Ordbok

Lurer du på hva et anmodningsvedtak er eller hva som menes med opplysningsplikt? Her finner du forklaring på begreper som ofte brukes i politikken.

Velg bokstav

P

  • parlamentarisk leder

    leder for partigruppe i Stortinget.
  • parlamentarisme

    styreform som innebærer at regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (Stortinget). Stortinget kan gi uttrykk for mistillit til regjeringen, og dermed tvinge den til å gå av. Parlamentarisk system: statsform som bygger på parlamentarisme.
  • partigruppe

    alle representantene fra samme politiske parti tilhører en partigruppe i Stortinget.
  • partiprogram

    oversikt over et politisk partis standpunkter i forhold til ulike temaområder; en presentasjon av partiets politikk.
  • plenum

    fulltallig forsamling; Stortinget i samlet møte. Før 1. oktober 2009 delte Stortinget seg i odelsting og lagting når lovsaker ble behandlet. Nå behandles alle saker av Stortinget i samlet møte.
  • prerogativ

    (av latin: som spørres først) betyr særrett og anvendes vanligvis om kongelig særrett. Ordet bruktes tidligere om privilegier som kun kongen hadde. I takt med reduksjonen av den personlige kongemakten i de siste 200 år i Norge, har ordet fått avgrenset betydning og betegner nå noe som kun regjeringen (Kongen i statsråd) har rett til å bestemme, ikke Stortinget. For eksempel gjelder dette innenfor kirkeforvaltningen.
  • presidentskapet

    når Stortinget konstituerer (organiserer) seg, velger Stortinget sin president og fem visepresidenter. Til sammen utgjør disse seks personene Stortingets presidentskap. Presidentskapet er ansvarlig for planlegging og tilrettelegging av Stortingets arbeid i overensstemmelse med Grunnlovens forutsetninger og Stortingets forretningsorden. Stortingspresidenten innehar det høyeste offentlige verv i Norge etter Kongen.
  • presselosjen

    pressens organisasjon i Stortinget, Stortingets presselosje.
  • proposisjon til Stortinget (lovvedtak og stortingsvedtak) (prop. LS)

    forslag fra regjeringen til vedtak i lovsaker (lovvedtak), alminnelige saker og budsjettsaker (stortingsvedtak) som Stortinget skal ta stilling til.
  • proposisjon til Stortinget (lovvedtak) (prop. L)

    lovforslag som kommer fra regjeringen og blir oversendt Stortinget til behandling. Før 1. oktober 2009 var betegnelsen odelstingsproposisjon. Da delte Stortinget seg i odelsting og lagting når lovsaker ble behandlet. Nå behandles alle saker i ett samlet storting.
  • proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak) (prop. S)

    forslag fra regjeringen til vedtak vedrørende alminnelige saker og budsjettsaker (stortingsvedtak) som Stortinget skal ta stilling til. Før 1. oktober 2009 var betegnelsen stortingsproposisjon.

R

  • R

    vanlig forkortelse for Rødt (2007).
  • redegjørelse

    muntlig redegjørelse fra en statsråd i et stortingsmøte. En slik redegjørelse følges gjerne opp med en debatt, ofte i et senere møte.
  • referatsak

    Under referat, som normalt er siste sak på dagsordenen for et møte i Stortinget, tas det stilling til behandlingsmåten for de saker som er fremmet for Stortinget. I all hovedsak dreier det seg om den videre behandlingen av proposisjoner og meldinger fra regjeringen og representantforslag fra stortingsrepresentantene, og Stortinget beslutter hvilke fagkomiteer de skal sendes til.
  • regjering

    I Grunnloven står det at regjeringen skal bestå av statsministeren og minst syv andre medlemmer (statsråder). Antallet har variert noe; dagens regjering består av 18 statsråder i tillegg til statsministeren. Regjeringen har den utøvende makt, den utfører Stortingets vedtak.
  • regjeringskrise

    situasjon når en regjering søker avskjed og før det lykkes å danne en ny regjering. Krisen oppstår når regjeringen ikke lenger kan støtte seg til et stortingsflertall og etter parlamentarisk praksis må gå. Slike situasjoner oppstår når mistillitsforslag blir vedtatt, når kabinettsspørsmål er tapt, ved negativt flertall, og etter valgnederlag.
  • regjeringsutnevnelse

    I § 12 i Grunnloven står det at kongen «velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere», men kongen kan ikke selv bestemme hvem som skal sitte i regjering. Hans rolle er å «utnevne» en regjering som Stortinget vil akseptere. I forkant av dette er det som regel drøftinger mellom de politiske partiene på Stortinget. Når resultatet er klart, får kongen råd fra den avgående statsministeren eller Stortingets president om hvem han bør la statsministeroppdraget gå til, eller hvordan han skal gå frem videre. Statsministerkandidaten legger deretter frem en liste over hvem som bør utpekes til de ulike statsrådspostene. Til slutt må kongen signere den kongelige resolusjonen som konstituerer regjeringen, og dermed er utnevningene gyldige.
  • replikk

    i en debatt kan det være et replikkordskifte etter et hovedinnlegg. Det gir representantene mulighet til å kommentere innlegg og hovedtaleren kan svare på replikkene etter tur.
  • representantforslag (dokument nr. 8.)

    forslag fra stortingsrepresentantene. Alle representantene kan skrive representantforslag som behandles i Stortinget. Representantenes forslag til vedtak vedrørende alminnelige saker og budsjettsaker har betegnelsen representantforslag S, og forslagene vedrørende lovsaker har betegnelsen representantforslag L.
  • revidert budsjett

    samling av alle endringer og tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet som er vedtatt underveis i budsjettåret og forslag til nye endringer, behandles hvert år på slutten av vårsesjonen.
  • riksrett

    domstol som dømmer i saker reist mot medlemmer av regjering, storting eller Høyesterett for straffbare forhold i embetet. Riksretten består av 11 medlemmer: 5 dommere fra Høyesterett og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius er Riksrettens president. Stortinget i plenum er påtalemyndighet, og kontroll- og konstitusjonskomiteen er forberedende organ. Stortingets ansvarskommisjon innleder undersøkelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. Riksretten er omtalt i Grunnlovens §§ 86–87.
  • Riksrevisjonen

    Stortingets viktigste kontrollorgan som bl.a. gransker statens regnskaper. Riksrevisjonens øverste ledelse (fem riksrevisorer) velges av Stortinget for fire år av gangen.