Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at debatten om budsjettinnstillingen deles i to, slik at man først behandler rammeområde 2, Familie og forbruker, og deretter rammeområde 3, Kultur.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at hver av debattene blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:03:14]:(leiar i komiteen): Først vil eg takke komiteen for eit konstruktivt og godt samarbeid om budsjettet. Det er ei stor glede å kunne leie denne flotte og engasjerte komiteen. Eg reknar med at dei ulike partia vil komme med sine synspunkt i sine hovudinnlegg, og vil derfor nytte tida til å snakke mest om Kristeleg Folkeparti sine innspel på statsbudsjettet.

Regjeringa har brukt adventstida i år til m.a. å stimulere fleire barnehagar til å ha lengre opningstid. Regjeringa har sendt ei klar oppmoding via media til barnehagane om å utvide opningstida for å bøte på tidsklemma. Men kva med det pedagogiske tilbodet og kvaliteten i barnehagen, både for barna og dei tilsette? I tillegg til at barnehagen er eit omsorgstilbod, skal han òg vere eit pedagogisk tilbod. Kvaliteten heng nær saman med pedagogisk bemanning. Barnehagane i dag manglar om lag 10 pst. kvalifiserte førskulelærarar i stillingane som styrar og pedagogisk leiar. For første gong på fleire år viser tilgjengeleg statistikk at det er ein auke i talet på dispensasjonar frå kravet om førskulelærarutdanning for stillingane som styrar og pedagogisk leiar. Den største auken er i Oslo og Akershus.

For Kristeleg Folkeparti er det viktig å ha eit mangfald i barnehagetilbodet, både når det gjeld eigarskap, pedagogisk og verdimessig profil og høve til kortare opphaldstid. Derfor vil vi halde fram med opptrappinga mot likeverdig handsaming av private og kommunale barnehagar. Vi ønskjer å sørgje for at kvaliteten i barnehagane ikkje blir gløymd i arbeidet for å nå målet om full barnehagedekning. Derfor vil vi gi ekstra midlar til kompetanseutvikling i barnehagane og fremmar forslag om strakstiltak for å skaffe nok førskulelærarar og ei eiga stortingsmelding om kvalitet i barnehagen.

Vi veit at det er barna som har det vanskelegast når familien er fattig. Gode skular og barnehagar til låg pris er viktige, langsiktige verkemiddel i kampen mot fattigdom for barn som gruppe. Internasjonale samanlikningar viser at den offentlege velferdspolitikken er svært viktig for å avgrense fattigdom. Viss vi skal fange opp dei svakaste barna, må vi ta alle verkemiddel i bruk. Barnehagen er i ein del tilfelle barna sitt einaste trygge haldepunkt i kvardagen. Dersom barn av rusmisbrukarar og psykisk sjuke eller barn frå vanskelegstilte familiar ikkje går i barnehagen grunna dårleg økonomi, er det noko av det viktigaste vi bør prioritere. Derfor øyremerkjer Kristeleg Folkeparti 25 mill. kr til inntektsgradert foreldrebetaling i Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett.

I Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett blir pappapermen utvida med ei veke, ved å utvide den totale permisjonstida. Og vi vil gi alle fedrar rett til pappaperm uavhengig av yrkesdeltakinga til mor før fødsel. Samstundes skal det ikkje vere naudsynt å velje bort draumen om å skape ein arbeidsplass for seg sjølv og andre fordi ein ikkje har trygge sosiale ordningar. Kristeleg Folkeparti foreslår derfor å gi alle sjølvstendig næringsdrivande den same retten til foreldrepengar, sjukepengar og omsorgspengar som andre foreldre har.

Foreldreskap er eit livslangt prosjekt, og foreldre har stor innverknad på barnas liv og utvikling. Regjeringa kutta i fjor haust den siste månaden foreldre mottek kontantstønad. I tillegg kuttar dei kontantstønadsbeløpet med 4 248 kr pr. år. Kuttet er ikkje retta opp i budsjettet for i år. Kristeleg Folkeparti vil gi både tida og pengane attende til småbarnsforeldra. I tillegg vil vi auke eingongsstønaden ved fødsel radikalt: frå 33 584 kr til 65 722 kr.

Tilskot til samlivstiltak i regi av frivillige organisasjonar vart foreslått fjerna frå nyttår i Regjeringa sitt budsjettforslag. Eg er svært glad for at regjeringspartia har snudd og no stør Kristeleg Folkeparti sitt forslag om å løyve 6,1 mill. kr til denne ordninga. Mange frivillige organisasjonar, trussamfunn og andre tilbyr populære samlivskurs. I tillegg har m.a. Modum Bad medverka monaleg til kvalitetssikring og utvikling av samlivskursa. Det er positivt at Regjeringa følgjer opp og gjer samlivskurset «Godt samliv!» til alle førstegongsforeldre tilnærma landsdekkjande, eit arbeid som Kristeleg Folkeparti starta opp.

Barnevernet er ein medspelar og ressurs for familien når han ikkje maktar å løyse omsorgsoppgåvene sjølv. Kristeleg Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å løyve 50 mill. kr meir til barnevernet. I tillegg ønskjer vi å styrkje ettervernet for barnevernsbarn med 10 mill. kr. Norsk Fosterhjemsforening er blant dei som har påpeikt at ettervernspraksisen er for dårleg i mange kommunar, og mange føler at det arbeidet ein har gjort før barnet er 18 år, kan bli øydelagt. Derfor er det viktig å styrkje dette.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga i innstillinga som Kristeleg Folkeparti har fremma, eller er medforslagsstillar til, under rammeområde 2.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har tatt opp de forslag som hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:09:14]: Kristelig Folkeparti er kontantstøttepartiet framfor noe. I sitt alternative budsjett har Kristelig Folkeparti valgt å prioritere nettopp kontantstøtta. Men jeg går ut fra at representanten Molvær Grimstad la merke til en undersøkelse som kom tidligere i år, som viste at fremmedspråklige barnefamilier er svært hyppige brukere av kontantstøtta, ikke usannsynlig fordi denne ordninga blir et økonomisk incitament som mange familier forståelig nok ikke vil si nei til. De fleste vil mene at det er svært viktig at disse barna er sammen med norskspråklige barn, og at plass i barnehage derfor vil være uhyre viktig for nettopp denne gruppa. I dag gis det tilskudd for å ivareta språkopplæring i barnehager. Men har Kristelig Folkeparti gjort seg noen tanker om hvorvidt det går an å gjøre noe med sjølve innretninga på kontantstøtta, slik at de som mest trenger en barnehageplass, faktisk ser seg tjent med å melde det behovet?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:10:07]: Kristeleg Folkeparti er veldig oppteke av at barn skal kunne norsk. Derfor har vi vore med på forslag i Stortinget om at alle dei som ikkje beherskar norsk godt nok når dei er på helsestasjonen på fireårskontroll, burde få eit tilbod, for å vere sikker på at dei skal kunne norsk godt nok.

Når det gjeld kontantstøtta, er den for eitt- og toåringar, og Kristeleg Folkeparti ønskjer ikkje å ekskludere nokon frå å kunne nytte seg av kontantstøtteordninga. Ein veit at den ofte betyr mest for den som har minst. Dersom det er innvandrarfamiliar som ønskjer å nytte seg av kontantstøtta, er det viktig at dei får valfridomen på lik linje med alle andre. Her går det an å ha to tankar i hovudet på ein gong: at vi legg til rette for valfridom, samtidig som vi er opptekne av integrering og norskkunnskapar.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:11:12]: Kristelig Folkeparti har tidligere stått sammen med Fremskrittspartiet om å trekke frem det heterofile ekteskapet som den tryggeste og mest stabile rammen for familieliv. Vi har i de senere år sett at Kristelig Folkeparti går inn på flere og flere av de særtiltak som er i budsjettet for homofile og lesbiske, og går inn for store bevilgninger på området. Samtidig skal vi senere i dag behandle en sak om tidlig stebarnsadopsjon, som i realiteten omhandler homofiles rett til å adoptere.

Mitt spørsmål til representanten er om Kristelig Folkeparti nå har slått seg sammen med Arbeiderpartiet og SV og åpner for fulle rettigheter for homofile, i likhet med det som man tradisjonelt har gått inn for for de heterofile.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:12:06]: Kristeleg Folkeparti er oppteke av at mange av dei som er homofile og lesbiske i Noreg, har opplevd ein vanskeleg og krevjande situasjon – ikkje alle har det. Vi er opptekne av menneskeverd og å vise respekt for alle. Vi ser i ein del levekårsundersøkingar at denne gruppa har hatt utfordringar. Derfor er vi opptekne av informasjon, kunnskap og orientering. Men Kristeleg Folkeparti har framheva ekteskapet som samlivsform, og har ikkje tenkt å gå inn på t.d. fulle adopsjonsrettar, som representanten Knudsen her stiller spørsmål om.

Når det gjeld den saka som vi skal behandle seinare i dag, omhandlar ikkje den stebarnsadopsjon. Den handlar om at barn som veks opp med vaksne som har inngått partnarskap, skal få same rett til å tilbringe tid saman med dei. Kristeleg Folkeparti er oppteke av at vi utan omsyn til korleis vaksne innrettar liva sine, skal ta vare på barna og gi dei ein best mogleg oppvekst. Derfor er det viktig at alle får god tid saman med dei dei veks opp med.

May Hansen (SV) [10:13:36]: Representanten fra Kristelig Folkeparti var inne på språktesting av fireåringer som et svar på den undersøkelsen som nå har kommet, som er meget alvorlig, og som viser at barn med minoritetsbakgrunn og innvandrerbakgrunn i mindre grad bruker barnehage på grunn av kontantstøtta, fordi disse familiene verken har råd til å si nei takk til kontantstøtte eller å betale barnehageplass. Jeg syns det er veldig defensivt av representanten å si at vi skal språkteste fireåringer. Det viktigste grunnlaget for språk blir lagt før man er fire år. Regjeringa ble kritisert for å være defensiv i disse spørsmålene. Men vi mener at det faktisk er barnehagen som er det beste tiltaket for språkutvikling. Det viser all forskning og korttidsforsøket med gratis kjernetid. Jeg lurer konkret på hva Kristelig Folkeparti vil gjøre med denne problematikken.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:14:41]: Eg er heilt einig med representanten i at barnehagen er eit svært godt tilbod når det gjeld språkutvikling. Derfor var Kristeleg Folkeparti i regjering også med på prosjekt med gratis kjernetid i nokre bydelar i Oslo der minoritetar utgjorde ein stor del. Kristeleg Folkeparti er oppteke av at prisen på ein barnehageplass ikkje skal hindre folk med veldig låg inntekt i å bruke barnehagen, og derfor har vi lagt inn 25 mill. kr i vårt alternative budsjett for å kunne gi ekstra tilskott til dei som har lågast inntekt. Eg ser at der ein kan tilby gratis barnehage, vil mange nytte seg av det, og det trur eg at vi kan utvikle endå betre overfor dei som har språkleg behov for det. Men ein kan då ikkje avskjere den gruppa som har minoritetsbakgrunn, frå å få lov til å vere heime? Eg reknar med at representanten Hansen ikkje vil leggje ned noko forbod mot at foreldra skal få lov til å vere heime med barna dei første to åra dersom det er det dei ønskjer. Men her trur eg at vi kan greie å ta omsyn til begge delar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Espen Johnsen (A) [10:16:09]: Det er mange som har god grunn til å føle seg som vinnarar etter årets budsjettbehandling. Nokre av dei som verkeleg er det, er barn og småbarnsforeldre.

For første gong er vi no i posisjon til å greie å innfri målet om at alle som ønskjer det, skal få plass i barnehage. Vi satsar 3,2 milliardar kr ekstra neste år, over 18 milliardar kr totalt over budsjettet. Det er ei historisk satsing på barn, småbarnsforeldre og på likestilling i dette landet. Gode barnehageplassar til alle, med låg pris, men med høg kvalitet, er nettopp alt dette.

Barnehagane er eit fantastisk verkemiddel for å gi alle barn like moglegheiter. For barn med minoritetsspråkleg bakgrunn er det ein ypparleg plass å lære seg det norske språket, det er ein viktig plass for å hjelpe dei som av ulike grunnar treng hjelp, og dei familiane som kanskje treng hjelp frå barnevernet, kan bli sett og få hjelp tidleg. Barnehagen er ein lærings- og opplevingsarena for barn. Det må vi sørgje for at den skal vere for alle – uavhengig av foreldra sin økonomi, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn. Dette budsjettet er eit godt og langt steg på vegen for at dei barna som i dag står i kø, no skal få begynne i barnehagen.

Andre frå Arbeidarpartiet vil ta likestillingsspørsmåla og andre tema grundigare for seg. Lat meg difor her berre få kome inn på det fokuset som Regjeringa og statsråden har i forhold til menn og likestilling.

Budsjettet viser ein ny giv for likestillingsarbeidet, og det viser at statsråden er veldig klar over og bevisst på at arbeidet for eit meir likestilt samfunn er avhengig av at menn både bidreg meir og får lov til å bidra meir. Difor er det veldig bra at Regjeringa vil gje dette temaet ekstra merksemd, og det er bra at budsjettet legg til rette for det. 20 mill. kr meir til likestillingsarbeid neste år er ein kraftig vekst samanlikna med det vi har sett mange tidlegare år.

Utfordringane i barnevernet er store og mange. Det er stadig fleire barn som treng og får hjelp frå barnevernet. Det kan vere både positivt og negativt. Dersom det er slik at det er stadig fleire barn som lid, er det sjølvsagt negativt og yttarst alvorleg, men om det er slik at det no er fleire av dei barna som tidlegare ikkje vart oppdaga og sett, som no får hjelp, er det viktig og bra.

100 mill. kr ekstra til det statlege barnevernet er ei viktig og riktig satsing, og i tillegg kjem altså kompetansehevingstiltak i det kommunale barnevernet med 12 mill. kr meir for neste år.

Vi er opptekne av meir kunnskap, meir forsking. Det gir betre innsikt og moglegheit for å treffe det rette valet.

Over fleire år har vi sett at barnevernet har hatt ein vanskeleg økonomi. Det er trygt å vite at Regjeringa tek grep og styring. Ein skikkeleg gjennomgang av alle sider ved barnevernet er viktig, slik at vi heile tida veit at vi brukar pengane på ein best mogleg måte, for å hjelpe dei barna som har behov for hjelp.

Arbeidarpartiet er oppteke av at det statlege barnevernet skal utnytte kapasiteten i eigne institusjonar så godt som mogleg, samtidig som vi veit at stiftingar og ideelle organisasjonar også gjer ein viktig jobb i barnevernet. Men vi vil til livs dei store kommersielle aktørane, dei som hentar ut store utbytte av å drive barnevernsinstitusjonar. Det er Regjeringa og regjeringspartia si haldning at barnevernet ikkje er noko vi skal drive business med. Det er ikkje fordi det er eit glimrande forretningskonsept, at vi har eit barnevern.

Difor er altså vårt svar på utfordringane i barnevernet ei økonomisk styrking på over 100 mill. kr og ein grundig gjennomgang, slik at vi får god kontroll og styring med både økonomien og med tilboda som blir gitt. Eg registrerer at Framstegspartiet sitt svar på desse utfordringane er dramatiske kutt.

I forlenginga av dette gjer vi også eit anna viktig grep, nemleg at vi overfører omsorgsansvaret for dei einslege mindreårige asylsøkjarane til barnevernet. Vi startar neste år med dei som er under 15 år. Dette er også ei konkret oppfølging av Soria Moria-erklæringa og viktig for ei utsett gruppe, som einslege mindreårige asylsøkjarar ofte er. Det kostar oss 25 mill. kr. Men omsynet til desse barna tilseier at dei økonomiske bekymringane ikkje bør vere det som valdar oss størst hovudbry.

Neste års budsjett gir større merksemd og tek i bruk fleire verkemiddel overfor dei barna som treng hjelp. Det gir ein ny giv i likestillingsarbeidet. Vi er i ferd med å nå eit over 30 år gammalt mål om at alle som ønskjer det, skal få ein plass i barnehagen. Alt saman er gode eksempel på at vi er på rett veg, og at løfta blir innfridde. Men aller viktigast er det at dette er viktige satsingar for dei barna, for dei vaksne, for alle dei i vårt land som dette angår. Dei får hjelp, støtte og moglegheit til å leve gode liv og til å utvikle seg, anten dei er unge eller gamle, gjennom den kraftige betringa og kraftige satsinga for barnehagane og på barne- og likestillingsområdet som dette budsjettet inneber.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:21:28]: Representanten fra Arbeiderpartiet pratet mye om barnefamiliene som vinnere i det budsjettet som behandles i dag. Det er en sannhet med modifikasjoner. Barnetrygd er en treffsikker ordning overfor barnefamiliene. Mange barnefamilier velger å la barnetrygden gå direkte til barnet og det barnet trenger. Likevel, i de årene jeg har sittet i familiekomiteen, synes jeg Arbeiderpartiet har hatt et veldig defensivt forhold til barnetrygden. Man har ikke gått inn for pris- og kostnadsjustering av barnetrygden, hvilket vil si at man reelt sett har ønsket at den skal gå ned. Vi er kjent med at Arbeiderpartiet har som mål å kutte og fjerne kontantstøtten. Er det slik at man også har som et langsiktig mål å fjerne barnetrygden?

Espen Johnsen (A) [10:22:26]:Svaret på spørsmålet er nei. Vi har ikkje eit langsiktig mål om å fjerne barnetrygda. Barnetrygda i dag utgjer 11 640 kr pr. barn. Det vidarefører vi for neste år. Det er òg riktig at barnetrygda ikkje har vore prisjustert på ti år. Den summen som gjeld for i år, vidarefører vi altså òg for neste år.

Så er det eit forhold som ein berre må ta inn over seg, og det er at Bondevik-regjeringa fjerna småbarnstillegget i barnetrygda i den perioden dei sat. Vi tilpassa kontantstøtta til barnetrygda i det budsjettet som gjeld for i år. Så gjer vi ei viktig endring i barnetrygda for neste år, og det er at vi innfører eit Svalbard-tillegg, slik at dei familiane som bur på Svalbard og som har rett til barnetrygd, får eit tillegg tilsvarande finnmarkstillegget.

Så barnetrygda blir vidareført, og vi har altså ei ekstra satsing i forhold til familiar på Svalbard.

Olemic Thommessen (H) [10:23:37]: Vi kjenner jo til Arbeiderpartiet og SVs langvarige kamp mot kontantstøtten. Ved nesten enhver anledning angripes kontantstøtten av disse partiers representanter, og det manglet ikke på høy profil i dette spørsmålet i valgkampen. Senest i replikkordskiftet tidligere i dag var jo også representanten Tove Karoline Knutsen her med en kritisk vinkling på kontantstøtten.

I Soria Moria-erklæringen heter det at kontantstøtten skal legges om når full barnehagedekning er oppnådd. Vi skulle gjerne vite hva det egentlig betyr. Hva betyr omlegging? Vi regner med at det betyr en dramatisk nedtrapping. Betyr det at kontantstøtten skal fjernes, eller betyr det at man vil videreføre kontantstøtten også når full barnehagedekning er et faktum, forhåpentligvis om ikke altfor lenge?

Espen Johnsen (A) [10:24:39]: Eg trur det er vel kjent for alle i denne salen og forhåpentlegvis for alle utafor denne salen at Arbeidarpartiet er imot kontantstøtta. Det har partiet vore heile tida. Vi meiner det er ei ordning som ikkje er spesielt treffsikker og ikkje eit spesielt godt verkemiddel i forhold til dei familiepolitiske, likestillingspolitiske og barnepolitiske måla vi har. Det har vi sagt og meint heile tida, og det står vi framleis for.

I budsjettet for neste år gjer vi inga endring i forhold til budsjettet for i år. Det er rett som representanten seier, at Soria Moria-erklæringa seier at vi skal behalde ei avgrensa kontantstøtteordning for 1- og 2-åringar, og at omlegging tidlegast skal skje når vi har full barnehagedekning – tidlegast frå 2008. Kva slags type omlegging det blir, må ein då få svar på når vi har kome dit at vi har oppnådd full barnehagedekning. Det håpar vi skjer fort, men inntil vidare beheld vi den ordninga som er i dag for 1- og 2-åringar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:26:18]:Fremskrittspartiet er av den oppfatning at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er Fremskrittspartiets oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og på lang sikt.

Fremskrittspartiets familiepolitikk har følgende hovedelementer: Vi står for

• valgfrihet når det gjelder omsorg – derfor går vi inn for en satsing på kontantstøtte, barnetrygd og barnehager

• en rettferdig ordning for samvær og bidrag som tar hensyn til begge foreldre, og ikke minst til barnet

• reell likestilling uten kvotering eller særfordeler som følge av kjønn, hudfarge eller seksuell legning

• et styrket forbrukervern

Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det svært viktig å gi familien en betydelig mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Fremskrittspartiet vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Vi husker SVs uttalelser om at alle barn skal i barnehage.

Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Fremskrittspartiet mener at barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg og oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Vi ser altfor mange barn som vokser opp og som ikke har fått med seg elementære basiskunnskaper om rett og galt, hva som er mitt og ditt.

Stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Vi mener det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Men når det først går galt med et samliv, må vi legge til rette for en rettferdig fordeling av samvær og økonomisk byrde. Hovedregelen må være at barnet skal ha kontakt med begge sine foreldre.

Etter over fem år i Stortingets familiekomite har jeg sett mange grelle eksempler på at barn brukes som våpen i en konflikt mellom foreldre. Dette er trist, men også i en del tilfeller et resultat av det systemet vi har. Her er det store utfordringer å ta fatt på for vår sittende familieminister.

Som jeg sa innledningsvis, ønsker Fremskrittspartiet å gi foreldrene valgfrihet gjennom kontantstøtte og gjennom å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil Fremskrittspartiet vise til at kontantstøtten har vist at den har vært svært vellykket og gitt positive resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Fremskrittspartiet vil ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge seg på, ved at man ønsker å redusere utbetalingene av kontantstøtte. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i den første perioden av barnas liv, som er så viktig.

Når man ikke satser på barnetrygd og kontantstøtte, frarøver også Regjeringen foreldre med liten inntekt en mulighet til valgfrihet. I realiteten betyr dette at Regjeringen prioriterer foreldre med middels eller høy inntekt, altså at reell valgfrihet kun er for de rike.

Valgfrihet er viktig for Fremskrittspartiet. Det innebærer satsing på kontantstøtte og barnetrygd, men det innebærer også at alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass.

Vi står fast på det kompromiss som Stortinget vedtok, som skulle gi likebehandling av offentlige og private barnehager, økt utbygging og lavere foreldrebetaling. Av og til føler vi at vi står litt alene på dette feltet. Regjeringen holder verken løftene om å følge opp maksprisen eller om å innføre reell likebehandling av de offentlige og de private, og mange steder er det stor usikkerhet og betydelig underskudd i barnehagene. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet.

Vårt ønske om valgfrihet omfatter også fødselspermisjon. Vi mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg. Alternativt mener Fremskrittspartiet at begge foreldre bør ha en like stor reservert kvote av permisjonen.

Fremskrittspartiet erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet. Vi erkjenner også at det derfor er nødvendig med et barnevern. Min kollega representanten Karin S. Woldseth vil gå grundigere inn på vår politikk med hensyn til barnevernet i sitt innlegg.

For oss i Fremskrittspartiet står forbrukerhensyn sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, men blir stadig pålagt vanskeligere oppgaver, bl.a. som følge av utviklingen av handel over nettet og handel over landegrensene.

Fremskrittspartiet mener derfor at det bør vurderes en styrking av dette området. Vi mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning eller sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter vårt syn vurderes.

Fremskrittspartiet mener at dagens likestillingspolitikk er fundamentalt feil og i en del tilfeller vil hindre reell likestilling. Prinsipielt mener Fremskrittspartiet at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil Fremskrittspartiet ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn. Det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse.

Fremskrittspartiet gav sin subsidiære støtte til omorganiseringen av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot diskriminering. Vi gjorde dette ikke primært for å styrke arbeidet, men for å effektivisere virksomheten administrativt og på sikt få den redusert eller avviklet.

Det er altså vårt syn av bevilgningene til dette formål skal avvikles. Vi finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser.

Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Vi har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverket som gjelder for alle i dette landet. All annen tankegang mener vi er en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Fremskrittspartiet vil dog påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling, likestillingsombudet, Senter mot etnisk diskriminering – SMED – osv., vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, i arbeidsmiljøloven og i avtaler inngått mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at det er mange som fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Fremskrittspartiet mener at et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes av både samfunnet og seg selv.

Med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag og de forslag som vi står sammen med andre om, under rammeområde 2.

Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at forslagene nr. 15, 16, 17 og 18 skal stikkordet «kan overføres» rettes til «overslagsbevilgning» under kap. 315 post 70. Disse forslagene skulle også vært omtalt på side 83 i innstillingen.

Så vidt jeg vet, skal også Stortingets sekretær være kjent med denne problematikken.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Britt Hildeng (A) [10:36:05]: En tror det ikke før en hører det. Fremskrittspartiet finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak eller særlig beskyttelse av lov eller ombud basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar avstand fra at det offentlige skal bruke ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente menneskers rettigheter.

Betyr dette at Fremskrittspartiet benekter at det i Norge foregår diskriminering overfor kvinner, homofile og mørkhudede innvandrere? Benekter Fremskrittspartiet at mange utestenges fra arbeidslivet, har lavere lønn og er underrepresentert i politikk og ledende stillinger? Og er det slik at Fremskrittspartiet overhodet ikke vil gjøre noe med disse forholdene?

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:37:10]: Siden jeg er gift med en sykepleier, vet jeg mye om at det er store lønnsforskjeller mellom manns- og kvinneyrker. Dette har langt mer med den lønnspolitikk som storting og særlig regjering fører. Hildeng representerer jo et regjeringsparti, som faktisk kan gjøre noe med den lønnspolitikk som føres overfor f.eks. kvinneyrker i Norge. Jeg kommer selv fra et kvinneyrke, nemlig offentlig saksbehandler i stat, som også har slitt med lave lønninger. Så jeg er fullstendig kjent med det. Jeg har ingen tro på at vi gjennom lover og kvoteringer kan rette opp dette. Dette handler om rettferdighet i lønnspolitikken, og at de som sitter og styrer i kommunene, i Regjeringen og i fylkene, faktisk tør og evner å gjøre noe med det lønnsgapet som er mellom kvinner og menn.

May Hansen (SV) [10:38:28]: Hele komiteen, også Fremskrittspartiet, er bekymret for utviklingen i barnevernet. Flere og flere barn trenger tiltak. Likevel kutter Fremskrittspartiet 480 mill. kr i barnevernet. Man kutter 150 mill. kr i private institusjonsplasser, som Fremskrittspartiet lovpriser i innstillingen, og begrunner dette med at man skal gå inn med tiltak tidlig, slik at man ikke trenger institusjonsplass. Det er for så vidt alle enig i, men det er kommunene som driver med det forebyggende barnevernet. Det har dette stortinget ingen mulighet til å påvirke, så disse barna er der neste år.

Videre kutter Fremskrittspartiet i bevilgningen til mindreårige asylsøkere og mindreårige flyktninger som har fått opphold i Norge, fordi deres politikk vil føre til at færre av disse kommer til Norge. Men Fremskrittspartiet har ikke ført noen innvandringspolitikk i dette stortinget og dette landet, så disse barna er der.

Hva vil Fremskrittspartiet gjøre med de barna som trenger tiltak i barnevernet?

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:39:33]: For å ta det siste først er det slik at hvis Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hadde blitt vedtatt, måtte det ses i en sammenheng. Det ville sendt et betydelig signal til dem som ønsker å komme til Norge gjennom innvandring, og innvandringen ville gått kraftig ned. Det vet vi i og med at Fremskrittspartiet har en politikk som ligner svært mye på den som føres i Danmark, hvor det har vært en betydelig reduksjon i innvandringen. Derfor er det også rimelig at de enkelte poster tar høyde for det.

Når det gjelder de kutt som Fremskrittspartiet har foreslått i barnevernet, mener vi at det er et betydelig effektiviseringspotensial i den administrative biten på dette området. Men, som jeg også sa i mitt innlegg, i et senere innlegg i dag vil Karin S. Woldseth utdype vår politikk på dette området.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:40:40]: Framstegspartiet vil både fjerne likestillings- og diskrimineringsombodet og avvikle rubbel og bit av budsjettpengar til likestillingsformål. Trur verkeleg Framstegspartiet at likestillinga har kome dit ho er i dag, av seg sjølv, utan ein offensiv og konkret politikk på området? Ein ser at likestillingskampen ikkje er vunnen ein gong for alle. Det er noko ein må jobbe kontinuerleg med.

Når det gjeld familien, ønskjer ikkje Framstegspartiet å svekkje familiens rolle. Det er jo flott. Når representanten i sitt innlegg seier at det er naivt å tru at samlivskurs har nokon effekt på skilsmissestatistikken, treng ikkje Framstegspartiet å tru, men dei kan jo lytte til alle dei signala som har kome frå par som har opplevd det som positivt å gå på samlivskurs, som eit godt tiltak for å førebyggje samlivsbrot. Det er heilt utruleg at Framstegspartiet ikkje vil vere med på det lyftet.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:41:57]: Jeg tviler ikke på at det er mange som føler at et samlivskurs er flott, hyggelig og oppbyggende for forholdet. Samtidig tror jeg at de som melder seg på et samlivskurs, er par som har en god kommunikasjon og er oppmerksomme på de utfordringer som er i det å ha et liv sammen, og det er ikke de parene som er mest truet og i faresonen når det gjelder skilsmisse.

Når det gjelder likestilling, er det umulig å svare på det på de resterende sekundene. Jeg vil bare bemerke at det er gjort mye bra på likestillingsområdet på 1970- og 1980-tallet. Problemet er at det er den samme politikken som fortsatt føres, selv om vi nå er i en situasjon hvor kvinner er de dominerende på bl.a. universiteter og høyskoler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Olemic Thommessen (H) [10:43:30]: Familiepolitikken er et krevende felt. Når vi skal forme en politikk som berører så nære forhold som familieforhold, skal vi møte den oppgaven med atskillig ydmykhet. Her er det ingen sannheter og ingen endelige løsninger.

Familien, våre nærmeste, denne litt underlige krets av mennesker som enten er bundet sammen gjennom blodets bånd eller har funnet hverandre på mer eller mindre tilfeldig vis og stiftet familie gjennom samboerskap, partnerskap eller ekteskap, er de vi kjenner aller best, men likevel lar oss overraske av. Det er de vi aller mest trenger støtte fra, men som det likevel er aller vanskeligst å snakke om problemene med. Det er de vi kan føle oss verst overkjørt av, men som vi likevel lojalt stiller opp for. Det er disse vi ønsker å dele vårt innerste med, vår kjærlighet og våre følelser – et krevende, men også vakkert landskap.

For Høyre er familien den viktigste rammen om barnas oppvekst. Det er der de best kan oppleve den tilhørighet, nærhet og omsorg som gir den nødvendige plattformen videre i livet. Foreldre skal ha hovedansvaret for barnas oppdragelse og gi dem det de trenger videre.

Som familien er barnas viktigste punkt for tilhørighet, blir også familien den viktigste ramme for slektens videreføring, der familiemedlemmer i alle aldre har en rolle å spille. Høyre vil investere i familien som grunnleggende institusjon. Utgangspunktet for Høyres generelle politikk ligger også der, i å sikre familiene gjennom en sunn økonomi, et lavt rentenivå og høy sysselsetting. Med det som utgangspunkt skal vår familiepolitikk handle om å gi familiene tid, rom, økonomi og valgfrihet til selv å forme sine liv og videreutvikle familiebåndene, hjelpe de familiene som ikke fungerer, og ikke minst hjelpe den enkelte der det trengs.

I dette budsjettet ønsker vi å styrke familienes valgfrihet på flere måter. En gjennomgående bekymring i denne sammenhengen er Regjeringens tilbakevendende uttrykte skepsis til private løsninger og leverandører, det være seg i barnehagesammenheng, i barnevern eller på andre områder. Vi hørte det senest nå i representanten Johnsens innlegg tidligere i dag.

Valgfrihet forutsetter et mangfold bestående av både offentlige og private løsninger. Å tilrettelegge for private alternativer initiert av privatpersoner, bedrifter eller frivillige organisasjoner gir utvikling og nytenkning innenfor fagfeltene. Det må gis rom for ulike tilnærminger til de oppgaver som skal løses. Man skal ikke undervurdere de krefter og det initiativ som ligger hos enkeltmennesker og institusjoner som drives i privat regi.

Høyre mener full barnehagedekning er viktig. Valgfrihet for familiene handler om at barnehage skal være tilgjenglig for alle som ønsker det. En kraftig vekst i utbyggingen av private barnehager er en forutsetning for å oppnå målet om full barnehagedekning. Det er påkrevd med økt likebehandling mellom offentlige og private aktører. Høyre foreslår derfor en dekningsgrad på 90 pst., mot dagens 85 pst., samt en økning av skjønnsmidlene. Høyre mener det er viktig å respektere at noen ikke ønsker barnehage for de aller minste. Derfor foreslås en økning av kontantstøtten på 5 pst. Det er også i denne sammenheng verdt å peke på behovet for forskning på omsorgsformer i tidlig barndom, noe vi ønsker å styrke.

Med den sterke utbygging av barnehager som vi nå ser, er Høyre opptatt av kvaliteten. Vi har store utfordringer i forhold til det å skaffe kvalifiserte mennesker. Høyre ønsker en strategi. Vi vil gjerne se hvordan man skal få til den sterke rekrutteringen som nå må skje. Vi ønsker også en styrket forskning og en kompetanseheving hos dem som jobber i barnehagene, ikke minst gjelder dette i forhold til språkopplæring, omsorg og opplæring av funksjonshemmede.

Barneraten ser ut til å synke også i Norge. Svikt i befolkningstilveksten kan gi betydelige problemer når en voksende andel eldre utløser store omsorgsbehov og pensjonsforpliktelser. Høyre mener derfor det er viktig å stimulere til store familier. Vi ønsker, som et ledd i en gradvis opptrapping, å bygge opp barnetrygden, og foreslår derfor en økning på 1 000 kr i året til familier med fire barn eller flere – kanskje ikke så mye, men det er et signal om å styrke denne gruppen på sikt.

For Høyre er også saken om like rettigheter ved svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende kvinner svært viktig. Og vi har, som mange vil vite, også fremmet et eget Dokument nr. 8-forslag om det. Dette har vi med i vårt budsjett. Dette er en viktig sak i et likestillingsperspektiv, men det er også en viktig sak i forhold til familienes valgfrihet og faktiske muligheter til å innrette seg. Ikke minst i distriktene er kvinners muligheter til sysselsetting nettopp knyttet opp til egen virksomhet. Likestillingsperspektivet ligger også til grunn når Høyre foreslår å utvide fedrekvoten med én uke.

Familien er som sagt en vanskelig arena. Det er når frustrasjoner, rusmiddelmisbruk og sosiale og psykiske problemer blir blandet med de følelser og bånd som kjennetegner slektskap, at vi får de styggeste utslag av fysisk vold og psykisk terror. Høyre støtter økningene som ligger inne på dette området, bl.a. de ekstra bevilgningene vi i Stortinget har fått til til samlivskurs. Vi gir også vårt bifall til statsråden, og jeg vil benytte anledningen til å gi henne et kompliment for å vise et oppriktig engasjement på disse områdene. Høyre legger også inn budsjettmessige signaler i form av forslag om ytterligere styrking av forskning på området og av incestsentre og krisesentre.

Barn er enkeltmennesker med krav på å bli sett – ikke bare i en familiesammenheng, men også ut fra sine helt selvstendige behov. Høyre legger stor vekt på at alle barn gjennom et godt språk og senere lese- og skriveferdigheter skal være godt rustet senere i livet. Vi har gjennom et eget Dokument nr. 8-forslag tatt dette opp, og vi gjentar det her også. Språkkartlegging i ung alder, med derav følgende ulike tiltak for dem som trenger det, må være en prioritert oppgave. Høyre savner en strategi fra Regjeringen på dette området.

Høyre er også opptatt av barn og unges særlige utfordringer i de større bysamfunnene. Det er viktig at det tilrettelegges for muligheter til deltakelse i fritidsaktiviteter, slik at bysentrene ikke blir tilholdssted for rotløs ungdom. Vi foreslår derfor å styrke bevilgningen også til disse formålene.

Høyre er opptatt av å bekjempe diskriminering av enhver art. Vi har tidligere i denne sal tatt opp spørsmålet om behovet for generelle bestemmelser når det gjelder diskrimineringslovgivningen, og vi forstår at Regjeringen arbeider med å fremme forslag om det. Vi ser frem til at det skal skje. Vi synes det fortløpende er behov for å etterlyse denne saken. Vi får ofte henvendelser om dette, og vi ser ofte beskrevet eksempler om dette i dagspressen. Jeg tror at et generelt fundament i spørsmålet om diskriminering vil styrke de debatter som følges av dette.

Høyre er også opptatt av forbrukernes rettigheter. I denne sammenhengen vil vi uttrykke bekymring over noe som vi oppfatter som en litt manglende forståelse fra Regjeringen når det gjelder hvordan konkurranse skal fungere. Vi synes det er behov for å se en sterkere sammenheng mellom konkurranselovgivingen og konkurransefeltet og det mer generelle forbrukerarbeidet som ligger i statsrådens departement. Det er en svakhet at dette ses i to forskjellige sammenhenger. Vi håper Regjeringen vil ta tak i å styrke båndene mellom departementene når det gjelder dette, men også at man i de løpende sakene sørger for at dette henger bedre sammen.

I debatten som har vært hittil i dag, er det en problemstilling som har kommet opp. I sin kamp mot kontantstøtten opplever jeg at regjeringspartiene stadig kommer tilbake til spørsmålet om innvandrernes bruk av kontantstøtte i forhold til barns behov for å gå i barnehage. Jeg synes man skal tenke seg litt om. Hva er det egentlig man sier om innvandrermennesker? Hvilket menneskesyn er det man faktisk viser, når man til stadighet pukker på at innvandrere ikke er i stand til å ta stilling til hva som er best for egne barn? Det ligger et perspektiv av menneskesyn i dette som jeg ikke umiddelbart vil tillegge posisjonspartiene, men som jeg synes man skal tenke igjennom, fordi det faktisk handler om respekt overfor enkeltmennesker, også dem med annen hudfarge enn vår.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Espen Johnsen (A) [10:53:47]: Vi høyrde i innlegget frå representanten Thommessen om ulike tiltak som Høgre ønskjer å støtte. Men ut frå Høgre sine forslag og ønske skulle altså dette budsjettet helst ha vore kutta med 336 mill. kr. Det må ein vel forstå slik at ut frå Høgre sitt syn er 336 mill. kr for mykje pengar innanfor denne budsjettramma. Så ser vi av innstillinga at Høgre ønskjer å auke foreldrebetalinga i barnehagane med fleire hundrelappar kvar månad, slik at driftstilskotet kan kuttast med 700 mill. kr. Vi ser at partiet òg har stor omtanke for kontantstøtta, som skal aukast med nesten 100 mill. kr. Så då er det klart at Høgre vil kutte i barnehagesatsinga. Men det hadde vore interessant å vite kva andre tiltak og verkemiddel Høgre meiner ein er tvungen til å bruke for mykje pengar på i denne innstillinga, og som dei ideelt sett meiner burde vore kutta ned – om det er likestillingsarbeid, om det er homopolitikken, om det er barnevernet, eller om det er andre satsingar som nå blir styrkte, men som Høgre meiner burde vore kutta med 336 mill. kr, slik dei har foreslått.

Olemic Thommessen (H) [10:54:47]: Representanten Johnsen vil ha merket seg at Høyre ved flere anledninger har brukt maksprisen for barnehageplass som utgangspunkt for å hente inn penger i andre sammenhenger. Man vil se av de budsjettforslagene vi har, at de faktisk er meget vel anvendt også, i det store bildet.

Når vi mener dette er forsvarlig, er det jo for det første fordi vi ikke øker barnehageprisen dramatisk på noen måte. Vi ligger også betydelig lavere enn det som var snittet den gangen makspris ble innført.

Erling Sande (Sp) [10:56:00]: Barn og unge sine oppvekstvilkår er viktige. I tillegg til det representanten Thommessen nemner om familien, veit vi at eit godt skuletilbod og eit godt fritidstilbod kan vere med og gje ein meiningsfull kvardag og ein rikare oppvekst for barn og unge. Gjennom tida i Bondevik II-regjeringa var representanten Thommessen og Høgre med på å strype kommunane økonomisk, og det førte faktisk til kutt i skular, og svært mange ungdomsklubbar vart lagde ned, med det til følgje at barn og unge tapte viktige fritidstilbod. Eg går ut frå at representanten Thommessen deler engasjementet for å gje ungdom ein meiningsfull oppvekst. Og då er det spennande å høyre kva tiltak det er Høgre og representanten Thommessen ønskjer å satse på, som let seg kombinere med at det framleis er trong kommuneøkonomi og svekt støtte til barne- og ungdomsarbeidet i kommunane.

Olemic Thommessen (H) [10:56:56]: Nå er det faktisk slik at det er litt forskjell på hvordan kommunene håndterer dette. Representanten Sande vil kanskje være kjent med at mange Høyre-styrte kommuner faktisk har en høyere bruk av midler til kulturtiltak, og i kommunen betyr det svært ofte mer midler til barn og unge enn hva vi ser i en del røde og kanskje også rød-grønne kommuner. Det viktigste her er å gi kommunene frihet til å kunne prioritere, og til å kunne innrette økonomien sin slik at man faktisk kan ta i bruk de ønskede tiltak. Her er det jo store forskjeller mellom kommuner. Det er stor forskjell på små kommuner på kanskje et par tusen innbyggere og svære byer, som Oslo, som vi er i i dag. Men vi ser at hvis kommunene har armslag og har rom til å prioritere, vet vi at lokale kommunestyrerepresentanter ønsker å løfte nettopp dette feltet frem. Og så stor tillit har faktisk Høyre til det lokale demokratiet og til våre lokale politikere at vi ser at dette vil løse seg godt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Presidenten regner med at representanten Thommessen ønsker å ta opp forslag.

Olemic Thommessen (H) [10:58:11]: Det har presidenten helt rett i. Jeg tar opp Høyres forslag og de forslagene Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Da har representanten Olemic Thommessen tatt opp de forslagene han refererte til.

May Hansen (SV) [10:58:45]: Jeg vil starte med en av Regjeringens hovedsatsinger i 2007, barnehager. Barnehagene er nok en gang budsjettvinner. Vi ser nå at i kampen for barnehageplass til alle, en kamp som vi har kjempet i snart 30 år, er målet like rundt hjørnet – det er snart en realitet.

Barnehagereformen er vi i SV meget stolte av, og vi er også stolte av statsråden vår, som er reformens far. Det har til og med Fremskrittspartiet skrevet i sin innstilling – så da har vel de en reformens mor.

Det skal nå gjennomføres full barnehagedekning til lav pris og høy kvalitet, og barn skal få lovhjemlet rett til barnehageplass når vi har full dekning. Barnehagene er et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn, og det gir småbarnsforeldre lik mulighet for omsorg og yrkesdeltakelse. For barn med minoritetsbakgrunn er barnehagen en viktig arena for integrering og språkutvikling. Det er derfor bra at forsøket med gratis korttidstilbud til alle fire- og femåringer i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt i 2006, blir videreført i 2007, og at ordningen blir utvidet.

Hovedmålet for denne regjeringa er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge. En av forutsetningene er en god og helhetlig barne- og ungdomspolitikk, og det er avhengig av en sterkere kommuneøkonomi. I Regjeringas budsjett for 2007 er det en vekst i bevilgningene til kommunesektoren på knapt 18 milliarder kr. Dette gir kommunene mulighet til å utvikle en bedre barne- og ungdomspolitikk – og ikke minst møte de store utfordringer vi har i det kommunale barnevernet.

Det er nødvendig med et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommunene og på departementsnivå for å få til en helhetlig politikk for barn og unge. Det må legges til rette for barn og unges deltakelse og påvirkning. Det vil være positivt for samfunnsutviklingen. Barn og unge skal bli hørt.

Likestilling mellom jenter og gutter må vektlegges i likestillingsarbeidet. Regjeringa foreslår å øke midlene til en rekke tiltak på likestillingsområdet. Økningen fra 2006 til 2007 er på 20 mill. kr.

De frivillige organisasjonene er også sentrale aktører i arbeidet med å legge til rette for en god oppvekst for barn og unge.

SV er bekymret for utviklingen i barnevernet. Det er en foruroligende vekst når det gjelder antall barn som har behov for tiltak fra barnevernet, og det er foruroligende at antall henleggelser av saker etter melding prosentvis er så ulikt. Østfold og Oslo er de kommunene som henlegger flest saker, nesten 30 pst. Det hevdes fra ulike barnevernsansatte at det er økonomien som styrer tiltakene, ikke barnets behov og rettigheter. Dette er meget alvorlig og må følges opp.

Regjeringa satser på å øke kunnskapen og kompetansen i det kommunale barnevernet ved å bevilge 12 mill. kr til etableringen av et kompetanseprogram.

Hele komiteen er bekymret for den økonomiske situasjonen i Bufetat. Det er viktig at vi nå får en gjennomgang av etaten – og ikke minst en gjennomgang av styringsdialogen mellom etaten og Barne- og likestillingsdepartementet.

I Soria Moria-erklæringen varsler regjeringspartiene at vi vil overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Norge er blitt kritisert av FN for at vi diskriminerer disse barna, og SV er svært glad for at Regjeringa nå begynner på denne overgangen, ved at mindreårige asylsøkere under 15 år blir barnevernets ansvar fra 1. oktober 2007. Jeg vil understreke at dette er en begynnelse. Det blir viktig å få på plass så raskt som mulig de som er i alderen 15–18 år.

For denne regjeringa er bekjempelse av barnefattigdom viktig. En forsterket innsats for barn og familier som lever i fattigdom, styrkes gjennom en økning på 10 mill. kr til tilskuddsordningen. Bevilgningene til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir i 2007 på over 50 mill. kr, hvorav 31,5 mill. kr er øremerket innsatsen mot fattigdom. Det er viktig at vi får på plass en helhetlig politikk innenfor barnevernet når det gjelder barn og unge som sliter.

Og jeg må si – etter å ha hørt replikkvekslingen med Fremskrittspartiet – at jeg ser fram til å høre Fremskrittspartiet forsvare hvorfor de kutter 480 mill. kr i bevilgningene til barnevernet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:04:01]: Som jeg sa i min innledning, står Fremskrittspartiet fast på det kompromiss som Stortinget vedtok, og som innebar likebehandling av offentlige og private barnhager, økt utbygging og lavere foreldrebetaling. Av og til føler vi oss litt alene ved å stå på det kompromisset.

Regjeringen holder ikke løftene – verken om å følge opp makspris, eller om å innføre reell likebehandling av offentlige og private. Mange steder er det stor usikkerhet og betydelige underskudd når det gjelder barnehagene. Ifølge Private Barnehagers Landsforbund er det mange som vurderer nedlegging.

Mitt spørsmål til representanten fra SV er om hun er komfortabel med det klare bruddet på de løftene man har gitt når det gjelder maksprisen – som er økt – og det å innføre reell likebehandling.

May Hansen (SV) [11:04:55]:Denne regjeringa bryter ikke løftene for barnehagesektoren. I år blir det bevilget 3,2 milliarder kr til en økt satsing på barnehager.

Det er helt riktig, som representanten sier, at en del kommuner ikke har behandlet de private barnehagene godt nok. Det sier komiteen i sin innstilling. Den sier også at det er en kommunal plikt å gi de private barnehagene en likeverdig behandling, og at man må vurdere de kommunene som ikke gjør det.

Maksprisen er ikke et statisk tall. Det vet representanten godt. Denne reformen var vi sammen om, og det er en kostnads- og prisjustert makspris som foreligger i innstillingen og i budsjettet fra Regjeringa.

Trine Skei Grande (V) [11:06:02]: SV og Venstre har stått sammen i mange tiår når det gjelder likestillingsspørsmål. Vi har kjempet på mange viktige fronter.

Det jeg stiller meg litt undrende til, og som jeg har lyst til å spørre SV om, gjelder den kampen som nå foregår, om at kvinner som er gründere, som skaper sin egen arbeidsplass, og som kjemper for å skape verdier for seg sjøl, ikke skal ha de samme rettighetene som de kvinnene som er vanlige lønnsmottakere. Det Venstre sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti har foreslått i innstillingen, om å gi gründerkvinner like rettigheter og like muligheter når det gjelder svangerskapspermisjon, fødselspenger osv., ønsker vi skal få et skikkelig løft.

Jeg forstår ikke hvorfor SV ikke syns at dette er en viktig likestillingskamp – hvorfor de syns det er viktigere å kjempe for de offentlig ansatte kvinnene enn for de kvinnene som skaper arbeidsplassen sin sjøl.

May Hansen (SV) [11:07:01]: SV mener at dette er kjempeviktig – vi kjemper for dette. Det står også i Soria Moria-erklæringa fra regjeringspartiene at det skal prioriteres.

Det vi mener er viktigst å få på plass nå, gjelder de utfordringene vi har i barnevernet. Det er bl.a. de mindreårige asylsøkerne. Og – ikke minst – må det satses på barnehager, slik at det blir full barnehagedekning i dette landet. Det har vi lovt i 30 år. Det mener jeg, ut fra et likestillingsperspektiv, er absolutt det viktigste for at kvinner skal få de samme muligheter og rettigheter som menn i arbeidslivet, og for at alle barn skal få mulighet til å få en barnehageplass.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:07:59]:Representanten May Hansen har eit sterkt engasjement for barnehagar. Det er veldig bra. Det kan ut frå merknader i budsjettinnstillinga verke som om representanten Hansen ser ein del av dei utfordringane dei private barnehagane har, f.eks. når dei får utbetalt skjønnsmidlar i kommunane.

Det eg lurer på, er korleis SV vil stille seg til opptrappingsplanen når det gjeld dei private barnehagane, for å få meir likebehandling mellom kommunale og private barnehagar. Vi veit jo at vi ikkje vil greie å nå målet om full behovsdekning dersom vi ikkje har offensive og gode barnehagar også. Samtidig veit vi at det er ei utfordring å få nok kvalifisert personell i barnehagane. Det er mangel på førskulelærarar. Vi har fremma eit forslag i innstillinga om strakstiltak for å få auka talet på førskulelærarar. Kan SV tenkje seg å støtte dette forslaget når det blir votert over det i dag?

May Hansen (SV) [11:09:03]:Jeg vil igjen svare at det viktigste for oss nå er å få på plass full barnehagedekning, både ut fra barnas behov, for at alle barn skal få en plass, og for at vi skal få på plass det vi har lovet i 30 år.

Når det gjelder kompetanse i barnehagen, er vi kjempeopptatt av at vi skal ha høy kvalitet og god kompetanse. Regjeringa jobber med dette, både i forbindelse med handlingsplanen og tiltaksplanen, for å få det til.

Når det gjelder dette med likebehandling i kommunene, har altså kommunene et stort ansvar. Det er kanskje det jeg har vært mest opptatt av, og sagt flest ganger i denne salen. Da vi jobbet med reformen, var det slik at kommunene ikke videreførte sitt nominelle bidrag som denne reformen var avhengig av. Det er faktisk slik at på tre år er det lagt inn 18 milliarder kr til barnehager. Det lå 4,5 milliarder kr der. Regjeringa har sagt at vi skal få på plass en full barnehagedekning, med høy kvalitet og god kompetanse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erling Sande (Sp) [11:10:33]:For Senterpartiet er ein av berebjelkane i politikkutforminga å sikre borna ein trygg, god og innhaldsrik oppvekst. Senterpartiet sine overordna mål om sosial og geografisk utjamning og berekraftig utvikling vil ikkje vere mogleg å nå utan at vi når målet om å gje born og unge gode oppvekstvilkår.

Familien og heimen er den viktigaste ramma kring borna sin oppvekst. Ein god familiepolitikk er derfor god oppvekstpolitikk, og ein god oppvekst gjev gode verdiar til borna på vegen ut i livet.

Familiepolitikken vår gjev resultat. Vi opplever no at fleire foreldre brukar meir tid saman med borna sine. Utvida fedrekvote og oppretthalding av kontantstøtta har effekt, og det er vi glade for. Talet på fedrar som tek permisjon frå arbeidet for å vere saman med borna, aukar.

Senterpartiet er oppteke av at foreldre skal ha moglegheit til å kombinere det å ha små born med ein jobbkvardag. I ein slik politikk er barnehagane eit heilt fundamentalt element. Og snart er vi der – kjære medsamansvorne i den raud-grøne alliansen – at alle born kan få plass i barnehage til ein rimeleg pris. Mange har snakka om det, men vi er den regjeringa som kjem til å gjere noko med det! Det er sjølvsagt òg veldig viktig at barnehagetilbodet har god kvalitet. Det er noko som fleire har vore inne på i debatten.

Men alt er ikkje rosenraudt. Mange born har det ikkje bra, og behovet for støtte til familiar og born er aukande. Velferdssamfunnet sitt støtteapparat er heilt avgjerande for kva utfall eit tilfelle av omsorgssvikt får. Derfor er det viktig å sikre eit tilstrekkeleg og godt sikringsnett i form av eit velfungerande barne- og familievern. Dette er eit arbeid som Regjeringa er godt i gang med.

Vi lever i eit samfunn som i stor grad fokuserer på reparasjon når eit samfunnsproblem oppstår. Senterpartiet er overtydd om at vårt samfunn har mykje å tene på å fokusere meir på førebygging. Ikkje berre er det samfunnsøkonomisk riktig å gripe fatt i problema før dei oppstår, eller i det minste før dei blir for omfattande, men det sparer veldig mange menneske for mykje liding. Gjennom tilrettelegging i barne- og familiepolitikken, og gjennom å styrkje den delen av støtteapparatet som tidleg fangar opp signal om at det er noko gale, når vi fleire på eit tidlegare tidspunkt. I nesten alle tilfelle vil dette føre til eit betre resultat. Styrking av førebyggjande arbeid og kunnskapsheving i skule og barnehage og ei tettare kopling med politiet sitt førebyggjande arbeid er gode og viktige grep i så måte. I Senterpartiet meiner vi òg at satsing på kultur- og fritidstilbod og frivillig organisasjonsliv passar inn i ein slik strategi. Men kultur og frivillig arbeid har sjølvsagt ein sjølvstendig verdi langt utover det reint førebyggjande, og det skal vi kome tilbake til seinare i dag.

Lat meg peike på nokre av dei viktige styrkingane Regjeringa gjer i sitt budsjett. Vi er i gang med å sikre einslege mindreårige asylsøkjarar ei betre oppfølging gjennom ei mogleg overføring av desse til barnevernet. På denne måten er vi med på å sikre ei gruppe som ofte er svært sårbar, born som kjem til landet utan å ha nære omsorgspersonar rundt seg. Ofte kan ikkje eit asylmottak gje tilstrekkeleg oppfølging av denne gruppa. Regjeringa gjer no eit viktig grep for å sikre desse ein betre kvardag. Vi sikrar viktige samlivskurs. Vi styrkjer innsatsen for å motarbeide diskriminering av homofile og lesbiske, og ikkje minst styrkjer vi fokuseringa på likestilling mellom menn og kvinner.

Fellesnemnaren for arbeidet til oss alle i denne sal er kanskje målet om å skape ein betre kvardag for innbyggjarane våre. Noreg har den seinaste tida årleg blitt kåra til verda sitt beste land å bu i. Likevel ser vi at vi enno har ein lang veg å gå før alle her i landet deler det synet at Noreg er verdas beste land å bu i. Eg håpar at dette budsjettet har gjort landet litt betre å bu i spesielt for desse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:14:57]: Det er relativt provoserende når representanten fra Senterpartiet sier at det har vært mye snakk om barnehager, men at denne regjeringen får det til å skje. Det er vel en smule overdrevet, vil jeg tro. Det var i forrige stortingsperiode at dette faktisk begynte å skje, og den sittende regjeringen følger det opp. Men det er ikke det jeg har tenkt å spørre representanten om.

SV ønsker at alle barn skal i barnehage så snart mors fødselspermisjon er over. Arbeiderpartiet er vel også der, i og med at de er imot kontantstøtte. Hvor er det blitt av Senterpartiets familieprofil? Drukner den i rød-grønt samarbeid? Ønsker også Senterpartiet å fjerne kontantstøtten på sikt?

Erling Sande (Sp) [11:15:43]: Lat meg fyrst få seie heilt tydeleg: Denne regjeringa er den regjeringa som kjem til å nå målet om full barnehagedekning. Og det kjem ikkje av seg sjølv. Det kjem fordi vi målretta og tungt satsa på barnehagane for å nå målet om full dekning. Så tvilar ikkje eg på at også andre parti har gode intensjonar på barnehageområdet. Men det er altså denne regjeringa som gjer noko med det.

Så blir det snakka om familiepolitikk. Jau, Regjeringa byggjer sin familiepolitikk på Soria Moria-erklæringa. Eg har lese Soria Moria-erklæringa opptil fleire gonger, og eg kan ikkje sjå noko der som seier at barn skal inn i barnehagen rett etter at mor er ferdig med sin fødselspermisjon. Det står ikkje noko om det i Soria Moria-erklæringa. Vil Woldseth setje seg inn i denne regjeringa sin familiepolitikk, er det ei blekkje som gjeld, og det er Soria Moria-erklæringa.

Olemic Thommessen (H) [11:16:47]: Det er riktig at det er denne regjeringen som kanskje får til full barnehagedekning. Men det er vanskelig å se hva nytt denne regjeringen egentlig gjør i forhold til den kursen og de virkemidlene som den forrige regjeringen faktisk hadde lagt opp til. Tvert imot ser vi at kombinasjonen av makspris og utbygging har vært en ganske krevende øvelse for å nå den tidsmessige fremdriften som vi har ønsket for utbygging.

Så står det å lese i merknadene at de rød-grønne vil arbeide videre med «en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager». Og det er et viktig poeng, for det er kanskje nettopp der det kniper. Det er nettopp det at de private barnehagene ikke har sterke nok stimulanser, som gjør at vi ikke får opp det tempoet vi alle ønsker.

Da må jeg få lov til å spørre Senterpartiet: Hva er det som egentlig ligger i det at man skal arbeide videre med økonomisk likestilling? Ønsker man å gjøre noe med prosenten, f.eks.?

Erling Sande (Sp) [11:17:54]: Eg har lyst til å understreke poenget som eg hadde i forhold til representanten Woldseth, òg i forhold til representanten Thommessen. Det er slik at det er lett å snakke om målsetjingane for barnehagepolitikken. Det er lett å stå i denne salen og ha mange gode ord og formuleringar, men det krev faktisk økonomiske ressursar dersom ein skal nå målet om full barnehagedekning. Det er ein økonomisk innsats som er auka av denne regjeringa, og denne regjeringa har ein klart større innsats enn den førre. Derfor er det denne regjeringa som innkasserer full barnehagedekning. Så veit vi sjølvsagt at dette er eit mål som fleire parti i Stortinget har hatt.

Det er riktig at dei private barnehagane er svært viktige for å nå målet om full barnehagedekning. Derfor jobbar Regjeringa no med å få eit overblikk over situasjonen med å sikre at òg private barnehagar blir behandla på ein rettferdig måte, fordi vi treng dei vidare for å nå dei måla som vi har sett oss i barnehagepolitikken.

Trine Skei Grande (V) [11:19:07]: Nå kommer jeg nok til å bryte et prinsipp og gjøre noe som moren og faren min har lært meg at jeg ikke skal gjøre, nemlig å stille spørsmål som gjør at andre blir flaue.

Senterpartiet ble i valgkampen kåret til det beste singelpartiet. Det var det partiet som hadde de beste forslagene, etter én organisasjons mening. Partiet gikk da i regjering med partier hvor bl.a. en statsråd fra ett av disse har kommet med mange forslag på dette området. Så viser det seg at det blir denne regjeringa som parkerer alt arbeidet når det gjelder single, sjøl om vi har lagt ned et stort forarbeid. Det var faktisk laget en egen utredning om levekårene for single som gav mange nye innfallsvinkler også for ny politikk. Likevel velger man å parkere alt i regjering. Og når vi nå legger fram forslag i budsjettet, velger Senterpartiet å gå imot. Jeg skal gi representanten en utgang: Hvilke motkrefter er det Senterpartiet og statsråden har følt i Regjeringa som har gjort at alt arbeidet når det gjelder single, er parkert?

Erling Sande (Sp) [11:20:12]: Senterpartiet, Regjeringa og statsråden, ikkje minst, har eit stort engasjement for single. Derfor står det i regjeringserklæringa at det skal kome ei sak om singelpolitikk. Vi er no eitt år ute i regjeringsarbeidet. Dette skal forhåpentlegvis vare i tre år til, og Regjeringa har til intensjon å følgje opp det som står i erklæringa, nemleg at det skal kome ei sak om singelpolitikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) [11:21:05]: Også jeg har lyst til å begynne med barnehager.

For Venstre har alltid hovedprioriteringen vært å få til flest mulig barnehageplasser, sjøl om jeg nå også må innrømme at jeg er ganske engstelig når det gjelder kvaliteten på barnehageplassene. Når vi da har en regjering som har kuttet i både forskning og høyere utdanning, og som sier at kompetansesatsingen til denne regjeringa er barnehageplasser, er jeg veldig engstelig når man ikke bryr seg om kvaliteten på disse barnehageplassene.

I tidligere debatter og i tidligere innlegg har det vært framstilt som om den satsingen som ble gjort under Bondevik II-regjeringa, var en påtvunget satsing. La meg bare si at forskjellen mellom Sem-erklæringen og Soria Moria-erklæringen når det gjelder barnehager, er ganske liten. Og sjøl om det i historien nok er flest fedre som har prøvd å lyve seg fra farskap, er det her tydeligvis noen som prøver å lyve seg til. Og jeg er redd for at noen plutselig kan ende i foreningen for feildømte fedre. Ulikhetene mellom de politiske partiene er nok likevel til stede. Det ene er at man er så opptatt av pris at man har laget en reform som gir mest til de rikeste, og at man er så opptatt av at alt skal skje i offentlig regi, at man ikke bryr seg om forskjellen mellom kommunale og private, noe som kommer til å bli et problem når man skal satse på utbygging.

En annen satsing som Venstre har innenfor denne rammen, er at vi ønsker å øke adopsjonsstøtten til 1G. Det er ingen menneskerett å bli foreldre, men det er en menneskerett å ha foreldre. Vi syns det er viktig at når noen faktisk tar på seg det ansvaret det er å ta til seg et barn, bør de ikke bli skadelidende økonomisk.

Representanten fra Arbeiderpartiet sa at man ønsket en ny giv i likestillingspolitikken. Jeg er litt bekymret for at det blir «ny giv» i gammeldags likestillingspolitikk. At man ikke ønsker å priortiere kvinnelige gründere, og at man ikke ønsker en likestilling her, men syns at det er andre, mer gammeldagse tiltak som gjelder, bekymrer meg. Venstre ønsker at kvinnelige gründere skal ha de samme rettigheter som de som er arbeidstakere.

Vi ønsker å øke fedrekvoten med én uke utover Regjeringens forslag, som også er et viktig likestillingspolitisk tiltak for å gi fedre rett til lengre tid sammen med barna sine.

Vi har en rekke utfordringer når det gjelder frivillighetspolitikk, og mye av det kommer inn under andre rammer enn denne. Venstre ønsker innenfor denne rammen å styrke barne- og ungdomsorganisasjonene, men også å styrke satsingen i storbyene, der de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene ikke står så sterkt som de gjør andre plasser i landet.

Så må jeg få knytte noen merknader til familiepolitikken. For Venstre – som er et liberalt parti – vil det alltid være klart at alle må respekteres for sine ulike valg i forhold til hvordan de ønsker å leve livene sine. Men også de ulike skjebnene i forhold til hvordan livet har blitt, må respekteres. Derfor ønsker Venstre en ny ekteskapslov, og håper at Regjeringa jobber videre med den, sjøl om vi ikke ser mye tilslutning til Venstres forslag om å ta opp dette i forbindelse med statsbudsjettet.

Vi er også bekymret over at Regjeringa gang på gang har lagt til side saken om de ensliges situasjon. Vi ser nå, sjøl om regjeringspartiene i replikkvekslingen sier at de ønsker å komme med en ny sak, at statsråden her i salen unnviker å si det, og man ser at man har problemer med å støtte forslagene som er lagt fram i forbindelse med dette budsjettet. Når man virkelig skal kutte på noe på dette området, er det underlig at det er i bevilgningene til samlivstiltak det skal kuttes. Venstre har ønsket å opprettholde dem på det nivået de er nå, men jeg syns det er en tankevekker for folk at dette var et av tiltakene som statsråden ønsket å kutte i.

Til slutt må jeg bare komme med en stor bekymringsmelding på vegne av barnevernet, som mange her har delt. Min store bekymring er ikke bare i forhold til at det er mange utfordringer i barnevernet i dag – noe jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at man må ta tak i – men at et flertall i denne salen nå vil overføre omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne til barnevernet, uten at dette er behandlet på en skikkelig måte, uten at man vet hvor mye det koster, og uten at man vet om barnevernet bør ha økt kompetanse på dette området. Samtidig ser vi at barnevernet er under et enormt press på andre områder. Venstre er nok enig i at enslige mindreårige asylsøkere bør komme inn under barnevernet, men nå blir de nok en gang en kasteball i et system som verken har ressurser, kunnskaper eller muligheter til å ta imot dem. Jeg syns det er utrolig underlig at et flertall i Stortinget går inn for dette uten at vi i det hele tatt har fått oss forelagt en sak, uten at vi har diskutert det, og uten at vi vet hva dette får av konsekvenser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Espen Johnsen (A) [11:26:24]: Fleire av dei tidlegare regjeringspartia kuttar dessverre i satsinga på barnehagane i dette budsjettet. Slik sett viser ein at ein no, som i førre periode, er ein brems og ei sinke i forhold til å gjennomføre dei politiske barnehagemåla. Utbygging, det å få høg kvalitet og låg foreldrebetaling må skje meir eller mindre samtidig, og det er det denne regjeringa no får til.

For neste år vidarefører vi foreldrebetalinga på same arealnivå som i år, etter at vi sette ho kraftig ned i budsjettet for i år. Venstre vil sende ei større rekning til foreldra, som skal betale meir for å få plass til barna sine. Dei kuttar i driftstilskotet, dei kuttar i investeringstilskotet, og dei kuttar skjønnsmidlane til barnehagane.

Venstre vil no at foreldra skal betale nesten 0,5 milliardar kr ekstra av barnehagesatsinga neste år. Er det eit uttrykk for at småbarnsforeldre og barnehagar ikkje er så viktige for Venstre som det ein kan få inntrykk av, men eit uttrykk for at Venstre meiner småbarnsforeldra har så romsleg og god økonomi at dei godt kan betale ein høgare pris for barnehageplassane?

Trine Skei Grande (V) [11:27:24]: Dette viser veldig godt forskjellene i politikken. For Venstre er det kvaliteten og at alle skal ha muligheten til tilbudet som er det viktigste. Derfor har vi tatt de grepene vi har tatt, som både vil gi flere plasser og gi mulighet for de private til å bygge ut flere plasser. Regjeringspartiene har gått imot alle forslagene her som går på kvalitet. Man har gått imot alle forslagene som går på at det skal være likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Det ville faktisk gitt flere plasser.

Den reformen man nå har gått inn på, vil hemme utbyggingen av flere plasser. Det vil føre til at et gode bare blir for noen få. I tillegg er man veldig opptatt av pris, og f.eks. i Oslo kan en familie i Holmenkollåsen, med 655 000 kr i inntekt, få to sydenturer ekstra, mens de som har under 150 000 kr, har fått økt barnehageutgiftene sine. Det er dét som er det sosiale grepet denne regjeringa tar. Venstre er opptatt av at alle skal ha en plass, og så skal vi få ned prisene, men det tror vi først og fremst er viktigst å få til for dem som har dårligst råd. Og så er vi opptatt av å ha kvalitet i barnehagene, slik at alle får utbytte av barnehageplassen.

May Hansen (SV) [11:28:45]: Jeg skulle gjerne holdt et innlegg om barnehager igjen, men vil bare si at vi er opptatt av kvalitet, noe jeg var inne på i stad. Den forrige regjeringa ble presset til barnehagesatsingen sin på bakgrunnen av et forslag fra Fremskrittspartiet og SV.

Jeg er opptatt av de enslige mindreårige asylsøkerne. Jeg var i Advokatforeningen i valgkampen, hvor Venstres Thommessen var helt klar på at dette var en prioritert sak fra Venstre. Disse barna har blitt diskriminert i Norge i mange år. De har ikke hatt den samme rettssikkerheten som andre, for i Norge er det slik at når en ikke har omsorgspersoner rundt seg, er det barnevernet som får omsorgen og ser på hvilke tiltak en trenger, og tilrettelegger for dem. Vi har blitt kritisert av FN mange ganger for dette – tre ganger. Disse barna er dårlig ivaretatt, det vet vi.

Hvordan kan representanten mene at barnevernet ikke har kompetanse til å ivareta barn i Norge?

Trine Skei Grande (V) [11:29:50]: For det første vil jeg si at representanten kan bare gå tilbake til både Sem-erklæringa og Soria Moria-erklæringa og se hvor lik barnehagesatsinga egentlig er når det gjelder målsetting.

Så til enslige, mindreårige asylsøkere, som faktisk engasjerer Venstre og meg veldig mye. Det jeg er bekymret over nå, er at vi har et presset barnevern, et barnevern som vi ser stadig vekk avviser saker, akkurat som representanten sa i sitt innlegg. Jeg tror at det er tverrpolitisk enighet om at det er en utfordring. Men det man gjør, er at man legger inn enslige, mindreårige asylsøkere her uten verken å ha en skikkelig utredning, noe som statsråden egentlig ønsket, eller skikkelig med penger for å bygge opp en kompetanse.

Den kompetansen som barnevernet har i dag, er god på mange områder. Men jeg kan nevne et område de ikke er gode på, ut fra min erfaring fra Oslo. Det er det flerkulturelle området. Hvordan kan en tro at et norsk barnevern, uten spesialkompetanse på området, skal forholde seg til unger med sterke krigsopplevelser, med minner om harde overgrep, uten at man har en plan for hvordan kompetansen skal bygges opp?

Erling Sande (Sp) [11:31:11]: Eg utfordra representanten Thommessen og Høgre tidlegare i dag når det galdt barn og unge sine oppvekstvilkår og kva kommuneøkonomien har å seie for at barn og unge skal ha eit godt fritidstilbod og eit godt oppveksttilbod.

Eg har lyst til å stille same spørsmål til representanten Skei Grande. Venstre sat òg i den regjeringa som strypte kommunane på ein slik måte at det blei kutt i fritidstilboda til unge og kutt i grunnskulen, noko som totalt sett førte til ein reduksjon av fritidstilbodet til både barn og unge.

Kva er Venstre sitt alternativ? Ein kuttar òg i forhold til Regjeringa sitt opplegg i kommunebudsjettet for neste år, noko som ville ha ført til eit redusert fritidstilbod dersom budsjettet til Venstre hadde fått fleirtal. Kva er alternativet i satsinga på barn og unge, dersom ein er ekte oppteken av at barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår?

Trine Skei Grande (V) [11:32:09]: På dette området er jeg oppriktig lei meg over at Senterpartiet har skiftet side, for her har vi tradisjonelt hatt mange like plasseringer. Venstre har vært opptatt av kommuneøkonomi. I forrige periode hendte det nok noen ganger at vi ønsket vi hadde bedre handlingsrom. Men det vi ser nå, er at Senterpartiet har gått inn i regjering sammen med et sosialistisk parti og et sosialdemokratisk parti, som stort sett bare er opptatt av å pøse penger inn i det offentlige, ikke av å skape arbeidsplasser på andre områder.

Dette fører igjen til at vi antakeligvis i dag igjen kommer til å få en ny renteøkning, som igjen kommer til å strupe kommunene. Ethvert lite trinn på renta – som det sosialistiske kjøret fra Regjeringen nå fører til – kommer til å strupe kommunene, strupe fritidstilbudet og strupe handlingsrommet til de enkelte kommunale politikerne.

Vi har mye større tro på kommunepolitikerne enn på det regjeringskobbelet som Senterpartiet nå plutselig har gått inn i. Vi ser at kommunepolitikere faktisk har muligheten til å prioritere mye bedre. La meg igjen bruke eksempelet fra barnehagene, der kommunepolitikere har vært mye bedre til å hindre forskjeller mellom folk enn det Regjeringa nå er.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:33:35]: Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag med en styrking på mange viktige områder. Vi ønsker å revitalisere likestillingsarbeidet i Norge og har derfor økt bevilgningen til dette formålet med 20 mill. kr. Det betyr et økt fokus på det regionale likestillingsarbeidet, på likestillingspolitisk forskning og på den rollen menn bør ha i det framtidige likestillingsarbeidet. I tillegg foreslår vi en styrking av bevilgningen til Reform – Ressurssenter for menn, de kvinnepolitiske organisasjonene og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Budsjettet har også en tydelig satsing på likestilling mellom homofile og heterofile og homofiles levekår. For Regjeringen handler dette om å bidra til et inkluderende samfunn der ingen diskrimineres på basis av seksuell orientering.

Barnas beste må være retningsgivende i den framtidige familiepolitikken. Barnas hverdag er sterkt endret de siste årene. Vi ser en utvikling med mer kommersiell påvirkning. Spill, internett og mobiltelefon har endret barnas hverdag betraktelig.

Barnevernet skal ta vare på de mest utsatte barna. Regjeringen satser på barnevernet og foreslår for andre år på rad en betydelig økning i bevilgningene til det statlige barnevernet. Samtidig vet vi at det er store utfordringer knyttet til den økonomiske situasjonen i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Regjeringen har derfor varslet en ekstern gjennomgang av bl.a. etatens styrings- og omstillingsarbeid samt av departementets etatsstyring.

Til representanten May Hansen har jeg lyst til å si at Regjeringen har satt i gang et grundig arbeid på alle de områdene som representanten var inne på i sitt innlegg.

Barnevernsreformen har snart virket i tre år. Regjeringen ønsker nå en bred evaluering av hele reformen, der man ser på både den faglige og den økonomiske utviklingen. Denne evalueringen vil starte i 2007.

Vi må ikke glemme at kommunene har hovedansvaret for barnevernet i Norge. En god kommuneøkonomi er derfor en forutsetning for et godt barnevern. Jeg er derfor glad for at Regjeringen igjen foreslår en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Vi må i tillegg styrke kompetansen i det kommunale barnevernet. I 2007 har vi derfor foreslått å bruke 12 mill. kr på et kommunalt kompetanseprogram.

Regjeringspartiene varslet i Soria Moria-erklæringen at barnevernet skulle overta ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne. Jeg er svært glad for at flertallet i Stortinget nå har blitt enige om at denne reformen skal påbegynnes i 2007, ved at barnevernsmyndighetene skal overta ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsmyndighetene fra høsten 2007.

Jeg har lyst til å si at i motsetning til Venstre – som hadde regjeringsmakt og mulighet til å gjøre grundige utredninger på dette feltet gjennom mange år, og hadde makt til å gjennomføre denne overføringen til barnevernet med nødvendig kompetanse, med nødvendige ressurser – har faktisk denne regjeringen gjort det i løpet av meget kort tid. Dette kommer ikke på tampen av en stortingssesjon eller blir lagt fram som en valgkampssak. Dette gjør vi nå i to trinn, og vi sier at vi er villige til å legge inn de ressursene som er nødvendige for å foreta denne overtakelsen.

Det handler om at det er viktig å ha hjerte for de barna som sitter på mottakene som ikke har det tilbudet de skulle hatt, og som mange tidligere regjeringer burde ha dårlig samvittighet overfor. Min invitasjon til Venstre er: La oss heller få et samspill med hensyn til hvordan vi skal klare å få på plass en bedre hverdag for disse barna når de skal ut av mottakene og ut til en vanlig hverdag i kommunene våre.

Arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal videreføres, og vi skal intensivere dette arbeidet. Vi kommer til å legge fram en ny handlingsplan på dette feltet.

Jeg kunne også sagt mye om forbrukerpolitikken. Jeg kan forsikre representanten Thommessen om at det er et tett samarbeid mellom flere departement på dette feltet, òg når det gjelder konkurransepolitikken. Vi kommer til å legge fram en egen forbrukerportal, nettopp for å kunne sammenstille ulik produktinformasjon, slik at det blir mer oversiktlig og lettere for forbrukerne å sammenligne produkter og priser når det gjelder bl.a. lån, sparing og forsikring.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:38:58]: I dag har vi hørt mye om den påståtte store satsingen på barn og familier, som Regjeringen gjør. Samtidig har jeg bemerket at man ikke har justert barnetrygden i Norge på ti år. Man har økt maksprisen i barnehagene til tross for klare løfter på området, og det er en stor usikkerhet i barnehagesektoren.

SVs representant, Sande, sa det slik at Regjeringen jobber med å få oversikt over saken. Det er jo imponerende at man har sittet i regjering i over et år og fortsatt ikke har oversikt over hvordan det står til i Barne- og Familie-Norge!

Mitt spørsmål er: Hvor er den påståtte satsingen, når maksprisen går opp, når det er store problemer i private barnehager, og når man ikke justerer barnetrygden?

Statsråd Karita Bekkemellem [11:40:02]: Det er helt riktig at barnetrygden ikke har vært prisjustert siden 1996. Satsene ble sist endret i 2004. Da var det en reduksjon på 24 kr pr. barn, som Bondevik II-regjeringen foretok.

En videre økning av barnetrygden har ikke noen regjering funnet plass til på mange år. En av årsakene til det er at man nettopp har valgt å satse på de løsningene som småbarnsforeldrene selv har etterspurt. Da har barnehageutbygging vært den viktigste saken, ikke bare for denne regjeringen.

Jeg har lyst til å korrigere det bildet som ble gitt her i stad. Nei, barnehageutbyggingen skjedde ikke under Bondevik II-regjeringen. Det var faktisk Stoltenberg I-regjeringen som fikk på plass den første barnehagemilliarden og begynte en offensiv satsing. Og det var den regjeringen som faktisk satte i gang arbeidet og fikk på plass en likestilling mellom private og offentlige barnehager. Det har vært svaret fra de rød-grønne partiene, nettopp fordi vi har sett at småbarnsfamilienes behov ikke har vært kontantoverføringer, som bl.a. Høyre og Fremskrittspartiet har sagt når det gjelder familiepolitikken.

Etter hvert som vi får kunnskap om behovene, vet vi at det er svarene fra de rød-grønne partiene som er de riktige i familiepolitikken.

Olemic Thommessen (H) [11:41:50]: Vi har det til felles med statsråden at vi ønsker en utvidelse av fedrekvoten. Vi foreslår det som en del av våre forslag på årets budsjett.

I Soria Moria-erklæringen står det at fedrekvoten skal økes med fem uker. Man har så vidt kommet i gang med den ene, hvis jeg ikke husker helt feil. Det betyr at det er fire igjen, og man har to budsjett å gjøre det på. Nå er det også det lille fikse med fedrekvoten at når man først kommer i gang med den, drar det fort på seg. Det koster en god del penger.

Ettersom jeg er blant dem som ser frem til å komme i regjering om ikke altfor mange år, lurer jeg på om dette er et snedig grep fra statsråden, at hun nå somler med overlegg for å komme i gang med dette, for å skyve regningen videre til etter neste valg. Regningen blir stor, og vi konstaterer at det somles.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:42:49]: Jeg er glad for at Høyre i opposisjon har blitt utålmodige på dette feltet. Det engasjementet skal vi ta med oss i den videre debatten. Vi skal òg se på hva Høyre konkret vil gjøre hvis de får mulighet til å komme tilbake til regjeringskontorene. Men jeg håper at det tar lang tid.

Det som står i vår erklæring, er at vi faktisk ønsker å innfri de konkrete lovnadene i løpet av denne stortingsperioden. Representanten er godt kjent med at i det budsjettet som vi legger fram for neste år, har vi ikke gått inn for en økning av pappakvoten. Men det vi gjør, er å legge opp til en offensiv satsing, slik at vi skal klare å komme i mål i løpet av utgangen av perioden. Representanten vet at en regjering er nødt til å foreta politiske valg, og i denne omgangen nådde ikke dette opp i forhold til de totale prioriteringene vi gjorde. Som representanten selv vet, klarte heller ikke Bondevik II-regjeringen det.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:44:04]: Fedrekvoten blei auka under den førre regjeringa, og det blei også ei offensiv satsing på barnehagar. Vi fekk 25 000 nye barnehageplassar under Bondevik II-regjeringa, så historiebiletet er meir nyansert enn det statsråden sette fram her.

Det eg vil spørje statsråden om, er: Kva ønskjer Regjeringa å gjere når det gjeld dei einslege sin situasjon? Vil Regjeringa kome med ei stortingsmelding? Bondevik II-regjeringa og Laila Dåvøy var i gang med ei stortingsmelding om den saka, der ein fokuserte på dei ulike utfordringane knytte til bukostnader, kommunale avgifter m.m. Statsråden har sagt at dei vil kome med ei eiga sak, ikkje lova ei eiga stortingsmelding. Kor ligg denne saka i løypa? Og når kan vi vente at Regjeringa kjem tilbake til saka?

Kristelig Folkeparti har teke initiativ, og mange støttar opp om at vi i dag har sett fram eit forslag om at vi ønskjer ei eiga stortingsmelding. Dette gjeld veldig mange i Noreg, og vi synest det er viktig at vi får ei brei handsaming av denne saka. Det er viktig å få sett dennne saka i fokus.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:45:06]: Jeg tror det er første gang det er sagt fra Stortingets talerstol at representanter farer med nesten usannheter, men det har jeg lyst til å si i dag, for det virkelighetsbildet som både Venstre og Kristelig Folkeparti prøver seg på når det gjelder singelpolitikken og det arbeidet som den forrige regjeringen hadde gjort, medfører ikke riktighet. Det lå ingen melding klar til utsendelse da vi tok over regjeringsmakten. Vi ventet på en egen rapport fra Statistisk sentralbyrå nettopp for å få kunnskapsgrunnlag til å utforme de riktige tiltakene. Representanten vet utmerket godt at det arbeidet ikke hadde kommet så langt, og at denne undersøkelsen faktisk var ferdig nå på vårparten.

Så kan vi gjerne ta en diskusjon her i salen om det skal komme en melding eller ikke en melding, og i hvilken form Stortinget skal få muligheten til å debattere singelpolitikk. Men å gi regjeringspartiene omtrent skylden for at vi ikke er villige til å ha en offensiv singelpolitikk etter at vi har sittet i regjeringskontorene litt over ett år – med hele den forhistorien disse to partiene har med hensyn til dette spørsmålet – det synes jeg ikke henger sammen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:46:30]: Til ei openberr misforståing, president.

Det eg sa i mitt innlegg, var at Bondevik II-regjeringa hadde starta opp eit arbeid med ei stortingsmelding, og hadde vedteke at ho skulle kome. Det er inga usannheit. Det kan ein gå tilbake og finne dokumentasjon på.

Presidenten: Presidenten la merke til at statsråden lurte på om «nesten usannheter» var et parlamentarisk uttrykk. «Løgn» hadde ikke vært det, men «nesten usannheter» er vel en uenighet om fakta. Det var det jeg oppfattet at statsråden gav uttrykk for.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:47:02]: Takk! Det var bra presidenten godkjente det.

Trine Skei Grande (V) [11:47:14]: Vi har flinke folk til å finne sitater fra stortingsbehandlinga, så det skal vi nok klare.

Jeg skal også gå tilbake til stortingsbehandlinga, nemlig til statsrådens svar til meg den 8. november om enslige mindreårige asylsøkere, der hun sier:

«Det er ingen tvil om at dette vil være en stor reform med økonomiske, men også faglige konsekvenser. Derfor er det viktig at vi gjør et stykke ordentlig forarbeid, slik at vi klarer å ta imot disse barna på en ordentlig måte.»

Hun sa videre:

«Så tar det litt tid, men jeg kan love at både Bjarne Håkon Hanssen og jeg jobber intenst med dette, og vi kommer til å legge fram forslag så fort vi er ferdige.»

Det var det statsråden sa til meg den 8. november. Tre dager etterpå var statsråden klar – tre dager etterpå! Det tok tre dager å oppgradere barnevernet, utrede alle konsekvensene og få alt på bordet. Da lurer jeg på om dette ble gjort for at man ikke torde å stå imot med å si at dette må gjøres ordentlig, og at man ikke er så opptatt av å ha et hjerte for barna, men at man faktisk er mest opptatt av å få PR rundt et sånt grep, for det er vi alle enige om.

Noen må også ta de upopulære avgjørelsene.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:48:26]: Det er slik med denne regjeringen at den venter ikke til neste gang den skal vinne et valg, med å sette i gang et arbeid, og at den da skal vise til alle de gode forslagene den hadde liggende i skuffen da den gikk av. Denne regjeringen har fra første dag av satt i gang et arbeid med å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Der har det vært et kontinuerlig arbeid. Men representanten vet utmerket godt at det er spilleregler for når en kan gå ut med beslutninger Regjeringen har tatt. Hvis representanten virkelig tror at Regjeringen faktisk begynte sitt arbeid på dette feltet den 8. november, så kan jeg forsikre representanten om at slik har det ikke vært.

Dette har vært en viktig sak, som har ligget i erklæringen. Det har vært et sterkt engasjement fra alle tre regjeringspartiene på dette feltet. Jeg må si at jeg er glad for at vi nå faser inn denne overtakelsen gjennom to trinn, der vi tar de mindre barna først. Så tar vi det videre løftet med dem som er over 15 år, i neste runde. Jeg håper at dette skal bety ikke bare at vi nå formelt overfører ansvaret fra en etat til en annen, men at disse barna skal få reell hjelp, få psykologhjelp, og at de skal få et bedre tilbud enn det de faktisk har fått i mottakene i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:50:12]: Det kommer vel neppe som noen overraskelse at jeg vil snakke litt om barnevernet.

Vi har helt siden staten overtok ansvaret for barnevernsinstitusjonene måttet øke budsjettene. Dette er ikke ene og alene fordi behovet for barnevernstjenester har økt, men fordi vi har et stort og tungt byråkrati som krever stadig flere ressurser. Stadig færre av dem som er tilknyttet statlige barnevern, har kontakt med barna. Vi har hørt dette i en årrekke, og vi har vært først i køen av ropende og forskrekkede politikere som sier at dette går ikke an. Det går ikke an at barn som har det vanskelig, må vente på institusjonsplass, må vente på fosterhjem, må vente på oppfølging, og at de må vente på ettervern. Alle sammen har behov for tiltak, og mange må vente lenge før de får noe tilbud.

Det er ikke bare Fremskrittspartiet som finner dette uakseptabelt. De aller fleste partier i denne salen sier det. Vi har gjennom en årrekke vært enige om at dette ikke er godt nok, når bekymringsmeldinger blir liggende, når tidsfrister ikke blir overholdt, og når ungdommer blir sluppet ut i livet etter et institusjonsopphold, uten ettervern, og når barn faktisk lider. Problemet er bare at dette har vi sagt i år etter år. Vi har alle sagt det.

Nå vet jeg at noen vil si: Ja, men hvordan i all verden kan Fremskrittspartiet i det hele tatt tørre å si noe sånt, de som kutter 480 mill. kr på budsjettet for det statlige barnevernet og enslige mindreårige asylsøkere. Det skal jeg endelig forklare, sånn at vi kan få avklart denne åpenbare misforståelsen en gang for alle. Vi ønsker ikke at barn skal lide. Men de økningene som kommer på budsjettet og i salderingsproposisjonene, gjelder ikke i nevneverdig grad barna. De gjelder byråkratiet. Alle som har lest Riksrevisjonens rapporter de sist årene, vil ha sett det. Og når Fremskrittspartiet kutter, er vi vel vitende om – noe som kanskje andre burde satt seg inn i også – at bare det statlige barnevernet alene kommer til å bruke 3,8 milliarder kr neste år. Og når vi da leser hos Statistisk sentralbyrå, SSB, at vi brukte 2,8 milliarder kr på statlige institusjonsplasser og fosterhjemsplasser som er støttet av statlige regioner – 2,8 milliarder kr av de 4 milliardene som ble bevilget – sier dette noe om nivået på byråkratiet.

På våre komitereiser rundt omkring i landet møter vi alltid den samme frustrasjonen hos de kommunalt ansatte barnevernsarbeiderne, som gjør en fremragende jobb, nemlig at de 24 fagteamene som er opprettet, er det klin umulig å få tak i. Men det var jo nettopp fagteamene som skulle hjelpe dem som satt i førstelinjetjenesten og hadde kontakt med barna. Hvor er de hen da? De hjelper iallfall ikke førstelinjetjenesten ute i kommunene. Da er det lov å spørre seg om dette var noen god idé, eller om dette rett og slett er – beklager min uærbødighet – sysselsettingstiltak for fylkeskommunalt ansatte barnevernsarbeidere. Iallfall er det fremdeles kø av bekymringsmeldinger. Det er fremdeles saker som ikke en gang blir lagt i køen for meldinger. Det er barn som fremdeles bor hos sine rusede foreldre. Det er ikke godt nok! Det er derfor Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe, se på nye organisasjonsformer, se på nye tilsynsformer, og sist, men ikke minst, hjelpe barna, sikre barna en trygg oppvekst, alle barna. Om vi kutter 480 mill. kr i det statlige barnevernet, avsetter noen byråkrater og lar kommunene disponere noen av midlene, er jeg sikker på at man vil få en langt mer effektiv organisasjon, som kan komme inn i problemfamiliene på et langt tidligere tidspunkt.

Jeg er blitt utfordret på temaet enslige mindreårige asylsøkere, og det vil jeg komme tilbake til i et treminuttersinnlegg senere i dag.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:55:15]:Det er noen saker vi i familie- og kulturkomiteen har som går tett inn på livene til menneskene. Mange av de sakene ligger under Barne- og likestillingsdepartementet. Det som sterkest berører de fleste av oss, er de sakene som hører inn under barnevernet. De siste 20 årene har vi sett en stor økning i barnevernssaker, og derav også økende økonomiske behov for etaten. Det er antakelig mange årsaker til dette, både at det er flere unger som trenger hjelp, og at barnevernet kanskje er blitt bedre når det gjelder å avdekke hjelpebehov hos stadig flere familier. Og vi snakker altså om de mest sårbare av alle: unger og ungdommer som ikke har voksne som kan være de gode omsorgspersonene som ethvert menneske trenger for å ha en god oppvekst.

Regjeringa har økt bevilgningene til barnevernet med ca. 300 mill. kr i budsjettet for 2007. I tillegg til dette har man satt i gang et arbeid for å handtere det store merforbruket man også har sett innenfor dette feltet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har en løpende dialog med de fem regionene som forvalter det statlige barnevernet, og Regjeringa har tatt noen viktig grep for å gjennomgå de ordningene man har for de ungene som barnevernet må overta ansvaret for. Det er bl.a. slik at man i de siste årene har sett en tiltakende bruk av private, kommersielle aktører innen barnevernet. Noen av disse er mer som store konsern å regne, og mange henter ut betydelig utbytte gjennom de tjenestene de selger til det offentlige barnevernet.

Regjeringa har som mål å vri tiltakene fra private, kommersielle virksomheter med stor fortjeneste til statlige tiltak eller løsninger i samarbeid med eller i regi av ideelle organisasjoner. Vi ønsker å føre en politikk på dette området hvor flere barn som er under barnevernets omsorg, kan være i fosterhjem, i nærmiljøbaserte og hjemmebaserte tiltak, og at dermed færre skal være i institusjon, iallfall over lengre tid. I dette ligger det også at fosterhjem blir enda viktigere som samarbeidspartner i de ordningene vi utvikler. Det er derfor viktig å ha fokus på fosterhjemmenes situasjon, både når det gjelder arbeidsforhold og faglig oppfølging. Samtidig vil det måtte være slik at man innen barnevernet må sørge for å ha et bredt repertoar av tiltak, slik at man så langt som råd er, kan finne det spesielle tilbudet som passer det enkelte barn eller den enkelte ungdom. Det er derfor en viktig oppgave å bygge inn et mangfold i de statlige institusjonene og tiltakene som vi ønsker skal være der for unger og ungdommer som trenger hjelp.

Det er et uttalt mål kontinuerlig å styrke og oppdatere kompetansen innen barnevernet, og også styrke det tverrfaglige samarbeidet som er så viktig for å kunne hjelpe utsatte barn og unge. Mange av dem som kommer inn under barnevernets omsorg, har psykiske problemer eller rusproblemer. Vi veit også at mange har, eller har hatt, kontakt med kriminelle miljø. Det er med andre ord slik at mange har svært sammensatte problemer, som dermed også må løses gjennom et samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser.

Ei viktig gruppe er tidligere barnevernsbarn mellom 18 og 23 år, som ofte har behov for ettervern. Regjeringa har nå satt i gang et arbeid for å se på hvordan ettervernet fungerer, og vil søke å implementere en god praksis på dette området ut fra de erfaringer man høster.

Det er et viktig sosialpolitisk løft som er tatt gjennom budsjettet for 2007, ved at det statlige barnevernet nå overtar ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Dette er ei sak som lenge har vært på den politiske dagsorden, og det er nedfelt i Soria Moria-erklæringa. Det er svært viktig at de første 25 mill. kr er bevilget på neste års budsjett. Barne- og likestillingsdepartementet vil også arbeide videre med planlegging og utforming av tilbud for gruppa mellom 15 og 18 år, og vil komme tilbake til saka på et seinere tidspunkt, forhåpentligvis så snart som mulig.

Det er vel knapt noen unger eller ungdommer i landet som trenger mer av barnevernets omsorg enn denne gruppa. Mange av dem har en tung bagasje av opplevelser å hanskes med og er derfor særdeles sårbare. Den overtakelsen vi nå får i 2007, blir meget viktig.

På samme måte vil jeg også framholde barnevernets arbeid mot Nordvest-Russland, som er en svært viktig del av folk til folk-samarbeidet i nord. Vi skal i årene framover ha mye samarbeid med vår store nabo i øst. Det er en nabo rik på både menneskelige og andre ressurser, men er også et land med stor fattigdom. I flere år nå har barne- og ungdomsetaten i region nord hatt et samarbeid med Nordvest-Russland med tanke på å styrke og bygge opp barnevernsfaglig kompetanse i det offentlige apparatet i regionen. Resultatene man har oppnådd, er svært gode. Det er derfor viktig at Regjeringa nå fører dette arbeidet videre, slik at hjelp kan gis til ei gruppe barn og unge som i mange tilfeller lider under særdeles grov omsorgssvikt. Nordområdepolitikken blir ikke heilhetlig og konsistent uten at vi ivaretar heile spekteret i den satsinga vi skal ha, og da må også helse- og sosialpolitikken være en viktig del av dette. Jeg er glad for at Regjeringa både ser viktigheten av å gjennomgå alle sider ved arbeidet som gjøres innen barnevernet, og samtidig øker den statlige bevilgningen. Det står i skarp kontrast til det største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet, som utrolig nok foreslår langt større kutt til barnevernet i sitt alternative budsjett enn de påplussinger vi har gjort på barnevernets budsjettkapittel for 2007, faktisk nærmere 500 mill. kr. Og det er drastisk uansett hvordan man begrunner det.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Øystein Djupedal [12:00:37]: 2007 kan bli et historisk år på mange måter. Dette kan bli det året da vi klarer å innfri et av norsk politikks aller eldste løfter, nemlig full barnehagedekning for alle som ønsker barnehageplass for sine barn.

Dette er et mål som Regjeringen har. Vi har tre mål med barnehagepolitikken vår: Det ene er full behovsdekning, det andre er høy kvalitet, og det tredje er lav pris. Og at Regjeringen prioriterer barnehager, framgår veldig tydelig av det budsjettet som i dag ligger til behandling. Vi bruker 3,2 milliarder kr mer til barnehager neste år, og av disse går hele 1,2 milliarder kr til utbygging av nye plasser.

Barnehagenes formål er å gi et trygt omsorgstilbud og et pedagogisk tilbud til barna. I tillegg har barnehagen et viktig samfunnsperspektiv utover dette, nemlig at barnehagen er viktig for sosial utjevning og ikke minst for barns utvikling.

Det er også et paradoks at barnehagens samfunnsøkonomiske betydning veldig sjelden trekkes fram i debatten knyttet til barnehagepolitikken i sin alminnelighet. Vi har nå nyere forskning som viser at investering i barnehager også samfunnsøkonomisk er meget rentabelt. La meg sitere Høyre-ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, som sier:

«Den dagen vi kan si at alle barn i Drammen får barnehageplass, vil vi få et konkurransefortrinn til andre byer.»

Også Høyres ordførere legger merke til hvor viktig det er med barnehageplasser simpelthen for at en by skal være attraktiv for mennesker å bosette seg i.

Norge får også meget god omtale i en ny OECD-rapport som har sett på alle aspekter ved vår barnehagepolitikk. Norge framheves sammen med de øvrige nordiske land, fordi vi har en helhet og sammenheng når det gjelder både omsorg og læring.

Vårt mål er at vi skal ha høy kvalitet på barnehagetilbudet, og det har vi heldigvis. Det har vært sterkt fokus på utbygging av barnehager de siste årene, men heldigvis har det vært mulig å opprettholde den høye kvaliteten vi skal ha. Det betyr at både barnehageloven og den rammeplanen vi innførte 1. august i år, gir en trygg, pedagogisk ramme rundt virksomheten – noe som altså gjør at vi har høy kvalitet. I tillegg har vi kompetente pedagogisk ansatte i barnehagen, som er veldig viktig for at vi skal ha et fullverdig og godt barnehagetilbud. Regjeringen foreslår derfor å videreføre styrkingen av midlene til kompetanseutvikling i barnehagene med 50 mill. kr fra 2006 til 2007 – det samme som i år. Vi arbeider nå videre med en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren.

Regjeringen vil også arbeide for å bedre kunnskapsgrunnlaget om rekruttering til og frafall fra førskolelæreryrket samt behovet for førskolelærere i en fullt utbygd sektor. Dette er en veldig viktig bit, og vi vil komme tilbake med en rekrutteringsplan for barnehagesektoren, simpelthen fordi vi ønsker at flere skal finne sitt arbeid der for å opprettholde den høye kvaliteten vi har. Jeg må i tillegg si at det er gledelig å se at så mange ønsker å bli førskolelærere. Det har aldri vært flere som har søkt på førskolelæreryrket enn ved hovedopptaket til høgskolene i år, og det er veldig trangt å komme inn. Men det er veldig gledelig, for det viser at unge mennesker har lyst til å finne sin arbeidsplass i barnehagene.

Regjeringen har, som sagt, full barnehagedekning som mål. I 2007 legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for den høyeste utbyggingen av barnehageplasser noensinne. Hele 19 300 heltidsplasser legger vi opp til, noe som vil gi plass til 15 800 flere barn. Etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, har jeg mottatt rapporter fra kommunene som tyder på at det samlede måltallet for utbygging i 2006 vil bli nådd. Det viser at målsettingen om utbygging for 2007 kan nås.

Vår definisjon av full barnehagedekning, slik Regjeringen nå definerer det, er at alle som søker plass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, skal få plass i løpet av 2007. Men skal vi lykkes med å nå dette ambisiøse målet, må vi ha et godt samarbeid både med utbyggerne, private så vel som offentlige – og det har vi. Vi har et veldig tett og godt samarbeid med kommuner og private utbyggere som gjør at vi heldigvis har fått til en rekordutbygging også i år. Det gjør at vi ser optimistisk på hvordan vi skal klare å nå dette til neste år.

Mange kommuner har nådd målet om full dekning, og det er veldig gledelig. Men noen, særlig større byer og storbynære kommuner, har et stykke igjen. Derfor har vi også introdusert i dette budsjettet et nytt tilskudd til midlertidige lokaler for permanente plasser. Vi håper at dette kan være en ekstra gulrot for dem som har krevende tomtealternativer, der man ikke har tomter som er byggeklare. På den måten kan man omdisponere eksisterende bygningsmasse for å få en barnehage som ikke nødvendigvis trenger å være der til evig tid, men slik at foreldrene skal slippe å vente på å få bygd ut barnehageplasser.

Som sagt er dette en av de høyest prioriterte områdene for Regjeringens politikk, og vi har levert imponerende resultater i løpet av de 14–15 månedene vi har sittet. Jeg registrerer jo av debatten at det er mange her som ønsker farskapet til barnehageforliket. Den foregående regjerings representanter skryter av hva de klarte. Da er det vel bare å legge merke til følgende: Barnehageforliket ble inngått mot den daværende regjerings stemmer. Det var altså opposisjonen, inkludert Fremskrittspartiet, som inngikk barnehageforliket og tvang regjeringen til en offensiv satsing. Det ene året før barnehageforliket ble inngått, ble det nesten ikke bygd barnehager i Norge – før barnehageforliket kom på plass.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:06:13]: Det er hyggelig at statsråden viser til min hjemby, Drammen, hvor jeg også er bystyremedlem. Byen styres for øvrig av Høyre og Fremskrittspartiet.

KLP Avisen kan ikke akkurat sies å være en fremskrittspartipublikasjon. Den dumpet ned i postkassen min i går. Her er noe av temaet den usikkerhet som råder når det gjelder barnehagesituasjonen i Norge. «Sliter med barnehageløftene i kommune-Norge» er en av titlene. «Vanskelig å tro på gjentatte løfter» er en annen tittel.

Jeg prøvde å utfordre statsrådens partikollega May Hansen på om hun var komfortabel med de løftebrudd som Regjeringen har begått når det gjelder makspris, og når det gjelder å ikke innføre likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Jeg er litt usikker på hva hun egentlig svarte, men én ting som gikk klart frem, var at SV mente at makspris ikke er et statisk tall.

Er statsråden av samme syn, og vil man med et slikt syn f.eks. kunne få en makspris på, la oss si, 3 500 kr eller 4 000 kr eller 5 000 kr?

Statsråd Øystein Djupedal [12:07:28]: La meg bare fastslå at det ikke er brutt et eneste løfte på barnehageområdet. Tvert imot er barnehagepolitikken noe av det mest offensive som er servert i denne salen på mange år. Det er jeg glad for. Jeg er ikke først og fremst glad for det på grunn av Regjeringens renommé, men jeg er glad for det fordi det er titusenvis av foreldre som nå har fått barnehageplass til sine barn. Det er jo derfor vi driver med politikk. Det vi altså har klart i løpet av disse årene – først mot den foregående regjerings vilje og nå i posisjon – er at vi har bygd titusenvis av plasser som gjør at barn plutselig har fått en barnehageplass som før ikke eksisterte. Kvaliteten er høy, og ikke minst er prisen lav. Det er jo dette vi har lyktes med. Det betyr at jeg er glad for at Fremskrittspartiet på et tidspunkt var med på denne avtalen i Stortinget som gjorde det mulig å få startet denne satsingen.

Jeg registrerer med en viss tristhet at Fremskrittspartiet ikke har det samme engasjementet rundt barnehager som de hadde i forrige periode, for partiet var en lojal støttespiller i Stortinget den gangen. Jeg registrerer at nå driver man mer polemikk med Regjeringen mot det man før var enige om. Jeg ønsker Fremskrittspartiet tilbake dit de var i forrige periode: som en trofast og god støttespiller for denne fantastiske satsingen for at barna i Norge skal få gode barnehageplasser.

Olemic Thommessen (H) [12:08:38]: Jeg noterer meg stor entusiasme fra statsråden når det gjelder fremdriften med hensyn til å bygge barnehager, og jeg deler i og for seg den. Det er mye positivt som skjer. Men likevel ser vi at det med fremdriften ikke har vært så enkelt som man kanskje skulle tenke seg. Vi ser også – det er vel en felles erkjennelse, håper jeg – at de private barnehagene spiller en helt sentral rolle i det å oppnå full barnehagedekning. Vi er nødt til å ha et godt incitament for at de private barnehagene skal hive seg rundt og bli flere og dermed bidra til at full barnehagedekning skjer.

Så sies det at det arbeides med økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er et helt sentralt punkt. Jeg må da få spørre statsråden: Hva består dette arbeidet i? Er det slik at vi f.eks. skal få økt denne driftstilskuddsdelen fra 85 pst. og oppover, eller hva er det man arbeider med?

Statsråd Øystein Djupedal [12:09:53]: La meg først understreke at det er riktig som representanten sier: Vi er veldig avhengig av de private utbyggerne. De stod i fjor for hele 70 pst. av barnehageutbyggingen. Det er jeg veldig glad for, og jeg har all mulig grunn til å rose alle de private som bygger barnehager. De har altså en finansiering i dag som gjør at 70 pst. av barnehagene i fjor, ble bygd av private. Det betyr at finansieringen ikke kan være så ravgal.

Vi har altså det samme finansieringssystemet som den forrige regjeringen etablerte. Det var statsråd Dåvøy som etablerte dagens finansieringsmodell. Vi har ikke endret på den, men den har åpenbare svakheter. Det betyr selvfølgelig at vi gjennomgår et finansieringssystem som i enda større grad skal være treffsikkert, men man kan ikke bare endre en prosentsats. Man må se på helheten i finansieringssystemet. Det er vi selvfølgelig i ferd med å gjøre, i tråd med det som står i Soria-Moria-erklæringen, og i tråd med det som har vært et uttrykt ønske gjennom barnehageforliket.

Men det er ingen enkle komponenter i dette, fordi barnehagene har veldig forskjellige kostnader – fra en kommune i et pressområde til en landkommune, som på et tidspunkt kan ha fått en gratis tomt. Derfor er dette et langt mer komplisert regnestykke enn bare en prosentendring.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:11:12]: Når det gjeld barnehageforliket, var regjeringspartia den gongen med på det. Vi var ikkje med på å fremje forslaget, men i innstillinga og då saka blei behandla i Stortinget, kom ein fram til brei semje. Det synest eg var flott.

Eg hugsar at statsråd Djupedal hausten 2005, då han var forholdsvis ny statsråd, var veldig stolt over alle dei nye barnehageplassane som hadde blitt bygt i 2005. Det var altså eit resultat av Bondevik II-regjeringa. Så denne svart/kvitt-framstillinga når det gjeld barnehagesatsing, synest eg ikkje noko særleg om, for her er det mange som har kjempa og stått på. Det er det viktig at vi også gjer framover.

Eg har eit spørsmål til statsråden. Det er ein samrøystes komite som nemner kor viktig det er at private barnehagar får kjennskap til og utbetalt driftsmidlar frå kommunen i begynninga av eit nytt kalenderår. Eg lurer på korleis statsråden vil følgje opp dette, om han vil ta noko initiativ – eller kontakt – overfor kommunane, for det er veldig viktig at dei veit kva dei skal halde seg til.

Kristeleg Folkeparti ønskjer å trappe opp likebehandling av kommunale og private barnehagar, og vi foreslår i budsjettet vårt at vi går opp frå 85 pst. til 87 pst. Ser statsråden for seg at Regjeringa kan kome med ei kraftig opptrapping her?

Statsråd Øystein Djupedal [12:12:23]: Som jeg sa i foregående replikk, har vi det samme finansieringssystemet for barnehager som representanten Molvær Grimstads partifelle, tidligere statsråd Laila Dåvøy, etablerte. Denne modellen har åpenbare svakheter, og jeg er glad for at Kristelig Folkeparti nå når de sitter i opposisjon, bruker mye av sin tid på å polemisere mot tidligere statsråd Dåvøys modell. Men det betyr, som jeg sa til representanten Thommessen, at vi er i en prosess om hvordan vi kan lage en mer treffsikker modell. Men å øke tilskuddet fra 85 pst. til 87 pst. gir ikke en mer treffsikker modell. Det vet vi med sikkerhet.

Vi der nødt til å gå mer nøye igjennom dette, og vi vil selvfølgelig komme tilbake til Stortinget på et egnet tidspunkt med det. Men vi er veldig opptatt av en forutsigbarhet for de private utbyggerne når det gjelder finansiering. Jeg har merket meg komiteens merknad om at man ønsker tilskuddet tidligere i året. Naturlig nok – og selvfølgelig – vil statsråden følge opp.

Trine Skei Grande (V) [12:13:28]:Det vil nok være slik at historikerne er de som skal skrive historien om hvor barnehagepolitikken har sin rot. Min og Venstres holdning er nok at det var i forbindelse med barnehagemeldingen våren 1999, fra Valgerd Svarstad Haugland, at det ble lagt opp til den nye ordningen. Det var f.eks. første gangen SV valgte å svelge sin motstand mot likestilling mellom kommunale og private barnehager, noe de fortsatt holder på med i mange kommuner ved å nedkjempe de private som ønsker å lage tilbud til ungene.

Men jeg ble litt engstelig da statsråden sa at vi var imot barnehageforliket, for jeg satte faktisk min signatur under dette forliket her i Stortinget. Er det slik at statsråden mener at alt man ikke er initiativtaker til, eller ikke støtter i alle merknader, er man imot?

Jeg er bekymret for alt det som er lagt inn fra opposisjonens side om kvalitet i barnehagene, om flere førskolelærere. Det er veldig mange mødre og fedre som syns det begynner å bli langt mellom førskolelærerne i barnehagene, og som er oppriktig bekymret for akkurat det. Hvis det er slik at statsråden er imot alle de forslagene opposisjonen har lagt inn her, og er imot våre perspektiver, er jeg bekymret.

Statsråd Øystein Djupedal [12:14:40]:Det som er veldig gledelig, er at i denne perioden med veldig skarp utbygging har vi klart å opprettholde pedagogtettheten. Det er nå flere pedagoger i barnehagene – i antall, og det betyr at forholdet mellom pedagoger og barn er noenlunde identisk. Jeg tror det er en pedagogtetthet på 33 pst. eller der omkring. Så det er omtrent slik det har vært. Men det er klart at vi har høyere ambisjoner enn dette. Vi registrerer også at det er et økende antall barnehager som ikke har pedagogisk ledelse, særlig her i Oslo og i Oslos randkommuner ser vi at dette er et problem. Det er klart at det er en utfordring for oss, for det å ha pedagogisk personale er veldig viktig for å opprettholde den høye kvaliteten vi ønsker.

Som jeg sa i innlegget mitt, er det nå veldig stor og god søkning på førskolelærerutdanningen. Det betyr at mange ønsker å finne en arbeidsplass i barnehagen. Det er gledelig. Vi vil komme tilbake med en rekrutteringsmelding der vi også ser på hvordan mennesker som har førskolelærerutdanning, kan komme tilbake til yrket, og ikke minst hvordan vi skal få flere menn inn i yrket, og hvordan flere av dem som har yrket, skal ønske å forbli i yrket. Alt dette er krevende spørsmål som vi er i dialog med Utdanningsforbundet og andre viktige aktører om, for å sørge for at vi får opprettholdt og styrket kvaliteten i barnehagene.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:16:02]: Statsråden hevdet i sitt svar til meg at Fremskrittspartiet hadde endret sin barnehagepolitikk. Det er en relativt grov omskriving av virkeligheten. Dokumentasjonen på det ligger her, nemlig i den budsjettinnstillingen vi behandler i dag, hvor det faktisk er Fremskrittspartiet som tar til orde for å stå fast på maksprisen og tar til orde for likebehandling av offentlige og private barnehager.

Jeg antar at dette muligens har en sammenheng med at angrep i en del tilfeller er det beste forsvar, og at han ikke hadde noe særlig lyst til å svare på spørsmålene. Jeg kan prøve å stille dem igjen: Hva vil statsråden gjøre med den usikkerheten som nå er når det gjelder barnehagene – og den uttalelsen May Hansen kom med, om at makspris ikke er «et statisk tall»? Og hva kan vi da forvente oss av fremtidig maksprisutspill fra Regjeringen?

Statsråd Øystein Djupedal [12:17:02]: Det er svært mange som har sagt at makspris vil være et hinder for utbygging. Det vi har klart i løpet av disse årene, er å bevise det motsatte. Vi har klart tre ting, som vi med en populær term ofte kaller et kinderegg. Vi har klart tre ting samtidig: Vi har høy kvalitet, vi har stor utbygging, og vi har samtidig lav pris. Det er denne politikken vi skal fortsette. Regjeringens maksprispolitikk er nedfelt i regjeringserklæringen, og den følger vi videre opp.

Men det er klart at jeg legger merke til at særlig to partier i denne salen nå øker maksprisen til dels betydelig og sier at det betyr full barnehagedekning. Det er selvfølgelig veldig enkelt. Det finnes ingen lettere måte å få full barnehagedekning på enn å sette opp prisen. Det er det Høyre og Venstre gjør. På den måten vil selvfølgelig svært mange av dem som ikke har råd, falle ut av køen. Man kan si at man har full barnehagedekning, men man har ikke full behovsdekning, for det betyr at svært mange foreldre ikke har råd til barnehageplass.

Vår regjerings politikk er at barnehager i tillegg til alt det andre positive også er et middel for sosial utjevning. Det betyr at det skal være mulig for dem som har dårlig råd, også å ha det høykvalitetstilbudet som en barnehageplass er. Det er det vi har klart gjennom disse årene. Jeg har vært veldig glad for støtten fra Fremskrittspartiet. Hvis jeg forstår representanten Knudsen rett nå, at han fortsatt er en god støttespiller for maksprisavtalen i Stortinget, setter jeg veldig stor pris på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [12:18:47]: Jeg må si at statsråd Djupedals siste kommentar når det gjelder hvordan makspris virker innenfor den størrelsesordenen som Venstre og Høyre opererer med når vi setter prisene opp og ned, tegner et nokså enkelt bilde av helheten. Det mener jeg er litt bekymringsfullt.

Jeg mener også det er bekymringsfullt når vi snakker om likebehandling av kommunale og private barnehager. Når jeg har stilt spørsmål om dette både til statsråden og til representanten Sande, hvis jeg husker riktig, har jeg fått ganske forblommet tale til svar, for å si det med Holberg. Hvis det er slik at man arbeider mye med dette, kunne man kanskje gitt noen signaler om på hvilke områder man tenker seg å bedre likebehandlingen. Noen eksempler eller noen små hint må vi kunne forvente å få i et så avgjørende, viktig spørsmål. Det er slik at det er trøkk i den private barnehageutbyggingen, som faktisk blir sentral for å oppnå det målet som Regjeringen har satt seg, som til og med sentrale medlemmer av Regjeringen nærmest har satt sin stilling inn på.

Jeg skjønner at dette bekymrer Regjeringen dypt inn i egne rekker. Jeg må si at det er et nærmest oppsiktsvekkende oppslag som statsministeren har bidratt til i Dagsavisen i dag, hvor han kjefter på Oslo kommune fordi de har det han kaller en «kraftløs satsing» på barnehager. «Få opp tempoet!», sier statsministeren. Det må jeg si er å sende regning til feil adresse, og å rette baker for smed.

Oslo kommune står for mellom 16 pst. og 17 pst. av veksten når det gjelder barnehageplasser i hele landet. De har spesielt store utfordringer i Oslo kommune med høy fødselsrate og stor tilflytting. De hadde en utbygging på 3 000 nye barnehageplasser i fjor og kommer til å oppnå det samme for inneværende år. Når man tidligere har blitt innkalt til Statsministerens kontor og mottatt ros for at man har vært en pådriver og virkelig fått sving på sakene etter resultatet foregående år, og nå får kjeft for å være en sinke i klassen i inneværende år, ja, da bringer man dette inn som et ledd i en kommunevalgkamp, som jeg kanskje synes Regjeringen og i særdeleshet statsministeren burde holde seg for god for.

Saken er at Regjeringen har ingen gode svar når det gjelder hvordan man vil likestille kommunale og private barnehager. Den vet ikke hva den har tenkt å gjøre for å sørge for at dette kommer på plass. Da blir det et litt for billig svar når statsministeren prøver å skyve problemstillingen over til å være en ensidig kommunal utfordring. Inntil Regjeringen kommer med noe bedre hint og noen små tips om hva den har tenkt å gjøre, må jeg si at dette så langt har vært en meget slett forestilling.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:22:14]: Først vil jeg gjerne si noen ord om erstatningsordningen for barn i barnehjem og i spesialskoler som gjelder barn med atferdsproblemer.

Måten erstatningsordningen har blitt behandlet på, er Fremskrittspartiet ikke fornøyd med. Vi vil ikke akkurat bruke ordet «skandale», men det er jammen ikke langt unna. Sakene har vært fram og tilbake fra Billighetserstatningsutvalget til justissekretariatet, det har vært ulike oppfatninger om hva Stortinget egentlig mener – og imens venter disse menneskene, som jo nå er voksne. Mange av dem har store skader. Flere av dem som har søkt om erstatning, lever vel ikke engang lenger. Jeg håper at statsråden tar tak i dette nå.

Jeg ser at det står i innstillingen at saksbehandlingen ikke skal vare mer enn ett år, men ett år er fryktelig lang tid for de menneskene det gjelder. Så jeg ber statsråden innstendig om å gå gjennom dette, se på det, slik at vi får fortgang i disse sakene. Det er viktig for dem det gjelder.

Så til enslige mindreårige asylsøkere. Allerede i budsjettet for 2000 fremmet Fremskrittspartiet første gang forslaget om at enslige, mindreårige asylsøkere skulle flyttes over til barnevernet. Det er altså syv år siden. Hvert eneste år har vi stått alene – helt til SV støttet oss i forrige periode. Nå skjer det altså noe. Det betyr igjen at Fremskrittspartiet må være snøplogen. Vi blir alltid beskyldt for å ha andre motiver, men man vil i forbindelse med Kommunaldepartementets budsjett se at vi faktisk har lagt inn penger også innenfor kommunenes rammer.

Det er bra at vi skal få flyttet de enslige, mindreårige asylsøkerne og få et skikkelig og forsvarlig tilbud til disse barna. Det er ofte svært traumatiserte barn som trenger en svært god oppfølging og behandling, både for fysiske og psykiske skader. Hvis statsråden ser på det som ligger i intensjonene i den utredningen som de frivillige organisasjonene har laget, og følger de rådene som ligger der, i tillegg til å se i sin egen utredning, er jeg sikker på at dette kommer til å ende godt. Men jeg håper at det ikke vil ta for lang tid.

Kari Lise Holmberg (H) [12:25:26]: Ibsen-året går mot slutten. I dette budsjettet forslår Regjeringen å bevilge 1,5 mill. kr til en internasjonal Ibsen-pris som skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle temaer.

Når Høyre har kritiske anmerkninger, er det to hovedgrunner til det. For det første er det viktig å evaluere det Ibsen-året som nå snart er slutt. Vi må se på status – hva er gjort, og hva skal videreføres? I Høyre mener vi det er en manglende satsing på enkelte andre Ibsen-prosjekter. Dette må vurderes opp mot opprettelsen av en internasjonal Ibsen-pris.

For det andre må landet ha en strategi for sin Ibsen-satsing framover. En internasjonal Ibsen-pris må ses i en slik helhetlig strategi. Ibsen-prisens statutter er svært vide og lite konkrete. Hva vil det si å gjøre en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd? Er det kult nok, er det kanskje greit nok.

I Høyre mener vi det er viktig å få på plass en langsiktig strategi i forhold til forvaltningen av Ibsens forfatterskap. I en slik sammenheng ønsker vi en mer spisset Ibsen-pris. Det forunderlige i denne saken er at vi i Norge allerede har en Ibsen-pris, en dramatikerpris. Det finnes ikke tilsvarende i landet. Skien kommune har delt ut denne nasjonale Ibsen-prisen i 20 år. Den er høyt verdsatt og skattet, og den må virkelig sies å være en pris i Ibsens ånd. Jeg vet at Skien kommune har søkt departementet om å få utvide denne prisen til å bli en internasjonal dramatikerpris, men at byens arbeiderpartiordfører, og også kultursjefen, har kommet til kort i møte med departementet. Det ville være helt naturlig at Skien fikk muligheter til å videreutvikle sin tradisjonsrike Ibsen-pris. Den er helt i Ibsens ånd, og den er godt etablert i Ibsens fødeby. Det kan vel ikke være slik at Regjeringen tenker å frarøve Skien sin Ibsen-pris, eller utkonkurrere den? I dette tilfellet er det faktisk både nødvendig og riktig med et hvileskjær. En internasjonal Ibsen-pris må etableres i den rette sammenheng og i forhold til en bevisst strategi.

Ibsen-året 2006 ligger an til å bli en suksess. Arrangementene året gjennom har løftet fram Henrik Ibsens forfatterskap og økt bevisstheten om dette, ikke minst i eget land. Dette året har også illustrert hvilket ansvar Norge som nasjon har for å forvalte litteraturhistoriens fremste forfatterskap. En utvidelse av Skiens dramatikerpris vil passe utmerket inn i dette bildet.

Presidenten: Presidenten vil si at representanten holdt et godt innlegg i kulturdelen, men barnevernet har vel heller ikke vondt av å høre litt om Ibsen.

May Hansen (SV) [12:28:52]: Jeg må si dette på en litt annen måte enn jeg gjorde forrige gang, så kanskje Fremskrittspartiet husker at de var sammen med oss om det. Vi bryter ikke maksprisen. Det står i Soria Moria-erklæringen:

«Maksimalpris på 1 750 kroner (2005-kroner) innføres når full barnehagedekning er nådd».

Det betyr at den skal prisjusteres. Det var også Fremskrittspartiet enig med oss om i forrige periode.

Når det gjelder mindreårige asylsøkere, er jeg litt forskrekket over innlegget som Venstres representant holdt. Venstre-representanten sa faktisk at barnevernet henla saker med omsorgsovertakelser. Det er jo ikke slik. I Norge er rettssikkerheten til ethvert barn slik at når man ikke har omsorgspersoner rundt seg, er barnevernet den instansen i Norge, i henhold til lovverket, som går inn og overtar omsorgen. Det er ikke slik at barnevernet henlegger saker i så måte.

Så kan vi være bekymret for barnevernet, og vi kan være bekymret for om vi har god nok kunnskap om mindreårige asylsøkere i Norge. Det tror jeg faktisk ikke vi har, og den er i hvert fall ikke godt nok ivaretatt der den ligger i dag. Men det er mye kompetanse, og når vi nå flytter over ansvaret, må man gå inn og gjøre en jobb fram til 1. oktober, slik at man drar nytte av den kompetansen som vi allerede har på dette feltet. Dette var en stor sak for Venstre i valgkampen, og her bryter Venstre valgløftene sine.

Så til representanten fra Høyre. Vi hadde en debatt her i Stortinget om testing av språk på 4-årskontrollen. Det er ikke sånn at noen i denne salen fra regjeringspartienes side mener at barn med minoritetsbakgrunn må gå i barnehage. Det vi sier, er at de familiene også må få lov til å velge å gå i barnehage. Kontantstøtten har faktisk vært et hinder for det, fordi man ikke har økonomiske muligheter til å si nei takk til den. Vi ser at barnevernet i mindre grad enn før kan bruke barnehage som forebyggende tiltak, fordi en del familier ikke har råd til å si nei takk til kontantstøtte, og det mener vi er problematisk.

Jeg vil gjerne utfordre Høyre på en ting. Jeg er ganske forskrekket over det Høyre har gått inn på i innstillingen. De er jo opptatt av kompetanse og språkutvikling. Men Høyre – og Fremskrittspartiet – er ikke med på flertallets merknad i innstillingen om at man er «opptatt av å styrke arbeidet med den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, og er glad for at det nå er satt i gang et arbeid med dette som siktemål».

Dette er Høyre altså ikke enig i.

Statsråd Øystein Djupedal [12:32:13]: Siden representanten Thommessen nok en gang tok opp likebehandling, la meg bare gjenta det som jeg har sagt tidligere. Den modellen vi har, er den modellen som ble innført under den foregående regjering. Den modellen har svakheter, det tror jeg alle har sett. Når jeg hører engasjementet fra opposisjonen når det gjelder en modell de selv har innført, når de selv ikke gjorde endringer de fire årene de satt, så forbauses jeg litt over det. Men grunnen er nok selvfølgelig at de vet at det ikke bare er så enkelt som å si at man går fra 85 pst. til 87 pst. dekning, eller på annen måte gjøre den typen grep, simpelthen fordi kostnadsvariasjonen i norske barnehager er betydelig. Det er derfor ikke ett enkelt grep som kan gjøres. Det tror jeg Thommessen vet veldig godt, og det tror jeg komiteens leder, Molvær Grimstad, vet meget godt. Men det er opposisjonens rolle å ta tak i det.

Vi ønsker en trygg finansiering av private barnehager og offentlige barnehager, og det som står i kostnadsdekningsmodellen, er at man skal ha 85 pst. av snittet for en offentlig barnehage. Det er kommunen pliktig å betale. De pengene får kommunen i skjønnstilskuddet, og får man for lite penger her, må man opp i det. I tillegg har man også andre inntektskilder enn dette.

Vi ser altså at denne modellen har svakheter, men samtidig er det sånn at alternativet ikke uten videre er gitt. Jeg registrerer med stor tilfredshet at svært mange barnehager som etableres, er private. Hele 70 pst. av den store utbyggingen i fjor var private barnehager, og det betyr at de fleste barnehager synes at denne modellen tross alt, tross sine svakheter, gir forutsigbarhet og trygghet.

Som mange har vært inne på i dagens debatt, bruker vi et rekordantall milliarder kr på barnhagesektoren til neste år – mer enn 18 milliard kr, så vidt jeg husker i farten, og det er 12–14 milliarder kr mer enn for bare få år tilbake. Det viser at vi fra samfunnets side nå satser på barnehager i et omfang som samfunnet vårt aldri før har gjort, og det er positivt.

La meg avslutte med å si at de privates bidrag for å få disse høye tallene er helt avgjørende og helt vesentlige. Vi er i god dialog med de private barnehagene og deres organisasjoner for eventuelt å få vite i hvilken retning man ønsker en endring. Men som sagt, dette er et litt mer krevende regnestykke.

Ole-Anton Teigen (SV) [12:34:39]: Når det gjelder barnehagene, er det en stor glede å få være med i et av de partiene som vår rød-grønne regjering har gått ut fra. Det gjør meg både glad og stolt over at vi har en regjering som ikke bare vil noe, men som faktisk gjør noe som merkes av alle, uansett om de bor i en stor by på det sentrale Østlandet, eller om de bor i en liten distriktskommune i Nord-Norge.

Tenk når vi kommer til neste stortingsvalg i 2009. Da er det ingen – og jeg mener ingen – som snakker om at vi må få full barnehagedekning, fordi det er helt unødvendig. Det er fullført – eller for å bruke en annens ord: se, det er fullendt. Vi har gjort en historisk satsing, og vi har nådd målet som bl.a. vi i SV har snakket om i 40 år – full barnehagedekning.

Nå må vi gå videre, og vi må sette oss nye mål, og så må vi sette alle kluter til for å nå dem. Det går hovedsakelig på å få kvalitativt høyt nivå på innholdet i alle barnehagene, og så må prisen senkes til et nivå som er så lavt at ingen holdes utenfor på grunn av prisen på en barnehageplass. Dette er faktisk et av de beste grepene som er gjort for å få sosial utjevning og for å integrere alle barn, uansett kultur og bakgrunn – lære dem hva det vil si å bo i et norsk samfunn, og lære dem norsk kultur og historie.

Så er det et annet fagområde som har vært nevnt i dagens debatt, og det er barnevernet. Det er et stort tankekors at vi som bor i et av verdens rikeste land, har skapt et samfunn der mange barn har en hverdag der de ikke har trygge omsorgspersoner rundt seg, og de må legge seg gråtende og ensomme i en utrygg sammenheng. Jeg og min familie har jobbet innenfor barnevernet i en rekke år, og det som skjer nå, bl.a. det siste året, er en stor maktkamp mellom private og offentlige barnevernsinstitusjoner og barnevernsorganer. Det er en kamp om penger, der makt og penger er i fokus, mens barn lider unødvendig og blir skadelidende. Dette må det gjøres noe med straks. Det er en hån mot de barna som har det tyngst og vanskeligst, at de skal være taperne i denne kampen.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [12:37:23]: Det skal holde med en kort merknad.

Jeg har lyst til å takke for Kari Lise Holmbergs glimrende innlegg om Ibsen. Som presidenten er kjent med, har Skien en stor barnesatsing når det gjelder akkurat det å formidle Ibsen. Derfor synes jeg det var veldig flott at hun tok det innlegget her, og sånn sett bygger broer mellom disse to viktige feltene, som man må se i sammenheng.

Når det gjelder representanten May Hansens kommentar om kontantstøtte og innvandrere, så må hun ha meg unnskyldt: Det blir et litt merkelig resonnement når man sier at innvandrerne ikke har råd til å la være å ta kontantstøtten, og så skulle de komme bedre ut hvis man tar fra dem kontantstøtten. Uansett hvordan man snur og vender på det – hvis man flytter kontantstøtten over til et offentlig tilbud som en barnehage er, så tar man også vekk den valgfriheten som ligger der. Når man gjentatte ganger kommer tilbake til det akkurat i forhold til innvandrere, synes jeg man også skal ta med seg det menneskelige perspektivet, som jeg tidligere har vært inne på.

Presidenten: Representanten May Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

May Hansen (SV) [12:38:45]: Når representanten fra Høyre ikke svarer på mitt spørsmål, regner jeg med at det kanskje var et uhell at Høyre står inne på den merknaden. Videre vil jeg si til statsråden i Barne- og likestillingsdepartementet at jeg er veldig fornøyd med den jobben som gjøres fra Regjeringas side overfor barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold. Det er satt i gang mange, mange gode tiltak, og vi hadde en god interpellasjonsdebatt her, som var reist av Venstre, som tok opp dette med menn og gutter i forhold til seksuelle overgrep.

Nå gjøres det en kartlegging som jeg mener er kjempeviktig for at vi skal få på plass tall og se hvor vi skal sette inn ulike tiltak. Jeg glemte å si det under interpellasjonsdebatten, men vil gjerne ta det opp nå og utfordre statsråden på om funksjonshemmede, som er en stor gruppe som blir utsatt for overgrep i mye større grad enn andre, kan bli et av temaene i den kartlegginga.

Trine Skei Grande (V) [12:40:19]: La meg først begynne med å ta opp Venstres forslag. Jeg var så engasjert i sakene da jeg holdt mitt hovedinnlegg, at jeg glemte å ta opp forslagene.

Det er sjølsagt en sak som gjør at jeg tegnet meg igjen, og det gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Vi har også lagt inn et forslag i den forbindelse, så Venstres hovedprioritering kan det ikke være noen tvil om. Det som forundrer meg, er at statsråden sa at det er visse måter man går fram på når man skal offentliggjøre saker. Ja, det er det så klart. En av de viktigste måtene er å legge dem fram i statsbudsjettet. Det at man legger fram et statsbudsjett, for så noen uker etterpå å stå i spontanspørretimen her og si at dette er ikke godt nok utredet, dette trenger vi tid på, for så tre dager etter det å legge inn forslag i Stortinget på vegne av regjeringspartiene om den samme saken, gjør meg enda mer bekymret. Det er en framgangsmåte når det gjelder de aller svakeste, som viser at her er det viktigere å markere at man gjør noe, enn å få gjort en skikkelig jobb. Vi har sett så mange ganger at man har dyttet disse foran seg, og at de har blitt brukt. Nå er det viktig at de får et skikkelig tilbud som vi er sikre på er faglig godt nok.

Jeg har ikke noen mistro til noen av dem som jobber i barnevernet. Jeg tror også at de jobber mye med å øke kompetansen sin på en rekke områder, men dette – den hverdagen de møter her – er en hverdag som er mye tøffere og annerledes enn den mange møter i arbeidet med norske barn, sjøl om den hverdagen også kan oppleves tøff. Så jeg er enig i intensjonen i det som Regjeringa gjør. Jeg er opptatt av at dette skal bli gjort skikkelig, men jeg er faktisk villig til å bære byrden med å si at vi venter noen måneder for å få gjort det skikkelig, og jeg er bekymret når statsråden ikke orker å bære den byrden.

SV har ikke sittet i regjering før, og det er sikkert morsomt å få igjennom sånne vedtak, men jeg syns det viktigste er at vi er sikre på at de som får oppgaven, er i stand til å utføre den, både økonomisk og faglig. Jeg vil gjerne være med på den dugnaden, men jeg er også villig til å ta kjeften her i salen for at den dugnaden skal bli gjort på en skikkelig måte, og at barna faktisk blir behandlet på en skikkelig måte. SV kan få være så sinte og slå så hardt med dørene de bare vil, men det er faktisk resultatet i bunnen som betyr noe. Det er faktisk det at dette blir gjort på en skikkelig måte, som betyr noe. Det er disse ungene som betyr noe.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til rammeområde 2.

Stortinget går over til debatten om rammeområde 3.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:43:21]:(leiar i komiteen): Eg vil også takke komiteen for samarbeidet om denne budsjettramma. Det har vore eit intenst arbeid med mange nyttige innspel.

Årets kulturbudsjett er i hovudsak eit godt framlegg, der mange kulturformål får ein auke. Kristeleg Folkeparti støttar hovudprofilen, men foreslår endringar på nokre punkt. Regjeringa foreslår å kutte ut ordninga med tilskott til lokale musikktiltak, LOK-ordninga. Denne ordninga har vore ei svært viktig kjelde til midlar for mange frivillige konsertarrangørar landet over. Sjølv om tilskotta relativt sett har vore små, har LOK-midlane dei fleste stader utløyst ytterlegare ressursar i form av midlar frå kommunar, sponsorar og billettinntekter. Dei frivillige organisasjonane på musikkområdet har signalisert ønske om å forvalte midlane. Eg er derfor skuffa over at Regjeringa ikkje lyttar til grasrota i denne saka, og saman med med dei andre opposisjonspartia foreslår Kristeleg Folkeparti å overføre LOK-midlane til Norsk musikkråd, Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund og Norsk Folkemusikk- og Danselag i samarbeid med Landslaget for Spelemenn.

Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å halde ved lag både talet på distriktsbokhandlar og breiddetilbodet i bokhandlane i distrikta. Mange distriktsbokhandlarar slit for å halde ved lag sjølve drifta og eit breitt boktilbod. Kristeleg Folkeparti ønskjer derfor ei forsøksordning med tilskott – eit såkalla breiddebidrag – til eit avgrensa tal bokhandlar i distrikta. Vi har derfor bedt Regjeringa vurdere eit slikt breiddebidrag for å hindre at distriktsbokhandlane forsvinn. Eit breiddebidrag vil bidra til at distriktsbokhandlane kan halde drifta ved lag, samt at kundane vil kunne nyte godt av eit breiare utval av litteratur i sin lokale bokhandel.

Frivillige lag og organisasjonar gjer ein stor samfunnsinnsats og betyr mykje for livskvaliteten til mange menneske. Innsatsen frå lag og organisasjonar har også vore banebrytande i utviklinga av viktige institusjonar på fleire samfunnsområde, ikkje minst innan humanitær omsorg, velferd og kunnskapsformidling. Kristeleg Folkeparti styrkjer frivillig sektor og m.a. barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå med 7,9 mill. kr i sitt alternative statsbudsjett, i tillegg til å auke grensa for skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar frå 12 000 til 15 000 kr.

Bibliotekutgreiinga blei nyleg levert til statsråd Trond Giske. I utgreiinga blir det foreslått ei konsolidering av biblioteka. Vi har mange små bibliotek med avgrensa ressursar. Heile 244 av kommunane har eitt eller færre årsverk i biblioteket. Ressursmessig er folkebibliotek på botnnivå i Norden. Men også i dei minste kommunane er brukarane forskjellige når det gjeld interesser og behov. Biblioteka treng derfor brei kompetanse. I Bibliotekreform 2014 er det derfor foreslått at kommunane må samarbeide om einingar som bør ha minst seks årsverk. Samstundes må biblioteket bevarast som den lokale møteplassen. Det vonar eg at statsråden tek omsyn til.

I stortingsmeldinga om arkiv, bibliotek og museum, som blei handsama for seks år sidan, blei det skissert ei tilskotsordning for bevaring av privatarkiv. Ei slik ordning må kome på plass snarast. Framtidas historieskriving må basere seg på anna enn kjelder frå stat, kommune og fylke.

Museumsreforma legg til grunn ein monaleg auke i friske pengar kvart år. Det følgjer ikkje Regjeringa opp i budsjettet for 2007. Dette kan innebere at arbeidet med reforma blir ytterlegare forseinka. Kristeleg Folkeparti har foreslått å styrkje det nasjonale museumsnettverket med 5 mill. kr. Ein slik auke ville ha vore eit handslag til mange museum som slit med konsolidering.

Musea har ei viktig rolle i samfunnsdebatten ved at dei tek opp både samfunnsmessige konfliktar og ubehagelege historier tilbake i tid. Døme på dette er baksida av den medaljen som heiter industriutvikling, dvs. miljøproblem i kjølvatnet av industrialismen, ikkje berre i form av naturøydeleggingar og forureining, men også uheldige sider ved arbeidsmiljøet, så som helseskade og arbeidsulykker. Det er også viktig å dokumentere kulturytringar og kulturtrekk knytte til våre nye landsmenn. Kulturell toleransetrening har vore brukt om den rolla musea kan spele på dette feltet.

Kristeleg Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett og i finansinnstillinga å auke kultursatsinga med 19,4 mill. kr utover Regjeringa sitt budsjettforslag. I tillegg foreslår Kristeleg Folkeparti nokre mindre omdisponeringar innanfor rammeområde 3. Om Kristeleg Folkeparti hadde fått gjennomslag for sitt budsjettopplegg, ville ein fått både auka kulturramme og viktige omprioriteringar. Kristeleg Folkeparti har gjennom merknader vist til kva vi stod for i finansinnstillinga, samt forslag til omdisponeringar innanfor vedteken ramme. Vi har fått gjennomslag for auka satsing på Nynorsk kultursentrum og statstilskot til Protestfestivalen. Dette er vi svært glade for. Pengane vil gå til svært gode formål.

Eg tek elles opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har innstillinga, eller som vi er medforslagsstillarar til.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Erling Sande (Sp) [12:49:20]: Eg har eit kort spørsmål til Kristeleg Folkeparti og representanten Molvær Grimstad, og det går på frivilligheit. Kristeleg Folkeparti har jo, som regjeringspartia, eit stort engasjement for frivilligheit, men ser ein på historia, har dessverre Kristeleg Folkeparti i regjering vore med på kutt både i den viktige Frifond-ordninga, som går direkte til barn og unge, og i studieforbunda til dei frivillige organisasjonane, som òg er eit veldig, veldig viktig tilbod rundt om i Frivilligheits-Noreg.

No tyder Kristeleg Folkeparti sitt budsjettforslag på ei sterkare satsing på frivilligheit òg på desse områda. Er dette eit kursskifte frå Kristeleg Folkeparti som vi kan stole på? Kan vi vere sikre på at Kristeleg Folkeparti òg i dei komande budsjetta har ein tydeleg profil på frivilligheit og støttar Regjeringa i arbeidet med å styrkje frivillig sektor?

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:50:14]: Kristeleg Folkeparti har alltid vore oppteke av frivillig sektor, og det vil vi alltid vere òg i framtida.

Det som representanten Sande siktar til i samband med førre års statsbudsjett, er m.a. Frifond, som var nemnt. Det som skjedde på Stortinget med endring av tippenøkkelen, tilførte Frifond-ordninga betydeleg meir disponible midlar. Midlane til ordninga var såleis aukande sjølv om det på statsbudsjettet blei trappa ned. Totalt sett fekk Frifond meir midlar som følgje av ei endring av tippenøkkelen. Men eg er glad for at når vi no har behandla budsjettet, har vi kunna foreslå ein ytterlegare auke på Frifond, fordi vi veit at ein gjer eit viktig arbeid for barn og unge.

Så vil det av og til vere litt vanskelege avvegingar i prioriteringane, som representanten Sande har blitt godt kjend med når han no representerer eit regjeringsparti. Det er ikkje alltid ein kan få i pose og sekk, og må derfor avvege viktige prioriteringar. Gjennomgåande kunne eg ha teke for meg heile Kristeleg Folkeparti sitt alternative budsjett, der vi viser at vi har hatt og vil ha sterk fokusering på frivilligheit, men det tek for lang tid.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:51:31]: Jeg hører hva representanten fra Kristelig Folkeparti sier om at de alltid vil ha et stort engasjement for frivillige lag og organisasjoner, til tross for at de altså fjernet Frifond fra budsjettet. Da Frifond ble økt innenfor tippenøkkelen, var det under forutsetning av at man ikke skulle røre budsjettet.

Men det var ikke det jeg ville spørre om. Spørsmålet handler om frivillige organisasjoner og inntektsbortfall fra spilleautomater. Hvordan har Kristelig Folkeparti tenkt – og da går det ikke an å bruke penger om igjen og om igjen og om igjen – å finansiere og hjelpe de frivillige lag og organisasjoner som de satser på, når disse mister mange milliarder kroner til sine organisasjoner?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:52:28]: Vi veit at det er mange tusen i Noreg som har problem med speleavhengigheit. Vi veit at det fører med seg mange store sosiale problem og lidingar for dei 70 000 som ein anslår har speleproblem i Noreg. Då har Kristeleg Folkeparti sagt at det er ikkje dei speleavhengige som kan finansiere frivillig sektor. Når vi ser kor store sosiale problem automatane har ført med seg for svært mange, må ein finne andre inntektsmåtar for dei frivillige organisasjonane. Derfor fremma vi forslag der vi bad Regjeringa kome tilbake med utgreiingar om andre måtar dei frivillige organisasjonane kan sikre inntektene sine på. Vi har foreslått å auke skattefrådraget for gåver til frivillige organisasjonar frå 12 000 kr til 15 000 kr for neste års budsjett, noko som kan vere med og styrkje frivilligheit på ein måte, men eg trur vi må tenkje ganske breitt og vere kreative på mange område for å sikre frivilligheita. Så vil det vere nokre område som dei frivillige organisasjonane jobbar med i dag, som staten burde vere med og yte meir tilskott til.

May Hansen (SV) [12:53:45]: Representanten fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at Regjeringa ikke følger opp ABM-meldinga. Siktemålet var fra starten av å gjennomføre planen i løpet av fem år, i perioden 2001–2005. Men opptrappinga ble først påbegynt et år seinere, i 2002. Gjennomføring over fem år ville likevel betydd at opptrappinga hadde vært fullført, men det ble i denne perioden bare lagt inn 209 mill. kr. Fra den forrige regjeringas side ble dette løpet omtrent halvkjørt, og det blir jo litt problematisk å forholde seg til den kritikken som kommer nå, for denne regjeringa prøver jo nå å trappe opp innsatsen her og ta igjen det etterslepet som ligger fra forrige regjering, som hadde en kulturminister fra Kristelig Folkeparti.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:54:39]: Kristeleg Folkeparti hadde ein aktiv og engasjert kulturminister, og på mange område blei det ei betydeleg satsing også innafor kultur og på ABM-sektoren. Kristeleg Folkeparti er likevel glad for at Regjeringa som sit no, vil følgje opp ABM-meldinga. Regjeringa har også skapt forventningar om at ho vil kome med betydelege midlar på dette området, og dersom ein skulle følgje dette ut frå kor langt ein skulle ha kome, trur eg vi alle skulle ønskje at vi var komne enda lenger. Ut frå dei signala som den nye regjeringa har gitt på ABM-sektoren, hadde Kristeleg Folkeparti forventa at når det kom ein god auke på kulturbudsjettet, som Regjeringa skal ha all honnør for, var det sett av meir midlar til ABM-sektoren enn det faktisk er gjort for neste år.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Britt Hildeng (A) [12:56:07]: Festtalenes tid er forbi, i hvert fall de festtalene som forble ord. Kulturen har gjennom tidene fått mange pene ord, men i konkurranse med andre politikkområder har kulturen tapt tidligere. Dette er snudd. Opposisjonens refreng fra Regjeringens første tid om manglende saker har stilnet. Vi har en regjering og en minister som leverer.

Kulturen er i ferd med å komme i politikkens førstedivisjon, en klar budsjettvinner, med en økning på nesten en halv milliard kroner. Dette er bare første skritt. Innen 2014 skal 1 pst. av statsbudsjettet gå til kulturformål. Kulturløftet er i rute.

Kultur og kunst gir oss opplevelser, gjenkjennelse og mening, uro, refleksjoner, tilhørighet og ambisjon for framtiden. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser gjør samfunnet og den enkeltes liv rikere. Å sikre gode vilkår for å skape, formidle og tilgjengeliggjøre kunsten er demokratiutvikling.

Dette budsjettet innebærer en satsing på mange kulturformål som tidligere er blitt sultefôret. Det er sterkere satsing og økninger til frivillighetsformål, på musikk, teater og dans, opera, billedkunst, kunstformidling, til språk og litteratur, til museer, nasjonale kulturbygg og en eventyrlig satsing på film og media.

Men Kulturløftet handler om mer:

• Det handler om å gi status til kulturen og anerkjennelse av kunstens betydning for den enkeltes livskvalitet.

• Det handler om å anerkjenne kunstens og kulturens betydning som drivkraft i den kritiske samfunnsdebatt, som drivkraft i by- og regionutvikling. I Oslo er Operaen selve motoren i utviklingen av en helt ny bydel.

• Det handler om å anerkjenne den økonomiske betydningen kunsten og kulturen har som næringsgrunnlag og arbeidsplasser.

Det er Kulturløftet, et betydelig politikkområde, med behov for en kulturlov som understreker det offentliges ansvar for å sikre tilgjengelighet og mangfold av kulturtilbud over hele landet.

For å utløse det store næringspotensialet som finnes innenfor kulturfeltet, må flere kunne leve av sin kunst. Det er derfor viktig å sikre opphavsmennenes og utøvernes rettigheter, samtidig med at kunstnernes arbeidsvilkår styrkes.

At det finnes strukturer som støtter opp om utøvernes virksomhet, er avgjørende – derfor støtte til innkjøpsordninger, til spillesteder, lokale arrangører, festivaler, festivaltransport, manuskripter og programutvikling. Med slike strukturer kan de tusen blomster blomstre.

Med Kulturløftet vil vi skape og legge til rette for mangfoldet i kulturen. Både den globaliserte verden og det flerkulturelle Norge gir oss utfordringer i så måte. Vi må møte den globale ensrettingen av USAs markedsbaserte kulturdominans – en ensretting som aktivt må møtes med en politikk for mangfold. Vi må skape møteplasser som bidrar til å ivareta vår kulturarv, samtidig som vi får inspirasjon og lærer av nye og ukjente kulturuttrykk.

I forbindelse med 100-årsjubileet for Henrik Ibsen ble Peer Gynt – symbolet på vår kulturarv – vist i Egypt i kulissene av hele verdens kulturarv: pyramidene og sfinxen. Dette maner til ettertanke og refleksjon. Ibsens forfatterskap – vår kulturarv – ble til under påvirkning av europeiske kulturstrømninger og i møte med andre kontinenter.

Kunst og kultur er i stadig utvikling. Det som er nytt i dag, kan være kulturarven i morgen. Slike refleksjoner bør være med i vårt arbeid med den videre kulturutvikling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:01:46]: Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, i forrige periode, hadde vi et godt og nært samarbeid om film, hvor vi var enige om en rekke punkter som man skulle gå inn for og jobbe mot.

Nå fremmer Fremskrittspartiet et forslag i den innstillingen som behandles nå, om å gå inn for en skatteincentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge. Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke støtter dette nå, men gjorde det i forrige periode, da vi hadde dette samarbeidet om film?

Britt Hildeng (A) [13:02:34]:Hvis en ser på det budsjettet som nå behandles, vil en se at det er en gedigen satsing og store målsettinger når det gjelder filmindustrien og filmproduksjonen i Norge. Men vi ønsker en gjennomgang av hvordan vi best kan utvikle filmområdet i Norge, før vi går i gang med de store virkemidlene og strukturelle endringer når det gjelder organisering. Derfor har man satt ned et utvalg som også har kommet med sitt forslag til utvikling av filmområdet. Det skal nå ut på høring, og departementet vil legge fram en melding om Norges framtidige filmvirksomhet. Og i den forbindelse vil vi få rikelig anledning til å diskutere både det spørsmålet som representanten her nevner, og mange flere andre.

Olemic Thommessen (H) [13:04:05]: Jeg har notert meg representantens panegyriske utlegninger om hvilke fantastisk store beløp som nå tilflyter kulturlivet. Det har hun langt på vei rett i. Når vi har hørt statsråden her ved tidligere anledninger, er det heller ikke måte på hvor store deler av de kommunale bevilgningene som vil tilflyte kulturlivet. Og det er selvfølgelig storartet.

Men ser representanten at dette kanskje også gjør noe med kulturlivet selv? Ser representanten at det kanskje er et problem forbundet med at kulturlivets fokus etter hvert bare rettes mot at her vil det komme mer og mer og mer og mer penger – en halv milliard i år, en halv milliard til neste år og kanskje enda mer lenger ut, hvis man skal følge opptrappingen?

Statsråden snakker ofte om armlengdes avstand-prinsippet. Jeg synes å notere at statsrådens armer begynner å bli kortere, og det lurer jeg på om kanskje Arbeiderpartiet også ser kan være et problem.

Britt Hildeng (A) [13:05:06]: Jeg tror at det man ser nå, en halv milliard kroner – som er mye penger, som representanten sier – er en nødvendig innsprøytning i et område som gjennom mange, mange år er blitt sultefôret.

Men ambisjonene i Kulturløftet er langt videre. Blant annet handler det om, på samme måte som innenfor andre politikkområder, å se en kombinasjon av marked, politisk styring og politisk tilrettelegging. Det er det som ligger i den videre utviklingen av Kulturløftet. Det er det som ligger i å tilrettelegge for kulturen og kunsten som næringsvei, men det forutsetter at kunstnerne har muligheter til å leve av sin kunst. Det forutsetter at det er strukturer som legger til rette for at også denne næringsgrenen, dette politikkområdet, skal få utvikles. Det er det det offentlige tilskuddet nå handler om.

Trine Skei Grande (V) [13:06:35]:Både jeg og representanten Hildeng representerer Oslo, og representanten Hildeng skrøt i Dagsavisen for i går av kultursatsingens betydning for Oslo. Det kommer jeg nok til å komme tilbake til på annen måte.

Men jeg har lyst til å stille et spørsmål som berører de tingene som Britt Hildeng har vært veldig engasjert i tidligere, nemlig det flerkulturelle perspektivet og visjonen om Snelda, en kulturøy i Oslo, som også henger sammen med ting som hun har hatt stort engasjement for før, nemlig operaen og operaens nærmiljø, som er en viktig utfordring for Oslo.

Statsråden har vært litt unnvikende, men jeg håper jo at en Oslo-representant har et engasjement på dette. Så mitt spørsmål til representanten Hildeng er om hun har tro på dette prosjektet, om hun synes det er spennende for Oslo, og om hun tror det er noe vi kan jobbe sammen om å få realisert som en viktig del av kulturvisjonen for Oslo.

Britt Hildeng (A) [13:07:31]: Nå står vi vel sammen i komiteen, hvor vi uttrykker en positiv holdning til Snelda. Snelda er veldig spennende – en liten øy som blir resultatet av at man skjærer igjennom med Bjørvikatunnelen. Den øya gir muligheter for kanskje å bygge et flerkulturelt kultursenter. Mange er interessert i det.

I Oslo kommune står representanten Skei Grandes eget parti og det partiet jeg representerer, sammen om å ville gi prosjektmidler til utvikling av denne ideen. Så la oss utvikle den. La oss se på mulighetene for å realisere dette. Jeg synes det er spennende, men de nødvendige skrittene må tas for å komme fram til en endelig vurdering av om vi kan få det til eller ikke. Jeg har tro på det.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:09:11]: Da har vi kommet til den årlige kulturdebatten og festtalenes tid, som fort kan bli både en reprise og en hilsen hjem for de fleste, for ikke å snakke om – som vi nettopp hørte – en lovprisning av Kulturløftet og kulturlov og kultursatsing fra de rød-grønne partiene. Men den debatten tar jeg ikke nå. Grunnen til det er at det gjør ikke kultureliten heller. De bare nikker og smiler og er fornøyd med det nissen gir dem. Det er jo jul snart, må vite.

Det vi i Fremskrittspartiet ønsker å fokusere på, er det faktum at vi nå er blitt førende innenfor norsk kulturpolitikk. Vi har gått fra å være et parti som etter sigende ikke hadde noen kulturpolitikk, til å bli et parti som starter de debattene som teller. Det har vært spaltemeter på spaltemeter med debatt rundt vår kulturpolitikk, og det setter vi stor pris på. For i motsetning til de andre partiene har vi gjort et forsøk på å prioritere.

Det er sikkert en del ulike kulturtiltak der man ikke setter pris på våre prioriteringer, men slik vil det alltid være. Det som er positivt, er jo at de andre nå erkjenner at Fremskrittspartiet faktisk har en kulturpolitikk som nok fremdeles vil provosere, men også engasjere innenfor kultursektoren.

Statsråden har ikke imponert oss nevneverdig med nytenkning på kulturfeltet. Det var nok store forventninger til at det nå skulle bli et kulturløft. Men det som skjedde, var at mange av de politisk korrekte tiltakene fikk penger, mens andre gikk skuffet hjem. Og ikke har det skjedd noe spesielt nytt heller, annet enn en liten kulturlov på fire paragrafer som nå er ute på høring, og at frivillige lag og organisasjoner har mistet en del av inntektene sine. Det kan kanskje virke som om jeg ønsker å kritisere statsråden, men én ting skal jeg ikke kritisere ham for, nemlig hans valg av venner og den måten han står rakrygget og forsvarer sine vennskap på. Det synes jeg statsråden skal ha ros for.

Men i mellomtiden venter vi og håper på at det faktisk skal skje noe innenfor kulturfeltet. Vi har gjort vårt for å dra i gang debatten. Vi har fremmet forslag om en kanon, som falt på stengrunn. Dette til tross for at stadig flere land lager sin. Nylig laget USA en liste over verdens mest betydelige menn, og da kommer det vel også snart en kvinneliste, vil jeg tro.

Norsk Litteraturfestival, som jo er støttet av staten, skal lage en litterær kanon. Det blir veldig spennende å se hvordan dette skal utvelges og prioriteres, for dette har jo vært så vanskelig for Regjeringen og regjeringspartiene.

Jeg har, i forbindelse med kanonen, lyst til å sitere kommentator Steinar Brox, som skriver:

«Verden er plutselig snudd på hodet. Frp går inn for kulturell planpolitikk, de andre for liberalistisk markedspolitikk. I de fleste sammenhenger forlanges det faktisk rettesnorer, og uten slike normeringer er det heller ikke mulig å si hva som er godt eller dårlig, sant eller usant.»

Han skriver også i kronikken: «I virkeligheten tok Frp de andre partiene på senga.» Og det er vi veldig stolt av!

Dette var den mer generelle delen av innlegget. Nå vil jeg gå over til de ulike feltene som Fremskrittspartiet har prioritert, og som vi mener det er viktig at vi satser på.

Først til museene: Her har det vært lovt mye, bare man konsoliderte seg. Momskompensasjonen som det har vært snakket så mye om i året som gikk, er uteblitt, noe som gjør det vanskelig selv for konsoliderte museer å få muligheten til å videreutvikle seg. Bare en liten digresjon når det gjelder museer: Jeg hørte forleden at det bare er én – jeg gjentar: bare én – tekstilkonservator i Norge som kan ta inn lærlinger. Hva skjer etterpå? Hvem skal sørge for å utdanne nye? Vi har nemlig en fantastisk samling av tekstiler rundt omkring i Norge. Hvem skal sikre dem for etterslekten?

Mitt poeng er at vi må sikre en forsvarlig drift av museene, og vi må forsikre oss om at det finnes både interesse og kompetanse. Dette gjør vi ved å styrke feltet.

I likhet med museene våre har også arkivene en helt unik rolle i historiefortellingen om landet vårt. Det finnes mange god arkiv, både små og store, både offentlige og private, og det er fantastisk hvor mye lokalhistorie og historie av nasjonal interesse som finnes der. Fremskrittspartiet foreslår å bygge opp et fond for å gi arkivene mulighet til å digitalisere det de besitter av verdifullt materiell. Jeg så nylig en reportasje på NRK om et fotoarkiv i Bergen som dessverre ikke hadde særlig bra forhold, og som ikke var særlig godt brannsikret heller. Det var nærmest takket være noen få, engasjerte mennesker at det ikke har gått tapt for lenge siden. Og dette er nok ikke det eneste i sitt slag. Det er av svært stor viktighet at vi tar vare på denne delen av kulturarven vår og sikrer også denne for ettertiden.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om to ulike fond for kultur i tillegg til arkivfondet. Vi mener at målrettede fond gir gode og etterprøvbare resultater.

For det første foreslår vi å opprette et fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter. Vi mener at de mange engasjerte amatører i bredden i kulturen også bør få bedre kår. Spesialisert, profesjonell kultur for de få gir ikke nødvendigvis et rikt kulturliv, men det gjør den kulturen hvor folk selv deltar. Vi mener at det er i bredden vi får mest for kronene.

Fremskrittspartiet mener at den frivillige og deltagende kulturen kanskje ikke er den som gir de store overskriftene og den stor prestisjen, men at det allikevel er nettopp amatørkulturen som gir mest glede og opplevelse i de mange lokalsamfunn. Vi mener det er viktig at den verdifulle lokale amatørkulturen får trygge og stabile rammer. Derfor ønsker vi å opprette dette fondet. Fondets avkastning bør rettes spesielt mot aktiviteter for barn.

Det andre fondet vi ønsker å opprette, er et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv.

I forbindelse med Stortingets behandling av kultur- og næringsmeldingen ga alle partier uttrykk for vyer om kunst- og kulturvirksomhet som god næringsvirksomhet. Fremskrittspartiet ønsker med utgangspunkt i slike vyer å legge til rette for utvikling av levedyktige og skapende kulturnæringsvirksomheter. Vi er veldig glad for at de andre borgerlige partiene i år støttet vårt forslag om et slikt fond. Dessverre er det denne gangen bare Fremskrittspartiet som har funnet penger til fondet. Men vi håper at de andre borgerlige partiene og de sosialistiske regjeringspartiene skal følge etter oss, om et år eller to, når tanken har modnet.

Fondet skal gi muligheter for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Her er det viktig å se det store potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom kreative sjeler og de andre. Det er faktisk slik at begge sider potensielt er både givere og mottakere av kompetanse, ideer og hjelp.

Som man ser, har vi en plan med det vi holder på med, som er målrettet, men som også tør å stille krav både til utøvere og til bruk av statlige kroner.

Man kan si, og det viser vel også medienes og kulturlivets nysgjerrighet og engasjement for vår kulturpolitikk, at Fremskrittspartiet i sitt kulturprosjekt har lyktes så langt.

Jeg vil herved ta opp Fremskrittspartiets forslag og de forslagene der vi er medforslagsstillere.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:18:04]: I sitt Dokument nr. 8-forslag om å opprette en kulturkanon har Fremskrittspartiet flere begrunnelser. En av de mest oppsiktsvekkende og svært betenkelige er formulert slik:

«Debatten vil gi folk en bedre forståelse av hva som er norsk kultur og av grensen mellom norsk og fremmed kultur.»

Dette er meget forvirrende. Er det ikke sånn at de fremste kunstnerne våre, som Munch og Ibsen, nettopp ble så store fordi de lot seg utfordre og inspirere av det fremmede? Og er det ikke sånn at vi i dag har et kulturliv som kan være både stedlig og lokalt og samtidig globalt, og at all kunst vokser i møte med nettopp det fremmede?

I et slikt perspektiv må representanten Woldseth kunne besvare følgende viktige spørsmål: Hvordan mener Fremskrittspartiet at det norske skal være for at vi skal kunne skille det fra det fremmede, som Fremskrittspartiet altså mener skal være et hovedmål med en kanon?

Karin S. Woldseth (FrP) [13:19:08]: I motsetning til regjeringspartiene tør vi i hvert fall å kalle norsk kultur for norsk. I den debatten som representanten Knutsen viser til, kaller regjeringspartiene norsk kultur for «såkalt norsk kultur». Det er nettopp den tradisjonen og den arven vi har fått, vi er bekymret for. Selvsagt vet vi at Munch, Ibsen og flere andre kunstnere har vært i utlandet og latt seg påvirke der, og at noen til og med skrev store verker der. Men det er ikke hvor de befant seg da de skrev verkene, som gjør det til en del av vår kulturarv, men det er det faktum at en norsk forfatter har skrevet et verk som det er verdt å ta vare på, som gjør det til en kulturarv for oss. Det er det sentrale i dette. Derfor fremmet vi forslag om dette, fordi vi mener norsk kultur må tas vare på. Det skjønner vi når vi hører regjeringspartiene kalle norsk kultur for «såkalt norsk kultur» – som bekymrer meg mye mer.

Olemic Thommessen (H) [13:20:25]: Det var et poeng ved dette med kulturkanon som fikk meg til å be om replikk.

Det er riktig som Fremskrittspartiet sier. Fremskrittspartiet har reist en del debatter. Et viktig poeng i de debattene synes jeg har vært et gjennomgående angrep på noe Fremskrittspartiet kaller eliten. Det handler om folk som presumptivt har kunnskap, innsikt og kompetanse, som faktisk jobber med et fag over tid, og som setter normer for hva man mener er godt, og hva man mener er mindre godt. Det har Fremskrittspartiet systematisk tatt avstand fra, og ved mange anledninger hevdet er en umulig øvelse.

I forbindelse med en kulturkanon skal vi plutselig ha normer. Da skal vi plutselig skille klinten fra hveten. Da skal vi plutselig si hva som er godt, hva som ikke er godt, og hva som er de fremste verkene. Det kunne vært interessant å høre representanten Woldseth utdype lite grann om hun mener at det finnes normer i kulturlivet, om man kan skille godt fra dårlig.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:21:33]: Nå trodde jeg for så vidt ikke vi skulle videreføre debatten om en kanon. Men når det gjelder kultureliten, er det en gruppe kulturkjennere, som representanten Thommessen helt riktig sier. Det er bare det at denne eliten i større eller mindre grad innenfor de ulike sektorene ønsker å bestemme hva vi skal synes er godt og hva vi skal synes er dårlig. Det er nettopp dette vi ikke ønsker. Vi ønsker at folk skal være med og påvirke hva som skal være vår kulturarv, selvsagt ved at kompetente mennesker setter opp en liste, og at folk så kan rangere verkene etter ønske og behov. Den som vinner, vinner. Vi ønsker likevel ikke at eliten skal sitte og plukke ut hva som er det beste for oss. Vi er skeptisk til at makten innenfor kulturen er samlet på svært få hender, og at de sitter med ulike hatter i ulike styrer og sammenhenger.

May Hansen (SV) [13:22:56]: Det er helt klart at Fremskrittspartiet har en kulturpolitikk. De definerer den selv som en kulturpolitikk for folk flest. Den skal ikke velges av en snever elite, heller ikke skal politikerne bestemme hva folk vil ha.

Fremskrittspartiet kutter drastisk på flere felt innenfor kulturbudsjettet og støtter opp om andre tiltak, ofte stikk i strid med lange, gode norske tradisjoner, som representanten var inne på i sitt forrige innlegg. Fremskrittspartiet har f.eks. drastiske kutt på samiske kulturtiltak, tiltak under Norsk kulturråd, tiltak under norsk presse, portostøtte og nasjonale institusjoner – her vil Fremskrittspartiet finansiere større deler av driften med økte billettinntekter.

Hvor demokratisk er dette? Hvordan vet Fremskrittspartiet at dette er det folk flest vil, når man ikke har demokratiske prosesser rundt dette? Dette er jo virkelig en politisk utvelgelse av hvilke kulturtiltak man skal drifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:23:59]: Jeg tror faktisk at representanten May Hansen har lest dette med litt feil briller. Det vi ønsker, er at folk skal få det de vil ha. Nettopp det må jo være den mest demokratiske måten å gjøre det på, ikke at noen sitter i Kulturrådet eller i andre statlige instanser og bestemmer ut fra ulike faktorer, gjerne subjektive, hvem som skal bli med på innkjøpsordninger, hva som skal kjøpes inn til museer, osv.

Når det gjelder samiske tiltak, er det faktisk slik at samene har egne kulturmidler i Sametinget, slik at det blir dobbelt opp når vi først skal bevilge herfra. I tillegg ønsker vi at alle skal søke på lik linje, og at man ikke skal ha noen særtiltak for samene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Olemic Thommessen (H) [13:25:43]: Årets kulturbudsjett er – målt i penger – et godt budsjett. Høyre følger, med unntak av pressestøtten, Regjeringens forslag stort sett hele veien. I tillegg finner vi i vårt alternative budsjett 50 mill. kr som vi legger på en del prioriterte områder, som jeg sikkert vil komme innom.

Satsing på kultur er viktig. Kulturlivets uttrykk utgjør en stadig større del av livene våre. Kvalitet og mangfold i kulturlivet er en viktig del av den generelle livskvaliteten som vi alle har. I et globalt samfunn, hvor internasjonal kultur gjør seg stadig sterkere gjeldende, er det kjempeviktig at vi som nasjon har et offensivt og levende kulturliv som gjør at vi kan møte internasjonale uttrykk på en god måte, en måte som gjør at vi vokser på den kulturpåvirkningen vi har.

Høyre mener at markedet er viktig og mangfoldig, men vi innser også markedets begrensning, særlig i et lite land som vårt, der betalingsevnen i smale nisjer blir svak. Vi mener derfor at en målrettet offentlig satsing på kvalitet og mangfold innenfor kulturlivet er nødvendig.

I Regjeringens budsjett satses det innenfor en stor bredde – et generelt og bredt anlagt kulturløft, som bebudet. Imidlertid er det vanskelig å se noe egentlig program utover det generelle. Vi må regne med at vi nå og i årene som kommer, skal holde oss til «business as usual» – mer av det meste.

Høyre mener en satsing på kulturfeltet burde ha fulgt en annen og tydeligere kurs. Selv om Høyre mener det er riktig å bruke offentlige penger på kultur, er vi fortløpende opptatt av at kulturlivet skal opprettholde en høy grad av integritet. Vi er opptatt av at kulturlivet ikke blir underlagt offentlige ønsker og behov, ikke direkte som vedtak eller pålegg, men ut fra de ønsker og målsettinger vi som politikere legger frem, og som dermed kulturlivet kanskje lett vil oppsøke fordi det er hos oss pengene hentes.

Høyre bekymrer seg over at det er et relativt sett lite antall beslutningstakere som til sammen fort kan komme til å utgjøre en herskende smaksretning, eller i alle fall dominerende synspunkter på hva som godt og hva som bør prioriteres. Offentlig finansiering kan bli eneste fokus, og kulturlivets organisasjoner får preg av å være et klakørkorps for dem som tilbyr mest.

Statsråden kommer ofte tilbake til «armlengdes avstand»-prinsippet, og han har også bebudet at han vil ta et oppgjør med nære bånd mellom saksbehandlere og kunstnere i f.eks. Kulturrådet. Med andre ord: Han ser problemet, men gir ingen signaler om å ta et reelt oppgjør med problemstillingen, faktisk gjøre noe med det. Med så mange penger mellom hendene som kulturministeren har, og formodentlig vil få de nærmeste årene, burde han gjøre noen mer grunnleggende grep for å sikre mangfold og for å reise bidragsytere til kulturlivet der nye beslutningstakere er involvert. Slike bidragsytere bør være private aktører, eller det kan være aktører som ligger i det offentliges ytterkant. I dette budsjettet har Høyre signalisert at et godt sted å begynne, ville være å få på beina en kultur- og næringslivsorganisasjon. Det har vi også tatt opp gjentatte ganger tidligere, men vi gir oss ikke før det blir et faktum. Vi tenker oss en organisasjon i betydelig grad etter mønster av den engelske.

Forum for Kultur og Næringsliv er etter vår oppfatning et sted man kunne begynne. Der ligger en viktig spire som kunne utvikles videre til et slikt forum. Men det er langt frem i forholdet mellom hva som er dagens virksomhet i Forum for Kultur og Næringsliv, og hva som må være ambisjonene for den organisasjonen vi snakker om. Skal vi få dette til, må det altså til et skikkelig løft og en uttrykt politisk vilje – hvor man vil, og hva man vil.

Høyre har foreslått å styrke driften atskillig utover Regjeringens forslag for å gi Forum for Kultur og Næringsliv et løft og en mulighet til å vokse. I tillegg vil vi tilføre et beløp til konkret prosjektutvikling, der målet er at private bidragsytere bidrar med f.eks. en halvpart. Skal det bli noe sving på dette, må vi begynne med et par titalls millioner for å utforske terrenget. Kulturdepartementet burde ta et slikt initiativ. Senere bør også Næringsdepartementet med, fordi dette i betydelig grad også vil handle om næringsutvikling. Så vil vi kanskje se spirene til en organisasjon som kan leve og bety mye for norsk kulturliv, og som kan være en kompetent kultur- og næringslivsorganisasjon, uavhengig av Innovasjon Norge.

Men også innenfor den offentlige sfæren, eller i umiddelbar nærhet til den, er det mulighet til å gjøre grep for å rekruttere nye beslutningstakere. Man kunne rendyrke Norsk kulturråd, og det er kanskje det det arbeides med, selv om jeg må si at de grepene som er gjort hittil, ikke akkurat oser av suksess. Man kunne tilbakeføre 74-postene til departementet, man kunne synliggjøre en statlig kompetanse – det burde jo en sosialistisk statsråd trives med. Man kunne jobbe videre med å selvstendiggjøre og styrke organer som Nordnorsk Kulturråd i stedet for å gjøre kål på dem. Og for å se på veksten nedenfra kunne man også styrke produsentutdanningen, og skape entreprenører på kulturfeltet.

Når det gjelder de frie gruppene, gjør Regjeringen et godt grep når man ønsker å etablere en ny ordning for frie grupper, den såkalte Jo Strømgren-posten. Tanken er god. Høyre støtter den, og vi vil støtte den fremover. I tillegg signaliserer vi ønsket om vekst innenfor dette feltet gjennom en rekke påplussinger på en rekke forskjellige grupper og ensembler. Regjeringen har signalisert et kulturelt mangfoldsår, og man har falt i den fella å gjøre dette til en debatt mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet når det gjelder kulturkanon og kulturarv, som vi har vært inne på her.

Høyre er opptatt av at kultur er noe som vokser nedenfra. Og når vi snakker om mangfold, kan det være alt fra halling og springar til de uttrykkene som våre nye landsmenn har med seg. Mangfoldsåret må handle om møte mellom disse. Det må handle om møte mellom kulturer og et klima for mangfold som er generelt, ikke bare være rettet mot en gruppe, og ikke bare være et integreringstiltak. Vi mener det er viktig å styrke de initiativene som kommer nedenfra innenfor innvandringskulturen. Vi ønsker å styrke instanser som Nordic Black Theater, Cosmopolite, Mela, Utrop og andre. Det er viktig å ta vare på egne initiativer, ikke å konstruere overbygninger eller komme med vedtak.

Vi ønsker også å ta vare på kulturarven, og vi mener at det er viktig å følge opp museumsreformen. Museumsreformen har dessverre gått litt i rykk og napp. Her burde det en sterkere satsing til. Det samme gjelder med arkivfeltet, som nå står for tur, og som det bør tas kraftig tak i.

Når det gjelder det feltet som handler om den immaterielle delen av kulturarven, folkemusikk, folkedans og håndverk, er Høyre også litt overrasket over at særlig folkemusikken kom så vidt dårlig ut innenfor det store løftet som nå var, i forhold til de andre, samstemte kameratene.

Når det gjelder feltet håndverk, er det behov for å ta et tak, og der håper jeg kulturministeren vil ta en utfordring. Når det gjelder ivaretakelsen av håndverkene våre, ligger det innenfor flere departementer. Kunnskapsdepartementet har stipendordningen, Miljøverndepartementet har alt som knytter seg til kulturminnevernet, og Kulturdepartementet bør nettopp ta tak for å finne koordineringer på dette som gjør at Norsk håndverksutvikling kan utvikle seg videre og gjøre en målrettet jobb for å ivareta håndverkene våre.

Avslutningsvis vil jeg si at vi også ser frem til stortingsmeldingen om frivillige organisasjoner. Det er viktig å få på plass gode rammebetingelser for dette feltet. Ikke minst er det viktig å ha i fokus at frivillighetsregisteret blir reelt tilgjengelig for alle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Espen Johnsen (A) [13:35:55]: Eg har lyst til å stille eit spørsmål om eit tema som representanten brukte lite tid på, naturleg nok, i sitt innlegg. Det handlar om Høgre sitt forslag om å kutte pressestøtta med 151 mill. kr over natta. Totalt vil altså Høgre ta vekk 60 pst. av den støtta som sikrar at vi har eit breitt utval av aviser over heile landet, og konsekvensen vil vere at dei aller fleste av desse avisene i løpet av kort tid vil gå den sikre død i møte. I representanten Thommessens og mitt heimfylke, Oppland, vil det gjelde tre aviser, Vigga, Fjuken og Døl, og for resten av landet vil det gjelde 137 andre aviser som med Høgre sitt forslag vil bli lagde ned neste år. I budsjettet har Høgre ingenting om ei anna innretning i bruken av desse pengane, ingen pengar til alternative støtteformer, og ingen andre ting som ville vere med og vareta eit mangfald av aviser, både geografisk og når det gjeld innhald og verdiforankring. Opphavleg ønskjer Høgre å kutte ytterlegare 100 mill. kr på budsjettet, og då ville konsekvensane kanskje vore enda større. Spørsmålet mitt er derfor om Høgre føler seg vel med at partiet neste år vil leggje ned 140 aviser over det ganske land.

Olemic Thommessen (H) [13:37:06]: For det første vil ikke det være konsekvensen av det kuttet vi gjør. For det andre er pressestøtten et veldig godt bilde på en fullstendig antikvarisk mediepolitikk som Regjeringen står for. Denne ordningen ble innført på 1960-tallet, den gangen det fantes stort sett to aviser i alle små byer. Siden har de avisene forsvunnet som dugg for solen, selv om man har øst inn pressestøtte i alle ender.

Det denne typen ordning gjør, er å fryse fast en struktur som bidrar til manglende omstilling på medieområdet. I disse dager, i den teknologiske utviklingen vi nå er inne i, trenger medieområdet betydelig vitalisering. Istedenfor å satse på pressestøtte, eierskapslov og andre regulerende og hindrende virkemidler, som Regjeringen gjør, burde man heller sørge for at norske avishus greier å omstille seg til morgendagens krav om å bli mediehus. Det er da vi sikrer ytringsfriheten, som er det grunnleggende prinsipp for all mediepolitikk.

Magnar Lund Bergo (SV) [13:38:16]:Representanten Thommessen savner en idé eller en kurs i kulturpolitikken. Det er noe jeg deler med ham. Derfor forundrer det meg at Høyres bidrag i årets budsjettinnstilling er – foruten en rasering av pressestøtten – en ren blåkopi av det som Regjeringen selv legger fram. Nå er ikke det så ille i seg selv, for det betyr jo at Høyre har økt bevilgningene med x antall millioner kroner. Og det gjør de selvfølgelig fordi de i sitt budsjett ikke har tilbakeført den skatteletten som vi har fjernet. Cirka 8 milliarder kr har Høyre disponibelt i år som de ikke ville hatt hvis de hadde fortsatt med Bondevik II-regjeringen. Da er det hyggelig at også Høyre finner at de kan la det drysse en del på kultur.

Det vi gjør, er å følge opp Kulturløftet. Da Kulturløftet kom, var representanten Thommessens spontane kommentar at det var populistisk overbudspolitikk. Nå ser vi at Høyre har en blåkopi av vårt budsjett. Betyr det at Høyre nå fører en populistisk overbudspolitikk?

Olemic Thommessen (H) [13:39:26]:Nei, og jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg synes jeg har vært ganske raus, både med statsråden og med regjeringspartiene, når det gjelder å vise at vi synes det er riktig med en satsing på kultur. Og det gjør vi fordi samfunnsutviklingen ber om det. Det er viktig for det norske samfunnet at vi løfter frem kulturen.

Når jeg etterlyser mangelen på retning, er det fordi jeg mener at man har en fullstendig kritikkløs vinkling når det gjelder å øse inn midler i kulturområdet, i forhold til hvilket fokus kulturlivet da får. Det kommer altså en halv milliard kroner i år. Det er et kjempestort beløp. Statsråden har også snakket om kommunale midler. Det skal komme en halv milliard neste år igjen og en halv milliard – og kanskje mer til – året etter det.

Det forbauser meg at man ikke ser at dette gjør noe med kulturlivet, at kulturlivet kan omdannes til det reneste klakørkorps, og bli for nært knyttet til departementet. En annen kurs vil være å satse på andre strukturer. Derfor mener jeg at man må gå inn i strukturelle spørsmål, slik at man mobiliserer private og andre offentlige former for bidrag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

May Hansen (SV) [13:41:00]: Kultur er viktig for enkeltmennesket, for samhandling og for utvikling. Kultur integrerer, øker livskvaliteten, gir bedre helse og er viktig for vår identitet. Kulturpolitikken må få større oppmerksomhet og må integreres i vår politiske helhetstenkning, både lokalt og sentralt.

Denne regjeringa har tatt kulturpolitikk på alvor. Den øker kulturbudsjettet med nesten en halv milliard kroner fra 2006 til 2007. Dette er rekord i norsk sammenheng. Norsk kulturliv blomstrer og gror som aldri før. Det er utrolig morsomt å få være med på dette viktige løftet, som betyr en opptrapping av kulturmidlene til 1 pst. av statsbudsjettet i 2014. Jeg er glad for at vi har en statsråd og en regjering som holder det vi lovet i valgkampen.

Regjeringa la nylig fram St.meld. nr. 17 for 2005-2006, 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold. Markeringen skal være et ledd i en helhetlig strategiutvikling for å fremme kulturelt mangfold i kultursektoren. Norge har også gjennom internasjonale erklæringer, som UNESCOs universelle erklæring om kulturelt mangfold og Europarådets deklarasjon om kulturelt mangfold, sluttet seg til en demokratisk kulturpolitikk, med tanke på å fremme kulturelt mangfold nasjonalt og internasjonalt. Vårt felles kulturelle referansegrunnlag som nasjon er av grunnleggende betydning for vår identitet som enkeltmennesker og som folk. Derfor er det kulturelle mangfoldet og satsingen på det så viktig. Jeg ser fram til Mangfoldsåret 2008.

SV vil understreke viktigheten av at det fokuseres på kjønns- og likestillingsperspektivet i norsk kulturliv. Det gjør denne regjeringa. Det er vanskelig for kvinner å få oppdrag etter en viss alder, og det er vanskelig å komme inn på enkelte studier. Kjønnsperspektivet innenfor film er et godt eksempel. Deltakelse av begge kjønn i kunst- og kulturuttrykk er riktig og nødvendig for framtidas Kultur-Norge. Det bør redegjøres for likestilling i de ulike virksomhetene i Kultur-Norge, og det bør iverksettes tiltak for å hindre forskjellsbehandling, som er i strid med likestillingsloven.

SV er glad for at Regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med en sak om kunstnernes levekår, og mener at problemet med at mange eldre skuespillere, særlig kvinner, har vansker med å få roller ved våre teatre, bør ses på i denne sammenheng, sammen med likestillingsperspektivet og pensjonsvilkårene.

Det er viktig for SV at Regjeringa nå styrker det frie feltet og framveksten av teaterarbeid over hele landet. Utviklingen av ny norsk dramatikk er avgjørende for fornyelsen i norske teatre og for å styrke teateret som debattarena, som også andre har vært inne på. Kulturen er i utgangspunktet en viktig debattarena i vår nasjon.

Regjeringa bevilger 44,1 mill. kr til teater og dans. Det er også viktig at musikkfeltet styrkes, med over 64 mill. kr. Dette er et betydelig løft, som vil gi ringvirkninger over hele landet.

Frivillig virksomhet har stor egenverdi for den enkelte og yter i sum et betydelig bidrag til samfunnet, gjennom tjenesteproduksjon og gjennom omfattende ulønnet innsats. Denne regjeringa mener det er ekstremt viktig å satse på Frivillighets-Norge. Vi er veldig glad for at det nå skal etableres et frivillighetsregister. Vi tror dette er et tiltak som kan forenkle og avbyråkratisere myndighetenes forhold til frivillige organisasjoner. Regjeringa øker sin innsats med over 31 mill. kr til frivillighetsformål.

Helt til slutt vil jeg komme inn på en av SVs kjepphester i forrige periode som jeg mener at hele komiteen må se på framover, når det gjelder kulturlivet. Det er fylkesvis skjev fordeling av kulturmidler i forhold til befolkningstall i de ulike fylkene. Kunst og kultur har bedre vilkår i noen fylker framfor andre. Kunstens og kulturens betydning i lokalsamfunnet har betydning for økt sysselsetting, og ikke minst for livskvaliteten. Derfor bør en ved nyetableringer og ved etablering av nye kunstuttrykk prioritere fylker med lite statlige kulturmidler.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:46:19]:Nå har vi hørt at SV er veldig interessert i å støtte opp om frivillige lag og organisasjoner. Vi vet også at i denne sammenheng har man et bortfall av inntekter til frivillige lag og organisasjoner.

Opposisjonen – dvs. Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – har fremmet forslag i budsjettet om å sikre at aldersgrensen på spilleautomater overholdes, og forslag om at 1 pst. av spilloverskuddet avsettes til forskning og informasjon om spilleavhengighet. Derfor blir jeg litt forundret når SV, som jo er en sterk motstander av automater, ikke i det minste er med og støtter disse to forslagene, for å prøve å redusere spilleavhengigheten.

May Hansen (SV) [13:47:28]:Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å redusere den utviklingen vi har sett når det gjelder spilleavhengighet. Det er klart at de aggressive automatene vi har hatt på markedet, har gjort at dette har eksplodert.

Det er jo ikke slik at det er Frivillighets-Norge som har fått den største gevinsten fra disse automatene. Det er aktørene på markedet som har fått den. Det er kun 2 milliarder kr som har gått til Frivillighets-Norge. Vi har inne en sak som vi får medhold i eller ikke. Det er klart at hvis vi får medhold i at vi kan ha et monopol, og disse automatene blir underlagt Norsk Tipping, vil en mye, mye større del av overskuddet gå til Frivillighets-Norge. Men det viktigste for oss er selvfølgelig at vi får bukt med den spilleproblematikken som vi har hatt de siste åra, som rammer både barn og voksne.

Vi er også opptatt av Frivillighets-Norge. Vi skal legge fram en frivillighetsmelding, og vi skal få et frivillighetsregister, som vi mener kan være med på å gjøre det bedre for frivilligheten i Norge.

Olemic Thommessen (H) [13:48:53]:SV er det partiet, kanskje sammen med Kristelig Folkeparti, som har hatt den høyeste profilen med restriksjoner på spill. Ikke minst var representanten Lund Bergo en aktiv talsmann for restriksjoner på dette området i forrige periode. Samtidig hørte vi nå i innlegget til representanten May Hansen at det er svært viktig å ta vare på frivillige organisasjoner og det frivillige feltet fremover. Det er vi alle enige om.

Spørsmålet er da bare følgende: Regjeringen går inn for – og jeg regner med at SV også er en pådriver i den sammenheng – et forbud mot automater fra 1. juli neste år. Da vet vi at det kommer til å bortfalle mange hundre millioner, for ikke å si milliarder, til frivillig sektor. Hvordan tenker SV at dette skal kompenseres? Og jeg mener ikke nå at de må finne seg i noe mindre, for her vil det rett og slett være et bortfall. Hvordan tenker man seg at dette skal gjøres i årene som kommer?

May Hansen (SV) [13:49:57]:Vi er opptatt av at Frivillighets-Norge og frivillige organisasjoner får et problem. Men det har de visst om en god stund, også under den forrige regjering, som var av samme oppfatning.

Det er helt klart at inntektene har eksplodert, fordi såpass mange har problemer med spillavhengighet. Det har ført til store personlige tragedier. Jeg mener at de frivillige organisasjonene også har et ansvar, og de har visst over lang tid at inntektene blir redusert.

Jeg har sagt at Regjeringa skal legge fram en frivillighetsmelding. Jeg mener at mange av de oppgavene som Norges frivillige organisasjoner driver med, bør de kanskje ikke drifte. Mange av de oppgavene mener jeg er statens ansvar. Jeg mener en melding må drøfte det. Et eksempel: Jeg pleier å trekke fram at denne lange kysten burde ha en redningsskøyte som driftes av staten. Når det er sagt, mener jeg at vi bør se til Sverige også. De har mange gode tiltak hvor frivillige organisasjoner tar inn penger.

Olemic Thommessen (H) [13:51:04]:En faktisk feil, president – den forrige regjeringen gikk ikke inn for totalforbud mot spill.

Trine Skei Grande (V) [13:51:20]:Jeg synes det er hyggelig at representanten Hansen brukte så mye av innlegget sitt på å snakke om kunstnerpolitikk, sjøl om SV ikke har fått lov til å støtte noen av Venstres forslag på dette området.

Jeg har lyst til å stille representanten May Hansen et spørsmål ut fra at hun har et stort sosialt engasjement. Vi må se på kulturen som en del av identitetsbygging og en del av det å ha tillit til grupper, også de grupper som ikke står sterkest i samfunnet. Og en av de tingene som har forundret meg mest i innstillingen, er den snuoperasjonen SV har gjort når det gjelder tegnspråk. For i forrige periode var vi i en ganske bred merknad faktisk enige om et forslag om å se på tegnspråk som et eget språk og få en egen melding om det. Når Venstre igjen tar opp denne saken i budsjettet, slutter ikke SV seg til lenger. Man har en merknad om at man har merket seg at statsrådene har kontakt. Det er betryggende at statsråder har kontakt, men jeg vet ikke om det er betryggende nok når det gjelder å se på tegnspråk som et eget språk.

May Hansen (SV) [13:52:28]: Det er helt riktig som Venstre sier, at dette er en sak som SV har vært opptatt av, og vil være opptatt av framover.

Det er kjempeviktig at vi i vår politikk legger til rette for at alle i dette samfunnet kan delta i kulturlivet. Og det er klart at med den satsingen vi nå har på kulturfeltet i Norge, er det helt nødvendig at vi får til en dialog, og at statsråden går inn i disse sakene. Det har han allerede sagt; han sier at han har en dialog. Det gjelder ikke bare døvespråk. Det gjelder tegnspråk. Det gjelder det kulturelle mangfoldet. På mange ulike områder er det kjempeviktig at vi legger til rette for at alle kan delta i det norske kulturlivet, ikke minst ved å legge forholdene til rette for funksjonshemmede i kulturinstitusjonene.

Så dette er vi opptatt av, og dette jobber vi med sammen med statsråden.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Erling Sande (Sp) [13:53:40]: Kulturlyftet er i rute.

Kulturlyftet er i rute.

Det kunne eigentleg ha vore heile innlegget i debatten, dersom ein ynskte å plukke fram eitt poeng ved dette budsjettet. Det er nemleg slik at Regjeringa brukar meir pengar på kultur og frivillig arbeid enn noka anna regjering har gjort. Det neste budsjettåret kryp auken på kultur opp mot ein halv milliard kroner – ein talstørrelse vi tidlegare ikkje har snakka om når det gjeld budsjettauke på kulturområdet. Vi er i rute med å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innan 2014.

Med desse midlane styrkjer vi heile breidda innanfor kulturområdet – musikk, film, dans, teater, opera, kunstformidling, språk og litteratur, frivillig sektor, som fleire har vore opptekne av her i dag, museum, bibliotek, arkiv og mykje, mykje meir. Vi har moglegheit til det, for vi har ei regjering i ryggen som er villig til å spandere meir enn fine ord og monopolpengar på kulturen.

Vi har sikra eit lyft for frivillig sektor òg i årets budsjett. Enkelte av opposisjonspartia har hevda at vi er for tilbakelente i forholdet til frivilligheita. Vi har sjølvsagt som mål å auke innsatsen på frivillig sektor ytterlegare, men vi er allereie langt, langt framfor den førre regjeringa når det gjeld frivillig sektor.

Mens den førre regjeringa sveltefôra kommunane og på den måten svekte lokalt frivillig kulturarbeid, har denne regjeringa styrkt kommuneøkonomien. Og den satsinga ein har gjort i kommuneøkonomien, vil òg gi seg utslag i det lokale frivillige kulturarbeidet. Mens den førre regjeringa kutta på ei ordning som Frifond over statsbudsjettet, også med støtte frå Framstegspartiet, har den nye regjeringa styrkt Frifond for andre året på rad og dermed bidrege til å skape mykje aktivitet for barn og unge rundt om i heile landet. Mens den førre regjeringa kutta dramatisk i støtta til studiearbeidet til dei frivillige organisasjonane, har denne regjeringa styrkt posten betydeleg.

Vi skal ikkje gi oss der. Vi har ambisjonar om å setje frivillig sektor i fokus òg dei komande åra. Ambisjonane er store. Det er nok å nemne frivilligheitsregister og ei varig momskompensasjonsordning for frivillig sektor. Dette er ting som òg frivillig sektor etterspør, og den politikkutforminga som vi gjer, skjer i samarbeid med frivillig sektor.

I neste års statsbudsjett har vi styrkt det frivillige arbeidet òg i eit samspel med Kristeleg Folkeparti. Kristeleg Folkeparti deler Regjeringa sitt engasjement for frivillig sektor, og det er gledeleg. Det minner oss om noko anna som er viktig, nemleg at vi blir påverka av dei vi omgåast. Og det er gledeleg at Kristeleg Folkeparti har valt å omgåast regjeringspartia litt, for å styrkje innsatsen på område som er viktige både for Kristeleg Folkeparti og for oss. Mellom anna har vi auka løyvinga til Nynorsk kultursentrum og dermed til det viktige arbeidet med å ta vare på språkmangfaldet vårt. Også innanfor kulturpolitikken tør eg påstå at regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti påverkar kvarandre på ein god måte.

Kvar einaste dag skjer det spennande ting på kulturfeltet rundt om i det langstrakte landet vårt. Hundretusenvis av nordmenn opplever kultur kvar einaste dag, anten i form av konsertar, utstillingar og idrettsarrangement eller i form av kultur gjennom media. Vi går forbi skulpturar, og så grundar vi litt på dei, vi høyrer musikk, og vi nyt ein god film. Eg er sikker på at vi er einige om at dette er med på å gjere livet rikare for oss alle. Men kulturliv av eit slikt omfang som vi er heldige å ha, krev òg at fellesskapet er villig til å leggje til rette for at kulturen skal få gode vilkår. Denne regjeringa har vist vilje til satsing på kultur, og det er vi stolte av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:57:48]: Det var ikke bare småflørting Senterpartiets representant drev med overfor Kristelig Folkeparti her i salen, det var storflørting. Det var nesten så det gikk over til å være søtt.

Vi hører representanten fra Senterpartiet snakke veldig varmt om frivillig sektor, og i neste åndedrag og i neste argument sier han at det er fordi kommuneøkonomien er styrket, og når kommuneøkonomien er styrket, blir det nok helt sikkert kulturkroner til den frivillige sektor ute i kommunene. Da blir mitt spørsmål til representanten Sande: Når det er mangel på vedlikehold av skolebygg, når det er mangel på eldreomsorgsplasser, når det er mangel på stort sett det meste i kommunene, tenker han seg da at kultur er det man vil prioritere når kommuneøkonomien blir styrket?

Erling Sande (Sp) [13:58:50]: Vi veit allereie i dag om kommunar som vel å lyfte fram kultur. Dersom representanten Woldseth og Framstegspartiet tek seg ei runde rundt om i dette landet, vil ein sjå at det finst gode eksempel på kommunar som lyftar fram og prioriterer kultur fordi dei har fått auka rammer.

Men det som er interessant med Woldseth sitt innlegg, er jo at ho peikar på situasjonen i Kommune-Noreg. Den situasjonen oppstod med full kraft i førre periode, då Woldseth og Framstegspartiet støtta den førre regjeringa sine kommuneopplegg, som førte til det som Woldseth seier: kutt i eldreomsorg, kutt i vedlikehald og kutt innanfor skule.

Eg er glad for det lyftet som Regjeringa har fått til på kommuneøkonomien, og eg er glad for at det finst gode eksempel på at det òg går til kultur.

Trine Skei Grande (V) [13:59:52]: Jeg skal ikke spørre representanten hvorfor han har valgt ikke å kjempe for Opera Nordfjord, når alle de andre distriktsoperaene har fått så mye.

Jeg skal spørre representanten om noe annet som bekymrer meg, og som burde bekymre en tidligere sentrumspolitiker. Det gjelder frivillig sektor. Frivillig sektor er nå utsatt for en god del reformer som er i kjømda. En av de reformene heter frivillighetsregister, en annen heter momskompensasjon, og det er flere. Det ligger en utredning på bordet om frivillighetsregister som stort sett tilgodeser de store organisasjonene. Det er en god del andre trekk også, knyttet til spillpolitikken m.m., hvor man tilgodeser de store, tunge aktørene – pengemaskinene blant de frivillige organisasjonene.

Mitt spørsmål til representanten fra Senterpartiet er om han ikke er bekymret for de små distriktsorganisasjonene, de små frivillige organisasjonene som ikke passer inn sammen med kreftorganisasjonene, LHL eller andre store, tunge organisasjoner som har et apparat rundt seg. Er representanten villig til å kjempe for disse innad i Regjeringa – for at de små organisasjonene skal få komme til?

Erling Sande (Sp) [14:01:04]: Lat meg begynne med eit lite ord om Opera Nordfjord. Det som er gledeleg, er at Opera Nordfjord no har kome langt i planlegginga og er klar til bygging av eit nytt bygg som gjer at også Opera Nordfjord kan få gode lokalitetar til å framføre dei aktivitetane som dei har årleg. Eg håpar at representanten Trine Skei Grande vil ta turen dit og oppleve haustoppsetjinga til Opera Nordfjord, for det er verkeleg ei flott oppleving.

Så til frivillig sektor og den utgreiinga som ligg føre i høve til frivilligheitsregister. Den utgreiinga tek vi til orientering, men representanten Skei Grande kjenner til at det ikkje er sikkert at det blir politikk i denne salen ut av alt som ligg til utgreiing.

Dei innspela som Skei Grande kjem med, er viktige, og eg meiner vi bør ta dei på alvor når vi skal i gang med det endelege arbeidet med å utforme dette registeret.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:02:12]: Hadde dette vært et annet sted, hadde jeg sagt at svaret fra representanten fra Senterpartiet grenser til det useriøse, ved å snakke seg bort med svært dårlige argumenter fra hvordan Senterpartiet skal sørge for finansiering av frivillig sektor, til tross for at de med den andre hånda kveler dem langsomt ved å frata dem spilleoverskuddet. Det er helt riktig, som representanten fra Venstre sier, at det er de ti store humanitære organisasjonene som departementet vil sikre, mens alle de tusenvis av frivillige lokale lag og organisasjoner vil miste inntekten sin. Det går ikke an å skylde på Fremskrittspartiet, når de selv har helt andre løsninger.

Erling Sande (Sp) [14:03:07]: Vi er opptekne av å sikre frivillig sektor gode rammevilkår. Gode rammevilkår sikrar vi gjennom t.d. ein god kommuneøkonomi, gjennom ei god frifondordning, som vi har styrkt, og som Framstegspartiet svikta og reduserte. Frivillig sektor vil tape inntekter på grunn av den omlegginga som no skjer innanfor spelepolitikken.

Men vi meiner òg at å sende rekninga frå frivillig sektor i stor grad til folk med speleproblem, er feil. Det er ikkje der rekninga skal hamne. Derfor må vi sjå på heile breidda av frivillig sektor og på korleis vi frå offentleg hald kan leggje til rette for frivillig sektor. Frivillig sektor må òg vere offensiv når det gjeld å skaffe inntekter. Det veit vi at store delar av sektoren er i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Trine Skei Grande (V) [14:04:34]: Jeg syns også det er fint at statsråden har fått økt feltet sitt. Vi i Venstre hadde nok ønsket å øke kulturdelen litt mer, på bekostning av pressestøtten. Men jeg må også si at den debatten som Olemic Thommessen hadde tid til å ta opp i sitt innlegg, er en viktig debatt om styring av kulturlivet. Jeg syns det er en debatt som også må tas i denne forsamlinga framover, og som nok kommer til å komme opp mye mer.

Så til noen bekymringer og noen andre prioriteringer som Venstre ville ha gjort i dette budsjettet: Det første jeg vil dra fram, er museene. Når man har fått en så stor økning på kulturfeltet, syns jeg det er rart at man ikke ønsker å prioritere museene mer. Når man ser at det også er i ferd med å oppstå en god del ulikheter, og at det er inkonsekvens når det gjelder tilskuddet til museene i forhold til reformen, blir jeg mer bekymret.

Det er også noen grep statsråden tar på en del områder som jeg ikke skjønner motivasjonen for. Det grepet som tas her i forhold til de kulturhistoriske museene når det gjelder prosjekt- og utviklingsarbeidet, tror jeg ikke kommer til å styrke museumssektoren som helhet. Jeg tror ikke det kommer til å være noen fordel for utviklingen av museumssektoren. Dette er en modell som egentlig er laget for et helt annet land, med en helt annen regioninndeling. Det er mulig at dette er et innlegg fra statsråden i regiondebatten internt i Regjeringa, men sånn det er nå, er ikke de prosjektbildene og det utviklingsarbeidet som er flyttet ut, mulig å bære av de institusjonene de er lagt til. Jeg syns fortsatt Kulturrådet skulle holde på med dette.

Et annet område som jeg også er forundret over at ikke er blitt tilgodesett mer, er folkemusikkområdet. Det er et spennende område som også berører andre saker vi skal behandle i dag, og som jeg skal komme tilbake til. Venstre hadde ønsket å prioritere folkemusikkområdet mer.

Det er underlig at en statsråd som får et så stort handlingsrom på kulturområdet, og som har løftet det flerkulturelle området så mye, ikke ønsker å foreta et skikkelig løft for å få de flerkulturelle institusjonene opp på et normalt nivå. Jeg ble kjempeglad for det som Britt Hildeng svarte i dag når det gjaldt Snelda. Men skal man få løftet det flerkulturelle området, trengs det en dugnad med alle parter, der vi løfter de flerkulturelle institusjonene opp mot det som er et normalt tilskuddsnivå også for de såkalte norske institusjonene – jeg liker fortsatt å forholde meg til «såkalt», selv om Fremskrittspartiet ikke liker det. Det løftet ønsket Venstre å starte med i forbindelse med det forrige budsjettet, og vi peker på at vi ønsker det i forbindelse med dette budsjettet også. Vi syns det er rart at vi ikke får mer tilslutning til den dugnaden det hadde vært å løfte disse institusjonene opp på et normalt nivå.

Så til litteraturområdet. Kulturministerens område blir berørt av andre statsråders områder. Frivillighetsområdet nevnte jeg tidligere i dag. At Regjeringa har gått inn for en utlånsordning og ikke en stipendordning når det gjelder litteratur, går spesielt ut over de små distriktsbokhandlene. Venstre har både lagt inn penger og fremmet forslag om å se på tiltak når det gjelder de små distriktsbokhandlene, som er viktige kulturinstitusjoner ute i Distrikts-Norge, og viktige for å holde på bredden i kulturtilbudet der de kommersielle aktørene, som en liten distriktsbokhandel er, er viktige for å holde på den.

Et annet område som jeg er bekymret for, er frivillighetsområdet. Her er det nok i ferd med å skje noen klare ideologiske grep. Jeg er bekymret over at det nå ligger utredninger på bordet som først og fremst ivaretar de store og tunge organisasjonene og ikke de små frivillige.

LOK-midlene er blitt nevnt av flere. Vi støtter så klart Høyres og Kristelig Folkepartis holdning når det gjelder disse midlene. Jeg er litt bekymret for behandlingen av Nordnorsk Kulturråd, som er en av de institusjonene som støtter de frie kunstnerne. At vi får en så stor dreining over til institusjoner og bort fra de frie kunstnermiljøene, syns jeg er et bekymringsfullt trekk ved den politikken som nå føres.

Til slutt: Jeg skulle gjerne ha snakket lenge og vel om Ibsen. Jeg syns det blir litt flaut og smålig når vi ikke får til et større løft i forhold til Ibsen i år, slik at vi kunne ha dratt linjene framover i 2007.

Til slutt vil jeg fremme de forslagene som Venstre har i saken.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Magnar Lund Bergo (SV) [14:09:53]: I valgkampen før forrige stortingsvalg hadde jeg gleden av å være med i en del debatter som representanten Skei Grande også var med i. Da vi lanserte Kulturløftet, tok det ikke lang tid før Venstre sa at de også hadde som målsetting å gjøre det samme som vi gjorde i Kulturløftet – 1 pst. av statsbudsjettet skulle gå til kulturformål. De lovet ikke bare, slik vi gjorde, å klare dette innen 2014 med en jevn stigning. Jeg var på et møte der det ble sagt at målet skulle nås i løpet av ett år – det kan ha vært et munnhell. Jeg har sjekket det i dag, og det er i hvert fall ingen tvil om at Venstre har stått hardt på i hele valgkampen, og dette skulle gjøres i løpet av denne stortingsperioden. Ved årets budsjett ser vi at Venstre er nest dårligst i klassen når det gjelder å bevilge penger til kultur.

Føler representanten Skei Grande at Venstre er i god bane for å nå målet om 1 pst. av statsbudsjettet til kultur i 2009?

Trine Skei Grande (V) [14:11:09]: Ja, det gjør vi – det skal vi klare. Vi har foretatt et kutt i pressestøtten, men på den andre kulturdelen er det en stor påplussing i Venstres budsjett. Det kommer vi til å følge opp videre. Vi kommer selvfølgelig til å følge opp det som er vårt valgprogram i stortingsperioden.

Erling Sande (Sp) [14:11:35]: Frå Senterpartiet si side har det vore viktig å få klårleik i Venstre og enkelte andre opposisjonsparti sin nye kurs når det gjeld viktige verkemiddel innafor frivillig sektor.

Studieforbunda er eit viktig verktøy for frivillig sektor.

Og eg har lyst å stille representanten Skei Grande eit veldig enkelt og greitt spørsmål: Er Venstre på veg vekk frå den kursen som den førre regjeringa hadde i forhold til studieforbunda, og kjem vi til å sjå eit Venstre i tida framover som er meir positivt til det viktige arbeidet som studieforbunda gjer, og derfor er meir positivt til å støtte studieforbunda?

Trine Skei Grande (V) [14:12:22]: Dette er et spørsmål jeg er oppriktig glad for å få. Hvis man går tilbake i referatene, kan man nok finne at jeg som medlem av utdanningskomiteen i forrige periode beklaget de kuttene som ble gjort, hvert år det ble gjort kutt.

Jeg tror det trengs en omlegging når det gjelder studieforbundene, der man skiller ut vanlig voksenopplæring til kulturformidling. Det er det samme som de tidligere regjeringspartiene gjorde i forbindelse med forrige års statsbudsjett, der vi ønsket en egen studieforbundsstøtte til kulturformidling, kulturopplæring og oppbygging av frivillige organisasjoner. I dag tror jeg det er vanskelig, og det ser vi at det er også med dagens regjering. Etter dette første året har sjøl ikke dagens regjering, som har flagget dette så høyt, klart å løfte dette opp. Kanskje burde dette ha ligget på kulturministerens bord, og vært hans ansvar. For det er snakk om kulturformidling og organisasjonsoppbygging, og i og med at han er frivillighetsminister, burde dette ha vært hans område istedenfor Utdanningsdepartementets.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Statsråd Trond Giske [14:13:51]: Det går godt med Norge, og vi blir rikere enn noensinne i 2007. Men samfunnet trenger ikke bare å bli rikt på penger, det må også bli rikt for menneskene. Det må være rikt på opplevelser, kunst, kultur, idrett og frivillighet. Når de materielle behovene er dekket, er det kanskje disse områdene som er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon, som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.

Regjeringens kulturløft er en anerkjennelse av kulturens rolle i samfunnet. Vi gikk høyt på banen. Vi stod i denne salen 1. april 2004 og lovte et kulturløft for Norge. Det var ikke en aprilspøk – det var alvor, og nå gjennomfører vi løftene våre. Innen 2014 skal 1 pst. av statsbudsjettet gå til kulturformål, og med budsjettet i 2007 er vi i rute. Med om lag 460 mill. kr mer på kulturbudsjettets ramme innenfor Kulturløftet er vi helt i rute mot å nå målet. Aldri før har bevilgningene til kunst- og kulturformål økt så mye. Vi har som mål å styrke de ulike feltene, men samtidig få mer igjen for pengene.

Det er flere her som har etterlyst en debatt om strukturer, om tiltak, om gjennomføring, desentralisering, armlengdes avstand osv. Der handler vi. Det er vel ikke noe budsjett de siste årene som er blitt lagt fram med såpass mange endringer som styrker desentralisering, spredning av makt, mindre byråkrati og mer penger til kulturell virksomhet. Men det som i tillegg er gjennomgangstonen, er at når vi kommer til de konkret tiltakene som foreslås, er de samme partiene som etterlyser strukturendringer, mot de endringene som foreslås, det være seg når vi legger kulturhistoriske museers støtteordninger i Kulturrådet ut til institusjonene, når det gjelder LOK-ordningen, som vi mener kommunene må ha et ansvar for, og også ordninger som jeg ikke vet om man har sterke meninger om, nemlig desentralisering av innkjøpsordningen for samtidskunst, eller det at vi gjør det som burde ha vært gjort for lenge siden, nemlig at vi tar pressestøtten til enkeltpublikasjoner ut av departement, regjering og storting og over til Kulturrådet, slik at vi også får en armlengdes avstand på det området, hvor det virkelig bør være avstand mellom politikk og tildeling. Så de strukturtiltakene som etterlyses, gjennomføres i stort monn.

Vi legger også til rette for store løft. Musikklivet styrkes med 64 mill. kr. Enkeltvirksomheter, tilskuddsordninger – alle sjangre får styrking. Museumssektoren har vært nevnt her. Museumsreformen styrkes mer enn noensinne – 67 mill. kr mer på 2007-budsjettet. Likevel er det noen i opposisjonen som mener at det er for lite. La meg minne om at hele økningen på det framlagte kulturbudsjettet høsten 2005 var på 102 mill. kr, slik at vi bare på museumssektoren har en styrking som tilsvarer to tredjedeler av den forrige regjeringens forslag til total kulturøkning i 2006.

Vi innfører kulturkort for ungdom. Kulturloven ligger på bordet. Vi har satt i gang Telemarksforskning med en utredning om kunstneres levekår. Den kommer høsten 2007, slik at den kan gi grunnlag for å bedre deres levekår.

Nå vet vi at 2006 blir det nest beste filmåret i norsk historie. Vi kommer til å ha en markedsandel som ikke er på det nivået vi har ambisjoner om, 25 pst., men som nærmer seg vesentlig. Vi vinner internasjonale priser, og vi har da med budsjettet i 2006 og 2007 styrket filmbudsjettet med 60 mill. kr.

Ett område hvor det er stor uenighet, er pressestøtten. Jeg er glad for at et klart stortingsflertall går inn for å opprettholde pressestøtten. Fremskrittspartiet går i sine merknader inn for å halvere pressestøtten, og for at de riksdekkende meningsbærende avisene mer eller mindre skal greie seg selv. Det vil føre til et mindre mangfold. Det vil ramme demokratiet og meningsutvekslinger i samfunnet. Det er det viktig for oss å ta vare på.

Til slutt frivillighet: Jeg ser med interesse at det ikke bare i samfunnet, men også blant opposisjonspartiene er utløst en helt ny energi etter at man kom ut av regjering. Etter at man år for år kuttet i Frifond og i det siste budsjettet som man la fram, foreslo 15 mill. kr i kutt, er det altså ikke nok med 15 mill. kr i påplussing i 2007. Enkelte vil ha enda en påplussing. Det ønsker vi hjertelig velkommen. Vi får håpe at de forrige regjeringspartiene holder seg unna hverandre lenge, slik at denne energien kan tas vare på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:19:17]: Vi hører statsråden snakke om armlengdes avstand, han snakker om desentralisering, osv. I likhet med regjeringspartiene skryter han voldsomt av det de har fått til. Og så viser han til at han har løftet flere tiltak ut fra Kulturrådet og til de lokale institusjonene.

Da er det et eller annet som skjer oppe i hodet mitt, og det er at det faktisk kan se ut som om statsråden på litt sikt har tenkt å legge ned Kulturrådet eller avvikle det i sin nåværende form. Dette er jo ikke noe nytt for statsråden, for han vet jo at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått dette. Jeg lurer faktisk på om det er slik at statsråden på sikt har tenkt å avvikle Kulturrådet i sin nåværende form?

Statsråd Trond Giske [14:20:14]: Representanten Woldseth skal ikke være redd for at det skjer ting oppe i hodet hennes. Det er bare et sunnhetstegn.

Kulturrådets budsjett for 2007 styrkes med 20 mill. kr i sum, så det er ikke en svekking av Kulturrådet, det er en styrking. Men vi foretar en opprydding. Vi mener at det er galt at Kulturrådet skal sitte med bunkevis av søknader som bedre kan behandles lokalt, eller i de institusjonene det gjelder. Støtteordningen for kulturhistoriske museer ble nevnt her tidligere. Vel, de to største mottakerne når det gjelder den støtteordningen, er Maihaugen og Folkemuseet. De får mange millioner i driftsstøtte direkte fra staten. De må innenfor sine stadig økende budsjetter kunne finne rom for prosjekter istedenfor å belaste Kulturrådet med den type søknader.

Vi flytter også ting fra departementet til Kulturrådet. Vi lager en ny støtteordning for scenekunst, for flerårig støtte, og vi lager en ny klubbstøtte innenfor pop-rock-området osv. Summen blir en styrking, men det blir også en kraftig opprydding når det gjelder hvem som gjør hva, etter de prinsippene som er nedfelt i budsjettet.

Olemic Thommessen (H) [14:21:34]: Det var med stor glede vi noterte at kulturministeren i Dagbladet den 29. november i år påpekte at en rekke kunstnere er selvstendig næringsdrivende, og at det er viktig at disse skal få en forutsigbar arbeidssituasjon. Det er behov for en bedring av trygderettighetene ved svangerskap og fødsel for denne gruppen.

En stor del av disse er kvinner, og det er først og fremst kvinner dette retter seg mot. Nå har Høyre nettopp hatt et Dokument nr. 8-forslag om dette. Det falt dessverre på stengrunn, selv om det har kommet noen positive signaler. Vil statsråden bidra til at vi får fortgang i den saken, slik at Regjeringen kanskje i forbindelse med rapporten om kunstneres levekår, som er kjempeviktig, kan løfte denne saken også med et kulturpolitisk perspektiv.

Statsråd Trond Giske [14:22:37]: Hele hensikten med at vi nå gjennomfører en levekårsundersøkelse for kunstnere, er nettopp å se om det er spesielle ting som hindrer mennesker med kreative evner og visjoner i å gå inn i en kunstnerkarriere og skape seg sitt eget virke. Vi ser at flere blir frilansere, og at flere starter – som representanten Thommessen sier – sin egen bedrift. Mange er langt unna det inntektsnivået som advokater, leger eller andre typer frie yrkesutøvere kan være på. Her er det ofte svært små midler.

Jeg er åpen for alle gode forslag, særlig de som sikrer at kvinner kan gå inn i en kunstnerkarriere. De er kanskje mest skeptiske i forhold til at de har mindre rettigheter med hensyn til fødselspermisjoner, sykepenger, pensjon osv., så her er det mange både næringsmessige og velferdspolitiske spørsmål som må vurderes.

Rapporten fra Telemarksforskning skal være ferdig om om lag ett år, og så vil vi følge opp på egnet måte med en rapport til Stortinget, både om undersøkelsen og om tiltakene.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:23:50]: Eg vil gjerne spørje statsråden om ein merknad i budsjettinnstillinga som heile komiteen står bak. Det gjeld organisasjonen BarneVakten, som komiteen seier gjer «en meget viktig jobb i forhold til en rådgivende, veiledende og pådrivende funksjon til hvordan barn kan bruke mediene på en positiv måte».

BarneVakten held kurs for over 15 000 foreldre og 3 000 elevar kvart år, og dei går veldig mykje på å hjelpe foreldra til å vere bevisste når det gjeld bl.a. eksponering av medievald overfor barn, skadeleg informasjon og korleis ein kan vere bevisst og sørgje for ei positiv utvikling. Dette er ein frivillig organisasjon som gjer eit veldig viktig og omfattande arbeid. Dei har ikkje statsstøtte i dag, og ein veit at det er små midlar som skal til for å kunne utløyse mykje arbeid og sikre mykje.

Eg lurer på korleis statsråden vil følgje opp den merknaden i budsjettinnstillinga?

Statsråd Trond Giske [14:24:56]: Jeg har merket meg at en samlet komite omtaler det arbeidet organisasjonen BarneVakten gjør. Jeg er helt enig med komiteen i at de driver et veldig viktig arbeid, bl.a. har de en egen hjemmeside hvor man kan få tips om hvordan man kan forholde seg til disse spørsmålene.

Det er viktig at organisasjonen får jobbe fritt, at de har sin egen styring, og at de benytter de tiltakene de selv ønsker. Men det at vi kan gå i dialog med organisasjonen, slik komiteen ønsker, dra veksler på den kunnskapen de har, og også vurdere hvordan de kan bidra til at denne kunnskapen kan spres bedre, det skal jeg ta med meg.

Vi lytter alltid til forslagene fra Kristelig Folkeparti, og leser spesielt de merknadene som Kristelig Folkeparti skriver i budsjettinnstillingen, med veldig påpasselige øyne.

Trine Skei Grande (V) [14:25:56]: Statsråden skryter av denne kultursatsingen.

Litt av problemet, fra mitt synspunkt, er at det er veldig få av de andre statsrådene som er engasjert på kulturfeltet. Representanten Olemic Thommessen tok opp dette med rettigheter på trygdesiden. Det trenger man ikke en forskningsinstitusjon til, det trenger man bare ører for å få med seg, og det virker det som om statsråden er utstyrt med, sjøl om jeg ikke vet hvilken virkning det vil ha. Dette gjelder også andre felt. Vi har f.eks. en utdanningsminister som har kuttet hele feltet som kalles kunstforskning, og har tatt bort alle nye stipendiater til det forskningsprogrammet, og vi har en utdanningsminister som også har laget en utlånsordning for skolebøker som kommer til å strupe de små distriktsbokhandlerne.

Så spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan er det, når de andre statsrådene har så liten forståelse for statsrådens felt?

Statsråd Trond Giske [14:26:57]: Jeg må nok si at min sympati går mer til min forgjenger når det gjelder kollegaenes forståelse for feltet, enn den trenger å gå til meg.

For det første har jeg en enorm forståelse hos statsminister, finansminister og kommunalminister, som utgjør ledertroikaen i vår regjering, og som sørger for at et samlet kollegium går for det store budsjettløftet. Det er det jo et samlet kollegium som gjennomfører. I tillegg sørger kommunalministeren for at kultur er sentralt i den lokale næringsutviklingen og i distriktsutviklingen, bl.a. i den meldingen hun la fram. Utdanningsministeren har sørget for at vi har fått gjenopprettet nivået på bevilgningene etter det dramatiske kuttet i voksenopplæringsmidlene som den forrige regjeringen foreslo i sitt budsjett – noe som betyr enormt på kulturområdet. Næringsministeren er i nær dialog med meg om en handlingsplan for kultur og næring, som kommer om kort tid, og jeg kunne ha fortsatt når det gjelder andre områder. Utenriksministeren har snudd Jan Petersens kutt i presse-, kultur- og informasjonsmidlene til en solid påplussing. I nordområdestrategien, som Regjeringen la fram, er kultur sentralt, og jeg kunne fortsatt.

Jeg burde også ha fortalt mer om at Venstre mangler ca. 400 mill. kr på en jevn opptrapping til 1 pst. innen 2009, men det har jeg ikke tid til.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:28:12]: At det foregår ting i mitt hode, bekymrer ikke meg spesielt. Det bør derimot bekymre statsråden.

Men så til noe helt annet, nemlig frivilligheten. Vi har sett at statsråden varsler at det kommer et frivillighetsregister. Vi har også hørt at SVs representant har vist til at det kommer en frivillighetsmelding.

Og da blir jeg nødt til å spørre statsråden: Er det slik at det kommer en frivillighetsmelding våren 2007? Er det slik at statsråden gjør sitt for å sikre at alle frivillige lag og organisasjoner får en eller annen form for kompensasjon for bortfall av spilleinntekter?

Statsråd Trond Giske [14:29:07]: Det vi legger opp til når det gjelder kompensasjon overfor frivilligheten i forhold til automatene, er nøyaktig det samme som Stortinget tidligere har sluttet seg til, og som var den forrige regjeringens opplegg, nemlig en omfordeling av tippenøkkelen.

For idretten betyr det f.eks. at det blir Idrettsforbundet som får de økte midlene som kommer. Det er veldig variabelt hvilke lag og organisasjoner innen idretten som har inntekter fra automater, eller som ikke har det. Det får idretten selv bestemme. Mange vil jo mene at det er rimelig at når man får en felles automatinntektspott, kan også de som ikke har benyttet seg av automatinntekter, faktisk også nyte godt av det.

Vi må også være på vakt og følge med på andre områder når det gjelder hvordan vi kan styrke frivilligheten. Vi har opphevet den forrige regjeringens moratorium mot nye spill og utviklinger. Vi åpner nå bl.a. for dette pantelotteriet, som jeg ikke tror kommer til å ha nevneverdige negative sosiale virkninger. Andre kreative tiltak fra frivilligheten vil absolutt bli godt imøtekommet. Vi er opptatt av å styrke frivilligheten også når vi legger om spillebransjen. Det er også en av grunnene til at vi legger om spillbransjen og sikrer disse inntektene for framtiden.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:30:43]:Vi i Fremskrittspartiet mener at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, bl.a. i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.

Fremskrittspartiet ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for sin egen snevre krets. Regjeringens betydelige økning av bruken av skattebetaleres penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Vårt budskap er at folk i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Fremskrittspartiet mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Fremskrittspartiet mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Dette betyr at Fremskrittspartiet prinsipielt er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Vi vil altså ta et oppgjør med «bedrevitere», «eksperter» og «intellektuelle» av alle slag, som mener de kan forvalte kulturmidlene bedre enn vanlige folk. En praktisk konsekvens av en slik politikk, er at Fremskrittspartiet vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som f.eks. bygging av ny opera i Bjørvika.

Dette er selvfølgelig ikke et unyansert ståsted Fremskrittspartiet har. Vår politikk er ikke utelukkende fundert på en slik prinsipiell tilnærming. Vi mener at det er en del områder som faktisk må kunne eksistere på siden av et fritt kulturmarked. Dette er særlig ivaretakelsen av viktig norsk kultur i et historisk perspektiv. Fremskrittspartiet har altså erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at Fremskrittspartiet mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første rekke må sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode. Min kollega Karin S. Woldseth redegjorde i sin innledning svært godt for dette.

Men tilbake til mitt hovedpoeng. Fremskrittspartiet ønsker at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder enn mot offentlige budsjettprosesser. Effekten av en slik politikk vil være todelt: For det første sikrer det økte inntekter til kulturlivet uten at det går over offentlige budsjetter, og for det andre sørger det for at kulturtilbudet er fritt og når ut til flest mulig.

Vi må ikke låse oss fast i dagens politikk der kulturpolitikk handler om budsjettkamp, men finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, et mer innholdsrikt kulturtilbud, og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidlene.

Fremskrittspartiet ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Fremskrittspartiet mener at det nettopp er folks valg som sikrer en bredde.

Vi har merket oss at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på denne satsingen, men man har isteden lagt opp til å «strø ut» større og mindre beløp til mange formål. Fremskrittspartiet oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk med vesentlig nytenking, og som utelukkende går på å belønne smale grupper i kulturlivet.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:35:57]:Det er ofte sagt fra denne talerstolen, også av meg, at kulturbudsjettet for 2007 er historisk. Og jeg kan godt gjenta det. Nesten en halv milliard kr i økning! Det har aldri hendt før. Men jeg tror jeg skal begynne mitt innlegg i budsjettdebatten med å ta et overordnet blikk og stille noen spørsmål rundt hvorfor dette løftet på kulturfeltet er viktig, og si noe om hva det er vi vil med det.

Den gang de gamle grekerne gikk rundt og filosoferte, tenkte de at kunsten hadde sine egne guder, musene, som evnet å åpenbare for menneskene det guddommelige, og at redskap for å oppnå dette var kunsten, musikken, lyrikken, dansen og bildene. Kunsten kan, som ingenting annet, forløse oss mennesker, tenkte de gamle grekerne.

Hva tenker vi i dag? Noen argumenter og tanker som vi i regjeringsfraksjonen har gjort oss, og som vi har brakt inn i den debatten vi har hatt, kan formuleres slik: I ei tid da de fleste mennesker lever hektiske liv, og da knapphet på tid river oss i alle retninger, trenger vi noen refleksjonsrom, noen steder vi kan gå med de spørsmålene som vi som regel verken har tid til å stille eller besvare. Kunsten og kulturen kan gi oss dette. Stor kunst evner som ingenting annet å møte vår uro, vårt behov for å bli berørt og bekreftet, og vår lengsel etter skjønnhet. Kulturen er også det redskapet mange ofte griper til når vi trenger å uttrykke oss på mer subtilt vis.

Sjøl har jeg som skapende og utøvende kunstner gjennom mange år sett det i møte med mennesker – fra barnehageunger til folk i livets siste fase. Og kulturopplevelser blir ekstra sterke når vi kan ha dem sammen, når vi kan delta i et fellesskap, enten som publikummer eller som aktør. Dypest sett handler kunst og kultur om at det gir oss muligheter til å foreta en erkjennelsesreise, og denne regjeringa vil at alle skal kunne være med på en slik reise.

Det er den store begrunnelsen for det historiske kulturløftet som Regjeringa nå gjennomfører. Så finnes det sjølsagt mange andre begrunnelser også, det at kultur skaper trivsel i store og små lokalsamfunn, eller det at kultur og kulturell egenaktivitet handler om livskvalitet og kanskje til og med om helse, eller at kunst og kultur nå etter hvert viser seg å ha et betydelig næringspotensial.

Kulturløftet går ut på at vi skal øke bevilgningene til kulturformål, slik at dette utgjør 1 pst. av statsbudsjettet innen 2014. Dette løftet tas bredt, på flere kulturområder, samtidig som vi kan peke på noen felter som er kommet spesielt godt ut. Musikken er et slikt felt. Økningen på musikkområdet for 2007 er på vel 64 mill. kr, og mye av den satsinga går til det frie feltet. Det er gledelig at også musikksjangre som pop, rock, folkemusikk og jazz, som ikke tidligere har vært vinnere i offentlige budsjetter, har fått en påplussing. Også det frie scenekunstfeltet har fått et løft, på ca. 20 mill. kr. Ikke minst er det flott at dans, som jo er en ung kunstform hos oss, har fått et løft gjennom den nye tilskuddsordningen under Norsk kulturfond. Det blir i den forbindelse viktig å stimulere til videre samarbeid mellom institusjonene på scenekunstområdet og det frie feltet. Og til våren kommer filmmeldinga!

Bevilgningene til det frivillige kulturlivet er endelig på plass, etter at Bondevik II-regjeringa foretok noen saftige kutt i budsjettforslaget for 2006. Jeg fikk mange bekymrede meldinger fra kulturaktører mange steder, en bekymring som nå er vendt til glede.

Jeg er også glad for at Regjeringa i forhold til amatørkulturen veit å rette bevilgningene inn mot kompetansebygging, slik man har gjort med støtten til Norsk teaterråd, hvor Hålogaland Amatørteaterselskap og Vestlandske Teatersenter har fått midler øremerket på samme nivå som de har hatt til nå. Disse utdanner fagpersoner til amatørvirksomheten, og nå har de fått en forutsigbarhet som er viktig for dette arbeidet.

Regjeringa har tatt noen viktige overordnede politiske grep som kan få stor betydning. Gjennomgang av maktforholdene i kulturlivet er svært viktig, og jeg er svært glad for at statsråden har sagt at dette arbeidet skal skje på brei basis – her skal man tenke maktfordeling både i et geografisk, kunstnerisk, kjønnsmessig og etnisk perspektiv. Ikke minst det siste blir viktig for det sekretariatet som over nyttår skal begynne å jobbe fram mot det kulturelle mangfoldsåret i 2008. Fram mot, gjennom og etter 2008 blir det viktig å realisere det vi har lovet: å løfte og synliggjøre den mangfoldige og rike kulturen i det flerkulturelle Norge.

Det går noen skillelinjer mellom politiske partier også på kulturfeltet. Det største skillet går mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene. Det går sjølsagt på kunstsyn, men også på hvordan det offentliges ansvar – eller mangel på ansvar – skal være. Fremskrittspartiet, som vil øke statens pengepott med 25 milliarder kr, kutter i det minste budsjettet, kulturbudsjettet, med 800 mill. kr for 2007. Sammenholdt med Fremskrittspartiets programformuleringer om at staten ikke skal støtte teateret og andre institusjoner, er det kanskje nødvendig at man like godt først som sist kanoniserer en håndfull kunstnere med det samme. Skulle Fremskrittspartiet mot formodning få makta, er jeg redd at det ikke blir særlig mange store kunstnere klar for kanonisering i de kommende generasjoner.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Eirin Kristin Sund (A) [14:41:31]: Det er utrolig kjekt at vi i dag skal vedta historiens største satsing på kultur. Vi er nå godt i gang på veien til å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det blir altså en økning på kulturbudsjettet som er på bortimot 0,5 milliarder kr. Det er en femdobling av veksten i forhold til Bondevik-regjeringens budsjett på kultur. Aldri før har kultursatsingen blitt omtalt i milliardbegrep. Det er ikke for tidlig at den blir det. Det er jammen på tide.

Kultur er viktig i folk sine liv, for vi trenger noe å leve for. Kulturopplevelser, kulturaktiviteter, engasjement og fellesskap gir folk muligheten til bedre liv. Det gjør også samfunnet vårt mer spennende og berikende. Det øker kreativiteten og trivselen, og det skaper gode fellesarenaer i et samfunn der mange ønsker mer fellesskap, ikke mindre fellesskap. Derfor sa Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet før valget at vi skulle gjennomføre Kulturløftet, og med budsjettet nå for 2007, er vi i rute. Og vi skal levere det vi har lovet, også på dette området.

Hele landet skal ta del i dette. Vi styrker bredden, og vi styrker også det smale. Vi styrker frivilligheten, engasjementet og ildsjelene.

Også folk i Rogaland, mitt eget fylke, vil nyte godt av satsingen på kultur. Til sammen får Rogaland bortimot 32 mill. kr mer neste år enn det de har fått før. Og tilbakemeldingene som jeg får hjemmefra, er udelt positive. Det betyr ikke at en i Rogaland og andre plasser mener at nå har en fått nok, og at en ikke trenger mer, men en gleder seg over satsingen og stoler på at vi skal levere også ved neste korsvei. Og det er vi rød-grønne, med Trond Giske i spissen, som skal være garantistene for at vi skal levere i framtiden også.

I Rogaland er det mange som får mer. Jeg kan nevne noen: Symfoniorkesteret, alle museene, Kapittelfestivalen, som endelig har kommet på statsbudsjettet, teatrene, og ikke minst gir vi også 40 mill. kr til Stavanger kulturby 2008. Vi viser kulturbyen at denne regjeringen står ved sine lovnader til Stavanger 2008, og vi gleder oss både til opptakten i 2007, og selve året 2008. Det vil også gi bedre kår til den fantastiske innsatsen som tusenvis av frivillige gjør rundt omkring i bygd og by i dette land med Kulturløftet. Flere frivillighetssentraler skaper nettverk, kontakt, varme, hjelpende hender og mindre ensomhet.

Styrkingen av kommuneøkonomien vil også bidra til mer kultur. 12 milliarder kr mer til kommunen betyr 400 mill. kr mer til kultur i 2007.

En rød-grønn regjering gjør drømmen som Kultur-Norge og kulturlivet har hatt i mange år, til virkelighet, og vi skal fortsette den jobben videre. Statsråden og alle som sitter i kulturkomiteen, skal vite at vi som sitter i de andre komiteene, skal være med sammen med de rød-grønne og dra dette løftet videre.

Magnar Lund Bergo (SV) [14:44:35]: Debatten i dag har vist, som vi også tidligere har vært innom, at det rår stor konsensus i norsk kulturpolitikk – unntaket er Fremskrittspartiet, som også i denne saken er på en annen planet. Det skal bli spennende å se samordningen mellom Høyre og Fremskrittspartiet fram mot valget i 2009 – mellom Olemic Thommessen, som jeg oppfatter som en representant for det verdikonservative Høyre, og Karin S. Woldseths og Ulf Erik Knudsens stemmer fra folkedypet – hvordan de skal forene kreftene til valget i 2009. Det skal bli spennende å se på de prioriteringene som kommer ut av det. Men på ett felt er de faktisk nærmere hverandre, og det er på det feltet som det ikke er stor konsensus om i norsk politikk, på mediefeltet.

Dette er et spennende felt. For forbrukere er det helt fantastisk. Det er et mylder av tilbud, det er et mylder av kanaler på tv, det er aviser og nettsider, det er tidsskrifter, det er musikk, og det er film. I framtiden vil det vel være slik at vi mer og mer lager vår egen meny, i motsetning til den felles mediehverdagen som NRK gav oss inntil for få år siden. I framtiden vil det vel være slik at vi bare velger de smørbrød som vi liker. Vi vil sannsynligvis i stor grad kunne skjerme oss fra uønsket reklame. Resultatet har etter min mening også negative sider. De som vil, vil kunne velge lettfordøyelige kjendis- og kommersprogrammer på beskostning av fakta-, aktualitets- og nyhetsprogrammer, som vi tidligere kanskje har vært tvangsfôret til å se. Dette kan være hyggelig, men det er neppe noen styrke for den brede samfunnsdebatten. Nettopp i en slik situasjon er det viktig at vi har medieeierskapskontroll og pressestøtte. Dette er det beste virkemiddel og verktøy for å sikre meningsmangfold.

Høyre og Fremskrittspartiet kutter drastisk i pressestøtte, og på det mediepolitiske området går de langt på vei i spann. Det ser vi også i årets budsjett. Vi ser av disse to partienes program at de kutter drastisk.

En styrke ved det norske demokratiet har vært – og er – mangfoldet i medier, bredde i eierskap og mangfold i meninger. Dette er kvaliteter som må etterstrebes og styrkes og ikke gjøres om til en vare på et kommersielt marked. Det er jo ikke slik at de meningsberettigede avisene som sliter, mangler lesere. Det som er, er at de mangler penger, de mangler annonser. Annonsemarkedet er ikke noen demokratisk institusjon. Derfor mener jeg at meninger ikke må gjøres til en vare på et kommersielt marked for tilbud og etterspørsel.

Lise Christoffersen (A) [14:47:54]: Kulturløftet er et løft og et løfte. Det er konkret, det kan måles: 15 punkter pluss 1 milliard kr, 1 pst. av budsjettet i 2014. Løftet ble fulgt opp i årets budsjett. Det blir fulgt opp i budsjettet for neste år. Løftet er viktig for dem som er opptatt av det gode liv.

Min hjemby, Drammen, intensiverte jakten på det gode liv før årtusenskiftet. Kommuneplan og byutvikling stod på dagsordenen. Befolkningen tok del i jakten: Barn, ungdommer, næringsliv, folk i bydelene svarte unisont. Av fire scenarioer valgte drammenserne Naturbania, et ordspill og framtidsbilde som speiler en tett, mangfoldig by – urban, men med natur og elv, og det flerkulturelle som et særlig kjennetegn ved byen.

Kultur ble valgt som motor i ønsket byutvikling. Filosofien var at kultur er viktig for folks trivsel. Der folk trives, vil de bo. Der folk vil bo, vil næringslivet etablere seg. Satsing på kultur la føringer for utformingen av det fysiske miljøet. Gode møteplasser for felles opplevelser ble viktig – torg, bystrand, elvepark, teater, museum, ny kino, idrettsområde for elite og bredde, og nytt helårsbad, der Kulturløftet allerede har bidratt med 5 mill. kr. Elvefestival, byfestival og store idrettsarrangementer er blitt et varemerke for byen. Det vi ser, er at folks bruk av fellesarenaene ikke er en tilmålt kvote – bruk avler ny bruk, og gode opplevelser skaper ønske om nye opplevelser.

Gjennom Kulturløftet kommer midler til videre satsing. En glad museumsdirektør får nye 700 000 kr til neste år. Han var nesten mer glad for begrunnelsen enn for pengene, for noen på høyeste hold hadde sett det verdifulle i den jobben han gjør. Brageteateret, et unikt teater med barne- ungdoms- og flerkulturelt perspektiv, får 600 000 kr mer.

Men det viktigste av alt: Kultur som motor i byutvikling og inngangsbillett til det gode liv, er en måte å tenke på som også er tatt inn i arbeidet for et inkluderende bysamfunn. Kultur er en glimrende brobygger. 11. oktober 2003 var en stor dag med kick-off for byens nye nerve: Drammens internasjonale kultursenter, i gamle fabrikkhaller på Grønland, ved elva, sammen med byens nye høyskolesenter og senter for flerkulturell verdiskaping – et felles myldreområde for kultur, næringsetablering og utdanning, som skal bli et nasjonalt kompetansesenter for flerkulturell formidling. Mange aktører er på plass. Nye kommer i neste byggetrinn. Staten bidro med 5 mill. kr i første trinn. Hva så med neste? I vår hadde «Du store verden» konferanse, med tema: Hvilke utfordringer møter en ny arena, bygd på ideen om kulturelt mangfold? Til slutt i mitt innlegg der, sa jeg: Hvis det er lov å ønske, vil jeg ha et høyskolefag i internasjonalt kulturarbeid, en handlingsplan for inkludering, med Drammen som nasjonalt fyrtårn og 15 mill. kr fra Trond Giske. De 15 mill. kr er i boks, fordelt over fire år. Det er glimrende. Det er slik det skal gjøres. Det er slik lokal satsing overrisles og styrkes av det nasjonale kulturløftet. Enda ble det altså 2,5 mill. kr til andre deler av fylket. Så i Buskerud er vi godt fornøyd.

Kari Lise Holmberg (H) [14:51:23]: Det gjelder å være på rett sted til rett tid. Men siden en god ting ikke kan sies for ofte, skal jeg nå gjenta mine ord om Ibsen – med riktig statsråd i salen.

I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å bevilge 1,5 mill. kr til en internasjonal Ibsen-pris. Når Høyre er kritisk til dette forslaget, er det to hovedgrunner til det. For det første er det viktig å evaluere det Ibsen-året som nå går mot slutten. Hva er gjort? Hva skal videreføres? I Høyre mener vi det er en manglende satsing på enkelte andre Ibsen-prosjekter, og dette må vurderes opp mot opprettelsen av en internasjonal pris og den pengebruken det medfører. For det andre må landet ha en strategi for sin Ibsen-satsing, og en internasjonal Ibsen-pris må ses i en slik helhetlig strategi.

Ibsen-prisens statutter er svært vide og lite konkrete. Hva vil det si å gjøre en ekstraordinær innsats innenfor Ibsens ånd? Er det kult nok, er det kanskje greit nok?

Høyre mener det er viktig å få på plass en langsiktig strategi for forvaltningen av Ibsens forfatterskap. I en slik sammenheng passer en mer spisset Ibsen-pris.

Det forunderlige i saken er etter min mening at vi i Norge allerede har en Ibsen-pris – en dramatikerpris. Det finnes ikke tilsvarende i Norge. Skien har delt ut denne nasjonale Ibsen-prisen i 20 år. Den er høyt verdsatt og skattet, og må virkelig sies å være en pris i Ibsens ånd.

Jeg vet at Skien kommune har søkt departementet om å få utvide denne prisen til å bli en internasjonal dramatikerpris. Men jeg vet også at både byens arbeiderpartiordfører og kultursjef har kommet til kort i møte med departementet. Det ville være helt naturlig at Skien fikk muligheter til å videreutvikle sin tradisjonsrike Ibsen-pris. Den er helt i Ibsens ånd, og den er godt etablert i Ibsens fødeby. Det kan vel ikke være slik at Regjeringen tenker å frarøve Skien sin Ibsen-pris eller utkonkurrere den?

I dette tilfelle er det faktisk både nødvendig og riktig med et hvileskjær. En internasjonal Ibsen-pris må etableres i den rette sammenheng og i forhold til en bevisst strategi.

Ibsen-året 2006 ligger an til å bli en suksess. Arrangementene året igjennom har løftet fram Henrik Ibsens forfatterskap og økt bevisstheten om dette både internasjonalt, nasjonalt og også lokalt. Dette året har illustrert hvilket ansvar Norge har som nasjon til å forvalte litteraturhistoriens fremste forfatterskap. En utvidelse av Skiens dramatikerpris vil passe utmerket inn i dette bildet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:54:43]: Et gjennomgående trekk ved debatten her i dag er at de rød-grønne og statsråd Giske har solt seg i glansen fra å gi ut milde gaver i øst og vest. Eller som han selv uttrykte det i en tidligere debatt i denne salen: Forskjellen mellom mitt kulturbudsjett og min forgjengers, er at jeg har lagt til en null etter alle tallene.

Jeg er skremt over hvor useriøst og flåsete en statsråd er i stand til å uttrykke seg fra denne talerstolen. Det er faktisk ingen bragd å bevilge penger for å kjøpe seg politisk korrekt popularitet. Hvorvidt statsrådens gavedryss til kulturlivet har like stor gjenklang i de miljøer Arbeiderpartiet gir inntrykk av å representere, er vel mer tvilsomt.

Hos statsråd Giske finnes ingen refleksjon eller ydmykhet over at pengene som benyttes faktisk tilhører andre. Dette er lønnsinntekter som Halvorsen og Stoltenberg har konfiskert for å videredistribuere til formål de mener er bedre enn hva lønnstakerne selv ville prioritert.

For Fremskrittspartiet er det ikke slik at det smerter hver gang friske og oppegående mennesker, som representerer smale interessegrupper, ikke får støtte over statsbudsjettet. For oss er det derimot direkte smertefullt å bruke andres penger gjennom offentlige budsjetter. Fremskrittspartiet er ikke mot kultur, snarere tvert imot. Vi mener imidlertid at folk selv i størst mulig grad skal få definere sitt eget kulturbegrep. Nettopp av den grunn ønsker vi at folk skal få beholde mer av sin egen inntekt, slik at de selv skal kunne definere og bestemme mer over sin egen velferd og over sine egne kulturaktiviteter.

Med andre ord: Det som defineres som god velferd eller kultur for én person, oppfattes ikke nødvendigvis på samme måte av en annen. Jeg ønsker å gjøre gjenbruk av et eksempel jeg benyttet i skatte- og avgiftsdebatten for noen dager siden. Eksemplet viser hvor skjevt Regjeringens såkalte satsing på kultur kan slå ut. Mange unge mennesker i dag er ofte villige til å betale 1 000 kr for en billett til en rockekonsert eller en fotballkamp. Samtidig ønsker de færreste av disse menneskene å gå eksempelvis i Operaen. Når rockeentusiastene er villige til å betale full pris for sin billett, synes ikke Fremskrittspartiet at han eller hun samtidig skal subsidiere billetten til den politisk korrekte kulturen, som eksempelvis operaen representerer. En slik omfordeling av samfunnets ressurser innebærer at de som deltar i breddekulturen, ikke bare betaler fullt ut for sin egen billett, men samtidig subsidierer operabilletten for mennesker som i stor grad er i stand til å betale for sine egne kulturaktiviteter. En slik politikk er dobbelt urettferdig, og bidrar til at folk flest finansierer samfunnets elite. Eller for å bruke rød-grønn retorikk: Man tar fra folk flest og gir til dem som har mest fra før.

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg sikrer folk muligheten til å fatte sine egne beslutninger. Ikke minst fordi vi har en innretning som gjør at det er i særlig grad de med lavere og midlere inntekter som får de største lettelsene. I vårt skatteopplegg vil en familie kunne få 18 000 kr i skattelette, og dermed bestemme og definere sin egen kultur selv.

Presidenten: Presidenten vil minne om at bruk av ordet «flåsete» er på grensa til å vere uparlamentarisk.

Olemic Thommessen (H) [14:58:05]: Jeg hadde kanskje ventet at Nordnorsk Kulturråd hadde fått større oppmerksomhet i representanten Tove Karoline Knutsens innlegg fordi Nordnorsk Kulturråd er i en vanskelig situasjon. Arbeiderpartiet på alle nivåer både på fylkesplan og i regjering og i storting bærer et betydelig ansvar i forhold til Nordnorsk Kulturråds mulighet for å jobbe videre. Man har foretatt en reversering av det grepet som betydde at Nordnorsk Kulturråd ble strøket ut av budsjettet, som en følge av at fylkeskommunene hadde gitt litt forskjellige signaler. Man flyttet disse pengene rundt. Man har foretatt en reversering som gir Nordnorsk Kulturråd 1 mill. kr til neste år, men fortsatt er det en manko på 1,7 mill. kr.

Det har stått å lese i avisene fra enkelte av Arbeiderpartiets representanter at de 1,7 mill. kr skal fylkeskommunene komme med. Vi er midt i budsjettbehandlingen, og det er så langt ingen tegn til at de pengene kommer på plass. Jeg håper jeg tar feil, men så langt har i alle fall ikke jeg greid å oppspore noen signaler om det.

Det betyr at Nordnorsk Kulturråd kommer veldig dårlig ut i forhold til neste år. De skal inn i en evalueringsrunde hvor de skal være i en diskusjon med fylkeskommunene. Det er viktig at Nordnorsk Kulturråd ikke blir stilt med hatten i hånden i den samtalen. Nordnorsk Kulturråd bør ha den samme ryggraden, det samme virkefeltet og den samme styrken som de har hatt i inneværende år, også til neste år. Hvis ikke kommer dette galt ut. De fikk tidligere et statlig bidrag på 2,7 mill. kr. De får nå 1 mill. kr. Det er klart at dette er et dramatisk kutt, som det er grunn til å se alvorlig på. Jeg håper at Arbeiderpartiet på ulike nivåer vil ta ansvar for at Nordnorsk Kulturråd får de samme arbeidsvilkår til neste år som i år.

Ågot Valle (SV) [15:00:47]: Det er to ting som er klart i denne debatten. Det ene er at vi med den rød-grønne regjeringen faktisk tar et gedigent kulturløft. Det andre er at vi har et parti, Fremskrittspartiet, som faktisk tror at kultur utvikler seg innenfor en glassboble, der impulser utenfra er livsfarlige.

Når jeg hører på debatten, lurer jeg faktisk litt på om Fremskrittspartiet i det hele tatt er opptatt av utvikling innen kunst og kultur. La nå det være! Det er iallfall slik at kunst og kultur alltid har utviklet seg i møte med det ukjente, med det som utfordrer vår identitet. Derfor er kulturpolitikk en viktig del av utenrikspolitikken. Derfor er kulturelt mangfold noe som alle andre partier er opptatt av. Kunst og kultur er en kjerne i ethvert lands nasjonsbygging. Derfor støtter Norge Kunstakademiet i Palestina, et kunstakademi som kunstnere i Palestina og Kunstakademiet i Oslo har tatt initiativet til. Det var kanskje ingen tilfeldighet at nettopp kunstnerne i Palestina stod opp for ytringsfriheten etter tumultene med Muhammed-tegningene. Dette understreker viktigheten av den kulturelle kunstneriske dialogen over landegrensene, men ikke bare det: Det er slik at dialog og fri flyt av kunstneriske uttrykk er med på å utvikle vår egen kunst- og kulturpolitikk.

Kulturelt mangfold betyr å gi plass til alle stemmene, alle identitetene, alle historiene, alle kunst- og kulturuttrykkene til minoritets- og majoritetsbefolkningen på likeverdig basis. I dette arbeidet må vi ha en strategi for å gi organisasjonene, institusjonene og enkeltpersonene som har tatt initiativ nedenfra, større forutsigbarhet og rausere rammer. Vi vet hvem de er, og de fleste får støtte, på kap. 320 post 74. Det tas et første skritt for å gjøre forutsigbarheten større i dette budsjettet.

2008 er ikke bare mangfoldsåret, det er også det året vi har mulighet til å løfte opp to av våre viktige kunstnere, nemlig Olav H. Hauge og Geirr Tveit. Jeg er glad for at komiteen er enig i at det både er et statlig og et regionalt ansvar å sikre at disse to kunstnernes verker bringes inn i vår tid og gis et rikt etterliv. Det passer bra i et mangfoldsår å sørge for at to så markante og kontroversielle kunstnere synliggjøres. Begge sprengte konvensjonelle grenser. Begge hadde betydning utover det norske – inn i vår tid. Derfor er det viktig at vi sikrer at dette arbeidet blir gjort mulig, at vi løfter det opp. Jeg er sikker på at statsråden er lydhør overfor det.

Knut Gravråk (A) [15:04:11]: Denne dagen har jeg gledet meg til veldig lenge – og da er det ikke kveldens julebord jeg tenker på. Men i dag skal innstillingen til kulturbudsjettet behandles, og det mener jeg er en veldig flott lesning. Aldri før har det blitt satset så mye på kultur, og aldri før har kommunene i Norge hatt en større mulighet til virkelig å satse på dette feltet. For det er faktisk ingenting annet enn en historisk satsing når vi ser på dette budsjettet – over en halv milliard kroner i økning i forhold til det forrige budsjettet betyr bare en ting: Vi holder det vi lovet i valgkampen.

I Melhus, hjemkommunen min, har vi en veldig god kulturskole. Som gammel elev må jeg si at den gav meg opplevelser for livet. For de av oss som drev med amatørteater på denne kulturskolen, var det alltid et stort høydepunkt når Riksteatret kom på besøk. For oss ute i distriktene er nettopp Riksteatret ofte den eneste muligheten man har til å oppleve teaterkunst på et virkelig høyt nivå. Derfor synes jeg det er trist når Fremskrittspartiet – for så vidt blant en stor mengde kutt – ønsker å kutte i støtten til dette formålet. Når det gjelder å få kultur ut til folk flest, er Riksteatret et fantastisk verktøy. Det er jo ikke slik at vi som bor ute i distriktene, når som helst bare kan kaste oss på et fly og reise til Oslo for å få med oss et teaterstykke.

I debatten har Fremskrittspartiet snakket mye om finkultur, om kultureliten som sløser med norske skattepenger på kunst og kultur som kun er for de få. Det må vel mildt sagt kunne kalles en grov generalisering av de prosjektene som får støtte over statsbudsjettet.

Som statsråden har nevnt før meg, er kultur en veldig viktig del av folks liv. For mange ville nok hverdagen fortone seg langt mer grå og kjedelig hvis man kun skulle satse på kultur som er selvfinansierende.

Det er viktig også å ta vare på de smale prosjektene rundt omkring i landet. Derfor har jeg gledet meg slik til denne dagen. Derfor er dette en gledens dag for alle som er glad i kultur.

Tove Karoline Knutsen (A) [15:07:01]: Jeg har blitt utfordret til å si noe om Nordnorsk Kulturråd. Det gjør jeg gjerne. Når jeg valgte ikke å ta det med i mitt hovedinnlegg, var det fordi den saken etter mi meining er kvittert ut.

Det er ikke riktig som representantene Thommessen og Skei Grande antydet i sine innlegg, at staten har trukket sin bevilgning til Nordnorsk Kulturråd. Det var de nordnorske fylkene som trakk sin støtte til Nordnorsk Kulturråd, først Nordland i 2005 og Troms og Finnmark gjennom et brev til departementet av 5. september i år. Da var det viktig at de pengene som før var gått til Nordnorsk Kulturråd, ble omdisponert slik at de kunne komme frilanskunstnere i Nord-Norge til gode. Det ble omdisponert slik at Festspillene Turné, som er en veldig spennende musikkordning for det frie profesjonelle musikklivet i nord, fikk 2 mill. kr av de pengene. De nordnorske fylkene og de nordnorske kulturorganisasjonene ble enige om likevel å opprettholde rådet i 2007, med tanke på at rådet skulle gjennomgå sin organisering og virksomhet. Det synes jeg var en veldig god løsning, for til tross for at jeg er sterk tilhenger av det nordnorske kultursamarbeidet, har jeg lenge vært av den oppfatning at Nordnorsk Kulturråd trenger å ta den gjennomgangen som de nå har sagt at de skal ta.

Så har fylkene sagt, skriftlig gjennom fylkesrådslederen i Troms, at de skal svare for administrative kostnader og driftsstøtte til organisasjonene på samme nivå som tidligere. Da har regjeringspartiene innstilt på at 1 mill. kr av de 2 mill. kr til Festspillene Turné skal omdisponeres til Nordnorsk Kulturråds frilanspott, som er nøyaktig det samme beløpet som de har hatt før. Så slik saken står nå, videreføres støtten til Nordnorsk Kulturråd også i 2007, og så har vi fått 1 mill. kr ekstra til frilans profesjonelle musikere gjennom Festspillene Turné. Det synes jeg er en veldig god ordning.

Erling Sande (Sp) [15:09:35]: Den representanten frå Framstegspartiet som sist var på talarstolen, hadde ei litt anna vinkling til kulturområdet enn det som Framstegspartiet har hatt tidlegare i debatten. Bruk av offentlege kroner på kultur gjer vondt – eg trur det var noko i den duren han sa. Så gir han uttrykk for at kultur ikkje skal belastast kvar enkelt over skattesetelen, men ein skal få skattelette, og så kan ein velje fritt kva slags kultur ein vil oppleve, og fellesskapet skal i mindre grad ha ansvar for det.

Det melder seg med ein gong ein del spørsmål. Kva skal ein då velje mellom? Har Framstegspartiet vore rundt om og sett korleis busetnaden er og kva for avstandar det er i dette landet? Trur ein at det er mogleg å sikre eit godt driftsgrunnlag for dei kulturinstitusjonane vi har i landet, berre basert på billettinntekter? Eg trur Framstegspartiet tek feil i det. Eg trur at dersom ein gjennomfører ein slik politikk på kulturområdet som Framstegspartiet på slutten av debatten no la opp til, blir befolkninga i store delar av dette landet frårøva moglegheita til å oppleve kultur i sitt nærområde, kultur dei i dag har tilgang til.

Så er det eitt spørsmål til. Det handlar om kva moglegheit ein har til å oppleve kultur, ut frå lommeboka. Trur Framstegspartiet det verkeleg er sånn at alle dei gruppene som i dag dreg nytte av kulturtilbod, kan oppleve kultur òg dersom billettprisane innafor kulturområdet blir langt høgare? Det trur ikkje eg – særleg trur eg ungdomsgrupper då vil få store problem med å betale inngangsbilletten til kulturtilboda. Dette viser Framstegspartiets sanne ansikt. Denne kulturbutikken, som Framstegspartiet gjerne kunne ha kalt det, tener berre dei som bur i nærleiken av butikken, dei som kan ta seg fram i butikken, dei som er høge nok til å rekke opp til øvste hylle, og dei som har råd til å betale når dei kjem i kassa. Det er ikkje ein sånn kulturpolitikk denne regjeringa står for – heldigvis.

Statsråd Trond Giske [15:12:12]:Først til et spørsmål som jeg ikke rakk å svare ordentlig på, og som flere tok opp, nemlig LOK-ordningen – hvor man er bekymret for at 6,3 mill. kr forsvinner fra Kulturrådets støtteordning til lokale musikktiltak. Bekymringen gjelder hva som da skjer med den lokale kulturen. Jeg konstaterer at ingen partier på Stortinget ønsker å opprettholde LOK-ordningen i sin nåværende form. Noen partier foreslår imidlertid at ulike sektororganisasjoner kan ivareta noe av dette. Vi mener at vi har gjort mye av det i statsbudsjettet, men først og fremst mener vi at over 12 milliarder kr i kommunenes budsjetter medfører om lag 400 mill. kr til kultur, og her kan disse tiltakene i stor grad ivaretas. Veldig mange av tiltakene får støtte fra kommunen allerede, så det vil være forenkling av byråkrati å samle den støtten på færre steder.

Samtidig er det mange tiltak som vil berøre nøyaktig de samme områdene: Frifond styrkes med 15 mill. kr, Den kulturelle skolesekken innebærer mange lokale kulturtiltak, festivalstøtten økes kraftig, Den kulturelle spaserstokken med 10 mill. kr innebærer mye lokal kultur, kulturkort for ungdom kan bidra til større etterspørsel. Det er mange forskjellige tiltak: 2 mill. kr til kor, 2,5 mill. kr til korps, 2,5 mill. kr til musikkensembler, 1 mill. kr til turnéstøtte, 3 mill. kr til ulike jazztiltak, 10 mill. kr til Rikskonsertene og 5 mill. kr til utvidelse av Den kulturelle skolesekken til videregående skole. Og ved at den nye avgiftsordningen for bruk av ikke vernet musikk i offentlig sammenheng kommer fra 1. januar, vil Fond for utøvende kunstnere få 10 mill. kr ekstra, også til mange av disse samme tiltakene. Så det at LOK-ordningen avvikles, at andre tar seg av dette, vil i sum føre til en massiv økning av den kulturelle aktiviteten på lokalplanet.

Når det gjelder partiet Høyre, som jeg synes har en ganske konstruktiv tilnærming til diskusjonen om strukturer – de hadde det også i forrige periode – er man i prinsippet for desentralisering, armlengdes avstand, mindre byråkrati osv., men hver eneste gang det gjøres et grep, om det er støtteordningen for kulturhistoriske museer, støtteordninger for LOK-ordningen, om det er Nordnorsk Musikkråd eller hva det nå er, er man imot i praksis. Da må man i hvert fall komme med noen alternative forslag til hvordan man skal gjennomføre det jeg tror vi til en viss grad er enige om, nemlig å desentralisere, spre makt i Kultur-Norge, redusere søknadsskriving, byråkrati og rapportering og sørge for at mer penger går til skapende kunst. For selv om vi er uenige om nivået på kultursatsingen og satser fire ganger så mye som den forrige regjering når det gjelder økning, må vi i hvert fall kunne være enige om noen prinsipper her, og da kan man ikke løpe vekk fra de prinsippene hver gang det skaper litt ubehag i gjennomføring og praksis.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad.

Olemic Thommessen (H) [15:15:36]: Jeg skal til og med greie to merknader innenfor det ene minuttet som jeg får.

Først til representanten Knutsen. Det var en grei redegjørelse, men fortsatt går ikke regnestykket opp, etter det jeg kan greie å få til oppi hodet mitt. Det er en manko på 1,7 mill. kr, hvis ikke fylkeskommunene kommer opp med ytterligere midler. Det får vi se.

Statsråden takker jeg for invitasjonen. Jeg skal love ham at vi skal komme sterkere tilbake til spørsmålet om maktspredning.

Når det gjelder de ordningene som er flyttet på innenfor Norsk Kulturråd, er jo det oppriktig talt en liten skrape i – jeg holdt på å si – lakken, eller i fernissen. Da snakker vi om små ordninger.

Når vi har gått inn for å opprettholde LOK-ordningen, handler det om at vi ser på LOK-ordningen først og fremst i et frivillighetsperspektiv, og i så måte mener vi at de frivillige i dette kommer for dårlig ut. Ellers kan det godt tenkes at man skal tenke i nye baner når det gjelder fordeling mellom kommune og stat. Det er riktig som statsråden sier – mange av disse tingene får støtte allerede i kommunene. Vi tror nå for øvrig ikke at selv om kommunene er velvillige og det er mange gode lokalpolitikere, så vil ikke to og to bli fire når dette kommer opp.

Statsråd Trond Giske [15:16:52]: Det er ikke riktig. Representanten Thommessen og hans parti går inn for å avvikle LOK-ordningen slik den er under Kulturrådet, og riktignok styrke en del bransjer – eller en del sektororganisasjoner – men de styrkes også på mange andre måter, slik at det samlede bildet jo er at mange av disse lokale tiltakene blir styrket.

Men jeg imøteser svært gjerne konkrete forslag til hvordan man skal gjennomføre det. Jeg ser at Trondheim kommune, som har et rød-grønt flertall, har gått ut og sagt at alle de tiltakene som har hatt støtte fra LOK-ordningen, skal de ivareta i 2007, slik at ingen skal få noen overgangsproblemer.

Nå er det ikke sånn at alle tiltak har klippekort på å få støtte i all evig framtid. Noen må utfases for at andre skal få slippe til. Sånn er det på kulturfeltet. Men i den overgangen er det en del kommuner som tar det ansvaret, og jeg håper at Thommessen kan påvirke sine partikamerater i hovedstaden, f.eks., til at de også gjør det. Det samme gjelder jo ellers rundt omkring i Norge, at man sørger for at de solide påplussingene, som ikke hadde vært der hvis det ikke hadde vært regjeringsskifte, faktisk også kan komme kulturlivet til gode.

Så noen få ord om Tybring-Gjeddes gjesteopptreden som kulturpolitiker. Vel, la meg først anbefale ham å bruke Karin Woldseths hode. Selv om det innebærer enda mer ubehag for henne, så tror jeg det hodet er bedre på kultur enn det man kan si om det innlegget som kom her, hvor man framstiller kultursatsingen som noe bare en elite får nyte godt av.

Vel, Frifond-ordningen går til hundretusenvis av barne- og ungdomspublikummere og deltakere over hele landet. Den kulturelle skolesekken nyter samtlige skoleelever godt av, festivalstøtten er det hundretusenvis av mennesker som nyter godt av gjennom året. Den kulturelle spaserstokken kan gjøre at de eldre får ta mer del i kultur. Kulturkort for ungdom kan gjøre at folk med dårlig økonomi, som ungdom med liten inntekt, kan ta del i kulturen. Det at vi får flere norske filmer, er til gode både for nåtiden og for framtiden, og publikum strømmer til norske kinosaler for å se norske filmer. At man støtter rockeklubbene, er veldig godt mottatt i de miljøene som det angår. At vi får flere bøker i bibliotekene, er et resultat av styrking av innkjøpsordningen. Så Tybring-Gjedde må rett og slett lese kulturbudsjettet for å se hva som faktisk foregår.

Så en ting til. Jeg synes at det å si at disse andre tingene – opera eller symfoniorkester eller teater – er finkultur, det er for eliten, er en veldig nedvurdering av de såkalte folk flest. I mitt parti og i den rød-grønne regjeringen mener vi faktisk at folk flest er høyt kvalifiserte og velkommen til å gå i opera, til å gå på symfoniorkesterkonsert, til å gå i teateret, fordi disse institusjonene skal være for alle, ikke bare for de få.

En operabillett ville kostet – dette har jo Fremskrittspartiet regnestykker på – mange, mange ganger det det koster i dag, dersom man fjernet støtten. Det ville blitt institusjoner kun for eliten. Det er med vår politikk at disse institusjonene er for folk flest, og vi mener faktisk at alle skal nyte godt av alle kulturtiltak som de interesserer seg for, og at det ikke er forskjell på høy og lav hva angår muligheten til å interessere seg for alle typer kunstformer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:20:25]: Det er tydelig at mitt innlegg traff statsråden på en øm rojal tå, men jeg blir faktisk ikke så imponert over statsrådens evne til å bevilge penger.

Det jeg blir imponert av, er politikere som ønsker å la folk få beholde mer av sine egne penger, politikere som sier at de ikke ønsker å styre, politikere som stoler på folk, politikere som lar folk fatte sine egne beslutninger, politikere som ikke stiller seg til dommer over andre folks valg.

Det er også litt paradoksalt: Hvis en går tilbake og ser på hvilke av de norske kunstnerne som er verdenskjente og berømte, er det de som opp gjennom tidene har fått mest statlig støtte, mest offentlig støtte – ja, enkelte av dem har fått det – som har blitt mest anerkjent? Når vi går tilbake og ser på musikere, poeter, forfattere og malere, er det de som fikk mest støtte, som er blitt mest anerkjent? Veldig, veldig tvilsomt.

Vårt poeng – med vårt budsjett – er at vi ønsker å gi skattelette, slik at folk kan prioritere selv. Får en familie med to barn 18 000 kr i skattelette, kan de prioritere enten å gå på Rolling Stones-konsert eller gå i operaen eller gå og høre på Filharmonikerne. Men det må de prioritere selv.

Det å si at opera i dag er for folk flest, er direkte meningsløst. Hvis man foretar en undersøkelse av hvem som går i operaen – ja, enkelte har fått rabatter – vil man finne at gjennomsnittet av dem som går i operaen, faktisk ikke er folk flest. Og det er ganske interessant å se. Vi kan se det her i Oslo. Hvor mange fra Groruddalen, f.eks., er det som går i operaen? Det er ikke særlig mange. De kommer stort sett fra Oslo vest. Og billettene er altså subsidiert av folk som bor i Groruddalen, f.eks.

Fremskrittspartiet mener at det er bedre politikk, bedre kulturpolitikk, å la folk få beholde sine egne penger, slik at de selv kan foreta sine egne prioriteringer og gå på sine egne kulturarrangementer, som de selv ønsker å prioritere. Det er nå slik at folk prioriterer forskjellig. Noen ønsker en kveld på puben. Det kan være god kultur for noen. En dag i svømmehallen kan være god kultur for en annen. En tur på biblioteket kan være god kultur for en tredje. Men det er opp til hver enkelt å prioritere bruk av sine egne penger når han får beholde sine egne penger.

Det er ikke god politikk – det er faktisk ikke politikk i det hele tatt, mener jeg – å skryte av at man har distribuert andre folks penger til alle mulige formål. Det er veldig, veldig enkel politikk å hevde at det er god kulturpolitikk å distribuere penger til alle gode formål. Det som er politikk, er faktisk å finne nye metoder og la folk selv få velge å distribuere sine penger. Det er god politikk. Det er en modig politikk.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:23:27]: Når ein høyrer representanten Tybring-Gjedde sitt innlegg her om kulturbudsjettet, skjøner vi at skulle Framstegspartiet fått gjennomslag for sin kulturpolitikk, ville det vere ein katastrofe for kulturlivet. For det er viktig å ha ein mangfaldig og god kulturpolitikk. Vi treng dei profesjonelle, som er med og stimulerer amatørane. Vi treng gode aktivitetar for barn og unge. Og det å leggje til rette for at vi har både teater, opera, orkester og kva det enn skulle vere, er kjempeviktig. Skulle Framstegspartiet få fleirtal for sin politikk, ville det ha radert ut ein haug med viktige og gode støtteordningar for kulturen. For at vi skal ha eit godt og levande kulturliv lokalt blant frivillige og amatørar, veit vi at det er mange profesjonelle som bidreg og gir stimulans til det frivillige.

Så snakkar ein om at ein bruker andre sine pengar. Ja, vi bruker mange pengar innanfor det offentlege for å leggje til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge. Kultur har ein eigenverdi i seg sjølv.

Og når ein spør om dei som er internasjonalt kjende i dag som norske kunstnarar, har hatt gode støtteordningar, har dei kanskje ikkje det, men dei har blitt kjende nasjonalt og internasjonalt kanskje meir trass i enn på grunn av. Dersom vi skal leggje til rette for nye spirer i Noreg i dag som kan bli kjende nasjonalt og internasjonalt, vil vi greie det utan at vi har ein bevisst kulturpolitikk som legg til rette, som tek vare på mangfaldet, og som også stimulerer den smale kulturen og ikkje berre den breie?

Eg er glad for at det er brei semje om det meste innanfor kulturfeltet. Eg er glad for at det er ei styrking på kulturbudsjettet. Og eg er glad for at det som representanten Tybring-Gjedde her flagga i dag, ikkje får gjennomslag. Eg veit at dei har representantar i komiteen som er opptekne av ein del område også innanfor kulturfeltet. Sjølv om vi er ueinige om mykje, er det nokre område dei er opptekne av. Men eg er ikkje i tvil om at hadde Framstegspartiet totalt sett fått gjennomslag for sin kulturpolitikk, ville det ha vore ein katastrofe på svært mange område innan kultursektoren.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad.

Erling Sande (Sp) [15:26:37]: For det fyrste klargjorde representanten Tybring-Gjedde at prisauke på kulturtilbod kjem til å finne stad som følgje av Framstegspartiet sin politikk dersom den skulle få gjennomslag. Han nekta heller ikkje for at det ville bli lengre avstandar til kulturtilbod.

Så snakka han om dei som får 18 000 kr i skattelette. Mitt spørsmål til Tybring-Gjedde er då: Kva med dei som ikkje får 18 000 kr i skattelette? Er kultur berre for dei som får skattelette, og som får råd til å kjøpe billett på institusjonar som får høgare inngangsprisar?

Eg gjentek: Dette er ein kulturpolitikk for dei som bur i nærleiken, for dei som har mobilitet, og for dei som har feit lommebok.

May Hansen (SV) [15:27:54]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet mer i debatten, men etter at representanten Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet var her oppe, er jeg nødt til det. Jeg er veldig glad for at representantene fra Fremskrittspartiet i kulturkomiteen ikke har den samme oppfatning, det ser man jo av budsjettet til Fremskrittspartiet. De har støttet mange av de ulike tiltakene som Tybring-Gjedde sier er tullete, er subsidiering og er bruk av skattebetalernes penger.

Det er heller ikke sånn at ikke Fremskrittspartiet velger for «folk flest». Jeg vil si, som jeg sa i replikken min til Fremskrittspartiet: Man kutter drastisk på flere felt innenfor kulturbudsjettet, og så støtter man opp om andre tiltak, ofte stikk i strid med de tradisjonene vi har i norsk kultur, som Fremskrittspartiet er veldig opptatt av i sin «kulturkanon». Man har drastiske kutt på samiske kulturtiltak, ikke uventet kanskje, tiltak under Norsk kulturråd, presse, portostøtte og nasjonale institusjoner. Og så gjør man også et grep overfor de store nasjonale institusjonene og vil finansiere større deler av driften gjennom økte billettinntekter. Er det å legge til rette for «folk flest»? Det Fremskrittspartiet gjør, er klart å velge fra dette ståstedet her i denne stortingssalen. Det er stortingspolitikerne i Fremskrittspartiet som velger for «folk flest». Man kutter drastisk i mange ting som «folk flest» er opptatt av. Det vil bli dyrere og vanskeligere å få til kulturtilbud utover det ganske land, og det er jo det som er kjempeviktig. Kultur skal være tilgjengelig for alle. Det kulturelle mangfoldet er man på ingen måte opptatt av, og det er jo det som er det tragiske ved Fremskrittspartiets politikk. Man prøver å late som om man legger til rette for folk flest, og så utelater man vesentlige grupper i det norske samfunn som er kjempeviktige for mangfoldet, og som er kjempeviktige for vår kulturelle utvikling.

Jeg må si det er trist at vi får en slik slutt på denne debatten. Jeg har hatt litt respekt for at Fremskrittspartiet faktisk har hatt en kulturpolitikk, men når jeg hører innleggene her fra representanten Tybring-Gjedde, begynner jeg å lure. Man er i hvert fall ikke enig i Fremskrittspartiet om Fremskrittspartiets kulturpolitikk.

Trine Skei Grande (V) [15:30:58]: Det er to ting som er kommet fram i debatten som jeg har lyst til å ta opp. Det ene er innlegget fra Lund Bergo, om hvor viktig det er å ha bredde i medietilbudet. Det er ikke sikkert at jeg og Lund Bergo er så fryktelig uenige, men den tilnærminga som regjeringspartiene nå har til hele mediepolitikken, syns jeg er litt skremmende. Det har vi sett i en del andre saker også, f.eks. knyttet til politisk reklame. Lund Bergos tilnærming er på en måte redselen for at folk skal se for dumme tv-programmer. Det kan man sjølsagt være engstelig for, men jeg mener at hovedutfordringa innenfor medieverdenen når det gjelder allmennkringkasting f.eks., er at vi i dag får så stort medieoppbud at du ikke bare kan velge programmer som ikke øker intelligensen, men du kan også velge programmer som bare tilfredsstiller dine egne synspunkter i utgangspunktet. For den offentlige debatten er det noen ekstra utfordringer. For den offentlige debatten er det ganske skummelt hvis vi får en medieverden der vi ikke utfordres, en medieverden som ikke har som mål å være med på den store dannelsesprosessen media egentlig er med på med hensyn til oss. SV henger her igjen i en, mildest talt, 1980-talls tankegang om hva medieutfordringene er, og det syns jeg er litt skremmende.

Det andre er selvfølgelig representanten Tybring-Gjedde. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre det, men jeg har faktisk lyst til å ha med meg Tybring-Gjedde i operaen en kveld for å se hvilke typer mennesker som er der. For de er nok litt annerledes. Når jeg møter pappaen til Tybring-Gjedde på slike forestillinger, er det nok en litt annerledes sammensetning der enn hva Tybring-Gjedde tror at det er. Dette innlegget syns jeg viser at vi har et godt grunnlag i Venstre når vi prøver å forklare hvorfor et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet er umulig, og når vi ramser opp kultur som en av de viktigste sakene for å vise forskjellene mellom oss. Det er en tilnærming til hva kulturpolitikk er, det er en tilnærming til hva dannelse er i et samfunn, og det er en tilnærming i forhold til hva det er vi politikere skal være med og utvikle, og hva alle borgere skal være med og utvikle, som ligger svært fjernt fra en liberal tankegang. Det er nok klart ideologisk, men det ligger ganske langt fra de fleste andre partiene her. Så jeg håper fortsatt at den profilen som kulturrepresentantene i kulturkomiteen forholder seg til, er litt greiere å diskutere, sjøl om det også er store uenigheter og store forskjeller. Men forskjellene mellom Venstre og Fremskrittspartiet er i hvert fall vist fram godt i denne salen en gang for alle.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:34:08]: Nå har flere av representantene i salen fortalt oss hvilken katastrofal kulturpolitikk det vil bli med Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Det representanten Tybring-Gjedde snakket om, var valgfrihet. Ja, vi kutter, og vi omprioriterer, men at det skulle resultere i noen katastrofe for Kultur-Norge, tror jeg knapt det vil gjøre. Men ikke minst, vi tør å si det, vi tør å si at vi vil omprioritere. Vi tør å si at det er ikke alle tiltak vi ønsker like mye, og noen tiltak trenger man ikke nødvendigvis å subsidiere. Det høres ut som om vi med et pennestrøk satte kulturbudsjettet til null. Det var slik man nærmest kunne tolke det som representanten Molvær Grimstad sa. Det er slett ikke riktig. Vi kutter 780 mill. kr – ja det gjør vi – av et totalbudsjett på 4,6 milliarder kr. Men jeg synes faktisk at samtlige av de representantene som har vært her oppe nå, trenger å tenke seg lite grann om. Riktignok snakket statsråden om at 460 mill. kr mer var den største satsingen på kultur noensinne i et år. Det kan hende, men det er altså Fremskrittspartiets tippenøkkel, takket være den og samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og oss den gang, som har tilført kulturlivet 400 friske millioner i året. Da synes jeg at de skjellsordene som hagler over oss nå, egentlig ikke er fortjent. Jeg er relativt sikker på at de frivillige lag og organisasjonene der ute, som har hatt stor glede av det, ikke minst Den kulturelle skolesekken, som også har hatt stor glede av det, og alle de kunstnerne som er blitt påvirket av de friske midlene som kom, nok vil synes at de skjellsordene som har falt over Fremskrittspartiet nå, er noe urettferdig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 1416)