Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 361 S (2024–2025), jf. Dokument 8:134 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 13 [13:40:09]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Kathy Lie og Freddy André Øvstegård om et rettferdig yrkesskaderegelverk (Innst. 361 S (2024–2025), jf. Dokument 8:134 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tone E. Berge Hansen (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg starte med å takke komiteen for et godt og til tider hektisk samarbeid i arbeidet med både lovproposisjonen og representantforslaget.

Regjeringens forslag til endringer i folketrygden knyttet til yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskade er av stor betydning for å legge til rette for et oppdatert yrkesskaderegelverk, og det er bred enighet i komiteen om at det legges opp til nødvendige endringer for å få et yrkesskaderegelverk som er i tråd med nyere forskning og et moderne arbeidsliv.

Det legges opp til å nedsette et rådgivende utvalg hvor partene, sammen med nødvendig medisinsk fagkunnskap, er representert, for å gi råd om oppdatering av listen over sykdommer som kan likestilles med yrkesskade. I tillegg innføres det en sikkerhetsventil som bidrar til at skader og sykdommer som ikke omfattes av yrkessykdomslisten, på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade, samt et pålegg for arbeidsgivere og andre meldepliktige til å melde yrkesskade og yrkessykdom elektronisk til arbeids- og velferdsetaten.

Parallelt med forslaget til lovendringer fra regjeringen er det også fremmet et representantforslag i Stortinget som tar for seg noen av de samme problemstillingene som i lovforslaget, samt forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet. En samlet komité peker på behovet for å tydeliggjøre arbeidsulykkebegrepet for å unngå en situasjon hvor ansatte i risikofylte yrker i praksis kan ha en dårligere yrkesskadedekning fordi hendelser og økt risiko er såkalt normalt for yrket. Regjeringen har allerede varslet at den arbeider med et forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet, som etter planen skal sendes på høring til sommeren. Komiteen understreker også at en slik endring av arbeidsulykkebegrepet i praksis vil løse utfordringer knyttet til manglende dekning under øvelse og trening for alle.

Det fremmes også forslag om presiseringer av presumpsjonsregelen for yrkessykdom, fjerning av bestemmelser som unntar fysiske og psykiske belastningslidelser som bygger seg opp over tid, og forslag om forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til én lov.

Til sist er det en rekke forslag om konkrete sykdommer som foreslås tatt inn i en ny liste.

Komiteen er enige om at lovsaken og representantforslaget debatteres under ett.

Til sist vil jeg si et par ord angående Arbeiderpartiets linje i denne saken. Til tross for at Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen ikke står inne i forslagene nr. 1, 2, 4 og 5 fra mindretallet samt forslag til romertallsvedtak I og V, vil jeg redegjøre for disse og vårt standpunkt i et senere innlegg.

Anna Molberg (H) []: I dag er det veldig gledelig å kunne stå her og si at vi har landet en viktig enighet i Stortinget. Denne enigheten handler om å gi trygghet til mennesker som går på jobb hver dag, og som sørger for at hjulene går rundt i det norske samfunnet og i den norske velferdsstaten.

Vi har et av verdens beste arbeidsliv i Norge. De fleste trives på jobb, til tross for både tøffe tak og hardt arbeid. Men det betyr ikke at man alltid kan være skånet mot sykdom eller mot skade. Sykdom og skade kan ramme hvem som helst av oss, men vi må også erkjenne at risikoen er høyere for noen yrkesgrupper. Derfor er det med stor glede vi i dag kan slå fast at det blir flertall for flere forslag som forbedrer yrkesskadeerstatningsordningen for både brannfolk og sykepleiere. Det blir flertall også for å endre bevisbyrdereglene, slik at bevisbyrden for sykdom snus i favør av den syke. I tillegg blir det også flertall for å sikre yrkesskadeerstatning for alle som opplever skade eller sykdom på grunn av pålagt øvelse og trening på jobb. Jeg må understreke at disse flertallene blir dannet nå, i Stortinget.

Tilbake i 2021 vedtok vi i denne salen at regjeringen skulle fremme et forslag om å forbedre yrkesskaderegelverket og, om nødvendig, gjennomgå og oppdatere yrkesskadesykdomslisten. Proposisjonen som regjeringen nå har lagt fram, fire år senere, berører verken bevisbyrde, pålagt øving eller trening eller enkelte kreftformer som rammer brannfolk og sykepleiere. Det er derfor all grunn til å gi honnør til SV, som var først ute, og raskt ute, med å foreslå mer konkrete forslag som faktisk innebærer en forskjell for alle arbeidstakere i Norge. Nå har flertallet på Stortinget skåret gjennom, og vi sikrer et forbedret yrkesskaderegelverk.

Jeg tar opp forslag nr. 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Da har representanten Anna Molberg tatt opp det forslaget hun refererte til.

Stian Bakken (Sp) []: Det er på tide at det skjer endringer i yrkesskadebegrepet, og at det nå kan gjelde for flere. Vi har behov for at ansatte i utsatte yrker også kan trene realistisk, og at ansatte ikke vegrer seg, men er med på samme premisser som andre yrker under samme øvelser. Politiet har det f.eks. i dag, men det må også gjelde flere.

Vi i Senterpartiet er utålmodige i denne saken og ønsker endring raskt. Blant annet pekte vi på behovet for endringer for brannansatte allerede i brannmeldingen, som ble lagt fram i 2021, da vi satt i regjering.

Når det gjelder innstillingen til lovproposisjonen, fremmer vi, sammen med flere partier, to ulike lovforslag. Det første gjelder § 13-3 nytt siste ledd, og det går ut på å gjøre sikkerhetsventilen mindre snever. Det andre går ut på at vi går imot forslag til § 13-4 første ledd, som fastslår i forskrift hvilke kriterier som skal være styrende for inkludering av nye sykdommer. Alternativt foreslår vi at det skal legges til grunn at det foreligger en yrkessykdom etter § 13-4 første ledd, jf. yrkessykdomsforskriften, med mindre arbeids- og velferdsetaten beviser at annen årsak er mer sannsynlig, altså en presumpsjonsregel. I den sammenheng viser jeg til våre merknader og lovforslag i innstillingen, og tar opp disse.

Vi støtter forslag nr. 9 i representantforslaget, som gjelder kvinner i turnus med diagnostisert brystkreft, og mener det er urimelig at disse yrkene ikke har vært på listen tidligere. Det er viktig for Senterpartiet å påpeke at vi nå får rettet opp i en skjevhet i erstatningsreglene, som tidligere har utelatt typiske kvinnedominerte yrker med turnusarbeid. Det er en skjevhet i systemet når ni av ti som får erstatning, er menn. Med de foreslåtte endringene vil vi nærme oss en bedre likestilling på det området. Det er viktig å anerkjenne at turnusarbeid og ytre påvirkninger har en negativ effekt på helsen, og det å få oppdatert denne sykdomslisten og at flere nå vil komme på den, er et steg i riktig retning.

Presidenten []: Da har representanten Stian Bakken tatt opp de forslagene han refererte til.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Jeg vil ikke minst takke SV, som har fremmet forslaget, for det er et bra forslag, og det er egentlig forunderlig at man ikke tidligere har klart å ta innover seg en del av dette. Det at man kommer inn på et spor der det ikke er den syke som skal bruke energien sin i sykdomsløpet til å bevise overfor forsikringsselskapene eller Nav at deres sykdom kommer av den jobben man har hatt, er et viktig element for å få snudd.

Det er forunderlig at man over så mange år hatt et system hvor de som setter livet sitt på spill for å redde andres liv, som skal trene for å være oppdatert, ikke har vært dekket av en forsikring. Undertegnede er statslos av yrke og har hoppet i sjøen en gang hvert år for å bli plukket opp av en redningsskøyte, og har også deltatt i trening hvert tredje år. Det skulle bare mangle at ikke alle som har et yrke hvor de må gjøre slik trening, skal være underlagt en forsikringsordning.

Når samfunnet bruker midler på det, og folk bruker engasjement på å forske og komme fram til resultater, er det også viktig og nødvendig at vi som politikere lytter til de forskningsresultatene ved at vi er lydhøre og endrer vår oppfatning, slik som med disse forslagene, som både gjelder kvinnelige brannkonstabler og brannkonstabler generelt og dette med turnusarbeid og kreft. Når forskningen er så entydig, skulle det bare mangle at vi erkjenner det og tar det inn. Sist, men ikke minst, er det viktig at vi nedsetter et organ som kan gjøre den jobben, og dann og vann også se over de tingene som blir lagt fram. Slik forskning gjøres hele tiden, og det kommer resultater, så det er nødvendig at man har et organ som setter seg ned og vurderer det, og til enhver tid oppdaterer denne listen.

Så i dag er en bra dag; det en god dag på jobb, og jeg takker, som sagt, komiteen for godt samarbeid.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Jeg er enig med representanten Olsen i at i dag er en god dag på jobb, og jeg håper at stadig flere kommer til å få gode dager på jobb framover etter dette.

Det burde være selvsagt når du blir syk eller skadet på jobb, at fellesskapet stiller opp med trygghet, men sånn er det ikke for alle. Når brannkonstabelen løper inn i en brennende bygning for å redde liv, men senere får kreft som følge av alle de farlige stoffene, får han ikke dekning. Når helsefagarbeideren skal ta et tungt løft og blir skadet fordi en pasient faller, får hun ikke dekning. Hvis min bror, som er ambulansearbeider, skulle bære tungt ned en trapp eller øve på skarpe situasjoner sammen med politiet og bli skadet, ville han ikke fått dekning. Når en sykepleier som jobber natt, har 80 pst. større risiko for brystkreft, får heller ikke hun dekning. Det er bare noen eksempler på hvem dette handler om, hvem som tar regningen fordi yrkesskade- og yrkessykdomsregelverket er urettferdig og gammeldags.

Disse folkene har protestert og slåss for trygghet lenge, for kunnskapen har vi hatt, behovet har vært tydelig – fra Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta, Brannmenn mot kreft, Kreftforeningen og flere. Samtidig som resultatene har latt vente på seg, har folk måttet gi opp i møte med sykdommen de fikk på jobb, men som de aldri fikk anerkjennelse eller dekning for.

I dag skjer det endelig noe. Endelig lytter flertallet til de tydelige stemmene fra mange av folkene i våre viktigste yrker, som bidrar til vår trygghet, og som nå også forlanger trygghet selv. Når får vi flertall for en rekke av våre forslag, og komiteen har sammen kommet fram til nye og gode løsninger som nå blir vedtatt. Endelig tar Stortinget et stort skritt for at urettferdigheten skal ta slutt, for at den som er syk, ikke må slåss for å bevise at sykdommen stammer fra jobb, for at brannkonstabler og helsepersonell som rammes av kreft, får dekning, for at de som har den største risikoen på jobb, ikke skal ha den dårligste dekningen.

Tusen takk til dem som har fortalt historiene sine og slåss. Vi vet at det har kostet, men vi er glade for at vi har kunnet gjøre det sammen med dem, på stortingsseminar, i spørretimer, med stafett i røykdykkerdrakt og forsøk på løft på sykehus og dette representantforslaget til slutt. Vi skal også fortsette jobben, for urettferdigheten tar ikke slutt før disse flertallene blir fulgt opp og lovene blir endret, før alle som blir syke eller skadet på jobb, får trygghet fra fellesskapet.

Med det tar jeg opp de gjenstående forslagene fra SV.

Presidenten []: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Alle som skader seg eller blir syke av jobben, bør få yrkesskadeerstatning, men dessverre er det ikke slik i dag. Vi har sett at brannfolk som får kreft på grunn av den viktige jobben de gjør for fellesskapet, blir nektet erstatning, og det er på tross av at de drar på jobb med livet som innsats, når de løper inn og redder folk i brennende bygninger. Det samme gjelder viktig helsepersonell, som ødelegger ryggen etter å ha tatt mange tunge løft på jobben. Til og med profesjonelle fotballspillere, som blir uføre av en skade som oppstår midt i en fotballkamp, må i dag kjempe mot Nav for å få yrkesskadeerstatning. Derfor må loven endres.

Det er gledelig at Stortinget nå ber regjeringen komme med lovforslag som gjør at flere vil få yrkesskadeerstatning. Derfor er dette en gledens dag. Men likevel tør jeg ikke slippe jubelen helt løs før jeg ser at praksisen er endret. Det er fortsatt en jobb å gjøre. Ingen skal måtte bruke år på å krangle med Nav eller i rettssystemet for å få den erstatningen og oppreisningen de har krav på. Ikke alle yrkesskader oppstår plutselig. Mange blir syke og skadet av belastninger på jobb som foregår over tid. Jeg mener at alle som blir skadet på grunn av jobben, bør få yrkesskadeerstatning. Det er urimelig at belastningsskader som oppstår over tid, aldri skal gi rett til erstatning, og dette fører til en urimelig forskjellsbehandling av arbeidsfolk. En skade eller sykdom som kommer gradvis, er ikke mindre belastende enn helt akutte skader. Mange arbeidsfolk har trodd at de er sikret økonomisk dersom de skader seg på jobb. Når så ulykken er ute, blir man likevel nektet erstatning og må kjempe mot systemet, og det er en utrolig hard kamp. Slik kan vi ikke ha det. Med Stortingets marsjordre i dag håper jeg mange flere vil få erstatning. Likevel gjenstår mye, og kampen for at alle arbeidsfolk er sikret en rettferdig erstatning ved skader og sykdom, den fortsetter.

Med dette viser jeg til de forslagene der Rødt er medforslagsstiller.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for og stolt av å ha lagt fram og fått på plass den mest omfattende styrkingen av arbeidstakeres yrkesskaderettigheter siden yrkesskadetrygdloven ble en del av folketrygden i 1971. Arbeiderpartiet vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Det er viktig å ha et regelverk som speiler utviklingen både i samfunnet og i arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk er sentralt i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsliv for alle.

Gjeldende ordninger gir full erstatning, og det skal de fortsatt gjøre, men vi må aldri lukke øynene for at det er behov for forbedringer. Dagens yrkessykdomsliste er over 60 år gammel og basert på sykdommer i industrielle mannsyrker. Det er derfor viktig å få på plass en liste som speiler dagens arbeidsliv. Vi må ha en oppdatert liste, supplert av unntaksregler for sykdommer som ikke står på listen, og et system for jevnlig revidering, der partene involveres. Dette er grunnmuren i moderniseringen av yrkesskaderegelverket og et system vi leverer på.

Vi må få bedre kunnskap om hvordan noen jobber påvirker helsen vår. Jeg vil derfor be yrkessykdomsutvalget komme raskt i gang med å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom jobb og kreft. Det handler om å ta folk i utsatte yrker på alvor, uansett kjønn og uansett arbeidstid.

Formålet med yrkesskadereglene er kompensasjon for yrkesrisiko. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil noen kunne oppleve å ikke få skaden godkjent som yrkesskade fordi han eller hun har et risikofylt arbeid. Det paradoksale er at jo større risiko for skader som er vanlige arbeidet, desto større påkjenninger eller belastninger skal til for at arbeidets såkalte alminnelige rammer overskrides, og at det skjer en arbeidsulykke i lovens forstand. Et endret arbeidsulykkebegrep vil derfor bli svært viktig for den enkelte og ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt. Derfor tar jeg sikte på å sende ut et høringsnotat også om dette så snart som mulig. Jeg tar også med meg alt det engasjementet som finnes rundt oss og i denne salen i arbeidet videre.

Jeg er glad for at det er så bred støtte i Stortinget for å gjennomføre lovendringene vi behandler i dag, og jeg er også glad for de tilleggsforslagene som er kommet inn, som i bunn og grunn har gjort et godt forslag enda bedre. Det er bra for arbeidsfolk, det er bra for den som blir syk eller skadet på jobben, det er bra for arbeidslivet vårt, og det er bra for alle oss som får glede av de viktige jobbene som utføres av mange av dem som nå framover vil få bedre trygghet på jobben.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Stian Bakken (Sp) []: Senterpartiet fremmer i dag forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med en forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til én. Det samme foreslo daværende Arbeiderparti–Senterparti-regjering i 2013, da det ble lagt fram en større reform om å slå dagens to ordninger sammen til én lov om arbeidsskadeforsikring. Solberg-regjeringen trakk tilbake dette forslaget, og det har heller ikke kommet tilbake igjen etter dette. Er statsråden enig i at det er fornuftig med en forenkling av disse ordningene, slik Senterpartiet foreslår i dag?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i at vi skal ha et yrkesskaderegelverk som er så enkelt at det er mulig å finne fram i, men det må også være så komplisert at er mulig å oppleve trygghet og at man er dekket av det regelverket vi har.

Jeg tror sannheten akkurat nå er at skulle vi slått det sammen i tillegg til å gjøre disse omfattende ordningene, ville det tatt enda lengre tid, og ganske mange mennesker har ventet på å få avklart om de har rett til erstatning eller ikke i veldig mange år. De har kjempet en lang kamp for å bli hørt og trodd og brukt masse energi på å klare å dokumentere en sammenheng mellom arbeidet de har utført, og de skadene de har blitt påført gjennom arbeidet.

Derfor mener jeg at det viktigste vi gjør nå, er å lage et nytt og bedre system som tar vare på den enkelte, også i et bilde hvor både helsen vår og arbeidslivet vårt endrer seg. Det gjør vi best gjennom en sikkerhetsventil og gjennom et aktivt utvalg som skal jobbe med dette, sammen med de viktige presiseringene Stortinget nå gjør. Jeg skal ikke utelukke for all framtid at vi slår sammen lovverket, men det viktigste er at det virker for dem det er ment å virke for.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I dag er det en gledens dag, ikke først og fremst fordi det blir flertall for elektronisk skademelding for yrkesskade, men for mange av de andre såkalte tilleggsforslagene som blir vedtatt. Det er det de markerte i dag tidlig utenfor Stortinget her.

Jeg vil spørre statsråden litt om oppfølging av de forslagene. Nå har statsråden nevnt – også i svaret til Stortinget skriftlig om saken – at endringen av skadebegrepet skal ut på høring så fort som mulig. Det er veldig fint. Jeg lurer på når vi kan forvente det, og hvordan regjeringen tar sikte på å følge opp vedtak om hurtigspor som sikrer at de kreftforekomstene som forskningen viser at rammer brannkonstabler, blir dekket – når det kommer på plass – og hvordan regjeringen tar sikte på å følge opp arbeidet med å endre på presumsjonsregelen, sånn at ikke syke er nødt til å måtte ta kampen mot systemene i tillegg til sin egen sykdom, og de andre vedtakene som blir fattet i dag som statsråden ikke allerede har nevnt hvordan skal følges opp.

Statsråd Tonje Brenna []: Takk for et godt spørsmål og ikke minst for de viktige forslagene som SV har foreslått for Stortinget, og som nå får flertall. Det mener jeg det er all mulig grunn til å gi SV stor honnør for. Jeg mener også det er bra at Stortinget kommer til enighet om ting som kan virke sammen og til sammen gi bedre forutsigbarhet og trygghet for arbeidsfolk.

Det er både noen lovendringer, noen forskriftsendringer og noen systemendringer som skal på plass. Etter hvert som dette blir votert over i Stortinget, enten det er i dag eller mot slutten av neste uke, vil jeg umiddelbart følge det opp så raskt jeg kan, og fremme de forslagene hvorav noen må høres, og andre kan gjennomføres internt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet uten en bredere høringsrunde. Jeg tør ikke å si den eksakte datoen for alle endringene nå, men jeg lover å gjøre det jeg kan for at dette kommer på plass så raskt som mulig, og at det i alle fall skal ta veldig mye mindre enn 67 år.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er veldig gledelig å høre, og i SV er vi – også sammen med alle dem som har tatt kampen om denne saken i en årrekke – veldig glad for at forslagene nå får greie og gode flertall. Jeg tenker at det forplikter samtlige partier som er til stede i salen i dag, uavhengig av hvordan flertallskonstellasjonene kommer til å se ut. Vi har jo noen ønsker om hvordan det skal være, selvfølgelig, men allikevel er denne saken noe som må følges opp uansett hva som skjer, og den må følges opp raskt.

Jeg vil allikevel bare spørre om de to delene av saken som ikke går videre, og det er altså muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastningslidelser som utvikles over tid – at de også blir inkludert i yrkessykdomslisten. Førstnevnte er gjort i Danmark; sistnevnte blir aktuelt når vi senere i dag skal behandle en god lovendring med krav til psykososialt arbeidsmiljø. Nå er det sånn at vi får et utvalg som endelig skal revidere yrkessykdomslisten, og det blir pekt på av regjeringspartiet i den forbindelse. Så jeg lurer på om disse lidelsene og det å få dekket dem er relevant for det arbeidet som dette nye utvalget skal arbeide med.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er det absolutt. Det var to viktige lovendringer jeg i utgangspunktet kom til Stortinget med da vi la fram denne proposisjonen. Den første delen handlet om et utvalg med fagfolk og arbeidslivets parter som skulle følge tett og grundig med på utviklingen på dette feltet og vurdere om nye ting var aktuelt å ta inn. Den andre handlet om denne sikkerhetsventilen. Egentlig er det sånn at disse to tingene til sammen hadde gjort det unødvendig for Stortinget å lage denne listen og oppdatere den jevnlig, slik det til nå har vært – i den grad jevnlig kan omtales som rundt 70 år.

I alle fall: Dette systemet skulle også ideelt sett kunne virke uten at Stortinget vedtar enkeltsykdommer og enkeltdiagnoser. Det tror jeg vil skje, og derfor vil også de temaene som representanten peker på, være høyst aktuelle for dette utvalget og for dette arbeidet. De understrekingene som gjøres om brannfolk og kreft og kvinner med nattarbeid og brystkreft, er jeg glad for. Det handler også om likestilling, som er et viktig perspektiv i dette, men dette systemet skal virke også når nye tilfeller dukker opp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Bente Irene Aaland (A) []: Arbeiderpartiet har alltid vært en forkjemper for at folk skal være trygge på jobb. Gjennom arbeidsmiljølovgivning, HMS-arbeid og et godt partssamarbeid er det jevnt over trygt i Norge. Det er mange viktige forslag som fremmes i dag, men noe av det viktigste er at vi skal få i gang et partssammensatt yrkessykdomsutvalg som løpende skal vurdere sykdommer og yrkesskade. Dette vil bidra til en mer dynamisk liste hvor relevant kunnskap og forskning legges til grunn, og listen kan oppdateres jevnlig. Det vil også legges inn en sikkerhetsventil. Dersom du rammes av en sykdom som ikke står på listen, skal du likevel kunne få saken din behandlet.

Samtidig ser vi at ting kan forbedres og bli enda tryggere i takt med de endringene som skjer i arbeidslivet, også teknologisk. Jeg har jobbet sammen med anestesisykepleiere som dryppet eter på maske, og som inhalerte nesten like mye som pasienten. Klart det hadde konsekvenser for helsen.

Jeg har i løpet av mitt yrkesaktive liv vært vitne til at det har skjedd mye de siste tiårene for å sikre et tryggere og sunnere arbeidsliv. Det viktigste er fortsatt at vi forbedrer arbeidslivet, ikke bare at vi får erstatning når vi blir syke.

Fokuset på kvinnehelse, belastninger for kvinner på kvinnedominerte arbeidsplasser og kvinners arbeidshelse var i altfor lang tid for svakt. Det har blitt styrket de siste årene, men vi har en lang vei å gå. Dette er avgjørende i et likestillingsperspektiv med tanke på forskning, forebygging, behandling og yrkesskadeerstatning. Vi har fått mer kunnskap, men mye forskning gjenstår, for målet er at arbeidstakerne skal ha så gode arbeidsforhold som mulig. De skal ha helse til å stå et helt yrkesliv uten skader som er påført gjennom jobben og helse til å leve et godt liv for øvrig.

Tone E. Berge Hansen (A) []: Som nevnt vil jeg redegjøre litt for et par forslag som Arbeiderpartiet vil stemme for, til tross for at partiets medlemmer i komiteen ikke støttet disse forslagene i den avgitte innstillingen. La meg starte med å understreke at vi mener det er viktig at vi ivaretar det prinsippet og utgangspunktet at det egentlig ikke er hensiktsmessig at Stortinget skal vedta hvilke sykdommer som bør eller ikke bør inn på en yrkessykdomsliste.

Det er også vårt håp at det framover ikke vil være behov for dette. Med de regelendringene vi nå vedtar, inkludert arbeidet til det foreslåtte yrkessykdomsutvalget og den foreslåtte sikkerhetsventilordningen for sykdommer som ikke står på listen, anser vi, og håper, at dette vil ivareta dette på en god måte.

Samtidig er vi enig i at dagens liste er veldig utdatert, og at den i liten grad gjenspeiler dagens arbeidsliv. Vi vil derfor likevel støtte mindretallets forslag nr. 1 og 2 om kreftformer som rammer kvinnelige brannkonstabler, og brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus eller nattarbeid, samt forslag til vedtak V, om krefttyper som rammer brannmenn.

Jeg vil samtidig understreke at det uansett er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom graden av eksponering i disse yrkene og kreftformer som nå skal inn på yrkessykdomslisten, og håper regjeringen derfor vil be det foreslåtte yrkessykdomsutvalget om å jobbe videre med dette. Vi er veldig glad for signalene statsråden nettopp ga på dette området.

Arbeiderpartiet kommer også til å støtte forslaget til vedtak I, om å tydeliggjøre presumpsjonsregelen. Vi viser her til svarbrevet fra statsråden om at dette i stor grad allerede ligger i lovverket, men anerkjenner at en her ikke er tydelig nok i praksis, og vil derfor stemme for forslaget.

Videre vil Arbeiderpartiet også stemme for mindretallets forslag nr. 4, om å fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser i folketrygdlovens § 13-3 tredje ledd. Vi vurderer at med de endringer som nå gjøres, og som regjeringen har varslet at den vil foreslå knyttet til arbeidsulykke, så vil denne bestemmelsen uansett være overflødig.

Til sist vil Arbeiderpartiet også stemme for mindretallets forslag nr. 5. I praksis innebærer ikke dette forslaget noen reell forskjell fra forslag til vedtak II, om å endre arbeidsulykkebegrepet.

Aller, aller sist vil jeg som sakens ordfører nok en gang takke komiteen for et veldig godt samarbeid og for konstruktive dialoger og jobbing underveis med en veldig viktig sak, som nå ser ut til å samle et veldig stort og bredt flertall i denne sal på de aller fleste punktene.

Kathy Lie (SV) []: Dette er virkelig en gledens dag: at vi endelig skal få et nytt og moderne yrkesskaderegelverk, at vi endelig skal få en yrkessykdomsliste som ivaretar utsatte arbeidstakere i turnus- og nattarbeid, at de som står i førstelinjen i brann, redning og beredskap, skal være dekket under øvelse, og at vi nå snur om på presumsjonsregelen. Det er viktig at man når man er syk og sliter med det, skal slippe å måtte bevise at dette skyldes jobben.

Dette berører meg direkte. Jeg er selv sykepleier. Jeg jobbet mange år i 100 pst. tredelt turnus i en travel sykehusavdeling. Mange av mine kollegaer har vært bekymret for hvordan jobben deres påvirker helsen deres. At brystkreft hos kvinner med nattarbeid nå inkluderes i yrkessykdomslisten, er på høy tid, og det er en viktig seier for de mange kvinnene som står i krevende turnus- og nattarbeid. Som tillitsvalgt i Sykepleierforbundet er dette en kamp jeg har kjempet for lenge. Dette handler om å ta forskningen på sammenhengen mellom sykdom og nattarbeid på alvor, og det handler om likestilling.

Å se det store oppmøtet på Eidsvolls plass i dag og møte mine tidligere sykepleierkollegaer og alle de tillitsvalgte viser hvor viktig dette er. Jeg sto der og hørte på appellene fra alle fagorganisasjonene og fra partiene, og jeg ble rørt, og jeg ble stolt. Jeg var ikke den eneste som ble rørt, og jeg var ikke alene om å være stolt. Jeg ble stolt av å være sykepleier, tydelig og modig, og jeg ble stolt av å representere SV, som har jobbet sammen med organisasjonene og fremmet dette forslaget. Dette er virkelig en gledens dag, og dette skal feires.

Torbjørn Vereide (A) []: Nokre gonger kan det vere farleg å gå på jobb. Eg er veldig stolt over at det norske arbeidslivet er såpass trygt som det er. Når ein ser til andre land der arbeidstakarar klatrar opp på tak utan sikring, der dei tek tunge løft utan hjelpemiddel, og der dei over linja belastar seg heilt til dei stryk med, har iallfall vi i Noreg, saman med partane, klart å lage eit arbeidsliv som er nokolunde trygt.

Samtidig er det ikkje alltid det likevel. Det er fare for å få kreft dersom ein jobbar som brannmann, det er fare for å pådra seg ganske alvorlege belastningar dersom ein jobbar i delar av helsevesenet, og for nokre av desse yrkesskadesjukdommane som ein kan få, er det neimen ikkje enkelt å vise ein årsakssamanheng.

Det som skjer i dag, er historisk. Det er over 50 år sidan ein har hatt eit tilsvarande løft for yrkesskaderegelverket for å hjelpe dei folka som slit, og som kjem til å slite store delar av livet, fordi dei har vore på jobb og gjort jobben sin. Eg er utruleg stolt av at ein samlar seg på tvers av partifargane og gjer det som er nødvendig for å sikre at det skal vere trygt å gå på jobb, og at dersom ein skulle vere så uheldig å bli skadd på jobb, skal vi i større grad klare å stille opp som eit fellesskap for folk – og gratulerer med dagen til alle saman!

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.

Forrige kapittel
Neste kapittel