. Mangel på søvn henger i sin tur sammen med økt risiko for psykiske problemer og mindre læring i skolen. Så om en aldersgrense kan gi barn bedre søvn, kan det bidra til bedre psykisk helse blant unge, uavhengig av hvordan innholdet i sosiale medier i seg selv virker for brukerne.

Til slutt: Mindre tid på sosiale medier kan gi muligheter for mer fysisk aktivitet, mer lek og mer kontakt ansikt til ansikt, som barn trenger for en sunn utvikling både fysisk og mentalt. For barnas skyld må det gis mer makt til foreldrene og mindre til selskapene.

Med dette vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Lene Vågslid []: Takk for veldig mange gode innlegg. Eg trur me deler dei same bekymringane når det gjeld barn og unges utstrekte bruk av sosiale medium. For arbeidarpartiregjeringa er ein trygg digital oppvekst svært viktig. Eg brukar mykje tid på arbeidet med akkurat dette, og som fleire har vore innom, vil eg snart leggje fram ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst.

Me kan ikkje la skjermen og algoritmane overta barndomen til ungane våre. Eg vil nytte anledninga til å rose alle foreldre i Noreg som no tek mange initiativ i FAU-ar over heile landet og sett dette på dagsordenen på foreldremøte.

Me vil snart sende på høyring eit forslag om å heve aldersgrensa for når barn sjølv kan samtykkje til deling av personopplysningar, frå 13 år til 15 år, og me jobbar òg med eit høyringsforslag om ein lov om ei absolutt aldersgrense for sosiale medium på 15 år.

Eit sentralt spørsmål er korleis me best beskyttar barn på nett utan å innskrenke rettane deira uforholdsmessig. Kor inngripande ei aldersgrense er, har å gjere med kor høg ho er, kvar ho gjeld, og korleis ho skal etterlevast. Grensa må vere kunnskapsbasert og rimeleg, og difor har regjeringa signalisert at me ønskjer ei 15-års aldersgrense. Det heng saman med andre grenser, slik bl.a. representanten for Framstegspartiet var inne på i innlegget sitt. Forsking tyder på at jenter i 11–13-årsalderen og gutar i 14–15-årsalderen er særleg sårbare for påverking frå sosiale medium på psykisk helse.

Aldersverifisering er særleg utfordrande. Me må finne ei løysing som passar for alle, og som ikkje fører til diskriminering og digitalt utanforskap. Difor deler eg komiteens bekymring rundt personvern, sosial kontroll, digitalt utanforskap, sporing og anonymitet. Samtidig er ei aldersverifisering nødvendig viss aldersgrensa skal vere så effektiv som mogleg, og difor ser me no på korleis me kan gjennomføre det i praksis. Noreg er ikkje akkurat åleine om denne utfordringa, så her arbeider me tett opp mot EU, og me utforskar løysingar i dialog med EU. I tillegg vil dette reise nokre spørsmål om forholdet til EØS-retten, som me òg er nøydde til å greie ut grundig.

Aldersgrense for sosiale medium er ein viktig del, men heller ikkje heile løysinga, av korleis me styrkjer barn og unges trygge digitale oppvekst. Difor ser eg fram til å kome tilbake snart med ei eiga stortingsmelding om det temaet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Det haster å få gjort noe med dette. Det er et paradoks at vi ellers i samfunnet beskytter unger mot vold, overgrep og andre typer ubehagelige opplevelser, mens vi ikke har noen regulering i sosiale medier i dag, vi har ingen begrensninger for å skjerme ungene for dette og beskytte dem.

Jeg legger merke til, i statsrådens svar til Stortinget, at noe av begrunnelsen er at BankID blir sett på som en vanskelig og krevende øvelse. For oss er ikke nødvendigvis BankID det viktigste, men at vi kan ha en eller annen type verktøy for å få på plass en aldersgrense. Airbnb har som ett virkemiddel f.eks. brukt foto som legitimasjon. Er statsråden åpen for å se på andre løsninger for å sørge for at vi får på plass en aldersgrense på sosiale medier?

Statsråd Lene Vågslid []: Ja, det er statsråden og regjeringa. Samtidig må me vere tydelege på at det å få på plass ei absolutt aldersgrense med ei verifikasjonsløysing er både juridisk og teknologisk nybrotsarbeid. Eg deler synet til representanten om at det hastar. Eg skulle ynskje at me hadde løysingar i går, men det er fleire omsyn me må balansere samtidig, som fleire i komiteen har vore inne på i innlegga sine. Me må passe på at det ikkje blir for inngripande, me må greie nøye ut korleis me kan gjere det på best mogleg måte. Eg meiner òg at me er tente med å fylgje nøye med på det arbeidet som blir gjort i EU, og ikkje minst på arbeidet som blir gjort i land utanfor EU. Difor arbeider både eg og digitaliseringsministeren og regjeringa med å greie ut dette, og meiner, som representanten, at me treng ei god løysing som kan handheve den aldersgrensa me snart kjem til å sende ut på høyring.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Dette er ikke første gangen Kristelig Folkeparti tar til orde for å innføre aldersgrense på sosiale medier, og det er de samme svarene som kommer fra regjeringen hver gang dette har blitt løftet i Stortinget og i andre forum – en må se på det, en må utrede det, det er vanskelig, det er krevende. Hva slags tidsplan ser statsråden for seg før man får på plass en aldersgrense i Norge på sosiale medier?

Statsråd Lene Vågslid []: Arbeidet med å sikre det digitale livet til barn er høgt på agendaen til denne regjeringa. Me gjer ganske mange ting samtidig. Eg meiner absolutt at arbeidet med å tryggje den digitale oppveksten til barn og unge handlar om langt meir enn berre aldersgrenser, men arbeidet med å få på plass ei aldersgrense kjem til å kome ganske snart når det gjeld å få på høyring forslag til endringar i personopplysningslova.

Så er me fleire departement som arbeider tett med å greie ut det eg nemnde i det førre innlegget mitt, som handlar om ei noko meir komplisert løysing for aldersverifisering. Her registrerer eg at det er ulike løysingar i ulike land, som Australia og New Zealand, og me ser òg veldig nøye på kva dei gjer i EU. Eg meiner det er viktig, sjølv om eg er einig i at det hastar, at den løysinga me kjem med, er for alle. Forslaget som Kristeleg Folkeparti har lagt fram her i dag, ville ikkje ha vore for alle, og er dermed heller inga god løysing på problemet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se mandag 2. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel