Rammeområde 21
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:
|
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
|
Inntekter
|
|
5501
|
|
Skatter
på formue og inntekt
|
|
|
|
|
70
|
Trinnskatt
og formuesskatt mv.
|
158 017 000 000
|
|
|
|
72
|
Fellesskatt
mv. fra personlige skattytere
|
206 312 750 000
|
|
|
|
74
|
Selskapsskatter
mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum
|
129 450 000 000
|
|
|
|
76
|
Kildeskatt
på utbytte
|
14 100 000 000
|
|
|
|
77
|
Kildeskatt
på rentebetalinger
|
20 000 000
|
|
|
|
78
|
Kildeskatt
på royaltybetalinger
|
500 000
|
|
|
|
79
|
Kildeskatt
på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler
|
20 000 000
|
|
|
5502
|
|
Finansskatt
|
|
|
|
|
70
|
Skatt
på lønn
|
3 100 000 000
|
|
|
|
71
|
Skatt
på overskudd
|
3 900 000 000
|
|
|
5507
|
|
Skatt
og avgift på utvinning av petroleum
|
|
|
|
|
71
|
Ordinær
skatt på formue og inntekt
|
93 300 000 000
|
|
|
|
72
|
Særskatt
på oljeinntekter
|
198 200 000 000
|
|
|
|
74
|
Arealavgift
mv.
|
1 600 000 000
|
|
|
5508
|
|
Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
|
|
|
|
|
70
|
CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
|
9 600 000 000
|
|
|
5509
|
|
Avgift
på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
|
1 000 000
|
|
|
5511
|
|
Tollavgiftsinntekter
|
|
|
|
|
70
|
Tollavgift
|
3 300 000 000
|
|
|
|
71
|
Auksjonsinntekter
fra tollkvoter
|
300 000 000
|
|
|
5521
|
|
Merverdiavgift
|
|
|
|
|
70
|
Merverdiavgift
|
420 970 000 000
|
|
|
5526
|
|
Avgift
på alkohol
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på alkohol
|
16 300 000 000
|
|
|
5531
|
|
Avgift
på tobakksvarer mv.
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på tobakksvarer mv.
|
7 700 000 000
|
|
|
5536
|
|
Avgift
på motorvogner mv.
|
|
|
|
|
71
|
Engangsavgift
|
7 180 000 000
|
|
|
|
72
|
Avgift
på trafikkforsikring
|
9 290 000 000
|
|
|
|
73
|
Vektårsavgift
|
300 000 000
|
|
|
|
75
|
Omregistreringsavgift
|
1 900 000 000
|
|
|
5538
|
|
Veibruksavgift
på drivstoff
|
|
|
|
|
70
|
Veibruksavgift
på bensin
|
2 770 000 000
|
|
|
|
71
|
Veibruksavgift
på autodiesel
|
5 220 000 000
|
|
|
|
72
|
Veibruksavgift
på naturgass og LPG
|
3 000 000
|
|
|
5541
|
|
Avgift
på elektrisk kraft
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på elektrisk kraft
|
6 225 000 000
|
|
|
5542
|
|
Avgift
på mineralolje mv.
|
|
|
|
|
71
|
Avgift
på smøreolje mv.
|
125 000 000
|
|
|
5543
|
|
Miljøavgift
på mineralske produkter mv.
|
|
|
|
|
70
|
CO2-avgift
|
19 532 000 000
|
|
|
|
71
|
Svovelavgift
|
2 000 000
|
|
|
5546
|
|
Avgift
på avfallsforbrenning
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på avfallsforbrenning
|
690 000 000
|
|
|
5548
|
|
Miljøavgift
på visse klimagasser
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
|
540 000 000
|
|
|
|
71
|
Avgift
på SF6
|
170 000 000
|
|
|
5549
|
|
Avgift
på NOX
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på NOX
|
45 000 000
|
|
|
5550
|
|
Miljøavgift
på plantevernmidler
|
|
|
|
|
70
|
Miljøavgift
på plantevernmidler
|
65 000 000
|
|
|
5551
|
|
Avgifter
knyttet til mineralvirksomhet
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på undersjøisk utnyttelse mv. av kalkstein
|
1 000 000
|
|
|
|
71
|
Årsavgift
knyttet til mineraler
|
22 500 000
|
|
|
5552
|
|
Avgift
på oppdrettsfisk
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på oppdrettsfisk
|
1 510 000 000
|
|
|
5553
|
|
Avgift
på viltlevende marine ressurser
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på viltlevende marine ressurser
|
130 000 000
|
|
|
5554
|
|
Avgift
på vindkraft
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på vindkraft
|
385 000 000
|
|
|
5557
|
|
Avgift
på sukker mv.
|
|
|
|
|
70
|
Avgift
på sukker mv.
|
220 000 000
|
|
|
5559
|
|
Avgift
på drikkevareemballasje
|
|
|
|
|
70
|
Grunnavgift
på engangsemballasje
|
3 100 000 000
|
|
|
|
71
|
Miljøavgift
på kartong
|
65 000 000
|
|
|
|
72
|
Miljøavgift
på plast
|
50 000 000
|
|
|
|
73
|
Miljøavgift
på metall
|
15 000 000
|
|
|
|
74
|
Miljøavgift
på glass
|
5 000 000
|
|
|
5561
|
|
Flypassasjeravgift
|
|
|
|
|
70
|
Flypassasjeravgift
|
1 900 000 000
|
|
|
5565
|
|
Dokumentavgift
|
|
|
|
|
70
|
Dokumentavgift
|
15 500 000 000
|
|
|
5568
|
|
Sektoravgifter
under Kultur- og likestillingsdepartementet
|
|
|
|
|
71
|
Årsavgift
– stiftelser
|
31 850 000
|
|
|
|
73
|
Refusjon
– Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS
|
47 882 000
|
|
|
|
75
|
Kino-
og videogramavgift
|
29 500 000
|
|
|
5572
|
|
Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet
|
|
|
|
|
70
|
Legemiddeldetaljistavgift
|
75 985 000
|
|
|
|
72
|
Avgift
utsalgssteder utenom apotek
|
3 000 000
|
|
|
|
73
|
Legemiddelleverandøravgift
|
240 000 000
|
|
|
|
74
|
Tilsynsavgift
|
3 770 000
|
|
|
|
75
|
Sektoravgift
tobakk
|
18 952 000
|
|
|
5574
|
|
Sektoravgifter
under Nærings- og fiskeridepartementet
|
|
|
|
|
71
|
Avgifter
immaterielle rettigheter
|
225 000 000
|
|
|
|
72
|
Kontroll-
og tilsynsavgift akvakultur
|
33 100 000
|
|
|
|
73
|
Årsavgift
Merkeregisteret
|
3 900 000
|
|
|
|
74
|
Fiskeriforskningsavgift
|
416 400 000
|
|
|
|
75
|
Tilsynsavgift
Justervesenet
|
35 700 000
|
|
|
|
76
|
Kontrollavgift
fiskeflåten
|
54 200 000
|
|
|
|
77
|
Sektoravgifter
Kystverket
|
1 275 122 000
|
|
|
5576
|
|
Sektoravgifter
under Landbruks- og matdepartementet
|
|
|
|
|
70
|
Forskningsavgift
på landbruksprodukter
|
245 000 000
|
|
|
|
72
|
Jeger-
og fellingsavgifter
|
97 500 000
|
|
|
5578
|
|
Sektoravgifter
under Klima- og miljødepartementet
|
|
|
|
|
70
|
Sektoravgifter
under Svalbards miljøvernfond
|
19 307 000
|
|
|
|
72
|
Fiskeravgifter
|
17 129 000
|
|
|
5579
|
|
Sektoravgifter
under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
|
|
|
|
|
70
|
Sektoravgifter
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
|
312 377 000
|
|
|
5580
|
|
Sektoravgifter
under Finansdepartementet
|
|
|
|
|
70
|
Finanstilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene
|
670 980 000
|
|
|
5582
|
|
Sektoravgifter
under Energidepartementet
|
|
|
|
|
70
|
Bidrag
til kulturminnevern i regulerte vassdrag
|
24 000 000
|
|
|
|
71
|
Konsesjonsavgifter
fra vannkraftutbygging
|
200 400 000
|
|
|
|
72
|
Sektoravgifter
under Norges vassdrags- og
energidirektorat
|
167 000 000
|
|
|
|
73
|
Påslag
på nettariffen til Klima- og energifondet
|
690 000 000
|
|
|
|
74
|
Sektoravgifter
under Sokkeldirektoratet
|
90 000 000
|
|
|
|
75
|
Sektoravgifter
under Havindustritilsynet
|
145 000 000
|
|
|
5583
|
|
Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser
|
|
|
|
|
70
|
Frekvens-
og nummeravgift
|
430 000 000
|
|
|
5700
|
|
Folketrygdens
inntekter
|
|
|
|
|
71
|
Trygdeavgift
|
231 189 440 000
|
|
|
|
72
|
Arbeidsgiveravgift
|
283 011 000 000
|
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
1 862 955 244 000
|
II
Vedtak om endringer i stortingsvedtak
13. desember 2024 nr. 3203 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2025
I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue
mv. for inntektsåret 2025 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende
endringer:
§ 6-4 første ledd skal lyde:
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 157 450 kroner for enslige og 145 550 kroner
for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 291 100 kroner for ektepar
og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under
ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.
III
Vedtak om skatt av inntekt og
formue mv. for inntektsåret 2026 (Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1. Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på
inntekt og formue for inntektsåret 2026. Vedtaket legges også til grunn
for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2026 etter
reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i
skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til
skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2. Formuesskatt
til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til
staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til
staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger
1 900 000 kroner. Satsen skal være 0,65 pst. for formue inntil 21 500 000
kroner og 0,75 pst. for den delen av formuen som overstiger 21 500 000
kroner. For personlig skattyter etter skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav k, l, m og n, skal satsen være 1 pst. for formue over 1 900 000
og inntil 21 500 000 kroner, og 1,1 pst. for den delen av formuen
som overstiger 21 500 000 kroner.
Ektefeller som skattlegges under ett for begges
formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av
den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger
3 800 000 kroner. Satsen skal være 0,65 pst. for formue inntil 43 000 000
kroner og 0,75 pst. for den delen av formuen som overstiger 43 000 000
kroner.
§ 2-2 Formuesskatt til
staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til
kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Personlig skattyter og dødsbo skal ha et fradrag i formuen på
1 900 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges
formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 800 000 kroner.
Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter
reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt
til kommunene må ikke være høyere enn 0,35 pst. Maksimumssatsen
gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3. Inntektsskatt
til staten, kommunene
og fylkeskommunene
§ 3-1 Trinnskatt
Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av
personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt
til staten med
-
1,7 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 226 100 kroner,
-
4,0 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 318 300 kroner,
-
13,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 725 050 kroner,
-
16,8 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 980 100 kroner, og
-
17,8 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 1 467 200 kroner.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første ledd forholdsmessig under hensyn
til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 4,75 pst.
-
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers:
8,25 pst.
Satsene i annet ledd gjelder ikke for eierinntekt
som skal oppjusteres etter skatteloven § 5-22 annet ledd tredje
punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd
tredje punktum, § 10-21 åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første
ledd fjerde punktum, § 10-31 annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd
bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum. For slik inntekt
skal satsen for fellesskatt være 18,5 pst. for skattytere som nevnt
i annet ledd første strekpunkt, og 22 pst. for skattytere som nevnt
i annet ledd annet strekpunkt.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.
Selskap og innretninger som nevnt i første ledd
og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2a,
svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt
til staten etter suppleringsskatteloven.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt
i vannkraftforetak og vindkraftanlegg
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i
medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten
med 32,1 pst.
§ 3-4 A Skatt på grunnrenteinntekt
i havbruk
Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av
skatteloven nytt kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med
32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et
bunnfradrag på 70 mill. kroner.
§ 3-5 Skatt til staten
for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første
ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket
§ 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1
første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder
tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til
skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12
svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter
skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.
Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven
§ 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller
i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat.
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første
ledd bokstav k, l, m og n skal i tillegg til å svare skatt etter
bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med
22 pst. av inntekten, med mindre det skal svares skatt på inntekten
etter dette vedtaket § 3-3.
§ 3-6 Skatt til staten
på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr.
87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt
til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for
utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt
til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,40 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,35 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
§ 3-9 Skatt til staten
for personer bosatt i utlandet
Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel
20, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det
følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet
ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning
(EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til
Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter
første punktum reduseres tilsvarende.
Kapittel 4. Skatt
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger
av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og
satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende
følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,35 pst.
Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 71,8
pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2026 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt
til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles
fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som
er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles
mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig
inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5. Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap
hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal
svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
-
90 øre per dag per
100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter
-
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 10 000 nettotonn, deretter
-
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 25 000 nettotonn, deretter
-
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6. Særlige
bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav a skal ikke settes høyere enn 95 700 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes høyere enn 75 400 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 første ledd
skal ikke settes høyere enn 15 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen
økes med inntil 10 000 kroner for hvert ytterligere barn.
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 annet ledd
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen
økes med 15 000 kroner for hvert ytterligere barn omfattet av skatteloven
§ 6-48 annet ledd. For hvert ytterligere barn omfattet av skatteloven § 6-48
første ledd, økes fradragsgrensen med 10 000 kroner.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 114 540
kroner i klasse 1.
§ 6-4 Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 163 750 kroner for enslige og 151 350 kroner
for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 302 700 kroner for ektepar
og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under
ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag
for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første
ledd skal være 37 100 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje
ledd skal være 284 950 kroner i trinn 1 og 436 050 kroner i trinn
2.
§ 6-6 Forsøksordning
med arbeidsfradrag
Fradrag etter skatteloven § 6-86 tredje ledd
er 125 000 kroner, og trappes ned med 40 pst. av den delen av inntekten
det beregnes av som overstiger 345 000 kroner.
Kapittel 7. Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt
til gjennomføring og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring
og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike
reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2026
For inntektsåret 2026 svares folketrygdavgifter
etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Beregning av avgift
og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel
etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive
virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet
innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske
vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å
drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter
enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses
å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge
folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte
underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering
av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet
som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet
ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke
påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende
virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres,
på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette
gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger
å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres
i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her
mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført
for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift
av etterbetaling av lønn mv., beregnes forholdsmessig med de satsene
som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for
arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som
er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel
arbeidsgiveravgift beregnes med satsen for sone I.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten
fra én sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn
fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
-
kommunene Frosta,
Midtre Gauldal og Selbu i Trøndelag fylke,
-
kommunene Haram, Gjemnes og Aukra i Møre
og Romsdal fylke,
-
området i Hustadvika kommune i Møre og
Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Eide i Møre og
Romsdal fylke,
-
kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland
fylke,
-
områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune
og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene
Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,
-
kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland
fylke,
-
kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland
i Agder fylke,
-
området i Lyngdal kommune i Agder fylke
som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,
-
kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
-
kommunen Gausdal i Innlandet fylke.
(3) Sone II omfatter:
-
kommunene Meråker,
Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag fylke,
-
områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland
kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020
var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,
-
kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord,
Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
-
områdene i henholdsvis Ålesund kommune
og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020
var kommunene Sandøy, Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke,
-
området i Volda kommune i Møre og Romsdal
fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane
fylke,
-
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik,
Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad,
Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik,
Modalen, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,
-
området i Sunnfjord kommune i Vestland
fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal
i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Sogndal kommune i Vestland fylke
som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn
og Fjordane fylke,
-
området i Kinn kommune i Vestland fylke
som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Voss herad i Vestland fylke som
før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,
-
kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i
Rogaland fylke,
-
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland,
Valle, Bykle, Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke,
-
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal,
Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark
fylke,
-
kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal,
Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu,
Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog,
Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke.
(4) Sone III omfatter:
-
kommunene Heim, Hitra,
Frøya, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag
fylke,
-
området i Orkland kommune i Trøndelag fylke
som før 1. januar 2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag
fylke,
-
området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland
kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal
og Bjugn i Trøndelag fylke,
-
kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i
Møre og Romsdal fylke,
-
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå,
Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre,
Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal
og Os i Innlandet fylke.
(5) Sone IV omfatter:
-
kommunene Balsfjord,
Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen,
Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms fylke,
-
Nordland fylke, med unntak av kommunen
Bodø,
-
kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan,
Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord
og Osen i Trøndelag fylke,
-
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
(7) Sone V omfatter:
-
Finnmark fylke og
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift
etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2026
er:
-
Sone I: 14,1 pst.
-
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for
bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene
om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet
av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene
i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
-
Sone II: 10,6 pst.
-
Sone III: 6,4 pst.
-
Sone IV: 5,1 pst.
-
Sone IVa: 7,9 pst.
-
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift
som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid
utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse
som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter,
jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter,
må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder
arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig
statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll
3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan
og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder
likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville
følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger
grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med
reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket
er i økonomiske vanskeligheter eller har utestående krav om tilbakebetaling
av ulovlig støtte, jf. annet ledd.
(4) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med
reduserte satser, plikter å gi opplysninger om eventuell annen støtte
til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir
tildelt for kalendermåneden.
§ 4 Særregler om avgiftssats
og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse
sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats
etter reglene om bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende
virksomhet i disse sonene, som utfører en eller flere av følgende
aktiviteter, skal beregne avgift etter satsen for sone I:
-
Aktiviteter knyttet
til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer
for regionalstøtte 2022–2027
-
Aktiviteter i kullsektoren, slik dette
er definert i ESAs retningslinjer for regionalstøtte
Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide
arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.
(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan,
dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet
til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten
hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt
i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til
aktiviteter som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere med en av følgende aktiviteter som
hovedaktivitet, skal beregne avgift etter satsen for sone I for
alle ansatte:
-
Aktiviteter omfattet
av Næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet
-
Aktiviteter omfattet av 70.10 Hovedkontortjenester eller
70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når
disse ytes innenfor konsern
Arbeidsgivere som leier ut ansatte til en arbeidsgiver
som nevnt i første punktum, skal beregne avgift etter satsen som
gjelder for sone I for utleieperioden.
(4) Arbeidsgivere kan uten hinder av første
ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første
ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen
mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen,
og satsen i sone I ikke overstiger 850 000 kroner for arbeidsgiveren
i 2026. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf.
Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte, gjelder
beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Første og annet punktum
gjelder tilsvarende for arbeidsgivere som nevnt i tredje ledd.
(5) Når en arbeidsgiver beregner avgift med
redusert sats i sone Ia eller etter fjerde ledd, kan den samlede
fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen
bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 850 000
kroner i 2026, jf. Europakommisjonens forordning om bagatellmessig
støtte. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn
mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne
paragraf, dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter
disse andre ordningene overskrides.
(6) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats
etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd, plikter å gi opplysninger
om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av
lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for
kalendermåneden.
§ 5 Særregel om avgiftssats
for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet
til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke
omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift
med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst.
når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet
av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører
andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet
ledd om blandet virksomhet tilsvarende.
|
Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering
(SN2007)
|
|
01.1–01.3
|
Dyrking
av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
|
|
01.4
|
Husdyrhold
|
|
01.5
|
Kombinert
husdyrhold og planteproduksjon
|
|
01.6
|
Tjenester
tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting
|
|
01.7
|
Jakt,
viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
|
|
02.1–02.3
|
Skogskjøtsel
og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende
produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
|
|
02.40
|
Tjenester
tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
|
|
03.11–03.12
|
Hav-
og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
|
|
03.21–03.22
|
Hav-
og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
|
|
10.11–10.13
|
Bearbeiding
og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt-
og fjørfevarer
|
|
10.20
|
Bearbeiding
og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
|
|
10.3
|
Bearbeiding
og konservering av frukt og grønnsaker
|
|
10.4
|
Produksjon
av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
|
|
10.5
|
Produksjon
av meierivarer og iskrem
|
|
10.6
|
Produksjon
av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89
(produksjon av kunstig honning og karamell)
|
|
10.85
|
Produksjon
av ferdigmat
|
|
10.9
|
Produksjon
av fôrvarer
|
|
46.2
|
Engroshandel
med jordbruksråvarer og levende dyr
|
|
46.31
|
Engroshandel
med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede
grønnsaker og blandede salater)
|
|
46.32
|
Engroshandel
med kjøtt og kjøttvarer
|
|
46.33
|
Engroshandel
med meierivarer, egg, matolje og -fett
|
|
46.381
|
Engroshandel
med fisk, skalldyr og bløtdyr
|
|
50.202
|
Innenriks
sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
|
|
52.10
|
Lagring,
men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.
|
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon
mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling
fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt
av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov
om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.
§ 7 Trygdeavgift av
lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 7,6 pst.
§ 8 Trygdeavgift av
næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 10,8 pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt
mv.
Departementet gir regler om grunnlag og satser
for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn
for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5.
V
Vedtak om fastsetting av finansskatt
på lønn for 2026
For inntektsåret 2026 svares finansskatt på
lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr.
19 om folketrygd § 23-2 a:
§ 1 Finansielle aktiviteter
Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet
av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet»
i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å
utøve finansielle aktiviteter.
§ 2 Unntak fra plikten
til å svare finansskatt på lønn
(1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er
unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom
andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle
aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale
lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd.
(2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens
samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter
første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av
folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår eller
på det tilsvarende beløpet for januar 2026. For arbeidsgivere som
etableres etter 31. januar 2026, og virksomheter som av andre årsaker ikke
har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn
mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges
til grunn for beregningen.
(3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter
hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell
aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn
mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten
etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for
beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig,
finansiell aktivitet.
(4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk
aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom
lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk
aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2
a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske
aktivitet.
§ 3 Sats for finansskatt
på lønn
Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret
2026 er 5 pst.
§ 4 Forskriftsfullmakt
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.
VI
Vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2026
I
Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til
statskassen etter følgende satser:
-
naturgass brukt som
brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,57 per standardkubikkmeter
-
diesel og annen petroleum i væskeform brukt
som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,92 per liter
-
petroleum faklet: kr 2,57 per standardkubikkmeter
-
naturgass sluppet til luft: kr 23,53 per
standardkubikkmeter
-
CO2 utskilt fra petroleum og
sluppet til luft; kr 2,57 per standardkubikkmeter.
Lov om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen omfatter ikke karbonfangst
og -lagring (CCS).
II
Fra den tid departementet bestemmer, skal Stortingets
vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
lyde:
§ 1 Det skal i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen med følgende beløp:
-
naturgass brukt som
brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,57 per standardkubikkmeter
-
diesel og annen petroleum i væskeform brukt
som brensel til kraft- og varmeproduksjon: kr 2,92 per liter
-
petroleum faklet: kr 2,57 per standardkubikkmeter
-
naturgass sluppet til luft: kr 23,53 per
standardkubikkmeter
-
CO2 utskilt fra petroleum og
sluppet til luft; kr 2,57 per standardkubikkmeter.
Avgiften omfatter ikke karbonfangst og -lagring (CCS).
§ 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 3 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
VII
Vedtak om produktavgift til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2026
For 2026 skal det i henhold til lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd § 23-5 annet ledd beregnes produktavgift med
1,6 pst. på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse,
fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle
kalenderår. Avgiften skal dekke følgende avgifter til folketrygden:
-
Trygdeavgift over
7,6 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
-
Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
-
Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for
fiskere, hval- og selfangere.
-
Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden
har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
-
Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden
har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for
sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
VIII
Vedtak om merverdiavgift for
2026
§ 1 Saklig virkeområde
og forholdet til merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2026 beregnes merverdiavgift etter
satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr.
58 om merverdiavgift.
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift beregnes med 25 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med
15 pst.
Merverdiavgift beregnes med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
Merverdiavgift beregnes med 15 pst. av omsetning og
uttak av vann fra vannverk og avløpstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-12.
§ 4 Redusert sats med
12 pst.
Merverdiavgift beregnes med 12 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
-
persontransport mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3
-
transport av kjøretøy på fartøy som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4
-
utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5
-
rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6
-
kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7
-
adgang til utstillinger i museer mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9
-
adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-10
-
rett til å overvære idrettsarrangementer
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med
11,11 pst.
Merverdiavgift beregnes med 11,11 pst. av omsetning
mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-8.
IX
Vedtak om avgift på alkohol for
2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
|
Alkoholholdig
drikk
|
Volumprosent alkohol
|
Kr
|
|
Brennevinsbasert
|
over
0,7
|
9,23
per volumprosent per liter
|
|
Annen
|
over
0,7 t.o.m. 2,7
|
3,72
per liter
|
|
|
over
2,7 t.o.m. 3,7
|
13,98
per liter
|
|
|
over
3,7 t.o.m. 4,7
|
24,20
per liter
|
|
|
over
4,7 t.o.m. 22
|
5,41
per volumprosent per liter
|
|
Gjæret
fra små bryggerier
|
over
3,7 t.o.m. 4,7
|
19,36
per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig
|
|
|
|
20,58
per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig
|
|
|
|
21,79
per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig
|
|
|
|
23,00
per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig
|
|
Etanol
til teknisk bruk
|
over
0,7
|
sats
som for alkoholholdig drikk
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet
kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol
som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt
om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til
personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol
som
-
fra produsents eller
importørs lager
-
utføres til utlandet
-
leveres som proviant
-
leveres til utsalg på lufthavn
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
fra produsents eller importørs lager leveres
til eller innføres av
-
diplomater
-
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til produsents eller importørs
lager
-
leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk
-
brukes som råstoff mv. ved fremstilling
av varer
-
fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon.
Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
X
Vedtak om avgift på tobakksvarer
mv. for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
|
Produkt
|
Kr
|
|
|
Sigarer
|
3,31
|
per
gram av pakningens nettovekt
|
|
Sigaretter
|
3,31
|
per
stk.
|
|
Røyketobakk,
karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning
|
3,31
|
per
gram av pakningens nettovekt
|
|
Skråtobakk
|
1,35
|
per
gram av pakningens nettovekt
|
|
Snus
|
1,02
|
per
gram av pakningens nettovekt
|
|
Sigarettpapir
og -hylser
|
0,0507
|
per
stk.
|
|
E-væske
med nikotin
|
5,38
|
per
ml
|
|
Tobakk
til oppvarming
|
3,31
|
per
gram av pakningens nettovekt
|
|
Andre
nikotinvarer
|
0,5079
|
per
gram av pakningens nettovekt
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller
fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakksvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer
mv. som
-
fra produsents eller
importørs lager
-
utføres til utlandet
-
leveres som proviant
-
leveres til utsalg på lufthavn
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
fra produsents eller importørs lager leveres
til eller innføres av
-
diplomater
-
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til produsents eller importørs
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XI
Vedtak om engangsavgift på motorvogner
mv. for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av
motorvogner i Statens vegvesens Kjøretøyregister. Videre skal det
betales avgift når
-
betingelsene for avgiftsfrihet
eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger
er oppfylt
-
motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering
-
oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 For personbiler, varebiler klasse 1 og
minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) betales avgift med 12,71 kroner
per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften
kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3.
§ 3 For motorvogner med stempeldrevet forbrenningsmotor
skal det betales avgift med følgende beløp:
|
a.
|
For personbiler, varebiler klasse
1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a), betales avgift av:
|
|
|
1.
|
egenvekt, med 260 kroner per
kg for den delen av vekten som overstiger 1 200 kg
|
|
|
2.
|
CO2-utslipp
|
|
|
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
|
0–100
|
|
800
|
|
|
|
101-150
|
|
1 600
|
|
|
|
151–225
|
|
3 200
|
|
|
|
over 225
|
|
5 000
|
|
b.
|
For varebiler klasse 2 og lastebiler
klasse 1 (avgiftsgruppe b), betales avgift av:
|
|
|
1.
|
egenvekt, med 30 kroner per kg
for den delen av vekten som overstiger 1 200 kg
|
|
|
2.
|
CO2-utslipp
|
|
|
|
|
|
per g/km
|
|
kr
|
|
|
|
0–100
|
|
300
|
|
|
|
101–150
|
|
600
|
|
|
|
over 150
|
|
1 200
|
|
c.
|
For campingbiler (avgiftsgruppe
c) betales avgift av:
|
|
|
1.
|
egenvekt
|
|
|
|
|
|
per kg
|
|
kr
|
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
|
501–1 200
|
|
6,71
|
|
|
|
1 201–1 400
|
|
16,72
|
|
|
|
1 401–1 500
|
|
52,26
|
|
|
|
over 1 500
|
|
60,78
|
|
|
2.
|
slagvolum
|
|
|
|
|
|
|
bensindrevne
|
ikke bensindrevne
|
|
|
|
per cm3
|
kr
|
kr
|
|
|
|
0–700
|
4,32
|
3,31
|
|
|
|
701–1 250
|
17,39
|
14,19
|
|
|
|
1 251–1 650
|
40,20
|
32,83
|
|
|
|
over 1 650
|
41,27
|
33,76
|
|
d.
|
Avgiftsgruppe d (opphevet).
|
|
|
|
e.
|
Avgiftsgruppe e (opphevet).
|
|
|
|
f.
|
For motorsykler (avgiftsgruppe
f) betales avgift av:
|
|
|
Motorvogn med plikt til å dokumentere
CO2-utslipp
|
kr
|
|
|
1.
|
CO2-utslipp,
per g/km
|
|
|
|
|
|
0–75
|
|
0
|
|
|
|
76–135
|
|
808,35
|
|
|
|
over
135
|
|
1 093,01
|
|
|
2.
|
slagvolum,
per cm3
|
|
|
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
|
501–900
|
|
36,33
|
|
|
|
over 900
|
|
84,90
|
|
|
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp
|
kr
|
|
|
1.
|
per
enhet (stykkavgift)
|
|
9 806,57
|
|
|
2.
|
motoreffekt,
per kW
|
|
|
|
|
|
0–11
|
|
0
|
|
|
|
over
11
|
|
310,53
|
|
|
3.
|
slagvolum,
per cm3
|
|
|
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
|
501–900
|
|
39,91
|
|
|
|
over 900
|
|
87,54
|
|
g.
|
For beltemotorsykler (avgiftsgruppe
g) betales avgift av:
|
|
|
|
1.
|
egenvekt
|
|
|
|
|
|
per kg
|
|
kr
|
|
|
|
0–100
|
|
17,06
|
|
|
|
101–200
|
|
34,13
|
|
|
|
over 200
|
|
68,23
|
|
|
2.
|
motoreffekt
|
|
|
|
|
|
per kW
|
|
kr
|
|
|
|
0–20
|
|
27,40
|
|
|
|
21–40
|
|
54,83
|
|
|
|
over 40
|
|
109,63
|
|
|
3.
|
slagvolum
|
|
|
|
|
|
per cm3
|
|
kr
|
|
|
|
0–500
|
|
0
|
|
|
|
over 500
|
|
12,00
|
|
h.
|
Avgiftsgruppe h (opphevet).
|
|
|
|
i.
|
Avgiftsgruppe i (opphevet).
|
|
|
|
j.
|
For minibusser klasse 2 (avgiftsgruppe
j), betales avgift med 23 pst. av avgiften i avgiftsgruppe a.
|
|
k.
|
Avgiftsgruppe k (opphevet).
|
|
|
Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe
en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om spørsmålet,
avgjøres det av departementet med bindende virkning.
§ 4 For motorvogner som har vært registrert
i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som
beregnes etter §§ 2 og 3 basert på motorvognens alder (bruksfradrag).
Departementet kan gi forskrift om fastsettelse
av bruksfradrag.
§ 5 Det skal betales vrakpantavgift for følgende
kjøretøy og med følgende beløp:
|
per
enhet
(kr)
|
|
Motorvogner
i avgiftsgruppe a, b, c, g og j
|
2 400
|
|
Motorvogner
i avgiftsgruppe f og mopeder
|
500
|
|
Campingvogner
|
3 000
|
|
Lastebiler
som ikke er avgiftspliktig i avgiftsgruppe b
|
5 000
|
§ 6 Departementet kan gi forskrift om refusjon
av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til
utlandet.
Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling
av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset
tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og
tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.
§ 7 Ved beregning av avgift basert på egenvekt,
CO2-utslipp, slagvolum, og motoreffekt benyttes de tekniske data
som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter
veimyndighetenes regelverk.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser
om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og beregning av avgift etter
denne paragraf.
§ 8 Det gis fritak for engangsavgift på
-
motorvogner som registreres
på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn
-
motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
motorvogner som registreres på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred
-
lett pansrede motorvogner til offentlig
bruk
-
motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy
og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurranser
-
ambulanser
-
begravelseskjøretøy
-
beltemotorsykler som ved første gangs registrering her
i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte
kjøretøyet i ambulansetjeneste
-
busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på institusjon eller organisasjon som tilbyr
transport av funksjonshemmede mv.
-
motorvogner som innføres som arvegods
-
motorvogner som innføres til midlertidig
bruk
-
beltevogner til Forsvaret
-
spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet
-
amatørbygde kjøretøy
-
motorsykler og beltemotorsykler som skal
benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller
virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet,
eller er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske
reinbeiteområdet
-
personbiler som ved første gangs registrering
blir registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9,
og som er tilpasset for og skal benyttes til transport av rullestolbrukere.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 9 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
XII
Vedtak om avgift på trafikkforsikringer
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
for
-
forsikringsavtaler
om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte
motorvogner
-
gebyr for uforsikrede motorvogner eller
motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som
Trafikkforsikringsforeningen har mottatt.
Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller
gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp
(kr) per døgn:
|
Avgiftsgrupper
|
Trafikkforsikringsavtale som tegnes
eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt
|
|
|
før
1. mars 2025
|
fra
1. mars 2025 t.o.m. februar 2026
|
fra
1. mars 2026 eller senere
|
|
Avgiftsgruppe a
|
|
|
|
|
personbiler,
varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt
trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg
|
7,60
|
6,38
|
6,52
|
|
Avgiftsgruppe b
|
|
|
|
|
dieseldrevne
motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter
|
9,11
|
7,93
|
8,10
|
|
Avgiftsgruppe c
|
|
|
|
|
årsprøvekjennemerker
for motorvogner
|
7,60
|
6,38
|
6,52
|
|
Avgiftsgruppe d
|
|
|
|
|
motorsykler;
trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
|
5,23
|
5,39
|
5,51
|
|
Avgiftsgruppe e
|
|
|
|
|
andre
kjøretøy
|
0,37
|
0,38
|
0,39
|
|
Avgiftsgruppe f
|
|
|
|
|
motorvogner
i avgiftsgruppe a som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder
motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller
|
8,70
|
8,96
|
9,16
|
|
Avgiftsgruppe g
|
|
|
|
|
varebiler
med egenvekt under 1 785 kg som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
herunder varebiler hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller
|
8,70
|
8,96
|
0
|
Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy:
-
motorvogner som er
registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av
funksjonshemmede
-
motorvogner som er registrert på innehaver
av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller som er utleid på kontrakt
med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve
og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve
-
motorvogner som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på
begravelsesbyrå og lignende
-
motorvogner som er registrert på kjennemerker med
lysegule tegn på sort bunn
-
motorredskaper
-
beltekjøretøy
-
trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe
a eller b
-
mopeder
-
traktorer
-
motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.
§ 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler
eller gebyr som gjelder:
-
motorvogner som er
registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn
-
motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank,
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
motorvogner registrert til bruk på Svalbard
-
motorvogner som er stjålet
-
tapte fordringer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XIII
Vedtak om vektårsavgift for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i
tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
|
Avgiftsgruppe
(kg)
|
Luftfjæring (kr)
|
Annet fjæringssystem (kr)
|
|
2 eller flere aksler
|
|
|
|
7 500–11 999
|
476
|
476
|
|
2 aksler
|
|
|
|
12 000–12 999
|
476
|
851
|
|
13 000–13 999
|
851
|
1 521
|
|
14 000–14 999
|
1 521
|
1 944
|
|
15 000
og over
|
1 944
|
3 800
|
|
3 aksler
|
|
|
|
12 000–14 999
|
476
|
476
|
|
15 000–16 999
|
851
|
1 128
|
|
17 000–18 999
|
1 128
|
1 823
|
|
19 000–20 999
|
1 823
|
2 221
|
|
21 000–22 999
|
2 221
|
3 166
|
|
23 000
og over
|
3 166
|
4 659
|
|
Minst 4 aksler
|
|
|
|
12 000–24 999
|
2 221
|
2 246
|
|
25 000–26 999
|
2 246
|
3 241
|
|
27 000–28 999
|
3 241
|
4 864
|
|
29 000
og over
|
4 864
|
6 987
|
|
Kombinasjoner
av kjøretøy – vogntog
|
|
2 + 1 aksler
|
|
|
|
7 500–13 999
|
476
|
476
|
|
14 000–15 999
|
476
|
476
|
|
16 000–17 999
|
476
|
644
|
|
18 000–19 999
|
644
|
861
|
|
20 000–21 999
|
861
|
1 382
|
|
22 000–22 999
|
1 382
|
1 648
|
|
23 000–24 999
|
1 648
|
2 598
|
|
25 000–27 999
|
2 598
|
4 194
|
|
28 000
og over
|
4 194
|
7 009
|
|
2 + 2 aksler
|
|
|
|
16 000–24 999
|
839
|
1 321
|
|
25 000–25 999
|
1 321
|
1 868
|
|
26 000–27 999
|
1 868
|
2 526
|
|
28 000–28 999
|
2 526
|
2 952
|
|
29 000–30 999
|
2 952
|
4 541
|
|
31 000–32 999
|
4 541
|
6 115
|
|
33 000
og over
|
6 115
|
9 037
|
|
2 + minst 3 aksler
|
|
|
|
16 000–37 999
|
4 963
|
6 724
|
|
38 000–40 000
|
6 724
|
8 966
|
|
over
40 000
|
8 966
|
12 006
|
|
Minst 3 + 1 aksler
|
|
|
|
16 000–24 999
|
839
|
1 321
|
|
25 000–25 999
|
1 321
|
1 868
|
|
26 000–27 999
|
1 868
|
2 526
|
|
28 000–28 999
|
2 526
|
2 952
|
|
29 000–30 999
|
2 952
|
4 541
|
|
31 000–32 999
|
4 541
|
6 115
|
|
33 000
og over
|
6 115
|
9 037
|
|
Minst 3 + 2 aksler
|
|
|
|
16 000–37 999
|
4 442
|
5 984
|
|
38 000–40 000
|
5 984
|
8 093
|
|
over
40 000
|
8 093
|
11 741
|
|
Minst 3
+ minst 3 aksler
|
|
16 000–37 999
|
2 732
|
3 204
|
|
38 000–40 000
|
3 204
|
4 550
|
|
over
40 000
|
4 550
|
6 964
|
Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
|
Avgasskravnivå (EURO)
|
|
Vektklasser
(kg)
|
Ingen
(kr)
|
I
(kr)
|
II
(kr)
|
III
(kr)
|
IV
(kr)
|
V
(kr)
|
VI eller strengere (kr)
|
0-utslipp (kr)
|
|
7 500–11 999
|
6 085
|
3 382
|
2 367
|
1 441
|
758
|
474
|
119
|
0
|
|
12 000–19 999
|
9 982
|
5 547
|
3 879
|
2 367
|
1 249
|
775
|
195
|
0
|
|
20 000
og over
|
17 750
|
10 168
|
7 211
|
4 335
|
2 288
|
1 422
|
357
|
0
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår
og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner
seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for
kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er
oppgitt som tillatt totalvekt i Kjøretøyregisteret. For semitrailere
er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens
aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet,
settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
-
traktorer
-
kjøretøy registrert på kjennemerker med
lysegule typer på sort bunn
-
motorredskaper
-
kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere
-
kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport)
-
kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving
av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et
fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XIV
Vedtak om omregistreringsavgift
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte,
tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med
følgende beløp:
|
|
Registreringsår
|
|
|
2026 til 2023 (kr)
|
2022 til 2015 (kr)
|
2014 og eldre (kr)
|
|
a.
|
Mopeder,
motorsykler og beltemotorsykler
|
645
|
645
|
645
|
|
b.
|
Personbiler
|
|
|
|
|
|
Egenvekt
(typegodkjent):
|
|
|
|
|
|
1.
t.o.m. 1 200 kg
|
4 918
|
3 236
|
1 942
|
|
|
2.
over 1 200 kg
|
7 505
|
4 532
|
1 942
|
|
c.
|
Lastebiler,
trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler
og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg
|
2 459
|
1 553
|
1 296
|
|
d.
|
Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent)
over 350 kg
|
645
|
645
|
645
|
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering
av kjøretøy:
-
ved ren navneendring
-
på ektefelle
-
mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte)
-
som er 30 år eller eldre
-
som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen
-
som skal registreres på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn
-
på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred
-
som registreres på Den nordiske investeringsbank og
som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
som har vært registrert på samme eier i
to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid)
-
som tas tilbake av selger som følge av
heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens
bestemmelser
-
ved omorganiseringer som gjennomføres med
lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer
som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven
§§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen
og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar
2016.
-
ved sletting av registrert eier eller medeier
i Kjøretøyregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XV
Vedtak om veibruksavgift på drivstoff
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:
-
bensin per liter:
kr 3,77
-
mineralolje til fremdrift av motorvogn
(autodiesel) per liter: kr 2,28
-
naturgass per Sm3: kr 3,12
-
LPG per kg: kr 4,07
-
bioetanol per liter: kr 2,17
-
biodiesel per liter: kr 2,28
Andel biogass innblandet i naturgass og LPG
inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter
første ledd bokstav c og d.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd
bokstav b og f.
Departementet kan bestemme at
-
fritak for avgiftsplikten
kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje
-
avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
-
i følgende motorvogner:
-
traktorer
-
motorvogner registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn
-
motorredskaper
-
tilhørende Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred.
-
til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff
som
-
utføres til utlandet
-
legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
leveres til eller innføres av
-
diplomater
-
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for
avgift på bensin som
-
brukes i luftfartøy,
unntatt Forsvarets luftfartøy
-
brukes til teknisk og medisinsk formål
-
brukes i båter og snøscootere i veiløse
strøk
-
brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med
totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper
-
er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Det gis fritak for avgift på naturgass,
LPG og bioetanol
-
til bruk i følgende
motorvogner:
-
traktorer
-
motorvogner registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn
-
motorredskaper
-
tilhørende Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet
-
tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred.
-
til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning
av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XVI
Vedtak om avgift på elektrisk
kraft for 2026
I
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
7,13 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,6 øre per kWh
for kraft til
-
industri, bergverk,
produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.
Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen
-
bruk i Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke
-
skip i næring
-
produksjon eller omforming av energiprodukt.
Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
er produsert i
-
energigjenvinningsanlegg,
og som leveres direkte til sluttbruker
-
aggregat med generator som har merkeytelse
mindre enn 100 kVA, og som leveres direkte til sluttbruker
-
nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning
har sviktet
-
mottrykksanlegg
-
solceller, og som brukes direkte av produsenten
selv
-
fornybare energikilder, og som brukes på
samme eiendom.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Det gis fritak for avgift på kraft til
-
husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark fylke og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke
-
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred
-
Den nordiske investeringsbanks offisielle
virksomhet
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og
mineralogiske prosesser
-
veksthusnæringen
-
bruk i direkte sammenheng med produksjon
av elektrisk kraft
-
fremdrift av tog eller annet skinnegående
transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.
Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende
endringer:
§ 2 første ledd bokstav f og ny bokstav g
skal lyde:
-
f. fornybare energikilder,
og som brukes på eiendommen hvor den er produsert,
-
g. fornybare energikilder, og som brukes
på næringsområdet hvor den er produsert.
XVII
Vedtak om avgift på vindkraft
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
2,42 øre per kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 3 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XVIII
Vedtak om avgift på smøreolje
mv. for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,68
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje
mv. som
-
utføres til utlandet
-
legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
leveres til eller innføres av NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred
-
kommer i retur til registrert virksomhets
lager
-
brukes i utenriksfart
-
brukes i fiske og fangst i fjerne farvann
-
brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet
-
brukes i luftfartøy, unntatt Forsvarets
luftfartøy
-
brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt
-
omsettes i forbrukerpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter
-
er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn-
eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XIX
Vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter for 2026
I
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
-
Mineralolje (generell
sats): kr 4,42 per liter.
Mineralolje til
-
bruk som gir kvotepliktig
utslipp: kr 0,25 per liter
-
innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,77
per liter
-
annen innenriks luftfart: kr 4,18 per liter
-
fiske og fangst i fjerne farvann: kr 1,11
per liter
-
fiske og fangst i nære og fjerne farvann:
kr 2,76 per liter.
-
Bensin: kr 3,80 per liter.
-
Naturgass (generell sats): kr 3,26 per
Sm3.
Naturgass til
-
bruk som gir kvotepliktig
utslipp: kr 0,066 per Sm3
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm3
-
veksthusnæringen: kr 0,95 per Sm3
-
fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0,82
per Sm3
-
fiske og fangst i nære og fjerne farvann:
kr 2,04 per Sm3.
-
LPG (generell sats): kr 4,92 per kg.
LPG til
-
bruk som gir kvotepliktig
utslipp: kr 0 per kg.
-
kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg.
-
veksthusnæringen: kr 1,43 per kg.
-
fiske og fangst i fjerne farvann: kr 1,23
per kg.
-
fiske og fangst i nære og fjerne farvann:
kr 3,08 per kg.
For mineralske produkter som er fritatt for
avgift etter § 2 bokstav g, gis det fritak med kr 1 639 per tonn CO2.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralske produkter som
-
utføres til utlandet
-
legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
leveres til eller innføres av
-
NATO og styrker fra
land som deltar i Partnerskap for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til registrert virksomhets
lager
-
brukes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi
-
leveres til bruk der utslippet av CO2 er
fanget og lagret.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralolje til
-
motorvogner tilhørende
diplomater mv.
-
skip i utenriksfart
-
luftfartøy i utenriksfart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift
på bensin
-
til motorvogner tilhørende
diplomater mv.
-
til tekniske og medisinske formål
-
til motorsager og andre arbeidsredskaper
med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper
-
til luftfartøy i utenriksfart
-
som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
-
motorvogner tilhørende
diplomater mv.
-
skip i utenriksfart
-
luftfartøy i utenriksfart
-
bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig
etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
og hydrogen i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer, gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a første og andre
strekpunkt oppheves. Gjeldende tredje strekpunkt blir nytt første
strekpunkt og skal lyde:
§ 1 første ledd bokstav a gjeldende fjerde
og femte strekpunkt blir andre og tredje strekpunkt.
§ 1 første ledd bokstav c første strekpunkt
oppheves. Gjeldende andre til femte strekpunkt blir første til fjerde
strekpunkt.
§ 1 første ledd bokstav d første strekpunkt
oppheves. Gjeldende andre til femte strekpunkt blir første til fjerde
strekpunkt.
§ 2 ny bokstav h skal lyde:
III
Fra den tid departementet bestemmer, gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd bokstav a nytt siste strekpunkt
skal lyde:
§ 1 første ledd bokstav c nytt siste strekpunkt
skal lyde:
§ 1 første ledd bokstav d nytt siste strekpunkt
skal lyde:
IV
Fra den tid departementet bestemmer, skal satsene i
§ 1 bokstav c og d for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller
elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser være henholdsvis
kr 0,82 per Sm3 og kr 1,23 per kg.
§ 5 ny bokstav e skal lyde:
XX
Vedtak om avgift på avfallsforbrenning
for 2026
I
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp med kr 186 per
tonn CO2. Ved forbrenning av annet avfall skal det betales
avgift med kr 848 per tonn CO2.
Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning
av avfall som ikke inneholder fossilt materiale.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning
av
-
farlig avfall
-
avfall dersom CO2 fanges og
lagres.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer, gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal
det betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med
kr 848 per tonn CO2.
§ 2 ny bokstav c skal lyde:
XXI
Vedtak om avgift på HFK og PFK
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 1,639 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK-
og PFK-gassen representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK
og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.
Departementet kan gi forskrift om at for HFK
og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes
på annen måte enn etter vekt, og at avgiften skal betales etter
sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse
av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
-
utføres til utlandet
-
legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
til midlertidig bruk
-
leveres til eller innføres av
-
diplomater
-
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til registrert virksomhets
lager
-
gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXII
Vedtak om avgift på SF6 for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av svovelheksafluorid (SF6)
med følgende beløp:
-
ren SF6: kr 38 517
per kg.
-
SF6 som inngår i produkter: kr 7 708 per
kg.
Avgiften omfatter ikke SF6 som gjenbrukes etter tapping
fra SF6-isolerte anlegg som tas ut av drift.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
-
utføres til utlandet
-
legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
til midlertidig bruk.
-
leveres til eller innføres av NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
-
kommer i retur til produsents eller importørs
lager
-
brukes til førstegangs påfylling av nye
høyspentanlegg,
-
renses.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXIII
Vedtak om svovelavgift for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 16,00 øre per
liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje
som
-
utføres til utlandet
-
legges inn på tollager når varene er bestemt
til utførsel
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
leveres til eller innføres av
-
NATO og styrker fra
land som deltar i Partnerskap for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til registrert virksomhets
lager
-
brukes i skip i utenriksfart
-
brukes i luftfartøy i utenriksfart
-
brukes i fiske og fangst i fjerne farvann
-
gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre
enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXIV
Vedtak om avgift på NOX for
2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 26,94 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved
energiproduksjon fra følgende kilder:
-
fremdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW
-
motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW
-
fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.
Ved beregningen av effekt etter bokstav a og
b skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp
av NOX fra
-
fartøy som går i fart
mellom norsk og utenlandsk havn
-
fartøy som brukes til fiske og fangst i
fjerne farvann
-
luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn
-
enheter omfattet av miljøavtale med staten
om reduksjon av NOX-utslipp.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXV
Vedtak om miljøavgift på plantevernmidler
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
§ 21 betales miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk
produksjon av plantevernmidler.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi
forskrift om beregning og betaling av avgiften.
XXVI
Vedtak om årsavgift knyttet til
mineraler for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 kan det med hjemmel
i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser
§ 56 kreves avgift til statskassen for undersøkelse og utvinning
av landbaserte mineralforekomster.
Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om
beregning og betaling av avgiften.
XXVII
Vedtak om avgift på undersjøisk
utnyttelse mv. av kalkstein for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det betales avgift
til statskassen for undersøkelse og utnyttelse av undersjøisk naturforekomst
av kalkstein.
Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om
beregning og betaling av avgiften.
XXVIII
Vedtak om avgift på oppdrettsfisk
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 0,985 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for produksjon av fisk
som leveres
-
til diplomater
-
til NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred
-
til Den nordiske investeringsbanken
-
vederlagsfritt til mottaker for utdeling
på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXIX
Vedtak om avgift på viltlevende
marine
ressurser for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert
fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal
betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for viltlevende marine
ressurser som leveres
-
til diplomater
-
til NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred
-
til Den nordiske investeringsbanken
-
vederlagsfritt til mottaker for utdeling
på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXX
Vedtak om avgift på sukker mv.
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 9,67 per
kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
-
sukker (roe-/bete-
og rørsukker)
-
sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
-
fra produsents og
importørs lager
-
utføres til utlandet
-
leveres som proviant
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
fra produsents eller importørs lager leveres
til eller innføres av
-
diplomater
-
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til produsents eller importørs
lager
-
brukes til ervervsmessig fremstilling av
varer
-
brukes til birøkt
-
leveres vederlagsfritt til mottaker for
utdeling på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXXI
Vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med
følgende beløp per emballasjeenhet:
-
glass og metall: kr
7,06
-
plast: kr 4,27
-
kartong og papp: kr 1,74.
Departementet kan gi forskrift om fritak for
miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder
fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med
kr 1,45 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer,
er fritatt for grunnavgift:
-
melk og melkeprodukter
-
drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette
-
varer i pulverform
-
korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter
-
morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
-
fra registrert virksomhets
og importørs lager
-
utføres til utlandet
-
leveres som proviant
-
leveres til utsalg på lufthavn
-
innføres
-
som reisegods
-
til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet
-
fra registrert virksomhets eller importørs
lager leveres til eller innføres av
-
diplomater
-
NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred
-
Den nordiske investeringsbank
-
kommer i retur til produsents eller importørs
lager
-
har rominnhold på minst fire liter
-
leveres vederlagsfritt til mottaker for
utdeling på veldedig grunnlag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXXII
Vedtak om flypassasjeravgift
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med følgende beløp per
passasjer:
-
flyginger med sluttdestinasjon
i Europa: kr 61
-
andre flyginger: kr 350.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, herunder hvilke
land og områder som omfattes av de ulike satsene og at enkelte områder
skal omfattes av en annen sats enn det som følger av første ledd.
§ 2 Det gis fritak for avgift på flyging
av
-
luftbefordrerens ansatte
på tjenestereise
-
barn under to år
-
transitt- og transferpassasjerer
-
NATOs styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XXXIII
Vedtak om dokumentavgift for
2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av
hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
-
gaveandel i dokument
som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser
og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige
formål som har styresete her i landet
-
dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet
-
egen sameieandel i den enkelte eiendom
ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller
-
ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med
salg etter reglene om tvangssalg
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen
i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller,
samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det
år overføringen skjer
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver
tinglyses samme dag
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet
etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende
forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast
eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.
-
overføring av hjemmel til fast eiendom
fra kommunal stiftelse til kommune.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig
og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
XXXIV
Vedtak om frekvens- og nummeravgift
for 2026
§ 1 Fra 1. januar 2026 skal det i henhold til
ekomloven betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser
til drift av system for mobilkommunikasjon (frekvensavgift) med
følgende beløp per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde:
|
–
450 MHz-båndet
|
kr 1 562 000
|
|
–
700 MHz-båndet
|
kr 1 781 000
|
|
–
800 MHz-båndet
|
kr 1 781 000
|
|
–
900 MHz-båndet
|
kr 1 781 000
|
|
–
1800 MHz-båndet
|
kr 1 781 000
|
|
–
2,1 GHz-båndet
|
kr 1 648 000
|
§ 2 For 2026 skal det i henhold til ekomloven
betales avgift til statskassen for tillatelse til bruk av femsifrede nummer
(nummeravgift) med følgende beløp per nummer:
|
Kategori
A
|
kr 175 240
|
|
Kategori
B
|
kr 124 860
|
|
Kategori
C
|
Kr 96 050
|
|
Kategori
D
|
kr 67 260
|
|
Kategori
E
|
kr 31 250
|
|
Kategori
F
|
kr 3 890
|
§ 3 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om beregning og betaling
av avgiften.
XXXV
Vedtak om tollavgift for 2026
§ 1 Plikten til å betale
tollavgift
Fra 1. januar 2026 skal det betales tollavgift
ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 11. mars 2022 nr.
8 om tollavgift og de satser som følger av dette vedtaket.
De ordinære tollavgiftssatsene for 2025 skal
fortsatt gjelde fra 1. januar 2026.
§ 2 Preferansetollavgiftssatser
Varer som er omfattet av Norges frihandelsavtaler, skal
gis preferansetollavgiftssats. Det samme gjelder for varer som er
omfattet av det generelle preferansesystemet for utviklingsland
(Generalized System of Preferences, GSP).
Kvoter og tollavgiftssatser som er omfattet
av det generelle preferansesystemet for utviklingsland videreføres
for 2026.
Departementet kan gi forskrift om reduserte
tollavgiftssatser og andre tiltak om tollavgift som følge av frihandelsavtale
med annen stat.
§ 3 Tolltariffen
Departementet kan gi forskrift om nye eller
endrede varenumre i tolltariffen dersom endringene ikke har provenymessige,
næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser av betydning.