Presidenten [15:56:14 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [15:56:36 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg takke komiteen for godt arbeid i denne saken.
Jeg mener vi har gjort en god lov bedre gjennom vår behandling.
Vi erstatter i dag gjeldende arkivlov, som er fra 1992. Siden den
gang har digitaliseringen skutt fart, og arbeidsformene til forvaltningen
har endret seg radikalt. Det er på høy tid at en får en oppdatert
arkivlov, tilpasset vår tid. Samtidig viderefører vi hovedtrekkene
i den gjeldende loven, men tilpasset den teknologiske utviklingen.
Den nye loven vil bidra til en forsvarlig,
etterrettelig offentlig forvaltning ved at dokumentasjonen i forvaltningen
blir arkivert. Loven vil bidra til at dokumentasjonen blir tilgjengelig
for allmennheten, og slik sikre en åpen og opplyst offentlig samtale.
Loven er viktig for forvaltningen av den velferdsstaten vi er så
glad i, men også for at folk skal kunne få innsyn i, føre kontroll
med og delta i demokratiet.
Regjeringa får tilslutning for loven fra et
nesten samlet storting. Det er støtte til at Arkivverket skifter
navn til Nasjonalarkivet. Det nye Nasjonalarkivet får også flere virkemidler,
som å kunne pålegge rekonstruksjon av arkivmateriale som har gått
tapt, og mandat til å vedta tvangsmulkt til dem som bryter loven.
Den nye loven sikrer også at all digital informasjon som ligger
til grunn for et vedtak, blir tatt vare på.
Regjeringa foreslår også å utvide virkeområdet
til loven. Eksempelvis skal vedtak i private barnevernsinstitusjoner
tas vare på. Her har vi i Stortinget skrudd til enda et hakk, slik
at dokumentasjonen må tas vare på også når offentlige organ setter
ut tjenester til private. Den plikten skal ligge hos det organet
som setter ut tjenesten.
Komiteen har også diskutert åpenhet og privatarkiv. Når
det gjelder privatarkiv, står vi bak regjeringas forslag, selv om
flere høringsinstanser har ønsket en lovfestet plikt. Det gjøres
i dag et veldig godt arbeid i mange fylker overfor privatarkivene,
og jeg tror det riktige nå er at dette videreutvikles før en går
til en lovfesting. Når det gjelder åpenhet, mener vi loven på en
god måte legger til rette for dette, samtidig som målet alltid må
være mer åpenhet og tilgjengeliggjøring. Det er viktig for demokratiet
vårt og tilliten til forvaltningen.
Komiteen gjør også en endring i § 2. Det ble
i høringen reist spørsmål om en her innsnevrer arkivplikten, og
for å unngå usikkerhet om dette, har vi justert paragrafen deretter.
Den nye loven legger også til rette for at
arkivene skal være viktige bærere av vår felles kulturarv, være
kilder til historisk kunnskap og gi grunnlag for forskning. For
øvrig vil jeg vise til innstillinga. Det er en god lov vi nå har
fått til, og som et nesten samlet storting stiller seg bak.
Tage Pettersen (H) [15:59:35 ] (komiteens leder): I dag
behandler vi et lovforslag som angår noe så grunnleggende som vår
felles hukommelse, den nye arkivloven. Arkivene våre er ikke bare
tekniske systemer, de er grunnmuren for demokrati, rettssikkerhet
og transparens i forvaltningen. De er dokumentasjon på hva vi har ment,
besluttet og gjennomført, og skal kunne gi innsyn i hva som har
skjedd, også om 50 og 100 år, og da må systemene være robuste, og
kravene til bevaring, sikkerhet og tilgjengelighet må være høye.
Vi i Høyre er opptatt av at vi til enhver tid
skal ha et lovverk som er tilpasset dagens teknologiske virkelighet.
I vårt stortingsvalgprogram har vi vedtatt at vi vil effektivisere
dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor, og gjøre de viktigste
offentlige arkivene lettere digitalt tilgjengelige. Jeg mener at
den nye arkivloven bidrar til å nå dette målet. En moderne arkivlov
må balansere flere hensyn. Den må sikre tilgjengelighet for forskere,
journalister og allmennheten, den må ivareta personvern og sikkerhet,
og den må legge til rette for at offentlige virksomheter kan drive
effektivt med moderne digitale verktøy.
Enkelte er skuffet over at flere sentrale grep
som ble foreslått i arkivlovutvalgets NOU, ikke blir fulgt opp i den
nye arkivloven. Det er en skuffelse jeg kan dele, men samtidig mener
jeg loven har så mange positive endringer at en tilbakesendelse
med beskjed om ompuss ikke er formålstjenlig. Samtidig må en ny
lov ikke være en hvilepute for ikke å jobbe videre med flere av forslagene
fra NOU-en, som også løftes fram i komiteens merknader i denne saken.
Når det er sagt, er jeg glad for at komiteens flertall også gjør
noen grep for å hensynta innspill gitt til komiteen, og forbedrer
regjeringens framlagte lov. Det ene er, som også saksordføreren
var inne på, at vi nå pålegger det organet i f.eks. en kommune eller
fylkeskommune som ellers ville tatt vare på rettighetsdokumentasjon,
å ta vare på dokumentasjonen når en lovpålagt oppgave løses på organets
vegne. Jeg har lyst til å legge til at intensjonen bak forslaget
er at det bør gjelde uansett om det er f.eks. kommunen selv som har
satt ut en tjeneste, eller om det er besluttet av andre, f.eks.
en statlig etat.
Når det kommer til ønsket om å lovfeste en
plikt for fylkeskommunene til å koordinere arbeidet med privatarkiv,
er vi i Høyre enige i at det er gode argumenter for dette, men vi
har landet på at vi er enige med KS i at nye oppgaver for fylkeskommunen
også må finansieres, og derfor går vi ikke videre med dette forslaget
nå.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:02:18 ] : Senterpartiet støtter
lovforslaget og de forbedringene det har fått i komiteen, og det
som vår grundige saksordfører gjorde godt rede for i sted. Det er
derfor en glede å stå her i dag og vedta et viktig og skikkelig
etterlengtet løft for dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor.
Den nye arkivloven vi nå behandler, er avgjørende for å sikre en forsvarlig
og etterprøvbar forvaltning, og for å ta vare på det som er vår
felles hukommelse.
For Senterpartiet har det vært viktig å støtte
en modernisering av lovverket som tar innover seg den digitale utviklingen,
men uten å gi slipp på prinsippene om åpenhet, rettssikkerhet og
bevaring for ettertiden. Derfor er vi opptatt av at det må utvikles
arkivsystemer som er robuste, brukervennlige og framtidsrettede.
Når stadig mer av saksbehandlingen skjer digitalt og automatisk,
må vi sørge for at dokumentasjonen oppstår og bevares som en naturlig
del av arbeidsprosessen, ikke som et etterslep. Derfor støtter vi
Norsk Journalistlags syn om at fullautomatisert håndtering av arkivpliktig
dokumentasjon er en løsning som ville vært optimal. I tillegg ville
det gjort det enklere å oppfylle kravene i offentlighetsloven.
Vi mener også at det er helt nødvendig å løfte
fram verdien av privatarkiv. Sammen med SV og Venstre har vi derfor
foreslått at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med et
forslag om å lovfeste et ansvar for fylkeskommunene for bevaring
og tilgjengeliggjøring av disse arkivene. Mye av historien vår,
fra organisasjonsliv til kulturliv og næringsliv, ligger ikke i
statlige arkiv, men i arkiv i privat sektor, og de må vi ikke miste.
Vi er ellers fornøyde med at regjeringen viderefører prinsippet
om nasjonal kontroll over dokumentasjonen, og legger til rette for
sikre løsninger i en digital tid. Arkivene våre er ikke bare verktøy
for forvaltningen, de er grunnmuren i demokratiet vårt, for forskning,
for kultur og for beredskap. Derfor vil jeg avslutningsvis slå et slag
for at de regionale statsarkivene våre, som yter svært viktig service
til innbyggerne, ikke må sentraliseres ytterligere.
Jeg tar med dette opp de forslagene Senterpartiet
er med på.
Presidenten [16:04:25 ]: Representanten
Åslaug Sem-Jacobsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Silje Hjemdal (FrP) [16:04:41 ] : Vi er alle enige om at arkiv
er viktige for nasjonen vår og for folk flest. De er vår felles
hukommelse, de er viktige av beredskapshensyn, som det ble vist
til, og ikke minst er de en veldig viktig del av hvordan vi skal
ivareta vår kulturarv. Denne moderniseringen vil bidra til både
at innholdet forvaltes bedre, at forskning gjøres enklere, og at
det blir lettere å formidle det som skal ligge i arkivene.
I hovedsak stiller Fremskrittspartiet seg bak endringene
som er foreslått, men vi er også enig i at regjeringens forslag
har noen svakheter som bør gjøres bedre, og det kommer fram på en
veldig god måte av merknadene og forslagene hva vi er med på. Imidlertid må
jeg understreke at det kanskje ikke er alle saker vi behandler,
som nødvendigvis er like viktige. Det må jeg få lov til å si om
den foreslåtte navneendringen. Det er sikkert gode intensjoner bak
forslaget om at man bør skifte navn, men om nødvendigheten er der,
er et annet spørsmål. Vi i Fremskrittspartiet mener at Arkivverket
er godt innarbeidet, og at det er et dekkende navn. Det å da bruke
penger og tid på et navneskifte i den tiden vi er i nå, anser vi
som helt unødvendig. Jeg og Fremskrittspartiet mener at det offentlige
har veldig mange oppgaver man heller bør bruke tid og penger på,
enn unødvendige navneskifter. Derfor ønsker jeg å ta opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [16:06:45 ]: Representanten
Silje Hjemdal har teke opp det forslaget ho refererte til.
Kathy Lie (SV) [16:07:02 ] : Dagens lov er jo utgammel, for
å si det mildt. Den er helt fra 1992, og det er stort behov for
modernisering. Det handler selvfølgelig om den store farten det
har blitt på digitaliseringen, og det krever modernisering.
For noen uker siden var jeg på privatarkivkonferansen
og delte ut en pris. Jeg delte ut prisen til årets privatarkiv.
Den gikk for øvrig til Skeivt arkiv – veldig gøy. Der fikk jeg også
besøke nasjonalarkivet i Stavanger og fikk se på oljearkivet, som
dokumenterer oljehistorien vår. Så fortalte jeg om dette da jeg
kom hjem, og da sa folk: Hæ, hva var det du var på, sa du? Det ville
nok jeg også sagt for en tid tilbake, for arkiv er kanskje ikke
noe man går rundt og tenker på i det daglige. Men det har etter hvert
gått opp for meg hvor viktig det er at vi kan ta vare på historien
vår, og at vi kan ta vare på kulturarven, som representanten Hjemdal
nevnte her.
Hvem har ikke sett tv-programmer hvor man finner ukjente
arvinger eller nøster opp i historien til kjente personer? Det hadde
ikke vært mulig uten arkiv. Arkiv handler om viktigheten av å ta
vare på vår felles historie og hver enkelts historie, og da er det
vesentlig at vi sikrer arkivene trygg lagring og bevaring – og at
vi tar i bruk moderne digital datalagring, er også vesentlig.
På fredag besøkte jeg Arctic World Archive.
De skanner alt mulig rart – om Taj Mahal og ulike dokumenter, 3D-skanninger,
og lagrer på film som lagres i Gruve 3 på Svalbard, som komiteen
har besøkt. De har nå blitt en uavhengig stiftelse med mål om å
bevare viktige historiske begivenheter, om bygninger, kultur o.l.
for ettertiden. Det er en spennende måte å lagre og drive arkiv
på.
Ellers slutter jeg meg til flertallet i komiteen
og alle de forbedringene som nå tas inn i en ny, moderne lov. Arkiv
er essensielt for vår felles hukommelse. Det er viktig å legge til
rette for innsyn og åpenhet. Det er viktig for demokratiet vårt,
og det er viktig for beredskapen vår. Jeg er glad for at vi er en
komité som i det store og hele er enige om det meste i denne proposisjonen.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [16:09:54 ] : En velfungerende arkivstruktur
er en forutsetning for undersøkende journalistikk og demokratisk
kontroll. Venstre mener lovforslaget til regjeringen mangler ambisjoner og
har så store svakheter at det bør sendes tilbake til regjeringen.
Regjeringen selv bekrefter sine lave ambisjoner når de oppsummerer
hovedinnholdet i proposisjonen med at gjeldende rett fra 1992 for
det meste blir videreført i ny lov.
Den første norske nettsiden ble satt opp i
1993, altså etter den gjeldende arkivloven. Arkivlovutvalget leverte heldigvis
et framtidsrettet lovforslag. Utvalget tok for seg problemer med
forsvarlig arkivering knyttet til e-postklienter, SMS-er og digitale
samhandlingsplattformer. I motsetning til regjeringen støtter Venstre
arkivlovutvalgets ønske om å erstatte postjournalen med en generell
plikt til innebygd arkivering. Arkivering vil da skje løpende og
automatisk, integrert i arbeidsprosesser og systemer.
Automatiske arkiveringssystemer er ikke uvanlig
i næringslivet, og skatteetaten har faktisk allerede gjort en god
pilot. Norsk Journalistlag peker på at fullautomatisert håndtering
av arkivplikt – dokumentasjon – styrker innsynsretten og tillater
metadata som er verdifulle, i et mer moderne offentlig innsyn. Å
investere i en slik løsning kan også eliminere tidstyver, forbedre
kvaliteten på offentlig saksbehandling og med det styrke borgernes
rett til informasjon.
Venstre vil i tillegg understreke at en moderne
arkivlovgivning også er avgjørende for beredskap. Det bidrar til
koordineringsevne under kriser og muligheten til å lære av erfaringer
til neste krise. Under alvorlige hendelser, som cyberangrep, naturkatastrofer,
pandemier eller krig, må offentlige virksomheter kunne få tilgang
til å dele relevant dokumentasjon raskt og sikkert. Det forutsetter
systemer med høy tilgjengelighet, integritet og sporbarhet. Fullautomatisert
og innebygd arkivering vil sikre at kritisk informasjon dokumenteres
og bevares i samtid.
Vi trenger en arkivlov som sikrer effektiv
oppgaveløsning, historisk befaring og demokratisk kontroll. På denne
bakgrunn fremmer jeg Venstres forslag i saken.
Presidenten [16:12:19 ]: Representanten
Naomi Ichihara Røkkum har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [16:12:39 ] : Dokumentasjon og
arkiv er hjørnesteiner i vår offentlige forvaltning. De sikrer at
vi kan få innsikt i hva som har skjedd, ettergå beslutninger og
forstå historiske hendelser. Uten gode arkiver mister vi muligheten
til å lære av fortiden og sikre rettferdighet og åpenhet i nåtiden.
Arkivene er ikke bare viktige for dagens samfunn, men også for framtidige
generasjoner som skal forstå vår tid. Vi må imidlertid vite om at
de finnes, og det må legges til rette for at arkivene kan brukes.
Jeg er glad for den brede støtten komiteen
har gitt til forslaget til ny arkivlov. Med dette forslaget ønsker
vi å modernisere regelverket slik at det bedre samsvarer med dagens
digitale virkelighet. Arbeidsformene i forvaltningen har endret
seg radikalt. Teknologiske nyvinninger og utviklingen av digitale
verktøy og tjenester har vært vesentlige drivere for endringene.
Det er på høy tid at arkivloven reflekterer dette.
Regelverket blir nå teknologinøytralt og bedre
tilpasset moderne dokumentasjonsforvaltning. Loven legger opp til
at dokumentasjon skal kunne forvaltes uavhengig av teknologi. Dette
gjøres ved å knesette noen allmenne og grunnleggende arkivfaglige
krav. Loven fastsetter prinsipper for hvordan dokumentasjon skal sikres
og forvaltes. Dette inkluderer krav om at det skal framgå hvem som
har skapt informasjonen, og i hvilken sammenheng den inngår i. Hvis
informasjonen også er hentet fra noen andre, må den opprinnelige
konteksten også dokumenteres. Det er dessuten avgjørende at informasjonen
ikke blir endret, og at den er tilgjengelig på en slik måte at framtidige
bruksbehov ikke blir begrenset.
Arkivlovutvalget foreslo at det skulle innføres
generelle dokumentasjonsplikter for offentlig forvaltning, og flere
høringsinstanser støttet forslaget. Vi tok likevel ikke forslaget
med videre. Hva som skal dokumenteres om de mange oppgavene forvaltningen
løser, hører etter min mening hjemme i sektorlovgivningen. Den enkelte
sektor er sitt ansvarsområde nærmest og vet best hva som skal dokumenteres,
og hvilke krav som skal stilles til dokumentasjonen. Men når dokumentasjonen først
finnes, vil arkivloven sette krav til hvordan den skal håndteres,
og hvordan den skal forvaltes over tid.
Jeg legger merke til at representanten fra
Venstre er veldig opptatt av at man ikke har lagt arkivlovutvalgets forslag
til grunn. Jeg må da minne representanten om at det var Abid Raja,
altså tidligere statsråd, som valgte å overse arkivlovutvalgets
forslag og sendte et eget forslag til høring, noe som også komiteen
har skrevet i første del av innstillingen som ligger til grunn for
behandlingen i dag. Det kan det jo være fint å ha med seg.
Gode oversikter over hva slags elementer dokumentasjonen
består av, om informasjonen er personsensitiv eller er omfattet
av sikkerhetslovgivningen, vil også bestemme hvor dokumentasjonen
kan lagres, og om det er behov for særlige tilgangsbegrensninger.
Den nye arkivloven er et viktig skritt mot
å sikre at også dokumentasjon og arkiver i en digital tid er godt rustet
for framtiden. Loven legger til rette for en mer forsvarlig, effektiv
og åpen forvaltning, noe som er avgjørende for at befolkningen skal
ha fortsatt tillit til forvaltningen og offentlige myndigheter.
Samtidig vil loven også ivareta behovet for å ta vare på vår felles
kulturarv for framtidige generasjoner.
Presidenten [16:15:46 ]: Det vert replikkordskifte.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [16:16:00 ] : Statsråden nevner moderne
teknologi. I proposisjonen sier regjeringen følgende om innebygd
og automatisk arkivering:
«Den dagen teknologi og tilgrensande
lovverk er modent for endring, kan spørsmålet adresserast på ny.»
Skatteetaten har allerede en pilot utviklet,
og som kan anvendes. Det finnes også relevante løsninger i markedet.
Kunstig intelligens har tatt teknologiske kvantesprang, ikke minst
de siste fire årene, og samtidig blitt billigere. Sikkerhetshensyn
kan også håndteres. Det er eksempelvis gode mekanismer for å sortere
sensitive opplysninger, både på systemnivå og manuelt, for å ivareta
personvern og andre behov.
Da ønsker jeg å spørre statsråden: Hvilke teknologiske
og lovverkmessige hindre gjenstår?
Statsråd Lubna Boby Jaffery [16:16:49 ] : Det er fristende
å minne representanten om at departementet 5. oktober, altså under
Abid Raja, sendte denne loven på høring. Til det skriver komiteen:
«Departementet sendte 5. oktober 2021
ut eit framlegg til ny arkivlov på høyring. Det kom inn 113 svar
i høyringa. Utgreiinga frå Arkivlovutvalet (NOU 2019:9 Fra kalveskinn
til datasjø – Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver) og høyringa av
denne låg til grunn for framlegget. Framlegget til lov la likevel
ikkje opp til detaljerte definisjonar og konkret regulering av arbeidsprosessane
til forvaltninga, slik utvalet hadde rådd til. Heller ikkje framlegget
frå utvalet om at arkivlova skal fastsetje felles, sektorovergripande
dokumentasjonsplikter som skal styre verksemda og sakshandsaminga
til forvaltninga, vart teke med i framlegget til departementet.»
Jeg skjønner at innebygd arkivering er utrolig
bra, og jeg er veldig for det, men det er opp til hver enkelt sektor
i forvaltningen hvordan de vil gjøre det. De har ulike systemer.
Det finnes bitte små kommuner med et par hundre innbyggere. Skal
de ha innebygd arkivering, eller skal de velge systemet sitt selv?
Naomi Ichihara Røkkum (V) [16:18:02 ] : Jeg opplever fortsatt
ikke at jeg har fått svar på spørsmålet om hvilke teknologiske og
lovmessige hindre som eksisterer. Det er fortsatt ting regjeringen
kan gjøre, starte og sette i gang, uavhengig av hva enhver liten
kommune måtte gjøre. Det er kanskje bedre at noen som faktisk har
makt og robusthet, starter med en teknologisk og lovmessig innføring.
Jeg opplever ikke at jeg fikk svar på spørsmålet,
så jeg håper statsråden kan oppklare det.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [16:18:36 ] : Det høres ut som
representanten mener at Kultur- og likestillingsdepartementet, eller
Stortinget, skal bestemme hvordan ulike sektorer og etater skal
jobbe med arkivering, bl.a. dette med innebygd arkivering, at vi
skal pålegge kommuner dette og ta fra dem den valgmuligheten de har.
Jeg mener at lovforslaget balanserer godt en
videreføring av det som fungerer i dag, og nødvendige oppdateringer
tilpasset en digital arbeidshverdag.
Jeg er helt enig med representanten i at innebygd
arkivering vil kunne effektivisere forvaltningsprosesser og på en
bedre måte bidra til at dokumentasjon blir enklere tatt vare på.
Dette kommer vi selvfølgelig til å være opptatt av i starten. Det
kommer til å være noe jeg snakker ofte om. Jeg kommer til å være
opptatt av det, og det er en viktig ting vi må se på i statlig forvaltning.
Samtidig er arkivloven en generell lov som
skal gjelde all forvaltning og all offentlig virksomhet, fra den minste
kommune til den største statlige etat. Her må de få lov til å kunne
ha valgfrihet, noe jeg tror partiet Venstre vanligvis er veldig
for.
Tage Pettersen (H) [16:19:52 ] : Komiteen har jo justert arkivlovens
§ 7 for å sørge for at også rettssubjekter som leverer tjenester
til det offentlige, skal omfattes av arkivloven. Som jeg var inne
på i mitt innlegg, har vi med den formuleringen komiteen samlet
har skrevet, egentlig innsnevret det. Vi har blitt gjort oppmerksom på
det i ettertid at sånn som det står nå, er det når organene selv,
f.eks. en kommune, bestiller eller kjøper en tjeneste, at dette
trer inn. Men vi har jo tilfeller hvor det er andre enn organene
selv, f.eks. staten, f.eks. Bufetat, som tildeler kommunen en tjeneste.
Intensjonen bak forslaget var at alle typer
tjenester kommunen kjøper, hvor leverandøren gjør oppgaven for det
offentlige, skal omfattes av loven. Så jeg har egentlig bare lyst
til å utfordre statsråden på hvordan hun tolker komiteens formulering.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [16:20:53 ] : Jeg vil velge å tolke
komiteen slik at komiteen vil at dette også skal gjelde når tilbyderen
er andre enn f.eks. en kommune, iallfall slik som representanten
velger å stile sitt spørsmål. Vi skal også lage en forskrift, og
da tenker jeg det vil være naturlig at vi ser til komitébehandlingen, og
så gjør en vurdering av om man eventuelt klarer å luke ut slike
bivirkninger, som loven kanskje ikke hadde som intensjon å legge
opp til.
Presidenten [16:21:22 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 17.