Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:13]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), Representantforslag om å forlenge strømkompensasjonen, Representantforslag om å bygge opp en kraftfull norsk havvindsatsing, Representantforslag om energipolitikk for fremtiden, Representantforslag om hurtigspor for flytende havvind, Representantforslag om uavhengige konsekvensutredninger i vindkraftsaker og Representantforslag om energi for fremtiden (Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022), Dokument 8:136 S (2021–2022), Dokument 8:138 S (2021–2022), Dokument 8:171 S (2021–2022), Dokument 8:190 S (2021–2022), Dokument 8:217 S (2021–2022) og Dokument 8:222 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi skal i dag behandle tilleggsmeldingen fra regjeringen om energipolitikken. Meldingen er et tillegg til stortingsmeldingen Energi til arbeid, som ble lagt fram i juni i fjor av Solberg-regjeringen. Vi skal også behandle seks representantforslag i samme sak.

Først vil jeg som saksordfører starte med å takke for tilliten til å lede dette viktige og omfattende arbeidet. Så vil jeg takke komiteen for et særdeles godt samarbeid, hvor de ulike partiene har vist både vilje og evne til å finne sammen i et bredest mulig flertall.

I denne saken er det helt avgjørende at vi har klart å samle et bredt flertall på Stortinget om en forutsigbar, ansvarlig og offensiv energipolitikk som står seg for framtiden. Det er viktig for de næringene som skal jobbe med å kutte utslipp og skape jobber, og det er viktig for å sikre folk og bedrifter nok ren og rimelig fornybar kraft.

Energipolitikken er et av de viktigste politiske områdene vi jobber med. Det har blitt spesielt viktig etter denne vinteren, hvor energipolitikken har vært preget av stor uro. I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser, og situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon i Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk som bidrar til arbeid og industrivekst i hele landet – og ikke minst trygghet i urolige tider.

Komitébehandlingen har samlet flertall rundt hele 59 forslag til vedtak. Med de tiltakene vi nå vedtar, setter vi inn en kraftfull innsats for å oppfylle klimaforpliktelsene våre og skape nye, grønne arbeidsplasser. Vi styrker kraftsituasjonen i Norge og sikrer mer ren og rimelig kraft til folk og industri. Dermed tar vi et langt skritt videre inn i fornybarsamfunnet.

Energipolitikken skal støtte aktivt opp om et grønt skifte. I det ligger også at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles, og vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende.

Som saksordfører er jeg særlig fornøyd med den brede enigheten om havvind, der partiene har samlet seg rundt en rekke forslag om tildeling av arealer, teknologiutvikling, forsyningssikkerhet, miljøhensyn og sameksistens med fiskeri og andre havnæringer. Målet om jevnlig tildeling av areal, tilsvarende 30 GW innen 2040, slås med dette fast. Men like viktig som ambisjoner og målsettinger er forslaget der Stortinget ber regjeringen om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter. For det er et klart mål om at havvindsatsingen skal ha betydelige industrielle ringvirkninger langs hele kysten.

Det første prosjektet på Sørlige Nordsjø II skal knyttes til Norge. Et flertall i komiteen er tydelig på at ved valg av nettløsning til havs som innebærer tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske utforming sikre nasjonale interesser. Videre utbygging skal ta hensyn til forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv. Men med det volumet vi legger opp til, med 30 GW innen 2040, vil vi produsere langt mer kraft enn vi har behov for selv. Derfor skal en del av kraften etter hvert eksporteres til landene rundt.

Jeg er også glad for at det er bred enighet om at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene våre. Vi skal ta vare på naturmangfoldet som gir grunnlag for å utnytte ressursene bærekraftig. I Norge har vi lang erfaring med å legge til rette for sameksistens mellom næringsaktivitet i våre havområder, særlig mellom fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. Derfor er kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for forvaltningsplanene, et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Her blir hensynet til natur, miljø og sameksistens vurdert i en helhetlig sammenheng. De ulike interessene vurderes opp mot hverandre, ut fra miljøbelastning, biologisk mangfold og føre-var-prinsippet. Kunnskapsgrunnlaget fra forvaltningsplanene er helt avgjørende for en bærekraftig forvaltning av havområdene våre. I denne sammenhengen er det viktig at oppdatert kunnskap legges til grunn, både med hensyn til sameksistens mellom næringene og med hensyn til naturverdiene, også når det gjelder havvindutbygging.

Komiteens flertall er tydelig på at det er nødvendig med en bred gjennomgang av kraftsituasjonen. Årsakene til vinterens prissituasjon, risiko for at lignende situasjoner kan oppstå igjen og tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser til norske forbrukere framover, må gjennomgås grundig. Mange av de tiltakene som har vært oppe i debatten, vil bli vurdert, som makspris, toprissystem og opprettelse av et statlig strømselskap. Det vil også bli utredet hvordan norsk kraftutveksling påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser.

Den kortsiktige løsningen på vinterens høye strømpriser er å forlenge strømstøtteordningen. På lengre sikt gjennomgår vi hele kraftsituasjon og energifeltet og legger til rette for en storstilt satsing på fornybar kraft. Så vet vi at det er flere industriaktører som er glade for at vi nå ber regjeringen utrede et hurtigløp for kraft- og nettutbygginger knyttet til store industrietableringer, og at det skal ses på hvordan NVE kan prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet.

Norsk petroleumsnæring har den senere tid fått en helt ny dimensjon, dessverre med et grotesk bakteppe vi ikke har sett på flere generasjoner. Russlands brutale krigføring i Ukraina har ført til en ny europeisk energirealitet. Så må jeg bare si: Jeg er enig med dem som sier at krigen ikke skal brukes til å fremme norsk petroleumspolitikk, og vi må være oss vårt ansvar bevisst. Når det er sagt: Norge både kan og må spille en rolle. Vi må bistå Europa, som står i en sårbar energisituasjon. Gjennom økt aktivitet på norsk sokkel og i Barentshavet kan vi finne mer norsk naturgass, som kan trygge Europas energisikkerhet i overgangen til det grønne skiftet, både fordi naturgass i seg selv har fått en sentral plass i EUs energiambisjoner, og også fordi avkarbonisert naturgass i form av ren hydrogen kan overta som en langsiktig energibærer. Vi har et klart solidarisk ansvar for å stille opp, og det skal EU være trygg på. Selv om EU går i gang med en omfattende utbygging av fornybar kraft, vil behovet for gass være formidabelt i flere tiår ennå. Energisikkerheten i Europa står på spill.

Vi lever i en avgjørende tid for klimaet, for vår felles framtid. Vår ambisjon er klar: Vi skal kutte utslipp, og vi skal skape jobber. Jeg må si at det er spennende dager, for det dukker opp nye industrietableringer over hele Norge. Flere plasser skal det bygges batterifabrikker, andre plasser skal det bygges stålfabrikker. Et stort antall prosjekter planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp – over hele Norge, fra Farsund i sør til Berlevåg i nord.

I meldingen legger vi til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel og fortsetter arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag til 1,5-gradersmålet. To CO2-lisenser, i Nordsjøen og i Barentshavet, er allerede tildelt. Sistnevnte vil bidra til å realisere prosjektet Barents Blue, det første storskalaanlegget for lavutslipps ammoniakkproduksjon i Europa, lokalisert i Finnmark. I tillegg er et tredje område nylig lyst ut. Tilgjengelig lagringsareal på norsk sokkel er avgjørende for å gjøre norsk sokkel ledende på CO2-lagring, men også for å utvikle blått hydrogen og ammoniakk i hele landet. Dette er kraftfulle klimavirkemidler.

Disse satsingene og flere andre vil imidlertid kreve store mengder ny fornybar kraft og tilstrekkelig overføringsnett. Mangel på energi er den største trusselen mot at Norge skal ta ledertrøya i det grønne skiftet. Uten energi forsvinner disse satsingene til andre land. Ifølge Statnett styrer Norge mot et kraftunderskudd allerede i 2026. Andre mener det vil ta lengre tid. Uavhengig av de ulike scenarioene er poenget at vi må bygge ut mye mer fornybar energi for å beholde vårt kraftoverskudd, og for at billig strøm skal være et gode både for folk og for industri.

Med det vil jeg ta opp det forslaget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet står bak, og samtidig gjøre oppmerksom på at ved en feil har regjeringspartiene havnet inne i forslag til vedtak LVI. Det medfører ikke riktighet og vil bli hensyntatt i voteringen.

Presidenten: Representanten Marianne Sivertsen Næss har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Det vart nemnt at hydrogen var eit viktig satsingsområde, og Arbeidarpartiet er med på ei rekkje formuleringar innan hydrogen i energimeldinga som me no har til behandling, men samtidig kuttar regjeringspartiet Arbeidarpartiet 25 mill. kr i hydrogensatsinga i revidert nasjonalbudsjett. Dei påstår òg at det ikkje skal gå ut over satsinga og aktiviteten i 2022. Dette har eg veldig vanskeleg for å forstå, for det er ei rekkje gryteklare hydrogenprosjekt som ventar på satsinga frå regjeringa. Spørsmålet mitt vert då: Kan representanten svara på korleis denne reduksjonen ikkje vil få konsekvensar for hydrogensatsinga i inneverande år?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Det er helt riktig, som representanten sier: Vi har store ambisjoner om å legge til rette for hydrogen og satse på en hel verdikjede, fra produksjon til distribusjon, og være med på å etablere et marked. Det er også riktig, som det er sagt, at det er gjort et mindre kutt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er med utgangspunkt i at det er investert eller lagt til rette for betydelige midler den siste tiden, og man ser at det ikke vil gå ut over de eksisterende prosjektene, som det også blir sagt.

Så må jeg bare si at man fortsatt har andre typer virkemiddelapparat med betydelige midler. Jeg kan vise til hvordan Barents Blue fikk betydelige beløp fra Enova for å satse på blå hydrogen- og amoniakkproduksjon i Finnmark like før jul.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Representanten var innom energiregnestykket, energibehov, og det forutses, ut fra prognoser fra NVE og Statnett, at det kommer til å være et kraftunderskudd i 2026. De fleste partiene, inkludert Arbeiderpartiet, har sagt nei til å bygge ut ny vannkraft og se på skånsom utbygging i vernede vassdrag. De sier også ja til et utall prosjekter som vil kreve store mengder kraft, som elektrifisering av sokkelen, og en god del andre kraftkrevende prosjekter.

Alle disse partiene har energiregnestykker som ikke går opp. Spørsmålet mitt er da: Er det på grunn av dette, at man selv ikke har et energiregnestykke som går opp, at man er så skeptisk og lite interessert i å gjøre noe med krafteksporten, fordi man har som forhåpning og løsning på kraftunderskuddet at man skal få import om noen få år?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Hvis jeg oppfattet spørsmålet rett, vil jeg bare vise til at regjeringen har vært tydelig på at man også skal vurdere krafteksporten og hvordan det har påvirket norsk forsyningssikkerhet og ikke minst norske priser på strøm.

Når det gjelder vannkraft, er vi veldig tydelige på at vi ikke har tenkt å gå i gang med noen storstilt utbygging av vernede vassdrag, men vi skal oppgradere og sørge for at man får opp effektiviteten på eksisterende vannkraft.

Så er svaret både på det representanten sier om elektrifisering, og hvordan vi skal sørge for nok kraft, at vi er nødt til å elektrifisere norsk sokkel for å kunne nå våre klimamål. Det er helt vesentlig. Men da må vi samtidig sørge for å få opp nok fornybar kraft. Der er det mange gode tiltak i denne tilleggsmeldingen som vil sørge for at produksjonen i hvert fall på lang sikt er oppe. Jeg må likevel si, som ny på Stortinget, at jeg reagerer og er veldig overrasket over at den forrige regjeringen ikke har lagt til rette for mer fornybar kraft. Det gjør at vi er veldig dårlig forberedt på å kunne ha tilstrekkelig overskuddskraft også i framtiden.

Lars Haltbrekken (SV) []: Solenergi er kanskje en av de minst konfliktfylte energiformene vi har. Allikevel ser vi at arbeidet med satsing på solenergi i Norge går sakte. Blant annet må fortsatt folk som bor i blokk, betale elavgift for solstrømmen de selv produserer fra sine tak. Jeg hadde i fjor gleden av å være på et blokktak i Oslo med bl.a. klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og da ble det lovet at dette skulle man få fortgang i, sånn at også folk i blokk slipper å betale elavgift.

I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen skal sette seg et mål for produksjonen av solenergi. I dag fremmes det et forslag om et sånt mål, på 8 TWh innen 2030. Det ser ikke ut til at regjeringen er redd for å sette seg mål for andre energiformer, som f.eks. havvind, så hvorfor er man så imot å stemme for et forslag som setter et mål også for solenergi?

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Da vil jeg vise til at det er satt ned ganske mye arbeid for å kartlegge og se på den totale energisituasjonen i Norge, både på kort og på lang sikt. Blant annet vil energikommisjonen se på hvordan vi skal sørge for å løse situasjonen her og nå, men også, ikke minst, hvor mye kraft vi trenger å produsere i overskuelig framtid. Der er solenergi helt klart en vesentlig faktor, som representanten er inne på. Det er viktig. Det krever lite naturinngrep, og kostnadene med å bygge ut ny solkraft har gått betydelig ned. Så det vil vi komme tilbake til. Representanten kan være helt trygg på at vi har store ambisjoner også når det gjelder solenergi, og at det kan bidra betraktelig inn i den totale energimiksen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Nikolai Astrup (H) []: La meg starte med å takke komiteen for godt samarbeid om en omfattende innstilling som legger viktige føringer for energipolitikken de neste årene. Jeg er spesielt glad for at om lag halvparten av de forslagene som i dag får flertall, er hentet fra Høyres alternative tilleggsmelding, som også behandles i dag.

Men langt viktigere enn hvem som har fått gjennomslag, er at næringsaktører i en rekke ulike bransjer får større forutsigbarhet for hvordan rammevilkårene på en del områder blir de neste årene. Det er spesielt viktig med tanke på omstillingen vi står overfor: Vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030, vi skal stanse naturkrisen, som har ført til at 70 pst. av jordens dyreliv er utryddet de siste 50 årene, og vi skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Det betyr at vi må kutte utslippene til netto null innen 2050. Vi skal fra fossilt til fornybart, fra lineær- til sirkulærøkonomi, fra høye utslipp til et samfunn med netto nullutslipp. Aldri før gjennom hele menneskehetens historie har vi måttet endre så mye for så mange så raskt.

Omstillingen vil kreve energi. Behovet for ny kraftproduksjon er enormt. Vi kommer til å trenge kraft fra alle kilder fremover, fra småkraft, oppgradering av vannkraftverk, landvind, sol og energieffektivisering. Men det er innen havvind vi virkelig har potensial, ikke bare for å få ny kraft, men også for å bygge ny industri.

La det ikke være noen tvil: Høyre har store ambisjoner for norsk havvind. På under 1 pst. av arealet på norsk sokkel kan vi produsere kraft tilsvarende all norsk vannkraftproduksjon. Forutsetningene for å lykkes er gode. Vi har Europas beste vindressurser, og vi har mye tilgjengelig areal, kunnskap og kompetanse som vi kan bygge videre på. Likevel risikerer vi å tape for landene rundt oss som har dårligere forutsetninger, men høyere ambisjoner.

En av Støre-regjeringens første beslutninger på dette området var å halvere arealet som skal lyses ut nå på Sørlige Nordsjø II, og skyve den andre halvparten ut i tid. Næringsministeren har uttalt at han er elektrisk for havvind. Problemet er at regjeringen har fått kortslutning. I stedet for en lønnsom utbygging av fase 1 av Sørlige Nordsjø II har regjeringen besluttet at utbyggingen skal subsidieres av skattebetalerne. Beregninger viser at regningen kan bli på mellom 560 mill. kr og 1,7 mrd. kr hvert eneste år – som da må konkurrere med andre gode formål på statsbudsjettet.

Hvis vi skal gjøre havvind til det nye industrieventyret i Norge, må vi ha tilstrekkelig med ambisjoner for hvor mye som skal bygges ut, vi må gi næringen forutsigbarhet for at vi skal stå ved satsingen over tid, og vi må legge til rette for lønnsom utbygging med hybridkabler.

Høyre stiller seg bak ambisjonen om å lyse ut areal tilsvarende 40 GW innen 2040. Hvorvidt vi klarer det avhenger av hvilke valg vi gjør på kort og mellomlang sikt. Vi må ha jevnlige tildelinger av nytt areal i størrelsesorden 3 GW årlig fra 2025, og vi burde ha satt oss et delmål i 2030.

Samtidig vil en rask utbygging av havvind forutsette gode og inkluderende prosesser med andre aktører på sokkelen, tidlig kunnskapsinnhenting av miljøkonsekvenser og en langt mer effektiv konsesjonsbehandling fra NVEs side. Og utbyggingen må skje på naturens premisser. Her er det heldigvis bred enighet i Stortinget og tydelige forventninger til regjeringen.

Det er også naturlig å utvikle havvind i samarbeid med og med forbindelser til andre land i våre nærområder. Vi er allerede nært knyttet til våre naboland gjennom 17 ulike mellomlandsforbindelser for kraft, og vi har alt å hente på å se vår egen havvindsatsing i sammenheng med det som skjer i UK, Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland.

Her er det dessverre mindre grad av enighet i komiteen. Mer bekymringsfullt er det at det er mindre grad av enighet mellom regjeringspartiene om dette helt sentrale punktet for vår havvindsatsing. Uten en avklaring på dette området vil det neppe bli noen stor utbygging på norsk sokkel. Det hjelper lite å lyse ut 30 GW innen 2040 hvis turbinene uteblir.

Ny kraftproduksjon er helt nødvendig, men den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Det er et stort potensial for energieffektivisering både i bygg og i industrien, og det er enighet i komiteen om en rekke bestillinger til regjeringen i forbindelse med den varslede energieffektiviseringsplanen som kommer til høsten. Enøktiltak kan også redusere behovet for nettutbygging. Det skal bygges enormt med nett de neste årene, noe Høyre stiller seg bak. Likevel er det helt vesentlig at vi utnytter det nettet vi har, på en best mulig måte, bl.a. ved å ta i bruk ny teknologi som gjør dette mulig.

Et raskt økende behov for nett innebærer også at konsesjonsbehandlingen for nytt nett må bli mer effektiv. Dette er særlig viktig for større industrietableringer, der det er behov for et hurtigspor for både nett og kraftilgang. Det er gledelig at Stortinget er enige om dette, og vi imøteser rask oppfølging fra NVEs side.

Stadig flere ønsker å produsere sol på egen eiendom. Det er positivt. Solenergi har den fordelen at den kan bygges ut relativt konfliktfritt på ferdig rasert natur, som hustak, parkeringsplasser og på annen etablert infrastruktur. Det er enighet om en rekke tiltak som vil gjøre det enklere å etablere solenergi i Norge, men det ble dessverre ikke enighet om å sette et mål for etablering av solenergi på 8 TWh i 2030, og at regjeringen må komme tilbake med en plan for hvordan dette målet skal nås. Det er imidlertid ikke for sent. Hvis enten Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet stemmer for dette forslaget i dag, er det flertall. Oppfordringen er herved gitt.

Ny kraft er helt vesentlig, men like viktig er det å sette kraften i arbeid. Det grønne skiftet vil kreve store mengder fornybar energi: Vår eksisterende industri skal til netto null i 2050, vi skal legge til rette for nye industrietableringer, og vi skal elektrifisere store deler av samfunnet vårt. Norsk industri er allerede verdens reneste. Utslippene er redusert med over 40 pst. siden 1990, men vi må videre. Lave utslipp vil være en stadig større konkurransefordel for norsk næringsliv i en verden der klimapolitikken strammes til og kundene forventer mer. Hydro kan f.eks. fortelle at de nå har kunder som vil ha karbonnøytralt aluminium allerede i 2030, og de har ett spørsmål: Kan dere levere? Næringslivet ser veldig tydelig det vi også må se: Hvis bedriftene skal overleve på sikt, må de tenke bærekraft i dag. Kundene vil kreve det, bankene vil kreve det, investorene vil kreve det, og EU vil kreve det.

Stortingets jobb er å legge til rette for at norske bedrifter er i stand til å ta steget fra grått til grønt. Veldig mye har skjedd, men rekken er også lang av nye, spennende industriprosjekter – i Berlevåg, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen og på Herøya, for å nevne noen få. Vi har industriell erfaring og gode forutsetninger for å lykkes med alt fra batteriproduksjon og utvidelse av eksisterende industri til hydrogen og ammoniakk. Det er heldigvis bred enighet om viktige satsinger på disse områdene, ikke minst at det må legges til rette for helhetlige verdikjeder, industriell utvikling og bruk av nye energibærere.

Norsk industri er tuftet på ren og rimelig kraft. Kraft har vært en strategisk ressurs for Norge i over 100 år, og sånn skal det fortsatt være. Samtidig: Akkurat nå er det mye billigere å snakke om kraft enn å bruke den. De rekordhøye strømprisene vi har i Norge nå, skyldes bl.a. ekstreme priser på gass og kull i Europa og Putins brutale invasjon av Ukraina. Prisene på strøm i Norge har fulgt prisene på termisk energi i Europa i over 20 år, med unntak for våte og tørre år her hjemme. Dette er ikke noe nytt. Ifølge Statnett står de to siste mellomlandsforbindelsene, til Tyskland og Storbritannia, for kun 10 pst. av økningen i strømprisene de siste månedene.

Mye vil skje i det europeiske energimarkedet de neste årene. Bare i Sverige er det omsøkt 126 GW havvind. I Norden vil det bli bygget ut 40 TWh ny kraft frem til 2026. Danskene har dratt i gang et storstilt samarbeid med andre nordsjøland om en stor havvindutbygging. Storbritannia har høye ambisjoner for både kjernekraft, havvind og vind på land. Det er derfor god grunn til å avvente energikommisjonens arbeid før man hopper på konklusjoner som vil endre selve fundamentet for det kraftsystemet som har tjent Norge godt i over 30 år. Dette er et område som i sin kompleksitet egner seg særdeles dårlig for lettvinte utspill og raske løsninger – det kan få utilsiktede konsekvenser.

På kort sikt er det bare ett svar på de utfordringene vi står i nå: Staten må stille opp. Høyre har lenge ment at det også må gjelde småbedrifter som har høye strømutgifter målt mot omsetning. På lengre sikt er svaret å bygge ut mer kraft og disponere den kraften vi har, enda bedre.

I europeisk sammenheng kommer vi ikke utenom at norsk gass er enda viktigere enn før, og på lengre sikt vil blått hydrogen fremstilt av naturgass fra Norge være en viktig del av løsningen på vei mot netto null. Derfor må sokkelen utvikles, ikke avvikles.

Det er positivt at det er bred enighet om Langskip og lagringsprosjektet Northern Lights. CCS vil måtte være en del av løsningen, og interessen er stor fra andre europeiske land. Det skal vi være glad for.

Vi skal igjennom en stor samfunnsendring de neste tiårene. Det som trengs aller mest nå, er politisk vilje – og det er heldigvis en fornybar ressurs. Vi er godt i gang, men vi må øke tempoet, heve ambisjonene, bygge ut mer kraft og sette energien i arbeid.

Jeg tar til slutt opp alle Høyres forslag.

Presidenten: Da har representanten Nikolai Astrup tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg må si jeg stiller meg overrasket til at Norge er så lite forberedt på den situasjonen vi har stått i i vinter, med høye strømpriser, og ikke minst at kraftoverskuddet viser seg å kunne gå betraktelig ned i de kommende årene. Det som bekymrer meg aller mest, er at det er gjort svært lite de siste åtte årene når det gjelder å få opp tempoet på havvindsatsingen. Det er ganske beskrivende at Høyre har sett seg nødt til å levere en egen tilleggsmelding til sin egen energimelding, for man så at her var ikke satsingen i den formen og den graden den bør være for at vi skal kunne henge med, og at landene rundt oss ikke skal ta det markedet vi har alle muligheter for å ta.

Etter at havenergiloven ble vedtatt i 2010, har man hatt et arbeid i NVE i 2012 for å utrede nye områder for havvind, og så har det ikke vært gjort noe før 2018. Så mitt spørsmål er: Hva har den avgåtte regjeringen Solberg gjort disse fem årene for å legge til rette for havvindsatsing på norsk sokkel?

Nikolai Astrup (H) []: For det første er jeg helt uenig i at det ikke er gjort noe de siste åtte årene for å bygge ut mer kraft. Det er bygget 16 TWh med ny kraftproduksjon de siste åtte årene, det er positivt, og det er gjort et solid grunnarbeid for en stor havvindsatsing. Verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, er nå under bygging, hjulpet frem av den forrige regjeringen. Og det at den er under bygging, betyr at vi fortsatt har ledertrøyen på når det gjelder flytende havvind. Men vi må altså ikke sakke av nå, vi må holde trykket oppe for å sørge for ikke å miste momentum.

Det første regjeringspartiene gjorde da de skulle ta stilling til havvindsatsing i Norge, var å skalere ned ambisjonene og skyve det ut i tid for Sørlige Nordsjø II, et område som ble åpnet av den forrige regjeringen. Det er en avgjørelse som regjeringspartiene og regjeringen selv må stå for. Man kan ikke skylde på den forrige regjeringen for en beslutning man selv har tatt, om at man kun skal lyse ut halvparten av dette arealet nå, og skyve resten ut i tid.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Mitt spørsmål til representanten Astrup går på noe av det samme som Sivertsen Næss stilte spørsmål om. For det er altså et lite, snaut år siden høyreregjeringen leverte sin energimelding, og for noen måneder siden så Høyre seg nødt til å levere en tilleggsmelding med 65 nye forslag. Vi har hørt i debatten gjennom vinteren at representanten Astrup har vært veldig tydelig på at denne regjeringen har levert for sent. Mitt spørsmål er da: Hvor var høyreregjeringen i de åtte årene de satt med makten her? Og hva var begrunnelsen for at de måtte ha 65 nye tilleggsforslag til egen melding?

Nikolai Astrup (H) []: Jeg vet ikke om representanten har fått det med seg, men det er altså slik at Russland har invadert Ukraina. Det har endret forutsetningene ganske dramatisk. Det tror jeg vi alle må ta inn over oss. Samtidig er det sånn at for et drøyt år siden anslo de som lever av å spå om slike ting, at strømprisen kom til å være 34 øre ut 2021. Det viste seg å være helt feil, men jeg hørte ingenting fra Senterpartiet den gang om at det kom til å være feil. Tvert om så man seg fornøyd med det svaret man den gang fikk fra finansminister Sanner, og gjorde ikke noe mer nummer ut av det.

Men det denne regjeringen må svare for, er at de selv har tatt aktive valg for å bremse havvindsatsingen. Arealene ligger der. Senterpartiet har gått inn for at man kun skal bygge ut halvparten av Sørlige Nordsjø II nå og skyve resten ut i tid. Det er en beslutning som Senterpartiet selv må svare for.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Villaks og villrein har kome på raudlista. Høgre fekk på plass nye eksportkablar og knytte oss til Acer og det systemet. Det er ikkje tvil om at godt samarbeid er viktig, og at ein treng ei utveksling av kraft, men vi har importert høge straumprisar og fått veldig mykje meir effektkøyring. I tillegg ivrar Høgre for at ein skal opne for utbygging av kraft i verna vassdrag. Har Høgre rekna på arealkonsekvensar og miljøkonsekvensar av den politikken dei fører?

Nikolai Astrup (H) []: Det er helt avgjørende å ivareta naturverdier når man skal bygge ut kraft, og det er ikke noe tvil om at her står vi i vanskelige dilemmaer i mange enkeltsaker. All kraftutbygging må skje på en skånsom og god måte, slik at vi tar vare på viktige naturverdier.

Det er også viktig å understreke, når det blir sagt at høyreregjeringen fikk på plass nye mellomlandsforbindelser, at dette må nesten alle partier i denne sal stå inne for. Det var jo en regjering med Senterpartiet som inngikk avtalen om å bygge ut disse to kablene, anbefalt av en energikommisjon som Marit Arnstad var nestleder i, og representanten Haltbrekken var medlem av – at man nettopp skulle bygge nye mellomlandsforbindelser til land utenfor Norden. Så strødde den forrige regjeringen melis på den kaken ved å gi konsesjon til de kablene som den rød-grønne regjeringen hadde inngått avtale om å bygge. Jeg støttet det standpunktet, jeg støtter det fortsatt, og jeg mener at det kommer til å vise seg å bli veldig god politikk. Vi er nødt til å se kraftflyten i vår del av verden i sammenheng for å få mest mulig ut av denne edle ressursen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil også starte med å takke komiteen for samarbeidet.

Vi har vunnet energiens Lotto-spill. Tilfeldig plassert på klodens topp har vi fått rikelig med ressurser fra naturen de fleste land kan misunne oss, enten det er vannkraften som i generasjoner har gitt energi til oppgangssager eller til dagens strømproduserende regulerbare vannkraftverk, den moderne tidsalders olje- og gassforekomster på norsk sokkel, eller framtidens havvind der norsk sokkel er blant de mest egnede i verden, vindforholdene tatt i betraktning. I tillegg kommer selvfølgelig skogen og andre former for bioenergi, sol og varme – alle med potensial for å produsere energi.

Velferdsutviklingen her i landet har historisk gått parallelt med utviklingen av energiressursene. Skikkelig fart tok det på starten av 1900-tallet da vannkraften for alvor gjorde sitt inntog, og de første store kraftverkene ble bygd og industri etablert. Konsesjonsregelverket kom på plass. Industrien fulgte etter og etablerte seg i nærheten av kraften og bidro til velferd og utvikling i hele landet. Nøkkelen var tilgang til nok og rimelig kraft.

Norske politikere var forutseende og sikret kraftressursene for fellesskapet, for industrien og for folket. Raskt ble Norge elektrifisert med et finmasket nett i bygder og byer i hele landet. På samme måte var norske politikere forutseende og sikret olje- og gassressursene for fellesskapet på 1960- og 1970-tallet.

Industrien ble etablert. Norge tok en lederrolle innenfor offshore olje- og gassutvinning både teknologisk og ikke minst knyttet til helse, miljø og sikkerhet. I dag er vår olje- og gassindustri en av de reneste i verden med under halvparten av CO2-utslippene sammenliknbare land har, takket være strenge krav og innovasjon.

På 1990-tallet etablerte norske politikere det såkalte oljefondet, med formål om at energiressursene skulle bære frukter også for framtidens generasjoner. I dag står vi overfor nye kvantesprang. Klimautslippene skal ned, landet skal elektrifiseres, og ny industri skal bygges. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens klare mål er likevel det samme, nemlig at Norge fortsatt skal ha nok, rimelig og ren energi til folk, næringsliv og industri.

De neste tiårene vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge nye grønne næringer og elektrifisere samfunnet, og slik bidra til å nå klimamålene. Regjeringen slår klart fast at de historiske linjene skal videreføres, og tilleggsmeldingen er vårt svar på det.

Siden regjeringen Solberg la fram energimeldingen, Energi til arbeid, for et snaut år siden, ja, for nøyaktig 363 dager siden, har det bokstavelig talt rent mye vann gjennom norske vannkraftturbiner. Den situasjonen vi har sett i energisektoren i vinter, gjorde det påkrevd å legge fram tilleggsmeldingen. Strømsituasjonen i vinter, med eksepsjonelt høye strømpriser i store deler av landet, har vært krevende for både folk og næringsliv. Kraftsituasjonen i Europa, med høye gasspriser, og deretter Russlands meningsløse invasjon av Ukraina, bidro til ytterligere høye priser og store konsekvenser for verdens energimarkeder på alle sektorer. Det eksisterer en uro og usikkerhet mange nå kjenner på. Det påvirker også energimarkedene.

Til slutt: Klimautslippene må kuttes raskere. FNs siste klimarapport viser tydelig behovet for å få opp farten i klimapolitikken, slik også regjeringen ønsker. Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft er en forutsetning for å lykkes med det.

Tilleggsmeldingen fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tar for seg nettopp det nye bildet som har oppstått siden forrige melding ble lagt fram. Norge trengte en mer detaljert, mer ambisiøs plan for hva vi skal få til på energifeltet framover, og det har vi fått nå.

Tilgang på ren og rimelig kraft skal være Norges fremste konkurransefortrinn og gjøre Norge til et foretrukket land for industrielle investeringer i en tid da ikke bare nok og rimelig kraft betyr noe, men også at kraften er ren, sånn at man får lavest mulig utslipp i produksjonen. I vinter har næringslivet og folk, spesielt i prisområdene i Sør-Norge, opplevd ekstreme strømpriser i norsk perspektiv. Det skyldes, som jeg var inne på, flere ting, bl.a. stor eksportkapasitet gjennom nye kabler.

Regjeringen lanserte tidlig grep for å redusere utryggheten for befolkningen gjennom en egen strømstøtteordning. Ordningen fikk også virkning for landbruk, gartneri og frivillighet. Den ordningen har blitt styrket og forlenget i flere omganger og hatt en umiddelbar positiv effekt og vært treffsikker, og per nå er den bestemt forlenget ut mars neste år.

Det er likevel ikke den varige løsningen på utfordringen. Norsk industri og norske forbrukere skal ikke gjøres til klienter som følge av varig høye strømpriser. Vi må derfor rigge oss sånn at vi ikke gjør vinterens tilstand til en normal. Derfor har regjeringen gått bredt ut og både iverksatt en rekke tiltak og igangsatt flere utredninger som skal se på ulike løsninger. Strømstøtteordningen skal evalueres og vurderes opp mot andre modeller for å motvirke høye strømpriser som oppstår i markedet.

Regjeringen vil også som sikkerhet mot svingninger i markedet legge til rette for gode fastprisavtaler med forutsigbart lave strømpriser. Det vil være bra for både folk og den delen av næringslivet som ikke har kraftprisavtaler fra før. Ordningen er ventet å tre i kraft fra nyttår.

I tråd med Hurdalsplattformen nedsatte regjeringen også en energikommisjon som fram mot desember skal ha en bred gjennomgang av energifeltet, og som vil se på både årsaker og risiko for lignende tilfeller i årene framover, og hvordan vi best mulig kan ruste oss i et energimarked i rask endring.

Det vi likevel nå kan fastslå, er at Norge i årene framover vil trenge betydelig mer kraft. Så er spørsmålet hvordan vi best sørger for det. Jeg mener i stor grad at tilleggsmeldingen, sammen med en del av de forslagene Stortinget i dag kommer til å vedta, svarer på dette.

Senterpartiet er særlig glad for at det satses på effektivisering, oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraft. Det er både arealskånsomt og energieffektivt. Vannkraften er Norges juvel. Så må vi satse både på de store vannkraftverkene og på det potensialet som er i småkraft. Det er fristende å minne om at selv om det er en klisjé, gjør mange bekker små en stor å. Kraftpotensialet i ny småkraft er beregnet til bortimot 17 TWh. Til sammenlikning viser Statnetts analyser at vi fram mot 2050 trenger 80 nye TWh, altså kan småkraften utgjøre en betydelig andel.

Vi i Senterpartiet er derfor også tilfreds med at et bredt flertall nå er enig om at vi skal ha fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraft. I tillegg må vi får bygd ut de småkraftverkene som har fått konsesjon, men som fremdeles ikke er bygd ut. Småkraftforeningen mener potensialet er godt over det dobbelte av dagens produksjon.

Vi i Senterpartiet er også glad for at det nå har blitt fokusert mye mer på energieffektivisering. Stortinget har lenge hatt et mål om å spare 10 TWh i bygg, og potensialet er betydelig større.

Sløsingen av strøm i Norge må ta slutt. Norge har altfor lenge hatt en lemfeldig holdning, vil jeg si, til hvordan vi tillater at kraften vår brukes. Årsakene er sammensatt, men kostnader, dårlig planlegging og ikke minst manglende bevissthet knyttet til hva som kreves for å produsere kraft, er en viktig del av det svaret. I en tid da konfliktnivået er økende og bevisstheten om hvordan vi bruker naturen, styrket, er det viktigere enn noen gang å spare strøm og bruke de energiformene som er arealeffektive og har stor effekt. I det bildet er vannkraften unik. I tillegg kommer andre energiformer, som sol, bio og vind, særlig til havs, hvor Norge har et stort potensial både som produsent og rent industrielt.

Hurdalsplattformen slår fast at det ikke skal bygges nye utenlandsforbindelser i denne stortingsperioden. Energikommisjonen har i sitt mandat å utrede og se på hvordan utenlandsforbindelsene påvirker pris og forsyningssikkerhet. Vi i Senterpartiet er også fornøyd med at man nå skal utlyse både et bunnfast Sørlige Nordsjø II, et flytende felt for havvind, Utsira Nord, og at disse skal bygges med radial til Norge. Det vil bidra til betydelig mer kraft inn i det norske systemet. Disse feltene vil alene produsere strøm tilsvarende forbruket til 460 000 husholdninger. Det er altså et kraftig bidrag til forsyningssikkerheten og til å unngå et norsk kraftunderskudd.

Vi er glad for den havvindsatsingen regjeringen nå legger opp til, med et løp fram mot 2040 som sørger for at det skal tas hensyn til natur, fiskeriinteresser og ikke minst påvirkningen på det norske kraftsystemet, samtidig som vi sikrer at norsk leverandørindustri får forutsigbarhet, slik at vi kan sitte i førersetet for å utvikle flytende havvind. Vi må ta med oss erfaringene fra vindkraften på land og sørge for å holde konfliktnivået nede. Vi klarer ikke å omstille fra en fossil virkelighet til en fornybar dersom konfliktnivået blir for høyt.

Som jeg nevnte, har vi ikke lenger råd til å sløse. Det handler ikke bare om strøm, men om ressursene generelt. Til nå har vi ikke klart å ta ut potensialet i bioressursene, men jeg er glad for at Stortinget i dag gjør gode vedtak som gir biogassen den plassen den må ha i omstillingen til et klimavennlig samfunn.

Situasjonen i Europa viser at regjeringens politikk om å utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassindustri er rett. I dette ligger det at klimagassutslippene fra næringen fortsatt skal ned, men at Norge skal være en stabil energileverandør av olje og gass, kanskje spesielt gass, til Europa. Russlands meningsløse invasjon viser mer enn noen gang behovet for stabilitet i dette markedet. Den stabiliteten skal Norge representere så langt det er mulig. Det er usikkert hvor lenge situasjonen vil vare, men det er viktig at olje- og gassnæringen fremdeles er Norges mest lønnsomme næring, og det er viktig å utvikle den videre.

Samtidig er vi alle enige om at vi skal omstille oss vekk fra det fossile. Vi skal utvikle og bygge nye næringer på skuldrene av petroleumsnæringen. Vi skal bruke folkene, kompetansen og teknologien til å bygge framtidens næringer og arbeidsplasser og energibærere som hydrogen.

I en tid med store omveltninger for folk og land er det godt å se at regjeringens tilleggsmelding vedtas, at Stortinget slutter opp om målene om at nok ren og rimelig kraft skal være et samfunnsgode for folk og en konkurransefordel for norsk industri. Denne meldingen legges fram tidlig i stortingsperioden og vil være en retningsviser for hvor vi skal. Dette er ikke et punktum for energidebatten, men det er en god start.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Statsminister Jonas Gahr Støre har sendt brev til EU-kommisjonen der han lover at norsk havvind skal komme Europa til gode. Samtidig rykket Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, i går ut og avviste at Senterpartiet har sagt ja til hybridkabler. Det betyr at hybridkrigen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet fortsetter. Jeg merket meg også at representanten i sitt innlegg var tydelig på at Sørlige Nordsjø II skal bygges ut med radial. Det samme sa Marit Arnstad til Nationen i går. Det må jo bety at det ikke er aktuelt, heller ikke i fase to, å bygge ut Sørlige Nordsjø II med hybridkabler.

Jeg ber representanten om å bekrefte eller avkrefte det, og samtidig svare på om det er slik at statsminister Jonas Gahr Støre har solgt skinnet før ulven er skutt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er overhodet ingen krig i regjeringen om hybridkabler. Det er enighet i regjeringen om at første fase av Sørlige Nordsjø II, altså på 1 500 MW, skal bygges ut med en radial til Norge. Det er energi det sørlige Norge trenger. Og så har man sagt at man skal ta ting trinnvis – vi skal ha et mål i 2040 hvor vi skal utlyse konsesjoner stegvis, og vi skal vurdere konsekvensene fortløpende.

Så sa også Marit Arnstad i intervjuet med Nationen at det innebærer at man skal se på konsekvensene av både flere radialer til Norge, eventuelle radialer til utlandet og eventuelt muligheten for hybridkabler til Europa. Men den debatten kommer senere, og vi skal ha grundige utredninger for å se på konsekvensene av det.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg fortsetter i samme spor som representanten Astrup angående kabler, men jeg tar for meg de eksisterende kablene. I Senterpartiet var man høye og mørke i aviser før valget om at hvis man kom i regjering, skulle man regulere og begrense krafteksporten, og senest like etter at man kom i regjering, var man ute og tok til orde for å sette ned et lovutvalg for å se på hvordan vi kunne styre krafteksporten, begrense og regulere den.

Vi vet at Den iberiske halvøy, med Portugal, Spania, Gibraltar og det siste landet jeg ikke kommer på nå, holder på med dette og ser på en begrensning og regulering av krafteksporten. Hvor ble det av disse Senterparti-lovnadene som kom før valget om å gjøre dette, begrense og regulere? Man har meg bekjent enn så lenge ikke startet verken dialog eller forhandlinger med EU.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Regjeringen har satt ned en energikommisjon med et klart mandat. Den kommisjonen skal gjennomgå energipolitikken i stort, og den skal også greie ut og se på konsekvensene av utenlandskablene med hensyn til både pris og forsyningssikkerhet i Norge.

Statnett har allerede fastslått at utenlandskablene har påvirket de høye prisene, de har anslått ca. 10 pst. Dette vil energikommisjonen komme tilbake til. Vi så også at vi hadde en prisdupp for en ukes tid siden som kanskje kan tilskrives at kabelen til Nederland var ute. At utenlandsforbindelsene påvirker norsk pris, er uomtvistelig. Senterpartiet er opptatt av å ta grep for å sikre norske forbrukere og norsk industri lave priser og ikke minst nok kraft i framtiden. Det skal vi komme tilbake til.

Sofie Marhaug (R) []: For noen måneder siden foreslo Rødt å stanse sammenkoblingen mellom nord og sør, i lys av dagens priskrise. Å binde sammen Nord-Norge og Midt-Norge med dagens dysfunksjonelle marked i sør vil sannsynligvis bare gi høyere priser i nord, mens sør vil være nærmest upåvirket. Vi fikk ikke støtte den gangen, med begrunnelsen at det var useriøst med løse forslag. Vi fremmer et lignende forslag i dag, nærmere bestemt mindretallsforslag nr. 152, som foreløpig ingen partier har meldt støtte til. Det har heller ikke kommet lignende forslag fra f.eks. Senterpartiet.

I Avisa Nordland kunne vi lese følgende kommentar fra Senterpartiets Siv Mossleth:

«Det å drive energipolitikk på løse forslag er helt meningsløst, når hele energimeldinga som ble laget av forrige regjering med tillegg fra dagens regjering skal behandles i juni».

Vil Senterpartiet støtte forslaget fra Rødt i dag, eller vil man fremme egne løse forslag i saken om det samme?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet kommer ikke til å støtte løse forslag i dag, men vi har, som nevnt tidligere, satt ned en energikommisjon som skal se på totalen i energisystemet i Norge. Det er i tillegg satt ned et nettutvalg som skal belyse ulike konsekvenser og løsninger, og vi har også bedt Statnett se på sin nettutviklingsplan for å se på hvordan dette virker inn i kraftnettet senere.

Vi er nødt til å sørge for at både den sørlige delen av Norge og Nord-Norge har nok og rimelig kraft til både eksisterende industri og ikke minst den industrien vi forventer skal etablere seg i framtiden. Det foreligger store planer både i de nordlige og i de sørlige prisområdene, og vi må sørge for at det til enhver tid er nok kraft til at dette kan realiseres.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil også takke for et godt samarbeid i komiteen. Det har vært en interessant reise med mange bra møter og mange bra innspill, og energimeldingen som nå legges fram, er et omfattende arbeid som tar for seg flere viktige felter. Etter vår mening er den et skritt i riktig retning, men den tar på langt nær for seg alle utfordringene vi som land – med et stort behov for energi framover – vil møte.

Energiregnskapet går rett og slett ikke opp. Det er for mange kraftkrevende tiltak planlagt, det er for lite kraftproduksjon planlagt, og allerede i 2026 kan det medføre store kraftunderskudd og ekstra høye priser. Da kan prisene vi har sett i dag, være hyggelige. Det er en meget skremmende tanke, og det er noe vi vil kjempe mot.

Vannkraften, vår juvel, det som tidligere har vært vårt konkurransefortrinn og vår velsignelse, opplever vi i dag til tider kan være vår forbannelse. Man kan regulere og begrense kraftproduksjonen når det blåser i Europa, som er vel og bra, det er bra med lønnsomhet i disse kraftselskapene, men det medfører også at de skyhøye prisene vedvarer. Vi får ikke dra nytte av det som konsumenter. Vi har potensial for å bygge ut vannkraft videre, oppruste og oppgradere. Det anslås at det trengs rundt 10–20 TWh.

Så har man småkraft, og der har vi i komiteen heldigvis i stor grad blitt enige om å øke saksbehandlingskapasiteten, få mer fortgang i sakene – mens NVE melder at de vil prioritere motsatt, noe som er litt besynderlig. De står i dag for 12 TWh, 8 pst. av produksjonen, og har potensial for 17 TWh til, altså et substansielt bidrag til kraftproduksjonen.

Så har man norsk olje og gass. Det har ikke vært mye diskutert, enn så lenge, men det er jo vanvittig viktig. Det er energi, det er det som redder Europa i disse dager, det er det som gjør at Europa har mindre avhengighet av Russland. Selv om Russland fremdeles er den største produsenten og eksportøren, har vi Norge som en god nummer to. Da er det også veldig rart – med et Europa som skriker etter mer olje og gass, et Europa som skriker etter energi – at den 26. konsesjonsrunden er utsatt på ubestemt tid. Det er det siste både næringen og Europa trenger i disse dager.

Energi er makt, energi er geopolitikk. Allerede med Trollfeltet, som jeg og Sylvi Listhaug var og besøkte for en to ukers tid siden, kom geopolitikken inn. Ronald Reagan var involvert og la press på Norge for at vi skulle bygge ut det som da ble sett på som en marginalt lønnsom investering. Mens boreteknologien har blitt vesentlig bedre, har dette feltet blitt en gullgruve. Det drar inn 1,1 mrd. kr om dagen og borer horisontale brønner som er kilometerlange og forsyner Europa med store mengder av den gassen de får fra Norge.

Bioenergi: Der har man fått flertall på flere gode, viktige områder. Det har vært en av Fremskrittspartiets fanesaker. Det er en viktig energikilde og energibærer for framtiden, og da er det godt å se at man har fått flertall for å ta med begrepene bioenergi og hydrogen inn der, mens det står nullutslipp i energiplaner. Hydrogen er også en interessant energibærer. Europa, og spesielt tyskerne, har store planer for dette. Det er en del energi som går tapt i omdanningen, men hvis Europa vil ha og kan betale, kan Norge levere.

Man har også solkraft, havvind og mange muligheter her, deriblant å bygge ut dette fornuftig, ikke gjøre den samme feilen som man gjorde med vindkraft på land, der man bygget ut for raskt og ikke tok nok lokale hensyn. Det må etableres skikkelige konsesjonsregimer, det må konsekvensutredes, og det må bygges ut slik at det monner, hvis det skal ha noe for seg.

Kraftnettet: Der behøves det en storstilt utbygging. Der må vi også se på om man kan endre modellen, som i dag ikke belønner dem som bygger ut dette for framtidige behov.

Som jeg sa i sted: Energi er makt, energi muliggjør, og energi er en forutsetning for stadig mer. Kort oppsummert er tilstrekkelig tilgjengelig energi kritisk for vårt moderne samfunn. Strømmen kommer ikke bare, og er ikke bare i stikkontakten, som enkelte tror. Kraften må produseres, den må reguleres, og den må transporteres. Prosessene som ligger bak, er omfattende og komplekse, og vårt kraftsystem, både i Norge og i Norden, har vært i kontinuerlig endring de siste hundre år. De siste hundre år har også ren og rimelig fornybar kraft vært et av våre konkurransefortrinn.

En ingeniør i Svenska kraftnät oppsummerte det godt på et møte hos dem noen uker tilbake, da han sa at det nordiske kraftsystemet og samarbeidet før man knyttet seg tett til EU, var ingeniørmessig perfekt. Det oppfylte alle krav til forsyningssikkerhet og stabilitet. Det har man nå rokket ved. Man har knyttet seg til et Europa som har faset ut regulerbar kraft, og som i stor grad kommer til å fase inn variabel, fluktuerende og ustabil kraft. Det gjør at Europas utfordringer blir våre utfordringer, med vår tette samkobling der.

Et kraftnett er en delikat materie. Det krever tilstrekkelig kraft inn, tilsvarende det som forbrukes. Det kreves riktig fase, det kreves riktig frekvens, det er ikke bare å koble til hvor som helst. Dette er en kompleks materie og et delikat samspill som vi må hegne om. Der har våre norske kraftnett vært kjempebra, men får nå utfordringer også med tilknytning til Europa.

Det vi har sett nå det siste året, har vært en kortslutning på Stortinget, for man har ikke tatt de takene man burde gjort når det gjelder de skyhøye kraftprisene. Vi foreslo i november gjennom et representantforslag å regulere og begrense krafteksporten for å unngå vedvarende skyhøye strømpriser og sikre forsyningssikkerheten i landet. Regjeringen har svart med en kommisjon, og en dialog først etter at denne kommisjonen er ferdig. Vannmagasinene tømmes, og faren for rasjonering er nå kommet på tapetet. Regjeringen følger situasjonen tett, noen ganger også veldig tett, eller ekstremt nøye.

Det er visstnok usolidarisk å sørge for egen befolkning og eget næringsliv. Samtidig gjør alle EU-landene nøyaktig det samme. Ikke minst kan Norge trenge kraft fra utlandet en gang, kanskje allerede til høsten, siden magasinfyllingsgraden er så lav. Det er den på grunn av storstilt eksport av kraft. Det er ingenting usolidarisk i å ta grep for å unngå ødeleggende strømpriser for folk og næringsliv i Norge, og det er ingenting usolidarisk i å sikre Norges forsyningssikkerhet. Der mener vi at energimeldingen ikke nødvendigvis svarer ut alle utfordringene.

Vi eksporterte 17 TWh strøm i fjor, og samtidig, altså midt i en kraftkrise, la tyskerne ned tre kjernekraftverk som produserte 34 TWh kraft. Tyskerne la altså ned kraftproduksjon tilsvarende det dobbelte av vår krafteksport. Før det la de ned enda elleve kjernekraftverk, og de viser ingen tegn til å reversere denne politikken. Jeg var i Tyskland forrige uke og fikk da beskjed om at deres Energiewende, som har kostet nesten et norsk oljefond, som har bygget enormt med vindturbiner, har en enorm økning av installert effekt, men ikke på langt nær så mye produsert kraft som økningen av effekt skulle tilsi. Det er en feilslått energipolitikk, hvor klimapolitikk har fått forrang framfor forsyningssikkerhet, og hvor regulerbar kraft fra kjernekraft har blitt erstattet med vind, sol og kull. Man har ikke faset ut kull, man gikk rett på kjernekraft – som er besynderlig nok i seg selv – og det har gitt noen av de høyeste prisene i Europa for forbrukerne, husholdninger og næringsliv.

I stor grad er dette EUs politikk også, og det er en av årsakene til at Fremskrittspartiet er skeptisk til en ukritisk tilslutning til alt EU kommer med innen energi- og klimafeltet. Den «trackrecorden» EU har, er svak innen dette feltet og ikke noe Norge blindt bør følge. Vår energipolitikk har vært et gode for landet og næringslivet i mange tiår, og det må den fortsette å være.

Det er masse bra i energimeldingen, mange gode satsinger, men den svarer ikke på alle disse problemene. Som nevnt i begynnelsen av mitt innlegg styrer vi mot et kraftunderskudd, og man tar ikke de grepene som på kort sikt kan korrigere og utbedre dette. Man ser ikke på skånsom utbygging av vannkraft i vernede vassdrag. Man har ikke bemannet opp NVE og redusert konsesjonsbehandlingstiden tilstrekkelig.

Norge skal bidra til Europa. Det gjør vi, og det skal vi fortsette med. Vi kunne faktisk eksportert enda mer, hadde det ikke vært for at tyskerne i 2012 ba oss om å skalere ned vår leveringskapasitet til Tyskland fordi de skulle gå for russisk gass. Ellers kunne vi pumpet ut enda mer kraft enn det vi leverer.

Beredskap og knapphet er ord som er blitt populære igjen, og for en politiker burde de aldri bli upopulære, for det er noe av det viktigste vi holder på med. Vi må sørge for tilstrekkelig med innsatsfaktorer for at samfunnet vårt skal gå rundt, også i en krise, men altfor mange har glemt viktigheten av disse ordene.

EU har som målsetting en fornybarandel på 45 pst. i 2030. Norge har allerede 99 pst. fornybar kraft. Vi skal bidra, men vi må gjøre det fornuftig, så vi samtidig tar vare på norske husholdninger og norsk næringsliv.

Energimeldingen er vel og bra, men den kan bli enda bedre.

Presidenten: Vil representanten ta opp egne forslag?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Fremskrittspartiet – sammen med Rødt, faktisk – har en merknad i innstillingen der det står at de er svært skeptiske til urealistiske målsettinger om kraftproduksjonen fra havvind. Men i samme innstilling er Fremskrittspartiet med på et flertallsforslag om å nå målsettingen om 30 GW innen 2040. Så jeg har lyst til å spørre representanten Nilsen: Hvilke urealistiske målsettinger om kraft fra havvind er det Fremskrittspartiet sikter til?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for spørsmålet.

Det er jo først og fremst at havvind er løsningen på alt. Uansett hva utfordringene og problemet er, blir havvind dratt fram som det endelige svar på alt. Det er det ikke. Fremskrittspartiet er positiv, men ikke udelt positiv. Havvind har mye potensial og kan bidra til stor produksjon av kraft, og vi har en forventning og en høy målsetting. Vi må se om det er realiserbart, men vi spiller ikke bare på havvind. Fremskrittspartiet mener vi bør satse på flere hester og ikke legge alle eggene i én kurv, som Arbeiderpartiet og flere andre partier gjør, der det ukritisk kun er havvind som fremmes.

Lars Haltbrekken (SV) []: Representanten sier at Fremskrittspartiet spiller på flere hester – vel, en av de hestene man kan spille på i dag, er solenergi, og sørge for at det blir flertall for forslaget om 8 TWh solenergi innen 2030. Men det er ikke mitt spørsmål, det er mer en oppfordring til Fremskrittspartiet.

I innstillingen ivrer Fremskrittspartiet etter økt satsing på atomkraft. Norge skal bli stor på dette, ifølge Fremskrittspartiet. Skal Norge bli stor på dette, må vel det bety at vi også skal bygge atomkraftverk i Norge. Da vil jeg spørre representanten: Hvor mener han at Norges atomkraftverk bør ligge, og hvor mener han at lageret for høyradioaktivt avfall skal ligge?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker igjen for spørsmålet.

Atomkraft kommer til å tvinge seg fram i Europa, etter min mening, som en av de energiformene man ikke slipper unna. Det er en energiform som er konsentrert, man trenger lite areal, spesielt sammenlignet med både vind og sol, i forhold til energimengden man produserer. På landsmøtet har vi vedtatt at vi skal jobbe for å styrke og utvikle atomkraft i Europa. Vi har ikke konkret vedtatt eller foreslått å bygge det i Norge, men modulære små kjernekraftverk er en spennende og interessant løsning som kommer framover. I stedet for å måtte investere mye i nett, kan man plassere disse små enhetene ute der det kreves kraft, og ikke måtte eksportere kraften over store områder.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil først takke for samtalene i komiteen, der også Fremskrittspartiet har vært med på noen nye forslag.

Det er jo en litt vanskelig øvelse å følge Fremskrittspartiet i energipolitikken, man hopper litt rundt som haren, og jeg tror navnet «Fremskrittspartiet» blir mer og mer ironisk, for det er mer et tilbakeskrittsparti mange steder – med tanke på hvor man legger seg i komiteen. Noe som bl.a. er vanskelig å forstå, er holdningen til hybridkabler.

Fremskrittspartiet er etter det jeg skjønner positiv til radialkabler til Norge, og også positiv til radialkabler til utlandet, men det skal ikke være en utveksling. Så jeg vil invitere representanten til å utbrodere det litt. Jeg er nysgjerrig på at man er positiv til å sende strømmen vi kan få fra havvindutbyggingen, til Storbritannia, men ikke utveksle. Betyr det at Norge faktisk har et ansvar – etter Fremskrittspartiets syn – for å være med på den enorme energiomstillingen som Europa nå er i gang med og trenger kraft til?

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Ja, Norge er en del av verden, og vi har også vårt ansvar, men vi er allerede grønne. Vi har 99 pst. fornybar kraft med vår vannkraftproduksjon. Vi kan selvfølgelig bidra i Europa, men ikke i form av å gi det bort – det er ved økonomisk lønnsomme prosjekter som vi kan realisere.

Grunnen til at vi er skeptiske til hybridkabler, er at de kan virke som rene eksportkabler. De siste kablene til England og til Tyskland, 26 TWh i totalkapasitet, gjør at vi overfører store deler av vårt kraftoverskudd – og nå produserer vi mer enn vi har vann til, derfor har vi lav magasinfyllingsgrad. Derfor er vi skeptiske til hybridkabler. Faren for økt eksport, i tillegg til produksjon av vindkraft, er noe Fremskrittspartiet ser på som meget negativt for husholdninger og næringsliv i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Energidiskusjonen har helt siden de første fossene ble lagt i rør, vært den mest sentrale delen i norsk miljødebatt. Det er et faktum at all energiproduksjon har konsekvenser for natur og miljø – enten det er fossil energi som gir oss klimakrise, vann- og vindkraft som gir oss store inngrep og sår i naturen, eller atomkraft som gir oss radioaktivt avfall, som må lagres trygt i mange, mange tusen år. Det er kun den energien vi ikke bruker, som ikke har konsekvenser for natur og miljø, eller for våre strømregninger.

Men noe energi må vi produsere, og noe må vi bruke. Det er ikke et alternativ å fortsette som før, der fossil energi har vært dominerende. Vi skal i løpet av ganske få år kvitte oss med store mengder fossil energi og utslippene derifra. Derfor er det helt avgjørende at vi får i gang en havvindsatsing – en havvindsatsing som skjer etter grundige miljøundersøkelser og i nært samarbeid med bl.a. fiskerne og naturinteressene. Gjør vi ikke det, står vi i fare for å mislykkes – ikke bare i arbeidet med havvind, men også i kampen mot klimakrisen.

Framover står vi foran noen store utfordringer i energipolitikken. Vi har en klimakrise og en naturkrise. Den voldsomme oppvarmingen av kloden vil få katastrofale konsekvenser for verden sånn som vi kjenner den. Det samme vil nedbyggingen av natur og utryddelsen av arter ha. Vi må innse at vi ikke kan la forbruket vokse inn i himmelen. Vi må redusere forbruket av energi i vår del av verden, og vi må fase ut den fossile. Da er både energieffektivisering og ny fornybar energiproduksjon viktig.

I innstillingen vi diskuterer i dag, har SV fått gjennomslag for noen svært viktige tiltak for å redusere bruken av energi og for en mer effektiv bruk av energi. Et viktig punkt er at regjeringen nå skal utrede ulike typer energisparesertifikater. Dette er på mange måter enøkens svar på grønne sertifikater. De grønne sertifikatene ga oss utbyggingen av fornybar energi, energisparesertifikatene skal gjøre oss i stand til å spare energi – sette oss i stand til å etterisolere, skifte ut vinduer, skru ned temperaturen i rom hvor den ikke trenger å være så høy, osv. Kraftprodusentene eller nettselskapene vil gjennom energispareforpliktelser være pålagt å gjennomføre enøktiltak hos sine kunder. Da vil vi kunne se en helt annen fart i enøkarbeidet enn det vi har gjort fram til nå.

I satsingen på fornybar energi er det svært viktig at vi gjør det innenfor de rammene som naturen og vårt ansvar for vårt urfolk, samene, setter. Den 11. oktober i fjor ble det felt en svært viktig dom i Høyesterett, Fosen-dommen. Den slo fast at utbyggingen av vindkraft på Fosen var ugyldig, og at vi står foran et brudd på samenes menneskerettigheter. Over et halvt år etter at dommen falt, vet regjeringen fortsatt ikke hvordan de skal sørge for at denne dommen følges opp, eller hvilke konsekvenser dommen har for utbygginger i andre samiske tamreinområder. Da mener vi det er uforsvarlig å starte opp igjen behandlingen av vindkraftsøknader i disse områdene.

I juni 2020 samlet Stortinget seg til et krav hvor utbyggingen av vindkraft igjen skulle bli en sentral del av plan- og bygningsloven. Denne lovendringen er fortsatt ikke gjennomført, men flertallet åpner dessverre i dag for at man skal kunne starte konsesjonsbehandlingen av vindkraft, forutsatt at vertskommunen er positiv. Men de viktige endringene av plan- og bygningsloven som vi i juni 2020 ble enige om at måtte gjøres, er fortsatt ikke kommet på plass. Dette er beklagelig, og vi forventer at regjeringen sørger for at lovendringen raskt kommer på plass, sånn at man kan få tatt i bruk de verktøyene man har for å få beskyttet norsk natur også framover.

Jeg tar med det opp de forslagene som SV står bak i saken.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Kolforbruket i EU auka med 20 pst. i 2021, og fleire starta opp igjen kolkraftverk. Nederland og Tyskland vil starta opp eit nytt leiteprogram for gass på kontinentalsokkelen sin heilt sør i Nordsjøen. Me ser at EU er på jakt etter all den gassen dei kan få, noko som òg saksordføraren var inne på i sitt innlegg. Dei vil importera meir LNG-gass, som har betydeleg høgare utslepp enn norsk røyrgass. Dei ser at norsk gass og gass generelt, med CCS eller levert som lågkarbon-gass, er ein del av løysinga på langt sikt. Så mitt spørsmål til representanten frå SV er om SV vil bidra til at regjeringa vil opna opp 26. konsesjonsrunde, slik at EU får ned utsleppa sine.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det spørsmålet tror jeg at representanten Trellevik vet svaret på, og svaret er nei – det vil vi ikke. Vi mener det er uforsvarlig å åpne for ny olje- og gassvirksomhet. Ser vi på de planene EU har for store kutt i utslippene av klimagasser framover, vil EU også etter hvert redusere sitt forbruk av gass. Det må de gjøre om de skal komme i mål med sine klimaforpliktelser. Det er riktig at EU nå jobber for å frigjøre seg fra russisk gass. Det er et arbeid vi støtter. Norge produserer nå også det som det går an å produsere av gass og sender til Europa, men de løsningene som Høyre tar til orde for, med å lete etter mer gass framover, vil ikke hjelpe Europa i dagens situasjon. Det vil kunne hjelpe tidligst om 15–20 år.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Netto null i 2050 – det er et scenario jeg antar at representanten fra SV er godt kjent med. Men i netto null-scenarioet er det olje og gass i energimiksen. Vi skal ikke fase ut all fossil energi innen 2050. I tillegg brukes ca. én femtedel av oljen i dag til petrokjemiske produkter.

Kan representanten avklare og fortelle meg om man tror på netto null-scenarioet og netto null-energimiksen? Hvis man gjør det, kan representanten da forklare hvem han mener bør produsere den oljen og gassen? Er det Norge eller bandittstater, som Russland og andre? Jeg er nysgjerrig på om man tror på det man preker.

Lars Haltbrekken (SV) []: Selvfølgelig tror vi på netto null, og selvfølgelig tror vi at det er mulig å unngå en klimakrise, som det av og til kan være litt vanskelig å skjønne hva Fremskrittspartiet egentlig mener om. Velger de å stole på vitenskapen, eller velger de å stole på egen forskning innenfor feltet?

Det internasjonale energibyrået har slått fast at vi ikke trenger å åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet, vi trenger ikke å sette i gang nye olje- og gassprosjekt framover for å sikre energibalansen. FNs generalsekretær har flere ganger vært ute og advart kraftig mot ny olje- og gassvirksomhet, og det samme har ledende klimaforskere gjort. Selv om vi slutter å lete etter olje og gass i morgen – eller helst i dag – som SV ønsker, kommer Norge til å produsere olje og gass også i noen år framover.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: SV har same forhold til statsbudsjettet som barna mine har til Vipps-kontoen min. Regjeringa gjekk inn med ei straumstøtteordning som var til god hjelp for privatøkonomien, samtidig som det var til god hjelp for mange hushald, som begynte å sjå på energieffektiviseringstiltak. Etter at straumstøtta blei forhandla fram til ein høgare sats av SV, kan ein sjå at interessa for energieffektivisering har blitt mindre.

Korleis tenkjer SV å få gjennomført sine mål om energieffektivisering i hushaldet, som skal frigjera meir kraft til industrien, og kvar skal desse midlane hentast frå?

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for et viktig spørsmål. I strømstøtteforhandlingene med regjeringen hadde SV et bedre forslag til hvordan strømstøtten kunne innrettes for å stimulere til mer energieffektivisering også, hvor vi ønsket et større støttebeløp for de første kilowattimene man bruker, og deretter et lavere støttebeløp utover. Det ville ha stimulert til mer energieffektivisering. Dessverre ville ikke regjeringspartiene være med på det, men regjeringspartiene har forpliktet seg til at man skal se på tiltak for å gjøre strømstøtten mer energieffektiv eller for å stimulere til mer energieffektivitet, og at de skal komme tilbake til det i høst.

Når det gjelder andre måter å satse på energieffektivisering på, tok jeg opp dette med energisparesertifikat i mitt innlegg. Vi tror også at Husbanken kan bidra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sofie Marhaug (R) []: I stedet for å legge fram en ny energimelding leverer regjeringen et tillegg til meldingen fra regjeringen Solberg. Dermed fortsetter politikken som før med samme tempo i olje- og gassutvinning, nedbygging av natur og ikke minst med fullstendig deregulering av kraftpolitikken.

Rødt ønsker å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften. Derfor vil jeg særlig framheve våre forslag i saken, som antakelig har bredere støtte i befolkningen enn i denne salen, og viser til forslagene nr. 48 og 119–122. Det hjelper nemlig ikke å bygge masse ny kraft om vi ikke regulerer markedet. Gjennom nye utenlandskabler har vi blitt tettere knyttet til større, dyrere og mer ustabile prisområder enn de nordiske landene, som vi har hatt kraftutveksling med siden 1960-tallet. Rødt foreslår å reforhandle avtalene, slik avtalene også åpner for. I vinter og i vår har det blitt spekulert i eksport når prisene er høye. Magasinene har blitt tappet til historisk lave nivåer. Økosystemene i vassdragene er skadelidende, og vi risikerer rasjonering til høsten.

Rødt vil også trekke Norge ut av EUs energibyrå, ACER. Det er en abonnementsordning på høyrepolitikk som gjør markedsliberalismen enerådende. Når EUs fjerde energipakke kommer, kan selvråderetten bli ytterligere svekket, og Rødt ber om at Norge ikke innlemmes i denne. Hvorfor er det så viktig? Jo, fordi folk går en kald og mørk høst og vinter i møte med dagens priser. I en undersøkelse gjennomført av Gudbrandsdal Energi svarer nesten halvparten at de gruer seg til vinteren på grunn av de høye strømprisene. Forslag om politisk styring gjennom f.eks. makspris risikerer å bryte med EUs prinsipper om fullstendig markedsstyring. La det ikke være noen tvil: Jeg er for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og strekke strikken lenger, men foreløpig har ikke dette skjedd. Regjeringen er mer katolsk enn paven i energipolitikken. Markedskreftene er enerådende, også under behandlingen av denne energimeldingen.

For det andre sliter prisene ikke bare på folks lommebok og kontoer; arbeidsplasser kan også trues. Mindre næringsdrivende og småindustri som ikke har fastprisavtaler, må slite seg gjennom en ny vinter med høye priser. Fastprisavtalene til storindustrien skal reforhandles i et dysfunksjonelt marked.

For det tredje legger den tette tilknytningen til større markeder et voldsomt utbyggingspress på naturen. Selv om Norge i dag er selvforsynt med kraft, har vi et offentlig ordskifte som skulle tilsi at vi allerede har et enormt underskudd. Og misforstå meg rett: Vi trenger mer kraft i framtiden, og vi bør utveksle kraft med landene rundt oss, men det voldsomme presset for å bygge ut mest mulig raskest mulig tjener først og fremst interessene til kraftprodusentene. Folk og natur blir skadelidende. Dermed opplever vi også at vindkraftutbyggingen tar til med full styrke. Selv om motstanden er stor i befolkningen, har utbyggingen vind i seilene på Stortinget, og det er en hån mot alle velgerne som stemte på partier som hadde lovet en pause i vindkraftutbyggingen. Det løftet var ikke verdt papiret det var skrevet på.

Den mest miljøvennlige energien er så klart den vi ikke bruker. Komiteen har klart å enes om en rekke gode energieffektiviseringstiltak. Det blir spennende å se om disse følges opp i praksis, for i praksis er det veldig dyrt å investere i enøk. Man trenger god råd for å få støtte fra Enova. Det går også an å produsere miljøvennlig kraft uten å så til de grader gå til angrep på naturen. Vi vet at eksisterende vannkraftverk kan produsere 5 TWh ekstra uten inngrep i naturen, og det er nok til å dekke de mest pessimistiske anslagene for kortsiktig kraftunderskudd.

Å produsere nok energi uten å gå på akkord med klima og natur er en av vår tids store utfordringer. Skal vi lykkes, må vi ha demokratisk kontroll over kraftproduksjonen og sikre en rettferdig fordeling av energiressursene. På disse punktene står norsk energipolitikk til stryk, med den fullstendige dereguleringen av markedet som vi opplever i energipolitikken. Sånn risikerer vi at noen av de arbeidsplassene som baserer seg på fornybar kraft i Norge i dag, står i fare og at Norge i større grad reduseres til en råvareprodusent. Det tjener verken folk eller industri, og det tjener verken klima eller natur.

Med dette tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Dermed har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Rødt har altså ikke en politikk for å produsere en eneste ekstra kilowattime strøm, samtidig som resten av denne salen ønsker å minst doble produksjonen av strøm gjennom havvind, for å møte den økte etterspørselen. Hva er Rødts visjon for framtiden? Er det enten rett og slett å ha strømrasjonering, slik man hadde i de gamle kommunistiske østblokklandene, eller er visjonen å legge ned kraftkrevende industriarbeidsplasser og skrote klimamålene? Vi er jo nødt til å elektrifisere samfunnet for å nå dem.

Sofie Marhaug (R) []: Det representanten sier, er ikke sant. Rødt har en plan for å produsere mer kraft. Jeg nevnte oppgradering av eksisterende vannkraftverk, som Høyre ikke støtter – et konkret forslag i denne planen. Vi støtter mange forslag om energieffektivisering der vi vet at det er minst 10 TWh.

Når det er sagt, er det helt riktig at Rødt ikke er med i kappløpet om å bygge ut mest mulig havvind til sjøs. Vi mener at det er det nye luftslottet i norsk politikk. Det er ikke riktig at vi kommer til å løse hele framtidens energibehov med havvind. Sannsynligvis må vi løse det med mange forskjellige tiltak, og da må vi ta hensyn til naturen. Senest i går var en rekke naturforskere ute og advarte mot at havvind kommer til å gå ut over sjøfugl. 25 pst. av Europas sjøfugl er faktisk i norske hav. Det er snakk om 15–20 millioner sjøfugl. Det dreier seg om fiskeriressurser som kan bli skadelidende, osv.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Noreg har i vintermånadene og i tørre sommarhalvår vore heilt avhengig av å bli forsynt med kraft frå utanlandskablar. Korleis tenkjer Raudt å sikra forsyningssikkerheita til norske hushaldningar og industri om ein kuttar alle utanlandskablar?

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for spørsmålet.

Rødt har aldri foreslått å kutte utenlandskabler. Det er en stråmann og en hersketeknikk som Arbeiderpartiet bruker så til de grader i kraftdebatten, senest med Jonas Gahr Støre på LO-kongressen. Jeg synes det er veldig spesielt av Arbeiderpartiets øverste ledelse å komme med falske påstander i offentligheten på den måten. Vi ønsker å reforhandle konsesjonsavtalene for de siste utenlandskablene. Det er for å sikre forsyningssikkerheten, for nå eksporterer vi når prisene er høye fordi det er lønnsomt for kraftprodusentene og lønnsomt for Statnett. Vi mener at den totale dereguleringen er dårlig for forsyningssikkerheten. Det ser vi ikke minst nå, når det kommer advarsler om at det kan bli rasjonering til høsten. Det viser at markedet heller ikke fungerer hvis målet er å unngå rasjonering. Så hele ideen om at markedet løser forsyningssikkerheten, er feil.

Ola Elvestuen (V) []: Vi er i en klimakrise. Norge skal redusere sine utslipp, og Europa skal redusere sine utslipp med 55 pst. innen 2030. Det krever et samarbeid for å få dette til. Norge har også en klimaavtale med EU hvor vi gjennom felles regelverk skal nå dette målet. Da blir spørsmålet: Er Rødt for at Norge nå skal gjennomføre og ta inn de nye direktivene som kommer i Klar for 55, den grønne given i EU, for at vi i fellesskap skal kunne nå våre mål?

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er for felles samarbeid om å nå klimamålene og støtter målsettingen om det. Derfor ønsker Rødt å slutte å lete etter mer olje og gass. Jeg mener det er det viktigste enkelttiltaket Norge kan bidra med for å nå klimamålene internasjonalt. Det er ikke sånn at vi av den grunn er for alle direktiver som kommer fra EU. Jeg tror de fleste har fått med seg at Rødt ikke er et parti som støtter den såkalt frie markedstenkningen eller markedsliberalismen som EU og det indre markedet i EU forfekter. Derfor mener vi særlig at ACER, EUs energibyrå, er negativt for norsk kraftpolitikk, og at vi holder fast ved den demokratiske kontrollen over våre egne energiressurser.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også takke komiteen for det samarbeidet vi har hatt om energimeldingen. Dette er en energimelding som legges fram med et veldig alvorlig bakteppe, med en verden som står i en klimakrise og en verden som står i en naturkrise, og der vi altså skal slutte med fossile energikilder de neste tiårene.

På norsk side skal vi, som klimaloven vår viser, kutte 90 pst. av våre utslipp innen 2050, og da er det ikke mye igjen, bortsett fra det som kommer fra husdyrene. Omfanget av dette er noe vi må ta inn over oss. Vi har også en klimaavtale med EU, og etter siste replikk, og også innlegget før, må jeg si at jeg er veldig glad for at forrige storting og forrige regjering klarte å forhandle fram den klimaavtalen, for jeg er ikke sikker på om den ville gått igjennom i det Stortinget vi har i dag.

For det andre har vi Russlands angrep på Ukraina, noe som gjør at Europa skal legge om sin energipolitikk enda raskere, både for å nå klimamålene og for å slutte å kjøpe olje og gass fra Russland.

Når vi ser på innstillingen som vi har her, er det overraskende at vi ikke klarer å bli enige om et tydeligere, raskere og bedre samarbeid med Europa for å få til energiomstillingen. Når Danmark leder an og lager et toppmøte – med land som Tyskland, Nederland og Belgia og EU-kommisjonen – for å drive fram en havvindsatsing i Nordsjøen, er det klart at det er et problem at Norge ikke er invitert. Det er helt klart at grunnen til at vi ikke er invitert – eller: vi ønsker ikke å være invitert – er at regjeringen ikke klarer å bli enig om det ene tiltaket som vil gjøre at vi får en raskere utbygging i Norge, som er hybridkabler. Så selv om man snakker offensivt om satsing på havvind, er allikevel tiltaket – det enkle tiltaket – noe som det foreløpig ikke er noe flertall for å få på plass. Hybridkabel burde vi bygge, og vi burde bygge det nå.

Det sies ofte at verden vil trenge olje- og gassressursene i mange tiår framover, som det ble sagt også tidligere i debatten. Det er riktig at Europa trenger mer gass nå, men med ambisjonen de har om å kutte utslipp, vil de trenge det over kortere tid. Derfor mener Venstre det er trist at regjeringen – og også opposisjonen, både Fremskrittspartiet og Høyre – fortsatt, gjennom denne meldingen, ønsker å drive en olje- og gasspolitikk, en petroleumspolitikk, som egentlig er akkurat som før. Nå trenger vi å tenke nytt. Vi skal se om vi kan eksportere mer gass på kort sikt, men nå å fortsette med den letevirksomheten som vi har hatt tidligere, med en produksjon som skal komme om 15–30 år, er det ingen grunn til, og den bør vi slutte med.

Vi skal også kutte våre utslipp med 55 pst. sammen med EU. Samtidig trenger vi å ha større ambisjoner for de norske utslippskuttene. Venstre er enig i at vi bør sette et mål om å kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030. Men da er det overraskende at regjeringen – selv om de har det i sin egen Hurdalsplattform – ikke er med på å få et stortingsvedtak som setter det målet på 55 pst., og et stortingsvedtak som bestiller en plan for å nå målet. Det er så krevende at vi ikke vil klare det uten en tydelig plan for årene framover mot 2030. Det er akkurat det samme med hensyn til en plan for å få ned utslippene fra sokkelen; der er man heller ikke med på et forslag som sier at vi skal ha en plan for å få ned utslippene fram mot 2030.

Det er bra at vi har forsterkede vedtak på både enøk og solenergi. Vi burde også sette et mål på 8 TWh innen 2030. Men i går fikk vi tallene for klimagassutslipp i 2021: 0,3 pst. reduksjon. Vi må forsterke innsatsen for å få ned utslippene innenfor transport; her ligger det flere forslag som regjeringen ikke er med på, men som de burde være med på. Det kan jeg komme tilbake til.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tar opp forslagene som Venstre er en del av.

Presidenten: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hadia Tajik (A) []: Eg er glad for at representanten sjølv tok opp den europeiske sikkerheitssituasjonen, for Russlands invasjon av Ukraina har tydeleggjort kor energipolitisk sårbare mange europeiske land er. Samtidig veit me at det i partiprogrammet til Venstre står at dei vil ha leiteslutt, dei vil ha slutt på tildeling av lisensar, dei vil ha slutt på leiterefusjonsordninga, berre for å nemna noko.

Så er det slik at dei aller, aller fleste ønskjer å byggja bru til fornybarsamfunnet og på sikt òg gjera oss mindre avhengige av fossil energi. Men me er nøydde til å snakka sant om vegen dit, for det vil òg vera eit enormt behov for tilgang til energi som er leveringssikker og føreseieleg. Mangelen på leveringssikkerheit til noko så fundamentalt som energi vil òg kunna forsterka eksisterande krigar, og det vil kunna skapa nye krigar og kriser. Kvifor er Venstre villig til å risikera det med sin politikk for norsk petroleumssektor?

Ola Elvestuen (V) []: Det vi sier, er at vi må slutte med ny leteaktivitet. Vi har – og det har flere dokumentert – store nok funn av olje og gass. Vi kan ikke hente det opp. Det kan ikke vi gjøre, og det kan ikke resten av verden gjøre hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet eller også klare 2-gradersmålet internasjonalt. Det er ny letevirksomhet det er snakk om. Det vil altså være prosesser der man først skal finne det, og så skal man utvikle det, og da ligger det 15–20 år fram i tid før det vil kunne tas i bruk.

Det vi har, er selvfølgelig den produksjonen som vi har nå. Det er også allerede funn på norsk sokkel hvor det er prosesser med PUD-er og tillatelser som fortsatt ligger der, og de vil kunne komme på plass på kortere tid. Men det vi trenger å gjøre nå – og det gjelder ikke bare oss, det gjelder resten av verden – er å si stopp for ny leteaktivitet fordi det ikke er rom for å hente opp alle de ressursene vi allerede har funnet.

Siv Mossleth (Sp) []: Norsk landbruk er viktig for vår mattrygghet, for sikkerhet, for beredskap, og norsk landbruk kan bli en skikkelig spydspiss i klimaregnskapet vårt ved at husdyrgjødselen brukes til biodrivstoff, og bioresten brukes til gjødsel.

«Åtte år med Høyre og FrP har vært en katastrofe, tenker jeg. Jeg hadde ikke klart fire år til med dem, da hadde det vært stopp her.»

Dette sa den eneste melkebonden i Færder. Hun fortalte hva årets landbruksoppgjør betydde for hennes gård. Er representanten fra Venstre like glad som bonden for at det endelig ble regjeringsskifte og en ny giv i det grønne landbruket?

Ola Elvestuen (V) []: Definitivt ikke. Er det noe den forrige regjeringen fikk på plass, og som jeg også er stolt av å ha vært en del av forhandlingene om, er det den klimaavtalen vi fikk på plass med norsk landbruk, og at man skal redusere også der med 50 pst. fram mot 2030. Da må politikken følges for å få utslippene ned. Hvis vi ser på de utslippstallene som kom i går, for 2021, er det en økning fra norsk landbruk, og først og fremst er det en økning fordi det er økning i antall melkekyr og ammekyr.

Problemet med den jordbruksavtalen som er nå, er at man satser enda mer på at man skal ha flere dyr, uten å fortelle hvordan vi da skal få ned utslippene, for det er klart at norsk landbruk også må være med på å få ned utslipp. Hvis man går opp på et område, må man vise hvordan man skal få ned utslippene på andre områder. Og jeg er helt sikker på at forrige regjering ville vært mer fokusert på å få en samlet tiltakspakke for å få det til.

Siv Mossleth (Sp) []: Dette er et veldig godt eksempel på hvorfor denne bonden fra Færder er så glad for at det ble regjeringsskifte. Representanten fra Venstre hører ikke på hva denne bonden og andre bønder sier. De sier at de hadde ikke klart fire år til med høyreregjeringa, støttet av Fremskrittspartiet. Representanten demonstrerer jo den tonedøvheten, den faren, som forrige regjering utgjorde for norsk landbruk, for norsk beitebruk, for denne sirkulærøkonomien som er så viktig, og kanskje også for kjøttproduksjonens rolle i sirkulærøkonomien. Hva synes representanten fra Venstre om norsk rødt kjøtt?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at å antyde at medrepresentanter er tonedøve, kanskje ikke er innenfor god parlamentarisk språkskikk.

Ola Elvestuen (V) []: Det er det samme der, at vi skal ha ned utslippene, og det må vi også ha ned fra landbruket. Det er slik, som jeg sa, at når vi skal kutte våre utslipp med 90 pst. innen 2050, er det egentlig bare husdyrene igjen. Hvis det er en økning i kjøttproduksjonen i Norge, må vi ta den ned på andre områder. Dette er et regnestykke som må gå opp. I klimaavtalen med landbruket ligger det jo også at hvis vi klarer å følge de helserådene, matrådene, vi har, så er landbruket med på at støtteordningene skal tilpasses f.eks. et mindre kjøttforbruk. Dette handler om at helheten i politikken må være der. Vi må redusere vårt kjøttforbruk, og det vil da kunne reflekteres i de støtteordningene som er.

Så trenger vi et regenerativt landbruk. Matproduksjon er helt sentralt, både i hvordan vi skal ta vare på natur og i å få ned klimagassutslippene, og vi må finne det norske innholdet i hvordan den politikken skal utføres.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Une Bastholm (MDG) []: Noe av det viktigste vi gjør i dag, er å skru opp tempoet og volumet i havvindsatsingen. Den satsingen er alvorlig på etterskudd, men det er nå godt nytt for klimaet, framtidige generasjoner og norsk industri at den kommer. De fleste av oss skjønner at de nye ambisjonene med havvind ikke gir mening uten å benytte hybridkabler. At regjeringen bevisst unngår å si det tydelig, er en enorm svakhet for å lykkes. Stortinget bør være bekymret når Norge ikke inviteres til toppmøter om havvind, eller når selskaper som kunne investert i havvind, heller investerer i havvind i andre land eller fortsetter å investere i olje og gass, hvor det jo er større kortsiktig gevinst for selskapene, men hvor arbeidsplassene er mer utrygge. De neste årene vil Europa ha et stadig større og skrikende behov for mer fornybar energi, og da må Norge stille opp.

For Miljøpartiet De Grønne er hensynet til naturen et premiss for all ny kraftutbygging, og til forskjell fra tidligere skal nå energipolitikken framover lytte til folks kjærlighet til naturen, til naturkunnskapen og til urfolks rettigheter. Jeg mener det er historisk og også en enorm seier for naturen at Stortinget nå enstemmig – med unntak av Rødt – slår fast at det nye industrieventyret som havvind innebærer, skal skje med naturen i førersetet. Natur- og miljøregnskapet for havvind skal være vesentlig bedre enn ved tidligere kraftutbygging i Norge, og over tid skal påvirkningen på naturen av havvindutbyggingen være positiv. Det betyr at vi ikke lenger skal unngå å skade naturen med ny havvind – i sum skal utbyggingen forsterke og berike et dyre- og planteliv i havet som allerede er under alvorlig press fra forurensning, forsøpling og forsuring, og vi skal bruke ny kunnskap til å oppnå dette.

De mange tydelige vedtakene om dette som nå har flertall i Stortinget, er det kjempeviktig at regjeringen leverer på. Det vil innebære en enorm naturkartlegging til havs de neste årene. Flertallet anmoder om at dette arbeidet starter i år, og at det bevilges penger til det. Her vil Miljøpartiet De Grønne følge nøye med.

Ved siden av havvind og naturhensyn har Miljøpartiet De Grønne prioritert energisparing høyt i samtalene i energikomiteen om denne meldingen. Stortinget ber nå regjeringen om nye virkemidler for å gjøre det enklere for folk å kutte i strømforbruket og produsere strøm. Det er bra, men det er ikke nok. Allerede i 2016 satte Stortinget et mål om å spare 10 TWh innen 2030, men verken denne eller forrige regjering har tatt de nødvendige grepene for å nå det målet. Derfor hadde jeg håpet på mye mer forpliktende vedtak også i denne energimeldingen og i arbeidet med tilleggsmeldingen. Sånn det nå ligger an, er jeg redd for at mange vil gå enda en vinter i møte uten støtte til å skifte vinduer og etterisolere eller installere varmepumper. Derfor har jeg høye forventninger til det regjeringen skal levere i forslag til statsbudsjett til høsten, med en plan for energisparing og effektivisering i norske bygg. Vi kommer til å følge nøye med, og vi håper også at SV prioriterer det i forhandlinger med regjeringen.

Vannkraften har gitt oss industriutvikling og rimelig kraft, som mange har vært inne på i salen i dag, men det er ikke uten betydelig kostnad for naturen. Forrige uke viste NRK hvordan laksen kjemper for livet i tørre elver, tappet for vann for å produsere strøm. Det er dessverre bare ett eksempel på hvordan dyre- og plantelivet påvirkes veldig av det kraftsystemet vi kaller ren energi. Det er uakseptabelt, både av hensyn til dyrevelferden og våre forpliktelser til å ta vare på artsmangfoldet. Saken understreker hvorfor Miljøpartiet De Grønne sier ja til modernisering av vannkraftverk, som også kan være positivt for naturen, i tillegg til å gi oss mer kraft, men nei til utvidelse av disse anleggene.

Investeringene i olje og gass er nå rekordstore. Hva betyr det egentlig for havvindsatsingen, batterifabrikkene, det grønne hydrogenet, karbonfangstanleggene og alle de andre næringene vi er enige om at Norge skal satse på? Nylig slo LO-kongressen fast at deler av oljeressursene på norsk sokkel må få ligge i fred. Jeg tror det handler om at noen har begynt å løfte litt på sløret og ser at oljen suger til seg alt av investeringer og kompetanse nå. Samtidig haster det å få omstilt næringslivet, og det vil også gjøre jobbene tryggere.

Min klare oppfordring til regjeringen er dermed å lytte til de delene av fagbevegelsen som roper varsko. Helt konkret bør man starte med å si nei til oljeboring på Wisting-feltet i Barentshavet. Wisting vil, dersom det bygges ut, bli verdens nordligste oljefelt og produsere olje lenge etter at verden skal bli klimanøytral.

Jeg vil avslutte med å takke komiteen for samtalene og ta opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Klima, energi, natur og sirkulærøkonomi henger sammen, men Miljøpartiet De Grønne ser ikke helheten i klimapolitikken. Norge er et grasland, og det vil si at vi har naturgitte forutsetninger for å produsere kjøtt. Skal vi på bærekraftig vis øke selvforsyningen av mat fra jord til bord, kan vi ikke se på kjøttproduksjonen som en del av klimakrisen – kjøttproduksjonen er en del av løsningen. Men Miljøpartiet De Grønne forstår ikke landbrukets plass i sirkulærøkonomien.

Hvorfor er Miljøpartiet De Grønne blinde for kjøttproduksjonens positive sider? Hvorfor ser ikke Miljøpartiet De Grønne at fotosyntesen og rødt kjøtt er en del av en bærekraftig sirkulærøkonomi?

Une Bastholm (MDG) []: For det første er jeg direkte uenig i at vi ikke ser helheten i natur- og klimahensynene og energipolitikken Norge trenger framover. Det er nettopp der jeg mener Miljøpartiet De Grønne er i førersetet i norsk politikk, ved at vi klarer å vise sammenhenger, vi klarer å ha et høyt ambisjonsnivå i energipolitikken og samtidig ta vare på naturen, og vi viser hvordan vi trenger mer kraft, men også hvordan vi skal spare mer energi. Her mener jeg at Senterpartiet har mye å lære av Miljøpartiet De Grønne.

Når det gjelder landbruket, tror jeg at mye av løsningen på hvordan landbruket skal bli mer miljøvennlig, er å basere seg mer på lokale ressurser og få til mindre intensiv produksjon, noe som også innebærer at nordmenn bør spise mindre kjøtt. Det ville være bra for klimaet, bra for dyrene og bra for naturen. Veldig mye av de løsningene sorterer nok under en annen komité, nemlig næringskomiteen, ikke under energi- og miljøkomiteen.

Jeg synes også det er veldig synd at det jordbruksoppgjøret vi hadde i år, som Senterpartiet har sørget for, ga en stor ramme til landbruket – som jeg vil takke for – men det innebar jo ikke en omdreining av landbruket til å bli mer basert på lokale ressurser og gjøre Norge mer selvforsynt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Miljøpartiet De Grønne har mange vyer, visjoner og tanker om klima og om hvordan lille Norge kan gjøre sin del. Vi skal aller helst redde verden, men i hvert fall bidra så mye vi kan, koste hva det koste vil. Allerede før elektrifisering av norsk sokkel har norsk olje- og gassektor vesentlig lavere karbonfotavtrykk enn gjennomsnittet globalt. Amerikansk RNG har ti ganger høyere karbonfotavtrykk enn norsk gass. I netto null-scenarioet 2050, som jeg har nevnt tidligere, er det olje og gass i energimiksen.

Mener Miljøpartiet De Grønne at klimaet bedres hvis norsk olje og gass stoppes – og aller helst avvikles?

Une Bastholm (MDG) []: For det første vil jeg si at jeg synes kloden vår er verdt å redde, og jeg synes også Fremskrittspartiet skal prøve å være med på at vi i fellesskap i verden klarer å beholde en intakt natur og hindre en eskalerende klimakrise.

Til olje- og gasspolitikken: Det er ikke sånn at Miljøpartiet De Grønne ønsker å stenge kranene over natten. Det aller viktigste Norge bør gjøre for sikre både trygge arbeidsplasser i Norge og en bærekraftig økonomisk utvikling for Norge, men bidra til et veldig viktig energiskifte i verden og aller mest i Europa, som vi eksporterer vår gass til, er å legge en god plan for avvikling av norsk olje og gass og innfasing av den andre industrien som vi fokuserer mest på i energimeldingen nå, det være seg havvind, karbonfangst og -lagring, at skipsfarten skal bli grønn. Det er til og med et potensial nå – har vi begynt å oppdage – for geotermisk energi. Innen alle disse sektorene har Norge høy kompetanse på grunn av oljen. Men oljen og gassen trenger vi ikke lenger om noen tiår. Europa etterspør fornybar energi.

Sofie Marhaug (R) []: Miljøpartiet De Grønne har i det siste tatt til orde for at havvindsatsingen burde skje mye raskere og i større omfang enn det regjeringen har lagt opp til. Samtidig advarer Miljøpartiet De Grønne om at dette ikke må skje på bekostning av naturen. Da den store satsingen på vindkraft på land kom, var det et voldsomt hastverk og dårlige prosesser. Det ble ikke tatt hensyn til natur eller lokalbefolkning. Havforskningsinstituttet sier at det er mye vi ennå ikke vet om påvirkningen på livet i havet ved utbygging av havvind. Også naturforskere har slått alarm på vegne av fuglelivet til sjøs. I dag finnes det mellom 15 og 20 millioner sjøfugl i norske havområder, 25 pst. av Europas sjøfuglbestand. Miljøpartiet De Grønne vil gå lenger enn regjeringen i utbyggingstempo og -omfang. De vil, ifølge innstillingen, lyse ut 20 GW, ca. 1 000 havvindturbiner, bare de neste sju årene.

Hvordan kan Miljøpartiet De Grønne si at de tar naturen på alvor når de vil bygge ut så mye havvind i et så stort omfang og i et så raskt tempo som det legges opp til i innstillingen?

Une Bastholm (MDG) []: Takk for et godt og klokt spørsmål – mye klokere enn Rødts energipolitikk, som jeg opplever ikke henger sammen. Noe av det mest skuffende, synes jeg, ved den linjen Rødt har valgt, er at istedenfor å være med på – når man er opptatt av at naturen skal ligge til grunn for ny kraftproduksjon – å sette kravene til hvordan det skal skje, altså ved at man nå kraftig forsterker naturkartleggingen til havs og på land, at man legger de riktige premissene til grunn før konsesjoner gis, har man på en måte hoppet av og sagt at man er mot vindkraft på land, man er mot en havvindsatsing. Det synes jeg er skuffende. Jeg vil invitere Rødt til å ha en annen holdning framover, for vi trenger å være allierte for å sikre at naturen ligger til grunn for all ny utbygging, om det er kraft eller annet i norsk industri.

Måten man får det til å henge sammen på, er ved at vi starter veldig tidlig nå med naturkartlegging. Et flertall bestiller nå at det skal skje allerede fra og med i år, og at det bevilges mye mer penger til det. Så sier vi at det er et premiss at det ikke gir stor skade på naturen når man har høye ambisjoner på havvind, og det er mye lettere å få til til havs enn på land.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med å takke komiteen for gode samtaler, godt samarbeid og gode innspill – kanskje spesielt til representanten Astrup for gode initiativ som bidro til at vi kom oss videre og klarte å enes om så mye som komiteen faktisk gjorde.

Det er knapt noe viktigere tidspunkt å diskutere energipolitikk på enn akkurat nå. Tilfeldighetene og den brutale tilstanden vi ser i Europa, har gjort viktigheten av det komiteen har jobbet med, bare enda større. Men også klimaet og de utfordringene vi ser, som bare blir større, gjør det. Nye rapporter viser at vi har hastverk. Det haster virkelig med å omstille samfunnet fra en så stor avhengighet av fossil til fornybar.

Men også energisituasjonen som vi ser, spesielt etter Russlands brutale invasjon i Ukraina, gjør behovet for mer produksjon av kraft større. Situasjonen er dramatisk, med høye gass- og strømpriser. Det påvirker husholdningene, det påvirker næringslivet, og det gjør omstillingen vi må igjennom, ekstra vanskelig. Jeg vil understreke at det er ekstremt viktig at den grønne omstillingen vi er i gang med, får fortsette. Derfor er det viktig at vi fortsetter med støtte til husholdninger og næringsliv for å unngå at den strømpriskrisen vi går igjennom nå, stikker kjepper i hjulene for den viktige omstillingen. Men også etablering av nye næringer og nye, viktige arbeidsplasser er det helt avgjørende at vi lykkes med.

Jeg er glad for at Stortinget i bredt, med tilslutning fra de fleste partiene, har høye ambisjoner for ny kraftproduksjon, spesielt innen havvind, med 30 GW innen 2040. Men vel så viktig som det målet er at komiteen er tydelig på at det raskt skal komme nye utlysninger, og det skal komme jevnlige utlysninger, sånn at det bygges et marked og en forutsigbarhet for dem som skal bygge ut, og også at en er så tydelig på at vi skal lykkes med sameksistensen, at en skal ta miljøhensyn, og at en skal ta hensyn til fisk. Det vil være avgjørende for at dette skal bli den suksessen vi håper på.

Den nye kraften er helt avgjørende for å skape nye arbeidsplasser. Og, som komiteen også viser til: Sammen med satsing på hydrogen, biogass og solenergi, som flere har vært inne på, skulle vi gjerne satt et tydelig mål for solenergi og også for utbygging av småkraft og opprusting av eksisterende vannkraft. Men også potensialet i enøk blir viktig.

Vi trenger mye energi. Tittelen på stortingsmeldinga som Solberg-regjeringa la fram, var nettopp Energi til arbeid, nettopp at vi skal produsere energi for å bruke den til å omstille samfunnet og skape nye arbeidsplasser. Men vi skal gjøre det også fordi vi skal erstatte all den fossile energien vi bruker, med fornybar energi. Vi tenker ikke så mye over det, men halvparten av den energien vi bruker, er fossil, og derfor er det helt avgjørende at vi faktisk lykkes med å bygge ut så mye fornybar energi.

Klimaendringene vi ser allerede, er dramatiske. Det haster både med målet – jeg er glad for at det for så vidt forsterkes i forbindelse med denne meldingen, selv om det er litt ulike flertall på det – og med å komme med en ny, konkret plan over de viktige tiltakene som skal komme.

Jeg vil også touche innom strømnettet. Med alt det som skal skje de neste årene, er det helt avgjørende at vi lykkes med utbygging og opprusting av strømnettet. I neste uke kommer strømnettutvalget med sin rapport, og den mener jeg vil bli ekstremt viktig. Vi kommer til å ha enorme behov for utbygging, vi kommer til å ha behov for at det skal skje raskt, og vi må gjøre noe med konsesjonsbehandlingen. Derfor er jeg glad for at komiteen også peker på at vi trenger raskere behandling. Vi trenger å se på parallelle prosesser, der det er mulig, for at det skal gå fortere, og også etablering av et hurtigløp for bedrifter. Bare i min region har det vist seg å være enorme behov – over en dobling av den eksisterende kraften, den som brukes i dag, er det søkt om til etablering av nye bedrifter. Da må vi i Stortinget henge med.

Til slutt vil jeg takke for et godt samarbeid, og så vil jeg ta opp det forslaget som Kristelig Folkeparti er alene om.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Vi er enige om mye av politikken i denne energimeldingen, men det er ett spørsmål jeg har lyst til å stille representanten fra Kristelig Folkeparti – om noe han stiller seg bak. Det går rett og slett på at han ønsker at regjeringen skal lage en plan for effektivisering av eksisterende vannkraftverk med mål om økt kraftproduksjon.

Det er tatt noen skattegrep som gjør at vannkraftverkene kan øke produksjonen sin, men mener Kristelig Folkeparti virkelig at regjeringen skal bruke tid og krefter på å gå inn i offentlig eide selskaper i hele landet og bestemme hvordan de skal utvikle og øke vannkraftproduksjonen? Er dette riktig bruk av ressursene med tanke på alt det vi står overfor i landet?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Ja, jeg mener det er klokt at regjeringa lager en plan og utarbeider en oversikt for å se hva som er potensialet, og hva som eventuelt skal til for å kunne utnytte det potensialet som er der. Som representanten pekte på, var vi med på å gjøre noen skatteendringer som jeg tror vil ha effekt, og jeg håper det gjør at kraftselskapene og eierkommunene er villige til å gjøre investeringer for å ruste opp.

Mye av den debatten som har vært tidligere i dag, har nettopp vist til utfordringer knyttet til å bygge nye småkraftverk og ny vindkraft – alle disse konfliktene som er der. Noe av det beste vi kan gjøre, er å sikre opprusting av eksisterende vannkraftverk. Så det å be regjeringa om en oversikt, be om et utfordringsbilde og å lage en plan, mener jeg bør være helt uproblematisk. Det betyr ikke at Stortinget eller regjeringa skal sitte og bestemme hvilke investeringer som skal gjøres i de ulike kraftverkene.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg opplever at kommunene som offentlige eiere av kraftselskapene nettopp fokuserer på dette, med hvordan de kan øke kraftproduksjonen i sin region. Vi har sett det i Agder, i en region der vi vet at det vil være behov for mer kraft. Tenker du ikke at det lokale selvstyret og kommunene, som er gode eiere av offentlige vannkraftselskaper, kan ta denne jobben alene, uten at regjeringen skal gå inn og lage denne planen på vegne av hvert enkelt selskap?

Presidenten: Presidenten minner igjen om at talen skal rettes til presidenten – ikke i du-form til medrepresentanter i salen.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Beklager, president.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Gode president, sånn er det når vi er fra nabokommuner.

Takk for spørsmålet.

Jeg er enig med representanten i at det vil kunne gjøres gode vurderinger i hvert enkelt selskap, og sånn skal det være. Vi skal ikke sitte her og overstyre det. Men jeg må også innrømme at veldig mange av de lokale politikerne kommer til meg og sier: Vi ønsker endringer i regelverket for å sikre at vi kan utnytte det potensialet som er. Jeg mener at vi har gjort endringer som er gode, men jeg er usikker på om det er nok. Derfor mener jeg at det å lage en plan, det å få en oversikt over hva potensialet er, og hva som skal til for å utnytte det, er riktig. For jeg skulle virkelig ønske at vi kunne utnytte det potensialet som er, enda bedre.

Vi vet at det er viktige hensyn å ta til miljøet, som jeg er helt enig i. Vi vet at når det skal gis nye konsesjoner til de ulike kraftverkene, må kanskje produksjonen tas ned på grunn av vannstanden i de ulike elveløpene. Så jeg tror det vil være viktig å ha en oversikt, uten at det skal frata lokaldemokratiet noe – her er jeg helt enig med representanten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å takke komiteen og saksordføreren for et godt arbeid. Det er spennende å lese innstillingen, og det er godt å konstatere at oppslutningen om regjeringens energipolitikk er stor i Stortinget.

Når vi vedtar viktig politikk for framtiden, som vi kommer til å gjøre i dag, er det viktig at det er bred tilslutning til den. Det er viktig at vi står ved de vedtakene vi fatter, nettopp for å sikre grunnlaget for investeringene og for å legge grunnlaget for den framtidsmuligheten vi har i dette landet.

Vi kommer til å forme energinasjonen videre – bygge videre ut de nye mulighetene inn i en ny tid og skape fornybarsamfunnet, men også legge til rette for nye industrielle muligheter for å skape arbeid, sørge for viktige inntekter til landet, og ikke minst sørge for at vi kan kutte klimagassutslippene i et mye raskere tempo enn det vi har sett fram til nå. Det er grunnlaget i det som Stortinget nå behandler – og som blir vedtatt i dag. Forutsetningen hele veien er tilstrekkelig tilgang til ren og rimelig energi. Det er et konkurransefortrinn for Norge, det har vært et konkurransefortrinn for Norge, og det skal være et konkurransefortrinn for Norge også i fortsettelsen – det er der mulighetene våre ligger med tanke på hva vi skal utvikle.

Så er det mye som har endret seg siden den forrige regjeringen la fram sin energimelding. Da de forlot regjeringskontorene, var veldig mye annerledes. Kraftprisene er kraftig oppjustert, og vi har fått krig i Europa. Vår viktigste oppgave slik situasjonen er nå, er kanskje å stabilisere energisituasjonen i Europa. Vi har fått en strømprissituasjon som er ekstrem, og vi har ikke minst behov for å kutte klimagassutslipp langt raskere enn det vi har gjort tidligere. Og dette blir svart ut gjennom den tilleggsmeldingen som regjeringen har lagt fram, og som Stortinget behandler og slutter seg til nå. Det er viktig.

Vi vet også at kraftforbruket kommer til å øke betydelig i årene framover, forutsatt at vi lykkes. Over 90 pst. av økt kraftbehov i tiden framover handler om industri, om arbeid og om tryggheten til folk, og vi bør absolutt legge til rette for at vi kan lykkes med det. Så kraftforbruket skal opp. Og vi må sørge for at vi klarer å møte økt kraftbehov på en best mulig måte.

Heldigvis er det sånn at Norge er rikt på energiressurser. Det er ikke et problem, det er et gode. Vi har klart å bygge et av verdens beste velferdssamfunn nettopp på dette. Vi har klart å utvikle dette i sameksistens med andre næringer, og tatt hensyn til natur og miljø. Og vi skal gjøre det bedre i framtid enn det vi har gjort i fortid.

Jeg skal nevne tre eksempler på hvordan vi skal lykkes i tiden framover – det rekker jeg kanskje ikke, men jeg kan komme tilbake til det.

Havvind: 30 000 MW innen 2040 på tildelt areal er en betydelig ambisjon. Vi er ikke akterutseilt på havvindområdet på noen som helst måte. Vi har et godt nordsjøsamarbeid, og vi bygger videre på det. Vi har god dialog med EU og våre europeiske venner om utvikling av havvind som en fornybar og viktig ingrediens i energitryggheten for framtiden.

Olje og gass har gjort Norge til et av de aller rikeste landene i verden, og det har bygd rammene for et velferdssamfunn og trygghet for jobbene til folk. Vi ønsker å videreutvikle olje- og gassnæringen, sikre at vi ikke avvikler den, men samtidig stille krav – krav om at man innfrir klimagassforpliktelsene, med 50 pst. reduksjon fram til 2030. Gjennom olje- og gassindustrien, kompetansen og teknologien der, skal vi skape nye muligheter for CO2-lagring, blått hydrogen, osv. Dette er broen til framtiden.

Så skal vi i gang igjen med vindkraft på land – som er vesentlig. Vi skal følge opp det som Stortinget sa i forbindelse med vindkraftmeldingen, ved å innlemme dette i plan- og bygningsloven. Fram til da, når vi starter konsesjonsbehandlingen, skal vi gjøre dette med henblikk på og hensyn til det Stortinget sa den gangen. Og så skal vi oppgradere og oppruste vannkraften vår. Den regulerbare vannkraften vår er juvelen i det norske kraftsystemet. Når vi nå faser inn havvind, er det særdeles viktig at vi også sørger for at man investerer i vannkraften og effektkapasitet, sånn at vi opprettholder energitryggheten.

Jeg mener at akkurat nå er den røde løperen rullet ut for alle vannkraftprodusenter som har et investeringsprosjekt som de venter på. Nå er tiden inne for å investere, oppgradere og sørge for at vi har dette i fortsettelsen. Min drøm er at Norge skal være industriens førstevalg, og energi er løsningen på det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Etter tre pressekonferanser om havvind de siste to månedene, en tilleggsmelding til Stortinget og en innstilling som er ganske stor, fortsetter likevel det løpende seminaret mellom regjeringspartiene om hvorvidt man skal bygge hybridkabler eller ikke. Jonas Gahr Støre har lovet at Norge skal levere havvind til Europa, da fortrinnsvis gjennom hybridkabler. Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, var ute i går og sa at nei, det var slett ikke det som var tilfellet, for Senterpartiet har ikke forpliktet seg til hybridkabler. Jeg stilte tidligere et spørsmål til representanten Ole André Myhrvold, med et bilde som kanskje passer best for ham, men er det slik at statsminister Jonas Gahr Støre har solgt skinnet før ulven er skutt, og lovet seg bort i denne saken?

Statsråd Terje Aasland []: Han har ikke lovet seg bort på noen som helst måte. Vi legger til rette for en storstilt utbygging av havvind, og vi har sagt veldig tydelig at vi skal bruke ulike løsninger for å lykkes med det. Mye av kraften skal gå direkte til utlandet. Mye skal gjøres gjennom kabler som tar strømmen begge veier, og noe skal også gjøres med hybrid, slik at vi kan fase inn viktig fornybar energi i det norske systemet.

Ja, vi har hatt tre pressekonferanser. Det er jeg veldig glad for. Jeg hadde ønsket at også foregående regjering hadde hatt noen pressekonferanser om havvind, og jeg håper at vi også i relativt nær framtid kan komme med ytterligere pressemeldinger, presseinvitasjoner og pressetreff når det gjelder havvind. Det er ganske vesentlig at vi lykkes med det, og det er viktig at vi går videre i et tempo som gjør at vi også klarer å få med oss industri, hensynet til natur og klima osv. Så det er en stor oppgave, og det blir helt sikkert flere pressekonferanser i tilknytning til det.

Nikolai Astrup (H) []: Pressekonferanser er veldig bra. Her kommer regjeringen stadig med nyheter, i tråd med at opposisjonen har en mer konkret og ambisiøs politikk enn regjeringen, og regjeringen har behov for å komme etter med noe. Men det er fint at de kommer etter, i hvert fall. Så er spørsmålet: Statsråden sier at noe skal gjøres med hybrid, men det sier ikke Marit Arnstad. I Nationen sier hun at det ikke er avklart at noe skal gjøres med hybrid. Spørsmålet er om det ikke bare er Jonas Gahr Støre som tar munnen for full og selger skinnet før ulven er skutt, men at også statsråden i Stortinget gjør det ved å si at noe skal bygges ut med hybridkabler, mens Senterpartiets parlamentariske leder er helt tydelig på at det spørsmålet er ikke avklart. Har statsråden nå lovet seg bort – for et fullsatt galleri?

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å si at jeg synes Marit Arnstad er en veldig klok dame. Det å kortslutte utbyggingen av havvind ved å ha en låst løsning for hvordan en skal gjøre det, slik Høyre har valgt å gjøre, synes jeg er uklokt. Det at det blir ulike kabelløsninger for, skal vi si, å evakuere eller transportere den kraften som blir produsert, 30 000 MW, sier seg selv. Vi kommer til å ta stilling til hvert enkelt prosjekt etter hvert, men grunnlaget for å gjøre det er veldig tydelig fra regjeringens side. Vi skal ha hybridkabler på de to første prosjektene knyttet til fase 1 av Sørlige Nordsjø og Utsira Nord, og når vi både oppskalerer og utvikler dette videre, må vi ta stilling til hvordan de tekniske utformingene på de ulike prosjektene faktisk skal være. Det er ikke til hinder for at vi kan bygge mer hybrid, men i motsetning til Høyre har vi en pragmatisk og konkret tilnærming til dette når vi får prosjektene på bordet, som grunnlag også for de prosjektene. Det tror jeg er en klok tilnærming.

Nikolai Astrup (H) []: Det er jo musikk i mine ører når statsråden sier at både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skal bygges ut med hybridkabler, men jeg tror statsråden mente radialer. Det både representanten Myhrvold og Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, sa til Nationen i går, var at det ikke er aktuelt å bygge ut Sørlige Nordsjø II med hybridkabel. Hun gjorde ingen distinksjon mellom fase 1 og fase 2. Da blir spørsmålet: Er det nå avklart i regjeringen og mellom regjeringspartiene at hele utbyggingen på Sørlige Nordsjø II blir med radial, eller er det fortsatt åpent for at man kan bygge ut fase 2 med hybrid? Er det da slik at Senterpartiets parlamentariske leder egentlig har tatt munnen for full og lovet seg bort i det spørsmålet ved å si at det kun skal bygges med radialer fra Sørlige Nordsjø II – punktum?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil først takke representanten Astrup for å oppklare min bruk av ordet «hybrid», som var helt feil. En blir jo litt opptatt av at debatten om havvind dreier seg om hybridkabler når en hører innleggene fra flere av representantene.

Vi skal bygge ut fase 1 av Sørlige Nordsjø med radialer til Norge, 1 500 MW, som blir ganske vesentlig for energisikkerheten og utviklingen av nye industrielle muligheter i Norge. Det samme skal vi gjøre knyttet til Utsira Nord. Det er helt naturlig å gjøre det. Det er kanskje vanskelig og krevende å legge en hybrid i tilknytning til det. Så har vi selvfølgelig ikke tatt stilling til hvordan de tekniske innretningene er videre. Det tror jeg er klokt. Jeg tror det er klokt å se hvordan en skal innrette dette i fortsettelsen. Men vi har et veldig trygt grunnlag i regjeringen, og det vi skriver i all kommunikasjon vi har på dette området, er at vi skal bruke ulike løsninger for kabel i de situasjonene, sånn at det er tilpasset både anlegget og også kraftsituasjonen i Norge til enhver tid.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det var interessant å høre det med vannkraftproduksjon, så jeg kommer tilbake til det i et av mine senere spørsmål. Men først fortsetter jeg vår føljetong om vannmagasinfyllingsgrad og krafteksport, som vi har debattert et par ganger her i løpet av våren.

NVE kalte kraftprodusentene inn til et møte ganske nylig og presiserte deres samfunnsansvar. Ekspertene og flere med dem spår fare for kraftrasjonering. Statnett har også vært ute og nevnt dette. I forbindelse med et skriftlig spørsmål ble det presisert at det er NVE og OED som styrer eksport, begrensning og regulering her, så spørsmålet mitt er: Hvor langt ned må vannkraftmagasinene gå før man vurderer en begrensning av eksporten?

Statsråd Terje Aasland []: Det som Fremskrittspartiet har tatt til orde for, egentlig over lang tid, er å begrense fleksibiliteten i vannkraften vår. I den situasjonen vi nå befinner oss, vil en eventuell tydeliggjøring av krav om at en skal ha så og så mye magasinfylling i de og de situasjonene, begrense fleksibiliteten og mest sannsynlig også føre til økte priser i Norge

Men det er helt riktig som representanten sier: NVE har gitt en veldig klar beskjed til vannkraftprodusentene om at det nå er viktig at de ivaretar samfunnsansvaret sitt, og tenker helhet når de skal bruke vannet. Det er jeg glad for, det synes jeg er riktig. I tillegg har vi sagt at når vi får de utredningsarbeidene vi har nå, om hvordan dette virker, skal vi også se på magasinfyllingsforhold knyttet til eksport. Så det kommer vi tilbake til. Men slik situasjonen er nå, vil eventuelle nye regler og nye reguleringer knyttet til vannmagasinene begrense fleksibiliteten i vannkraften vår, og det vil være uheldig.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret, selv om det ikke var en besvarelse av mitt spørsmål, for mitt spørsmål er: Er det ingen grenser for hvor langt vi kan gå før vi begrenser eksporten? Vi er på lav fyllingsgrad nå på grunn av krafteksport, og med tanke på den politikken som ligger der nå, vil man – slik jeg har forstått statsråden i tidligere svar til meg – koble ut kraftkrevende industri, benytte seg av utkoblingstariffer, før man vurderer å begrense krafteksporten. Så jeg spør igjen: Hvor lavt må vi på vannmagasinfyllingsgraden? Må vi oppleve rasjonering av strøm før vi vurderer å begrense krafteksporten? Kan det skje allerede nå til høsten og vinteren, før man har hatt denne dialogen som det legges opp til etter energikommisjonens rapport, som kommer rundt nyttår?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg må forholde meg til de konsesjonsvilkårene som gjelder for de ulike anleggene, rundt omkring på ethvert vannkraftanlegg i Norge. Det er de konsesjonsbestemmelsene som danner grunnlaget for hvordan vannet kan disponeres. Det forventer jeg og forutsetter at vannkraftprodusentene følger opp, og at de er særdeles varsomme i den situasjonen vi er i nå, med tanke på hvordan de disponerer vannet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: SV er einig i at ein skal satse på havvind, og vi har under tvil også slutta oss til målet om utlysing av 30 GW, men det er utruleg viktig for oss at dette skjer på ein forsvarleg måte som ikkje skadar miljø og fiskeri. Havforskingsinstituttet er tydeleg på at det trengst tre års kunnskapsgrunnlag for å undersøkje forholdet til pelagiske artar. I innspurten av behandlinga av denne energimeldinga har det vore nesten eit kappløp om å lyse ut mest. EU skal lyse ut heile 300 GW. Fiskarlaget har reagert på dette og åtvarar mot konsekvensane.

Det eg lurar på, er kva utgreiingar og analysar som er gjorde, og om det er mogleg å reversere noko av dette målet viss det syner seg at det blir dyrare, meir miljøskadeleg og går meir utover fiskeria enn ein fyrst hadde tenkt.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig glad for spørsmålet, for jeg er helt enig med representanten i at det er om å gjøre å gjøre dette på en god måte. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget nå gir sin klare tilslutning til at den tempolanseringen regjeringen har lagt opp til, er den som skal følges. Det er jeg veldig glad for. Jeg merket meg også at SV i starten, da vi lanserte vår havvindambisjon, var utålmodig etter nettopp å starte et slags kappløp. At vi er enige om det som ligger framfor oss nå, sånn rent tidsmessig, tror jeg er riktig med tanke på nettopp det å hente inn tilstrekkelig kunnskap, merkunnskap om virkningene, gjøre grunnundersøkelser, og også ha helt nødvendig og viktig miljøkartlegging for å gjøre dette på en trygg måte.

I tillegg har vi sagt at vi skal evaluere hver enkelt prosess nettopp med tanke på natur og miljø og konsekvensene for fiskeri og sameksistens, og det tror jeg også blir viktige steg på veien videre. Jeg tror det som ligger her nå, er en klok tilnærming, samtidig som det er veldig ambisiøst rent tidsmessig.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg opplever at regjeringens svar på priskrisen vi har opplevd denne vinteren, også før krigen brøt ut, er å øke kraftproduksjonen, ofte 10–15 år fram i tid. I utgangspunktet har vi et kraftoverskudd i dag på ca. 15 TWh. Likevel har vi altså hatt en priskrise, og vi har tappet magasinene når prisene har vært høye i Europa. Statnett og NVE har varslet enten ekstremt høye priser eller rasjonering til høsten.

Mitt spørsmål dreier seg om hva regjeringen vil gjøre for å sikre lave priser til både folk og industri allerede denne høsten og vinteren, og ikke om 1 år, 2 år, 10 år eller 15 år.

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først starte med å si at jeg synes det er synd at ikke Rødt også gir sin tilslutning til helheten i energipolitikken, det at vi trenger betydelig mer kraft i tiden framover, ikke bare for å stabilisere prisnivået, men også for å legge til rette for viktige nye industrietableringer, tryggheten for folk, arbeid osv. Det er jeg forundret over.

Vi jobber nå kontinuerlig med den situasjonen som er knyttet til de høye prisene. Vi har satt i gang flere utredninger nettopp for å se på om det er konkrete tiltak vi må gjøre utover de kortsiktige tiltakene vi allerede har gjort gjennom strømstøtteordningen. Vi har lansert at vi kommer til å sende på høring og legge fram for Stortinget en ordning med fastprisavtaler, som er langt bedre for både næringsliv og folk. Tilsvarende muligheter som kraftforedlende industri har i dag til å inngå langsiktige kraftkontrakter, skal også næringsliv og husholdninger få. Det tror jeg vil være en bra løsning som stabiliserer situasjonen og gjør det mer forutsigbart for svært mange.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg gjerne si at også jeg holdt pressekonferanse om havvind som statsråd i forrige regjering, nemlig da vi tildelte 2 mrd. kr til Hywind Tampen, som nå realiseres som verdens største flytende havvindprosjekt.

Men jeg vil gjerne tilbake til hybridkabler og behovet for hybridkabler. Statsråden nevner og tar opp dette samarbeidet i Nordsjøen om å få på plass mer havvind. Samtidig er det ingen prosjekter nå hvor vi knytter oss til den havvindproduksjonen som ellers er i Nordsjøen, og det er heller ingen planer fra regjeringens side om hybridkabler og en sånn tilslutning.

Da blir mitt spørsmål: Kan vi da være del av et samarbeid, og kan statsråden forsikre at vi vil få hybridkabler som knytter oss til samarbeidet i denne stortingsperioden, eller må vi vente på en ny regjering før det kommer på plass?

Statsråd Terje Aasland []: La meg understreke at vi har veldig godt energisamarbeid med landene rundt oss. Vi har et veldig godt energisamarbeid i nordsjøsamarbeidet. Jeg går ut fra at representanten Elvestuen også gjennom sin regjeringserfaring faktisk kan tilkjennegi at vi har god dialog, og at vi er en betydelig energileverandør til det europeiske markedet, som nettopp understreker behovet for god dialog.

Vi kommer til å videreutvikle havvindprosjektene på en sånn måte at vi tar stilling til de ulike kabelløsningene når vi tar stilling til de konkrete prosjektene. Vi har ikke en prinsipiell tilnærming til det, men for meg høres det nesten ut som om Venstre og andre som tar til orde for et slags kjærlighetsforhold til hybridkablene, har et ønske om å øke vannkraftens eksponering for det europeiske markedet, at det liksom er håpet. For meg er det viktig å finne gode løsninger, tekniske løsninger som sikrer energisikkerheten i Norge, men som samtidig gjør oss til en betydelig energileverandør også på fornybarområdet til Europa i framtiden.

Une Bastholm (MDG) []: Denne uken lanserte regjeringen fem prinsipper for havvindsatsingen sin, sammen med den høye ambisjonen vi nå vedtar. Der er et av prinsippene at det skal være god sameksistens med andre havnæringer. Det er vel og bra, men Stortinget gjør jo kraftfulle vedtak i dag om hvordan naturen skal legges til grunn også i havvindutbyggingen. Det er et veldig viktig prinsipp for utvikling av havvind på sokkelen, og det er det som har flertall i Stortinget.

Derfor bekymrer det meg at dette ikke også var en del av det som ble lagt fram av regjeringen tidligere i uken, for det har ligget klart en stund i innstillingen at det er flertall for nettopp et sånt prinsipp, nemlig at naturen ikke bare skal beskyttes eller kartlegges, men at hensynet til naturen faktisk skal ligge til grunn, og at den norske havvindsatsingen aller helst skal bidra til naturpositivitet, dvs. at vi klarer å forsterke artsmangfoldet gjennom hvordan vi tar hensyn til naturen i utbyggingen.

Er det et arbeidsuhell at dette ikke var med i de fem prinsippene?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener natur- og miljøhensyn kommer godt fram gjennom det som er uttrykt i disse fem prinsippene, men vi har hatt det med allerede fra starten av. Da vi lanserte 30 000 MW på tildelt areal innen 2040 var prinsippet helt klart: Vi skulle legge til rette for sameksistens, vi skulle gjøre dette på en måte som ivaretok viktige natur- og miljøhensyn. Det grunnlaget har vært der.

Det er egentlig et unødvendig stortingsvedtak, men det er bra at Stortinget vedtar det, så har vi det som en forutsetning også i fortsettelsen, med bred tilslutning i Stortinget. Vi kan ikke utvikle havvind hvis vi ikke kan gjøre det i sameksistens med andre næringer eller på en natur- og miljøriktig og god måte.

Irene Ojala (PF) []: Det ble kort tid til å lese innstillingen, så jeg er veldig glad for at jeg kan få lov til å stille spørsmål til statsråden.

Havvindturbiner funker kun når det er vind. Når det er vindstille, må vindkraften kompenseres med balansekraft fra vannkraft. Vannkraft kan bli en mangelvare. Jeg har stilt spørsmål til flere som er interessert i havvindindustrien, om denne balansekraften i framtiden kan tvinge fram større utbygging av vindturbinindustrien på land. De fleste svarer nei, men et av selskapene vi har hatt kontakt med, sier det kan være en mulighet.

Derfor har jeg lyst til å stille statsråden spørsmål i dag. I komiteens tilråding er det flertall for 59 forslag. Et av dem lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til betydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.»

Mitt spørsmål blir derfor: Kan disse vindturbinene på land regnes som en reserveløsning for balansekraft på sokkelen hvis vi mangler vannkraft?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først er jeg veldig glad for at også Stortinget gir sitt samtykke til at kommunene må sitte igjen med mer hvis en stiller areal til disposisjon for vindkraftutbygging. Det tror jeg er en forutsetning. Jeg tror også muligheten for ny industrietablering i tilknytning til vindkraft vil være viktig.

Det norske kraftsystemet vil jo fungere som en helhet. Om vi har uregulerbar vindkraft på land eller havvind, eller om vi har elektrifisert deler av sokkelen eller vannkraften vår, må alt virke i en sammenheng med energisikkerhet i bunnen. Det som er viktig å understreke i den sammenhengen, er at vannkraften og effektkapasiteten i vannkraften kanskje blir viktigere i framtiden enn det har vært i fortiden, nettopp fordi den skal sørge for at det økte kraftbehovet vårt kan være der med energisikkerhet i bunnen selv om det slutter å blåse. Balansekraften og fleksibiliteten kommer til uttrykk gjennom vannkraften. Vindkraft produsert på ulike steder i landet vil selvfølgelig også bidra til en form for kraftflyt i dette systemet, men det er vannkraften som er juvelen i det norske kraftsystemet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: I dag var eg så heldig å få starta dagen min saman med Fellesforbundet avdeling 5. Fellesforbundet er eitt av LOs forbund som har vore med på historia om det norske oljeeventyret. LO har hatt arbeidsfolk på alle område, frå leverandørindustrien til sokkelen, arbeidsfolk som alltid har vore med på å sikra og finna betre, nye og grøne løysingar. LO var med på den norske oljehistoria, og no skal LOs forbund, industrien og politikken ut på ei ny historisk reise saman – ei reise som igjen skal skapa optimisme, styrkja industrien, etablera fornybar kraft, skapa arbeidsplassar og kutta utslepp. Dei små og store samfunna skal igjen veksa, med barnehagar, skular og nærbutikk, og kroa på hjørnet skal igjen skapa optimisme og engasjement.

Samtidig som me skal gå denne vegen, skal me kutta og fanga klimautslepp, for me har også eit ansvar her. Regjeringa er tydeleg på ambisjonane sine i klimapolitikken. Me skal nå klimamåla våre, og me treng offensive tiltak som kuttar klimautslepp. Samtidig som me skal kutta utslepp, skal me byggja nye grøne næringar på skuldrene til dei gamle. Men kva meiner me når me seier dette – byggja ny næring på skuldrene til dei gamle? Jau, då snakkar me om kompetanse og erfaring frå t.d. oljeindustrien til å byggja industri for karbonfangst, hydrogen, biogass og fornybar kraft. Næringa er klar, LO er klar, og me i Arbeidarpartiet er klare til å byggja vidare på historia.

Det norske oljeeventyret starta for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Det var lovande utsikter, og fleire funn bidrog til å auka satsinga. I eit forsiktig anslag blei det berekna at 180 personar ville bli sysselsette. Ti år seinare var 28 000 sysselsette i norsk oljeverksemd. Arbeidarpartiet og Senterpartiet var viktige politiske parti som tok styringa og forma politikken.

Men me må eigentleg heilt tilbake til byrjinga av 1900-talet, då nye næringar vaks fram, og storindustrien tok form. Også den gongen blei naturressursane utvikla av LO, arbeidsgjevarar, Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Dei var pådrivarar for den fornybare krafta, krafta som gav den norske industrien eit fortrinn med billeg kraft. I dag er det igjen trepartssamarbeidet i arbeidslivet som er med på å byggja veksten i dei nye naturressursane, som skal bli den nye oljen.

I dagens situasjon er eg glad for at me har ei handlekraftig regjering som veit, og har erfaring med, å setja ord om til handling. Denne regjeringa har i løpet av åtte månader klart det den førre regjeringa ikkje klarte i løpet av åtte år. Eg er optimistisk på vegner av framtidige generasjonar. Me går inn i ei ny tid, der me har eit fortrinn frå tidlegare industrieventyr. Me har kompetanse, erfaring og eit tydeleg fagpolitisk samarbeid som er med på å meisla ut retninga som me skal gå i no, for me har lytta til innspel som har kome, og som har vore med på å styrkja tilleggsmeldinga.

I det nye eventyret har det begynt å bli bevegelse, og eg har blitt fortalt at Frekhaug Stål i Nordhordland har begynt å få førespurnader om å produsera delar til fornybar kraft, med bakgrunn i at denne regjeringa har ei tydeleg stemme om kor me skal. Me skal nå klimamåla samtidig som me skal attskapa historisk industri, men denne gongen grøn industri.

Ove Trellevik (H) []: Etterspurnaden etter olje og gass og annan energi kom tilbake til nivået som var før pandemien mykje raskare enn mange hadde forventa, spesielt på grunn av høg vekst i etterspurnaden i Kina, krigen i Ukraina, som fleire har nemnt, og EUs mål om å erstatta russisk gass. Tyskland og Nederland vil no starta ein leitekampanje på eigen kontinentalsokkel sør i Nordsjøen i håp om å finna meir gass. Her heime seier regjeringa nei til å opna den 26. konsesjonsrunden.

Dei høge gassprisane har gjort at fleire land i Europa har auka konsumet av kol, og fleire har starta opp att kolkraftverk for å møta kraftetterspurnaden. Kraftproduksjon frå kol auka med nesten 20 pst. i 2021. Likevel: Presset for å dekarbonisera gassektoren vil auka fram mot 2035.

EU meiner at forbruket av kol vil falla, og at gass vil få ei meir sentral rolle i energimiksen. Gassektoren kan anten dekarboniserast, der forbrukaren vert tilboden gassar med lågare utslepp, eller ein kan ha karbonfangst og -lagring. Tyskland er no mykje meir positiv til naturgass med CCS enn tidlegare, og ein ser at naturgass forbrukt som f.eks. blått hydrogen eller som lågkarbongass, heilt klart kan vera viktige bidrag i energimiksen også etter 2050. Det er synd at Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje ser dette. Det er difor Nederland og Tyskland kanskje no vil starta å leita etter meir naturgass på eigen sokkel.

EU har mål om å nå 55 pst. reduksjon i klimagassutsleppa innan 2030 samanlikna med 1990-nivået, og siktar på å oppnå karbonnøytralitet i 2050. Europas grøne giv, Fit for 55-pakken og EUs taksonomi for berekraftige investeringar er eksempel på initiativ frå EU for å nå klimamåla.

Det er minst fem sentrale konsekvensar av klimapolitikken til EU som vil få betyding for gassmarknaden i åra som kjem. Det er mål om å auka bruken av CCS ved bruk av f.eks. naturgass, meir produksjon og bruk av blått og grønt hydrogen, bruk av naturgass levert som lågkarbongass, innstrammingar i karbonskatten og potensielt inkludering av gassprosjekt i EUs taksonomi. EU har ambisiøse mål for klimagassreduksjon. Utfasing av fossile energikjelder utan CCS er eit viktig ledd i prosessen. Dette vil påverka naturgassens rolle i EU framover.

EU ønskjer å redusera andelen naturgass av totalt energikonsum til 7 pst. i 2050 – altså frå 21 pst. i 2021. Dette svarar til eit gassforbruk i 2050 på om lag 100 milliardar m3 gjeve at EUs totale energikonsum vert redusert som planlagt med 30 pst. fram til 2050. Det svarar omtrent til mengda av norsk gass levert til Europa i dag.

Det er verdt å merka seg at bruken av f.eks. blått hydrogen som vert produsert av naturgass, vert definert av Tyskland som lågkarbongass. Produksjonen av gass må dermed aukast kraftig. Etterspurnaden etter naturgass representerer dermed ei oppside for norsk gasseksport. Høgre har såleis mange forslag i innstillinga me no har til behandling, om å vurdera om gass skal vera hovudprioriteten i leitepolitikken vår framfor olje. Me vil også greia ut moglegheitene for og konsekvensane av å forsera haleproduksjon av gass, og me vil utlysa 26. konsesjonsrunde og leggja til rette for gode områdeløysingar for gassevakuering frå Barentshavet.

Tyskland vurderer no bruk av differansekontraktar for å kunna bruka norsk rørgass levert som hydrogen til å erstatta kolkraft i delar av industrien. Dei ser også svært positivt på moglegheitene for eigne rør til Noreg for transport av blått hydrogen og eigne rør for lagring av CO2 på norsk sokkel.

Alt i alt har EU ambisjon om å erstatta atomkraft, kolkraft og naturgass, som totalt gjev 8 500 TWh, med fornybar energi og lågkarbongass levert som f.eks. blått hydrogen eller lågkarbongass frå Noreg. Det betyr at det er rikeleg plass til norsk gass i energimiksen til EU i framtida. Dei kjente gassressursane me har i reserve, er på ingen måte tilstrekkeleg for å møta behovet EU har for blått hydrogen og lågutsleppsgass i framtida. Skal me bidra meir, må me òg leita meir.

Siv Mossleth (Sp) []: For Senterpartiet er det å ha nok og rimelig energi til folk og bedrifter viktig. Vi vil bruke vår rene energi godt. Vi vil også ha styring over våre nasjonale ressurser. Vannkrafta er en suksesshistorie. Folk fikk lys og varme, og politiske pionerer sørget for – gjennom nødlovene, konsesjonslovene og hjemfallsretten – at de store kraftverkene ble til gagn lokalt og nasjonalt. Også olja klarte framsynte politikere å forvalte, sånn at også de ressursene ble til gagn for nasjonens velferdsoppgaver og framtidige generasjoner.

Når vi ser litt bakover i tid, kan vi se hvordan kloke beslutninger gjør at vi som fellesskap har høstet goder av naturens ressurser. Men i dag er vi i en veldig krevende tid. Vi har altfor høye energipriser. Det er høye strømpriser i sør og høye bensin- og dieselpriser over hele landet. Det er krig i Europa. Det er fare for renteøkninger og inflasjon. Nå er det igjen viktig å ta kloke beslutninger, gjerne gjennom brede forlik. Folk fortjener det.

Sirkulærøkonomi er viktig. Noen ganger kan en nesten tro at sirkulærøkonomi er noe nytt. Men det å bruke det du har, og å gjenbruke det du kan, er egentlig et gammelt og veldig godt konsept. Men vi har over tid vært noe sløsete. Vi har brukt og kastet. Nå vil vi igjen gjenbruke og resirkulere på innovativt og lønnsomt vis. I Senterpartiets program står det:

«Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.»

Og sirkulærøkonomi er absolutt å forvalte bedre! Vi må ha bærekraft. Samfunnene må være økologisk bærekraftige, sosialt bærekraftige og økonomisk bærekraftige. Landbruket er et veldig godt eksempel på sirkulærøkonomi. Eksempelvis er bruk av beite et evig kretsløp som – hvis det blir riktig gjennomført – kan gi oss mat og skinn og ull i et evighetsperspektiv. Det er bærekraftig.

Men landbruket er også langt framme for å videreutvikle gjenbrukssamfunnet og gi gode bidrag til klimakampen. Vi skal ha ren og rimelig energi, men vi skal ikke fortsette som før. Vi skal få ned klimagassutslippene. Mål er satt, og driftige bønder og samarbeidende bedrifter ser store muligheter for å utnytte ressursene lønnsomt og bidra i klimakampen. Gras og annet fôr blir til kjøtt, melk og møkk. Maten spiser vi, og møkka og annet organisk avfall kan vi lage biogass og biodrivstoff av. Biodrivstoff kan erstatte fossilt drivstoff. Det er veldig bra. Vi slipper utslipp fra det organiske materialet, og vi erstatter fossilt drivstoff med biodrivstoff på melkebilen, renovasjonsbilen og andre store kjøretøy. Hvis bioresten deretter brukes som gjødsel i matproduksjonen, er dette ikke bare en vinn-vinn-situasjon, men en vinn-vinn-vinn-situasjon. Biogass kan – i henhold til EUs fornybardirektiv – gi 200 pst. klimakutt når husdyrgjødselen benyttes som råstoff. Når bioresten utnyttes til ny matproduksjon, gir dette betydelige negative utslipp – minus 150 pst. eller mer.

Derfor er jeg så glad for Hurdalsplattformens klare formuleringer om satsing på biogass og biodrivstoff. Og jeg er glad for at bøndene er langt framme i fjøsstøvlene, klare til å ta den grønne næringen i en enda grønnere retning. Bønder på Sømna har sammen med sine samarbeidsparter planene klare for å produsere biogass, bare finansieringen kommer på plass.

På mandag var jeg på en gård på Hå på Jæren. Der ble det signert en avtale mellom flere store aktører for å bygge landets største biogassanlegg med en gjødselfabrikk. Jeg er veldig begeistret for at både regjeringa og det brede flertallet på Stortinget også er langt framme i skoene når det gjelder biogass.

Hadia Tajik (A) []: Det har ikkje mangla på ambisjonar for Noreg på tvers av partia i denne saka. Det som har mangla, er handlekraft, og det synest eg òg at denne debatten viser.

Tilleggsmeldinga til energimeldinga konkretiserer vegane vidare for dei mest sentrale satsingane framover, og det er på tide, for me har dårleg tid. Utsleppa skal ned, og jobbskapinga må opp. Det handlar særleg om tre ting: Det handlar om arbeid, det handlar om sosial rettferd, og så handlar det òg om vår felles tryggleik.

Når det gjeld arbeid, skal Noreg fortsatt vera fyrstevalet for industrien. Tilgangen på rikeleg med rein og rimeleg kraft har i mange tiår vore det fremste konkurransefortrinnet til norsk industri, og det har òg vore eit gode for norske hushaldningar. Den Arbeidarparti-leia regjeringa vil ha arbeid og industriell vekst i heile landet og vil leggja til rette for det.

Tilgangen til energi til overkomelege prisar handlar òg om sosial rettferd, fordi energi og tilgangen til det er eit fundamentalt behov. Me treng det for å leva, og me treng det for å overleva. Difor er det ei viktig oppgåve for staten å leggja til rette for denne tilgangen, til fornuftige prisar, i tett samspel med marknadsaktørar som kan by på teknologiutvikling og investeringsvilje.

Dette er to av dei tinga som energimeldinga handlar om: grunnlaget for vekst og verdiskaping i landet vårt framover og evna til å fordela godane. Noreg er godt posisjonert for å få til det. Me er rike på tilgang til rein og billig energi, me er rike på kompetanse og kunnskap om offshore-installasjonar, om subsea-arbeid, og om kva som skal til for å lukkast på sokkelen framover. Det betyr at me har eit solid grunnlag for å vera blant dei fremste landa i Europa på tilgang til fornybar energi og teknologien knytt til dette, men det må skje store ting på kort tid, elles klarar me ikkje å kutta nok utslepp samtidig som me sikrar og skapar arbeidsplassar.

Frå Arbeidarpartiet si side er me overraska over kor lite som var forberedd og klart frå den førre regjeringa. Altså: Energimeldinga frå den førre regjeringa kom mot slutten av åtteårsperioden, som eit slags manifest over alt som ikkje var gjort. Strømnettutvalet vart sett ned i absolutt siste liten, og dei gjer no eit viktig arbeid som forbereder grunnlaget for sentrale avgjerder.

Det er eit veldig tydeleg signal om prioriteringar frå denne regjeringa at tilleggsmeldinga til energimeldinga, med sine tydelege retningsval, kjem så tidleg i vår regjeringsperiode. Det er snakk om at dei sentrale premissa må leggjast tidleg.

Så er eg glad for at saksordføraren, Marianne Sivertsen Næss, i arbeidet med innstillinga, saman med dei andre partia, har klart å sikra einigheit om dei mest sentrale områda. Det er viktig fordi det bidreg til føreseielegheit og langsiktigheit, og det er heilt nødvendig for at næringslivsaktørar skal våga å ta investeringsavgjerder som har konsekvensar mange år fram i tid, og som potensielt handlar om fleire hundre millionar kroner eller meir. Då må dei kunna vera trygge på kva den politiske viljen er, og at dei ikkje risikerer store negative endringar i marknadsvilkåra sine frå eitt stortingsval til eit anna. Då trur eg at Sivertsen Næss med mangeårig erfaring frå Hammerfest – ein kommune som er heilt sentral for norsk oljeindustri – har denne forståinga under huda, om kva føreseielege rammevilkår betyr for næringslivet. For det har som sagt ikkje mangla ambisjonar for Noreg på tvers av partia. Det har mangla handlekraft, det har mangla føreseielegheit og langsiktigheit, og det er ein i ferd med å etablera no.

For sjølv om det er og vil vera partipolitiske ueinigheiter på eit så viktig felt som dette, kan ikkje energipolitikken enda opp som ein ideologisk slagmark. Då er det til slutt ingen marknadsaktørar som tør å ta risiko. Det vert veldig flotte politiske talar av slike ting, men det vert lite resultat, og det er resultata som tel. Så det er òg naturleg å takka breidda i komiteen, som har bidrege til dette saman med saksordføraren.

Så sa eg at meldinga handlar om tre ting – om arbeid og sosial rettferd, men òg om tryggleik. Til det siste: Det er heilt sentralt at norsk kontinentalsokkel skal kunna levera på høgt nivå i ei krevjande tid og vera ein stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. For tryggleik handlar om at me ikkje skal vera avhengige av andre for å få dekt dei fundamentale energibehova våre, men òg om at me bidreg til at våre vener i Europa er meir uavhengige av statar som ikkje respekterer demokratiske spelereglar.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Hvis man setter alle oljefat som verden forbruker på én dag etter hverandre langs ekvator, vil det rekke rundt jorda og litt til. 80 pst. av energien kommer i dag fra fossilt brennstoff. Målet globalt er å være karbonnøytral i 2050 for å nå klimamålene. Det innebærer den raskeste omleggingen av verdens energisystemer i historien. For Norges del er da spørsmålet om vi ønsker å forbli en ledende energinasjon i verden gjennom dette skiftet, og dermed også utvikle den framtidsrettede industrien som verden trenger. Høyres svar er ja. Derfor har vi gjennom vinterens energikrise utarbeidet den mest ambisiøse politikken for ny energiproduksjon av alle partiene på Stortinget. La meg gjennomgå kraftkildene.

For det første – vannkraften som er ryggraden i det norske kraftsystemet, som er billig og regulerbar. Vi har under Solberg-regjeringen lagt om skattesystemet, sånn at en utvidelse og oppgradering av vannkraft nå skjer i et omfang som ikke har blitt gjort på mange år, kanskje ikke i vannkraftens historie.

Et av mange gjennomslag for Høyre i dagens sak er at regjeringen må behandle konsesjonssøknader for småkraft raskere. Det kan gi mange terawattimer med ny kraft på kort sikt. Høyre ønsker også å løse problemet med flom i vassdrag med utbygging av ny vannkraft, også enkelte av de stedene hvor det er vern i dag.

For det andre – vindkraften. Havvind kan doble vår kraftproduksjon. Etter et år med seminar fra Støre-regjeringen om hybridkabler, et seminar som fremdeles pågår, som vi har hørt i dagens debatt, er altså satsingen på havvind mindre og tregere enn det Høyre ønsker. Og industrien vet fremdeles ikke helt hva de har å forholde seg til. Vindkraft på land mener vi må kunne realiseres raskt der det lokalt er ønsket. Dette kan gi store, sterke lokale ringvirkninger, som eksempelvis i Mosjøen.

For det tredje – kjernekraft. Med innfasing av havvind kommer det norske kraftsystemet til å ha en mye større andel av uregulerbar kraft. Det gjør at vi må stille spørsmålet om kjernekraft skal være en del av kraftsystemet i framtiden i Norge, og Høyre går altså inn for at det spørsmålet skal utredes grundig, sånn at vi har et godt grunnlag for å kunne ta den debatten.

Hva skal den kraften brukes til? Svaret er industri. I dag tar det seks til åtte måneder å få tildelt en saksbehandler hos NVE dersom man kommer med et stort industriprosjekt som man ønsker å etablere. Vi er derfor veldig glad for at vi får gjennomslag for et hurtigspor for kraft og nettutbygging i forbindelse med nye industrietableringer, og vi kommer til å følge veldig nøye med på at regjeringen fyller det hurtigsporet med innhold raskt, til fordel for industrien.

I Mo i Rana bygges Norges første og største batterifabrikk. Jeg er veldig glad for at vi i denne saken har fått gjennomslag for at det skal være en sterkere konkurransekraft for den norske batteriindustrien, både gjennom samarbeid med EU, ved at problemer med tollen løses mellom Storbritannia og EU, at vi får større verdikjede for batterinæringen – og der må mineraler inngå – og at vi tiltrekker oss arbeidskraft og kompetanse for å realisere den næringen.

Solberg-regjeringen la til rette for den største oppgraderingen av vannkraft som vi kanskje har gjort, og en massiv havvindutbygging, som nå er i gang. Vi satte i gang reindustrialiseringen av Norge, og det ser vi særlig komme til uttrykk i Nord-Norge, hvor jeg er fra. Ikke noe parti har en politikk for mer energiutbygging enn Høyre. Det mener jeg er riktig, og det er vårt bidrag til at Norge skal forbli en ledende industri- og energinasjon gjennom det grønne skiftet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Stein Erik Lauvås (A) []: Vi behandler en energimelding som ser framover. Den har 59 flertallsforslag, som hver for seg og sammen peker ut en helt nødvendig satsing på energifeltet i Norge, og nå haster det. Etter åtte år hvor det egentlig ikke skjedde mye nytenkning eller satsing på produksjon av ny kraft i Norge, får vi nå på bordet en sak som setter retning og tempo. Det forsto også Høyre, som laget en egen tilleggsmelding til sin egen melding, med hele 65 forslag.

Så skal det sies at det er bra at vi har kommet til bred enighet om 59 forslag som vil bli vedtatt. Da vil jeg peke på forslagene om hurtigløp for kraft og nettutbygging til større industrietableringer, tilrettelegging for norsk batteriproduksjon og kraftig satsing på havvindutbygging, med mål om å utlyse havarealer tilsvarende 30 GW innen 2040. I tillegg kommer forslag om energisparing og bedre rammer for utnyttelse av solkraft. Det er svært gode forslag som vil sette fart i utbygging av ny kraft i Norge, og som kommer industri og privathusholdninger til gode.

At vi fokuserer på at omstillingen vi går inn i, også skal skape ny industri og nye arbeidsplasser i Norge, er viktig. Bare havvindsatsingen som nå skal rulles ut, kan skape tusenvis av arbeidsplasser i leverandørindustrien i Norge. Men nå må også næringslivet kjenne sin besøkelsestid, og etter hva jeg erfarer, står de norske leverandørene klare til å være med på utviklingen. De er klare til å satse når vi nå får rammeverket på plass. Derfor var det viktig å ha bred enighet om forslagene, slik at næringslivet kan få den langsiktigheten som må være der for at investeringene kan komme på plass. Et stabilt og langsiktig politisk perspektiv er en grunnleggende forutsetning for at vårt private næringsliv skal tørre å satse.

Alt i alt har den nåværende regjeringen fokusert og satt fart på utviklingen av ny energi, og det var helt nødvendig, noe næringslivet og næringslivets organisasjoner også er samstemte om.

Det som forundrer meg, er at det er to partier som skiller seg klart ut på ulike områder i meldingen. Det er Fremskrittspartiet, som tydeligvis ikke anerkjenner at den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, og så er det partiet Rødt, som konsekvent er imot utbygging av og satsing på havvind – en satsing industrien ser på som svært viktig og riktig, og som vil skape ny virksomhet og trygge arbeidsplasser. At Rødt ikke er i stand til å se hva havvind kan gjøre for både industriutvikling og nødvendig kraftproduksjon, er uforståelig og etter mitt syn også uansvarlig. For som lederen i LO-forbundet Industri Energi sier om havvindsatsingen:

«Dette har vi jobbet med lenge, fordi økt kraftproduksjon vil trygge eksisterende jobber og skape grunnlag for nye grønne industriarbeidsplasser i Norge.»

I dag legger vi store deler av grunnlaget for disse nye industriarbeidsplassene, og det var på høy tid.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Energispørsmåla er meir brennbare enn nokon gong. Dei som seier at denne handsaminga er enkel, forstår ikkje rekkjevidda av saksfeltet og dei store dilemmaa som er knytte til arealforvalting, kostnadsrisiko ved ulike val og kor viktig det er å ta dei rette grepa.

Over det heile kviler det eit djupt alvor om grenser for toleevna til naturen og målet om netto null utslepp i 2050. Vi produserer og forbrukar oss ikkje ut av arealkonfliktane og miljøkonsekvensane når vi har bygt ein eksportkapasitet tilsvarande 50 pst. av produksjonen og forplikta oss til 70 pst. utnytting av eksportkapasiteten. I eit 100 pst. marknadsstyrt system er det krevjande å tilpasse toleevna for natur og klima. Marknaden må tilpasse seg naturen og ikkje omvendt. Vi har berre ein klode.

Klima- og miljøomsyn må kort sagt sterkare på agendaen. Difor meiner SV at Miljødirektoratet må inn og godkjenne miljøvurderingar og kartleggingar i konsesjonsprosessane for energianlegg. Tiltakshierarkiet i støyforskrifta og krav om å planleggje seg bort frå støyplager må vere regelen i konsesjonsbehandlinga for vindkraft på land. Utbyggjarane kan ikkje fortsetje å kjøpe seg tausheit tidleg i prosessen. Det må vere tydelegare kvalitetskrav til saksgrunnlaget, og dei private støyavtalane må setjast under lupa. Vi må sørgje for å få mest mogleg ut av den krafta vi har, prioritere bruken av denne svært verdifulle ressursen og innsjå at det er grenser for arealbruk til energi.

Det vil alltid vere grunnleggjande for gode vedtak at kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å fatte vedtak. Som storting har vi eit særleg ansvar for å utvikle god energipolitikk også for dei som ikkje har dei største lommebøkene og dei mest drilla lobbyorganisasjonane. Å ha eit edrueleg forhold til konsekvensar for folk og næringsliv er noko som grip djupt inn i saksfeltet.

SV har stått hardt på at nasjonal kontroll og styring av marknadskreftene, til beste for land og folk, er viktig. For alle som ivrar for EUs klimapolitikk, er det interessant at EU no klagar på havvindsatsinga til Skottland fordi dei stiller krav til lokal verdiskaping i utbygginga, og at ein tysk energigigant, RWE, krev Nederland for 1,4 mrd. euro fordi landet har gjort eit politisk vedtak om å fase ut kolkraft.

Vi har regulerbar vasskraft, men ho har ikkje uendeleg med effekt, og vi er i det same vêrsystemet som resten av Nord-Europa. Her blir evalueringa av politikken viktig undervegs.

Vi meiner at det må vere myndigheitsdrivne prosessar for utplukk av areal til havs, og at det må stillast strenge miljøkrav. Vi må ta ansvar for følgjene av den politikken som er vedteken.

Irene Ojala (PF) []: Vil havvindparker eller vindindustri til havs gi et positivt naturregnskap? Det spurte ungdommen i huset meg om sist uke, og mitt svar var: Jeg vet ikke. Siden ryktene gikk om at Pasientfokus kunne komme på vippen i denne saken – noe vi ikke er, og det er jeg veldig glad for – har vi gjort en grundig jobb. Vi opplevde at leverandørindustrien og vindindustrien har stor interesse av at dagens utfall blir slik de ønsker det. Havforskere, reindriftsutøvere, fiskere og mange fra primærnæringene følger også nøye med, for mange av dem mener at det er store utfordringer med vindindustrien.

Tidlig i mai fikk Havforskningsinstituttet 10 mill. kr for å forske på miljøeffekten av vindkraft til havs. Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø sa det slik:

«Dette gleder vi oss stort over. Vi vet i dag ikke nok om miljøeffekten av vindkraft til havs.»

Havvindindustrien skal bygges, men vi har altså ikke tid til å vente på svarene som vi har bestilt gjennom en konsekvensutredning og pengene som er gitt. For vi vet ikke hvorfor en tredjedel av alle sjøfuglene som hekker på fastlandet i Norge, er borte. Vi vet ikke om det skyldes vindturbiner eller kraftlinjer på fuglenes trekkrute. Vindkraft skal eksistere i balanse med fiskebåter, heter det. Hva så med fiskebestanden, fiskehelsa og etter hvert fisken? Lodde og tobis legger egg på sandbunnen. Kan gyteområdene skades? Vil sprengningsarbeid skremme marine organismer og gytende fisk på samme måte som seismikkskyting? Vil bakgrunnsstøyen fra turbinene og økt skipstrafikk grunnet vedlikehold forstyrre hval, fisk og andre marine organismer som bruker lyd for å kommunisere? Kan elektromagnetiske signaler fra strømkabler påvirke orienteringssansen til fisk som bruker magnetisme til orientering, som skate, hai, hyse og ål?

Vi i Pasientfokus har som sagt satt oss grundig inn i dette, og jeg skulle ønske vi hadde bedre tid til å vente på Havforskningsinstituttets utredning. For jeg er bekymret. Det kan se ut som at politikerne i Norge har det travelt. Når vi finnmarkinger oppfatter at noen er presset på tid, bruker vi å si at de oppfører seg som om det brenner på dass. Det er kanskje et ord jeg ikke bør bruke i denne salen, det er jo uparlamentarisk og uriktig. Men vi må trå varsomt, for det er ungene våre som må betale prisen.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Jeg vil snakke om kraftnasjonen Norge – det lille, men langstrakte landet i nord, med dype fjorder og rungende fjell, med rufsete hav og vindfull kyst, med snøtunge vintre, lune somre og spektakulære fossefall. Hvis vi lukker øynene og tenker 150 år tilbake i tid, fantes det ikke et eneste vannkraftverk i landet vårt. Da er det smått utrolig å tenke på at de folkene som så muligheten i den vakre naturen vår, i 1882 etablerte det som antas å være Norges aller første vannkraftverk, på Senja. Den gangen var det kun nok strøm til å levere til åtte lamper. Pionerene på Senja kunne neppe forestille seg hvilket eventyr de sparket i gang, og at vi i dag er en av verdens ledende energinasjoner.

Målet i 1882 var ganske enkelt: lys til fabrikkhallen og etter hvert varme og kraft til industrien. For de fleste av oss er målet fremdeles enkelt: at mobilen lader når man plugger den inn i stikkontakten, at varmen går opp når man skrur opp termostaten, og at kjøleskapet holder maten vår kald. Men målet med norsk kraftproduksjon har en mye større betydning enn strøm i stikkontakten. Den er selve grunnmuren i omstillingen vi skal igjennom. Vi har signert Parisavtalen og sluttet oss til 1,5-gradersmålet, og denne regjeringen har et klart og tydelig mål om å kutte 55 pst. av klimagassutslippene innen 2030. Det er mål som forplikter.

Blått hydrogen, blå ammoniakk og CO2-fangst og -lagring er alle tre eksempler på løsninger som tar oss til et karbonnøytralt 2050. Men det går ikke an å komme dit uten en voldsom opptrapping i norsk energiproduksjon. Vi trenger en storstilt satsing på vindkraft til havs og etter hvert på land. Vi må oppgradere og effektivisere vannkraften vår, bedre kapasiteten på nettet og få mer sol inn i energimiksen. Tillegget til energimeldingen som regjeringen la fram, inneholder den storstilte satsingen vi trenger på energifronten, ikke bare for å løse klimakrisen, men også for å redde kloden vi bor på, fra de verst tenkelige konsekvensene av klimaendringene.

I denne salen sitter det folk som vil løse klimakrisen, men som sier nei til vindmøller, både på land og til havs, som sier nei til norsk gass som et viktig steg på veien, og som sier nei til både import og eksport av norsk energi. Hvis man dykker ned i Disney’s Marvel-filmer, er det fort gjort å tro på alternative virkeligheter og parallelle univers, men i denne virkeligheten går det simpelthen ikke an på den ene siden å si at man vil løse klimakrisen, og på den andre siden å si nei til alt som vil løse den. Vi lever i en brytningstid, og regjeringen tar ansvar og viser gjennom energimeldingen at vi virkelig er klare for den framtiden vi har foran oss.

Michael Tetzschner (H) []: Det var litt overraskende å høre, særlig fra en representant for Arbeiderpartiet, at vannkraften ikke fantes i Norge før rundt 1880. Hele arbeiderbevegelsen er jo basert på at vi brukte vannkraften, bl.a. her i byen, med Norges flittigste elv, som gjorde at det også ble en stor tilstrømning til byen, og vi fikk arbeiderboliger og dårlige kår. Men hele industrialismen i Norge kom faktisk før oppfinnelsen av elektrisiteten.

Det er elektrisitet jeg skal snakke litt om. Jeg skjønner jo at man ikke alltid stemmer for gode forslag fra politiske konkurrenter. Jeg trodde at det var et utslag av det da ingen av regjeringspartiene kunne stemme for forslag nr. 26, som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne står bak, nemlig at havvind på norsk sokkel skal utvikles «med forbindelse til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid.»

Igjen, med den beste forståelse av politiske konkurrenter, trodde jeg ikke det lå noe mer i dette. Men så leser man Dagens Næringsliv fra i går og ser at det er et forslag som Arbeiderpartiet må ha forholdt seg bevisst til, for de ønsker jo ikke dette samarbeidet. De har hatt pressekonferanse hvor de har forhåndsproklamert historiske satsinger, men de har da altså ikke gjort dette med henvisning til at det er like store og kanskje mer betydningsfulle satsinger som nå skjer i regi av Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og EU-kommisjonen, som var i Esbjerg og undertegnet en felleserklæring som vil bety utbygging av 150 GW.

Det er der vi også kommer inn på den voldsomme velviljen til å bruke penger på havvind som det er i denne sal. Da er det også viktig at vi ikke bruker flere milliarder enn nødvendig, at vi ikke foretar unyttige dobbeltinvesteringer, og at vi holder oss orientert om hverandres planer og integrerer disse i beste samforstand. Vi hadde nettopp en delegasjon fra Nordisk råd på galleriet her, og noe av det som har vært kjernen i det nordiske samarbeidet, har vært nettopp et integrert kraftmarked og kraftutveksling siden 1960-årene, som vi har utelukkende historiske og positive erfaringer fra. Det er dette samarbeidet som regjeringen – aktivt og i strid med råd fra sitt eget embetsverk, som sier at Norge kan komme bakpå – bevisst har valgt bort. Det må en ny regjering ordne opp i senere.

Rasmus Hansson (MDG) []: I dag fatter Stortinget et historisk naturvernvedtak om havvind, etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne. «Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid», og «Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge».

Noe sånt har Stortinget aldri vedtatt før. Dette må bli starten på en epoke som bygger på erkjennelsen av at vi ikke løser klimaproblemet ved å ødelegge enda mer natur. Ja, det brenner på dass, og derfor trenger vi havvind. Havvindutbyggingen er den første store energisatsingen som har klima og natur som formål. Talløse løfter om naturvern fra denne talerstolen har vært lite verdt for norsk natur. For bare noen dager siden la regjeringen fram fem prinsipper for havvind, der natur igjen var avspist med en uforpliktende bisetning. Derfor krever gjennomføringen av dagens vedtak et helt nytt nivå av politisk forpliktelse og ledelse fra regjeringen. Statsbudsjettet for 2023 må sette av mye større ressurser enn vi har vært vant til, til å kartlegge og planlegge for å unngå skader på sjøfugl og sjøbunn og for å unngå uønskede arter, osv., som bl.a. forskere ved NINA, Norsk institutt for naturforskning, påpeker på NRK i dag. Men det helt spesielle med havvind er at det kan være mulig å bygge ut med lite naturpåvirkning, og at havvind i beste fall kan kombineres med marint vern, som kan bygge opp igjen mer liv i havet. Dette må være absolutte forutsetninger i målet for norsk havvindutbygging.

Havvind blir en utfordring for fiskeriene. Fiskerinæringen må sitte ved bordet når prioriteringer innen havvind skal gjennomføres. Samtidig må næringen selv se at fiskeriene trenger havvind. Klimaendringer er en eksistensiell trussel mot fiskeriene. Havvind er helt nødvendig som en del av klimaløsningene, og fiskeri og havvind er nødt til å finne en form for sameksistens.

Havvindutbyggingen i Europa blir nesten skremmende stor. Norge og regjeringen ligger langt bak ambisjonsnivået i andre land, og det bekymrer oss som håper at havvind skal gi oss kanskje 30 000 eller 40 000 nye jobber. Men på ett område kan Norge ta ledelsen innenfor havvindsatsingen: Med dagens vedtak kan Norge sette en standard for naturvennlig havvind som inspirerer og utfordrer havvindutbyggingen i alle land. Vi bygger ut havvind for å hindre klimaendringene i å ødelegge livsgrunnlaget. Derfor trenger havet havvind, men bare hvis havvinden ivaretar natur.

Olve Grotle (H) []: I oktober 2014 fløymde Flåmselvi i Aurland kommune i Sogn over. Ein elvestraum på 120 000 liter vatn i sekundet trua liv og helse, gjorde stor skade, raserte tre hus og gjorde det nødvendig å evakuere 143 menneske med m.a. redningshelikopter. Dette kan skje igjen. Flåmselvi har ikkje vern mot nye flaumar og flaumskadar. Det har vi som samfunn ikkje råd til, verken økonomisk eller menneskeleg. Folk skal ikkje oppleve slikt. Difor må vi gjere noko med det.

Vi treng meir straum i landet vårt, og det vil måtte kome frå fleire kjelder. Difor er det òg behov for å byggje ut meir vasskraft, både ved småkraft, ved oppgradering av eksisterande kraftverk og ved å byggje nye. Å byggje fornybar vasskraft er ein balansegang, og det må gjerast forsiktig. Den oppsamla kunnskapen frå mange vasskraftutbyggingar gjer at vi i dag kan etablere ny vasskraft på ein skånsam måte. Det vil seie at elvekraftverk og liknande kan byggjast ut utan store, synlege inngrep i naturen, i kontrast til dei store utbyggingane for fleire tiår sidan. Det er altså ikkje her snakk om å fjerne verneplanane eller kompromisse med dei verdiane som vernet skal beskytte, men meir å leggje til rette for å utnytte delar av vassføringa i enkelte vassdrag.

Forutan småkraft og meir oppgradering av eksisterande vasskraftverk vil Høgre tillate omsynsfull kraftutbygging i verna vassdrag dersom det ikkje forringar verneverdiane. Vi meiner vidare det er mest aktuelt med slik utbygging der ein òg kan førebyggje flaumskadar, og desse utbyggingane bør prioriterast framover.

Flåmselvi er eit av dei vassdraga der det kan skje ei omsynsfull utbygging som kan gje oss fornybar kraft som landet treng, og der vi òg kan sikre at innbyggjarane ikkje lenger treng engste seg for dei veldige, øydeleggjande kreftene dei såg i 2014. Det er difor nedslåande at Stortinget vil seie nei til ei slik skånsam utbygging, for det hadde vore bra for folk i Flåm, og det hadde vore bra for oss alle.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Norsk energipolitikk har vært brukt til å utvikle Norge. Den har gitt grobunn for store industrietableringer, gitt lys og varme til de norske hjem, og vært helt avgjørende for den velferden vi har skapt i Norge. Mange ulike regjeringer og folkevalgte her på Stortinget har bidratt til økt energiforsyning, og nå er det vår tur – vår tur til å peke ut nye retninger og gjøre nye satsinger som gir mulighet til å skape nye arbeidsplasser og gi tilgang til mer fornybar energi. For det er ikke tvil om at vi vil trenge mer fornybar energi i årene som ligger foran oss. Allerede nå vet vi at det er en kamp om kraften, en kamp om nettilgang for nye næringer som ønsker å etablere seg rundt omkring i landet. Fra Agder får jeg stadig høre om denne bekymringen fra både kommuner, næringsaktører og nettselskap. Vi må bygge ny kraft og mer nett for å møte den økte etterspørselen.

Senterpartiet er derfor glad for regjeringens ambisjon om utbygging av havvind. Dette er et offensivt grep i industri- og energipolitikken, der vi bygger ny industri og får store mengder fornybar kraft inn til Norge. Det ligger uten tvil store muligheter innenfor havvind, men det kan også være noen utfordringer ved etablering av havvind. Jeg mener derfor at regjeringens ambisjon er klok, for vi må være grundige, og vi må sikre oss at det skapes industrietableringer og næringsutvikling i Norge basert på havvindsatsingen.

Senterpartiet er glad for at kraften tas i land i Norge ved første fase i utbyggingen av Sørlige Nordsjø II, for vi vil trenge den. Når nye konsesjoner for havvind skal tildeles etter 2025, vil vi ved hver utlysning vurdere hvordan nettløsningen skal være. Det mener jeg er klokt. Jeg er glad for at det allerede i revidert budsjett i år er satt av penger til miljøundersøkelser i områder som er aktuelle for havvind, for å sikre sameksistens mellom havvind, miljø og fiskeri, for vi trenger mer mat, ikke mindre. Vi trenger tempo, men vi trenger også strenge miljøkrav i norsk havvindsatsing.

I Agder samarbeider hele regionen om de mulighetene som finnes innenfor havvind, og de er store. Kompetansen som finnes innenfor leverandørindustrien vår, gir unike muligheter for ny industriutvikling. Vi har sterke kompetansemiljøer og et sterkt klyngesamarbeid, vi ligger langt framme på teknologiutvikling og digitalisering, og vi har tradisjon for å stille krav til helse, miljø og sikkerhet.

I Senterpartiet har vi lang tradisjon for å legge til rette for industriutvikling basert på våre naturressurser, og det skal vi fortsette med også i framtiden.

Lars Haltbrekken (SV) []: De skyhøye strømprisene som vi har sett denne vinteren, er uakseptable både for folk og for næringsliv. Vi er nødt til å sikre at folk og næringsliv kan få dekket sitt basisbehov for strøm til en rimelig penge.

Vi i SV er derfor glad for at vi i innstillingen til energimeldingen har fått gjennomslag for at regjeringen nå skal se på et statlig strømselskap som kan kjøpe inn en stor mengde kraft på vegne av forbrukerne og selge den videre til norske forbrukere, for en rimelig penge – uten det fordyrende mellomleddet som vi har i dag gjennom de utallige strømsalgsselskapene, som har gjort det til sin forretningsidé å lure mange av landets innbyggere. Et statlig strømselskap vil kunne gi folk forutsigbarhet og trygghet for at de får dekket sitt basisbehov for strøm for en rimelig penge i mange år framover. Gjennom et slikt selskap kan vi også få toprisordninger for strøm, hvor et skyhøyt forbruk betales med mer enn det koster å få dekket sitt basisforbruk.

Så er vi også nødt til å gå gjennom energiloven og se på hvordan vi kan få mer folkevalgt kontroll over det vi i dag ser, og de utfordringene vi har. Der har SV et forslag som dessverre ikke får flertall nå, men vi håper at regjeringen innser alvoret i den situasjonen vi står i, og at de – etter at energikommisjonen har kommet med sin rapport i desember – også innser at man er nødt til å se på en sterkere styring av kraftpolitikken.

Det vi får gjennomslag for i dag, er at vi må få en sterkere styring av nytt, stort kraftforbruk. Det kan ikke lenger være førstemann til mølla som skal være det saliggjørende når det skal etableres ny industri i Norge – vi må ha muligheten til å prioritere industri som gir arbeidsplasser og verdiskaping, framfor meningsløs bitcoin-produksjon.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Senterpartiet har alltid ivret for nasjonalt eierskap til kraften vår. I dag kan vi konstatere bred tilslutning til en ny retning for nasjonal kontroll over kraften. Sikring av nasjonal råderett over kraften lå også til grunn for det norske energieventyret.

Lars Mytting skriver i bøkene om folket på Butangen om da strømmen kom til bygda. Fossen ble lagt i rør, det ble lys i den første stua, og kraften ga mulighet for det første meieriet i Butangen.

Konsesjonslovene som ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, sikret at vannkraften havnet i fellesskapets eie. Denne suksessformelen brukte også våre folkevalgte da vi vel 50 år seinere gjorde vårt første oljefunn. Dette var to startøyeblikk på det norske energieventyret.

Nå viser energimeldingen veien videre: Energipolitikken skal bidra til å sikre arbeidsplasser og industrivekst i hele landet, på samme tid som vi kutter klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å fortsette å produsere og bearbeide verdens grønneste aluminium, f.eks. i Holmestrand. Slik får vi med oss folk i klimaomstillingen.

Det er også avgjørende for Senterpartiet at lokalsamfunn sitter igjen med fortjeneste når de ofrer natur til gagn for storsamfunnet. Framtidige vindkraftutbygginger må gi tydelige lokale ringvirkninger, bl.a. ved at det legges til rette for kommunale inntekter. Vi skal også sette i gang med å utrede et hurtigløp for kraft- og energiutbygging knyttet til store industrietableringer, og regjeringen vil se på hvordan vi kan sikre norske batteriaktører internasjonal konkurransedyktighet.

Det er bred tilslutning til regjeringens havvindsatsing. Dette gjelder tildeling av arealer, teknologiutvikling og forsyningssikkerhet. Selvfølgelig skal det tas miljøhensyn, både overordnet i forvaltningsplan for havområder og i de enkelte sakene.

Det er også viktig at de to havvindutbyggingene som nå er lyst ut, skal bygges ut uten utenlandskabler og bare med kabel direkte til Norge. Sånn sikrer vi at havvindutbyggingen skal gi rimelig kraft til norsk industri og husholdninger.

Vi skal få fortgang i konsesjonsbehandling av småkraftverk og bygge ut prosjekter som har fått konsesjon. Det kan bety mer enn en dobling av kraften fra småkraftverk innen 2030.

Da er ringen sluttet, fra vannkraften til det første meieriet i Myttings bøker i bygda Butangen til framtidige nye energiløsninger for framtidens industriløsninger, som vi ennå ikke har funnet opp.

Statsråd Espen Barth Eide []: Sammen med energimeldingen og tillegg til energimeldingen behandles også et representantforslag, Representantforslag 217 S, om uavhengige konsekvensutredninger i vindkraftsaker. Jeg tenkte bare kort å nevne at det som tas opp her, er viktige spørsmål, men det er viktige spørsmål som jeg mener nå er godt ivaretatt. Dette systemet er egentlig på plass, og ble også styrket og videreutviklet i behandlingen av vindkraftmeldingen som vi hadde i forrige periode, nemlig slik at utbygger har ansvaret for å gjennomføre den typen utredninger, mens forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å sørge for at de er transparente, etterprøvbare og kan gjennomgå uavhengig gransking og lever opp til noen gode standarder. Både Miljødirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet har jobbet med veiledere og systemer for at dette skal gjøres på en best mulig måte. Så når det forslaget ikke får flertall, er det samtidig slik at det er viktig at vi har tydelige og gode prosesser for dette, og det har denne salen vært opptatt av, så sent som da vindkraftmeldingen ble behandlet.

Det andre jeg hadde lyst til å nevne, er et godt innlegg fra representanten Elvestuen, som koblet det vi nå diskuterer i behandlingen av energimeldingen, til det overordnede målet om å kutte 55 pst. i hele økonomien. Det er altså et nasjonalt mål på toppen av den felles solidariske forpliktelsen vi har gjennom den gode klimaavtalen med EU, som både representanten Elvestuen og jeg og et veldig stort flertall – inkludert Rødt, for øvrig – stemte for i Stortinget for noen år siden. Der skal det komme en plan. Jeg har bare lyst til å si fra denne talerstol i dag at det kommer nettopp en slik plan fra regjeringen i høst, som vil tydeliggjøre både hva vi mener, og hvordan vi skal oppnå dette målet. Når vi sier at vi skal gå inn i maskinrommet og styre hele økonomien etter det tydelige målet om 55 pst. kutt oppnådd i Norge, i hele den norske økonomien, skal det altså bakes inn i de kommende statsbudsjettprosessene. Det kommer vi tilbake til.

Derfor vil Stortinget få rikelig anledning til å slutte seg til – eller gi uttrykk for – både det målet og måten å komme dit på, når dette kommer i høst. Det er grunnen til at regjeringspartiene ikke stemmer for det nå, for dette er noe vi allerede har kunngjort vil komme, og noe som bør behandles i den hele og brede sammenheng – som da blir lagt fram til høsten, når den første klimaplanen fra denne regjeringen kommer, som nettopp har det formålet. Jeg har også lyst til å si at jeg er glad for at representanten Elvestuen og flere andre har gitt uttrykk for at dette er en riktig og fornuftig framgangsmåte. Jeg ser fram til videre samarbeid om det, for det er en enormt viktig, men også en enormt krevende utfordring.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Som representant fra nordområdene tenkte jeg det var høyst relevant og naturlig å ta til orde for hva denne saken betyr for nordområdene. Vi har alle forutsetninger i nord for å bli et senter for grønn omstilling. Nord-Norge kan gå i front i det grønne skiftet. Vi har naturressursene, vi har areal, og vi har ikke minst en gunstig kraftsituasjon som gir gode vilkår for industrietableringer.

I tillegg har vi en regjering som har ambisjoner om å gjøre Nord-Norge til sentrum for nasjonal politikk. Så har vinterens strømpriskrise vist oss hvor avhengig både folk og bedrifter er av at vi har nok ren norsk kraft. Tilgang på rikelig ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for folk. Kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet, og i lag med et strømnett som er bygd ut for framtidens behov, vil dette være den viktigste forsikringen framover for at vi fortsatt skal ha lave priser i Norge og i nord, både til industri og til folk.

Da vil jeg følge opp den debatten som Rødt drar opp om et forsterket nett mellom nord og sør, og henvise til det vår statsminister, Jonas Gahr Støre, sa da han holdt tale i Tromsø under framleggelsen av regjeringens nordområdepolitikk. Han sa:

«Med svake overføringsledninger mellom nord og sør, må kraften brukes opp her. Det gir fantastiske vilkår for grønn kraftkrevende industri.»

Overskuddskraften i nord skal brukes i nord. Både næringsministeren og olje- og energiministeren har vært tydelig på at et nytt strømnett mellom nord og sør ikke er løsningen for strømpriskrisen i Sør-Norge. Statnett har også påpekt at det er både kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og at det ikke er snakk om et enkeltstående prosjekt. Jeg tenker det er viktig å forholde seg til realitetene i denne saken. Det er faktisk sånn at Statnetts planer er nettopp planer, og nye tiltak må det søkes konsesjon om hos energimyndighetene. Som olje- og energiministeren så riktig har påpekt tidligere, vil det ta mange år før et eventuelt nytt nett er på plass, dersom det i det hele tatt besluttes.

Men det som er aller viktigst, er: På dette tidspunktet vil overskuddskraften i nord være spist opp av allerede innmeldt kraftkrevende industri i nord. Hvis Rødt virkelig er opptatt av kraftsituasjonen i nord, vil jeg invitere dem til å gå inn i mange av de flertallsforslagene vi har til behandling i dag, som legger til rette for at det nettopp blir ny produksjon av fornybar kraft også i den nordligste landsdelen. Aller mest er vi i nord avhengig av bedre nettkapasitet innad i landsdelen. Ikke minst i Finnmark trenger vi en bedre linje både inn til Finnmark og østover mot Varanger. 420 kV-linjen inn til Varangerbotn er et av de eksemplene.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg holdt et lengre innlegg på 10 minutter i sted der jeg redegjorde for en del av Fremskrittspartiets politikk. Så hadde jeg tydeligvis skrevet så mye om vår gode politikk at jeg ikke ble ferdig, så da får jeg fortsette nå.

Det fortsetter litt i den trenden som jeg har vært inne på når jeg har hatt spørsmål til statsråden og andre representanter, og det gjelder det faktum at lave strømpriser og god forsyningssikkerhet har vært svært viktig for velferden til norske husholdninger og den verdiskapingen vi har i kraftkrevende industri.

Energiressursene har vært et viktig grunnlag for sysselsetting og verdiskaping over hele landet, og det er en forutsetning for å bo og virke i vårt langstrakte land. Nå har man klart det kunststykket å gå fra rekordfulle vannmagasiner i fjor til bunnskrapte vannmagasiner i år. Eksporten går fremdeles for fullt. Vi har kommet i den situasjonen at staten må gi almisser til innbyggerne i form av strømstøtte og andre støtteordninger, sånn at folk skal ha råd til å betale strøm – noe vi i tiår har hatt som en rimelig vare som vi har brukt til alt, og som samfunnet vårt er bygget opp rundt.

Husholdninger får strømstøtte, men strømprisene er dog fremdeles mer enn dobbelt så høye som vanlig. Bedrifter får ingenting. Alt dette er fordi man ikke tar tak i de underliggende problemene. Man prøver å sette et lite plaster på et gapende sår, og fram til man har tatt tak i de underliggende problemene, altså den store eksponeringen mot europeiske kraftpriser, gass, kull og CO2-priser, bør regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter får hjelp til å håndtere strømregningene. Konkurser og arbeidsløshet har også en kostnad, både økonomisk og menneskelig.

Fremskrittspartiet heier på fornybar energi og grønn energiomstilling, men vi mener det må gjøres i en fornuftig takt. Det må gjøres intelligent og taktfullt. Fornybar energi, med vind, sol og annet, er ikke den ultimate løsningen på alle problemer, som mange andre partier later til å tro det er. Det behøves regulerbar kraft. I Norge har vi vannkraften. I Europa kan gass være den regulerbare kraften. Det er bra for Norge. Kjernekraft kan og burde også være en av løsningene. Det er også viktig å få fram at i scenarioene til IPCC og IEA om netto null og karbonnøytral verden i 2050 er det fremdeles store andeler olje og gass. Det er her vi har vår plass. Det er her vi kan levere ren, stabil gass og olje til Europa og til verden. Det er forunderlig å høre på alle partiene som ikke forstår at norsk olje og gass er en del av løsningen – ikke en del av problemet – på framtidige energi-, miljø- og klimautfordringer.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norge er bygd på demokratisk kontroll over naturressursene våre. For over hundre år siden ønsket tyske, franske og britiske kapitalister kontroll over vannkraften. De skjenket bøndene fulle, og de sikret seg fallrettigheter for en slikk og ingenting. Men så tok framsynte folkevalgte grep, først med panikkloven og så med konsesjonslovene og hjemfallsretten. Det var dette som la grunnlaget for det norske industrieventyret med rimelig og ren strøm til både industrien og husholdningene.

I dag er bildet et annet. Vanlige folk får svindyre strømregninger i fanget. Når prisen øker med 500 pst., sitter du igjen med en rekordregning selv om du sparer på strømmen. Kraftproduksjonen er i all hovedsak offentlig eid – takk og pris for det. Likevel ligger snittprisene i sør rundt femten ganger over det vannkraften koster å produsere, men ikke fordi vi har en strømkrise; prisene går i været til tross for kraftoverskuddet. Det vi har, er en strømpriskrise som ikke minst skyldes politisk bestemte eksportkabler til Tyskland og England som gir en politisk bestemt import av utenlandske priser til et land som er selvforsynt med billig og grønn strøm.

Så sier Arbeiderpartiet og Høyre at svaret er mer kraftproduksjon, men selv om disse partiene skulle legge hvert eneste vernet vassdrag i rør og pepre hver holme og hvert skjær med vindturbiner, vil det ikke løse problemet. Problemet er at de samme partiene har underlagt arvesølvet vårt en børsbasert og EU-regulert frihandel, og dermed blir prisen på norsk vannkraft til norske kunder bestemt av den europeiske kraftsituasjonen.

Dette er ikke bærekraftig. Det kan bety kroken på døra for landets kraftintensive industri. Det må tas grep. Vi må sikre at rimelig og ren kraft forblir et av våre viktigste konkurransefortrinn også i framtiden. Da må vi behandle strøm som en strategisk ressurs, for det første gjennom en makspris på strøm til alle kunder i Norge – vårt forslag er 35 øre per kWh – og for det andre gjennom politisk regulering av krafteksporten: reforhandle avtalene, begrense eksporten ved lav magasinfylling, si opp ACER, stoppe den nye energimarkedspakken og avslå NorthConnect en gang for alle. I sum: ikke vente og se, ikke tvinne tommeltotter, men ta politisk kontroll over kraften.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er begeistret over at både regjeringa og flertallet på Stortinget satser på biogass. Veibruksavgiften på biodrivstoff er senket, det blir fritak for bompenger for biogasskjøretøy, vi vil sikre at norsk biogassproduksjon er mer konkurransedyktig i møte med utenlandsk biogassproduksjon, og vi tar initiativ til samarbeid på tvers av bionæringene for å øke leveransen av råstoff til produksjon av biogass. Hele verktøykassa skal jobbe sammen. Vi vil sørge for at sirkulærøkonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet, og vi vil endre begrepet «nullutslipp» til «nullutslipp og biogass». Biogass skal likestilles med elektrisitet og hydrogen i allerede vedtatte og framtidige planer.

Nå vil jeg snakke om industrien. At ren og rimelig kraft i dette landet brukes til produksjon og videreforedling av eksportvarer her i landet, er mye klokere enn at vi sender kraften uforedlet ut av landet. Industrien er langt framme i det grønne skiftet, og hydrogen er viktig for et fortsatt grønt industriløft. Regjeringspartiene vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innenfor hydrogen, der både produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

Eksempelvis er Celsa i Mo i Rana den ledende produsenten av armeringsstål i Norden. Miljøprofilen er høy, og produksjonen er basert på vannkraft og gjenvinning av skrapmetall. Det gjenvinnes over to Eiffeltårn i uka. Industrien i Norge er innovativ og vil stadig bli grønnere. Celsa med samarbeidspartnere vil etablere en verdikjede til industriell bruk. Målet er å erstatte fossil energi med hydrogen basert på elektrolyse, og å produsere verdens mest klimavennlige armeringsstål. Det vil merkes i det norske klimaregnskapet.

I Glomfjord kan de hydrogen. Der drev de hydrogenfabrikk i 40 år. Glomfjord Hydrogen vil produsere store mengder grønt hydrogen basert på vannets uendelige kretsløp, til industriell bruk og til drivstoff til eksempelvis båter og tog. Jeg ser for meg at hydrogen vil få en stor rolle i det framtidige grønne skiftet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Høgre tek stadig vekk til orde for å opne verna vassdrag for kraftutbygging og regulering, så også representanten Grotle. Det er ikkje sånn at vi regulerer oss vekk frå flomfare. Nødvendige flomtiltak kan også gjerast innanfor eksisterande vern. I Surnadal oppstod det ein alvorleg flom i januar, og det er eit område der det absolutt er gjort mykje regulering av vatnet.

Men det var ikkje det eg skulle ta opp no. No vil eg snakke om at regjeringa har opna for handsaming av vindkraft på land utan å ha oppfylt stortingsvedtaket som blei gjort i samband med vindkraftmeldinga. Det var eit tydeleg og samstemt krav frå kommunane i Noreg at plan- og bygningslova skal gjelde fullt ut også for vindkraftverk. Då snakka vi om at ein skulle kome tilbake til ei handsaming der det også blir krav om reguleringsplan på ein eller annan måte – og den lovavklaringa som fylgjer prosessen med å regulere eit tiltak.

Kommunal- og distriktsdepartementet har no slått fast at det må søkjast om arealbruksendring for festetomter, og det er ikkje valfritt å bry seg om lovkrava i den saksgangen. Det er viktig, for dette med kven som eig eit areal, og kven som disponerer eit areal, er knytt til kven som har ansvaret for det som skjer på det arealet. Det å ikkje ha orden på dette med matrikulering og dei prosessane er faktisk eit kjempestort problem, og det syner kvifor det ikkje kan vere energimyndigheitene og energilova som har ansvaret for regulering av areal.

Media skreiv om følelsar då vi kjempa mot vindkraftverket på Haramsøya. Den folkebevegelsen som oppstod i kjølvatnet av den nasjonale ramma for vindkraft, vil først og fremst ha ein debatt om lovpraksisen som har vore frå NVEs side, der ein har fått hastegodkjent ting i rad og rekkje utan ein skikkeleg prosess.

No kjem folket til å følgje staten med argusauge, og vi i SV forventar ein konsistent og tydeleg lovpraksis der kommunane får eit viktig ord med i laget i arealforvaltningsspørsmåla knytte til alle typar energianlegg, også hurtigsporet som skal lagast for store energiaktørar. Det er viktig at ein ikkje forskjellsbehandlar dei lokale bedriftene opp mot dei store internasjonale selskapa.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er ein lang debatt, men det er det også all grunn til i ei så stor og viktig sak som den vi behandlar her i dag. Eg har lyst til å takke og rose for det enorme engasjementet og det utolmodet som har vore frå næringslivsmiljø, fagrørsle, politisk miljø og mange andre over heile landet for at vi skal gjere mest mogleg offensive vedtak om ein energipolitikk som kan få fart på å utvikle dei nye grøne næringane i Noreg i det tempoet og omfanget som no faktisk er mogleg.

Vi ser engasjementet frå Sørlandet, vi ser det frå fylka i nord, og vi ser det frå mitt valdistrikt Sogn og Fjordane i Vestland. Berre i Vestland er det no gjort eit fantastisk arbeid med å utvikle rapporten som heiter Grøn region Vestland, som gjev eit samla overblikk over potensialet for verdiskaping berre i eitt av våre elleve fylke knytt til det grøne skiftet vi no skal leggje til rette for. Det beskriv moglegheita for 45 000 nye grøne jobbar, 40 mrd. kr i auka eksport, 75 mrd. kr i auka verdiskaping – berre ut frå nye grøne fellessatsingar i Vestland fylke åleine, og vi veit alt som skjer elles rundt i landet.

Dei største barrierane for å få til dette handlar om tilgangen til nok fornybar energi, og om nok linjekapasitet som kjem på plass raskt nok. På begge desse områda har Stortinget og stortingsfleirtalet, som Venstre er ein del av, no gjort viktige grep for å skjerpe politikken, få opp tempoet, få eit eige hurtigløp for kraft- og nettutbygging knytt til store industrietableringar og få auka tempo i utbygging av havvind og auka satsing på solkraft. Dette er fantastisk viktig, og no gjer vi her på Stortinget mykje av den jobben som skaper moglegheiter for næringsutvikling og distriktsutvikling i heile landet.

Det er òg slik at vi har eit stykke å gå viss vi skal nå målet som olje- og energiministeren beskreiv i innlegget sitt, at Noreg skal bli eit førsteval for grøn industri. Ja, mykje ligg til rette for det, men det er inga sjølvfølgje at vi kjem dit. Vi er per no på utsida av EUs felles strategiske satsing på havvind. Vi har endå problem når det gjeld batteritoll, som er eit stort hinder for utvikling av batteriindustrien. Vi sit ikkje rundt bordet når dei andre landa i Europa no legg visjonane og strategiane for det grøne skiftet. Vi er på utsida og må gjere det beste ut av det. Det er ei utfordring for oss, så ein meir aktiv europapolitikk i åra framover må òg vere ein ekstremt viktig del av oppfølginga av denne energimeldinga.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Sidan Senterpartiet og Arbeidarpartiet tok makta her i landet i oktober sist år, har det vorte vanlege folk sin tur til å verte flådde av skyhøge straumrekningar – straumrekningar som er så høge at dei er både 10 og 15 gonger høgare enn normalt i midten av landet og sørover i dei folkerike områda på Sør-, Aust- og Vestlandet.

Det har også vorte vanlege bedrifter sin tur til å få ekstreme ekstrakostnader i form av dei gigantrekningane dei får på grunn av straumprisauken. Ikkje éi krone har regjeringa gjeve i støtte til næringslivet. Næringslivet skal berre leve vidare og klare seg sjølv – det er ikkje så nøye om bedriftene slit. Senterpartiet og Arbeidarpartiet snakkar om å skape nye arbeidsplassar osv. Det kan hende det hadde vore ein idé å ta vare på det ein allereie har, og ikkje setje næringslivet vårt på spel på denne måten.

I eit land som Noreg, som er sjølvforsynt med kraft, og som har hatt billeg og nok kraft som eit fortrinn for næringslivet vårt, presterer ein å setje seg i ein slik situasjon at ein får 15 gonger høgare straumpris, 2–3–4 kr per kWh på Sør-, Aust- og Vestlandet i energirike Noreg. Korleis er det mogleg? Lat oss sjå på grunnen til at det har vorte så høge prisar frå Møre og sørover – ikkje på Møre, men frå Møre og sørover. Frå Møre og nordover er det 10–12–14–15–20 øre, eller kva det no måtte vere, og dei får jo sjokk når det bikkar 15 øre. Her nede er det altså enorme summar. Kva er grunnen til at det har vorte slik? Jo, det er at Statkraft, Agder Energi og Lyse Energi pøser ut kraft til Europa og skal redde ein feilslått energi- og klimapolitikk i Europa, der ein stengjer ned atomkraft- og kolkraftverka sine. Vi må redde dei gjennom gass, og det vert skyhøge gassprisar. Ja, ikkje berre det: Når ein i tillegg håvar inn pengar til statskassa på dei skyhøge olje- og gassprisane, vert rekninga på grunn av dei kablane som er lagde til Europa, send til innbyggjarane og næringslivet i landet.

Det er ekstremt vanskeleg å forstå at det er mogleg i energirike Noreg. Kvar vart fortrinna av, og når har dagens regjering tenkt å gjere noko med det? Det ser ut som om ho berre har tenkt å la humla suse og ikkje sjå på det, og la næringslivet og innbyggjarane ta rekninga, mens Onkel Skrue-bingen til statsråd Vedum berre vert fullare og fullare.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil gi en kommentar til tidligere innlegg fra Marianne Sivertsen Næss. Hun tok opp nord–sør-kabler, som det også er naturlig at jeg kommenterer, siden det var jeg som først reagerte på Statnetts idé om å hastebygge en nord–sør-linje i lys av strømkrisen.

Jeg føler at regjeringen har tatt signalet om at det på lengre sikt sannsynligvis vil være klokt med noe bedre utvekslingskapasitet. Men når man har en fenomenal industriutvikling: Da å begynne på veldig kort sikt å skulle lage en kabel som gir veldig dårlig forutsigbarhet for industrien i nord, vil sannsynligvis bare gi det resultat at den industrien drar til andre land enn Norge, og at vi da taper industri samlet sett som land. Jeg føler at den saken er inne i et mye bedre spor nå.

Det som er Rødts forslag, er at Stortinget skal forelegges de enkelte utbygginger av kraftkabler. Jeg tror ikke det er klokt at Stortinget skal detaljbestemme de enkelte kraftlinjeutbyggingene, men heller gi noen overordnede prinsipper for hva vi ønsker ut av nettutbyggingen. Der er industriutvikling en veldig sentral prioritet. – Det var egentlig det jeg ville si om den saken.

Jeg vil også komme med en kommentar til representanten fra Rødt, Bjørnar Moxnes, som var innom på en snarvisitt og holdt et innlegg. Det er merkelig å høre et sånt flammende innlegg om at det er så høye strømpriser, når man selv har en politikk som gir et gedigent kraftunderskudd i overskuelig framtid, noe som gir en vedvarende forsyningssikkerhetskrise for landet, som vil nedlegge norske arbeidsplasser i kraftkrevende industriplasser en masse, og som vil sette hele elektrifiseringen av det norske samfunnet som trengs for å nå klimamålene, i fare. Det henger overhodet ikke sammen, og jeg har påtatt meg jobben med å påpeke dette, for det er veldig få i offentligheten som har påpekt det helt åpenbare, men det er på tide å gjøre det.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må si det har vært en god debatt, selv om uenighetene nok består. Jeg vil likevel trekke fram at jeg synes det er bra at klima- og miljøministeren sier det skal komme en plan for hvordan vi skal kutte 55 pst. i Norge innen 2030. Er det noe vi trenger, er det en plan for hvordan det skal gjøres, for dette er krevende. Det er fryktelig vanskelig, men jeg mener det er mulig. Jeg synes fortsatt det er uforståelig at man dermed ikke også kan stemme for dette allerede nå, sånn at man har et stortingsvedtak å bygge dette på framover.

Så må jeg si, når jeg hører innlegg – enten det er fra Rødt, Fremskrittspartiet eller for så vidt også partier i regjering: Er det noe jeg er glad for, er det at vi har utvekslingskabler med utlandet på plass. Det gjelder ikke bare det samarbeidet vi har i Skandinavia, men også det med Storbritannia og Tyskland, for dette tror jeg ikke ville blitt drevet framover med det flertallet vi har nå. Dette er utvekslingskabler som også vil tjene oss over tid. Så det er bra.

Og så til olje- og energiministeren, som mente at vi var veldig opptatt av hybridkabler. Ja, det er vi. Vi trenger å få en avklaring på at vi må bygge hybridkabler, for det er det enkleste virkemidlet for å få fart på havvindsatsingen i Sørlige Nordsjø II og knytte dette opp mot den betydelige satsingen som er ellers i Nordsjøen. Skal vi ha en lederrolle, må vi være med på det som nå skjer, eller vi blir hektet på senere. Og jeg synes ikke jeg har fått noen avklaring på om det vil komme en åpning for bygging av hybridkabler med den regjeringen som vi nå har, eller om vi må vente på den neste.

Så til klimamålene våre, 55 pst. innen 2030, men også det som gjelder klimaavtalen vi har med EU, som jeg også er veldig glad vi fikk på plass i forrige periode: Der skal vi kutte 50 pst. i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Da må vi ha en mye sterkere satsing på elektrifisering av transport og andre områder. Vi trenger en satsing på biogass. Det er bra at regjeringspartiene er for biogass, men da uforståelig at de ikke er for at vi skal sette et mål om produksjon av 10 TWh biogass i 2035. Vi bør også lage en tilleggsavtale med Enova for å få et nasjonalt nett av fyllestasjoner med biogass.

Og til slutt hydrogen: Vi trenger en betydelig produksjon av hydrogen i Europa for at vi skal få tatt det i bruk og få ned utslippene raskt nok. Det er veldig bra at vi skal ha et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner, og det blir det et vedtak om. Men da har jeg et siste poeng, og jeg håper regjeringen også tar det med seg: Lag en tilleggsavtale med Enova for 30 fyllestasjoner innen 2026. Det er mulig, og da kommer det på plass.

Ove Trellevik (H) []: Eg må seia eg vart litt overraska då saksordføraren gjekk opp og siterte statsministeren – om statsministeren vart rett sitert, då – på at ein ikkje skal utjamna prisområda med eit nord–sør-samband. Det er ikkje vanskeleg å ha sympati med næringslivet, som min kollega Thorheim gav uttrykk for her i stad. Stoltenberg-regjeringa kom med Meld. St. 14 for 2011–2012, som vart behandla her i denne salen. Den heiter Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet. Då var hovudmålsetjinga til Stoltenberg I-regjeringa å utjamna prisområda i Noreg. Det seier saksordføraren at den nye statsministeren vår, Støre, er heilt imot. Det er tragisk.

Når det er sagt, er det òg fleire utfordringar knytte til ein del av politikken til regjeringa. Representanten Tajik peikte på at det gjekk for seint, at det vart bygt ut for lite, og at det kom som julekvelden på kjerringa at samfunnet hadde behov for kraft. Det står heller ingenting i den stortingsmeldinga om kraftbehov, berre om nettbehov.

I desember 2019 var det innmelde kraftbehovet i bergensregionen på 700 MW. Året etterpå var det altså på over 3 000 MW. Då me fekk behandla den KVU-en for bergensregionen som Statnett lagde, tona altså den nye Støre-regjeringa ned behovet for kraft i bergensregionen. Dei legg seg på under middels anbefaling frå Statnett, slik at behovet for kraft ser ut til å vera i krise i lang, lang tid med denne regjeringa. Men heldigvis tek no Stortinget grep og peikar på ei rekkje punkt, og i dag vert det gjort fleirtalsvedtak som gjev regjeringa marsjordre om å følgja opp kraftbehovet til all den industrien som skal etablerast langs kysten, på ein heilt annan måte enn kva me har gjort tidlegare.

Presidenten: Representanten Marius Arion Nilsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Norge tjener enorme summer om dagen. Vi har en inntekt fra olje- og gasseksport på rundt 5 mrd. kr dagen. Vi ligger an til å tjene ca. 1 000–1 250 mrd. kr mer enn budsjettert. Vi tjener altså mer enn et statsbudsjett på olje- og gasseksporten i år. I tillegg får man inn titalls milliarder kroner på strøm. Det offentlige, staten og kommuner, har ca. 95 pst. eierskap til all kraft som produseres i Norge. Likevel gjør regjeringen ingenting for drivstoffprisene og meget lite for strømprisene. Det er masse tiltak som kan innføres – vi kan fjerne avgifter, vi kan redusere moms, vi kan innføre makspris på strøm – fram til man tar tak i de underliggende problemene, spesielt på strøm. Men regjeringen gjør svært lite. Det hadde vært utrolig interessant å høre hvor smerteterskelen går, og når regjeringen har planer om å handle på disse feltene.

Sofie Marhaug (R) []: Vi har i utgangspunktet kraftoverskudd i Norge i dag. Likevel trenger vi mer kraft i framtiden, ikke minst på grunn av at vi er nødt til å fase ut olje- og gassindustrien – den tar også slutt av seg selv på et eller annet tidspunkt. Da har Rødt sagt at vi vil satse på vannkraft, solkraft og enøk.

Likevel er det mange som gjør et poeng av å latterliggjøre Rødt for vår havvindmotstand. Det er en latterliggjøring jeg lever helt fint med, for akkurat den samme formen for latterliggjøring og mistenkeliggjøring ble Rødt møtt med da vi var mot vindkraft på land. Men da viste det seg at kappløpet om å bygge mest mulig hurtigst mulig faktisk ikke var så veldig klokt, at det gikk ut over demokratiske hensyn til lokalbefolkningen, at det gikk ut over naturen. Vi frykter at det samme kommer til å skje med havvindutbyggingen, særlig med tanke på fiskeri, fiske og fugl. Når det er sagt, støtter Rødt subsidiært en del forslag som stiller krav til miljøkvalitet og forsyningssikkerhet, i forbindelse med behandlingen i dag.

Så må jeg si noe om klima, for ideen om at klimaet tjener på at Norge skal bli gjort til en råvareprodusent, kjøper jeg ikke. Vi har en veldig klimavennlig industri på fastlandet som produserer aluminium, silisium og lignende, og vi har også småkraft som baserer seg på ren vannkraft med nærhet til kraften, uten krafttap. Å gå inn i det grønne skiftet og samtidig risikere at noe av denne industrien må legge ned, er ikke klimavennlig på noen som helst måte, og det er som sagt det vi risikerer. Denne høsten er det blitt varslet enten ekstremt høye priser eller rasjonering. Det er illevarslende, og det er dessverre ingen grep i denne energimeldingen som gjør noe med det.

Til slutt, om nord–sør: Grunnen til at Rødt fremmer dette forslaget, er at Statnett har varslet at de ønsker å endre planene sine, at de ønsker å binde nord og sør tettere sammen, og med dagens priskrise i sør er ikke det en god idé i det hele tatt. Den søknaden har de sagt kommer allerede i 2023, og regjeringen ga allerede i februar konsesjon til å binde nord og sør tettere sammen gjennom en ny forbindelse over Sognefjorden. Vi tror at dette trenger en demokratisk prosess i Stortinget og ikke alene kan overlates til regjeringen, for det vil ikke tåle dagens lys om dette presses gjennom i regjeringen.

I Rødt er vi faktisk – uansett hvor vi kommer fra i landet – enig i den saken: Vi ønsker ikke å knytte nord og sør tettere sammen med dagens prisnivå.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg registrerer at flere fra Høyre forsøker å omskrive sin egen historie i denne debatten. Det må ikke få lov til å stå, for det skjedde ikke mye på energifeltet i Norge på de åtte årene da Høyre hadde ansvaret og var på vakt. Det tyder for så vidt deres egen tilleggsmelding på. Den er et tillegg til den meldingen de selv skrev, og som har hele 65 forslag som de mente at det var nødvendig å fremme, men som de ikke forsto på åtte år at de burde legge inn i den opprinnelige meldingen.

Så Høyres historieskriving om egen fortreffelighet i energipolitikken mens de hadde ansvar, kan altså ikke stå, for den historieskrivingen er feil. Det var altså Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som satte ting i fokus, satte fart og satte tempo, og det var Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som kom med en tilleggsmelding, som var helt nødvendig, og som pekte framover, og som viser vilje og evne til å forstå de utfordringene vi nå står overfor på energifeltet. Høyre kom haltende etter.

Så litt til Rødt: Rødt snakker veldig mye, på inn- og utpust, om sin energipolitikk. Men den energipolitikken Rødt fører, kommer til å være en ulykke for landet, den kommer til å være en ulykke for industriarbeidsplassene våre, og den kommer til å være en ulykke for utviklingen av de nye, grønne arbeidsplassene som også Rødt gjerne vil ha. Men Rødt ønsker jo ikke å legge til rette for dette, for hvis en skal få det til, og hvis en skal få leverandørindustrien til å vokse i Norge etter at oljen flater ut – for det gjør den – må havvind være en del av det. Det er forunderlig at Rødt, som selv hevder å være arbeidsfolkenes og industriarbeidsplassenes eget parti, ikke forstår en så elementær sak. Det er for meg helt uforståelig – det skulle nesten ikke være mulig. Men dem om det, hadde jeg nær sagt.

Jeg registrerer heldigvis at vi har et sterkt stortingsflertall som ser behovet for økt kraftproduksjon i dette landet, både for industrien og for husholdningene, og jeg ser at det stortingsflertallet også står bak en rekke flertallsforslag i dag som kommer til å føre oss i riktig retning, og som kommer til å skape de nye arbeidsplassene dette landet så sårt trenger – og vi kommer til å gjøre det uten Rødts bifall.

Presidenten: Representanten Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Nett og tilgang til nett blir viktig framover. Vi har slutta oss til ACER og e-Highway 2050-prosjektet. Det seier noko om kvar vi kan bruke flaskehalsinntektene, og då må det vere i tråd med det å få til den frie flyten over landegrensene. Å byggje nytt nett nord–sør for å auke kapasiteten der vil flytte høgare pris lenger nord, og i Møre og Romsdal er industrien kraftig nervøs for at vi vil få ein pris på kraft som blir for høg til at industrien kan leve med det.

Difor er dette viktig, og eg oppmodar regjeringa verkeleg til å gå inn i dette med nett på ein sånn måte at ein sikrar dei norske interessene, og ikkje er naive med omsyn til dei som ønskjer å eksportere meir ut av landet.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes debatten er oppklarende på mange måter. Det er greit å ha hatt en så bred og også såpass langvarig debatt som det Stortinget har hatt nå.

Min oppsummering er i hvert fall at vi lever i et land med enorme muligheter, men det er ikke sånn at alle vil bruke de mulighetene. Det er noen som også vil begrense bruken av de mulighetene vi har – vannkraftressursene våre, landbasert vind, havvind, olje- og gassressursene, skog og mineraler. Alt dette er fantastiske muligheter for vår framtid, og det er nettopp det som blir understreket av regjeringen i tilleggsmeldingen, og som Stortinget slutter seg til og presiserer på en god måte. Det er det vi ønsker å gjøre: utvikle de mulighetene dette landet har, på en helt fantastisk måte.

Vannkraften blir viktigere i framtid enn den har vært i fortid, etter min mening, basert på energisikkerhet. Vindkraft på land og havvind vil også være viktige supplement til det norske kraftsystemet, og det er viktig at vi får bygd ut.

Når det gjelder havvindsatsingen til regjeringen, som Stortinget nå slutter seg til: 30 000 MW i tildelt areal fram til 2040, hvorav en betydelig tildeling skal skje allerede i 2025, er enormt ambisiøst, og det er viktig at vi gjør det på en riktig måte. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er prosjekter som er godt underveis i planleggingen, og vi kommer til å utlyse og tildele areal i løpet av 2023. Vi kommer i løpet av høsten til å klargjøre både auksjonsmodell, prekvalifiseringsordninger og ikke minst kvalitative kriterier knyttet til Utsira Nord som gjør at vi kan få et industrielt eventyr ut av flytende havvind.

Vi har en ledende posisjon når det gjelder flytende havvind, gjennom Hywind Tampen. Det var riktignok ikke den forrige regjeringen som la grunnlaget for Hywind Tampen, det var det regjeringen Stoltenberg og olje- og energiminister den gangen, Terje Riis-Johansen, som gjorde.

Når det gjelder dette med landene omkring oss: Vi har et godt samarbeid med EU, men også med Storbritannia gjennom nordsjøsamarbeidet. Vi kommer ikke til å bli akterutseilt. 30 000 MW fornybar energi kommer til å være av stor betydning og en viktig innsatsfaktor også i EU. Det blir bygd med ulike kabelløsninger – kabelløsninger som går til Norge, kabelløsninger som går til utlandet, og kabelløsninger som kommer til å transportere kraften begge veier.

Helt til slutt: Lave strømpriser i nord er ikke et problem. Jeg bare understreker det. Det er sånn vi ønsker at det skal være i hele landet, og det bør vi ta fram som en fordel for nord og industrivekst i nord akkurat nå.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Det har jo skjedd en del også de siste åtte årene. Det er vel 16 TWh som ble bygget ut. Vi fikk på plass et nytt skattesystem for vannkraft. Verdens største flytende havvindpark kommer, og tildelingen ble gjort i forrige periode. Det var bedring for solenergi, og vi elektrifiserte også eksportsektoren – elferger, elbiler – på en måte som ingen andre land i verden er i nærheten av.

For å nå klimamålene trenger vi mer europeisk samarbeid, ikke mindre. Det som vil være avgjørende framover, er at prosessene i EU, Klar for 55 og EUs nye grønne giv, de direktivene som nå vedtas, implementeres i Norge så raskt som mulig. Det er et forslag her om at det bør skje innen ett år. Det får dessverre ikke flertall, men det er helt avgjørende at regjeringen leverer så raskt som mulig, så vi får dette på plass.

Helt til slutt: Jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som ikke vil ha utbygging av vannkraft i vernede vassdrag.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Først et lite hjertesukk, og det er nesten sånn at jeg oppfordrer presidentskapet til å se på om dette ikke kan anføres som et utenomparlamentarisk uttrykk, altså ikke hjertesukket, men innholdet i hjertesukket, og det er den stadige tilbakevendingen til åtte blå-blå år eller åtte rød-grønne år. La oss se framover, la oss bruke de mulighetene vi har her og nå. Det har jeg tenkt å gjøre.

I går kom nyheten om at fjoråret brakte en marginal nedgang i klimagassutslippene, og det betyr at vi trenger å gjøre mer i klimapolitikken for å kutte utslippene mer. I Hurdalsplattformen lanserte regjeringen et nytt klimamål: De vil kutte de samlede norske utslippene med 55 pst. Flere av partiene står i dag bak et forslag i Stortinget om å få en plan som viser hvordan vi kan gjøre det, og jeg oppfordrer Arbeiderpartiet til å svare på hvorfor de ikke kan støtte det forslaget.

Nikolai Astrup (H) []: Tusen takk for debatten til hele komiteen.

Jeg er glad for at det er bred enighet om mange viktige spørsmål i denne innstillingen som vi har til behandling i dag. Jeg tror det er viktig, ikke minst for alle de aktørene som nå skal satse betydelig på både nye næringer og ny kraftproduksjon, at man vet hvilke rammevilkår man har å forholde seg til.

Jeg er også veldig glad for at regjeringspartiene har valgt å flytte seg betydelig fra tilleggsmeldingen som de la frem, for dette er et viktig poeng: Representanten Lauvås var inne på at regjeringen hadde lagt frem en tilleggsmelding som konkretiserer politikken, men i den tilleggsmeldingen er det så få og så lite konkrete nyheter at Stortinget ble nødt til å ta ansvar. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene var med på det og faktisk ble med og dannet flertall for 60 forslag. At vi går inn for 60 nye forslag i Stortinget i samme innstilling, tror jeg må være en slags ny rekord når regjeringen legger frem noe. At så mange av Høyres forslag da fikk blankt gjennomslag, er jeg også veldig fornøyd med.

Representanten Lauvås sier at ingenting har skjedd de siste åtte årene. Representanten Elvestuen var så vidt inne på at det har skjedd mye, men omstendighetene har også endret seg, og det er viktig. Det ble bygget ut 16 TWh ny kraftproduksjon, og åtte av dem var vindkraft. Skattereglene for vannkraft ble endret, og det ser vi konsekvensene av nå – senest i nyheter fra Statkraft for et par dager siden om at de nå finner det lønnsomt å gjøre en betydelig oppgradering av et av sine vannkraftverk, og det kommer til å bli mye mer av det fremover. Og ikke minst ble det åpnet områder for havvind og gitt støtte til verdens største flytende havvindpark, som nå er under montering. Dette er viktig.

Samtidig har behovene endret seg, og kraftsituasjonen i Europa har endret seg betydelig, ikke minst som en følge av krigen i Ukraina. Det får konsekvenser også for oss; vi kan ikke være upåvirket av det, og vi står i en ekstraordinær situasjon. Det som jeg reagerer på fra enkelte talere her, er at man later som om det ikke er en ekstraordinær situasjon, men at dette er et resultat av 30 år med feilslått energipolitikk. Det er det ikke, og nå retter jeg oppmerksomheten spesielt mot Rødt. Kraftsystemet vi har, har tjent oss veldig godt i 30 år, og vi skal fortsatt sikre at rikelig med ren og rimelig kraft er et strategisk fortrinn for norsk industri og kommer befolkningen til gode i tiden fremover.

Så kan det være verdt å minne om – til alle dem som ønsker seg innelåst kraft i nord – at Nord-Norge blir svært sårbart for tørrår når industrien etter hvert tar i bruk dette kraftoverskuddet. Den hydrologiske situasjonen er det ingen som har berørt når man har snakket om de høye strømprisene. I Sørøst-Norge har det knapt regnet siden februar. Det har en enorm betydning for hvordan kraftprisene dannes i markedet, og det må vi også ta med oss når vi diskuterer dette.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg vil først bare kort kommentere innlegget til representanten Trellevik, for jeg har forstått at innlegget jeg holdt om nordområdene, brukes til å så tvil om regjeringens ambisjon om at nok ren og rimelig kraft i hele landet fortsatt skal være norsk industris fremste konkurransefortrinn. Jeg har lyst til å gjenta det jeg sa da: Overskuddet i nord vil være brukt opp i nord lenge før eventuelle nye kabler er på plass mellom nord og sør. Det var mitt hovedpoeng. Så selv om situasjonen mellom nord og sør er veldig ulik nå når det gjelder priser, er medisinen fortsatt den samme for at vi skal beholde vårt konkurransefortrinn. Det er mer produksjon av fornybar kraft og et bedre nett.

Så til debatten: Jeg har hørt at vi er veldig enige om veldig mye, og at vi nå står i lag om en ansvarlig, forutsigbar og offensiv energipolitikk som står seg for framtiden. Jeg er veldig glad for at havvindsatsingen til regjeringen, som vi nå får et bredt flertall for i Stortinget, også har blitt svært godt mottatt av industrien og de aktørene som nå ønsker å investere innenfor havvind. Norsk Industri har vært tydelige på at dette ambisjonsnivået vil ha avgjørende betydning for fortgang i havvindutviklingen i Norge, og at det er viktig for både klimamål, grønn jobbskaping og norsk eksport, og at det vil kunne skape titusenvis av grønne jobber i Norge. Det samme har Norwegian Offshore Wind sagt, at vi kommer til å ta en verdensledende posisjon, og at vi er inne i et grønt industrieventyr.

Så vil jeg bare påpeke viktigheten av det vi gjør i dag: Vi er med og fastsetter at regjeringens mål om norsk innhold og industriutvikling i Norge står, og det er veldig, veldig viktig. Så må ikke minst tempoet ta hensyn til sameksistens, særlig med fiskeri.

Jeg tenker også at det er veldig viktig det vi gjør når vi sier at man mellom hver tildeling også skal belyse hvilke effekter dette har på det norske kraftnettet, for å sikre nok og rimelig kraft også i overskuelig framtid.

Jeg må få lov til å takke hele komiteen nok en gang, også for at vi nå klarer å sette retning for et langsiktig arbeid som sikrer at Norge også i framtiden beholder det som er vårt konkurransefortrinn: nok tilgang på ren og rimelig kraft. Dersom vi klarer å bygge ut nok fornybar kraft de neste årene, noe som vi legger planer for i dag, vil Norge kunne være en ledende aktør internasjonalt i det grønne skiftet. De ambisjonene som ligger til grunn, er klare: Vi skal kutte utslipp og skape jobber.

Helt til sist: Når det gjelder Haltbrekkens utfordrende spørsmål, har jeg bare lyst til å si at våre klimamål ligger fast. Vi sier at vi har et omstillingsmål om tiltak som gjelder både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, på 55 pst. utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990. Det skal aldri være noen tvil om at vi skal nå våre klimamål. Jeg mener denne tilleggsmeldingen har mange viktige tiltak som vi skal gjøre, og som vil sette retningen for akkurat det.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for debatten.

Noen har brukt tiden til å hamre løs på Rødts politikk og gjengi den mildt sagt fantasifullt. Det får så være. Man trenger ikke å være enig med Rødt, men man kan kanskje være enig med Statnett og NVE, som varsler at det kan bli rasjonering eller veldig, veldig høye priser til høsten. Det kan få stor betydning for industrien og for næringslivet, som risikerer permisjoner osv. Det skjer jo når vi ikke regulerer markedet i det hele tatt. I dag eksporterer vi ren energi i fast form. Det er denne rene energien i fast form som kan forsvinne hvis vi gjør oss til en ren råvareprodusent.

Så vil jeg si at Rødt ikke støtter forslag til vedtak LIX – bare som en stemmeforklaring. Da har jeg også oppfylt kravet til en kort merknad.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) []: Om det hamres løs på Rødt – jeg vet ikke, men jeg hørte på representanten Moxnes, og jeg synes det ble hamret og jamret ganske mye fra ham også. Når det er sagt: Rødts politikk har den fundamentale utfordringen at kraftregnestykket ikke går opp, at det å strupe kraftflyten på mellomlandsforbindelsene allerede i høst, ville ha medført høyere kraftpriser, alt annet like. Vi hadde risikert mottiltak i en tid hvor vi trenger å kunne importere kraft, i en tid hvor f.eks. svenskene vil tilføre langt mer kraft inn i markedet de nærmeste årene enn det vi selv kommer til å gjøre. Så det er ikke i norsk industris interesse å bryte ned de markedsstrukturene som har vært bygget opp gjennom de siste 30 år – tvert om. Det regnestykket går ikke opp. Frykten for rasjonering ville ha vært langt, langt større hvis Rødt hadde fått bestemme kraftpolitikken i Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se fredag 10. juni