Meld feil

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Dette dokument

Innst. 8 S (2010–2011)
Kildedok: Prop. 1 S (2010–2011), Prop. 1 S Tillegg 1 (2010–2011), Prop. 1 S Tillegg 2 (2010–2011)
Dato: 08.12.2010
Utgiver: næringskomiteen
Sidetall: 96

Tilhører sak

Statsbudsjettet for 2011

Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2011 (kapasitetsauke i lakse- og aureoppdrett

Endring av Prop. 1 S om statsbudsjettet for 2011

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Innst. 8 S (2010–2011)

Innhold

1. Innledning
2. Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområde 9)
3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10)
4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)
5. Forslag fra mindretall
- Rammeuavhengige forslag
6. Komiteens tilråding
Vedlegg 1
- Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 1. desember 2010
  - Prop 1 S (2010–2011) for Landbruks- og matdepartementet for budsjettåret 2011 – korreksjon av feil
Vedlegg 2
- Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 7. desember 2010
  - Statsbudsjettet for 2011 – Fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning

Første kapittel

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Brigt Samdal og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Meld. St. 1 (2010–2011) Nasjonalbudsjettet for 2011, og Prop. 1 S (2010–2011) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II den 5. oktober 2010. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg II den 11. november 2010 la fram 4 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2010–2011) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. 1 S (2010–2011) og referat fra stortingsmøte 13. oktober 2010 og 11. november 2010.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 1 S (2010–2011).

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble vedtatt i Stortinget 25. november 2010. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2010-2011)
Utgifter i hele kroner
Nærings- og handelsdepartementet
900		Nærings- og handelsdepartementet	266 170 000
	1	Driftsutgifter	177 070 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	54 900 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	20 100 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	11 000 000
901		Styret for det industrielle rettsvern	207 500 000
	1	Driftsutgifter	207 500 000
902		Justervesenet	102 200 000
	1	Driftsutgifter	100 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 100 000
903		Norsk Akkreditering	32 900 000
	1	Driftsutgifter	32 900 000
904		Brønnøysundregistrene	496 000 000
	1	Driftsutgifter	308 300 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	187 700 000
905		Norges geologiske undersøkelse	220 750 000
	1	Driftsutgifter	151 350 000
	21	Spesielle driftsutgifter	69 400 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	57 300 000
	1	Driftsutgifter	16 800 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	10 500 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres	30 000 000
907		Sjøfartsdirektoratet	310 700 000
	1	Driftsutgifter	310 700 000
908		Skipsregistrene	18 600 000
	1	Driftsutgifter	18 600 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 646 600 000
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 646 600 000
913		Standardisering	28 000 000
	70	Tilskudd	28 000 000
922		Romvirksomhet	682 120 000
	50	Norsk Romsenter	48 700 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	131 860 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	377 360 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	48 900 000
	73	Galileo	75 300 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	40 000 000
	70	Tilskudd	40 000 000
929		Norsk Designråd	36 000 000
	70	Tilskudd	36 000 000
934		Internasjonaliseringstiltak	436 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	423 000 000
937		Svalbard Reiseliv AS	2 100 000
	71	Tilskudd	2 100 000
950		Forvaltning av statlig eierskap	10 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 700 000
953		Kings Bay AS	15 000 000
	70	Tilskudd	15 000 000

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
1550		Konkurransetilsynet	89 261 000
	1	Driftsutgifter	83 707 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 554 000

Statsbankene
2421		Innovasjon Norge	1 474 200 000
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	480 000 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	292 600 000
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres	372 800 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	285 000 000
	73	Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres	20 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 800 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres	10 000 000
		Sum utgifter rammeområde 9	6 172 101 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene
3900		Nærings- og handelsdepartementet	120 000
	2	Ymse inntekter	120 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern	46 900 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	6 000 000
	6	Diverse inntekter	100 000
	7	Inntekter knyttet til NPI	3 000 000
	8	Gebyrer immaterielle rettigheter	37 800 000
3902		Justervesenet	68 562 000
	1	Gebyrinntekter	53 900 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester	12 600 000
	4	Oppdragsinntekter	2 062 000
3903		Norsk Akkreditering	26 700 000
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	26 700 000
3904		Brønnøysundregistrene	480 300 000
	1	Gebyrinntekter	397 800 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	30 900 000
	3	Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	51 600 000
3905		Norges geologiske undersøkelse	69 400 000
	1	Oppdragsinntekter	31 100 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	38 300 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	700 000
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	200 000
	2	Behandlingsgebyrer	500 000
3907		Sjøfartsdirektoratet	190 300 000
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	124 300 000
	2	Maritime personellsertifikater	11 000 000
	3	Diverse inntekter	5 000 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	38 000 000
	6	Overtredelsesgebyrer	12 000 000
3908		Skipsregistrene	16 000 000
	1	Gebyrer NOR	9 500 000
	2	Gebyrer NIS	6 500 000
3961		Selskaper under NHDs forvaltning	15 500 000
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	6 500 000
	71	Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA	9 000 000
4550		Konkurransetilsynet	224 000
	2	Ymse inntekter	224 000
5325		Innovasjon Norge	59 000 000
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låneprovisjoner	54 000 000
		Sum inntekter rammeområde 9	973 706 000
		Netto rammeområde 9	5 198 395 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 5, 6, 7 og 8
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011:

1. utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner.
2. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innen gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Innovasjon Norge
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	100 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 85,21 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 129,25 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2011. Fullmakten har som forutsetning at:
- a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2011 kan gi tilsagn om lån ved leveranser av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
- b. Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 225 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.
2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

Kapitalutvidelse i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Stortinget samtykker at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan forplikte norsk deltakelse i kapitalutvidelse i EBRD som innebærer at Norges garantiansvar overfor banken økes med 112,6 mill. euro, til 297 mill. euro.

XII

Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000, å:

1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlige lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering

XIII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XIV

Fullmakt til å avhende og bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 25. november 2010 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 6 172 101 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2010–2011).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstand-punkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Industri

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet med regjeringens politikk er arbeid til alle, noe som er avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet, og for å nå målet om høy verdiskaping.

Flertallet viser videre til at regjeringen satte seg som mål at vi skulle komme oss gjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Dette målet har vi nådd, og Norge har i dag den laveste ledigheten i Europa. Regjeringens næringspolitikk gir gode resultater og Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Fra 2004–2009 ble det skapt 253 900 nye arbeidsplasser i Norge samtidig som sysselsettingen steg fra 75pst. i 2005 til 76,4 pst. i 2009. Flertallet viser til at budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen vi nå har, og mener det gir grunnlag for fortsatt høy sysselsetting og lav ledighet.

Flertallet viser til at en sikring av grunnlaget for Norges gode velferdsordninger henger sammen med en stor konkurranseutsatt sektor som bidrar til store eksportinntekter. Flertallet vil peke på betydningen av at det også på lengre sikt vil være behov for en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor i vår økonomi og at næringspolitikken ivaretar dette behovet. Det er derfor viktig å opprettholde vår konkurranseevne, først og fremst ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Flertallet er fornøyd med at noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, blir skalert ned i budsjettet for 2011. Samtidig er det viktig med økt satsing på gode og målrettede virkemidler som bidrar til et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv.

Flertallet er tilfreds med at næringsrettet forenkling prioriteres høyt av regjeringen i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet viser til at regjeringen har varslet at man vil sette et kvantifiserbart mål for forenkling samtidig som det utarbeides en strategi for å oppnå et slikt mål.

Flertallet viser til at regjeringen over neste års budsjett vil øremerke hele 307 mill. kroner på miljøteknologi, blant annet til et nytt treårig program for miljøteknologi. Flertallet viser til at gjennom satsing på miljøteknologi bidrar vi til å løse miljøutfordringene samtidig som vi skaper nye gode arbeidsplasser. Flertallet viser til at regjeringen om kort tid vil legge fram en nasjonal strategi for miljøteknologi, og at satsingen på programmet er et ledd i denne strategien.

Flertallet viser til at Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og har merket seg at innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjett prioriteres marin bioprospektering, reiseliv, maritim virksomhet, romrelatert infrastruktur og mineralnæringen. Det foreslås blant annet å øke satsingen på marin bioprospektering til 29 mill. kroner. Flertallet er også fornøyd med at bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse (NGU) økes med 25 mill. kroner, noe som bidrar til at man kan innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene. Flertallet viser til at bergverks- og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring og ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvikle disse naturressursene på en god måte for fellesskapet.

Flertallet vil peke på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene, som er ledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Flertallet viser til at regjeringen allerede høsten 2008 iverksatte en rekke viktig og målrettede tiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Flertallet viser til at man under behandlingen av fjorårets budsjett så en svært lav ordreinngang i maritim sektor. Flertallet er derfor svært tilfreds med de tiltakene som ble lagt fram fra regjeringens side vinteren 2009, og for at situasjonen nå ser ut til å ha bedret seg.

Flertallet viser til at regjeringens satsing på maritime næringer videreføres i neste års budsjett. Det satses bl.a. på maritim forskning og utvikling, og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, noe flertallet ser på som svært viktig.

Flertallet ser det som viktig at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at staten gjennom sitt eierskap skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier, som også legger vekt på samfunnsansvar, etikk, miljø og ledernes betingelser. Flertallet har merket seg at regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifters kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom videreforedling av norske naturressurser. Flertallet vil peke på mulighetene for økt verdiskaping som ligger i en videreforedling av naturressursene og mener dette må vies stor oppmerksomhet i tiden framover. Flertallet mener at det statlige eierskapet skal utøves aktivt. Flertallet er kjent med at regjeringen arbeider med en ny eierskapsmelding, og ser fram til at den legges fram for Stortinget på nyåret.

Konkurranse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men konkurranse er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på fellesskapsløsninger og offentlig styring framfor kommersialisering og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning. Flertallet er også opptatt av at det må føres en politikk som fremmer konkurranse, og viser til at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør næringsliv mer konkurransedyktig. Det skal også være konkurranse om tradisjonelle leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket er et viktig virkemiddel i den forbindelse.

Flertallet viser til at offentlig sektor kjøper inn for til sammen 307 mrd. kroner i året, og det er viktig at disse pengene brukes på en så effektiv og god måte som mulig. Da er det viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal bidra til å forebygge korrupsjon.

Flertallet vil også peke på at man ved offentlige innkjøp kan stimulere til innovasjon i næringslivet gjennom samarbeid med leverandører, for eksempel i form av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-kontrakter).

Flertallet legger til grunn at samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner forbedres for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Ideelle organisasjoner er et godt supplement til de offentlige tjenestene og viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse. Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer. Flertallet vil i den forbindelse understreke at for å oppnå dette målet, må også ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar til velferdsproduksjonen underlegges stabile og forutsigbare avtalevilkår.

Flertallet legger derfor til grunn at regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for samhandling mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, samt at lov om offentlige anskaffelser gir grunnlag for å oppnå en god kombinasjon mellom velferdsproduksjonen i offentlig og frivillig sektor. Flertallet forutsetter at handlingsrommet i loven benyttes for å oppnå offentlige innkjøp i tråd med politiske føringer.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har bidratt til det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet må det skapes rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland. Særnorske reguleringer og avgifter må avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, offentlig byråkrati og statlig eierskap vil ha en dynamisk effekt på økonomien.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.

Virkemiddelapparatet

Disse medlemmer legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge er en kapitalrik stat og det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang.

En ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på grunn av det høye skattenivået.

Det vises til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fondinvesteringer og en ser viktigheten av at disse videreutvikles gjennom flere nye fond. For å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.»

Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skatte- og avgiftsnivå som er økende. For at bedrifter skal kunne etableres, utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet forutsettes det at det gjøres betydelige investeringer i infrastruktur (vei, jernbane, IKT etc).

Maritim sektor

Disse medlemmer vil vise til at det er en uttalt målsetting at en ønsker at Norge fortsatt skal være en stor sjøfartsnasjon i internasjonal sammenheng med en stor norskregistrert flåte i våre skipsregistre. Dette gjelder både innenfor NIS og NOR. Dersom det skal være mulig å opprettholde vår posisjon som en betydelig skipsfartsnasjon er vi helt avhengige av å kunne tilby gode, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for rederier og ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide der.

Nettolønnsordningen, som i realiteten er en refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng. Det er derfor viktig at denne ordningen ikke svekkes i forhold til det som tilbys i de land det er naturlig å sammenlikne oss med. Dagens ordning med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000 kroner har ikke vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen blir svekket mot de som har innført en ren nettolønnsordning der hele skattebeløpet blir refundert. Disse medlemmer mener at det er viktig for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger for sjøfolkene er konkurransedyktige på lang sikt, slik at en ikke risikerer at flere rederier og båter flagges ut av landet grunnet at andre land har bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn det vi tilbyr. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne til å utarbeide et forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk slik at vi kan få flere rederier til å flagge sine skip hjem til Norge og at vi igjen kan få se en økning av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Det er viktig at en setter i gang et slikt arbeid så raskt som mulig slik at Stortinget kan få seg forelagt et slikt forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer er videre bekymret over den signaleffekten en sender til norske redere og sjøfolk gjennom det faktum at refusjonsbeløpet ikke har vært regulert siden taket ble innført på 198 000 kroner til tross for at inntektene til sjøfolkene har hatt en positiv utvikling på linje med det en har hatt på land. Dette medfører selvfølgelig også økte utgifter knyttet til skattekostnader, og dermed blir også ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold til de land som har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2011, må legge frem forslag om at refusjonsbeløpet minimum blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som er gått siden ordningen ble innført.

Industri

Disse medlemmer mener at norsk industri er avhengig av rammebetingelser som ikke setter bedriftene i en dårligere posisjon enn de viktigste konkurrentlandene. Rammebetingelsene må være forutsigbare for at norsk industri skal kunne utvikle seg for å møte morgendagens konkurranse. Disse medlemmer registrerer at prosessindustrien står for rundt 30 pst. av industriens verdiskaping. Sentrale bransjer er metallindustrien, oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri, kjemiske råvarer samt trefor-edling. Prosessindustriens særskilte utfordringer knytter seg i hovedsak til dens kraftintensive natur. Industribedriftene innen prosessindustrien har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i de områdene hvor bedriftene er lokalisert, og i mange fylker er disse bedriftene blant de største private arbeidsgivere. Det pågår i dag en konsentrasjon i industrien mot færre og større produksjonssteder. Bedriftene innenfor prosessindustrien står for om lag halvparten av all eksport fra Fastlands-Norge.

Disse medlemmer viser til at en annen viktig industribransje er næringsmiddelindustrien. Produksjon av nærings- og nytelsesmidler er en av de største industrinæringene og står for om lag 20 pst. av sysselsettingen og verdiskapingen i industrien. Næringen kan deles i tre hoveddeler etter råstoff og produkter: Jordbruksbasert næringsmiddelindustri, fiskeforedlingsindustri og drikkevare- og tobakksindustri.

Disse medlemmer registrerer som et fellestrekk at produksjonen gjennomgående er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene i stor grad har tatt i bruk markedets mest moderne teknologi. Jordbruksbasert næringsmiddelindustri produserer nesten bare for hjemmemarkedet og deler av næringen er skjermet fra utenlandsk konkurranse gjennom bl.a. tollvern.

Statlig eierskap

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sikre et fragmentert eierskap i norsk næringsliv generelt og spesielt i strategisk viktige selskaper i Norge. Det er av stor viktighet at det gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske myndighetsrollen og den forretningsmessige eierskapsrollen.

Disse medlemmer er av den formening at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.

Disse medlemmer vil understreke at det må være størst mulig åpenhet rundt bruken av offentlige virkemidler, og at staten må være åpen om eierstyringen siden staten er både regulator og myndighet. Det er nødvendig at det utarbeides en strategi for å styrke det private eierskapet på en slik måte at det over tid bidrar til å rette opp den ubalansen vi har mellom en av verdens mest kapitalsterke stater og et svakt privat eierskap i Norge.

Disse medlemmer mener at statlig eierskap i næringslivet må ha et nærmere definert formål og vurderes kontinuerlig. Ved vurderingen bør en legge vekt på om den kapitalen staten binder opp i eierposter, kan benyttes på en mer aktiv måte for å legge grunnlag for videre verdiskaping og økonomisk vekst i Norge.

Disse medlemmers viktigste kritikk mot dagens statlige eierskap er at dette er et direkte statlig eierskap med betydelig mulighet for politisk påvirkning og at dette svekker selskapenes omdømme i aksjemarkedet. Det offentlige beslutningssystemet hindrer rasjonell og forretningsmessig opptreden, hvilket gjør departement og regjering dårlig egnet til å utøve et profesjonelt eierskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier, har mange ansatte og betydelig virksomhet nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger hos ledelse og styre.

Disse medlemmer mener at et profesjonelt statlig eierskap ikke kan sette selskaper med statlig eierandel i en konkurransemessig vanskelig situasjon gjennom helt andre og skiftende rammebetingelser enn sine viktigste konkurrenter.

Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser for den daglige driften.

Disse medlemmer forutsetter at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte at markedet ikke påvirkes negativt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst S. nr. 163 (2006–2007) om et aktivt og langsiktig eierskap.

Disse medlemmer vil i forbindelse med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren 2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig statlig eierskapspolitikk.

Små og mellomstore bedrifter

Disse medlemmer vil vise til at de fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore bedrifter i privat eie. Dette er bedrifter som lever i en åpen internasjonal konkurranse som er helt avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår på lik linje med utenlandske konkurrenter dersom de skal kunne utvik-le seg og overleve i et internasjonalt marked.

Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og avgifter samt et enklere regelverk.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag fremmet for å bedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter gjennom representantforslag 8:13 (2008–2009) om en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i norsk næringsliv, representantforslag 8:74 (2008–2009) om bedre regler for næringsdrivende og gründere, representantforslag 8:15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, samt representantforslag 8:50 S (2009–2010) om en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Avsluttende kommentar

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag om å gå utenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011).

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. Derfor er det avgjørende med en næringspolitikk som kan skape bærekraftig vekst og legge grunnlaget ikke bare for dagens men også for fremtidens velferd. Disse medlemmer viser til at næringspolitikken må gjøre det enklere å drive og etablere bedrifter og arbeidsplasser og at rammevilkårene må legges bedre til rette for at det investeres i nye arbeidsplasser gjennom forbedringer særlig på skattesiden. Både den jobbfiendtlige, særnorske formuesskatten og arveavgiften er en ekstra belastning som bedrifter i de fleste land ikke har, og det er en konkurransemessig ulempe for norske investorer at utenlandsk kapital investert i norske arbeidsplasser har rimeligere skattevilkår enn våre egne investorer. Når vi i tillegg vet at vårt kostnadsnivå ligger nær 50 pst. over våre handelspartneres og har blitt svekket hvert år under den rød-grønne regjeringen, gir det et bilde av hvilken krevende oppgave norske bedrifter og norsk verdiskaping står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at Norge nå er et av de få land i verden ifølge Verdensbankens rapport hvor det er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet de siste 5 årene. Det er kortsiktig å neglisjere en slik utvikling med henvisninger til at Norge er verdens beste land å bo i. Disse medlemmer mener at regjeringen i budsjettet for 2011 ikke i tilstrekkelig grad evner å se de fremtidige utfordringene for norsk næringsliv. Disse medlemmer fremmer derfor i denne innstilling en rekke forslag både til system- og strukturendringer og til rammevilkår som ville gjøre norske bedrifter sterkere og mer konkurransedyktige i den fremtidige konkurransen. Disse medlemmer mener økt lønnsomhet og redusert skattebelastning er viktig for norsk næringsliv for å gjenvinne internasjonal konkurransekraft. Det gir økt investeringsevne og skaperlyst og kan på den måten sikre eksisterende og nye arbeidsplasser som er grunnlaget for vårt fortsatte velferdssamfunn. Samtidig må skatten på arbeid reduseres slik at det blir mer lønnsomt å være i arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst. 2 S (2010–2011).

Fremtidens næringsliv – forskning og utvikling

Disse medlemmer mener at vårt lands fremtid i den globale konkurransen hovedsakelig ligger i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer og at også norsk tradisjonell industri langt på vei kan lykkes godt ved høy effektivitet og utvikling av ny teknologi. Derfor må det offentlige utvikle gode ordninger som stimulerer gründerskap og innovasjon og som honorerer forskning og utvikling også i det private næringsliv. Disse medlemmer viser til at SSBs innovasjonsundersøkelse fra 2008 viser at innovasjonen i norsk næringsliv synker og at det er en reell nedgang i forsknings- og utviklingsaktiviteten både i næringslivet og i bevilgningene fra staten. Disse medlemmer viser til at forskning og innovasjon er et satsingsområde i Høyres budsjettforslag for 2011 hvor bl.a. Forskningsfondet ble foreslått økt med 10 mrd. kroner, og det ble foreslått et fond på 5 mrd. kroner til vitenskapelig utstyr. Det ble nok en gang foreslått å reversere de tidligere kuttene i Skattefunn-ordningen for bl.a. egeninnsats, og det ble foreslått et regionalt fond på 200 mill. kroner i forbindelse med petroleumsutviklingen i Nord-områdene. Disse medlemmer viser også til sine forslag om direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet, økt satsing på innovasjon innen møbelindustrien og miljøteknologi, økte rammer for den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge, samt økte bevilgninger til Ungt Entreprenørskap og næringsrettet brukerstyrt forskning innen BIA- ordningen.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår direkte fradragsføring for kostnader knyttet til forsk-ning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at IFU, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet.

Statlig eierskap

Disse medlemmer viser til at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at det krever en ryddig og profesjonell håndtering av det statlige eierskapet. Dette har ikke alltid vært tilfellet under den rød-grønne regjeringen, hvor det har vært en rekke større og mindre enkeltepisoder under skiftende næringsministre som klart har gitt et inntrykk av at profesjonalitet i eierskapet har måttet vike for mer tilfeldige politiske avgjørelser. Disse medlemmer har derfor i lang tid etterlyst en ny eierskapsmelding som regjeringen omsider har sagt at skal fremlegges i løpet av vinteren. Disse medlemmer forventer at en slik melding vil inneholde strategier for en reduksjon av det statlige eierskapet i norsk næringsliv og at reglene for sterk profesjonalisering og avstand mellom politikk og de styrende organer i selskapene vil bli opprettholdt. Disse medlemmer mener det er svært positivt at ansatte kan få mulighet til medeierskap i egen bedrift og mener at skattestimulansen til dette må bli sterkere. Det er gode eksempler på slikt eierskap i norsk næringsliv og det er positivt at regjeringen i sin reviderte Soria Moria-erklæring har målsettinger og forbedringer, men negativt at de ikke synes å ville gjøre noe med det. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å øke fribeløpet ved kjøp av aksjer i egen bedrift.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer er opptatt av at det skal være et sterkt og selvstendig tilsyn med konkurransen i norsk næringsliv og norsk økonomi. Med store, tunge aktører både innen samvirkeforetakene og flere andre områder av næringslivet er det en nødvendighet, og politisk overstyring av konkurransemyndighetene bør unngås.

Disse medlemmer mener det er viktig også med et effektivt tilsyn for offentlige anskaffelser og har derfor foreslått økte bevilgninger både til Konkurransetilsynet og til KOFA i budsjettet for 2011.

Disse medlemmer viser til at konkurranse, der de gode kreftene hos ideelle og andre private aktører tas i bruk, gir mangfold, kvalitet og bedre ressursbruk i de offentlige tjenestene. Dette gjelder også i helse- og omsorgstjenesten. Slik disse medlemmer ser det, bør kapasiteten i private institusjoner med god kvalitet utnyttes bedre, slik at pasientene kan få raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Det er derfor ønskelig å sikre et mangfold av private helse- og omsorgstilbud, slik at flere kan benytte disse for statens regning. Det er svært uheldig dersom en rekke gode tilbud nedlegges samtidig som helsekøene og ventetidene øker. Disse medlemmer viser til Høyres merknader og forslag for øvrig i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 136 S (2010–2011).

Rammevilkår for verdiskaping

Disse medlemmer viser til at forenklingsarbeidet og arbeidet med å redusere bedriftenes administrative kostnader i forbindelse med rapporteringer og regelverk fra det offentlige, i beste fall har stått stille. De årlige kostnadene på omtrent 54 mrd. kroner er en betydelig belastning for næringslivet og det er skuffende at man ikke engang har greid å fjerne revisjonsplikten for små virksomheter, en avgjørelse som næringsministeren har varslet lenge. Disse medlemmer viser til at arbeidet i det strategiske råd for SMB-bedrifter synes å gå svært langsomt, uten påviselige resultater. «Den næringspolitiske strategi og det brede perspektiv» på hvordan en kan legge til rette for vekst og utvikling i disse bedrifter, som ble omtalt av regjeringspartienes medlemmer i næringskomiteens innstilling for ett år siden, glimrer fortsatt fullstendig med sitt fravær, til skuffelse for tusenvis av norske bedriftsledere og ansatte i SMB- bedriftene.

Handel og internasjonalt arbeid.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger stor vekt på at den har et ansvar for å bidra til at EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked kan nås og er enige i og vil understreke denne vektleggingen fra regjeringen. Disse medlemmer støtter nedbygging av tollbarrierer, frihandel og lettest mulig internasjonal handel over landegrensene og forutsetter særlig at tempoet i arbeidet med frihandelsavtalen med Kina holdes høyest mulig.

Innovasjon og entreprenørskap

Disse medlemmer viser til evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA og vil understreke viktigheten av at disse evalueringer blir lagt frem for Stortinget.

Industri

Disse medlemmer viser til at den sittende regjerings politikk for norsk industri er preget av løftebrudd. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen har avvist forslag fra Høyre, og viser særlig til forslag om å legge forholdene til rette for økt kraftproduksjon, å utvide industriens muligheter til å leie kraftverk fra 15 til 30 år og til forbedrede avskrivningsregler.

Små og mellomstore bedrifter

Disse medlemmer viser til at de små og mellomstore bedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Til tross for dette ignoreres disse bedriftene av Stoltenbergs regjering. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen avviser forslag fra Høyre som kan forbedre hverdagen til disse bedriftene, og viser til forslag om å fjerne revisjonsplikten for små selskaper, om å forenkle bokføringsreglene for små bedrifter, om å fjerne formuesskatten osv.

Oppsummering

Høyres næringslivspakke	kroner
Veiinvesteringer (midtdelere), Fylkesveier, planleggingsmidler til offentlig-privat-samarbeid (en raskere måte å bygge vei på)	1 mrd.
Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak, begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner	250 mill.
Redusere formuesskatten. (Satsen reduseres med 0,1 prosentpoeng, i kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 700 000 til 1 mill, og en reduksjon av takstgrunnlaget for boligskatt fra 25 til 20 prosent).	3, 28 mrd.
Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv i saldogruppe d	1,1 mrd.
Lokal næringsutvikling, forvaltes av kommunene	400 mill.
Forskning og utvikling. Vi styrker BIA med 25 mill, vi styrker SkatteFunn-ordningen med 380 mill, vi bevilger 15 mill. til satsing på miljøteknologi i maritim næring, 250 mill i økte frie midler til Forskningsrådet, 25 mill til FoU-kontrakter, 90 mill. til petroleumsforskning (PETROMAKS) og 10 mill. øremerket til forskning på kvalitet i barnehagen.	605 mill.
Det skal lønne seg å jobbe! Vi øker innslagspunktet for toppskattens trinn 1 fra 471 000 til 480 000 kr, vi øker den øvre grensen for minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt, og vi øker satsen for minstefradrag til 37 pst.	3,69 mrd.
Arveavgiften fjernes helt	1,23 mrd.
Petroleum i Nord, en satsing som også vil styrke det nasjonale miljøet i olje og gass-næringen	200 mill.
Ungt entreprenørskap	10 mill.
Øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge med 100 mill.	33 mill.
Innovasjon møbel	10 mill.
Satsing på miljøteknologi, maritim næring	15 mill.
Reiseliv	10 mill.
Konkurransetilsynet og Klagenemnda for offentlige innkjøp (KOFA)	6 mill.
Tilskudd til markedsføring av fisk i Norge	10 mill.
Likestilling av snøscooter og traktor	16 mill.
Fond for miljøvennlig teknologi (fondskapital)	5 mrd.
Økning i forskningsfondet	10 mrd.
Infrastrukturfond, hvor avkastningen løpende brukes til veiinvesteringer	50 mrd.
Fond for vitenskapelig utstyr	5 mrd.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser i den forbindelse til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:10 (2010–2011) om å bedre vilkår for mindre bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem og et byråkrati som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet med sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem er av den oppfatning at regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, fordi dette medlem vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Samtidig vet dette medlem at mange unge faller utenfor arbeidslivet, derfor foreslo Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger slik at flere kan få en læreplass og et innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at økt satsing på forsk-ning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne, og å øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti videre foreslo å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett innebærer en styrking av oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, en økning i frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende ved graviditet og fødsel. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) også foreslo en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo at nettorammen for rammeområde 9 ble satt til kr 4 693 695 000 under rammeområde 9, noe som er en reduksjon på 504,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handelsdepartementet	266 170	266 170 (0)	250 170 (-16 000)	266 170 (0)	266 170 (0)
	1	Driftsutgifter	177 070	177 070 (0)	152 070 (-25 000)	167 070 (-10 000)	177 070 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	54 900	54 900 (0)	44 900 (-10 000)	54 900 (0)	54 900 (0)
	23	Forenklingstiltak, kan overføres	0	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap	11 000	11 000 (0)	20 000 (+9 000)	21 000 (+10 000)	11 000 (0)
901		Styret for det industrielle rettsvern	207 500	207 500 (0)	197 500 (-10 000)	207 500 (0)	207 500 (0)
	1	Driftsutgifter	207 500	207 500 (0)	197 500 (-10 000)	207 500 (0)	207 500 (0)
902		Justervesenet	102 200	102 200 (0)	92 200 (-10 000)	102 200 (0)	102 200 (0)
	1	Driftsutgifter	100 100	100 100 (0)	90 100 (-10 000)	100 100 (0)	100 100 (0)
903		Norsk Akkreditering	32 900	32 900 (0)	31 900 (-1 000)	32 900 (0)	32 900 (0)
	1	Driftsutgifter	32 900	32 900 (0)	31 900 (-1 000)	32 900 (0)	32 900 (0)
904		Brønnøysundregistrene	496 000	496 000 (0)	481 000 (-15 000)	496 000 (0)	496 000 (0)
	1	Driftsutgifter	308 300	308 300 (0)	293 300 (-15 000)	308 300 (0)	308 300 (0)
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	1 646 600	1 646 600 (0)	1 646 600 (0)	1 150 600 (-496 000)	1 096 600 (-550 000)
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	1 646 600	1 646 600 (0)	1 646 600 (0)	1 150 600 (-496 000)	1 096 600 (-550 000)
929		Norsk Designråd	36 000	36 000 (0)	0 (-36 000)	36 000 (0)	36 000 (0)
	70	Tilskudd	36 000	36 000 (0)	0 (-36 000)	36 000 (0)	36 000 (0)
937		Svalbard Reiseliv AS	2 100	2 100 (0)	4 100 (+2 000)	2 100 (0)	2 100 (0)
	71	Tilskudd	2 100	2 100 (0)	4 100 (+2 000)	2 100 (0)	2 100 (0)
1550		Konkurransetilsynet	89 261	89 261 (0)	97 261 (+8 000)	95 261 (+6 000)	89 261 (0)
	1	Driftsutgifter	83 707	83 707 (0)	88 707 (+5 000)	86 707 (+3 000)	83 707 (0)
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 554	5 554 (0)	8 554 (+3 000)	8 554 (+3 000)	5 554 (0)
2421		Innovasjon Norge	1 474 200	1 474 200 (0)	1 384 200 (-90 000)	1 546 200 (+72 000)	1 519 500 (+45 300)
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	480 000	480 000 (0)	405 000 (-75 000)	538 000 (+58 000)	500 000 (+20 000)
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	35 000 (+25 000)
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	292 600	292 600 (0)	257 600 (-35 000)	271 600 (-21 000)	292 600 (0)
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer	372 800	372 800 (0)	372 800 (0)	382 800 (+10 000)	373 100 (+300)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter	285 000	285 000 (0)	255 000 (-30 000)	310 000 (+25 000)	285 000 (0)
	74	Økt reiselivssatsing (NY)	0	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter rammeområde 9	6 172 101	6 172 101 (0)	6 004 101 (-168 000)	5 754 101 (-418 000)	5 667 401 (-504 700)

Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 9	973 706	973 706 (0)	973 706 (0)	973 706 (0)	973 706 (0)
		Sum netto rammeområde 9	5 198 395	5 198 395 (0)	5 030 395 (-168 000)	4 780 395 (-418 000)	4 693 695 (-504 700)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 266 170 000 på kap. 900 og kr 120 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at en av de viktige forutsetningene for å bygge fremtidig verdiskaping i Norge er å videreutvikle etablert industri. Samtidig må vi legge til rette for et virkemiddelapparat som ivaretar både eksisterende og ny industri. Flertallet viser til at norsk industri på mange områder er teknologisk verdensledende og også konkurransedyktig globalt. God omstillingsevne er et annet konkurransefortrinn Norge har. Flertallet vil peke på at norsk industri kan være en del av klimaløsningen, globalt sett.

Flertallet vil videre peke på at det viktigste regjeringen kan gjøre for å sikre norsk industri, er å bidra til et stabilt rentenivå ved ikke å få press i økonomien. En ansvarlig økonomisk politikk der man strammer inn på oljepengebruken er viktig for norsk næringsliv, og spesielt for industrien og konkurranseutsatte næringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er videre uenig med høyrepartiene som snakker om solnedgangsindustri og om at vi må legge til rette for omstilling bort fra industrien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene, som er verdensledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Grønn IKT

Komiteen har merket seg at såkalte grønne IKT-sentre er et tema som får økt oppmerksomhet her i landet. Vi har flere gode forutsetninger for å kunne legge til rette for slike sentre her i landet, bl.a. naturgitte klimatiske fordeler, og komiteen viser til at slike etableringer også vil kunne øke norsk kompetanse på området og gjøre Norge i stand til å konkurrere internasjonalt når det gjelder etterspørsel etter datasentre og tilhørende tjenester. Komiteen har også merket seg at etableringer av grønne datasentre kan være god klimapolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det derfor som positivt at regjeringen har uttrykt interesse for at grønne datasentre skal lokaliseres i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at CERN har uttrykt ønske om å etablere datasenter i Norge. Dersom CERN etablerer datasenter i Norge vil det ha stor betydning for norsk IKT-næring, og bidra til å legge et fundament for en grønn IT-satsing i Norge. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen har utvist en passiv holdning overfor CERN, og de muligheter prosjektet ville medbringe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ved flere anledninger etter at CERNs henvendelse/forespørsel til offentlige myndigheter i Norge ble kjent, stilt spørsmål ved regjeringens oppfølging av henvendelsen. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om det ikke hadde vært mer naturlig at henvendelsen fra CERN hadde blitt fulgt opp av Nærings- og handelsdepartementet heller enn av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hvor den ligger i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber regjeringen vurdere om retningslinjene til Investinor AS gir rom nok for å investere i bransjer som for eksempel biomedisin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er svært opptatt av utviklingen av biomedisin i Norge som en viktig industriell sektor i fremtidens næringsliv, men mener det kreves en samlet strategi fra myndighetene for å få til økt innovasjon og kommersialisering på dette området, og at dette haster.

Disse medlemmer registrerer at flertallet påstår at «høyrepartiene» skal snakke om «solnedgangsindustri». Disse medlemmer mener regjeringen Stoltenberg snart burde ta ansvar for egen mangel på industripolitikk, og viser til at regjeringen Stoltenberg er imot konkrete forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre om å legge til rette for økt kraftproduksjon, forbedrede avskrivningsregler og at et forslag fra opposisjonen om å utvide industriens leiemuligheter for elektrisk kraft, ble avvist.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor at Stortinget ikke skal anbefale reguleringer i retningslinjene i enkeltbedrifter som staten eier. Disse medlemmer anbefaler i stedet sitt Representantforslag 48 S (2010–2011) som ligger i Stortinget til behandling og som ber regjeringen legge frem en samlet strategi for norsk biomedisin.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 177 070 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at regjeringens prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige besparelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011), der Høyre reduserer bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 54 900 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med forenkling gjør behovet for utredninger mindre.

Post 23 Forenklingstiltak

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 23. Tidligere bevilgning under post 23 overføres til post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker at bedriftene skal bruke mest mulig av tiden sin på produksjon og tjenesteyting som skaper arbeidsplasser og verdier, og minst mulig unødig tid på etterlevelse av offentlig regelverk. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har satt forenkling høyt opp på den politiske dagsorden, blant annet gjennom den store satsingen på Altinn. Flertallet er også enig i at det skal settes et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet, og er kjent med at regjeringen nå vurderer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt og spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé, produkter og tjenester.

Post 73 Ungt Entreprenørskap, (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post 73.

Komiteen mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av økt fokus på entreprenørskap i utdanningen, for å styrke kulturen for entreprenørskap, og for på sikt å bidra til nyskaping og vekst i næringslivet. Flertallet viser til at støtten til organisasjonen Ungt Entreprenørskap videreføres med 11 mill. kroner også i 2011, og støtter dette. Flertallet understreker den betydningen entreprenørskap i opplæringen har for å bidra til mer likestilling i samfunns- og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse medlemmer registrerer imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011), hvor Høyre øker bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med 10 mill. kroner.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 207 500 000 på kap. 901 post 1 og kr 46 900 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at det i 2011 er 100 år siden Patentstyret ble etablert. Det er lokalisert i Oslo, og disponerte 241 årsverk pr. 1. mars 2010.

Komiteen viser til at Patentstyret har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke og designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen om industrielle rettigheter.

Komiteen har merket seg at Patentstyret skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides for å tilpasse utgiftsnivået for forventet aktivitet.

Komiteen registrerer at Patentstyret skal ha fokus på små og mellomstore bedrifter.

Komiteen merker seg videre at det er restanser innenfor patentområdet.

Komiteen har også merket seg at Patentstyret har gjennomgått avgifter og gebyrer for å sikre at kostnader og avgifter går mer i balanse over tid.

Komiteen har merket seg at etatens kunder er fornøyde, men at det er muligheter for forbedringer på varemerkeområdet.

Komiteen ser det som positivt at Patentstyret arbeider med å knytte til seg samarbeidspartnere.

Komiteen registrerer at det foreslås fullmakt for Patentstyret til å overskride bevilgninger til drift mot tilsvarende merinntekter.

Komiteen viser til at målsettingen er at Patentstyrets inntekter og utgifter samlet sett og over tid skal være i balanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende og registrerer at man fremdeles er langt unna å nå dette målet. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må startes fra budsjettåret 2011.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 102 200 000 på kap. 902 og kr 68 562 000 på kap. 3902.

Komiteen registrerer at Justervesenet har hovedkontor på Kjeller samt har 5 justerkamre. Justervesenet disponerte 84 årsverk pr. 1. mars 2010.

Komiteen viser til at Justervesenet har som mål for virksomheten å sikre tillit til norske målinger og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold og næringslivet og dermed sikre like konkurransevilkår.

Komiteen viser til at Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.

Komiteen har videre merket seg at Justervesenet vil overta edelmetallkontrollen fra 1. januar 2011.

Komiteen har også merket seg at innen 2012 skal alle taxier (ca. 8 600) ha installert taksametre som oppfyller nye krav.

Komiteen registrerer at virksomheten dekkes gjennom gebyrer. Det foreslås å kunne øke utgiftene mot tilsvarende merinntekter.

2.4.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 32 900 000 på kap. 903 og kr 26 700 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen, og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre og godkjenninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målsettingen om at driften bør være selvfinansierende. Disse medlemmer mener at en overgangsfase til selvfinansiering må startes fra budsjettåret 2011.

2.4.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysund-registrene

Det foreslås bevilget kr 496 000 000 på kap. 904 og 480 300 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige oppgaver. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ligger innenfor måltallene for saksbehandlingstid, men mener det er svært viktig å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig. Komiteen viser til at oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning ifølge Prop. 1 S (2010–2011) har gitt en nedgang på 53,9 årsverk i 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil rose regjeringen for å gjennomføre det omfattende arbeidet med å videreutvikle Altinn, næringslivets dør til offentlige tjenester. Dette er nok et bevis på at regjeringen jobber målrettet med forenklinger for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener ethvert forenklingsresultat er en god nyhet, men finner grunn til å kritisere Stoltenberg-regjeringen for at det såkalte skjemaveldet har økt med 0,09 pst. siden 2006. Dette står i sterk kontrast til forenklingsmål, som har bred tilslutning. Disse medlemmer mener det er viktig at ambisjoner følges av konkret handling.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 308 300 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2011.»

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 220 750 000 på kap. 905 og kr 69 400 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at det er foreslått ei løyving på 220,750 mill. kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Dette er ein auke på 31,350 mill. kroner.

14,3 mill. kroner går til MAREANO-prosjektet som skal auke kunnskapen om norske kyst- og havområde. I 2011 vil hovudvekta bli lagt på å framstille sjøbotnkart og kart over forureining. Dette datagrunnlaget er eit viktig grunnlag for ei heilskapleg ressursforvaltning.

Komiteen konstaterer at NGU i 2011 vil bidra til geologiske forundersøkingar av fjellanlegg saman med Vegdirektoratet og Jarnbaneverket. Skredfarekartlegginga vil bli vidareført. NGU skal også bidra med kunnskap om spreiing av miljøgifter, inklusive forholdet mellom langtransport og lokale forureiningar i nordområda. Dette er viktig for å vurdere tiltak mot forureining.

Komiteen ser positivt på at NGU i 2011 vil starte opp geofysiske målingar frå fly i Nordland, Troms og Finnmark. Dette vil framskaffe data som er viktig for industrien for å kunne påvise og utvikle førekomstar av metalliske og andre mineralske råstoff.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at programmet er ein del av regjeringa si nordområdesatsing og vil bli gjennomførd i perioden 2011 til 2015.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 57 300 000 på kap. 906 og kr 700 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetside er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Komiteen har videre merket seg etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten og legger stor vekt på betydningen av god måloppnåelse på disse.

Komiteen har merket seg at det også i 2009 har vært en nedgang i antall mutingssøknader fra 1 227 i 2008 til 821 i 2009, som antas å ha en viss sammenheng med finanskrisen, men viser samtidig til at det er tildelt 12 utmål mot ingen året før. Ti av dem er i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning har fått fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Dette gjelder seks angitte gruveområder og med tillegg av gruverom i ti områder der staten har overdratt grunnen til andre. Komiteen understreker at det er viktig at denne forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte og i nær dialog med lokale/regionale myndigheter.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til de forurensningsbegrensende tiltakene på Løkken, på 30 mill. kroner, og til fullmakten til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret på inntil 190 mill. kroner. Komiteen er enig i dette.

Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringen står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber om at regjeringa fortsatt har særlig fokus på denne utfordringen.

Komiteen viser til at bergverk- og mineralnæringen kan bli en ny vekstnæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber derfor regjeringen om å følge utviklingen i dette arbeidet særskilt nøye med sikte på å utforme en samlet politikk for å utvik-le disse naturressursene på en god måte for fellesskapet.

Komiteen viser til at ny minerallov og økt interesse for norske mineraler fra EU og andre internasjonale aktører gjør at Direktoratet for mineralforvaltning får stadig større oppgaver, noe som også er i samsvar med regjeringens ambisjoner for mineralnæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, minner om at dette også får konsekvenser for arbeidsmengden i Direktoratet, og ber om at regjeringen vier kompetanse- og kapasitetssituasjonen i Direktoratet for mineralforvaltning oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det igjen er grunn til å uttrykke bekymring for at regjeringen vil igangsette så store prosjekter uten å få dette bredt forankret i regionale og sentrale politiske nivå ved hjelp av en nasjonal strategi. Bergverk og mineralaktivitet har på mange felt stor påvirkning på annen aktivitet og næringsvirksomhet. Det er med undring disse medlemmene registrerer at man til stadighet uttrykker regjeringens høye ambisjoner på området, men i liten grad lytter til eller tar hensyn til bekymringsmeldinger.

Disse medlemmer er tilfredse med økt kartlegging av mineralressursene, men vil uttrykke bekymring for at regjeringen ikke vil ha en nasjonal strategi for dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til Høyres forslag om en strategi for norsk bergindustri, jf. Dokument 8:100 S (2009–2010).

Post 30 Sikring og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post 30.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til situasjonen i Sulitjelma, og er kjent med at det har vært gjennomført tiltak og målinger, men at man likevel ikke har lykkes med å komme ned på ønsket nivå for kobberkonsentrasjonen. Flertallet kjenner videre til at Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i brev av 15. november 2010 har sendt varsel om ytterligere undersøkelser i Sulitjelma i 2011. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma i Fauske kommune, har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden, og er nå betydelig.

Disse medlemmer er kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnadsoversikt, og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma.»

2.4.8 Kap. 907 og kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 310 700 000 på kap. 907 og kr 190 300 000 på kap. 3907.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Komiteen har imidlertid merket seg at Sjøfartsdirektoratet nå anses som fullbesatt, men har utfordringer med et stort antall nyansatte med behov for opplæring. Komiteen vil understreke betydningen av at det settes av tilstrekkelige ressurser slik at kvaliteten i saksbehandlingen sikres.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen har besluttet å utrede en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene fra 1. januar 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er positiv til at regjeringen vil få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon gjennom en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012. Flertallet har merket seg at regjeringen er i gang med å utrede dette og er opptatt av at prosessen håndteres på en tilfredsstillende måte i forhold til de konsekvenser dette eventuelt måtte ha overfor de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at Sjøfartsdirektoratet kan ivareta sine viktige oppgaver.

Disse medlemmer viser til at det legges til grunn at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen. Disse medlemmer imøteser utredningen og vil ta stilling til saken når den kommer til Stortinget.

Komiteen viser til at 31 personer mistet livet i ulykker med fritidsbåter i 2009. For å styrke sikkerheten til sjøs, vil komiteen understreke betydningen av at direktoratet følger opp og videreutvikler ordningen med obligatorisk båtførerbevis. Båtførerregisteret skal inneholde en oversikt over båtførere som har fått inndratt et slikt bevis eller er ilagt kjøreforbud.

2.4.9 Kap. 908 og kap. 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 18 600 000 på kap. 908 og kr 16 000 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av Skipsbyggingsregisteret.

Komiteen vektlegger at registrene skal være konkurransedyktige og attraktive register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til at regjeringen vil få til en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon gjennom en sammenslåing av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2012.

Komiteen har merket seg at regjeringen er i gang med å utrede dette og er opptatt av at prosessen håndteres på en tilfredsstillende måte i forhold til de konsekvenser dette eventuelt vil måtte ha overfor de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på regjeringens arbeid med å få en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon. Disse medlemmer ønsker å se utredningens konklusjon før man tar stilling til spørsmålet om hvordan organisasjonen endelig skal utformes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at det har kommet til noen flere skip, men at man også har mistet en del fra registeret. Pr. 1. august 2010 var det registrert 590 skip i NIS. Det er positivt at NOR har hatt en stor aktivitet og pr. 1. august var det registrert til sammen 15 247 fartøyer i dette registeret. Hovedvekten av nye fartøy i NOR er fritids- og fiskebåter. Flertallet er opptatt av å følge utviklingen med frivillig registrering av fritidsbåter, og ber regjeringen på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg på dette, løpende vurdere behovet for å innføre et pålegg om registrering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av den satsingen regjeringen gjør i forhold til Stø kurs, en satsing som har stor oppslutning i den maritime næringen, og er en god støtte i en krevende tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at rammevilkårene for norsk skipsfart ikke må avvike vesentlig fra tilsvarende rammevilkår for europeisk skipsfart. Disse medlemmer viser til at skip registrert i NIS møter begrensninger som ikke utenlandske skip har når det gjelder oppdrag i norske farvann.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener disse begrensningene bør avvikles over tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NIS-registrerte skip har tariffavtaler som sikrer sjøfolkene ryddige lønns- og arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Samtidig gir en stor norskkontrollert flåte Norge mulighet til å påvirke skipsfartspolitikken internasjonalt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig både for sjøfolk og rederier at vi ser en reduksjon i antall skip registrert i NIS.

Disse medlemmer viser til at oppdaterte tall fra Skipsregistrene viser at det pr. 29. november 2010 var 584 skip i NIS. Disse medlemmer viser til at en skatteavtale inngått med Polen kan bety at antallet vil bli redusert betydelig i løpet av det kommende året. Disse medlemmer er orientert om at rundt 100 skip nå står rede til å forlate NIS-registeret. Den nye skatteavtalen mellom Polen og Norge åpner for at polske myndigheter kan skattlegge polske sjøfolk på norske skip (NIS-skip). Siden det bare foreligger en slik skatteavtale med Norge er det kun polske sjøfolk på NIS-skip som vil bli skattlagt, mens polakker som tjenestegjør under andre flagg ikke skattlegges i Polen. Dette temaet ble ikke problematisert av Finansdepartementet da skatteavtalen ble forelagt Stortinget til behandling, noe som i seg selv er kritikkverdig. Disse medlemmer mener regjeringen har vist liten handlekraft etter at problemstillingen kom opp i lyset. Disse medlemmer registrerer at dette kan ha sin årsak i uenigheter innad i regjeringen, og viser i denne forbindelse til at Stortinget har mottatt ulike svar fra regjeringen på sitt spørsmål om denne saken. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen snarest legger uenigheter om denne saken til side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fartsområdebegrensningene oppgis av rederiene som den viktigste årsaken til at de benytter seg av utenlandske flagg. Fartsområdebegrensningene innebærer en diskriminering av norskregistrerte skip i forhold til utenlandske skip. Disse medlemmer viser videre til at NIS er det eneste skipsregisteret i verden som forbyr egne nasjonale skip ferdsel i eget farvann. Disse medlemmer mener det særlig er forbudet mot å føre last mellom norske havner samt forbudet mot å gå med last eller passasjerer mellom havn i Norge og innretning på norsk kontinentalsokkel, som er problematiske.

Disse medlemmer mener at en opphevelse av fartsområdebegrensningene på begge disse områdene imidlertid kan skje i kombinasjon med at nettolønnsordningen utvides til også å gjelde NIS-registrerte fartøy.

Disse medlemmer vil i første omgang åpne for at skip i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel. Basert på erfaringene ved en slik åpning, der virkninger i arbeidsmarkedet blir vurdert nøye, kan man så vurdere en videre avvikling av fartsområdebegrensningene også for skip som fører last mellom norske havner. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel.»

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 646 600 000 på kap. 909 post 73.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår at det bevilges 1 646 600 000 kroner som tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i budsjettet for 2011. Dette vil innebære en videreføring av dagens nettolønnsordning som har et tak på 198 000 kroner pr. ansatt, dersom ordningens andre vilkår er oppfylt. Ett av disse vilkårene er blant annet at rederiene er forpliktet å innbetale kroner 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Maritim Kompetanse. Tilskuddet som det legges opp til gjennom årets bevilgning legger til grunn at om lag 10 500 sjøfolk vil omfattes av ordningen. Det knytter seg usikkerhet til beløpsanslaget og det er derfor grunn til å merke seg at dette er en overslagsbevilgning. Komiteen vil derfor påpeke at dersom flere skulle oppfylle kriteriene for å komme inn under ordningen så vil en på et senere tidspunkt måtte komme tilbake til Stortinget med en justering av det eksakte beløp på egnet måte. Komiteen vil vise til at det er en uttalt målsetting at en ønsker at Norge fortsatt skal være en stor sjøfartsnasjon i internasjonal sammenheng, med en stor norskregistrert flåte i våre skipsregistre. Dette gjelder både innenfor NIS og NOR. Dersom det skal være mulig å opprettholde vår posisjon som en betydelig skipsfartsnasjon er vi helt avhengige av å kunne tilby gode, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for rederier og ikke minst for sjøfolkene som skal arbeide der. Nettolønnsordningen, som i realiteten er en refusjonsordning, er svært viktig i den sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dagens tilskuddsordning for sjøfolk er et av de viktigste satsingsområdene i regjeringens aktive næringspolitikk. Tilskuddsordningen bidrar til å sikre kompetanse, arbeidsplasser og konkurransedyktige rammevilkår for norsk skipsfart. Flertallet ser positivt på at dette videreføres, for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at nettolønnsordningen ikke svekkes i forhold til det som tilbys i de land det er naturlig å sammenlikne oss med. Dagens ordning med et tak pr. ansatt innenfor ordningen på 198 000 kroner har ikke vært regulert siden ordningen ble innført i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Dette gjør at den norske ordningen blir svekket mot dem som har innført en ren nettolønnsordning der hele skattebeløpet blir refundert. Disse medlemmer mener at det er viktig for skipsfartsnasjonen Norge at våre ordninger for sjøfolkene er konkurransedyktige på lang sikt slik at en ikke risikerer at flere rederier og båter flagges ut av landet grunnet at andre land har bedre og mer forutsigbare rammebetingelser enn det vi tilbyr. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne til å utarbeide et forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk slik at vi kan få flere rederier til å flagge sine skip hjem til Norge og at vi igjen kan få se en økning av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Det er viktig at en setter i gang et slikt arbeid så raskt som mulig slik at Stortinget kan få seg forelagt et slikt forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer er videre bekymret over den signaleffekten en sender til norske redere og sjøfolk gjennom det faktum at refusjonsbeløpet ikke har vært regulert siden taket ble innført på 198 000 kroner til tross for at inntektene til sjøfolkene har hatt en positiv utvikling på linje med det en har hatt på land. Dette medfører selvfølgelig også økte utgifter knyttet til skattekostnader, og dermed blir også ordningens konkurransedyktighet redusert i forhold til de land som har en reell nettolønnsordning. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen, i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2011, bør legge frem forslag om at refusjonsbeløpet minimum blir justert for lønns- og prisveksten i den perioden som er gått siden ordningen ble innført.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge dette forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet i nettolønnsordningen for sjøfolk blir justert for lønns- og prisveksten som har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner ble innført.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at nettolønnsordningen skal bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 646 mrd. kroner til ordningen i 2011 og regjeringen har tidligere foreslått en takregel for støttebeløpene. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret, endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible nettolønnsregler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative opplegg reduserte bevilgningen til nettolønnsordningen med 496 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett reduserte bevilgningen til nettolønnsordningen med 550 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

2.4.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen viser til regjeringens forslag til 28 mill. kroner til standardiseringsarbeidet for 2011. Standard Norge skal innenfor denne rammen bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte, og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid.

Komiteen er enig med at Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping. Komiteen er tilfreds med at 0,8 mill. kroner skal gå til prosjektet med å være pådriver i utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. Komiteen er kjent med at nedgangen i rammeoverføring skyldes at Standard Norge arrangerer ISOs generalforsamling i 2010. Det var avsatt 3 mill. kroner til dette arrangementet, som ga god anledning til å markedsføre norske interesser og nasjonale forhold som igjen medførte større oppmerksomhet om Norge i internasjonal sammenheng.

2.4.12 Kap. 920 Norsk forskningsråd

Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det blir satt av 10 mill. kroner til etableringen av et senter for fors-kingsdrevet innovasjon. Med dette styrker regjeringen norsk forskningsmiljø som arbeider tett med innovativt næringsliv. Flertallet er også fornøyd med at det i tillegg er foreslått å øke bevilgningen til marin bioprospektering med 5 mill. kroner til totalt 29 mill. kroner. Flertallet er kjent med satsingen ved revidert program for kommersialisering av forsk-ningsresultater, FORNY 2020. Programmet skal bidra til lønnsom kommersialisering av resultater fra forsk-ning, og retter seg mot kommersialiserbare forretningsideer fra alle fag- og næringsområder. Flertallet er enig i at det er viktig å få utløst flere gode FoU-prosjekter med høyt verdiskapingspotensial, og støtter økningen til BIA på 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norges forskningsråds hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og relevans, og være et virkemiddel for Stortingets satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.

Disse medlemmer mener det er riktig å styrke Norges forskningsråd som nasjonal konkurransearena og mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering av flere prosjekter som av Norges forskningsråd er regnet som «klart støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer. Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial på en rask og god måte, samt at fagutvalgs-evaluering sikrer at de beste prosjektene vinner frem i konkurransen.

Disse medlemmer mener også det er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Norges forskningsråds øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal forskerkarriere.

Disse medlemmer vil også peke på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Imidlertid viser evaluering av hvordan vi omsetter forskningsbasert kunnskap til verdiskaping, at Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er av både industrien og servicenæringene ansett som en viktig medfinansieringskilde til forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning, et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst 2 S (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet forslag om å bevilge 132 000 000 kroner ekstra under kap. 285, med følgende fordeling:

-	Fri prosjektstøtte	40 000 000 kroner
-	Sentre for forskningsdrevet innovasjon	40 000 000 kroner
-	Brukerstyrt innovasjons-arena (BIA)	40 000 000 kroner
-	Yngre fremragende forskere	12 000 000 kroner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til forskning med 605 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Høyre øker bevilgningen til frie midler med 250 mill. kroner til Forskningsrådet foreslått under kap. 285 post 52, i tillegg til at bevilgningen til selve Forskningsfondet blir foreslått øket med 10 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at forskning og utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år av den rød-grønne regjeringen. Det er grunnen til Høyres sterke satsing på området i sitt alternative budsjett for 2011. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i budsjettet både for 2010 og 2011 reduserer unødvendig sin støtte til å utløse FoU-prosjekter gjennom BIA-ordningen. Høyre økte derfor bevilgningen til Brukerstyrt innovasjonsarena med 25 mill. kroner i sitt budsjettalternativ.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo å øke Forskningsfondet med 10 mrd. kroner og at Høyre foreslo bevilget 5 mrd. kroner til et fond for vitenskapelig utstyr.

2.4.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 682 120 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felleseuropeiske satelittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp. nr. 54 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning for utvikling innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked.

Komiteen viser til at Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Komiteen vil påpeke at den infrastruktur og kompetanse som er bygd opp bør være et element i nordområdestrategien, da dette er områder der Norge har forutsetninger for å være ledende også i internasjonal sammenheng.

Komiteen viser videre til Innst. S 8 (2009–2010):

«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»

Komiteen vil understreke betydningen av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.

Komiteen viser til at regjeringen i dokumentet «Nye byggesteiner i nord» varsler at den vil prioritere etableringen av Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) samt bygge ut neste generasjons radar i nordområdene (EISCAT 3-D).

2.4.14 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen viser til at Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Komiteen er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentleg bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv, og at en rekke bransjer har nytt godt av regjeringens satsing her, jf. møbelindustrien.

Flertallet er kjent med at arbeidet i Norsk Designråd i 2009 har vært dominert av implementeringen av DIP (DesignPilot, DesignEffekt og DesignDiagnose) og at Norsk Designråds overgang til mer webbaserte informasjonskanaler kan vise til en økning på 50 pst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag til budsjett, og er også enig i øremerkingen på 10 mill. kroner til DIP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.

2.4.15 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 436 000 000 på kap. 934.

Komiteen mener det er positivt for norsk næringsliv at det blir bevilget midler til næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene, gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonene, forsknings- og utviklingsinstitusjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.

Komiteen viser til budsjettforslaget fra regjeringen. Komiteen støtter at man har særlig fokus på vekstkraftige markeder og sektorer i denne sammenheng.

Komiteen har besøkt den norske paviljongen med temaet «Norway-Powered by nature» EXPO 2010 i Kina, og ser fram til evalueringen av denne satsingen.

Komiteen er kjent med at Norge er påmeldt EXPO 2012 i Sør-Korea, og at erfaringene fra EXPO 2010 vil brukes ved planlegging og gjennomføring. Komiteen er kjent med at EXPO 2012 er et mye mindre prosjekt.

CIRR-lån

Komiteen er positiv til ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse, ettersom dette medvirker til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at norske aktører som driver virksomhet i internasjonal konkurranse med andre aktører, skal kunne konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer er av den formening at en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk kombinert med ordninger som blant annet Skattefunn og såkornfond, vil ha større positiv effekt for norsk næringsliv på lang sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 i Innst. 3 S (2010–2011) når det gjelder satsing på Skattefunn samt Innst. 5 S (2010–2011) når det gjelder satsing på ulike fondsbaserte løsninger.

2.4.16 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til regjeringens satsing på reiseliv og engasjementet i forbindelse med etableringen av et nytt nord-norsk reiselivsselskap, som skal profilere Nord-Norge og dermed styrke reiselivsnæringen som en nøkkelnæring i nord. Flertallet påpeker at som en del av regjeringens satsing i nord videreføres minst 15 mill. kroner til markedsføringen av Nord-Norge som reisemål.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den videre satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Dette flertallet viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.

På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt tøffere og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse, men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt, er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000 kroner, utover regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres egen nordområdemelding der man i større grad enn regjeringen mener det er tre konkrete satsinger som er viktige for nordområdene: Infrastruktur, kompetanse og forskning. En skikkelig satsing på disse felt vil også være til hjelp for reiselivssatsingen.

2.4.17 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at hovedmålene i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Flertallet er enig i at vi skal sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap i virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode.

Flertallet er enig i at statlig eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvik-les i Norge.

Flertallet er enig i at innenfor de rammer og formål som gjelder for eierskapet i det enkelte selskap, skal staten opptre som en aktiv og langsiktig eier.

Flertallet viser til at dokumentet «regjeringens eierpolitikk» sammenfatter målene og rammene for statens eierskap slik de er fastlagt av regjering og storting. Dette gir grunnlaget for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap basert på åpenhet, tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet i forvaltningen av eierskapet.

Flertallet viser til at staten i eierpolitikken har uttrykt klare forventninger til selskapenes utøvelse av sitt samfunnsansvar, og er kjent med at disse forventningene også er kommunisert direkte til selskapene.

Komiteen vil påpeke at staten som stor eier må kommunisere forventninger til selskapene, slik at disse kan innarbeides i selskapenes strategier.

Komiteen understreker betydningen av at selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling og at statens investerte kapital gis god avkastning over tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at selskaper med statlig eierskap forventes å håndtere miljømessige hensyn godt. Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet.

Flertallet vil spesielt fremheve betydningen av at lønnsutviklingen og lederlønningene i statlige virksomheter har en svært sterk signaleffekt i forhold til lønnsdannelsen i samfunnet for øvrig. Flertallet vil derfor understreke at statlige selskaper, enten de er helheid av staten eller deleid, bør utvise moderasjon. Flertallet er derfor glad for at regjeringen har bebudet en gjennomgang av dette forholdet.

Flertallet er kjent med at det er igangsatt et arbeid med en ny eierskapsmelding og at bl.a de ovennevnte temaene vil bli behandlet der. Flertallet vil peke på at eierskapsmeldingen også må inneholde klare mål med hva vi vil med eierskapet og hvorfor vi skal eie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av å sikre et fragmentert eierskap i norsk næringsliv generelt og spesielt i strategisk viktige selskaper i Norge. Det er av stor viktighet at det gjennomføres en profesjonalisering av det statlige eierskapet, slik at det kan sikres et formelt skille mellom den politiske myndighetsrollen og den forretningsmessige eierskapsrollen.

Disse medlemmer er av den formening at statlig myndighetsutøvelse normalt må skje gjennom utforming av lovverk, konsesjoner, bevilgninger, avtaler og vedtak i enkeltsaker.

Disse medlemmer viser til at regjeringens formuleringer i eierskapsmeldingen av 2007 ikke samsvarer helt med en del enkeltutspill fra regjeringens medlemmer og deler av regjeringens parlamentariske grunnlag. Dobbeltkommunikasjon i eierskapspolitikken er uheldig fordi det skaper tvil om håndteringen av eierskapet i bedrifter hvor staten er eneeier eller deleier, har mange ansatte og betydelig virksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder særlig en del utspill i media med krav om inngrep fra regjeringen overfor ledelse eller styre i tilknytning til strategiske beslutninger hvor ansvarsfordelingen er åpenbar og beslutningsmyndighet ligger hos ledelse og styre.

Stadig skiftende politiske signaler vil få direkte konsekvenser for den daglige driften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg gjøres på en slik måte at markedet ikke påvirkes negativt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) om et aktivt og langsiktig eierskap.

Disse medlemmer vil i forbindelse med eierskapsmeldingen som regjeringen har varslet fremlagt våren 2011, fremme Fremskrittspartiets forslag til strategier om en fremtidig statlig eierskapspolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2010, Prop. 24 S (2010–2011), legger opp til tilførsel av egenkapital til Statkraft SF på nærmere 14 mrd. kroner for at selskapet skal kunne gjennomføre sine strategier i forbindelse med investeringsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer støtter denne egenkapitaltilførselen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det statlige eierskapet i Norge er for stort og bør reduseres, og har forventninger om at den lenge etterlyste eierskapsmeldingen vil inneholde forslag som går i en slik retning. Samtidig er det viktig at en ny melding slår fast regler som sikrer at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier, noe som ikke alltid har vært tilfellet under den rød-grønne regjering. Enkeltepisoder hvor politiske ønsker settes fremfor selskapets mål svekker inntrykket av staten som en ryddig, forutsigbar og profesjonell eier. Ikke minst gjelder det forholdet til øvrige aksjonærer i selskap der staten er stor eier.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap. 950 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av å sikre et nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter. Det er imidlertid i dag ingen samlet politikk for hvor mye staten skal engasjere seg i slike selskaper, slik at eierandeler varierer fra 34 pst. i DnB NOR ASA til 67 pst. i Statoil ASA. Samtidig ser Disse medlemmer flere svakheter ved regjeringens eierskapspolitikk, og mener det er positivt med en gjennomgang av statens eierskap i form av en stortingsmelding.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statoil har varslet i en pressemelding at selskapet selger en 40 pst. andel av selskapets oljesandprosjekt i Alberta i Canda for 13,7 mrd. kroner. Statoil vil beholde en andel på 60 pst., og selskapet skal fungere som ledende partner og være operatør for prosjektet. Dette medlem viser videre til at Statoils konsernsjef Helge Lund uttalte i pressemelding at salget gjennomføres for å «optimalisere risiko- og strategiprofilen for vår globale portefølje».

Dette medlem viser til at oljesandutvinning er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler om at selskapet er på vei ut av oljesand. Dette medlem tolker den nevnte transaksjonen som et strategisk partnerskap for å styrke Statoils satsing på oljesand, snarere enn en beslutning motivert av klima- og miljøhensyn.

Dette medlem mener det er galt at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær, satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.

2.4.18 Kap. 953 Kings Bay

Det foreslås bevilget kr 15 000 000 på kap. 953.

Komiteen er kjent med at det overordnete målet for Kings Bay AS er å sikre Ny-Ålesunds posisjon som en av verdens fremste arktiske forskningslandsbyer. Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt nivå på infrastrukturtjenestene, og at selskapet har økonomiske rammevilkår til å fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds attraktivitet som forskningsmiljø. Komiteen støtter at det blir bevilget 15 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2011 til drift og investeringer i Kings Bay AS, og nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS.

2.4.19 Kap. 960 Raufoss ASA

Det foreslås ingen bevilgninger på kap. 960.

Komiteen er kjent med at det etter 2010 vil være behov for fortsatt overvåking av Hunnselva, og at det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift av enkelte tiltak. Det kan komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten i Raufoss-området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag til budsjett for 2011.

2.4.20 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurranse-tilsynet

Det foreslås bevilget kr 89 261 000 på kap. 1550 og kr 224 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 83 707 000 på post 1.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Konkurransetilsynet de senere årene har blitt styrket og gått inn i flere områder med kontroller. Et effektivt og handlekraftig tilsyn gjør det mer sannsynlig at bedriftene etterlever konkurranselovgivingen. Flertallet er også godt fornøyd med at regjeringen både i 2008 og 2009 har tilført Konkurransetilsynet ekstrabevilgninger, og mener det er løpende bør vurderes om det behov for lignende tiltak også for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er gal utvikling når regjeringen har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35 (2007–2008). Disse medlemmer har merket seg at det i VG 18. november d.å. fremgikk at Konkurransetilsynet er overkjørt syv ganger, og at tilsynet har gått imot en rekke matfusjoner, men blitt overprøvd. Konkurransedirektøren uttalte i denne forbindelse til VG at «Når vi over år ser tilbake på disse tapte slag, er det liten tvil om at det har bidratt til en større maktkonsentrasjon hvor forbrukeren er den tapende part».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse.

Disse medlemmer ser med bekymring på den sittende regjerings tilsidesettelse av Konkurransetilsynets vurderinger og mener det er forbrukerne som blir taperen når politiske særinteresser settes over hensynet til en fungerende konkurranse i markedene.

Disse medlemmer mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger er den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på. Konkurranse bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å skape kvalitetsmessig gode tjenester. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å unnta viktige velferdsoppgaver fra konkurranse. Etter disse medlemmers oppfatning vil dette være uheldig for produksjonen av velferdstjenester der det kan vises mange svært gode eksempler på positive resultater av bruk av konkurranse. Disse medlemmer mener at dette arbeidet fra regjeringens side også gir uheldige signaler til tjenestemottakere som nå kan miste sin rett til å velge og til bedriftsetablerer og arbeidstakere som nå kan risikere at eksistensgrunnlaget for virksomheten forsvinner som følge av politiske veivalg. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke Konkurransetilsynets virksomhet og spesielt er det viktig at det settes inn ekstra innsats når det gjelder oppfølging av anskaffelseregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets myndighet og mener at dagens unntak som følge av en gammeldags jordbrukspolitikk må avvikles.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner som øremerkes utadrettet virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke Konkurransetilsynet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås bevilget kr 5 554 000 post 23.

Komiteen viser til at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i 2009 ila 7 gebyrer for ulovlige direkte anskaffelser. Klagenemnda har dermed totalt ilagt 11 gebyr etter at organet fikk kompetanse til dette fra 1. januar 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, der utvalgets flertall blant annet foreslår at nemndas gebyrmyndighet legges til domstolene. KOFA vil i så fall gå tilbake til å bli et rent rådgivende organ, noe som vil påvirke nemndas fremtidige ressursbehov. Nemndas fremtidige ressursbehov er derfor per i dag noe uavklart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er sterkt beklagelig at målet om saksbehandlingstid ikke ble fullt oppnådd i 2009. Saksbehandlingstid for vanlige klagesaker (195 saker) var i 2009 på 137 dager, dvs. 4,4 måneder, mens saksbehandlingstid i potensielle gebyrsaker (31 saker) var på 159 dager, dvs. 5,1 måneder, i gjennomsnitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) gjør et viktig arbeid for en effektiv håndheving av konkurranseregler, og praksis viser at det er et betydelig behov for å styrke dette arbeidet.

Selv om KOFA i mer eller mindre grad er blitt selvfinansierende etter at de kunne idømme gebyr i forbindelse med avgjørelser, har KOFA et etterslep på saksbehandling av saker.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 3 000 000 kroner for å få raskere saksbehandling og redusere saksbehandlingstiden i KOFA.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i flere år har foreslått å øke bevilgningen til Konkurransetilsynet og KOFA. Disse medlemmer mener det økende antallet saker og den manglende måloppnåelsen av saksbehandlingstid, viser at dette har vært riktig. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringen fremdeles undervurderer behovene, og viser til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2010–2011) der bevilgingen ble foreslått økt med 6 000 000 kroner, hvorav 3 000 000 kroner til KOFA.

2.4.21 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 1 474 200 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 59 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peke på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gjennom regjeringens tiltakspakker under finanskrisen fikk Innovasjon Norge økte bevilgninger og rammer. Inno-vasjon Norge gjorde en god jobb med å følge opp og å forvalte regjeringens tiltak. Flertallet er enig i at vi nå er på vei tilbake til en normal budsjettsituasjon og er kjent med at de aller fleste av de ekstraordinære tiltakene er reversert gjennom budsjettet for 2010 og i forslaget for 2011.

Flertallet er innforstått med at det blir lagt opp til kutt i administrasjonsbudsjettet i Innovasjon Norge, men at den totale satsingen på bedriftene opprettholdes på omlag samme nivå som før finanskrisen.

Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 24 S (2010–2011) har foreslått å øke bevilgningene til Innovasjon Norge med 20 mill. kroner i 2010, og at disse kostnadene skal knyttes til nedbemanningen i selskapet. Flertallet er enig med regjeringen i at det er viktig at Innovasjon Norge får midler til å kunne gjennomføre en forsvarlig nedbemanningsprosess, og støtter denne bevilgningen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Innovasjon Norges bevilgninger samtidig blir styrket på en rekke områder. Blant annet økes den øremerkede satsing på miljøteknologi med 117 mill. kroner, til i alt 257 mill. kroner. Satsingen skal stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Dette flertallet vil påpeke at dette vil bidra til mange kompetansearbeidsplasser fremover og vil ikke minst være viktig for en videreutvikling av norsk industri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er innforstått med at rammene for Innovasjon Norges låneordninger foreslås videreført fra saldert budsjett 2010 og at forsk-nings- og utviklingskontrakter blir styrket med 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2010.

Flertallet er enig i at i budsjettet for 2011 økes forskningsbevilgningene til Norges forskningsråd og Innovasjon Norge med til sammen 50 mill. kroner.

Flertallet er kjent med at det fra 2011 innføres en ny modell for finansiering av Innovasjon Norge. Heretter skal kostnader til administrasjon og gjennomføring belastes den enkelte oppdragsgiver. Dette vil synliggjøre ordningenes reelle kostnader og gi en ryddigere oversikt for selskapets eiere og oppdragsgivere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at evalueringen av Innovasjon Norge er ute på høring, og at høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølgingen av rapporten.

Dette flertallet er opptatt av oppfølgingen av forvaltningsreformen som ble iverksatt fra 2010, og vil anmode om at regjeringen fortløpende vurderer virkningene av regionaliseringen og at endringene ikke medfører utsettinger og senere behandling av kundene til Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til evalueringen av Innovasjon Norge og SIVA etter den betydelige kritikk som ble reist av Riksrevisjonen og hvor særlig den manglende satsingen på innovasjon og risikoprosjekter ble påpekt. Disse medlemmer viser til at det virker uklart hvorvidt regjeringen har tenkt å fremlegge evalueringen til behandling for Stortinget eller bare gjennomføre det som en intern evaluering og vil sterkt understreke at det er nødvendig at Stortinget får disse evalueringer til behandling.

Disse medlemmer mener regjeringspartienes ensidige ros av sin egen innovasjonspolitikk i dette lys fremstår som unyansert og lite informert. Disse medlemmer mener også at regjeringspartienes forsøk på å fremstille det som om krisepakken under regjeringskrisen var regjeringens verk, er historieløst. Disse medlemmer viser til at Høyre, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, i lang tid etterlyste slike tiltak. Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober 2009 gjentok de til stadighet at «det var godt tilpasset den økonomiske situasjonen». Høyre mente allerede under ordskiftet til finansministerens finanstale i Stortinget at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 ikke var tilstrekkelig tilpasset situasjonen i norsk økonomi, og under budsjettbehandlingen mente vi det var behov for et kriseforlik. Etter flere uker med budsjettbehandling i Stortinget varslet så regjeringen den 26. november 2008 at de på nyåret ville legge frem en krisepakke. Regjeringspartiene bestemte med dette at Stortinget skulle behandle et budsjett der det var bred enighet om at forutsetningene ikke var riktige.

Høyre foreslo i sitt alternative budsjett for 2011 en økning i rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge, samt økt satsing på Innovasjon Møbel, reiseliv og miljøteknologi i maritim sektor, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge (IN), i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at disse føringene medfører at IN blir pålagt altfor mange urealistiske roller. Disse medlemmer mener at de politiske føringene på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til hele virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape nye fremtidige og varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener det er viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.»

Imidlertid er disse medlemmer av den formening at en bør ha mer fokus på andre virkemidler innen forskning og utvikling (FoU) for å gjøre det attraktiv å satse som selvstendig næringsdrivende gjennom etablering eller utvikling av allerede eksisterende virksomhet. Disse medlemmer er av den formening at i fremtiden vil det bli større etterspørsel etter Skattefunn-ordninger eller såkornfond. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Innst. 2 S (2010–2011).

Såkorn-fond

Komiteen viser til at såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap, eierskap og sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Såkornkapitalen satt av til nye investeringer er, etter opplysninger komiteen har mottatt, i ferd med å bli brukt opp. Komiteen vil derfor be regjeringen følge utviklingen svært nøye og vurdere behovet for eventuelle tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at det i Soria Moria II er varslet at regjeringen vil gjøre en samlet vurdering av ordningene med statlig kapitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i en tidlig fase. Siktemålet må bli at bedrifter med gode og lønnsomme ideer skal ha mulighet til å søke om finansiering.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 480 000 000 på post 50.

Innovasjon Møbel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2011 følger opp sine egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og virk-ningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen så ville en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge- systemet ikke vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt nok og ikke minst fremtidsrettet nok innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske behovet for omstilling og nytenkning som er tilstede for å kunne drive bransjen enda et stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig bransje for Norge all den tid at den sysselsetter svært mange personer, både i distriktet, men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med betydelige inntekter til staten i form av skatter og avgifter. Videre er det også grunn til å påpeke at denne bransjen også er en svært viktig bransje for å kunne fremheve norsk design innen industrien, noe som igjen gir Norge en betydelig positivt markedsføring i utlandet.

Disse medlemmer viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er alvorlig at næringsminister Trond Giske ikke følger opp regjeringens løfter, til tross for at han i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble sitert på følgende: «næringsministeren mener at det nå er så mye penger i Innovasjon Norge-systemet at det ikke bør være problemer å fullfinansiere dette arbeidet». Videre: «Innovasjon Norge har i år så stort budsjett at dette burde ikke by på problemer». Disse medlemmer mener at dette er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen og deres underleverandører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre bevilget 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel i sitt alternative budsjett for 2011.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 20 mill. kroner til Inno-vasjon Møbel utover regjeringens forslag.

Runde Miljøsenter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Runde Miljøsenter i dag er en internasjonal miljøforskningsstasjon, et formidlingssenter og en lokalitet for kurs, seminar og konferanser, som i dag har 10 faste arbeidsplasser. Miljøsenteret er en regional pådriver for fremtidsrettede energiløsninger og skal drive med forskningsoppdrag og innovasjon på miljø og klima, der målet er å medvirke til utvikling av og formidling om fornybar energi fra havet. Disse medlemmer har videre registrert at Runde Miljøsenter også arbeider med planer for testsenter for bølgekraft på Runde. Disse medlemmer mener det gjøres mye bra arbeid på Runde Miljøsenter, og forutsetter at offentlige myndigheter møter Miljøsenteret på en positiv og imøtekommende måte fremover.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Stortingets næringskomité nylig har behandlet et forslag fra partiet Høyre om mer innovasjon i Norge. Disse medlemmer viser til at opposisjonen stod sammen om en rekke offensive forslag for en styrket innovasjonspolitikk. Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke benyttet anledningen til å styrke innovasjonspolitikken, men i stedet valgte passivt å fremheve det bestående.

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i større grad velger å satse på forskning- og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker lånerammen til landsdekkende innovasjonslån med 100 mill. kroner, og foreslo bevilget 33 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo bevilget 25 mill. ekstra til satsing på miljøteknologi og Innovasjon Møbel. Høyre økte i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilgingene til Innovasjon – prosjekter og fond med 58 mill. kroner ut over regjeringens opplegg, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suk-sess-kriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnader for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å styrke Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for å stimulere bedriftenes forskning og innovasjonsevne, og å øke bevilgningene til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kroner utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti foreslo videre å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner, samt å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 292 600 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det store norske byråkratiet er kostnadseffektivt. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å redusere bevilgningen til Innovasjon Norges administrasjon med 21 mill. kroner.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 372 800 000 på post 71.

Reiseliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at regjeringen viderefører den sterke reiselivssatsingen også i budsjettet for 2011, at bevilgningen til reiselivet over posten er økt med 150 pst. siden 2005, og at reiselivsnæringen er ett av fem uttalte satsingsområder for regjeringen.

Flertallet viser til at det er laget nye indikatorer for å måle effekten av blant annet de enkelte markedsføringskampanjene i regi av Innovasjon Norge, og at effekten av pengebruken måles bedre.

Flertallet støtter regjeringens foreslåtte ramme på 250 mill. kroner til reiselivssatsing via Inno-vasjon Norge under kap. 2421.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste næringer på en eller annen måte har fått støtte- og tilskuddsordninger for å motvirke negative ringvirkninger etter finanskrisen i 2008/2009. Disse medlemmer anser det som nødvendig å opprette en tilskuddsordning for å motvirke negative ringvirkninger innen reiselivsbransjen. Svikt i overnatting og kjøp av tjenester gjør at de som ikke holder til i storbyene eller i nærheten av flyplasser, sliter stort. Aldri har så mange hoteller vært til salgs samt at svært mange bedrifter sliter med å gå med overskudd.

Disse medlemmer ønsker at Norge skal ha et bærekraftig reiseliv. Et bærekraftig reiseliv som ikke bare fokuserer på fordelene til de reisende men også på reiselivets innvirkninger på menneskene på de stedene som besøkes, og på verdier i natur, kultur og lokalsamfunn.

Disse medlemmer vil fortsette å satse på markedsføring av Norge som et feriemål. Det er godt anvendte penger som vil gi mye tilbake. Alle næringer har for øvrig behov for stabile og forutsigbare rammevilkår. Det vil disse medlemmer gi reiselivet, nettopp for å trygge arbeidssted og arbeidsplasser i en sterk konkurranse med andre land og destinasjoner.

Disse medlemmer ønsker samtidig at vi skal se på hvordan vi bruker midler til markedsføring av Norge for å få mest mulig ut av midlene. Det kan synes som om våre naboland får mer ut av sine midler.

Norge som reiselivsdestinasjon er helt unik når det gjelder muligheter. Norge har en spredt bosetting. Det betyr at vi har levende lokalsamfunn i hele landet, med nok plass til både oss selv og reisende. Men våre unike natur- og kulturressurser må ivaretas for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmulighet. Bærekraft i reiselivet knyttes derfor til ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at derfor må, som Fremskrittspartiet ønsker, hensyn til reiseliv ivaretas gjennom lokale, regionale og nasjonale planer.

Et godt reiseliv er god distriktspolitikk. Derfor vil disse medlemmer bl.a. forenkle lover og regler for å styrke næringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å opprette en egen post på 50 000 000 kroner øremerket til markedsføring av Norge, utover regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 10 mill. kroner mer til reiselivsnæringen enn regjeringens opplegg, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner i støtte til produksjon av Norsk kulturarvs kulturhistoriske reisehåndbok.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 hvor enn i større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringens satsing på forskning og utvikling er for svak, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at industrien etablerer seg i kraftkonsortium for å kunne bedre sin posisjon i forbindelse med forhandlinger om langsiktige kraftavtaler. Flertallet er derfor tilfreds med at det er avsatt 20 mill. kroner som kan gå til bagatellmessig støtte etter nærmere angitte kriterier.

2.4.22 Kap. 5460 og kap. 5614 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Bevilgningen behandles av finanskomiteen.

Komiteen er positiv til at man opprettholder en styrket innsats overfor GIEK, som er et helt sentralt virkemiddelapparat for den eksportrettede næringen.

Komiteen viser til innspillene ved budsjetthøringen, hvor det ble påpekt at innsatsen rundt økte rammer, økt fleksibilitet, samt utvidede muligheter til garantidekning under byggelånsordningen er svært godt mottatt i næringene. Det gir muligheter for de som har behov for å bygge om fartøy og innretninger til havs, samt muligheten til at også andre enn konkrete leveranser fra Norge kan kvalifiseres til å få lån og garantier.

Komiteen legger til grunn at GIEK medvirker aktivt til at prosjekter innen fornybar energi har et godt og tilpasset garantitilbud, og bidrar til at norsk næringsliv utvikles.

Komiteen vektlegger at GIEKs ordninger skal sikre forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet og at GIEK er en viktig bidragsyter for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Komiteen viser til at det nå er svært viktig at man får ferdigstilt en garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri under GIEK på 20 mrd. kroner. Komiteen legger til grunn at statens bidrag gjennom garantiordningen for langsiktige kraftavtaler faktisk bidrar til at det opprettes langsiktige industrielle kraftavtaler og at kraftselskapene anser garantiordningen som en god risikoavlastning.

Komiteen merker seg at GIEK har en akseptabel behandlingstid. Det forventes at man besitter god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport. Erstatningsbehovene i 2009 ble totalt på 217,2 mill. kroner, og knyttes i hovedsak til konkursen i Karmsund Maritime Services og til reforsikringer for GIEK Kredittforsikring.

For å utføre jobben har man vurdert et behov for flere ansatte, spesielt på grunn av nye poliser som er langt høyere enn tidligere. De økte ressursene har blitt dekket inn av premieinntekter for ordningene.

Komiteen mener at man gjennom de gjennomførte endringene har lagt godt til rette for næringenes behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk enighet om å bidra til at norsk industri sikres sikker tilgang til elektrisk kraft til akseptable priser innenfor dagens kraftmarked. Disse medlemmer viser til at de rød-grønne partiene før stortingsvalget i 2005 lovte industrien et eget industrikraftmarked med priser under markedspris, og mente at det var mulig å få til dette innenfor EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005 lovte følgende:

«Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft til under marknadspris. Ei to-pris ordning på kraft med ein spesialpris til industrien og ein mark-nadspris til vanlege hushald er mogeleg å etablera i Norge med godkjenning frå dei europeiske kontrollorgana i EØS og ESA.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at dette løftet ikke er blitt innfridd av regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 lovte en garantiordning for elektrisk kraft til industrien. Disse medlemmer kan imidlertid konstatere at til tross for at denne løsningen er solgt til media som en nyhet en rekke ganger, har regjeringen fremdeles ikke levert de rammebetingelsene som er forespeilet.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at selv om lovendringen som gjør at en kraftkontrakt kan stilles som sikkerhet nå vil bli godkjent av Stortinget, så mangler fortsatt den formelle ESA-godkjenningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finnfjord smelteverk forhandler sammen med Norske Skog og Fesil med Statkraft om nye langsiktige kraftkontrakter, og dette er alle selskaper som står uten noen langsiktig avtale fra 1. januar 2011. Disse medlemmer mener det haster å få klarhet i hva rammebetingelsene for denne industrien vil være fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne forbindelse til spørsmål av 19. november 2010 fra Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling, 1. nestleder i energi- og miljøkomiteen, om hva som er status med hensyn til ESA-notifisering av disse ordningene. Disse medlemmer viser til at det av svaret fra olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ikke kan utledes at regjeringen har rammebetingelsene på plass, eller si noe om når disse kan være på plass. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen nå sikrer forutsigbare rammebetingelser for den kraftintensive industrien.

2.4.23 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA (SF)

Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

Post 70

Komiteen er kjent med at SIVA gjennom sitt nettverksarbeid skal fremme økt samarbeid og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter. Målgruppen for SIVAs aktiviteter på dette området er inkubatorer, klynger innenfor NCE-programmet og eksisterende og framtidige innovasjonsselskaper knyttet til bl.a. forsk-ningsparker, kunnskapsparker og næringshager. Komiteen vil vise til at det i forbindelse med finanskrisen ble opprettet fem nye industri-inkubatorer innenfor den maritime næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag til budsjett.

Komiteen er kjent med at SIVA i 2011 skal videreføre sitt arbeid med å utvikle innovasjons- og industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer.

Komiteen er kjent med at SIVA viderefører sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland, med et spesielt fokus på områdene energi, marin og maritim sektor og miljøteknologi. Komiteen er også kjent med at selskapet skal videreføre sitt arbeid med reisemålsutvikling.

Komiteen er kjent med evalueringen av SIVA og at denne har vært på høring, og at høringsinnspillene vil bli lagt til grunn i den videre oppfølging av rapporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at evalueringen av SIVA fremlegges for Stortinget til behandling og finner det naturlig ettersom det er Stortingets eget organ Riksrevisjonen som egentlig har initiert evalueringen gjennom sin sterke kritikk av virksomheten og dens prioriteringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2010–2011) der Kristelig Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Komiteen er kjent med overslagsbevilgningen og med at regjeringen vil foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2011, dersom det skulle bli nødvendig.

Post 95 Egenkapital

Komiteen er kjent med at SIVA ble tilført 200 mill. kroner i økt egenkapital i 2010, og at disse midlene var forbeholdt eiendomsaktiviteten og bidro til framdrift i planlagte utbyggingsprosjekter gjennom datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Nye eiendomsinvesteringer baseres normalt på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på lån og oppsparing av overskudd. Komiteen er enig i at det ikke foreslås bevilgning til ytterligere styrking av SIVAs egenkapital i 2011.

2.4.24 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp
Utgifter (i hele tusen kroner)
		Sum utgifter	6 172 101	6 172 101 (0)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	973 706	973 706 (0)
		Sum netto	5 198 395	5 198 395 (0)

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tl. 2
Utgifter i hele kroner
Fiskeri- og kystdepartementet
1000		Fiskeri- og kystdepartementet	120 770 000
	1	Driftsutgifter	106 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 860 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	9 250 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	9 500 000
	70	Tilskudd, kan overføres	9 500 000
1030		Fiskeridirektoratet	346 820 000
	1	Driftsutgifter	340 390 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 630 000
1050		Diverse fiskeriformål	68 980 000
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	2 000 000
	72	Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere	13 400 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	50 000 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	1 440 000

Statsbankene
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	50 000 000
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres	50 000 000
		Sum utgifter rammeområde 10	596 070 000


Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene
4000		Fiskeri- og kystdepartementet	10 000
	1	Refusjoner	10 000
4030		Fiskeridirektoratet	83 205 000
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	80 000
	4	Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet	10 000
	5	Gebyr kjøperregistrering	300 000
	6	Forvaltningssanksjoner havbruk	835 000
	8	Gebyr havbruk	12 700 000
	9	Innmeldingsgebyr Merkeregisteret	2 450 000
	12	Gebyr fiskeflåten	2 000 000
	13	Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner	60 000 000
	14	Refusjoner	10 000
	20	Forvaltningssanksjoner fiskeflåten	10 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning	4 800 000
		Sum inntekter rammeområde 10	83 215 000
		Netto rammeområde 10	512 855 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1000 post 21	kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22

III

Forlengelse av garantiavtalene

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å videreføre inngåtte garantiavtaler med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i ytterligere ett år, slik at garantiavtalene senest utløper 31. desember 2011, på følgende vilkår:

1. Rammene for garantiavtalene i den utvidede toårsperioden skal tilpasses slik at tapsavsetningen fortsatt ligger innenfor den normale avsetningen på 1/3 av Innovasjon Norges garantiforpliktelser.
2. Eksisterende avsatt tapsfond videreføres og ubenyttede tapsfond innbetales til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 25. november 2010 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 596 070 000. Dette er likt med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2010–2011) med Tillegg 2 (2010—2011).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstand-punkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge har store muligheter knyttet til vår geografiske plassering. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette er det viktig å sikre for framtidige generasjoner gjennom en bærekraftig forvaltning og en bærekraftig høsting. Bærekraftig ressursforvaltning er også viktig for å sikre en lønnsom fiskerinæring og sjømatnæring.

Flertallet legger vekt på å ha en variert flåte og en rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Verdiskapingen av våre felles fiskeriressurser må i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.

Flertallet viser til at Norge forvalter fiskebestandene etter føre-var-prinsippet der det legges inn sikkerhetsmarginer i forvaltningsstrategien. På den måten vil en usikkerhet i de vitenskapelige beregningene komme bestandene til gode og bidra til at rekrutteringen opprettholdes. Bestandssituasjonen er for tiden god for flere av de viktige fiskebestandene. En del av fiskebestandene som tidligere var overbeskattet, sliter fremdeles. Men også for disse ser vi at gjenoppbygging lar seg gjøre gjennom god og bærekraftig forvaltning.

Flertallet konstaterer at finanskrisen bidro til reduserte priser og vanskelige økonomiske forhold i næringen. Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk. Flertallet støtter regjeringens vurdering av at det fortsatt er behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien i 2011. Selv om virkningene av den globale finanskrisa har avtatt, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i viktige markeder for norsk sjømat.

Flertallet ser føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner som et viktig distriktspolitisk virkemiddel i fiskerinæringen. Det bidrar også til å utnytte ressursene i flere områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert mottaksstruktur. Flertallet har merket seg at med de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak langs kysten, spiller mottaksstasjoner en viktig rolle i omsetningen av fisk og skalldyr.

Flertallet konstaterer at regjeringen legger stor vekt på å få internasjonalt gjennomslag for vår fiskeripolitikk. Det er viktig å videreføre kampen mot utkast.

Det er viktig å dele erfaring og kunnskap om norsk sjømatnæring i et internasjonalt perspektiv.

Flertallet viser til at sjømatnæringen er en betydelig næring for Norge. I 2009 ble det eksportert sjømat fra Norge til en verdi av nesten 45 mrd. kroner. I år ser det ut til at næringen vil eksportere for enda større verdier. Sjømatnæringen har stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringen lanserte høsten «Samarbeid for arbeid» i sjømatnæringen». Dette for å øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringen. Flertallet ser positivt på denne satsingen og har merket seg at regjeringen legger vekt på betydningen av forskning og inno-vasjon på dette området. Regjeringen vektlegger også betydningen av rent hav og en bærekraftig ressursforvaltning som forutsetning for tillit og utvikling av sjømatnæringen.

Flertallet viser til regjeringens mål om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn for dette.

Flertallet har merket seg at regjeringen vil gi høy prioritet til arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien for havbruksnæringen. Resultatet av dette arbeidet er helt avgjørende for at næringen skal være økonomisk og miljømessig bærekraftig.

Flertallet konstaterer at det er betydelige miljøutfordringer i næringen. Disse er særlig knyttet til lus og rømming, men også sykdom er fortsatt en tapsfaktor i norsk havbruksnæring. Lakselus er en av de største miljøutfordringene for næringen. Store totalmengder av lakselus og rømming kan utgjøre en trussel for villfisken, og særlig for utvandret laksesmolt. I tillegg kommer det meldinger om økte forekomster av resistent lus. Det er viktig å påpeke at det er store geografiske nyanser i dette bildet.

Flertallet vil imidlertid peke på at oppdrettsnæringen selv har et stort ansvar for å få ned lusetallene og antall rømminger, men forventer at regjeringen vil iverksette nødvendig tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av denne viktige næringen.

Flertallet konstaterer at marin bioteknologi kan gi grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling med anvendelsesmuligheter innen medisin, helse, næringsmidler, fôr og i ulike typer miljøvennlig industri og energiprosesser. Et område av særlig interesse er marin bioprospektering. Regjeringen lanserte i 2009 en nasjonal strategi for marin bioprospektering. Flertallet er tilfreds med at arbeidet med marin bioprospektering videreføres i 2011.

Flertallet merker seg at Fiskeri- og kystdepartementet har forvaltningsansvar for store havområder i nord, og at bærekraftig forvaltning og ivaretaking av norske interesser står sentralt i dette arbeidet. Regjeringen forventer større aktivitet i nord de nærmeste årene. Klimaendring og issmelting, økt sjøtransport, økt næringsaktivitet og avspenning i området bidrar til dette. Flertallet konstaterer med tilfredshet at regjeringen arbeider for å øke sjøsikkerheten i nord. Ved innføring av seilingsled i nord har regjeringen bidratt til å sikre skipstransporten. Flertallet er svært fornøyd med at en har videreført dette arbeidet og at en nå innfører seilingsleder i Norskehavet/Nordsjøen og Skagerrak.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres.

Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet, mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge.

Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmet i budsjettet forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen.

Disse medlemmer fremmet derfor forslag om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmet også forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.

Disse medlemmer mener at en større del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere skatter og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen offentlig administrasjon i departementet og underliggende etater uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

Havbruksnæringen

Disse medlemmer vil vise til at norsk fiskeri- og havbruksnæring er den næringen som skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje- og gassvirksomheten. Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene denne næringen har på en optimal og bærekraftig måte. Etterspørselen etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som at verdens befolkning øker, og ikke minst sett i lys av at også stadig flere får råd til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dersom vi fortsatt skal kunne være en betydelig aktør innenfor oppdrett av laks, ørret og andre fiskeslag, må en også klare å løse noen av de utfordringer som denne næringen står overfor. Norsk oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser at Norge har betydelige fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger og ikke minst muligheter. Vi har en langstrakt kyst som kan tilby svært gode lokaliteter knyttet til forskjellige typer oppdrettsanlegg, og som har god vanngjennomstrømning som er en forutsetning for at en ikke skal få for store miljøutfordringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere rømming fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i anleggene er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal gå utover Norges omdømme som oppdrettsnasjon og som leverandør av fisk av svært høy kvalitet. Disse medlemmer mener at det pr. dag ikke er noen løsning å gå over til lukkede anlegg all den tid dette fortsatt ikke er mulig å få til da energibehovet som skal til dersom de skal bli landbaserte er bortimot uoverkommelig. Når det gjelder flytende lukkede anlegg er dette et godt stykke unna å kunne realiseres ut ifra dagens teknologi dersom en ser hen til kostnader og mengder fisk som skal kunne få plass i disse anleggene. Det en imidlertid bør kunne se nærmere på, er om det fins muligheter for å kunne fôre opp fisken i en lengre periode på land, før en setter den ut i anlegget. På denne måten vil en kunne klare å redusere antallet måneder fisken står i anlegget og blir eksponert for lus. Dette vil imidlertid kreve at en har tilgang til et relativt stort område på land. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at man intensiverer arbeidet med å finne frem til en vaksine som gjør at lakselusen ikke fester seg til oppdrettsfisken.

Disse medlemmer mener også det er viktig at det forskes på hvordan en skal kunne forhindre at rømt oppdrettslaks formerer seg med vill laks. Et tiltak vil her kunne være å forske frem en effektiv metode som steriliserer oppdrettslaksen, men da samtidig heller ikke medfører deformert fisk slik det kan se ut som om dagens teknologi kan føre til. Et annet tiltak kan også være å tillate oppdrett av ørret, som ikke kan formere seg med vill laks i særlig sårbare områder. Disse medlemmer vil også åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner i områder som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal åpnes for en økning på 5 pst. i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) i oppdrettsanlegg også utenfor Troms og Finmark når en kan fremvise at antallet voksne lus pr. fisk er minst i tråd med forskriftene.

Villfisk

Disse medlemmer mener det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen når det gjelder villfanget fisk slik at en er i stand til å utnytte fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig. Dette vil igjen skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og i industrien på land. Disse medlemmer vil vise til at det fins svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet, plassert langs hele norskekysten. Fiskerinæringen er også en næring som ofte ikke bare utnytter ressursene i sitt eget nærområde, men drar dit det beste og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette gjør at man også selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig av hvilket fylke man har sin bopel i.

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke fremme forslag om å gå utenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011).

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske sjømatnæringen er i stor fremgang. Målt i eksportverdi settes nye rekorder år etter år. Disse medlemmer vil også peke på at dette er en næring i endring. I alle ledd ser man store strukturelle endringer. I lys av næringens betydning for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i kyst-Norge er dette momenter det er viktig å ta på alvor.

Hvitfiskindustri og fiskeflåte

Disse medlemmer viser til at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget pr. båt, og slik skapt en flåte med færre men mer moderne fartøy. Dette er en politikk som det har vært bred politisk enighet om de siste 25 år. Dog er det slik at det opereres med forskjellige strukturklasser, alt etter om man kunne modernisere seg under Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen eller senere under Arbeiderpartiets fiskeriminister Helga Pedersen. Disse medlemmer viser til at dette viser seg å gi uønskede utslag. Blant aktører med den svakeste strukturmodellen utviklet av Stoltenberg II-regjeringen, er det nå flere som selger sin pelagiske kvote da den er for liten til å oppnå lønnsomhet. Disse medlemmer mener dagens lovverk og forskrifter ikke er egnet til å oppnå målene om en lønnsom næring langs hele kysten. En endring av strukturkvoteordningene slik at alle driver under de samme betingelser bør komme på plass raskt.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer. Den økonomiske politikken, kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet, gav både langsiktighet og optimisme.

Disse medlemmer mener å registrere flere og flere eksempler på at dagens forvaltning av fiskeriene gir uforutsigbare rammebetingelser som oppleves vanskelig for næringsutøvere.

Disse medlemmer vil legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade for at regjeringen, etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen, jf. Innst. S. nr. 39 (2008–2009). For den minste flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere en permanent samfiskeordning for den minste flåtegruppen. Disse medlemmer mener dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som man opprettholder lønnsomhet i flåten, og viser til forslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58 S (2009–2010).

Disse medlemmer mener også det er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret. For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt kunne pleie markedet hele året bør man starte kvoteåret i september. Da vil man få fisketoppen i midten av kvoteåret og man gir aktørene i næringen bedre muligheter til selv å planlegge driftsåret. Disse medlemmer mener dette vil gi bedre muligheter til å hente ut merpris for flere produkter i markedet, noe som igjen vil øke lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer mener også at dette er en mindre byråkratisk ordning en refordeling og bifangst.

Disse medlemmer mener det er et potensiale for å øke salg av norsk fisk i Norge og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Hval- og selfangst

Disse medlemmer viser til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer, og vil uttrykke bekymring på næringens vegne. Disse medlemmer viser til at på tross av klare løfter fra fiskeri- og kystministeren klarte ikke departementet å ha et driftsopplegg klar i god tid før årets fangst, noe som viser at også her har regjeringen problemer med å utøve en politikk som sikrer forutsigbarhet for næringen.

Havbruksnæringen

Disse medlemmer viser til at denne viktige næringen for Norge har utfordringer. Regjeringens sprikende syn, der utspill fra fiskeri- og kystminister og miljø- og utviklingsminister, står i motstrid til hverandre, har ikke bidratt til å øke saklighetsnivået i debatten. Disse medlemmer mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og at vi har en forvaltningsmodell som sikrer dette.

Disse medlemmer mener det er viktig med en gjennomgang av forvaltningsmodellen for havbruk, ikke minst på bakgrunn av de siste månedenes turbulens rundt tildelinger, retildelinger og ekstratildelinger av laksekonsesjoner i Nordland og Hordaland. Disse medlemmer viser til at etter at nye matfiskkonsesjoner ble utdelt i 2009, trakk Fiskeridirektoratet tilbake tildelte konsesjoner. Tilbaketrekningene skjedde etter lang tid, og etter at selskapene hadde foretatt millioninvesteringer. Disse medlemmer viser til at statsråd Trond Giske, i kraft av å være settestatsråd, har foreslått overfor Stortinget at det skal tildeles fire ekstra laksekonsesjoner for å rydde opp i rotet etter tildelingsrunden som nå har pågått i snart 2 år, jf. Prop. 27 S (2010–2011). Disse medlemmer mener det er vanskelig å se gode grunner til at bare fire av fem selskaper skulle få tildelt konsesjon. Disse medlemmer viser til at Høyre i høst fremmet forslag for Stortinget om rettssikkerhet for oppdrettsnæringen, jf. Dokument 8:25 S (2010–2011). Etter stort trykk har regjeringen Stoltenberg nå besluttet å tildele «friske konsesjoner til selskapene som fikk sine konsesjoner tilbaketrukket».

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt forslag om rettssikkerhet også peker på uheldige sider ved regelverket for overtredelsesgebyr, og disse medlemmer mener det er gledelig at Stoltenberg-regjeringen vurderer å la Stortinget se på denne saken.

Disse medlemmer mener erfaringene fra forsøket med det som kalles Trøndelagsmodellen bør tas i bruk.

Disse medlemmer registrerer at det fra flere miljø kommer advarsler om at villaksen er i fare. For å sikre genmaterialet til villaksen bevilger Høyre 26,5 mill. kroner til oppstarten på arbeidet med en genbank, og viser i denne forbindelse til sin prioritering i Innst. 9 S (2010–2011). Disse medlemmer vil understreke at det er naturlig at oppdrettsnæringens kompetanse blir benyttet også i dette arbeidet.

EU

Disse medlemmer vil vise til at Island nå har levert en søknad om EU-medlemskap, og forhandlingene forventes sluttført allerede i 2012. Disse medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad. Dersom Island blir EU-medlem, vil landet få hele EU i ryggen i disse forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som kan forverre konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk.

Disse medlemmer vil understreke at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell, sild, sei og torsk forandrer sitt vandringsmønster, pga. temperaturendringer i havet. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse medlemmer vil derfor understreke at Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi.

Disse medlemmer mener konsekvensene av Islands EU-søknad må utredes nå, fordi norsk engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk sjømatnæring.

Seismikk

Disse medlemmer mener det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når det kartlegges nye oljeforekomster. Disse medlemmer viser til at den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen og oljenæringen, og mener regjeringen har håndtert denne konflikten lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden være viktig at myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige på at for både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere viktige rammebetingelser.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksport-andel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.

Dette medlem viser til at havbruksnæringen er i sterk vekst, og at eksportverdien på laks i første halvdel av 2010 var på 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) 40 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16. Dette medlem viser i den forbindelse også til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen.

Dette medlem slutter seg til regjeringens forslag om at rammeområde 10 settes til 512 855 000 kroner.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Ti. 2	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeri- og kystdepartementet	120 770	120 770 (0)	90 288 (-30 482)	110 770 (-10 000)	120 770 (0)
	1	Driftsutgifter	106 160	106 160 (0)	84 928 (-21 232)	96 160 (-10 000)	106 160 (0)
	71	Tilskudd til kystkultur	9 250	9 250 (0)	0 (-9 250)	9 250 (0)	9 250 (0)
1030		Fiskeridirektoratet	346 820	346 820 (0)	311 820 (-35 000)	346 820 (0)	346 820 (0)
	1	Driftsutgifter	340 390	340 390 (0)	305 390 (-35 000)	340 390 (0)	340 390 (0)
1050		Diverse fiskeriformål	68 980	68 980 (0)	43 980 (-25 000)	78 980 (+10 000)	68 980 (0)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	50 000	50 000 (0)	25 000 (-25 000)	50 000 (0)	50 000 (0)
	76	Tilskudd til Eksportutvalget for fisk, markedsføring av sjømat i Norge	0	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)
2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	50 000	50 000 (0)	120 000 (+70 000)	50 000 (0)	50 000 (0)
	75	Marint verdiskapingsprogram	50 000	50 000 (0)	120 000 (+70 000)	50 000 (0)	50 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 10	596 070	596 070 (0)	575 588 (-20 482)	596 070 (0)	596 070 (0)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	83 215	83 215 (0)	83 215 (0)	83 215 (0)	83 215 (0)
		Sum netto rammeområde 10	512 855	512 855 (0)	492 373 (-20 482)	512 855 (0)	512 855 (0)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2010–2011) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 120 770 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Lofoten matpark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener økt verdiskaping og fordeling av lokalt råstoff er en viktig målsetting for fiskeripolitikken. Disse medlemmer er kjent med at utvik-lingsprosjektet Lofoten Matpark er presentert overfor regjeringsapparatet, og disse medlemmer forutsetter at prosjektet følges opp av ansvarlige myndigheter.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 106 160 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings, rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, forventer disse medlemmer en effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie konsesjoner.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det norske byråkratiet er kostnadseffektivt og mener det er rom for en justering i overføringene. Høyre reduserer derfor i sitt alternative statsbudsjett bevilgningen til posten med 10 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 9 250 000 kroner til tiltak som omtales som tilskudd til kystkultur. Vi har i Norge en rekke forskjellige organisasjoner, museer, lag og minnesmerker som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid som på en god måte kan være med på å markere kulturarv og næringsliv langs kysten. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de områdene som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Fiskeri- og kystdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til kulturtiltak må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av tilskudd til kystkultur til Kulturdepartementet og er av den oppfatning at Kulturdepartementet kan dekke eventuelle tilskudd innenfor gitt budsjettramme.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Komiteen viser videre til at Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning.

Komiteen vil peke på at internasjonalt samarbeid har fått økt betydning gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid om blant annet UUU-fiske. Komiteen vil i den sammenheng nevne den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som spiller en aktiv og viktig rolle i regulering av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet og med blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. I tillegg har NEAFC de siste årene arbeidet med rammeverket for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske og for nytenkning omkring økosystembasert forvaltning.

Komiteen har også merket seg at NEAFC i 2009 vedtok å lukke ett stort og fire mindre områder på den midtatlantiske ryggen, til sammen 333 000 km2, for å beskytte sårbare dyphavsområder. I disse områdene er bunntråling forbudt. I tillegg til dette er det også vedtatt flere andre tiltak, blant annet operasjonelle regler for fiske i sårbare områder. I 2009 ble det vedtatt forbud mot utkast av en rekke av de viktigste artene som reguleres av NEAFC.

Komiteen viser til at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Noen forskere peker på at hvis man sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk, sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med landets bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti setter blant annet stor pris på at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt et forbud mot fiske av makrellstørje. Disse medlemmer ber om at regjeringen utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske i Sørishavet, på grunn av bestandenes sårbarhet.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Nofima

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Nofima er i en krevende situasjon i et utfordrende marked. Flertallet er kjent med at Nofima har satt i gang et arbeid for å se på infrastrukturen i selskapet, og at det i den sammenheng også sees på alternative driftsmodeller til Nofima Marin Averøy.

Flertallet er opptatt av å se på det langsiktige perspektivet og ser viktigheten av at selskapet må gis handlingsrom til å videreutvikle kompetanse og forsk-ningsverktøy som er av strategisk og geografisk viktighet for fremtidig forskning og inntjening i selskapet.

Komiteen viser til at Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største anlegg for merdforsøk i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette er et fleksibelt anlegg som er plassert sentralt i det største og mest aktive havbruksmiljøet i landet. Disse medlemmer forstår Fiskeri- og kystdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 118 fra Høyre slik at regjeringen Stoltenberg mener det er ønskelig at dette forskningsmiljøet kan videreføre sin drift, og at det arbeides for dette. Disse medlemmer minner i denne forbindelse om dagens store utfordringer i næringen og at den vil trenge stadig ny kunnskap for å kunne utvikle seg. Disse medlemmer viser til at daværende fiskeriminister Helga Pedersen sommeren 2006 besøkte bedriften på Averøy, hvor hun forsikret om at forsk-ningsstasjonene som Akvaforsk har på Averøy og Sunndalsøra skal bestå og videreutvikles i den nye organisasjonen, noe som også fremgår av departementets mandat til styret for Nofima AS, hvor det heter: «Som utgangspunkt legges det til grunn at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes og videreutvikles».

Disse medlemmer viser til at Nofima Marin sine anlegg på Averøy og Sunndalsøra er Nofimas største anlegg for merdforsøk i Sør-Norge, og sentralt plassert i det største havbruksmiljøet i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Nofima A/S er eiet av staten med 56,8 pst. og får sine bevilgninger direkte over Fiskeri- og kystdepartementes budsjett. Disse medlemmer viser til at det er både uryddig og selvsagt en ekstra driftskostnad for selskapet at ikke hele det finansielle eierskapet opprinnelig ble organisert i selskapskapitalen, men at et mellomfinansieringslån fra etableringen på over 40 mill. kroner løper over en 10-årsperiode. Disse medlemmer mener det ville vært mer oversiktlig for selskapet om staten hadde vurdert å legge dette lånet til aksjekapitalen før en går videre med statlig nedsalg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å bevilge 3,9 mill. kroner utover regjeringens forslag, til Nofimas havbruksanlegg i Møre og Romsdal.

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 346 820 000 på kap. 1030.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår at Fiskeridirektoratets budsjett øker fra 338 150 000 kroner for 2010 til 346 820 000 kroner for 2011. Dette vil innebære en økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet på 2,6 pst. Norge er med sin lange kyst og store havområder en viktig aktør hva gjelder å forvalte de ressurser som havet gir mulighet til, på en fornuftig og bærekraftig måte. Fiskeridirektoratet er en svært viktig del av denne fiskeriforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at fra 1. januar 2010 ble en rekke oppgaver overført fylkeskommunene, jf. Forvaltningsreformen. Det er oppgaver knyttet til tildeling av havbrukstillatelser, skolekvoter, jakt på kystsel, deltakelse og utøvelse av fiske etter kongekrabbe og regional forvaltning av tang og tare. Fiskeridirektoratet har lagt stor vekt på å lære opp fylkeskommunene i havbruksforvaltning, både for å forberede fylkene på oppgavene de er tillagt, og for å sikre næringen lik service og kvalitet.

Flertallet peker på Fiskeridirektoratets hovedmål som er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser.

Havbruksforvaltning

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratets havbruksforvaltning skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer. Arbeidet med å følge opp strategien for ei miljømessig bærekraftig havbruksnæring vil være den høyeste prioriterte oppgaven for havbruksforvaltningen i 2011. Fiskeridirektoratet har arbeidet systematisk med å videreutvikle det risikobaserte tilsynet for å sikre at havbruksproduksjonene er miljømessig forsvarlig. Prioriterte områder har vært rømming og genetisk påvirkning og kontroll med at tillatt biomasse blir overholdt.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for fastsettelse av regelverket innen havbruk. Flertallet har merket seg at Fiskeridirektoratet i 2011 vil gjennomgå regelverket og fremme forslag til endring med sikte på tilgjengelighet, forenkling og brukervennlighet.

Havressursforvaltning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Fiskeridirektoratet skal gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom høsting og vern. Fiskeridirektoratet skal gi faglige råd til departementet om havressursforvaltningen, basert på best tilgjengelig kunnskap, og i tillegg bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene.

Flertallet viser også til at Norge deltar i en rekke internasjonale fora. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale prosesser, og gi råd og bidra til å følge opp internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært viktig at de beslutninger som fattes når det gjelder hvor mye biomasse den enkelte bestand tåler av uttak, blir gjort på et så godt forskningsmessig grunnlag som mulig, men også at de beslutninger som tas har forståelse hos dem som driver med fiskeri. Norge er en fiskerinasjon som deler 90 pst. av de bestandene vi høster av, med andre land, og det er derfor svært viktig at disse landene også har den samme forståelsen for i hvilken befatning den enkelte bestand er i, og om hvor stort uttak de enkelte fiskeslag kan tåle. Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen og har en rekke regionkontor (Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund) i tillegg til hovedkontoret i Bergen. Det opplyses i proposisjonen at det pr. 1. mars 2010 var tilsatt 484 personer i Fiskeridirektoratet. Dette er en økning på 54 tilsatte siden 2008.

Disse medlemmer mener at de oppgaver som i dag er tildelt Fiskeridirektoratet er av stor betydning for Norge som nasjon og ikke minst som en forvalter av de ressurser vi skal leve av i fremtiden, særlig når vi ser de utfordringer en står overfor når det gjelder felles fiskeriforvaltning med andre land. Det er gledelig at mange av våre viktigste fiskeslag nå ser ut til å være i svært god forfatning etter at en har hatt noen sterke årsklasser som har fått utviklet seg. Dette ser vi helt tydelig når det gjelder torskebestanden og hysebestanden i Barentshavet og ikke minst makrellen og NVG-silda i Nordsjøen og Norskehavet. Det er imidlertid tegn som tyder på at det fort kan oppstå konflikter kyststatene imellom hva gjelder forvaltningen av nettopp det pelagiske fiskeriet knyttet til makrell og sild. Det kan se ut som at både Island og Færøyene setter egne uttaksmål uten å ta hensyn til det historiske fisket etter disse bestander og ei heller ser ut til å vise særlig stor vilje til å komme frem til en enighet med Norge og EU på dette feltet. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at arbeidet med å få EU til å endre sin fiskeripolitikk knyttet til utkastpåbud må forsterkes og intensiveres av hensyn til fremtidig beslutningsgrunnlag for hvor mye de enkelte bestander kan beskattes og hvilket datagrunnlag en i den sammenheng skal legge til grunn. Det er helt klart at det arbeidet som EU nå holder på med når det gjelder utmeisling av en ny fiskeripolitikk går i riktig retning. Hva som blir det endelige resultatet av dette, gjenstår å se.

Disse medlemmer er meget bekymret over den utvikling som har funnet sted knyttet til oppdrettsnæringens omdømme og driftssituasjon. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning at Fiskeridirektoratet tar en koordinerende rolle når det gjelder hvordan en skal kunne klare å få bukt med de høye lusetallene som det nå kan se ut som om man har i deler av landet også i år, selv om det er Mattilsynet som har ansvaret for lakselus. Det er grunn til å frykte at dersom en ikke klarer å løse de store problemene med et for høyt lusetall i anleggene så vil dette kunne føre til en betydelig svekkelse av næringens omdømme i markedet. Det arbeidet som var gjort i årets våravlusing så lenge ut til å ha vært svært vellykket. Det er grunn til å tro at den smolten som vandret ut i havet fra elvene i stor grad unngikk å bli utsatt for altfor store mengder lus. Vi ser dessverre nå igjen en oppblomstring av lusetallene som gir grunn til bekymring og det er nå viktig at det blir igangsatt koordinerte tiltak langs hele kysten slik at avlusingen kan bli så effektiv som mulig. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å påpeke at det å få fjernet all lus ikke er mulig å oppnå all den tid lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i sjøen og nok alltid vil være der. Det som er viktig er å klare å hindre en for stor konsentrasjon av lus i de enkelte oppdrettsanleggene. Norsk oppdrettsnæring er i det alt vesentlige en suksesshistorie som genererer store inntekter til Norge, og som vil kunne fortsette å vokse også i fremtiden dersom forholdene legges til rette for det. Skal en klare å få dette til er det viktig at det legges til rette for gode lokaliteter med god vanngjennomstrømning.

Disse medlemmer har merket seg at Fiskeridirektoratet den senere tiden har brukt mye tid og ressurser innenfor havbruksforvaltning på å forberede overføring av oppgaver til fylkeskommunene som følge av forvaltningsreformen. Disse medlemmer mener det er svært viktig at Fiskeridirektoratet i tiden som kommer har en tett dialog både med fylkeskommunene og ikke minst aktørene i næringen for å sikre en god kompetanseoverføring og ikke minst legge til rette for vekst i havbruksnæringen. Disse medlemmer har merket seg at det kom inn 38 klager på tildelingen av nye oppdrettskonsesjoner som fant sted i 2009. Dette var en tildeling av 65 nye tillatelser til oppdrett av laks og regnbueørret fra Finnmark til Hordaland. Behandlingen av noen av disse sakene må sies å ha tatt meget lang tid, men er nå i hovedsak avsluttet. Flere av ankesakene har fått medhold. Disse medlemmer finner grunn til å be om at det foretas en gjennomgang av prosessen knyttet til denne klagebehandlingen. Det kan ikke være akseptabelt med en så lang behandlingstid. Disse medlemmer har også merket seg at flere av klagerne har fått medhold i sine klager og i ettertid blitt tildelt konsesjoner. Disse medlemmer vil også vise til at Fiskeri- og kystdepartementet nå etter fremleggelsen av statsbudsjettet har fremmet en tilleggsproposisjon for Stortinget (Prop. 1 S Tillegg 2 (2010–2011)) der en nå har kommet frem til at det kan innvilges en økning av MTB (maksimalt tillatt biomasse) på 5 pst. i Troms og Finmark da dette området ikke har noen særlig store utfordringer knyttet til lakselus. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette også automatisk må gjøres gjeldende for andre regioner som klarer å få lusetallene stabile under dagens fastsatte grenser for lus i oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer registrerer med bekymring denne regjeringens sprikende synspunkter på oppdrettsnæringa. Fiskeri- og kystministeren og miljø- og utviklingsministeren gir ulike signaler om bærekraften i næringen, samtidig som Direktoratet for naturforvaltning uttaler seg utenfor eget ansvarsområde. Disse medlemmer mener Stoltenberg-regjeringens håndtering av næringen således er uheldig, og at den skaper usikkerhet i Stortinget som bevilgende og lovgivende organ. Det er også problematisk for havbruksnæringen som må kunne forvente forutsigbarhet i forhold til forvaltningsleddet.

Disse medlemmer mener rettssikkerheten i næringen ikke er god nok, og at næringens distriktsarbeidsplasser i Kyst-Norge må trygges.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag om dette – jf. Dokument 8:25 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at lakseoppdrett er en næring i sterk vekst. I 2010 er det forventet en produksjon på ca. 930 000 tonn i Norge. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi, samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens lakseoppdrett.

Dette medlem ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. I 2009 la regjeringen frem strategier for miljømessig bærekraftig havbruk og bærekraftig sjømat. Bærekraft er en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft. Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og næringen selv.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, for-urensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

Dette medlem mener strategien mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn til naturen.

Dette medlem mener en rekke konkrete tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp. Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling, og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i Kina. Lukkede system kan bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring, og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.

Dette medlem viser til at i første halvdel av 2010 var eksportverdien av laks 13,9 mrd. kroner, en økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.

Dette medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 340 390 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om forenk-lings- og effektiviseringstiltak av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.»

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 23 205 000 på kap. 4030.

Komiteen vil vise til at dette er kapitlet der en inntektsfører gebyrer, refusjoner og andre inntekter på Fiskeridirektoratets område.

Post 13 (ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Det foreslås bevilget kr. 60 000 000 på post 13.

Komiteen har merket seg at regjeringen i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011 har besluttet å åpne for en økning i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) i oppdrettsanleggene i Troms og Finnmark der en ikke har problematikk knyttet til for mye lus i anleggene. Regjeringen foreslår at det inntektsføres gebyrer på dette feltet som følge av dette. Dette tilsvarer et vederlag på 150 000 kroner for en standard oppdrettstillatelse i Finnmark og 500 000 kroner i Troms. En standard oppdrettstillatelse i dette området er satt til 900 tonn MTB. Totalt inntektsfører regjeringen 60 mill. kroner som en følge av denne økningen i MTB i Finnmark og Troms.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2012 vil bli gjort en ny vurdering i spørsmålet om kapasitetsøkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det også er svært viktig å signalisere at det vil bli åpnet for en økning i MTB også andre steder i landet etter hvert som en klarer å få ned lusetallene i oppdrettsanlegg også i andre områder langs kysten.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 68 980 000 på kap. 1050.

Komiteen har merket seg at regjeringen under dette kapitlet foreslår en bevilgning på 68 980 000 kroner til diverse formål. Fra 2010 omfatter kapitlet også tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon gjennom en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordninger med tilskudd til føring av frakt av fisk er et viktig distriktspolitisk virkemiddel i fiskerinæringen. Tilskuddet legger til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet. Flertallet viser videre til at tilskuddet bidrar til å utnytte ressursene i flere områder, til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og til en desentralisert mottaksstruktur. Både fartøys- og mottakssiden i distriktene drar dermed nytte av føringstilskuddet. Det er således først og fremst strukturen i mottaksleddet som påvirker behovet for føringstilskudd, og ikke ressurssituasjonen som sådan.

Flertallet har videre merket seg at med de strukturelle endringene og nedleggelsene av fiskemottak langs kysten, spiller mottaksstasjoner en stadig viktigere rolle i omsetningen av fisk og skalldyr. Tilskudd til føring og til mottaksstasjonene har vært spesielt viktige for å lette utfordringene i markeds- og omsetningssituasjonen i torskesektoren i 2009 og 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Dette skjer også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et mottak for sel på land. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og der det må være mulig å kunne få finan-siert leveranser (føringstilskuddet) og mottak gjennom de inntekter som bl.a salgslagene rår over gjennom sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom avtaler med kjøper.

Disse medlemmer anser ikke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.

(Ny) Post 76

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilger 10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.

3.4.6 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.

Komiteen viser til at satsingsområdene er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utvik-lings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering.

Marin sektor er en av de største brukerne av Innovasjon Norge sine tjenester. For eksempel fikk 29 marine prosjekter innvilget støtte gjennom programmet Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Innovasjon Norges virksomhet og måloppnåelse ble evaluert i 2010, og at evalueringen viser at virkemiddelbruken i Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Konklusjonen i evalueringen er at Innovasjon Norge på et overordnet nivå har til rådighet tjenestetyper med egenskaper som bøter på markedssviktproblemer.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at evalueringen, og regjeringens vurderinger og konklusjoner i kjølvannet av denne, kommer til Stortinget som en sak.

Ekstraordinære tiltak – fiskeindustrien

Komiteen viser til tiltak i forbindelse med finansuroen.

Stortinget vedtok vinteren 2009 en egen ordning for garantier for førstehåndsomsetning av fisk med en garantiramme på 525 mill. kroner og tapsavsetning på 175 mill. kroner.

Høsten 2009 ble det etablert en ny likviditetsordning med en samlet ramme på 250 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets ramme. Samtidig ble garantirammen for garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene redusert fra 427,5 til 292,5 mill. kroner, i tråd med nedjustert behov og bevilget tapsfond.

Resultat for 2009–2010

Komiteen viser til at garantiordningene og likviditetslåneordningen ble forvaltet av Innovasjon Norge. Det ble innvilget til sammen 322,5 mill. kroner i garantier og likviditetslån. Komiteen merker seg at Innovasjon Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning av fisk var at den kompenserte noe for industriens problemer med lange betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje til å delta fra bankene. Fiskeri- og kystdepartementet har gjennom et følgeforskningsprosjekt undersøkt virkningene finanskrisen har hatt på sjømatnæringen, inklusive effekten av statens virkemiddelbruk i fiskerinæringen. Rapporten fremhever at garantiordningen for førstehåndsomsetning av fisk var et viktig tiltak for å holde fisket og mottakene i gang vinteren og våren 2009.

Komiteen konstaterer at de andre ordningene ble benyttet i mindre grad, og har hatt mindre virkninger.

Videreføring av garantiavtalen

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å videreføre garantiavtalene i 2011 begrunnet i at avtalene har vært et viktig bidrag til å holde fisket og mottakene i gang. Samlet sett er vurderingene at det fortsatt vil være et behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien i 2011. Dette vil gi fiskeindustrien tid til å tilpasse seg endrede markedsforhold og få på plass tilstrekkelig kommersiell finansiering for å erstatte garanterte lån.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser til at hoveddelen av midlene i Marint verdiskapingsprogram går til tiltak i næringen som er internasjonalt rettet og til bedrifter med en spredt geografisk lokalisering.

Totalt er det gitt støtte til samarbeid som involverer 300 bedrifter med 93 forprosjekter og 27 hovedprosjekter.

Komiteen viser til flere viktige prosjekter og tiltak, spesielt prosjektet Fersk Torsk. Dette prosjektet har samlet og tilgjengeliggjort tidligere og nye analyser og markedsrapporter og ført til at verdikjeden, kostnadene og markedet er kartlagt. Erkjennelsen har vært at aktørene har vært lite koordinerte og at organiseringen har ført til at bedriftene blir drivere for at prisene på produktene forhandles ned.

Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Innovasjon Norge etablere et tilsvarende prosjekt, rettet mot konvensjonell sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke post 75 med 70 000 000 kroner, hvorav 20 000 000 kroner skulle øremerkes markedsføring av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.»

3.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Ti. 1-4	A, SV, Sp	KrF
Utgifter (i hele tusen kroner)
		Sum utgifter	596 070	596 070	596 070
				(0)	(0)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	83 215	83 215	83 215
				(0)	(0)
		Sum netto	512 855	512 855	512 855)
				(0)	(0)

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tl. 1

Utgifter i hele kroner

Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet	133 181 000
	1	Driftsutgifter	130 331 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 595 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	255 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	168 214 000
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	85 651 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	65 846 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	16 717 000
1115		Mattilsynet	1 167 996 000
	1	Driftsutgifter	1 153 640 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	7 225 000
	23	Særskilte prosjekt, kan overføres	6 000 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	1 131 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m. .	37 320 000
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	20 447 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	16 873 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer	39 584 000
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres	19 655 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres	19 929 000
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket	118 112 000
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	23 142 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	94 970 000
1143		Statens landbruksforvaltning	357 218 000
	1	Driftsutgifter	172 404 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	122 445 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	361 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	45 610 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	15 096 000
	75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
1144		Regionale og lokale tiltak i landbruket	6 592 000
	77	Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres	6 592 000
1147		Reindriftsforvaltningen	60 353 000
	1	Driftsutgifter	41 289 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	6 958 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	702 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	8 904 000
	82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	2 500 000
1148		Naturskade - erstatninger	90 000 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	90 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket	65 756 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres	62 485 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. .	13 337 606 000
	50	Fondsavsetninger	1 075 153 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	197 900 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 283 500 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	7 810 119 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	211 230 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 759 704 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	101 000 000
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	30 000 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 100 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	61 800 000
	79	Velferdsordninger	3 100 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	21 969 000
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	13 173 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	8 796 000
		Sum utgifter rammeområde 11	15 704 901 000


Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet	100 000
	1	Refusjoner m.m .	100 000
4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	18 656 000
	30	Husleie, Bioforsk	18 656 000
4115		Mattilsynet	135 346 000
	1	Gebyr m.m .	130 322 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv .	5 024 000
4138		Støtte til organisasjoner m.m .	7 194 000
	1	Refusjoner m.m .	7 194 000
4143		Statens landbruksforvaltning	35 622 000
	1	Driftsinntekter m.m .	35 622 000
4147		Reindriftsforvaltningen	36 000
	1	Refusjoner m.m .	36 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m .	10 000 000
	85	Markedsordningen for korn	10 000 000

Skatter og avgifter
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet	738 767 000
	70	Avgifter i matforvaltningen	613 767 000
	71	Totalisatoravgift	125 000 000
		Sum inntekter rammeområde 11	945 721 000
		Netto rammeområde 11	14 759 180 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger	30 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2011 kan

a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner
b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter knyttet til eiendommen.

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1 For 2011 kan Landbruks- og matdepartementet oppkreve matproduksjonsavgifter med følgende beløp:

a) norsk produsert kjøtt: kr 0,49 per kg,
b) norsk produsert melk: kr 0,0634 per liter,
c) andre norsk produserte animalia: 1,92 pst.,
d) norsk produserte vegetabilier: 0,80 pst.,
e) fisk landet fra EØS-fartøy: kr 14,60 per tonn,
f) fisk landet fra tredjelandsfartøy: kr 14,60 per tonn,
g) fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy: kr 14,60 per tonn,
h) produksjon av oppdrettsfisk: kr 14,60 per tonn,
i) importert fisk og fiskevarer: kr 14,60 per tonn,
j) importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer: 1,14 pst.,
k) importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer: 0,71 pst.

Landbruks- og matdepartementet kan oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll etter matloven § 21, dyrevelferdsloven § 29, husdyravlloven § 6 a, dyrehelsepersonelloven § 37 a og kosmetikklova § 18.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 25. november 2010 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 759 380 000. Dette er 200 000 kroner mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2010–2011) med Tillegg 1 (2010–2011).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstand-punkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og opprettholde et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbruks-eien-dommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og flertallet vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.

Flertalletvil også vise til arbeidet som er i gang med en ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Den stadig økende globale matmangelen understreker nettopp viktigheten av dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å øke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser.

Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering.

En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet, og en styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet viser til avlingssituasjonen i Troms i inneværende år som har ført til store tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger, hvis en skal opprettholde og styrke norsk matproduksjon over hele landet.

Flertallet vil sikre en aktiv forvaltning av skogsressursene. Skog i vekst spiller en svært viktig rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede norske klima-gassutslippet. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover er det viktig å føre en aktiv skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å forvalte skogeiendommene sine. Økt hogst innenfor en bærekraftig ramme for å få råstoff til bioenergi og mer bruk av tre til bygningsmaterialer gir betydelige klimagevinster. Flertallet peker på at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene, samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi.

For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet gjennom et aktivt landbruk, og flertallet viser til at det gjennom jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar til å hindre gjengroing. Beitebruk og landbruk i utmark må etter flertallets syn, være det beste middelet for å ivareta dette.

Flertallet viser til at det gjennom den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etab-lering av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen.

Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må òg utnyttes bedre.

Flertallet vektlegger økt satsing på innovasjon i landbruket, noe som er viktig for videre utvikling og matvareproduksjon.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

Flertallet viser også til at som en del av eva-lue-ringen av skattereformen, skal regjeringen vurdere om skattereglene i tilstrekkelig grad likebehandler enkeltpersonsforetak og aksjeselskap. En skal i denne sammenheng også se på forskjellene i sosiale rettigheter mellom lønnstakere og enkeltpersonsforetak. Det vil bl.a. bli vurdert en ordning hvor inntekter i enkeltpersonsforetak etter skatt på alminnelig inntekt kan avsettes i en fondsordning. Flertallet viser til at investeringsbehovet i norsk landbruk er stort og at dette derfor vil være et meget positivt grep for næringen.

Flertallet viser til oppslag i Nationen 22. og 23. oktober 2010 knyttet til påstander om byggestopp i næringen. Flertallet er enig i at det er betydelige utfordringer knyttet til investeringer i landbruket, bl.a. som følge av at en rekke av dagens driftsbygninger ble oppført og renovert etter inntektsopptrappingen på 1970-tallet. I lys av disse utfordringene ble totalrammen for BU-midler økt under årets jordbruksoppgjør. Flertallet viser også til at SSBs statistikk for perioden 2007 til 2009 som det vises til i oppslagene i Nationen ikke gir et korrekt uttrykk for antall nye landbruksbygg, og at tallene oppgitt fra SSB er for lave. Dette har skjedd som følge av endring i meldings- og behandlingsrutiner for landbruksbygg. Dette er en viktig problemstilling som må vurderes i forbindelse med landbruksmeldingen.

Flertallet viser til diskusjonen om Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) med henvisning til situa-sjonen i Trøndelag. BFJ baserer sin virksomhet på et omfattende grunnlagsmateriale som skal fange opp bredden i norsk landbruk og uttrykke gjennomsnittstall for sektoren. BFJ arbeider også kontinuerlig med å kvalitetssikre og videreutvikle dette materialet. Flertallet viser til at BFJ som en del av arbeidsplanen for utredningene som skal gjøres forut for jordbruksforhandlingene i 2011, bl.a. har besluttet å gå gjennom situasjonen for melkeproduksjonsbruk som nylig har investert, på bakgrunn av de innspillene som er kommet. BFJ vil da vurdere relevant og tilgjengelig materiale. Dette er en problemstilling som må sees på i forbindelse med landbruksmeldingen.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet.

Disse medlemmer er av den formening at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Disse medlemmer er av den formening at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap.

Disse medlemmer viser til at jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og at antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Disse medlemmer viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer.

Disse medlemmer fremmer også forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjettforslag legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

Fremskrittspartiets budsjett for 2011 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen landbruks- og matforvaltningen uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet, som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig støtte. Disse medlemmer registrerer at mange mener situasjonen for norsk landbruk er alvorlig. Disse medlemmer har merket seg at landbruksdirektør Tore Bjørkli på Trøndelagsrådets møte understreket at landbruket i Trøndelag er inne i en skjebnetime. Disse medlemmer viser til at Høyre i lang tid har understreket behovet for en ny kurs i landbrukspolitikken. Det er derfor med desto større glede disse medlemmer konstaterer at regjeringen vil legge frem en landbruksmelding våren 2011. Forslag fra Høyre om en slik landbruksmelding har regjeringspartiene stemt ned flere ganger over de seneste årene. Senest i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år pekte Høyre på en rekke av utfordringene som møter landbruket, slik som rundt 30 000 tomme våningshus, at rundt 40 pst. av jordbruksarealer er utleiejord, at priskontrollen gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene, jf. Innst. 8 S (2009–2010).

Disse medlemmer registrerer at de faresignaler Høyre har pekt på, nå er i ferd med å få gjennomslag i den offentlige debatt. Byggeaktiviteten i landbruket stuper, og aktiviteten var i fjor en tredjedel av toppåret 2007. Til Nationen 23. oktober 2010 viste landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til at økningen i investeringsmidlene på rundt 150 mill. kroner også snart vil kunne bidra til mer bygging. Disse medlemmer mener imidlertid det må kraftigere lut til for å øke investeringene i landbruket. På lederplass har Nationen beskrevet situasjonen slik: «Mens graset gror, ramler låvene ned.» Disse medlemmer er også kritiske til at den politiske ledelse i Landbruks- og matdepartementet på flere områder synes å basere sin landbrukspolitikk på manglende kunnskap, noe som eksempelvis viser seg i debatten om å finne en omforent forståelse av hvorvidt stordrift gir fordeler eller ulemper.

Disse medlemmer mener det er tvingende nødvendig at den kommende landbruksmeldingen baserer seg på dokumenterte fakta om hva den reelle tilstanden er i norsk landbruk i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler. Disse medlemmer registrerer at mye tyder på at den «offentlige historien» om norsk landbruk ikke stemmer med realitetene. Da Landbrukets Utredningskontor nylig la frem Rapport 5-2010 «Nye bønder» fremgikk det at de nye bøndene i størst grad var blitt skuffet i sine forventninger når det gjaldt økonomien på gårdsdriften og i utviklingen i pris på produktene sine. Disse medlemmer mener det er et paradoks med regjeringspartienes sterke kritikk av andre partiers landbrukspolitikk, når regjeringens manglende måloppnåelse er veldokumentert. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen nylig har konkludert med at det er en økende konsentrasjon av jordbruksbedrifter i Rogaland, på Østlandet og i Nord-Trøndelag, og at enkelte produksjonsformer er ikke tilstrekkelig attraktive til at rekrutteringen sikres i et langsiktig perspektiv. Når Riksrevisjonen har funnet indikasjoner på at fylker preget av småskalastruktur i særlig grad sliter med å opprettholde et aktivt jordbruk innenfor dagens rammevilkår, bør dette være et stort paradoks for forsvarerne av den politikk som føres.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Høyre i forbindelse med årets budsjett har stilt en hel rekke spørsmål knyttet til landbruksnæringen hvor hensikten har vært få frem i lyset både de reelle effektene av ulike virkemidler og såkalt skjulte årsaksfaktorer og sammenhenger. Disse medlemmer vil til illustrasjon særlig trekke frem den debatt som har vært rundt bondens inntekter. Bondens vederlag til arbeid og kapital per årsverk i 2008 var ifølge driftsgranskningene på 212 500 kroner, mens de ifølge SSBs oversikt over næringsinntekt fra jordbruket var på 147 410 kroner pr. bruker. De normaliserte regnskapene viste på sin side et vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i 2008 på 163 900 kroner. Dette er sammenhenger Høyre i den senere tid har stilt spørsmål ved, og en kan registrere av den offentlige debatt at dette er nødvendig. Assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset i Nord-Trøndelag har uttalt til Trønder-Avisa at «verken næringen eller vi får departementets tall til å stemme med virkeligheten.» På grunn av beregningsmetoder bidrar investeringstørken, som skyldes lav lønnsomhet, til at lønnsomheten i melkeproduksjonen fremstår som god. Kvoteleie teller ikke som inntekt. Jordleiekostnadene til de aktive bøndene er økt med 165 mill. kroner på 10 år. Denne kostnadsøkningen er ikke kompensert i jordbruksoppgjørene. Det meste av jordleie skjer mellom aktive bønder og grunneiere, og da går økte utgifter til jordleie ut av næringen. Disse medlemmer har merket seg leserinnlegg i Nationen 24. november av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag som ikke kan leses på en annen måte enn at det er departementet som forhindrer en slik kostnadsføring. Regjeringen synes på denne måten å ofre sannheten av egenhensyn, for å få tall som danner et penere bilde av bondens hverdag enn det realitetene tilsier. Disse medlemmer forutsetter at den kommende landbruksmeldingen vil gå realistisk inn i disse sammenhenger.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett i Innst. 2 S (2010–2011) reduserte de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1 970 000 kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader, noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon med at Høyre gjør andre endringer som vil øke bøndenes muligheter til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven og modernisere odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra til modernisering og strukturrasjonalisering i norsk landbruk. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere år. Innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge. Disse medlemmer mener det ikke finnes noen «gjennomsnitts-bonde», bare individuelle selvstendige næringsdrivende som må gis bedre muligheter for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift. Da vil reell eiendomsrett og reell bruksrett til verdiene på det enkelte bruk være en forutsetning. Disse medlemmer mener at skreddersøm og mer fleksible tilskuddsordninger kan gi bedre lønnsomhet og mindre kostnader for samfunnet på sikt, og Høyre fremmet derfor i sitt budsjettalternativ en rekke investeringsstimulerende skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket, bl.a. muligheten til å sette av inntil 10 pst. av inntektene i et investeringsfond.

Reindriftsnæringen

Disse medlemmer viser til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 bevilget 16 mill. kroner slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig.

Oppsummering

Høyres budsjettprioriteringer:

Prioritering	Kroner
Investeringsfond	50 mill.
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom	240 mill.
Fjerner arveavgiften helt på gårdsbruk/skogeiendommer	85 mill.
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 MW
Halvere produktavgiften for saft	60 mill.
Øke startavskrivning for saldogruppe d fra 20 pst. til 30 pst.	340 mill.*
Øker minstefradraget med 5000 kr og øker innslagspunktet for toppskatten med 9 000 kroner	45 mill.
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger	48 mill.*
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen	16 mill.
Tilskudd - for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøvernede bygninger	3 mill.*

* For næringslivet samlet, ikke bare landbruksnæringen

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).

Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) derfor å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lengre enn den driftsøkonomiske, og 100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Dette medlem mener at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

Dette medlem viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) at nettorammen for rammeområde 11 ble satt til 14 773 180 000 kroner, noe som er en økning på 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Ti. 1	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter (i hele tusen kroner)
1100		Landbruks- og mat-departementet	133 181	133 181 (0)	105 615 (-27 566)	118 181 (-15 000)	133 181 (0)
	1	Driftsutgifter	130 331	130 331 (0)	104 265 (-26 066)	115 331 (-15 000)	130 331 (0)
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer	2 595	2 595 (0)	1 095 (-1 500)	2 595 (0)	2 595 (0)
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet	168 214	168 214 (0)	146 214 (-22 000)	168 214 (0)	168 214 (0)
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	65 846	65 846 (0)	43 846 (-22 000)	65 846 (0)	65 846 (0)
1115		Mattilsynet	1 167 996	1 167 996 (0)	1 164 356 (-3 640)	1 042 996 (-125 000)	1 177 996 (+10 000)
	1	Driftsutgifter	1 153 640	1 153 640 (0)	1 150 000 (-3 640)	1 028 640 (-125 000)	1 163 640 (+10 000)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.	37 320	37 520 (+200)	37 320 (0)	37 920 (+600)	37 320 (0)
	70	Støtte til organisasjoner	20 447	20 647 (+200)	20 447 (0)	21 047 (+600)	20 447 (0)
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og nærings-tiltak i landbruket	118 112	118 112 (0)	79 112 (-39 000)	118 112 (0)	118 112 (0)
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	23 142	23 142 (0)	11 142 (-12 000)	23 142 (0)	23 142 (0)

	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om areal-ressurser, skog og landskap	94 970	94 970 (0)	67 970 (-27 000)	94 970 (0)	94 970 (0)
1143		Statens landbruks-forvaltning	357 218	357 218 (0)	315 218 (-42 000)	327 218 (-30 000)	357 218 (0)
	1	Driftsutgifter	172 404	172 404 (0)	130 404 (-42 000)	142 404 (-30 000)	172 404 (0)
1144		Regionale og lokale tiltak i landbruket	6 592	6 592 (0)	0 (-6 592)	6 592 (0)	6 592 (0)
	77	Regionale og lokale tiltak i landbruket	6 592	6 592 (0)	0 (-6 592)	6 592 (0)	6 592 (0)
1147		Reindriftsforvaltningen	60 353	60 353 (0)	28 747 (-31 606)	60 353 (0)	60 353 (0)
	1	Driftsutgifter	41 289	41 289 (0)	19 289 (-22 000)	41 289 (0)	41 289 (0)
	70	Tilskudd til fjellstuer	702	702 (0)	0 (-702)	702 (0)	702 (0)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	8 904	8 904 (0)	0 (-8 904)	8 904 (0)	8 904 (0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i land-bruket	65 756	65 756 (0)	32 756 (-33 000)	65 756 (0)	69 756 (+4 000)
	71	Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket	62 485	62 485 (0)	29 485 (-33 000)	62 485 (0)	66 485 (+4 000)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	13 337 606	13 337 606 (0)	5 637 606 (-7 700 000)	11 367 606 (-1 970 000)	13 337 606 (0)
	50	Fondsavsetninger	1 075 153	1 075 153 (0)	325 153 (-750 000)	855 153 (-220 000)	1 075 153 (0)
	70	Markedsregulering	197 900	197 900 (0)	147 900 (-50 000)	197 900 (0)	197 900 (0)
	73	Pristilskudd	2 283 500	2 283 500 (0)	583 500 (-1 700 000)	1 883 500 (-400 000)	2 283 500 (0)
	74	Direkte tilskudd	7 810 119	7 810 119 (0)	3 310 119 (-4 500 000)	6 500 119 (-1 310 000)	7 810 119 (0)
	77	Utviklingstiltak	211 230	211 230 (0)	61 230 (-150 000)	171 230 (-40 000)	211 230 (0)
	78	Velferdsordninger	1 759 704	1 759 704 (0)	1 209 704 (-550 000)	1 759 704 (0)	1 759 704 (0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	101 000	101 000 (0)	51 000 (-50 000)	101 000 (0)	101 000 (0)
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	30 000	30 000 (0)	14 000 (-16 000)	30 000 (0)	30 000 (0)
	72	Tilskudd til organisasjons-arbeid	6 100	6 100 (0)	4 100 (-2 000)	6 100 (0)	6 100 (0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	61 800	61 800 (0)	29 800 (-32 000)	61 800 (0)	61 800 (0)
1152		Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket (NY)		0	1 500 000	0	0
	70	Kompensasjonsordning, omstilling (NY)	0	0 (0)	1 500 000 (+1 500 000)	0 (0)	0 (0)
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	21 969	21 969 (0)	21 969 (0)	26 969 (+5 000)	21 969 (0)
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	13 173	12 673 (-500)	13 173 (0)	13 173 (0)	13 173 (0)
	75	Oppsyn i statsallmenninger	8 796	9 296 (+500)	8 796 (0)	13 796 (+5 000)	8 796 (0)
		Sum utgifter	15 704 901	15 705 101 (+200)	9 249 497 (-6 455 404)	13 570 501 (-2 134 400)	15 718 901 (+14 000)
Inntekter (i hele tusen kroner)
4115		Mattilsynet	135 346	135 346 (0)	100 346 (-35 000)	135 346 (0)	135 346 (0)
	1	Gebyr m.m.	130 322	130 322 (0)	95 322 (-35 000)	130 322 (0)	130 322 (0)
		Sum inntekter	945 721	945 721 (0)	910 721 (-35 000)	945 721 (0)	945 721 (0)
		Sum netto	14 759 180	14 759 380 (+200)	8 338 776 (-6 420 404)	12 624 780 (-2 134 400)	14 773 180 (+14 000)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 133 181 000 på kap. 1100 og kr 100 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.

Hestehold som næring

Komiteen har merket seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av årets budsjett har stilt en rekke spørsmål vedrørende hestehold som næring. Disse medlemmer viser til at svarene fra regjeringen ikke tydet på interesse for å gå inn i problemstillingen. Disse medlemmer mener, særlig i lys av dette, at regjeringens nyfødte løfte om at det skal nedsettes et utvalg som skal se på dette, er svært gledelig.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 130 331 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2011.»

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele verdikjeden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for å effektivisere norsk byråkrati, og landbruksbyråkratiet i særdeleshet. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å oppheve flere reguleringer med store forvaltningskostnader, slik som boplikten og priskontrollen. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten med 15 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald – ordinære forvaltningsorgan kan overførast, kan nyttast under post 50

Det foreslås bevilget kr 2 595 000 på post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at departementet i større grad skal benytte seg av salg av eiendomsmasse for å finansiere utstyrskjøp og vedlikehold.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskaps-utvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 168 214 000 på kap. 1112 og kr 18 656 000 på kap. 4112.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskaps-formidling og beredskap, Veterinærinstitutttet

Det foreslås bevilget kr 85 651 000 på post 50.

Komiteen viser til at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet. Instituttet skal sikre kunnskap innan kjerneområda, som er: beredskap, diagnostikk og rådgjeving, overvaking av dyrehelsa, mattryggleik og dyrevelferd, samt referansefunksjonar. Mattryggleik og dyrehelse er sentrale spørsmål som er viktig for eit berekraftig landbruk og for forbrukarane. Komiteen konstaterer at instituttet blant anna har ei viktig rolle i påvising og risikovurdering knytt til GMO.

Veterinærinstituttet har sekretariatet for NORECOPA som arbeider for betre forhold for forsøksdyr og alternativ til dyreforsøk. Komiteen vil peike på at dette er ein viktig del av arbeidet med dyrevelferd.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 65 846 000 på post 51.

Komiteen viser til at det er gjort framlegg om ei løyving på 65,846 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforsk, samt 16,717 mill. kroner som støtte til fagsentra, Bioforsk..

Komiteen konstaterer at Bioforsk har viktige oppgåver knytt til å vidareutvikle eit berekraftig landbruk med god plantehelse og fokus på klima og riktig energibruk. Bioforsk har også viktige oppgåver knytt til miljøvennleg produksjon og økologisk landbruk. Dette er eit viktig kunnskapsgrunnlag både for bonden og for landbruksforvaltninga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmer forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 167 996 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mat-trygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt. Komiteen viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Gjennom den nye dyrevelferdslova som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med dyrevelferdsloven av 2009.

Komiteen konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Komiteen ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Komiteen har merket seg at Norges pelsdyr-als-lag har varslet at de skal innføre en obligatorisk sertifiseringsordning for alle som skal omsette pels gjennom skinnauksjonen. Komiteen påpeker nødvendigheten av at en verifiserbar kontrollordning kommer på plass. Videre viser komiteen til at Mattilsynet har varslet at det skal gjennomføres hyppige kontroller og at færre kontroller skal varsles i forkant. Komiteen legger vekt på at resultatene presenteres på en slik måte at de er godt egnet til å gi en presis og systematisk situasjonsbeskrivelse av tilstanden i den kontrollerte farmen og i næringen som helhet. Resultatene skal kunne brukes til å gjøre systematiske forbedringer av dyrevelferden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, ber Mattilsynet om å benytte sanksjoner med sikte på å få bort eventuelle useriøse oppdrettere i næringen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 153 640 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for å effektivisere norsk byråkrati. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserte posten med 125 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Disse medlemmer forutsetter at dette skjer uten at det kuttes i tilsynsoppgavene. Disse medlemmer viser til svaret på Høyres budsjettspørsmål nr. 405 hvor det fremgikk at det i Mattilsynet er 254 årsverk knyttet til virksomhetsstyring og internadministrasjon, og at dette antallet er redusert fra 365 årsverk i 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoff i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 135 346 000 på kap. 4115.

Post 1 Gebyr

Det foreslås bevilget kr 130 322 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten i større grad må ta et ansvar for å finansiere tilsynsoppgaver og at næringens gebyrer til finansiering av Mattilsynet må reduseres kraftig i de kommende år.

Skalldyrnæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er gjort kjent med at Mattilsynet nå skal kreve inn gebyrer tilsvarende 2,2 mill. kroner for sin kontroll med skjellproduksjonen i 2010. Dette tilsvarer mer enn 25 pst. av førstehåndsverdien til blåskjell og østers, som var på ca. 8 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer er ikke uenige i at det er viktig med god kontroll av skjellmat, eller at også denne næringen må bidra til tilsynskostnadene gjennom gebyrordninger. Disse medlemmer mener det imidlertid er åpenbart at en gebyrordning ikke bør være så omfattende at den vil være en uforholdsmessig stor økonomisk belastning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innkreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunnlaget for den norske skjellnæringen.»

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 37 320 000 på kap. 1138 og kr 7 194 000 på kap. 4138.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 20 447 000 på post 70.

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut fra en vurdering av organisasjonenes aktivitetsnivå, deres finansielle situasjon og annen finansie-ring organisasjonene mottar. Oppfølging og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter og regnskap godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til grunn for tildeling av tilskudd.

Komiteen viser til den viktige jobben Dyrevernalliansen gjør for å trygge dyrevelferden i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at Dyrevernalliansens arbeid opprettholdes, og viser til at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 200 000 kroner på neste års budsjett, jf. Innst 2 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 37 320 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Vi har i Norge en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele Norge. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner, til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom for å øke bevilgningen til dette arbeidet noe. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 bevilget 150 000 kroner ekstra til Dyrevernalliansen og 150 000 kroner ekstra til Dyrebeskyttelsen. Høyre bevilget 100 000 kroner til NOAH.

Disse medlemmer mener Hageselskapet gjør en viktig jobb, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 200 000 kroner ekstra til Hageselskapet, jf. Innst. 2 S (2010–2011).

4.4.6 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 39 584 000 på kap. 1139.

Komiteen viser til at det er foreslått å løyve 39,584 mill. kroner på denne posten.

Komiteen legg vekt på at det er viktig med god kunnskap om miljøverdiar og ressursar for å få berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Kartlegging og overvakingsprogram for jordsmonn i skog og for biologisk mangfald i kulturlandskap er ein viktig del av dette.

Komiteen er nøgd med at regjeringen støttar handlingsplan for å redusere bruken av plantevernmidlar. Komiteen har merka seg at det er konstatert auka avrenning av nitrogen og fosfor og spor av plantevernmiddel. Dette må undersøkjast nærmare med tanke på å utvikle effektive tiltak.

Komiteen ser positivt på at regjeringen legg vekt på å skaffe seg god kunnskap om skogressursane og det biologiske mangfaldet. Dette er viktig for å drive eit berekraftig skogbruk.

Komiteen er nøgd med at regjeringa legg vekt på å ta vare på genetiske ressursar og sikre berekraftig forvaltning av desse. Det er viktig for å sikre biologisk mangfald, mattryggleik, livskvalitet og velferd for framtidige generasjonar. Komiteen konstaterer at interessa for Svalbard globale frøhvelv framleis er stor. Denne satsinga har vore med på å skape merksemd om behovet for å sikre genressursane og drive planteforedling i ei tid med store klimautfordringar.

4.4.7 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post 50.

Komiteen viser til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post 52.

Komiteen viser til at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser; skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak tildelt Norsk institutt for skog og landskap, som er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensiale.

4.4.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 357 218 000 på kap. 1143 og kr 35 622 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 172 404 000 på post 1.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at SLF i 2009 forvaltet de ekstra tiltaksmidlene til skogbruksaktivitet som ble stilt til disposisjon for å motvirke de negative konsekvensene av finanskrisen. Flertallet har videre merket seg at SLF i 2011 vil arbeide for å sikre god forvaltning av de ulike markedsordningene for jordbruksråvarer, og for å sikre like konkurransevilkår for aktørene i prisutjevningsordningen for melk. Flertallet viser videre til SLFs oppgave med å følge opp det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri. Flertallet legger stor vekt på å legge til rette for næringsmiddelindustrien som et viktig ledd i hele verdikjeden og vil understreke betydningen av at SLF følger nøye med på konkurransesituasjonen til den mest konkurranseutsatte industrien som foredler jordbruksråvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partienes forskjellige forslag om en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser videre til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2010–2011) der bevilgingen ble foreslått redusert med 30 000 000 kroner.

4.4.9 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke fylkesmannens funksjon som kompetansesenter for kommunene og å styrke fylkesmannen og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning og næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.

4.4.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts-forvaltninga

Det foreslås bevilget kr 60 353 000 på kap. 1147 og kr 36 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet, samt at forvaltninga også skal ha en rådgivende rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny rein-drifts-lov, har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og at dette nå er i ferd med å komme på plass.

Komiteen har merket seg at det fortsatt er et uforsvarlig høyt reintall i deler av Finnmark, noe som gjør at driften ikke er bærekraftig og at slaktevektene er de laveste i landet. Komiteen vil understreke betydningen av at regjeringen nå prioriterer å følge opp dette arbeidet tett slik at det blir mulig å komme i gang med økt slakting for å få reintallet ned på bærekraftig nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen følger situasjonen i Finnmark tett og har forsikret seg om at aktuelle forvaltningsorganer vil sette i verk nødvendige tiltak for å sikre dyrevelferden.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har videre merket seg at reindriften i betydelig grad blir utfordret av annen bruk av de samme arealene, noe som i flere områder fører til betydelige arealkonflikter. Dette flertallet viser i den sammenheng til dialogprosjektet «Felles politikk for fjellområda», som drives i regi av fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der temaet er reindrift og arealplanlegging. Dette flertallet ser fram til at denne måten å arbeide på også kan være til nytte i andre distrikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på regjeringens mang-lende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:

«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.

Disse medlemmer ser med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media registrerer å se at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.»

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at reindriftsnæringen har store problemer med å oppfylle kravene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraftig drift. Disse medlemmene mener det er grunn til å stille seg kritisk til at det har tatt så lang tid å lage og innføre bruksregler i næringen. Regjeringens stilltiende godkjennelse av denne sendrektigheten har resultert i at næringen i dag står overfor store problemer. En rekke distrikt har et for høyt reintall, lav slaktevekt og uproduktive flokker. Når så dette gir seg utslag i dårlige beiter og lite fôr, eskalerer problemene og overføres til distrikter som har lykkes med å gjennomføre omstillingen.

Disse medlemmer mener man i større grad må se på reindrift som næring og viser derfor til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 16 mill. kroner slik at man kan innføre avgiftsfritak ved kjøp av snøskuter eller ATW til bruk i reindriften. Disse medlemmene viser til at Høyre i en årrekke har etterlyst en egen melding for reindriften. Både gjennom behandlingen av reindriftsavtalene for 2008, 2009 og 2010 og gjennom egne spørsmål har man forsøkt å påpeke problemer i næringen, dessverre uten å bli hørt. Meldingen legges endelig frem for Stortinget til våren. Dog bare som en del av landbruksmeldingen, men allikevel får man endelig muligheten til å behandle reindriftens situasjon på en grundig måte. Problemene vi ser i dag viser at dette er på høy tid.

Disse medlemmer viser til at denne saken er tatt opp i Stortinget ved flere anledninger, og viser særlig til spørretimespørsmål fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve tilbake til 17. april 2008; «Om å få slutt på problemet med et altfor høyt antall reinsdyr på Finnmarksvidda, da situasjonen er alvorlig for miljøet, dyrevelferden og kjøttkvaliteten».

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 41 289 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2011.»

Post 70 Tilskott til fjellstover

Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskade som det ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning. Det er gjort framlegg om å løyve 90 mill. kroner til dette formålet. I tillegg er det gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 30 mill. kroner.

Komiteen konstaterer at departementet reknar med auka omfang av naturskadar i åra framover. Komiteen har merka seg at utvalet som regjeringa sette ned for å greie ut samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensane av klimaendringane, har lagt fram si utgreiing. Komiteen føreset at regjeringa følgjer denne utviklinga nøye.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kritiske til håndteringen Stoltenberg-regjeringen har hatt overfor bøndene i Troms. Dersom regelverket ikke gir rom for å støtte disse bøndene på en bedre måte, mener disse medlemmer at regjeringen bør komme til Stortinget med en sak om dette, istedenfor å skuffe bøndene gjennom løftebrudd.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklings-tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 65 756 000 på kap. 1149.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr. 3 271 000 på post 51.

Komiteen viser til at post 51 Tilskott til Utvik-lingsfondet for skogbruket i sin tid ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend og har Norges forskningsråd som sekretariat.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 62 485 000 på post 71.

Komiteen viser til post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m. Komiteen mener at næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m. omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping, og tiltak rettet mot klima og energi. Flertallet viser til at tiltakene under post 71 er viktige som oppfølging av St.meld. nr. 39 (2008 – 2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, der skogens rolle i klimasammenheng er grundig drøftet. Flertallet har merket seg at det også er satt i gang andre tiltak med bakgrunn i St.meld. nr. 39 (2008–2009) som tar sikte på økt verdiskaping i verdikjedene fra skog til marked, som også skal gi positive energi- og klimabidrag.

Komiteen har merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.

Komiteen legger vekt på at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har for øvrig merket seg at bevilgningene til skog-, klima- og energitiltak over post 71 må sees i sammenheng med bevilgningene til skogbruk og bioenergi under LUF i kap. 1150 post 50 som vil bidra vesentlig til tiltak rettet mot planteforedling, skogplanting og økt bruk av skogråstoff, bl.a. til bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skogsnæring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 13 337 606 000 på kap. 1150 og kr 10 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Komiteen viser til at staten og Norges Bondelag kom fram til en forhandlingsløsning den 15. mai 2010 mens Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene den 14. mai 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at også årets avtale legger opp til en klar nivåheving av inntektene i næringa, som er en videreføring av den satsingen som startet i 2006. Flertallet viser videre til at avtalen har en klar distriktsprofil med styrking av det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon, for å nå målet om et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Videre er styrkingen av landbrukets miljøprofil gjennom økt beiting med husdyr et viktig element for å ivareta kulturlandskapet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ca. 40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leiejord. Dette flertallet forutsetter at dette er en problemstilling som blir drøftet i den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.

Komiteen viser til at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Komiteen har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i KSL. Videre merker komiteen seg at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og tilgang til markedet.

Komiteen viser videre til videreutviklinga av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Komiteen er tilfreds med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningene til skogbruk og bioenergi, som går til tiltak for å øke den skogbaserte verdiskapingen og klima- og energigevinstene fra ressursene i landbruket, øker med 11 mill. kroner til 229 mill. kroner. Flertallet viser videre til at større aktivitet i skogbruket, innenfor en bærekraftig ramme, er med på å løse klimautfordringene gjennom at skog tar opp CO2, leverer fornybar energi og klimavennlige materialer som gir varig binding av karbon. Flertallet viser i den forbindelse til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, som fikk bred tilslutning i Stortinget, (jf. Innst. S. nr. 100 (2009–2010).

Flertallet viser videre til de store ressursene som ligger i kystskogbruket og de utfordringene som ligger i å få utviklet en infrastruktur som åpner for at disse ressursene kan utnyttes på en bærekraftig måte, og ber regjeringa ha betydelig oppmerksomhet mot denne utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen avoppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk som har vært fulgt ikke har gitt de ønskede resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader til Innst. 364 S (2009–2010) om jordbruksoppgjøret 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavtalen i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil understreke betydningen av økonomiske virkemidler som fremmer samdrift og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Dette medlem mener begrensningene på antall medlemmer i en samdrift må oppheves, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.»

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at både faglagene og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklingen i landbruket bl.a. i de tre Vestlandsfylkene og Agder. Dette medlem vil peke på at effektivitetsutviklingen og nye driftsmåter er en spesiell utfordring for det arbeidskrevende husdyrholdet med klima og jordbunnsforhold, arealstruktur og topografi som er i disse områdene. Dette medlem viser videre til at stadig større del av matproduksjonen blir konsentrert i de beste jordbruksområdene i landet. Dette medlem mener dette truer viktige nasjonale mål om matproduksjon over hele landet, og særlig Vestlandsfylkenes spesielle verdi for nasjonal identitet og reiseliv. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.»

Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010-2011) derfor å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske, og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Dette medlem viser til at manglende beredskapslagring av korn gjør oss sårbare hvis for eksempel et stort vulkanutbrudd på Island skulle legge kornåkrene svarte. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem viser videre til at etter den dårlige kornhøsten i 2009, anslo Felleskjøpet at vi hadde behov for å importere drøyt 234 000 tonn matkorn og 315 000 tonn korn til kraftfôr. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»

Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).

Post 50 Fondsavsetningar

Det er bevilget kr 1 075 153 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 220 mill. kroner.

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 197 900 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle ordningen med administrerte priser.

Post 73 Pristilskott, overslagsløving

Det foreslås bevilget kr 2 283 500 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger, som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører i markedet på bekostning av andre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 400 mill. kroner.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 7 810 119 000 på post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil bruk av ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 1 310 mill. kroner.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 211 230 000 på post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 fant rom for å redusere denne posten med 40 mill. kroner.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 1 759 704 på post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder for andre næringsdrivende.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Komiteen minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Komiteen har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. Komiteen forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.

Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 365 S (2009–2010) om Reindriftsavtalen 2010/2011.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 30 000 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale, hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 61 800 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er av den formening at slike støtteordninger innebærer feil resursbruk av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde seg til samt opptre i et fritt marked.

4.4.15 (Nytt) kap. 1152

Post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

4.4.16 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteen viser til at komiteen har til behandling regjeringens forslag om at Stortinget skal gi sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til en pris av 1 725 mrd. kroner, kjøpet finansieres med en egenkapitalforhøyelse på 1 250 mrd. kroner og med 475 mill. kroner i ansvarlig lån fra staten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Statskog SF med 2 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2010. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen likevel vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til proposisjonen om Statskog SFs oppkjøp av Orklas skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Disse medlemmer stiller seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eid gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattesatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av regjeringen.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer erkjenner at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen må fjernes, og at man må endre skatteregimet for skogeiendommer, som ble kraftig strammet inn i skattereformen 2004–2006.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skogsnæringen, og starter med arronderingssalg av skogeiendommer som Statskog SF eier i dag.

Disse medlemmer mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak, noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under behandlingen av Prop. 11 S (2010–2011).

Fjellstyrene

Komiteen mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Komiteen viser til at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Komiteen har merket seg at det pågår en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene. Gjennomgangen skal finne fram til enkle og objektive kriterier for fordeling av midler.

Komiteen mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 25. november 2010 fra landbruks- og matministeren og miljø- og utviklingsministeren, om klargjøring av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet samarbeid mellom partene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at de ønsker å opprettholde fjelloppsynets rolle i forbindelse med oppsyn i statsallmenninger, og viser til at kap. 1161 Statskog, post 75 Oppsyn i statsallmenninger, styrkes med 500 000 kroner ved en omdisponering fra kap. 1161 post 70. Fjelloppsynet er gjennom sin lokale forankring og lokale kunnskap et viktig bidrag i det samlede oppsynet, gjennom å være en synlig oppsynsmyndighet og tilrettelegger for blant annet friluftsliv i statsallmenningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og bevilgning i energi- og miljøkomiteens budsjett hvor oppsynet i statsalmenningene styrkes ved en økt bevilging til fjellstyrene på 5 mill. kroner.

4.4.17 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også Prop. 1 S (2010–2011) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 738 767 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltninga

Det foreslås bevilget kr 613 767 000 på post 70.

Komiteen har merket seg at størstedelen av det bevilgede beløp gjelder avgifter i matforvaltninga. Komiteen mener at Mattilsynet har meget viktige oppgaver knyttet til tilsyn både i primærproduksjonen i foredlingsindustrien og i detaljistleddet. Videre at det drives kontroll av drikkevannskilder, kosmetikk mv. Komiteen har merket seg at det ikke er lagt opp til endringer i avgiftssatsene i 2011.

4.4.18 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Ti. 1	A, SV, Sp
Utgifter (i hele tusen kroner)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.	37 320	37 520 (+200)
	70	Støtte til organisasjoner	20 447	20 647 (+200)
1161		Statskog SF – forvaltningsdrift	21 969	21 969 (0)
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	13 173	12 673 (-500)
	75	Oppsyn i statsallmenninger	8 796	9 296 (+500)
		Sum utgifter	15 704 901	15 705 101 (+200)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	945 721	945 721 (0)
		Sum netto	14 759 180	14 759 380 (+200)

5. Forslag fra mindretall

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnadsoversikt, og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innkreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunnlaget for den norske skjellnæringen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2011.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2011.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentummodellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge dette forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet i nettolønnsordningen for sjøfolk blir justert for lønns- og prisveksten som har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner ble innført.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydning og reduksjoner.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye veder-lagsfrie konsesjoner.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen sørge for at den bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele verdikjeden.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavtalen i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen.

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2011.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsendring sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.

6. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding ramme 9 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteens tilråding ramme 10 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteens tilråding ramme 11 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner

Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet
	1	Driftsutgifter	177 070 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	54 900 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	20 100 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger	3 100 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres	11 000 000

901		Styret for det industrielle rettsvern
	1	Driftsutgifter	207 500 000

902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter	100 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 100 000

903		Norsk Akkreditering
	1	Driftsutgifter	32 900 000

904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter	308 300 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres	187 700 000

905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter	151 350 000
	21	Spesielle driftsutgifter	69 400 000

906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	16 800 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	10 500 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres	30 000 000

907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	310 700 000

908		Skipsregistrene
	1	Driftsutgifter	18 600 000

909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning	1 646 600 000

913		Standardisering
	70	Tilskudd	28 000 000

922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter	48 700 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)	131 860 000
	71	Internasjonal romvirksomhet	377 360 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres	48 900 000
	73	Galileo	75 300 000

924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	40 000 000

929		Norsk Designråd
	70	Tilskudd	36 000 000

934		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	423 000 000

937		Svalbard Reiseliv AS
	71	Tilskudd	2 100 000

950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter	10 700 000

953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	15 000 000

1550		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter	83 707 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser	5 554 000

2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon - prosjekter, fond	480 000 000
	51	Tapsfond, såkornkapitalfond	10 000 000
	70	Bedriftsutvikling og administrasjon	292 600 000
	71	Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres	372 800 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres	285 000 000
	73	Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres	20 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond	3 800 000
	79	Maritim utvikling, kan overføres	10 000 000
		Totale utgifter		6 172 101 000

Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet
	2	Ymse inntekter	120 000

3901		Styret for det industrielle rettsvern
	5	Inntekt av informasjonstjenester	6 000 000
	6	Diverse inntekter	100 000
	7	Inntekter knyttet til NPI	3 000 000
	8	Gebyrer immaterielle rettigheter	37 800 000

3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter	53 900 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester	12 600 000
	4	Oppdragsinntekter	2 062 000

3903		Norsk Akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter	26 700 000

3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter	397 800 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter	30 900 000
	3	Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen	51 600 000

3905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Oppdragsinntekter	31 100 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	38 300 000

3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer	200 000
	2	Behandlingsgebyrer	500 000

3907		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	124 300 000
	2	Maritime personellsertifikater	11 000 000
	3	Diverse inntekter	5 000 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	38 000 000
	6	Overtredelsesgebyrer	12 000 000

3908		Skipsregistrene
	1	Gebyrer NOR	9 500 000
	2	Gebyrer NIS	6 500 000

3961		Selskaper under NHDs forvaltning
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF	6 500 000
	71	Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA	9 000 000

4550		Konkurransetilsynet
	2	Ymse inntekter	224 000

5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låneprovisjoner	54 000 000
		Totale inntekter		973 706 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21	kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 5, 6, 7 og 8
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3

III

Fullmakt til å overskride

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

1. utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner.
2. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innen gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
2421
Innovasjon Norge
72
Forsknings- og utviklingskontrakter
100 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 85,21 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 129,25 mill. euro.
3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2011. Fullmakten har som forutsetning at:
- a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2011 kan gi tilsagn om lån ved leveranser av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.
- b. Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

VII

Garantifullmakt

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.
2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Kapitalutvidelse i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

XII

Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000

1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlige lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering

XIII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XIV

Fullmakt til å avhende og bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1000		Fiskeri- og kystdepartementet
	1	Driftsutgifter	106 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 860 000
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	9 250 000

1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres	9 500 000

1030		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	340 390 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 800 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 630 000

1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	2 000 000
	72	Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere	13 400 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 140 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	50 000 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	1 440 000

2415		Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	75	Marint verdiskapingsprogram, kan overføres	50 000 000
		Totale utgifter		596 070 000
Inntekter
4000		Fiskeri- og kystdepartementet
		Refusjoner	10 000

4030		Fiskeridirektoratet
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	80 000
	4	Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet	10 000
	5	Gebyr kjøperregistrering	300 000
	6	Forvaltningssanksjoner havbruk	835 000
	8	Gebyr havbruk	12 700 000
	9	Innmeldingsgebyr Merkeregisteret	2 450 000
	12	Gebyr fiskeflåten	2 000 000
	13	Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner	60 000 000
	14	Refusjoner	10 000
	20	Forvaltningssanksjoner fiskeflåten	10 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning	4 800 000
		Totale inntekter		83 215 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1000 post 21	kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21	kap. 4030 post 22

III

Forlengelse av garantiavtalene

1. Rammene for garantiavtalene i den utvidede toårsperioden skal tilpasses slik at tapsavsetningen fortsatt ligger innenfor den normale avsetningen på 1/3 av Innovasjon Norges garantiforpliktelser.
2. Eksisterende avsatt tapsfond videreføres og ubenyttede tapsfond innbetales til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden.

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	130 331 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 595 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	255 000

1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet	85 651 000
	51	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk	65 846 000
	52	Støtte til fagsentrene, Bioforsk	16 717 000

1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 153 640 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	7 225 000
	23	Særskilte prosjekt, kan overføres	6 000 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	1 131 000

1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, kan overføres	20 647 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	16 873 000

1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres	19 655 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres	19 929 000

1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	23 142 000
	52	Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap	94 970 000

1143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsutgifter	172 404 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	122 445 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	361 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	302 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning	45 610 000
	74	Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres	15 096 000
	75	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000

1144		Regionale og lokale tiltak i landbruket
	77	Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres	6 592 000

1147		Reindriftsforvaltningen
	1	Driftsutgifter	41 289 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	6 958 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	702 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	8 904 000
	82	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	2 500 000

1148		Naturskade - erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	90 000 000

1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 271 000
	71	Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres	62 485 000

1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Fondsavsetninger	1 075 153 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	197 900 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 283 500 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	7 810 119 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	211 230 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 759 704 000

1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	30 000 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 100 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	61 800 000
	79	Velferdsordninger	3 100 000

1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	12 673 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	9 296 000
		Totale utgifter		15 705 101 000

Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	100 000

4112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	30	Husleie, Bioforsk	18 656 000

4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	130 322 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner mv.	5 024 000

4138		Støtte til organisasjoner m.m.
	1	Refusjoner m.m.	7 194 000

4143		Statens landbruksforvaltning
	1	Driftsinntekter m.m.	35 622 000

4147		Reindriftsforvaltningen
	1	Refusjoner m.m.	36 000

4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	10 000 000

5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Avgifter i matforvaltningen	613 767 000
	71	Totalisatoravgift	125 000 000
		Totale inntekter		945 721 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2011 kan:

1.
overskride bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1
kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1
kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1
kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1
kap. 4147 post 1

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakt

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger	30 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2011 kan

a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner
b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter knyttet til eiendommen.

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1 For 2011 kan Landbruks- og matdepartementet oppkreve matproduksjonsavgifter med følgende beløp:

a) norsk produsert kjøtt: kr 0,49 per kg,
b) norsk produsert melk: kr 0,0634 per liter,
c) andre norsk produserte animalia: 1,92 pst.,
d) norsk produserte vegetabilier: 0,80 pst.,
e) fisk landet fra EØS-fartøy: kr 14,60 per tonn,
f) fisk landet fra tredjelandsfartøy: kr 14,60 per tonn,
g) fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy: kr 14,60 per tonn,
h) produksjon av oppdrettsfisk: kr 14,60 per tonn,
i) importert fisk og fiskevarer: kr 14,60 per tonn,
j) importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer: 1,14 pst.,
k) importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer: 0,71 pst.

Landbruks- og matdepartementet kan oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat.

§ 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll etter matloven § 21, dyrevelferdsloven § 29, husdyravlloven § 6 a, dyrehelsepersonelloven § 37 a og kosmetikklova § 18.

Vedlegg 1

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 1. desember 2010

Prop 1 S (2010–2011) for Landbruks- og matdepartementet for budsjettåret 2011 – korreksjon av feil

Jeg viser til Landbruks- og matdepartementets Prop. 1. S (2010–2011) – Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2011.

I omtalen av budsjettkapittel 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. er det ved en inkurie blitt en feil i teksten på underpost 78.15 Tilskott til andre velferdstiltak mhp. tilskudd til landbruksvikarordningen, på side 139.

I omtalen av underpost 78.15 står det følgende: «Maksimal støtte per årsverk er 480.000 kroner.» Det korrekte beløpet for støtte til avløserlagene skal være 270.200 kroner. Den samme feilen er dessverre også gjort i Prop. 1 S (2009–2010).

Det ukorrekte beløpet i budsjettproposisjonene har ikke vært nyttet i beregningen av bevilgningsbehovet for tilskuddsordningen, og har derfor ikke medført feil i forslagene til budsjettvedtak. I jordbruksavtalene som er inngått mellom staten og jordbruket, samt i Statens landbruksforvaltnings dokumenter (rundskriv m.m.) til brukerne av ordningen, har det korrekte beløpet på 270.200 kroner per årsverk landbruksvikarvirksomhet vært oppgitt.

Jeg beklager feilen.

Vedlegg 2

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 7. desember 2010

Statsbudsjettet for 2011 – Fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning

Ved behandlingen av Prop. 131 S (2010-2011) Norsk Hydro ASA – statlig deltagelse i kapitalforhøyelse samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kunne kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 39,9 prosent. Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å kunne utgiftsføre slik kjøp av aksjer i statsbudsjettet for 2010 under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 aksjer.

Nærings- og handelsdepartementet vil ikke i 2010 ha ervervet aksjer slik at en når en eierandel på 39,9 prosent inneværende år. Det er derfor behov for å fornye fullmakten om å kunne kjøpe aksjer uten bevilgning slik at den også gjelder for 2011. Ved en feil er forslag om dette ikke kommet med i Prop. 1 S (2010-2011) fra Nærings- og handelsdepartementet.

Dersom fullmakten til å kunne kjøpe aksjer uten bevilgning skal kunne løpe uten avbrudd fram til det er ervervet aksjer i Norsk Hydro ASA slik at staten har en eierandel på 39,9 prosent, vil det eventuelt kunne gjøres ved at Stortinget fatter et vedtak som medfører at eksisterende fullmakt blir viderført for 2011. Et slikt vedtak vil kunne være:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i Statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 aksjer. Fullmakten gjelder inntil statens eierandel er kommet opp i 39,9 prosent.»

Oslo, i næringskomiteen, den 8. desember 2010

	Terje Aasland
	leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100
Frank Bakke-Jensen	Else-May Botten	Per Roar Bredvold
ordf. for kap. 903, 1143, 3903 og 4143	ordf. for kap. 908, 2428 og 3908	ordf. for kap. 901, 902, 3901 og 3902
Rigmor Andersen Eide	Svein Flåtten	Lillian Hansen
ordf. for kap. 907, 1001, 1161 og 3907	ordf. for kap. 1141, 1550 og 4550	ordf. for kap. 2415
Arne L. Haugen	Alf Egil Holmelid	Harald T. Nesvik
ordf. for kap. 906, 1147, 1150, 1151, 3906, 4147, 4150 og 5576	ordf. for kap. 905, 1112, 1139, 1148, 3905 og 4112	ordf. for kap. 909, 1030, 1050 og 4030
Irene Lange Nordahl	Elisabeth Røbekk Nørve	Brigt Samdal
ordf. for kap. 922, 937, 1115, 1144 og 4115	ordf. for kap. 904, 929 og 3904	ordf. for kap. 913, 934, 938, 950, 953, 960, 2421, 3950 og 5325
	Torgeir Trældal
	ordf. for kap. 1138, 1139, 1149 og 4138

Stortinget.no

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold