Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget er då klar til å gå til votering. Stortinget voterer fyrst over sakene nr. 10–12 frå møtet 3. mai.

Votering i sak nr. 10, debattert 3. mai 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet og Forsvarsdepartementet (økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina) (Innst. 270 S (2021–2022), jf. Prop. 78 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 3. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 23 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Tina Bru på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslag nr. 2, frå Tina Bru på vegner av Høgre og Venstre

  • forslag nr. 3, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 5–10 og 22–24, frå Hans Andreas Limi på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 11, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 12–14, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 15–17, frå Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt

  • forslaga nr. 18 og 21, frå Sveinung Rotevatn på vegner av Venstre

  • forslag nr. 20, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner av Kristeleg Folkeparti

Forslaga nr. 23 og 24, frå Framstegspartiet, blei under debatten omgjorde til oversendingsforslag.

Forslag nr. 23 vil då lyda:

«Det henstilles til regjeringen å sikre at smittevernutstyr, som er i ferd med å gå ut på dato, enten benyttes i helsevesenet eller kan gis bort til Ukraina eller landene rundt, som for tiden har stort påtrykk av flyktninger. Det kan blant annet være åndedrettsvern.»

Forslag nr. 24 vil då lyda:

«Det henstilles til regjeringen om snarest mulig å følge opp Stortingets vedtak for å sikre produksjon av smittevernutstyr i Norge, og at utstyr som er i ferd med å gå ut på dato erstattes av nye produkter, for å sikre at man har et godt beredskapslager dersom utfordringene i forbindelse med pandemien skulle komme tilbake for fullt.»

Forslaga vil bli sende regjeringa utan realitetsvotering.

Det blir votert over forslag nr. 20, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politiet

1

Driftsutgifter, økes med

30 000 000

fra kr 21 442 088 000 til kr 21 472 088 000

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti blei med 94 mot 2 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.24)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 21, frå Venstre. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1700

Forsvarsdepartementet

51

(NY) Bidrag til våpenfond bevilges med

400 000 000

fra kr 0 til kr 400 000 000

Framstegspartiet har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre blei med 80 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.48)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 18, frå Venstre. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1700

Forsvarsdepartementet

79

(NY) Tilskudd til EUs Peace Facility (EPF) bevilges med

1 000 000 000

fra kr 0 til kr 1 000 000 000

Votering:

Forslaget frå Venstre blei med 92 mot 4 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.14)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 15–17, frå Raudt.

Forslag nr. 15 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

670 000 000

fra kr 40 129 892 000 til kr 40 799 892 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 8 279 665 000 til kr 8 329 665 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

50 000 000

fra kr 145 912 000 til kr 195 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

50 000 000

fra kr 657 489 000 til kr 707 489 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

74

Direkte tilskudd, kan overføres,økes med

100 000 000

fra kr 10 636 700 000 til kr 10 736 700 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med

580 000 000

fra kr 4 981 300 000 til kr 5 561 300 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

150 000 000

fra kr 5 311 669 000 til kr 5 161 669 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,reduseres med

130 000 000

fra kr 3 732 802 000 til kr 3 602 802 000

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter,økes med

1 280 000 000

fra kr 33 847 891 000 til kr 35 127 891 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

1 867 000 000

fra kr 360 330 000 000 til kr 358 463 000 000

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at regningen for økte kostnader som følge av krigen i Ukraina dekkes inn på en rettferdig måte, som gjennom økt skatt på selskapsoverskudd og aksjeutbytte og mer progressiv beskatning av høye inntekter og av store formuer.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om merverdiavgift for 2022 gjøres følgende endring:

I

§ 3 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. mai 2022 til 30. juni 2022 skal merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Votering:

Forslaga frå Raudt blei med 92 mot 4 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.34)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 11, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen anmode kommunene om å opprette midlertidige kommunale eller interkommunale klinikker for å sikre flyktninger tilgang til helsehjelp fra ankomst til de er bosatt i kommunene og blitt tildelt fastlege.»

Votering:

Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 88 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.52)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 12–14, frå Raudt og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 12 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin, reduseres med

700 000 000

fra kr 4 200 000 000 til kr 3 500 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

71

Veibruksavgift på autodiesel, reduseres med

1 500 000 000

fra kr 9 470 000 000 til kr 7 970 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv., reduseres med

300 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 1 450 000 000

Forslag nr. 13 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff gjøres følgende endring:

§ 1 nytt femte ledd skal lyde:

Fra 1. mai 2022 til 30. juni 2022 skal det ikke betales avgift etter første ledd.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. gjøres følgende endring:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Fra 1. mai 2022 til 30. juni 2022 skal det ikke betales avgift etter første ledd.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Votering:

Forslaga frå Raudt og Kristeleg Folkeparti blei med 90 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.10)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 5–10, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politiet

1

Driftsutgifter, økes med

867 388 000

fra kr 20 894 700 000 til kr 21 762 088 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

5 000 000 000

fra kr 360 330 000 000 til kr 355 330 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin,reduseres med

2 300 000 000

fra kr 4 200 000 000 til kr 1 900 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

71

Veibruksavgift på autodiesel,reduseres med

5 390 000 000

fra kr 9 470 000 000 til kr 4 080 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG,reduseres med

10 000 000

fra kr 14 000 000 til kr 4 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv., reduseres med

1 000 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 750 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

71

Avgift på smøreolje mv.,reduseres med

70 000 000

fra kr 125 000 000 til kr 55 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift, reduseres med

6 900 000 000

fra kr 11 017 000 000 til kr 4 117 000 000

Forslag nr. 6 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om merverdiavgift

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om merverdiavgift for 2022 skal fra 1. mai 2022 lyde:

Fra 1. mai 2022 gjøres følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på smøreolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter skal lyde:

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet blei med 84 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.31)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 22, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre de endringer som er nødvendige for å fjerne avgifter og toll på varer importert fra Ukraina, eventuelt raskt legge nødvendige forslag frem for Stortinget.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 79 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.51)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 fremme forslag om å finansiere humanitær hjelp til Ukraina, eller mottak av flyktninger fra Ukraina, på andre måter enn ved reduksjon i øvrig bistand til verdens fattige.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 81 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.11)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere implementering av IEAs tipunktsplan og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2022 med konkrete forslag til hvordan man kan implementere planen.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 78 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.31)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser oppdrag om å gi en uavhengig uttalelse om finanspolitikken og regjeringens forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 73 mot 23 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.47)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med private helseaktører for å bistå og avlaste kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet blei med 64 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.04)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,økes med

86 469 000

fra kr 30 705 000 til kr 117 174 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 1 558 247 000 til kr 1 608 247 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

47 800 000

fra kr 39 457 581 000 til kr 39 505 381 000

315

Frivillighetsformål

78

Frivillighetstiltak,økes med

10 000 000

fra kr 29 920 000 til kr 39 920 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

14 000 000

fra kr 495 162 000 til kr 509 162 000

70

Overføringer til private,økes med

3 000 000

fra kr 18 463 000 til kr 21 463 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter,økes med

547 388 000

fra kr 20 894 700 000 til kr 21 442 088 000

25

Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning,økes med

118 844 000

fra kr 132 357 000 til kr 251 201 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

6 000 000

fra kr 134 251 000 til kr 140 251 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter,økes med

28 000 000

fra kr 1 214 194 000 til kr 1 242 194 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

90 000 000

fra kr 94 000 000 til kr 184 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

42 000 000

fra kr 1 058 139 000 til kr 1 100 139 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

97 800 000

fra kr 93 544 000 til kr 191 344 000

453

Sivil klareringsmyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 47 324 000 til kr 52 324 000

455

Redningstjenesten

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten,økes med

10 200 000

fra kr 60 904 000 til kr 71 104 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

28 300 000

fra kr 379 005 000 til kr 407 305 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

24 000 000

fra kr 20 480 000 til kr 44 480 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

8 000 000

fra kr 450 036 000 til kr 458 036 000

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

151 701 000

fra kr 1 130 192 000 til kr 1 281 893 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med

4 110 719 000

fra kr 515 307 000 til kr 4 626 026 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

835 834 000

fra kr 144 639 000 til kr 980 473 000

70

Stønader til beboere i asylmottak,økes med

320 659 000

fra kr 49 832 000 til kr 370 491 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,økes med

26 250 000

fra kr 39 558 000 til kr 65 808 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres,økes med

26 000 000

fra kr 326 449 000 til kr 352 449 000

541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under postene 61 og 70,økes med

40 000 000

fra kr 22 007 000 til kr 62 007 000

61

(Ny) Forebygging og håndtering av digitale hendelser, kan nyttes under post 22,bevilges med

10 000 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

55 000 000

fra kr 153 510 000 til kr 208 510 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling,økes med

50 000 000

fra kr 817 170 000 til kr 867 170 000

571

Rammetilskudd til kommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64,økes med

170 000 000

fra kr 990 000 000 til kr 1 160 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres,økes med

450 000 000

fra kr 171 101 000 til kr 621 101 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 12 485 450 000 til kr 12 500 450 000

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

34 900 000

fra kr 302 303 000 til kr 337 203 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,økes med

3 297 300 000

fra kr 4 982 365 000 til kr 8 279 665 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

106 700 000

fra kr 656 771 000 til kr 763 471 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

95 000 000

fra kr 215 195 000 til kr 310 195 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

7 000 000

fra kr 215 357 000 til kr 222 357 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres,økes med

8 000 000

fra kr 257 083 000 til kr 265 083 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter,økes med

150 000 000

fra kr 121 994 000 til kr 271 994 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter,økes med

12 000 000

fra kr 1 622 307 000 til kr 1 634 307 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overføres,økes med

150 000 000

fra kr 5 161 669 000 til kr 5 311 669 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres,økes med

200 000 000

fra kr 3 532 802 000 til kr 3 732 802 000

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter,økes med

1 710 000 000

fra kr 32 137 891 000 til kr 33 847 891 000

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

140 000 000

fra kr 2 580 633 000 til kr 2 720 633 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

800 000 000

fra kr 20 346 486 000 til kr 21 146 486 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

16 000 000

fra kr 9 014 098 000 til kr 9 030 098 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

208 000

fra kr 1 346 503 000 til kr 1 346 711 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

50 300 000

fra kr 35 448 063 000 til kr 35 498 363 000

2421

Innovasjon Norge

77

(Ny) Tilskudd til bedrifter som har hatt inntektsbortfall ifb. krigen i Ukraina,bevilges med

55 000 000

2460

Eksportfinansiering Norge

25

(Ny) Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina,bevilges med

5 000 000

55

(Ny) Tapsavsetning for midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina,bevilges med

120 000 000

3457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Inntekter,reduseres med

9 700 000

fra kr 34 309 000 til kr 24 609 000

5460

Eksportfinansiering Norge

77

(Ny) Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina,bevilges med

1 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

208 000

fra kr 4 798 990 000 til kr 4 799 198 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2022 kan overskride bevilgningen på kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere, post 1 Driftsutgifter, med inntil 250 mill. kroner, dersom det er nødvendig for å håndtere en økning i antall barn i omsorgssentrene.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger

III
Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller

679,4 mill. kroner

IV
Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier under midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 400 mill. kroner.

V
Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3,0 mrd. kroner. Av denne rammen skal 500 mill. kroner rettes mot bedrifter i Øst-Finnmark og er et engangstiltak i 2022.

Andre fullmakter

VI
Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan inngå avtaler med varighet ut over 2022 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av personer som søker beskyttelse, blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2022, eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten, eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører overskridelse av bevilgningene på kap. 440 Politiet, post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning, kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 5 mrd. kroner i 2022, og forpliktelsene ut over 2022 skal ikke overstige en samlet ramme på 5 mrd. kroner.

VII
Overføring til Norge av personer fordrevet fra Ukraina

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet, i 2022 kan:

  • a. gjennom europeisk koordinering eller i særskilte tilfeller ved unilaterale initiativ overføre personer fordrevet fra Ukraina på grunn av krigen, og som befinner seg i Ukrainas nærområder.

  • b. overskride bevilgningene under kap. 440 Politiet, postene 1 og 25, kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST), post 1 og kap. 490 Utlendingsdirektoratet, postene 1, 21, 60, 70 og 75 til formålet under punkt a. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige en samlet ramme på 2 mrd. kroner.

  • c. ved behov og etter en nærmere vurdering omfordele deler av fullmaktsrammen under punkt b til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som kan overskride bevilgningene under kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, post 1, kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, postene 60 og 61 og kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, postene 60 og 61. Summen av overskridelsene på postene kan ikke overstige omfordelt ramme.

VIII
Investeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2022 kan starte opp følgende nye investeringsprosjekt:

Prosjekt

Kostnadsramme

Videreutvikling av og tilrettelegging for alliert trening i Blåtind skytefelt i Indre Troms

410 mill. kroner

Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 84 hadde røysta for og 5 hadde røysta mot tilrådinga frå komiteen.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.30)

Marit Arnstad (Sp) (fra salen): Jeg stemte feil.

Per-Willly Amundsen (FrP) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Me tek voteringa på nytt.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 92 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.07)

Presidenten: Det blir votert over resten av I og II–VII.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 11, debattert 3. mai 2022

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Roy Steffensen, Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg og Terje Halleland om å fjerne drivstoffavgiftene for å kompensere for en ekstraordinær prisutvikling (Innst. 265 S (2021–2022), jf. Dokument 8:150 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 3. mai

Presidenten: Under debatten har Roy Steffensen sett fram seks forslag på vegner av Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. mai 2022.»

Forslag nr. 2 lyder:

«I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a. bensin per liter

1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,95,

2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,99,

3. annen bensin: kr 4,99.

Fra 1. april 2022 settes satsene til kr 0 per liter.

b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,52,

2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,58,

3. annen mineralolje: kr 3,58

Fra 1. april 2022 settes satsene til kr 0 per liter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne veibruksavgiften på biodiesel, bioetanol, LPG og naturgass.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endring:

Romertall I § 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a. mineralolje (generell sats): kr 2,05 per liter.

Fra 1. april 2022 settes generell sats til kr 0 per liter.

Mineralolje til

innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,61 per liter,

annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,96 per liter.

b. bensin: kr 1,78 per liter,

Fra 1. april 2022 settes satsen til kr 0 per liter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne CO2-avgiften på LPG og naturgass.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forberede en mulig reduksjon av sats, eller fullt fritak for merverdiavgift på bensin og diesel, dersom prisene for drivstoff fortsetter på dagens nivå eller over, og komme tilbake til Stortinget med forslag senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Det blir votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:150 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Roy Steffensen, Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg og Terje Halleland om å fjerne drivstoffavgiftene for å kompensere for en ekstraordinær prisutvikling – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 83 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.36)

Votering i sak nr. 12, debattert 3. mai 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug, Geir Jørgensen og Bjørnar Moxnes om midlertidige tiltak mot ekstraordinære prisøkninger (Innst. 266 S (2021–2022), jf. Dokument 8:154 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 3. mai

Presidenten: Under debatten har Marie Sneve Martinussen sett fram eit forslag på vegner av Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak mot høy prisvekst som rammer vanlige folks økonomi, som kan vedtas før sommeren.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:154 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug, Geir Jørgensen og Bjørnar Moxnes om midlertidige tiltak mot ekstraordinære prisøkninger – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Raudt blei tilrådinga vedteken med 89 mot 5 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.34)

Presidenten: Stortinget går så over til å votera over sakene nr. 1–5 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 5. mai 2022

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg av to medlemmer til Stortingets ansvarskommisjon (Innst. 276 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Som medlemmer av Stortingets ansvarskommisjon for tidsrommet 1. juni 2022 til 31. mai 2028 velges:

  • Kristen Ribe, Kristiansand

  • Marianne Abeler, Tromsø

Votering:

Tilrådinga frå presidentskapet blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 2, debattert 5. mai 2022

Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen (Innst. 275 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Som nytt varamedlem av Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen velges i stedet for Sigbjørn Gjelsvik: Ole André Myhrvold.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3, debattert 5. mai 2022

Debatt om utgreiinga frå utanriksministeren om viktige EU- og EØS-saker, halden i Stortingets møte 3. mai 2022.

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Bjørnar Moxnes sett fram tre forslag på vegner av Raudt.

Det blir votert over forslag nr. 3, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utredes hvordan Norge kan utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen gjennom å følge Islands modell med å innføre EU-/EØS-lovgivning bare 'så langt det er passende'.»

Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 73 mot 24 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.07)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utredes hvorvidt ESA og EFTA-domstolens kompetanse innenfor arbeidslivsområdet er en hensiktsmessig del av EØS-avtalen, eller om dette kan løses på en bedre måte, i tråd med Fellesforbundets krav.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 83 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.33)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utredes hvordan norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang foran EUs regler, i tråd med LO-kongressens krav.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 83 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.53)

Presidenten: Presidenten vil vidare føreslå at utgreiinga frå utanriksministeren om viktige EU- og EØS-saker, halden i Stortingets møte 3. mai 2022, blir lagd ved møteboka.

  • – Det er samrøystes vedteke.

Votering i sak nr. 4, debattert 5. mai 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og André N. Skjelstad om full breibandsdekning og realisering av gigabitsamfunnet innan 2025 (Innst. 268 S (2021–2022), jf. Dokument 8:116 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Trond Helleland på vegner av Høgre

  • forslag nr. 2, frå Alfred Jens Bjørlo på vegner av Venstre

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein plan for full breibandsdekning innan 2025, definert som 95 pst. dekning av breiband med minst 1 Gbit/s og minst 100 Mbit/s for dei resterande husstandane/bedriftene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Venstre blei med 86 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.53)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å ta ut størst mulig samfunns- og klimagevinst av bredbåndssatsingen ved blant annet økt effektivisering i offentlig sektor og økt verdiskapning og klimakutt knyttet til digitalisering i privat og offentlig sektor.»

Voteringstavlene viste at 74 hadde røysta mot og 23 for forslaget frå Høgre.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.26)

Trond Helleland (H) (fra salen): Venstre opplyste i salen at de ville støtte forslaget, men det ble det ikke opplyst om nå. Det er Venstres opprinnelige forslag.

Presidenten: Då tek me voteringa på nytt. Det er sånn å forstå at Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre blei med 70 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.15)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:116 S (2021–2022) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og André N. Skjelstad om full breibandsdekning og realisering av gigabitsamfunnet innan 2025 – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 68 mot 29 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.54)

Votering i sak nr. 5, debattert 5. mai 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Erlend Svardal Bøe, Bård Ludvig Thorheim og Aleksander Stokkebø om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart i Norge (Innst. 267 S (2021–2022), jf. Dokument 8:107 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Erlend Larsen på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Christian Torset på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det blir votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som har passasjervekst. Stortinget ber også regjeringen utrede hvorvidt disse pengene istedenfor kan brukes på omstilling av luftfarten.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti blei med 83 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.44)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om fullelektrifisering av kortbanenettet innen 2030.»

Venstre, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti blei med 79 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.05)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag til et grønt luftfartsprogram.»

Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet blei med 53 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.27)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav i anbudene om bruk av lav- og nullutslippsteknologi på kortbanenettet så snart det er teknologisk mulig.

II

Stortinget ber regjeringen utrede flere virkemidler for å redusere utslippene fra innenriks og utenriks luftfart og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i forbindelse med luftfartsstrategien.

III

Stortinget ber regjeringen støtte etablering av sentrale forsknings- og utviklingsfunksjoner via et eget senter for klimanøytral regional luftfart i Norge

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 80 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.51)