Presidenten [20:08:25 ]: Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil sju replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Fyrste talar er Bengt Fasteraune – for saksordføraren Trygve
Slagsvold Vedum.
Bengt Fasteraune (Sp) [20:08:59 ] : Komiteen deler den overordnede
målsettingen om en tryggere og mer fredelig verden. I den sammenheng
er det også bred oppslutning om virkemidlene fredsarbeid, respekt
for folkeretten og diplomati. Antall konflikter i verden har økt
siden tusenårsskiftet, og mange konflikter underdekkes i nyhetsbildet.
Som sagt har ikke jeg vært saksordfører, men
jeg er sikker på at Trygve Slagsvold Vedum ville ha ønsket å takke
komiteen for godt samarbeid i saken om å sette fredsarbeid i sentrum
av norsk utenrikspolitikk.
I en mer urolig verden, med konflikter både
her i Europa og verden over, er dette viktige spørsmål mange i Norge
er opptatt av. Jeg vil derfor også takke forslagsstillerne for å
løfte debatten, og ikke minst også statsråden for gode svar, både
i skriftlig svar og i det han nå vil ha i sitt innlegg, som kommer
til å redegjøre for synet på og arbeidet med disse sakene.
Norge har en lang og stolt tradisjon med freds-
og nedrustningsarbeid, og det er viktig at vi hegner om denne tradisjonen.
Det påligger enhver sittende regjering et stort ansvar i å videreføre
denne tradisjonen. Dette var Senterpartiet opptatt av da vi satt
i regjering, og som det kommer fram i svarbrevet fra statsråden,
er dette et arbeid som har fortsatt etter at vi forlot regjeringen i
vinter. Det er ikke overraskende. Den konsistente holdningen til
dette arbeidet er svært viktig, og blir lagt merke til.
I utgangspunktet er vi i Senterpartiet tilbakeholdne med
å instruere regjeringen i utenrikspolitiske spørsmål. Når regjeringen
i tillegg er såpass tydelig om at intensjonen i de fleste forslagene
er mer enn ivaretatt, ser Senterpartiet ikke grunnlag for å støtte
en rekke forslag i denne saken. Andre forslag bryter med langvarig
norsk politikk og praksis som er gjennomtenkt og fornuftig.
Trine Lise Sundnes (A) [20:11:16 ] : Dette forslaget inneholder
i alt 17 enkeltpunkter, som alle egentlig fortjener større oppmerksomhet.
Da er det godt at flere av dem har vært behandlet tidligere i inneværende
sesjon, senest i foregående sak. Regjeringens svar til komiteen vitner
om en regjering som i stor grad støtter intensjonene bak forslagene,
men som manøvrerer varsomt i møte med realpolitikkens rammer. Det
er også en måte å trygge Norge på.
Arbeiderpartiet har gjennom flere tiår stått
i front for fred, rettferdighet og internasjonalt samarbeid. Dette
er grunnsteinen i vår utenrikspolitikk. I en tid der verdenssamfunnet
preges av krig, kriser og ustabilitet, er det viktigere enn noen
gang at Norge bruker sin posisjon og erfaring til å fremme fred
og konfliktløsning. Regjeringen har varslet at den i inneværende
stortingssesjon kommer til Stortinget med en melding om norsk innsats
for fred og konfliktløsning. Det er et viktig og nødvendig initiativ.
Meldingen vil redegjøre for målene med Norges fredsarbeid, virkemidlene
som benyttes, og resultatene vi oppnår. Den vil også peke på hvordan
vi kan styrke innsatsen framover i samarbeid med sivilsamfunn, internasjonale
organisasjoner og andre nasjoner.
Vi har alltid hatt et sterkt engasjement for
humanitær nedrustning, støtte til konfliktløsning og respekt for folkeretten.
Vår støtte til minerydding, humanitær bistand i Sudan, Ukraina og
Gaza, og vårt arbeid for å styrke rettssikkerheten gjennom den internasjonale
straffedomstolen er konkrete uttrykk for dette engasjementet.
Samtidig må vi være realistiske. I utenrikspolitikken må
vi balansere idealer med ansvarlig sikkerhetspolitikk. Vi ivaretar
våre forpliktelser i NATO og sikrer norsk trygghet, samtidig som
vi aktivt bidrar til nedrustning og dialog, og vi støtter målet
om en kjernevåpenfri verden.
Vi i Arbeiderpartiet tror på konkret og målrettet
arbeid for fred. Derfor gir vi norsk støtte til forskningsmiljøer
og organisasjoner som fremmer fred og sikkerhet, og derfor står
vi på for en verden der konflikter løses gjennom dialog og ikke
vold.
Norge skal fortsatt være en stemme for fred
i verden, og Arbeiderpartiet ser fram til den bebudede stortingsmeldingen
fra regjeringen.
Ine Eriksen Søreide (H) [20:14:11 ] : Jeg vil også på vegne
av komiteen si til settesaksordfører at han må hilse tilbake til
saksordfører og takke for hans utrettelige arbeid med denne saken.
Jeg tror det er mange som kan være enig i mye
av intensjonene som ligger i forslagene, i den forstand at jeg tror
vi alle ønsker en fredelig utvikling i verden. Det mener jeg også
Norge på mange ulike måter, både historisk og nå, jobber for.
Så er det åpenbart sånn at vi fra Høyres side
er uenig i flere av forslagene. Noen av forslagene gjøres og gjennomføres
allerede i dag på ulike måter, og noen av forslagene er etter vår
oppfatning ikke egnet for instruksjon av regjeringen. Det handler,
som flere av talerne har vært inne på, om en realitetsorientering
om verdenen som den er i dag, hvordan vi skal forholde oss til den,
og hva som er de beste virkemidlene.
Det er en relativt grundig gjennomgang av forslagene
enkeltvis, alle 17, fra Utenriksdepartementets side, og fra Høyres
side slutter vi oss i stor grad til mye av analysen som ligger bak.
Jeg synes også det er viktig at det gjøres på en grundig måte. Dette
er et representantforslag som – som andre representantforslag –
fortjener en grundig gjennomgang, selv om man er uenig i flere av forslagene.
Når vi kommer til å stemme sammen med de andre partiene,
bortsett fra dem som har fremmet forslagene, om å ikke vedta dette,
er det basert på både uenighet og at en del av disse forslagene
uansett ikke ville egnet seg godt for en instruksjon av regjeringen.
Morten Wold (FrP) [20:16:21 ] : Jeg kan si meg helt enig med
foregående taler: Fremskrittspartiet er også uenig i en rekke av
disse forslagene og vil ikke stemme for dem. La meg bare kort slå
fast at Norge er medlem i NATO. Det har vi vært inne på tidligere
i kveld. NATO er Norges viktigste sikkerhetsgaranti, og NATO vil
bli en enda viktigere allianse i årene som kommer.
Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina
viser oss at det å stå alene uten sterke allierte ikke gir trygghet for
egen sikkerhet, og vi skal være en forutsigbar og aktiv alliert.
Det fordrer at vi anerkjenner premissene for forsvarsalliansens
konsepter og prinsipper, og det er nedfelt i NATOs strategiske konsept
at NATO skal være en kjernefysisk allianse så lenge kjernevåpen
finnes.
Derfor kan jeg bare slå fast at dersom Norge
skulle velge å inngå i en atomvåpenfri sone, vil dette bryte med våre
allianseforpliktelser og således bryte ned vår sikkerhetsgaranti.
Derfor stemmer ikke Fremskrittspartiet for disse forslagene.
Ingrid Fiskaa (SV) [20:17:35 ] : Talet på krigar og væpna konfliktar
i verda aukar. Nokre av krigane kjenner me godt til, andre høyrer
me knapt noko om. Aldri har så mange menneske vore på flukt, blant
anna frå krig, og respekten for internasjonale rettsreglar er på
retur.
Omfanget av krig tilseier at arbeidet for fred
og fredeleg konfliktløysing bør intensiverast og forsterkast, men
i staden ser me det motsette: Internasjonalt nedrustingsarbeid er
svekt, det er ei tillitskrise mellom land i FN, og me ser eit skjerpa
fiendebilete. Diplomati, nedrustingsavtalar og forhandlingar blir
ofte framstilte som naivt og bortkasta. Men diplomati og forhandlingar
er ikkje bortkasta, sjølv om det gjerne ikkje gjev utteljing på
kort sikt. Fredsarbeid er ikkje naivt. Tvert imot, det er hardt
arbeid, det krev kunnskap og kløkt, og det står ikkje i motsetning
til å vera førebudd. Me har makt når det trengst.
Med dette forslaget fremjar SV ei rekkje enkeltforslag
for å styrkja breidda i norsk innsats for fred internasjonalt, frå
å styrkja og ta nye initiativ til internasjonale nedrustingsavtalar
via diplomati og fredsarbeid i konkrete krigar, støtte til sivilsamfunnsarbeid,
venskapskommunar og forsking til vern av folkeretten og styrking
av dei tilhøyrande internasjonale institusjonane. Og me er glade
for å få støtte frå andre parti til forslaga, sjølv om ingen av
dei får fleirtal i dag. Sånn er det ofte med fredsarbeid. Det tek
tid, og det krev uthald.
Eit av forslaga i det opphavlege representantforslaget
reknar me derimot som snart innfridd, og det gjeld forslaget om
ratifikasjon av Kampala-tillegget til Roma-vedtektene. Me merkar
oss at regjeringa har tenkt å ratifisera dette Kampala-tillegget
og skal fremja eit forslag om dette for Stortinget i inneverande
sesjon. Det er bra.
Sjølv om SV ikkje er fornøgd med alt regjeringa,
verken den noverande eller tidlegare regjeringar, gjer internasjonalt,
er det òg ein grunn til å framheva at det er ein stolt norsk tradisjon
å arbeida for fred og fredeleg konfliktløysing, støtta opp om FN
og byggja bruer. Det er ein tradisjon me ikkje må gi slepp på. Eg
merkar meg at mange etterlyser eit meir aktivt internasjonalt fredsarbeid.
Det er òg ein viktig del av arbeidet for å gjera Noreg tryggare,
og eg tek med det opp forslaga frå SV.
Presidenten [20:20:45 ]: Då har representanten
teke opp dei forslaga dei har fremja.
Ola Elvestuen (V) [20:21:03 ] : Dette er et omfattende forslag
med veldig mange og brede saker. Venstre er enig med SV i at Norge
har en stolt fredstradisjon som vi bør ta vare på. Vi fremmer også
flere av forslagene i innstillingen sammen med SV, men jeg sitter
likevel igjen med en opplevelse av at det er en del forskjeller med
tanke på hvordan Venstre og SV ser på verden i dag.
Vi deler helt åpenbart synet på at fred er
viktig og helt sentralt, ikke bare for norsk utenrikspolitikk, men for
ivaretakelse av menneskerettighetene og menneskelig utvikling som
sådan. Det er nok ikke noen uenighet, men likevel er vi fra vår
side veldig tydelig på at fred ikke bare er fravær av krig. Det
kan ikke frikobles fra frihet. Slik verden er i dag, er det også
sider der det er riktig å kjempe og slåss for frihet, som Ukraina
gjør overfor den russiske aggresjonen. Vår oppgave er i første rekke
å støtte opp under Ukrainas mulighet til å forsvare seg, med våpen,
med militært utstyr, med økonomisk støtte, for det er den styrken
som også vil gi en bedre mulighet for å avslutte krigen.
Noen av disse konfliktene som tas opp, er krevende, som
f.eks. den i Sudan. Ja, det er viktig at Norge forsøker å få på
plass en fredsavtale, men samtidig er det aktører inne i den konflikten
som vi også må reagere mot. De forente arabiske emirater har et
særskilt ansvar, fordi de tydelig støtter den ene parten, Rapid
Support Forces, og også med tanke på de drapene som f.eks. skjer
akkurat nå i Darfur. Så det handler ikke alltid om å finne diplomatrollen.
Det handler også om at man må ta en tydelig posisjon i konflikter,
for det er også viktig å stå sammen med andre for å påvirke. Man
må avveie når det er riktig å ha diplomatrollen. Rwanda er også
nevnt, med M23 og invasjonen i Den demokratiske republikken Kongo. Venstre
har tidligere også hatt forslag om at vi bør stoppe bistanden. Også
der handler det om å reagere.
Til slutt vil jeg ta opp det vi tok opp i stad.
Det gjelder kjernefysisk nedrustning. Vi er glad for at SV, Kristelig
Folkeparti og Rødt støtter vårt forslag, som handler om TPNW.
Utenriksminister Espen Barth Eide [20:24:28 ] : Vi lever i
en stadig mindre fredelig verden. Derfor er det helt riktig og helt
på sin plass at vi må styrke innsatsen for fred, konfliktløsning,
demokrati og menneskerettigheter, som henger nøye sammen med dette.
Dette er heldigvis en dypt integrert del av norsk utenrikspolitikk,
og det er noe av det vi bruker aller mest tid på veldig mange steder
på kloden, hver dag.
Det er noen forslag her jeg er uenig i, f.eks.
det om TPNW. Der mener jeg det samme som jeg mente for noen minutter
siden, i forrige debatt om samme tema. Det er også en rekke forslag
som er gode, der den eneste grunnen til ikke å stemme for dem er
at dette for lengst er implementert og altså noe vi er i full gang
med å gjøre. Så det vil jeg nærmest lese som støtte til regjeringens
politikk.
Konsekvent praktisering av folkeretten er blitt
et kjennemerke for oss. Jeg sier i alle sammenhenger, samme hvor
jeg er, at folkeretten må gjelde for alle mennesker hele tiden,
for hvis den bare gjelder for noen mennesker deler av tiden, er
det ikke et prinsipp. Den veldig tydelige holdningen der har virkelig
også utvidet Norges politiske kapital og gir oss innganger i en
rekke land, både nære og også mindre nære land, fordi vi framstår som
et land som er konsistent på dette.
Det er en lang norsk tradisjon for det. Vi
var med da FN ble opprettet, vi hadde den første generalsekretæren, og
vi har hele tiden investert i en sterk tro på folkeretten, både
i teori og praksis, på bakken. Vi har et veldig profesjonelt apparat
for fredsmegling og tilretteleggelse i fredsprosesser, vi er engasjert
i en rekke kjente og noen ukjente prosesser, og vi opplever at det
er en både viktig og anerkjent del av norsk utenrikspolitikk.
Vi er veldig glad for at vi har viktige fagmiljøer
som bistår oss i dette. Jeg var f.eks. tidligere i dag på en markering
av skifte av direktør for fredsforskningsinstituttet PRIO, som er
ett av mange miljøer som bistår oss i den type arbeid.
Så veldig mye av det som foreslås, er gode
forslag om ting som allerede skjer.
For å oppsummere litt mer av hva som skjer:
Vi kommer om få dager, det er vel på tirsdag, med vår nye stortingsmelding
om freds- og forsoningsarbeid, for å gjøre opp status på det feltet,
noe jeg mener er riktig å gjøre med jevne mellomrom.
Jeg har også lyst til å si meg enig i Elvestuens
siste poeng, for det er faktisk viktig å si at i noen situasjoner
er det ikke meklerrollen vi skal innta, men en tydelig støtterolle.
Når det gjelder Ukraina, har vi tatt posisjon for Ukraina og mot
Russland. Også der bistår vi i fredsprosessen, i den grad det finnes
noen, men det er da med rådgivning til den ukrainske siden, basert
på vår erfaring. Det er ikke et sted der det vil være naturlig å
innta noen slags mellomposisjon, nettopp av de grunner som representanten
Elvestuen påpekte. Det er også en del av fredsarbeid å være bevisst
på det.
Presidenten [20:27:33 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 23.
Votering, se fredag 6. juni