Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 381 S (2024–2025), jf. Dokument 8:161 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 19 [16:42:58]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal om valgfrihet for familiene (fri fordeling av foreldrepermisjon) (Innst. 381 S (2024–2025), jf. Dokument 8:161 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Naomi Ichihara Røkkum (V) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke for behandlingen av denne saken i komiteen, og takke statsråd Lene Vågslid, som har sendt en uttalelse som belyser saken. Saken er ytterligere belyst ved at komiteen sendte saken til skriftlig høring.

Representantforslaget har to forslag, begge med støtte fra mindretallet. Det er et forslag om å la foreldre velge fritt i foreldrepermisjonsperioden, og et annet om å evaluere foreldrepermisjonsordningen som trådte i kraft 1. juli 2018.

Flertallet er tydelig på at tredeling er en god ordning, som bidrar til å sikre en god relasjon mellom barnet og hver forelder. Statsråd Vågslid gir i sitt svarbrev uttrykk for at dagens tredeling og de nye lovendringene ivaretar balansen mellom fleksibilitet og hensynet til at både mødre og fedre/medmødre skal gis mulighet til å kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet.

Hva en evaluering angår, viser statsråden til at det etter 1. juli 2018 er gjort lovendringer i regelverket som styrker fleksibiliteten og gjør at foreldrene ikke taper penger på å være lenger hjemme med barnet med 80 pst. dekningsgrad. Statsråden mener det er for tidlig å se noen effekter av at stønadsperioden for de med 80 pst. dekningsgrad ble 11 dager lenger med virkning fra 1. juli 2024, og at denne endringen mest sannsynlig vil gi utslag når Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer for 2027. Statsråden opplyser om at hun vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre en ny foreldrepengeundersøkelse i 2026, der det bl.a. vil være av særlig interesse å belyse brukernes uttak av ulønnet permisjon etter lovendringen.

Jeg går nå over til å presentere Venstres syn på saken. Vi i Venstre mener at vi skal være stolte av og hegne om at vi har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Vi må ikke glemme at dagens ordning faktisk har betydelig valgfrihet. Venstre har historisk vært opptatt av fedres og medmødres rettigheter i foreldrepermisjonen, og vi står bak omleggingen av foreldrepermisjonen til dagens tredelte ordning. I Norge og sammenlignbare land som Danmark vet vi at menn primært tar ut den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far. Ut fra erfaringen i Danmark med innskrenking av fedrekvoten som medførte nedgang i fedres permisjonsuttak, burde det ikke komme som en overraskelse at en tilsvarende nedgang inntraff i Norge da det skjedde en innstramming. Heldigvis fikk vi i Venstre kjempet inn en tredeling av foreldrepermisjonen i Jeløya-plattformen da vi gikk inn i regjering. I Solberg-regjeringen fikk vi også innført en rekke andre ting som bedret situasjonen for småbarnsforeldre.

For Venstre er det sentralt at barnets beste må være det førende prinsipp i alle saker som angår barn. Med dette som utgangspunkt er det for oss et helt sentralt poeng at foreldrepengeordningen må innrettes slik at barnet får mulighet til å etablere en nær og god relasjon til begge sine foreldre i sine første leveår.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg stolt over å seie at Noreg har ei av verdas beste foreldrepermisjonsordningar. Det handlar ikkje berre om økonomisk tryggleik; det handlar om å gje barnet ein god og trygg start på livet og å sikre at både mor og far får moglegheit til å knyte nære band i den mest sårbare og verdifulle perioden av barnet sitt liv.

Nyleg blei det gjennomført fleire viktige endringar i foreldrepengeordninga. Blant anna: Frå 1. juli 2024 fekk foreldre med 80 pst. dekningsgrad utvida permisjonen med elleve dagar, slik at det ikkje lenger løner seg økonomisk å velje 100 pst. framfor 80 pst. Det gjev større fleksibilitet og kan gjere det lettare for familiar å vere heime, og kanskje lettare å kunna amme lenger, eller å unngå ulønt permisjon. Og frå august av blir fedrar og medmødrer sin sjølvstendige rett til permisjon styrkt.

Dette er viktige skritt for begge foreldra si moglegheit til at barnet kan få lik tilgang til omsorg frå begge sine foreldre. Samtidig veit vi at tredelinga av foreldrepermisjonen har vore og framleis er eit viktig og riktig grep, for når både mor og far har eigne kvotar, sikrar vi at begge foreldre får verdifull tid saman med barnet, og vi bidreg òg til ei meir likestilt omsorgsfordeling i heimen og på sikt òg i arbeidslivet, som er til barns beste.

Erfaringa viser at når fedrekvoten blir redusert, tek fedrar mindre permisjon. Det er ikkje vegen å gå. Derfor meiner fleirtalet i komiteen at dagens modell med ei tredeling av permisjonen framleis er den beste løysinga. Den gir fleksibilitet, men set òg rammene som trengst for å oppnå viktige mål: Barns beste og like moglegheiter og sterke familiar.

La oss heller ikkje ta desse ordningane for gitt, for det er eit resultat av bevisste politiske val over tid. Vi bør stå saman om fordelinga og vidareføre og styrkje den – til det beste for barna våre og for eit samfunn med reell likestilling. Det er rett og slett ei vinn-vinn-sak.

Turid Kristensen (H) []: Jeg er også veldig glad for at vi har en så raus og god ordning for foreldrepermisjon i Norge, og den er uten tvil viktig for å sikre barn en god og trygg start på livet og sørge for at foreldrene faktisk kan kombinere omsorg for sitt lille barn med yrkesaktivitet. Dette er en del av vårt gode velferdssamfunn.

Vi har – og skal ha – en familiepolitikk som støtter opp om familielivet, en familiepolitikk som legger til rette for trygge familier og gir rom for at familiene kan ta gode valg for seg og sine. I utformingen av ordningen for foreldrepermisjon må likevel ulike hensyn veies opp mot hverandre – hensynet til barnet, hensynet til foreldrene og også hensynet til likestillingspolitiske mål.

Jeg skal innrømme at jeg lenge mente at foreldrene selv burde ha full frihet til å fordele foreldrepermisjonen slik de selv ønsket, slik de mente passet best for seg og sin familie. Når jeg etter hvert snudde, var det fordi jeg så at vi ikke hadde kommet så langt som jeg trodde, eller i hvert fall skulle ønske, og at det fremdeles var behov for å legge noen føringer for å bidra til et mer likestilt familieliv og arbeidsliv. Det mener jeg fremdeles er tilfellet, selv om vi ser en økning i andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, og en reduksjon i andelen som tar ut mindre. Det er en gledelig utvikling, og positive steg i den retningen betyr også at vi må være åpne for å kunne justere innretningen på denne permisjonsordningen.

Høyre mener altså at det kan være rom for å gi familiene noe mer fleksibilitet, slik at man tar mer høyde for mangfoldet i familielivet og den ulike livssituasjonen familiene befinner seg i, så Høyre har i vårt program for neste periode vedtatt en del endringer på dette området. Vi ønsker å øke familienes mulighet til selv å disponere en større del av foreldrepermisjonen ved at fedre- og mødrekvoten settes til 10 uker i stedet for 15 uker. Vi vil åpne for mer fleksibilitet i uttaket av permisjon og åpne for å endre uttaket underveis – uten at det totale beløpet utbetalt blir mindre. Høyre vil også sikre at foreldre får like lang permisjonstid med barnet etter fødsel ved at permisjonstiden utvides hvis barnet fødes etter termin. Og vi vil, ikke minst, gi fedre og medmødre selvstendig uttaksrett. Dette er endringer og tiltak som jeg er glad for at vi kan komme tilbake til når en ny stortingsperiode tar til.

Selv om Høyre altså mener at det er rom for justeringer, er ikke tiden inne for å fjerne alt av reguleringer som bidrar til å balansere de ulike hensynene som jeg nevnte litt tidligere. Vi har også merket oss at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at hun vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre en ny foreldrepengeundersøkelse til neste år. Høyre vil derfor ikke støtte de forslagene som er fremmet i dette representantforslaget.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Familie- og kulturkomiteen har i inneværende stortingsperiode allerede behandlet to representantforslag om endringer i reglene for fordeling av foreldrepermisjon mellom foreldre. Forslagene, som kom fra henholdsvis Fremskrittspartiet, der temaet var større valgfrihet for familien, og Kristelig Folkeparti, der temaet var å fjerne tredelingen av permisjonen, ble ikke vedtatt. I lys av at det ikke ble flertall for endring i foreldrepermisjonsreglene i de foregående forhandlingene i denne stortingsperioden, stiller Senterpartiet seg undrende til at saken igjen fremmes for komiteen og til behandling her i dag.

Senterpartiet mener en tredeling av foreldrepermisjonen er viktig for å sikre at både mor og far får et reelt og likestilt ansvar for barnet de første leveårene. Tredelingen gir begge foreldrene rett til å ta del i permisjonen og bidrar til bedre likestilling i hjemmet og på arbeidsplassen. En fri fordeling av permisjonen kan føre til at far i mindre grad vil ta ut permisjon. Om permisjonen blir delt fritt, vil det nok fortsatt være slik, dessverre, at mor tar en større del av permisjonen ettersom hun tradisjonelt har hatt det største ansvaret for omsorg. Ved å tredele permisjonen legges det til rette for at begge foreldrene tar et aktivt valg om omsorg for barnet, noe som kan bidra til å endre disse mønstrene.

Dagens fleksible ordninger og løsninger er svært gode. Slik var det også for min families del da min yngste sønn, som i dag er 17 år, fikk sin pappa til å ta pappapermisjon hver fredag over lengre tid. Det var i en hektisk arbeidsperiode, som det som oftest er, og som er begrunnelsen for ikke å ta ut pappapermisjon. Heldigvis fantes det gode løsninger, og det var kvalitetstid som pappa, og forhåpentligvis sønnen også, kan se tilbake på som god og betydningsfull. Jeg håper med det at det oppleves slik for de fleste, både mødre og fedre, og at delt permisjon er en løsning som flere virkelig ser verdien av.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er artig at representanter tar opp at noen partier fremmer forslag om og om igjen selv om de blir nedstemt, som de også har gjort selv, men jeg skal la det ligge.

For Fremskrittspartiet er dette en kamp for frihet til familiene. Jeg er helt enig i at vi i Norge i dag har gode regler om foreldrepermisjon, og de siste årene er det gjort endringer som er til det bedre, etter innspill fra familiene selv. Dagens ordning for foreldrepermisjon har gitt mange barn gode muligheter til å bli kjent med sine foreldre og motta god og riktig omsorg i sine første leveår. For alle de familiene som omfattes av ordningen, er det verdifullt å kunne tilbringe tid sammen i en viktig tid for barnets sosiale og menneskelige utvikling.

Likevel er det sånn at dagens ordning ikke fungerer like godt for alle familier. Denne ordningen oppleves for rigid, og det er en innblanding i familienes valgfrihet. For meg er det veldig viktig å understreke i denne salen at det er kvinner som føder og ammer barn, det er ikke staten. Det er her vi har den store prinsipielle ulikheten i vår tilnærming til denne debatten. Jeg og Fremskrittspartiet mener at familiene selv må få frihet til å bestemme hvilken permisjonsordning som passer best for dem. For oss i Fremskrittspartiet er det viktig å gi foreldrene frihet til å bestemme hvem som skal være hjemme med barnet, og det bør være opp til det enkelte foreldrepar å avgjøre hvordan de vil dele denne foreldrepermisjonen mellom seg.

Sannheten er at familien i dag fremdeles tvinges til et bestemt uttak av store deler av permisjonstiden. Dagens ordning kan i verste fall straffe barnet. Dersom en forelder f.eks. ikke tar ut full kvote, mister barnet den tiden med den ene av sine foreldre. Det mener vi kan virke som et pressmiddel for å tvinge begge foreldrene til å være hjemme. Det er et inngrep i hverdagsfriheten til menneskene og familiene som vi er sterkt imot. Vi ønsker mer frihet og mer fleksibilitet for å gjøre disse familienes hverdag enklere. For noen familier passer det at far er mye hjemme, for andre at mor er hjemme. Om den ene driver et enkeltpersonforetak, er det ikke lett å kunne få tilpasning til dette. Sammenhengen på permisjonen og hvordan ulike jobbsituasjoner hindrer foreldre i å ta ut permisjonen de er tildelt … Jeg får komme tilbake til dette i et innlegg senere.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kathy Lie (SV) []: Det er tredje gang i denne stortingsperioden at vi behandler forslaget om å rokke ved tredelingen av foreldrepermisjonen. Stortinget har allerede stemt det ned to ganger, og flertallet i denne sal har ikke endret seg gjennom perioden. At Fremskrittspartiet bruker komiteens og Stortingets tid på å ta den omkampen enda en gang, framstår for meg både som unødvendig og som bortkastet tid og krefter, for utfallet, som vi ser av innstillingen, vil jo bli det samme i dag også.

Vi har sett gjennom de årene som har gått siden vår tidligere partileder Audun Lysbakken i 1993 først innførte fedrekvoten, at det har vært viktig for at fedre faktisk skal ta permisjon at de har en egen kvote med tid avsatt bare til dem. Det har vært en lang prosess med utvikling fram til vi oppnådde en tredeling. Mange pappaer slipper nå å diskutere med arbeidsgiver for å få innvilget permisjon, og mange pappaer forteller med glede om å knytte sterkere bånd til de små barna sine. Det er avklart helt fra start at mor og far skal dele på spedbarnstiden, og det gjør at det blir mindre konflikter i familiene om dette.

Det er selvfølgelig et likestillingsperspektiv i dette, i og med at kvinner får kortere avbrudd fra arbeidslivet, og at arbeidsgivere får mindre insentiv til å forskjellsbehandle kvinner og menn med tanke på utvikling og karrieremuligheter. Det er også et likestillingsperspektiv i at begge foreldre har en del permisjon som gjør at de blir mer likestilt på hjemmebane.

Det viktigste er likevel at begge foreldre får mulighet til et nærere forhold til barna mens de er små, og at barnet opplever foreldrene som like gode og trygge omsorgspersoner. Derfor er det synd at det i de fleste tilfeller fortsatt er slik at mor tar to tredjedeler og far en tredjedel, og at da forrige regjering reduserte fedrekvoten, tok fedrene mindre permisjon, noe som medførte at fedrekvoten igjen ble økt. SV mener derfor fortsatt at det er behov for å regulere dette, og vi mener fortsatt at tredelingen av foreldrepermisjonen er viktig, og at det er riktig å beholde denne.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Familien er det viktigste i livet vårt, og nettopp derfor bør det også være det viktigste i politikken. Det er i familien verdiene formes, det er der tilhørigheten skapes, og det er barnets første og viktigste fellesskap. Likevel har politikken i altfor lang tid flyttet ansvar og handlingsrom bort fra familien – med gode intensjoner, men med feil virkemidler.

Kristelig Folkeparti går motsatt vei. Vi vil gjenreise tilliten til familiene og løfte foreldrerollen. Foreldrene kjenner sine egne behov best, de vet hva barnet trenger. Derfor vil vi flytte makt fra regjeringens møtebord til kjøkkenbordet hjemme hos norske familier. Foreldrepermisjonen skal være til for familiene, ikke for politikerne. Det er rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Kongens bord, at det bør avgjøres hvem som er hjemme når, hvordan en skal kombinere jobb og familieliv, og når ungen skal begynne i barnehage. Dette handler ikke bare om praktiske løsninger, det handler om prinsipper, om frihet og om tillit.

I dag ser vi at nesten halvparten av alle mødre i Norge tar ut ekstra ubetalt permisjon. Hvorfor? Det er fordi systemet ikke passer livet deres. Den rigide tredelingen har blitt en likestillingsfelle, som i praksis gjør livet vanskeligere for mange familier. Ja, fedrekvoten har hatt en verdi, den har endret holdninger, men nå er det på tide å gå fra tvang til tillit.

Andre partier ser på foreldrepermisjonen som likestillingspolitikk. Vi ser på det først og fremst som familiepolitikk. Vi spør ikke: Hva vil staten? Vi spør: Hva trenger ungen, og hva ønsker foreldrene? Og vi stiller et ærlig spørsmål til alle som snakker varmt om valgfrihet og liberale verdier: Er det virkelig liberalt å detaljstyre familienes hverdag? Å si at foreldrene ikke skal få fordele permisjonen fritt, er det å vise tillit?

Kristelig Folkeparti stoler på familiene. Vi mener at ungene fortjener at mor og far får være til stede på måter som passer akkurat deres liv, deres hverdag og deres unge. Tiden for statlig overstyring er forbi. Nå er det familienes tur. Vi kommer til å stemme for dette forslaget i dag.

Statsråd Lene Vågslid []: Tusen takk til komiteen og til saksordføraren for ei god attgjeving av svarbrevet mitt til komiteen. Eg trur me alle saman er opptekne av at me skal ha gode ordningar for familiane, slik at me får tid i lag med dei me er aller mest glad i, og får anledning til å vere gode foreldre. Men eg er òg einig med dei før meg no, som har sagt at me har ei av dei beste og mest rause foreldrepermisjonsordningane i verda, som har blitt ytterlegare styrkt under denne regjeringa.

Dagens tredeling byggjer opp under at både mor og far kan kombinere omsorg for barnet med yrkesaktivitet, og fedrekvoten sikrar far og barn meir tid saman. Det er nyleg gjennomført viktige lovendringar som òg gjer foreldrepengeordninga meir fleksibel, slik fleire i komiteen har sagt før meg. Det er gode endringar. Det er endringar eg håpar kan føre til at me bl.a. kan sjå ein reduksjon i bruken av ulønt permisjon.

Fedrar og medmødrer sine sjølvstendige rettar er òg styrkte frå 2. august 2024, slik at alle fedrar og medmødrer som har tent opp rett til foreldrepengar, no har moglegheit til å ta ut ti veker utan krav til at mor går ut i arbeid. Den endringa har særleg betydning i tilfelle der far eller medmor har opptent rett til foreldrepengar, og gjer òg at Noreg oppfyller krava i direktivet om eit balansert arbeids- og familieliv.

Eg er einig i at me må følgje med på korleis foreldrepengeordninga verkar, og det er òg difor eg har svara komiteen, og no vil gjenta, at eg vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre ei ny foreldrepengeundersøking i 2026.

Me har alt i alt ein velferdsstat som gjev stor fleksibilitet og moglegheit til å vere i arbeid og òg å ha tid med familien. I denne perioden har regjeringa òg, saman med SV og Senterpartiet, gjeve familiane betre råd gjennom å styrkje barnetrygda betrakteleg. Med dei same partia har me kutta i barnehageprisane og innført gratis kjernetid i SFO frå 1. til 3. klasse. Dette betyr ikkje berre noko for lommeboka til barnefamiliar, men det gjev òg ein større fleksibilitet i kvardagen.

Arbeidarpartiet vil framleis halde fast på tredelinga og ei raus foreldrepermisjonsordning og framleis prioritere familiepolitikken. Eg er glad for at det framleis er eit ganske solid fleirtal i Stortinget for akkurat det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Etter at Stortinget vedtok å innføre tredelingen av foreldrepermisjonen, har vi sett noen alvorlige konsekvenser av den politikken. I 2008 var det 18 pst. av landets mødre som tok ut ulønnet permisjon, men i 2021 var situasjonen langt mer dramatisk. Da var det 48 pst. av landets mødre som tok ut ulønnet permisjon, ifølge Navs statistikk. Det som skulle være et likestillingstiltak, er blitt en fattigdomsfelle for mødre i Norge i dag.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor ønsker en sosialdemokratisk regjering å føre en politikk som sørger for at kvinner blir lønnstapere?

Statsråd Lene Vågslid []: Her synest eg representanten tok litt vel hardt i, men det kan vere at vi ser veldig ulikt på dette. Ein av konsekvensane med den tredelte foreldrepermisjonen er, som me har høyrt tidlegare her i dag, at langt fleire fedrar no tek ut pappapermisjon og då får tid i lag med ungane sine. Når det er sagt, fylgjer me òg med på det representanten tek opp når det gjeld bruken av ulønt permisjon. Det me har sett tidlegare, var at graden av bruk av ulønt permisjon auka noko i ei tid der fleire valde å ta 100 pst. foreldrepengeuttak. No, etter at me gjorde den lovendringa som styrkte 80-prosentordninga der ein kan vere heime lenger, er håpet at me vil sjå ein reduksjon i bruken av ulønt permisjon. Samtidig bør me ikkje spå slike ting, og difor har eg òg svara komiteen at eg vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjennomføre ei ny undersøking av foreldrepermisjonsordninga, bl.a. med tanke på det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en tid på inntil 3 minutter.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vet ikke om det er parlamentarisk riktig å bruke det ordet, men jeg må nesten bemerke at det er litt artig at representanten fra SV skal forelese for Fremskrittspartiet om hvilke forslag det verdt å bruke tid på i denne sal. SV har gjennom ganske mange år fremmet en rekke forslag som gang på gang blir nedstemt. Jeg prøver likevel hver gang å behandle forslagene med respekt, for vi kan gjerne være uenige, men vi debatterer sakene på en saklig måte.

Det er lov å være oppgitt, og det er nettopp dét Fremskrittspartiet er over denne ordningen. Fremskrittspartiet mener at det er en grunnleggende rett for familiene å bestemme selv, for jeg tror på familiene, og Fremskrittspartiet ønsker at familiene nettopp skal få mer frihet. Det er helt lov å være uenig i det, men som flere har vist til, er det en stor bekymring for det økte uttaket av ulønnet permisjon. Det gjaldt mødre, men også fedre. De tallene var enormt urovekkende, og jeg synes det er bra at statsråden selv sier at man tar det på alvor og ønsker å foreta en ny foreldrepengeundersøkelse i 2026. Jeg og Fremskrittspartiet vil riktignok ha en bredere evaluering, så jeg opprettholder mitt forslag, men jeg synes at det er bra at statsråden tar bekymringene på alvor.

Jeg fikk ikke fullført hele mitt innlegg i sted, men jeg må slutte meg til alt som representanten fra Kristelig Folkeparti sa i sitt innlegg. Det var et veldig poengtert og godt innlegg, og målet må nettopp være at man hele tiden skal ønske å la barnet få den tiden sammen med foreldrene sine, slik som det passer best for familiene, og det gjør du nettopp ved å gi familien full frihet, og vi må ha en grunnleggende tro på at foreldre klarer å ta denne avgjørelsen selv. Da må vi ha mer frihet og mindre diktering av familiehverdagen fra politikere. Takk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Selv om man er veldig opptatt av å ideologisk fremme frihet, betyr ikke det at man ikke skal prøve å kjempe for f.eks. menneskerettigheter, som fedres rettigheter til å være sammen med barna sine. Jeg undrer meg over at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og nå også Høyre, skyver foran seg familiens rettigheter og klokskap og er villige til å gå imot de rettighetene vi har klart å opparbeide for fedre.

Jeg har ikke tall på hvor mange fedre som i løpet av den perioden jeg har jobbet i familie- og kulturkomiteen, har kommet til meg og takket for denne tredelingen. De vet at på grunn av kjønnsrollemønsteret og hvordan det er i arbeidslivet, hadde de ikke fått så mye tid med barnet sitt hvis ordningen hadde vært kuttet ned på. Dette er ikke bare anekdotisk, forrige periode måtte jo regjeringen gå opp igjen på fedrekvoten fordi det viste seg at fedre kun tar den delen som loven sier at de har rett på.

Jeg undrer meg særlig over at man er så lite opptatt av å bedre likestillingen i foreldreskapet i denne komiteen, all den tid vi diskuterer nettopp det å få utjamning i foreldreskapet i andre saker. På vegne av far og barna til far synes jeg det er veldig trist at det finnes partier som ikke ønsker å jobbe for at far og barn skal få mest mulig tid i en veldig avgjørende fase for familien.

Når det er sagt, vil jeg knytte en siste kommentar til utfordringene man ser med at det er mange som tar ut ulønnet permisjon. Jeg er også bekymret for det. Jeg ønsker å minne forsamlingen om at dette også handler om når man kan ta barna sine i barnehage. Stortinget har nå endret på noe av regelverket der, og vi er flere partier, i hvert fall Senterpartiet, som ønsker oss mer fleksible ordninger for når barnet skal i barnehage, og det vil absolutt gjøre noe med den statistikken.

Turid Kristensen (H) []: Jeg synes nok representanten fra Senterpartiet trekker sine konklusjoner litt vel langt i sitt innlegg her nå ved å påpeke at det er partier som nå vil svekke fedrenes rettigheter. Vi sitter i en familie- og kulturkomité. Vi jobber jo for likestilling.

Jeg er helt enig i at det har vært mye fram og tilbake, og som jeg sa i mitt forrige innlegg, var jeg også innledningsvis der at jeg mente at dette burde familiene få lov til å gjøre helt selv, men jeg innså at utviklingen ikke hadde gått langt nok, og vi var nødt til å ha en kvote. Som jeg også påpekte i mitt innlegg, viser tallene nå at det er flere fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, og færre som tar ut mindre. Så det er bevegelser, og derfor mener Høyre at det er rom for å se på å endre noe, nettopp for å gi større fleksibilitet til familiene.

Jeg vet ikke om representanten merket seg det, men det å også gi fedre og medmødre selvstendig uttaksrett til foreldrepenger er også et steg i å hjelpe både fedre og medmødre i å kunne benytte seg av den muligheten man har til å ta foreldrepermisjon.

Det var et godt innlegg fra Kristelig Folkepartis representant på mange måter, men når man viser til tillit til familiene, synes jeg kanskje at man også burde se på hvilke andre institusjoner man har tillit til i landet vårt. Kristelig Folkeparti har nettopp vedtatt at man ikke har tillit til at rektorer og skoleledere og kommuner selv skal få velge om man skal flagge med pride-flagget på skolene. Jeg mener at hvis man holder den fanen så høyt når man snakker om tillit, bør man kanskje se litt på det bredere spekteret i politikken, og jeg beklager, Kristelig Folkeparti, men jeg klarte ikke å dy meg. Takk.

Presidenten []: Representanten Silje Hjemdal har hatt ordet to ganger før og får nå ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil bare presisere at det er ingenting i Fremskrittspartiets forslag som handler om å ta noe som helst fra fedre. Det handler om å gi familiene frihet til å bestemme selv – bare så det er oppklart en gang for alle. Forslagene ligger ute, så alle kan selv lese ordrett hva som står i forslagene, der ingenting handler om å frata far noe som helst, bare for å presisere det nok en gang, men om å gi familiene frihet til å velge selv.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Jeg klarer ikke å dy meg når det kommer ulike påstander i stortingssalen fra flere av de andre representantene.

For å begynne med Senterpartiet så synes jeg det er litt arrogant å hevde at vi i andre partier som er opptatt av en fri fordeling av foreldrepermisjonen, ikke er opptatt av likestilling. Jo, vi er klart opptatt av likestilling, men jeg er uenig i at premisset som ligger til grunn for det, er statlig styring av foreldrene og familiene. Jeg mener at likestillingspolitikk handler nettopp om å ha tillit til at familiene vet best selv, at de som ønsker å være hjemme med barna sine, skal få lov til det uten at vi politikere skal gå inn og styre det.

Tredelingspolitikk er noe politikere er veldig fan av, fordi det er en veldig effektiv måte å tvinge alle familier inn i den samme kvernen. Men folk ønsker ikke den politikken. Når halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon, er det en direkte konsekvens av at politikere prøver å overstyre folks hverdag, der familiene ønsker å ha mer styring, de ønsker å bruke mer tid med egne barn. Det mener jeg at vi i denne sal bør respektere og gi dem akkurat den tilliten.

Representanten fra Høyre trekker inn et annet eksempel som er litt malplassert i denne debatten, men vi kommer til å stå fast på og si klokkeklart at vi ønsker valgfrihet for familiene. Det handler òg om at folk skal få lov til å velge selv om barnet deres skal delta i pride-feiring eller andre politiske markeringer. Jeg mener ikke det er opp til skolen å pålegge barn å delta i slike politiske, aktivistiske markeringer som det. Jeg mener faktisk at vi ivaretar valgfrihetsprinsippet òg der.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg ønsker meg ett eksempel fra Kristelig Folkeparti-representanten på at likestilling har vunnet fram i samfunnet, men der samfunnet ikke har vært med på å bestemme reglene for det, at det er valgfrihet som har ført til likestilling – ett eksempel på den likestillingen vi har, som er lovfestet i lovverket vårt, eller som har ført til likestilling i samfunnet. Likestillingskamp – da må man faktisk gjøre noe. Det nytter ikke å si: Jeg står for likestilling, og så vil man ikke være med på det. Det gjelder for så vidt også den kampen som skeive og andre fører. Når man ikke vil være med på å løfte det fram og gjøre aktive handlinger, blir det ikke likestilling. Der er vi kanskje uenige.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har hatt ordet to ganger i debatten og får nå ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Jeg tror bare vi har veldig ulikt utgangspunkt for hva vi mener er god likestillingspolitikk. For oss i Kristelig Folkeparti handler det først og fremst om at likestillingspolitikk er like muligheter, at kvinner og menn skal få lov til å ta like valg, at menn skal ha like mye mulighet til å kunne være hjemme med barnet sitt som det mødre har – og vice versa. Nettopp derfor ønsker vi å ha full fri fordeling, slik at om en familie ønsker at far skal være hjemme i hele pensjonstiden, så er det selvfølgelig helt greit – og motsatt. Det er nettopp det jeg mener er så intolerant med Senterpartiets syn i denne saken, der de kun mener at likestillingspolitikk er å styre familienes hverdag.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Fridom blir det snakka mykje om. Fridom for meg er at mor kan få god tilknyting til barnet sitt. Fridom er òg at far og medmor skal få same gode tilknyting til barnet i tidleg alder. Barnets beste er å ha ei god tilknyting til begge foreldra frå tidleg alder av. Eg er veldig glad for at fleirtalet i Stortinget for n-te gong stadfestar at ei raus tredelt foreldrepermisjonsordning er det beste for barn i ein tidleg fase av livet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se mandag 2. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel