Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 210 S (2022–2023), jf. Dokument 8:78 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [16:14:27]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften (Innst. 210 S (2022–2023), jf. Dokument 8:78 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for saken): La meg først få lov til å takke komiteen for godt og effektivt samarbeid om denne innstillingen. Det er et bredt flertall i denne salen for å avvise samtlige forslag, og det er det gode grunner til. Flertallet er uenig i selve premisset for forslagene, at det ikke er demokratisk kontroll over kraften i Norge. Det norske kraftsystemet er tuftet på demokratisk fattede vedtak i denne salen og underlagt styring og kontroll gjennom lover, regler, reguleringer, konsesjonsbehandling og utstrakt offentlig eierskap.

Flertallet er enige om at forslagene som fremmes, vil svekke Norges forsyningssikkerhet i en kritisk tid. Et bredt flertall er også enige om at det ikke er i Norges interesse å kutte samarbeidet med våre europeiske naboer i den situasjonen vi nå står i. Et flertall understreker at forslagene som er fremmet, forutsetter et helt annet kraftsystem enn det vi har i dag, der Norge må påregne å være selvforsynt med kraft også i tørre og kalde år med lav magasinfylling.

Flertallet understreker at økt kraftproduksjon, mer nett og mer effektiv bruk av kraften vil bidra til å få prisene ned. Det er verdt å merke seg at forslagsstillerne ikke har noen plan for hvordan Norge skal øke kraftproduksjonen, kutte utslipp og legge til rette for grønne jobber i industri og næringsliv. Derfor er summen av forslagsstillernes politikk et kraftregnskap som ikke går opp, og taperne vil være folk flest, industri og næringsliv.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordfører for en ryddig og god gjennomgang av saken.

Rødt prøver seg, i mangel av en bedre politikk, på å gi inntrykk av at vi ikke har noen demokratisk kontroll over kraften som blir produsert i Norge. En slik påstand er så virkelighetsfjern at man må være medlem i Rødt for å tro på den. For dem som leser saken og sakens merknader, har alle partier unntatt Rødt slått fast at kraftsystemet i Norge er underlagt demokratisk styring og kontroll gjennom ulike lover, reguleringer og et utstrakt offentlig eierskap – en situasjon som har vart siden konsesjonslovene først kom i 1906, med hjemfallsretten i 1909 og deretter en rekke andre lover, forskrifter og regler som omhandler kontroll over produksjonen av kraft i Norge.

Det er egentlig alvorlig at partiet Rødt med påstander som at vi ikke har noen demokratisk kontroll over kraftproduksjonen i Norge, lager grobunn for en mistillit som det ikke er grunnlag for. Da kan man jo bare spekulere i hva Rødt egentlig vil prøve å oppnå når de velger å fremme sånne påstander som det overhodet ikke er hold i. Det er muligens et ledd i Rødts jobb for å fremme sin sosialistiske revolusjon og styrte det demokratiet vi har klart å bygge opp, men nok om det.

Det vi må gjøre, er å sørge for at vi får gjennomført utbygging av mer fornybar kraft, og at vi får et mer effektivt og godt utbygd strømnett. Vi må selvsagt energieffektivisere i både næringsliv og husholdninger. Det er mer kraft og bedre nett som vil gjøre sitt til at vi kan ha en strømpris som gjør næringslivet konkurransedyktig og at husholdningene har strømpriser det går an å leve både av og med.

Derfor er det verdt å merke seg, som saksordfører redegjorde for, at ingen partier støtter Rødts ulike forslag i denne saken. Det er både betryggende og prisverdig.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet deler utålmodigheten etter å få ned de høye strømprisene. Samtidig vil jeg advare mot det man prøver i dette forslaget, nemlig å tegne et bilde av at demokratisk kontroll er likebetydende med hva som til enhver tid defineres av partiet Rødt. Det er langt fra gitt at makspris, slik Rødt her foreslår, vil gi varig lavere kraftpriser. Tvert imot vil det kanskje like gjerne fungere som et tak. Forsyningssikkerheten vil kunne trues, og de nødvendige kraftutbygginger for å gjennomføre det grønne skiftet vil kunne bli ytterligere forsinket.

Norsk kraft eies i all hovedsak av staten gjennom Statkraft og av norske kommuner gjennom ulike kraftprodusenter – store og små. Det har tjent oss vel, og det tjener oss vel som fellesskap. Spørsmålet er derfor hvordan vi velger å styre kraften. Hvilke system ønsker vi som folkevalgte at energien skal styres i? Ja, der er det store forskjeller, også ideologiske – fra de som vil ha fullstendig styring og nærmest vil sette prisen i denne salen, til de som ikke ønsker kontroll i det hele tatt, men at spekulanter, vær og autoritære lederes galskap skal få sette prisen på en internasjonal børs. Senterpartiet og regjeringens svar er økt nasjonal kontroll og overordnet styring med kraftpolitikken i stort. Det står i sterk motsetning til den superliberalistiske politikken som ble ført i åtte år under Erna Solberg, med Søviknes, Lien og Listhaug som fanebærere, der kabler og selskap skulle privatiseres og kontroll flyttes ut av denne salen.

Stortinget ba i høst regjeringen nedsette et strømprisutvalg, og det har regjeringen selvfølgelig gjort. Det utvalget skal vurdere hvilke tiltak som skal innføres for å sikre sterkere nasjonal kontroll med kraftpolitikken. Målet er at norsk industri, norsk næringsliv og norske husholdninger så snart som mulig igjen skal oppleve normale norske strømpriser. Samtidig må vi være trygge på at de tiltakene som foreslås, faktisk virker, at de har den effekten vi ønsker, og at de kan stå seg over tid. Derfor har regjeringen gjennom strømprisutvalget nettopp gått inn for å utrede kraftige strukturelle grep for å få økt kontroll over både eksport og pris og hvordan vi kan øke kraftmengden.

La meg slå fast at vi deler bekymringen for folk og næringsliv. Derfor har regjeringen i godt over et år hatt en strømstøtteordning for husholdningene, matproduksjonen og frivilligheten. Regjeringen har tatt grep i fastprismarkedet for å sikre næringslivet en mulighet til økt forutsigbarhet. Lokalsamfunn over hele Norge har tatt og tar konsekvensen av kraftutvinning. Skal de og andre lokalsamfunn være villig til å bygge ut kraften framover, må de være sikre på at gevinsten av utbyggingen tilfaller lokalsamfunnet og nasjonen. Regjeringens arbeid for mer nasjonal kontroll over strømmarkedet er ikke bare nødvendig for å få kontroll over eksport og pris. Det er også nødvendig for at vi skal få bygd ut den kraften vi trenger, for forsyningssikkerheten og for at vi skal utvikle landet vårt videre.

Lars Haltbrekken (SV) []: De skyhøye strømprisene som landet har opplevd det siste året, er ulevelige for både folk og næringsliv. Skal vi få gjort noe med dem, trengs det mer fornybar energi, men vi trenger også større grad av styring med hva kraften vår skal brukes til. Vi ser der fram til at NVE kommer med et forslag, etter at Stortinget vedtok det i forbindelse med energimeldingen som kom i fjor.

SV har også fått gjennomslag for at det skal settes ned – og det er satt ned – et utvalg som skal se på flere av de punktene som tas opp i forslagene fra Rødt. Vi kommer likevel til å støtte det løse forslaget som er fremmet i dag, om at rapporten fra utvalget legges fram innen 1. september, for å kunne få diskutert dette før valget.

Et av forslagene som legges fram i dag, om å få et statlig organ som forestår innenlands strømsalg, er et godt forslag og noe SV tidligere har foreslått, som gjør at både folk og næringsliv vil kunne få større forutsigbarhet og mulighet til å inngå avtaler som gir lavere strømpris. I tillegg til å støtte det løse forslaget kommer SV til å støtte forslagene nr. 2, 3, 6 og 7.

Sofie Marhaug (R) []: Alle partier i denne salen er demokratisk valgt og jobber demokratisk for å få gjennomslag for sin politikk. Så forstår jeg at det er provoserende for Arbeiderpartiet at det fins et parti til venstre for dem som fører en politikk for en demokratisk sosialisme, all den tid partiet beveger seg bort fra sine røtter.

Regjeringen løser ikke problemene med de høye strømprisene med å bygge ut havvind i 2029, som er planen til regjeringen. Hvis vi skal få kontroll over prisene, er vi nødt til å ta tilbake den politiske kontrollen over kraften. Det er mange som hevder at vi har kontroll. Det har ikke minst Støre selv understreket. Det er sant i den forstand at vi har brukt den politiske styringen til å si fra oss kontrollen og overlate den til et børsdrevet kraftmarked. Det er, etter Rødts syn, en katastrofe for vanlige folk og for bedrifter.

Regjeringen har sagt at den skal sette ned et strømprisutvalg for å se på mulighetene for å frikoble norske priser fra de europeiske. Det er i og for seg bra, men det som ikke er så bra, er at regjeringen holder kortene tett til brystet og ikke vil vise kortene før etter valget. Derfor fremmer Rødt et løst forslag i dag der vi ber om at utvalget legger fram sine konklusjoner før valget, ikke rett etter, slik regjeringen legger opp til. Vi i Rødt mener at folk fortjener å få vite hva som er regjeringens kraftpolitikk – også før de går til valgurnene.

I tillegg fremmer vi en rekke forslag som vi mener bidrar til å ta tilbake den politiske kontrollen over et børsdrevet marked som ikke fungerer. Når markedet styrer, ender vi opp med at de som har minst, må rasjonere på strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før, for det har de råd til. Vi vil ha en kostnadsbasert makspris og et toprissystem som gjør det dyrere med luksusforbruk, for å unngå sløsing og rasjonering.

Hvis vi skal selge overskuddskraft og ikke lade ut batteriene vannkraftmagasinene i virkeligheten er, må vi ha strengere regulering av utenlandshandel. Da må vi reforhandle noen av de avtalene i stedet for å vente på Godot, som synes å være regjeringens løsning.

Vi har også et forslag som vi har lagt inn etter at det ble kjent at regjeringen har tatt opp igjen konsesjonsbehandlingen av NorthConnect, for vi mener at det vil være å bryte med Hurdalsplattformen hvis man ikke avslår den søknaden. Vi mener at den type beslutninger tilhører denne salen, en demokratisk folkevalgt forsamling. Til nå har de vært behandlet bare i regjeringen.

Med dette er våre forslag fremmet.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Heldigvis har vi en demokratisk kontroll over kraftmarkedet i Norge. Vi har et velfungerende energimarked. Det som er problemet – som SV overhodet ikke kommer inn på – og grunnlaget for de høye prisene, er Russlands angrep på Ukraina, og det at Europa skal slutte å bruke russisk gass. Da er det helt feil virkemiddel å gå vekk fra det samarbeidet som vi har i Europa. Som andre har påpekt: Det vi trenger for å få ned prisene – og vi skal selvfølgelig ha gode støtteordninger for dem som trenger det – er mer kraft og mer nett, og vi må ha mer samarbeid i Europa for å få den omstillingen til fornybar energi som vi trenger, både for å nå klimamålene våre og for å slutte å bruke russisk gass.

Fra Venstres side må jeg si at jeg er veldig glad for at vi har på plass de utenlandskablene som vi har. Med dagens storting tror jeg det hadde blitt vanskelig. De er bra for samarbeidet, og de er bra for forsyningssikkerheten i Norge. Vi burde også si ja til NorthConnect-kabelen. Det er så mye havvind og vindkraft som er på vei i Skottland, og å bygge den innen det vil være med på å holde prisene nede også i Norge, og på å gi en forsyningssikkerhet.

Det vi trenger, er å få opp tempoet i havvindsatsingen og si ja til hybridkabler, og det vi i hvert fall ikke bør gjøre, er nå å reise tvil om det samarbeidet vi har. Vi trenger å vedta en fjerde energimarkedspakke. Det finnes ingen grunn til å vente med den. Utfordringen er at hvis vi venter med den, får vi heller ikke vedtatt det neste omfattende regelverket som nå er i ferd med å forhandles fram i EU, enten det er Klar for 55, de forsterkende målene og kravene i den klimaavtalen vi har med EU, eller REPowerEU. Hvis hele Europa klarer å ha en raskere framdrift for bruk av solenergi, skal vi da ikke gjøre det? Det er forsterkede tiltak i fornybardirektivet og forsterkede tiltak i energieffektiveringsdirektivet.

Løsningen er at vi må gå framover. Vi trenger nå å handle like raskt som resten av Europa for å få den fornybare kraften som vi trenger, og vi må gjøre det i et samarbeid, innenfor et marked – og i et marked som virker.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet deler bekymringen for de høye strømprisene. Det er ingen tvil om at det har vært en gigantisk utfordring. Det fortsetter å være det, og det ødelegger konkurransefortrinnet norsk næringsliv og industri har hatt i 100 år. I tillegg er det meget ødeleggende for husholdninger og privatøkonomien. Det fører også til prisstigning og inflasjon, og det gir store negative ringvirkninger innenfor flere sektorer. Det er derfor Fremskrittspartiet har fremmet utallige forslag med formål å få normalisert strømprisene i Norge. Blant annet har vi tatt til orde for begrensning og regulering av krafteksport med hensyn til fyllingsgrad.

Det gis her en virkelighetsbeskrivelse som jeg ikke i det hele tatt deler. Det er ikke markedet som har skylden, men måten vi utnytter handlingsrommet på, innenfor de rammene som er der. EU har en energi- og klimapolitikk som vi ikke ukritisk bør integrere oss tettere med, som enkelte tar til orde for. Vi bør utforske og bruke det handlingsrommet til å kunne støtte og bistå Europa med sitt energibehov, deriblant med mye olje og gass, men også hensynta innenlandske forhold. Veien å gå er ikke planøkonomisk styring av kraften i Norge.

Flere partier har tatt til orde for lignende forslag som de som fremmes i dette representantforslaget, deriblant Senterpartiet, som før regjeringsplattformen ble forhandlet, men like etter valget, tok til orde for å reforhandle krafteksportavtalene og se på dette. Det skal man nå se på i dette strømprisutvalget. Der skal man, etter Fremskrittspartiets mening, se på fire meget interessante og aktuelle tiltak, så det blir spennende å se hva som kommer der.

Som nevnt tidligere: Det å gå for planøkonomisk styring av strømmarkedet er å gå tilbake i tid. Energiloven har i stor grad tjent oss vel, men det var aldri en liberalisering av eksport. Det er en feiltolkning av en del av det som ble vedtatt på 1990-tallet, og det er feil håndheving av en del av de avtalene og det handlingsrommet vi ser nå.

Intensjonen om å få ned strømprisen deler vi, også målsettingene om å få fornuftige strømpriser, men en planmessig styring her er ikke Fremskrittspartiets ønske, så vi er helt uenig i metodene.

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Takk til komiteen for det jeg oppfatter er en god innstilling og en veldig klar og demokratisk avvisning av forslag som vil utfordre og kanskje forstyrre og ødelegge for en videre positiv utvikling for kraftforsyningen i Norge. Vi har lagt bak oss et ekstraordinært år med høye og til dels sterkt svingende kraftpriser i det europeiske markedet. Jeg tror ikke en bør ha en debatt her om hvem som er mest bekymret for de høye strømprisene, for det tror jeg at alle i utgangspunktet er, og at en ønsker mer stabilitet og mer forutsigbarhet i prisene. Løsningen på det ligger i tiden framover i å bygge ut mer nett, få på plass mer kraft og bedre utnyttelse av den kraften vi allerede har tilgjengelig. Samtidig tror jeg også det blir viktig at vi styrker energisamarbeidet i fortsettelsen, men på en troverdig og god måte.

Vi er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Utviklingen i Europa har påvirket kraftprisene i Norge, spesielt i de sørlige delene av landet. Hovedgrepene i EUs regulering av kraftmarkedene og krafthandelen mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i det norske og det nordiske kraftmarkedet, som Norge har vært en pådriver for å få til. Dersom Norge skulle eksportert kraft til utlandet kun når norske myndigheter ønsker det, ville det i praksis medført at Norge ikke lenger var en del av det europeiske kraftsystemet slik det fungerer i dag.

Det ville også kunne vært brudd på våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, og utfallet med hensyn til vår egen forsyningssikkerhet ville vært meget stort. Mulighetene for å importere når myndighetene i Norge ber om å få import, er jo lite til stede hvis det er sånn at en skal bestemme når eksporten skal foregå. Bryter vi EØS-avtalen, kan det skade norske arbeidsplasser, norsk økonomi og ikke minst våre muligheter til å importere kraft i perioder hvor vi faktisk trenger det. Dette bør vi ha i mente når vi nå nettopp har lagt bak oss en periode med bekymringer for forsyningssikkerheten i Norge.

Målsettingen til regjeringen er veldig klar og sammenfaller med den jeg tror også Stortinget har: å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig. På kort sikt har vi prioritert å få på plass gode stønadsordninger til husholdninger, frivilligheten og landbruket, og vi har langsiktige tiltak for å øke tilgangen på nett og kraftproduksjon innenlands og for å utløse potensialet for energieffektivisering på forbrukssiden. Vi har gjenåpnet konsesjonsbehandling av vindkraft på land, vi er godt i gang med vindkraftutbygging på havet, og vi styrker saksbehandlingskapasiteten i NVE og i departementet gjennom økte bevilgninger i statsbudsjettet, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes med mer kraft, mer nett og bedre bruk av energien. Det er viktig å understreke at vi må ha gjennomtenkte løsninger. Derfor er det viktig at dette utvalget får jobbe med den tidsfristen regjeringen har satt, til 15. oktober. Noe annet tror jeg vil være uansvarlig, og det vil pålegge dette utvalget en arbeidsmetode de ikke klarer å gjennomføre på.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har et kort og enkelt spørsmål til statsråden. I Hurdalsplattformen står det at man ikke skal ha nye utenlandsforbindelser i denne perioden. Statsråden har nå gjenopptatt behandlingen av NorthConnect. Kommer han der til å avslå den søknaden?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har nå denne saken til behandling i departementet. Hvis jeg kommenterer den, blir jeg inhabil i avgjørelsen, og det ønsker jeg ikke å være. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere den saksbehandlingen vi holder på med i departementet.

Sofie Marhaug (R) []: Et av forslagene våre handler om å skille prissettingen innenlands fra den europeiske børsen, og en lignende formulering finnes i strømutvalgets mandat. Dette har olje- og energiministeren i denne salen avvist at går an å gjøre, sist for to uker siden. Han mener det bryter med EØS-avtalen. Han sa videre:

«Men at ekspertutvalget likevel skal få lov til å utrede dette spørsmålet, se på dette spørsmålet, det synes jeg er flott (…)»

Utvalget har samtidig fått i mandat å holde seg innenfor EØS-avtalen og ikke anbefale tiltak som fører til at dette handlingsrommet utvides. Én ting er at statsråden har valgt å utsette framleggelsen til etter valget, men hvorfor har statsråden gitt strømprisutvalget et mandat om å se på ting statsråden allerede avviser, og også gitt dem et så trangt mandat at de ikke kan anbefale forhandlinger med EU om endringer i EØS-avtalen?

Statsråd Terje Aasland []: Hvis utvalget mener det er riktig og anbefaler at vi skal forhandle om noe, går jeg ut fra at utvalget gjør det. Vi har ikke lagt begrensninger på det i mandatet på noen som helst måte.

I motsetning til Rødt er mitt parti og regjeringen også opptatt av at vi skal gjøre ting innenfor EØS-avtalen, fordi det er en ganske vesentlig rammeavtale for Norge med tanke på kontakten mot andre næringer, vår handel mot vårt viktigste marked osv. Det er en ganske vesentlig avtale.

Når det gjelder fristen til dette utvalget, har jeg ikke bestemt at dette skal utsettes til over valget. De har noen måneder på å gjøre en omfattende jobb, og det er et stort arbeid som skal legges fram på en ordentlig måte. Det å framskynde denne framleggelsen uten at det er forelagt ekspertutvalget, synes jeg er useriøst, for å bruke det uttrykket direkte. Det er da knappe seks måneder å gjøre denne store jobben på. Det mener jeg er uansvarlig, og jeg vil ikke tilrå at Stortinget gjør et sånt type vedtak.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg registrerer at regjeringen synes det var såpass lite viktig at de likevel kunne vente med å sette ned dette utvalget til etter energikommisjonen – at det å se på prisdannelse ikke krevde en så seriøs utredning at man var nødt til å begynne å se på det samtidig som man så på hvordan vi kan produsere mer kraft.

Statsråden har tidligere i denne sal fortalt meg at jeg kommer til å få en aha-opplevelse når denne rapporten blir lagt fram. Ut fra en sånn formulering høres det ut som statsråden allerede på forhånd vet hva som blir konklusjonen fra denne rapporten. Derfor synes jeg det er merkelig å holde det tilbake fra velgerne før valget. Kan statsråden utdype hva denne aha-opplevelsen vil bestå i?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har gitt uttrykk for at jeg tror den rapporten kommer til å inneholde veldig mye viktig kunnskap og formidle veldig mye viktig kunnskap. Jeg tror det er veldig viktig at mange av oss tar inn over oss det ekspertutvalget kommer til å foreslå. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre det, og jeg anbefaler alle som er opptatt av energipolitikk, til å gjøre det. Om det blir en aha-opplevelse eller ikke, får tiden vise, men det er et viktig arbeid som skal gjøres, og jeg mener det er viktig at de får den tiden de trenger til å gjøre den jobben.

Vi har også vært opptatt av at dette skal foregå raskt. Derfor satte vi en frist til 15. oktober. Det mener jeg i utgangspunktet er en veldig stram frist for å gjøre dette. Regjeringen har ikke utsatt å sette ned dette utvalget. Vi hadde en glimrende enighet med SV om å sette ned dette utvalget og at det skulle skje etter at energikommisjonen la fram sin rapport, og det har vi gjort. Vi har forholdt oss til det vedtaket vi er blitt enige med SV om, og det synes jeg er bra.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: EØS-avtalens handlingsrom og relevans for de norske strømprisene og for eksport har både jeg og statsråden diskutert her mange ganger tidligere. Jeg har i tillegg spurt statsråden flere ganger hvilken strømstøtte og hvilke energistøttetiltak som finnes i Europa, uten å få noen gode svar eller oversikter fra statsråden. Samtidig er statsråden meget klar på at alle tiltak som foreslås, er i brudd med de samme reglene, selv om statsråden ikke har oversikt over tiltak som er innført i EU.

Når det gjelder eksporten av kraft via utenlandskablene, er det interessant å vite hvor dypt statsråden og departementet har gått i å undersøke handlingsrommet her, med tanke på hvor lett de tar på en del av disse spørsmålene ellers.

Statsråd Terje Aasland []: I den klare anbefalingen fra ekspertene og de juridiske vurderingene vi har fått inn, går skillelinjen mellom innenfor og utenfor EØS-avtalen når hensikten er å prisregulere, for å si det enkelt, og det har jeg valgt å forholde meg til.

Vi har gitt et oppdrag til dette utvalget, som helt klart går inn i noe av det samme arbeidet, men da får en også et utvalg som ser på dette fra utsiden av den departementsstrukturen, den myndighetsstrukturen som ligger der, og jeg tror det er fint å få belyst et slikt tema. Jeg synes det er litt underlig at en setter fram påstander om våre strømstøtteordninger i Norge. Jeg vet ikke om representanten, for å stille et spørsmål tilbake, kan vise til om det er andre steder i Europa hvor en har bedre strømstøtteordninger for den enkelte husholdning enn i Norge.

Presidenten []: Det går an å stille spørsmål, men en kan ikke forvente svar fra representanten.

Ola Elvestuen (V) []: Først: Jeg er glad for at statsråden er så positiv til EØS-samarbeidet, som vi trenger å forsterke.

Statsrådens regjeringspartner, Senterpartiet, har reist tvil om regjeringen vil legge fram for Stortinget den fjerde energimarkedspakken. Den trenger vi. Den vil gi bedre regelverk for lokal produksjon av fornybar energi, og den vil gi bedre regelverk for forbrukere. Det er et omfattende regelverk. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden si når vi kan forvente å få den fjerde energimarkedspakken til Stortinget, og vil vi få den tidsnok, så den ikke forsinker de reglene som nå utvikles innenfor Klar for 55, REPowerEU og det andre omfattende regelverket som er på vei i EU?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder framleggelsen av de ulike direktivene, innlemmelse i EØS-avtalen og prosessene rundt det, holder vi på med det. Vi gjør et godt og faglig grundig arbeid med det før vi skal fremme det, og det vil ta noe tid. Vi arvet også en del forhold og vedtak i EU som ikke var implementert, og som vi jobber med nå. Jeg tror det er viktig at vi nå får en helhetlig og god oversikt over hva dette innebærer for Norge, og at vi på den bakgrunn kan ta en god og grundig behandling også av enkeltspørsmål i tilknytning til dette. Jeg må komme tilbake med mer eksakte framdriftsplaner og tidspunkt for behandlingen, men vi gjør et grundig arbeid. Jeg tror det er nødvendig å gjøre det. Ikke minst i løpet av den siste tiden har vi sett hvor følsomme mange av de diskusjonene er, og da tror jeg det er greit at vi forbereder oss på en god måte, når vi eventuelt skal diskutere det i ettertid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er ferdig.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) []: Det er lett, og det er gratis, å stå her og være tverrpolitisk bekymret for strømprisene og den virkningen de har for industrien, for husholdningene, for næringslivet – ja, for hele samfunnet.

Det er interessant å høre Arbeiderpartiets representanter gå til angrep på Rødt og vår kraftpolitikk. Det ser ut som om store deler av Arbeiderpartiets egen historie har ramlet ut av hukommelsen, for hva er fortellingen om oss, hva er fortellingen om norsk industri og hvordan vi har klart å bygge opp samfunn etter samfunn på våre egne ressurser? Jo, det har vi gjort gjennom mange, mange år utenfor EØS-området, vi har gjort det med rikelig tilgang på våre egne ressurser. Vi har altså klart å skape trygge, gode lokalsamfunn som har levd ganske bekymringsløst i tiår etter tiår, nettopp på den kraftpolitikken som vi i Rødt foreslår her i denne sal i dag. At det skal være vanskelig for Arbeiderpartiet å forstå, og at de heller går til angrep på oss som virkelig fremmer den energipolitikken som vil fungere godt, er ganske uforståelig.

Man er i stedet opptatt av å pleie markedet og markedets frihet. Ja, markedet har ganske snart gjort oss fri for alt, det er bare å se hva som nå foregår på industristeder. Den totale liberaliseringen av ikke bare energipolitikken, men også av industripolitikken, har gjort at store selskaper, som f.eks. Elkem, stenger ned smelteovner og selger energien, konsesjonskraften, ut på det åpne markedet. De kaller det så en vinn-vinn-situasjon, for da kan de tilby mer elkraft ut i markedet – framfor å holde sine egne arbeidsfolk i jobb. I går fikk vi høre at man skal bruke 150 MW, et helt Alta-kraftverk, på å drive dataservere for TikTok. Dette er også markedets frie spill med våre kraftressurser.

Når det gjelder de fem punktene som Rødt har foreslått, er det ikke sånn som det ble hevdet her i stad, at dette er en virkelighetsforståelse som bare Rødt har. Nei, dette er bunnsolid, utprøvd energipolitikk som har holdt dette landet med arbeid og eksportinntekter i mange, mange tiår. Det er bare beklagelig at ikke Arbeiderpartiet klarer å være mer stolt av sin egen historie enn det vi ser her i salen i dag.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ikke meningen å forlenge debatten, men det blir nå gjentatte ganger, i gjentatte debatter, fra Rødts side forsøkt å skrive seg inn i historien som om de liksom er med på en fortelling om det Norge vi har i dag. Det er ikke virkeligheten. Rødt har ikke bidratt med så mye som et komma i energipolitikken som legger grunnlaget for norsk industriutvikling. Det gjør de heller ikke gjennom de forslagene de fremmer i dag. De forslagene de fremmer i dag, og de energipolitiske tiltakene Rødt har, vil sørge for at en avindustrialiserer Norge. Det viktigste vi kan gjøre for industrien i Norge, er å sørge for at vi har tilgang på mer energi i tiden framover, energi som de kan bruke til å veksle inn fossil energibruk i fornybar. Å sørge for at en har tilstrekkelig tilgang på rimelig energi, er den viktigste nøkkelfaktoren.

Der svikter Rødt totalt, som ikke har noen energipolitikk som legger til rette for det økte kraftforbruket som er. Når økt kraftforbruk fram til 2050 ut fra Statnetts beregninger ligger på 80 TWh, hvordan skal Rødt løse det? Hvordan skal de få plass til industri i den tiden? Hvem vil bli svekket hvis vi ikke klarer å bygge ut nok kraft og nok nett i tide, andre enn industrien? Det er en totalt feilslått energipolitikk som Rødt har. Den vil ikke føre til mange flere kilowattimer, men vil tvert om føre til færre kilowattimer som kan gå til industri og utvikle industrien videre. Det er en viktig forutsetning.

Rødt forsøker gang på gang å ta en historiefortelling som er fjernt fra virkeligheten. Ja, vi har bygd industri rundt at vi har hatt nok kraft. Nok kraft har vært utgangspunktet – der industrien trenger det. Det vil det også være i framtiden. Da må en bygge mer nett og sørge for at vi får flere investeringer i mer fornybar energi i tiden framover. Det er grunnlaget for industriens framtid i Norge, ikke Rødts energipolitikk, som er totalt feilslått.

Sofie Marhaug (R) []: Det med offentlig eierskap og utbygging av kraft og en samfunnskontrakt der det som samfunnet fikk tilbake av det de hadde betalt, var lave strømpriser – det er ikke Rødts historie. Det er helt riktig at det er Arbeiderpartiets historie. Vi bare påpeker at Arbeiderpartiet har forlatt den stolte tradisjonen med en sosialistisk kraftpolitikk, som vi ikke lenger har i dag, og den samfunnskontrakten mener vi er brutt.

Man trenger faktisk ikke å være medlem av Rødt for å være enig i Rødts kraftpolitikk. Åtte av ti nordmenn vil ha makspris på strøm, ifølge en spørreundersøkelse i fjor sommer. Det finnes også spørreundersøkelser fra 2021, før prisene skjøt i været, som sier at 74 pst. ønsker sterkere offentlig styring av kraften. Det finnes også kvalitative undersøkelser av hva folk i Norge mener om kraft, og jeg vil sitere fra en slik undersøkelse som forskningssenteret Include har gjort. Jeg vil sitere en fra Finnmark, som i 2009 sa dette:

«Jeg er ingen kommunist, men når det kommer til strøm så er jeg en slags kommunist. Dette er en nasjonal ting i mine øyne. Det er vårt. Det er våre elver vi har ødelagt. Det var vi som bygget dammene.»

Det tror jeg er representativt for hva veldig mange i Norge mener om kraft. På samme måte som folk i Norge er for at vann og avløp skal selges og kjøpes til kostpris og ikke til markedspris, ønsker faktisk veldig mange i Norge også at kraften ikke skal være på et børsdrevet marked. Det kan man selvfølgelig latterliggjøre, og særlig latterliggjøre Rødt for å mene i denne salen, men hvis man beveger seg utenfor denne salen – noe jeg tror er en fordel for denne regjeringen, hvis man følger med på meningsmålingene – vil man se at det er veldig, veldig mange, ikke minst i Arbeiderpartiet, som deler Rødts syn på norsk kraftpolitikk. Det gjelder til og med folk i deres eget parti. Det er også folk i Senterpartiet som deler Rødts syn på kraftpolitikken.

Å drive og latterliggjøre og usynliggjøre eller forminske det ståstedet tjener kanskje Rødt – faktisk – men det tjener ikke regjeringen selv.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er helt korrekt, som det sies fra statsråden, at Rødt ikke hadde regjeringsmakt etter krigen, da man bygde ut vannkraften i fellesskapets regi og også hadde kontroll over prisene. Det var Arbeiderpartiet som ledet regjeringen i de fleste av disse etterkrigstiårene, og meg bekjent var det altså ikke børsstyrte strømpriser i Norge da Gerhardsen var statsminister. Det var kostpris. Man dekket utgiftene, sørget for å få betalt ned investeringene, sørget for et fornuftig overskudd i kraftselskapene, ofret masse natur, demmet opp elver og ofret masse av fellesskapets ressurser for å få tilgang til rimelig, ren og fornybar kraft, og det var ikke børsstyrte strømpriser.

Dette er en del av historien om Norge, som Geir Jørgensen fra Rødt snakket om i stad, og som var utgangspunktet for statsrådens replikk – at det var kontroll over kraften. Det er det som er slagordet som gir gjenklang, i hvert fall i fagbevegelsen i disse dager, det siste halvannet året: kontroll over kraften – ikke bare i form av å pepre hver holme og hvert nes med vindturbiner, men også å ha kontroll over kraftprisene.

Veldig få i Norge ser logikken i at prisen på svindyr gass i Europa skal dra prisen opp på fornybar vannkraft i Norge. Åtte av ti ønsker en makspris på strømmen innenlands, for nettopp å ha kontroll over kraften. Dette var en gang i tiden Arbeiderpartiets politikk. Dette la grunnlaget for det norske industrieventyret, både eierskapet og kontrollen over prisene.

Er det én ting vi aldri hører Aasland si et komma eller semikolon om, så er det kontroll over prisene. Det er nesten naturgitt at de skal bestemmes av en børs, altså av Nord Pool, hvor det høyeste, dyreste budet på den dyreste energien den dagen, på den auksjonen, skal dra prisen opp på vår rimelige, fornybare vannkraft i Norge. Dette er et politisk valgt prissystem som Arbeiderparti-ledelsen alltid forsvarer når de må, men det er ikke naturgitt, det er ikke gudegitt – det er et politisk valgt system.

Man har gitt fra seg kontrollen over prisen på egen kraft til børsen Nord Pool. Det er det mange i landet vårt, ikke minst i fagbevegelsen og Arbeiderpartiets grunnplan, som synes er litt merkelig og kanskje ikke helt henger i hop med Arbeiderpartiets historie og det som burde vært Arbeiderpartiets politikk. Det er nå deres valg, men at vi framhever det som har vært vellykket, som vi kan lære av for framtiden, bør altså verken forarge eller fornærme, men tvert imot være til glede for Terje Aasland.

Ola Elvestuen (V) []: Rødts politikk gir overhodet ikke noen kontroll over kraften. Når det første en skal gjøre, er å avskjære oss fra det samarbeidet vi er en del av, får vi dårligere forsyningssikkerhet, og hvis vi i tillegg skal sette en fastpris, får vi enda dårligere forsyningssikkerhet. Hvis en i tillegg ikke skal ha utvekslingen med dem vi samarbeider med ellers i Europa, må en bygge ut mer kraft i Norge – hvis en fortsatt skal ha forsyningssikkerhet – og en må bygge ned enda mye mer av norsk natur. Det er konsekvensen av det som er Rødts politikk.

Det finnes ingenting her som gir noe mer kontroll – tvert imot. Det vi trenger, er å ha mer samarbeid. Så skal vi gjøre det vi gjør med å bygge ut vår fornybare energi, og vi skal ha et næringsliv som også er med på denne europeiske endringen.

Jeg reagerer på at Rødt, nærmest i en hånlig tone, trekker fram det som er den europeiske gassprisen, som vi ikke må ha noen forbindelse med, når representanten vet like godt som oss at den gassprisen er der fordi vi skal slutte å bruke russisk gass.

Rødt mener at Norge ikke skal være en del av det samarbeidet i Europa, for å få til det skiftet så raskt som mulig, og at vi ikke skal være en del av det samarbeidet i Europa, for å nå klimamålene så raskt som mulig, men det er et ansvar som også Rødt må ta. De fremstiller seg selv som rettferdighetens forsvarere. Tvert imot: Ingen ville ha ødelagt det norske kraftsystemet mer, og ingen ville ha undergravd et nødvendig samarbeid i Europa mer.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Aasland (A) []: Dette kan bli en interessant debatt.

Utgangspunktet for industribyggingen i Norge handler om at en har tilgang på nok kraft. En har ofret natur for å legge til rette for industriinvesteringer og arbeidsplasser. Sånn blir det også i fortsettelsen: Skal norsk industri få lov til å utvikle seg, må de ha mer kraft. Vi må veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. En må sørge for at en har en trygghet og forutsigbarhet for å få den strømmen en faktisk trenger til enhver tid, for å bygge opp under investeringer i tiden framover. Det må skje med utgangspunkt i stabilitet og forutsigbarhet rundt priser. Heldigvis kan kraftforedlende industri i Norge fremdeles tegne langsiktige kontrakter til en overkommelig pris, som er bedre konkurransemessig enn det en kan få andre steder i Europa. Jeg har selv vært med på og sett en undertegnelse av en avtale som var i den kategorien.

Grunnlaget for norsk industri i tiden framover er altså mer kraft, og det er den manglende kraftpolitikken, fraværet av kraftpolitikk i tilstrekkelig monn, som er problemet til Rødt. Rødt har ikke noen energipolitikk som bygger opp under behovet til norsk industri. Bare i min hjemregion, Grenland, trengs det 3 000–4 500 MW i økt kraftmengde for å legge til rette for industrielle investeringer som trygger arbeidsfolks arbeidshverdag i tiden framover. Det er ingenting i Rødts energipolitikk som på noen som helst måte underbygger at den industrien kan investere med trygghet for å få tilgang på den kraften. Det er utfordringen. Det er svikten i det Rødt gjør i dag overfor norsk industri.

En må gjerne bruke historien opp og i mente, men det grunnlaget er problematisk både for utvikling av norsk industri, for å bringe klimagassutslippene ned og for å sørge for at vi klarer å skape stabilitet og forutsigbarhet på prisene, men også tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Flere av forslagene som Rødt har levert til Stortinget i løpet av det siste året, undergraver forsyningssikkerheten. Når en undergraver forsyningssikkerheten, vil prisene vokse, og en vil komme i en rasjoneringssituasjon. Det er konsekvensene av Rødts energipolitikk. Det er dårlig energipolitikk, og det svarer ikke ut hva som er av behov i tiden framover. Det er kanskje Rødts utfordring at de ikke har sett framover, men har stor evne til å se bakover i tid.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er bare å registrere at det ikke var ett ord om kontroll over prisene, som jeg etterlyste – ikke ett ord fra statsråden. Det er nok en grunn til det, for det ønsker ikke Arbeiderparti-ledelsen, å ta kontroll over prisene, slik det jo var i over 50 år, som sikret rimelig energi til industrien. Det snakkes det ingenting om fra dagens Arbeiderparti-ledelse. Det er verdt å merke seg.

Vi har for vår del lagt fram en kraftplan som viser hvordan vi ønsker både å sikre nok kraft i framtiden, og ikke minst spare masse energi, dvs. 13 TWh i bygg, 10 TWh ved å hente mer fra solkraft, opp mot 5 TWh ved vannkraftoppgradering, 5 TWh ved økt bruk av varmeressurser, 2 TWh ved mer biogass til oppvarming – oppå et overskudd på kraft på 15 TWh per dags dato. Vi kan gjerne sende over en PDF, eller i hvert fall lenken, til statsråden, slik at han kan få studere den og kanskje la seg inspirere av Rødts kraftplan.

Arbeiderpartiet snakker mye om Rødts manglende kraftplan, som vi jo har, men er samtidig et parti som går inn for det kanskje verste sløseriet med kraft i Norges historie, nemlig å sende ut opp mot 15 TWh mer fra land, tappe fastlandet for energioverskuddet, for elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Da kan gassen som nå brukes på gassturbinene, erstattes av strøm fra land og så eksporteres i strie strømmer til Europa i enda større monn, bli solgt eller i hvert fall markedsført som utslippsfri fossilgass og føre til null reduksjon i samlede globale utslipp. Effekten vil imidlertid være at man har drenert fastlandet, drenert industrien og drenert husholdningene for overskuddet. Det gjelder både sokkelen i Nordsjøen og de planene vi ser på Melkøya, som jo vil tømme Nord-Norge for kraft, og som per dags dato allerede står i veien for å få ny industri i Alta og i øvrige deler av Finnmark, fordi man har reservert strømmen til elektrifisering av Melkøya. Her bør man feie for egen dør.

Man bør også gå sammen med oss og gjøre slutt på at man bruker opp kraften vår på kryptovalutautvinning. Rødt har gått til Stortinget med forslag om å si nei til den slags sløseri med vår rene, fornybare energi. Arbeiderpartiet sammen med Høyre stemmer imot. I går så vi at de skal ha TikTok på Hamar. De skal holde på på Hamar og trekke til seg et Alta-kraftverk. Det er jo spinnvilt! La oss stanse den typen energipolitikk og industripolitikk i bakvendtland. Her kan vi gå sammen, sikre dyrebar energi til industri og til foredling, men ikke til den slags tull, som kryptovaluta, TikTok eller elektrifisering av sokkelen med strøm fra land.

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder temaet elektrifisering av sokkelen omtalt som «tull», skal jeg ta to eksempler som er helt relevante. Yara i Porsgrunn skal kutte ut bruk av naturgass for å produsere ammoniakk. De skal bruke 450 MW for å gjøre det. Til det sier de fleste takk og pris, ja, amen og halleluja. Når imidlertid Melkøya trenger den samme kraften for å veksle inn den samme bruken av gass for å trygge sitt eget grunnlag og trenger 380 MW, sier Rødt nei. Det kunne vært interessant å høre om Rødt mener det er noen forskjell på industriarbeideren på Melkøya som leverer energi til Europa, og Yara-arbeideren – om det er noen forskjell på dem i klimasammenheng, om det er noen forskjell på langsiktighet og forutsigbarhet som myndighetene skal legge til rette for når det gjelder tanken om disse to prosjektene. De er vidt forskjellige – det ene ligger på land, og det andre ligger på en øy – men er det noen forskjell i prinsippet at det står Equinor på den ene ryggen og Yara på den andre? Det kunne vært interessant å høre.

Jeg ønsker å legge til rette for at den med Yara på ryggen kan få lov til å utvikle seg i Norge, og den med Equinor på ryggen kan få lov til å utvikle seg i Norge. Da trengs det at vi klarer å følge opp klimaforpliktelsene våre på en god måte og gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene. Jeg konstaterer at Rødt ikke er så opptatt av det.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for spørsmålet også fra statsråden. Per-Erik Ramstad i Alta Kraftlag sa følgende: «Det at Melkøya elektrifiseres, betyr kun flere kroner i kassa til Equinor, og gassen kommer til å bli brent i Europa.» Han pekte også på, i likhet med næringssjefen i Alta, at de har sagt nei takk til flere hundre nye arbeidsplasser. Det er både batteri-, hydrogen- og ammoniakkfabrikker som ønsker å etablere seg i området, men som de sier nei takk til fordi man har reservert kraften til Melkøya.

Rødt er for å erstatte fossile brensler i industriell produksjon. Det er viktig at vi bruker kraften på den måten, det er bra for klimaet, og det er bra for å få enda renere produksjon. Men denne klimabløffen, som består i at man tapper fastlandet for strøm for å erstatte gass på turbinene på sokkelen, som får mer gass til eksport til Europa – vi vet jo at utslippene i hovedsak kommer fra forbrenningen av gass, og det er det som det ikke blir mindre av, selv om produksjonen blir erstattet med … (Presidenten avbryter.)

Presidenten: Tiden er ute.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først få lov til å kommentere påstanden fra Rødt om at alle vil ha makspris – 80 pst., åtte av ti. Jeg er litt overrasket over at svaret ikke er 100 pst., at ikke 100 pst. vil ha en fast lav pris på strømmen. Hadde man stilt spørsmålet annerledes – vil du ha strøm til enhver tid, når du trenger den? – tror jeg 100 pst. ville svart ja på det. Utfordringen med Rødts standpunkt er at det går på forsyningssikkerheten løs, at en makspris både ville være skadelig for nye investeringer i kraft, som vi er helt avhengige av, og at vi forbruker like mye, uavhengig av hvor mye kraft vi har tilgjengelig.

Da er jeg over på et annet viktig poeng, nemlig at Rødts kraftplan overhodet ikke holder mål. Det er 60 TWh forskjell mellom et tørrår og et våtår i Norge. I tillegg vet vi at skal vi nå klimamålene i Norge – som det er tvilsomt om Rødt faktisk slutter seg til, med den politikken de forfekter – trenger vi enormt mye kraft. Det er totalt underkommunisert hvor mye kraft vi trenger bare til eksisterende industri for å bidra til å kutte utslipp.

Petroleumssektoren er omfattet av EUs kvotesystem, og EU har nå sagt at utslippene skal kuttes med 63 pst. i 2030 sammenlignet med 2005, innenfor kvotesystemet. Vi har sagt at nå settes taket til null allerede i 2040, i kvotesystemet. Med mindre Bjørnar Moxnes er for å legge ned olje- og gassindustrien raskt – over hele fjøla – bør han være for at vi produserer med så lave utslipp som overhodet mulig, for det er faktisk forutsetningen for å fortsette å drive norsk sokkel. Alt annet vil være en bjørnetjeneste for denne næringen.

I tillegg vet vi at i det å kunne videreutvikle norske gassressurser og produsere blått hydrogen, som vil være nødvendig i mange av de sektorene hvor det er vanskelig å kutte utslipp, kan norsk naturgass spille en stor rolle, men da må den naturgassen som brukes til å produsere blått hydrogen, være produsert med lave utslipp.

Det er helt åpenbart at skal vi videreutvikle industrien i Finnmark, skal vi få til økt kraftproduksjon i Finnmark, noe Rødt selvfølgelig er mot, trenger vi også en ny 420 kV kraftlinje. Den kommer ikke til å bli bygget uten Equinors anleggsbidrag. Når Moxnes er bekymret for at pengene går i kassa til Equinor, kan jeg minne om at Equinor betaler 78 pst. skatt, og at 67 pst. av Equinor er eid av det norske fellesskapet. Det er bra at Equinor tjener penger. Det er bra for den velferden som vi alle er opptatt av å videreutvikle i Norge, og det er jo ikke noe parti i dette land som har mer behov for de pengene enn Rødt, hvis man leser Rødts partiprogram.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må bare kommentere at Rødt mener at det å kutte utslipp på sokkelen ikke er et klimatiltak: Selvfølgelig er det et klimatiltak innenfor den sektoren, slik som i alle andre sektorer hvor en kutter i hele verdikjeden. Vi trenger å kutte utslippene på sokkelen, men vi trenger ikke å gjøre det bare med kraft fra land. Jeg går ut fra at Rødt kommer til å stemme for Venstres forslag, som nå ligger i Stortinget, om at vi skal bruke karbonfangst og -lagring på Melkøya. Det gjør at man ikke tar hele kraftoverskuddet i dag i Nord-Norge.

Jeg håper også at man vil være for å se på mer karbonfangst og -lagring når vi må ha ned utslippene også utenfor Vestlandet, hvor det også vil være mangel på nett, og hvor det også er mangel på kraft, som det er i dag. Det vi må bruke, er flere løsninger for å få ned utslippene, men det kan ikke være tvil om at vi trenger å få ned utslippene også innenfor petroleumssektoren. Det er et viktig klimatiltak.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 14. mars