Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:02:20): Vår oppgåve som næringspolitikarar er å føre ein politikk som aukar verdiskapinga. Det gjer Regjeringa, som satsar på ein god og aktiv næringspolitikk. Mellom anna er Nærings- og handelsdepartementet ein av budsjettvinnarane neste år.

Regjeringa satsar der me er gode. Eitt døme er maritim sektor. No innfører me Europas beste skatteregime for norske reiarlag, satsar på miljø innanfor skipsfarten og vidarefører nettolønsordninga for sjøfolk. Dette er nokre av tiltaka i Regjeringas maritime strategi. Nesten 2 milliardar kr blir løyvde til denne sektoren neste år.

Reiselivet er eit anna område som det vil bli satsa på. Eg er glad for at det er tverrpolitisk einigheit om at det må satsast på reiseliv, som er ei av verdas raskast veksande næringar, der Noreg har store utviklingsmoglegheiter. 215 mill. kr til profilering av reiselivsnæringane neste år er rekordhøgt. Eg ser fram til den nasjonale strategien for reiseliv som skal leggjast fram om få dagar.

Ein ansvarleg økonomisk politikk er alfa og omega for næringslivet. Ein stabil kronekurs og ei renteutvikling i tråd med prognosane er gode rammevilkår for norsk næringsliv. Ved å etablere eit nytt statleg investeringsfond på 2,2 milliardar kr, der 500 mill. kr skal øyremerkjast satsingar i maritim sektor, får me ein ny reiskap for næringsutvikling gjennom å utøve eit aktivt eigarskap i framtidsretta prosjekt. Fondet skal tilby langsiktig og risikovillig kapital – primært til nyetableringar. Vidare skal fondet fokusere spesielt på dei fem satsingsområda som er omtalte i Soria Moria-erklæringa, og då særskilt på klima- og miljøprosjekt. Ved denne fondsetableringa får me ein reiskap der staten kan bruke sin kapitalstyrke til å utvikle nye arbeidsplassar og sikre at verdiskapinga skjer med forankring her i landet.

Nordområda er det viktigaste satsingsområdet i framtida. Regjeringas nordområdestrategi legg m.a. til rette for at me skal kunne realisere dei næringspolitiske moglegheitene som ligg i nord. Det er viktig at me legg opp til ein berekraftig vekst, med vekt på verdiskaping og godt naboskap over landegrensene. Her vil det òg vere behov for eit nært og godt samarbeid mellom forskingsinstitusjonane og næringslivet. Energi og fiskeri er sentrale område for næringsutvikling i nord. Andre politikkområde som det er viktig å utvikle, er reiseliv og teknologi innanfor romverksemd. Forskingsrådet og Innovasjon Noreg er viktige partnarar i dette arbeidet, og Regjeringa har løyvd meir midlar enn nokon gong til desse institusjonane.

Nær 2 milliardar kr blir sette av til næringsretta forsking neste år. Det er ganske påfallande å høyre opposisjonens kritikk av manglande forskingsinnsats. Dei påståtte kutta dei kritiserer oss for, tek ikkje utgangspunkt i reelle eller vedtekne budsjett. Regjeringas forslag til statsbudsjett fortel at det er ei kraftig satsing på dette området. Forsking og utvikling er heilt avgjerande innanfor viktige område som klima- og miljøtiltak. Mongstad er eit godt eksempel å trekkje fram for å vise til at utvikling av miljøteknologi medverkar til omstilling og innovasjon på ein god måte. Eit anna eksempel er det planlagde gasskraftverket på Kårstø, der norske aktørar skal konkurrere med internasjonale selskap om å utvikle best mogleg reinseteknologi.

For kort tid sidan vedtok Stortinget at Noreg skal delta i EUs program for konkurranseevne og innovasjon, CIP. Gjennom dette programmet vil norske bedrifter få betre tilgang til kapital, marknader og samarbeidsprosjekt i Europa. Regjeringa er oppteken av at Noreg skal få mest mogleg igjen for deltakinga, og gjer framlegg om å løyve 80 mill. kr i 2008. Dette er både ein aktiv næringspolitikk og ein aktiv europapolitikk.

Den 1. januar 2008 er ein dato som alle bedrifter kan gle seg til. Det er ikkje berre ein ny dag i eit nytt år, dette er også den datoen norsk patentpolitikk tiltrer Den europeiske patentkonvensjonen, EPC. Det er all grunn til å stille seg i gratulantanes rekkjer. Dette vil gjere norsk patentpolitikk betre og enklare å halde seg til for norske bedrifter.

Gjennom behandlinga av eigarskapsmeldinga tidlegare i år blei det knesett viktige prinsipp om kva slags eigarskapspolitikk me ønskjer å gjennomføre. Ei oppfølging av dette er statens oppkjøp av 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS. Dette vil sikre ein langsiktig industriell eigarskap og norsk forankring i Aker Kværner. Ikkje minst vil me ta vare på den kompetansen som Aker Kværner har bygd opp gjennom mange år. I saker som dette kjem skiljelinjene mellom dei forskjellige partia godt til syne. Til dømes stemmer både Høgre og Venstre mot dette oppkjøpet. Men det er ei sak me kjem tilbake til seinare i dag.

Når det gjeld leiarløner i deleigde selskap, har Regjeringa laga retningslinjer som inneber at staten vil stemme imot bruk av opsjonar og andre opsjonsliknande ordningar. Òg dette vitnar om ein ny kurs innan offentleg eigarskap. Påstandar om at staten ikkje har ein aktiv eigarskapspolitikk blir dermed feil.

Jord- og skogbruk representerer ein relativt høg del av sysselsette her i landet. Kva slags landbrukspolitikk som blir ført sentralt, er av stor betyding for dei ulike regionane rundt omkring i landet. Sjølv om det er ulike syn på dagens landbrukspolitikk og overføringar til denne næringa, ser eg det som heilt avgjerande for Regjeringas politikk at ein styrkjer distriktsprofilen, og at me m.a. fokuserer på rammevilkåra for familiebruka.

Odelslova og konsesjonslova er reiskap i kampen for å sikre busetjing, og er samtidig gode verkemiddel for at utflytta ungdom finn vegen tilbake til sin heimstad. Ofte vil det vere slik at desse unge har reist ut for å skaffe seg ein kompetanse i form av høgare utdanning, og ein god kompetanse er viktig å ta med seg heim att når dei skal ta over familiebruka.

Mykje av den velstanden me har her i landet, er tufta på det som kjem frå havet. Fiskeressursane er fellesskapen sin eigedom, og det er viktig at me fører ein fiskeripolitikk som sikrar at skattlegginga av desse ressursane er berekraftig. Det er òg viktig at verdiskapinga kjem kystsamfunn som er avhengige av fiskeri, til gode. Regjeringa følgjer opp dette med ei rekkje løyvingar over budsjettet, t.d. gjennom ei styrking av Fiskeridirektoratet som ei vidare opptrapping av innsatsen mot ulovleg, uregulert og urapportert fiske.

Staten må ta ansvar for å sikre ein effektiv infrastruktur. Det må vere ein heilskapleg og effektiv samferdselspolitikk, med midlar nok til drift og vedlikehald av vegar samt til å sikre breiband til alle delar av landet.

Norsk industri må vidare vere sikra nok energi til ein konkurransedyktig pris innanfor EØS-regelverket. Og me må vere villige til å ta gassen i bruk i Noreg.

Eg er tilfreds med at Regjeringa tek tak i rammevilkåra for kraftforedlande industri. Arbeidet har høg prioritet.

Me skal vidare vere best på miljø i verda. Og det er det mogleg å vere samtidig som me utnyttar oljen og gassen til industrielle formål. Styresmaktene har over mange år stilt miljøkrav til bedriftene, noko som gjev norske bedrifter ein konkurransefordel i ein stadig sterkare global konkurranse.

Det norske kunnskapssamfunnet krev eit solid utdanningssystem som gjev alle like moglegheiter og kontinuerleg kompetanseoppbygging. Noregs fordel er stor økonomisk handlefridom, stor kunnskapsbase og ei høgt utdanna befolkning, med ein stor del yrkesaktive kvinner. Me har stor tilgang på naturressursar, stor tilgang på råvarer og på energi samt eineståande kompetanseklyngjer innan viktige område. Dette gjev oss konkurransefordelar som Arbeidarpartiet ikkje vil skusle bort, men utnytte – noko som dette budsjettet for neste år er eit godt bevis på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:12:27]: Arbeiderpartiet er det store, og skal i så måte være det førende, partiet i dette regjeringssamarbeidet. Hvis vi ser på landbrukspolitikken, har Arbeiderpartiet tidligere hatt landbruksministre som har vært villige til å foreta reformer i landbrukspolitikken. Tidligere landbruksminister Øyangen er et godt eksempel på det.

Så langt i denne stortingsperioden har Arbeiderpartiet vært fraværende i landbrukspolitikken. Arbeiderpartiets reformvilje i landbrukspolitikken har vært helt usynlig, og man har gitt bort landbrukspolitikken til de konservative kreftene i Senterpartiet.

Nå har jeg fått med meg at Arbeiderpartiet har satt ned en arbeidsgruppe som skal gi partiet en landbrukspolitikk, og da er det naturlig å spørre: Når vil vi se at Arbeiderpartiet tar grep om landbrukspolitikken og blir offensive på den politikken?

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:13:34]: Arbeidarpartiet har i mange år vore offensive i landbrukspolitikken. Me har vore opptekne av å sikre familiebruka, busetjingsmønsteret og distrikta over heile landet. Det betyr ikkje at ein dermed skal låse ein landbrukspolitikk for alltid. Derfor er Arbeidarpartiet sjølvsagt opptekne av å diskutere og evaluere dagens landbrukspolitikk, og det er ein prosess, som replikanten òg peika på, som Arbeidarpartiet er i gang med. Eg skal ikkje tidfeste når Arbeidarpartiet vil lansere ein såkalla ny landbrukspolitikk, men det er ein dialog innanfor regjeringspartia og i Arbeidarpartiet heile tida om å betre ein politikk, for verda er full av utfordringar og omstillingar.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:14:45]: Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring og bidrar med mange framtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Spesielt viktig er næringen for Distrikts-Norge. På dette grunnlag la tidligere nærings- og handelsminister Børge Brende sommeren 2005 fram en handlingsplan for reiselivsnæringen.

Den rød-grønne regjeringen har sagt at den vil jobbe for flere helårs arbeidsplasser innen reiseliv. Vi opplever nå det motsatte, med NO_x-avgift som spesielt rammer Kyst- og Fjord-Norge, og cruiseselskap som Holland America Line har stoppet store deler av sine anløp til norske havner på grunn av avgiften. Turistfiskekvoten strammes inn, og vi opplever fortsatt vinterstengte veier inn til et av Norges viktigste turistfyrtårn, verdensarvområdet rundt turistbygda Geiranger.

Er representanten Oppebøen Hansen fornøyd og komfortabel med at Regjeringen fører en så passiv og fraværende politikk i forhold til reiselivsnæringen langs kysten og ute i distriktene våre?

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:15:48]: Påstandar om at Regjeringa ikkje fører ein aktiv og offensiv reisepolitikk, er feil. Inga anna regjering har brukt så mykje pengar og løyvd så store midlar til denne næringa som dagens regjering. I løpet av to år, frå 2005 fram til og med 2007, har Regjeringa dobla løyvingane til profilering av reiselivet i Noreg.

Regjeringa var tidleg ute med å varsle ein ny reiselivsstrategi for landet, og i løpet av seks–sju dagar vil Regjeringa leggje fram strategidokumentet som vil fortelje representanten Røbekk Nørve at denne regjeringa vil føre ein aktiv og god reiselivspolitikk for heile landet, som vil skape stor sysselsetjing.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:16:58]: Kristeleg Folkeparti er opptekne av at næringslivet må byggjast nedanfrå, difor lyttar me til næringslivet, særleg til små og mellomstore bedrifter.

Det verkar som om Regjeringa og Arbeidarpartiet er meir opptekne av at næringslivet skal byggjast ovanfrå, og dei verkar ikkje påfallande flinke til å lytta. Allereie i fjor vart det tukla med SkatteFUNN. I år har me hatt ein lang diskusjon om skattlegging av reiarlaga. Vilkåra for små og mellomstore bedrifter er heller ikkje slik bedriftene sjølve synest er bra.

Veldig mange av verkemidla for næringslivet ligg utanom våre rammer. Kristeleg Folkeparti har lenge vore opptekne av at vi må fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter når neste generasjon driv vidare. Denne avgifta er eit kjempeproblem for familiebedriftene.

Mitt spørsmål til representanten vert: Kan me rekna med at Arbeidarpartiet vil medverka til å fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter når neste generasjon skal driva vidare?

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:18:00]: Først til påstanden om at denne regjeringa ikkje vil lytte til næringslivet. Det er jo fullstendig feil.

Den beste måten å måle om næringspolitikken fungerer på, er å ta utgangspunkt i situasjonen i næringslivet i dag. Der ser me at optimismen er veldig stor blant dagens næringslivsleiarar. Ordresituasjonen i norsk konkurranseutsett industri har aldri vore så god som i dag. Sysselsetjinga har altså auka med over 150 000 personar i løpet av desse to åra denne regjeringa har styrt. Det er heller ikkje sant at den raud-grøne regjeringa ikkje vil ha omstilling i norsk næringsliv. Tvert imot, me legg til rette for ein meir aktiv næringspolitikk.

Når det gjeld spørsmålet knytt til norske skatte- og avgiftsregime, er det ei sak som Regjeringa vil kome tilbake til når ein har hatt ein fullstendig gjennomgang av avgiftssystemet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:19:25]: Representanten Oppebøen Hansen startet sitt innlegg med å vise til at Regjeringen hadde lagt fram en maritim strategi for rederinæringen, og at man hadde fått Europas beste skatteregime. Jeg vet ikke helt hvilken planet Oppebøen Hansen har vært på i det siste halve året når han ikke har fått med seg at hele rederinæringen har protestert voldsomt mot skatt med tilbakevirkende kraft, som i tillegg etter all sannsynlighet er grunnlovsstridig. At representanten Oppebøen Hansen ikke nevnte det i sitt innlegg, får man jo bare registrere, men hadde det vært et visst hold i innlegget, hadde han absolutt også nevnt det.

Et av de områdene som skiller Fremskrittspartiet fra regjeringspartiene og for så vidt også en del av de andre partiene i salen, er norsk landbrukspolitikk. Vi registrerer med glede at Høyre etter hvert kommer etter oss på det området. Vi i Fremskrittspartiet mener at landbrukspolitikken bør det absolutt gjøres noe med.

Ser man på jordbruksoppgjøret, er det anslått at ca. 1 600 bruk skal legges ned til neste år. Ser man på statistikken, var det i 1989 99 000 jordbruksbedrifter, i 2006 var det 51 000 – med andre ord: Det er stadig vekk nedleggelser innenfor jordbruksbedriftene. Det skjer til tross for at man øker overføringene år for år, og at man skjermer sektoren – i indirekte og direkte støtte utgjør det 20 milliarder kr årlig. Norsk fiskerinæring eksporterer for om lag 40 milliarder kr. Det kan ikke bety noe annet enn at den landbrukspolitikken som føres i dag, er feil. Den er gammeldags. Den er passiv. Den er sosialistisk. Den er en tuftet på en situasjon 50–60 år tilbake i tid. Det norsk landbruk trenger, er en moderne, offensiv og framtidsrettet landbrukspolitikk, ikke bare for å møte de interne forholdene i Norge, men ikke minst den verden vi har rundt oss. Norske bønder må få lov til å bli mer selvstendige. De må få ha næringsfrihet. Man må styrke den private eiendomsretten og gi dem muligheter til å drive med nisjeproduksjon. De må få lov til å sette forbrukeren i fokus, produsere økologisk mat dersom de ønsker det, og de må få lov til å produsere merkevarer av høy kvalitet, for den norske bonden er sannsynligvis en av verdens beste og har grunnlag for å produsere verdens beste produkter. Den muligheten må man gi ham. Forbrukeren er villig til å betale for kvalitet. Det ser man på en rekke andre områder, og det vil nok også gjelde innenfor matvaresegmentet.

Det er også grunn til å ta en gjennomgang av det byråkratiet som er innenfor landbruket. Enkelte har anslått at det er opp mot 10 000 årsverk som er besatt av byråkrater. Dagens Næringsliv hadde 2. august 2006 gjort en beregning som viste at det er omtrent en byråkrat pr. dusin bønder, altså ca. 5 000 byråkrater. Så det er all mulig grunn til å ta en fullstendig gjennomgang på det området.

Jeg nevnte at norsk fiskerinæring eksporterer for ca. 40 milliarder kr årlig. Da er det jo litt interessant å se hvordan denne regjeringen behandler norsk fiskerinæring. La meg starte med NO_x-avgiften, som denne regjeringen har innført. Man driver muligens fremdeles og forhandler for å finne fram til en løsning på NO_x-avgiften. Det gjorde man også for ett år siden. Når man hører med den ene parten, altså næringslivet, som forhandler med Regjeringen, er det helt tydelig at denne regjeringen ikke ønsker en løsning når det gjelder NO_x-avgiften, for det er blitt så pass behagelig å få disse pengene – milliardbeløp – sprøytet rett inn i statskassen.

Det kan ikke være vilje fra Regjeringens side til å finne en løsning på NO_x-problematikken når man ikke har klart å få det til. Næringslivet stiller opp og kommer med innspill og konstruktive løsninger, og mindretallet på Stortinget har kommet med mange forslag i så måte, men man klarer altså ikke å få til en løsning. Det må jeg si skuffer meg.

Jeg har merket meg at mange har uttalt seg om NO_x-avgiften, også fra regjeringspartiene, så jeg må si at jeg er veldig spent på representanten Brekks innlegg og ikke minst representanten Gullvågs innlegg i dag. Han har jo for vane å klinke til mot egen regjering, så jeg håper både TV 2 og NRK slår på kameraene når Gullvåg kommer opp på talerstolen. For jeg forventer faktisk at Gullvåg sier det samme fra denne talerstolen som han har sagt i valgkampen. Det kan bli riktig så morsomt.

Det har vært en stor debatt i media om strukturering, spesielt for fartøy under 15 meter. Jeg merker meg at det er en utrolig arroganse fra fiskeriministeren, som overhodet ikke ønsker en dialog med næringen når de påpeker en rekke svakheter som stortingsflertallet har påført næringen. Det var svakheter som ikke var oppe i debatten da vi behandlet strukturmeldingen. Jeg merker meg altså at statsråden ikke ønsker en dialog med næringen, men bare kjører rett igjennom. Til og med SVs fiskeripolitiske talskvinne var ute og kritiserte sin egen regjering når det gjelder strukturering for fartøy under 15 meter. Det er interessant å se hvordan det strides også innad i Regjeringen. Men jeg må si at jeg er skuffet på mange fiskeres vegne, som ikke får gjennomslag for iallfall å ha en dialog med statsråden.

Jeg merker meg med forundring at i dag står Fremskrittspartiet alene om å prøve å finne en løsning for nyrekruttering til fiskeflåten. Tidligere har det vært et enstemmig storting når det gjelder dette. Etter hvert har parti etter parti falt fra, og i dag står vi altså helt alene om å prøve å få til en rekruttering til fiskeflåten. Hva årsaken er til at de andre partiene har falt fra, vet jeg ikke, men jeg regner med at de vil komme med sitt syn i løpet av denne debatten.

Så synes jeg det er litt merkelig at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ønsker en stortingsmelding om selfangst. Vi har vært opptatt av det tidligere og tatt opp med statsråden spørsmålet om å se på de økonomiske rammebetingelsene som selfangstnæringen har. Den sliter med både dårlig marked og vanskelige isforhold. Men heller ikke det er det mulig å få gjennomslag for. Det kan også være en av de siste gangene man egentlig trenger å ta opp det spørsmålet, for det er vel et spørsmål om tid før dette er slutt.

Det er viktig at fiskerinæringen får gode arbeidsforhold, og da er det viktig at Mattilsynet gjør den jobben det skal gjøre, og at landbruksministeren gjør den jobben han skal gjøre overfor Mattilsynet. For jeg må si at jeg er sterkt bekymret over at Mattilsynet utfører en så dårlig kontroll av fisk og fiskeribedrifter at ESA har påklaget dette på nytt. Når det gjelder det russiske mattilsynet, som kontrollerer import av både laks og sild, er det klart at de ikke trenger mye oppfinnsomhet for å kunne innføre sanksjoner mot norsk fiskerinæring, rett og slett fordi kontrollen som Mattilsynet gjør, er for dårlig. Så her må statsråden absolutt stramme opp Mattilsynet og gjøre den jobben han skal gjøre.

Avslutningsvis vil jeg knytte noen ord til generalkonsulatet i Edinburgh og i Minneapolis, som nå blir nedlagt. Det er store norske handelsinteresser i disse områdene, og det er viktig å få til en nettverksbygging i så måte. Det bekymrer meg at man gjør dette fra Regjeringens side. Med andre ord har denne regjeringen ikke fokus på næringslivets rammevilkår og behov i utlandet, men man har mer og mer fokus på bistand.

Jeg merket meg at i Minneapolis skulle Walter Mondale være drivkraften og være samlende. Han er 79 år. Representerer han framtiden for denne regjeringen, må jeg si at jeg er bekymret. Han er en avdanket og eldre politiker som burde gjort noe helt annet enn å ivareta norske interesser i så måte.

La meg helt avslutningsvis få lov til å ta opp forslagene som Fremskrittspartiet står sammen med andre partier om, og de forslagene vi er alene om.

Presidenten: De forslagene som representanten Øyvind Korsberg viste til, er tatt opp.

Det blir replikkordskifte.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:29:49]: Ja, her var det mykje svartmåling!

Framstegspartiets politikk manglar ein heilskap, ingen tvil om det. Innstillinga er full av paradoks. Framstegspartiet seier at dei vil kutte byråkratiet heilt ned til beinet, samtidig som dei ønskjer at det offentlege skal ha fleire oppgåver, eg kan f.eks. nemne innanfor kontroll av ulovleg fiske.

Når det gjeld jordbruksavtala, ei avtale som skal gjelde til neste sommar, vil Framstegspartiet nærmast over natta fjerne ho og kuttar med heile 7,1 milliardar kr i landbruksbudsjettet. Er det moderne landbrukspolitikk?

Men kanskje det verste: den uansvarlege økonomiske politikken. Framstegspartiet vil bruke 15 milliardar kr meir enn det Regjeringa legg opp til. I staden for å føre ein politikk som gjev næringslivet gode og stabile rammevilkår gjennom stabil kronekurs og føreseieleg rente, registrerer eg at Framstegspartiet vil leggje opp til ein heilt, heilt annan kurs.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:31:00]: Når det gjelder renten, vet jeg ikke om representanten Oppebøen Hansen har vært på denne kloden og fått med seg alle rentehevingene fra Norges Bank etter at denne regjeringen tiltrådte. Og når det gjelder den økonomiske politikken, ser vi jo at vi stadig vekk får støtte fra flere. Senest fikk vi faktisk støtte fra representanten Gullvåg i debatten om transportsektoren, der han kritiserte sin egen regjering for ikke å kunne satse på jernbane.

Vi kutter helt klart i byråkratiet. Vi mener at det er behov for og en klar mulighet for reduksjon der. Men samtidig – det er det viktig å presisere, og det er jeg glad for at jeg får spørsmål om – evner vi også å prioritere det som er viktig å satse på, bl.a. Mattilsynet og de kontrollene man skal gjøre i så måte.

Inge Ryan (SV) [10:32:06]: Aller først vil jeg ta avstand fra den kritikken som Korsberg kommer med mot fiskeriministeren. Vi har en fiskeriminister som absolutt har dialog med fiskerne. Jeg tror hun bruker så mye av tida si på dialog som det overhodet er mulig. Jeg håper at Korsberg kan trekke tilbake det, for det syns jeg er helt urimelige påstander som blir framsatt fra Stortingets talerstol.

Så over til landbruket. 7 milliarder kr skal man kutte i landbruket. Og mitt spørsmål til Korsberg er: Har man gått inn og vurdert hva det vil bety f.eks. for hans eget fylke, Troms? Hva vil det bety for Balsfjord eller Målselv eller Karlsøy? Hva vil det bety for de plassene at man kutter 7 milliarder kr i overføringer til landbruket? Vil det være noe landbruk igjen i Troms? Vil det være noe landbruk igjen i Nordland eller i Finnmark? Har Fremskrittspartiet vurdert det? Tar man bare et tall og smekker inn i budsjettet, eller ligger det grundige vurderinger til grunn for det? Eller vil man faktisk avvikle norsk landbruk, hvis man ser bort fra Jæren og områdene rundt Mjøsa?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:33:08]: Når det gjelder den kritikken jeg kom med av fiskeriministeren, står jeg selvfølgelig inne for den. For jeg leser bl.a. Fiskeribladet og Fiskaren, og der registrerer jeg en massiv kritikk mot fiskeriministeren. Jeg har deltatt på årsmøtet til nordnorsk rederinæring. Der var det ingen fra de rød-grønne partiene eller fra statsrådens kontor til stede. Aalesunds Rederiforening er også et eksempel. Så at statsråden mangler dialog med fiskerinæringen, står jeg inne for.

Så til landbrukspolitikken. Hvis Fremskrittspartiet skulle ført en egen politikk for Troms fylke eller for andre fylker, hadde det blitt spesielt. Selvfølgelig skal de reduserte overføringene også gjelde for Troms fylke. Men det vi registrerer, er at antall jordbruksbedrifter blir redusert år for år for år. Overføringene øker, og man skjermer jordbruket i form av toll. Med andre ord: Man har en feil landbrukspolitikk, og det er det som er utgangspunktet. Det er selvfølgelig fullt mulig å gjennomføre Fremskrittspartiets politikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:34:25]: Norsk treforedling er i vanskeligheter. Vi har store områdevise fortrinn for å foredle tømmer i Norge: kvalitetsgraden og generasjoner med dyktige folk. Hva vil Fremskrittspartiet med norsk treforedling? Tegn bildet av hvordan partiet ønsker at norsk treforedling skal være om fem år, sånn at folk kan få klarhet i hva man ønsker å bruke Stortingets talerstol til for å tilrettelegge for hvordan denne viktige næringa, som har stor betydning for hvordan landet skal bli seende ut, skal være om fem år.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:35:03]: Det er et stort og et godt spørsmål. Det er flere ting man kan gjøre her, men la meg starte med energien. Det viktigste er å få bygd ut mer energi, slik at norsk treforedling og annen type industri får rikelig tilgang til kraft til en konkurransedyktig pris. Så er det også viktig at man tar noen voldsomme investeringer innenfor samferdselssektoren, slik at man får bygd ut veinettet, så tømmerbiler får kjørt med mer tømmer. Det var nettopp et oppslag i Aftenposten som viste konkurransevridningen mellom Sverige og Norge når det gjelder tømmer og transport. Vi må sørge for at treforedlingsindustrien får bedre konkurransevilkår i Norge. Da må man også se på skatte- og avgiftsnivået, og det kjenner sikkert Lundteigen til, som sitter i finanskomiteen. Jeg tror ikke det har manglet på forslag fra Fremskrittspartiet i så måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torbjørn Hansen (H) [10:36:26]: Målet med næringspolitikken i Norge er å få til størst mulig verdiskaping. Skal vi vurdere utviklingen de siste årene, med sterk vekst, fallende arbeidsledighet og økende inntekter til offentlig sektor, sist dokumentert nå i nysalderingsproposisjonen, er det hyggelig å konstatere at det går bra med norsk økonomi. Det er positivt, men det kan også lett bli en næringspolitisk sovepute.

Regjeringspartiene skriver i sin hovedmerknad at det går bra med næringslivet etter to år med Stoltenberg-regjeringen. Dette tyder på at disse representanter lever i den tro at det går bra som følge av Regjeringens fortreffelige næringspolitikk. Jeg tror det ville vært bra for den næringspolitiske debatt om man la bort den type selvskryt, og heller så nærmere på hvordan de ulike områdene innenfor næringspolitikken faktisk virker for norske bedrifter. Det som er relevant, er om næringspolitikken bidrar positivt eller negativt til utviklingen i næringslivet på de ulike områdene.

Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO – offentliggjorde i forrige uke en rapport fra EU, European Reform Barometer, hvor man sammenlignet den næringspolitiske utviklingen på områder som arbeidsmarked, offentlige finanser, innovasjon og forskning og forretningsklima. Norge gjør det, kanskje ikke spesielt overraskende, veldig bra når det gjelder offentlige finanser. Derimot er vi svake på arbeidsmarked, vi er svake på innovasjon og forskning, og vi er svake på forretningsklima. Vi blir slått av både Sverige og Danmark og ligger på gjennomsnittet i EU. Dette er en mer relevant målestokk for hvordan vi faktisk leverer på det næringspolitiske området. Det burde være mulig for en regjering som kom til duk og dekket bord i 2005, og til en økonomi som var i kraftig vekst, å levere bedre resultater enn det denne analysen viser.

Høyre er opptatt av at mange av politikkområdene må ha som felles mål å øke veksten i norsk økonomi. Høyres alternative statsbudsjett har en gjennomgående prioritering av tiltak som kan bidra til økt velferd også i framtiden. I innstillingen peker Høyre på forslag om mer penger til forskning og innovasjon – ut av Regjeringens hvileskjær. Vi peker på behovet for lavere skatter og avgifter, og særlig sier vi nei til økt skatt på norsk eierskap i norske bedrifter gjennom skjerpelse av formuesskatten. Vi foreslår økt satsing på høyere utdanning og skole, og vi bruker mer penger på veibygging. Høyre foreslår til sammen 31 tiltak som kan bedre tilgangen på arbeidskraft i norsk økonomi, og vi strammer samtidig inn budsjettrammen for å dempe presset på rente og kronekurs. 1,6 milliarder kr er kanskje ikke et langt skritt med et bruttonasjonalprodukt som er vesentlig mye større, men det er en ganske klar prioritering likevel i et alternativt statsbudsjett hvis en ser det opp mot andre prioriteringer som andre partier gjør. Dette er sentrale elementer i Høyres næringspolitikk, selv om forslagene ikke behandles av Stortingets næringskomite.

Næringskomiteen har derimot ansvaret for eierskapspolitikken. Vi skal senere i dag behandle statens kjøp i Aker Holding. Jeg vil bare nevne den store selvmotsigelsen som ligger i at næringsministeren skaper et inntrykk av at Regjeringen er bekymret over svake norske eiermiljøer, samtidig som Regjeringen øker skatten kraftig på privat norsk eierskap. Det hadde faktisk vært en fordel for norsk verdiskaping og norsk eierskap dersom næringsministeren og finansministeren tok seg en prat på kammerset når det gjelder holdningen til omfanget av privat norsk eierskap i norske bedrifter. Økningen av formuesskatten gjennom innstramming i 80 pst.-regelen og gjennom fjerningen av aksjerabatten er en ganske målrettet politikk for å svekke norsk privat eierskap. Jeg vil i den sammenheng vise til et forslag fra en samlet opposisjon om at Regjeringen bør legge fram en stortingsmelding om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes. Det forslaget ble fremmet i forbindelse med eierskapsmeldingen i vår, og det ble selvfølgelig avvist av regjeringspartiene, for man har jo der ingen politikk for hvordan man skal styrke det norske private eierskapet.

Håndteringen av statens eierskap har vært et turbulent kapittel de siste to årene. Særlig skuffende er det å se utviklingen etter behandlingen av eierskapsmeldingen, som framstod som et ganske avklarende signal når det gjaldt ryddighet og forutsigbarhet. Utviklingen har gått i feil retning. Prosessen i forbindelse med opsjonene i Norsk Hydro og avsettelsen av Jan Reinås som styreleder var usedvanlig amatørmessig håndtert og brøt klart med de spilleregler som gjelder for eierstyring og selskapsledelse – spilleregler som Stortinget sluttet seg til bare et par måneder tidligere.

Staten må som eier i næringslivet være prinsipiell og ryddig. Det må være samsvar mellom liv og lære. Dette er ikke bare et spørsmål om hvorvidt Regjeringen kan ha tillit til styrene og til selskapene. Det handler også om hvorvidt selskapene, styrene, de ansatte, øvrige aksjonærer, Oslo børs, de andre investorene i Norge kan ha tillit til staten og til næringsministerens håndtering av et eierskap som omfatter 1/3 av de børsnoterte selskapene. Inntrykket er at eierskapspolitikken er overfladisk og mediestyrt, og at vi har en næringsminister som lar seg presse fra skanse til skanse hvis det kommer utspill fra egne rekker. Dette svekker statens omdømme som eier, og det svekker grunnlaget for det eierskapet som staten har i næringslivet.

Regjeringen foreslår å gjenopplive gamle SND Invest gjennom å etablere 2,2 milliarder kr i et fond som skal drive med direkte investeringer i enkeltbedrifter. Dette bærer preg av symbolpolitikk. Vi har mange tiltak på eierskapssiden gjennom såkornfond og Argentum-fondet, og vi registrerer at næringslivet ved NHO, Norsk Industri, handels- og servicenæringen og Bedriftsforbundet ikke er spesielt entusiastisk for dette fondet. Så Høyre foreslår heller å bruke pengene til å øke Forskningsfondet, og gjør der et grep som det faktisk er behov for i forhold til å styrke verdiskapingen i Norge.

Den maritime klynge, med sine 100 milliarder kr i verdiskaping og 100 000 ansatte, er definert som en strategisk næring av Regjeringen. Næringsministeren la derfor fram en maritim strategi 3. oktober med tittelen «Stø kurs». Det var ikke så mye å sette fingeren på i strategien til næringsministeren, og for all del, det er flott med 100 mill. kr mer til maritim forskning. Men det grenser jo sterkt opp mot politisk parodi når næringsministeren skryter av disse 100 mill. kr til maritim forskning, mens finansministeren noen dager senere foreslår 1,4 milliarder kr i årlige skatteskjerpelser for denne næringen. Satsingen til næringsministeren er da 7,1 pst. av skatteskjerpelsen fra finansministeren. Dette hadde heller fortjent tittelen «stø kurs rett på land». Det er fristende å trekke parallellen til det såkalte næringspolitiske smykkeskrinet som den forrige næringsministeren snakket om. Uansett vil Regjeringens skattekrav sannsynligvis ende opp i Høyesterett, fordi det er i strid med Grunnloven § 97. Så spørsmålet er vel heller om den maritime strategien holder stø kurs mot Høyesterett.

Enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene som selv knapt har arbeidserfaring, har vært på tv og i aviser og sagt at rederiene må slutte å klage og begynne å jobbe. Dette forteller litt om dialogen mellom Regjeringen og næringslivet.

Jeg tror at mange i næringslivet hadde forventet at de rød-grønne representantene, særlig fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var i stand til å se at et kutt i egenkapitalen i denne næringen på 14 milliarder kr faktisk fører til lavere aktivitet og mindre investeringer i den maritime klyngen langs kysten. Næringen sier at konsekvensen kan være opp mot 70 milliarder kr i mindre investeringskapasitet langs kysten. Hvis dette medfører riktighet, er dette et stort tap i forhold til aktivitet i denne næringen.

Fiskeripolitikken er også preget av svak dialog mellom Regjeringen og fiskerne, og med tilhørende frustrasjon. Det er lett å bekrefte dette når vi leser fiskeripressen, og vi hører det når vi er ute hos næringen og besøker f.eks. årsmøter i Fiskebåtredernes Forbund. Det har vært to år med strukturfrys, vi har fått en ny strukturpolitikk uten bred forankring i Stortinget, fiskerne har fått skjerpede leveringsforpliktelser, og vi har en distriktskvoteordning som ikke bidrar til økt konkurranseevne.

Mest alvorlig er det at Regjeringen har gjort denne næringen til en finanspolitisk salderingspost gjennom NO_x-avgiften. Både fiskeriministeren og næringsministeren har i ulike sammenhenger påstått at NO_x-avgiften ikke skulle være en fiskal avgift. NO_x-avgiften er en fiskal avgift. Den avgiften bidrar med 200 mill. kr bare fra fiskerinæringen inn til statskassen i 2007, og den kommer til å være en fiskal avgift også i 2008. Dermed har denne regjeringen svekket konkurranseevnen i fiskerinæringen ganske kraftig uten at man engang oppnår positive miljøeffekter av det.

Det forteller også litt om hvor lavt fiskerinæringen er prioritert når man øker nettolønnsordningen for sjøfolk med hundrevis av millioner. Man øker jordbruksfradraget for bøndene, men man finner altså ikke plass til en økning på 60 mill. kr av fiskerfradraget som kunne jevnet ut noe av konkurranseforskjellene mellom skipsfart og fiskerinæringen.

Høyre har foreslått fritak for NO_x-avgift for fisk og cruise. Vi foreslår økt fiskerfradrag. Vi foreslår en bedre strukturpolitikk, og vi foreslår å avvikle distriktskvoteordningen.

I jordbruket fortsetter nedgangen og omstillingen til tross for at Bondelaget og Senterpartiet fikk sin mann i departementet. Det forteller en del om jordbrukspolitikken at vi nå har problemer med å være selvforsynt med kjøtt og melk i vårt eget marked. Jeg tror dette er omstillinger som vil fortsette uansett hvor mye man snakker om småskala og variert bruksstruktur.

Høyre ønsker en mer framtidsrettet næringspolitikk, en politikk som faktisk gir økt verdiskaping, som gir trygge arbeidsplasser, og som gir nye arbeidsplasser i framtiden. Det har vi foreslått mange tiltak for i vårt statsbudsjett.

Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslag som Høyre har fremmet i innstillingen, alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sigrun Eng (A) [10:46:52]: Slik eg kjenner Høgre, er det fyrst og fremst partiet for sjølvstendig næringsdrivande. Høgre prøver å gi inntrykk av å vere eit ansvarleg parti, eit parti som folk kan stole på.

Næringsaktørane treng økonomisk stabilitet. Men representanten Hansen var eigentlig lite inne på kva betydning landbruket har i Noreg, og han sa svært lite – eg hadde nær sagt: Då lyset begynte å lyse, kom han til det for mange av oss viktige området.

I sitt alternative budsjett kuttar Høgre overføringane til landbruket med 1,9 milliardar kr, 33 000 kr pr. årsverk. Det er ut frå ei framforhandla avtale, og eg lurer på korleis kutta skal verke for bonden i år 2008 dersom dette hadde blitt ein realitet. Det blir rimeleg å spørje: Er det rett og slett eit fyrste steg nærare Framstegspartiet sin raseringslandbrukspolitikk?

Torbjørn Hansen (H) [10:47:58]: Jeg vil si til representanten Eng at Høyre slutter seg til mange av de viktige målsettingene innenfor jordbruket. Vi ønsker et aktivt jordbruk i hele landet. Vi ønsker å ha en produksjon som er på dagens nivå. Vi ønsker å ivareta kulturlandskapet.

Det sier litt om situasjonen i norsk jordbruk i verdens rikeste land at gjennomsnittlig størrelse på et melkebruk er rundt 19 kyr, at gjennomsnittlig besetning på sau er rundt 90 vinterfôrede sauer, og det er helt åpenbart at vi med det overføringsnivået som vi har i Norge, uten problemer kan nå de målsettingene som Høyre slutter seg til, dersom vi legger til rette for mer framtidsrettet jordbrukspolitikk, hvor vi får større og mer effektive bruk, og hvor vi styrker eiendomsretten og gjennomfører deregulering. Så med 12 milliarder kr i subsidier og et grensevern er det fullt mulig å oppnå mange av de viktige målsettingene som vi har for jordbruket, uten at vi får den negative utviklingen som vi får med denne Regjeringen, hvor nesten ingen klarer å drive lønnsomt.

Inge Ryan (SV) [10:49:11]: Representanten Hansen var inne på dette med statlig eierskap i sitt innlegg. Jeg har lest litt historie, i hvert fall på fritida, og jeg priser meg lykkelig over at Høyre ikke har hatt stor makt i Norge ved de viktige korsveiene, da man behandlet konsesjonslovene for vannkraft, eller da man behandlet hvordan vi skal ta vare på naturressursene i havet, som f.eks. olje og gass. Høyre har hele tida vært negativ til at staten skal være en stor eier, og at staten skal ha kontroll over viktige naturressurser.

Mine spørsmål til Hansen blir følgende: Dersom Høyre kommer i regjering, er det slik at Høyre har som mål at man skal selge seg ned i selskaper som StatoilHydro, Statkraft, Statskog eller for den del DnB NOR? Ser man det som et problem at vi har en sterk statlig eier? Er det noe som på en måte plager Norge, at staten eier for mye, og at staten har kontroll over naturressursene på den måten man har? Vil Høyre selge seg ned dersom de kommer i regjering?

Torbjørn Hansen (H) [10:50:11]: Da vil jeg benytte anledningen til å ønske Inge Ryan velkommen i næringskomiteen, og jeg ser fram til et godt samarbeid her. Hvis Inge Ryan hadde brukt fritiden også til å lese saker som vi har behandlet i næringskomiteen, f.eks. eierskapsmeldingen, ville han fått et godt bilde av Høyres eierskapspolitikk.

Vi ser behovet for at staten har eierskap i noen viktige næringer, bl.a. basert på naturressurser, hvor vi sikrer hovedkontorer i Norge. Eierskapet til staten på Oslo Børs er jo rundt 30 pst. – av hele Oslo Børs. Det betyr at det er viktig for oss å unngå at staten påvirker resten av næringslivet negativt gjennom sitt eierskap, og det er viktig for oss at bedriftene får utvikle seg på en forretningsmessig god måte. Det gjør at dagens eierskapspolitikk, som er preget av uforutsigbarhet, av uryddighet og av oppkjøp som det er vanskelig å begrunne prinsipielt, gir et dårlig signal til næringslivet. Men når det gjelder dette massive nedsalget som representanten Ryan er redd for, tror jeg ikke han skal bekymre seg for at det vil være politikken i neste periode når Høyre overtar regjeringsmakten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:51:27]: Mer enn hele Høyres mindreforbruk av penger over statsbudsjettet er tatt fra en inngått inntektsavtale, nesten 2 milliarder kr. Det er manglende respekt for inngåtte avtaler mellom staten og jordbruket. Det er uansvarlig – det vet Høyre. Men partiets bondefiendtlighet er så grundig og så sterk at det er slik stortingsgruppa må opptre.

Samtidig sier representanten her at Høyres politikk opplagt vil styrke norsk jordbruks muligheter til å gjennomføre målsettingene. Det er en god søknad om medlemskap i sosialøkonomenes teoretiske verden.

Senterpartiet står for sjølstendig næringsdrivende. Vi er i en situasjon med økte internasjonale priser og knapphet på viktige husdyrprodukter i Norge. Ønsker Høyre i den situasjonen å bruke prisene som et virkemiddel for å balansere forbruk og etterspørsel, altså økte bondepriser?

Torbjørn Hansen (H) [10:52:35]: Først vil jeg minne representanten Lundteigen om at Høyre stemte imot jordbruksavtalen på prinsipielt grunnlag. Vi mener det er prinsipielt galt at en næring på eksklusiv basis skal kunne forhandle fram sine vilkår med Regjeringen, og at ikke Stortinget skal bestemme hvordan man bruker de midlene som går til jordbruket, og dermed heller ikke ta et politisk ansvar for utviklingen.

Det sier ganske mye om situasjonen innenfor jordbrukspolitikken at representanten Lundteigen, etter to år med statsråd fra Senterpartiet, i Nationen gir uttrykk for at vi har den største krisen i norsk jordbruk på 40 år. Det forteller jo alt om hvor mislykket Senterpartiets jordbrukspolitikk er, og i hvor liten grad den faktisk er i stand til å gi næringen konkurransedyktige rammevilkår.

Jeg tror ikke det er en god løsning å øke prisene på jordbruksvarer. Det som må til, er et mer framtidsrettet jordbruksopplegg med større bruk, mer profesjonell drift og en utvikling på linje med det som skjer i resten av næringslivet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Inge Ryan (SV) [10:53:57]: Jeg er veldig stolt av og fornøyd med at vi har en regjering som vil føre en aktiv næringspolitikk. Jeg tror det er viktig at vi er tydelige på det, fordi næringspolitikk handler om så sentrale emner i vårt samfunn. For det første betyr næringspolitikken veldig mye for hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være – altså hvordan vi skal styre samfunnet i en retning som vi synes er bra for folk her i landet, hvor folk skal bo, hva folk skal holde på med, hvordan vi skal skaffe mat og ha en trygg matproduksjon osv.

Den andre grunnen til at det er viktig at vi har en aktiv næringspolitikk, er at næringspolitikk handler veldig mye om naturressurser. Det handler om ressurser i havet, enten det er fisk, olje eller gass. Det handler om ressurser på land. Det handler om å ha en styring på og kontroll med disse naturressursene som faktisk gjør at vi kan levere dem videre til kommende generasjoner – at det er ressurser som faktisk blir tatt vare på, og ikke kun forbrukes.

For det tredje er det viktig med en aktiv næringspolitikk for å tjene penger. En rekke av de statlige selskapene vi har, der vi er medeiere eller 100 pst. eiere, tjener gode penger som vi igjen omformer til velferd. Og det er jo det som er Norges fortrinn, det som har gjort at vi er et av verdens beste land å bo i. Det er ikke bare oljen, det er nemlig det at vi har evnet å bruke naturressursene, tatt inn inntekter fra dem og omformet dem til velferd. Og det skal vi fortsette med. Vannkraften har vært den desidert viktigste ressursen – helt fra 1910. Etter hvert har vi også fått andre ressurser.

I dette budsjettet vil jeg kommentere tre felter som jeg synes er spesielt interessante. Det første gjelder fisk. Vi legger fram et budsjett der man faktisk har styrket føringstilskuddet. For folk flest vil jeg tro at føringstilskudd kanskje er et litt fremmed ord, men det handler rett og slett om at det skal være mulig for små båter å få levert fangsten sin lenger ut mot fangstfeltene, slik at man faktisk kan fiske med små båter framover. At man da har funnet plass for å øke føringstilskuddet, vet jeg er blitt veldig godt mottatt blant mange fiskere som har små båter med små motorer, og som er avhengige av dette tilskuddet. Så det syns jeg er veldig bra.

Det andre er at man faktisk bevilger 10 mill. kr ekstra til å bekjempe ulovlig fiske. Det er et problem. Når det er knapphet på en ressurs, er det utrolig viktig at vi har et kontrollsystem som fungerer, og at det avsettes penger slik at man har mulighet til å følge det opp og ha kontroller, og faktisk ta dem som driver med disse ulovlighetene. Så det er to områder jeg spesielt vil peke på som viktige i Fiskeridepartementets budsjett.

Når det gjelder landbruksbudsjettet, er det klart at den store posten naturligvis er landbruksoppgjøret. Det er det mesteparten av pengene går til. Ved siste oppgjør så vi en utvikling. For det første fikk vi et godt oppgjør for bøndene. Det er jo en gruppe som faktisk henger noe etter i inntekstutvikling – det er ingen tvil om det – og det er en gruppe vi er veldig avhengige av skal fungere godt og ha gode vilkår. For det første trenger vi mat, men det har også utrolig stor betydning for bosettingen.

Det er to ting ved landbruksoppgjøret som i hvert fall gleder meg spesielt. Det første er at man klarte å gjøre et grep i forhold til sauebøndene. Vi vet at det er underskudd på sauekjøtt i Norge. Vi vet at det er en type produksjon som er veldig miljøvennlig. Derfor er det bra at man faktisk klarte å gjøre et grep der, likeens at man klarte å gjøre noe for familiebrukene og sette et spesielt fokus på dem. De er avhengige av å gå i fjøset hver morgen og hver kveld, og har små muligheter til å ha jobb ved siden av. Enten man har 12 eller 30 kyr, er det viktig å ha fokus på den gruppen, og det ser jeg også at landbruksministeren og Landbruksdepartementet har.

Helt til slutt vil jeg si litt om Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er jo et instrument som egentlig skal være litt konjunkturavhengig. Er det stort behov for en satsing, bør man bruke mye penger, er det mindre behov, kan man bruke mindre penger. Sånn skal Innovasjon Norge fungere. Akkurat nå går norsk næringsliv veldig godt. Det er mangel på arbeidskraft, og vi får stadig tilbakemeldinger om at ting går godt. Men det er deler av Norge som ikke går så godt. Det er deler av Norge der det faktisk fortsatt er litt kjølig. Det er viktig at Innovasjon Norge har fokus på at det er på de områdene der det er kaldt, de skal jobbe mest aktivt. Der det koker fra før, kan man roe seg ned og trekke seg ut. Det er i hvert fall et tydelig signal fra meg, at Innovasjon Norge må bli veldig bevisst på hvor de bruker pengene, og at man faktisk er den mekanismen man skal være for å styre pengene dit det er behov for dem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:59:13]: Onsdag 14. november i år rettet daværende fiskeripolitiske talskvinne i SV, Ingvild Vaggen Malvik, en flengende kritikk mot egen regjering og departementet. Kritikken dreide seg om fiskeripolitikken til Regjeringen og spesielt fartøy under 15 meter og muligheten for å strukturere dem. Hun uttalte bl.a.:

«Men jeg forventer at Fiskeridepartementet tar prosesskritikken på alvor og at uklarheter og eventuelle feilaktigheter overfor Kystfiskarlaget blir ryddet opp i.»

Er Inge Ryan, som kommer fra samme parti og nå har overtatt i næringskomiteen, enig i den kritikken som daværende fiskeripolitiske talskvinne kom med overfor egen regjering?

Inge Ryan (SV) [11:00:09]: Vi har ikke noe behov for å kritisere fiskeriministeren. Men når det er sagt, er det klart at her er vi inne på et veldig komplekst område. Vi har hatt mange runder om hvem som skal få lov å fiske, og hvem som skal få lov å slå seg sammen – eller strukturere, som det heter med et annet ord.

Jeg legger ikke skjul på at dette er vanskelig. Det er et vanskelig tema. Vi har hatt flere runder i Sosialistisk Venstreparti, både internt i partiet og også med fiskeriministeren, og vi har kommet fram til en løsning som vi er godt fornøyd med. Så mitt svar til Korsberg er at vi har ingen grunn til å kritisere fiskeriministeren for det hun gjør. Jeg syns hun har en god dialog med fiskerne, og jeg syns at hun gjør en utmerket jobb for Regjeringa og for både fiskere og andre grupper som er avhengig av det.

Torbjørn Hansen (H) [11:01:02]: Jeg vil stille spørsmål til representanten Ryan om hva han synes om framtidsutsiktene til norsk jordbruk. Han var jo i sitt innlegg strålende fornøyd med rekordhøye overføringer i årets jordbruksoppgjør og er opptatt av småbruksstrukturer.

Men det vi ser er utviklingstrenden i jordbruket nå, er at det forsvinner tusenvis av bruk hvert eneste år. Det er ingen endring i nedleggelsestakt. Det eneste nye er at vi har problemer med å produsere norsk kjøtt i hjemmemarkedet, og særlig av sau.

Det som er den lette analysen, som jeg nevnte i mitt innlegg, er at vi har gjennomsnittlige melkebruk på bare 19 kyr – i verdens rikeste land. Vi har gjennomsnittlige sauebruk på bare 90 sau. Det er klart at dette ikke er attraktivt for folk som har alternativ sysselsetting, som tar utdanning, og som ønsker å ha en framtid.

Ser ikke representanten Ryan at drømmen om folkefjøset er en jordbrukspolitisk avsporing, at man trenger å satse på større og mer framtidsrettede driftsenheter?

Inge Ryan (SV) [11:02:02]: Norge er et mangslungent land. Det er f.eks. veldig stor forskjell på det å være på Jæren og det å være i Nordland når man skal svare på det spørsmålet. I deler av Norge har man gode vilkår, noen naturgitte fortrinn, for å drive landbruk, mens i andre deler av landet er det mer krevende.

Derfor kreves det at vi har en politikk på dette området, og jeg tror at landbruket, som all annen næring, vil gjennomgå forandringer. Det har det gjort også. Vi har redusert antallet bruk vesentlig gjennom mange år, og jeg tror nok at det er i ferd med å flate ut vesentlig. Men vi må altså differensiere politikken. Jeg mener at det som må skje nå, er at man går inn og ser på hvor det er landbruket sliter mest, og så må man der komme med ordninger som gjør det interessant å drive med landbruk.

Så har vi andre deler av landbruket som etter min mening faktisk går veldig godt, så dette er et nyansert bilde. Men det krever altså en aktiv statlig politikk med gode jordbruksoppgjør som gjør at de som har mistet motet, får motet tilbake, og at man får utviklet de ulike gårdene.

Så sier jeg at vi må ta vare på alle gårder. Jeg tror vi har bruk for både småbrukeren – deltidsbonden – og de store gårdene. Norge er et mangslungent land, og det krever en mangslungen politikk.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:03:25]: I ein fellesmerknad med Høgre skriv regjeringspartia, inklusive SV, at EU sin fiskeripolitikk med ein felles forvaltningspolitikk er eit gode. Merknaden er positiv til det meste av det som EU gjer, og tonar sterkt ned at EU-fiskarar kastar ut opp til 60 pst. av fangsten. EU-revisoren, som har skrive rapporten om dette, seier til Financial Times at dersom ikkje noko vert gjort, blir situasjonen katastrofal.

SV er jo ikkje kjent for å vera forsiktig i språkbruken, men tydelege, så dette er nye tonar frå SV si side. Så mitt spørsmål er: Har SV forandra standpunkt til EU og EU sin politikk, eller har dei rett og slett vorte heilt vengjeklipte i den regjeringskonstellasjonen som dei er med i? «Pusete» er vel kanskje ikkje eit parlamentarisk uttrykk, men i alle fall har SV her vorte veldig utydelege i den merknaden dei er med i.

Presidenten: Det er et helt greit parlamentarisk uttrykk, det.

Inge Ryan (SV) [11:04:35]: Øvelsen vingeklipping har ikke jeg opplevd enda, så lenge vi har vært med i regjering. Vi får se hva som skjer framover, men så langt har vi ikke vært plaget med den øvelsen.

Når det gjelder spørsmålet om en felles forvaltningspolitikk er et gode, vil jeg si at det er det. Det at man klarer å opptre samlet, er et gode. Vi er veldig kritiske til mye av EUs fiskeripolitikk, men det at EU faktisk klarer å koordinere seg og samordne seg, det synes vi er et gode.

Jeg kunne ha sagt en masse om den fiskeripolitikken som EU fører, som på mange områder har vært katastrofal i forhold til overfiske og, etter min mening, miljøkriminalitet, og som vi bare må jobbe videre med. Men det er jo viktig at vi samarbeider når vi har en felles ressurs, at Norge samarbeider med EU, og at man prøver å finne løsninger i lag. Det hjelper ikke hvis det kun er Norge som har en god fiskeripolitikk, og de landene som vi samarbeider med, ikke har det. Da blir det ikke bra for havet og ikke bra for fiskeressursene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:05:46]: Regjeringspartia gjentek stadig at det går godt i norsk økonomi for tida. Og det er heilt rett.

I Kristeleg Folkeparti ser me tre hovudgrunnar til dette:

• ein god balanse mellom offentleg styring og marknadsmekanismar

• særs gode internasjonale konjunkturar

• ein ansvarleg økonomisk politikk

Meir grunnleggjande vil eg òg løfta fram den fellesnordiske, kristenhumanistiske kulturarven, haldningar og verdiar som solidaritet, likestilling og likeverd, individuell fridom og ansvar, respekt for lovar og reglar og eit samfunn som er prega av høg grad av tillit mellom innbyggjarane. Desse verdiane gjer at me får ei god utnytting av den viktigaste av ressursane våre, nemleg menneska.

Det er heldigvis brei politisk semje om dei store trekka i den økonomiske politikken. Regjeringa er f.eks. prisverdig edrueleg i bruken av oljepengar – det skal dei ha.

Kristeleg Folkeparti og Regjeringa har likevel ei noko ulik tilnærming til korleis ein best skal leggja grunnlaget for framtidig verdiskaping. Kristeleg Folkeparti meiner at næringslivet må byggjast nedanfrå. Politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår.

På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgode. Slik kan små og mellomstore bedrifter blomstra og hjelpa oss til å nå viktige mål om full sysselsetjing og busetjing i heile landet.

Difor føreslår Kristeleg Folkeparti i sitt alternative budsjett bl.a. å fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte i familieeigde bedrifter. Me rettar opp Regjeringa sitt kvileskjer når det gjeld høgare utdanning, me aukar den næringsretta forskinga, og me hevar ramma for SkatteFUNN med 25 pst.

Kristeleg Folkeparti legg opp til eit uendra skatteregime for småkraftverk, bortsett frå ein auke i grunnrentesatsen. Me fjernar avkorting av pensjon for 68- og 69-åringar. Kristeleg Folkeparti går imot Regjeringa sitt forslag om å auka trygdeavgifta for sjølvstendig næringsdrivande, og me sikrar betre trygderettar for denne gruppa.

Regjeringa, derimot, verkar å vera meir oppteken av å styra næringslivet ovanfrå. Regjeringa gjer ikkje nok for å gje næringslivet gode generelle rammevilkår på område som skatt og kunnskap. Formuesskatten på arbeidande kapital og arveavgifta for familiebedrifter vert ikkje fjerna, rammene for SkatteFUNN og næringsretta forsking vert ikkje auka. I staden vel Regjeringa å prioritera ulike tilskotsordningar. Det verkar faktisk som om Regjeringa har større tiltru til politikarane enn til bedriftene og den einskilde arbeidstakaren.

Kristeleg Folkeparti er einig med Regjeringa i at konkurranse er eit verkemiddel og ikkje eit mål i seg sjølv. Konkurranse egnar seg lite når det gjeld velferdsoppgåver og omsorgstenester. Men konkurranse i næringslivet kan vera positivt. Det kan gje makt til små og mellomstore bedrifter og til vanlege forbrukarar. Konkurranse kan gje større tilbod av varer og tenester, lågare prisar, meir innovasjon og verdiskaping og med det tryggare arbeidsplassar samla sett.

Eg er difor skuffa over at Regjeringa ønskjer å gjera det lettare å overkøyra Konkurransetilsynet sine faglege vurderingar – vurderingar som ofte kjem små og mellomstore bedrifter og folk flest til gode.

I eigarskapspolitikken er det brei semje om hovudlinjene: Styra skal ta avgjerd i enkeltsaker. Kvart selskap sitt samfunnsansvar og ansvar for etikk, likestilling og integrering står sentralt, og omsynet til nasjonal kontroll over naturressursar og hovudkontorfunksjonar er viktig.

Men Regjeringa ønskjer i større grad at staten skal nytta fellesskapsmidlane til å kjøpa endå fleire aksjar i norske selskap. Dessutan fører Regjeringa ein meir upårekneleg og ustabil eigarskapspolitikk i enkeltsaker enn det Bondevik II-regjeringa gjorde.

Oppkjøpet i Aker Holding var eit eksempel på kritikkverdig handling. Truleg gav staten Aker ein høgare pris enn marknadspris for aksjane. Kjøpet kan gje eit uheldig signal om at kvar gong ein eigar ønskjer å selja seg ned, er det berre å truga med å selja til utlandet, og så kjem staten inn med kapital. Slik kan me ikkje ha det.

Det var ikkje stormande jubel i fiskerinæringa då Regjeringa la fram statsbudsjettet. For det første har Regjeringa enno ikkje ordna med den tyngjande NO_x-avgifta. Kristeleg Folkeparti har, i likskap med heile næringslivet, lenge ønskt eit NO_x-fond i staden for ei slik avgift. Det ville redusert NO_x-utsleppa, og det ville gjort livet lettare for heile næringslivet, spesielt for fiskerinæringa.

For det andre er tilgongen på arbeidskraft til fiskeria særs vanskeleg. Men heller ikkje i dette budsjettet har Regjeringa funne rom for å auka fiskarfrådraget. Kristeleg Folkeparti lyttar til signala frå Kyst-Noreg og har i det alternative budsjettet dobla fiskarfrådraget til 150 000 kr.

Budsjettbehandlinga i næringskomiteen viser semje om kritikken mot russisk overfiske. Det er bra. Komiteen er òg samstemt i at EU sin fiskeripolitikk «på enkelte område har vore feilslått og lite berekraftig.» Samtidig strekar Høgre, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet under at EU sin forvaltingspolitikk likevel er «et gode». Dette er interessant, særleg når EU sitt eige revisjonsorgan i ein fersk rapport slår fast at EU sine fiskarar driv nærmast ukontrollert overfiske, noko som gjev dramatisk sviktande bestandar i EU sine farvatn. EU-revisoren som har skrive denne rapporten, seier til Financial Times at dersom ikkje noko vert gjort, vert situasjonen katastrofal.

I Nordsjøen vert opp til 60 pst. av EU-fiska fangst kasta attende på havet – igjen ifølgje EU sine eigne tal. Dette rammar òg norske nordsjøfiskarar.

Sjølv om det er skuffande, er det ikkje spesielt overraskande at ja-partia, som elskar Den europeiske unionen, ikkje er i stand til å kalla ein spade for ein spade. Kjærleik gjer som kjent blind.

Meir overraskande er det at nei-partia Senterpartiet og SV kan vera med på å kalla denne politikken «et gode» når EU sjølv kallar situasjonen katastrofal.

I Regjeringa sin landbrukspolitikk finn me heldigvis litt å gle oss over, for dagens landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring av den linja som Bondevik II-regjeringa førte. Dette gjeld mål om å leggja til rette for ei god inntektsutvikling for bøndene, sikra eit landbruk med ein variert bruksstruktur, halda ved lag eit levande landbruk over heile landet og vera spesielt oppmerksam på svake område når det gjeld produksjon og arealbruk.

Men biletet er ikkje berre rosenraudt. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning melder om ein inntektsnedgang i landbruket på 4 pst. i 2006. Dette er urovekkjande. Eg vil difor oppmoda Regjeringa om å gje bøndene eit skikkeleg lyft i neste jordbruksoppgjer.

Landbruket er ryggrada i Bygde-Noreg. Eit aktivt landbruk er avgjerande for å sikra sysselsetjing og busetjing over heile landet. Difor er rekrutteringstiltak avgjerande viktig. Interesserte ungdomar må stimulerast og oppmuntrast til å velja ei framtid i næringa. Eit rimeleg inntektsnivå, fungerande velferdsordningar og gode finansieringsløysingar er viktige verkemiddel. Møte med eit surmaga byråkrati, anten det er i Innovasjon Noreg eller andre stader, har dessverre teke motet frå mange interesserte og entusiastiske ungdomar. Det har me rett og slett ikkje råd til.

Kristeleg Folkeparti vil at Noreg skal vera eit føregangsland i miljøpolitikken. For at komande generasjonar skal ha eit godt bumiljø, reine drikkevasskjelder og gode naturopplevingar, må omsynet til miljø og klima vega tungt i utforminga av den framtidige landbrukspolitikken.

Den sterke auken i verdsmarknadsprisane for landbruksvarer er interessant. Kristeleg Folkeparti har difor i ei tidlegare sak teke til orde for at Regjeringa i samband med jordbruksavtalen for 2008 kjem med ein analyse av utviklinga i den globale matvaremarknaden og moglege konsekvensar av dette for norsk landbrukspolitikk.

Det er ingen grunn til å svartmåla situasjonen i norsk økonomi. Det går godt for tida. Samtidig har Regjeringa ein jobb å gjera med å gje alle delar av næringslivet betre og ikkje minst meir stabile rammevilkår. Her er det enno eit stykke veg igjen å gå.

Til slutt vil eg ta opp Kristeleg Folkeparti sine forslag.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp de forslag han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [11:15:00]: I innstillingen uttrykker Kristelig Folkeparti stor bekymring for situasjonen i norsk fiskerinæring, og mener at Regjeringen ikke gjør en god nok jobb med å sikre gode rammevilkår for næringen.

Lønnsomhetsanalysen for fiskeriene, som ble publisert i forrige uke, viser imidlertid at lønnsomheten i næringen er svært høy, på linje med tidligere toppår, og at fiskerienes bidrag til verdiskapingen øker – driftsmarginene i næringen har steget jevnt og trutt. Fastholder representanten Sørfonn at situasjonen for norske fiskerier er dyster?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:15:47]: Når det gjeld primærnæringane våre, og spesielt fiskeria, så er det viktig å tenkja framover. Kristeleg Folkeparti lyttar til det næringa sjølv seier. Me gler oss over at det framleis går rundt, og at det er god lønsemd, slik representanten Haugen her viser til, men samtidig er dette gjennomsnittstal.

Det er to–tre forhold Kristeleg Folkeparti er veldig opptekne av, og som er viktige. Det første er rekrutteringssituasjonen. Der meiner me at ved å heva fiskarfrådraget vil ein matcha den sterke utfordringa næringa har frå ulike delar av flåten, frå reiarlaga og andre næringar, som tek ein del av dei som eigentleg burde verta fiskarar i framtida. Det andre er NO_x-avgifta, som heilt klårt er tyngjande, og som kan føra til at fangsten vert ført til andre land enn Noreg.

Lars Peder Brekk (Sp) [11:17:06]: Det er jo opposisjonens jobb å drive konstruktiv kritikk av Regjeringens budsjettforslag. Delvis ser vi det også i form av svartmaling.

Jeg merket meg en setning i representanten Sørfonns innlegg, der han sa at ressursene til SkatteFUNN og næringsrettet forskning ikke blir økt i dette budsjettet. Jeg har lyst til å kommentere det på det viset at meg bekjent har forskningsbevilgningene over NHDs budsjett økt med 520 mill. kr siden 2005. Det er en økning på 37,5 pst. Bevilgningen i 2008 er foreslått til 1,8 milliarder kr, en økning fra året før på 5 pst. Jeg vil gjerne ha representanten Sørfonns kommentarer til de endringer som her er foreslått, sett i relasjon til den påstanden som kom i innlegget.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:18:03]: Ja, det skal eg prøva på. Det er jo kjent at i fjor vart det gjort kutt både i SkatteFUNN og i forskingsmidlar – ein snakka endåtil om eit kvileskjer. Me ønskjer oss tilbake, slik at me er på sporet igjen. Når det gjeld SkatteFUNN, som er ei enkel og ubyråkratisk ordning som heile næringslivet, ikkje minst dei små og mellomstore bedriftene, er veldig opptekne av, så vart ho gjort monaleg vanskelegare i fjor. Ein kjenner enno ikkje heilt resultatet av den reduksjonen og den forverringa som vart gjord i fjor. Ein fryktar at den er monaleg. Me hadde håpt – ærleg talt – at den vart retta opp i år, slik at denne konstruktive, positive ordninga kunne fortsetja. Men det har ikkje skjedd, og det synest me er veldig beklageleg.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:19:09]: Eg skal bore litt vidare på SkatteFUNN-ordninga.

Det vil sjølvsagt bli endringsverknader av dei endringane som Regjeringa har gjort, men det er på ingen måte ei rasering av ordninga, slik enkelte tok til orde for tidlegare, og kanskje Sørfonn òg var ein av dei.

Kristeleg Folkeparti har no foreslått at ein skal auke beløpsgrensene. Men det er ein viss uklarleik knytt til det, for eg er litt usikker på om det visest til avgrensingar i frådragsgrunnlaget, eller om det visest til kor stor del skattefrådraget kan utgjere av frådragsgrunnlaget.

Det er kanskje eit vanskeleg og detaljert spørsmål å ta stilling til her i eit replikkordskifte, men mitt hovudspørsmål er iallfall om Kristeleg Folkepartis modell er sjekka ut mot statsstøtteregelverket. Altså: Er forslaget i tråd med statsstøtteregelverket, slik at ein eventuelt kan få ei godkjenning for det?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:20:15]: SkatteFUNN-ordninga er kanskje eit av dei mest treffsikre og gode verkemidla som har vore innført. Me fekk veldig gode tilbakemeldingar frå næringslivet på at dette verka, at dette var ubyråkratisk, og me hadde ei oppblomstring av forsking og utvikling i bedriftene som ei følgje av SkatteFUNN. Det er ikkje tvil om at den avgrensinga – for å bruka eit slikt uttrykk – som vart gjord i fjor, var med på å setja SkatteFUNN-ordninga langt tilbake. Eg er ikkje bekymra for at dette ikkje skal verta godkjent, for vårt primære standpunkt er å flytta SkatteFUNN-ordninga tilbake der ho var – ho har vore godkjend tidlegare, så der føreligg det ikkje noko problem – og vidareutvikla ho slik at ho vert endå meir treffsikker. Så eg deler ikkje bekymringa for, dersom det var ei bekymring representanten Oppebøen Hansen gav uttrykk for her, at dette ikkje skulle kunna godkjennast. Dette er ei god ordning, som me må satsa vidare på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Peder Brekk (Sp) [11:21:46]: En god næringspolitikk, vekst og konkurranseevne er avhengig av ansvarlig økonomisk politikk og langsiktighet i virkemidler og tiltak. Regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2008 legger opp til at bruken av oljeinntektene blir 7 milliarder kr lavere enn handlingsregelen tilsier, og i en situasjon med press i økonomien er dette et viktig signal for å unngå en sterkere kostnadsvekst enn hva konkurranseutsatt næringsliv kan leve med.

Budsjettforslaget legger til rette for utvikling av et framtidig næringsliv, som vi ønsker oss. Regjeringen styrker satsingen på næringsrettet forskning. Jeg har lyst til å understreke det – i en situasjon der opposisjonen i stor grad driver med svartmaling av de forslagene vi har. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling i 2008 er på nærmere 18 milliarder kr. De er altså økt med 3 pst., eller med 1,2 milliarder kr, i forhold til 2007.

Når det gjelder Nærings- og handelsdepartementet, er det videre – som jeg sa i replikkvekslingen her – en bevilgning på 1,8 milliarder kr. Det er en økning på 5 pst. fra 2007. Og vi har sett en økning etter regjeringsskiftet i 2005 som er betydelig, nesten 40 pst. Når det samtidig er store investeringer i infrastruktur, bl.a. full bredbåndsdekning i hele landet og endringer i rammevilkårene for bioenergi, som nå foreslås, markerer det en vilje til å legge til rette for både et miljøvennlig og et kunnskapsintensivt næringsliv i framtiden.

Næringslivet preges i stadig større grad av et økende mangfold og av ulike behov. Konkurransen mellom bedrifter og mellom nasjoner dreier seg om evnen til omstilling og jakten på konkurransefortrinn. Næringspolitikken må rettes inn mot det å identifisere fortrinn og styrke disse gjennom valg av næringspolitiske virkemidler. Jeg er derfor glad for at Regjeringen nå foreslår et nytt statlig fond, på 2,2 milliarder kr, hvorav 0,5 milliarder kr skal brukes i marin sektor.

NO_x-avgiften og innretningen av denne har vært omstridt, som nevnt også i innlegg tidligere i dag. Jeg forventer at de forhandlingene som nå er i sluttfasen, vil innebære at det kan etableres en forpliktende miljøavtale med staten for å redusere NO_x-utslippene. Forhandlingene har tatt lang tid – for lang tid. Det er viktig at de sluttføres raskest mulig, både for å avklare næringslivets rammevilkår og for å sikre ordningen legitimitet. Denne formen for samarbeid mellom staten og næringslivet bør og må kunne danne en mal i framtiden også for andre ordninger for å redusere klimautslipp.

Norsk landbruks viktigste oppgave er å produsere trygg og ren mat for norske forbrukere. Et livskraftig Norge krever et livskraftig landbruk. Det innebærer et landbruk hvor det er rom for både små og store enheter, og hvor man oppmuntrer til lokalt mangfold og kreativitet.

Et effektivt importvern er en grunnleggende forutsetning for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Den siste tids utvikling med hensyn til matvareprisene internasjonalt og etterspørselen etter matvarer endrer ikke på det hovedbildet. Prisøkningen internasjonalt gir imidlertid viktige signaler om muligheter og om behovet for prisøkning også i det norske matvaremarkedet. Spesielt i en situasjon der det er mangel på norskproduserte produkter, som f.eks. storfekjøtt, lam og melk, må man kunne forvente at bonden etter hvert vil kunne imøtese en økning i prisene på sine produkter, noe som også vil kunne bidra til å øke den norske produksjonen. For en næring som fortsatt har behov for økte inntekter, vil dette være viktig, og dette handlingsrommet må utnyttes.

Jeg har også lyst til å understreke at det er positivt at Regjeringen gjennomfører en grønn skatteveksling for landbruket. Mineraloljeavgiften settes opp med 40 øre, slik at bruk av bioenergi gjøres mer lønnsomt. Samtidig oppveies dette av en økning i landbruksfradraget.

Så til fiskeripolitikken: Jeg vil avvise at det har skjedd store endringer i norsk strukturpolitikk de siste årene. Den strukturpolitikken vi har i dag, bygger i store trekk på den politikken som det fram til 2003 var tverrpolitisk enighet om. Hovedtrekkene i den nye strukturpolitikken har vært klare siden Stortinget gjorde sitt vedtak 5. juni i år, men enkelte spørsmål har naturligvis blitt fulgt opp av departementet og av Fiskeridirektoratet. Særlig gjelder det de sakene som har betydning for regulering av fisket.

Enkelte har kritisert Regjeringen for å ha gått for langt – andre igjen mener at den har gått for kort. Det viser at man har oppnådd en god balanse. Så må man da ha forståelse for at enkeltpersoner har blitt skuffet når de har valgt en tilpasning som er basert på den ene forventningen som ikke er blitt innfridd. Det gjelder særlig forhold som kvotetak og nedre lengdegrense i strukturkvoteordningen. Her må jeg påpeke – og understreke – at strukturkvoteordningen er frivillig, den er et tilbud til den enkelte. Det er dermed ikke noen som har blitt tvunget av myndighetene til å nyttiggjøre seg den.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:27:01]: Senterpartiets parlamentariske leder var selv inne på det som nå skjer på verdensmarkedet når det gjelder prisene på en del jordbruksprodukter. Vi kan godt ta en lang debatt om hvem dette er positivt for, og hvem det er negativt for, men det får vi ikke tid til i et replikkordskifte.

Det som har vært interessant i høst, er at representanter for Bondelaget og for Landbrukssamvirket har åpnet for å kunne bryte jordbruksavtalen i løpet av avtaleperioden for å kunne øke prisene på det norske markedet. Siden Senterpartiet og Bondelaget mer eller mindre er samme organisasjon, kunne jeg godt tenkt meg å høre om Senterpartiet, ved parlamentarisk leder Lars Peder Brekk, er villig til å imøtegå det kravet som jordbrukets representanter har kommet med, at man nå skal kunne øke prisene på det norske markedet – når prisene nå øker på verdensmarkedet.

Lars Peder Brekk (Sp) [11:28:09]: Jeg tror det er en særdeles interessant utvikling vi nå ser i verdensmarkedet, noe som også understrekes av spørsmålet fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr: Mange utviklingstrekk når det gjelder landbruksproduksjonen, har endret seg i løpet av det siste året, det er en økende etterspørsel etter matvarer, og det er – som en følge av det – prisøkninger verden rundt. Det må også – som jeg sa i innlegget mitt – kunne få konsekvenser for norsk landbrukspolitikk og for norske matvarepriser.

Vi er opptatt av at vi skal sikre rammevilkårene for landbruket i framtiden. Vi er opptatt av at vi skal øke inntektene i landbruket. Da må både budsjettmidler og prisvirkemidler brukes i framtiden. Vi er her opptatt av at vi skal bruke det eksisterende forhandlingssystemet, og vi skal bruke landbruksavtalens virkemidler. Det er det som vil være grunnlaget for å gå videre når det gjelder å øke landbrukets inntekter i framtiden.

Torbjørn Hansen (H) [11:29:15]: Representanten Brekk sa ikke ett ord – så vidt jeg husker – om Regjeringens maritime politikk i sitt innlegg. Det kan vi kanskje forstå. Regjeringspartiene skryter allikevel i innstillingen av at man har en såkalt satsing på 100 mill. kr mer til maritim forskning.

Det som er påfallende i denne saken, er at de rød-grønne næringspolitikerne var totalt fraværende 29. november, da Odelstinget vedtok en skatteskjerpelse på 1,4 milliarder kr hvert år for den maritime næringen og et kutt i egenkapitalen på 14 milliarder kr for norske rederier. Det er ganske åpenbart for alle som kjenner denne næringen, at en slik reduksjon i egenkapitalen vil føre til en dramatisk redusert investeringskapasitet langs kysten, og dermed til færre arbeidsplasser og mindre nyskaping.

Ser ikke representanten Brekk at det blir ganske pinlig med en maritim strategi som utgjør 7,1 pst. av skatteskjerpelsene, når alle vet at summen av dette er en klar forverring av de maritime rammevilkår?

Lars Peder Brekk (Sp) [11:30:22]: Det som representanten Torbjørn Hansen ikke nevner med et eneste ord, er at den framtidige rederiskatteordningen som nå er vedtatt, innebærer en klar forbedring og en videreføring av en positiv og aktiv politikk overfor rederinæringen. Det har vært det viktigste i den saken.

Så er det riktig som representanten Hansen understreker, at det er satt av 100 mill. kr til en maritim satsingspakke, delvis til forskning og delvis til andre tiltak. Det oppfatter vi er godt tatt imot i næringen.

Når det gjelder overgangsordningene for rederiskatten som nå er vedtatt, som vil innebære at vi tar inn 1,4 milliarder kr i skatt fra næringen, har det vært en komplisert sak for Senterpartiet. Vi har lagt dette kompromisset i botn. Vi har gått inn i saken med andre løsninger, som vi har understreket tidligere, men vi går fullt og helt inn for den ordningen som her er lagt på plass.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:31:41]: I Bondebladet den 6. desember er det vist til en undersøkelse fra hjemtraktene til representanten Brekk. Der står det at «hver tredje melkebonde i Ørland og Bjugn vet at han ikke slutter i løpet av de neste fem årene». Altså lurer to av tre melkebønder på å slutte. Videre i artikkelen står det at for «tre år siden ville bøndene i Ørland og Bjugn investere», men nå har de mistet gnisten, og lysten til å investere i landbruket er borte.

Vi har også uttalelser fra lederen av Hedmark Bondelag. Han sier at han

«reagerer kraftig på at nåværende landbruksminister Terje Riis-Johansen prøver å skyve skylda over på tidligere landbruksminister Lars Sponheim».

For tre år siden var det Lars Sponheim som var landbruksminister. Da var det optimisme og investeringslyst blant de bøndene jeg viste til. Er det slik at representanten Brekk mener at det er den som var landbruksminister for tre år siden, som har skylden for at det nå ikke er optimisme, slik det var den gang?

Lars Peder Brekk (Sp) [11:32:51]: Jeg vil minne representanten Kongshaug på at mitt hjemsted er ganske betydelig langt unna Ørland og Bjugn. I Ytre Namdal er det stor investeringslyst og interesse for å videreføre melkeproduksjon. Det eksempelet som representanten Kongshaug her understreker fra Ørland og Bjugn, og også eksempler fra andre deler av landet som viser det motsatte, viser at det er store ulikheter distriktene imellom når det gjelder hvordan en ønsker å drive landbruket videre. Investeringslysten er tydeligvis også veldig forskjellig. Det som er farlig nå, er at mange større melkebruk på Ørland blir vurdert lagt ned – det er blitt meg fortalt. Det er kritisk for oss. Vi er nødt til få rammevilkår for landbruket som ivaretar dem. Vi jobber også videre med det framover.

Når det gjelder spørsmålet om tidligere regjering og tidligere landbruksminister kontra nåværende, er mitt utgangspunkt at endringer ikke skjer så fort. Vi ser at en politikk som er implementert av tidligere regjeringer, også har konsekvenser nå. Men bare å skylde på tidligere landbruksminister er ikke helt riktig å gjøre.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:34:34]: Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen, for å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og dermed gode velferdsordninger for alle. Gode vilkår kommer ikke av seg selv – det krever satsing, og det krever vilje til prioritering. For å skape og bevare arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet. Derfor ønsker Venstre målrettede lettelser i norsk bedriftsbeskatning, slik vi foreslår i vårt alternative statsbudsjett, og en politikk for å hjelpe fram gründere og et moderne, kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere, men det skal ikke overta der hvor dette fungerer utmerket.

Jeg er alvorlig bekymret for helheten i Regjeringens politikk når det gjelder eierskap i norsk næringsliv. Gjennom en rekke endringer i skattesystemet de siste tre budsjettene har Regjeringen målrettet gjort det stadig mindre lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og bedrifter. Dette kommer samtidig med at Regjeringen gjennomfører et ganske massivt økt statlig eierskap i norsk næringsliv. Det betyr at det spredte private eierskapet erstattes med en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd. Dette bekymrer meg og Venstre, og det burde også bekymre Regjeringen og næringsministeren, selv om deler av Regjeringen er tuftet på idealene om at staten skal overta produksjonsmidlene og en ideologi om at fellesskap og stat er to sider av samme sak.

En aktiv næringspolitikk har vært denne regjerings store mantra. Så langt har man vært mest aktiv med å fjerne styreledere som setter hensynet til bedriften sin foran hensynet til de indre forhold i Regjeringen. For Venstre er en aktiv næringspolitikk noe helt annet. Det offentliges innsats i næringspolitikk må først og fremst være en konsentrert innsats på generelle tiltak, på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv, forskning og kompetanseutvikling.

Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en storstilt satsing på disse områdene. Vi foreslår bl.a. 1,2 milliarder kr til økt forskningsinnsats, hvorav 75 mill. kr til næringsrettet forskning og 75 mill. kr til bl.a. å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, i SkatteFUNN, som den sittende regjering fjernet i 2006. I tillegg foreslår Venstre en økt satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring – en økning i bevilgningene på 50 mill. kr, eller 14 pst., i forhold til Regjeringens forslag til budsjett.

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet. For Venstre er det en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. I Venstres alternative budsjett foreslår vi å bruke 41 mill. kr for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 10 pst.

Politikk handler om å prioritere, om å være forretningsfører for noen nødvendige endringer. Derfor har Venstre tatt på seg den litt tøffe og også upopulære jobben med å si at 1,8 milliarder kr for å la en yrkesgruppe ikke bidra med skatt, det er helt urimelig, når vi faktisk tar statsministerens og Regjeringens ord på alvor om at de største pengene skal gå til de store tingene. 1,8 milliarder kr bevilges over neste års statsbudsjett til bl.a. bartendere på danskebåten, mens fiskere som ligger dagevis utenfor Grønland i storm og uvær, ikke skal ha den samme fordelen – og det i en situasjon der landet mangler arbeidskraft. Dette er dårlig politikk, Venstre har mot til å si fra.

Nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles, fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt galt blir det når bevilgningene til nettolønnsordningen neste år blir økt med 380 mill. kr, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelse i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv, all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede. Man skal ikke være mye til spåmann for å forstå at dette er en utvikling som vil eskalere i årene som kommer, og at Regjeringen må gjøre noe med ordningen allerede fra neste år, dersom det ikke skal komme en økt regning på et sted mellom 500 mill. kr og 1 milliard kr allerede ved neste års budsjettbehandling.

Mange av regjeringspartienes stortingsrepresentanter har med høy sigarføring solgt Regjeringens såkalte forbedring av de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende. Det er riktig at selvstendig næringsdrivende nå får rett til svangerskapspenger på linje med vanlige arbeidstakere, men ikke bare må de betale regningen selv, den må faktisk betales med mer enn 150 pst. i 2008. Regjeringen innfører en ordning som koster 60 mill. kr, og tar inn 95 mill. kr fra de selvstendig næringsdrivende for å finansiere dette. Det er mulig at det er det Regjeringen anser som en mer rettferdig skatte- og avgiftspolitikk.

Det er bare 14 dager siden landbruks- og matministeren stod på denne talerstol og skrøt uhemmet av Regjeringens fortreffelighet. Han sa at «vi styrker de næringene som forvalter ressursene i distriktene», og at det vil gjøres gjennom «en gjeninnføring av skogpolitikken.»

Etter den tid har vi fått fryktvarsler om nedlegging av det meste av Norske Skogs produksjonsanlegg i Norge, under henvisning til Regjeringens rammevilkår og en oversikt over inntektsutviklingen i jordbruket i 2006 som viser en inntektsnedgang på 4 pst. Jeg er noe usikker på om de næringene som forvalter ressursene i distriktene, er like fornøyde som landbruksministeren. Styrelederen i Norges Skogeierforbund, Helge Evju, er i hvert fall klar i sin tale: Hvis dette skjer med Norske Skog, vil det være det mest katastrofale som har skjedd for skogbruket i manns minne.

Statsråden gjør imidlertid som Regjeringen generelt og senterpartistatsråder spesielt har for vane: skylder på den forrige regjering. Det er på sin plass å spørre når Regjeringen faktisk er villig til å ta ansvar for sine egne handlinger. Spesielt når driftsgranskingen fra NILF viser at det er kostnadsvekst, ikke minst som følge av økt rente, som utgjør hovedforklaringen på nedgangen i inntektene for bøndene i 2006. 1 pst. renteøkning betyr en samlet merbelastning for landbruket på 350 mill. kr.

Da Terje Riis-Johansen overtok statsrådsstolen, var styringsrenten på 2 pst. I dag er den på 5 pst. Det har vært tolv renteøkninger i løpet av den perioden Regjeringen har hatt ansvaret. Merkostnadene for landbruket er over 1 milliard kr årlig. Det er kanskje på tide å være litt mer ærlig om konsekvensene av egen politikk og litt mer forsiktig med å legge skylden på andre.

I finansdebatten for 14 dager siden avfyrte landbruksministerens partifelle Per Olaf Lundteigen en kraftsalve om situasjonen for næringsutøverne i det norske landbruket. Han sa at «det snart går over alle grenser i forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som står for matproduksjonen i Norge».

Jeg er helt enig med Lundteigen. Det er et for komplisert regelverk, og mange av landbrukets lover er modne for en modernisering.

Regjeringspartiene gikk til valg på en ny fiskeripolitikk. Problemet er at næringen ikke vil ha den fiskeripolitikken. Jeg vil gjerne sitere lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, trofast arbeiderpartimedlem:

«Noe som bekymrer meg er at denne regjeringen ser ut til å være mindre opptatt av behovet av lønnsomhet i næringen, og mer opptatt av detaljstyring. Jeg er redd man på enkelte områder prøver å skru klokka tilbake og se bort fra at vi nå har en næring som greier seg uten statlige overføringer.»

Venstre deler denne bekymringen. Jeg håper ikke at politisk detaljstyring sammen med en stigende rente sender næringen inn i en tid med nye vanskeligheter.

Venstre har i sitt alternative budsjett hevet fiskerifradraget fra 80 000 kr til 150 000 kr – dette for bl.a. å styrke rekrutteringen til næringen. Norges Fiskarlag mener at fiskerinæringen har mistet 2 000 fiskere bare til offshorenæringen.

Venstre er opptatt av at fiskerinæringen skal være økologisk bærekraftig. Det må reageres strengt på overtredelse og juks. Det gode arbeidet på dette området må fortsette.

Til slutt vil jeg understreke at Venstre ser på fiskeressursene som en nasjonal ressurs som skal forvaltes nasjonalt. Venstre mener også at regelverk som favoriserer enkelte landsdeler foran andre, er uheldig for næringsutøverne og for næringen på sikt.

Venstres fiskeripolitikk går ut på å utvikle en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Til slutt tar jeg opp de forslag som Venstre har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Steinar Gullvåg (A) [11:45:05]: Etter å ha avlagt Marx et besøk la vi merke til at representanten Kongshaug bekreftet at Venstre, nå som før, vil avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk. Dessuten har de så stor omsut for rederistanden at de synes at rederne bør få slippe å innfri den opparbeidede skattegjelda som de har. I sum vet vi at dette vil gjøre rederne rikere, det vil resultere i en betydelig utflagging, og norske sjøfolk kommer til å bli erstattet av utlendinger med lavere lønninger.

Mitt spørsmål er: Er dette å anse som en forlengelse av Venstres syn på arbeidsinnvandring?

Leif Helge Kongshaug (V) [11:45:56]: En må ha ordninger som passer for den tida en er inne i. Selv om en ordning er innført, kan en ikke fortsette med samme ordningen, når en ser at betingelsene rundt har endret seg.

Når lønnsøkningen for sjøfolk som har nettolønnsordninger, har økt med 30 pst. og vi måtte justere budsjettet med nesten 4 mill. kr for den lønnsøkningen, skjønner vi at det ikke er nødvendig med en nettolønnsordning for å skaffe billigere arbeidskraft, for rederne har evne til å betale den arbeidskraften.

Venstre synes det er på tide å se på den ordningen, ikke minst i forhold til konkurransen med andre næringer. Norsk fiskerinæring skriker etter dyktige arbeidsfolk. De har tapt 2 000 fiskere bare til offshore-næringen de siste årene. Dette er helt klart en konkurransevridning som er veldig uheldig. Jeg tror det er på tide å revurdere hele nettolønnsordningen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:47:16]: Vi i Senterpartiet er stolte over at vi greide å få gjennomslag for bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, noe som den forrige regjeringa ikke fikk til. Senterpartiet er for en aktiv næringspolitikk, hvor en har både generelle tiltak og vilje til spesielle tiltak.

Norske Skog i Frankrike har fått akseptable vilkår på strøm. Finsk skogindustri har tilsvarende hos seg. Første spørsmål er: Er Venstre positive til kraftforedlingskontrakter som medvirker til lønnsom, framtidsrettet treforedling i Norge?

Det andre spørsmålet går på jordbruk. Jeg synes vi skal glemme det som har skjedd tidligere. Vi skal glemme om det var optimisme eller pessimisme. Vi som er yrkesutøvere, vet hva det var. Vi kan se framover. I den situasjonen vi nå er i, ønsker partiet Venstre å legge til rette for økte priser på norske matvarer slik at bondeøkonomien kan styrkes gjennom markedet – ja eller nei?

Leif Helge Kongshaug (V) [11:48:22]: Først til forholdene for Norske Skog. Det er en mer sammensatt sak enn bare kraftkontrakter. Men Venstre står for at det er viktig å ha rammebetingelser som gjør at norsk industri kan overleve i en internasjonal konkurranse, ikke minst ut fra det høye lønns- og prisnivået vi har fått i Norge. Derfor har Venstre en rekke tiltak i sitt alternative budsjett, som bedrer rammevilkårene for norsk industri.

Når det gjelder landbruket, er jeg enig med representanten Lundteigen som sier at vi ikke skal fokusere så mye på det som har vært før, men se framover. Det har jeg prøvd å få fram i mine innlegg. Men Lundteigens partifelle, statsråden, viser fortsatt tre år tilbake i tid når det gjelder landbrukspolitikken. Det er feil, vi må se framover og heller modernisere.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:49:40]: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning la i førre veke fram ein rapport som syner at jordbruksinntektene gjekk ned med 4 pst. i 2006. Det første jordbruksoppgjeret som blei framforhandla av dagens regjering, var i 2006. Dei tiltaka som der blei innførte, får først verknad frå og med inntektsåret 2007. Det har òg landbruksministeren peika på i ein kommentar til dei tala som blei lagde fram.

Representanten Kongshaug har i eit intervju med Nationen 6. desember i år skulda landbruksministeren for å vere både utydeleg, svak og uærleg – ganske harde påstandar. Er det slik at representanten Kongshaug og Venstre framleis held fast ved at dei ikkje har ansvar for bøndene sine inntekter i 2006?

Leif Helge Kongshaug (V) [11:50:44]: Spørsmålsstillerens framstilling her er ikke helt riktig. Et jordbruksoppgjør for 2006 innebærer også målpriser som gjelder fra 1. juli 2006, så det jordbruksoppgjøret som ble framforhandlet for 2006, har også ingredienser som virker inn på inntektsutviklingen. Men det er riktig at rammeavtalen ikke gjelder for 2007.

Men det viktige oppe i dette er at en nå fokuserer på modernisering av landbruket, ser på på hvilke områder det går an å skape optimisme og gnist igjen – nettopp ved å gå inn og se på regelverket og la bøndene og næringsutøverne få noe mer armslag for å kunne investere og ikke føle at alt er detaljregulert. Det vil ikke skape kreativitet og optimisme, det ser vi også fra andre næringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Dag Terje Andersen [11:52:08]: Flere av talerne har vært inne på – og jeg slutter meg til det – at Norge er et godt land å bo og leve i. Slik vil vi det skal fortsette å være. Velferden i morgen og i framtiden avhenger av verdiskapingen i dag. Noe av det viktigste vi kan gjøre i dag, er derfor å sørge for at Norge blir et godt land å drive næringsvirksomhet i. Vi må skape for å ha noe å dele.

Jeg er veldig fornøyd med Regjeringens offensive satsing på nyskaping og næringsutvikling i årets budsjett. Vi bidrar sterkt til å stimulere til økt verdiskaping over hele landet, og har sørget for en kraftig utvidelse av rammene for den aktive næringspolitikken. I budsjettet for 2008 styrkes Nærings- og handelsdepartementets budsjett med hele 13 pst. i forhold til budsjettet for 2007.

Næringslivet trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Gode rammevilkår er noe av det viktigste vi kan gi norsk næringsliv. Denne regjeringen bidrar til forutsigbar utvikling i rentene og en stabil kronekurs. Slik fører vi en økonomisk politikk som gir næringslivet stabilitet til å satse inn i framtiden.

Denne regjeringen har satt seg ambisiøse mål. Blant annet har vi sagt at vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områdene hvor vi har særskilte fortrinn. Gjennom budsjettet for 2008 trapper Regjeringen opp satsingen nettopp på sektorer der Norge er ledende internasjonalt, eller har forutsetninger for å bli det. Det er en ambisjon som skiller oss fra den forrige regjeringen.

La meg først nevne maritim sektor. I oktober lanserte Regjeringen en egen maritim strategi. Her la Regjeringen fram sin plan for å støtte opp under videre vekst og utvikling av de norske maritime næringene. I budsjettet følger vi opp strategien og foreslår 252 mill. kr til forsknings-, innovasjons- og kompetansetiltak i maritim sektor. Det er en økning på hele 100 mill. kr fra 2007. I tillegg videreføres nettolønnsordningen, og vi innfører en forbedret rederiskatteordning som vil sørge for gode og forutsigbare rammevilkår for næringen.

Også reiselivet er en sektor for framtiden. Om bare noen få dager legger Regjeringen fram en nasjonal strategi for reiseliv. Vårt utgangspunkt er at Norge er et land med muligheter for unike opplevelser i helt spesiell natur. Med et slikt godt produkt har vi også store muligheter til å skape vekst og verdier. Når Regjeringen nå snart legger fram en egen reiselivsstrategi, er det bl.a. for at Norge i større grad skal ta del i den internasjonale veksten innenfor reiseliv. Budsjettforslaget viser at vi mener alvor – bare over Nærings- og handelsdepartementets budsjett økes satsingen til 215 mill. kr. Jeg er glad for at komiteen støtter Regjeringens ambisjoner for reiselivet.

Et viktig mål for denne regjeringen er å gi alle mulighet til kunnskap. Vår konkurransekraft ligger først og fremst i hodene våre. I dag har vi for lengst innsett at vi ikke kan konkurrere på pris og billig arbeidskraft. De produktene vi lager, må kort og godt være veldig gode, og kunnskapen må være høy. Skal vi fortsatt kunne konkurrere, må vi forske mer. Regjeringen mener derfor en aktiv satsing på næringsrettet forskning er avgjørende for å nå målet om økt vekst og verdiskaping i hele landet.

Jeg ser at opposisjonen er kritisk til Regjeringens forskningsinnsats. Det er jeg uenig i. Regjeringens budsjett for 2008 innebærer en realvekst på 3 pst. til forskning. Det kommer i tillegg til økning av forskningsfondet og videreføring av SkatteFUNN-ordningen. Over Nærings- og handelsdepartementet har vi siden regjeringsskiftet økt forskningssatsingen med 520 mill. kr, en økning på 37,5 pst.

Det er ikke nok å få fram gode forskningsresultater hvis vi ikke kan kommersialisere gode ideer. Innovasjon Norge er Regjeringens fremste virkemiddel for å løfte fram lønnsomme bedrifter i hele landet. Derfor styrker vi Innovasjon Norges virkemiddelapparat.

Regjeringen vil i 2008 etablere et nytt investeringsfond på 2,2 milliarder kr. Fondet skal tilby langsiktig konkurransedyktig kapital og bidra til nyskapingsprosjekter og skal fokusere på de fem satsingsområdene marin og maritim sektor, miljø, energi og reiseliv. I tillegg skal fondet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Fondet vil være et godt supplement til Innovasjon Norges øvrige virkemidler.

For at vi skal få til innovasjon og omstilling er det viktig med et fortsatt samarbeid mellom staten og næringslivet. Dette budsjett styrker de mulighetene, og vi tar viktige steg videre mot å oppfylle våre løfter om verdiskaping og felles velferd.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:57:44]: Statsråden var inne på en nasjonal reiselivsstrategi. Det er jo interessant. Reiselivet berører mange departement, og det kan nok være god grunn til å samordne det. Jeg har også merket meg at Georg Kamfjord, som var Regjeringens eksterne engasjerte prosjektleder for reiselivsnæringen, sluttet i protest på grunn av Regjeringens og statsrådens håndtering av reiselivet.

Det er stor interesse for reiseliv i denne salen. Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag, der en samlet opposisjon bad om å få en stortingsmelding. I tillegg har representanten Torbjørn Hansen hatt en interpellasjon om reiselivet.

For å få en helhetlig debatt: Hvorfor vil ikke Regjeringen fremme en reiselivsmelding for Stortinget så vi får tatt hele debatten for en så viktig næring, som er lokalisert rundt omkring i hele landet og engasjerer samtlige stortingsrepresentanter?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:58:53]: Representanten påstår at en engasjert konsulent som skulle bidra i prosessen, har sluttet i protest mot statsråden, La meg si at det har ikke tilflytt meg noen slik informasjon i det hele tatt. Det har vært uenighet i forhold til den avdelingen han jobbet i i departementet, og det er faktisk noe annet.

Tvert imot er engasjementet til både statsråden og Regjeringen omtalt som nyskapende i forhold til det som var i den forrige regjeringen, ikke minst fra reiselivsmiljøer, utenom den ene representanten som Korsberg nevnte. Når det gjelder reiselivsstrategien har vi jobbet bredt og hatt seminarer rundt omkring i hele landet, for vi tar næringens kunnskap på alvor, i tillegg til den kunnskapen vi har selv, og den kunnskapen Innovasjon Norge har.

Når det gjelder alle virkemidlene som legges inn i strategien, er de til behandling i forbindelse med statsbudsjettet, derfor er de gjenstand for debatt. Men vi følger opp det vi sa i Soria Moria-erklæringen om at Regjeringen ønsker å legge fram en regjeringsstrategi på de sentrale satsingsområdene. Det er det som kommer til å skje den 18. desember, og Korsberg kan glede seg: Det blir bra!

Torbjørn Hansen (H) [12:00:09]: Det er liten tvil om at Regjeringens næringspolitikk er blitt en slags parademarsj i løftebrudd. Hadde det ikke gått så bra med norsk økonomi, ville dette sannsynligvis vært Regjeringens aller svakeste punkt. Det som er mest påfallende, er at de såkalt strategiske næringer har en tendens til å bli kanskje verst rammet av de endringer som Regjeringen foreslår.

Statsråden var selv inne på den maritime strategien, med 100 mill. kr mer til forskning og 1,4 milliarder kr mer i skatteskjerpelse for en næring som er ekstremt frustrert over den politikken som Regjeringen fører. Vi har samtidig en reiselivsnæring som også er strategisk, og som har opplevd en totalt passiv regjering i to år, og fiskerinæringen har opplevd en rekke forverringer i rammebetingelsene.

Men krumtappen når det gjelder løfter fra Arbeiderpartiet i forrige valgkamp, var kanskje løftet om et nytt industrikraftregime. Man pleide jo kontakt med de Union-ansatte nesten daglig.

Jeg vil spørre: Har næringsministeren nå en aktiv politikk når det gjelder Norske Skog? Kommer det industrikontrakter? Kommer det et statlig oppkjøp? Kommer det tiltak som påvirker noe av det? Eller er det den samme politikken som har vært ført i alle år?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:01:18]: Oppfattet jeg det riktig, at spørsmålet til slutt endte opp med Norske Skog? – I så fall vil jeg svare på det.

Når det gjelder industrikraftregimet, vet representanten utmerket godt – det er omtalt en rekke ganger av olje- og energiministeren, som har ansvaret for kraftforsyningen her i landet – at vi jobber tett med det for å finne gode løsninger både for Norske Skog og andre.

Men hvis spørsmålet først og fremst gjaldt Norske Skog, er jo situasjonen for Norske Skog at det er og har vært en privateid bedrift. Norske Skog har faktisk skrevet opp sin egen verdi på bakgrunn av at det er mulig å selge den kraften de har rett til, til en høyere pris enn det de betaler for den. Det tyder ikke på at det i første omgang er kraftsituasjonen som er problemet for Norske Skog. Tvert imot, for Norske Skog er det en utfordring at verdensmarkedet for avispapir er redusert. Det er altså ikke først og fremst et eierproblem, det er et markedsproblem som resultat av tidligere valgte strategier, der jeg kunne sagt mye om hva jeg mener. Men vi forholder oss altså til det og blir løpende orientert om situasjonen av Norske Skog, for vi er selvfølgelig opptatt av den som en del av verdiskapingen av norske råvarer. Det er altså slik at det først og fremst er eierskapsspørsmål, som representanten nevnte, som er problemet for Norske Skog.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:48]: I hovudmerknaden frå regjeringspartia startar dei med å skriva «at det etter 2 år med rød-grønn regjering går svært godt i norsk næringsliv». Det ville ha vore meir korrekt å seia at etter to år med raud-grøn regjering går det framleis godt med norsk næringsliv, for det er ikkje tvil om at Bondevik II faktisk snudde nedgang til oppgang, pessimisme til optimisme, og fekk pilane til å peika i rett lei.

I innlegget mitt gav eg honnør til delar av Regjeringa sin politikk, men mykje står igjen. Eg kjem bl.a. tilbake til industrikraftregimet, for dette skulle vera «a piece of cake», vart det sagt i valkampen. No har det gått over to år med ny regjering, utan at noko har skjedd. Eit NO_x-fond vert etterlyst. Stoltenberg I innførte eit svovelavgiftsfond som fungerte. Sjølv om det ligg i andre departement, reknar eg med at statsråden har «hands on» på dette.

Eg vil spørja: Får me eit nytt industrikraftregime? Og vil Regjeringa sjå på eit NO_x-avgiftsfond?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:53]: Representanten refererer til begrepet industrikraftregime. Det er ikke omtalt i Soria Moria-erklæringen. Det er en løsning på industrikraftproblemet som er omtalt i Soria Moria-erklæringen. Det jobber olje- og energiministeren kraftfullt for å få til. Det går òg fram av eierskapsmeldingen, som representanten Sørfonn tidligere har omtalt som ganske bra.

Én av de mulighetene vi har, er at Statkraft, som er statlig heleid, skal ha større ambisjoner når det gjelder å inngå kommersielle, men gode industrikraftkontrakter framover. Det vil være én av de tingene som kan bidra til å gi langsiktighet for næringslivet i Norge i framtiden. De sakene representanten Sørfonn omtaler, blir altså fulgt opp.

Jeg må tillate meg å si at jeg registrerer av innstillingen fra komiteen at alle partier – også Kristelig Folkeparti – ønsker å bruke mindre midler på næringspolitikk enn det Regjeringen foreslår, selv om det er økninger på enkeltposter. Jeg tar det som et uttrykk for at denne regjeringens næringspolitikk er veldig offensiv, også i forhold til opposisjonens ønsker om å plusse på enkeltposter. Men helheten er altså veldig offensiv.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:05:22]: Regjeringen og regjeringspartienes representanter har uttrykt stolthet og høylytt glede over de såkalte forbedringene av de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende. Rett skal være rett, det er et lite skritt i riktig retning – også i Venstres retning. Men måten det er gjort på, er ikke Venstre med på. Det blir i realiteten som om man øker egenandelene i helsesektoren med 95 mill. kr, og så legger man 60 mill. kr tilbake til helse, og så tror man dermed at man har fått en bedre helsepolitikk. Vi vet alle at slik er det ikke.

Mener næringsministeren virkelig at det er en forbedring av situasjonen for de selvstendig næringsdrivende når disse må betale 95 mill. kr for ytelser som koster det offentlige 60 mill. kr? Hvorfor støtter ikke Regjeringen Venstres forslag til endringer, som virkelig ville bedre de sosiale ordningene for de mange gründere og kvinnelige selvstendig næringsdrivende?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:06:24]: For det første en liten reservasjon i forhold til at Regjeringen skulle gå et lite skritt i Venstres retning. Jeg vil heller si i venstreretning. Jeg føler meg mer bekvem med det.

Når det gjelder de sosiale ordningene, som ble nevnt her, er jeg veldig fornøyd med at vi gjør det mer likeverdig for selvstendig næringsdrivende i forhold til det som har vært situasjonen for folk som har vært ansatt i bedrifter.

Representanten er sikkert kjent med dette. Jeg har iallfall for min del vært ansatt i diverse bedrifter i Norge, og da har det bestandig vært slik at den bedriften jeg har vært ansatt i, har betalt en arbeidsgiverandel til folketrygden, og jeg har blitt trukket en andel til folketrygden som ansatt. Da er det rimelig når vi innfører mer like ordninger for de selvstendig næringsdrivende, at de på samme måte er med på å finansiere det. Det er en helt naturlig måte å håndtere et slikt spørsmål på.

Men jeg registrerer med glede at Kongshaug i hvert fall synes at det er et skritt i riktig retning. Jeg synes det er relativt positiv omtale sammenlignet med det vi er vant til.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:07:40]: Statsråden og Regjeringen har gjort noe som jeg synes er veldig alvorlig: De gambler med vår felles fremtid. Man setter en av Norges viktigste næringer, både historisk sett og i fremtiden, på spill. Jeg tenker på hele den maritime clusteren, og spesielt rederinæringen. Regjeringen varslet i valgkampen at de skulle føre en aktiv næringspolitikk. Den aktive næringspolitikken har bestått i at man inndrar 14 milliarder kr fra næringen, for så å gi noen peanøtter, i form av 100 mill. kr, tilbake til næringen. Samtidig skryter statsråden av at han har lagt frem en maritim handlingsplan, som han er for feig til å legge frem for Stortinget slik at vi kan få en debatt i Stortinget om den saken.

Jeg lurer på: Hva skal statsråden gjøre for at tilliten mellom rederinæringen og staten skal bli slik den var tidligere?

Presidenten: Presidenten synes ikke «for feig til» er et godt parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:57]: Nei, og det er heller ikke et dekkende uttrykk, selv om det hadde vært parlamentarisk, for alle de konkrete forslag som ligger i maritim strategi, er tatt inn i statsbudsjettet og er til behandling her og nå. Så det er fullt ut mulig å mene noe om det.

Når det gjelder tilliten til næringen, glemmer representanten Asmyhr et poeng – og kanskje ikke helt tilfeldig det som er det største poenget: Nå blir det altså i Stortinget i dag, hvis vi skal dømme etter innstillingen, vedtatt et framtidig rederibeskatningssystem i Norge som er veldig bra i europeisk sammenheng. Det blir vedtatt med støtte fra alle partier, fra ytterste venstre til ytterste høyre. Aldri har altså rederibeskatningen vært mer forutsigbar enn det den blir etter dagens vedtak.

Så er det riktig som tidligere finansminister Per-Kristian Foss uttalte, at hadde det vært meningen at den utsatte skatten som har vært i det gamle regimet, skulle være et endelig skattefritak, hadde vi vedtatt skattefritak. Det er altså slik at deler av det utestående beløpet kan investeres i miljøtiltak og dermed ikke komme til beskatning. Men det viktigste er at med tiltakene som ligger i den maritime strategi og det framtidige rederiskattsystemet, har altså rederinæringen i Norge aldri hatt mer forutsigbare og stabile rammevilkår enn det en har etter dagens vedtak i Stortinget, takket være initiativ fra denne regjeringen.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:10:42]: Jeg synes at den debatten vi har vært vitne til i dag, er ganske spesiell. Vi opplever at representantene fra regjeringspartiene strutter av selvtillit – de gir i hvert fall inntrykk av det. Det er ikke måte på hvor mye skryt denne regjeringen får, og man skulle tro at livet til innbyggerne i dette landet var blitt endret i vesentlig grad i de to årene som denne regjeringen har sittet. Det er vel åpenbart at så ikke har skjedd. Hadde noen spurt velgerne hva de mener om Regjeringens politikk, tror jeg man ville fått en del negative svar.

Vi har sett at det har vært misnøye med Regjeringen i fiskerinæringen. Vi vet at det er stor misnøye med Regjeringens politikk i landbruksnæringen. Og vi vet også at det innenfor de maritime næringene har vært betydelig frustrasjon over den såkalt aktive næringspolitikken som de nåværende regjeringspartiene før valget lovet å føre på dette feltet, men som har endt opp i antakeligvis norgeshistoriens største sosialisering – eller ran, som man også kan kalle det.

Så vet vi også at det egentlig er stor frustrasjon blant regjeringspartienes representanter i Stortinget. Det har kommet til uttrykk under flere debatter, og også i en rekke utspill i media i disse to årene som vi har vært gjennom.

Så registrerer jeg at det stadig kommer angrep mot Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Det synes jeg på en måte er ganske merkelig. For hva er det denne regjeringen har levert av landbrukspolitikk så langt i denne stortingsperioden? Det er et godt spørsmål. Hva er det som skjer av politisk nyskaping i Landbruks- og matdepartementet? Kunne noen svare meg på det? Hva slags større politisk visjon er det den sittende landbruks- og matministeren har? Så langt i denne stortingsperioden har vi nesten ikke fått en eneste sak på næringskomiteens bord fra Landbruks- og matdepartementet, og nå er perioden i ferd med å løpe ut. Vi har ikke mye tid nå hvis vi skal utforme en god ny og fremtidsrettet landbrukspolitikk. Derfor er det beklagelig at stortingsflertallet nylig stemte ned forslaget fra Høyre, som Fremskrittspartiet støttet, om at det skulle fremmes en stortingsmelding om en ny og fremtidsrettet landbrukspolitikk.

Hvis man går inn i de innstillingene som har vært behandlet i næringskomiteen så langt i denne perioden, om jordbruksavtalen og andre sider av landbrukspolitikken, ser man raskt at det er Fremskrittspartiet som har vært mest offensiv, og som har kommet med mange gode forslag som har fått delvis støtte fra de andre ikke-sosialistiske partiene. Det som overrasker meg, er jo at disse forslagene er blitt nedstemt av regjeringspartiene. Det går på forslag om nisjeproduksjon og forslag om å utrede skatte- og avgiftsbyrden for aktørene i landbruket.

Representanten Sigvald Oppebøen Hansen sa i sitt innlegg at det er viktig å føre en politikk for familiebrukene. Han sa sågar at unge som har vært ute og fått seg utdannelse, får god erfaring når de kommer hjem for å overta familiebruket. Da vil jeg stille spørsmålet: Hva er det som er et familiebruk? Er det et bruk med 17 1/2 ku som ingen i dag kan leve av? Er det det som skal være attraktivt for de unge som har vært ute og fått seg utdannelse? Det er jo helt åpenbart at de ikke kommer tilbake til landsbygda med en slik politikk, som er skapt for heller å jage folk fra landsbygda enn å gjøre det attraktivt å komme hjem og overta familiegården.

Steinar Gullvåg (A) [12:16:08]: Jeg må si meg helt enig med representanten Korsberg, som tidligere i dag gav uttrykk for at han mente at tv-kameraene oftere burde rettes mot denne talerstolen. Det blir sagt mye viktig herfra, men da jeg hørte Korsbergs innlegg, skjønner jeg årsaken til at de ikke gjør det.

Norge er fortsatt en av verdens ledende sjøfartsnasjoner. 90 000 mennesker har sitt daglige arbeid i det vi kan kalle maritime bedrifter. Vi har lange og solide tradisjoner. Bredden i vårt maritime miljø er ganske imponerende og spenner fra rederier og skipsmegling til offshore, utstyrsindustri og skipsverft. Og vi skal bli enda bedre, slik Regjeringen legger opp til i sin maritime strategi.

De maritime næringene lever i sterk internasjonal konkurranse og opererer i et globalt marked. Derfor må næringene ha rammevilkår som setter dem i stand til å konkurrere. Og derfor innfører Regjeringen nå Europas beste rederiskatteordning, slik rederinæringen selv har ønsket seg. Da bør vi huske at Rederiskatteutvalgets flertall gikk inn for å likestille rederivirksomheten med all annen næring i Norge – for øvrig helt i tråd med Bondevik-regjeringens næringsnøytrale næringspolitikk.

I tillegg har Regjeringen opprettholdt og bygd ut den såkalte nettolønnsordningen for sjøfolk som gjør det mulig for norske rederier å bemanne norske skip med norske mannskaper.

Så skulle vi tro at rederinæringen var fornøyd – men nei da! Rederiforbundet klarer ikke å glede seg over gode rammevilkår og truer nok en gang med utflagging, fordi de ved overgangen til ny skatteordning må innfri to tredeler av den skattegjelda som rederiene har opparbeidet seg over tid. Den siste tredelen kan brukes til miljøinvesteringer. Nå er det lite oppsiktsvekkende at norske redere forsøker å unngå å betale skatt – ei heller at opposisjonen støtter dem i det. Men det er ganske pussig at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i sine alternative budsjetter faktisk inntektsfører en skatt som de er imot.

Neste år koster nettolønnsordningen ca. 1,7 milliarder kr. Det er 300 mill. kr mer enn den skattegjelda rederiene årlig må betale tilbake til staten de neste ti åra. Men de får en god skatteordning, samtidig som myndighetene satser kraftig på forskning og utvikling, og det satses stort på maritim kompetanse, rekruttering og nærskipsfart. På denne bakgrunn tror jeg nok at Norges Rederiforbund og deres medsammensvorne i Stortinget nok hadde tjent på en mer balansert holdning til Regjeringens maritime politikk.

Fiskeri- og havbruksnæringen setter sannsynligvis ny eksportrekord i 2007. Norge eksporterer i år fisk og fiskeprodukter for svimlende 37 milliarder kr. Det går godt i fiskerinæringen. Lønnsomheten, både i oppdrett, tradisjonelle fiskerier og foredlingsindustrien, er gjennomgående god. Den som imidlertid leser opposisjonens merknader til Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, må få et annet inntrykk. I mangel av en helhetlig fiskeripolitikk har opposisjonen, etter at strukturmeldingen ble lagt fram og drøftet i Stortinget, henfalt til det jeg vil kalle for regulær spekkhogging. Derfor opplever vi at det manes til omkamp om strukturtiltak som ennå ikke har trådt i kraft, og som vi ikke har sett virkningen av. Regjeringspartiene har imidlertid sagt at vi skal evaluere strukturordningene i 2009. Opposisjonen har ikke tid til å vente på dette. De henger fast i den fiskeripolitikken som tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen førte – og de vil snarest mulig tilbake til den.

Skillelinjene i norsk fiskeripolitikk blir klarere og klarere. Regjeringspartiene vil ha styring med ressurser og uttak. Vi vil ha en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Vi vil ha internasjonalt forpliktende avtaler og et tillitsfullt samarbeid med andre fiskerinasjoner i kampen mot overfisket i Nordsjøen og i Barentshavet.

Vi vil regulere tilgangen til fisket og se til at både havfiskeflåten og kystfiskerne får fiske sin rimelige del av totalkvotene for de viktigste bestandene. Vi vil ha leveringsbetingelser som sikrer fiskeforedlingsindustrien råstoff året rundt. Vi vil ha deltakerlov og råfisklov, og vi vil ha konsesjonsbetingelser i oppdrettsnæringen.

Motstykket til dette er Fremskrittspartiets, Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres sprikende politikk. Det er bare graden av liberalisering som skiller dem.

Tord Lien (FrP) [12:21:38]: Jeg må få si til siste taler at det at Arbeiderpartiet er for lover og regler og byråkrati, er ingen nyhet.

Jeg skal bruke mitt innlegg til i hovedsak å snakke om to næringer. At dette er to av de viktigste næringene i Trøndelag, er mer en tilfeldighet. Det jeg skal snakke om, er skog og oppdrett.

La meg begynne med å si at jeg syntes representanten Lundteigen stilte et godt spørsmål til representanten Korsberg, et spørsmål Korsberg selvfølgelig besvarte meget bra. Spørsmålet handlet om framtiden for norsk skogindustri og den verdikjeden norsk skogbruk representerer. Denne verdikjeden produserer i Trøndelag alene for 6 milliarder kr i året. Den suverent største enkeltaktør og Norges klart største avtaker av tømmervirke er Norske Skogs fabrikk på Fibortangen på Skogn i Levanger. Fabrikken er avhengig av leveranse av tre ting til konkurransedyktige vilkår for å lykkes. Det er kraft, tømmer og varme.

Med disse fakta i bakhodet kom jeg på at det nok ikke er representanten Korsberg som best kan besvare spørsmålet om hva som skal til for å redde norsk treforedlende industri og Norske Skog på Levanger. Det spørsmålet skulle heller statsminister Jens Stoltenberg fått. Den 2. mai 2006 var avisene i Midt-Norge fulle av svaret på nettopp det spørsmålet: Hva skal til for å redde Fibortangen? Svaret er gasskraftverk på Fibortangen. Et slikt gasskraftverk ville sikret kraftleveransen og skaffet billig varme til produksjonen på Skogn. Stoltenberg gikk så langt som å si:

«Neste gang jeg kommer, må det være for å markere starten på byggeprosessen» – for varmekraftverket, altså.

La meg si det slik at jeg håper det blir sånn, men mye kan tyde på at tidligere statsråd Eriksen har tatt med seg verktøykassen til Nordland, og at sittende næringsminister, energiminister og statsminister ikke har de verktøyene de skrøt av i de to siste valgkampene. Jeg er stygt redd for at handlingslammelsen i Regjeringen vil kunne medføre at neste gang statsministeren reiser til Nord-Trøndelag, blir det for å gå i fakkeltog, slik han gjorde i Skien i 2005. Vi vet hvordan det gikk. Nå er det opp til representanten Lundteigen og andre skogvenner i regjeringspartiene å sørge for at hele verdikjeden som det norske skogbruket er grunnlaget for, også i framtiden kan gi et betydelig bidrag til norsk verdiskaping, velferd og sysselsetting.

NO_x-avgiften er i denne sammenheng et nyttig sted å starte. NO_x-avgiften utgjør 1,6–1,8 milliarder kr i utgift og svekket konkurransekraft for norsk næringsliv. 1,8 milliarder kr er en litt akademisk størrelse. Mer alvorlig er det at enkelte arbeidsplasser i fiskeflåten har fått en avgift på 60 000 kr pr. årsverk. Jeg minner om at avgiften overhodet ikke har hatt ønsket effekt, og at ingenting tyder på at utslippene av NO_x har gått ned i 2007. En rekke representanter fra regjeringspartiene, anført av representanten Brekk, har kunngjort at det jobbes med dette, og at det er vanskeligere enn antatt. Jeg vil minne om at Fremskrittspartiet allerede for ett og et halvt år siden foreslo å utrede en NO_x-fondsordning i stedet for å innføre en fiskalavgift.

Så til den andre store eksportnæringen i Trøndelag: havbruksnæringen. I havområdene utenfor de tre kommunene Hitra, Frøya og Snillfjord i Sør-Trøndelag produseres det hver eneste dag nesten 2 millioner middagsporsjoner sjømat, primært laks. Dette er om lag like mye mat som hele det norske landbruket produserer i løpet av én dag. Produksjonen og eksporten av norsk laks har vært en suksess, til tross for at næringen har hatt noen sterke opp- og nedturer, og til tross for forsøk på å legge distriktspolitiske snarere enn industripolitiske hensyn til grunn for behandlingen av næringen. I det siste har lakseprisene falt. Dette har på den ene siden ført til fallende lønnsomhet, men fortsatt lønnsomhet. Samtidig har prisfallet bidratt til økt total volumomsetning av laks.

Norge har i mange år vært verdens klart største eksportør av laks. Denne posisjonen er nå truet av Chile. Fremskrittspartiet ser grunn til å være bekymret over at norsk eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarkedet enn for noen år tilbake, og at posisjonen som verdensleder er svekket. Målsettingen bør etter vår mening være å beholde stillingen som største eksportland også i framtiden. Det kunne være interessant om fiskeriministeren i sitt innlegg kunne kommentere dette og si om hun er enig i at målsettingen for norsk lakseproduksjon skal være at vi også i framtiden skal være størst.

At norske selskap produserer mer i Chile og Skottland, er bra, men det er vekst i den norske produksjonen som skal bidra til norsk velstand og velferd i framtiden. Den eneste måten å korrigere tapet av markedsandeler på, er å øke produksjonsvolumet. Økt produksjon i laksenæringen kan skje gjennom tildeling av nye konsesjoner, eller ved økt produksjon innenfor de eksisterende konsesjonene. Dagens regelverk med maksimalt tillatt biomasse er en hindring for økt produksjon i eksisterende konsesjoner. Jeg viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets forslag om å øke maksimalt tillatt biomasse.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:26:57]: I går overvar jeg, i likhet med mange andre i denne salen, Al Gores Nobel-foredrag i Oslo rådhus. Han hadde et meget klart budskap, som gjorde meg om mulig enda mer sikker på at de overordnede miljø- og klimautfordringene er nåtidens viktigste utfordring. Samtidig trer sammenhengen mellom disse klimaproblemene og den internasjonale matvaresituasjonen tydeligere fram. Landbruket, både jordbruket og skogbruket, spiller en svært viktig rolle i klima- og miljøarbeidet både i Norge og i resten av verden. Matproduksjon og forbrukerenergi bidrar isolert sett til globale CO₂-utslipp. Skogen er samtidig verdens globale CO₂-fanger, og den lagrer CO₂. På motsatt vis bidrar avskoging til en situasjon vi ikke ønsker. En god landbrukspolitikk er derfor en politikk som også er god klimapolitikk.

Vi er i gang med å videreutvikle norsk landbruk innenfor dette brede miljøbegrepet. Det er et arbeid som jeg prioriterer meget høyt, og jeg er glad for at et flertall i komiteen peker på at det er behov for forsterket innsats overfor miljøutfordringene i landbruket framover. Jeg forsterker departementets innsats på dette området vesentlig framover.

Landbruket gjennomgår store endringer og står overfor store utfordringer knyttet til framtidig nasjonal matproduksjon, lønnsomhet og rekruttering til næringa. Inntektene i jordbruket varierer over år ut fra naturgitte og markedsbaserte forhold. I tillegg tar det tid å endre en næring med langsiktige perspektiver over seg. Med det som utgangspunkt er det naturlig å se inntektsutviklinga over tid. For bønder som f.eks. står midt oppi et byggeprosjekt, er det en realitet at regninger ikke betales på sikt, men om 14 dager.

Det har i salen i dag vært en debatt om hva som har skjedd tidligere. Jeg er veldig enig med representanten Kongshaug og andre i at det som er poenget nå, er å se framover og sørge for endringer som bidrar til en forbedret situasjon. Samtidig er det greit å være enige om at vi har bak oss en periode med betydelige utfordringer på det vis at inntektsutviklinga var klart lavere enn for andre grupper. Det har vært en utfordring å ta tak i det og forbedre inntektsutviklinga, slik at mulighetene for utvikling i landbruket framover blir bedre enn det som har vært tilfellet. Vi jobber hardt for å få både inntekter og optimisme på plass i landbruket. Da er det helt uforståelig det vi ser, at høyrepartiene her i Stortinget aktivt jobber for det motsatte ved å angripe den inngåtte jordbruksavtalen og foreslå milliardkutt i bevilgningene til landbruket.

Mange er urolige over markedssituasjonen og knappheten på norske varer innenfor en rekke produksjoner. Jeg er også svært utålmodig på dette området. Samtidig vil jeg understreke at etterspørselen i markedet også innebærer økte muligheter for næringsutvikling på den enkelte gård. Vi har iverksatt flere tiltak for å bidra til produksjonsøkninger, i tillegg til satsingene i jordbruksavtalen. Jeg har merket meg at Høyre og Fremskrittspartiet også har uttrykt bekymring for bl.a. sau og melk. Høyrepartiene dobbeltkommuniserer imidlertid når de krever produksjonshevende tiltak samtidig som de foreslår å redusere lønnsomheten i næringa med henholdsvis 30 000 kr og 120 000 kr pr. årsverk. Jeg mener at den økte prisen på sauekjøtt med 4 kr pr. kg sammen med økte tilskudd som kom på plass i årets jordbruksavtale, er det viktigste enkelttiltaket på flere tiår for å øke produksjonen av sauekjøtt. Høyre og Fremskrittspartiets forslag er de tydeligste forslagene for å redusere omfanget av den samme produksjonen.

De siste ukene har vi igjen blitt minnet om viktigheten av å sikre trygg mat. Konsekvensene av uønsket bakterieforekomst i mat kan være katastrofale for enkeltpersoner. Derfor er trygg mat hovedmålet i matpolitikken. Sammen med de andre fagansvarlige i departementene arbeider jeg kontinuerlig med å iverksette effektive tiltak langs hele verdikjeden.

Mattryggheten i Norge er generelt god. Etter fjorårets alvorlige sykdomsutbrudd forårsaket av E. coli-bakterien i spekemat har både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet hatt en grundig gjennomgang og iverksatt en rekke tiltak for å være bedre rustet til å møte lignende situasjoner. Den nylige listeriasaken i forbindelse med mykost fikk tragiske konsekvenser for noen, og viser at det fortsatt er behov for forbedringer for å sikre mattryggheten og for å gi god veiledning og trygt kosthold til utsatte grupper.

Jeg har i budsjettproposisjonen lagt vekt på at Mattilsynet må frigjøre ressurser internt for å øke veilednings- og tilsynsaktiviteten ute på den enkelte gård, ute på den enkelte bedrift. Gjennom forenklinger i regelverket har vi også bidratt til å frigjøre ressurser. Med andre ord: Vi tar grep for å styrke mattrygghetsarbeidet ved at det blir mindre administrasjon og mer tilsyn. Jeg vil nøye følge forbedringsarbeidet i Mattilsynet framover.

Komiteen har gjort et godt og grundig arbeid med innstillinga. Innstillinga viser klare skillelinjer i retningen på landbrukspolitikken. Jeg konstaterer allikevel at et klart flertall på Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringas politikk på landbruks- og matområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:32:12]: Etter å ha deltatt i en rekke debatter med landbruks- og matministeren i de siste to år har jeg fått forståelsen av at han synes at jordbruksavtalen er et godt instrument for å styre norsk jordbrukspolitikk. Det skal vi ikke ta en debatt om her. Men samtidig, når man har et sånt redskap som jordbruksavtalen er, måtte det være interessant å gå inn og se hvilke mål man har greid å oppfylle i de årene vi har hatt jordbruksavtale i Norge – dette for å forbedre det redskapet som jordbruksavtalen er, med tanke på den landbrukspolitikken som man skal føre i årene som kommer.

Jeg kunne godt tenke meg å spørre statsråden om han vil være med på å sette i gang et prosjekt for å gjennomgå den måloppnåelsen som måtte være i forbindelse med jordbruksavtalen, og se om man har nådd de mål man har satt seg i forbindelse med denne avtalen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:33:20]: Når det gjelder hvilke mål vi har nådd gjennom jordbruksavtalen, tror jeg det er verdt å minne seg selv og kanskje også andre på noen fakta rundt det. Ett faktum er at vi nå produserer mer mat i Norge enn vi noen gang tidligere har gjort. Etterspørselen etter norsk mat er også høyere enn hva den har vært på noe tidspunkt. Når det gjelder kjøtt, har vi f.eks. en produksjonsøkning på 2 pst. i 2007, slik som det nå ser ut. Kyllingproduksjonen øker med hele 14 pst. i 2007. Vi ser også at vi gjennom avtalesystemet og gjennom det å ha en styring av markedet, som jo Fremskrittspartiet er sterkt imot, i år klarer å redusere omsetningsavgiftene med 300 mill. kr. Det er ganske kjærkomne reduserte kostnader for norske matprodusenter. Vi ser også at vi gjennom å ha en styring med markedet nå raskt klarer å reetablere en kontroll med melkemarkedet som gjør at vi har en produksjon som står i forhold til de målene som ligger.

Jeg mener at det å ha et system med en jordbruksavtale, det å ha en styrt landbrukspolitikk, klart viser seg å ha effekt i forhold til måloppnåelse.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:34:43]: I gårsdagens Sunnmørsposten uttalte småkrafteier og senterpartimann Gunnar Høydal fra Volda seg om Regjeringens energipolitikk, som han mente var tafatt fra første stund. Den har ikke ført til at det har blitt realisert en eneste kilowattime med fornybar energi, satsingen på fornybar kraft har omtrent opphørt, og det som har blitt bygd, er nærmest på tross av og ikke på grunn av den politikken som Regjeringen har ført.

Han viste til at småbygder på Vestlandet er rammet av bruksnedlegging og fraflytting, og at småkraftnæringen ofte er med på å skape inntekter på steder der det er lite annet næringsgrunnlag. Å reversere utviklingen ved å gjeninnføre grunnrenteskatt på kraftverk mellom 1 500 og 5 000 kWh er nærmest en ufattelig handlig. Han kaller det et ran av verdier på bygdene. Han vil nå melde seg ut av partiet med øyeblikkelig virkning, og anbefaler også andre å gjøre det samme.

Er Senterpartiet komfortabel med politikken som drives på området? Og vil statsråden foreta seg noe for å rette opp feilskjæret, som også her rammer næringsutviklingen ute i distriktene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:35:56]: Som representanten antakeligvis er klar over, og som ikke minst parlamentarisk leder Lars Peder Brekk har sagt fra denne talerstolen ved flere anledninger, er det i finanskomiteens innstilling uttrykkelig sagt at spørsmål knyttet til disse områdene skal gjennomgås grundig og raskt. Det betyr at vi ser at det her er behov for nettopp å gjøre det. Målet med det er at vi skal sørge for at vi får på plass den fornybare krafta som trengs. Vi har gjort betydelige grep i forbindelse med den generelle virkemiddelbruken her ved å tilføre Enova mye penger i forhold til det som tidligere har vært gjort. Det betyr at vi har mer penger til rådighet til å satse på fornybar energi enn noen gang tidligere. Når vi får konkrete innspill om hva som skjer ute på bygda når det gjelder bygging av anlegg basert på fornybar energi, og det ikke skjer i et tempo som vi kunne ønske, er det naturlig å gå igjennom situasjonen grundig. Det er, som det tidligere er redegjort for her i salen, noe vi går i gang med nå.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:37:09]: Innbyggjarane i nærleiken av Åkneset ved Geirangerfjorden er urolege. Dei etterlyser å få på plass ei døgnkontinuerleg overvaking av dei tunge fjellmassane som bokstaveleg talt heng truande over dei. Folk synest det går for seint, og folk er urolege. Stranda kommune og andre kommunar dette gjeld, er engasjerte.

Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden no setja fart i arbeidet med å få på plass ei døgnkontinuerleg overvaking her, slik at folk kan føla seg trygge, og vil han ha ein nær dialog med Stranda kommune og dei andre kommunane? For å seia det litt folkeleg: Vil statsråden på raude rappen sørgja for at det skjer noko her?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:38:03]: Det har statsråden for lengst gjort!

Når det gjelder hva som er brukt av midler over statsbudsjettene, har vi for det første fått på plass overvåkingssystemet i Storfjorden og i Stranda knyttet til Åkneset, et i omfang historisk prosjekt til – hvis jeg ikke husker feil – ca. 64 mill. kr. I tillegg har vi i år sagt at vi stiller med 10 mill. kr til et døgnkontinuerlig overvåkingssenter basert på et fellesprosjekt med lokale myndigheter.

Så vidt jeg har observert, har det blitt tatt svært godt imot i lokalmiljøet i Storfjorden, og blir sett på som et bidrag fra Regjeringen for nettopp å få på plass den tryggheten som representanten Sørfonn etterspør.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:38:59]: Vi er i en ny situasjon når det gjelder norsk landbruk, med tanke på at før har vi hatt overproduksjon, reguleringer, omsetningsavgifter osv., mens vi nå er inne i en fase der det er for lite produsert mat i dette landet i forhold til markedet. Det er også signaler om at det er flere som vil slutte i næringen. Det er mange årsaker til det, og det er sammensatt, selvfølgelig. Det er også en fare for at det kan bli produsert mindre mat på de arealene vi har. Vi har vært så heldige så langt at eksisterende gardbrukere har tatt over de arealene som har vært i produksjon.

Jeg spør: Er statsråden enig i at det er en ny situasjon? Hadde det ikke vært fruktbart om statsråden kom med en sak til Stortinget der vi kunne diskutert jordbrukspolitikken ut fra den nye situasjonen, og også tatt med den nye situasjonen i forhold til WTO? Jeg forventer ikke at han kommer med en melding – det har vi ikke tid til, men rett og slett en sak med en invitasjon til en bred politisk debatt i Stortinget om landbrukspolitikken?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:40:11]: For å ta det siste først: Det som kan defineres som den nye situasjonen, altså at vi har en situasjon internasjonalt med mer fokus på knapphet på mat enn på overflod, og at en ser at behovet for bruk av arealer verden rundt vil være større framover enn hva som har vært tilfellet de siste årene, er, som jeg har sagt i Stortinget tidligere, særdeles viktig og noe jeg akter å komme tilbake til Stortinget med en bred redegjørelse om så fort jeg mener jeg har et godt nok faktagrunnlag for det.

Så må jeg si at det i forbindelse med den store klimadebatten og det som handler om landbruket, er interessant å se hvor mye som fortsatt er ugjort når det gjelder forskning og kunnskap. Nettopp derfor mener jeg også at det er viktig at det blir gjort et skikkelig arbeid på dette området, slik at vi vet hvilke tiltak vi skal sette i verk for å få til effektive tiltak som faktisk virker.

Når det gjelder det representanten Kongshaug her nevner om en ny situasjon med hensyn til behovet for mat, mener jeg at f.eks. behovet for å nytte norske beitearealer blir et helt annet når en ser at bruk av arealer i andre land representerer betydelige miljøutfordringer i en del tilfeller.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:41:34]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det et visst byråkrati i landbruksforvaltningen. Jeg viste bl.a. til Dagens Næringsliv og en del andre uttalelser i så måte. Også representanten Per Olaf Lundteigen har jo i finansdebatten fremhevet at det er en del byråkrati, og at mye kan forenkles. Senterpartiet vil, som han uttykte det, «kontrollere i stort, ikke detaljstyre i smått».

Da er spørsmålene til statsråden: Hvordan vil statsråden forenkle hverdagen for norske bønder? Hvorfor øke byråkratiet når det gjelder landbruksforvaltningen, mens antall bønder blir færre?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:42:26]: Når det gjelder landbruksbyråkratiet, som representanten Korsberg refererer til, er det et aldri så lite paradoks her. Mattilsynet, som utgjør en ganske vesentlig del av dette byråkratiet – hvis jeg ikke husker feil, om lag 1 400 årsverk – er et tilsyn som må være der helt uavhengig av matproduksjonen i Norge. Det er et tilsyn som går langt utover bare det å produsere mat. Og så vidt jeg har registrert i debatten så langt i dag, er det eneste partiet som aktivt har gått inn for å øke aktiviteten på det området, Fremskrittspartiet.

Når det gjelder hvordan vi skal sørge for at det blir en enklere hverdag for bonden og andre småbedriftseiere, mener jeg at det vi nå gjør i forbindelse med hygienepakken og det felles regelverket vi får for kontroll gjennom den, er et konkret bidrag hvor vi går bort fra en situasjon hvor kontrollørene nær sagt må stå og se på hver eneste kylling som går gjennom et slakteri, eller må inn og, som det blir sagt her, millimetersjekke enhver detalj, til at mer av kontrollen blir overført til den enkelte virksomhet, og at myndighetene i større grad er inne og har en overordnet kontroll – i tråd med det som jeg oppfattet var intensjonen bak spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Sigrun Eng (A) [12:44:05]: Landbruk er ei spanande næring – ei næring med kjempestore utfordringar, men òg ei næring med utruleg mange moglegheiter. Regjeringa har sett seg klare mål gjennom Soria Moria-erklæringa, og vi er godt i gang med å levere.

Dei generelle rammevilkåra er viktige – ei inntekt til å leve av, kapitaltilgang ved nyinvesteringar og velferdstilbod som gir tryggleik både ved sjukdom og ferie. Både i fjorårets og i årets jordbruksoppgjer vart det teke viktige grep for å betre rammevilkåra for norske bønder. I årets avtale får mjølkeprodusentane om lag 25 000 kr meir pr. årsverk. Sauebruka fekk ein auke på over 35 000 kr, medan utslaget for ammekyrproduksjon er om lag 28 000 kr pr. årsverk.

Så skal ein ikkje stikke under stol at oppslag om nedgang i bondens inntekter trass alt gjer inntrykk. Men tala som det blir referert til, har sitt utgangspunkt, anten vi liker det eller ikkje, i jordbruksavtala framforhandla under Bondevik II-regjeringa.

For oss i Arbeidarpartiet er det viktig å ha sagt at bønder er ei yrkesgruppe vi er stolte av. Vi må ha rom for dei store samdriftene som i stor grad sørgjer for næringsmiddelindustrien sine behov, men òg enkeltprodusentar som det framleis er mange av, m.a. der eg bur. Tenk å produsere trygg mat på ein dyreetisk god måte, pleie kulturlandskapet, ha moglegheit til å sleppe dyra ut på fjellbeite og sørgje for at vi har nasjonal sjølvberging på om lag 50 pst.! Vi bør ha for augo at mat som vi har føresetnad for å produsere, bør produserast nasjonalt så langt det let seg gjere. Politiske vedtak må også i større grad innrettast på det. Det same gjeld målsetjinga om 15 pst. økologisk produksjon, i betre balanse med jordas toleevne. Ei grøn næring kan bli enda grønare med politisk innretning av overføringar for å nå målet.

Reiselivet nyt òg godt av bondens arbeid, både som råvareleverandør og ikkje minst på grunn av effekten vi alle får av velstelte bygder. Verdsarven i Geirangerfjorden hadde ikkje vore på FN si liste over unike opplevingar utan, eg hadde nær sagt, hjelpa frå dyr og menneske.

Forørkning og flaum kan gi oss eit heilt anna verdssamfunn på svært kort tid. I tillegg veks verdsøkonomien i folkerike land som Kina og India. Etterspørselen etter mat aukar, og prisane på verdsmarknaden stig raskt. Korleis resultatet blir for norske bønder etter ei framforhandla WTO-avtale, er heller ikkje avklart. Det einaste som er sikkert, er at kampen om maten vil vekse i åra som kjem, og Noreg har mange moglegheiter, kanskje òg til eksport, om vi utnyttar dei. Regjeringa har ei klar målsetjing om at vi òg skal ha ein betydeleg matproduksjon etter at WTO-avtala er i hamn.

Vi ser fram til at statsråden før neste års jordbruksforhandlingar kjem med tankar om tiltak for å auke produksjonen der vi har fortrinn. Det er rom for større produksjonsvolum mest på alle område innanfor landbruk. Ein må prøve å komme så nær sitt eige forbruk som råd. Overproduksjon gir, som fleire har vore inne på, dårleg økonomi i form av «straffeavgifter».

Skogen gir inntektsmoglegheiter og kan ved større uttak i framtida både gi meirinntekter, biodiesel og biobrensel. Skogen fangar CO₂, og god skjøtsel og planting er svært godt for miljøet. Her har vi store uutnytta moglegheiter. Skogfondsordninga gir gode føringar for ein framtidsretta politikk, og der har vi berre hausta godord for kursendringa frå dei raud-grøne. Det kan ikkje vere framtidsretta at vi i dei rikaste landa kjøper opp maisen frå fattige i utviklingsland for å gi oss sjølve eit slags alibi med miljødrivstoff på bensintanken. Vi tek ifrå dei det viktigaste grunnlaget i kosthaldet, mens vi kan bruke av vår eigen skog med godt samvett og lage vårt eige biodrivstoff. Det må bli meir samanheng mellom liv og lære.

Så ser eg at klokka går. Eg hadde noko meir på hjartet og teiknar meg hermed til eit treminuttsinnlegg.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:49:24]: Aldri har utgangspunktet vært bedre for Norge, aldri har så mange vært i arbeid og betalt skatt, aldri har skatteinntektene vært større, sjelden har norsk næringsliv gått bedre, og aldri har inntektene fra Nordsjøen vært større.

Dette til tross opplever vi en regjering som setter det meste i revers, med hvileskjær og stadig nye feilskjær. Det er smertefullt å oppleve at Regjeringen ikke tar ansvar og bruker de gode tidene til å investere for framtiden.

Høyre er sterkt kritisk til Regjeringens stadig mer fraværende næringspolitikk. De rød-grønne gikk til valg i 2005 med sterke løfter om en ny næringspolitikk. Vi opplever i dag at den såkalt nye politikken er tilbakeskuende og innebærer en stadig sterkere satsing på offentlig eierskap. Samtidig føres det en dårligere politikk for privat eierskap og gründere.

LO i Møre og Romsdal har oppfordret Regjeringen til å få på plass en bedriftsbeskatning i tråd med den våre utenlandske konkurrenter har, og viser spesielt til behovet for reduksjon av formuesskatten på arbeidsplasser. I sin uttalelse til Romsdals Budstikke understreker de at verkstedindustrien på Nordvestlandet har vist at næringen er i stand til å møte den utenlandske konkurransen med suksess. Det samme gjelder underleverandørene til bransjen. Dette skyldes i stor grad at bedriftene sitter inne med svært god kompetanse på produktene de leverer. Men kompetanse alene er ikke nok til å sikre en levedyktig industri. Skal norske bedrifter ha mulighet til å konkurrere i et stadig tøffere globalisert marked, må de ha forutsigbare rammer. LO viser videre til at skatteregimet i denne sammenheng er av svært stor betydning, og at de fleste europeiske land, inklusiv Danmark og Sverige, har fjernet formuesskatten.

LO har forstått noe som den norske regjeringen ikke har forstått, nemlig at Regjeringens næringspolitikk er konkurransevridende, og at den over tid vil styrke utenlandske konkurrenter på bekostning av norsk næringsliv.

Høyre har jobbet hardt for økt satsing på forskning. Det vi ser, er at kunnskap og forskning nedprioriteres av de rød-grønne gjennom det berømte hvileskjæret.

Grunnlaget for framtidig kunnskap og vekst er langt svakere enn det burde være i et rikt land der alt ligger til rette for å investere for framtiden.

En framtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk med vekstskapende skattelettelser under sentrum–Høyre-regjeringen bidrog sterkt til at Norge i dag opplever historisk gode tider med sterk vekst i skatteinntektene. Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre på et samfunn som skaper muligheter for alle, og vi har en forpliktelse til å investere slik at de gode tidene vedvarer.

Til tross for de rekordstore skatteinntektene ser vi en regjering med manglende evne til å få mer ut av ressursene, og som ikke makter å prioritere de store oppgavene. Vi ser at reiselivsnæringen, som er en stor og viktig vekstnæring for Distrikts-Norge, i dag rammes hardt med Regjeringens politikk. Samtidig opplever vi at småkraftverkene som produserer fornybar energi, og som er en kjærkommen ekstrainntekt for mange bønder, i dag skattes i hjel med dagens regjering. Fiskalavgiften NO_x rammer også fiskeflåten hardt, og rekeflåten forsvinner. Regjeringens forslag til overgangsordning til nytt rederibeskatningssystem svekker investeringskapasiteten til rederiene og dermed også klyngene.

Kort fortalt reverseres og raseres næringslivet langs hele kysten med den politikken som dagens regjering praktiserer. Verdiskaping og arbeidsplasser svekkes når Regjeringen også neste år øker skattene på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privateide bedrifter.

En framtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst, er den beste garanti for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling, og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til våre naboland.

Statsråd Helga Pedersen [12:54:05]: Fiskeri- og havbruksnæringen er veldig viktig for sysselsettingen og verdiskapingen både for landet som helhet og spesielt for distriktene langs kysten. De grepene som gjøres i fiskeri- og havbrukspolitikken, er av stor betydning for utviklingen i Distrikts-Norge. Det perspektivet har Regjeringen med seg også i det budsjettet som er lagt fram for neste år.

Det er blitt nevnt mange tall her tidligere i dag. Det skal også jeg gjøre. Norge eksporterer daglig 27 millioner fiskemåltider til kvalitetsbevisste kunder i hele verden. Derfor er det nødvendig å sikre og dokumentere at fisken vår hentes opp fra et rent hav, og at den sjømaten vi selger, er trygg å spise. Vi må også sikre at fisken høstes av bærekraftige bestander og på en bærekraftig måte.

I løpet av de to årene denne regjeringen har sittet, har vi engasjert oss kraftig for å bekjempe det såkalte svartfisket. De mange ulike tiltakene vi har satt i verk, viser allerede gode samfunnsøkonomiske resultater. Nedgangen i overfisket i Barentshavet fra 2005 til 2006 var på hele 23 pst. for torsk og 55 pst. for hyse. Dette kommer nå lovlydige fiskere langs kysten til gode i form av høyere fangstkvoter og bedre priser i markedene.

Vi skal ikke hvile på laurbærene av den grunn. Fiskekriminalitet omfatter store verdier, og mottrykket mot fiskejuks må holdes oppe og styrkes for å hindre at ulovlig fanget fisk finner nye veier inn i markedene. Derfor foreslår vi ytterligere å styrke bevilgninger til tiltak mot ulovlig fiske med 10 mill. kr til neste år. Dette er penger som skal gå til utvikling av elektronisk verktøy, økt landingskontroll og økt internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Dette vil styrke vår slagkraft mot svartfisket, og det står i sterk kontrast til den forrige regjeringens nedbygging av Fiskeridirektoratet og dermed også den etatens ressurser og evne til å drive kontrollarbeid og internasjonalt samarbeid, som er nøkkelfaktorer for å bekjempe det ulovlige fisket.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en betydelig reduksjon både i årsavgiften og innmeldingsgebyret for merkeregisteret. Begrunnelsen for denne nedjusteringen er at den nye årsavgiften for merkeregisteret som regjeringen Bondevik II innførte, medførte at fiskerne betalte inn mye mer enn de faktiske kostnadene man hadde ved å administrere dette. Dette blir nå korrigert.

Lønnsomhetsanalysen for 2006 er nylig avsluttet. Det er en veldig interessant lesning i forhold til de noe negative beskrivelsene av virkeligheten i fiskerinæringen som bl.a. er kommet til uttrykk i denne salen. Lønnsomhetsanalysen viser at den helårsdrevne fiskeflåten i 2006 hadde et samlet driftsoverskudd på 1,7 milliarder kr, og lønnsomheten er god i de aller fleste fartøygruppene. I tillegg ble det satt ny eksportrekord i fjor, og det går mot ny eksportrekord også i år. En god verdiskaping i årene som kommer, krever at vi fortsatt sørger for at fiskebestandene forvaltes bærekraftig, og at vi på andre måter legger til rette for utviklingen av fiskerinæringen, som det marine verdiskapingsprogrammet og etableringen av det nye statlige investeringsfondet, der en halv milliard kroner er øremerket marin sektor.

Regjeringen vil også sikre at norsk havbruksnæring utvikles og drives på en bærekraftig måte og innenfor akseptable rammer når det gjelder areal- og ressursbruk, fiskehelse, fiskevelferd og miljøeffekter. Arbeidet mot rømt oppdrettsfisk er høyt prioritert, og det arbeides på bred front for å få ned rømningstallene. Det er gledelig å konstatere gode resultater også der. Når det gjelder laks, har vi under halvparten så mange rømninger i år som i fjor, og også når det gjelder marin fisk, har vi betydelig lavere tall i år enn i fjor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:58:34]: Jeg vil starte med å gi litt skryt til statsråden for å ha fulgt opp det som tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde i forbindelse med å bekjempe overfisket med et internasjonalt regelverk. Det er jo slik at departementet har økt budsjettet med 10 mill. kr for å bekjempe overfisket. Det får nok russiske tjuvfiskere og andre til å skjelve lite grann. Verdiene av det som blir tatt ulovlig, representerer nærmere 2 milliarder kr. Så dette er et stort og viktig spørsmål.

Nylig kom Kystvakten med tall som viser at de er nødt til å redusere antall seilingsdøgn til neste år i forhold til i år med ca. 25 pst. Det har aldri vært så lavt. Da vil jeg spørre statsråden: Er det å redusere Kystvaktens budsjett så mye at man må redusere seilingsdøgnene med 25 pst., en del av strategien for å bekjempe overfisket?

Statsråd Helga Pedersen [12:59:38]: En veldig viktig strategi for å bekjempe overfiske er bedre regelverk og internasjonalt samarbeid. Det er ikke noe som dukker opp av seg selv. Det krever kapasitet både i Fiskeridepartementet og i Fiskeridirektoratet.

Det er helt åpenbart at de kuttene som Fremskrittspartiet har foreslått i budsjettet, 23 mill. kr i kutt på departementet og 5 mill. kr på Fiskeridirektoratet, ville senke vår kapasitet til å gjøre dette viktige arbeidet. Fremskrittspartiets store mantra i mange sammenhenger er å bygge ned byråkrati, men byråkratiet og de folkene vi har som jobber med dette, er faktisk en nøkkel bl.a. for å følge opp kontrollavtalene vi har innført.

Når det gjelder Kystvakten, har vi styrket Kystvakten i de to foregående budsjettene betydelig i forhold til det den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet stod for. Vi har bedre kapasitet – de nye fartøyene vi nå setter i drift, har betydelig større rekkevidde enn det de gamle kystvaktfartøyene hadde. Så vår kapasitet bygges opp, ikke ned.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:00:48]: NO_x-avgiften tar strupetak på bl.a. fiskerinæringen og cruisenæringen. Både statsråd Helga Pedersen, statsråd Andersen og statssekretærer har bedyret opptil flere ganger at NO_x-avgiften ikke skal være en fiskalavgift, og at det skal framforhandles en miljøfondsordning. Etter lang trenering fra Regjeringens side skulle det nå endelig, onsdag 5. desember, foreligge en avtale om et miljøfond for å redusere NO_x-utslipp. Avtalen skulle inngås mellom staten og 18 næringsorganisasjoner. Dessverre ble det brudd i forhandlingene, noe som begrunnes med at Regjeringen i forhandlingene ikke var villig til å gi noe i forhold til tilbakevirkende kraft. En kunne også lese i Fiskeribladet at Regjeringen i denne sammenhengen har vist seg som en lite troverdig avtalepart.

Mener statsråden likevel at NO_x-avgiften skal være en fiskalavgift, ettersom allerede innbetalt avgift har gått rett i statskassen og tydeligvis blir værende der? Og har egentlig Regjeringen et reelt ønske om å få på plass et NO_x-fond i tråd med det som næringene ønsker?

Statsråd Helga Pedersen [13:02:05]: Det er helt riktig at NO_x-avgiften er innført for å bekjempe NO_x-utslippene, noe som også vil komme havmiljøet, som fiskerne er avhengige av, til gode.

Når Regjeringen har hatt veldig dårlig tid i denne saken, henger jo det sammen med at Bondevik II-regjeringen ikke gjorde noe for å oppfylle Göteborg-forpliktelsene, som Stortinget vedtok for mange, mange år siden.

Forhandlingene mellom Regjeringen og næringen finner nå sted, i en god tone, så vidt jeg her fått rapportert. Jeg er helt ukjent med at det er brudd i forhandlingene, og jeg er heller ikke kjent med at 5. desember er satt som noen sluttdato for forhandlingene. De pågår fortsatt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:02:55]: Ein fersk EU-rapport slår fast at EU-fiskarar driv nærmast ukontrollert overfiske, og rapporten stadfestar at det ikkje er oversikt over kor mykje fisk som faktisk vert fanga. Me veit at opptil 60 pst. av fisken som EU-fiskarane fangar, vert kasta ut igjen. EUs fiskerikommisær, Joe Borg, kommenterte nyleg til NRK at unionen var einig om at noko måtte gjerast, men dei ante ikkje korleis dei skulle verta einige.

I ein fellesmerknad seier regjeringspartia:

«Utkastpåbudet som EU har praktisert, har vært kritisert fra Norges side og er til evaluering.»

Tidlegare i dag er «pusete» godkjent som eit parlamentarisk uttrykk. Viss dette er Regjeringa si tilnærming, må dét vera tilfellet. Har statsråden tøffare og meir treffsikre verkemiddel i ermet for å få slutt på den enorme sløsinga med mat som det faktisk er snakk om her?

Statsråd Helga Pedersen [13:04:02]: Det er sikkert veldig mye som kunne vært sagt om EUs fiskeripolitikk her, både sterke sider og svake sider. Det som er viktig for Norge, er at vi har et godt samarbeid med EU om de bestandene som vi forvalter i fellesskap. Vi har fått på plass en rekke avtaler de siste årene som sikrer det, og forholdet mellom Norge og EU på det fiskeripolitiske området tror jeg aldri har vært så godt som det er nå.

EU har etter påtrykk fra Norge tatt fatt i «spøkelsesfisket» og tatt et krafttak for å rydde opp i de såkalte spøkelsesgarnene. Det var en viktig sak for Norge.

Vi har også tatt opp det som handler om utkast, som er ressurssløseri, som representanten Sørfonn ganske riktig påpekte. Fiskerikommisær Joe Borg har nå foreslått en ny EU-politikk på det området, og jeg ser fram til at det skal bli unionens politikk. På UUU-området har også Norge påvirket EU-kommisjonen i riktig retning. Det skjer mye positivt på det området, selv om vi ikke er i mål ennå.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:05:13]: Det er betydelig uro i fiskerinæringen og blant de partiene som er opptatt av føre var-prinsippet, over at oljerelatert virksomhet brer seg på stadig nye områder og inn på tradisjonelle områder for fiskerinæringen. En av aktivitetene der er bl.a. seismikk og undersøkelser som eventuelt forstyrrer fisken og gytevandringene. Fiskarlaget har krevd stopp i de pågående seismikkundersøkelsene i Barentshavet, men fristene er blitt forlenget gjentatte ganger. Vi er veldig urolige for at fiskens gytevandring blir forstyrret.

Det blir stadig mer oljeleting, men vi har for lite kunnskap om konsekvensene av seismiske undersøkelser. Vil statsråden prioritere å ta et krafttak for at det skal bli bevilget penger til forskning, slik at vi kan få mer kunnskap om konsekvensene av seismikk og fiskens levekår?

Statsråd Helga Pedersen [13:06:32]: Jeg er helt enig i at det er viktig å sikre god sameksistens mellom de ulike næringsaktørene som bruker det samme havområdet. Da Regjeringen la fram forvaltningsplanen for Barentshavet, gikk også Fiskarlagets leder ut og sa at Fiskarlaget hadde fått gjennomslag på alle punkter i forvaltningsplanen. Jeg vil også minne om at fiskerinæringen var meget fornøyd med den konklusjonen Regjeringen trakk om Møre-blokkene.

I sommer vet vi at det har vært en del konflikter mellom de seismiske undersøkelsene og fiskerinæringen i Nordland. Det har olje- og energiministeren tatt tak i, og før neste sesong skal man sikre på en bedre måte at konflikter unngås.

Det har også vært litt skriverier i mediene om seismikkskyting utenfor Nordkapp. Der har direktoratet gått i dialog med de enkelte fiskerne og avklart at undersøkelsene skal skje i forståelse med de aktørene som er der, så det regner jeg også for å være kvittert ut.

Så skal vi selvfølgelig følge opp kontinuerlig når det skjer seismiske undersøkelser, og sikre at vi har den beste tilgjengelige kunnskapen.

Tord Lien (FrP) [13:07:54]: Jeg noterer meg at statsråden ikke nødvendigvis er av den oppfatning at det er et mål at Norge skal være det største produsentlandet for atlantisk laks, men at vi skal ha en offensiv oppdrettspolitikk. Det holder ikke med 4 mill. mennesker å produsere fisken, vi er jo nødt til å eksportere den også.

Nå er det sånn at til tross for vekst i asiatiske markeder er det EU som er det store mottaksmarkedet for norsk laks. Men noen få oppdrettere oppi Skottland sammen med noen få skotske politikere klarer å stenge hele det europeiske markedet for frie og gode rammevilkår for eksport av norsk laks, både foredlet og uforedlet. I denne settingen, hvor Norge blir hindret markedstilgang til sitt viktigste marked av noen få skotske oppdrettere, finner Regjeringen det opportunt å stenge det eneste offisielle kontaktpunktet mellom Norge og Skottland, generalkonsulatet i Edinburgh. Kan statsråden forklare meg hvorfor dette er fornuftig eksportpolitikk?

Statsråd Helga Pedersen [13:09:07]: For det første føler jeg meg veldig trygg på at Norge skal klare å holde stand i forhold til våre konkurrenter, inkludert Chile, i årene som kommer. Det handler om volum, men det handler også om kvalitet. Og det handler om å ha kontroll bl.a. med sykdomsbildet, og det er noe man sliter med i Chile nå. For Fremskrittspartiet, som ønsker å ta bort reguleringer i alle henseender, er jo det noe til ettertanke.

Når det gjelder forholdet til EU, har vi hatt laksesaken i WTO-panelet. Der fikk Norge medhold på alle de viktige punktene. Og det er nok sånn i denne saken at de store slagene utkjempes i Brussel og ikke i Edinburgh.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Arne L. Haugen (A) [13:10:26]: Jeg opplever næringskomiteens budsjetter som offensive og positive. Regjeringen har også i år fremmet forslag til et statsbudsjett som er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen.

Men det er fortsatt utfordringer. En stor oppgave vi foreløpig ikke har løst, er industriens tilgang til energi i et langsiktig perspektiv. I Trøndelag er dette en særlig utfordring. I Midt-Norge har vi for lite energi totalt sett, og landsdelen er etablert som et eget prisområde. Dette er en situasjon som Stortinget selv, over tid, har skapt, og slik jeg ser det, må regjering og storting også bidra til å løse disse utfordringene.

Jeg har lyst til å løfte fram en næring som vanligvis ikke får særlig oppmerksomhet i den politiske debatten, og det er berg- og mineralnæringen, som sysselsetter over 5 000 personer og sørger for over 9 milliarder kr i eksportinntekter. Norske miljøer representerer spisskompetanse. Mange blir overrasket over at et gjennomsnittsmenneske bruker 1 100 tonn mineraler gjennom livet. Overalt omgir vi oss med bearbeidede mineralske produkter som bidrar til den velstanden vi har.

Dette er en framtidsrettet distriktsnæring uten subsidier som står støtt på egne ben. Og på dette området har vi massevis av uutnyttede muligheter over det ganske land. Den eneste trusselen, slik jeg ser det, er at vi nesten ikke utdanner bergingeniører lenger ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Flertallet i komiteen har i innstillingen bedt Regjeringen ta tak i denne utfordringen. Med denne flaskehalsen ute av verden og med en ny minerallov tror jeg bergnæringen står foran en lovende utvikling.

En annen bransje med enorme muligheter er romfartsindustrien, der Regjeringens satsing har gitt nye muligheter for norske forsknings- og industrimiljø. Jeg vil spesielt nevne satsingen gjennom European Space Agency som utrolig spennende. Dette gir norske bedrifter mulighet til å vinne kontrakter innenfor en rekke av ESAs programmer, noe som har positive ringvirkninger for innovasjon og nyskaping i dette landet. Kongsberg Gruppen er blant de største aktørene innenfor norsk romrelatert industri. Men komponenter fra Norspace i Horten er nå om bord på 110 satellitter som svever rundt jorda. Jeg minnes også næringskomiteens besøk på Eidsvoll Electronics for en tid tilbake, en bedrift som leverer elektronikkmoduler til romfartsindustrien. Dette er en kompetansebedrift, etablert for 40 år siden, med 20 ansatte, som har forsvar, telemetri og romfart som satsingsområder. Her snakker vi om morgendagens teknologi, kunnskapsintensive produkter. Dette er noen av mange eksempler på at romfartssatsingen skaper industrielle muligheter over hele landet.

Alle som har vært på sjøen, vet noe om betydningen av navigasjons- og kommunikasjonsteknologi. Faktisk har romvirksomheten de siste tiårene blitt en uunnværlig del av hele samfunnets infrastruktur. Satellittbilder er nødvendig for en effektiv suverenitetsutøvelse gjennom overvåking av havområder og fiskeriflåte bl.a.

Jeg er glad for at satsingen på forenkling fortsetter også neste år, for en systematisk satsing på dette området er viktig for å kunne oppnå langsiktige virkninger i næringslivet. Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet, og en fersk undersøkelse viser at på mindre enn tre år er næringslivets kjennskap til og bruk av portalen doblet. Brukerne rapporterer også at de bruker mindre tid på offentlige skjemaer ved bruk av Altinn. Det er positivt.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:15:14]: Regjeringa legg stor vekt på at konkurranselova og reglane om offentlege innkjøp skal vere effektive verkemiddel for å fremje konkurranse. Det er viktig for å sikre effektiv ressursbruk for samfunnet og gode og rimelege varer og tenester til forbrukarane. Desse regelverka set rammer for næringslivet si åtferd i marknaden og sikrar at konkurransen skjer i kontrollerte, samfunnstenlege former til beste for oss alle. Det gjeld i dei aller fleste marknadene. Difor er det òg viktig med eit sterkt konkurransetilsyn med klåre fullmakter.

Med den vekta som Regjeringa legg på konkurranse og effektive marknader, er det sjølvsagt for denne regjeringa at konkurransepolitikken må vere under politisk kontroll. Eit samla storting har då òg i førre periode utforma konkurranselova slik at det er mogleg. Eg har merka meg at opposisjonen er kritisk til at Regjeringa ut frå politiske omsyn har gjort om nokre av Konkurransetilsynet sine vedtak. Opposisjonen overdriv betydninga av dette. Ein følgde nøyaktig same praksis i førre periode. Men dei få eksempla som vi har, viser at Regjeringa aktivt styrer konkurransepolitikken, og at vi i enkelte tilfelle òg har eit anna syn enn opposisjonen på avveginga mellom omsynet til konkurranse og omsynet til andre viktige politiske mål.

Eg har merka meg at Høgre òg er kritisk til at departementet har gjort om Konkurransetilsynet sine vedtak i fusjonssaker på fagleg grunnlag. Dette er urovekkjande. Forvaltningslova byggjer på at det er høve til å klage inn eit forvaltningsvedtak for ein overordna instans. All erfaring viser at enkelte vedtak då vert omgjorde av klageinstansen. Departementet si faglege prøving av tilsynet sine vedtak i klagesaker er såleis viktig for fusjonspartane sin rettstryggleik.

Regjeringa meiner at konkurranse ikkje alltid er eit riktig verkemiddel for å nå viktige samfunnsmål, og eg er glad for at representanten frå Kristeleg Folkeparti òg var inne på det same. For å løyse problem knytte til marknadssvikt, som t.d. forureiningar, og naturlege monopol, som i kraftnettet, er det påkravd med andre former for offentleg styring og kontroll. Difor har Regjeringa i Soria Moria-erklæringa slått fast at ein innan viktige område som helse, omsorg og utdanning skal byggje på fellesskapsløysingar og styrkje ansvaret til det offentlege.

Offentlege innkjøp i stat og kommune utgjorde ca. 248 milliardar kr i 2006. Regjeringa legg difor stor vekt på at reglane om offentlege innkjøp skal sikre reell konkurranse om leveransar til stat og kommune, slik at desse ressursane vert utnytta mest mogleg samfunnstenleg og effektivt. For å få dette til må regelverket vere kjent, det må vere forstått, og det må ikkje minst vere etterlevd.

KOFA har på mange måtar vore ein suksess, og er viktig for at det offentlege følgjer innkjøpsreglane. Som næringskomiteen har vore oppteken av ved fleire høve i spørsmål til og debattar med meg, har sakshandsamingstida i KOFA i ein periode vore eit problem. For å gi KOFA høve til å få ned restansane har Regjeringa sytt for ekstraløyvingar i ein periode. Samstundes har eg sett krav til nemnda om at det gjennomsnittleg ikkje skal gå meir enn tre månader frå ein leverandør sender inn ein klage, til saka er ferdig opplyst gjennom sekretariatet sitt arbeid og nemnda har gjort vedtak. Eg er tilfreds med at KOFA no har nådd det målet. På eitt år har vi fått ned restansane frå eitt år til tre månader. Det skal KOFA ha skryt for, men det er sjølvsagt òg viktig å fokusere på å halde sakshandsamingstida nede i det komande året. Det er ikkje lenger trong for ekstraordinære midlar for å få det til. No har ein etablert rutinar, ein har fått kompetansen på plass. Vi må halde fokus der, samtidig som vi seier at vi skal halde fokus på god og rask sakshandsaming.

I 2007 fekk KOFA rådvelde til å sanksjonere ulovlege direkte innkjøp, som er det grovaste brotet på reglane, med eit gebyr på inntil 15 pst. av kjøpet. Det skal òg sjølvsagt medverke til å få betre etterleving av reglane. Det er jo ein prosentsats som vil svi når ein gjer direkte ulovlege innkjøp.

Frå nyttår av vert Direktoratet for forvaltning og IKT etablert. Det skal få ei særskilt oppgåve med satsing på offentlege innkjøp, m.a. gjennom kunnskapsspreiing og informasjon om offentlege innkjøp og gjennom å utvikle, drifte og vere pådrivar for bruk av elektroniske løysingar. Eg er ikkje i tvil om vi har behov for den typen organ. Vi ser at det er mange brot på det offentlege innkjøpsregelverket både blant kommunar og blant statlege verksemder. Vi treng verktøy for å få dei brota fjerna.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:20:36]: En av de største oppdragsgiverne i Norge ved siden av olje- og gassektoren er offentlig sektor. Det offentlige gjør innkjøp for – statsråden nevnte vel tallet – la oss si flere hundre milliarder kroner for året, og det er jo beløp som øker hvert eneste år. Samtidig viser rapporter bl.a. fra Riksrevisjonen at stadig flere offentlige instanser bryter regelverket for offentlige anskaffelser. Føler statsråden et ansvar for situasjonen, og hva slags tiltak har statsråden satt i verk for å sikre reell konkurranse om oppdraget til det offentlige?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:21:21]: Dette tar vi så absolutt på alvor. Riksrevisjonsrapporten som representanten Øyvind Korsberg viste til, var for 2006. Eg forventar sjølvsagt at riksrevisjonsrapportar i framtida vil vise ein heilt annan praksis når det gjeld å overhalde regelverket om offentlege innkjøp. 2006 var altså før vi fekk på plass det nye regelverket. Det kom på plass frå nyttår av, altså 1. januar 2007. Vi har resten av året brukt tid på å få på plass rettleiarar, både elektronisk og i skriftleg form. Eg har sendt ut brev til alle departement og underliggjande etatar med klår beskjed om å overhalde regelverket. Vi opprettar no direktoratet, som får ein eigen seksjon som skal jobbe med rettleiing og kunnskapsspreiing om offentlege innkjøp. Det gjer vi i tett samarbeid med KS, og KS har sjølvsagt eit stort ansvar for at ein i kommunesektoren overheld regelverket, som vi har det i statleg sektor. Men vi tek dette på stort alvor. Det er sløsing med offentlege midlar ikkje å bruke det regelverket og dei moglegheitene som ligg der, og denne statsråden kjem til å følgje dette tett opp.

Torbjørn Hansen (H) [13:22:38]: Jeg vil følge opp spørsmålet fra representanten Korsberg.

Det er riktig at situasjonen er veldig alvorlig. Vi har innkjøp for sikkert 280 milliarder kr for offentlig sektor. Brudd på anskaffelsesregelverket fører til sløsing, men det fører også til risiko for korrupsjon, og det skaper store problemer for næringslivet. Regjeringen har iverksatt noen tiltak, gjort en lovendring, bevilget noen millioner til klageorganet, KOFA. Men slik jeg har oppfattet signalene fra næringslivet, er det ingenting som tyder på at holdningene i offentlig sektor er blitt spesielt bedre. Tvert imot ser vi stadig vekk brudd på innkjøpsregelverket, også høyt oppe – faktisk ganske nær opptil regjeringsnivået. Har statsråden noen nye tiltak på gang, eller kan det være at signalene fra Regjeringen om at man vil øke anbudsterskelen, slik at mange av disse innkjøpene kommer under anbudsterskelen, reduserer offentlig sektors vilje til å overholde dette regelverket?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:23:44]: Anten kjøpet er over eller under terskelverdien på 500 000 kr, skal reglane for offentlege innkjøp følgjast så langt det er i tråd med reglane for over eller under. Blant anna gjeld dei generelle konkurransereglane òg for innkjøp under 500 000 kr. Ein skal helst lyse ut anbod. Ein skal køyre anbodsrundane. Ikkje minst skal ein skrive protokoll over kjøpet som det skal vere innsyn i, som skal vere til offentleg innsyn både for dei som spør etter han, og ikkje minst for revisjonen, for å sørgje for at offentlege anbod går rett føre seg.

Så har vi auka høvet til å klage inn til KOFA. Fleire har fått moglegheit til å klage til KOFA. KOFA har, som eg har sagt, fått høve til å påleggje gebyr på inntil 15 pst. av innkjøpsverdien. Vi har fått på plass eit nytt og strengare regelverk som begynte å gjelde 1. januar i år. Frå nyttår får vi på plass direktoratet som skal jobbe med nye verktøy som gjer det enklare og meir gjennomsiktig, men ikkje minst skal det drive med kunnskapsspreiing, slik at innkjøparane kan lova og dermed etterlever den lova som eg er oppteken av at dei faktisk skal følgje.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:25:03]: I budsjettinnstillinga er det fokusert ein del på moglegheitene for å setja til side Konkurransetilsynet si avgjerd. På den eine sida er det fornuftig med ein slik politisk sikringsventil, men på den andre sida er det alltid ein fare for at dette kan verta nytta som ein reiskap for politiske særinteresser – det kan vera lokaliseringsspørsmål – og avstanden over til kameraderi vert veldig kort.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden seia litt meir om korleis ho tenkjer når det gjeld køyrereglar for kva tid det bør gjerast ei politisk overprøving av Konkurransetilsynet sine faglege vurderingar og avgjerder?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:25:51]: Eg vil fyrst tilbakevise det representanten Ingebrigt S. Sørfonn sa – eg veit ikkje om han siterte, eller kva han gjorde, frå budsjettinnstillinga. Denne regjeringa har ikkje noko fokus på å setje til sides Konkurransetilsynet sine vedtak, som representanten Sørfonn sa. Tvert imot – vi fokuserer på å redusere byråkratiet – når vi skal gjere det – og det er det det forslaget som har vore ute på høyring no, går ut på. Slik som det er i dag, grip vi fatt i alle klager inn til Regjeringa ut frå ei konkurransefagleg vurdering. På eit eller anna tidspunkt ute i saksbehandlinga ser vi kanskje at vi står overfor ei sak som er av så stor og omfattande samfunnsmessig eller politisk betydning at vi kjem til å måtte bruke § 21. Likevel må vi då fullføre saksbehandlinga av det konkurransefaglege, noko Konkurransetilsynet aldeles utmerkt har gjort allereie. I det nye forslaget seier vi at då er det betre at Konkurransetilsynets saksutgreiing og vedtak står seg som konkurransefaglege vurderingar oppi det heile, og så konsentrerer Regjeringa seg om dei politiske vedtaka, som det er politikarane som skal gjere.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:27:12]: Vi har tidligere vært inne på at det er en ny situasjon for norsk landbruk, og uansett ny WTO-avtale eller ikke vil situasjonen innen norsk landbruk og foredlingsindustri bli preget av internasjonale forhold. Det er en kjent sak at alle næringer utvikler seg best i konkurranse med andre, og mangel på konkurranse fører til sløvhet og mangel på kreativitet. Det er vel også slik at vi er enige om at det er ulikt nivå når det gjelder innovasjonsgraden innenfor landbrukstilknyttet foredlingsindustri og virksomheter. Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Mener statsråden det er tilstrekkelig konkurranse innen landbruksrelatert virksomhet, og mener statsråden også at en bør være forsiktig med å overprøve Konkurransetilsynets avgjørelser på disse områdene?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:28:10]: Den landbrukspolitikken som denne regjeringa fører, legg òg til grunn at ein skal ha konkurranse, og stimulere til konkurranse, også innan landbruksindustrien. Eg har sjølv vore på besøk på fleire av desse industribedriftene. Der er fleire i Sogn og Fjordane som eg kjenner godt, og eg veit noko om korleis dei ser på både denne regjeringa sin politikk og førre regjeringa sin politikk i samband med det å vere innovativ, kome med nye produkt og dermed vere konkurransedyktig innanlands – ikkje minst, som representanten er oppteken av, dersom det skulle kome ei anna tid. Det veit vi ikkje heilt enno, men vi kan vel sjå for oss at det kan kome ei anna tid på landbruksområdet.

Eg er ikkje spesielt oppteken av å overkøyre Konkurransetilsynet, korkje i landbrukspolitiske spørsmål eller i andre spørsmål. Det gjer vi når vi finn det naudsynt. Eg har brukt to forskjellige paragrafar i konkurranselova. Det eine, som eg reknar med er det representanten viser til, er då vi brukte § 16. Det var ut frå ei anna konkurransefagleg vurdering enn det Konkurransetilsynet gjorde. Det er sterkt godtgjort i det skriftlege materialet som ligg til grunn for det vedtaket.

Torbjørn Hansen (H) [13:29:32]: Jeg vil tilbake til offentlige innkjøp.

Hvis man leser Soria Moria-erklæringen, står det at terskelverdien for anbud skal økes opp mot EU-nivå, som er 1,8 mill. kr. Dagens terskelverdi er 0,5 mill. kr. Det betyr at man skal foreta en dramatisk endring, hvor store deler av de 280 milliardene unntas fra anbudsplikt.

Det er riktig som statsråden sa i stad, at regelverket for anskaffelser gjelder både over og under anbudsplikten. Men det jo helt åpenbart for alle som kjenner til feltet, at hvis det er anbudsplikt, er det mye lettere å sjekke om regelverket har blitt fulgt, og det er mye større sannsynlighet for at kommunene følger regelverket hvis man er over anbudsgrensen.

Regjeringen har nå sagt i to år at man skal evaluere anbudsgrensen på en halv million kroner. Ser ikke statsråden, ut fra den utviklingen som har vært, og det massive omfanget av regelbrudd som er på dette området, at det vil være helt meningsløst å øke opp til 1,8 mill. kr? Ser hun ikke at det at man vurderer å heve anbudsterskelen, faktisk er et veldig negativt signal å sende ut, slik situasjonen er nå?

Statsråd Heidi Grande Røys [13:30:35]: No er det nok både fordelar og ulemper med kvar ein legg terskelverdien. Det erfarte ikkje minst Bondevik II, som heva terskelverdien rett før vi tok over hausten 2005.

No har vi tenkt å gjere det vi har sagt vi skal gjere, nemleg å gjennomføre den evalueringa, som både ser på ein kost–nytte-analyse av det Bondevik II gjorde i 2005, og tilsvarande kost–nytte-analyse av å gå vidare oppover mot EU-terskelverdien, slik som Regjeringa har sett føre seg, og som representanten er inne på òg står i Soria Moria. Det betyr at vi må vere opne for at det kjem fram både pluss og minus med å gjere det grepet.

Som representanten veit, har eg frå denne talarstol, og i andre debattar, òg nemnt at ein då sjølvsagt må ta ei ny vurdering av å påleggje utlysing i Doffin, altså å bruke ein del av dei verktøya som vi til no har valt ikkje å bruke, når vi har innført verdien på 500 000.

Evalueringa kjem i juni 2008, og då vil eg på ein eigna måte kome tilbake til Stortinget med ei eventuell vidare oppfølging av terskelverdiar.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Gorm Kjernli (A) [13:32:09]: Næringslivet i Norge går godt. Opposisjonens sprikende forsøk på å svartmale situasjonen kan ikke sies å være annet enn et skudd i mørke. Det har tidligere rast debatter om både tomme og fulle verktøykasser og smykkeskrin når det gjelder næringspolitikken. Jeg har ikke tenkt å rippe opp i det. Men vi kan konstatere at det går godt i norsk næringsliv. Sysselsettingen er høy. Arbeidsledigheten er den laveste på 20 år. Det legges til rette for mer forskning og innovasjon.

For regjeringspartiene er statlig eierskap viktig, ikke fordi det er et mål i seg selv for staten å eie mest mulig, men fordi staten ønsker å sikre noen mål gjennom sitt eierskap. Statlig eierskap er med på å sikre råderetten over våre felles naturressurser. Det er viktig for å sikre nasjonal forankring og langsiktig utvikling av nøkkelbedrifter. Dessuten kan det bidra til å sikre andre samfunnsmessige og politiske mål som for regjeringspartiene er viktige. Det framlagte forslag til statsbudsjett og flertallsinnstillingen til Stortinget viser at staten er, og ønsker å være, en aktiv og forutsigbar eier.

Men regjeringspartiene er ikke bare opptatt av statlig eierskap. Et mangfold av eierskap i norsk næringsliv er nødvendig – statlig og privat, nasjonalt og utenlandsk. Det er summen av dette mangfoldet og samspillet dem imellom som best sikrer et framtidsrettet, sterkt og konkurransedyktig norsk næringsliv. Vi tror ikke at staten eller de private alene kan løse de utfordringene vi står overfor, eller sikre de målene vi er opptatt av.

Tidligere i høst fusjonerte Statoil og petroleumsvirksomheten i Hydro. Det nye selskapet StatoilHydro vil bli et verdensledende energiselskap med styrket konkurranseevne både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom sammenslåingen har vi fått et nytt selskap med ressurser og kompetanse som gir enorme industrielle muligheter. Olje- og gassforekomstene våre er fellesressurser som bør forvaltes av fellesskapet. Derfor er det riktig og viktig at staten bidrar som en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier.

En sak som har skapt debatt blant partiene på Stortinget, er statens eierskap i Aker Kværner. Den saken skal vi debattere senere i dag, men jeg må kommentere Venstres merknad i budsjettinnstillingen om denne saken. Der prøver de å framstille dette som en ren gavepakke til Røkke. Det er i beste fall kun et dårlig retorisk poeng. Statens eierskap i Aker handler om å sikre langsiktig utvikling, forutsigbarhet og nasjonalt eierskap i en nøkkelbedrift for norsk petroleumsnæring. Jeg er glad for at stortingsflertallet senere i dag vil sikre at Aker Kværner får utvikle seg videre som en viktig aktør i norsk næringsliv. Dette er aktiv eierskapspolitikk, og det er aktiv næringspolitikk.

Jeg vil for øvrig vise til forslaget om tilbaketrekking av allerede gitte fullmakter om nedsalg i henholdsvis Cermaq ASA og Telenor ASA. Regjeringspartiene støtter dette.

Det virker som om Høyre og Fremskrittspartiet tror konkurranse er løsningen på alle utfordringer. Samtidig blir vi i regjeringspartiene stadig beskyldt for å mene at konkurranse er roten til alt ondt. Det siste er en grov feiloppfatning. Konkurranse er bra på de områder der markedet fungerer og tjener forbrukernes interesser. Det er bra med konkurranse mellom butikker, mobiloperatører, skipsbyggere eller bryggerier, for den saks skyld. Men konkurranse er ikke løsningen på alt. Konkurranse for konkurransens skyld har liten hensikt. De grunnleggende velferdsområdene som helse, omsorg og utdanning og grunnleggende infrastruktur skal i all hovedsak bygge på fellesskapsløsninger.

Når det gjelder de områdene der det er konkurranse, er det viktig at det foregår riktig og ordentlig. Brudd på konkurranselovgivningen må slås ned på. Det samme gjelder brudd på innkjøpsregelverket. Og her må jeg si et par ord om KOFA. For 2006 og 2007 økte Regjeringen bevilgningene til KOFA. Og som vi hørte statsråden si i forrige innlegg: Saksbehandlingstiden er nå nede på det mål som departementet har satt. Etterslepet på uoppgjorte saker er hentet inn.

Det er viktig at offentlige instanser forholder seg til regelverket for innkjøp. Det er ikke småpenger det er snakk om. Det er selvfølgelig et mål at de offentlige instansene overholder det regelverket som eksisterer. Færrest mulig saker bør havne hos KOFA i utgangspunktet. Men når sakene først havner der, er det viktig at de er i stand til å følge opp dette på en tilfredsstillende måte. Med de siste års økte bevilgninger burde KOFA nå stå godt rustet i så måte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:37:13]: Det er et spørsmål som flere talere har vært innom, men som det ikke har vært noen særlig debatt om likevel, og det er et tema som det har vært stor oppmerksomhet om for så vidt i det meste av 2007, men spesielt nå i høst. Det gjelder økningen i verdensmarkedsprisene på en del jordbruksprodukter, hvor man altså opplever at på mange viktige jordbruksprodukter er prisnivået nå på norsk nivå – som har vært et høyt nivå – og for noen kanskje også over det norske nivået.

Da har en rekke representanter både for Senterpartiet og for landbruksnæringen hevdet at man må bryte jordbruksavtalen for å øke målprisene i avtaleperioden. Landbruksministeren har så vidt jeg vet, avvist dette og sagt at det må tas i de ordinære jordbruksforhandlingene til våren.

Selv sa også representanten Per Olaf Lundteigen – hvis jeg hørte riktig – at bonden skal få utbytte av økte markedspriser. Det må bety at den ellers så markedsskeptiske Per Olaf Lundteigen ønsker at markedet skal styre innenfor landbruksvarer også. Det synes jeg og Fremskrittspartiet er veldig positivt, for vi ønsker en fri prisdannelse når det gjelder jordbruksprodukter, slik som det er på alle andre produkter i norsk næringsliv.

Men det jeg da vil mistenke Lundteigen og en del av hans kumpaner for, er at fordelen bare skal tas ut når landbruket kan tjene på det – altså når prisene på verdensmarkedet stiger over det som har vært den norske målprisen. Slik kan vi jo ikke ha det. Hvis man har tro på at markedet skal styre, må man også være klar over at prisene må gå ned når prisene på verdensmarkedet går ned.

Det man burde gjøre i den situasjonen vi er i nå, er å justere landbrukspolitikken, slik at vi får en landbrukspolitikk som kan bære seg over tid, en landbrukspolitikk som er mer tilpasset landbrukspolitikken som er ute i verden, og ikke nå sette norske forbrukere i en ytterligere skvis ved i jordbruksoppgjøret for neste år å foreslå økte målpriser i Norge, med begrunnelse i at prisene på verdensmarkedet har falt, uten at man tar høyde for at prisene også kan gå ned, og at jordbruket i tilfelle må ta sin del hvis den nedturen skulle komme. Hvis så er tilfellet, at man bare ønsker å ta en «upside» her, vil jo norske forbrukere være de som får svarteper, og som kommer i skvisen. For hvis man har benyttet de gode tidene på internasjonale markeder, sett med bøndenes øyne, til å øke prisen på det innenlandske markedet, vil jo forskjellen mellom norsk pris og verdensmarkedspris bli desto større når prisene går ned igjen. Jeg vet ikke hvor langvarige disse prisøkningene er, eller om det er noe som vil gå ned igjen – hvis så er tilfellet, er det ganske tvilsomt for norske forbrukere.

Vi er også av den oppfatning at så lenge man har et sosialistisk system med målpriser, må man heller nå se på andre muligheter for å øke bøndenes inntekter enn å tyne forbrukerne ytterligere. Hva med skatte- og avgiftspolitikken? Man har innført et jordbruksfradrag som svært få bønder, i hvert fall når det gjelder det maksimale fradraget, får nytte av. Nå er det på tide at man også ser aktivt på avgiftspolitikken for å øke bøndenes inntekter.

Rolf Terje Klungland (A) [13:42:32]: Den eneste offentlige aktive næringspolitikken jeg kan huske at Fremskrittspartiet har hatt, var da de foreslo at det skulle være offentlige bordeller i Norge.

Dette budsjettet viser at de fire ikke-sosialistiske partiene slett ikke er noe samlet alternativ – tvert imot. Fremskrittspartiet har gjennom denne budsjetthøsten også vist at de bruker andre regneark enn samtlige andre partier i Norge. Jeg tror at de har noen kjempeutfordringer når det gjelder alle de milliarder kroner som skal brukes på ikke-sosialistisk side etter 2009. De har kjempeutfordringer i å bli enige om alle de pengene som skal brukes – om de skal greie å komme til enighet og dermed ha et håp om i det hele tatt å få regjeringsmakt i 2009.

Vi har vært heldige i Norge. Men det er ikke nok bare å være heldig med naturressursene. Vi har også vært heldige fordi vi har vært velsignet med politikere som har ønsket å gjøre noe med det norske samfunn for å få et bedre samfunn. De som startet med det, var de som fant ut at de skulle videreforedle den energien som vi har i Norge, og utvikle et næringsliv på grunnlag av det. Så fikk vi altså store olje- og gassforekomster. At det har ført til den rikdommen som vi har i Norge, har ikke kommet av seg selv. Det er gjennom politisk aktiv næringspolitikk at vi har fått velferden ut av kronene og den oljen som vi har pumpet opp. De som betviler det, bør ta seg en tur til Nigeria og se hva de har fått ut av like mye olje- og gassforekomster når det gjelder å bygge samfunnet, i forhold til hva vi har gjort i Norge.

Det er ikke sånn at Snøhvit, Tjeldbergodden, Kårstø og Mongstad har kommet av seg selv. Det er ikke sånn at statens eierskap har vært uvesentlig for utviklingen av næringsliv og arbeidsplasser i Norge. Nettopp derfor må vi ha en aktiv næringspolitikk. Jeg er veldig stolt over at vi har en regjering som fører en aktiv næringspolitikk. For eksempel hadde de ansatte i bryggeriene i Norge enten vært arbeidsledige eller drevet med noe annet i dag hvis det ikke hadde vært for denne regjeringen. Sjøfolkene hadde drevet med noe annet eller ikke hatt jobb hvis det ikke hadde vært for denne regjeringen. Mange anlegg innenfor energi hadde ikke vært påbegynt hvis det ikke hadde vært for denne regjeringen. Forskningsbudsjettene hadde vært lavere hvis det ikke hadde vært for denne regjeringen, som altså prioriterer å bruke de milliardene i skattelette som den forrige regjeringen hadde, og som de lovte de skulle dele ut, på å bygge samfunnet.

Jeg registrerer at de borgerlige i opposisjon hevder at det er de skattelettene som de vedtok, som gjør at det går bra for norsk næringsliv. Nei, det er helt feil. Arbeiderpartiets innføring av handlingsregelen, med et inflasjonsmål, sammen med en internasjonal høykonjunktur er årsaken til at det går bra for Norge. Det er altså den handlingsregelen Fremskrittspartiet i regjering med Høyre – som nå har sluttet å være kalkulatorparti, sier de selv – vil gi på båten. Det vil føre til at spesielt eksportindustrien vil tape i konkurransen med andre land, og det vil føre til at vi igjen får arbeidsledighet.

Jeg vil bare minne om at da Bondevik satt med regjering, gikk det også godt i Norge. Men vi overtok altså 100 000 arbeidsledige. Nå ser vi at pilene går stadig nedover. Da bruker vi penger for å få inn dem som har vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet. Og så sørger vi for at når de har kommet inn i arbeidsmarkedet, har de et lovverk som sikrer dem både en lønn å leve av og et fast arbeid å gå til neste dag.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:47:55]: Dersom enkelte i denne sal i dag har teke meg for å vere ein av dei som skryter av den raud-grøne regjeringa, er det ein heilt rett observasjon. Til representanten Kielland Asmyhr: Ja, i regjeringspartia struttar me av sjølvtillit i desse dagane.

For det er ingen tvil om at me har eit næringsliv som går så det suser. Ordrebøkene er fulle. Den kanskje største utfordringa i dag er mangel på fagfolk, mangel på kvalifisert arbeidskraft. I dag registrerte eg eit slikt oppslag frå mitt eige fylke. «Har ordre, mangler folk», slår NRK Telemark fast. Eg har sett fleire slike oppslag i det siste året. Dette er alvorleg, fordi ein slik situasjon skaper unaturleg løns- og kostnadsvekst for bedriftene. Me må oppfordre ungdomen til å ta ei fagretta utdanning, og bedriftene må fokusere veldig sterkt på sjukefråværsproblematikken.

Representanten Torbjørn Hansen hevda i innlegget sitt at Regjeringa ikkje har politikk for privat eigarskap, og representanten Kongshaug følgde opp med å seie at Regjeringa ikkje satsar på gründerar og etablerarar. Der tek dei feil. Eg vil anbefale desse representantane å lese heile budsjettet og ikkje berre delar av det. Satsinga på innovasjon og nyskaping rettar seg nettopp mot dette området. Eg kan nemne Innovasjon Norge. Dei får tilført 2,5 milliard kr neste år, og dei får vidareføre låneramma for lågrisikolån på 1,5 milliard kr. SIVA får gjennom Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett vel 100 mill. kr. Me etablerer ein maritim strategi med 252 mill. kr, som er ein auke på 100 mill. kr. Det kjem snart ein handlingsplan for kvinneleg entreprenørskap, og me foreslår at sjølvstendig næringsdrivande skal få rett til svangerskaps- og foreldrepengar.

Eg har tidlegare snakka om reiselivsstrategien. Eg kan nemne Altinn osv. Lista er lang. Eg får dessverre ikkje tid til å gå inn på dei enkelte punkta no. Men dette er gode tiltak for god verdiskaping.

Gunnar Gundersen (H) [13:51:08]: Norge går godt. Det fører lett til at en blir fartsblind. Næringspolitikken i dag avgjør om det skal gå godt i framtiden. Det er næringspolitikken i går som har ført oss dit vi er i dag. Det er mye en kunne snakke om – eierskap, landbruk, konkurransepolitikk – men i dag hadde jeg tenkt å holde meg til to forhold, og det er omstilling og forskning.

Omstilling bør ikke være avslutningen på noe godt, det bør være starten på noe bedre. Men det påfører definitivt enkeltsamfunn store og tøffe belastninger til tider. Da kan storsamfunnet spille en rolle. Når representanten Ryan sier noe slikt som at der det koker, kan man holde seg unna, der det er behov, skal man delta, virker det på meg som om Regjeringen nettopp har demonstrert hvor vanskelig det er i praksis. Man blankpolerer snarere noen fyrtårn, mens man glemmer mange andre.

Vestlandet koker og syder over av offensive muligheter, mens innlandet sliter. I Årdal klarte man å plassere en dørfabrikk, mens man i innlandet kun viser en kald skulder når hjørnesteinsbedrifter vakler. Ringsaker er kanskje ikke like hett som Årdal, og Kährs parkett er kanskje ikke like symbolsk som Årdals smelteverk. I Årdal overkompenserte man på bekostning av småbedrifter rundt omkring i det ganske land. I Ringsaker fant man det ikke interessant å stille opp med et aldri så lite bidrag til en kompetansehevingspakke engang til dem som nå skal ut på arbeidssøk. Aktiv næringspolitikk kan, slik jeg ser det, omdøpes til blankpussing av noen rød-grønne utstillingsvinduer.

Så til forskning. Mens denne debatten har pågått, kom Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport inn på mail. Den viser at FoU-aktiviteten nå svekkes, og at interessen for SkatteFUNN er svekket etter innskjerpingene. Fra en periode med sterk vekst i næringsrettet forskning under den forrige regjeringen har man nå gått til stillstand. Det er alvorlig. Det er i gode tider man har muskler og krefter til å posisjonere seg for framtiden, men da må man ikke bli fartsblind.

Denne regjeringen er på tur bort fra de nasjonale målsettingene for forskning. 3 pst.-målet tåkelegges, og budsjettene taler sitt tydelige språk – man har ingen ambisjoner om å klare å nå målet. Når en i tillegg strammer inn på virkemidlene som skal til for å nå fram til næringslivet, ja, så blir dette dårlig. Høyre har opprettholdt målet og ambisjonen. Vi vil ha betydelig mer midler til forskning generelt og til brukerstyrt forskning spesielt, vi vil reversere innstrammingene i SkatteFUNN og samtidig styrke ordningens attraktivitet. For et land som skal være på toppen i framtidens kunnskapssamfunn, er det veien å gå.

Sigrun Eng (A) [13:54:23]: Mattilsynet har ei viktig rolle. Eg er glad for grep statsråden har gjort for å få straumlineforma meir dei fire tilsyna som var tidlegare. Ting må gå seg til, og det tek tid, men fokuset på rettleiing og kontrollar opp mot vidareforedling og serveringsplassar bør stå i fyrste rekkje. Det er i alle fall det eg høyrer, når eg som forbrukar lyttar til det folk seier dei manglar. Bønder har trass alt nokså ofte besøk av veterinæren, som både ser og kan rapportere. Mattilsynet, som er omtala nokså mykje i budsjettinnstillinga, fekk eit kutt på 100 mill. kr i samband med vedtaket i 2003 – samanslåinga av dei fire tilsyna skulle gi administrative kostnadsgevinstar. Eg finn likevel grunn til å minne om at særskild omstillingsløyving har vore gitt rundhanda. 427,5 mill. kr er prislappen.

Vi ventar alle på at smileordninga kjem på plass, som eit kvalitetsstempel på gode serveringsplassar der alt er godkjent.

Så til eit nytt kapittel i årets budsjett. Hestenæringa har i fleire år bede om å få kome inn i eit moms- og skatteregime. No har Finansdepartementet og Landbruksdepartementet eit arbeid på gang for å legitimere ei næring som bed om det sjølv. Det er ikkje kvardagskost, men det er gledeleg.

Elles har vi gått mange rundar på kirurgisk kastrering av smågris i arbeidet med årets budsjettinnstilling. Det dreier seg om smak av råne av hanngrisen. Noreg har brukt utruleg store summar på forsking, men har ikkje lykkast i å få bukt med det så langt. Eg håpar at EU skal lykkast i sitt prosjekt, og at vi då kan ta i bruk den forventa vaksinen som dei no har under utprøving.

Så nokre ord om reindrift. Det er vedteke ei ny lov, som må gi betre verktøy for reindriftsadministrasjonen. Vi har framleis overbeiting på delar av Finnmarksvidda. Slaktevekta er langt høgare i andre delar av landet der reinbeita og reintalet står i forhold til kvarandre. Eg sat i næringskomiteen òg i 1993–1997. Eg har ei kjensle av at problema er heilt like enno. No forventar eg at ting begynner å skje. Verktøyet har dei fått, vedtak må gjerast og kontrollen med reelle reintal må innskjerpast.

Arbeidarpartiet tek bondens arbeid og produksjon på alvor. Vi har sett ned eit landbrukspolitisk utval med stort mangfald. Vi ser no at tilliten til Arbeidarpartiet sin politikk har fokus på dei som lever av primærproduksjonen, men òg av næringsmiddelbedriftene sine vilkår inn i ei ny tid. Det borgar for ei framtid òg innan norsk landbruk.

Steinar Gullvåg (A) [13:57:41]: Som vi hørte forrige taler referere til, har næringskomiteen denne høsten brukt mye tid på spørsmålet om kastrering av smågris. Derfor vil jeg lede oppmerksomheten hen mot et annet men neglisjert spørsmål, nemlig utviklingen av hestenæringen i Norge – og sånn sett kan vel dette betraktes som en hilsen hjem.

Jeg må tilstå at min kontakt med hestenæringen stort sett har begrenset seg til noen sjeldne besøk på Jarlsberg Travbane – uten spesiell økonomisk gevinst, må jeg tilstå. Men jeg har etter hvert skjønt at hestenæringen, som selv har ivret for sin hvitvasking, kan få stor betydning. Jeg er derfor svært tilfreds med at Regjeringen nå legger opp til at «hestehold med rimelige utsikter til økonomisk overskudd», som det heter, nå skal behandles som annen næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Hestenæringen har arbeidet for dette uten å få gjennomslag før nå.

Jeg vet ikke om sjampanjekorkene nå smeller på landets trav- og galoppbaner, men gleden er i hvert fall stor i næringen, som har et ganske stort vekstpotensial, og som allerede bidrar sterkt til å øke mangfoldet i norsk jordbruk, ikke minst i mitt eget fylke, Vestfold.

I dag er det 4 500 heltidsarbeidsplasser i hestenæringen. Omsetningen i travsporten løper opp i 3 milliarder kr, og i tillegg kommer 1 milliard i andre deler av hestenæringen.

Norge følger jo etter Sverige på dette området, og der er hestenæringen nå en hvit og velregulert næring, med gode distriktsarbeidsplasser, ikke minst for kvinner. Det omfatter også beslektede virksomheter, som fôrproduksjon, veterinære tjenester, transport og utstyrsproduksjon.

Jeg ønsker hestenæringen velkommen som en viktig del av norsk landbrukspolitikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:00:25]: Vår olje- og gassdrevne økonomi vil eksistere en kort periode i norsk historie. Allerede nå faller oljeproduksjonen mer enn budsjettert, til tross for stor leiteaktivitet. Det er et klart varsku.

De fornybare naturressursene er imidlertid vår langsiktige styrke. Som nasjon har vi enestående muligheter – vi har fisk, tømmer, vannkraft, enorme grasarealer og reint vann. Som innbyggere er vi privilegert internasjonalt.

Et av våre viktigste konkurransefortrinn i produksjonslivet har vært – og må være – mengden av og prisen på energi. Vi har som land økonomisk evne til å redusere klimautslipp pr. produsert ferdigvareenhet og å redusere energiforbruket pr. ferdigvareenhet, en evne som land rundt oss bare kan misunne oss.

Dersom vi moderniserer Norge gjennom nytt produksjonsutstyr og nye kommunikasjoner, kan vi gjøre en forbilledlig jobb etter vår tradisjon, men det vil koste. Dersom denne utfordringa blir tatt på alvor, vil både realinntektsutviklingen og reallønnen for oss som privatpersoner bli lavere enn det som vil bli resultatet i 2007. Sett i et internasjonalt og nasjonalt forbruksperspektiv må det imidlertid være en riktig prioritering. Flere må tørre si at vi må investere for framtida for at vi skal få en mer energieffektiv produksjon. Langsiktig investering og mindre forbruksvekst hos privatpersoner vil koste på kort sikt. På lang sikt vil dette være helt nødvendig.

Senterpartiet er en sterk tilhenger av en aktiv næringspolitikk – både gjennom generelle tiltak og gjennom spesielle tiltak for spesielle bransjers situasjon – og ved å sikre at vi får en kronekurs som ikke priser oss ut internasjonalt.

Treforedlingsbransjen har en stolt tradisjon. Vi har fått anerkjennelse internasjonalt for vår produksjon. Det sentrale nå når det gjelder rammebetingelser, er strømforedlingskontrakter. Jeg vil si det slik: Energi må være en konkurransefaktor og et konkurransefortrinn for norsk produksjonsliv også framover. Hvis vi ikke beholder det fortrinnet, vil det ikke være mulig å videreutvikle bransje etter bransje – når vi har en rekke ulemper når det gjelder avstand til markeder, strengere miljøkrav og høyere kostnadsnivå i produksjonen for øvrig. Derfor er Senterpartiet positiv til strømforedlingskontrakter for treforedlingsindustrien, kontrakter som vil medvirke til en lønnsom og framtidsrettet treforedling i Norge.

Jeg hadde regnet med at en i denne debatten om næringspolitikken ville ha fått et klart svar fra det største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet, at de vil medvirke til strømforedlingskontrakter, slik at vi får en lønnsom og framtidsrettet treforedlingsbransje i Norge. Jeg gjentar spørsmålet: Hva mener Fremskrittspartiet om den nøkkelrollen som strøm spiller når det gjelder den næringa framover?

Torbjørn Hansen (H) [14:03:52]: Det er jo fristende å bemerke at representanten Lundteigen nok kunne ha stilt mange av sine spørsmål direkte til sin egen regjering, istedenfor å stille dem til opposisjonen, men jeg skal la det ligge.

Jeg bad om ordet fordi jeg er blitt oppmerksom på at forslag nr. 25, fra Høyre og Venstre – det står på side 71 i innstillingen – er rammeavhengig. I henhold til Stortingets forretningsorden kan det derfor ikke behandles. Jeg vil derfor ikke ta opp dette forslaget i dag, men vil vise til finansinnstillingen, hvor dette forslaget også er behandlet.

Men dette forandrer ikke sakens realitet, som er at Høyre ønsker å bidra til vekst i havbruksnæringen, både gjennom å øke produksjonsmulighetene pr. konsesjon og gjennom å tildele nye konsesjoner. Det er ikke nødvendig at Norge har spesielle, særnorske produksjonsbegrensninger basert på et politisk ønske om regulering, istedenfor å bidra til at denne viktige næringen for kysten vår kan vokse videre. Jeg synes det er påfallende at Regjeringen er passiv når det gjelder havbruksnæringen, og først og fremst jobber med å innføre nye avgifter for denne næringen. Dette kjenner man igjen fra andre områder i næringspolitikken.

For øvrig registrerer jeg at også representanten Rolf Terje Klungland var innom denne debatten. Å skulle kommentere alt det Klungland sa, vil bli et langt lerret å bleke. Men når han påstår at denne regjeringen bidrar til en høyere forskningsinnsats enn det alternativet ville ha gjort, viser det at han nok lever i en litt annen politisk verden enn den jeg kjenner fra de budsjettinnstillingene som vi behandler i Stortinget.

Så sa Sigvald Oppebøen Hansen at jeg mente at denne regjeringen ikke hadde en politikk for nasjonalt eierskap. Jeg vil tvert imot si at denne regjeringen har en ganske aktiv og målrettet politikk – for å svekke privat norsk eierskap. Det ser vi av finansinnstillingen, hvor regjeringspartiene stadig øker formuesskatten, noe som helt målrettet reduserer privat norsk eierskap i norsk næringsliv, og som styrker utenlandsk eierskap og statlig eierskap. Det synes jeg er en dårlig politikk. De burde heller ha bidratt til at norske bedrifter kunne eies av nordmenn. Det tror jeg ville være bra for verdiskapingen i et langt perspektiv.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:06:24]: Noen har hatt innlegg om hestenæringen. Det synes jeg er interessant – som eier av en hest. Jeg kan bare legge til at eier man en hest, får man press i økonomien – ikke i den statlige, men iallfall i den personlige. Så det er en utfordring.

Jeg vil kommentere noen av de innleggene jeg har hørt i dag, og vil begynne med 1. mai-talen fra Rolf Terje Klungland. Den var for så vidt ganske interessant. Han viste til hvor viktig det var å ha en aktiv næringspolitikk, og nevnte en rekke petroleumsfelt som er blitt utbygd. Han nevnte bl.a. Snøhvit-feltet. Hadde saken om Snøhvit-feltet blitt behandlet i denne salen i dag, hadde det ikke blitt noen utbygging. Hele Senterpartiet var imot Snøhvit-utbyggingen. SV var imot – de lenket seg til og med fast der oppe – og halve Arbeiderpartiet var imot. Det er realiteten. Hadde saken blitt behandlet i dag, hadde den altså ikke fått flertall.

Når det gjelder det å bevare norske sjømenn, må jeg bare minne representanten Klungland om at de altså har sørget for at rederinæringen får en skatt med tilbakevirkende kraft som gjør at de må betale ca. 20 milliarder kr. Det er en form for aktiv næringspolitikk.

Så savner jeg representanten Brekk på talerstolen. I valgkampen var han veldig klar på og rettet kritikk mot Regjeringen for ikke å finne en løsning på NO_x-problematikken. Jeg har lyst til å sitere fra Fiskaren 27. august. Der sier Lars Peder Brekk:

«For oss handler dette om å få bort usikkerheten for næringslivet, og ved å få til en miljøavtale kan vi drive en reell og god miljøpolitikk, samtidig som vi har en god næringspolitikk. Vi gir regjeringen klar beskjed om å avklare NO_x-saken nå.»

Det må bety at han kanskje har snakket med seg selv. Jeg synes det er ganske forunderlig at han ikke går opp på denne talerstolen og retter den samme kritikken mot Regjeringen nå, for miljøavtalen er ikke på plass. Det er ikke vilje hos Regjeringen til å finne en løsning på det. I en valgkamp kan Senterpartiet tillate seg frekkhetens nådegave og kritisere sin egen regjering, men man vil ikke stå for det i en debatt i Stortinget. Jeg forventer at representanten Brekk går opp på talerstolen nå og avklarer hva som er Senterpartiets syn i denne saken – i denne salen – om det er det som han sa i valgkampen, eller om det ikke er det. Dobbeltkommunikasjon fra Lars Peder Brekk har jeg fått nok av når det gjelder NO_x-avgiften!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:09:31]: I mitt forrige innlegg tok jeg opp energi, energipriser og strømpriser. Representanten Torbjørn Hansen sa at i stedet for å svare på utfordringene, burde jeg heller kritisere mine egne statsråder. Til det kan jeg si til partiet Høyre at de to næringsstatsrådene som er til stede her i salen i dag, og som har uttalt seg, har uttalt seg helt i tråd med det jeg sa – en ønsker å bruke energi og strøm på en slik måte at det skal medvirke til at det konkurransefortrinn vi har hatt, og som vi har, skal vi videreføre.

Spørsmålet står fortsatt åpent: Hva mener partiet Høyre? Og hva mener Fremskrittspartiet, som nå seinest ved representanten Korsberg hadde anledning til å svare på spørsmålet om Fremskrittspartiet vil medvirke til strømforedlingskontrakter for treforedling som sikrer en framtidsrettet treforedling i Norge? Det er ett av de heiteste politiske spørsmålene, som berører en rekke lokalsamfunn, og som har konsekvenser for hvordan Norge blir seende ut. De to største opposisjonspartiene velger altså fortsatt ikke å svare på hva som er egen politikk.

Jordbruksspørsmål har også vært framme. Siden vi har et nasjonalt marked for matvarer gjennom vårt importvern, har vi også en mulighet til å føre en nasjonal politikk for å sikre grunnleggende nasjonale målsettinger med hensyn til matvaresikkerhet og produksjonsmåten av mat. Dersom Fremskrittspartiet hadde fått sin politikk igjennom, hadde det ikke vært noe nasjonalt marked. Da hadde man heller ikke hatt mulighet til å ha andre målsettinger enn det som var mulig innenfor det internasjonale marked.

Representanten Kielland Asmyhr var inne på at det var positivt at jeg gikk inn for at en skulle bruke prismekanismen. Det er helt sjølsagt. Det har jeg stått for bestandig. Prismekanismen i vår blandingsøkonomi er det viktigste virkemiddelet for å sikre de målsettingene vi har, og ikke minst målsettingen om å produsere nok mat. Dersom produksjonen innenfor dette markedet er for lav, må prisen sjølsagt opp for å øke produksjonen. Men det gjenstår å få et svar fra Fremskrittspartiet om de vil bruke prisen på en slik måte at når det er underdekning av matproduksjon i Norge, vil de øke prisene i jordbruksmarkedet, noe som de sier at de vil gjøre når det gjelder alle andre markeder, eller om en har så store ideologiske sperrer at siden det er jordbruk det gjelder, skal en ikke tillate økte priser, på samme måten som en ikke der tillater reduserte skatter, noe som jeg har tatt opp i tidligere innlegg.

Statsråd Helga Pedersen [14:12:36]: Jeg vil gjerne kommentere det som representanten Torbjørn Hansen sa om veksten i oppdrettsnæringen. Saken er den at veksten de senere årene tilsier at vi kommer til å nå produksjonstaket for maksimalt tillatt biomasse, MTB, i 2009 eller i 2010, slik at man innenfor dagens produksjonsavgrensning fortsatt kan øke produksjonen.

Regjeringen har sagt at vi skal legge til rette for vekst og nyetableringer. Derfor skal vi gjennomføre en ny runde med laksekonsesjoner i 2009. Antall tillatelser, geografisk fordeling og kriterier skal avklares i løpet av 2008. Fra 2010 tar vi sikte på årlige konsesjonstildelinger, tilpasset veksten i markedet. Men til forskjell fra Høyre er ikke Regjeringen klar i dag til å konkludere når det gjelder hvor stort volum det skal bli i 2009, og hvor mye den enkelte konsesjonen skal koste. Det skal vi bruke noe mer tid på. Der skal også næringen være med og gi sine innspill.

Så ønsker jeg også å kommentere innlegget til representanten Korsberg. Nå er sikkert representanten Brekk i stand til å forsvare det han har sagt i forhold til NO_x. Men Øyvind Korsberg kom med beskyldninger om dobbeltkommunikasjon, og det er et ord det er relevant å bruke også i forhold til Fremskrittspartiets merknader til budsjettforslaget. I forrige periode hadde Fremskrittspartiet som holdning at det ikke skulle være noen begrensninger i strukturpolitikken – ingen lengdebegrensninger, ingen kvotetak, ingen geografiske begrensninger. Man ønsket fullt frislepp for alle deler av kystflåten. Hadde Fremskrittspartiet da fått gjennomslag for sitt syn, ville kystflåten ha vært et vakkert minne i dag, inkludert flåten mellom 11 og 15 meter.

I strukturdebatten som vi hadde i Stortinget i vår, gjorde Fremskrittspartiet det aldri helt klart om de var for eller imot en strukturordning for gruppen mellom 11 og 15 meter. De ønsket mer utredning, altså mer byråkratmat – et parti som er imot byråkrati og administrasjon.

I merknadene fra Fremskrittspartiet i budsjettinnstillingen sier Fremskrittspartiet innledningsvis at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, og man mener det er uheldig å blande fiskeripolitikk og distriktspolitiske hensyn. Men samtidig vil man altså utsette strukturordningene for gruppen mellom 11 og 15 meter, nettopp av hensyn til de fiskeriavhengige samfunnene – og dette er distriktspolitiske hensyn. Når man blar i innstillingen, sier Fremskrittspartiet i sine merknader helt forskjellige ting fra side til side, så jeg vil oppfordre representanten Korsberg til å gå i seg selv og studere begrepet «dobbeltkommunikasjon».

Lars Peder Brekk (Sp) [14:16:14]: Jeg la merke til at representanten Øyvind Korsberg tydeligvis ønsket å sette fart i debatten med innlegget sitt, der han etterlyste min holdning til NO_x-avgiften. Han sa at det var kun kommentert i valgkampen, at det ikke ble snakket noe om det i salen her. Han sa at det var «frekkhetens nådegave» og «dobbeltkommunikasjon». Det var sterke begreper som ble brukt om mine synspunkter og mine uttalelser i den forbindelse.

Først har jeg lyst til å si at jeg er litt overrasket over at Øyvind Korsberg kommer med påstander om at det ikke har vært nevnt i salen her. Da kan han absolutt ikke ha vært til stede da jeg holdt innlegget mitt tidligere i dag. Der sa jeg klinkende klart – og jeg skal referere det på nytt:

«Jeg forventer at de forhandlingene som nå er i sluttfasen, vil innebære at det kan etableres en forpliktende miljøavtale med staten, for å redusere NO_x-utslippene. Forhandlingene har tatt lang tid – for lang.»

Det er viktig at de nå sluttføres raskt, både for å avklare næringslivets rammevilkår og for å sikre legitimitet for ordningen. Jeg er overbevist om at vi finner fram til løsninger gjennom de forhandlingene som føres. Forhandlingene har vært vanskelige, men de vil føre til resultater, det er jeg ganske overbevist om. Så det at jeg ikke har kommentert dette her i salen, at jeg ikke har nevnt det, er – la oss si det på den måten – feil fra representanten Korsbergs side.

Så har jeg også lyst til å nevne et par andre elementer som er viktige. Representanten Tord Lien kom inn på skog og verdikjeden for skog i forbindelse med de signalene som vi nå har fått fra Norske Skog om endringer i den strukturen de kommer med. Jeg har bare lyst til å understreke at for Senterpartiet er det klinkende klart at vi ikke kan akseptere at vi fjerner den industrielle foredlingen av skog i framtiden. Denne verdikjeden, som er særdeles viktig, og som jeg oppfattet også Tord Lien var enig i var særdeles viktig både i Trøndelag og på Østlandet, der det er store skogressurser, må vi sikre i framtiden. Det betyr at vi er nødt til fra det offentliges side å sørge for at vi har rammebetingelser som fungerer bra nok. Men da må også industrien opptre redelig. Poenget er at man kan ikke på den ene siden, som i 1997, si at de har fått kraftkontrakter som sikrer framtidig industri, for i neste omgang – som de nylig har gjort – å avvikle formålet og si at de ønsker å selge denne kraften internasjonalt, fordi det ikke er lønnsomhet i norsk produksjon. Det må være en sammenheng også fra industriens side. Vi skal jobbe for å legge til rette for gode rammebetingelser, vi skal jobbe for å legge til rette for et kraftregime som fungerer godt for industrien.

Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:19:35]: Eg kan ikkje la representanten Gundersens innlegg stå uimotsagt, for løyvingar over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til FoU er på over 1,8 milliardar kr. Det er ein auke på 5 pst. frå inneverande år. Sidan 2005 er det ein auke på 520 mill. kr i forhold til Høgres Børge Brende si tid i regjering, og det er ein auke på heile 37,5 pst. sidan 2005.

Så litt om Korsberg og dei sparka som han har gitt omkring reiarskattlegginga. No har Regjeringa altså lagt på plass eit nytt konkurransedyktig skatteregime etter ein europeisk modell, og så er det skattekreditten, ja vel, men med lempelege vilkår for berekning og innbetaling. Han er fastsett på grunnlag av bokførte verdiar, han skal gjerast opp over ti år, utan rentebelastning, og dessutan kan reiarlaga avsetje ein tredjedel av skattekreditten til eit fond for miljøtiltak.

Framstegspartiet er det einaste partiet som stiller spørsmål ved Grunnlova § 97. Det gjorde dei i finansdebatten. Eg lurer på kva som gjer Framstegspartiet kvalifisert til å ha slike synspunkt?

Tord Lien (FrP) [14:21:03]: Jeg må begynne litt med oppdrett.

De tingene statsråden sier helt på slutten om at man når maksimalt tillatt biomasse først i 2009 eller 2010, gjelder jo Norge som helhet. Mange enkeltoppdrettere, de mest effektive oppdretterne, oppdretterne på Nordvestlandet og i Trøndelag, stanger i dette taket allerede i dag. Det Fremskrittspartiet ønsker å gjøre, er å belønne de som er mest effektive, men det ønsker ikke Regjeringen.

Jeg mistenker at Regjeringen her ønsker å øke produksjonskostnadene, slik at minsteprisproblematikken ikke kommer tilbake igjen.

I lys av det synes jeg det statsråden sa om Edinburgh – at vi nå liksom har tatt knekken på dem i rettssalen, så nå har vi ikke behov for noen god dialog – ikke var vante toner å høre fra Arbeiderpartiet. Jeg er av den oppfatning at én av de dårligste utenrikspolitiske beslutningene som noensinne er tatt, var å trekke tilbake generalkonsulatet og den formelle representasjon i Skottland. Så er det sagt.

Jeg er glad for de tingene statsråden sier om å styrke Mattilsynet. Vi er dønn avhengige av å ha et seriøst forhold til russiske myndigheter og få tilgang også til de russiske markedene – i tillegg til de europeiske og de asiatiske – for å få solgt fisken vår.

Representanten Lundteigen snakker om treforedlingsindustrien. Han snakker også om det han nå kaller for strømforedlingskontrakter. Lundteigen burde ha fått med seg at Fremskrittspartiet har stått sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne sal og bedt om å få laget et grunnlag for hvordan disse kontraktene kan innføres, hvordan vi kan skaffe norsk industri billig kraft.

Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet våren, sommeren og høsten 2005 raste rundt om i Norge og sa at dette er «skitenkelt», unnskyld uttrykket, og at vi har et stort handlingsrom for å få på plass et industrikraftregime. Fremskrittspartiet har alltid sagt at det er et viktig mål å få det på plass, men vi har aldri sagt at det er enkelt. Samtlige av de partiene som i dag sitter i regjering, har sagt at det er veldig enkelt å få på plass et industrikraftregime, allikevel er det ikke kommet.

Hva har representanten Lundteigen bidratt med? Vi hadde nettopp en energi- og miljødebatt i denne sal, og der var ambisjonene totalt fraværende fra Regjeringen. Det eneste lyspunktet i forhold til ny kraftproduksjon er at man nå endelig etter to år snur i forhold til grønne sertifikater – all ære til Regjeringen for det. Det er synd at det tok to og et halvt år. Grønne sertifikater vil gjøre at vi får mer kraft inn i markedet. Nok kraft i markedet er den viktigste forutsetningen for å skaffe industrien billig kraft.

Jeg tror alle vet – også Per Olaf Lundteigen, og i alle fall vet Fremskrittspartiet og jeg det – hva som skal til for å redde papirindustrien i Norge og industrien i Midt-Norge. Det er kun én ting: Å få bygget et gasskraftverk, gjerne to, enten på Tjeldbergodden eller i Skogn.

Presidenten: Presidenten vil påpeke, siden vi har ungdom på galleriet, at fra denne talerstol brukes ikke kraftuttrykk.

Torbjørn Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torbjørn Hansen (H) [14:24:32]: Jeg synes det er ganske fantastisk at representanten Lundteigen er godt fornøyd med Regjeringen når det gjelder industrikraftproblematikken. Der er han sannsynligvis en enslig svale i Norge. Verken ansatte eller de som har trodd på løftene fra bedriftssiden, er spesielt fornøyd med det Regjeringen har levert. Årsaken er at det å lage subsidierte kraftkontrakter strider mot EØS-avtalens forpliktelser i forhold til statsstøtteregelverket. Det visste alle tre regjeringspartiene lenge før valgkampen i 2005. Likevel drev man rene turneer ute på norske bygder for å overbevise industriarbeiderne om at hvis det kom en rød-grønn regjering, ville man levere billig kraft og sikre arbeidsplassene. Mange oppfattet det som forpliktende løfter som man stolte på. Mange av disse menneskene har mistet jobben fordi Regjeringen ikke leverte det de lovte.

Jeg tror vi her skal erkjenne at vi lever med en EØS-avtale som alle tre regjeringspartiene har støttet opp om, og dermed er vilkårene gitt slik som de står i den. Ellers tror jeg regjeringspartiene hadde gjort lurt i å være litt mer nøkterne når det gjelder å referere gjennomførte løfter om en aktiv næringspolitikk, for det har det vært lite av.

Presidenten: Lars Peder Brekk har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Peder Brekk (Sp) [14:26:02]: Først til havbruksnæringen: Fremskrittspartiet, ved representanten Tord Lien, etterlyser her en endring i MTB, altså den begrensingen som går på miljørammene for produksjon. Fiskeriministeren har sagt at det skal deles ut nye konsesjoner etter hvert. Vi støtter dette siste veldig sterkt. Men poenget med å kunne dele ut nye konsesjoner for å imøtekomme etterspørselen i markedet, er at vi da kan være med på å sikre små og mellomstore havbruksbedrifter. En økning av MTB nå vil være en omfordeling i favør av de største og mest produksjonsintensive bedriftene. Der er vi prinsipielt uenige med Fremskrittspartiet.

Så til matvareprisene: Vi registrerer at verken Fremskrittspartiet eller Høyre ønsker å øke prisene til gårdbrukeren, til bonden. Vi registrerer at de ikke vil gi noen signaler i den forbindelse. Det er det greit å ta med seg for dem som lever av denne næringen. Samtidig opplever vi at det er disse to partiene som angriper den inngåtte jordbruksavtalen med betydelige kutt. Konsekvensene av deres politikk vil helt klart være en rasering av norsk landbruk.

Gunnar Gundersen (H) [14:27:24]: Jeg måtte bare ta ordet for å svare Oppebøen Hansen. Målsettingen for forskningen er 1 pst. på det offentlige og 2 pst. på det private. Når norsk industris FoU-rapport, som akkurat er presentert, er så klinkende klar på at Regjeringen ikke bruker virkemidler som treffer næringslivet, må man kunne ta det inn over seg. Innstrammingen i SkatteFUNN-ordningen og det at man til dels overstyrer Norges forskningsråds prioriteringer, gjør at man ikke treffer næringslivet eller klarer å utløse midler i næringslivet. Det er en ganske alvorlig situasjon, all den tid vi har den målsettingen vi har.

Det andre er at man fra Regjeringens side bruker en sterk BNP-vekst, at man har en større frihet enn kanskje noen regjering har hatt tidligere, til å forklare hvorfor man ikke klarer å nå målet når det gjelder forskningsinnsats. Det er en ganske spesiell situasjon at sterk vekst og økt handlefrihet gjør at man ikke klarer å nå målsettingene.

En liten visitt også til landbruket, siden det diskuteres ganske mye: Verken i innstillingen eller i debatten har skognæringen vært mye berørt, bortsett fra av representanten Lundteigen nå mot slutten. Hele jordbruket er fanget i reguleringer som forsamlingen snart burde begynne å tenke over at man faktisk ikke når en eneste målsetting med. Når det gjelder skognæringen, er situasjonen enda verre. Det er en konkurranseutsatt næring som blir låst inne i noen nasjonale reguleringer som er direkte kontraproduktive i forhold til å utvikle konkurransedyktighet. Her er det noen grunnleggende forutsetninger som må gis.

Dette med industrikraft var også representanten Hansen inne på – at der var det noen andre som lovte ganske mye i en valgkamp for to år siden. Det er nok en del i skognæringen nå som begynner å etterlyse om man ikke snart skal se noe til det.

Presidenten: Representanten Tord Lien har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tord Lien (FrP) [14:29:45]: Debatten drar seg mot slutten, men jeg har lyst til å si noe om det Lars Peder Brekk sa i sitt siste innlegg.

Noe av det han sa, var at maksimalt tillatt biomasse er avhengig av miljøforhold, og det alene. Det er jo positivt feil. Er det slik at Lars Peder Brekk legger til grunn at miljøet i Nord-Norge er mindre viktig å ta vare på enn miljøet i Trøndelag og sørover? Maksimalt tillatt biomasse i Nord-Norge er over det vi foreslår den skal være i Sør-Norge. I Nord-Norge er den 1 050 tonn, og i Sør-Norge er den 780 tonn. At miljøet skal være en hindring for at vårt forslag skal bli vedtatt i dag, ser jeg ikke.

Så sier han en ting til som er positivt feil – at vårt forslag vil hjelpe de store havbruksbedriftene. Nei, det er ikke riktig. Vårt forslag vil først og fremst hjelpe de mest effektive. De mest effektive oppdretterne er i all hovedsak de små. Nok en gang møter distriktspolitikeren Lars Peder Brekk seg selv i døra i denne debatten.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:31:08]: Det var innlegget fra representanten Lundteigen om industrikraft som gjorde dette litt interessant for min del. Det er jo litt interessant at han legger så mye ansvar over på Fremskrittspartiet, som ikke har posisjon i regjering, for at dette skal innfris. Er det dårlig samvittighet på egne vegne som gjør at han prøver å dytte ansvaret over på andre? Når man ser hva Senterpartiet har vært med på å love – ikke bare Senterpartiet, men en samlet rød-grønn regjering både i opposisjon og i posisjon – må man heller spørre om Senterpartiet ikke snart skal begynne å innfri sine egne løfter. Hvis man ser på innstillingen fra da energi- og miljøkomiteen i forrige periode behandlet industrikraftregimet, vil man se at både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gav et veldig tydelig løfte om at det var ingen formelle problem med EØS-avtale eller noe annet som gjorde at dette ikke ble en realitet. Det var kun manglende politisk vilje fra daværende Bondevik-regjering. Det var det eneste det stod på. Hvis man bare fikk et regjeringsskifte, ville dette bli en realitet.

Daværende statsministerkandidat Jens Stoltenberg reiste sågar til Haugesund på en industri- og energikonferanse i august 2005 og lovte billig kraft til industrien, hvis det bare ble et regjeringsskifte.

Så har ting skjedd siden det. Vi har hatt statsråd Enoksen, som lovte et industrikraftregime foran hver høytid. Det skulle komme på plass til jul, det skulle komme til påske, og det skulle komme til pinse. Det skulle komme til neste jul, og det skulle komme til neste påske. Sist det var lovt, skulle det kommet i revidert. Nå har vi hørt at det siste man har lovt, er at det skal komme i revidert budsjett for 2008. Jeg holder ikke pusten mens jeg venter, det kan få helsemessige konsekvenser, men det skal likevel bli ganske interessant å se om det kommer noe.

Oppi dette har det vært en demonstrasjon utenfor Stortinget, der Enoksen og nåværende næringsminister Andersen lovte at dette skulle komme på plass ganske kjapt. Det eneste lille aberet, som gjør at jeg ikke ville skutt på Fremskrittspartiet hvis jeg var senterpartirepresentant, men heller kikke litt på egen regjering, er at statsminister Stoltenberg – den samme som var statsministerkandidat da han var i Haugesund – var på Stortinget 23. mai i spørretimen og sa ganske tydelig, og det finner man i referatene, at han aldri hadde lovt billig kraft til industrien. Det var ikke mulig å gi pålegg til Statkraft om å selge til noe under markedspris. Det eneste han hadde lovt, var at industrien skulle kunne kjøpe strøm til en lavere pris enn det husholdningene kunne. Men i så måte er det jo allerede et industrikraftregime, for det er jo fullt mulig med dagens regelverk. Jeg tror stort sett alle industribedrifter kjøper strømmen billigere enn det jeg gjør, og jeg kjøper den til en relativt lav pris.

Jeg utfordrer Senterpartiet her til å avklare hvem som egentlig sitter med ansvaret og regjeringsmakten.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:34:30]: Jeg registrerer etter denne debatten, og for så vidt også etter finansdebatten, at Regjeringen ikke tar kritikk i forhold til det som har kommet når det gjelder skatten for rederinæringen. Det er ingen som har kritisert Regjeringen for den nye skatteordningen for rederiene, men det er veien frem mot den nye skatteordningen som gjør vondt for næringen, og som gjør at Regjeringen ikke har noen helhetlig politikk for denne næringen. Når statsråd Andersen bruker tidligere finansminister Per-Kristian Foss som et sannhetsvitne for dette, vil jeg si at han legger lista lavt. For det finnes vel ikke noen mer fiendtlig mann overfor rederinæringen enn tidligere finansminister Per-Kristian Foss.

Jeg vil anbefale statsråd Andersen å legge lista betydelig høyere enn det han har gitt uttrykk for i denne debatten.

Rolf Terje Klungland (A) [14:35:52]: Representanten Torbjørn Hansen fra Høyre var oppe her tidligere og sa at vi nok ikke levde i den samme politiske verdenen. Nei, det er jeg særdeles fornøyd med og glad for at vi ikke gjør, for vi driver en aktiv næringspolitikk i motsetning til dem i den politiske verdenen som han befinner seg i.

Jeg har lyst til å gi noen kommentarer i forhold til det som går på industrikraft. Når Per Olaf Lundteigen spurte Fremskrittspartiet om hva de ville framover, har jo det sammenheng med at man ikke trenger å spørre Høyre, Venstre eller Kristelig Folkeparti, for de partiene har sagt at å gi industrien kraft til konkurransedyktige priser er lite fleksibelt og lite målrettet. Derfor ville de ikke det. Så sa de som nå sitter i regjering at jo, vi skal gjøre så godt vi kan, for at industrien skal få kraft til konkurransedyktige priser. Spesielt representanten Ketil Solvik-Olsen overrasker og skuffer meg når han som energipolitiker går opp på talerstolen her og snakker om billig kraft – nei, det har regjeringspartiene aldri sagt, subsidiert kraft – nei, det har regjeringspartiene aldri sagt, og at det var enkelt – nei, det har regjeringspartiene aldri sagt. Det har Fremskrittspartiet, Høyre og de andre partiene påstått. Det vi har sagt, er at vi skal sørge for et industrikraftregime med konkurransedyktige priser, som kan gjøre at vi kan utvikle industri i Norge. Det er en stor forskjell på politisk retorikk og politisk handlekraft. Vi arbeider hver dag for å finne løsninger som gjør at industrien fortsatt kan være her i Norge. I en regjering der Fremskrittspartiet skal delta, er det derfor viktig for eventuelle velgere å få vite om Fremskrittspartiet står på det historiske som de har vært med på, eller om de kommer til å gå for det de andre eventuelle regjeringspartiene står for, altså at industrien ikke skal få kraft.

Og så må jeg avlegge representanten Korsberg en liten visitt, for han sa at dersom saken om Snøhvit-utbyggingen hadde kommet i dag, hadde den aldri blitt vedtatt. Nei, en kan nok drømme seg bort. Dersom vi nå hadde vært i 1974, hadde vi ikke hatt noe fremskrittsparti heller, men en kan altså ikke bygge politikken på det. Vi kan historisk vise til politiske resultater på næringsområdet som har skapt det samfunnet vi har i dag. Fremskrittspartiet er stiftet for å motarbeide det.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:39:21]: Det gjelder treforedling.

Senterpartiet er positivt til strømforedlingskontrakter som medvirker til en lønnsom og framtidsrettet treforedling i Norge. Det er Senterpartiets holdning. Det er en beskjeden holdning, men sjøl den beskjedne holdningen kan altså ikke Høyre og Fremskrittspartiet her gi sin tilslutning til. Jeg håper at de som er i bransjen, merker seg dette og sier fra, for det er helt avgjørende at også Fremskrittspartiet og Høyre blir med på dette for at vi skal få til resultater.

Når det så gjelder jordbrukspolitikken og sjølstendig næringsdrivende bønder, er det det samme som gjelder. Høyre og Fremskrittspartiet er ut fra sin ideologi vel kjent med markedsmekanismen og vil bruke den: Når utbudet av varer ikke er tilstrekkelig, vil prisene gå opp, og når utbudet er for stort, vil prisene gå ned. Det vil de to partiene ikke gjennomføre for jordbruksnæringen.

Det er avklarende. Jeg tror det her trengs en videre debatt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:40:45]: Eg høyrer ikkje til dei som plar trekkja ut debattane i langdrag, men det har vore ei veldig spesiell oppleving å sitja og lytta til representantane frå regjeringspartia når dei gjer forsøk på å snakka seg vekk frå dei sterke løfta dei gav i valkampen om eit nytt industrikraftregime.

Lengst på banen har nok Lundteigen og Klungland gått. Men det går ikkje an å snakka seg vekk frå det faktum at representantar frå regjeringspartia i valkampen var heilt tydelege på at her var det berre manglande vilje som gjorde at ein ikkje fekk eit nytt industrikraftregime på plass. Dersom dei berre kom til makta, så skulle dette ordna seg. Det var «a piece of cake». Større mageplask har vel ikkje skjedd i nyare tid, og mageplask kan gjera vondt! Det er tydeleg at dette gjer vondt. Me skjønar det.

Det er to ting som er ganske alvorlege. Det eine er at mange av dei noverande regjeringspartia som i valkampen var så tydelege på at dette skulle ordnast greitt, mistenkjer eg for allereie då å snakka mot betre vitende. Det andre er at Klungland i dag i salen får seg til å hevda at me i Kristeleg Folkeparti ikkje var opptekne av konkurransedyktige kraftprisar for industrien i det heile teke. Det er ein direkte feil påstand. Her er me nøydde til å reagera, for dersom Klungland ser litt på historia, vil han sjå at Bondevik II-regjeringa arbeidde med eit nytt industrikraftregime. Det kan dokumenterast, og det var òg diskusjonen i valkampen. Me skal gjerne ha skarpe debattar, men eg ber om at me held oss til det som er sant. Då vert debattane betre og skarpare.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:43:01]: Enkelte representanter skal være glade for at det ikke sitter en sensor her med litt historiske fakta som kan korrigere det som blir sagt, for da er det enkelte som ville strøket.

Representanten Klungland sier at de jobber så godt som de evner for å få på plass et industrikraftregime. Ja, resultatene så langt viser at de ikke evner veldig bra. De snakker om at det er forskjell på retorikk og handlekraft. Ja, det er åpenbart hvem som har hatt retorikken her, for de har ikke vist noe som kan bekrefte handlekraft. Så sier de at de jobber hver dag med det. Ja, det er et ordtak som sier: Ikke fortell meg hvor mye du jobber, men fortell meg hva du får gjort. Representanten Klungland har strøket i samtlige.

Representanten Klungland kommer heller ikke unna at statsministerkandidat Stoltenberg var i Haugesund i august 2005 og lovet billig kraft til industrien. Han kan forsøke å bortforklare det så mye han vil, men det er fort gjort å ta et søk i diverse aviser, både på papir og på nett, så finner man at det som blir sagt fra denne talerstolen nå, bekreftes. Så kan han godt benekte det, fordi han ikke liker det faktum at de ikke klarer å levere.

Men la oss se litt på kraftsiden. Hva er det som har skjedd under den rød-grønne regjeringen? Strømprisene har gått stort sett én vei, og det er opp. Strømprisene har i snitt vært ca. 20 øre høyere enn de var da Regjeringen overtok. Så var Regjeringen heldig nå i sommer, med lav strømpris på grunn av mye regn, men det er ingenting i den fundamentale markedsbalansen som tilsier at Regjeringen har gjort noe som helst for å bedre situasjonen. Det som trengs nå, er nye kraftprosjekt. Det er viktig for å få en bedre kraftbalanse, slik at man får presset ned markedsprisene. Regjeringen kan vise til at alt som smaker av fornybar energi, er lagt på is, fordi man gjennom en intern krangel ikke klarte å få til et sertifikatmarked med Sverige. Vi skulle komme opp med vår egen byråkratiske løsning. Nå ser vi at Regjeringen heldigvis har snudd, og det skal de ha ros for. Ros skal de også ha for det de gjorde på Mongstad, der de fint la til side Soria Moria-erklæringen med krav om rensing fra dag én og tillot at Mongstad får bygge gasskraftverk så fort som mulig. Det er bra.

Problemet er jo at på alle andre områder når det gjelder gasskraft, er det et salig rot, der bransjen ikke vet hvilke rammebetingelser de har å forholde seg til. Jeg nevner Desemberkonferansen som foregikk i Midt-Norge nå nettopp, der LO-lederen – hovedsponsoren til den rød-grønne regjeringen – sa at det eneste som kan løse kraftsituasjonen i Midt-Norge, er gasskraft. Og når Regjeringen samtidig sier at gasskraftverk i Midt-Norge skal ha CO₂-rensing ved oppstart, vet alle at det blir ikke gasskraftverk i Midt-Norge de nærmeste fem–ti årene. Da er kraftsituasjonen der like håpløs.

Jeg viser til kullkraftverkprosjektet på Husnes, som nå er lansert, der Sargas har en CO₂-renseløsning. Og når Sargas forsøker å snakke om dette med Regjeringen, møter de en kald skulder. Denne regjeringen, som skal satse på CO₂-rensing mer enn andre, vil altså ikke snakke om de konkrete prosjektene – med mindre Regjeringen selv har initiert dem. Det så vi også i Hammerfest, der Hammerfest Energi vil ha CO₂-renset gasskraftverk med Sargas teknologi. De fikk avslag fra NVE i denne saken. Kom med et industrikraftregime, så vurderer vi det positivt, men vi må se innholdet først.

Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Rolf Terje Klungland (A) [14:46:29]: Bare to oppklaringer.

Jeg sa ikke i mitt forrige innlegg at Bondevik ikke jobbet med kraftregimet, det gjorde han jo etter at han hadde fått et stortingsvedtak fra denne sal som påla regjeringen å gjøre det. Alternativet hadde jo da vært å gå av. Men resultatet av det arbeidet var altså, noe som kan dokumenteres, at regjeringspartiene mente det var lite fleksibelt og lite målrettet, og de frarådet at vi gikk inn på en slik ordning.

Så har jeg lyst til å si til Fremskrittspartiet at rekorder når det gjelder strømpriser, hadde vi da Fremskrittspartiet støttet den forrige regjeringen. Det husker jeg veldig godt, det var i 2003.

Vi skal fortsette å jobbe for å nå den målsettingen vi har satt oss i forhold til industrien, og for at de skal få kraft til konkurransedyktige priser. Om Fremskrittspartiet mener det er billig, er det et alvorstegn i politikken. Vi vil ha konkurransedyktige priser.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:47:57]: Eg vil gje representanten Klungland to utfordringar, for det første å gje ei korrekt historiebeskriving, og for det andre å medverka sterkt til at hans parti leverer det dei lova i valkampen. For mange, svært mange, har lagt merke til at dei så langt ikkje har greidd det.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:48:33]: Jeg vil minne representanten Klungland om at det føres referat fra det som blir sagt også her. Det vi sier, vil faktisk kunne bli gjenhentet senere, og en vil bli holdt ansvarlig for det i framtidige debatter.

La meg likevel minne om strømprisen og strømsituasjonen i 2002/2003. Det var ett parti som var det trofaste støttepartiet til regjeringen i energipolitikken, og det var Arbeiderpartiet. Da vi behandlet Ormen Lange-saken, var det to partier som påpekte kraftsituasjonen i Midt-Norge, og det var SV, som for all del ikke ville ha gasskraftverk, og Fremskrittspartiet, som ville ha gasskraftverk. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet nevnte ikke kraftsituasjonen i Midt-Norge med ett ord. Det viser uansvarlighet på kraftsiden.

Og når en snakker om rammevilkår for kraftkrevende industri, er det for så vidt ikke nok bare å vise til industrikraftregimet som aldri har kommet, men en må også ta med regjeringens politikk med innføring av fyringsoljeavgift, klimakvotelov og et hjemfallsregime som nekter industrien å kunne eie kraftverk i framtiden. Det viser hvem som egentlig ikke bryr seg om rammevilkårene for industrien i Norge.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:49:52]: Jeg skal ikke legge opp til noen lang debatt, men det som fikk meg til å ta ordet, var statsråd Helga Pedersens kritikk av Fremskrittspartiet. Neste gang oppfordrer jeg statsråden til å tegne seg tidligere på talerlisten, slik at partiene, og undertegnede, har sjanse til å gi svar tilbake.

Når statsråden kritiserer Fremskrittspartiet for at vi i forrige periode ville strukturere flåtegrupper under 15 meter, var det altså i forrige periode. Vi forholder oss nå til den perioden vi er inne i, og det partiprogrammet vi har nå. Og statsråden sa at dersom den politikken hadde blitt gjennomført i forrige periode, hadde flåten vært et vakkert minne. Hva er resultatet av den politikken statsråden fører i dag? Jo, det er nettopp det at den vil bli et vakkert minne. Derfor vil vi konsekvensutrede dette, slik at vi vet virkningene av det Regjeringen gjør. Vi ønsker å ha en dialog med næringen. Det har statsråden ikke noe ønske om, og hun stiller aldri opp i kontaktmøter eller i dialog med næringen. Det synes jeg er beklagelig.

Statsråd Helga Pedersen [14:50:59]: Jeg synes det var en veldig nyttig avklaring vi fikk fra Fremskrittspartiet her, for det ble sagt at de faktisk hadde én strukturpolitikk i forrige stortingsperiode, og én strukturpolitikk i denne stortingsperioden, i motsetning til Arbeiderpartiet, som har ført den samme strukturpolitikken hele tiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 1321)