Stortinget - Møte lørdag den 19. desember 2020

Dato: 19.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 5 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Prop. 1 LS (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [13:22:43]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021), Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Prop. 1 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Normalt sier man at man skal gi en stemmeforklaring, men jeg får nesten lyst til å gi en «taleforklaring», for dette blir en veldig kortfattet innledning fra min side, for jeg ønsker å komme fyldigere tilbake i neste sak.

Jeg viser til at regjeringen la fram statsbudsjettet den 7. oktober 2020, samt kraftfulle økonomiske tiltak knyttet til pandemien som et tilleggsnummer den 6. november samme år. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk den 1. desember 2020 et forlik med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021. Jeg viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S for 2020–2021 den 3. desember i år og løse forslag til den saken, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Budsjettforliket er lagt ved denne innstillingen, og jeg viser for øvrig til finansdebatten den 3. desember i år. Jeg ser fram til å komme tilbake med et innlegg med litt mer politisk innhold i neste sak.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg har bare et par merknader til innstillingen: Finansministeren var bekymret for skatteetatens kapasitet til å utføre sine kjerneoppgaver om den fortsatt skulle ha ansvaret for kompensasjonsordningen for bedriftene. Derfor flyttes den nå til Brønnøysundregistrene. Jeg forstår den bekymringen, men er desto mer forundret over at finansministeren da kan godta at regjeringen i avtalen med Fremskrittspartiet både øker ABE-kuttet fra 0,5 pst. til 0,6 pst. og i tillegg kutter ytterligere 20 mill. kr på skatteetatens budsjett for å dekke inn økte utgifter. Det betyr jo mindre ressurser til etterkontroll og arbeidet mot skattekriminalitet, nettopp det han var bekymret for skulle lide om etaten fortsatt skulle ha ansvaret for kompensasjonsordningene.

Kontrollbehovet blir ikke mindre når man i en kommune som Bø reduserer formuesskatten for å tiltrekke seg rike folk. Det må jo da kontrolleres at disse virkelig bor der de sier de skal.

Vi foreslår i vårt budsjett å styrke bevilgningen med 7,5 mill. kr, som etatens andel av en større arbeidslivspakke.

La meg også peke på at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett reduserer statens konsulentbruk. Konsulenter kan være nyttige og nødvendige, men det har nå antatt et omfang i mange etater som bør bekymre. Det svekker hovedprinsippet i vårt arbeidsliv, at oppgavene i all hovedsak skal løses med fast ansatte. Men fordi oppgavene må løses, foreslår vi å bruke halvparten av innsparingen til å ansette folk i de ulike etatene, slik at kapasitet og kompetanse kan ivaretas på den måten.

Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet står bak i denne saken.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Som representanten Svein Roald Hansen nettopp viste til, har det vært en god del oppmerksomhet rundt det faktum at det fra regjeringen ble sagt at skatteetaten ikke har kapasitet til å forvalte kompensasjonsordningen for næringslivet videre, noe som også har ført til at det har blitt brukt ekstra tid på nye system, og at en fortsatt ikke får utbetalinger. Det er bedrifter som skulle ha fått kompensasjon for september, som fortsatt ikke har mottatt noe, og vi kommer langt ut i januar før det skjer.

Det ene er det paradokset som representanten Svein Roald Hansen viste til, at en samtidig vil kutte i bevilgningene til skatteetaten. Noe annet som er vel så viktig å sette spørsmålstegn ved, er at samtidig som at skatteetaten var gitt et oppdrag med å forvalte et viktig oppdrag knyttet til en kompensasjonsordning knyttet til den pandemien vi står i, ble den prosessen som var knyttet til å overføre skatteoppkreverne til skatteetaten, fortsatt. Etter initiativ fra Senterpartiet klarte en å få utsatt det noe, men da vi mente at den prosessen burde skyves ut i tid og stoppe opp, sørget regjeringspartiene og deres støtteparti, Fremskrittspartiet, for at det ble gjennomført fra inneværende år.

Det som står i proposisjonen vi i dag behandler knyttet til den prosessen, er nettopp at det er en stor og krevende omstillingsprosess, som tar ressurser i forbindelse med både å innplassere og få i gang de som blir tilført skatteetaten, og med tanke på at skatteetaten skal utføre de eksisterende oppgavene som skatteetaten har. Det var særdeles uklokt å gjennomføre det vedtaket på et tidspunkt da en sto oppi en stor pandemi, der skatteetaten hadde store og viktige oppgaver knyttet til både kompensasjonsordning og arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Vi har gjennom de siste ukene sett klare advarsler fra ulikt hold – også fra myndighetene, fra dem som behandler spørsmål knyttet til arbeidslivskriminalitet – om at det er økt fare for både misbruk av ordninger som er etablert i forbindelse med pandemien, og om den økende arbeidslivskriminaliteten i ulike sektorer i Norge. Derfor er det behov for at skatteetaten har nok ressurser til å gjøre sitt arbeid, og det er behov for en styrket innsats i samarbeid med både Kripos, Økokrim og andre instanser som gjør et viktig arbeid for å hindre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Noen korte kommentarer også om Tolletaten: Også Tolletaten står i en stor og krevende situasjon, blir det beskrevet i den saken vi behandler i dag. En har et stadig økende volum å kontrollere, og det står rett fram i saken at det kan bli vanskelig å holde ved lag det samme kontroll- og beredskapsnivået fordi budsjettene deres er presset. Vi mener det er behov for å tilføre flere midler til Tolletaten, både for å kunne starte arbeidet med å etablere en grensestasjon på norsk side ved Magnormoen, og for å sørge for å ha en døgnåpen stasjon på Bjørnfjell. Blant annet norsk næringsliv ved fiskeindustrien viser til at en taper store penger på at den ikke er døgnbemannet.

Til sjuende og sist Statistisk sentralbyrå: Senterpartiet, i likhet med flere andre partier, er opptatt av at en skal både opprettholde og styrke den aktiviteten som Statistisk sentralbyrå har på Kongsvinger. Minst halvparten av de ansatte bør være der, og en bør ha en målrettet satsing på å utvikle det viktige miljøet som er på Kongsvinger.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg skal her omtale noen av de forslagene SV har i denne innstillingen.

I dette tiåret må den grønne omstillingen av Norge skyte fart. Det haster både å kutte utslipp og omstille næringslivet og industrien vår i grønn retning. Det behovet har blitt mer akutt etter den ulykksalige oljeskattepakken som ble vedtatt av stortingsflertallet i vår, som gjør Norge mer oljeavhengig. Framfor statlige subsidier til oljeselskapene må vi bygge opp nye grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Politikerne må tilrettelegge for at finansmarkedene og kapitalen kan vris i grønnere retning, og vi må skape nye grønne markeder. SV foreslår derfor å opprette et statlig investeringsselskap og en statlig investeringsbank.

I Norge har de økonomiske institusjonene tjent oss godt. Vi har relativt robuste banker, vi har en uavhengig pengepolitikk, vi har et forutsigbart finanspolitisk rammeverk, og vi har en stor grad av politisk enighet om innretningen av skattesystemet, noen uenigheter om nivå til side. Nå har imidlertid verden forandret seg, og det er et tankekors for oss når finansmarkedene tar et større ansvar enn politikerne i å vri pengene i grønn retning. Nå må vi følge etter og sørge for at de økonomiske institusjonene forandrer seg i tråd med verden. Det betyr bl.a. at sentralbanken må få klimamålene som en del av jobbeskrivelsen sin, og at statsbudsjettet underlegges reell klimabudsjettering og rapportering.

Det er mye kapital i Norge, men pengene investeres ikke i tilstrekkelig grad i tråd med omstilling og klimakutt. Hvis vi ser på tallene: To tredjedeler av bankenes utlån i fjor gikk til boliglån og næringseiendom, 2,3 pst. gikk til industri, og tilsvarende små andeler gikk til andre næringer. Ny kjøpekraft kanaliseres i veldig stor grad inn i økte boligpriser, økt gjeld og finansiell ustabilitet, heller enn i nye, produktive investeringer. Prosjekter og virksomheter som kutter klimagassutslipp og omstiller, vurderes ofte som umodne, og som at de har høyere risiko enn andre. Da kan det være vanskelig å sikre kreditt og egenkapital til disse prosjektene. I tillegg er markedet for grønne obligasjoner i Norge fortsatt underutviklet, selv om det nå er i sterk vekst.

En statlig grønn investeringsbank kan bidra til å løse disse to utfordringene. En slik bank kan bidra til langsiktig finansiering av grønne næringsprosjekter og til at finansmarkedene finansierer flere grønne prosjekter. En uavhengig bank med tydelig mandat om å bidra til klimakutt og grønn omstilling av økonomien – det er det SV foreslår. Den skal ha mål om å gå med overskudd på sikt. Slik kan staten bidra til langsiktig kapital og til å skape nye markeder, slik at også den private kapitalen kan følge etter. Det markedet ikke gjør, må staten gjøre.

Så vil jeg avslutningsvis gi en kort stemmeforklaring. SV kommer til å stemme imot det løse forslaget som foreligger fra Rødt i dag. SV mener at de økningene som har vært i stortingsrepresentantenes godtgjørelser og lønna til regjeringsmedlemmene de siste årene, har vært altfor store. Vi har derfor i mange, mange år fremmet forslag imot disse økningene, og vi har stort sett stått alene, selv om Rødt har kommet til de siste tre årene. Vi kommer til å fremme SVs egne forslag når Stortinget behandler godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer til våren.

Så vil jeg ta opp de forslagene som SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi nærmer oss slutten på året, og i dag vedtar vi altså siste del av neste års statsbudsjett, men det blir dessverre «same procedure as last year», med at vi starter juleferien med en bismak. Mange der ute hadde nok et oppriktig håp om at Fremskrittspartiet ville komme de langtidsledige og alle andre som regjeringen vil hive ut i fattigdom på nyåret, til unnsetning i budsjettet – men den gang ei. Budsjettforliket endte, som vi vet, som et svik mot alle som trenger at fellesskapet stiller opp for dem.

2020 har vært et tøft år for veldig mange. 2021 vil bli like tøft. Men det hadde ikke trengt å være det, for hadde regjeringen og Fremskrittspartiet valgt å gjøre noe med at titusener av langtidsledige kastes ut av dagpengeordningen, ville det blitt mindre tøft neste år – også for de hundretusener som får tidenes feriepengebaksmell og mister mye av inntekten til sommeren, fordi regjeringen og Fremskrittspartiet fjernet det som var ferietillegget på dagpengene, og fordi stortingsflertallet stemte mot Rødts forslag om å gjeninnføre ferietillegget på dagpengene, og også mot forslaget vårt om å forlenge og utvide dagpengeordningen. Hadde de tatt til vettet, ville ikke 2021 trengt å bli så tungt for dem som nå er permittert, har vært permittert, står uten jobb når neste år kommer. At de borgerlige dropper å støtte forslagene våre, er ikke bare synd, men det er også provoserende når vi ser den samme gjengens generøsitet overfor landets rikeste, med enda flere kutt i formuesskatten, selv midt i en koronakrise.

I april foreslo Rødt å kutte stortingslønnen med 20 pst. fordi også vi bør stramme inn på livreimen når hundretusener av andre i samfunnet vårt blir permittert, havner i arbeidsløshet på grunn av politiske vedtak for å hindre smittespredning. Flertallet i denne sal nøyde seg med et vedtak om bare å fryse lønnen vår inntil videre. Mange tenkte nok at krisen raskt ville være over, og at vi snart kunne gå tilbake til «business as usual» og bare fortsette etter en sånn kortvarig lønnsfrys, og plusse på våre allerede rause godtgjørelser ved neste korsvei.

Over nyttår vil godtgjøringsutvalget legge fram sin rapport. Rødt forventer at de kommer med forslag som effektivt bidrar til mer moderate politikerlønninger som er mer i stil med inntektene til folk flest, til velgerne våre, til de som faktisk er grunnen til at vi alle er her på Stortinget, og vi ønsker å stanse den lønnsheisen som vil kjøre stortingslønnen til godt over 1 mill. kr neste år, hvis ingenting nå gjøres.

Så har vi et forslag. Hva om vi, som de rimelig privilegerte representantene vi er på Stortinget, i dag også vedtar at vi kutter våre rause godtgjørelser med 20 pst., inntil vi får behandlet forslagene som utvalget kommer med til våren? Det foreslår Rødt i dag, og det er bare å stemme for forslaget vårt.

Den vedtatte lønnsfrysen er vel og bra, men imponerer ikke særlig mange, for hundretusener har jo mistet 20, 30, 40 og 50 pst. av inntekten sin i år, eller sett livsverket sitt gå til grunne. Det er en avgrunn mellom den hverdagen som hundretusener av arbeidsledige, permitterte, frilansere, småbedriftseiere opplever i krisen, og de flotte ordene om spleiselag og dugnad som kommer fra regjeringen. Den avgrunnen vokser for hver dag folk kastes ut av dagpengeordningen, og for hver dag hele næringer blir stående uten tilstrekkelige kriseordninger. Dette kan vi heldigvis gjøre noe med, som Rødt foreslår i dag, med en liten, men også viktig handling for å vise at også vi stortingspolitikere, i solidaritet med de hundretusenvis av nordmenn som har fått livet dramatisk forverret det siste året, tar grep når situasjonen krever det. Og det krever situasjonen nå.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken. Jeg ber de andre partiene om å støtte det. De har gjort dette på New Zealand. Da kan vi også gjøre det i Norge.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Å være finansminister er ikke bare å ha ansvaret for helheten i et budsjett, det er også å ha ansvaret for flere viktige etater. Jeg er derfor glad for å kunne legge frem et budsjett hvor vi bl.a. fortsetter satsingen på digitalisering i skatteetaten og tolletaten. Dette er satsinger som kommer både innbyggere og næringsliv til gode.

I 2021 starter skatteetaten arbeidet med å forenkle arbeidsgiveres rapportering og styrke kontrollen med obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidet skal bidra til ordnede lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og mindre rapportering for næringslivet. Vi skal gjøre det enklere å avdekke hvilke arbeidsgivere som ikke har opprettet pensjonsavtale for sine ansatte etter OTP-regelverket. Dette vil sikre at enda flere arbeidstakere får den pensjonen de har rettmessig krav på, og bidra til likere konkurransevilkår mellom arbeidsgivere. Samtidig slipper næringslivet å rapportere den samme informasjonen til pensjonsinnretningen som de allerede har rapportert i a-meldingen. Næringslivet selv har estimert at dette vil spare dem for om lag 780 mill. kr hvert år. Regjeringen foreslår samtidig å flytte tilsynsrollen fra Finanstilsynet til skatteetaten for å samle kontrollen mot arbeidsgiver.

Jeg merker meg i innstillingen at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener vi bør bygge enda en tollstasjon på Magnormoen. Tolletaten har allerede en stor og moderne kontrollhall der, som er knapt 10 år gammel, og som bemannes av tollere fra Kongsvinger. En ny stasjon vil med andre ord være helt unødvendig. Ekspedisjonsoppgavene på Magnormoen utføres på svensk side og på et tollsted som har åpent hele døgnet, hele uken. Fordelingen av ekspedisjonsoppgavene mellom Norge og Sverige er en vanlig ordning basert på grensetollsamarbeidet mellom Norge og Sverige og EU som benyttes på de fleste grenseovergangene. Dette samarbeidet gjør det enklere for næringslivet, som bl.a. slipper å stoppe både før og etter grensepasseringen.

2020 har vært et langt og krevende år. Selv om vi ser flere lyspunkter for 2021, kan vi være sikre på at vi også vil møte utfordringer i året som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Forrige uke presenterte Økokrim en veldig alvorlig rapport, som beskrev at den økonomiske kriminaliteten i Norge er økende både i utbredelse, i omfang og på ulike områder, og som viser hvordan kriminalitet griper inn i hverandre, alt fra narkotikahandel og organisert kriminalitet knyttet til den, til økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. I dette bildet, hvorfor mener regjeringen at det er fornuftig nå å kutte i bevilgningene til skatteetaten, istedenfor å styrke det koordinerte arbeidet som skatteetaten er en del av, men også andre instanser som jobber målrettet for å redusere arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Da må representanten se nærmere på budsjettforslaget. Det er riktig at man i tilleggsavtalen med Fremskrittspartiet foretok en liten justering, men vi har samtidig styrket skatteetaten.

Så tar representanten opp et svært viktig tema, nemlig kampen mot arbeidslivskriminalitet. Den kampen har regjeringen styrket gjennom et tett og godt samarbeid med de angjeldende etatene, og vi har en plan for videre opptrapping av kampen mot arbeidslivskriminalitet. Jeg mener det er særlig viktig i en krisetid at dette spørsmålet settes på dagsordenen, for det er klart at med romslige og gode ordninger som vi har særlig rettet mot arbeidslivet og bedriftene, er det viktig at denne kampen prioriteres. Det gjøres, og det avdekkes også brudd, og det er bra.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som blir beskrevet i budsjettforslaget som statsråden har lagt fram, er en svært krevende ressurssituasjon for skatteetaten. I budsjettavtalen er det et kutt i det forslaget til bevilgning som regjeringen la fram. Samtidig ble det lagt fram en ny, alvorlig rapport fra Økokrim, som beskriver at til tross for innsats som er lagt ned i arbeidet knyttet til økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, er problemene økende både knyttet til konkrete støtteordninger i forbindelse med koronapandemien og til at den organiserte kriminaliteten brer seg i ulike sektorer av det norske samfunnet, og det er behov for forsterket innsats. Hvorfor sørger en ikke for, istedenfor å kutte i forslaget til skatteetaten, heller å styrke innsatsen både på de områdene og på andre områder av budsjettet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er nettopp det vi gjør. I regjeringens budsjett er det en kraftig satsing på politiet. Det er jo det sentrale her. Skatteetaten gjør en svært viktig jobb, og det at vi har overført skatteinnkreverne til staten og vi kan gjøre dette i sammenheng, vil nettopp bidra til forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet. Så det vil jeg også bare vise til, at det har vært en svært vellykket overføring. Det har vært et godt samarbeid med KS, med kommunene. Vi ser frem til at dette, sammen med de andre tiltakene regjeringen iverksetter, vil bidra til en forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet og mot økonomisk kriminalitet i særdeleshet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som er utfordringen, er nettopp at de lokale skatteoppkreverne hadde kunnskap om sine områder og også bidro i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Den sentraliseringen som har skjedd der, har blitt advart mot fra dem som jobber med spørsmålene hos de lokale skatteoppkreverne. Men uansett er det som er situasjonen her, at i det budsjettforslaget som ble lagt fram, er det kuttet i skatteetaten. Når det gjelder politiet, har vi behov for både å styrke det organiserte arbeidet til politiet nasjonalt og å styrke det lokale politiarbeidet på en langt mer kraftfull måte enn det som ligger fra regjeringens side. Så igjen: Hvorfor bidro en ikke til, når en kom med en budsjettavtale der en tross alt brukte noen ekstra midler, å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Fordi regjeringen har en kraftfull satsing på og mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Representanten kan ikke isolert sett se på en budsjettavtale på om lag 14 mrd. kr. Vi har et budsjett på 1 500 mrd. kr, hvor det er en kraftfull satsing på politiet, og regjeringen har trappet opp kampen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Det er ingen tvil om at den vellykkede overføringen vi nå har gjort av skatteinnkreverne, til staten, bidrar til sterkere fagmiljøer og til en forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel

Alt om

Gå til alle temaer