Presidenten [14:29:11 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Per Vidar Kjølmoen (A) [14:29:37 ] (ordfører for saken): Aller
først vil jeg som vanlig takke komiteen for et godt samarbeid i
saken.
Selv om Norge har en at de best utbygde velferdsordningene
i hele verden, har vi ikke et perfekt system. Noen ganger er det
krevende avveininger som må gjøres, mellom f.eks. rettssikkerhet
og saksbehandlingstid. Andre ganger er det rett og slett rom for
forbedring. For Arbeiderpartiets del vil vi alltid jakte på muligheter
til å gjøre velferdsordningene våre bedre og lettere å navigere
i for den enkelte bruker. For dette er gullet vårt i velferdssamfunnet
som vi alle er så stolte av, og da må vi pusse det med jevne mellomrom,
så det skinner ekstra godt.
I denne proposisjonen fremmes det forslag til endringer
i trygderettsloven. Forslagene følger bl.a. opp enkelte av forslagene
i NOU 2023: 11, Raskt og riktig. Forslagene har til formål å gi
økt effektivitet i ankebehandlingen og gjøre saksbehandlingstiden
i Trygderetten kortere, samtidig som kvaliteten opprettholdes. Jeg vil
understreke at forbedringene i Nav og Trygderetten er helt avgjørende
for å sikre at innbyggerne som har behov for velferdsstatens tjenester,
får den hjelpen de trenger, så raskt, effektivt og enkelt som mulig.
Det er også avgjørende for å sikre den enkeltes rettssikkerhet.
Komiteen har mottatt ett skriftlig innspill
i saken, fra Jussbuss, som støtter forslagene i proposisjonen. Proposisjonens
forslag til lovendringer støttes også av en enstemmig komité.
Et mindretall i komiteen, bestående av Senterpartiet,
SV og Rødt, fremmer et ytterligere forslag til lovendring, for å
gi Trygderetten status som særdomstol. Det er et spørsmål som regjeringen
jobber med, og det er argumenter som kan gå begge veier i hvor hensiktsmessig
det vil være. Arbeiderpartiet er derfor ikke beredt til å støtte
det forslaget nå, men vil jobbe videre med både det og en rekke
andre forslag for å gjøre velferdssamfunnet vårt, det felles gullet
vårt, enda bedre.
S
tian Bakken (Sp) [14:31:48 ] : Senterpartiet støtter tilrådingen
og står bak forslagene som ligger i proposisjonen, men som forrige
taler var inne på, vil jeg påpeke at Senterpartiet har et eget forslag
sammen med andre partier om å formalisere Trygderetten som en særdomstol.
Det burde vært fulgt opp bedre i denne proposisjonen av departementet.
Vi mener at en formalisering av Trygderettens
status til særdomstol er godt argumentert for i NOU 2023: 11. Det
er også slik at Domstolkommisjonen foreslo at alle sakene til Trygderetten
burde behandles i tingretten. Det er en prinsipiell utfordring at
Trygderetten i praksis er den dømmende makt på området som den forvalter over.
Det utfordrer, slik vi ser det, maktfordelingsprinsippet om en uavhengig
domstol og retten til en rettferdig rettergang. Senterpartiet mener
at dette tillitsaspektet er særlig viktig innenfor Navs virkeområde.
En formalisering av Trygderetten som særdomstol vil
gjøre den en helt uavhengig av trygdeforvaltningen. Så er vi enig
i at Domstoladministrasjonen skal ha det administrative ansvaret
for Trygderetten. Det vil også gjøre at Trygderetten kan koble seg
på og nyttiggjøre seg av de systemer som er utviklet for domstolsvirksomheten.
Vi håper departementet og statsråden kan ta
det med seg videre og jobbe med forslaget om at Trygderetten skal
være en særdomstol, men vi velger i hvert fall å løfte fram forslagene
fra Senterpartiet til behandling.
Presidenten [14:33:23 ]: Da anses forslagene
Senterpartiet er med på, som opptatt.
Statsråd Tonje Brenna [14:33:33 ] : Trygdesaker har stor betydning
for menneskene sakene gjelder. Ordninger som inntektssikring ved
sykdom, arbeidsledighet og alderdom gir trygghet og uavhengighet
til alle som bor i Norge. Det er et økende press på folketrygdens ordninger.
Det er derfor viktig for regjeringen at brukerne får behandlet sakene
sine raskt, samtidig som sakene får riktig resultat.
Om lag 4 000 saker ankes til Trygderetten årlig.
Stortinget vedtok i fjor endringer i trygderettsloven som skulle
effektivisere ankesaksbehandlingen i Trygderetten. Dette var endringer
som fulgte opp noen av funnene og forslagene i NOU 2023: 11 Raskt
og riktig. Saksbehandlingstiden og restansene i Trygderetten har
de siste par årene blitt kortere. Regjeringen ser likevel behovet for
å følge opp flere av forslagene i utredningen, sånn at behandlingen
av trygdesakene ivaretas på en effektiv og god måte.
I lovproposisjonen som nå foreligger, følges
flere av forslagene fra utredningen opp. Formålet med endringene
er å effektivisere prosessen med anke til Trygderetten og å korte
ned ankebehandlingstiden i Trygderetten.
Regjeringen foreslår bl.a. at anken framsettes
direkte til Trygderetten. I dag vurderes anken først på nytt av den
institusjonen som har fattet vedtaket. Ved å fremme anken direkte
til Trygderetten vil behandlingstiden bli noe kortere. Å tydeliggjøre
at det er Trygderetten som styrer prosessen, vil etter min mening
også styrke brukernes tillit til klage- og ankesystemet.
Trygderetten har i dag en plikt til å veilede
brukerne, og i lovproposisjonen foreslås det å tydeliggjøre denne plikten.
En mer veiledende rolle overfor brukerne henger tett sammen med
at anken nå skal framsettes direkte for Trygderetten.
Jeg foreslår også enkelte tiltak som skal effektivisere saksbehandlingen
i Trygderetten, slik som at ankemotparten har en tilsvarsfrist på
fire uker, og at Trygderetten har en frist på å behandle ankesakene
innen seks måneder. I utredningen fra 2023 ble det også foreslått
å formalisere Trygderetten som særdomstol. Dette er et forslag regjeringen
ennå ikke tatt stilling til, men har til vurdering. Jeg vil orientere
Stortinget på egnet måte når en konklusjon foreligger vedrørende
dette forslaget.
Presidenten [14:35:44 ]: Det blir replikkordskifte.
S
tian Bakken (Sp) [14:35:54 ] : Jeg viser til Senterpartiets
forslag i saken om å opprette Trygderetten som særdomstol. Forslaget
i NOU-en er jo at man mener det bør opprettes som en særdomstol.
Nå har departementet hatt god tid til å vurdere innstillingen fra
utvalget om å gi Trygderetten den statusen. Samtidig sier man at man
foreløpig ikke har tatt stilling til det. Ser statsråden viktigheten
av å følge opp utvalget på det punktet?
Statsråd Tonje Brenna [14:36:29 ] : Det ser jeg viktigheten
av. Jeg vil likevel bare understreke det som nå kan virke litt uklart,
opplever jeg, i forbindelse med forslaget fra bl.a. Senterpartiet,
nemlig at Trygderetten ikke er uavhengig og upartisk, for det er
Trygderetten. Det står i første ledd i trygderettsloven at Trygderetten er
et uavhengig og upartisk organ, og at de behandler ankesaker etter
reglene i trygderettsloven, så det må det ikke bli skapt noen tvil
om.
Så kan det hende at det er riktig å gjøre dette
til en særdomstol, men det er altså kun arbeidsretten, jordskifterettene
og Utmarksdomstolen for Finnmark som i dag er særdomstoler. Det
er i så fall en spesiell og omfattende omlegging, selvfølgelig,
som angår flere statsråder enn meg. Det vil også være relevant for
justisministeren, som har ansvaret for Domstolsadministrasjonen.
Som jeg sa i mitt innlegg: Vi vil vurdere å følge opp dette videre
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stian Bakken (Sp) [14:37:26 ] : Ja, vi er enige om mye, men
akkurat dette med å etablere Trygderetten som en særdomstol er viktig
i forhold til det jeg var inne på, med at det utfordrer maktfordelingsprinsippet.
Det er også en uheldig kombinasjon at man bestemmer over eget forvaltningsområde,
altså at man på den måten ikke opplever det som en uavhengig instans,
sånn at man da får en rettferdig rettergang i sine saker.
Da lurer jeg på: Hvorfor bruker man så mye
tid på å følge opp dette når man har fått det tidligere og egentlig har
hatt ganske god tid til å følge det opp, og dermed kunne gitt en
innstilling fra departementet på akkurat dette området?
Statsråd Tonje Brenna [14:38:11 ] : Igjen: La meg understreke
at Trygderetten er uavhengig og upartisk. Igjen høres det nesten
ut som det ikke er tilfellet, og at den eneste måten å sikre at
vi overholder lover og regler på, og at demokratiet fungerer, er
at dette blir en særdomstol. Det er det jo ikke. Det er også et
uavhengig og upartisk organ i dag. Det er heller ikke sånn at arbeidsministeren,
f.eks., uten videre kan instruere Trygderetten. Faktisk kan man
heller ikke det. Jeg kan ikke instruere Trygderetten.
Når det er sagt, er jeg mest opptatt av at
folk får behandlet sakene sine raskt, og at resultatet blir riktig.
Derfor er det mange ulike forslag som behandles i denne lovproposisjonen,
som skal bidra til det. Som sagt vil jeg komme tilbake til Stortinget
på egnet måte når vi også har vurdert spørsmålet om dette skal være
en særdomstol.
Presidenten [14:38:37 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.