Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole
Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar
Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild
Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 41 tredje
og fjerde ledd:
«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi
innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag
til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder
fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes
i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde
beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget
kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen
avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner.»
Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag innenfor følgende rammeområder:
18 Rammeoverføringer
mv. til kommunesektoren
19 Tilfeldige utgifter og inntekter
21 Skatter, avgifter og toll
22 Utbytte mv.
Disse områdene ble fordelt til komiteen ved
Stortingets vedtak 16. oktober 2012, jf. behandlingen av Innst.
1 S for 2012–2013.
Komiteen viser til brev av 2. november
2012 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil
i Prop. 1 LS for 2012–2013. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Lovsaker fremmet i Prop. 1 LS for 2012–2013 blir
behandlet i finanskomiteens Innst. 4 L for 2012–2013 sammen med
lovforslag fremmet under komitébehandlingen.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | 115 083 469 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 18 900 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 109 678 586 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 373 080 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 446 422 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 929 742 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | 2 175 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 60 233 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 401 506 000 |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | 28 402 803 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 27 316 533 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 577 270 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | 509 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | 5 850 000 000 |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 5 850 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 149 336 272 000 |
| | Netto rammeområde
18 | 149 336 272 000 |
Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag
304 mrd. kroner i 2013. Det er inntekter som kommuner og fylkeskommuner
kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende
lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd (47
pst.) og skatteinntekter (53 pst.), og utgjør sammen med momskompensasjonen
om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.
Det overordnede formålet med utgifts- og skatteutjevningen
i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene
for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.
Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal
kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i etterspørsel
og kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke.
Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis
sørger for dette og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres
varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett
med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.
Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir
forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Det skatteutjevnende
trekket eller tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene,
etter hvert som skatteinngangen foreligger.
Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
fordeles gjennom inntektssystemet. Fordelingen er presentert i særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2012–2013) Berekningsteknisk dokumentasjon
til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2275 N). Rammetilskuddet til kommuner
og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.
Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2013
blir bevilget over åtte ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet.
Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2013 blir bevilget
over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet.
I Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon,
programkategori 13.70, er inntektssystemet og de ulike postene nærmere
omtalt. I sammendragene nedenfor blir kun regjeringens budsjettforslag
for 2013 gjengitt.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det foreslås en bevilgning på 18,9 mill. kroner
i 2013. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2012.
Disse midlene er overført fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd,
og gjelder forskning og utredninger som tidligere ble finansiert
over denne posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at 109,7 mrd. kroner bevilges over post
60 Innbyggertilskudd i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 98 669 696 000 kroner på post 60. Disse medlemmer foreslår
å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, og foreslår derfor
å redusere posten med 11 mrd. kroner. Disse midlene overføres til
post 69 Kommunal selskapsskatt. Disse medlemmer foreslår
full likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. august
2013. Dette innebærer en tilleggsbevilgning på posten. Disse
medlemmer bevilger også midler til å sikre opptak for barn
født etter 1. september 2012. Disse medlemmer foreslår videre
å opprettholde kontantstøtten for toåringer. Dette medfører reduksjon
i utgifter til barnehageutbygging.
Disse medlemmer viser til at
Kommune-Norge har en samlet gjeld på rundt 420 mrd. kroner. Selv
om kommunene er sikre betalere med staten i ryggen, vektes de likevel
med risiko når de skal ta opp lån. Dette følger av bestemmelser
fastsatt av Finansdepartementet. Disse medlemmer viser
til at i Sverige er kommunenes risikovekting satt til null.
Disse medlemmer viser til at
en nullvekting av Kommune-Norge vil medføre at norske kommuner i
gjennomsnitt får bedre rentebetingelser. Grunnen til dette er at
bankene må binde opp mindre kapital for hver krone de låner ut.
Anslagsvis vil Kommune-Norge kunne spare en milliard kroner eller
mer på nullvekting.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vektingen
av kommunene til null ved låneopptak slik at kommunene kan låne
til en lavere rente.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2012–2013). Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 91 659 386 000
kroner på post 60, som er en reduksjon på 18 019 200 000 kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2012–2013), der dette
medlem foreslår at kap. 571 post 60 settes til 108 493 786 000
kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på
1 184 800 000 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår
en omprioritering fra økt timetall innført i 2010, forslaget om
å lovfeste plikt for kommunene å tilby en gratis uketime med kulturskoletilbud
og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på
bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis
prinsipielt imot å utvide timetallet, en times gratis kulturskole
eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når det mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem savner vilje fra regjeringens
side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag viser til at halvparten av
lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil derfor trolig et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående
skolen måtte erstattes. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt
med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke ca. 500 mill. kroner til å styrke videreutdanning
og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige
tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger
på å utvide timetallet, kulturskole og obligatorisk leksehjelp.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd
med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til
en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig
at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som
mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2013, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per
spesialpedagog.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva.-systemet som fritar frukt og grønt fra moms, jf. omtale
under kapittel 4.4.2 i denne innstilling. Dette vil gagne hele befolkningen,
også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser
videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen
om frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport
2009:41), hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet
har store samarbeidsproblemer, og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får
hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret
over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som
lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får
nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene
må få et helhetlig ansvar for barnevernet, og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt må vurderes. På
denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100
mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele
midlene til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Regjeringen har signalisert
at undervisningsbygg har førsteprioritet i denne prosessen. Det
er en prioritering dette medlem støtter helhjertet.
Allerede våren/sommeren 2008 antydet regjeringen at den innen utgangen
av året ville fastsette en forskrift med tidsfrister for universell
utforming av skoler og undervisningsbygg. Det er 4 1/2 år siden.
Ingen ting har skjedd.
Dette medlem mener at universell
utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for
at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre
til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser
og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner
i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede. 80 pst. av grunnskolene
har betydelige mangler, 96 pst. av landes videregående skoler er
utilfredsstillende. Skal en i overskuelig framtid nå målet om et
samfunn som gir likeverdige muligheter for alle mennesker, må det
satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse.
En oppgradering av alle landets grunnskoler til universell utforming
er ifølge Vista og Multiconsult, ved å bruke 10 år på det, beregnet
til 4,25 mrd. kroner. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner til å
starte prosessen med universelt utformede undervisningsbygg, fordelt
med 150 mill. kroner til kommunene og 75 mill. kroner til fylkeskommunene.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke
ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger
sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.
Dette medlem foreslår derfor
en økt bevilgning på 850 mill. kroner bevilget over rammeområde 18,
for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp
med virkning fra 1. januar 2013. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20
pst. eller tilsvarende en økning på 1 095 kroner pr. måned for en
enslig sosialhjelpsmottaker.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder
SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det
gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.
Dette medlem mener at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og
SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe
økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt
(over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under
300 000 kroner).
Tabell: DIFFERENSIERT OPPHOLDSBETALING BARNEHAGER,
per måned
| Inntekt til og med
kr 164 244 (2 G) | Inntekt mellom
kr 164 245 og
kr 300 000 | Inntekt mellom
kr 300 001 og
kr 750 000 | Inntekt over
kr 750 001 |
| | | | |
1. barn | kr 500 (kr 700) | kr 1 500 (kr 2 140) | kr 2 330 (kr 2 330) | kr 2 700 (kr 2 330) |
2. barn (30
pst.) | kr 500 (kr 700) | kr 1 050 (kr 1 498) | kr 1 631 (kr 1 631) | kr 1 890 (kr 1 631) |
3. barn (50
pst.) | kr 500 (kr 700) | kr 750 (kr 1 070) | kr 1 165 (kr 1 165) | kr 1 350 (kr 1 165) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Det er for regnestykket (76,5 mill. kroner i
økt kompensasjon til kommunene) det lagt til grunn at dette blir
veiledende satser i alle kommuner, og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Tabell: DIFFERENSIERT OPPHOLDSBETALING SFO,
per måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2 G) | Inntekt mellom
kr 164 245 og
kr 300 000 | Inntekt mellom
kr 300 001 og
kr 750 000 | Inntekt over
kr 750 001 |
| | | | |
Heldag | kr 550 (kr 2 085) | kr 1 000 (kr 2 085) | kr 2 085 (kr 2 085) | kr 2 400 (kr 2 085) |
Halvdag | kr 350 (kr 1 290) | kr 650 (kr 1 290) | kr 1 290 (kr 1 290) | kr 1 625 (kr 1 290) |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192
kroner for heldags plass per måned. Det er svært få kommuner som
opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.
Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer
i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager og SFO.
Dette medlem vil understreke
sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns
fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett
til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 143,8 mill. kroner til 2000 flere barnehageplasser,
noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september
får rett til barnehageplass.
Dette medlem er en varm forsvarer
av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer
at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt
hjemsted og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette
tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten
om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at
det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det
er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger
som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette
utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å
opprette en skjønnstilskuddspost på 100 mill. kroner som skal kunne
kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen
av samhandlingsreformen.
Dette medlem viser videre til
at rehabilitering er helt avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen.
På tross av det er det ingen økt satsing på rehabilitering i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013. Rehabilitering er avgjørende
for å forhindre forverring av sykdom og kan hindre langvarig sykefravær
og uførhet. Kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter, men
har i liten grad et godt rehabiliteringstilbud til disse. Et manglende
tilbud får konsekvenser for enkeltpasienters helsesituasjon og svekker
muligheten til å mestre eget hverdagsliv. Dette medlem mener
det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan
for rehabilitering og habilitering i kommunene og foreslår at det
i første omgang bevilges 30 mill. kroner for å komme i gang med
dette arbeidet.
Dette medlem viser til at en
ved samhandlingsreformen skal innføre finansieringsmekanismer for
rusbehandling og psykisk helsevern. Tilskudd til kommunalt rusarbeid
er derfor i regjeringens budsjettforslag flyttet fra egen post på
helsedepartementets budsjett til kommunerammen. Dette medlem er
ikke uenig i at pengene på sikt bør inn i kommunerammen, men inntil
det er kommet på plass gode økonomiske insentiver innenfor rus og
psykiatri, mener dette medlem at tilskuddet for kommunalt
rusarbeid må beholdes. Dette er penger som er med på å sikre at
kommunene prioriterer ruspasienter, selv om de gjennom samhandlingsreformen har
fått økonomiske insentiver til å prioritere somatiske pasienter. Dette
medlem ønsker derfor å beholde ordningen med øremerking
for ruspasienter i kommunene til det er kommet gode økonomiske insentiver
også innenfor rus og psykiatri. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å omfordele midler fra kommunerammen til kommunale
rustiltak med 330 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene
denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette
medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får
beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS)
i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60 (i
mill. kroner):
Kap.Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
571.60 | Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell
| 50,0 | 50,0 |
571.60 | Øke de statlige veiledende satsene i
sosialhjelpen med 20 pst. | 850,0 | 850,0 |
571.60 | Kommunalt barnevern | 100,0 | 100,0 |
571.60 | Differensiert foreldrebetaling (maks-pris)
i barnehager | 76,5 | 76,5 |
571.60 | Differensiert foreldrebetaling i SFO
| 47,2 | 47,2 |
571.60 | 2000 flere barnehageplasser | 143,8 | 167,0 |
571.60 | Rehabilitering og habilitering i kommunene
| 30,0 | 30,0 |
571.60 | Universell utforming av alle skoler.
| 150,0 | 150,0 |
571.60 | Avvikling av gratis frukt og grønt i
ungdomsskolen | -101,8 | -244,5 |
571.60 | Reversering av lovfestet og -pålagt
kommunal leksehjelp
(omfordeles til frivillig) | -204,0 | -489,7 |
571.60 | Reversering av timetallsutvidelse 2010
| -72,0 | -172,9 |
571.60 | Gå mot forslaget om å lovfeste plikt
for kommunen til å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud
i skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.– 4. trinn) | -72,0 | -172,8 |
571.60 | Beholde «øremerking» av penger til rusavhengige
| -330,0 | -330,0 |
572.60 | Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd
utstyrsstipend, med et
behovsprøvd stipend på 600 kroner pr. md. | -337,2 | -337,2 |
571.60 | Kommunal selskapsskatt (intern omfordeling
mellom budsjettposter) | -11000,0 | -11000,0 |
Det foreslås at 373,1 mill. kroner bevilges
under post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at 1 446,4 mill. kroner bevilges
under post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at 929,7 mill. kroner bevilges
under post 63 Småkommunetilskudd i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at 2 175 mill. kroner bevilges
under post 64 Skjønnstilskudd i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at eiendomsskatt er
en frivillig skatt som hver kommune selv bestemmer om de vil innføre.
Tildeling av skjønnsmidler er ikke bundet direkte opp mot innføring
av eiendomsskatt eller ikke. Likevel ser en at kommuner i en vanskelig
økonomisk situasjon i realiteten er blitt pålagt å ilegge eiendomsskatt
for å få tildelt skjønnsmidler. Disse medlemmer mener
derfor det mest hensiktsmessige burde være at Kommunal- og regionaldepartementets
retningslinjer slik de var formulert fram til 2006 om at «Fylkesmannen
skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning
for å få skjønnstilskudd», gjeninnføres, men er åpne for å se på
andre måter å sikre at det ikke er en praksis at tildeling av skjønnsmidler
gjøres avhengig av innføring av eiendomsskatt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som
ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette
ved tildeling av skjønnsmidler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser videre til den gryende erkjennelsen
både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke
er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern,
omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det
var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet
mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur».
Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i
kommunestrukturen, og mange kommuner var inne i positive prosesser
for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet
opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur
som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere,
opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for
å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen
fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å
få til positive og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus
på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner
til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå
å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne
gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til
infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser
av sammenslåing. Det kan f.eks. være veier og broer som fører til
at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering
av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2013
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»
Komiteens medlem fra Venstre er
en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen
som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært
som mulig sitt hjemsted, og at en betydelig del av virkemidlene
for å oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal
la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke
at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess.
Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger
som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette
utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å
opprette en ekstraordinær skjønnstilskudds-post på 100 mill. kroner
som skal kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som
følge av implementeringen av samhandlingsreformen.
Det foreslås at 60,2 mill. kroner bevilges over post
66 Veksttilskudd i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at 401,5 mill. kroner bevilges
over post 67 Storbytilskudd i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Kristiansand kommune tidligere fikk tildelt storbytilskudd, noe
som ble fjernet av den sittende regjering under henvisning til at
Kristiansand ikke var noen storby, dvs. har under 100 000 innbyggere. Det
kan sikkert føres en akademisk diskusjon om Kristiansand per definisjon
er en storby eller ikke, men med henvisning til Kristiansands rolle
i regionen og geografiske plassering som et knutepunkt mot deler
av Europa mener dette medlem at Kristiansand bør
innlemmes i ordningen. Satsen for storbytilskuddet i 2013 er 340
kroner per innbygger, noe som ville gitt Kristiansand 28,3 mill.
kroner i storbytilskudd. Dette medlem foreslår derfor
en merbevilgning på posten tilsvarende Kristiansands andel på 28,3
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde
deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å
føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere
små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som
kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene
denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse
medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får
beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse
medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten
tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 11 000
mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemet for kommunene for å stimulere kommunene til
å legge til rette for verdiskaping. Et element er å øke andelen
av kommunenes inntekter som kommer fra egne skatteinntekter. Samtidig
skal minsteinntektsgarantien for kommunene beholdes slik at det
ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.»
Det foreslås at 27,3 mrd. kroner bevilges over post
60 Innbyggertilskudd i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 26 316 533 000 kroner på post 60. Disse medlemmer foreslår
å begynne avviklingen av fylkeskommunen, og foreslår et kutt i denne
budsjettposten spesielt rettet mot fylkeskommunenes administrasjonsutgifter.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere
denne posten med om lag 3,7 prosent i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med
500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av
egen drift.
Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen.
Utfordringer er spesielt til stede i yrkesfagene, og i overgangen
fra skole til læreplass. Dette kan skyldes at overgangen fra teori
til praksis blir for stor for noen elever, eller at de avslutter
utdanningen hvis de ikke får tilbud om lærlingeplass. Disse
medlemmer understreker nødvendigheten av flere tiltak som
oppfordrer bedrifter til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 50 mill. kroner over denne posten til opptrapping av tilskuddet
til bedrifter som tar inn nye lærlinger.
Disse medlemmer styrker bevilgningen
til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett med 200
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å bekjempe frafallet i videregående skole og styrke
mulighetene for elever som tar yrkesrettet utdanning til å få lærlingeplass
etter endt skolegang. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 50 mill. kroner ekstra for å øke lærlingetilskuddet, slik
at flere bedrifter kan ta inn nye lærlinger.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser til at nesten
50 prosent av yrkesfagelever ikke får lærlingeplass. Så langt i
år har 22 000 personer søkt om lærlingeplass i Norge. Bare halvparten
av dem har fått. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste
plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter
både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med
5 700 kroner per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 50 mill.
kroner over statsbudsjettet og innføre et varig fritak av arbeidsgiveravgift
for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne
innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013). Samlet vil disse tiltakene
medføre et økonomisk incitament for næringslivet på 292 mill. kroner
bokført i 2013.
Dette medlem ønsker på sikt å
innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige. Som
et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen
18–20 år, tilsvarende en økt bevilgning på 40 mill. kroner i rammetilskuddet til
fylkeskommunene.
Dette medlem viser videre til
forslag om å sørge for at alle undervisningsbygg blir universelt
utformet innen 10 år, nærmere omtalt under kapittel 2.3.2 i denne
innstilling, noe som medfører et forslag om økte bevilgninger til
fylkeskommunene med 75 mill. kroner.
Det foreslås at 577,3 mill. kroner bevilges
over post 62 Nord-Norge-tilskudd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at 509 mill. kroner bevilges over post
64 til skjønnstilskudd i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 1 210 000 000 kroner på post 60. Disse medlemmer legger
til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal eldreomsorg
i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternative
system som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende
velferdstjenester innføres, velger fraksjonen å sette av driftsmidler
spesifikt relatert til pleie og omsorg iht. forslag fremmet i forbindelse
med kommuneproposisjonen 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 200 000 000 kroner på post 61. Disse medlemmer mener
det er stor mangel på driftsmidler i grunnskolen i forhold til det
faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternativ som innebærer
behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester
innføres, velger fraksjonen å sette av driftsmidler spesifikt relatert til
grunnskolene iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen
2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 200 000 000 kroner på post 62. Disse medlemmer viser
til at det i flere år har vært et mål å likebehandle offentlige og
private barnehager. Likevel registrerer disse medlemmer at
regjeringen heller ikke i sitt statsbudsjett for 2013 legger opp
til en slik likebehandling, og disse medlemmer viser
derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013,
hvor det foreslås full økonomisk likebehandling av offentlige og
private barnehager fra 1. august 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles
forslag om å opprettholde øremerkingen av rustiltak i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 330 000 000 kroner på post 63. Disse medlemmer understreker
hvor viktig ettervernet er for en god rusbehandling. Disse
medlemmer mener derfor at ettervernet bør være rettighetsfestet
fra dag én etter avsluttet behandling. Disse medlemmer vil
pålegge kommunene å sørge for dette. Videre foreslås det å innføre
en ordning med en individuell behandlingskoordinator. Disse
medlemmer forutsetter at denne ordningen bidrar til at oppfølgingen
av den enkelte blir tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer mener
derfor at ettervernet bør være rettighetsfestet fra dag én etter
avsluttet behandling. Disse medlemmer vil pålegge
kommunene å sørge for dette. Videre foreslås det å innføre en ordning
med en individuell behandlingskoordinator. Disse medlemmer forutsetter
at denne ordningen bidrar til at oppfølgingen av den enkelte blir
tilpasset den enkeltes behov.
Disse medlemmer mener det er
stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri i forhold
til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternativ,
som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende
velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å
sette av driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri iht.
forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.
Det budsjetteres med 5 850 mill. kroner i 2013, som
er en økning på om lag 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2012. Forslaget til bevilgning for 2013 tar utgangspunkt i saldert
budsjett for 2012 på 5 350 mill. kroner. Det er videre lagt til
grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst
i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2011 til 2012. Prisjusteringen
som ligger til grunn for den reelle veksten i kommunenes utgifter
er lønnsveksten i kommunene for 2012 som er anslått til 4,1 pst.
Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst.
i 2013. Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst
i kommunesektoren for 2012 på 4,1 pst. Innslagspunktet blir derfor
på 975 000 kroner for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 500 000 000 kroner mer enn regjeringens forslag på post
60. Disse medlemmer legger til grunn at mange kommuner
får store uforutsette kostnader pga. brukere med behov for ressurskrevende
tjenester. Disse medlemmer ønsker å øke kompensasjonsgraden
for kommunenes egne netto lønnsutgifter fra 80 til 85 prosent, og
med et lavere innslagspunkt enn regjeringen legger til grunn, med
fokus på at dette innslagspunktet skal reduseres til 400 000 kroner.
På denne bakgrunn forhøyes denne posten med 8,5 prosent i forhold
til regjeringens forslag.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Utgifter (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 900 | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 109 678 586 | | -11 008 890 | -18 019 200 | -1 184 800 | -10 332 300 |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | 373 080 | | | | | |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | 1 446 422 | | | | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 929 742 | | | | | |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 175 000 | | | | | |
| 65 | Skjønnstilskudd,
samhandlingsreformen | 0 | | | | | +100 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 60 233 | | | | | |
| 67 | Storbytilskudd | 401 506 | | | | | +28 300 |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | 0 | | +11 000 000 | +11 000 000 | | +11 000 000 |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 27 316 533 | | -1 000 000 | -450 000 | +50 000 | -172 200 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 577 270 | | | | | |
| 64 | Skjønnstilskudd | 509 000 | | | | | |
573 | | Øremerkede midler
til kommunene | | | | | | |
| 60 | Driftsmidler til pleie og omsorg | 0 | | +1 210 000 | | | |
| 61 | Driftsmidler til
grunnskolen | 0 | | +200 000 | | | |
| 62 | Likebehandling av private og offentlige
barnehager | 0 | | +200 000 | | | |
| 63 | Tiltak for rusavhengige | 0 | | +330 000 | | | |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 5 850 000 | | +500 000 | | | |
| | Sum utgifter | 149 336 272 | | +1 431 110 | -7 469 200 | -1 134 800 | +623 800 |
| | Sum inntekter | 0 | | | | | |
| | Sum netto | 149 336 272 | | +1 431 110 | -7 469 200 | -1 134 800 | +623 800 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
Ymse utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | 14 821 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 821 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
19 | 14 821 000 000 |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
5309 | | Tilfeldige inntekter | 50 000 000 |
| 29 | Ymse | 50 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
19 | 50 000 000 |
| | Netto rammeområde
19 | 14 771 000 000 |
I Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013
under programområde ymse utgifter ble det foreslått å bevilge 14 600
mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige
utgifter. Foreslått beløp ble økt til 14 821 mill. kroner i Prop.
1 S Tillegg 3 (2012–2013). Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder
til lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringer av pensjoner mv.
i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger,
fysioterapeuter og psykologer. Bevilgningen skal også dekke uforutsette
utgifter og rettferdsvederlag. Det er også tatt høyde for delbetaling ved
kontraktsinngåelse om anskaffelse av nye redningshelikoptre slik
at disse kan fases inn som planlagt i perioden 2016–2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles
merknad i Innst 2 S (2012–2013) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nøytral
moms i staten og helseforetakene som sikrer konkurransenøytralitet
mellom egenproduksjon og kjøp fra private.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 10 821 000 000 kroner på post 1. Disse medlemmer mener
at innsparingspotensialet i statlig forvaltning knyttet til bedre
innkjøpsrutiner er betydelig. Disse medlemmer viser
til rapporten «Verdien av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser»
utarbeidet av Menon Business Economics og publisert 23. april 2012.
Denne rapporten dokumenterer at stat og kommune som et minimum kan
spare omkring 10–15 prosent på å profesjonalisere innkjøpsprosessene,
og beregner dette til 45 mrd. kroner årlig, men konkluderer noe
mer forsiktig med 20–30 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer mener
uansett potensialet er betydelig, og legger enda forsiktigere til grunn
en mulig innsparing på 4 mrd. kroner for 2013. Disse medlemmer viser
videre til at en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen også
kan utløse et betydelig innsparingspotensial.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å profesjonalisere
innkjøpsprosessene slik at det offentlige kan oppnå besparelsene
anskueliggjort i rapporten fra Menon Business Economics 'Verdien
av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser'.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere andre tiltak
og reformer som kan lede til innsparinger for det offentlige. Foruten
nøytral moms i staten kan særlig nevnes effektivisering i helseforetakene,
bedre innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse
medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her, under
tilfeldige utgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det fremgår at dette medlem foreslår
at økt koordinering, gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter
er på sin plass og vil gi innsparinger på minst 200 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Finansdepartementet
i forbindelse med budsjettbehandlingen skriver at departementet
ikke har oversikt over bruken av private konsulenter i staten. Dette
medlem mener at dette er en uholdbar situasjon, særlig når
man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst
betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener
at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere bruken
av private konsulenter, inkludert kommunikasjonsrådgivere, på minst
400 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til
fellesforslaget fra opposisjonspartiene om å innføre nøytral moms
i staten og helseforetakene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår
å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 130
mill. kroner gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem viser
også til den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen hvert
år gjøres opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette
medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler»
(stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen
og at det teknisk kan plasseres under post 2309.01.
Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2013. Effekten
av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er anslagsvis 1,8 mrd. kroner. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt
i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at
regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre
en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen, herunder helseforetakene.
En slik omlegging vil stimulere til økt konkurranse om leveranse
av medisinske støttetjenester, og dermed bidra til reduserte kostnader.
Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd.
kroner for helseforetakene. I tillegg brukte Helseforetakene samlet 862
mill. kroner på konsulenttjenester i 2011 (en økning på 70 mill.
kroner fra 2010). Dette medlem mener det er nødvendig
å redusere bruken av slike tjenester.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 500 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten, bedre samordning mellom
helseregionene og mindre bruk av konsulenttjenester. En slik innsparing
foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å redusere kap. 2309 med 875 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer videre følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill.
kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt
post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet
for 2013. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige
utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.»
På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det
bevilget 50. mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette
inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens
eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten
eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om
hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169 i
forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også
departementet at: «Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på
med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som
ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked».
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 200 mill. kroner i 2013. Teknisk foreslår dette medlem at
en slik merinntekt budsjetters under kap 5309.29 Tilfeldige inntekter.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Utgifter (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 821 000 | | -4 000 000 | -1 100 000 | -1 051 000 | -875 000 |
| | Sum utgifter | 14 821 000 | | -4 000 000 | -1 100 000 | -1 051 000 | -875 000 |
| | | | | | | | |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 | | | | | +200 000 |
| | Sum inntekter | 50 000 | | | | | +200 000 |
| | Sum netto | 14 771 000 | | -4 000 000 | -1 100 000 | -1 051 000 | -1 075 000 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | 250 635 000 000 |
| 70 | Toppskatt mv. . | 35 400 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 213 900 000 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | 1 335 000 000 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | 1 850 000 000 |
| 70 | Avgift | 1 850 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | 226 500 000 000 |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 86 200 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 138 300 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. . | 2 000 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 400 000 000 |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 3 400 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | 2 760 000 000 |
| 70 | Toll | 2 570 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 190 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | 236 000 000 000 |
| 70 | Merverdiavgift | 236 000 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | 12 450 000 000 |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 450 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer
mv. . | 7 650 000 000 |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. . | 7 650 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. . | 33 630 000 000 |
| 71 | Engangsavgift | 21 460 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 9 700 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 340 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 130 000 000 |
5537 | | Avgifter på båter
mv. . | 165 000 000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 165 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | 17 150 000 000 |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 450 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 700 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | 7 050 000 000 |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 050 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. . | 1 349 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. . | 1 250 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. . | 99 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. . | 4 777 000 000 |
| 70 | CO2-avgift
| 4 730 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 47 000 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 48 000 000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| 48 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | 4 000 000 |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | 263 000 000 |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 263 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | 130 000 000 |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 130 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
5551 | | Avgift knyttet til
mineralvirksomhet | 11 500 000 |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 500 000 |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter
mineralloven | 10 000 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. . | 1 260 000 000 |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. . | 1 260 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. . | 1 905 000 000 |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
. | 1 905 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv. . | 206 000 000 |
| 70 | Avgift på sukker mv. . | 206 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | 1 275 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 927 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 87 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 57 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 138 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 66 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | 8 000 000 000 |
| 70 | Dokumentavgift | 8 000 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under
Kulturdepartementet | 71 663 000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 19 784 000 |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 333 000 |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36 046 000 |
| 74 | Avgift-forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 |
5571 | | Sektoravgifter under
Arbeidsdepartementet | 74 000 000 |
| 70 | Petroleumstilsynet - sektoravgift | 74 000 000 |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | 180 322 000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 69 000 000 |
| 71 | Vinmonopolavgift | 37 100 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 69 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og handelsdepartementet | 145 000 000 |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 145 000 000 |
5575 | | Sektoravgifter under
Fiskeri- og kystdepartementet | 808 809 000 |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 29 618 000 |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 6 000 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 763 641 000 |
5578 | | Sektoravgifter under
Miljøverndepartementet | 106 220 000 |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 12 320 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 77 600 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 16 300 000 |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | 323 800 000 |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 323 800 000 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 252 900 000 |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. . | 252 900 000 |
|
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens inntekter | 265 200 000 000 |
| 71 | Trygdeavgift | 110 700 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 154 500 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
21 | 1 085 681 214 000 |
| | Netto rammeområde
21 | 1 085 681 214 000 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er
å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn 1 200 mrd.
kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør grunnlaget for å finansiere
velferdsgodene.
Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet
og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Særlig
må skattegrunnlagene vedlikeholdes og beskyttes. Med brede skattegrunnlag
som fanger opp faktiske inntekter, likebehandles ulike virksomheter
og investeringer mv., og skattesatsene kan holdes lavere enn de
ellers måtte ha vært. Det fremmer lønnsomme investeringer og vekstevnen
i norsk økonomi. I tillegg er brede skattegrunnlag avgjørende for
at skattesystemet skal ha de virkningene vi ønsker på inntektsfordelingen.
Regjeringen har gjennomført flere viktige skatte- og
avgiftsendringer:
Skattereformen 2006
forbedret skattesystemet på vesentlige punkter. Ved å innføre utbytteskatten, redusere
de høyeste marginalskattene på arbeid og fjerne delingsmodellen
fikk en bukt med omfattende skattetilpasninger. Reformen ga også stor
grad av likebehandling mellom ulike virksomhetsformer. Prinsippene
fra 1992-reformen om lave skattesatser, brede skattegrunnlag og skattemessig
likebehandling ble befestet. Skattesystemet har også blitt mer omfordelende.
Evalueringsmeldingen, jf. Meld. St. 11 (2010–2011), konkluderte
med at reformen var vellykket.
Regjeringen har endret skattleggingen
av pensjonsinntekter slik at det er blitt mer lønnsomt å arbeide
og å kombinere arbeid og pensjon. Samtidig bidro denne omleggingen
til omfordeling fra dem med høye pensjoner til dem med lave og middels
store pensjoner.
Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag
for 2006 er skattenivået økt med om lag 12 mrd. kroner (målt i løpende
kroner). Dette har gitt om lag 83 mrd. kroner i økte skatteinntekter
akkumulert de siste sju årene.
Regjeringen har også redusert gebyrer
som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene.
I årene fra 2007 til 2012 er overprisede gebyrer redusert med vel
650 mill. kroner.
Regjeringen har forbedret merverdiavgiftssystemet,
blant annet ved å utvide avgiftsgrunnlaget på enkelte områder innen
kultur, idrett og ved kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet.
Regjeringen har styrket avgiftene som
virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har miljø- og energirelaterte
avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012. I tillegg
er det gjennomført en omlegging av engangsavgiften fra 2007 som har
bidratt til en kraftig nedgang i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte
biler.
Kampen mot skatteunndragelser er trappet
opp både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har styrket budsjettene
til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten og vært aktiv i det internasjonale
samarbeidet mot skatteparadiser. Denne innsatsen er også et viktig
ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.
Regjeringen har gjort formuesskatten mer
målrettet. Den spiller nå en viktigere rolle i fordelingspolitikken.
Samtidig er andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, om
lag halvert siden 2005.
Regjeringen viderefører skattene på 2004-nivå
i tråd med skatteløftet i plattformen for regjerings-samarbeidet.
I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men endringer
på enkelte skatte- og avgiftsområder, blant annet reduksjoner i
overprisede gebyrer og i omregistreringsavgiften på kjøretøy, utvidet
grunnlag og økt bunnfradrag i formuesskatten, tiltak for å tette
skattehull i næringsbeskatningen, økt CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten og styrking av miljøkomponentene i engangsavgiften for
biler.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene
av sekundærbolig og næringseiendom i formuesskatten fra 40 pst.
til 50 pst. av anslått markedsverdi. Dette bidrar til en noe riktigere
formuesverdsetting av fast eiendom som eies direkte eller gjennom
ikke-børsnoterte selskaper, og til å redusere den skattemessige
favoriseringen av investeringer i fast eiendom framfor finansiell
formue. Det kan dessuten virke positivt på boligmarkedet at de skattemessige
insentivene til å plassere penger i flere boliger dempes. Formuesbeskatningen
av primærbolig endres ikke. Utvidelsen av skattegrunnlaget finansierer
en økning av bunnfradraget i formuesskatten fra 750 000 kroner til 870 000
kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 1 740 000 kroner.
For ektepar som ikke har annen formue, gjør bunnfradraget det mulig
å ha en gjeldfri bolig på inntil om lag 7 mill. kroner uten å måtte
betale formuesskatt. Forslaget har gode fordelingsvirkninger.
Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen
på aksjeinntekter videreføres, i tråd med prinsippet om at det ikke
skal være store forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt
og arbeidsinntekt. Dermed unngås alvorlige problemer av at arbeidsinntekt kamufleres
som aksjeinntekt, slik tilfellet var før skattereformen 2006. Den
reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene
i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn
og pensjon i takt med forventet lønnsvekst for 2013, det vil si
med 4 pst. Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelse til dem
med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 38
pst. til 40 pst.
Regjeringen foreslår å erstatte dagens klasse
2 for enslige forsørgere med et særfradrag i alminnelig inntekt
som skal gi tilsvarende skattefordel. Dagens klasse 2 fungerer ikke
tilfredsstillende blant annet fordi også samboere med særkullsbarn
er omfattet. Det er etter regjeringens syn først og fremst de høyere
kostnadene ved å bo og leve alene med barn som kan begrunne en skattefordel
for enslige forsørgere. Fordelen bør opphøre når man inngår varig
samboerskap. Vilkårene for å få særfradraget bygger på reglene i
barnetrygdloven. En forelder mister retten til utvidet barnetrygd
dersom han eller hun har vært samboer i 12 av de siste 18 månedene.
Særfradraget kan graderes etter antall måneder som reelt enslig
forsørger og kan deles likt mellom foreldre med delt omsorg. Omleggingen
bidrar til at samboere og ektepar blir behandlet mer likt, og det
blir bedre samsvar mellom barnetrygdlovens og skattelovens definisjon av
enslig forsørger. Dessuten blir regelverket bedre tilpasset tilfeller
hvor foreldrene har avtalt at barnet (barna) skal bo fast hos begge
etter separasjon og skilsmisse.
Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden
skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter
at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår
nå nødvendige endringer i folketrygdloven og skatteloven for å sikre dette.
Ved å fremme lovendringene nå vil skattereglene være på plass i
god tid før de nye reglene iverksettes. Det vil også lette det pågående
arbeidet med å tilpasse tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd i
folketrygden. De fleste uføre vil komme bedre ut av omleggingen.
Enkelte grupper, i hovedsak med relativt høy inntekt, kan få en
skatteøkning. I tillegg vil en liten gruppe som kun mottar ytelser
fra andre ordninger enn folketrygden, hovedsakelig personer med lav
uføregrad, få økt skatt. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet
gis en hjemmel til å gi regler som letter overgangen for den sistnevnte
gruppen.
Som ledd i arbeidet med å tette hull og begrense uønskede
muligheter for tilpasning i skattesystemet, foreslår regjeringen
enkelte endringer i næringsbeskatningen som samlet vil styrke statens
inntekter med anslagsvis 800 mill. kroner på årsbasis.
Fritaksmetoden for aksjer mv. har vist seg å
gi en utilsiktet skattefordel for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak.
Disse selskapene får skattemessig fradrag for avsetning av midler
til forsikringsfond som skal dekke forpliktelser overfor kundene.
Hensikten er blant annet å utligne beskatningen av kundemidlene.
Avkastning på aksjer mv. som etter fritaksmetoden er fritatt for
beskatning, inngår også i avsetningsfradraget. Da bidrar dagens
regler til å utligne en skatt som ikke betales på kundemidlene.
Regjeringen foreslår derfor at fritaksmetoden ikke lenger skal omfatte
avkastning på kundemidler. Det innebærer at selskapene i større
grad vil betale skatt på sine overskudd slik som andre aksjeselskap.
Flertallet av de berørte selskapene har opparbeidet relativt store
framførbare underskudd. Det vil derfor ta tid før forslaget vil
slå ut i økt betalbar skatt for disse selskapene. Selskap uten skattemessig
underskudd til framføring vil få økt skatt dersom de oppnår positiv avkastning
på kundemidler plassert i aksjer i 2012.
Regjeringen foreslår også tiltak for å motvirke
at norsk skattegrunnlag uthules gjennom investeringer i petroleumsvirksomhet
i utlandet. Norske oljeselskap kan i dag få fradragsført kostnader
ved sin utenlandsaktivitet i grunnlaget for norsk landskatt. Samtidig vil
Norge trolig ikke få skatteinntekter fra denne virksomheten fordi
den er underlagt særlig beskatning i landet der aktiviteten foregår.
Samlet innebærer dette at Norge subsidierer norske oljeselskaps
aktivitet i utlandet gjennom skattesystemet. Regjeringen foreslår
å fjerne denne skjevheten. Ved å unnta utenlandske petroleumsinntekter
fra skatteplikt vil adgangen til å fradragsføre utgifter som påløper
i utenlandsvirksomhet, opphøre fra 2013. For å unngå skattemessige
tilpasninger i 2012 foreslås i tillegg visse begrensninger på de
berørte selskapenes adgang til å framføre underskudd og kapitaltap
som oppstår i 2012.
Regjeringen tar et nytt steg i arbeidet med
å redusere gebyrer ned mot kostnadsriktig nivå. Gebyrene for tinglysing
i fast eiendom reduseres betydelig, og gebyret på tollkredittdeklarasjoner
blir redusert til kostnadsriktig nivå. Sektoravgifter og overprisede gebyrer
reduseres samlet sett med om lag 565 mill. kroner påløpt i 2013.
Det innebærer at over perioden 2007 til 2013 vil overprisede gebyrer
samlet sett være redusert med vel 1,2 mrd. kroner.
Omregistreringsavgiften har uheldige virkninger, særlig
for omsetning av brukte kjøretøy til næringsvirksomhet. I 2013 foreslår
regjeringen at avgiften blir redusert med 40 pst. reelt for typiske
næringskjøretøy og med 12 pst. for øvrige kjøretøy. Dette gir en lettelse
på 400 mill. kroner. Til sammen blir omregistreringsavgiften redusert
med nesten 600 mill. kroner fra 2011 til 2013.
I 2013 blir miljøprofilen i avgiftene styrket
ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO2-avgiften for
petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner per tonn. Fiske og fangst
får en effektiv CO2-avgift på om lag
50 kroner per tonn. Samtidig blir kontrollavgiften for fiskeflåten
fjernet.
Omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy i miljøvennlig
retning fortsetter ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp
og mindre vekt på motoreffekt. Vrakpanten økes fra 2 000 kroner
til 2 500 kroner.
Regjeringen foreslår å avvikle gjeldende merverdiavgiftsfritak
for omsetning av tjenester til offentlig vei og bane fra 1. januar
2013. Fritakene, som har eksistert siden 1970-årene, er utdaterte
og medfører administrative byrder. Avviklingen er i hovedsak en teknisk
forenkling og følges av økte bevilgninger som utligner avgiftsøkningen.
Det maksimale fradraget
for fagforeningskontingent økes fra 3 750 kroner til 3 850 kroner.
De skattefrie kilometergodtgjørelsene
ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene
som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i
staten. Det sikrer at anvendelse av disse kilometersatsene blir
skattefrie.
Det åpnes for at kommunene kan bruke formuesgrunnlagene
ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra eiendomsskatteåret
2014.
Fra eiendomsskatteåret 2013 innføres det
obligatorisk fritak for eiendomsskatt og taksering av lavproduktive
utmarkseiendommer i direkte og indirekte statlig eie og nasjonalparker
og naturreservat uansett eier.
Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer
økes til samme nivå som særavgiften på lettøl.
De høyeste tollsatsene for tekstiler blir
redusert, og tollsatsene for enkelte typer klær blir jevnet ut.
Ordningen med tollpreferanser for utviklingsland
(GSP-ordningen) forbedres, blant annet ved at en del mellominntektsland
får forbedrede preferanser på en del landbruksvarer og tollfrihet
på klær og tekstiler.
Det innføres prosenttoll på biffer og
fileter av storfekjøtt, på lammekjøtt og på enkelte typer oster.
Det innføres en egen kvote for import av storfekjøtt fra land med
tollpreferanser gjennom GSP-ordningen. Disse landene beholder dagens GSP-tollsats.
Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt
uendret fra 2012 til 2013. Det gjelder blant annet det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter
til pass og stell av barn, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt
fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i
Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget,
nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem
og arbeid, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing
i BSU.
Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av
Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og
tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale
økonomiske tilbakeslaget er det gitt varige lettelser sammenlignet
med 2007-budsjettet på til sammen 139 mill. kroner, jf. tabell 1.1
i Prop. 1 LS (2012–2013). Skatte- og avgiftsforslaget for 2013 innebærer
et om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007.
Tabell 1.2 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser de
beregnede provenyvirkningene av regjeringens forslag til skatte-
og avgiftsendringer for 2013. Provenyvirkningene er beregnet i forhold
til et referansesystem for 2013. Referansesystemet for skatt er
basert på 2012-regler. Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle
satsstrukturen i personbeskatningen er i hovedsak justert til 2013-nivå
med anslått lønnsvekst fra 2012 til 2013 på 4 pst. En skattyter
som kun har standardfradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og
personinntekt på 4 pst., får da om lag samme gjennomsnittlige inntektsskatt
i referansesystemet for 2013 som i 2012. Tilsvarende justeres bunnfradraget i
formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning
lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for
2013 som i 2012, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og
andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst
fra 2012 til 2013 på 1,9 pst. I referansesystemet for avgiftene
er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2012 til
2013. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og
avgiftsnivå fra 2012 til 2013.
Tabell 1.3 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser anslagene
på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2013 samt tall for de
to foregående årene, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.4 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser bokførte
provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for
2013, fordelt på kapittel og post.
Forslaget til skatteopplegg for 2013 har en
god fordelingsprofil. Grunnlagsutvidelsen i formuesskatten øker
skatten i gjennomsnitt i gruppene med høyest inntekt, jf. tabell
1.5. Lettelsen til lønnstakerne på de laveste inntektsnivåene skyldes
i all hovedsak at satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes,
jf. tabell 1.6. Øvrige inntektsgrupper får små skjerpelser, blant annet
fordi enkelte satser og beløpsgrenser videreføres nominelt.
Beregningene av fordelingsvirkninger fanger opp
foreslåtte endringer i skatter på formue og inntekt for personlige
skattytere. Det gjelder blant annet den økte satsen i minstefradraget
i lønnsinntekt, omleggingen av skatteklasse 2 for enslige forsørgere
til et særskilt inntektsfradrag, økningen i fradraget for fagforeningskontingent
og endringene i formuesskatten. Lettelsene i omregistreringsavgift,
toll, sektoravgifter og overprisede gebyrer fanges ikke opp i fordelingstabellene.
Beregningene av fordelingsvirkninger er utført på
Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Se boks 2.7 i
Prop. 1 LS (2012–2013) for en nærmere beskrivelse av LOTTE-Skatt
og referansesystemet.
Tabell 1.7 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser forslagene
til skattesatser, fradrag og beløpsgrenser for 2013. Tabellen viser
også reglene for 2012 og endringene i prosent fra 2012 til 2013.
Ved justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller pris fra 2012
til 2013 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet.
Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene.
Lønnsveksten anslås til 4 pst., prisveksten til 1,9 pst., veksten
i minste pensjonsnivå til 3,5 pst. og veksten i ordinær alderspensjon
til 3,2 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i
denne proposisjonen og til oversikt over fradrag og beløpsgrenser
på departementets hjemmeside på Internett.
Tabell 1.8 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser gjeldende
satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser
for 2013. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp
med 1,9 pst. fra 2012 til 2013 for å ta hensyn til forventet prisstigning.
Små avvik fra dette skyldes avrundinger. For øvrig vises det til
forslag til avgiftsvedtak i denne proposisjonen.
Tabell 1.9 i Prop. 1 LS (2012–2013) gir en samlet oversikt
over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig
sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte-
og avgiftsinntektene er anslått til 1 247 mrd. kroner i 2012. Av
dette tilfaller knapt 88 pst. staten, drøyt 10 pst. kommunene og
om lag 2 pst. fylkeskommunene.
Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes
skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige
skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag
29 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 24 pst.
kommer fra personlige skattytere, mens om lag 21 pst. er inntekts-
og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift
i Fastlands-Norge. Om lag 23 pst. av statens inntekter i 2012 kommer
fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør
om lag 3 pst.
Skatte- og avgiftspolitikken skal sikre inntekter til
fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling, høy verdiskaping og
en god utnyttelse av ressursene i samfunnet. I tillegg legges det
vekt på å unngå at skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene
store administrative kostnader. Skatter og avgifter spiller dessuten
en rolle i konjunkturreguleringen. Skattesystemet bidrar til en
automatisk stabilisering av økonomien fordi innbetalingen av skatt
går opp i gode tider og ned i dårlige.
Figur 2.1 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser anslag for
samlede skatter og avgifter for 2012. Figuren illustrerer tallene
i tabell 1.9 i Prop. 1 LS (2012–2013), og viser blant annet at de
største skatteinntektene kommer fra skatt på alminnelig inntekt,
merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og petroleumsskatt.
De ulike skatteartene kan deles inn i direkte
skatter og indirekte skatter.
Direkte skatter omfatter blant annet inntektsskatt for
personer og bedrifter, formuesskatt og arveavgift. De direkte skattene
utgjør 74 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. Av dette
er 42 pst. inntektsskatt for personer, inkludert trygdeavgift og
toppskatt, og 36 pst. inntektsskatt for bedrifter, inkludert skatt
på petroleumsvirksomhet. Skatteinntektene fra fastlandsbedriftene
utgjør 8 pst. av skatteinntektene fra Fastlands-Norge.
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter
og toll. Samlet utgjør indirekte skatter i underkant av 30 pst.
av samlede skatter og avgifter. Merverdiavgiften er den største
inntektskilden blant de indirekte skattene og utgjør 20 pst. av
samlede skatter og avgifter, mens særavgiftene samlet utgjør 10 pst.
Tollavgiftene har i dag mindre betydning for statens inntekter.
Hovedelementer og utviklingstrekk er nærmere omtalt
i Prop. 1 LS (2012–2013) s. 38 flg.
Komiteen viser til
de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen og i Innst.
2 S og 4 L for 2012–2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene
bør særlig komme de med lavere og midlere inntekter til gode. De fleste
vil helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av
den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet
skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for
sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.
Følgende tabell viser skatte- og avgiftstiltakene
i Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg med beregnet bokført
proveny for 2013:
Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg
for 2013 Ramme 21 | Mill. kroner |
| | |
Inntektsskatter | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes med
20 000 kr fra 81 300 til 101 300 kr | 9 482 | |
Minstefradrag for alderspensj. økes
fra 68 050 kr til 82 000 kr
(sats økes fra 26 pst. til 34 pst.) | 2 016 | |
Forbedret BSU, sparebeløp økes 20 000
kr til 25 000 kr, maks fra 150 000 til 300 000 kr, fradrag økes
fra 20 pst. til 28 pst. | 250 | |
Fradrag for gaver frivillige org. utvides
til kultur/forskn. Taket økes til 100 000 kr | 200 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til
60 000 kr | 260 | |
Skattefritak for kollektivkort betalt
av arbeidsgiver fra 1. juli 2012 | 900 | |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt
treningskort | 175 | |
Fradrag for Enøk-tiltak i hjemmet | 100 | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 200 | |
| | 12 183 |
Kapitalskatter | | |
Formuesskatt, øke bunnfradraget til
1 mill. kroner | 700 | |
Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger
fra 15 000 kr til 40 000 kr per år | 110 | |
Fjerne arveavgiften | 630 | |
Ikke øke ligningsverdier på sekundærbolig
og næringseiendom | 16 | |
| | 1 456 |
Næringsbeskatning | | |
Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger
fra 2013 | 690 | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe
d) maskiner til 25 pst. | 515 | |
Skattefunn, fjerne lønnstak, øke fradragsbeløp | 20 | |
Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning
til 10 mVA for småkraftverk | 40 | |
| | 1 265 |
Tiltak for skipsnæringen | | |
Øke avskrivningssatsene på saldogruppe
e) skip m.m. fra 14 pst. til 20 pst. | 34 | |
Innføre vrakpant på skip (Proveny 15
mill. kroner under ramme 13) | 0 | |
Frita redningsskøyter for grunnavgift
på mineralolje | 5 | |
Redusere losavgiften med 25 pst. | 168 | |
| | 207 |
Bilavgifter | | |
Engangsavgiften, effektkomponenten (hk)
reduseres 25 pst. | 350 | |
Reduserte avgifter på drivstoff med
1 krone | 3 030 | |
Årsavgiften reduseres med 200 kroner
| 750 | |
Øke vrakpant på bil med 1000 kr ifht.
regjeringen (Proveny 110 mill. kroner under ramme 13. Finansieres
ikke med økt engangsavg.) | 0 | |
Mva.-fritak for batteri til elbiler
og mva.-fritak ved leasing av elbiler (privat og firmabil) | 27 | |
Frita GTL (Gas to Liquid - syntetisk
diesel) for veibruksavgift | 45 | |
| | 4 202 |
Toll- og grensehandel | | |
Ikke øke toll på ost og kjøtt | 0 | |
Fjerne toll på varer fra u-land (OECD-listen)
| 710 | |
Heve grensen for tollfri import fra
200 kr til 1000 kr | 260 | |
Ikke støtte regjeringens økning avgift
på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter | 85 | |
Opprydning tollsatser | 100 | |
Endring sjokoladeavgiften | 83 | |
Reduse avgift på snus med 15 pst. | 110 | |
14 pst. reduksjon i vin- og ølavgiftene
| 830 | |
| | 2 178 |
Annet | | |
Dokumentavgiften reduseres med 10 pst.
fra 2,5 pst. til 2,25 pst. | 760 | |
Fjerning av påslaget på nettariffen
på 1 øre til Enova | 720 | |
Regnskapsligning av fredede bygninger
| 48 | |
Fjerne engangsavgift på polititjenestekjøretøy
| 30 | |
Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 8000 kr | 13 | |
Fjerne skattlegging av frittstående
forskningsinstitutter | 40 | |
| | 1 611 |
| | |
Sum skatte- og avgiftslettelser | | 23 102 |
De økonomiske konsekvensene for en familie med disse
medlemmers opplegg ser slik ut:
| Mor tjener | Far tjener |
Familie på to voksne og to barn | 350 000 kr | 270 000 kr |
| | |
Skattelettelse, økt minstefradrag med
20 000 kr til 101 300 kr | 5 600 | 5 600 |
Lavere mva. på mat | 0 | 0 |
Redusert avgift på bensin 1 kr (kjører
8 000 km i året, bruker 1 ltr/mil) | 800 | |
Redusert årsavgift på bil | 200 | |
Far kjører kollektivt, kollektivkort
6 mnd. à 800 kr | | 1 344 |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt
treningskort | 1 680 | |
Spart på strøm, årsforbruk 25 000 kWh
| 313 | |
Sum skatte- og avgiftslettelser | 8 593 | 6 944 |
| | |
Skatte- og avgiftslettelser for husholdningen
| | 15 537 |
| | |
Oppjustering av barnetrygd fra 1. juli
2013 fra 970 kr til 990 kr | | 480 |
Bedret økonomi for husholdningen | | 16 017 |
Disse medlemmer anser bunnfradragene for
å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer
skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og
midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens
størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter
vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst.
av alle nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen
er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke
å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut
i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.
Disse medlemmer foreslår derfor
at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 81 300 kroner til 101 300
kroner. Dette innebærer skattelettelse på 5 600 kroner årlig for
en lønnstaker. Økningen i frikortinntekten vil innebære en skattelettelse
i forhold til regjeringens opplegg på 4 680 kroner for en som tjener
60 000 kroner.
For alderspensjonister foreslår disse
medlemmer å øke minstefradraget fra 68 050 kroner til 82 000
kroner. Satsen for fradraget foreslås økt fra 26 pst. til 34 pst.
Dette gir følgende skattelettelser i forhold til regjeringens opplegg:
Din pensjon | Lettelser i forhold til regjeringens
opplegg |
| |
50 000 | 0 |
100 000 | 0 |
150 000 | 0 |
200 000 | -4 480 |
250 000 | -4 760 |
300 000 | -3 906 |
350 000 | -3 906 |
Bakgrunnen for at lettelsene er null for de
lavere pensjonsinntekter er at pensjonistfradraget sørger for at
disse i utgangspunktet ikke betaler skatt.
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen fra 40 000 kroner til 60 000 kroner. Fremskrittspartiet
mener regjeringens økonomiske politikk mangler sammenheng når den
på den ene siden definerer alle med mindre enn 100 000 kroner i
inntekt som fattige, samtidig som det krever ca. 13 500 kroner i
inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse
medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000
kroner.
Disse medlemmer mener et skattefradrag for
fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere,
og vi ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent
for frivillig medlemskap i en fagforening skal finansieres av samtlige skattebetalere
gjennom et spleiselag. Et slikt skattefradrag er samtidig et indirekte
angrep på de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være
fagorganisert. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget
Disse medlemmer foreslår å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet
har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye
lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med
nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker
og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når
de trenger det.
Disse medlemmer vil heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.
Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser
for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse
medlemmer foreslår derfor at den skattemessige avskrivningssatsen
for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner,
redskap, instrumenter, inventar mv.) økes fra dagens 20 pst. til
25 pst.
For saldogruppe e) skip mv. foreslår Disse
medlemmer økt avskrivningssats fra 14 pst. til 20 pst.
Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten,
foreslår disse medlemmer å øke innslagspunktet for
formuesskatt fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Dette vil
føre til at 100 000 færre vil betale formuesskatt i 2013 med disse
medlemmers opplegg.
Disse medlemmer mener formuesbeskatning
er en særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten
tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping
og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne
til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt
på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre
til, ikke straffe gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet
med 10 pst.
Disse medlemmer foreslår å heve
øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig
maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital
for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir
boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet
i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse
medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.
Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen
bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU)
i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 530 kroner pr. time
gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer,
og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette
vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig
for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.
Disse medlemmer foreslår også
å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU
til 12 mill. kroner, fjerne regelen om at kostnader ved personale
og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til
maksimalt 1 850 timer pr. år, etablere en ordning som indeksregulerer
beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen
hvert år.
Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen
økes til 100 000 kroner og øvrige begrensninger lempes. Fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på. Ordningen har ført til vekst i gavene til
disse organisasjonene. Disse medlemmer ønsker derfor å
utvide dagens ordning til også å gjelde kultur og forskning. Dette
slik at avhengigheten av statlige overføringer reduseres.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
månedskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte
arbeidstaker. Et slikt tiltak vil ifølge Finansdepartementets beregninger
føre til 175 000 flere solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene
store inntekter til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket
vil videre føre til redusert rushtrafikk og bedret fremkommelighet.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den
enkelte arbeidstaker for et beløp inntil 6 000 kroner årlig. Et
slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med og uten eget treningsrom
likestilles økonomisk, samtidig som gratis tilgang til treningsstudioer
vil føre til mer fysisk aktivitet blant arbeidstakere flest. Dette
vil igjen ha forebyggende effekt på sykefraværet.
Disse medlemmer foreslår at kostnader
i forbindelse med iverksetting av energiøkonomiserende tiltak i
hjemmet skal kunne trekkes fra på skatten. Et slikt fradrag vil
gi økonomiske insentiver til energisparing, og vil derfor være et
gode både for samfunnet og den enkelte.
Disse medlemmer foreslår å heve
den nedre grensen for grunnrentebeskatning fra 10 mVA for småkraftverk.
Dette vil føre til økt utvinning og lønnsomhet i næringen.
Disse medlemmer foreslår å øke
fradragsmuligheten for individuelle pensjonsordninger (IPS) fra
15 000 kroner til 40 000 kroner per år.
Disse medlemmer foreslår å avskaffe
arveavgiften. Disse medlemmer mener det er urimelig
at staten er delarving i ethvert arveoppgjør, og disse medlemmer vil
derfor la folk få beholde sine verdier over generasjoner.
For disse medlemmer er det viktig
at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig
og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov
staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået
og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte
disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på
dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller
ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas
høyeste gjennomsnittsaldere på personbilparken, noe som betyr at
store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd
opp gjennom én del CO2-avgift, en del
NOX-avgift, én del vektavgift, og én
del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon
som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt
store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange
barnefamilier tvinges derfor til å velge en liten bil, fremfor en
bil som dekker deres behov.
Disse medlemmer mener det er
flere gode grunner til å fjerne effektavgiften. For det første vil befolkningen
i større grad kunne velge den bilen de selv mener de har behov for.
For det andre vil bilparken i langt større grad fornyes, slik at
den sist tilgjengelige teknologi blir benyttet. Med en reduksjon
i avgiftene slik disse medlemmer har skissert, vil kjøp
av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor
statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.
Disse medlemmer foreslår at politiets
utrykningskjøretøy skal fritas for engangsavgift. Et slikt vedtak
vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke
til å investere i bedre og nyere bilpark.
Disse medlemmer støtter ikke
tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens
høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt
bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder
bensin- og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi,
befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået
burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås
fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn
uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode; både som et rent transportmiddel og som en mulighet for
befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer mener
at drivstoff som er særlig miljøvennlig bør få spesielle reduksjoner
i avgiftene. Gass og produkter utvunnet av gass er slike produkter.
Derfor foreslår disse medlemmer at GTL fritas for
veibruksavgift, noe som spesielt vil senke utslippet av partikler
fra dieselbiler i byene.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene på bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr.
liter. (De såkalte veibruksavgiftene settes ned med 80 øre, noe
som gir staten 20 øre mindre i mva.-inntekter pr. liter.) Disse
medlemmer foreslår dessuten at GTL fritas for veibruksavgift.
Disse medlemmer viser til at
grensehandelen over tid har vært økende, og dette er en politikerskapt
utfordring ved at vi har langt høyere særavgifter enn våre naboland.
Den særnorske landbrukspolitikken med reguleringer og handelshindringer
som gir høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne er også et
viktig grunnlag for grensehandelslekkasjen.
Regjeringen har siden 2009 hevet alkoholavgiftene
i Norge med 13 pst. mens avgiftsnivået i Sverige i perioden er nærmest
uendret.
Disse medlemmer foreslår i Fremskrittspartiets
budsjettalternativ å redusere avgiftene på øl og vin med 14 pst.,
samt at disse medlemmer foreslår å redusere avgiften
på snus med 15 pst. Dette er en start på å normalisere vårt særavgiftsnivå
med nabolandenes. Disse medlemmersier også nei til
regjeringens forslag om å øke særnorske avgiften på alkoholfrie
drikkevarer med 16 øre. Samlet innebærer Fremsrittspartiets grensehandelspakke
reduserte særavgifter med anslagsvis 1 mrd. kroner som vi tror vil
være et godt første bidrag til å redusere grensehandelen. Ifølge
næringsorganisasjonen Virke tilsvarer grensehandelen nå 5 pst. av
total omsetning i norsk dagligvarehandel.
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder
alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten
tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon
og organisert smugling).
Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter
går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier
står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter
mellom landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen
til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye
avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere
i våre naboland.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen
med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet
fases ut.
Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten»,
er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen.
Den straffer dem som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen
som skal skaffe seg bolig, hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.
Disse medlemmer ønsker
å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang
settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Disse medlemmer viser til at
offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport
på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med
lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de
som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap.
Disse medlemmer vil ha rettferdig
konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne
losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes
fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over
flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften
med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer mener at handel
over landegrensene er en viktig forutsetning for økonomisk vekst
og at Norge som en liten økonomi er helt avhengig av å kunne handle
med andre land. Norge har en åpen økonomi, men fortsatt finnes det
tollbarrierer på tekstilvarer, det er likevel for landbruksprodukter
at Norge fremstår som proteksjonistisk. Disse medlemmer mener
at gjenværende tollmurer skal reduseres og ikke økes, derfor sier
vi nei til regjeringens foreslåtte tolløkninger på ost og kjøtt. Konsekvensene
av regjeringens forslag vil være dårligere produktutvalg og høyere
priser for norske forbrukere. Samtidig risikerer vi at våre handelspartnere vil
innføre mottiltak som kan ramme viktige deler av norske eksportnæring.
Disse medlemmer mener at også
matvarehandelen skal liberaliseres og at dette må skje gjennom gjensidige
avtaler. Dette vil gi norske forbrukere bedre vareutvalg og lavere
priser samtidig som norsk matnæring får ta del i de mulighetene
som ligger i et større marked for deres produkter.
Når det gjelder den gjenværende tekstiltollen
så mener disse medlemmer at denne savner begrunnelse
og har som konsekvens dyrere produkter for norske forbrukere. Disse
medlemmer mener derfor at denne tollen bør fjernes og ber
regjeringen utarbeide en plan for å fase ut resterende tekstiltoll som
skal fremlegges første halvår 2013. Disse medlemmer setter
også av 100 mill. kroner til å redusere tekstiltollen i vårt budsjettforslag
utover hva regjeringen foreslår av reduksjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å trekke fattige land med i verdenshandelen og dette er den
beste måten for å oppnå økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
det er dobbeltmoral å bruke store midler på utviklingshjelp til
land mens man hindrer handel med de samme landene gjennom proteksjonistiske
tollbarrierer. Disse medlemmer fremmer derfor forslag
om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som
trolig vil tilsvare rundt 710 mill. kroner i reduserte tollinntekter.
Dette vil resultere i mer handel med u-landene og et bedre vareutvalg
for norske forbrukere.
Disse medlemmer ønsker også at
regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen
for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner
økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget
har lovet i diverse valgkamper.
Komiteens medlemmer fra Høyre slår fast
at skatt er sentralt for å finansiere velferd. Samtidig er det viktig
å utforme skattesystemet på en måte som ikke skaper for store insentiver
til tilpasninger, skjevheter eller samfunnsmessig ineffektivitet.
Dagens norske skattesystem har etter disse medlemmers oppfatning
følgende hovedutfordringer:
det stimulerer ikke
nok til at det alltid skal lønne seg å arbeide
den særnorske formuesskatten straffer sparing
og investeringer i norske arbeidsplasser
det stimulerer i for liten grad til fremtidsrettede investeringer
i så vel forskning som i maskiner
Disse medlemmer foreslår i budsjettet
for 2013 følgende hovedgrep:
minstefradraget økes
betydelig, slik at det skal lønne seg mer å arbeide
formuesskatten og arveavgiften reduseres
maskiner og utstyr får bedre avskrivningsregler, og
Skattefunn-ordningen styrkes
Disse medlemmer viser til at
Stortingets evaluering av skattesystemet i 2010 bekreftet at det er
bred enighet mellom partiene på sentrale områder i skattepolitikken.
Dette er bra, fordi det sikrer næringslivet stabile rammebetingelser.
Uenigheten gjelder i stor grad skattesatser og nivå på beskatningen. Et
sentralt stridspunkt er synet på formuesskatten. Disse medlemmer har
pekt på de store negative effektene formuesskatten gir for norske
arbeidsplasser som følge av at eiere må tappe virksomheter for kapital
for å betale skatt, også dersom virksomheten ikke tjener penger.
Dette er kapital som disse medlemmer mener heller
burde benyttes til å investere i økt konkurransekraft. Disse
medlemmer viser til at regjeringen velger å lukke øynene
for de negative virkningene av formuesskatt når den fremstiller
det som «skatt på de rike», mens det i realiteten er skatt på norske
arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
nordmenns skattemoral er høy. For å bevare og opprettholde dette
er det imidlertid viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig,
og at det stimulerer til at den enkelte betaler skatt etter evne. Disse
medlemmer har i Stortinget tatt initiativ til en gjennomgang
av skattyters rettssikkerhet. Riksrevisjonen har blant annet påpekt
store regionale forskjeller i Skattedirektoratets behandling av
identiske saker. Finanskomiteens høring om problemstillingen i 2010
viste at behovet for å sikre norske skattyteres rettssikkerhet er
betydelig. Konsekvensen dersom det er en oppfatning at skattesystemet
ikke sikrer rettferdighet og likebehandling er at legitimiteten
svekkes. Disse medlemmer mener det haster med å komme
i gang med dette arbeidet, men regjeringen har så langt bidratt
med lite konkret.
Disse medlemmer har rettet inn
hovedsatsingene innen skattepolitikken i alternativt budsjett for
2013 mot følgende områder:
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett innebærer netto skatte- og avgiftsreduksjoner
på om lag 5 mrd. kroner i 2013. Skattelettelser gir familiene økt
velferd og øker den enkeltes valgfrihet. Familiene bestemmer selv
hvordan en større del av inntekten skal brukes og næringslivet får beholde
mer av sin kapital til å investere i arbeidsplassene. Disse
medlemmer vil skape trygghet gjennom økt satsing på kunnskap
og konkurransekraft, og gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.
Disse medlemmer mener at det
alltid skal lønne seg å jobbe. Minstefradraget økes med 4 000 kroner
og satsen til 43 pst. Dette er det viktigste enkelttiltaket. Det
vil ha virkning for alle som er i jobb, men gir relativt sett størst
skattelette til de med lav inntekt. Heving av satsen fra regjeringens
opplegg på 40 pst. til 43 pst. betyr at den enkelte skattyter raskere oppnår
full effekt av minstefradraget. Skatteletter for personer med lav
inntekt vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet,
og stimulere flere til å arbeide mer.
Figur: Fordelingsvirkning
av Høyres skattelettelser på arbeid: minstefradrag, frikortgrense
og toppskatt.
Kilde: Finansdepartementet
Disse medlemmer foreslår videre
å øke innslagspunktet for toppskatt med 10 000 kroner til 520 000
kroner på nivå 1. Antall nordmenn som betaler toppskatt har økt
med nærmere 40 pst. under rød-grønt styre, fra ca. 690 000 i 2005
til 956 000 i 2013 (prognose). Disse medlemmer viser
til at Høyres forslag innebærer at rundt 54 500 færre nordmenn vil
måtte betale toppskatt. Isolert sett innebærer forslaget at det
gis skattelette på 850 mill. kroner. En slik lettelse vil imidlertid
stimulere mange til å jobbe mer, mens noen vil ta ut mer fritid.
I sum har Finansdepartementet beregnet den dynamiske effekten over
noe tid til 10 pst. 1 av 10 kroner som gis i skattelette vil altså
finansieres av den økte aktiviteten den skaper. SSB har gjort tilsvarende
beregninger, som viser enda høyere anslag for den dynamiske effekten.
Figur: Utviklingen i antall
som betaler toppskatt
Kilde: Finansdepartementet
Disse medlemmer foreslår også,
i motsetning til regjeringen, å opprettholde skattefradraget for
store sykdomsutgifter på 2012-nivå, og å heve frikortgrensen kraftig
til 45 000 kroner. Frikortgrensen er viktig for ungdom under utdanning
og vil gi en kraftig stimulans til at flere i denne gruppen vil
kunne arbeide mer.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten straffer sparing fordi den innebærer at allerede beskattede
midler beskattes på nytt. Disse medlemmer vil på
sikt fjerne formuesskatten. Disse medlemmer foreslår
å heve bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
senke skattesatsen med 0,1 prosentpoeng til 1 pst., og gjeninnføre
en aksjerabatt med 10 pst. rabatt på aksjeverdiene for å redusere
skadevirkningene.
Disse medlemmer viser til at
formuesskatten er et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn
bosatt i Norge. Den ilegges uavhengig av inntekt, og tapper norske
bedrifter for egenkapital som er nødvendig for å håndtere risikoen
knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser.
Fordi formuesskatten er særnorsk er den en konkurranseulempe for
private, norske eiere med langsiktige ambisjoner for utvikling av
norske arbeidsplasser som konkurrerer med utenlandske virksomheter.
Spesielt hardt rammer den gründere med lite kapital ut over sin
egen arbeidsinnsats, og bedrifter med høy kapitalbinding og lav
lønnsomhet. Svært mange lokalsamfunn i hele landet er avhengig av denne
type eierskap og bedrifter. Det er ofte få alternative arbeidsgivere
i mindre lokalsamfunn dersom eierne av sentrale virksomheter ikke
klarer å bære ryggsekken med rød-grønne særnorske skatter. Disse
medlemmer understreker hvor viktig et aktivt eierskap er
for utvikling av nye arbeidsplasser. Det er nødvendig med en politikk
som stimulerer til verdiskaping, ikke kveler den. Fra Bondevik II-regjeringens
forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011
har formuesskatten på arbeidende kapital økt fra 3,2 til 6,8 mrd.
kroner. En dobling av skatteinntektene fra dem som sikrer arbeidsplassene truer
den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet.
Disse medlemmer mener også at
ansattes medeierskap i bedrifter er viktig og bør stimuleres kraftig. Disse
medlemmer foreslår at fribeløpet for ansattes kjøp av rabatterte
aksjer i egen bedrift ti-dobles til 15 000 kroner. Dette gjenspeiler
synet på at ansattes medeierskap er viktig for utvikling av næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
bolig er nordmenns viktigste spareobjekt. Disse medlemmer var
imot det nye takseringssystemet for boliger, fordi det gir en automatisk
verdiheving og åpner for nye skjevheter. Verdsettingssystemet er
imidlertid vedtatt og regjeringen vil nå åpne for at systemet også
kan brukes av kommunene for å vedta eiendomsskatt. Besparelsen og
effektivitetsgevinsten for kommunene er åpenbar, men regjeringen
gjør det dermed også betydelig enklere å innføre eiendomsskatt i
kommunene.
Disse medlemmer konstaterer at
kraftig prisstigning har gjort det vanskelig for mange unge å komme
inn på boligmarkedet. Kombinert med at Finanstilsynet har innført
strengere krav til egenkapital er sparing i forkant av kjøp helt
nødvendig for de fleste. Disse medlemmer vil stimulere
til sparing, og foreslår derfor å styrke BSU-ordningen betydelig.
Maksbeløpet dobles til 300 000 kroner og årlig sparebeløp heves
til 25 000 kroner. I tillegg heves skattefordelen fra 20 pst. i
statsbudsjettet til 28 pst. i Høyres opplegg. Med disse medlemmers forslag
vil BSU igjen bli en ordning som kan gi ungdom mulighet til å spare
et stort nok beløp til å klare egenkapitalkravet fra bankene. Det
er uforståelig at denne regjeringen er så lite opptatt av å gi ungdom
muligheten til å etablere seg på boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
hver enkelt av oss har et behov for trygghet i alderdommen. Dette ignoreres
av regjeringen, som ikke ønsker å stimulere til individuell pensjonssparing.
Det vil disse medlemmer, og styrker IPS-ordningen
ved å øke det årlige sparebeløpet til 40 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
produktivitetsveksten i norsk økonomi er svak, og at det har vært
en sterk økning i lønnskostnader per produsert enhet under regjeringen
Stoltenberg II. Dette er ikke bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Norges konkurransekraft svekkes betydelig og konkurranseutsatt næringsliv
kan ikke leve med en slik utvikling over tid. Stimulansene til investeringer
i økt verdiskaping må styrkes. Disse medlemmer foreslår startavskrivninger
på 30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr, direkte utgiftsføring
av investeringer i FoU, kraftig forbedring av Skattefunn gjennom økte
kostnadsrammer og en reversering av de rødgrønne innstrammingene
for timelønn og antall timer forskningsinnsats.
Disse medlemmer viser til at
primærnæringene er underlagt full personbeskatning og ikke kan velge
selskapsform. Omsetning av eiendom innad i familien er unndratt
gevinstbeskatning, men ved salg ut av familien vil gevinsten skattlegges
som personinntekt dersom det har vært drift på eiendommen. Dersom
driften er lagt ned skjer beskatningen som kapitalinntekt. Disse
medlemmer vil fjerne dette insentivet til skatteplanlegging
og nedleggelse av landbruksdrift, og foreslår at alle gevinster
behandles som kapitalinntekt. Disse medlemmer foreslår også
å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning i kraftbransjen
for å stimulere til investeringer i småkraftverk, og vil likestille
investeringer i traktor og snøscooter i næring.
Disse medlemmer viser til at
omlegging av pensjonistbeskatningen i statsbudsjettet 2011 slo tungt
ut for enkelte pensjonistgrupper. Disse medlemmer viser
til at Høyres forslag til forbedringer den gang ikke fikk støtte. Disse
medlemmer gjentar i dette alternative statsbudsjettet forslag
fra den gang om å redusere nedtrappingssatsen i trinn 2 til 3 pst.
Tabell: Gjennomsnittlig
skattelettelse etter bruttoinntekt for alle personer med skatteendring
i Høyres pensjonistskatteopplegg
Bruttoinntekt | Antall | Gjennomsnittlig
skattelettelse |
| | |
Under 250 000 | 0 | 0 kr |
250 000–300 000 | 67 000 | 490 kr |
300 000–350 000 | 89 000 | 1 480 kr |
350 000–400 000 | 61 000 | 2 690 kr |
400 000–450 000 | 40 000 | 3 840 kr |
450 000–500 000 | 26 000 | 4 770 kr |
500 000–600 000 | 26 000 | 5 430 kr |
600 000–750 000 | 15 000 | 4 380 kr |
750 000 og over | 8 000 | 3 600 kr |
Samlet | 332 000 | 2 530 kr |
Disse medlemmer understreker
at frivilligheten er viktig for Norge. I en tid der Norsk Tipping ser
ut til å svekkes og regjeringen ikke følger opp sine løfter om endring
i tippenøkkelen, er det viktig å stimulere frivillighetens egne
muligheter til å samle inn penger og forenkle hverdagen. Disse
medlemmer vil øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillig
sektor til 25 000 kroner, heve grensen for lønnsoppgaveplikt til
8 000 kroner i frivillige organisasjoner og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til
50 000 kroner per ansatt eller 500 000 kroner per organisasjon.
Disse medlemmer viser til at
Norge har mange fredete bygg som er en viktig del av vår kulturarv.
Forfallet og vedlikeholdsbehovet er stort, og disse medlemmer vil
innføre regnskapsligning for fredede bygg.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen skattlegger forskning. Disse medlemmer foreslår
derimot at allmennyttige og frittstående forskningsinstitutter skal
ha skattefritak.
Figur: Fordelingsvirkninger
av Høyres skattelettelser
Kilde: Finansdepartementet
Disse medlemmer starter i dette
budsjettet arbeidet med å fjerne arveavgiften. Disse medlemmer fjerner
hele trinn 1 i arveavgiften og halverer de gjenværende satsene. Disse
medlemmer mener dette er en avgift på ting som tidligere
har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det
er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer.
Arveavgiften medfører dessuten et stort statlig byråkrati
som ved å fjerne avgiften frigjør store ressurser i skatteetaten.
Dette er et stort bidrag til Høyres mål om forenkling og redusert
skjemavelde.
Disse medlemmer går mot regjeringens
avgiftsøkning for alkoholfrie drikkevarer og ønsker i stedet en
økning som er mindre enn lønnsveksten. I tillegg gjentar disse
medlemmer forslag om å halvere produktavgiften for saftprodukter
i 2013. Dette er en avgift som rammer skjevt og tilfeldig, går ut
over norske forbrukere, norske fruktbønder og næringsmiddelindustrien
og har ikke en helsemessig effekt. Tvert imot mener disse
medlemmer at avgiften favoriserer kunstige og usunne produkter fremfor
sunnere og bedre alternativer.
Disse medlemmer møter teknologiske
nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter
på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja
til å unnta e-bøker for moms. Momsfritaket er begrunnet med behovet
for å styrke norsk skriftspråk og fremme bøker på norsk. Disse medlemmer kan
ikke se noen forskjell for språket om boken leses på papir eller
f.eks. nettbrett.
Disse medlemmer viser til at
i dag er grensen for at forbrukere skal slippe å betale toll på
egne bestillinger av småvarer fra utlandet på kr 200, og satsen
har stått helt stille siden 1975. Det er liten tvil om at tiden
har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer,
musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke kan
tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes
avgiftsregime. Disse medlemmer er opptatt av å finne
et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet
og næringslivets behov for like konkurransevilkår og dobler derfor
beløpet til kr 400 i Høyres alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer tar til etterretning
at regjeringen ikke øker tobakksavgiftene i 2013. Disse medlemmer mener
at flere må stimuleres til å kutte ut og redusere bruken av tobakk.
Et av flere gode virkemidler er å stimulere gjennom avgiftspolitikken,
og disse medlemmer foreslår en økning på 5 pst. i
2013.
Av hensyn til miljøet øker disse medlemmer avgiften
for mineralolje med 25 øre per liter slik at det blir enda mer lønnsomt
å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige
bygg og næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Disse
medlemmer bruker økningen til å øke støttebeløpet som Enova
gir for å stimulere til at flere bytter ut oljefyring.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i forbindelse med klimaforliket i 2012 har fått regjeringen
med på å videreføre de gode betingelsene for elbiler til 2017. Disse
medlemmer er opptatt av å redusere trafikkens CO2-kostnader og ønsker derfor å styrke
satsningen på elbiler ytterligere ved å innføre fritak for merverdiavgift
både for batteri til elbiler og ved leasing av elbiler til firma-
eller privatbruk.
Disse medlemmer ønsker også å
synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer
og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved
å ilegge en avgift på kr 1 per plastpose. Disse medlemmer ønsker
å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften
for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig
alternativ.
Disse medlemmer har i mange år
ønsket velkommen en naturgassbasert industri for å bidra til redusert
bruk av oljeprodukter til oppvarming, industriproduksjon og transport
i bil, buss og skip. Disse medlemmer har også støttet
etablering av gasskraftverk. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at regjeringens nye avgift på naturgass kan reduseres
for å stimulere til videre industriutvikling og overgang fra olje
til gass for de næringer som ikke kan gå over til fornybare energikilder.
Disse medlemmer foreslår å reversere
tolløkningene som regjeringen foreslår innført fra 2013 på landbruksprodukter
som kjøtt, ost og blomster. Disse medlemmer mener
det er feil at norske forbrukere skal betale mer for disse produktene. Disse
medlemmer mener også dette er dårlig handelspolitikk overfor
våre naboland, men også EU-land og land i den tredje verden. Regjeringen
ser også helt ut til å glemme at norsk fiskerinæring er avhengig
av både markedsadgang, moderate tollsatser og handelspolitiske alliansepartnere. Disse
medlemmer mener at regjeringen ikke har lagt vekt på helheten
i norske interesser i denne saken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping,
sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til
å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Ikke minst er
det behov for å redusere skatten for barnefamiliene, som over flere
år har opplevd at realverdien av den statlige støtten har blitt
redusert.
Dette medlem legger frem et skatte-
og avgiftsopplegg som innebærer omprioriteringer på om lag 7,5 mrd.
kroner i påløpte skatte- og avgiftsendringer sammenliknet med regjeringens
forslag. Kristelig Folkeparti legger imidlertid opp til omtrent
det samme påløpte skatte- og avgiftsnivået som regjeringens forslag.
Kristelig Folkeparti bruker de store pengene
på barnefamiliene. Vi foreslår et nytt skattefradrag for foreldre
på 5 000 kroner for hvert barn. Det skal gis som et direkte fradrag
i skatten, deles mellom foreldrene og utbetales kontant for personer
som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget. Et
slikt barnefradrag vil innebære en påløpt skattelette til barnefamiliene
på 4,5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at barnefradraget
er viktig av flere grunner. For det første har statens støtte til
barnefamilienes økonomi sakket akterut de siste årene. Dette skyldes
dels at forsørgerfradraget ble fjernet i 2001 og dels at realverdien
av barnetrygden har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Det
er urimelig, siden personer med barn har mindre evne til å betale
skatt enn personer uten barn, når inntektene er like. Derfor bør
de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme inntekt
uten barn. For det andre vil en slik bedring i økonomien til barnefamiliene
øke familienes handlefrihet, noe som er en verdi i seg selv. For
det tredje er det viktig å gjøre det mer attraktivt å få barn fordi
Norge trenger flere barn i møte med en aldrende befolkning for å
trygge velferden på sikt. Til slutt har skattefradraget en klar sosial
profil. Det vil fordeles blant barnefamiliene med samme profil som
barnetrygden og vil dermed monne mest for dem med de lave inntekter
og være et målrettet virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.
Dette medlem fremmer forslag
om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene
for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det foreslås generelt
skattefritak for frittstående forskningsinstitutter. Kristelig Folkeparti
går imot regjeringens forslag til CO2-avgift
for fiskerinæringen, siden næringen allerede er presset når det
gjelder lønnsomhet. Vi ber dessuten regjeringen komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett 2013 med skattefritak for gevinst ved
salg av landbrukstomter, når gevinsten reinvesteres i landbruksdriften.
Vi ber også regjeringen om å fremme forslag om fjerning av formuesskatten
på arbeidende kapital, men legger ikke inn et kutt i dette budsjettet.
Dette medlem foreslår et skattefradrag
for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda
sterkere til å velge å stå i arbeid. Kristelig Folkeparti ønsker
også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel
til 40 000 kroner og å øke frikortgrensen til 50 000 kroner. Vi
foreslår betydelige forbedringer i BSU-ordningen.
Dette medlem foreslår en markert
økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra
privatpersoner til 25 000 kroner og fra bedrifter til 100 000 kroner.
Vi vil ha økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner
og foreslår at herreløs arv skal tilfalle frivillige organisasjoner.
For å bidra til inndekning av ovennevnte skattelettelser
og sikre en god fordelingsprofil, foreslår dette medlem å
innføre et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for personer med
inntekter over 1,5 mill. kroner. Vi understreker viktigheten av
at myndighetene bidrar til å fordele gevinstene ved globalisering
og ny teknologi, noe økonomisk historie viser at markedet alene
ikke makter. Vi foreslår også fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer i arveavgiften, for å øke likebehandlingen i arveavgiften
og styrke fordelingen.
Dette medlem vil ha grønne skatter
som bidrar til en riktigere samfunnsøkonomisk prising av aktiviteter
som medfører miljøskader og klimaendringer, og som gir staten inntekter
som gjør det lettere å redusere andre skatter som er mer uheldige
for samfunnets ressursutnyttelse. Kristelig Folkeparti foreslår
blant annet fritak for årsavgift i 5 år for biler som slipper ut
mindre enn 120 g/km, økt avgift på fyringsolje, økt CO2-avgift på innenlandske flyreiser og
for gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad og innføring av miljøavgift
på plast- og papirposer.
Dette medlem er også opptatt
av å bruke skatte- og avgiftssystemet til å nå helsepolitiske målsettinger.
Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats
på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere
merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter
gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som
arbeid, sparing og frivillighet.
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet
med regjeringens forslag:
| Påløpt
(mill. kr) | Bokført
(mill. kr) |
| | |
Skatte- og avgiftslettelser | | |
Innføre barnefradrag for foreldre: 5000
kroner i direkte skattefradrag per barn fra
0–18 år. Lavinntektsgrupper som ikke har inntekt til å få fullt
utbytte av fradraget
får differansen utbetalt kontant | -4470 | -3575 |
Forbedre Skattefunn: Heve beløpsgrense
til 8 mill. kroner for egenført FoU og 12
for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til egenfinansiert FoU,
prisindeksregulere
beløpsgrensene | -345,0 | 0,0 |
Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning
småkraftverk til 10 000 kVA
(nesten 10 MW) | -60,0 | 0,0 |
Frita nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning
| -5,2 | -4,2 |
Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige
org. til 8 000 kroner | -16,0 | -13,0 |
Inntektsfradrag og momskompensasjon
for pliktig vedlikehold av fredede
bygninger | -85,0 | -76,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å utelukke
mindre tros- og livssynssamfunn fra
gavefradragsordningen | -9,0 | -3,0 |
Økt fradragsgrense for gaver til frivillige
org. 25 000 kroner for gaver fra
privatpersoner; 100 000 kroner for gaver fra bedrifter | -120,0 | -45,0 |
Individuell pensjonssparing med skattefradrag:
Økt grense til 40 000 kroner og
symmetrisk beskatning (28 pst. fradrag ved innskudd, 28 pst. skatt
ved uttak) | -140,0 | -110,0 |
Boligsparing for ungdom (BSU): Økte
beløpsgrenser 300 000 tot. / 25 000 pr. år
og økt fradrag til 28 pst. | -360,0 | -290,0 |
Økt frikortgrense til 50 000 kroner
| -160,0 | -130,0 |
Skattefradrag på 3 000 kroner for personer
62–67 år i full jobb | -250,0 | -200,0 |
Generelt skattefritak for frittstående
forskningsinstitutter | -50,0 | -40,0 |
Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner
| -25,0 | -20,0 |
Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter
ved generasjonsskifte der driften
føres videre | -240,0 | -80,0 |
Øke grensen for tollfrihet ved privat
import fra 200 til 400 kroner | -35,0 | -30,0 |
Momsfritak e-bøker | -50,0 | -30,0 |
Momsfritak leasing av elbiler; kjøp
og leasing av elbilbatteri | -36,0 | -29,5 |
Lav sats mva. (8 pst) på fersk frukt
og grønnsaker fra 1. juli 2012 | -800,0 | -500,0 |
Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler
| -150,0 | -150,0 |
Gå imot regjeringens forslag om CO2-avgift for fiskerinæringen | -30,0 | -30,0 |
Økt grense betaling arbeidsgiveravgift
frivillige organisasjoner 50 000 kroner
pr. ansatt / 500 000 kroner samlet | -10,0 | -8,0 |
Sum lettelser | -7446,2 | -5363,7 |
| | |
Skatte- og avgiftsskjerpelser | | |
Innføre trinn 3 i toppskatten på 15
pst. for inntekter over 1,5 mill. kroner.
Omfordeling til skattelette for unge, eldre og barnefamilier | 610,0 | 490,0 |
Økt skatt pga. tiltakspakke mot svart
økonomi | 170,0 | 150,0 |
Økt skatt pga. 250 færre AFP-pensjonister
| 30,0 | 27,0 |
Fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer i arveavgiften for å gi økt
likebehandling og bedre fordeling | 25,0 | 5,0 |
Økt mva.-sats brus og sukkerholdige
drikker | 900,0 | 800,0 |
Økte alkoholavgifter 10 pst. | 660,0 | 600,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. | 525,0 | 480,0 |
Økt CO2-komponent
engangsavgift med 20 pst. | 400,0 | 360,0 |
Økt elavgift 1 øre | 590,0 | 440,0 |
Økt grunnavgift mineralolje 1 kr | 1090,0 | 1000,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1 kr | 390,0 | 360,0 |
CO2-avgift
på 96 øre per Sm3 for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad
(halv drift Mongstad, ingen drift Kårstø) | 230,0 | 210,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Kartong og papp | 10,0 | 9,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Plast | 6,0 | 5,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Glass og metall | 20,0 | 18,0 |
Miljøavgift på plastposer 2 kr pr stk
| 1700,0 | 1500,0 |
Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk
| 150,0 | 130,0 |
Sum skjerpelser | 7506,0 | 6584,0 |
Sum skatte- og avgiftsendringer | 59,8 | 1220,3 |
Komiteens medlem fra Venstre er skuffet
over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning. Det er i det store og hele vanskelig å se
regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året
før og året før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk
om «å ta de rikeste».
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og uoversiktlig økonomisk
situasjon hos mange av våre handelspartnere og fare for økning i
konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en
retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet
og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi
og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige
norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige
endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.
I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød
til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner,
hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort
på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor
en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to
tydelige grep i skattepolitikken.
Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt
og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som
prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes
betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og
innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har
tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt
(jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen
av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid
og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell: Effekter av omlegging
av trygdeavgift/minstefradrag mv.
Inntekt | Økt trygdeavgift 7,8
> 8,3 prosent | Økt prosentsats, Minste-fradrag 40 > 45 prosent | Økt maksbeløp, minstefradrag 81 300 > 91 300 | Økt beløp
personfradrag 47 150 > 49 000 | Økt innslagspunkt toppskatten 509 600 > 525 000 | Sum skatteendring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -518 | 0 | -1 418 |
200 000 | 1 000 | -2 800 | 0 | -518 | 0 | -2 318 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 818 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 318 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -818 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 704 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 204 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -704 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -204 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 296 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 296 |
Det andre er en omlegging, fornying og forenkling
av momssystemet.
Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en
kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår videre
en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag
i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking
av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking
av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette
medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot
og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til
grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere
går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv
effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter og fjerning av taxfree-ordningen
for tobakk. I tillegg foreslår dette medlem en rekke
mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for
mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av
grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett
en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. en
egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonsforetak til 6 pst. I tillegg foreslår dette
medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende
og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats.
Dette medlem ønsker videre en
økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap
gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske
ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger
til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt»
på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper
ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer.
Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert
for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning
for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en
grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet.
Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling
av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.
I svar på spørsmål nr. 64 fra Venstre skriver
departementet at
«Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning
etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel
til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning, samt at
det er en rekke forhold knyttet til Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen
og skatteavtalene som må utredes. Iverksettelse av en slik ordning
med virkning fra og med 1.1 2013 er ikke mulig.»
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013, komme tilbake til Stortinget
med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning
til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den
svenske ordningen med 'expansionsmedel'.»
Dette medlem viser videre til
at en av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere
er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a. Storbritannia
og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig stimulans for
langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel capital». Dette
medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en
tilsvarende ordning i Norge kalt «Kapitalfunn» hvor det gis mulighet
til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskap gitt at investeringen
holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet selskapet. Maksimal
fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme er 2,5 mrd. kroner
pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en påløpt provenyeffekt på
om lag 600 mill. kroner, men ingen bokført effekt i innføringsåret.
Dette medlem viser til at regjeringen
oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er
mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet
for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting
av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land
vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få
gjennomført nå.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013, utrede og fremme
lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer
i selskap inntil 500 000 kroner.»
Dette medlem viser for øvrig
til kapittel 4.3–4.7 i denne innstilling og til Innst. 4 L (2012–2013) for
en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag
til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2013 fremkommer som følger:
Tabell: Venstres forslag
til skatte- og avgiftsendringer i mill. kroner
Kap.Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
5501.72 | Økt minstefradrag lønnsinntekt til kr
91 300 og økt prosentsats til 45 | -5640,0 | -7050,0 |
5501.72 | Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt
fra 26 til 28 pst. | -480,0 | -600,0 |
5501.72 | Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
| -160,0 | -200,0 |
5501.72 | Øke personfradraget i skatteklasse 1
til kr 49 000 | -1260,0 | -1600,0 |
5501.72 | Redusere personfradraget i skatteklasse
2 til kr 73 500 | 300,0 | 370,0 |
5501.72 | Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -35,0 | -45,0 |
5501.72 | Økt innslagspunkt i toppskatten til
kr 525 000. Gir om lag 80 000
færre toppskattebetalere | -1000,0 | -1250,0 |
5700.71 | Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til kr 49 600 (dvs. teknisk kr 50 000) | -129,0 | -161,0 |
5501.72 | Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til
kr 25 000 | -25,0 | -70,0 |
5501.72 | Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til kr 5 000 | -45,0 | -55,0 |
5501.72 | Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsordninger til kr 40 000 og innføre symmetrisk beskatning
| -110,0 | -140,0 |
5501.72 | Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp
til kr 25 000 og fjerne øvre tak, men beholde aldersgrensen på 34
år | -290,0 | -360,0 |
5501.72 | Eget skattefradrag på kr 6 000 for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd)
| -395,0 | -495,0 |
5501.72 5700.71 5700.72 | Heve beløpsgrensen fra kr 1 000 til
kr 2 000 vedr. arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni | -160,0 -55,0 -85,0 | -200,0 -70,0 -100,0 |
5501.72 5700.71 | Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til
kr 8 000 | -10,0 -3,0 | -12,0 -4,0 |
5700.72 | Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til kr 50 000 per ansatte/500 000 per frivillig organisasjon | -8,0 | -10,0 |
5501.72 5700.71 5700.72 | Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til kr 3 000 | -35,0 -10,0 -15,0 | -43,0 -12,0 -20,0 |
5501.72 | Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil kr 50 000 per bolig | -100,0 | -112,0 |
5501.72 | Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1830,0 | -2290,0 |
5501.72 | Skattefritak for gevinster/premier som
skal fremme samfunnsnyttige formål | 0,0 | 0,0 |
5501.72 | Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå | 625,0 | 625,0 |
5501.72 | Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til kr 15 000 | 95,0 | 120,0 |
5501.72 | Redusere grensen for høy/lav kilometersats
i reisefradraget til 35 000 km (2011-regler) | 30,0 | 37,0 |
5501.72 | Nominell videreføring av skattefri kilometergodtgjørelse
| 92,0 | 115,0 |
5501.72 | Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget
| 100,0 | 100,0 |
5501.72 | Flatt foreldrefradrag kr 20 000 | 55,0 | 70,0 |
5501.72 5700.71 | Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 38,0 12,0 | 49,0 16,0 |
5501.72 5700.71 | Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid
+ dynamiske effekter av skatteomlegging | 60,0 20,0 | 75,0 25,0 |
5501.72 | Økt skatteinngang som følge av økt innslagspunkt
i toppskatt = dynamisk effekt | 100,0 | 125,0 |
5500.71 | Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 pst. | 4700,0 | 5900,0 |
5700.71 | Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
pst. | 105,0 | 130,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -5548,0 | -7142,0 |
| | |
5501.70 | Økt bunnfradrag i formuesskatten til
kr 1 000 000. Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 95 000 færre
betaler formuesskatt | -700,0 | -880,0 |
5501.70 | Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdiene av sekundærbolig i formuesskatten | -250,0 | -200,0 |
5501.70 | Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdiene av næringseiendom i formuesskatten | -300,0 | -240,0 |
5501.70 | Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -700,0 | -900,0 |
5501.70 | Fritak for formuesskatt knyttet til
formue som er utbetalt som erstatning av alvorlige skader og forvaltes
av Overformynderiet. | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer i
formuesskatten | -1950,0 | -2220,0 |
5506.70 | Fjerne hele arveavgiften | -630,0 | -2110,0 |
5506.70 | «Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -20,0 | -25,0 |
Sum endringer i
arveavgiften | -650,0 | -2135,0 |
| | | |
5501.72 | Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. | -530,0 | -1900,0 |
5501.72 | Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
5501.72 | Innføre «grønne avskrivninger» for elsertifikatkraft
| 0,0 | -135,0 |
5501.72 | KapitalFUNN-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
5501.72 | Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -305,0 | -380,0 |
5501.72 | Ekstra jordbruksfradrag på kr 20 000
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
5501.72 | Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak
og AS | 0,0 | 0,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Heve prosjektgrensene til
8 mill. kroner for bedriftsinterne og 12 mill. kroner for eksterne
prosjekter | 0,0 | -140,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner | 0,0 | -180,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | -5,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -23,0 |
5501.72 | Generelt skattefritak for forskningsinstitutter
| -40,0 | -50,0 |
5501.72 | Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kroner | -22,0 | -28,0 |
5700.72 | Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger
fra 1. januar 2013 | -242,0 | -311,0 |
5700.72 | Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -120,0 | -145,0 |
5501.72 | Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonsforetak til 6 pst. | -300,0 | -300,0 |
5501.72 | Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette
næringsliv | -1612,0 | -4300,0 |
| | | |
5508.70 5507.71 5507.72 | Økning av CO2-avgiften
på petroleumsvirksomhet på sokkelen med 20 øre standard kubikkmeter
| 475,0 -100,0 -175,0 | 950,0 -200,0 -350,0 |
5538.70 | Økt bensinavgift, ca. 10 pst. | 500,0 | 550,0 |
5538.71 | Økt autodieselavgift, ca. 10 pst. | 1150,0 | 1260,0 |
5538.71 | Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -300,0 | -330,0 |
5541.70 | Økt el-avgift 2 øre/kWh | 880,0 | 1180,0 |
5541.70 | Heve redusert sats i el-avgiften til
2,5 øre kWh | 215,0 | 285,0 |
5542.70 | Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 krone literen | 1000,0 | 1090,0 |
5543.70 | Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen | 1198,0 | 1304,0 |
5543.70 | Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 210,0 | 230,0 |
5543.71 | Økt svovelavgift, 5 øre liter | 25,0 | 30,0 |
5548.70 | Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 25,0 | 30,0 |
5549.70 | Økt NOx-avgift, ca. 10 pst. | 10,0 | 13,0 |
5559.71 5559.72 5559.73 5559.74 | 10 pst økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje
| 9,0 5,0 9,0 9,0 | 10,0 6,0 10,0 10,0 |
5560.70 (ny
post) | Miljøavgift på plastposer, kr 1 pr.
pose | 800,0 | 800,0 |
5560.80 (ny
post) | Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 3000,0 | 3000,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8945,0 | 9878,0 |
| | | |
5521.70 | Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 pst. | -1200,0 | -1450,0 |
5521.70 | Mva.-fritak på leasing/langtidsleie
av elbiler | -13,0 | -16,0 |
5521.70 | Mva.-fritak for batterier til elbiler
| -14,0 | -17,0 |
5521.70 | Oppheve moms på billetter til (enkelte)
idrettsarrangement | -40,0 | -40,0 |
5521.70 | Momsfritak for e-bøker | -30,0 | -30,0 |
5521.70 | Heve grensen for tollfri import til
kr 500 | -65,0 | -70,0 |
5521.70 | Heve plikt til momsregistrering for
allmennyttige og veldedige organisasjoner til kr 500 000 | -4,0 | -5,0 |
5521.70 | Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva. | 0,0 | 0,0 |
5521.70 | Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonsforetak
| 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1366,0 | -1628,0 |
| | | |
5511.70 | Toll- og kvotefri adgang for Vietnam,
Nigeria og Pakistan | -45,0 | -50,0 |
5511.70 | Videreføre tollfrihet/særordninger for
Botswana, Namibia og Swaziland | 0,0 | 0,0 |
5511.70 | Gå mot regjeringens forslag om overgang
til prosenttoll på ost og kjøtt | 0,0 | 0,0 |
5526.70 | Økt avgift på brennevin(sbasert drikke)
| 90,0 | 100,0 |
5526.70 | Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig
drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent) | -180,0 | -200,0 |
5531.70 | Heve alle tobakksavgifter med 10 pst.
| 480,0 | 525,0 |
5531.70 | Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
| 1200,0 | 1300,0 |
5536.71 | Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy
| -30,0 | -30,0 |
5565.70 | Redusert dokumentavgift | -310,0 | -320,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1205,0 | 1325,0 |
| | | |
Sum alle endringer
skatter, avgifter og toll (skattelette) | -976,0 | -6222,0 |
Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved
avvik fra forslag i Prop. 1 LS (2012–2013):
| Prop. 1 LS (2012–2013 | A, SV og Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | |
Skatt på alminnelig
inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28 pst. | | | | | |
Bedrifter | 28 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 509 600 kr | | | 520 000 kr | | 525 000 kr |
Sats2 | 9,0 pst. | | | | | |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 828 300 kr | | | | | |
Sats | 12,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Nytt trinn 3 | | | | | 1 500 000 kr | |
Sats | | | | | 15 pst. | |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 39 600 kr | | | 44 600 kr | 49 600 kr | 49 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | | | | | 8,3 pst. |
Primærnæringsinntekt3 | 11,0 pst. | | | | | |
Annen næringsinntekt | 11,0 pst. | | | | | |
Pensjonsinntekt mv. | 4,7 pst. | | | | | |
AFP-pensjonister | | | | | | 6,0 pst. |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | |
Sone Ia4 | 14,1 pst. | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Maksimale effektive
marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,8 pst. | | | | 50,8 pst. | 48,3 pst. |
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift | 54,3 pst. | | | | 57,3 pst. | 54,8 pst. |
Pensjonsinntekt5 | 44,7 pst. | | | | . | |
AFP-pensjonsinntekt | - | | | | | 46 pst. |
Primærnæringsinntekt3 | 51,0 pst. | | | | | |
Annen næringsinntekt | 51,0 pst. | | | | | |
Utbytte og uttak6 | 48,2 pst. | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 47 150 kr | | | | | 49 000 kr |
Klasse 27 | 94 300 kr | | | | | 73 500 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 40,0 pst. | | | 43 pst. | | 45 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense8 | 81 300 kr | | 101 300 kr | 85 300 kr | | 91 300 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0 pst. | | 34 pst. | | | 28 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense | 68 050 kr | | 82 000 kr | | | 70 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i
arbeidsinntekt9 | 31 800 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for uførhet
mv. | 32 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for enslige
forsørgere10 | 47 160 kr | | | | | 49 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt skattefradrag
for
pensjonister | | | | | | |
Maksimalt beløp | 30 300 kr | | | | | |
Nedtrapping, trinn
1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 170 750 kr | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | |
Nedtrapping, trinn
2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 259 800 kr | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | | 3,0 pst. | | |
Særskilt skattefradarg for personer mellom
62 og 67 år som jobber | | | | | 3 000 kr | |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen
for
uførepensjonister mv.11 | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 127 000 kr | | | | | |
Gift12 | 116 700 kr | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i
Finnmark og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | | | | | |
Klasse 2 | 30 000 kr | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 150 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag i
næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | | | | | |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag | 38,0 pst. | | | 40,0 pst. | | |
Fradrag for økologisk drift | - | | | | | 20 000 kr |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | | | 171 816 kr | | 168 400 kr |
| | | | | | |
Særfradrag for store
sykdomsutgifter | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | |
| | | | | | |
Maksimalt årlig fradrag
for
innbetaling til individuell
pensjonsordning | 15 000 kr | | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
| | | | | | |
Fradrag for reiser
mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats per km | 1,50/0,70 kr | | | | | |
Nedre grense for fradraget | 13 950 kr | | | | | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag
for gaver til
frivillige organisasjoner | 12 000 kr | | 25 000 kr (100 000
kr for bedrifter) også for gaver til
kultur og forskning | 25 000 kr (100 000
kr for bedrifter) | 25 000 kr (100 000
kr for bedrifter) | 25 000 kr (100 000
for bedrifter) |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag
for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 850 kr | | 0 | | | 1 800 kr |
| | | | | | |
Boligsparing for ungdom
under 34 år (BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimalt årlig sparebeløp | 20 000 kr | | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen | 150 000 kr | | 300 000 kr | 300 000 kr | 300 000 kr | 300 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag for
legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | | | 20 000 kr |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | | | | | 20 000 kr |
| | | | | | |
Skattefradrag for
foreldre for hvert barn | | | | | 5000 kr | |
| | | | | | |
Skattefri kilometergodtgjørelse
ved yrkeskjøring med privatbil | | | | | | |
Sats per kilometer til og med 10 000
km | 4,05 kr | | | | | 3,90 kr |
Sats per kilometer over 10 000 km | 3,40 kr | | | | | 3,25 kr |
| | | | | | |
Formuesskatt13 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 870 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | | 1 000 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | | | | |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 870 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | | 1 000 000 kr |
Sats | 0,4 pst. | | | 0,3 pst. | | |
| | | | | | |
Arveavgift | | | | | | |
Innslagspunkt | | | | | | |
Trinn 1 | 470 000 kr | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 800 000 kr | | Avvikles | | | Avvikles |
Satser | | | | | | |
Barn og foreldre | | | | | | |
Trinn 1 | 6 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 10 pst. | | Avvikles | 5 pst. | | Avvikles |
Andre mottakere | | | | | | |
Trinn 1 | 8 pst. | | Avvikles | Avvikles | | Avvikles |
Trinn 2 | 15 pst. | | Avvikles | 7,5 pst. | | Avvikles |
Aksjerabatt14 | 40 pst. | | Avvikles | | | Avvikles |
| | | | | | |
Avskrivingssatser | | | | | | |
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) | 30 pst. | | | | | |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser,
varebiler mv.) | 20 pst. | | | | | |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og
inventar mv.) | 20 pst. | | 25 pst. | 20 pst. i tillegg til 10 pst. start-avskrivning | | 25 pst. Ytterligere 5 pst. for biler, maskiner
etc. med miljø- og energieffekt |
Saldogruppe e
(skip, fartøyer, rigger mv.) | 14 pst. | | 20 pst. | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring og
distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) | 5 pst. | | | | | 7,5 pst. per år i 4 år for driftsmidler som
inngår i virksomhet som produserer energi som det utstedes elsertifikater
for i henhold til elsertifikat-loven (grønne sertifikat) |
Saldogruppe h
(bygg og anlegg, hoteller mv.) 15,16 | 4 (6/10) pst. | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | | | | | |
1) For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.
2) For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.
3) Næringsdrivende
innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under
12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift
på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst
har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant
annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.
4) I sone Ia skal
det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen
mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det
foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1
pst., er lik fribeløpet. I 2012 er fribeløpet 530 000 kroner per
foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000
kro-ner.
5) For uførepensjonister
mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale
effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
6) Inkludert 28
pst. selskapsskatt.
7) Skattytere med
forsørgeransvar for ektefeller skattlegges i klasse 2.
8) Summen av minstefradraget
i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 81 300 kroner
med forslaget.
9) Skattyter som
kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt
og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
10) Erstatter skatteklasse
2 for enslige forsørgere.
11) Skattebegrensningsregelen
gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.
12) Gifte uføre
som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer
det dobbelte av den skatte-frie nettoinntekten for øvrige gifte,
dvs. 233 400 kroner i 2013.
13) Innslagspunktene
er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er innslags-punktene det dobbelte av hva tabellen viser.
14) Rabatten gjelder
ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.
Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og
andeler på 10 mill. kroner per mottaker.
15) Bygninger med
så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20
år, kan avskrives med 10 pst. i 2013. Satsen på 10 pst. gjelder
også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
16) Husdyrbygg i
landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst. i 2013.
Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik
fra forslag i Prop. 1 LS (2012–2013):
Avgiftskategori | Prop.1LS 2012-2013 | A, SV
og Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | |
Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1 | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | | 24 |
Redusert sats | 15 | | | 16 | | Avvikles |
Lav sats | 8 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige
drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7
vol.pst.,
kr/vol.pst. og liter | 6,85 | | | | 7,54 | 7,45 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til
og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,46 | | 3,84 | | 4,91 | 4,06 |
Annen alkoholholdig drikk til og med
4,7 vol.pst.,
kr/liter | | | | | | |
a) 0,0–0,7 vol.pst. | - | | | | | |
b) 0,7–2,7 vol.pst. | 3,06 | | 2,63 | | 3,37 | |
c) 2,7–3,7 vol.pst. | 11,52 | | 9,91 | | 12,67 | |
d) 3,7–4,7 vol.pst. | 19,96 | | 17,17 | | 21,96 | |
| | | | | | |
Avgift
på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 235 | | | 247 | 259 | 259 |
Sigaretter, kr/100 stk | 235 | | | 247 | 259 | 259 |
Røyketobakk, kr/100 gram | 235 | | | 247 | 259 | 259 |
Snus, kr/100 gram | 95 | | 81 | 100 | 105 | 105 |
Skrå, kr/100 gram | 95 | | | 100 | 105 | 105 |
Sigarettpapir, kr/100 stk | 3,58 | | | 3,76 | 3,94 | 3,94 |
| | | | | | |
Engangsavgift på kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 1 150 kg | 37,59 | | 36,89 | | | |
neste 250 kg | 81,94 | | 80,41 | | | |
neste 100 kg | 163,90 | | 160,84 | | | |
resten | 190,61 | | 187,06 | | | |
Motoreffekt, kr/Kw | | | | | | |
første 65 kW | 0,00 | | | | | |
neste 25 kW | 275,00 | | 206,25 | | | |
neste 40 kW | 790,00 | | 592,50 | | | |
resten | 1960,00 | | 1470,00 | | | |
NOX-utslipp,
kr per mg/km | 35,00 | | 22,00 | | | |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | |
første 110 g/km | 0,00 | | | | | |
neste 15 g/km (20 g/km i 2012) | 764,00 | | 750,00 | | | |
neste 40 g/km | 770,00 | | 756,00 | | 924 | |
neste 70 g/km | 1 796,00 | | 1763,00 | | 2155 | |
resten | 2 883,00 | | 2829,00 | | 3460 | |
fradrag for utslipp under 110 g/km,
gjelder ned til50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 110
g/km | 814,00 | | 750,00 | | | |
fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder
kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km | 966,00 | | 850,00 | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 25 | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 25 | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 10 837 | | 10635,00 | | | |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0,00 | | | | | |
resten | 482,28 | | 473,29 | | | |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0,00 | | | | | |
neste 775 cm3 | 37,22 | | 36,53 | | | |
resten | 81,62 | | 80,10 | | | |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 100 kg | 15,27 | | 14,99 | | | |
neste 100 kg | 30,55 | | 29,98 | | | |
resten | 61,07 | | 59,93 | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 40,74 | | 39,98 | | | |
neste 20 kW | 81,44 | | 79,92 | | | |
resten | 162,87 | | 159,83 | | | |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 3,19 | | 3,13 | | | |
neste 200 cm3 | 6,37 | | 6,25 | | | |
resten | 12,73 | | 12,49 | | | |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 3 569 | | 3502 | | | |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
| | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter | 2 940 | | 2740 | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter | 3 425 | | 3225 | | | |
Campingtilhengere | 1 100 | | 1000 | | | |
Motorsykler | 1 800 | | 1600 | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 415 | | 215 | | | |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på båtmotorer,
kr/hk | 158,50 | | | | | |
| | | | | | |
Veibruksavgift på
bensin, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri7 | 4,78 | | 3,98 | | | 5,28 |
Lavsvovlet8 | 4,82 | | 4,02 | | | 5,32 |
| | | | | | |
Veibruksavgift på
autodiesel, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri9 | 3,75 | | 2,95 | | | 4,25 |
Lavsvovlet10 | 3,80 | | 3,00 | | | 4,30 |
Biodiesel | 1,87 | | 1,07 | 0 | | 0 |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 11,61 | | | | 12,61 | 13,61 |
Redusert sats | 0,45 | | | | | 2,5 |
| | | | | | |
Grunnavgift på mineralolje
mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 1,018 | | | 1,268 | 2,018 | 2,018 |
Mineralolje i treforedlingsindustrien,
produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på smøreolje,
kr/liter | 1,90 | | | | | |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller
Sm3 | 0,96 | | | | | 1,16 |
Mineralolje, kr/liter | 0,61 | | | | | 0,81 |
Mineralolje høy sats, kr/liter | 0,71 | | | | | 0,91 |
Mineralolje til innenriks kvotepliktig
luftfart, kr/liter | 0,43 | | | | 1,43 | 0,63 |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien,
kr/liter | 0,31 | | | | | 0,51 |
Mineralolje til fiske og fangst i nære
farvann, kr/liter | 0,13 | | | | | 0,33 |
Bensin, kr/liter | 0,91 | | | | | 1,11 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,46 | | | | | 0,66 |
LPG, kr/kg | 0,68 | | | | | 0,88 |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,05 | | | | | 0,55 |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter | 0,078 | | | | | 0,128 |
| | | | | | |
Avgift på utslipp
av NOx,kr/kg | 17,01 | | | | | 19,01 |
| | | | | | |
Avgift på sluttbehandling
av avfall, kr/tonn | | | | | | |
Avgift på biologisk nedbrytbart avfall
som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene | 479 | | | | | |
Avgift på deponering av annet avfall | 289 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER),kr/kg | 65,41 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på HFK og PFK,
kr/tonn CO2-ekvivalenter | 229,00 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv., kr/kg | 18,56 | | 13,65 | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 3,06 | | 2,90 | 2,99 | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 18,68 | | 17,73 | 18,26 | | |
Saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker | | | | 1,50 | | |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 7,18 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje,
kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,08 | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,24 | | | | 5,74 | 5,74 |
b) Plast | 3,16 | | | | 3,46 | 3,46 |
c) Kartong og papp | 1,30 | | | | 1,45 | 1,45 |
| | | | | 2 | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | | 2,25 | | | 2,4 |
1) Endring i merverdiavgift
er oppgitt i prosentpoeng.
2) Gruppe a: Personbiler,
varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er
oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3) Gruppe b: Varebiler
klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
b.
4) Gruppe c: Campingbiler.
Endring oppgitt i prosentpoeng. Ilegges ikke NOX-komponent.
5) Gruppe h: Drosje
og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentpoeng.
6) Gruppe j: Busser
under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert
i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i
CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
j. Ilegges ikke NOX-komponent.
7) Bensin som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8) Bensin som har
et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.
9) Diesel som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
10) Diesel som har
et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.
Regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av
sekundærbolig og næringseiendom fra 40 pst. til 50 pst. av anslått
markedsverdi behandles i Innst. 4 L (2012–2013). Regjeringen foreslår
å øke bunnfradraget til 870 000 kroner. Ektepar, som lignes under
ett for begges formue, får samlet et bunnfradrag på 1 740 000 kroner
med forslaget.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2013 § 2-1 og § 2-3. Bestemmelsen om formuesskatt
til staten for upersonlige skattyter foreslås videreført uendret
i § 2-2 i skattevedtaket.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg
til regjeringens forslag om å heve bunnfradraget i formuesskatten
til 870 000 og 1 740 000 kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til nærmere omtale i Innst. 2 S (2012–2013) punkt 3.2.21.2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formuesskatten
i økende grad har blitt en særnorsk skatt på norskeide arbeidsplasser. Disse
medlemmer ønsker å styrke det mangfoldige private eierskapet
og familieeide bedrifter og vil derfor redusere denne skatten.
Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig
at fordelingsvirkningene av formuesskatten diskuteres svært inngående,
mens verdiskapings- og arbeidsplasshensynet knapt nevnes av regjeringen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen «skryter» av at færre
betaler formuesskatt, men nevner sjelden at det har vært en kraftig
økning i formuesskattens totale inntekter for staten. Det diskuteres
i svært liten grad at skatteøkningen for svært mange betyr at man
må ta ut utbytte og tappe bedriftene og arbeidsplassene for kapital
som kunne ha blitt benyttet til å styrke bedriften gjennom investeringer,
innovasjon og nyskaping.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak der formuesskattens
innvirkning på investeringsnivå, egenkapitalsituasjon og tilgang
på kapital settes i fokus. Utflytting av kapital fra Norge og tap
av næringsmiljøer som følge av dette er en selvfølgelig del av en
slik gjennomgang. Saken skal også presentere en strategi for hvordan
det norske private eierskap kan styrkes.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å heve innslagspunktet for formuesskatt til 1 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte-
og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis
fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter
for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre ser på
formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser
som eies av nordmenn bosatt i Norge. Den svekker viljen til sparing
og evnen til å investere. Dette er en skatt som svekker utviklingen
av nye, innovative arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for
langsiktig kapital bundet i bedrifter som opplever en periode med
lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale
eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative
eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt Distrikts-Norge
hardt med formuesskatten.
Disse medlemmer merker seg at
en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre, og at formuesskatt
på «arbeidende kapital» har doblet seg fra 2005. Med de skattegrep
regjeringen nå foreslår, der heving av bunnfradraget foreslås finansiert
bl.a. gjennom heving av ligningsverdien på næringseiendom, regner disse
medlemmer med at denne trenden vil forsterke seg i 2013.
Regjeringen er opptatt av fordelingsvirkningene, til
tross for at formuesskatten ikke er spesielt treffsikker i fordelingssammenheng.
I sin iver etter «å ta de rike», ser ikke regjeringen hvor sterkt
dette svekker det mangfoldige, norske, private eierskap og hvor bredt
den rammer nettopp det eierskapet som skal skape framtidens arbeidsplasser.
Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling
i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2013. Vi kan
nærme oss et kostnadsnivå på 160 pst. av våre handelspartnere. Samtidig
vises det til produktivitetsveksten i Norge som er vesentlig svakere
enn hos våre handelspartnere siden 2006. Dette er ikke bærekraftig
over tid. Konkurranseutsatte arbeidsplasser kan ikke leve med eller
utvikles med en slik ubalanse mellom kostnadsutvikling og produktivitet. Disse medlemmer mener
derfor vi har behov for et sterkt og målrettet fokus på utvikling
av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen svekker i stedet det
næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved å utvikle
disse arbeidsplassene.
Disse medlemmer vil trappe ned
formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere år.
Det er viktig å komme i gang nå og disse medlemmer foreslår
at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og gjeninnfører en verdsettingsrabatt
på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak for å styrke
norsk, privat eierskap.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013), og fremmer samtidig følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser
i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2.5
hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn
skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca.
12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, er den særnorske formuesskatten en
direkte hemsko for utviklingen. Dagens system favoriserer statlig
og utenlandsk eierskap i stedet for det spredte private eierskap
som dette medlem ønsker. Dette medlem vil
ha en gradvis avvikling av formuesskatten og vil i første omgang
prioritere en økning i bunnfradraget og en lavere verdsettelse av
aksjer.
Dette medlem foreslår derfor
å heve innslagspunktet i formuesskatten til 1 000 000 kroner for
enslige og 2 000 000 kroner for ektefeller og gjeninnføre en aksjerabatt
på 10 pst. av formuesverdsettelsen av aksjer. En slik justering
av innslagspunktet vil innebære at om lag 95 000 færre personer
vil betale formuesskatt.
Dette medlem viser videre til
regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av sekundærbolig og
næringseiendom fra 40 til 50 pst., begrunnet dels med omfordeling
og dels med vridning av investeringsvilje. Dette medlem kan
muligens akseptere at det er gyldig, men tynn, begrunnelse for å
øke likningsverdien av sekundærbolig, mens den er helt håpløs når
det gjelder næringseiendom. Regjeringens forslag til endringer medfører
en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private eiere
av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk tilsvarende.
Et godt eksempel er 2 hoteller som ligger noen hundre meter fra
hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med norske eier,
det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk har rammebetingelsene
for det norskeide hotellet blitt betydelig verre med forslaget til
endring av formuesbeskatning av næringseiendom.
Dette medlem går derfor mot regjeringens forslag
til økte likningsverdier av sekundærbolig og næringseiendom.
Samlet gir dette medlems forslag
til endringer lettelser i formuesskatten på vel 1,95 mrd. kroner i
forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til forslag
om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), og §§ 4-2, 4-3 og
4-16 (individuell livrente) i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.»
Innslagspunktene i toppskatten foreslås justert med
anslått lønnsvekst i 2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2013 § 3-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er viktig at toppskatt ikke skal gjelde arbeidstagere med middels
lønninger. Derfor ble innslagspunktet for toppskatt trinn 1 hevet
betraktelig under regjeringen Bondevik-II, og i 2005 var det 689 700 skattytere
som betalte toppskatt. Under dagens regjering har dette antallet
økt til anslått 955 800 i 2013. Andelen av norske lønnsmottagere
som betaler toppskatt har dermed økt kraftig siden 2005. Disse medlemmer mener
at dette er en utvikling som på sikt svekker viljen til ekstrainnsats
og tilgangen på arbeidskraft og mener man igjen må fokusere på potensialet
for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse
medlemmer vil heve innslagspunktet med 10 400 kroner til
520 000 kroner. Med disse medlemmers forslag ville
54 500 færre skattytere betale toppskatt og 950 900 skattytere ville få
lavere toppskatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at globalisering og ny teknologi skaper et mer todelt arbeidsmarked
i de rike landene. Personer med høy kompetanse som behersker ny
teknologi får generelt høyere lønninger. Personer med lavere kompetanse
som i mindre grad behersker den nye teknologien, får lavere lønninger
og mer usikre arbeidsplasser. Gevinstene ved handel og ny teknologi
er med andre ord ulikt fordelt – det finnes vinnere og tapere. Å
bøte på dette ved bruk av handelsbegrensninger synes kanskje nærliggende,
men det ville ikke bare gå ut over den samlede verdiskapingen og
grunnlaget for velferdsordningene. Det ville også trolig være mislykket
fordelingspolitikk, i hvert fall hvis målsettingen er å gjøre lavinntektsgruppene rikere
snarere enn å gjøre alle litt fattigere.
Dette medlem viser samtidig til
at det er lite som tyder på at markedet alene vil fordele gevinstene ved
handel jevnt ut over inntektsgruppene. Staten har derfor en viktig
rolle i å fordele samfunnets samlede gevinst ved handel og globalisering
slik at taperne blir kompensert.
Dette medlem viser til at en
best mulig utdanning for hele befolkningen som sikrer arbeidstakerne
kompetanse, et solid sikkerhetsnett og tilbud om videreutdanning
og omskolering for dem som skulle miste jobben, vil være noen av
de områdene hvor staten bør bidra for å sikre at flest mulig nyter godt
av globaliseringen.
Dette medlem understreker at
Norge har kommet bedre ut av globaliseringen enn mange andre rike
land, og at tendensene til økte ulikheter mellom inntektsgrupper
har vært mindre. Dette skyldes vår næringsstruktur, som har gitt
oss et positivt bytteforhold i handelen med utlandet, og det skyldes
den nordiske modellen. Dette medlem påpeker imidlertid
at også Norge må treffe tiltak for å sikre at globaliseringens gevinster
fortsatt kommer alle til gode, slik at vi sikrer bred oppslutning
om åpen handel og globalisering.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke fordelingen gjennom skattesystemet ytterligere, og
vil derfor foreslå et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for
lønninger over 1,5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner og med
15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner
i klasse 0,1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 828 300 og med 15 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0,1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at innslagspunktet i toppskatten, trinn 1, økes til 525 000 kroner,
en økning på 15 400 kroner i forhold til regjeringens forslag, noe
som vil medføre om lag 80 000 færre toppskattebetalere.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.»
Fastsetting av skattørene skjer innenfor et
samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen
i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen
av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer
og skatter.
I Prop. 110 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen
2013 ble det signalisert at skattørene for 2013 skal fastsettes
ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre
40 pst. av de samlede inntektene. Dette oppnås ved å videreføre
de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere
på samme nivå i 2013 som i 2012. Den kommunale skattøren for personlige
skattytere holdes uendret på 11,60 pst. i 2013. Den fylkeskommunale
skattøren holdes uendret på 2,65 pst. Satsen for fellesskatt til
staten for personlige skattytere holdes uendret på 13,75 pst. Samlet
skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed
28 pst. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2013 § 3-2 og § 3-8.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 foreslås som for 2012 at det svares
grunnrenteskatt til staten med 30 pst., jf. forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2013 § 3-4.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet
for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette
vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet
av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det
som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den
måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge
har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med
små miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Øvre grense i minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt
foreslås justert med anslått lønnsvekst i 2013, jf. forslag til
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 6-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke minstefradrag for lønnstakere med 20 000 kroner fra regjeringens
foreslåtte 81 300 kroner til 101 300 kroner. Minstefradraget for
pensjonister foreslås økt fra regjeringens foreslåtte 68 050 kroner
til 82 000 kroner. Satsen foreslås økt fra 26 pst. til 34 pst. Disse
medlemmer viser til Innst. 4 L (2012–2013) for lovforslag om
dette. For øvrig slutter disse medlemmer seg til
regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til omtale
av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
med følgende endring:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 101 300 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 82 000 kroner.
Minstefradrag i trygdeinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 68 050 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært
god sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og
økning av prosentsatsen til 40 pst. avslører at ambisjonsnivået
fortsatt er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er
den enkeltbeslutning som påvirker flest skattytere i Norge. Disse
medlemmer viser til at regjeringen BondevikII økte minstefradraget
kraftig i forhold til det denne regjeringen har gjort. For norsk
velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere
til å jobbe fremover, og disse medlemmer mener det er
en betydelig dynamikk knyttet til nettopp denne delen av skattesystemet. Disse
medlemmer vil gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt øke
incentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår
derfor å heve øvre grense med 4 000 kroner utover regjeringens forslag,
dvs. til 85 300 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere
3 prosentpoeng utover regjeringens forslag, til 43 pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013), og fremmer samtidig følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 85 300 kroner.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at maksimal grense for minstefradrag i lønnsinntekt øker til 91
300 kroner, en økning på 10 000 kroner i forhold til regjeringens
forslag, og at maksimal grense for minstefradrag i pensjonsinntekt
øker til 70 000 kroner, en økning på 1 950 kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 91 300 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 70 000 kroner.»
Foreldrefradraget for legitimerte utgifter til
pass og stell av barn foreslås holdt nominelt uendret fra 2012 til
2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2013 6-2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at foreldrefradraget endres slik at det blir likt (20 000 kroner)
for alle barn i stedet for dagens regler med 25 000 kroner for første
barn og 15 000 kroner per barn utover det.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner per barn.»
Personfradraget foreslås justert med anslått lønnsvekst
i 2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2013 § 6-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at personfradraget i skatteklasse 1 økes til 49 000 kroner, en økning
på 1 850 kroner i forhold til regjeringens forslag, og at personfradraget
i skatteklasse 2 reduseres til 73 500 kroner, en reduksjon på 20
800 kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 49 000 kroner i
klasse 1 og 73 500 kroner i klasse 2.»
Den skattefrie nettoinntekten for enslige og
gifte uførepensjonister mv. under skattebegrensningsregelen ved
lav alminnelig inntekt foreslås lønnsjustert, jf. forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2013 § 6-4.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det særskilte skattefradraget for pensjonister foreslås
økt i takt med veksten i minste pensjonsnivå, jf. forslag til Stortingets
skattevedtak for inntekståret 2013 § 6-5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011)
der disse medlemmer fremmet forslag som om de hadde
blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper
ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse
medlemmer følger opp forslagene også i år og foreslår at
nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Lovforslag om nytt særfradrag som erstatter skatteklasse
2 for enslige forsørgere behandles i Innst. 4 L (2012–2013). Fradragsbeløpet
etter ny § 6-80 i skatteloven foreslås satt til 3 930 kroner per
påbegynte måned, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntekståret
2013 § 6-6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at det særskilte fradraget for enslige forsørgere økes tilsvarende dette
medlems forslag til økning i personfradraget i skatteklasse
1.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 083 kroner per
påbegynt måned.»
Skatt til staten for selskaper og innretninger,
skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet,
skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. og skattesats
for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås
videreført i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 §§ 3-3, 3-5,
3-6 og 3-7.
Tonnasjeskatt foreslås videreført i Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2013 § 5-1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser
i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2.5
hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn
skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca.
12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill.
kroner.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette
medlem en rekke endringer i andre sentrale satser, grenser
og fradrag som følger:
Prosentsatsen i minstefradraget
i lønnsinntekt økes til 45 prosent, en økning med 5 prosentpoeng
i forhold til regjeringens forslag.
Prosentsatsen i minstefradrag i pensjonsinntekt økes
til 28 prosent, en økning med 2 prosentpoeng i forhold til regjeringens
forslag.
Nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) økes til 49 000 kroner, en økning på 10 000 kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
økes til 25 000 kroner for privatpersoner, og det innføres en mulighet
for skattefradrag for bedrifter for gaver til frivillige organisasjoner
på 100 000 kroner. Dagens grense, som foreslås uendret, er på 12 000
kroner for privatpersoner og 0 for bedrifter.
Den skattepliktige fordel ved kjøp av aksjer
i egen bedrift økes til 5 000 kroner. Dagens grense, som foreslås
uendret, er på 1 500 kroner.
Det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsspareordninger økes til 40 000, en økning på 25 000 kroner
i forhold til regjeringens forslag.
BSU-ordningen styrkes betydelig gjennom
å øke avdragssatsen fra 20 til 28 prosent, det årlige sparebeløpet
fra 20 000 kroner til 25 000 kroner og det maksimale samlede beløpet
fra 150 000 kroner til 300 000 kroner.
Det innføres et eget skattefradrag på 6 000
kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som bare har arbeidsinntekt.
Beløpsgrensene for skattefritak for arbeidsgivers dekning
av mobiltelefoni dobles fra 1 000 kroner til 2 000 kroner.
Beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner dobles fra 4 000 kroner til 8 000 kroner.
Beløpsgrensen for skattfri inntekt (lønnsoppgaveplikt)
økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.
Det innføres et eget skattefradrag for
energieffektiviseringstiltak i egen bolig, begrenset til 50 000
kroner per bolig per år.
Det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort
på kollektivtransport.
Det innføres skattefritak for gevinster/premier mottatt
i forbindelse med samfunnsnyttige formål.
Fradrag for fagforeningskontingent reduseres
fra 3 850 kroner til 1 800 kroner, eller tilsvarende det nivået
som var under Bondevik II-regjeringen.
Grensene for høy og lav kilometersats i
reisefradraget tilbakeføres til 2011-regler. Reduseres fra 50 000
km til 35 000 km årlig.
Rentefradrag knyttet til kredittkortgjeld
avvikles.
Avskrivingssatsene for saldogruppe d økes
til 25 prosent, en økning med 5 prosentpoeng i forhold til regjeringens
forslag.
Biler, maskiner og annet under saldogruppe
d får i tillegg økt avskrivningssats med ytterligere 5 prosentpoeng
under forutsetning av påvist miljøeffekt eller energieffektiviseringseffekt.
Det innføres grønne avskrivningsregler
for el-sertifikat under saldogruppe g.
Det innføres rett til minstefradrag på
100 000 kroner for selvstendig næringsdrivende som alternativ til
fradrag for faktiske kostnader.
Det innføres et ekstra jordbruksfradrag
på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk
produksjon.
Skattefunn-ordningen bedres ved at prosjektgrensene
heves fra 5,5 til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekter
og fra 11 til 12 mill. kroner for eksterne prosjekter. Dessuten
en ytterligere heving på 2 mill. kroner for bedriftsinterne og 4
mill. kroner for eksterne prosjekter for FoU knyttet til klima,
miljø og energieffektiviseringstiltak. Videre foreslås det å fjerne
ordningen med maksimal timesats på 530 kroner og avvikle begrensningen
på antall timer egne ansatte kan godskrive (i dag er grensen 1 850
timer årlig).
Dette medlem viser til kapittel
4.7 i denne innstilling samt Innst. 4 L (2012–2013) for ytterligere
begrunnelse og forslag til nødvendige lovendringer for en rekke
av disse forslagene.
Etter en helhetsvurdering har departementet kommet
til at de framforhandlede satsene for kilometergodtgjørelse i 2013
bør kunne benyttes uten at det utløser skatteplikt. De skattemessige
beløpsgrensene vil derfor bli økt i tråd med forhandlingsresultatet. For
2013 innebærer dette at kilometersatsen for bruk av egen bil økes
fra 3,90 til 4,05 kroner per km for reiser inntil 10 000 km, og
fra 3,25 til 3,40 kroner per km for reiser utover dette. De skattemessige
satsene for andre framkomstmidler enn bil økes også i tråd med forhandlingsresultatet.
Forslaget reduserer provenyet med 60 mill. kroner påløpt og 48 mill.
kroner bokført i 2013.
Endringene gjennomføres ved forskriftsendring
i Skattedirektoratets takseringsregler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser
i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2
hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn
skatt på om lag 9 mrd. kroner.
Forslaget fra regjeringen om å heve grensen
for skattefri kilometergodtgjørelse er et skritt i motsatt retning
av et grønt skatteskifte. Dette medlem viser for
øvrig til forslag om skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort
på kollektivtransport, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2012–2013) som
et eksempel på en politikk som vil vri reise til og fra arbeidssted
bort fra privatbil og over til kollektivtransport, i motsetning
til regjeringens forsalg. Dette medlem går på denne
bakgrunn imot regjeringens forslag.
Innslagspunktene i arveavgiften foreslås holdt nominelt
uendret, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på arv
og gaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet
gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler
eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
avskaffe arveavgiften i sin helhet fra 1. januar 2013, og fremmer
på denne bakgrunn lovforslag i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre vil som
et første steg fra 1. januar 2013 fjerne trinn 1 i arveavgiften
og halvere de øvrige satser.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§§ 4 og 5 skal lyde:
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren – og foreldre, svares:
Av de første 800 000 kroner | intet |
Av overskytende beløp | 5 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under
§ 4, svares:
Av de første 800 000 kroner | intet |
Av overskytende beløp | 7,5 pst.» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av å lette generasjonsskifte i familieeide bedrifter og
viser til merknad og lovforslag om fritak for arveavgift ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter forutsatt at bedriften drives videre i minst
10 år, i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften
ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og
ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser
har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som
har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har
derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak
for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først
må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift
dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet
i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.
Dette medlem viser imidlertid
til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften
de siste årene er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften
beregnet til å utgjøre et provenytap på 630 mill. kroner i 2013. Dette
medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med
1. januar 2013 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst.
4 L (2012–2013).
Satser og bestemmelser om ordinære skatter, særskatt,
terminskatt og utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap i kapittel
4 i Stortingets skattevedtak foreslås videreført for inntektsåret
2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Trygdeavgiften foreslås videreført med 4,7 pst. av
pensjon, 7,8 pst. av lønnsinntekt og 11 pst. av næringsinntekt,
jf. forslag til trygdeavgift i stortingsvedtak om fastsetting av
avgifter mv. til folketrygden for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en betydelig
endring i minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften.
Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med
5 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000
kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og innslagspunktet
i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har tre hovedformål. For
det første gir det en mer utjevnende effekt (jfr. tabellen under),
for det andre bidrar det til underfinansieringen av folketrygden
og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter
(dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell 1: Effekter av
omlegging av trygdeavgift/minstefradrag mv.
Inntekt | Økt trygdeavgift 7,8
> 8,3 prosent | Økt prosentsats, Minstefradrag 40 > 45 prosent | Økt maksbeløp, minstefradrag
81.300 > 91.300 | Økt beløp
personfradrag 47.150 > 49.000 | Økt innslags-
punkt toppskatten 509.600 > 525.000 | Sum skatteendring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -518 | 0 | -1 418 |
200 000 | 1 000 | -2 800 | 0 | -518 | 0 | -2 318 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 818 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 318 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -818 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 704 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 204 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -704 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -204 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 296 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 5 296 |
Dette medlem foreslår videre
å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 pst. som ledd i
en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner
til 8 000 kroner og den generelle lønnsoppgaveplikten til 3 000
kroner. Dette medlem foreslår videre å heve fribeløpet til
50 000 kroner, noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert
innbetaling av trygdeavgift.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013
med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale
som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling
fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt
for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven
§ 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter
fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.
4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,3 pst.»
Av næringsinntekt skal det normalt svares 11
pst. trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. I fiskerinæringen
betales 7,8 pst. trygdeavgift. Mellomlegget opp til 11 pst. dekkes
av en særskilt produktavgift, som ilegges all fangst fra norskregistrerte fartøy.
Produktavgiften skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie til
yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for
manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til
arbeidsledige i næringen.
Finansdepartementet foreslår derfor, i tråd
med Fiskeri- og kystdepartementets tilrådning, at satsen i produktavgiften
settes til 2,6 pst. i 2013, jf. forslag til stortingsvedtak om produktavgift
til folketrygden for fiskere og hval- og selfangstnæringen for 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Vedtak om arbeidsgiveravgiften foreslås i §
1 (soneplassering), § 2 (soner), § 3 (satser) og §§ 4 og 5 (særregler)
i forslag til arbeidsgiveravgift i stortingsvedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av
arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere
til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne
byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per
ansatt.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger fra 1. januar 2013.
Samlet innebærer dette målrettet lettelse i arbeidsgiveravgiften
for bedrifter som tar inn lærlinger på 690 mill. kroner i 2013.
Disse medlemmer viser for øvrig
til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013).
Disse medlemmer viser videre
til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for lærlinger) i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013
med følgende endringer:
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette
for arbeidstakere som er lærlinger, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift
i noen soner.
Opprinnelig § 4 blir 5 etc.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig
ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å
få flere i arbeid.
Dette medlem foreslår derfor
å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. januar 2013
og å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre
enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er målrettet
for å stimulere til en utvikling dette medlem ønsker,
nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som
ønsker det å tilbud om lærlingeplass. I dag står altfor mange uten
slik plass.
Dette medlem foreslår også å
heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige
organisasjoner til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr.
organisasjon. I dag er disse grensene hhv. 45 000 kroner og 450 000
kroner.
Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette
i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner
på 370 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013).
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for lærlinger og for nye bedrifter) i Innst. 4 L (2012–2013) og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013
med følgende endringer:
Ny § 4 og 5 skal lyde
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette
for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1.1.2013 skal
det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
§ 5 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette,
skal det for bedrifter som er startet etter 1.1.2013 med inntil
5 ansatte ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil
tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»
Ved innførsel av varer skal det svares toll
etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget. Dette
gjelder ikke dersom det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler,
andre nasjonale ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel
i stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære
tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler.
Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk
konkurranse, har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til
økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere
varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel
og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer
og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer
og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig
utnyttet til høy verdiskaping og velferd.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten
til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte
næringsmiddelindustrien. Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær
og andre tekstilprodukter pålagt toll.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt
i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at
omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk
jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten som
ifølge OECDs beregning for 2011 ligger på 8,5 mrd. kroner.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er
dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser).
De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres
i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede
landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade
er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer
som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe
og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens
ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning.
Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene
som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative
tollnedsettelsene vises det til tabell 3.1 i Prop. 1 LS (2012–2013)
vedlegg 3, se omtale i punkt 12.7.1.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom
internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO
har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen
i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte
WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte
og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene
i regi av WTO omtales under punkt 12.5.
I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser
til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of
Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir
utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en
unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller
endres. Etter en ny gjennomgang av erfaringen med ordningen foreslås
enkelte endringer, jf. punkt 12.4.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 2 537 mill.
kroner i 2011, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Tollinntektene
fra import av landbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer utgjorde
1 746 mill. kroner.
Figur 12.1 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser deklarert
toll for landbruksvarer og industrivarer i 2011, fordelt mellom
EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at det er importen
fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer.
Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
For industrivarer gjenstår det kun toll på klær
og enkelte ferdige tekstilvarer som håndklær, duker og gardiner.
Tollsatsene for disse varene varierer mellom 5,6 pst. og 13,7 pst.
av tollverdien. Det er til sammen 11 forskjellige tollsatser, og
innenfor flere av varegruppene er det forskjeller i tollsatsene
som framstår som vilkårlige.
Regjeringen foreslår å redusere de høyeste tollsatsene
for tekstiler fra ulike nivåer mellom 11,2 pst. og 13,7 pst. til
10,7 pst. I tillegg foreslås det å harmonisere tollsatsene for flere
typer klær. Forslaget innebærer redusert toll for bl.a. tepper,
pledd, sengetøy, babyklær, sjal, skjerf, slips, hansker, treningstøy
og brystholdere. Samlet sett bidrar disse endringene til å forenkle
tollavgiftsstrukturen og til at noenlunde ensartede produkter behandles
mer likt. Forslaget gir et provenytap på om lag 35 mill. kroner
påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2013. Det vises til forslag
til vedtak om toll § 1 og vedlegg 4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen nå setter ned tekstiltollen på enkelte produkter. Disse medlemmer mener
at tekstiltollen i dag savner en begrunnelse og medfører unødig
dyre tekstilvarer for forbrukerne. Disse medlemmer mener
derfor regjeringen bør fortsette arbeidet med nedbygging av disse
tollmurene og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en avviklingsplan
for tekstiltoll. Planen legges frem for Stortinget i løpet av første
halvår 2013.»
For å skape rom over tid for økte produsentpriser og
markedsinntekter i jordbruket foreslår regjeringen å gå over til
prosenttoll ved import av visse produkter som er viktige for norsk
jordbruk. Det vises til forslag til vedtak om toll § 1 og vedlegg
6.
For biffer og fileter av storfekjøtt foreslås
tollsatsen endret fra 119,01 kroner per kg til 344 pst. av tollverdi.
I 2011 ble det importert 230 tonn biffer og fileter fra ordinære
GSP-land. For at disse landene ikke skal komme dårligere ut foreslår
Regjeringen å etablere en ny GSP-kvote på 500 tonn. Innenfor denne
kvoten får GSP-landene beholde kronetollsatsen disse landene har
i dag, jf. omtale i punkt 12.4.
For lam foreslås det å endre tollsatsen fra
32,49 kroner per kg til en verditollsats på 429 pst.
Videre foreslår regjeringen at tollsatsen for
oster som hører under varenumrene 04.06.9091 og 04.06.9099 i tolltariffen
endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats på 277 pst.
Det gis unntak for en del oster som ikke er direkte konkurrenter
til norske volumprodukter.
Regjeringen antar at de foreslåtte endringene
vil ha begrenset betydning for prisene i norske butikker på kort
sikt. På noe lengre sikt vil omleggingen til prosenttoll gi rom
for høyere produsentpriser enn det ville vært grunnlag for om kronetollen
hadde blitt beholdt. Omleggingen vil også kunne gi økte priser på kjøtt
og ost til forbruker. Etter regjeringens syn er omleggingen forenlig
med Norges WTO-forpliktelser, og innebærer ingen endringer i de
konkrete konsesjoner EU har ved eksport av landbruksvarer til Norge.
På usikkert grunnlag legges det til grunn at forslaget ikke vil
ha nevneverdig provenyvirkning i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til regjeringens endringer i tollvernet
for en rekke landbruksprodukter. På de aller fleste produkter er
tollsatsene i dag satt til faste kronebeløp. Regjeringen har likevel
gjennom WTO-avtalen anledning til å fastsette prosentvis toll på
enkelte produkter. Disse medlemmer registrerer at
regjeringen har valgt å benytte seg av dette til tross for at dette
på handelspolitisk nivå fører til et dårligere samarbeid på tvers av
landegrensene og mindre økonomisk samkvem mellom naboer. Forbrukerpolitisk
er endringen også uheldig fordi den fører til høyere priser og dårligere tilbud
for norske forbrukere.
Disse medlemmer viser til at
europeiske interessenter på eget initiativ har tatt opp tollsaken
i offentligheten og i tillegg møtt med representanter for regjeringen. Disse
medlemmer har med interesse merket seg brevet som våre kolleger
i det danske Folketingets Udvalg for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri
sendte finanskomiteen den 2. november 2012, der de påpeker at slike
initiativ vanskeliggjør planlegging og drift for flere bransjer. Disse
medlemmer har merket seg den dialogfremmende og samarbeidsorienterte
tonen som kommer fra våre danske kolleger om at problemer bør løses
på andre måter enn på bekostning av hverandre, slik regjeringen
legger opp til.
Disse medlemmer har også merket
seg svært mange bekymringer fra en samlet norsk fiskerinæring som
er bekymret for at andre land bruker tilsvarende tollendringer overfor
norske fiskeriprodukter. Disse medlemmer deler fullt
og helt denne vurderingen, og mener regjeringen ikke har lagt vekt på
den norske fiskerisektorens interesser når man ensidig og uten gjensidig
forståelse har økt tollen på matvarer.
Disse medlemmer viser også til
den store økningen i grensehandel som har funnet sted og økt under
denne regjeringen. De økte tollsatsene vil ytterligere bidra til
å øke grensehandelen og handelslekkasjen.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme
imot alle tolløkninger på landbruksprodukter som er fremmet i statsbudsjettet
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot regjeringens foreslåtte tolløkninger på import av ost og kjøtt.
Regjeringens forslag er i motstrid med det internasjonale arbeidet som
gjøres for å fremme handel mellom land som også Norge er avhengig
av. Dette vil medføre dyrere mat og dårligere vareutvalg for norske
forbrukere og vil samtidig sette våre tradisjonelle eksportnæringer i
en utsatt posisjon med fare for mottiltak fra de land som rammes
når Norges tollmurer økes ytterligere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker
at importvernet er en viktig forutsetning for at norsk jordbruk
og store deler av norsk næringsmiddelindustri kan opprettholde produksjon
og konkurransekraft i det norske markedet. Dette medlem er
kjent med at Norge etter gjeldende WTO-avtale har adgang til å benytte
enten kronetoll eller prosenttoll for de viktigste landbruksvarene. Dette
medlem er enig i at dette handlingsrommet må utnyttes for
å sikre et velfungerende importvern. Dette medlem vil
påpeke at importvernet i hovedsak må forbeholdes de varene som utgjør
en potensiell konkurranseutfordring for norske produsenter. Dette
er avgjørende for å bevare importvernets legitimitet. Dette
medlem har registrert at også oster som ikke nødvendigvis
utgjør noen potensiell konkurranseutfordring for norske osteprodusenter,
nå får økt toll som følge av omleggelsen til prosenttoll på enkelte
produkter.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at oster som
utgjør en potensiell konkurranseutfordring for norske osteprodusenter,
gis prosenttoll, mens andre oster gis kronetoll som i dag.»
GSP-ordningen har vært gjennomgått og endret flere
ganger siden den ble etablert i 1971. I 2002 ble det innført toll-
og kvotefrihet for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL).
Fra 2008 ble denne «nulltollordningen» utvidet til å omfatte 14
lavinntektsland. I løpet av 2012 har en interdepartemental arbeidsgruppe
drøftet erfaringer og fremmet forslag til ytterligere forbedringer
av GSP-ordningen.
Erfaringen viser at nulltollordningen har bidratt til
å skape nye handelsstrømmer, men suksesshistoriene er relativt få.
For de fattigste landene er det mange utfordringer knyttet til blant
annet kvalitet, pris, leveringssikkerhet og logistikk som må overvinnes
for å øke eksporten, selv om det ikke er toll på varen. For å stimulere
til økt import fra de fattigste landene bør tollreduksjonene derfor
suppleres med andre virkemidler, som handelsrettet bistand («Aid
for Trade»).
Etter dagens regelverk skal OECDs liste over godkjente
mottakere av offisiell bistand (DAC-listen) legges til grunn for
hvilke land som omfattes av GSP-ordningen. Hittil har det ikke vært
etablert noen rutine for å endre preferansene som følge av at land har
skiftet inntektskategori. Regjeringen foreslår at det bygges inn
en overgangsmekanisme for land som flyttes til en høyere inntektskategori,
slik at endringene i preferanser først trer i kraft etter at landet
har vært oppført i den høyere kategorien ved to revisjoner av listen.
For land som måtte falle ned til en lavere inntektskategori, vil
preferansenivået for den lavere kategorien bli iverksatt fra første
årsskifte etter endringen i listen. Bestemmelsene foreslås vedtatt
i medhold av tolloven § 8-3 tredje ledd.
Det foreslås videre at lavere mellominntektsland med
færre enn 75 mill. innbyggere gis tollfrihet for alle industrivarer.
På landbruksområdet gis disse landene tollfrihet for ytterligere
51 spesifiserte varelinjer og 50 pst. tollreduksjon i forhold til
ordinær tollsats for 15 varelinjer (se tabell 5.1–5.3 i vedlegg
5). I tillegg foreslås forbedringer som vil komme alle lavinntektsland
med mer enn 75 mill. innbyggere og mellominntektsland til gode.
Forbedringene omfatter økte tollpreferanser for korn, mel og innsatsvarer
til dyrefôr innenfor rammen av markedsordningen for korn, tollfrihet
for fiskeolje til dyrefôr, opprettelse av en tollfri kvote for melasse
på 40 000 tonn og sammenslåing av eksisterende kvoter for hermetiske kjøttvarer
og grønnsaker. Provenytapet ved å gjennomføre forslagene utgjør
om lag 10 mill. kroner påløpt og 9 mill. kroner bokført i 2013.
Mellominntektslandene Botswana, Namibia og Swaziland
har i dag en særordning i GSP som gir disse landene langt bedre
tollpreferanser enn andre land på samme inntektsnivå. De tre landene
har blant annet tollfri eksport til Norge av saue- og storfekjøtt innenfor
såkalte indikative tak. Regjeringen foreslår at Botswana, Namibia
og Swaziland behandles likt med andre land på samme inntektsnivå,
likevel slik at særfordelene for kjøtt som de tre landene har i
dag innenfor GSP ivaretas gjennom reforhandling av avtalen mellom
EFTA og SACU (SACU – South African Customs Union bestående av Sør-Afrika,
Namibia, Lesotho og Swaziland). De indikative tak på import av kjøtt
fra de tre landene videreføres i 2013 inntil reforhandling av avtalen
er fullført. Ved den endring som her foreslås ivaretas hensynet
til likebehandling i GSP-ordningen, samtidig som landene i praksis
ikke kommer dårligere ut sammenlignet med dagens situasjon.
Regjeringen foreslår også en overgang fra kronetoll
til prosenttoll for blant annet storfekjøtt og enkelte andre utvalgte
landbruksprodukter, jf. punkt 12.3. I 2011 ble det importert 230
tonn storfekjøtt fra ordinære GSP-land. For å motvirke at utviklingslandene skal
komme dårligere ut ved overgangen til prosenttoll, foreslår regjeringen
at det etableres en årlig kvote på 500 tonn storfekjøtt for import
innenfor GSP-ordningen. Tollsatsen innenfor kvoten settes på nivå med
dagens satser for disse landene.
Det vises til forslag til vedtak om toll §§ 2
og 3 og vedlegg 5.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å fjerne toll for alle u-land (OECD-listen), slik at alle disse
landene skal få bedret sine eksportmuligheter. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at man hindrer land der man bidrar med u-hjelp
og annen støtte å eksportere varene sine til Norge med høye tollmurer.
Dette vil også komme norske forbrukere til gode i form av bedre
og billigere vareutvalg.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar
2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at handel bidrar til økt verdiskaping
i de landene som deltar. Disse medlemmer understreker
at dette også gjelder utviklingsland, og at handel er en viktig
vei ut av fattigdom. Disse medlemmer viser til at mange
utviklingsland har et komparativt fortrinn i produksjon av landbruksvarer,
samtidig som Norge legger begrensninger på hvor mye landbruksvarer
utviklingsland kan eksportere til Norge. Disse medlemmer viser
til at dette blant annet gjelder import av storfekjøtt og saue-
og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og
saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett
til hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.»
Regjeringen legger vekt på å bidra til å videreutvikle
det regelbaserte multilaterale handelssystemet i Verdens Handelsorganisasjon
(WTO), slik at det blir et best mulig redskap for å sikre langsiktig
forutsigbarhet for internasjonal handel. Norge har lenge understreket
betydningen av et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden
som begynte i 2001. Fra og med 2008 har forhandlingene avdekket
store motsetninger mellom de største landene, og Doha-rundens framtid
er i dag usikker.
Under WTOs 8. ministerkonferanse i desember 2011
erkjente medlemslandene at det ikke er mulig å sluttføre forhandlingene
ved å fortsette som før, og det var enighet om å forsøke andre tilnærminger
for å skape framdrift. Foreløpig er det imidlertid ingen enighet
om hva dette innebærer i praksis. WTOs betydning for global vekst
og stabilitet har likevel blitt bekreftet under de senere års økonomiske
kriser ved at regelverket har bidratt til å begrense bruken av proteksjonistiske
tiltak. I tillegg ble den siste store verdensøkonomi, Russland,
WTO-medlem i august 2012 slik at om lag 97 pst. av verdenshandelen
nå er regulert av WTO-regelverket.
Som en del av Doha-runden har det siden 2004 vært
forhandlet om en ny avtale om handelsforenklinger (Agreement on
Trade Facilitation) som har betydning for tollmyndigheter og andre
grensemyndigheters regler og prosedyrer. I 2009 ble den første konsoliderte
avtaleteksten lagt fram. I motsetning til andre områder av Doha-runden,
fortsetter forhandlingene på dette området, og det er mulig at det
kan oppnås enighet om en avtaletekst før neste WTO-ministerkonferanse
i desember 2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
EFTAs frihandelsavtaler er et viktig supplement til
Norges medlemskap i WTO. Avtalene bidrar til å sikre norske bedrifter
markedsadgang og motvirker diskriminering av norsk eksport i de
landene det inngås slike avtaler med.
EFTA har ferdigforhandlet 24 frihandelsavtaler med
33 land. Frihandelsavtalene med henholdsvis Hongkong SAR, Montenegro
og Peru ble ratifisert av Norge våren 2011.
Norge er gjennom EFTA i forhandlinger med India,
tollunionen RuBeKa (bestående av Russland, Kasakhstan og Hviterussland),
Indonesia, Vietnam, Bosnia og Hercegovina og de mellomamerikanske landene
Costa Rica, Guatemala, Honduras og Panama. Det er for tiden stillstand
i EFTAs forhandlinger med Algerie og Thailand. Norge og Kina innledet forhandlinger
om en bilateral frihandelsavtale høsten 2008. Det har ikke vært
avholdt forhandlingsrunder mellom Kina og Norge siden høsten 2010.
Forhandlingene med Kina, India og Russland er Norges
hovedprioriteringer i arbeidet med frihandelsavtaler. Andre land
som gis prioritet av Norge er EFTA-frihandelsavtaler med Malaysia,
Vietnam, Angola og Nigeria og en bilateral frihandelsavtale med
Japan.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye
frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet
gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene.
Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene, med
to års mellomrom, gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer
(meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis gjensidig
liberalisering innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk.
Norge og EU kom til enighet om en ny artikkel 19-avtale
i januar 2010. Avtalen ble iverksatt 1. januar 2012.
Endringene består blant annet av en utvidelse
av ostekvoten med 2 700 tonn til 7 200 tonn, samt etablering av
midlertidige kvoter fra EU for kjøtt av storfe (900 tonn), fjørfe
(800 tonn) og gris (600 tonn). I tillegg er kvotene for noen produkter
som pølse, skinke og kjøttboller blitt utvidet. Disse kvotene trådde
i kraft fra og med kalenderåret 2012 og ble fordelt på auksjon i
november 2011.
EU vedtok i 2009 forbud mot omsetning av selprodukter,
med enkelte unntak. Forbudet rammer all norsk eksport av selprodukter
til EU fra 20. august 2010.
Norge anser at forbudet er i strid med WTO-regelverket.
Norge og Canada ba våren 2011 WTO om å opprette et tvisteløsningspanel
i saken, og panelet ble opprettet 21. april 2011. Panelets avgjørelse
forventes i løpet av 2013, eventuelt noe senere dersom panelets
avgjørelse ankes inn for WTOs ankeorgan.
Konvensjon for opprinnelsesregler, som skal
erstatte opprinnelsesprotokollene i alle frihandelsavtalene i EUROMED-området,
er nå undertegnet av de fleste europeiske land inklusive Norge.
EUROMED-området omfatter EU, EFTA, Færøyene, Tyrkia og alle middelhavslandene
som er en del av Barcelona-prosessen (MED-landene, dvs. Algerie,
Egypt, Israel, Jordan, Marokko, Syria, Tunisia og Vestbredden/Gaza-stripen)
samt Vest- Balkan. Ratifiseringsprosessen er også kommet godt i
gang, men det ser ut til å ta noe lengre tid for MED-landene enn
forutsatt, noe som kan skyldes at det er mye tekst som skal oversettes
til nasjonale språk.
Konvensjonen skal gjøre eventuelle oppdateringer
av opprinnelsesreglene enklere for administrasjonene, samtidig som
reglene blir mer oversiktlige og forutsigbare for brukerne. Arbeidet
med de første oppdateringene er allerede igangsatt, og dette arbeidet
forventes å skyte fart etter hvert som flere land avslutter ratifiseringsprosessen
og kan delta for fullt i arbeidet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Statens landbruksforvaltning (SLF) forvalter
importvernet for landbruksvarer med hjemmel i tolloven §§ 9-1 til
9-4 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne.
Totalt ble det importert landbruksvarer for
39,9 mrd. kroner i 2011.
Tolltariffens satser kan nedsettes i de tilfeller
der Statens landbruksforvaltning er gitt fullmakt til dette ved
stortingsvedtak og lovhjemmel. Forskrift 22. desember 2005 nr. 1723
om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer angir hvilke
produkter som omfattes, og hvordan tollnedsettelsene skal beregnes.
Generelle tollnedsettelser, jf. tolloven § 9-2,
gis for en stor del på varer innenfor målprissystemet i jordbruksavtalen
og gjøres gjeldende for alle aktører som importerer i perioden med
tollnedsettelse. Informasjon om de generelle tollnedsettelsene blir
kunngjort på nettstedet til SLF.
Individuelle tollnedsettelser kan gis til bedrifter eller
personer etter søknad, jf. tolloven § 9-3. Adgang til å gi tollnedsettelser
er regulert i ulike forskrifter, se tabell 3.1 i Prop. 1 LS (2012–2013)
vedlegg 3 for oversikt over tollnedsettelsene som er gitt med hjemmel
i de ulike forskriftene. Tollnedsettelsene gis for en bestemt vare
i en gitt periode. Nivået på den nedsatte tollen avhenger blant
annet av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for og eventuelt
det innenlandske prisnivået på tilsvarende produkt.
For bearbeidede jordbruksvarer, hvor det gjennom
inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats
eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter SLF etter
søknad nedsatt tollsats på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen
beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare, og er basert
på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2011 ble det
fastsatt 12 540 slike tollsatser.
Tollsatser for enkeltimportører har gyldighet
utover det enkelte år. Det var registrert nær 36 500 slike tollfastsettelser
i SLF sin database ved utgangen av 2011, noe som er en økning på
om lag 16 pst. fra året før.
SLF fordeler en rekke tollkvoter for landbruksvarer.
Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under
tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP-ordningen) og dels
andre, ensidig fastsatte kvoter. Det vises til tolloven § 9-4 om
tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer. Kvotetildelingen
er hjemlet i ulike forskrifter under Landbruks- og matdepartementet.
Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem tollkvoter for tollfri
innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene
fordeles fortløpende ved deklarering i TVINN-systemet.
Kvotene som fordeles av SLF, er enten tollfrie
eller har en redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene.
De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Prisen som betales for
en kvote ved auksjonering, kommer i tillegg til en eventuell tollsats
på kvoten og vil variere avhengig av etterspørselen i markedet.
Auksjonene gjennomføres via internett og resultatene blir umiddelbart
tilgjengelig for alle. En slik fordelingsmetode sikrer at alle aktører
får lik og god informasjon. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles
i hovedsak ut fra historiske rettigheter eller søknadstidspunkt.
Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde
210 mill. kroner i 2011, en dobling fra 2010. Økningen skyldes hovedsakelig
de nye EU-kvotene, hvor den nye ostekvoten alene brakte inn 67,5
mill. kroner. Auksjonsprovenyet tilfaller staten.
SLF innvilget 1 779 innførselstillatelser for
tollkvoter i 2011 under disse ordningene. For en nærmere oversikt
over tollkvotene vises det til tabell 3.2 i Prop. 1 LS (2012–2013)
vedlegg 3.
Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr
består både av administrering av tollkvoter (matkorn, oljefrø og
karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle
tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).
Det kan fastsettes tollkvoter i henhold til
bestemmelsene i forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative
tollnedsettelser for landbruksvarer § 22. Kvotene skal supplere
den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås.
En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruket av mat- og fôrkorn
tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import, og at
omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Kvotene
fordeles ved auksjon.
Kornsesongen 2011/2012 ble preget av dårlig vær
med mye regn sommeren 2011. Det ble derfor små avlinger i Norge
og en lav andel korn med matkvalitet. Det var derfor en sterk økning
i importkvotene sammenlignet med nivået de siste årene. Internasjonalt
har prisen falt noe mot et mer normalt nivå, og tilgjengeligheten
er forbedret.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands
omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift
ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet. Den generelle satsen foreslås videreført med 25 pst.,
og på enkelte avgrensede områder reduserte satser på 15, 8 og 11,11
pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk
ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt
at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår at det
innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier
til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk
og for bruk som firmabil.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norge er et lite land, men momsfritaket
for bøker har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere.
I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunnet
selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk,
flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende
bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke
avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager.
Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.
Disse medlemmer konstaterer at
tilbudet av engelskspråklige e-bøker i løpet av kort tid er blitt stort
og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større
marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per
bok. Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.
Disse medlemmer mener at for
å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral.
E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten
og er mer miljøvennlig. Det er meningsløst at bøker på papir og
lyd skal være momsfrie, mens på mp3-fil og digital skal de samme
bøkene avgiftsbelegges.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Stoltenberg II økte matmomsen med ett prosentpoeng
i statsbudsjettet for 2007 og med ytterligere ett prosentpoeng i
2012. Disse medlemmer foreslår å øke matmomsen med
ytterligere 1 prosentpoeng i 2013. Høyre kompenserer imidlertid
med et betydelig løft i bl.a. minstefradraget i forhold til regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013 med følgende
endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Redusert sats med 16 pst.
Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til merknader og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013) om
å redusere merverdiavgiften for fersk frukt og grønnsaker, finansiert ved
å øke merverdiavgiften for brus og sukkerholdige drikkevarer, for
å stimulere til at det blir rimeligere å kjøpe sunne matvarer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende
endring:
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av fersk frukt og grønnsaker som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-12.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
en omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere
omtalt i kapittel 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013).
Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter,
frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot
et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer
endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves,
og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til
24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner,
organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca.
1,5 mrd. kroner.
I tillegg foreslår dette medlem en
rekke mindre endringer i mva-regelverket bl.a. knyttet til fritak for
mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av
grensen for avgiftsfri import til 500 kroner, nærmere omtalt i Innst.
4 L (2012–2013).
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende
endringer:
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 24 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 oppheves.
Nåværende §§ 4 og 5 blir §§ 3 og 4.»
Alkoholavgiftenes formål er å skaffe staten
inntekter og å begrense alkoholforbruk som bidrar til helsemessige
og sosiale problemer. Mye tyder på at pris, sammen med tilgjengelighet,
har stor betydning for alkoholforbruket. Dette må imidlertid veies
opp mot at høye avgifter på alkohol kan føre til økt grensehandel,
hjemmeproduksjon og smugling. Dette svekker kontrollen med forbruket
og innebærer tap av avgiftsinntekter.
Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inndelt
i tre grupper. Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer
over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk
fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter
annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene
omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.
Avgiftene på brennevin og vin avhenger lineært av
alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent
(sterkøl) avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, mens
brennevin avgiftslegges høyere per volumprosent og liter enn de
øvrige alkoholholdige drikkevarene.
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer prisjusteres fra 2012 til 2013, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter
og tobakksavgifter, og har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. I tillegg har Norge en avgift på sjokolade som
en ikke har i blant annet Sverige. Disse medlemmer viser
til at når alle disse avgiftene skjerpes i Norge forverres vilkårene
for bedrifter som produserer og selger varer i Norge.
Dette er etter disse medlemmers syn
lite fornuftig. En slik utvikling fører uten tvil til ulovlig alkohol-
og tobakksomsetning (illegal produksjon og organisert smugling).
Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går
ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier og
bedrifter står i fare for å bli lagt ned.
Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. For å minske grensehandel, smugling og redde norske arbeidsplasser
foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften
på øl og vin med 14 pst. Avgiften på snus reduseres med 15 pst. Disse medlemmer foreslår
også lettelser i sjokoladeavgiften med 25 pst. samt fjerning av
avgiften for konditorier og små bakeri.
På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende
endringer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,85 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,63 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 9,91 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 17,17 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 3,84 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av
alkohol, og mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile
de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av
alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene
økes ytterligere med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende
endringer:
Stortingets vedtak om avgift på alkohol for
budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,54 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,37 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 12,67 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 21,96 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,91 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk» |
Komiteens medlem fra Venstre støtter en
restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et
viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker
imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin
og andre alkoholholdige drikker med volumprosent alkohol mellom
4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften
på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter,
mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 40 øre per volumprosent
og liter. En slik omlegging vil innebære en lettelse i de samlede
alkoholavgiftene på om lag 90 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2013 med følgende
endringer:
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 | 7,45 per volumprosent og liter |
Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m
22 | 4,06 per volumprosent og liter» |
Tobakksavgiftene har til formål å skaffe staten inntekter
og å begrense forbruket av tobakk som bidrar til helsemessige problemer.
Høye avgifter kan imidlertid føre til smugling av tobakk og økt
grensehandel.
Avgiften på tobakksvarer mv. er en kvantumsavgift
som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer, sigaretter, røyketobakk,
snus, skrå og sigarettpapir/hylser.
Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene
på tobakksvarer for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 5526, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for budsjettåret 2013 med følgende
endringer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,35 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,35 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,35 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,95 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,81 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0358 | per stk.» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere
må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet
er et av mange viktige tiltak, og disse medlemmer fremmer derfor
forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjettåret 2013 med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,47 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,47 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,47 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,00 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,00 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0376 | per stk.» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder
snus. Dette medlem mener derfor det ligger til rette
for å øke tobakksavgiften ytterligere med 10 prosentpoeng utover
regjeringens økning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013 med følgende endringer:
Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer
mv. for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,59 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0394 | per stk.» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv, og samtidig
å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et
sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å
øke avgiftene på tobakk med 10 pst. ut over regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,59 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i
forbrukerpakning | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og papirhylser | 0,0394 | per stk.» |
Dette medlem støtter en restriktiv
tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i
form av helseplager. Dette medlem støtter derfor
regjeringens forslag om økte avgifter og foreslår ytterligere økning,
jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett
i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning
for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.
Dette medlem vil avvikle denne
ordningen og fremmer således følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»
Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige
avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige
og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige
avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (kap.
5538 post 70 og 71).
Fjorårets budsjett inneholdt en gjennomgang
av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff. Da ble det varslet at
regjeringen går inn for å legge om til en mer generell veibruksavgift
på drivstoff. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter
etter energiinnholdet i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne
kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal
unntakene fra veibruksavgiften evalueres. Det ble også varslet at
regjeringen ikke har planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff
før evalueringen i 2015.
I budsjettet for 2012 ble bilavgiftene samlet
sett redusert. I tillegg ble engangsavgiften justert slik at den
la ytterligere vekt på bilens miljøegenskaper. I tråd med endringene
de siste årene ble det lagt mer vekt på CO2-utslipp.
Dessuten ble det innført en NOX-komponent
i avgiften for også å ta hensyn til lokal forurensning. På den andre
side ble det lagt mindre vekt på bilens motoreffekt. Samlet sett
ble engangsavgiften holdt på om lag uendret nivå. For de fleste
biltyper ga dette samlet bare mindre endringer i engangsavgiften.
Den sterke vektleggingen av miljø gir likevel et økonomisk motiv
til å kjøpe biler med gode miljøegenskaper. En slik avgiftspolitikk
bidrar også til å gjøre det mer økonomisk interessant å tilby biltyper
med lave utslipp i Norge. I tillegg til endringene i engangsavgiften
ble omregistreringsavgiften redusert med om lag 185 mill. kroner
i 2012. Vrakpanten ble dessuten økt med 500 kroner.
Siden forrige budsjett har regjeringen lagt
fram en klimamelding hvor det settes som ambisiøst mål at gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra nye personbiler skal
reduseres til 85 g/km innen 2020. Videre har Stortinget i klimaforliket
blitt enige om at bilavgiftene skal legge ytterligere vekt på klimaegenskaper
og lokal forurensning.
Regjeringen foreslår å redusere bilavgiftene
også i 2013. Det foreslås å redusere omregistreringsavgiften med
om lag 400 mill. kroner. Satsene reduseres særlig for typiske næringskjøretøy.
Regjeringen foreslår dessuten å fortsette endringen av engangsavgiften
i miljøvennlig retning. Det foreslås å legge ytterligere vekt på
CO2- og NOX-utslipp
og mindre vekt på motoreffekt. Dreiningen skjer igjen innenfor en provenynøytral
ramme. I tillegg foreslås vrakpanten økt med 500 kroner også i år.
Det innføres dessuten en ny klasse i miljødelen av vektårsavgiften,
for å ta hensyn til kjøretøy som oppfyller EURO VI.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til merknader til de konkrete forslagene
nedenfor.
Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter.
Avgiften skal også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg
er det lagt noe vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å
administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn
17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni
avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig
personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag
av kjøretøyenes CO2-utslipp, NOX-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For
kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk
eller CO2-utslipp, beregnes avgiften på
grunnlag av slagvolum som alternativ til CO2-utslipp.
Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om kjøretøyet
er bensindrevet eller ikke.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften i hovedsak som en prosentvis andel av avgiften i
avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften
på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler)
benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen
med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes
engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt.
Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 1.8
i Prop. 1 LS (2012–2013) og framgår av avgiftsvedtaket § 2.
Lavere CO2-utslipp
fra nye personbiler bidrar til å redusere klimagassutslippene etter
hvert som bilparken byttes ut. For å styrke motivasjonen til å velge biler
med lave CO2-utslipp foreslår regjeringen
å nedjustere innslagspunktene i CO2-komponenten
på 130 g/km og høyere med 5 g/km fra 1. januar 2013. Innslagspunktene
i slagvolumkomponenten, som benyttes når CO2-utslipp
ikke er oppgitt, nedjusteres tilsvarende. Nedjusteringen av innslagspunktene
i CO2-komponenten innebærer isolert sett
størst avgiftsøkning for biler med høye CO2-utslipp.
Avgiftsøkningen kan bli opptil drøyt 10 000 kroner for biler med
utslipp over 240 g/km. Biler med utslipp under 125 g/km får isolert
sett ikke økt avgift.
For ytterligere å motivere til valg av biler
med svært lave CO2-utslipp foreslår regjeringen
å øke fradragene for biler med utslipp under 110 g/km. Fradraget
for biler med utslipp under 110 g/km økes med 50 kroner per g/km
utover prisjustering, til 814 kroner per g/km, for den delen av
utslippet som ligger over 50 g/km. I tillegg økes fradraget for
biler med utslipp under 50 g/km med 100 kroner per g/km utover prisjustering,
til 966 kroner per g/km. Det vil være bilene med lavest CO2-utslipp som får de største avgiftslettelsene
som følge av de økte fradragene. Isolert sett vil eksempelvis en
bil med CO2-utslipp på 40 g/km få en
reell avgiftslettelse på 4 000 kroner.
Satsen i NOX-komponenten,
som ble innført i 2012, ble satt til 22 kroner per mg/km. Det var
basert på et anslag over miljø- og helsekostnadene ved NOX-utslipp. Undersøkelser viser at de faktiske
utslippene av NOX er høyere enn de verdiene
som oppgis i typegodkjenningen. Høyere utslipp skyldes mer realistisk
kjøremønster og kjøreforhold enn typegodkjenningen. De faktiske
utslippene av NOX kan dermed bli betydelig
høyere enn utslippskravene (EURO-kravene).
Regjeringen foreslår at NOX-komponenten
økes fra 22 til 35 kroner per mg/km fra 1. januar 2013. Dette tilsvarer
en økning av avgiften fra 85 til 135 kroner per kg NOX for en ny bil. Det er da tatt utgangspunkt
i en kjørelengde på 260 000 km i løpet av bilens levetid. Denne
økningen vil isolert sett innebære om lag 400 kroner i økt avgift
for en gjennomsnittlig bensinbil og om lag 2 000 kroner i økt avgift for
en gjennomsnittlig dieselbil.
Regjeringen foreslår å fortsette reduksjonen
av satsene i effektkomponenten for 2013. Reduksjonen vil gjøre det
mindre lønnsomt å gjennomføre ulovlige effektøkninger. Dette skjer
ved at bilens motoreffekt manipuleres etter registrering (trimming)
uten at dette meldes inn til avgiftsmyndighetene. Kjøretøyet oppnår
dermed en høyere effekt enn det som lå til grunn for avgiftsberegningen.
Slike ulovlige endringer kan medføre betydelige avgiftsunndragelser, samtidig
som det er svært vanskelig å oppdage. Tidligere undersøkelser har
vist at det gjennomføres et betydelig antall effektøkninger årlig,
og at inntektsbortfallet i engangsavgiften er betydelig.
Regjeringen foreslår å redusere alle satsene
i effektkomponenten med om lag 13 pst. reelt. Dette kompenserer
for endringene i CO2- og NOX-komponenten, slik at endringene i engangsavgiften
skjer innenfor en provenynøytral ramme på kort sikt.
Endringene i engangsavgiften bidrar til at det legges
ytterligere vekt på CO2- og NOX-utslipp ved valg av bil. Særlig vil
motivasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp
styrkes. Biler med lave utslipp av NOX vil
komme bedre ut enn tilsvarende biler med høye NOX-utslipp.
De fleste biler med lav effekt, med unntak av biler med svært lave
CO2-utslipp, vil få en avgiftsskjerpelse.
Samlet sett vil biler med høyest effekt få de største lettelsene
i engangsavgiften. Disse betaler imidlertid i utgangspunktet en
svært høy avgift. Samlet vil forslagene bare gi mindre endringer
i engangsavgiften for de fleste biler.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling
og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble innført i 1978 og omfatter
i dag blant annet personbiler og campingbiler, snøscootere og mini-busser.
Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere
inn biler til vraking.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket
§ 2. Vrakpantavgiften ble økt med 400 kroner fra 1. januar 2012,
fra 1 300 til 1 700 kroner. Dette ble gjort for å finansiere økningen
av vrakpanten fra 1 500 til 2 000 kroner, som utbetales ved levering
av kjøretøy til godkjente opp-samlingsplasser. Økningen tilsvarte
generell prisvekst siden forrige økning.
Regjeringen foreslår å øke vrakpanten med ytterligere
500 kroner, til 2 500 kroner, fra 1. januar 2013. Dette vil øke
motivasjonen til å levere inn utrangerte kjøretøy til godkjente
oppsamlingsplasser. Økte utbetalinger i vrakpant foreslås dekket
inn ved å øke vrakpantavgiften med 300 kroner, til 2 000 kroner per
kjøretøy for 2013. Det er ikke en formell øremerking av denne avgiften
til utbetaling av vrakpant. Avgiften er likevel ment å omtrent dekke
utbetalingene. Økningen i vrakpantavgiften underbygger dermed prinsippet
om at dette er en panteordning. Vrakpantordningen er beskrevet i
Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet er det viktig at de som har behov for
det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil,
basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom
progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter
ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant
verdens høyeste drivstoffavgifter. Bil og bilbruk er en viktig del
av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse
er etter disse medlemmers syn privatbilen det viktigste transportmiddel.
Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset
eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen
av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra
arbeid. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller
øve i musikkkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle
kunne delta på disse aktivitetene.
Disse medlemmer peker på at bilen
også gir befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller
på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon
eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske
avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan
utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre
på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner. Statsbudsjettets
avgiftsnivå inneholder heller ingen insitament for å fornye bilparken, og
dermed også sikre miljøet. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsaldere
på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke
bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Disse medlemmer mener dagens
avgiftssystem ikke tar opp i seg den teknologiske utviklingen som
skjer stadig raskere. Regjeringen har ved flere anledninger varslet
en omlegging av kjøpsavgiftene til et mer fremtidsrettet avgiftssystem.
Dessverre har det hittil kun ført til «flikking» på det gamle systemet
for å tilpasse seg, blant annet den nye typen plugg-inn-hybridbil.
Disse medlemmer viser til at
dagens kjøpsavgifter for biler er bygd opp gjennom en del CO2-avgift, en del vektavgift, en del effektavgift,
i tillegg til NOx-avgift. I hvert av
disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut
allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier
som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges
derfor til å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres
behov.
Disse medlemmer ønsker i første
rekke å fjerne effektavgiften over fire år slik at befolkningen i
større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for.
Med en reduksjon i avgiftene slik Fremskrittspartiet har skissert
vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov,
fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom
avgiftsbelegging.
Disse medlemmer viser til at
det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy, og
at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak
om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser
ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles
med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill.
kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere
utstyr.
Disse medlemmer foreslår å øke
vrakpanten med 1 000 kroner utover regjeringens forslag, men uten
å øke vrakpantavgiften ytterligere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., A. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motor-
effekt (kW) | NOX -utslipp
(mg/km) | CO2 -utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant-avgift |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | kr 1 700 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | | 36,89 | |
| 1 151-1 400 | | | | | 80,41 | |
| 1 401-1 500 | | | | | 160,84 | |
| over 1 500 | | | | | 187,06 | |
| | 0-65 | | | | 0 | |
| | 66-90 | | | | 206,25 | |
| | 91-130 | | | | 592,50 | |
| | over 130 | | | | 1470,00 | |
| | | over 0 | | | 22,00 | |
Motorvogn med plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp,
og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 750,00 | |
| | | | 131-170 | | 756,00 | |
| | | | 171-240 | | 1 763,00 | |
| | | | over 240 | | 2 829,00 | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 750 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 850 | |
Motorvogn uten plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
- bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 14,33 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 47,72 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 112,01 | |
| | | | | over 2 100 | 120,82 | |
- ikke bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 10,98 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 38,97 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 91,43 | |
| | | | | over 2 100 | 95,11 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | kr 1 700 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm
og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 187,50 | |
| | | | 131-170 | | 189,00 | |
| | | | over 170 | | 440,75 | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 187,50 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 212,50 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk
og CO2-utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | kr 1 700 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D (opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 635 per
stk. | |
| | 0-11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 473,29 | |
| | | | | 0-125 | 0 | |
| | | | | 126-900 | 36,53 | |
| | | | | over 900 | 80,10 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | kr 1 700 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0-100 | | | | | 14,99 | |
| 101-200 | | | | | 29,98 | |
| over 200 | | | | | 59,93 | |
| | 0-20 | | | | 39,98 | |
| | 21-40 | | | | 79,92 | |
| | over 40 | | | | 159,83 | |
| | | | | 0-200 | 3,13 | |
| | | | | 201-400 | 6,25 | |
| | | | | over 400 | 12,49 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | kr 1 700 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst. av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | kr 1 700 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3 502
per stk. | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | kr 1 700 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 300,00 | |
| | | | 131-170 | | 302,40 | |
| | | | over 170 | | 705,20 | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 300,00 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 340,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2--utslipp | | | | | 40 pst
av A | | |
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
p) utrykningskjøretøy til politiet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at snøscooter, ATV og tohjuls motorsykkel er nødvendige redskaper
i reindriftsnæringen på linje med traktorer i landbruket. Disse
medlemmer vil derfor frita snøscootere, ATV-er og tohjuls
motorsykler som benyttes i reindriftsnæringen fra engangsavgift
og merverdiavgift.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endringer
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All
Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige
forskriftsendringer for å frita snøscootere, ATV-er og tohjuls motorsykler
som benyttes i reindriftsnæringen fra merverdiavgift.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere til vridning av kjøp
av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med
lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor foreslå
å øke engangsavgiften med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra
131–170 gram, 171–240 gram og over 240 gram CO2 per
kilometer. Den prosentvise økningen gjelder også avgiftsgruppe B
(varebil kl. 2) og J (minibuss). I tillegg økes satsene for slagvolum
tilsvarende, siden slagvolum benyttes som beregningsgrunnlag i de
tilfellene hvor CO2-utslipp ikke er oppgitt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
Stortingets vedtak om avgift på motorvogner
mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2013 § 2 første ledd skal
lyde:
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
| Egenvekt (kg) | Motor-
effekt (kW) | NOX -
utslipp (mg/km) | CO2 -utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | kr 1700 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0–1150 | | | | | 36,89 | |
| 1151–1400 | | | | | 80,41 | |
| 1401–1500 | | | | | 160,84 | |
| over 1500 | | | | | 187,06 | |
| | 0–65 | | | | 0 | |
| | 66–90 | | | | 315 | |
| | 91–130 | | | | 895 | |
| | over 130 | | | | 2220,00 | |
| | | over 0 | | | 22 | |
Motorvogn med plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp,
og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–130 | | 750 | |
| | | | 131–170 | | 924 | |
| | | | 171–240 | | 2 155,00 | |
| | | | over 240 | | 3 460,00 | |
| | | | | | | |
CO2-utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 750 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 850 | |
| | | | | | | |
Motorvogn uten plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
– bensindrevne | | | | | 0–1100 | 14,33 | |
| | | | | 1101–1700 | 47,72 | |
| | | | | 1701–2100 | 136,97 | |
| | | | | over 2100 | 147,74 | |
| | | | | 0–1100 | 10,98 | |
| | | | | 1101–1700 | 38,97 | |
| | | | | 1701–2100 | 111,8 | |
| | | | | over 2100 | 116,3 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | kr 1700 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7501 kg og godsrom med lengde under 300 cm
og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst.
av A | | | | |
| | | | | | | |
Motorvogn med plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp,
og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–130 | | 187,5 | |
| | | | 131–170 | | 231 | |
| | | | over 170 | | 538,75 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 187,5 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 212,5 | |
| | | | | | | |
Motorvogn uten plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | kr 1700 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe D | | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 635 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 473,29 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 36,53 | |
| | | | | over 900 | 80,1 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | kr 1700 |
Beltemotorsykler | 0–100 | | | | | 14,99 | |
| 101–200 | | | | | 29,98 | |
| over 200 | | | | | 59,93 | |
| | 0–20 | | | | 39,98 | |
| | 21–40 | | | | 79,92 | |
| | over 40 | | | | 159,83 | |
| | | | | 0–200 | 3,13 | |
| | | | | 201–400 | 6,25 | |
| | | | | over 400 | 12,49 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | kr 1700 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs
registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst. av A | 100 pst.
av A | | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | kr 1700 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3502 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | kr 1700 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
| | | | | | | |
Motorvogn med plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | 0–110 | | 0 | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | | | | |
| | | | 111–130 | | 300 | |
| | | | 131–170 | | 369,6 | |
| | | | over 170 | | 862 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m.
50 g/km | | | | | | 300 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 340 | |
| | | | | | | |
Motorvogn uten plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 40 pst.
av A» | | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og
at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak
om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Dette medlem ser
ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles
med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill.
kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde
p) utrykningskjøretøy til politiet.»
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges
ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften
er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av
type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1
og er som følger (gjeldende satser i parentes):
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler
med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker
for kjøretøy (3 360 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert
partikkelfilter per år i 2012. 2 885 kroner for de øvrige kjøretøyene
i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).
2. Campingtilhengere med egenvekt over
350 kg (1 080 kroner per år i 2012).
3. Motorsykler (1 765 kroner per år i 2012).
4. Traktorer, mopeder, veterankjøretøy
mv. (405 kroner per år i 2012).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert,
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftsgruppe 1. Differensieringen
ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Campingtilhengere som er utstyrt med kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn (anleggskjennemerker), omfattes ikke
av årsavgiften. Dette følger motsetningsvis av at Stortingets vedtak
om årsavgift § 1 bokstav f nr. 4, som gjelder kjøretøy utstyrt med anleggskjennemerker,
bare gjelder motorvogner. Kjøretøy uten framdriftsmotor regnes ikke
som motorvogner, og campingtilhengere med anleggskjennemerker faller
derfor utenfor avgiftplikten. Bestemmelsen er lite tilgjengelig,
og det foreslås derfor å ta inn en presisering i vedtaket § 2 bokstav
e, der det framgår at campingtilhengere som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn, er unntatt for avgiftsplikt.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2013,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at årsavgiften er en fiskal avgift som ikke er koblet til bruk
av bilen, verken gjennom utslipp eller veislitasje. Denne avgiften kommer
på toppen av mange bilrelaterte avgifter, i tillegg til den stadig
økende bruken av bompengeinnkreving. Disse medlemmene mener
at denne avgiften over tid bør fjernes. Disse medlemmer foreslår
derfor å senke årsavgiften for 2013 med 200 kroner.
I dag pålegges det et meget høyt gebyr for forsinket
betaling. Dette gebyret ligger langt over de gebyrer og tilleggsrenter
som beregnes i det ordinære markedet. Disse medlemmer mener
at gebyrer som pålegges av staten ikke bør skille seg ut fra de gebyrer
og rentenormer som er i det ordinære markedet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., B. Årsavgift for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
I § 1 gjøres følgende endringer:
For 2013 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift
til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt
mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 2 740 for
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg
b) 3 225 for dieseldrevne motorvogner som
nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter
c) 2 740 for årsprøvekjennemerker for motorvogner
d) 1 000 for campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg
e) 1 600 for motorsykler: trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge
f) 215 for nr. 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 og
11.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om en gradvis avvikling av årsavgiften.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at gebyrer og rentenormer ved forsinket betaling ikke
overstiger normale forsinkelsesgebyrer og renter i det ordinære
markedet.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Sverige har innført en ordning med 5 års fritak fra årsavgiften
for miljøbiler for å stimulere til kjøp av biler med lavt CO2-utslipp. Dette medlem mener
at Norge bør innføre en tilsvarende ordning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2013
med følgende endringer:
Fra 1. januar 2013 skal Stortingets vedtak
om avgift på motorvogner mv. B. Årsavgift § 2 første ledd ny bokstav
g lyde:
Motorvogner registrert etter 1. januar 2013
som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V eller EURO 6 og
har et CO2-utslipp som ikke overstiger 120
g/km, eller som bare benytter elektrisitet (elbil) eller forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbil).»
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12
tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å
gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter
kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen
er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene
følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som stiller krav
til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.
EURO-kravene har blitt faset inn over tid, med stadig
strengere utslippskrav. De strengeste kravene følger i dag av EURO
V, som gjelder for alle kjøretøy som er typegodkjent etter 1. september
2009. Fra 1. september 2014 vil alle kjøretøy som typegodkjennes
måtte oppfylle EURO VI. Toll- og avgiftsdirektoratet har opplyst
at det nå har begynt å komme tunge kjøretøy på markedet som oppfyller
EURO VI. Etter gjeldende regelverk stopper graderingen av miljøkomponenten
ved EURO V. Avgiftsvedtaket må derfor justeres for å ta hensyn til
kjøretøy som oppfyller EURO VI. Dette gjøres ved å innføre en ny avgiftsklasse
for kjøretøy som oppfyller EURO VI eller strengere. Satsene settes
til mellom 84 og 252 kroner, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette
utgjør 25 pst. av avgiften for EURO V, og avspeiler skjerpelsen
i utslippskravene. Endringen antas å ikke ha merkbare provenyvirkninger
i 2013.
For øvrig foreslås det at satsene prisjusteres
for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er
delt i fire grupper:
1. Mopeder, motorsykler
mv.
2. Personbiler og busser
3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
4. Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder.
Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger.
For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet
insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte
bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbil
som omregistreres innenlands. Det har tidligere blitt vurdert å
erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved
bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå
videre med en slik omlegging, se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
I 2012-budsjettet ble avgiftssatsene for tilhengere
mv. (gruppe 4) redusert med 44 pst. reelt, mens avgiftssatsene for
lastebiler, varebiler mv. (gruppe 3) ble redusert med 17 pst. reelt.
De andre avgiftssatsene ble redusert reelt med 5 pst. Samlet sett
ble det anslått at dette ga et provenytap på om lag 185 mill. kroner
bokført og påløpt i 2012.
Regjeringen foreslår nå å redusere avgiftssatsene ytterligere.
Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy (gruppe 3 og 4) foreslås
redusert i gjennomsnitt med 40 pst. reelt. For de andre kjøretøyene
(gruppe 1 og 2) foreslås det at satsene reduseres i gjennomsnitt med
12 pst. reelt. Enkelte forholdsvis høye satser reduseres mer enn
gjennomsnittet, mens enkelte relativt lave satser reduseres mindre
enn gjennomsnittet. Samlet sett er dette anslått å gi et provenytap
på om lag 400 mill. kroner påløpt og bokført i 2013. Se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Stortingsvedtaket § 2 bokstav j, jf. forskrift
2. juli 1986 nr. 2 om omregistreringsavgift § 6 nr. 8, gir fritak
ved tilbakeregistreringen av et førstegangsregistrert kjøretøy på
ny eier, dersom kjøretøyet er tatt tilbake av selger som følge av
heving etter kjøpslovens bestemmelser. Dette omfatter også forbrukerkjøpslovens
bestemmelser. Som nevnt over skal det ikke betales merverdiavgift
ved omsetning av kjøretøy som er omfattet av Stortingets vedtak
om omregistreringsavgift. Denne ordningen forutsetter at det enten
skal betales omregistreringsavgift eller merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy i Norge.
I dag er det et misforhold mellom hvilke kjøpsrettslige
beføyelser som gir grunnlag for fritak for merverdiavgift og omregistreringsavgift.
I merverdiavgiftsregelverket legges det til grunn at dersom selger
tar tilbake et kontraktstridig kjøretøy, gir dette grunnlag for
å tilbakeføre tidligere innberettet utgående merverdiavgift. Dette
er ikke avgrenset mot heving. I dagens omregistreringsavgiftsregelverk
er det derimot avgrenset uttrykkelig til heving etter kjøpslovens
bestemmelser. Dette medfører at det i visse situasjoner kan bli
avkrevd både merverdiavgift og omregistreringsavgift.
Heving etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens
bestemmelser innebærer i prinsippet at rettighetene og pliktene
ved overdragelsen skal tilbakeføres og stille partene som om overdragelsen
ikke hadde funnet sted. Ved omlevering gjennomføres transaksjonen.
Dette innebærer at omlevering ikke kan likestilles med heving. Ved
omlevering vil kjøretøyet tas tilbake av selger for så å bli erstattet
med et tilsvarende kjøretøy. De praktiske forhold ved at selger
tar tilbake kjøretøyet både ved kjøpsheving og omlevering er derfor
like. Det legges dermed til grunn at også omlevering medfører at
det opprinnelige kjøretøyet skal anses som nytt i merverdiavgiftsmessig
sammenheng. Videresalget vil i begge tilfellene være omfattet av
plikten til å betale merverdiavgift.
For å sikre at videresalget holdes utenfor omregistreringsavgiftens
virkeområde og dermed blir å regne som et nybilsalg, må forskriften
endres slik at videresalg som er belastet med merverdiavgift, gis fritak
for omregistreringsavgift. Dette gjøres for å sikre at det ikke
skjer en dobbelt avgiftslegging. En endring av fritaket i forskriften
§ 6 nr. 8 til å omfatte både kjøpsheving og omlevering gjør det
også nødvendig å endre avgiftsvedtaket. Forslaget har vært på høring.
Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 2 bokstav j.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor
fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder moto-rer som er innmontert i
båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften blant annet for
motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret,
fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter)
samt forsvarets marinefartøy.
Avgiften er i 2012 på 155,50 kroner per hk.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at avgiften på båtmotorer over 9 hk er foreslått til kr 158,50
pr. hk. Disse medlemmer viser til at denne avgiften
fører til at en ikke får en utskifting av båtmotorer som er nødvendig.
Dette fører til at mange av dagens båter kjører rundt med motorer
som forurenser mye mer enn nødvendig. Denne avgiften fører også
til at mange velger å beholde en motor som er utslitt. Dette vil igjen
kunne føre til farlige situasjoner ved motorhavari.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.»
Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av
ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp.
I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene til
hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som kjøring
på vei medfører. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser
skal betale, og reduserer omfanget av de uønskede effektene som
bruk av kjøretøy medfører. Utslipp av CO2 prises
særskilt gjennom CO2-avgiften.
I dag er bensin, mineraloljebasert diesel, biodiesel
og delvis etanol ilagt veibruksavgifter. Tabell 11.1 i Prop. 1 LS
(2012–2012) viser dagens veibruksavgifter på drivstoff, energiinnhold
og avgiftssats per energienhet. Det framgår av tabellen at avgiftsnivået målt
i kroner per energienhet varierer betydelig mellom ulike drivstoff.
For eksempel har mineraloljebasert diesel en betydelig lavere avgift
enn bensin per energienhet.
Dagens veibruksavgifter omfatter ikke alle typer drivstoff.
I dag er fossil gass (LPG og naturgass), biogass, høyinnblandet
etanol, hydrogen, hytan og elektrisitet som benyttes i el- og hybridbiler
ikke omfattet av veibruksavgiftene. Omsetningen av slike alternative
drivstoff er foreløpig begrenset.
Inntektene fra veibruksavgifter vil kunne bli
redusert over tid som følge av en overgang til drivstoff med lavere
eller ingen avgift. Dagens avgifter på drivstoff gir staten inntekter
på i underkant av 20 mrd. kroner årlig. Gradvis lavere avgiftsnivå
kan bidra til økt bilbruk. Unntak og reduserte satser kan gi utilsiktede
vridninger og i verste fall medføre at aktører investerer i kjøretøy
og infrastruktur som utelukkende er lønnsomt på grunn av avgiftsfritak.
For at veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta
hensynet til statens inntekter, må veibruksavgiftene over tid gjøres
mer generelle og utvides til å omfatte alle drivstoff.
I statsbudsjettet for 2012 varslet regjeringen
derfor en omlegging til en mer generell veibruksavgift. Innen 2020
skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet
i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og
ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra
veibruksavgiften evalueres. I evalueringen skal det legges vekt
på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene.
Regjeringen har ikke planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff
før evalueringen i 2015. Hensikten med å varsle dette var at regjeringen
ønsket å bidra til større forutsigbarhet om framtidige avgifter.
Omleggingen som her skisseres, vil være i tråd med
mange av hovedprinsippene som Europakommisjonen har gått inn for
i forslag til revidert energiskattedirektiv. Det gjelder både harmonisering
av avgiftssatsene etter energiinnhold og krav om innfasingen av
veibruksavgifter for enkelte alternative drivstoff innen et gitt
sluttår.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener
topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene
gjør at avgiftsnivået burde ligge langt lavere. Når det i tillegg
kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse
medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker
et så høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode,
både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen
til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har
registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra.
Ved å senke prisen på bensin og diesel med en krone reduserer man
også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til
rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre
det.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene for bensin og dieselavgiften senkes med 1 krone per
liter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013
med følgende endring:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff per liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringens ønske om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Disse
medlemmer mener biodrivstoff er et viktig miljøpolitisk
virkemiddel for å nå målet om redusert CO2-utslipp
fra bilparken. Kravet om økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for
biodiesel og økt fokus på denne drivstofftypen, har medført positive
endringer i norske utslipp. Ifølge miljøorganisasjonen Zero reduserer
førstegenerasjon biodiesel utslippene med om lag 45 pst., mens andregenerasjon
drivstoff kutter utslippene med mellom 80–90 pst. I tillegg er det
slik at produksjon av biodiesel bidrar til utvikling av ny norsk
industri som er bærekraftig miljømessig, gir inntekter for skogbruket i
distriktene og skaper nye arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse
medlemmer mener regjeringen ikke har tatt denne problemstillingen
på alvor selv om regjeringen ikke øker avgiften ytterligere i 2013. Disse
medlemmer ønsker å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk,
samt å legge til rette for investeringer i ny industri og ønsker
derfor å opprettholde fritaket for autodieselavgift for biodiesel. Disse medlemmer mener
endringer i bil- og drivstoffavgifter må sees i en helhetlig sammenheng
som gir tillit til myndighetene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2013
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift
dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 prosent eller
mer.
Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om atferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften
på bensin og diesel med om lag 10 pst. Samtidig vil dette
medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel
fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde
i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både
første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:
Det foreslås å prisjustere den generelle satsen
for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget
i nettariffen til Enova på 1 øre fra 1. januar 2013. Dette tilsvarer
en reduksjon i el-avgiften på 1 øre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom
støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem vil
derfor foreslå å øke elavgiften med 1 øre per kWh.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013
med følgende endring:
Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft
for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,61
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke den generelle avgiftssatsen til 13,61 øre og at den reduserte
satsen økes til 2,50 øre per kWh.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013
med følgende endringer:
§ 1 første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 13,61
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.»
Grunnavgiften på mineralolje mv. (tidligere grunnavgift
på fyringsolje mv.) ble innført for å forhindre en miljømessig uheldig
overgang fra elektrisitet til mineralolje da el-avgiften ble økt
i 2000. I 2008 ble avgiften økt til samme nivå som el-avgiften regnet
per enhet energi. I tillegg til el-avgiften betaler husholdninger
og deler av næringslivet et påslag på nettariffen på 1 øre per kWh.
I 2011 ble grunnavgiften på mineralolje økt tilsvarende påslaget
på netttariffen. Den generelle avgiftssatsen i 2012 er 0,999 kroner
per liter.
Det foreslås at den generelle avgiftssatsen
prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til høringsnotat fra Redningsselskapet der det går frem at Redningsselskapet betaler
ca. 4 mill. kroner i året i mineraloljeavgift. En rekke fartøy i
kommersiell virksomhet, som f.eks. slepebåter, er fritatt for avgiften. Disse
medlemmer mener at Redningsselskapet, som en humanitær organisasjon,
også bør få slikt fritak for sine redningsskøyter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
§ 2 andre ledd ny bokstav p) skal lyde:
p) brukes i redningsskøyter»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i 2010 utgjorde klimagassutslippene fra oppvarming og annen
bruk i byggsektoren, samt utslipp fra fjernvarmeproduksjon, 2,8
millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette
tilsvarte om lag 5 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. Disse
medlemmer peker på at utslippene i byggsektoren kommer fra bruk
av fossil fyringsolje og andre petroleumsprodukter i varmeproduksjon.
Utslippene i fjernvarmeproduksjon kommer fra forbrenning av avfall,
olje og gass. Utskifting av oljefyr og overgang til fornybare energikilder
i oppvarming av bygninger er derfor et viktig tiltak for å redusere
de norske klimagassutslippene.
Disse medlemmer viser til klimaforliket mellom
regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra
juni 2012, der det blant annet var enighet om at fossil fyringsolje
som grunnlast må fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Videre
var det enighet om å be regjeringen innføre forbud mot fyring med
fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020.
Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler
i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige
unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas.
Disse medlemmer mener at en gradvis
økning av mineraloljeavgiften frem mot forbudet mot bruk av fossil
fyringsolje trer i kraft, kombinert med gode støtteordninger for
husholdninger som skifter ut fossil oppvarming med fornybare energikilder,
er viktig for å få en gradvis utskifting fra bruk av fossil olje
til oppvarming.
Disse medlemmer viser til at
grunnavgiften på mineralolje ble innført for å forhindre en miljømessig
uheldig overgang fra elektrisitet til mineralolje da elektrisitetsavgiften
ble innført i 2000. I 2008 ble avgiften økt til samme nivå som el-avgiften
regnet per enhet energi. I 2011 ble grunnavgiften på mineralolje
økt tilsvarende påslaget på nettariffen. I tillegg til el-avgiften
betaler husholdninger og deler av næringslivet et påslag på nettariffen
på 1 øre per kWh.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke mineraloljeavgiften (normal sats) med 25 øre utover regjeringens
forslag, til 1,268 kroner per liter mineralolje. Redusert sats opprettholdes
i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner per liter mineralolje.
Disse medlemmer vil styrke arbeidet
med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder
og få ytterligere fortgang i dette. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av oljefyr
over kap. 1825 post 70. Disse medlemmer viser for
øvrig til sine merknader under energi- og miljøkomiteens rammeområde.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjettåret 2013
med følgende endringer:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,268 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at mineraloljeavgiften bør økes betydelig
for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår
at grunnavgiften på mineralolje økes med 1 krone per liter utover
regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.
for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter.»
Avgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften
skal bidra til å redusere uheldig disponering og forbrenning av
spillolje (olje som ikke kan benyttes til sitt opprinnelige formål)
og dermed redusere skader på helse og miljø.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt
tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i 2012
er 1,86 kroner per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
CO2-avgiften på mineralske
produkter og CO2-avgiften på utslipp
fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i
1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner
av utslipp av klimagassen CO2.
CO2-avgiften på mineralske
produkter omfatter mineralolje, bensin og gass.
CO2-avgiften på mineralske
produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter, mens CO2-avgiften
på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves
etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Tabell 11.2 i proposisjonen viser forslag til
CO2-avgiftssatser for 2013. Her framkommer
også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2.
De ulike elementene i CO2-avgiftene er
omtalt nærmere nedenfor.
Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin,
gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Den generelle avgiftssatsen i 2012 er 0,60 kroner per
liter. For mineralolje til bruk i innenriks, ikke-kvotepliktig luftfart
er avgiftssatsen 0,70 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje
til bruk i treforedlingsindustrien, silde- og fiskemelindustrien
er 0,31 kroner per liter.
Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien har
i praksis liten betydning fordi treforedlingsindustrien er omfattet
av fritaket for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktig
utslipp etter klimakvoteloven. Silde- og fiskemelindustrien omfattes
ikke av EØS-avtalen.
Avgiftsfritaket for kvotepliktige utslipp er
godkjent av ESA under forutsetning av at virksomhetene ilegges en
avgift på minimum 15 euro per 1 000 kg mineralolje (dvs. om lag
0,12 kroner per liter). Vilkåret er oppfylt ved at virksomhetene
ilegges grunnavgift på mineralolje, jf. punkt 11.8.
Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje som
brukes i skip og fly i utenriks fart.
I dag er om lag 70 pst. av Norges samlede utslipp av
klimagasser under Kyotoprotokollen ilagt avgifter eller omfattes
av EUs kvotesystem. Fra 2013 vil også størstedelen av prosessindustriens
utslipp omfattes av kvotesystemet. Dermed vil over 80 pst. av klimagassutslippene
stå overfor en karbonpris, og det vil i hovedsak være utslippene
fra landbruk som ikke gjør det.
Klimagassutslippene fra fiske og fangst utgjør
i underkant av 3 pst. av de nasjonale utslippene. I dag er det gitt
fritak for CO2-avgift ved bruk av mineralolje
i fiske og fangst i nære farvann. Fritaket gjennomføres ved refusjon.
For at også fiske og fangst skal stå overfor en karbonpris foreslås
det at refusjonene reduseres tilsvarende en avgift på om lag 50 kroner
per tonn CO2 i 2013. Dette anslås å gi
en provenyøkning på om lag 30 mill. kroner påløpt og bokført i 2013.
Reduksjonen gjennomføres ved å oppheve dagens fritak i avgiftsvedtaket
§ 3 første ledd bokstav d og å innføre en sats på 0,13 kroner per
liter for mineralolje til bruk i fiske og fangst i nære farvann, jf.
forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a nytt fjerde
strekpunkt.
CO2-utslipp fra luftfartssektoren
ble inkludert i det europeiske kvotesystemet fra 2012, jf. direktiv 2008/101/EF
(luftfartskvotedirektivet) som endrer direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet).
Kvoteplikten gjelder for CO2-utslipp
fra flyginger til og fra EU, inkludert innenriks flyginger og flyginger
til og fra land utenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og
utslipp fra norsk luftfart omfattes dermed av kvoteplikten.
Da kvoteplikten ble innført i 2012, ble CO2-avgiften på mineralolje for kvotepliktig
luftfart redusert tilsvarende forventet kvotepris. Den reduserte
satsen i 2012 for flyginger som omfattes av kvoteplikten er 0,42
kroner per liter. Størstedelen av luftfarten omfattes av kvotesystemet
og får dermed den reduserte satsen.
Redusert sats for kvotepliktig luftfart anses
forenlig med statsstøtteregelverket og ble meldt til ESA etter forordning
800/2008/EF (gruppeunntaksforordningen). Etter statsstøtteregelverket
kan den reduserte satsen ikke omfatte ikke-kommersielle privatflyginger,
og disse må derfor ilegges samme sats som ikke-kvotepliktig luftfart.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a. Den
reduserte satsen for mineralolje til bruk i treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien foreslås ikke endret.
Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom
bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Avgiftssatsen i 2012 er 0,89 kroner per liter.
Det gis avgiftsfritak blant annet for bensin
som brukes i fly i utenriks fart, bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg
(Vapour Recovery Unit) og for andel bioetanol i bensin.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
CO2-avgiften på naturgass
og LPG ble innført 1. september 2010. Avgiftssatsen i 2012 er 0,45
kroner per Sm3 naturgass og 0,67 kroner
per kg LPG. Dette tilsvarer en avgift på om lag 226 kroner per tonn
CO2 for naturgass og om lag 223 kroner
per tonn CO2 for LPG. Målt i kroner per
tonn CO2 er avgiften dermed om lag på
samme nivå som den generelle CO2-avgiften
på mineralolje.
Gass til bruk i produksjonsprosesser i industri
og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven,
ilegges enten redusert sats (naturgass) eller nullsats (LPG). Den
reduserte satsen i 2012 er 0,05 kroner per Sm3 naturgass.
Dette tilsvarer en avgift på 25 kroner per tonn CO2.
Det gis avgiftsfritak blant annet for gass til kjemisk reduksjon eller
elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, veksthusnæringen,
fiske og fangst i fjerne og nære farvann, skip i utenriks sjøfart
og gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og offshorefartøy.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og
d. De reduserte satsene for naturgass til bruk i produksjonsprosesser
i industri og bergverk og annen bruk som gir kvotepliktige utslipp,
foreslås ikke endret.
Avgiftssatsene i 2012 er 49 øre per Sm3 gass og 49 øre per liter olje eller kondensat.
For naturgass tilsvarer dette om lag 210 kroner per tonn CO2. CO2-utslipp
fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.
Av Klimameldingen, Meld. St. 21 (2011–2012), framgår
det at regjeringen ville øke CO2-avgiften med
200 kroner per tonn CO2 for petroleumsvirksomheten.
Basert på markedsprisene på kvoter, gir dette etter regjeringens
oppfatning en rimelig samlet karbonpris i petroleumssektoren. Kvoteprisen
har siden mars i år ligget i overkant av 50 kroner per tonn CO2, slik at samlet karbonpris vil bli om
lag 460 kroner per tonn CO2. Det ble
samtidig uttalt at dersom kvoteprisen øker over tid, kan det gi
grunnlag for å redusere CO2-avgiften
slik at samlet karbonpris forblir på om lag samme nivå.
For 2013 foreslås det derfor å øke CO2-avgiften med 47 øre til 96 øre per Sm3 gass og 96 øre per liter olje eller kondensat,
se forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b. For naturgass vil da
avgiften tilsvare om lag 410 kroner per tonn CO2. Kvotekostnaden
kommer i tillegg. Netto provenyøkning av avgiftsøkningen vil være
om lag 370 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2013.
Det økte provenyet vil bli overført til Statens pensjonsfond utland
og vil derfor ikke øke handlingsrommet i budsjettet for 2013.
Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene
var 52,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i 2011. Dette er en reduksjon på 2,3 pst. fra 2010. I perioden 1990
til 2011 har utslippene økt med 5,8 pst. Det siste tiåret har det
totale utslippet av klimagasser vært relativt stabilt. Nedgangen
fra 2008 til 2009 og økningen i 2010 må ses i sammenheng med finanskrisen.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det lavere utslipp fra fyring
samt olje- og gassutvinning som bidro mest til nedgangen i 2011.
Figur 11.17 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser utslipp av CO2 og klimagasser fra 1990 til 2011. Det
vises til punkt 3.7.4 i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet
2013 for en beskrivelse av hvordan Norge oppfyller klimamålene i perioden
2008–2012.
Med EUs direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) ble
det etablert et system for handel med klimagasskvoter med formål
å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.
Direktivet er en del av EØS-avtalen.
Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med
levering i perioden 2008–2012. Spotprisen på kvoter har variert
mellom 235 kroner per tonn CO2 i juli
2008 og 45 kroner per tonn CO2 i april
2012. Fra våren 2009 og fram til sommeren 2011 var kvoteprisen relativt
stabil på et nivå mellom 100 og 150 kroner per tonn CO2. I løpet av høsten 2011 gikk imidlertid
kvoteprisen betydelig ned. Våren og sommeren 2012 har kvoteprisen
ligget på et nivå mellom 45 og 60 kroner, se figur 11.18 i Prop.
1 LS (2012–2013).
I figur 11.18 i proposisjonen sammenlignes utviklingen
i kvoteprisen med CO2-avgiftssatsene. Kvoteprisen
har hele tiden ligget vesentlig under CO2-avgiften
på bensin, men var i 2008 rundt CO2-avgiften
på mineralolje. Første kvartal 2009 ble kvoteprisen betydelig redusert
som følge av konjunkturnedgangen. Dagens kvotepris ligger på et
nivå som er en god del lavere enn CO2-avgiftsnivået
for bruk av mineraloljer og de generelle satsene som gjelder for innenlandsk
bruk av gass.
Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt
både CO2-avgift og kvoteplikt. I store
deler av 2008 var kvoteprisene høyere enn i 2007, og dermed fikk
petroleumsvirksomheten økte marginalkostnader ved CO2-utslipp.
I 2009 og fram til august 2012 har kvoteprisen vært på et betydelig
lavere nivå enn i 2008, og næringen har dermed stått overfor lavere marginalkostnader
ved CO2-utslipp enn tidligere. For 2013
foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften
for petroleumsvirksomheten med 200 kroner per tonn CO2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i klimaforliket
er et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien,
nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Gasskraftverkene på Kårstø
og Mongstad har både kvoteplikt og en egen CO2-avgift,
til tross for regjeringens og Stortingets politikk om å unngå dobbel
virkemiddelbruk. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen
også i dette budsjettet ikke retter opp skjevheten, men velger å
redusere provenyanslaget fra avgiften i stedet. Disse medlemmer ber
regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett presentere
en løsning der ett virkemiddel benyttes.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp
også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært
krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med
en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften
på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 1
krone per liter utover regjeringen forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Dette medlem viser til at Kårstø
og Mongstad slipper unna med en brøkdel av CO2-avgiften som
gjøres gjeldende for gasskraftverket på Snøhvit. Mongstad og Kårstø
tildeles også gratiskvoter fra staten, mens Snøhvit betaler alle
kvotene sine selv.
Dette medlem mener utslippssubsidieringen er
et klart brudd på forurense betaler-prinsippet, som regjeringen
ellers er veldig opptatt av og som er nedfelt i klimaforliket. Dette
medlem vil derfor foreslå lik avgift for alle de tre gasskraftverkene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,96 per Sm3 naturgass.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.»
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å innføre en CO2-avgift for
fiskeriene tilsvarende om lag 50 kroner per tonn CO2 i
2013. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 30 mill. kroner
påløpt og bokført i 2013. Reduksjonen gjennomføres ved å oppheve
dagens fritak i avgiftsvedtaket § 3 første ledd bokstav d og å innføre
en sats på 0,13 kroner per liter for mineralolje til bruk i fiske
og fangst i nære farvann, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav a nytt fjerde strekpunkt.
Dette medlem viser til at fiskeriene
kun står for 3 pst. av de nasjonale utslippene av CO2 og
mener at næringen bør slippe en slik avgift fordi det vil gi økt
kostnadspress på en allerede presset næring. Det kan også medføre
økt ilandføring av fisk til utlandet, noe som vil få negative ringvirkninger
for viktige distriktsarbeidsplasser langs kysten. Dette medlem vil
derfor gå imot regjeringens forslag om en slik avgift.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke CO2-avgiften på mineralske produkter
med 10 øre literen, og doble CO2-avgiften
på petroleumsvirksomhet på sokkelen og gå mot regjeringens forslag
om lettelser i CO2-avgiften for innenriks luftfart. Dette
medlem foreslår videre å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter
for gasskraftverk, og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges
samme avgift som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra
5 til 55 øre Sm3. Samlet foreslår dette medlem en
økning i CO2-avgiften tilsvarende 1,6
mrd. kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
2013 skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettterminen
2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,81 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 0,63 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,91 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien:
kr 0,51 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0,33
per liter,
b) bensin: kr 1,11 per liter,
c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,
d) LPG: kr 0,88 per kg.
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,55 per standardkubikkmeter.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.»
Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført
i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje
og fyringsolje.
Avgiftssatsen i 2012 er 7,7 øre per liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,70 kroner
per kg SO2 for tungolje.
Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje til
skip i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i
utenriks fart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes
dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet
i de benyttede produktene skulle tilsi.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke svovelavgiften med 5 øre literen.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Svovelavgift
for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,8 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene
trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble
innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftssatsene i 2012 er 64,19 kroner per kg
ren TRI og PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI eller
PER, ilegges en lavere sats gitt i avgiftsvedtak § 1.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til
bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling
av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale
(GWP). Dette innebærer at de ulike HFK- og PFK-gassene har sats
avhengig av klimaeffekt. Fra 1. januar 2012 ble satsene på HFK og
PFK justert slik at de samsvarer med nivået på den generelle satsen
i CO2-avgiften på mineralolje. I 2012
tilsvarer avgiften 225 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
med ca. 10 prosent.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2013 § 1 første
ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,254 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.»
Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX) ble innført i 2007. Avgiftens formål
er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOX og sammen med andre virkemidler bidra
til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen.
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX. Avgiftssatsen i 2012 er 16,69 kroner
per kg utslipp av NOX.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke NOX-avgiften med ca. 10 pst., eller tilsvarende
2 kroner per kg utslipp.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av
NOX for budsjetterminen 2013 skal § 1
første ledd lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr
19,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.»
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert
miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks-
og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.
Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje
ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes
risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert
i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere
regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli
2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Nærings- og handelsdepartementet krever inn
en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av
andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet
til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr.
12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til
Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det vilkår for beregning og
innbetaling av avgiften, som fastsettes på grunnlag av uttatt masse.
Det vises til forslag om vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum.
Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn
årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av
mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning
av mineralressurser (mineralloven). Sammenlignet med 2011 har det
i 2012 vært en betydelig økning i antall søknader om og tildeling
av undersøkelsesretter. For 2012 er det så langt innbetalt avgifter
for 124 utvinningstillatelser og 5 555 undersøkelsesretter. Det
vises til forslag om vedtak om avgift knyttet til undersøkelses-
og utvinningsrett etter mineralloven.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i
1922. Avgiften er først og fremst fiskal, men avgiften har også
en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer,
herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller og drops.
Avgiftsplikten omfatter også andre næringsmidler
som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker
og vaffelkjeks er også avgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftsplikten
omfatter også drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av
sukker. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel. Det gis avgiftsfritak blant annet for
varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.
Avgiftssatsen i 2012 er 18,21 kroner per kg
av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen
for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Særavgiftsutvalget anbefalte at avgiftene på
sjokolade og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og sukker ble
erstattet av en generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer,
jf. NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene. Hensikten var å utforme
et mer treffsikkert virkemiddel for å begrense helseskadelig forbruk
av sukker. Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) vurderte i 2010, i
samråd med Mattilsynet, om EUs forslag til nye regler om merking
av totalt sukkerinnhold i mat- og drikkevarer (matinformasjonsforordningen)
kan anvendes som grunnlag for en ny generell sukkeravgift (matinformasjonsordningen
ble vedtatt i 2011). TADs konklusjon er at EUs matinformasjonsforordning
er uegnet til dette. Begrunnelsen er blant annet at forordningen
inneholder en rekke unntak som i praksis innebærer at flere sukkervarer faller
utenfor merkebestemmelsene. I tillegg krever merkereglene kun merking
av totalt sukkerinnhold, ikke tilsatt sukker. Ifølge Helsedirektoratet
er det ingen gode helseargumenter for en avgift basert på totalt
sukkerinnhold. Begrunnelsen er at mange matvarer som inngår i et
sunt og variert kosthold i tråd med myndighetenes anbefalinger,
inneholder naturlige sukkerarter.
TAD har i 2011/2012 vurdert en ny særavgift
på mat- og drikkevarer tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. En
ny særavgift forutsetter i så fall at avgiftspliktige virksomheter
deklarerer mengde tilsatt sukker i varen til toll- og avgiftsetaten.
Tilsatt kunstig søtstoff vil framgå ved merking av varen, men mengden
av tilsatt søtstoff vil det ikke være mulig å avgiftslegge med differensierte
satser. Ifølge TAD vil en ny særavgift medføre betydelige administrative og
kontrollmessige problemer. En avgiftsomlegging forutsetter blant
annet at et betydelig antall nye virksomheter blir avgiftspliktige
etter særavgiftsregelverket. Per i dag finnes det heller ikke analysemetoder
for å fastslå mengden tilsatt sukker med nødvendig grad av nøyaktighet.
TAD frarår på denne bakgrunn en ny særavgift som avgiftslegger tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff i mat- og drikkevarer.
I samarbeid med helsemyndighetene har TAD også
vurdert en utvidelse av gjeldende sjokolade- og sukkervareavgift
til å omfatte flere kaloririke og næringsfattige produkter enn i
dag. Dette gjelder blant annet is, kaker, kjeks og andre søte bakervarer.
TAD frarår også en slik utvidelse på grunn av administrative og
avgiftstekniske hensyn.
Finansdepartementet ser ingen hensiktsmessige alternativer
for å legge om gjeldende sukkeravgifter. Det foreslås derfor ingen
større endringer i avgiftsregelverket for 2013. TAD vil imidlertid
bli bedt om å vurdere enkelte mindre justeringer i avgrensningene av
sjokolade- og sukkervareavgiften og sende forslag om endringer i
særavgiftsforskriften på alminnelig høring. Finansdepartementet
vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet fortsette arbeidet
med å vurdere økonomiske virkemidler for å fremme et sunnere kosthold.
Finansdepartementet vil for øvrig fortsatt følge arbeidet med tilsvarende
vurderinger av sukkeravgifter i blant annet Danmark og Finland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å redusere sjokolade- og sukkervareavgiften med 25 pst. Disse
medlemmer viser til sine merknader i kap. 5526, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 13,65 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Disse medlemmer viser til at
flere små bakerier og konditorier bruker små mengder med sjokolade-
og sukkervarer i sin produksjon. Men på grunn av avgiftsplikten
må de gjennom en mengde skjemaer, og et stort byråkrati. Dette gjelder
både for å innberette forbruket, men også for å få fradrag for sjokolade-
og sukkeravgift som ikke er forbrukt.
På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme regelverket slik
at små bakerier og konditorier slipper å betale sjokolade- og sukkervareavgift
for produkter som brukes i deres produksjon av varer.»
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer
som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer
som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice,
ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til
ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere
mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en
mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer
i pulverform er fritatt for avgift.
Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, dersom disse
er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres
alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.
Avgiftssatsen i 2012 er 2,85 kroner per liter
for ferdigvare og 17,40 kroner per liter for konsentrat.
Ifølge Helsedirektoratet er brus en av de viktigste årsakene
til overforbruk av sukker i befolkningen. Høyere pris kan bidra
til å redusere forbruket noe. Regjeringen foreslår å øke avgiften
på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter utover prisjustering for
ferdigvarer, opp til nivået for øl klasse b (lettøl). Videre foreslås
det at avgiften på konsentrat økes forholdsmessig like mye, dvs.
med 95 øre per liter utover prisjustering. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 1. Det anslås at forslaget gir et merproveny på om lag 90 mill.
kroner påløpt og 85 mill. kroner bokført i 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen foreslår en økning ut over prisstigningen på
16 øre per liter for alkoholfrie drikkevarer, opp til samme nivå
som lettøl. Brus, som dette i første rekke vil omfatte, er en av varene
som i stor utstrekning handles fra Sverige. Dette betyr at en gjennom
dette vedtaket ytterligere vil forsterke handelslekkasjen til Sverige.
Brus brukes allerede i dag som et lokkemiddel for å få ungdom til
å gjøre sine innkjøp i Sverige.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmene følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
§ 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,90
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 17,73
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet
kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt
laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn
produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske
hensyn.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for
produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller
annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med
endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke,
og brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at
undersøkelsen Norske spisefakta 2010 fra Synovate viser at i treårsperioden
fra avgiftsomleggingen har brus økt salget i dagligvaremarkedet,
mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft,
og hadde ingen tydelige virkninger på brus. Disse medlemmer antar
at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke,
ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den
tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk. Disse
medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat
av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på
det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer,
mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger.
Disse medlemmer mener derfor
at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff
bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, 1,50 kroner.
Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig
gi ønsket effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.
Disse medlemmer ønsker å balansere
denne avgiftsreduksjonen for produkter med naturlig tilsatt sukker,
men uten å kunne støtte den avgiftsøkningen som regjeringen har
foreslått for alkoholfrie drikker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per
liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,99,
b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,50,
c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 18,26.»
Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften
er først og fremst fiskal, men avgiften har også en helsemessig
begrunnelse.
I 2012 er avgiften på sukker 7,05 kroner per
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke
kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje).
Avgiftssatsen i 2012 er 1,06 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene
ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje
av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser.
Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir ulik miljøskade.
Miljøavgiften er også gradert slik at emballasje som inngår i godkjente
retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen.
Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det
er Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som godkjenner retursystemer
og fastsetter returandelen.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2013, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at emballasje skaper store miljø- og
klimautfordringer, og mener det er grunnlag for å øke miljøavgiften
på drikkevareemballasje med om lag 10 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013
§ 2 med følgende endring:
Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
for budsjettåret 2013 § 2 første ledd skal lyde:
Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,74,
b) plast: kr 3,46,
c) kartong og papp: kr 1,45.»
Dokumentavgiften har til hensikt å skaffe staten inntekter.
Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens kostnader
ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst.
av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en
avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at selskaper
med begrenset ansvar (BA) må registreres som samvirkeforetak evt.
aksjeselskap innen 1. januar 2013 for å unngå tvangsoppløsning i
medhold av lov om samvirkeforetak § 163 nr. 2. Det finnes flere
ulike typer BA-selskaper, og for mange av dem er aksjeselskap eneste
naturlige alternativ. Disse medlemmer har merket
seg at mens BA-selskaper som omdannes til samvirkeforetak er fritatt
dokumentavgift blir BA-selskaper som velger omdannelse til aksjeselskap
pålagt dokumentavgift som om eiendommer skulle blitt omsatt.
Disse medlemmer understreker
at omdannelse fra BA til aksjeselskap skjer som en følge av pålegg
fra myndighetene, og at det ikke var tilsiktet at denne lovendringen
skulle innbringe staten avgiftsinntekter. Disse medlemmer vil
derfor som en overgangsordning frita disse selskapene fra dokumentavgift
når eiendomsoverføringene skjer som følge av myndighetenes pålegg. Disse
medlemmer understreker at fritaket ikke skal gjelde ved overdragelse
til nye eiere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2013, med følgende
tillegg:
Ny § 2 bokstav k skal lyde:
k) overføring av hjemmel til fast eiendom i
forbindelse med avvikling av et selskap med begrenset ansvar (BA)
og overføring av eiendelene til et nystiftet aksjeselskap som følge
av overgangsreglene i lov om samvirkeforetak § 163.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange, og da spesielt ungdom i en etableringsfase, sliter
med å komme inn i boligmarkedet. Kostnadene for å kjøpe seg enebolig eller
leilighet har steget gjennom mange år, og krav til høyere egenkapital
har forverret muligheten til å realisere drømmen om egen bolig.
Det er mange grunner til at boligprisene har steget. En av grunnene er
at man har vedtatt strenge krav til bygging av boliger i plan og
bygningsloven. Dette har ført til at færre boliger er blitt bygd.
Dette har igjen ført til sterkere konkurranse om de boligene som
er i markedet, som igjen har ført til høyere priser. Egenkapitalkrav som
er blitt økt har i tillegg ført til at inngangsporten til boligmarkedet,
spesielt for ungdom har blitt skjerpet.
I tillegg forsterkes dette prispresset ved at
staten ilegger omsetningen av boliger en avgift, dokumentavgiften.
Dette er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen, slik regjeringen selv innrømmer under omtalen av avgiften.
Den straffer spesielt de som er i en etableringsfase, eller har
behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner.
Dokumentavgiften er derved med på å redusere fleksibiliteten i det
norske arbeidsmarkedet. Disse må i tillegg til høye boliglån ta
opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker
derfor at dokumentavgiften fjernes over tid, og at den reduseres
med 10 pst. i statsbudsjettet for 2013.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på dokumentavgift for budsjetterminen 2013
med følgende endring:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomten. Avgift skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med
kr 1 000 per hjemmelsoverføring.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan
for å avvikle dokumentavgiften.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtale av dokumentavgiften som en fiskalt begrunnet avgift med den
hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor
ifølge departementet ikke ment til å dekke statens kostnader ved tinglysning.
Dette er i og for seg en grei presisering, men for mange, spesielt
førstegangsetablerere, framstår denne avgiften som svært ulogisk
og utelukkende som et fordyrende element i en allerede for mange presset
økonomisk situasjon. Det er heller ikke spesielt logisk at avgiften
kun omfatter såkalt selveid eiendom og ikke eierandeler til eiendommer
i borettslag eller boligaksjeselskap. Dersom argumentasjonen utelukkende
er knyttet til å skaffe staten inntekter, mener dette medlem at
det ville være prinsipielt riktigere å ilegge en skatt på gevinst
ved boligsalg heller enn å avgiftslegge kjøpere av enkelte typer
bolig med 2,5 pst. av kjøpesummen.
Dette medlem mener imidlertid
at et viktig hensyn med skatte- og avgiftssystemet også må være å
endre adferd i en retning vi vil. Dette medlem kan
ikke se at det er et selvstendig mål å begrense omsetning av bolig,
eller å gjøre boligkjøp dyrere enn strengt nødvendig. Dette
medlem viser i så måte til Venstres totale skatte- og avgiftsforslag
hvor det foreslås et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 9 mrd.
kroner nettopp med begrunnelse i å bruke skatte- og avgiftssystemet
aktivt for å endre adferd. Innenfor et slikt skatteskifte foreslår dette
medlem gradvis å avskaffe dokumentavgiften og foreslår derfor
å redusere denne med 0,1 prosentpoeng i første omgang til 2,4 pst.,
noe som vil bety en avgiftslette på om lag 310 mill. kroner i 2013.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I Stortingets vedtak om dokumentavgift for budsjetterminen
2013 skal § 1 lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.»
Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter
for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 900, 1 800
og 2 100 MHz. Frekvensavgiften i de tre førstnevnte frekvensbåndene bestemmes
av tildelt frekvensmengde, mens det for disponering av frekvenser
i 2 100 MHz-båndet (3G) betales en årlig avgift per tillatelse.
Tillatelsene for 3G besittes av Telenor, TeliaSonera
(NetCom) og Mobile Norway (Tele2). Det er én ledig tillatelse. Den
1. desember 2012 utløper tillatelsene som er tildelt NetCom og Telenor.
Samferdselsdepartementet har bedt Post- og teletilsynet gjennomføre
en auksjon der ressurser fra disse tillatelsene og den ledige tillatelsen
inngår. I tildelingen legges det opp til en mer fleksibel frekvensplan
som innebærer at frekvensressursene inndeles i mindre blokker. Det
vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet.
Som følge av endringer i inndelingen av frekvensblokker
er det nødvendig med en omlegging av frekvensavgiften for 3G-mobiltelefoni
fra avgift per tillatelse til avgift per tildelt frekvensmengde
(MHz). I dag inneholder hver tillatelse to typer frekvensbånd, et
frekvensdupleksbånd (FDD) og et tidsdupleksbånd (TDD). I FDD-delen
benyttes frekvenspar (2x1 MHz), mens i TDD-delen benyttes enkeltfrekvenser
(1x1 MHz). I omregningen er det lagt til grunn at frekvenspar i
FDD-delen og enkeltfrekvenser i TDD-delen av båndet belastes med
samme avgift. Bakgrunnen er at utnyttelse av frekvensene i FDD-delen
krever frekvenspar, mens det er tilstrekkelig med enkeltfrekvenser
for å gjøre bruk av TDD-delen av båndet. Konsesjonene består i dag
av 1x5MHz TDD og gjennomsnittlig 2x14,85 MHz FDD.
Frekvensavgiftene i 900 og 1 800 MHz-båndene er
beregnet med utgangspunkt i frekvenspar på 200 kHz (2x200 kHz).
Det foreslås at også disse avgiftene omregnes til avgift per MHz
(2x1MHz).
Regjeringen vil kunne komme tilbake til hvorvidt
det skal fastsettes frekvensavgifter for ressursene som er blitt
tilgjengelige etter overgang til digitalt fjernsyn (800 MHz-båndet).
Videre foreslås det at frekvensavgiftene økes med
anslått prisutvikling i 2013. Det vises til forslag om vedtak om
avgift på frekvenser mv.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede
telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker
som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene
er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer
mellom om lag 3 000 kroner og om lag 122 000 kroner per år. Det
vises til forslag om vedtak om avgift på frekvenser mv.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter i 2012 ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser. Hittil i år er det gjennomført auksjon av frekvenser
i områdene 410 og 420 MHz og Riksblokk II. Samlet innbrakte disse
to auksjonene i overkant av 4 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet legger opp til å tildele ved
auksjon frekvensressurser som blir tilgjengelig etter overgang til
digitalt fjernsyn. Auksjonen vil omfatte frekvensbåndet 790–862
MHz. Samtidig planlegges det å tildele ved auksjon ledige frekvenser
i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet. I tillegg utløper Telenor
og NetComs konsesjoner for 3G-mobiltelefon (UMTS) i 2 GHz-båndet
1. desember 2012. Samferdselsdepartementet har derfor også bedt
Post- og teletilsynet gjennomføre en auksjon av frekvensressurser
i dette båndet.
Det er usikkert hvor stort proveny disse auksjonene
vil innbringe, og når inntektene vil bokføres. Auksjonsinntektene
er vanskelige å anslå, og vil blant annet avhenge av hvordan auksjonen
utformes og hvilke betingelser som stilles i konsesjonene. Det er
videre et spørsmål om grunnrenten skal innhentes ved et engangsvederlag
alene eller om det også skal ilegges frekvensavgifter. Det foreslås
derfor ikke å budsjettere med inntekter på denne posten fra dette formålet
nå. Det kan videre oppstå flere situasjoner der det er hensiktsmessig
å tildele enkelte andre frekvenstillatelser mot betaling. Det vises
til forslag om vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen fastsatte i 2006 tverrgående retningslinjer
for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger.
Gebyrer skal dekke kostnaden ved statlige myndighetshandlinger som
retter seg mot en bestemt bruker, mens sektoravgifter normalt har
til hensikt helt eller delvis å finansiere fellesgoder for en avgrenset
gruppe. Retningslinjene fikk umiddelbar effekt for nye gebyrer og
sektoravgifter. For eksisterende ordninger ble det lagt opp til gradvis
tilpasning. Endringer av grunnlag eller sats for overprisede statlige
gebyrer og alle endringer i sektoravgifter regnes som en del av
skatte- og avgiftsopplegget.
Regjeringen begynte å rydde opp i overprisede statlige
gebyrer og sektoravgifter i statsbudsjettet for 2007. Samlet er
overprisede gebyrer redusert med i overkant av 650 mill. kroner
i perioden 2007 til 2012. Blant annet er gebyrene for tvangsforretninger
satt ned med om lag 230 mill. kroner, mens passgebyret for barn
og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen av passgebyret for voksne
fra 990 til 450 kroner i 2008 ga et provenytap på over 200 mill.
kroner. Gebyret for tollkredittdeklarasjoner ble redusert med om
lag 100 mill. kroner i 2012. I tillegg har flere sektoravgifter
blitt redusert eller fjernet. Blant annet ble sektoravgiftene under
Mattilsynet fjernet i 2012, noe som innebar et provenytap på om
lag 630 mill. kroner.
Oppryddingen i overprisede statlige gebyrer
og sektoravgifter er ikke fullført. I statsbudsjettet for 2013 foreslår
regjeringen flere tiltak. Gebyrene for tinglysing av fast eiendom
og gebyret for tollkredittdeklarasjoner foreslås satt betydelig
ned. Det innebærer lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner
som tar opp flere lån med pant i fast eiendom. Videre vil foretak
som bruker tollkredittordningen oppnå en kostnadsbesparelse og administrativ
forenkling. Kontrollavgiften for fiskeflåten og kystavgiften foreslås
avviklet, mens kontroll- og tilsynsavgiften for havbruksnæringen
og sektoravgiften for delvis finansiering av Petroleumstilsynets
aktivitet foreslås økt noe. Samlet sett innebærer dette en reduksjon
av sektoravgifter og overprisede gebyrer på om lag 565 mill. kroner
påløpt og 545 mill. kroner bokført i 2013. Av dette blir overprisede
gebyrer redusert med om lag 555 mill. kroner påløpt. Regjeringens
forslag innebærer at overprisede gebyrer samlet vil reduseres med
i overkant av 1 200 mill. kroner i årene fra 2007 til 2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til at sektoravgifter under Landbruks-
og matdepartementet (kap. 5576) behandles av næringskomiteen i Innst. 8 S
for 2012–2013.
Tinglysing er organisert som en egen divisjon
i Statens kartverk under Miljøverndepartementet, og gir rettsvern
for rettigheter i fast eiendom og andel i borettslag overfor tredjeperson.
Tinglyste dokumenter blir registrert i grunnboken for fast eiendom
og grunnboken for andeler i borettslag. Gebyrene ved ulike former
for tinglysing er samlet sett sterkt overpriset. I 2012 er overprisingen
anslått til 700–800 mill. kroner, avhengig av hvilke kostnader som
medregnes.
Det er store forskjeller i satsene for tinglysing
av ulike typer av dokumenter, fra gebyr som er satt til opp mot
ti ganger kostnaden for tjenesten (pantedokumenter), til tinglysing
som er helt gratis, jf. tabell 13.1 i Prop. 1 LS (2012–2013). Gebyrene
er fastsatt som en multiplikator av rettsgebyret (860 kroner). Pantedokumenter
er standardiserte, og er derfor blant de enklere dokumentene å behandle.
Likevel er tinglysing av pantedokumenter i fast eiendom eller rettigheter
knyttet til denne i dag ilagt en høyere gebyrsats enn andre dokumenter
(2,25 rettsgebyr, dvs. 1 935 kroner). Det alminnelige tinglysingsgebyret, som
gjelder skjøte, hjemmelserklæring, erklæring/avtale, leiekontrakt
mv. i fast eiendom, er også betydelig overpriset (1,8 rettsgebyr,
dvs. 1 548 kroner). Refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med
samme pantsetter(e) og med samme panteobjekt betaler 0,25 rettsgebyr,
dvs. 215 kroner. For overføring av andeler i borettslag betales
0,5 rettsgebyr, dvs. 430 kroner.
Den særskilt høye satsen for pantedokumenter for
fast eiendom har ingen god begrunnelse. Regjeringen foreslår, som
et skritt i retning av en kostnadsriktig prising, at satsen for
pantedokumenter settes ned til satsen for det alminnelige tinglysingsgebyret. Videre
foreslår regjeringen at den nye, felles satsen for det alminnelige
tinglysingsgebyret og for tinglysing av pantedokument i fast eiendom
reduseres til 1 060 kroner. Provenytapet anslås til om lag 400 mill. kroner
påløpt og 385 mill. kroner bokført i 2013. Satsreduksjonen innebærer
lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som gjennomfører
flere lånetransaksjoner med tinglysing av pantedokumenter.
Tinglysing av de fleste typer dokumenter vil
fortsatt være betydelig overpriset. Regjeringen vil derfor gjennomgå
tinglysingsgebyrene fram mot statsbudsjettet for 2014. Formålet
vil være å kartlegge kostnadene ved ulik tinglysing, vurdere en
hensiktsmessig lov- og forskriftshjemmel og utarbeide et forslag til
kostnadsriktig prising i tråd med Finansdepartementets retningslinjer
for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger.
Videre vil tinglysingsgebyrene bli gjennomgått med
sikte på å koble dem fra rettsgebyret fra og med 2014. Tinglysingsmyndigheten
ligger ikke lenger i domstolene. Det er derfor ikke naturlig at
reglene om gebyrfastsettelsen ligger i rettsgebyrloven og at gebyrenes
størrelse er knyttet opp mot rettsgebyret. Regjeringen vil på denne
bakgrunn sette i gang et regelverksarbeid med sikte på å få bestemmelser
om gebyrer inn i tinglysingsloven med forskrifter. En frikobling
fra rettsgebyret fordrer en forandring av rettsgebyrloven, tinglysingsloven
og borettslagsloven. Videre må også tinglysingsforskriften endres.
For nærmere omtale av tinglysingsgebyrene vises
det til Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet.
Gjennom tollkredittordningen gis næringsdrivende
som innfører varer i eget navn, kreditt for toll og merverdiavgift.
Etter gjeldende ordning innkrever toll- og avgiftsetaten et fast
gebyr per tollkredittdeklarasjon. Gebyrsatsen ble redusert med 37
pst. fra 1. januar 2012.
Fortsatt er gebyrsatsen vesentlig høyere enn
toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen.
Verken nivået på eller innretningen av gebyrene er forenlig med
retningslinjene for gebyr- og avgiftsfinansiering. Regjeringen foreslår
derfor at nåværende gebyr per deklarasjon erstattes med et gebyr per
månedsfaktura som skal dekke Toll- og avgiftsetatens kostnader ved
ordningen.
Et slikt gebyr gir en administrativ forenkling
og lavere kostnader for de aller fleste av de om lag 23 000 foretakene
som kan bruke tollkredittordningen i dag. Månedsfakturaene antas
å gi en årlig inntekt på om lag 20 mill. kroner. Provenytapet anslås
til 155 mill. kroner påløpt og 142 mill. kroner bokført i 2013.
For nærmere omtale av gebyr på tollkredittdeklarasjoner vises det
til Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet.
Utgiftene til Petroleumstilsynet dekkes delvis gjennom
refusjoner fra oljeselskapene. Regjeringen foreslår at bidragene
fra næringen i stedet betegnes som gebyrer og sektoravgifter. Omleggingen
innebærer at 40 mill. kroner av dagens inntekter fra og med 2013
defineres som sektoravgifter, mens vel 45 mill. kroner av dagens
inntekter defineres som gebyrer.
I tillegg foreslår regjeringen at aktiviteten
i Petrolumstilsynet fra 2013 økes med 20 mill. kroner, noe som innebærer
økte inntekter fra sektoravgiften med 20 mill. kroner påløpt og
15 mill. kroner bokført. Avgiftsfinansiering av dagens utgiftsbevilgning medfører
en provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt og 19 mill. kroner bokført.
Til sammen anslås skatteprovenyet å øke med 45 mill. kroner påløpt
og 34 mill. kroner bokført i 2013. For nærmere omtale av sektoravgift
for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet vises det
til Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet.
Kystavgiften beregnes som en andel av Kystverkets
utgifter til farledstiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker
og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste. Kostnadsdekningen
gjennom kystavgiften var 34 pst. fram til 2010 og har deretter blitt
redusert i hvert statsbudsjett. Som en oppfølging av Nasjonal transportplan
– kyst, foreslår regjeringen å avvikle kystavgiften. Dette anslås
å medføre et provenytap på om lag 33 mill. kroner påløpt og bokført
i 2013.
Kontrollavgiften for fiskeflåten ble innført
for å bidra til å dekke kostnadene ved fiskerimyndighetenes kontrollvirksomhet.
Regjeringen foreslår å avvikle avgiften med virkning fra 2013. Avviklingen
ses i sammenheng med at fiske og fangst ikke lenger får full refusjon
av CO2-avgiften, jf. omtale i punkt 11.9.2
Avvikling av kontrollavgiften anslås å gi et provenytap på om lag
33 mill. kroner påløpt og 27 mill. kroner bokført i 2013.
Regjeringen foreslår videre at kontroll- og
tilsynsavgiften som havbruksnæringen betaler, økes med 10 mill.
kroner fra 2013. Bokført virkning anslås å være om lag lik påløpt
virkning.
For nærmere omtale av sektoravgifter under Fiskeri-
og kystdepartementet vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Fiskeri-
og kystdepartementet.
Regjeringen foreslår at brukerbetalingen som formidlere
av kinofilm betaler for forhåndskontroll av film omgjøres til sektoravgift.
Denne brukerbetalingen betegnes i dag som gebyr. Dette er en teknisk endring
uten betydning for skatte- og avgiftsopplegget. For nærmere omtale
av sektoravgift for forhåndskontroll av kinofilm vises det til Prop.
1 S (2012–2013) Kulturdepartementet.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til merknader nedenfor.
Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser og
det inntektsuavhengige vederlaget fra TV2.
Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert
i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember
2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Det forventes at årsavgiften for
stiftelser vil utgjøre om lag 19,8 mill. kroner i 2012. Det foreslås
ingen endringer i avgiften for 2013.
I desember 2010 ble det inngått en avtale mellom Kulturdepartementet
og TV2 AS. I avtalen er det fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig
vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som
forvaltes av Norsk filminstitutt. TV 2 AS skal f.o.m. 2011 innbetale
et vederlag til staten på 10 mill. kroner innen 1. juli hvert år.
Beløpet skal indeksreguleres. For 2013 anslås vederlaget fra TV2
til om lag 10,3 mill. kroner.
Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved
kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Reduksjonen
på posten skyldes endret ressursbehov knyttet til kontrollarbeidet
m.m. som Lotteritilsynet utfører overfor Norsk Tipping.
Det foreslås å erstatte gebyret for forhåndskontroll
av film med en ny avgift med samme formål. Avgiften skal finansiere
Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film. Dagens
gebyrordning er tilpasset analog filmdistribusjon, i den forstand
at store deler av gebyrinntektene har vært knyttet til klarering
av distribusjonskopier av kinofilmer. Digitaliseringen av kinoene
har nå ført til et bortfall av distribusjonskopier og dermed en
betydelig nedgang i gebyrinntekter til Medietilsynet. Full kostnadsdekning
gjennom dagens gebyrordning vil kreve en mangedobling av grunngebyret,
noe som trolig vil få negative konsekvenser for filmimporten og
bredden i kinotilbudet. I et system med analog filmdistribusjon
innebar dagens gebyrordning at populære filmer med bred distribusjon
dekket en relativt sett større andel av kostnadene knyttet til forhåndskontrollen enn
de «smalere» filmene. Kulturdepartementet legger til grunn et tilsvarende
prinsipp i forslaget til avgift på forhåndskontroll av film for
visning, jf. forslag til vedtak II. Omleggingen krever lovendring. Kulturdepartementet
vil legge fram en proposisjon for Stortinget i løpet av høsten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Som følge av omlegging av finansieringssystemet
for Petroleumstilsynet foreslås det opprettet en ny post 70 Petroleumstilsynet
– sektoravgift. Som følge av endringene av finansieringssystemet
og aktivitetsøkningen, jf. omtale under kap. 642 post 1, foreslås
det bevilget 74 mill. kroner på posten i 2013, med en helårseffekt
på 85 mill. kroner. Dette skal dekke Petroleumstilsynets faktiske
kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer over
kap. 3642 post 3.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra
grossist. Avgiftssats 0,55 pst.foreslås uendret fra 2012, jf. forslag
V Diverse fullmakter, nr. 2. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til
tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til
apotek mv. jf. omtale under kap. 751 post 70, samt delfinansiere
driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001)
og St.prp. nr. 1 (2000–2001).
Det er vedtatt å oppheve skattefritaket for
AS Vinmonopolet fra 2012. Som en følge av dette vil vinmonopolavgiften
opphøre, og 2011 bli siste år det beregnes avgift (innbetales i
2013). Endringen er en opprydning hvor avgiften erstattes av alminnelig skatteplikt.
Endringen vil ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. Det
vises til nærmere omtale og nødvendige lovendringer, herunder oppheving
av § 7-2 i alkoholloven, i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter
og toll 2012.
Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift
basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler
utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader
knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader
forbundet med tilsyn.
Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning
og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll,
bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På posten føres inntekter fra avgifter knyttet
til Styret for det industrielle rettsverns (Patentstyrets) søknadsbehandling.
Inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling
føres under kap. 3901. Det foreslås bevilget 145 mill. kroner under posten
i 2013. Det vises til nærmere omtale under kap. 901 og 3901 Styret
for det industrielle rettsvern.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Inntektene fra sektoravgiften dekker en del
av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn av havbruk.
Det foreslås å bevilge 29,6 mill. kroner på posten i 2013, noe som
innebærer en realøkning i avgiften på 10 mill. kroner.
Det foreslås å avvikle kontrollavgiften fra
2013. Siden kontrollavgift for november og desember 2012 blir innbetalt
i 2013, fremmes det forslag om å bevilge 6 mill. kroner på posten
i 2013.
Inntektene fra sektoravgiften dekker en del
av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av Merkeregisteret
og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål . Det
foreslås å bevilge 9,6 mill. kroner på posten i 2013.
Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgift
og sikkerhetsavgift. Losavgiften dekker 100 pst. av kostnadene for
lostjenesten, mens sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene ved
sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.
Regjeringen foreslår å avvikle Kystavgiften
fra 2013. Dette betyr at staten dekker 100 prosent av utgiftene
til farledstiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre
navigasjonshjelpemidler samt istjeneste. Avviklingen innebærer en
avgiftsreduksjon for næringen på 32,9 mill. kroner.
Det foreslås å bevilge 763,6 mill. kroner på
posten i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Denne posten blir nytta til avgifter som, i
samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond.
Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til
fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt-
og fiskekort m.m.
Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag
for tilsvarande meirutgifter som er budsjetterte under kap. 1472
Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.
Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte
til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
I dette framlegget er løyvinga auka i høve til 2012
som eit resultat av større inntekter til fondet enn forventa i 2011
og prisjusterte avgifter i 2013.
Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens
fiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
Posten er foreslått auka med 1,5 mill. kroner
i høve til 2012. Endringa skuldast auka inntekter frå fiskaravgiftene.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de
institusjonene som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1
eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og
godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er
hjemlet i finanstilsynsloven § 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene
i 2013 er budsjettert til 323,8 mill. kroner. Beregning og betaling
av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte
inntektene for 2013 vil derfor bli inntektsført i 2014. Bakgrunnen
for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før
på slutten av budsjettåret, og at oversikten over hvilke enheter
som skal utliknes, først foreligger når året er omme. Foranstående
gjelder ikke prospektkontrollen, der hovedregelen er at prospektutstedere betaler
samme året som kontrollen foretas, og inntekten føres på kap. 4602
Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer.
Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer
av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene
rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap,
betaler disse en redusert tilsynsavgift.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at beløpet for tollfri import på 200
kroner ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975.
Handelen over landegrensene er stadig økende og disse medlemmer mener
beløpet i dag fremstår som urimelig lavt. Det fører også til merarbeid
for de som handler for små summer og for myndighetene som skal følge opp
regelverket. En økning av grensen for tollfri import av varer vil
bidra til både økt forståelse for ordningen blant folk og mindre
arbeid for norske tollmyndigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel § 5-9-1 basert på en
økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1 000.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med
prisjustering av beløpet, samt innføre et system der man gjør det
mulig for forbrukere å selv betale mva.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til en økning i nettbasert
handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens
regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for mva.
og andre avgifter. Disse medlemmer viser til at beløpet
ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975, og synes
beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som
handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge
opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer
vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre
arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk
næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at grensen
for tollfri import av varer heves til 400 kroner.»
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr
500.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for ytterligere opprydning i tollsatsene. Disse
medlemmer ønsker å sette av 100 mill. kroner som skal gå
til ytterligere reduksjon av tekstiltollen, utover regjeringens eget
forslag om tollreduksjoner for tekstil.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle unødvendige tollsatser
snarest fra 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.
En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet
for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen
er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener
ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår
å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve
årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til
28 pst.
Disse medlemmer viser til lovforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å utvide fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til også
å gjelde gaver til forskning og kulturtiltak. Dagens begrensninger
i gaveadgang med fradrag til veldedige formål foreslås også utvidet
slik at flere organisasjoner kan tilgodeses.
Disse medlemmer viser til omtale
av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstilingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2012–2013) der disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen
til 60 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 5 000 kroner til
44 600 kroner, som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved
siden av andre plikter og gjøremål. Dette vil gjøre at alle inntekter
under 45 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at frikortgrensen bør økes betydelig til 49 600 kroner og viser
til merknad og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlem fra Venstre mener at
frikortgrensen bør økes betydelig, med 10 000 kroner til 49 600
kroner. Dette vil bl.a. kunne hjelpe på økonomien til studenter
som velger å studere heltid, men jobbe gjennom sommeren og andre
– både unge og gamle – som ønsker å arbeide noe i løpet av et år. Et
slikt forslag vil gjøre alle inntekter under 50 000 kroner skattefrie.
Dette medlem viser til nødvendig
lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk
skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak
for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til
vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader
og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør
en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg
innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstilingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at verken
universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk
forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse
medlemmer viser til at disse tidligere har hatt unntak for
skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Disse
medlemmer foreslår derfor at det innføres et generelt unntak for
skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig
forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår å avvikle
fagforeningsfradraget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere
til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser
som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre
at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt
så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.
Disse medlemmer ønsker derfor
å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert
til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Det er viktig å stimulere
privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger
og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil
derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det
innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger
fra pensjonen.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke den skattemessige avskrivningssatsen på skip, fartøyer, rigger
mv. fra 14 pst. til 20 pst. Disse medlemmer viser
for øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg
innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Disse medlemmer foreslår å øke
den skattemessige avskrivningssatsen på saldogruppe d) personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. fra 20
pst. til 25 pst. Disse medlemmer viser for øvrig
til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis
i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
mye tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd
med investeringens levetid på en del områder og at norske avskrivningssatser
ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland
har. Disse medlemmer mener det haster med å stimulere
til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner
og for å stimulere til investeringer i nye, fremtidsrettede arbeidsplasser innen
industri og handel og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for
investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
flere endringer i avskrivningsreglene i Venstres alternative statsbudsjett
for 2013. Dette gjelder følgende:
Økt avskrivningssats
for saldogruppe d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv. fra 20 pst. til 25 pst.
Ytterligere økte avskrivningssatser for
samme saldogruppe med 5 prosentpoeng knyttet til investeringer med
påviselig miljø-, klima- eller energieffektiviseringseffekt.
Grønne avskrivningssatser tilsvarende 7,5
pst. for elsertifikatkraft (likestille svenske og norske regler
knyttet til grønne sertifikater).
Dette medlem viser til nødvendige
lovendringsforslag knyttet til disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013)
og bevilgningsforslag i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn
raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar
til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført
av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport
2008/2. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn
øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen
og innovasjon økte som følge av Skattefunn, og at mange bedrifter
som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig
arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner
høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i
forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv
og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen,
hvor regjeringen viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå
er ca. 56 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes
med fokus på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt
virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet
fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å
videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Disse medlemmer er imot innstramminger og
forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført
FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne
regelen om maksimal timesats på 530 kroner, fjerne regelen om at
antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer
pr. år, og etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for
hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å heve grensen for egenutført og eksternt innkjøpt FoU til henholdsvis
8 og 12 mill. kroner, samt at det etableres en ordning med indeksregulering
av disse beløpene hvert år.»
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 530 kroner fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker i tillegg å gjeninnføre ordningen
med tilskudd til ulønnet forskningsinnsats og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen
med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker videre
å stimulere til økt FoU-virksomhet relatert til miljø, klima og
energieffektivisering. Ifølge svar på Venstres spørsmål nr. 25 i
forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012,
anslår departementet i samarbeid med Norges forskningsråd at om
lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø,
klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker
å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium
i Skattefunn med egne prosjektgrenser på henholdsvis 2 mill. kroner
for egenutført FoU-innsats og 4 mill. kroner for ekstern innsats
ut over dagens generelle regler på 5,5 kroner og 11 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse
medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt
i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft. I lys av den svake utviklingen i
norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer det disse medlemmer at
ikke regjeringen ser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig
tiltak.
Disse medlemmer mener at skattestimulans ved
kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping
og foreslår å heve fribeløpet til 15 000 kroner.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet.
For mindre, forsknings- og utviklingsorienterte virksomheter kan
dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt og
de kan gi større utfordringer i forhold til å finansiere virksomheten
enn nødvendig. Disse medlemmer mener at regelverket
bør forenkles og mener også at dette samtidig vil bidra til å øke
norske virksomheters fokus på FoU. Disse medlemmer foreslår
derfor at investeringer i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre har som
mål å øke lønnsomheten i norsk landbruk. En målrettet skattelettelse
som øker bondens inntekt etter skatt, vil være blant de mest sentrale
virkemidlene for å oppnå dette. Skattelettelser er ubyråkratiske
og har en direkte innvirkning på lønnsomheten til de bøndene som
er i skatteposisjon.
Disse medlemmer vil også understreke
at endringer i skattesystemet generelt faller inn under det som
i WTO-terminologi klassifiseres som «grønn støtte». En ny WTO-avtale
vil trolig kreve en reduksjon i andre typer næringsstøtte («gul»
støtte og «blå» støtte). Nøkkelen til å sikre bondens inntekt
på lang sikt vil altså være et «grønt» virkemiddel som skattepolitikk.
Fordelen med skattereduksjoner vil være at man direkte bedrer den
økonomiske situasjonen for den aktive bonde, samtidig som den kan
falle inn under WTOs grønne støtte dersom den utformes riktig. Endringen
i jordbruksfradraget for 2013 er et første skritt i retning av en
slik tilpasning av støtten.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det har kommet klare signaler
fra landbruket om at eiendomsstrukturen er en utfordring for rasjonell
drift, spesielt i skogbruket der teigblanding og teigstruktur mange
steder ikke lenger tilfredsstiller krav til rasjonell drift. Mange
eiendommer er også så små at de ikke lenger er viktig for eierens
inntekt og interessen for eiendommen blir marginalisert for mange.
Videre har disse medlemmer merket seg at Norges Bondelag
viste til at medlemmer nå legger ned driften en periode før gården
skal selges. Når driften er nedlagt, behandles salgsgevinsten som
kapitalinntekt. Disse medlemmer ser det som svært
viktig å stimulere til at eiere som ikke lenger er interessert i å
drive eiendommen, heller skal se seg tjent med å selge til en nabo
eller andre som ønsker å styrke sin næringsvirksomhet. Dette er
viktig for å styrke aktiviteten og grunnlaget for aktive bønder
og skogbrukere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo dette både i Dokument
8:20 S (2010–2011) om å beskatte inntekt fra skogsforvaltning som
kapitalinntekt, behandlet i Innst. 194 S (2010–2011), og sist i
forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering
av skattereformen 2006 i Innst. 365 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
derfor at all gevinst ved salg ut av familien skal behandles som
kapitalinntekt uavhengig av om det har vært løpende drift på eiendommen
eller ikke.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at gevinst ved salg av landbrukstomter etter skattereformen
i 2006 skattlegges som personinntekt med inntil 50 pst. Dette
medlem ønsker å endre dette, slik at gevinst ved salg av landbrukstomter,
enten det er frivillig eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon
eller liknende, skal fritas fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres
i landbruksdriften. En av hovedutfordringene i norsk landbruk er
å sørge for investeringer som kan styrke driftsgrunnlaget og da
er det avgjørende å bedre skattereglene. Dette medlem viser
til at dette er en viktig sak for bønder rundt om i landet og mener
forslaget vil bidra til å rette opp en uheldig effekt av skattereformen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 om skattefritak for
gevinst ved frivillig eller ufrivillig salg av tomter i landbruket
i de tilfeller hvor vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften.
Dette skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen fortsetter avviklingen av ordningen med skattefradrag
for store sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter
for mange, og en avvikling av fradraget vil for mange kunne svekke
muligheten til å komme inn i eller forbli i arbeid. Disse
medlemmer viser til at ordningene som er ment å erstatte
fradraget, som tilskudd til Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser,
er gode tiltak i seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle
ordninger for mange av dem som i dag er avhengige av skattefradraget
for å fungere i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer vil
derfor videreføre skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
å innføre moms- og fradragskompensasjon for pliktig vedlikehold
av fredede bygninger i privat eie for å redusere kostnaden slik at
det blir utført mer vedlikehold for de midler eier kan avse. Dette
medlem viser til at eiere av private fredede bygninger i
dag opplever at plikten og kostnaden ved dette nasjonale ansvaret
er overført til dem uten at det følger med ordninger som i tilstrekkelig
grad kompenserer for de kostnader og ulemper som følger av fredningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå
at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for
den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede
bygninger i privat eie.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Dokument 8:51 S (2011–2012) fra representantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om en gjennomgang av sjablongreglene for beskatning
av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester.
I forbindelse med behandlingen av dette i Stortinget,
lovet finansministeren å gå gjennom beløpsgrensene for å se om disse
var hensiktsmessig satt gitt den utvikling det har vært i bl.a.
pris når det gjelder disse områdene.
Dette medlem er glad for at finansministeren vil
gjøre dette, men foreslår likevel at dagens regler hvor de første
1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, økes
til 2 000 kroner. En slik omlegging vil medføre en samlet skattelette
på om lag 300 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
skattefrie bunnbeløpet i sjablongbeskatningen for elektroniske kommunikasjonstjenester
er regulert i forskrift til skatteloven av 19. nov. 1999 nr. 1158.
Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og departementet
kan gjennomføre forskriftsendring dersom det besluttes av beløpsgrensen
skal heves.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve det skattefrie bunnbeløpet
i sjablongbeskatning for arbeidsgiverbetalt mobiltelefoni til 2 000
kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til felles merknad i Innst.
2 S (2012–2013) om skattefradrag for energieffektivisering i private
bygg og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
en ordning med skattefradrag for dokumenterte kostnader knyttet
til energieffektiviseringstiltak i egen bolig, en såkalt EnergiFunn-ordning.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker et
storstilt grønt skatteskifte hvor det både gis skattelette for investeringer
og adferd i mer miljø- og klimavennlig retning og hvor miljøavgiften
økes i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale. Som et
ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
innføre en ordning hvor det gis et maksimalt skattefradrag på 50 000
kroner for energieffektiviseringstiltak i private bygg. I svar på
spørsmål 65 fra Venstre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett
for 2013 svarer finansministeren at:
«en etablering av en ordning med skattefradrag for
energieffektiviseringstiltak i egen bolig vil kreve en omfattende
gjennomgang og vurdering av flere forhold. Det gjelder blant annet
hvilke tiltak som skal kvalifisere for å anses som energisparende,
hvilke kvalifikasjonskrav det skal stilles til de som skal utføre
slike tiltak, og hvordan et slikt fradrag kan innpasses i systemet
for ligning av personlige skattytere. De utredningene som bør foretas
i en slik sammenheng, går ut over rammene for hva som praktisk og tidsmessig
kan gis som lovteknisk bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet
eller revidert nasjonalbudsjett. Av samme grunn er det heller ikke mulig
å gi et provenyanslag for en slik ordning.
På bakgrunn
av at utredningen vil kreve betydelig arbeid, mener departementet
at Stortinget må anmode særskilt om at departementet skal foreta
provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av forslaget.»
Det er mulig at det tar tid å foreta en provenyberegning
og forslag til lovteknisk utforming av et slikt forslag, men dette
medlem peker på at det er noe departementet har hatt god
tid til å gjøre all den tid Venstre har bedt departementet foreta
en slik beregning i over 3 år, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettene
for 2010, 2011 og 2012.
Dette medlem har derfor lagt
til grunn at ordningen innføres snarest og at inntil 10 000 personer benytter
seg av ordningen med et gjennomsnittlig skattefradrag på 40 000
kroner i 2013. Dette medlem viser i så måte til bevilgningsforslag
på 100 mill. kroner under rammeområde 21 i Innst. 2 S (2012–2013).
Dette medlem fremmer videre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om å legge
fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil
50 000 kroner.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall
fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til
enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert
avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag
som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan
betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke
skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er
tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere
alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært
mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres,
med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne
type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår
derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et
bunnfradrag som alternativ til fradrag for faktiske kostnader knyttet
til næringsvirksomheten. Dette medlem foreslår at
dette fradraget settes til 100 000 kroner, tilsvarende en skattelettelse
på 305 mill. kroner for selvstendig næringsdrivende. Det vil medføre
at om lag halvparten av alle selvstendig næringsdrivende får en
skattelette, i tillegg til en betydelig forenklingsgevinst.
Dette medlem viser videre til
Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag
for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon
for forslaget.
Dette medlem viser dessuten til
svar på Venstres spørsmål nr. 23 i forbindelse med statsbudsjettet for
2013 hvor departementet skriver at
«Utarbeidelse av lovforslag om minstefradrag for
selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradragsrett for
kostnader knyttet til næringsvirksomheten vil kreve en utredning
som går utover rammene for hva som er praktisk og tidsmessig mulig
i denne sammenhengen. Departementet foreslår derfor at et eventuelt
vedtak om dette går ut på at departementet anmodes om å fremme et
slikt forslag for Stortinget.»
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, fremme nødvendige
forslag til lovendring slik at selvstendig næringsdrivende får en
ordning med et minstefradrag på 100 000 kroner som et alternativ
til fradragsrett for kostnader knyttet til næringsvirksomheten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i den senere
tiden har vært flere uheldige eksempler på at selvstendig næringsdrivende
håndverkere er pålagt straffeskatt knyttet til mva.-regelverket
for å ha utført forbedringer på egen eiendom.
Eksemplene gjelder f.eks. tømrer Geir Lundheim fra
Kongsberg som har fått et skattekrav fra Skatt sør på 106 000 kroner
i moms på sin egen arbeidstid for å ha bygget egen hytte på fritiden,
eller tømrer Robin Holmes fra Vestfossen som bygget sitt eget hus
under finanskrisen i stedet for å melde seg som arbeidsledig, og
som i etterkant har fått et tilsvarende skattekrav på 200 000 kroner.
Disse medlemmer mener dette er
en helt uakseptabel praksis og en sterk diskriminering av håndverkere
som driver eget AS eller som er ansatt hos en arbeidsgiver.
I svar på spørsmål nr. 270 fra Venstre i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet 2013 skriver departementet at
«Departementet ser at grensen mot private dagligdagse
gjøremål i enkelte tilfeller kan være vanskelig å trekke. Det antas
likevel som mest hensiktsmessig at grensen ikke blir forsøkt lovregulert,
men at den blir trukket i forbindelse med den generelle fortolkningen
av uttaksbestemmelsen.»
Disse medlemmer kan være enig
i en slik beskrivelse, dersom det var slik at fortolkningen var fornuftig.
Det er den åpenbart ikke, og det er etter disse medlemmers syn
nødvendig med en presisering i lovteksten som gjør at selvstendig
næringsdrivende håndverkere ikke havner i samme situasjon som Geir
Lundheim og Robin Holmes.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en nærmere gjennomgang
av reglene i merverdiavgiftsloven om uttak av tjenester til privat
bruk, og komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer
snarest og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 foreslo
å øke grensen for høy kilometersats i reisefradraget fra 35 000
km årlig til 50 000 km årlig. Dette medlem stemte
mot dette i forbindelse med behandling av statsbudsjettet 2012. Dette medlem mener
fortsatt at regjeringens forslag er et skritt bort fra den skattepolitikken dette
medlem står for; en betydelig vridning fra rød til grønn
beskatning. Forslaget om å heve grensen for reiselengde ved høy
kilometersats stimulerer til økt bruk av privatbilisme kontra kollektivtransport.
Departementet skriver selv i budsjettproposisjonen i fjor at forslaget
innebærer en skattelettelse for mange med daglige arbeidsreiser
over om lag 76 km hver vei. Dette gjelder for eksempel de som arbeider
i Oslo sentrum og bor lenger unna enn Minnesund i Akershus, Råde i
Østfold, Holmestrand i Vestfold, Brandbu i Oppland eller Sokna i
Buskerud.
Dette medlem vil gå motsatt vei
og heller gi skattelettelser til de som velger kollektivtransport framfor
privatbilisme og viser i den sammenheng til forslag om skattefritak
for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport, nærmere
omtalt i kapittel 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013).
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre skattelovforskriften
§ 6-44-1 første ledd slik at høy kilometersats i reisefradraget
gis inntil 35 000 km årlig.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at den norske kredittkortgjeld er stor og økende. En utvalgsundersøkelse
gjennomført av Finanstilsynet og Finansnæringens hovedorganisasjon
viste at total utestående kredittkortgjeld hos de største tilbyderne
av forbrukslån ved utgangen av 2011 utgjorde om lag 35,7 mrd. kroner.
Dessuten er rentenivået langt høyere på denne type gjeld enn mer
langsiktig gjeld som bolig- og eller billån. Selv om ikke all kredittkortgjeld
medfører renter, kan man legge til grunn at det minst betales renter
på 5 pst. av dette totale beløpet, og renten er i snitt på 20 pst.
Det medfører at rentefradraget for denne type gjeld subsidieres over
statsbudsjettet med 100 mill. kroner i form av fradragsrett for
rentekostnader.
Dette medlem mener at det må
være et felles politisk mål å begrense forbruks- og kredittkortgjeld og
at det å fjerne fradragsrett for renter på denne type gjeld vil
være et viktig virkemiddel i så måte.
Dette medlem viser til at departementet
i svar på Venstres spørsmål nr. 32 skriver at «utforming av lovforslag
vedrørende fjerning av rett til rentefradrag, for det som i spørsmålet
omtales som kredittkortgjeld, vil kreve en nærmere utredning. Departementet
mener dette ligger utenfor det som kan håndteres i en ordinær spørsmålsrunde
til statsbudsjettet».
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, utforme og fremme
lovforslag om å fjerne retten til rentefradrag for kredittkortgjeld.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at gjennomsnittsalderen for eiere av
landbrukseiendommer er høy, og svært mange har vært eier av eiendommen
lenge. Mange som ble eiere lenge før siste omlegging av skogbeskatningen
i 2004 har fortsatt ikke overdratt eller solgt eiendommen. Når salg
foretas innad i familien er salgsgevinst unntatt gevinstbeskatning,
men ikke ved salg ut av familien. Dersom eiendommen ikke omsettes
før 2014 må disse eierne kreve en oppregulering av kostpris til
2004-nivå for å unngå at historisk kostpris skal legges til grunn
ved gevinstberegning. Med bakgrunn i kunnskap om eiendomsstørrelse
og eiendommenes marginaliserte betydning som livsgrunnlag antar disse
medlemmer at mange eiendommer vil bli solgt ut av familien. Disse
medlemmer mener at det er ulogisk at oppjusteringsadgangen
er tidsbegrenset og foreslår at oppjusteringsadgangen skal være
evigvarende.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget anmoder Finansdepartementet om å oppheve
FSFIN § 9-3-3 annet ledd.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener alle som har
evne til det skal betale skatt i Norge. Disse medlemmer mener
det er uheldig dersom noen blir nullskattytere samtidig som de har
store inntekter. Disse medlemmer viser til at representanter
for regjeringspartiene stadig hevder at dersom man fjerner formuesskatten,
vil de 100 rikeste få redusert skatten sin med 98 pst. Dette ble
sist hevdet av statsminister Jens Stoltenberg og Sosialistisk Venstrepartis
partileder Audun Lysbakken under Debatten på NRK 8. november 2012.
Det disse underslår er at de 100 største eierne i snitt betalte
77 mill. kroner i selskapsskatt i 2010-ligningen (siste oppdaterte
tall), eller til sammen 7,7 mrd. kroner. Å hevde at disse personene er
nullskattytere blir dermed direkte galt. Regjeringen innrømmer også
at selskapsskatten må regnes inn når man ser på en persons skattebelastning
for kapital i Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen
2006, der regjeringen skriver «Sammen med ordinær 28 pst. skatt
på selskapenes inntekter er dermed den maksimale marginale skatten
på eierinntekt hevet fra 28 pst. før reformen til 48,16 pst. etter reformen.»
Selskapsskatten regnes altså inn, og det var også hele poenget med
reformen – lik skattesats på inntekt av arbeid og inntekt av kapital.
Når medlemmer av regjeringspartiene ser bort ifra dette er det ikke
annet enn stigmatiserende retorikk.
At inntektsskatt på investeringen må regnes
inn blir selvfølgelig når man sammenligner å sette penger i et selskap
med å sette pengene i banken. Avkastningen av midlene man har i
banken, dvs. renten, svares det skatt av. De færreste ville bestride
at dette er skatt som knytter seg til eieren av kontoen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsminister
Jens Stoltenberg også uttalte i samme sending under Debatten på
NRK at problemet er at det står «null» i skattelistene. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at informasjonen i
skattelistene bør forbedres slik at det kommer bedre frem hvilken
skatt den enkelte bidrar med til statskassen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen forbedre informasjonen
i skattelistene slik at det også fremgår for hver person hvilken
selskapsskatt som betales i tilknytning til den enkelte persons
investeringer, og slik at man får vist et mer fullstendig bilde
av hvilken skatt den enkelte bidrar med.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til myndighetenes praktisering av ordningen med tilbakeføring av
merverdiavgift til private som utfører kommunalt lovpålagte oppgaver. Dette
medlem understreker betydningen av at praksisen på dette
området ikke må strammes inn da det vil få betydelige, negative
konsekvenser for de ideelle organisasjonene det gjelder.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med
tilbakeføring av merverdiavgift til private som utfører kommunalt
lovpålagte oppgaver, ikke strammes inn.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til
ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle
og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag om endringer
i arveloven og arveavgiftsloven, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 4 L (2011–2012) hvor disse medlemmer foreslår
å avvikle arveavgiften. Disse medlemmer viser for
øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg
innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer
av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske
husholdninger. Disse medlemmer mener at «forurenser
betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle
kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste
alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett
som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger,
eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige
løsninger.
Disse medlemmer forutsetter at
økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til
tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte
miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået
her i landet.
Disse medlemmer vil innføre en
miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år.
Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette medlem mener
at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken,
slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres
i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være
gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som
gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse
fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.
Dette medlem forutsetter at økt
bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende
reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter
ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her
i landet.
Dette medlem vil innføre en miljøavgift
på 2 kroner per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 2 per
pose. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten
og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Dette medlem viser til at det
samlede energiforbruket for produksjon og transport av en papirpose,
er større enn plastposens. Papir slipper også ut CO2 og
en del kjemikalier når det brennes eller råtner. Dette medlem mener
at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken,
slik at papirposens reelle kostnad i form av miljøskader, reflekteres
i posens pris. De beste alternativene til papirposer vil være gjenbruksposer
og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan
brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller
andre miljøvennlige løsninger.
Dette medlem vil innføre en miljøavgift
på 3 kroner per papirpose og fremmer følgende forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på papirposer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av papirposer med kr 3 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på papirposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at utslippene av CO2 fra flytrafikk er
betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av Norges
totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige
fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt
vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal
utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst
i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange.
Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff
må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder
og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet
for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible,
klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta
trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere
land, bl.a. Tyskland har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk
– både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse.
Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass.
Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser
og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av
land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange
interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika
(i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer.
For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika,
Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor
at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført gjeldende
fra 1. januar 2013.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme
forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske
flyplasser etter tysk modell.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er kjent med at byrådet i Oslo har skrevet brev
til Kommunal- og regionaldepartementet med ønske om å innføre av
lokal avgift på fyringsolje fra 1. januar 2013. Bakgrunnen for brevet
er at bystyret i Oslo i 2011 fattet vedtak om å be staten om anledning
til å innføre en lokal avgift kombinert med en tilskuddsordning
av oljekjeler. Den 30. mai 2011 sendte byrådet brev til regjeringen/KRD
med anmodning om dette. Regjeringen har fortsatt ikke realitetsbehandlet
henvendelsen.
Disse medlemmer synes det er
en merkelig måte å møte et lokalt initiativ for å få ned utslipp
fra fossile oljefyrer. Det er per i dag 13 000 oljekjeler i privat
eie i Oslo. Fases disse ut i løpet av den tiden Oslo kommune ber
om å få innføre en lokal avgift på fyringsolje (2013–2019), vil
de samlede utslippene reduseres med 0,4 millioner tonn per år eller
tilsvarende 1 pst. av Norges samlede utslipp.
I svar på spørsmål (nr. 328) fra Venstres gruppe om
hvilke lovmessige grep eller vedtak må gjøres for at Oslo kommune
kan innføre en slik avgift, svarer departementet at:
«En lokal avgift på fyringsolje i Oslo kommune der
avgiftsinntektene skal benyttes til å innføre en refusjonsordning
for konvertering av oljefyring til miljøvennlig energi må fastsettes
i lov. Det må i så fall vurderes nærmere om det allerede finnes
en aktuell lov, og om ordningen eventuelt kan hjemles i denne. Et
lovarbeid knyttet til en slik lokal avgift vil være omfattende,
hvor også forholdet til Grunnloven § 75 bokstav a og statlige avgifter
med et generelt statsfinansielt formål må vurderes. Med den tid
som er til rådighet, har det ikke vært mulig å vurdere dette.»
Disse medlemmer kan si seg enig
i at tiden fra spørsmålet fra Venstres gruppe ble stilt og til svar forelå,
ikke var lang nok til å gi en kvalifisert vurdering av dette, men
at det har vært mer enn nok tid fra henvendelsen fra Oslo kommune
ble sendt til regjeringen for mer enn 2 år siden.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme nødvendige
lovendringer slik at Oslo kommune kan innføre en lokal avgift på
fyringsolje i et tidsrom på inntil 6 år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport
på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport
med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også
de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse
medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene,
og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større
del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over
på sjøen. Disse medlemmer viser til at økt andel
sjøtransport også kan bidra til økt trafikksikkerhet på veinettet. Disse
medlemmer mener at sjøtransport bør prioriteres høyt i kommende
Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at man kan få mer gods over
på kjøl, og at det bør legges vekt på helhetstenkning, havnestrategi,
nærskipsfart, kystberedskap og avgiftspolitikk. Disse medlemmer mener
at kuttet i losavgiften må gjøres over flere år, og disse
medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 168 mill.
kroner i alternativt statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer påpeker
at kuttet tilsvarer en reduksjon på 25 prosent i losavgiftene i Norge
ekskludert Svalbard, jf. departementets svar på spørsmål 329 fra
finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med
25 pst. fra 1. januar 2013.»
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 35 400 000 | | | -2 970 000 | +490 000 | -1 950 000 |
| 72 | Fellesskatt | 213 900 000 | | -13 719 000 | -3 673 000 | -4 309 200 | -11 330 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | 1 335 000 | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 850 000 | | -630 000 | -385 000 | -95 000 | -650 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 86 200 000 | | | | | -100 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 138 300 000 | | | | | -175 000 |
| 74 | Arealavgift mv. | 2 000 000 | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 3 400 000 | | | | | +475 000 |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | |
| 70 | Toll | 2 570 000 | | -810 000 | | -30 000 | -45 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 190 000 | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 236 000 000 | | -287 000 | +1 043 000 | +240 500 | -1 366 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 450 000 | | -830 000 | | +600 000 | -90 000 |
5531 | | Avgift på tobakksvarer
mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | 7 650 000 | | -110 000 | +250 000 | +480 000 | +1 680 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift | 21 460 000 | | -380 000 | -16 000 | +360 000 | -30 000 |
| 72 | Årsavgift | 9 700 000 | | -750 000 | | -150 000 | |
| 73 | Vektårsavgift | 340 000 | | | | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 130 000 | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 165 000 | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 450 000 | | -927 000 | | | +500 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 700 000 | | -2 147 000 | -2 000 | | +850 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 050 000 | | | | +440 000 | +1 095 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 250 000 | | -5 000 | +260 000 | +1 000 000 | +1 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 99 000 | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 730 000 | | | | +540 000 | +1 408 000 |
| 71 | Svovelavgift | 47 000 | | | | | +25 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 48 000 | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige
kjemikalier | | | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 | | | | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 263 000 | | | | | +25 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 130 000 | | | | | +10 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til
mineralvirksomhet | | | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 500 | | | | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 10 000 | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og
sukkervarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 260 000 | | -83 000 | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 905 000 | | -85 000 | -114 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 206 000 | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 927 000 | | | | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 87 000 | | | | +9 000 | +9 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 57 000 | | | | +5 000 | +5 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 138 000 | | | | +18 000 | +9 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 66 000 | | | | | +9 000 |
5560 | | Miljøavgifter | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | 0 | | | +800 000 | +1 500 000 | +800 000 |
| 71 | Miljøavgift på papirposer | 0 | | | | +130 000 | 0 |
| 80 | Miljøavgift på flyreiser | 0 | | | | | +3 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 8 000 000 | | -760 000 | | | -310 000 |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 19 784 | | | | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 333 | | | | | |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS | 36 046 | | | | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm | 5 500 | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet - sektoravgift | 74 000 | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse-
og omsorgsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 69 000 | | | | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 37 100 | | | | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 | | | | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 69 322 | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings-
og handelsdepartementet | | | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 145 000 | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri-
og kystdepartementet | | | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 29 618 | | | | | |
| 71 | Kontrollavgift
fiskeflåten | 6 000 | | | | | |
| 73 | Årsavgift
Merkeregisteret | 9 550 | | | | | |
| 74 | Sektoravgifter
Kystverket | 763 641 | | -168 000 | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 12 320 | | | | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 77 600 | | | | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 16 300 | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 323 800 | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 252 900 | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 110 700 000 | | | -121 000 | | +4 640 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 154 500 000 | | -690 000 | -8 000 | -8 000 | -470 000 |
| | Sum utgifter | 0 | | | | | |
| | Sum inntekter | 1 085 681 214 | | -22 381 000 | -4 936 000 | +1 220 300 | -976 000 |
| | Sum netto | -1 085 681 214 | | +22 381 000 | +4 936 000 | -1 220 300 | +976 000 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Renter og utbytte
mv. |
5611 | | Aksjer i NSB AS | 176 000 000 |
| 85 | Utbytte | 176 000 000 |
5616 | | Kommunalbanken AS | 252 800 000 |
| 85 | Aksjeutbytte | 252 800 000 |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | 217 000 000 |
| 85 | Utbytte | 217 000 000 |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | 438 000 000 |
| 85 | Utbytte | 438 000 000 |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | 403 500 000 |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 000 |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 5 000 000 |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | 38 502 000 |
| 85 | Statens overskuddsandel | 38 500 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | 5 000 000 |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5652 | | Statskog SF – Renter
og utbytte | 49 800 000 |
| 80 | Renter | 19 800 000 |
| 85 | Utbytte | 30 000 000 |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | 13 622 853 000 |
| 85 | Utbytte | 13 622 853 000 |
5680 | | Innskuddskapital i
Statnett SF | 38 000 000 |
| 85 | Utbytte | 38 000 000 |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | 13 887 000 000 |
| 85 | Utbytte | 13 887 000 000 |
5693 | | Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv. . | 900 000 |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
22 | 29 129 355 000 |
| | Netto rammeområde
22 | 29 129 355 000 |
Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en
forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet i konsernet etter
skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk
tatt ut et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner, jf. Prop. 111
S/Innst. 375 S (2011–2012). I 2013 foreslås det budsjettert med
et utbytte fra NSB AS på 176 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes
av selskapets generalforsamling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at NSB står overfor store investeringer. Disse medlemmer mener
at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med
176 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor gå imot regjeringens
forslag om utbytte fra NSB i 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at NSB har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn
det regjeringen legger opp til og foreslår å redusere utbyttet med
100 mill. kroner.
Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes
for en periode på 3 år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet
satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede
avkastningen staten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering
med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen
selskapet har på egenkapitalen etter skatt.
Aksjeutbytte settes til en gitt andel av verdijustert egenkapital,
maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør
utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet.
Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt
for 2011 på 725 mill. kroner, mot 741 mill. kroner i 2010.
Kommunalbankens aksjekapital ble økt med 924 mill.
kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. kap.
2427 post 90. Samtidig ble det vedtatt å avstå fra utbytte fra Kommunalbanken
for regnskapsåret 2011. Bakgrunnen for styrkingen av egenkapitalen
var Finanstilsynets krav om at bankene skal ha en kjernekapitaldekning
på 9 pst. innen 1. juli 2012.
Utbytte for 2012, som bevilges på statsbudsjettet 2013,
foreslås satt til 252,8 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger
på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte.
Avkastningskravet for Kommunalbanken for perioden 2013–2015 foreslås holdt
uendret på 10 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten i Kommunalbanken AS til 50 pst., tilsvarende
en økning på 301 mill. kroner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer
et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt.
For regnskapsåret 2011 ble det tatt ut et utbytte på 276 mill. kroner
fra Posten, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Dette tilsvarer om
lag 74 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt. Det økte
utbyttet dekte inn økte utgifter i 2012 til kjøp av post- og banktjenester,
da det ikke var mulig å oppnå budsjettert innsparing i 2012 knyttet
til den planlagte omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester
i ekspedisjonsnettet.
Det foreslås budsjettert med et utbytte fra
Posten på 217 mill. kroner i 2013. Utbyttet utgjør om lag 66,8 pst.
av selskapets prognostiserte konsernresultat etter skatt. Som for
2012 er det økte utbyttet knyttet til at planlagt innsparing i 2013
ved omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester, ikke
oppnås som opprinnelig lagt til grunn. Endelig utbytte fastsettes
på selskapets generalforsamling i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer
et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter
skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken
tatt ut et utbytte på 421,8 mill. kroner fra Avinor, jf. Prop. 111
S/Innst. 375 S (2011–2012). Det foreslås budsjettert med et utbytte
fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013. Endelig utbytte fastsettes
på generalforsamlingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser
til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet
i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet.
Viktige investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen,
utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på
Værnes. Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene,
og er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse
medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen ikke
å ta utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Avinor står foran en rekke omfattende utbyggings- og opprustningsvedtak
knyttet til flyplassnettet. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere utbytte med et prosentpoeng, tilsvarende 8,8
mill. kroner og foreslår overfor Avinor AS at disse midlene benyttes
til prosjektering av utvidelse av rullebanene ved Alta og Kirkenes
lufthavner.
Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer
med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere
omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Til sammen foreslås
en bevilgning på 380 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon
Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene
er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin
for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner i 2013.
Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren 2013.
Staten tar utbytte fra ordningen da den drives
på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet,
begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet
av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill.
kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner.
Utbyttet i 2012, som kommer til utbetaling i 2013, er anslått til
18 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
2013.
Det foreslås en bevilgning på 500 000 kroner
i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2012 med utbetaling
i 2013. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke
forventer realisering av investeringer i 2012. Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens andel i 2012 av driftsoverskuddet i
Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift, se kap. 5572 post 71 Vinmonopolavgift.
Andelen foreslås uendret i 2013, jf. forslag V Diverse fullmakter,
nr. 3. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige
kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelsen av butikknettet,
økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.
Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2011.
Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner
ved utgangen av 2011. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Landbruks- og matdepartementet og underliggande
verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk
oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Instrumenttjenesten AS,
ITAS Eierdrift AS Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS.
I 2013 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå
VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre
selskapa.
Eitt mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår
langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten
har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det
sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010–2011)
der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt
under pkt. 5.4.1.
Statleg investering i selskapa under Landbruks- og
matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men
med andre føremål enn avkastning og utbytte til eigarane. Sentralt
for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester
til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærmare avkastningskrav
eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett
frå Graminor AS, som har utarbeidd ein strategi basert på at ein
stor del av det årlege overskottet skal haldast tilbake til finansiering av
planteforedlingsaktivitet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard
skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk
føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010–2011).
Rentene på lånet vil vere på om lag 19,8 mill. kroner i 2013. Avdrag
på lånet er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av
statleg eigarskap.
I Prop. 11 S (2010–2011), blei det varsla ein
gjennomgang av avkastnings- og utbyttekrava til føretaket. Statskog
sitt kjøp av skogeigedommane frå Orkla ASA var grunna på forretningsprinsipp,
og føresetnadane for staten sitt kapitalinnskott var at investeringa
skulle gi ei marknadsbasert avkastning.
På oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet har
PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomført ei verdivurdering og vurdering
av avkastningskrav og kapitalsituasjonen til Statskog SF. Det er
forventa store svingingar i resultata til Statskog i åra framover, og
konsulentfirmaet peikar på at det ville vere utfordrande å følgje
opp Statskog SF med utgangspunkt berre i årleg avkastning på eigenkapitalen.
PwC tek derfor til orde for å betre oppfølginga av måla og drifta
til Statskog SF gjennom å vurdere andre økonomiske avkastningstal,
andre måltal for føretaket si måloppnåing og drift og å implementere
måltal i styringa av verksemda, irekna budsjettering og rapportering.
I det vidare arbeidet med å fastsetje nye avkastningskrav
og styrkje eigarstyringa av Statskog SF, vil tiltak for betre oppfølging
av Statskog SF sine mål og drift vurderast. Departementet vil komme
tilbake med vurderingane sine rundt avkastningskrav og eigarstyring
av Statskog SF på eigna måte.
Staten sine forventningar om utbytte skal vise kva
eigaren meiner er rett balanse mellom utbytte og tilbakehalde overskot
for å nå målet om størst verdiskaping over tid. Omsynet til at selskapet
har ein eigenkapital som er tilpassa verksemda sine mål, strategi
og risikoprofil står sentralt ved fastsetjinga av utbyttet.
Gjeldande utbyttepolitikk for Statskog SF er
at det blir teke ut eit årleg utbytte på 75 pst. av årsresultatet
etter skatt, inntil beløpet tilsvarar staten si innlånsrente multiplisert
med bokført eigenkapital.
PwC har utført analysar av kapitalsituasjonen
for Statskog SF ved ulike alternativ for utbyttepolitikken og investeringsnivå.
Analysene viser at det er mogleg å vidareføre den gjeldande utbyttepolitikken
utan at det oppstår eit udekka kapitalbehov i analyseperioden.
Det er regjeringa si vurdering at utbyttepolitikken
for Statskog SF for 2013 bør gjennomførast utan korrigeringar i
utbyttegrunnlaget. Det er i dag tilstrekkeleg likviditet i føretaket
til å nedbetale det statlege lånet innanfor ein slik utbyttepolitikk.
Departementet foreslår derfor at utbyttet frå Statskog SF blir sett
til 75 pst. av årsresultatet etter skatt inntil beløpet tilsvarar
staten si innlånsrente multiplisert med bokført eigenkapital. Staten
si innlånsrente blir fastsett årleg på grunnlag av gjennomsnittleg
rente på 5-årige statsobligasjonar. Det blir budsjettert med eit utbytte
for 2012 på 30 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli
utrekna i samsvar med utbyttepolitikken når årsresultatet for 2012
føreligg, og vil bli teke inn i revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår
2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten i Statskog SF til 50 pst., tilsvarende en
økning på 25 mill. kroner.
Ved Stortingets vedtak 15. juni 2012 ble bevilgningen
under post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og
Innst. 375 S (2011–2012).
Det budsjetteres med 13 622,853 mill. kroner
i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning i 2013. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for
regnskapsåret 2012 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DNB
ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International
ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra
Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, Nammo AS og GIEK Kredittforsikring
AS.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra Eksportfinans
ASA, Electronic Chart Centre AS, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Raufoss
ASA under avvikling, SAS AB, Secora AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS.
For børsnoterte selskaper har ikke regjeringen beregnet
egne anslag på utbytte i 2013, men har teknisk videreført utbetalt
utbytte per aksje i 2012.
For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom
AS, Flytoget AS og Mesta Konsern AS er det teknisk budsjettert med
utbytte på henholdsvis 300, 485, 77 og 135 mill. kroner. For Statkraft
SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat
etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster
og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et
utbytte på 5 270 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten fra Entra Eiendom AS til 75 pst., tilsvarende
en økning på 242,5 mill. kroner. Disse medlemmer legger
også opp til en forsiktig økning i utbytteprosenten for Statkraft
SF til 95 pst., tilsvarende en økning på 620 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom
og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene på hhv. 310 mill. kroner
og 200 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre legger til
grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene
Entra Eiendom og Statkraft enn det regjeringen legger opp til. Samlet
foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen
552,5 mill. kroner eller tilsvarende 4 pst. i forhold til regjeringens
forslag.
Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble
post 85 Utbytte økt med 24 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst.
375 S (2011-2012).
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) ble den
etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt forlenget fram til og med regnskapsåret
2015.
For regnskapsåret 2012 vil et utbytte på 50
pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring
i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 38 mill. kroner
basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes
på foretaksmøte våren 2013 basert på faktisk resultat for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble
post 85 Utbytte økt med 534 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst.
375 S (2011–2012).
OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere
som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig
av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget
har i 2013 gitt kongen fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.
1800 post 21, til dekning av utgifter i forbindelse med meglerhonorar
og faglig bistand ved kjøp/salg av statlige aksjeposter, rådgivning
samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil
ASA. Det foreslås å videreføre denne fullmakten i 2013, jf. Forslag
til vedtak III.
Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer
med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte
fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen
kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av
styret.
Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det
er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et
nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig
fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring
av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:
«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling,
målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende
inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm,
investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet
ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte,
vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for
å øke aksjonærenes totalavkastning.»
Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon
med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2012, legges
det i budsjettet for 2013 til grunn det beløp som ble utbetalt i
utbytte fra Statoil ASA i 2012 for regnskapsåret 2011. På denne
bakgrunn er det budsjettert med 13 887 mill. kroner i utbytte fra
Statoil ASA i 2013. Det understrekes at budsjettert utbytte er en
teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA
for 2011. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2012 fattes på Statoil
ASAs generalforsamling våren 2013. Utbetaling av utbytte vil bli
presentert i revidert budsjett for 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at staten skal
ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet,
jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette
er det for 2012 fastsatt et utbyttekrav på 927 000 kroner. Utbyttekravet
er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente.
For 2013 er det derfor budsjettert med et utbytte på 0,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 176 000 | | -176 000 | | -100 000 | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 252 800 | | | +301 000 | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 217 000 | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 438 000 | | -438 000 | | | -8 800 |
5625 | | Renter og utbytte
fra
Innovasjon Norge | | | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 | | | | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 5 000 | | | | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 | | | | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 38 500 | | | | | |
| 86 | Utbytte | 2 | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og
matdepartementet | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 | | | | | |
5652 | | Statskog SF -
Renter og utbytte | | | | | | |
| 80 | Renter | 19 800 | | | | | |
| 85 | Utbytte | 30 000 | | | +25 000 | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 13 622 853 | | | +862 500 | +510 000 | +552 500 |
5680 | | Innskuddskapital i
Statnett SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 38 000 | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 13 887 000 | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv. | | | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 | | | | | |
| | Sum utgifter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum inntekter | 29 129 355 | 0 | -614 000 | +1 188 500 | +410 000 | +543 700 |
| | Sum netto | -29 129 355 | 0 | +614 000 | -1 188 500 | -410 000 | -543 700 |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som
ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette
ved tildeling av skjønnsmidler.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2013 gi
tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 18 900 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 98 669 696 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | | 373 080 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | | 1 446 422 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | | 929 742 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | | 2 175 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | | 60 233 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 401 506 000 | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | | 11 000 000 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 26 316 533 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 577 270 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | | 509 000 000 | | |
| | | | | | |
573 | | Øremerkede midler til kommunene | | | | |
| 60 | Driftsmidler til pleie og omsorg | | 1 210 000 000 | | |
| 61 | Driftsmidler til grunnskolen | | 200 000 000 | | |
| 62 | Likebehandling av private og offentlige
barnehager | | 200 000 000 | | |
| 63 | Tiltak for rusavhengige | | 330 000 000 | | |
| | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | 6 350 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 150 767 382 000 |
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen endre vektingen av kommunene
til null ved låneopptak slik at kommunene kan låne til en lavere
rente.
Forslag fra Høyre:
Forslag 5
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 18 900 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 91 659 386 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | | 373 080 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | | 1 446 422 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | | 929 742 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | | 2 175 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | | 60 233 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 401 506 000 | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | | 11 000 000 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 26 866 533 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 577 270 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | | 509 000 000 | | |
| | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | 5 850 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 141 867 072 000 |
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemet for kommunene for å stimulere kommunene til
å legge til rette for verdiskaping. Et element er å øke andelen
av kommunenes inntekter som kommer fra egne skatteinntekter. Samtidig
skal minsteinntektsgarantien for kommunene beholdes slik at det
ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 7
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 18 900 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 108 493 786 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | | 373 080 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | | 1 446 422 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | | 929 742 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | | 2 175 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | | 60 233 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 401 506 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 27 366 533 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 577 270 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | | 509 000 000 | | |
| | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | 5 850 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 148 201 472 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 8
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til
kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 18 900 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 99 346 286 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | | 373 080 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | | 1 446 422 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | | 929 742 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | | 2 175 000 000 | | |
| 65 | Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen
| | 100 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | | 60 233 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | | 429 806 000 | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | | 11 000 000 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 27 144 333 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 577 270 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | | 509 000 000 | | |
| | | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | 5 850 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 149 960 072 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms
i staten og helseforetakene som sikrer konkurransenøytralitet mellom
egenproduksjon og kjøp fra private.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 10
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| | Driftsutgifter | | 10 821 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 10 821 000 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 50 000 000 |
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen sørge for å profesjonalisere
innkjøpsprosessene slik at det offentlige kan oppnå besparelsene
anskueliggjort i rapporten fra Menon Business Economics «Verdien
av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser».
Forslag fra Høyre:
Forslag 12
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 721 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 13 721 000 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 50 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 13
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 770 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 13 770 000 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 50 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 14
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 946 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 13 946 000 000 |
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 250 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 250 000 000 |
Forslag 15
Stortinget samtykker i at det spares inn 200
mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29,
unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige
fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og
poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med
saldering av statsbudsjettet for 2013. Innsparingen foretas ved
å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill.
kroner til kap. 2309.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme en sak der
formuesskattens innvirkning på investeringsnivå, egenkapitalsituasjon
og tilgang på kapital settes i fokus. Utflytting av kapital fra
Norge og tap av næringsmiljøer som følge av dette er en selvfølgelig
del av en slik gjennomgang. Saken skal også presentere en strategi
for hvordan det norske private eierskap kan styrkes.
Forslag 17
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2013, med følgende
tillegg:
Ny § 2 bokstav k skal lyde:
k) overføring av hjemmel til fast eiendom i
forbindelse med avvikling av et selskap med begrenset ansvar (BA)
og overføring av eiendelene til et nystiftet aksjeselskap som følge
av overgangsreglene i lov om samvirkeforetak § 163.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å heve grensen for egenutført og eksternt innkjøpt FoU til henholdsvis
8 og 12 mill. kroner, samt at det etableres en ordning med indeksregulering
av disse beløpene hvert år.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 530 kroner fjernes.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med
tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen foreta en nærmere gjennomgang
av reglene i merverdiavgiftsloven om uttak av tjenester til privat
bruk, og komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer
snarest og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen forbedre informasjonen
i skattelistene slik at det også fremgår for hver person hvilken
selskapsskatt som betales i tilknytning til den enkelte persons
investeringer, og slik at man får vist et mer fullstendig bilde
av hvilken skatt den enkelte bidrar med.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 26
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 35 400 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 200 181 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | | 1 335 000 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 220 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt
| | 86 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | 138 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 2 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | |
3 400 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 1 760 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | 190 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | | 235 713 000 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | | 11 620 000 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | | 7 540 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift | | 21 080 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 8 950 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | 340 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 2 130 000 000 | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | 165 000 000 | | |
| | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | | 5 523 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | 8 553 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | | 7 050 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | | 1 245 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | | 99 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | 4 730 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 47 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| | 48 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | | 263 000 000 | | |
| | | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | | 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | | 1 500 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | 1 177 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| | 1 820 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | | 206 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | 927 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | 87 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | 57 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | 138 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | 66 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | | 7 240 000 000 | | |
| | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | | 19 784 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | | 10 333 000 | | |
| 73 | Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | | 36 046 000 | | |
| 74 | Avgift-forhåndskontroll av kinofilm
| | 5 500 000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet - sektoravgift | | 74 000 000 | | |
| | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | | 69 000 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | | 37 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek
| | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | | 69 322 000 | | |
| | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | | 145 000 000 | | |
| | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| | 29 618 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | | 6 000 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | | 595 641 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| | 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | | 77 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | | 16 300 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| | 323 800 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | | 252 900 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 110 700 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 153 810 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 063 300 214 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.
IV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
med følgende endring:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 101 300 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 82 000 kroner.
Minstefradrag i trygdeinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 68 050 kroner.
V
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013
med følgende endringer:
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette
for arbeidstakere som er lærlinger skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift
i noen soner.
Opprinnelig § 4 blir 5 etc.
VI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende
endringer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,85 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,63 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 9,91 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 17,17 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 3,84 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
VII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for budsjettåret 2013 med følgende
endringer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,35 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,35 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,35 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,95 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,81 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0358 | per stk. |
VIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., A. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motor-
effekt (kW) | NOX-uslipp (mg/km) | CO2 -utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant-avgift |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | kr 1 700 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | | 36,89 | |
| 1 151-1 400 | | | | | 80,41 | |
| 1 401-1 500 | | | | | 160,84 | |
| over 1 500 | | | | | 187,06 | |
| | 0-65 | | | | 0 | |
| | 66-90 | | | | 206,25 | |
| | 91-130 | | | | 592,50 | |
| | over 130 | | | | 1470,00 | |
| | | over 0 | | | 22,00 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 750,00 | |
| | | | 131-170 | | 756,00 | |
| | | | 171-240 | | 1 763,00 | |
| | | | over 240 | | 2 829,00 | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 750 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 50 g/km | | | | | | 850 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
- bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 14,33 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 47,72 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 112,01 | |
| | | | | over 2 100 | 120,82 | |
- ikke bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 10,98 | |
| | | | | 1 101-1 700 | 38,97 | |
| | | | | 1 701-2 100 | 91,43 | |
| | | | | over 2 100 | 95,11 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | kr 1 700 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og
bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 187,50 | |
| | | | 131-170 | | 189,00 | |
| | | | over 170 | | 440,75 | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 187,50 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 50 g/km | | | | | | 212,50 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | kr 1 700 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D (opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdi-
avgifts-grunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 635 per
stk. | |
| | 0-11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 473,29 | |
| | | | | 0-125 | 0 | |
| | | | | 126-900 | 36,53 | |
| | | | | over 900 | 80,10 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | kr 1 700 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0-100 | | | | | 14,99 | |
| 101-200 | | | | | 29,98 | |
| over 200 | | | | | 59,93 | |
| | 0-20 | | | | 39,98 | |
| | 21-40 | | | | 79,92 | |
| | over 40 | | | | 159,83 | |
| | | | | 0-200 | 3,13 | |
| | | | | 201-400 | 6,25 | |
| | | | | over 400 | 12,49 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | kr 1 700 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | kr 1 700 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3 502 per stk. | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | kr 1 700 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0-110 | | 0 | |
| | | | 111-130 | | 300,00 | |
| | | | 131-170 | | 302,40 | |
| | | | over 170 | | 705,20 | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 300,00 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 50 g/km | | | | | | 340,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2--utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
p) utrykningskjøretøy til politiet.
IX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., B. Årsavgift for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
I § 1 gjøres følgende endringer:
For 2013 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift
til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt
mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 2 740 for
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg
b) 3 225 for dieseldrevne motorvogner som
nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter
c) 2 740 for årsprøvekjennemerker for motorvogner
d) 1 000 for campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg
e) 1 600 for motorsykler: trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge
f) 215 for nr. 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 og
11.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
X
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013
med følgende endring:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff per liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
XI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
§ 2 andre ledd ny bokstav p) skal lyde:
p) brukes i redningsskøyter
XII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 13,65 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og
sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
XIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
§ 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,90
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 17,73
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet
kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.
XIV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på dokumentavgift for budsjetterminen 2013
med følgende endring:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomten. Avgift skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med
kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen utarbeide en avviklingsplan
for tekstiltoll. Planen legges frem for Stortinget i løpet av første
halvår 2013.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar
2013.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en gradvis avvikling av årsavgiften.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at gebyrer og rentenormer ved forsinket betaling ikke overstiger
normale forsinkelsesgebyrer og -renter i det ordinære markedet.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen utforme regelverket slik
at små bakerier og konditorier slipper å betale sjokolade- og sukkervareavgift
for produkter som brukes i deres produksjon av varer.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan
for å avvikle dokumentavgiften.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel § 5-9-1 basert på en
økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1 000.
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med
prisjustering av beløpet, samt innføre et system der man gjør det
mulig for forbrukere å selv betale mva.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen avvikle unødvendige tollsatser
snarest fra 2013.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med
25 pst. fra 1. januar 2013.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om en ordning med skattefradrag for dokumenterte kostnader knyttet
til energieffektiviseringstiltak i egen bolig, en såkalt EnergiFunn-ordning.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen sikre at grensen
for tollfri import av varer heves til 400 kroner.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 41
Stortinget anmoder Finansdepartementet om å oppheve
FSFIN § 9-3-3 annet ledd.
Forslag 42
Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Forslag fra Høyre:
Forslag 43
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 32 430 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 210 227 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | | 1 335 000 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 465 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt
| | 86 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | 138 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 2 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | 3 400 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 2 570 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | 190 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | | 237 043 000 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | | 12 450 000 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakksvarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | | 7 900 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift | | 21 444 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 9 700 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | 340 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 2 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | 165 000 000 | | |
| | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | | 6 450 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | 10 698 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | | 7 050 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | | 1 510 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | | 99 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 4 730 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 47 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| | 48 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | | 263 000 000 | | |
| | | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | | 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | | 1 500 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | 1 260 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| | 1 791 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | | 206 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | 927 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | 87 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | 57 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | 138 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | 66 000 000 | | |
| | | | | | |
5560 | | Miljøavgifter | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | | 800 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | | 8 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | | 19 784 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | | 10 333 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | | 36 046 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| | 5 500 000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | | 74 000 000 | | |
| | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | | 69 000 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | | 37 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek
| | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | | 69 322 000 | | |
| | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | | 145 000 000 | | |
| | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| | 29 618 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | | 6 000 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | | 763 641 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| | 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | | 77 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | | 16 300 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| | 323 800 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | | 252 900 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 110 579 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 154 492 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 080 745 214 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.
IV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
V
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 85 300 kroner.
VI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§§ 4 og 5 skal lyde:
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren – og foreldre, svares:
Av de første 800 000 kroner | intet |
Av overskytende beløp | 5 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under
§ 4, svares:
Av de første 800 000 kroner | intet |
Av overskytende beløp | 7,5 pst. |
VII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013 med følgende
endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Redusert sats med 16 pst.
Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
VIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer mv. for budsjettåret 2013 med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,47 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,47 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,47 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,00 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,00 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0376 | per stk. |
IX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endringer
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All
Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.
X
Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige
forskriftsendringer for å frita snøscootere, ATV-er og tohjuls motorsykler
som benyttes i reindriftsnæringen fra merverdiavgift.
XI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2013
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 6 skal lyde:
Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift
dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 prosent eller
mer.
Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.
XII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjettåret 2013
med følgende endringer:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,268 per liter.
XIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per
liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,99,
b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,50,
c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 18,26.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 44
Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for
norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og saue-
og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til
hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.
Forslag 45
Stortinget ber regjeringen snarest fremme nødvendige
lovendringer slik at Oslo kommune kan innføre en lokal avgift på
fyringsolje i et tidsrom på inntil 6 år.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 46
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 35 890 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 209 590 800 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | | 1 335 000 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 755 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt
| | 86 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | 138 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 2 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | 3 400 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 2 540 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | 190 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | | 236 240 500 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | | 13 050 000 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakksvarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | | 8 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift | | 21 820 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 9 550 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | 340 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 2 130 000 000 | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | 165 000 000 | | |
| | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | | 6 450 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | 10 700 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | | 7 490 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | | 2 250 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | | 99 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 5 270 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 47 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| | 48 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | | 263 000 000 | | |
| | | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | | 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | | 1 500 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | 1 260 000 000 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| | 1 905 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | | 206 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | 927 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | 96 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | 62 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | 156 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | 66 000 000 | | |
| | | | | | |
5560 | | Miljøavgifter | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | | 1 500 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på papirposer | | 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | | 8 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | | 19 784 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | | 10 333 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | | 36 046 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| | 5 500 000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | | 74 000 000 | | |
| | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | | 69 000 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | | 37 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek
| | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | | 69 322 000 | | |
| | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | | 145 000 000 | | |
| | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| | 29 618 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | | 6 000 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | | 763 641 000 | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| | 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | | 77 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | | 16 300 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| | 323 800 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | | 252 900 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 110 700 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 154 492 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 086 901 514 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013
kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner og med
15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner
i klasse 0,1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 828 300 kroner og med 15 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0,1
og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
IV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende
endring:
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av fersk frukt og grønnsaker som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-12.
V
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende
endringer:
Stortingets vedtak om avgift på alkohol for
budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,54 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,37 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 12,67 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 21,96 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,91 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
VI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013 med følgende endringer:
Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer
mv. for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,59 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0394 | per stk. |
VII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
Stortingets vedtak om avgift på motorvogner
mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2013 § 2 første ledd skal
lyde:
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
| Egenvekt (kg) | Motor-
effekt (kW) | NOX -
utslipp
(mg/km) | CO2 -utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | kr 1700 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0–1150 | | | | | 36,89 | |
| 1151–1400 | | | | | 80,41 | |
| 1401–1500 | | | | | 160,84 | |
| over 1500 | | | | | 187,06 | |
| | 0–65 | | | | 0 | |
| | 66–90 | | | | 315 | |
| | 91–130 | | | | 895 | |
| | over 130 | | | | 2220,00 | |
| | | over 0 | | | 22 | |
| | | | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–130 | | 750 | |
| | | | 131–170 | | 924 | |
| | | | 171–240 | | 2 155,00 | |
| | | | over 240 | | 3 460,00 | |
| | | | | | | |
CO2-utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 750 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av
utslippet som ligger under 50 g/km | | | | | | 850 | |
| | | | | | | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
– bensindrevne | | | | | 0–1100 | 14,33 | |
| | | | | 1101–1700 | 47,72 | |
| | | | | 1701–2100 | 136,97 | |
| | | | | over 2100 | 147,74 | |
– ikke bensindrevne | | | | | 0–1100 | 10,98 | |
| | | | | 1101–1700 | 38,97 | |
| | | | | 1701–2100 | 111,8 | |
| | | | | over 2100 | 116,3 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | kr 1700 |
| | | | | | | |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og
bredde under
190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst.
av A | | | | |
| | | | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–130 | | 187,5 | |
| | | | 131–170 | | 231 | |
| | | | over 170 | | 538,75 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 187,5 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av
utslippet som ligger under
50 g/km | | | | | | 212,5 | |
| | | | | | | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | kr 1700 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe D | | | | | | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 635 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 473,29 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 36,53 | |
| | | | | over 900 | 80,1 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | kr 1700 |
Beltemotorsykler | 0–100 | | | | | 14,99 | |
| 101–200 | | | | | 29,98 | |
| over 200 | | | | | 59,93 | |
| | 0–20 | | | | 39,98 | |
| | 21–40 | | | | 79,92 | |
| | over 40 | | | | 159,83 | |
| | | | | 0–200 | 3,13 | |
| | | | | 201–400 | 6,25 | |
| | | | | over 400 | 12,49 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | kr 1700 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs
registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | | | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | kr 1700 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3502 | |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | kr 1700 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
| | | | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | 0–110 | | 0 | |
– utslipp 110 g/km og over | | | | | | | |
| | | | 111–130 | | 300 | |
| | | | 131–170 | | 369,6 | |
| | | | over 170 | | 862 | |
| | | | | | | |
CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres
følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
110 g/km t.o.m. 50 g/km | | | | | | 300 | |
CO2 -utslipp
under 50 g/km gjøres følgende fradrag
per g/km for den del av utslippet som ligger under
50 g/km | | | | | | 340 | |
| | | | | | | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
VIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2013
med følgende endringer:
Fra 1. januar 2013 skal Stortingets vedtak
om avgift på motorvogner mv. B. Årsavgift § 2 første ledd ny bokstav
g lyde:
Motorvogner registrert etter 1. januar 2013
som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V eller EURO 6 og
har et CO2-utslipp som ikke overstiger 120
g/km, eller som bare benytter elektrisitet (elbil) eller forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbil).
IX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013
med følgende endring:
Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft
for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,61
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
X
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.
for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter.
XI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:
mineralolje (generell sats): kr 0,61 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,43 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger:
kr 1,71 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien:
kr 0,31 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per
liter
XII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret
2013 med følgende endringer:
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,96 per Sm3 naturgass.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
XIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013
§ 2, med følgende endring:
Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
for budsjettåret 2013 § 2 første ledd skal lyde:
Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,74,
b) plast: kr 3,46,
c) kartong og papp: kr 1,45.
Forslag 47
Stortinget ber regjeringen sikre at oster som
utgjør en potensiell konkurranseutfordring for norske osteprodusenter,
gis prosenttoll, mens andre oster gis kronetoll som i dag.
Forslag 48
Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 om skattefritak
for gevinst ved frivillig eller ufrivillig salg av tomter i landbruket
i de tilfeller hvor vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften.
Dette skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.
Forslag 49
Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå
at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for
den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede
bygninger i privat eie.
Forslag 50
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen
med tilbakeføring av merverdiavgift til private som utfører kommunalt
lovpålagte oppgaver, ikke strammes inn.
Forslag 51
Stortingsvedtak om avgift på plastposer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 2 per
pose. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten
og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
Forslag 52
Stortingsvedtak om avgift på papirposer:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av papirposer med kr 3 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på papirposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Forslag fra Venstre:
Forslag 53
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 33 450 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 202 570 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | | 1 335 000 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 200 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt
| | 86 100 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | 138 125 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 2 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen | | 3 875 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 2 525 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | 190 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | | 234 634 000 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | | 12 360 000 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakksvarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | | 9 330 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift | | 21 430 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 9 700 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | 340 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 2 130 000 000 | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | 165 000 000 | | |
| | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | | 6 950 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | 11 550 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | | 8 145 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | | 2 250 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | | 99 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 6 138 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| | 48 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | | 288 000 000 | | |
| | | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | | 140 000 000 | | |
| | | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | | 1 500 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | 1 260 000 000 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| | 1 905 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | | 206 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | 927 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | 96 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | 62 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | 147 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | 75 000 000 | | |
| | | | | | |
5560 | | Miljøavgifter | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plastposer | | 800 000 000 | | |
| 80 | Miljøavgift på flyreiser | | 3 000 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | | 7 690 000 000 | | |
| | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | | 19 784 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | | 10 333 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | | 36 046 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| | 5 500 000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | | 74 000 000 | | |
| | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | | 69 000 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | | 37 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek
| | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | | 69 322 000 | | |
| | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | | 145 000 000 | | |
| | | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| | 29 618 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | | 6 000 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | | 763 641 000 | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| | 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | | 77 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | | 16 300 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| | 323 800 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | | 252 900 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 115 340 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 154 030 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 084 705 214 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.
IV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
V
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 91 300 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skattelovens
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 70 000 kroner.
VI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner per barn.
VII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 49 000 kroner i
klasse 1 og 73 500 kroner i klasse 2.
VIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 083 kroner per
påbegynt måned.
IX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013
med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år,føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt
av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov
om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter
fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.
4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,3 pst.
X
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013
med følgende endringer:
Ny § 4 og 5 skal lyde
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette
for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1.1.2013, skal
det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
§ 5 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette,
skal det for bedrifter som er startet etter 1.1.2013 med inntil
5 ansatte ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil
tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.
XI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende
endringer:
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 24 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 oppheves.
Nåværende §§ 4 og 5 blir §§ 3 og 4.
XII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2013 med følgende
endringer:
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 | 7,45 per volumprosent og liter |
Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m
22 | 4,06 per volumprosent og liter |
XIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,59 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,59 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,05 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og papirhylser | 0,0394 | per stk. |
XIV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde
p) utrykningskjøretøy til politiet.
XV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013
med følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:
XVI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013
med følgende endringer:
§ 1 første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 13,61
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft
som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
XVII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen
2013 med følgende endring:
Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.
for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter.
XVIII
Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
2013 skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
XIX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettterminen
2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,81 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 0,63 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,91 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien:
kr 0,51 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0,33
per liter,
b) bensin: kr 1,11 per liter,
c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,
d) LPG: kr 0,88 per kg.
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,55 per standardkubikkmeter.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
XX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Svovelavgift
for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,8 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
XXI
Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2013 § 1 første
ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,254 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.
XXII
I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av
NOX for budsjetterminen 2013 skal § 1
første ledd lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 19,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
XXIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013
§ 2, med følgende endring:
Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
for budsjettåret 2013 § 2 første ledd skal lyde:
Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,74,
b) plast: kr 3,46,
c) kartong og papp: kr 1,45.
XXIV
I Stortingets vedtak om dokumentavgift for budsjetterminen
2013 skal § 1 lyde:
Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Forslag 54
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2013, komme tilbake til Stortinget med
forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til
en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen
med «expansionsmedel».
Forslag 55
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert statsbudsjett 2013, utrede og fremme
lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer
i selskap inntil 500 000 kroner.
Forslag 56
Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen
med taxfree-salg av tobakksvarer.
Forslag 57
Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember
2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr
500.
Forslag 58
Stortinget ber regjeringen heve det skattefrie bunnbeløpet
i sjablongbeskatning for arbeidsgiverbetalt mobiltelefoni til 2 000
kroner.
Forslag 59
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om å legge
fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil
50 000 kroner.
Forslag 60
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, fremme nødvendige
forslag til lovendring slik at selvstendig næringsdrivende får en
ordning med et minstefradrag på 100 000 kroner som et alternativ
til fradragsrett for kostnader knyttet til næringsvirksomheten.
Forslag 61
Stortinget ber regjeringen endre skattelovforskriften
§ 6-44-1 første ledd slik at høy kilometersats i reisefradraget
gis inntil 35 000 km årlig.
Forslag 62
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, utforme og fremme
lovforslag om å fjerne retten til rentefradrag for kredittkortgjeld.
Forslag 63
Stortinget ber regjeringen snarest utrede og
fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra
norske flyplasser etter tysk modell.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 64
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 252 800 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 217 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 380 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 18 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | | 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 38 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og
matdepartementet | | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Statskog SF – Renter og utbytte | | | | |
| 80 | Renter | | 19 800 000 | | |
| 85 | Utbytte | | 30 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 85 | Utbytte | | 13 622 853 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 38 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 85 | Utbytte | | 13 887 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 900 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 28 515 355 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2013
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av
resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Høyre:
Forslag 65
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 176 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 553 800 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 217 000 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 438 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 380 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 18 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | | 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 38 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Statskog SF – Renter og utbytte | | | | |
| 80 | Renter | | 19 800 000 | | |
| 85 | Utbytte | | 55 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 85 | Utbytte | | 14 485 353 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 38 000 000 | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 85 | Utbytte | | 13 887 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 900 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 30 317 855 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2013
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av
resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 66
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 76 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 252 800 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 217 000 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 438 000 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 380 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 18 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | | 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 38 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og
matdepartementet | | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Statskog SF – Renter og utbytte | | | | |
| 80 | Renter | | 19 800 000 | | |
| 85 | Utbytte | | 30 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 85 | Utbytte | | 14 132 853 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 38 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 85 | Utbytte | | 13 887 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 900 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 29 539 355 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2013
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av
resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Venstre:
Forslag 67
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 176 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 252 800 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 217 000 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 429 200 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | | 380 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | | 18 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | | 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | | 38 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og
matdepartementet | | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Statskog SF – Renter og utbytte | | | | |
| 80 | Renter | | 19 800 000 | | |
| 85 | Utbytte | | 30 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 85 | Utbytte | | 14 175 353 000 | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 38 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 85 | Utbytte | | 13 887 000 000 | | |
| | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | | 900 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 29 673 055 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2013
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av
resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til
å gjøre slike
vedtak:
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for
2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 18 900 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 109 678 586 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 373 080 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 446 422 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd | 929 742 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 572 post 64 | 2 175 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd | 60 233 000 | | |
| 67 | Storbytilskudd | 401 506 000 | | |
| | | | | |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 27 316 533 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 577 270 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan
nyttes under kap. 571 post 64 | 509 000 000 | | |
| | | | | |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 5 850 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 149 336 272 000 |
Rammeområde
19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 821 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 14 821 000 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 50 000 000 |
Rammeområde
21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 35 400 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 213 900 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | 1 335 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 850 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt
| 86 200 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 138 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 2 000 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 3 400 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 570 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 190 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 236 000 000 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 450 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 650 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 21 460 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 9 700 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 340 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 130 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 165 000 000 | | |
| | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 450 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 700 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 050 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 250 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 99 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift
| 4 730 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 47 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| 48 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 263 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOX | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 130 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 500 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 10 000 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 260 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 1 905 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 206 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 927 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 87 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 57 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 138 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 66 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 8 000 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 19 784 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 333 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36 046 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 | | |
| | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 74 000 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 69 000 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 37 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek
| 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 69 322 000 | | |
| | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 145 000 000 | | |
| | | | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | | | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 29 618 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift fiskeflåten | 6 000 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 763 641 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 77 600 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 16 300 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 323 800 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 252 900 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 110 700 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 154 500 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 085 681 214 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortingsvedtak om skatt av inntekt
og
formue mv. for inntektsåret 2013
(Stortingets skattevedtak)Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på
inntekt og formue for inntektsåret 2013. Vedtaket legges også til
grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2013,
etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt
i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten
og
kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 870 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 740 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 870 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 740 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten,
kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 509 600 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til
staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten
som overstiger 509 600 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten
som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,25 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,75
pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 30 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende
i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29
gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til
skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel
12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter
skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15
pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og
fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,60 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av
bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene
nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger
av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2013 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra
i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles
mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig
inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt
og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende
selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10,
skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende
satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser
om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 81 300 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 68 050 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes
med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 150 kroner i
klasse 1 og 94 300 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første
ledd skal være 127 000 kroner for enslige og 116 700 kroner for
hver ektefelle. Beløpsgrensen er 233 400 kroner for ektepar og samboere
som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter
skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd
skal være 30 300 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje
ledd skal være 170 750 kroner i trinn 1 og 259 800 kroner i trinn
2.
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 3 930 kroner pr.
påbegynt måned.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring
og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Stortingsvedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjettåret 2013§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det
i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene
i dette vedtaket.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet
ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved
årets inngang, dvs. 41 061 kroner, hvis ikke høyere utgifter er
legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden
(G) ved årets inngang, dvs. 82 122 kroner pr. år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall
som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren – og foreldre, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under
§ 4, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 15 pst. |
V
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2013For inntektsåret 2013 svares folketrygdavgifter etter
følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Soneplassering
Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder
i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive
virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson
som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor
vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.
Har foretaket registrerte underenheter, jf.
forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer
m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet
for arbeidsgiveravgift.
Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene
på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres
i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet
utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette
arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren
utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten
er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten
av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren
i løpet av avgiftsterminen.
Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra
en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn
fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta
og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal,
Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram,
Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal
fylke,
kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn
og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam,
Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,
kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i
Rogaland fylke,
kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad
og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og
Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i
Telemark fylke,
kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke,
kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land
i Oppland fylke,
kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes
og Åmot i Hedmark fylke.
Sone II omfatter:
kommunene Meråker
og Verran, samt området i Inderøy kommune som fram til 31. desember 2011
utgjorde Mosvik kommune, i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal
og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,
Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene
Flora, Førde og Sogndal,
kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin,
Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy
i Rogaland fylke,
kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle
og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
i Oppland fylke,
kommunen Trysil i Hedmark fylke.
Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i
Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu,
Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa
i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga,
Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
Sone IV omfatter:
Troms fylke, med
unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy,
Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen
Bodø,
kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan,
Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla
og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og
Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Sone IVa omfatter:
Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord,
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2013
er:
14,1 pst. i sone
I.
14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 530 000 kroner
for foretaket i 2013. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst.
inntil nevnte differanse overstiger 265 000 kroner for foretaket
i 2013. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene
49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på
vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med
sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner
og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia
gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen
som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-6 tredje ledd, eller
foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer
om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone
Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen
av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig
støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2013, jf. forordning (EF)
nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved
EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitransport
må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2013.
10,6 pst. i sone II.
6,4 pst. i sone III.
7,9 pst. i sone IVa.
5,1 pst. i sone IV.
0 pst. i sone V og for avgift som svares
av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler
lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november
1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
§ 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon
og skipsverft
Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett
hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med
produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B
om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme
gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer
eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller
som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende
og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum
gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy
over 1 000 BRT.
Inntil differansen overstiger 530 000 kroner
mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket
i 2013 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket
drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II
og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone
IV og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som
har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer
om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet,
kan avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for
den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.
Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum
om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende
for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.
§ 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke
omfattes av EØS-avtalen
For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling
og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf.
avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten
drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette
gjelder følgende næringskoder:
01.1-01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster
og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling
av vekster etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell |
02.1-02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter,
avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre
og del av 16.10 (produksjon av
pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk
(med unntak av tømmermåling) |
03.11-03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og
ferskvannsfiske |
03.21-03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert
akvakultur |
10.11-10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og
fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr
og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og
grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske og
animalske oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter,
samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og
karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende
dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker,
samt del av 10–39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede
salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje
og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare
for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift
av kornsiloer. |
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen
type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter
satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om
individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 7,8 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11 pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn
for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
VI
Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for
budsjettåret 2013Fra 1. januar 2013 skal det i
henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
VII
Stortingsvedtak om produktavgift til
folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2013Med hjemmel i folketrygdloven
§ 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2013 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter
av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor
det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger
til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 2,6 pst. for 2013.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske i fjerne farvann
der omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel
og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften
til Fiskeridirektoratet.
VIII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for
budsjettåret 2013 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til
merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2013 svares merverdiavgift etter satsene
i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 8 pst.
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
a) Persontransport
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning
mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
IX
Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen
for budsjettåret 2013Om avgift på alkohol
(kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,85 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,06 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,52 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 19,96 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,46 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som
er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer mv. (kap.
5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,35 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,35 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,35 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,95 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,95 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0358 | per stk. |
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde
til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke
med ved beregningen av lengden.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den
nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte
enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer
mv. som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk
eller lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap.
5536)
A. Engangsavgift (kap. 5536 post
71)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
a) betingelsene
for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny
registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motoreffekt (kW) | NOX-uslipp
(mg/km) | CO2-utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant-avgift (kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 000 |
Personbiler, varebiler
klasse 1, busser under
6 m med inntil 17
seteplasser | 0–1 150 | | | | | 37,59 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 81,94 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 163,90 | |
| over 1 500 | | | | | 190,61 | |
| | 0–65 | | | | 0 | |
| | 66–90 | | | | 275,00 | |
| | 91–130 | | | | 790,00 | |
| | over 130 | | | | 1 960,00 | |
| | | over 0 | | | 35,00 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–125 | | 764,00 | |
| | | | 126–165 | | 770,00 | |
| | | | 166–235 | | 1 796,00 | |
| | | | over 235 | | 2 883,00 | |
- CO2 -utslipp
under 110 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 110 g/km
t.o.m 50 g/km | | | | | | 814,00 | |
- CO2 -utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som
ligger under 50 g/km | | | | | | 966,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp | | | | | | | |
- bensindrevne | | | | | 0-1 100 | 14,60 | |
| | | | | 1 101–1 650 | 48,63 | |
| | | | | 1 651–2 050 | 114,14 | |
| | | | | over 2 050 | 123,12 | |
- ikke bensindrevne | | | | | 0–1 100 | 11,19 | |
| | | | | 1 101–1 650 | 39,71 | |
| | | | | 1 651–2 050 | 93,17 | |
| | | | | over 2 050 | 96,92 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 000 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde
under 300 cm og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 25 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–125 | | 191,00 | |
| | | | 126–165 | | 192,50 | |
| | | | over 165 | | 449,00 | |
- CO2 -utslipp
under
110 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger
under 110 g/km t.o.m
50 g/km | | | | | | 203,50 | |
- CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som
ligger under 50 | | | | | | 241,50 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 25 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 000 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D (opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 10 837 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 482,28 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 37,22 | |
| | | | | over 900 | 81,62 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 000 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 15,27 | |
| 101–200 | | | | | 30,55 | |
| over 200 | | | | | 61,07 | |
| | 0–20 | | | | 40,74 | |
| | 21–40 | | | | 81,44 | |
| | over 40 | | | | 162,87 | |
| | | | | 0–200 | 3,19 | |
| | | | | 201–400 | 6,37 | |
| | | | | over 400 | 12,73 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 000 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 000 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 3 569 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 000 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0–110 | | 0 | |
| | | | 111–125 | | 305,60 | |
| | | | 126–165 | | 308,00 | |
| | | | over 165 | | 718,40 | |
- CO2-utslipp
under 110 t.o.m 50 g/km gjøres
følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m 50
g/km | | | | | | 325,60 | |
- CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som
ligger under 50 g/km | | | | | | 386,40 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 110 g/km, vrakpantavgift
ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares
for motorvogn i avgiftsgruppe I.
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift
for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling
og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet
kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal
avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en
motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet
med bindende virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
For motorvogner som ikke har fastsatt verdi
for utslipp av NOX etter første ledd,
settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha
etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift
om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp følger
av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som
ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av
drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal
baseres på CO2-utslipp når utslippet
på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til
grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler),
inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller
vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet
før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift
som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på
a) motorvogner
som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig
bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i
trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri
under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på
1. innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport
av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods
etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig
bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter
stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter
slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes
i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2013 skal det i henhold til lov 19.
juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales
årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med
tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 2 940 for
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg,
b) 3 425 for dieseldrevne motorvogner som
nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) 2 940 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d) 1 100 for campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg,
e) 1 800 for motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge,
f) 415 for
1. motorvogner
som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002
nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy § 9 som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner
eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på
ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme
konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som
ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå
og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav
a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) motorvogner
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i
Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller
eldre, samt campingtilhengere som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
f) motorvogn som er stjålet i løpet av
året.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy
som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår
og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som
blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner
som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall,
forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes
avgiften med kr 50.
Departementet kan gi forskrift om innkreving
av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Vektårsavgift (kap. 5536 post
73)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i
tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 eller flere aksler | | |
7 500–11 999 | 420 | 420 |
| | |
2 aksler | | |
12 000–12 999 | 420 | 753 |
13 000–13 999 | 753 | 1 344 |
14 000–14 999 | 1 344 | 1 718 |
15 000 og over | 1 718 | 3 360 |
| | |
3 aksler | | |
12 000–14 999 | 420 | 420 |
15 000–16 999 | 753 | 1 000 |
17 000–18 999 | 1 000 | 1 612 |
19 000–20 999 | 1 612 | 1 965 |
21 000–22 999 | 1 965 | 2 800 |
23 000 og over | 2 800 | 4 121 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000–24 999 | 1 965 | 1 986 |
25 000–26 999 | 1 986 | 2 866 |
27 000–28 999 | 2 866 | 4 301 |
29 000 og over | 4 301 | 6 180 |
Kombinasjoner av kjøretøy
– vogntog
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 + 1 aksler | | |
7 500–13 999 | 420 | 420 |
14 000–15 999 | 420 | 420 |
16 000–17 999 | 420 | 570 |
18 000–19 999 | 570 | 762 |
20 000–21 999 | 762 | 1 224 |
22 000–22 999 | 1 224 | 1 460 |
23 000–24 999 | 1 460 | 2 298 |
25 000–27 999 | 2 298 | 3 710 |
28 000 og over | 3 710 | 6 197 |
| | |
2 + 2 aksler | | |
16 000–24 999 | 742 | 1 169 |
25 000–25 999 | 1 169 | 1 654 |
26 000–27 999 | 1 654 | 2 234 |
28 000–28 999 | 2 234 | 2 609 |
29 000–30 999 | 2 609 | 4 015 |
31 000–32 999 | 4 015 | 5 408 |
33 000 og over | 5 408 | 7 992 |
| | |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 388 | 5 945 |
38 000–40 000 | 5 945 | 7 929 |
over 40 000 | 7 929 | 10 619 |
| | |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000–24 999 | 742 | 1 169 |
25 000–25 999 | 1 169 | 1 654 |
26 000–27 999 | 1 654 | 2 234 |
28 000–28 999 | 2 234 | 2 609 |
29 000–30 999 | 2 609 | 4 015 |
31 000–32 999 | 4 015 | 5 408 |
33 000 og over | 5 408 | 7 992 |
| | |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000–37 999 | 3 928 | 5 291 |
38 000–40 000 | 5 291 | 7 156 |
over 40 000 | 7 156 | 10 384 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000–37 999 | 2 415 | 2 835 |
38 000–40 000 | 2 835 | 4 024 |
over 40 000 | 4 024 | 6 160 |
2. Miljødifferensiert årsavgift for
dieseldrevne kjøretøy
Avgasskravnivå (EURO) |
Vektklasser (kg) | Ingen (kr) | I (kr) | II (kr) | III (kr) | IV (kr) | V (kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
| | | | | | | | |
7 500–11 999 | 4 305 | 2 392 | 1 674 | 1 020 | 537 | 335 | 84 | 0 |
12 000–19 999 | 7 063 | 3 925 | 2 745 | 1 674 | 883 | 547 | 137 | 0 |
20 000 og over | 12 558 | 7 194 | 5 102 | 3 066 | 1 619 | 1 006 | 252 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår
og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de
befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift
for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt
som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er
avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens
aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet,
settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving
av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med
et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
D. Omregistreringsavgift (kap. 5536
post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte,
tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med
følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2013 og 2012
(kr) | 2011 (kr) | 2010 (kr) | 2009 til 2002
(kr) | 2001 og eldre
(kr) |
| | | | | | |
a. | Mopeder, motorsykler,
beltemotorsykler | | | | | |
| 1. Mopeder | 551 | 551 | 551 | 551 | 551 |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler med
motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt
elektrisk drevne motorsykler | 1 576 | 1 576 | 1 576 | 1 576 | 1 372 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler med
motor over 250 cm3 slagvolum | 2 625 | 2 625 | 2 625 | 2 625 | 1 372 |
| | | | | | |
b. | Personbiler, busser | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 7 708 | 5 839 | 4 402 | 2 855 | 1 530 |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg | 10 527 | 8 185 | 6 059 | 4 074 | 1 530 |
| 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg | 15 137 | 11 757 | 8 594 | 5 664 | 1 530 |
| 4. over 1 600 kg | 19 602 | 15 137 | 11 066 | 7 327 | 1 530 |
| | | | | | |
c. | Lastebiler, trekkbiler,
varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 3 648 | 2 808 | 2 204 | 1 402 | 1 000 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 5 569 | 4 525 | 3 368 | 2 325 | 1 337 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg | 7 336 | 5 868 | 4 356 | 2 980 | 1 337 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg | 10 100 | 8 076 | 6 057 | 4 068 | 2 079 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg | 12 986 | 10 359 | 7 787 | 5 193 | 2 654 |
| 6. over 5 000 kg | 15 678 | 12 568 | 9 393 | 6 317 | 3 229 |
| | | | | | |
d. | Biltilhengere, herunder
semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg | 2 480 | 1 909 | 1 498 | 954 | 700 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 2 864 | 2 292 | 1 745 | 1 119 | 700 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg | 3 469 | 2 791 | 2 093 | 1 396 | 800 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg | 4 613 | 3 663 | 2 820 | 1 833 | 929 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg | 6 501 | 5 233 | 3 926 | 2 596 | 1 316 |
| 6. over 5 000 kg | 8 582 | 6 738 | 5 040 | 3 359 | 1 703 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering
av kjøretøy:
a) ved ren
navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier
i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge
av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens
bestemmelser,
k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,
l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere
og ny eier er identiske,
m) ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på båtmotorer (kap. 5537
post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer)
på minst 9 hk med kr 158,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også
motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer
som
a) fra produsents,
importørs eller forhandlers lager
b) innføres som reisegods, flyttegods eller
arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) brukes i Forsvarets marinefartøy,
i) returneres til selger i utlandet på
grunn av reklamasjon.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff per liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første
ledd bokstav b.
Departementet kan bestemme at
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket
olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for
avgift på bensin som
a) brukes
i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse
strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på elektrisk kraft (kap.
5541 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 11,61 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når
den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien
som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder
kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
i) leveres til veksthusnæringen,
j) leveres til bruk i driften av verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren,
k) leveres til husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
m) leveres til bruk til framdrift av tog
eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av
og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om grunnavgift på mineralolje mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,018
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter
av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126
per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige
produkt,
l) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
m) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
n) brukes til framdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet,
o) brukes til høsting av tang og tare.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter
mv.
A. Avgift på smøreolje mv. (kap.
5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,90
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje
mv. som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets
fly,
j) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter,
m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved
inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,61 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 0,43 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,71 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og
fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0,13
per liter,
b) bensin: kr 0,91 per liter,
c) naturgass: kr 0,46 per Sm3,
d) LPG: kr 0,68 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter
som leveres til
a) industri
og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og
bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralske produkter som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralolje til bruk i
a) motorvogner
tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
e) fly i utenriks fart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift
på bensin
a) til bruk
i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart,
i) offshorefartøy,
j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig
etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,8 øre per liter
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
j) gir utslipp av svovel til atmosfæren
mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sluttbehandling av avfall
(kap. 5546 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal
det betales avgift med følgende beløp per tonn:
a) kr 479
for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon
gitt fra forurensningsmyndighetene,
b) kr 289 for annet avfall.
§ 3 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling
på deponi gis det fritak for avgift på avfall som
a) innleveres
til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og legges
på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser,
herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som
bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen
TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen
PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
Innhold TRI/PER | kr per kg |
Pst. | TRI | PER |
| | |
over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,65 |
over 1 t.o.m. 5 | 3,27 | 3,27 |
over 5 t.o.m. 10 | 6,54 | 6,54 |
over 10 t.o.m. 30 | 19,62 | 19,62 |
over 30 t.o.m. 60 | 39,25 | 39,25 |
over 60 t.o.m. 100 | 65,41 | 65,41 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,229 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen
representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet
kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel
i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt
og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse
av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
4. til midlertidig bruk etter tolloven
§ 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOX
(kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 17,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av
NOX fra
a) fartøy
som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
e) utslippskilder omfattet av miljøavtale
med staten om gjennomføring av NOX-reduserende
tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgift på plantevernmiddel
(kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2013 kan Landbruks- og matdepartementet pålegge
produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel. Avgiften
betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrift fastsette
nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
A. Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2013 kan Nærings- og handelsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser
etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften.
B. Avgift knyttet til undersøkelses-
og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven
(kap. 5551 post 71)
§ 1 For undersøkelse og utvinning av landbaserte
mineralforekomster kan Nærings- og handelsdepartementet innkreve
årsavgift i 2013 for undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter
mineralloven med forskrifter.
§ 2 Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses-
og utvinningsrett.
§ 3 Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 4 Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling
og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 18,56 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade-
og sukkervarer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,06,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 18,68.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer
som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 7,18 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av varer,
f) brukes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70–74)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,24,
b) plast: kr 3,16,
c) kartong og papp: kr 1,30.
Departementet kan gi forskrift om fritak for
miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder
fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje
med kr 1,08 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er
fritatt for grunnavgift:
a) melk og
melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
a) fra registrert
virksomhets og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1
femte ledd,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom
til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver
tinglyses samme dag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig
og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje
generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:
– | UMTS | 1 225 000 kroner per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 1800 | 1 325 000 kroner per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 900 | 1 325 000 kroner per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | CDMA 450 | 1 161 000 kroner per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde. |
For spektrum for tidsdupleksanvendelse skal
det betales avgift per MHz disponert båndbredde.
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig
av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået
for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2013 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes
av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2013 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift
om innbetaling og oppkreving av beløpet.
X
Stortingsvedtak om toll for budsjettåret
2013 (kap. 5511 post 70
og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2013 skal det svares toll ved
innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr.
119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger
av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2012 skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2013, med de endringer som følger av vedlegg 4 og
6.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for
vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring
i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det
generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling
er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale
framforhandlet med annen stat.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
endringer i GSP-ordningen slik det følger av § 3 og vedlegg 5.
§ 3 GSP-ordningen
For kjøtt av storfe innenfor varenumrene 02.01.3001
og 02.02.3001 kan det årlig innføres inntil 500 tonn med kr 119,01
per kg fratrukket GSP-preferansen.
For Botswana, Namibia og Swaziland oppheves særbehandlingen
i GSP-ordningen fra 1. januar 2013, slik at landene behandles på
samme måte som andre land i samme inntektskategori. Gjeldende markedsadgang
for storfe- og sauekjøtt etter tredje til femte ledd videreføres
inntil denne kan erstattes av kvoter innenfor rammen av frihandelsavtalen
med SACU (South African Customs Union bestående av Sør-Afrika, Botswana,
Namibia, Lesotho og Swaziland).
For kjøtt av storfe fra Botswana og Namibia innenfor
varenumrene 02.01.3001, 02.01.3009, 02.02.3001 og 02.02.3009 kan
det årlig innføres tollfritt inntil 2 700 tonn.
For kjøtt av storfe fra Swaziland innenfor varenumrene
02.01.3001, 02.01.3009, 02.02.3001 og 02.02.3009 kan det årlig innføres
tollfritt inntil 500 tonn.
For kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana
og Swaziland innenfor varenumrene 02.04.1000, 02.04.2100, 02.04.2200,
02.04.2300, 02.04.3000, 02.04.4100, 02.04.4200, 02.04.4300, 02.10.9902
og 16.02.9000 kan det årlig innføres tollfritt inntil 400 tonn.
For innførsel utover det som følger av første
til femte ledd, innrømmes preferansetoll etter § 2.
§ 4 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på
enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 5 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen
på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter
som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 6 Nye eller endrede tariffoppdelinger
Departementet gis fullmakt til å innarbeide
nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom
endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter
eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.
Rammeområde
22
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 176 000 000 | | |
| | | | | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 252 800 000 | | |
| | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | |
| 85 | Utbytte | 217 000 000 | | |
| | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | 438 000 000 | | |
| | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 5 000 000 | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 | | |
| | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 38 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
| | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
| | | | | |
5652 | | Statskog SF - Renter og utbytte | | | |
| 80 | Renter | 19 800 000 | | |
| 85 | Utbytte | 30 000 000 | | |
| | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 13 622 853 000 | | |
| | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 38 000 000 | | |
| | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 13 887 000 000 | | |
| | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 29 129 355 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2013
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av
resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Prop. 1 LS (2012-2013) inneholder noen feil
som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.
Fotnote 2 i tabell 1.4 er plassert feil. Fotnoten
står til kap. 5509 post 70. Den skal stå til raden over, dvs. kap.
5508 post 70.
Det står: "Videre foreslår Regjeringen at tollsatsen
for oster som hører under varenumrene 04.06.9098 og 04.06.9099 i
tollforskriften endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats
på 277 pst.". Det korrekte er: "Videre foreslår
Regjeringen at tollsatsen for oster som hører under varenumrene 04.06.9091
og 04.06.9099 i tolltariffen endres fra 27,15 kroner per kg til
en verditollsats på 277 pst."
Det er en feil i forslaget til endringer i lov
13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning § 6-15 annet ledd siste
punktum. Det er her skrevet "skattyter" som bør endres til "tredjepart",
slik at den korrekte ordlyden blir:
"Ligningsmyndighetene kan foreta
kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos tredjepart
eller hos ligningsmyndighetene."
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2012
Torgeir Micaelsen |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |