Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 368 S (2024–2025), jf. Dokument 8:114 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 8 [12:24:56]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Himanshu Gulati og Erlend Wiborg om æreskultur og æreskriminalitet (Innst. 368 S (2024–2025), jf. Dokument 8:114 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Eide Klovning (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for muligheten til å tre inn som saksordfører i siste del av behandlingen av denne saken, og takke for engasjementet som har vært i komiteen.

Representantforslaget fra Fremskrittspartiet belyser viktige problemstillinger knyttet til æreskultur og æreskriminalitet.

Ingen skal oppleve å bli utsatt for vold eller trusler fra sin egen familie eller sine egne slektninger. Dette kan ramme alle, men jenter og kvinner er særlig utsatt, fordi familiens ære ofte er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet og en idé om at uønsket atferd kan påføre hele familien eller gruppen det de opplever som skam.

Representantforslaget inneholder 18 ulike forslag, fra endringer i straffeloven til tilsyn og kompetansehevingstiltak. Flertallet i komiteen er enig i at dette er et stort samfunnsproblem, og at det er behov for å stramme grepet for å beskytte særlig jenter som utsettes for grov vold og frihetsberøvelse.

Så til Arbeiderpartiets syn i saken. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold har ikke en plass i vårt samfunn, og det er et felles samfunnsansvar å bekjempe dette. I går la Arbeiderparti-regjeringen fram en ny handlingsplan som er basert på utredningen og høringssvarene fra lovutvalget om negativ sosial kontroll, NOU 2024: 13, Lov og frihet. Handlingsplanen har 29 tiltak for å beskytte utsatte barn, unge og voksne mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Åtte departement samarbeider om planen.

I den nye handlingsplanen styrker Støre-regjeringen innsatsen for å beskytte dem som bor og vokser opp i Norge, mot trusler, tvang og vold, bl.a. tiltak for økt kompetanse hos ansatte i tjenesteapparatet, sånn at de kan forebygge, avdekke, avverge og gi hjelp og oppfølging til utsatte.

Støre-regjeringen vil også vurdere æresmotiv som skjerpende omstendighet i straffeloven, om tvangsekteskap og barneekteskap skal regnes som menneskehandel, og om personkretsen som kan straffeforfølges for mishandling i nære relasjoner, bør utvides.

Arbeiderpartiet legger til grunn at handlingsplanen vil ivareta de behov representantforslaget bygger på, og stemmer derfor ikke for forslagene som er foreslått. Frihet fra tvang, negativ kontroll og trusler er en av de viktigste prioriteringene for Arbeiderparti-regjeringen. Alle skal leve et fritt liv i Norge.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Guro Angell Gimse (H) []: Æreskultur og æreskriminalitet er alvorlige samfunnsproblemer som rammer mange unge mennesker, særlig jenter, og som utfordrer grunnleggende verdier i demokratiet vårt, som frihet, likestilling og rettssikkerhet.

Jeg vil takke Fremskrittspartiet, som har gjort en svært grundig jobb med representantforslaget sitt, og Høyre støtter flere av forslagene i innstillingen, blant annet forslaget som styrker politiets muligheter til å prioritere disse sakene. Vi støtter også forslag som sikrer tilsyn med religiøse fritidsaktiviteter for barn og unge. Vi støtter et av forslagene som handler om å beskytte barn mot å bli sendt til land der de risikerer vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Men vi må også være tydelige på at kampen mot æreskultur ikke bare handler om straff og sanksjoner. Den handler også om forebygging, tillit og tilstedeværelse. Derfor er det bra at Fremskrittspartiet også har fremmet et forslag om minoritetsrådgivere. Høyre har allikevel fremmet et eget forslag på dette området. Vi ønsker en opptrappingsplan, altså en opptrapping av antall mangfoldsrådgivere. Disse rådgiverne gjør i dag en uvurderlig innsats i å forebygge negativ sosial kontroll i skolen. Vi mener at det er viktig å styrke deres tilstedeværelse i ungdomsskoler og videregående skoler før vi går løs på barneskoler og barnehager. Derigjennom en opptrappingsplan.

La meg også minne om at dette ikke er et nytt engasjement for oss i Høyre. Vi er opptatt av disse sakene, og under Solberg-regjeringen tok vi flere grep for å bekjempe negativ sosial kontroll. Vi styrket minoritetsrådgiverne, vi lanserte handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og vi satte arbeidet mot æresrelatert vold generelt høyt.

Nylig var det en tenåring som skrev inn til Aftenpostens Si ;D om situasjonen sin. Vedkommende skrev: «Jeg er møkklei av at slike som meg blir ignorert i debatten om sosial kontroll». Han beskrev hvordan det føles å leve med dobbeltstandarder, én hjemme, én ute, og hvordan friheten til å være seg selv ble kvalt av forventninger og frykt.

Det er utrolig viktig at vi er lydhøre for disse ungdommene, og at vi handler. Det handler om å sikre at alle barn i Norge, uansett bakgrunn, får leve frie liv, ta egne valg og vokse opp i trygghet. Med det tar jeg opp Høyres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Gimse har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er veldig godt å høre at så mange i denne salen og det store flertallet er enige i problemstillingen. Saksordføreren var jo tydelig på at forslagene belyser viktige problemstillinger. Arbeiderpartiets representant sa også at vi alle har et felles samfunnsansvar for å ta tak i alle disse problemene. Det er veldig bra i hvert fall å få konstatert at virkelighetsoppfatningen har blitt lik. Æreskultur og æreskriminalitet er et stort samfunnsproblem. Det bekrefter også flertallet i komiteen. Flertallet er enig i det at det er et stort samfunnsproblem som fratar barn og ungdom muligheten til å leve frie liv, og det er behov for stramme grep for å beskytte særlig jenter som utsettes for grov vold og frihetsberøvelse. Da synes jeg det er viktig å minne Stortinget på uttalelsen fra representanten fra Høyre. Vi har ikke tid til å vente. Vi må være lydhøre, og vi må handle. Det er viktig, og det er jo godt å høre at statsråden, som jeg for øvrig har stor respekt for, jobber med en handlingsplan på nettopp dette fagfeltet. Men klok av erfaring kan handlingsplaner ta lang tid, klok av erfaring kan det bli lite forpliktende, og klok av erfaring kan det bli lite resultater.

Jeg må jo si det er litt skuffende at flertallet ikke er med og støtter i hvert fall noen av de forslagene som vi har fremmet i dag. Det er totalt 19 forslag som skulle vært til behandling, og alle de forslagene ville bidratt til å motarbeide æresvold og æresdrap og den kulturen som vi alle selvfølgelig tar sterkt avstand fra. Men det er i hvert fall hyggelig med en liten realitetsorientering. Hagen begynte å snakke om utfordringene med integrering og innvandring allerede på 80-tallet. I Danmark og Sverige har de vært knallharde. De sosialdemokratiske vennene til dagens regjering i våre naboland er tydelige på at det må kraftig lut til for å bekjempe dette uvesenet. Foreløpig er det mye prat i Norge og ikke noe handling.

Når det gjelder ungdomsvold og politi, når det gjelder bevæpning, når det gjelder mange av de forslagene Fremskrittspartiet har fremmet før på det feltet, har mange av de punktene nå heldigvis fått flertall. Vi får håpe at noen av de forslagene her også kommer inn i handlingsplanen, for representanten fra Arbeiderpartiet sa at handlingsplanen kommer til å legge disse forslagene til grunn. Det blir spennende å se hva statsråden tar med seg videre. Da benytter jeg anledningen til å ta opp fellesforslagene mellom Høyre og Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets egne forslag. Takk.

Presidenten []: Representanten Johnsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Forslagene berører ulike statsråders ansvarsområde, men det er undertegnede som har koordineringsansvaret for regjeringens innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og som derfor har besvart forslaget.

Alle som bor i Norge, skal ha rett til å leve frie liv og oppleve trygghet i hverdagen. Ingen skal oppleve å bli utsatt for vold og trusler fra sin egen familie eller sine egne slektninger. Samtidig vet vi at dette skjer. Ofte er det alvorlige saker vi snakker om. Vi som samfunn har et ansvar for å forebygge det, men også slå ned på det når vi vet at det skjer, for sånn skal vi ikke ha det i Norge.

Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er høyt oppe på regjeringens agenda. Jeg varslet i fjor om at vi vil legge fram en handlingsplan for å styrke innsatsen ytterligere, og jeg kan berolige representanten Johnsen med at den nye handlingsplanen, Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, ble lagt fram i går. Innsatsområdene er rettsvern, forebygging, kompetanseheving og ufrivillige utenlandsopphold, og den nye handlingsplanen avløser den forrige. Planen inneholder 29 forpliktende tiltak. Vi skal styrke rettsvernet til utsatte og gi målrettet informasjon om rettigheter, lovverk og hjelpetilbud. Vi skal utvikle ny kunnskap og øke kompetansen i tjenesteapparatet, sånn at de blir bedre i stand til å forebygge, avdekke, avverge og gi hjelp til utsatte.

Regjeringen mottok i fjor en omfattende utredning fra lovutvalget om negativ sosial kontroll, med en rekke forslag til lovendringer. I løpet av perioden for handlingsplanen vil regjeringen vurdere alle forslagene i NOU-en. Arbeidet med å styrke rettsvernet til personer som står i fare for eller blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, vil være høyt prioritert også framover.

Regjeringen mener det er behov for å få enkelte av lovendringene raskt på plass. I handlingsplanen er det tiltak som følger opp anbefalingene fra NOU-en, blant annet å vurdere om æresmotiv bør nevnes særskilt som en skjerpende omstendighet i straffeloven, vurdere om personkretsen som kan straffeforfølges for overtredelser av straffelovens bestemmelser om mishandling i nære relasjoner, bør utvides.

Barn som vokser opp i Norge, skal ikke bli sendt på et utenlandsopphold som kan skade dem. Når et barn først befinner seg i utlandet, er det også begrenset hva norske myndigheter kan gjøre for å hjelpe barnet. Regjeringen tar derfor sikte på å fremme forslag om utreiseforbud for barn og unge som står i fare for å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold. Regjeringen vil også utrede stans av offentlige ytelser og barnebidrag i saker der barn utsettes for skadelige utenlandsopphold.

Innsatsen mot negativ sosial kontroll er styrket med penger også i løpet av de årene som har gått. Vi har flere mangfoldsrådgivere, og forebygging og bekjempelse av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold må angripes fra flere kanter. Vi må utvide og ta i bruk hele verktøykassen til det beste for barn og unge i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Da får vi se om det blir noe handling i handlingsplanen. Det blir spennende å se. Det er godt å høre at statsråden er tydelig på det med at hun skal komme med nye virkemidler for å forhindre at barn sendes til utlandet mot sin vilje, og særlig barn som kan bli utsatt for vold og overgrep i skoler som absolutt ikke ville blitt godkjent i Norge.

Vil da statsråden også se på det med taushetsplikt i barnevernet, og vil statsråden også se på tilsyn av koranskoler og religiøse fritidsaktiviteter i Norge for å passe på at de ikke motarbeider god integrering?

Statsråd Tonje Brenna []: Temaet taushetsplikt er opplagt et viktig tema, rett og slett fordi vi må vite at vi vet om hverandre når vi jobber med å beskytte og hjelpe barn og unge. Det gjelder selvfølgelig mellom skole, helsetjeneste og barnevern, men også i andre instanser som er i kontakt med barn. Og det er absolutt et tema som flere av statsrådene er opptatt av at vi får ordnet på en måte som er til det beste for å fange opp disse ungene.

Så er det sånn at alle skoler som mottar tilskudd, kan være gjenstand for tilsyn. Det framkommer av lovverket, og det er statsforvalterens ansvar å åpne tilsyn hvis man mener det er riktig, og det er også sånn at organisasjoner som mottar støtte, også religiøse og livssynsorganisasjoner, kan få tilsyn.

Så det er definitivt rom for det i dagens lovverk, og det forekommer også fra tid til annen – dersom noen varsler om eller det er det mistanke om at det foregår ting som ikke er bra for ungene på disse institusjonene – at det gjennomføres tilsyn, og det er jeg glad for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.