Presidenten
[14:26:09 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:26:30 ] (ordførar for saka): Eg
vil som saksordførar takke forslagsstillarane, representantane Torgeir
Knag Fylkesnes og Kathy Lie, for dette framlegget om eit nasjonalt
løft for kreative næringar, og eg vil takke komiteen for godt samarbeid
om eit undervurdert tema i næringspolitikken.
Dei kreative næringane
– altså kultur- og mediesektoren, musikk, film, reklame, dataspel,
design og arkitektur – er ein viktig og ikkje minst stadig større
del av næringsstrukturen i Noreg. I 2019, før pandemien, hadde desse
næringane ei samla verdiskaping i Noreg på over 50 mrd. kr og ein
omsetnad på 140 mrd. kr, og dei sysselsette over 90 000 menneske.
Dei hadde òg hatt ein vekst på over 20 pst. dei siste ti åra.
EU har anslått
at kjerneaktivitetane i kulturnæringane og kreative næringar har
sysselsett nær åtte millionar menneske i Europa, og at det økonomiske
bidraget frå desse næringane i EU er større enn både telekommunikasjon,
farmasøytisk industri og bilindustri. På verdsbasis kan vi snakke
om så mykje som 50 millionar jobbar i dei kreative næringane, der
halvparten av dei som arbeider i sektoren, er kvinner, og svært
mange er unge.
Dei kreative næringane
skapar ikkje berre sysselsetjing. Dei skapar glede og trivsel for
folk elles, og dei skapar store ringverknader. Dei kan bli ei betydeleg
større eksportnæring for Noreg enn i dag. For å ta eitt døme: I sommar
blei det lagt fram ein ringverknadsanalyse av insentivordninga for
filmproduksjon i Noreg. Han syner at kvar krone løyvd til refusjon
gjev ringverknader på 4 kr proveny, for det offentlege på kring
1 kr og 90 øre. Då snakkar vi berre om ein liten flik av dei mangfaldige kreative
næringane.
Det er ein samla
komité som deler ønsket frå forslagsstillarane om auka verdiskaping
og vekst i dei kreative næringane, og som meiner det er nødvendig
å sikre betre kunnskap og anerkjenning av kultur som næring i det
politiske miljøet og i det offentlege verkemiddelapparatet. Dei
kreative næringane møter mange av dei same utfordringane som andre
delar av næringslivet, og då må det òg vere slik at dei som driv
i dei kreative næringane, har den same tilgangen til næringsretta
tiltak for innovasjon og vekst som andre delar av næringslivet. Slik
er det ikkje nødvendigvis i dag, og det er eit politisk ansvar å
gjere noko med det.
Difor stiller
ein samla komité seg bak at Stortinget i dag skal vedta å be regjeringa
«utarbeide og fremme forslag om
en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal
ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter,
bærekraftige arbeidsplasser og eksport».
Det er òg ein
samla komité som stiller seg bak at Stortinget skal be regjeringa
«gjennomgå hele virkemiddelapparatet
for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering,
herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler
for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon
Norges kulturnæringskompetanse styrkes».
Eg ser fram til
ein god debatt og vil igjen takke for godt samarbeid.
Med det vil eg
ta opp dei framlegga i saka som Venstre er med på – og det er vel
ved nærare ettertanke alle mindretalsforslaga.
Presidenten
[14:29:59 ]: Det er alle mindretallsforslagene, ja.
Da har representanten
Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.
Per Vidar Kjølmoen (A) [14:30:10 ] : Forrige saksordfører var
opptatt av temperaturen i salen, og før debatten startet, fikk jeg
et vennlig hvisk i øret: Per Vidar, nå må du ikke bidra til å hisse
på deg masse motstand i debatten, for vi har et komitémøte etterpå.
Vi får se hvordan det går; jeg skal gjøre mitt aller ytterste.
La oss begynne
med handelsbalansen i 2020. Da falt den til negativ verdi selv om
vi regner inn omtrent 380 mrd. kr i olje- og gassinntekter. Over
tid har handelsbalansen vår med utlandet sunket jevnt og trutt,
og den er nå på et nivå der vi er fullstendig avhengig av olje- og
gassinntekter. Det er svært viktig at vi klarer å få en bredere
portefølje av varer og tjenester vi selger til utlandet.
Mye omtales som
den nye oljen. McKinsey har laget en rapport om ti fremtidsnæringer.
Det er interessant nok å se at hvis man lykkes 100 pst. med alle
de ti framtidsnæringene McKinsey plukker fram som de mest spennende,
vil det kunne erstatte kun 70 pst. av olje- og gassinntektene fram
til 2030. Det er altså inntektene før den enorme prisoppgangen på
energi på grunn av krigen i Ukraina.
Kreative næringer
kan selvsagt også være en del av den nye oljen. Det er en næring
der det er bra med aktivitet i Norge, og der vi har potensial for
mer eksport. Den internasjonale eksporten er også sterk og økende, men
kreative næringer har noen unike utfordringer som må løses. Produktsyklusene
kan være korte, produksjonskostnadene kan være høye, og det kan
gjøre det krevende å videreutvikle konkurransefortrinnene. Her er
det aktuelt å bruke virkemiddelapparatet.
Det er gledelig
at en samlet komité vil ha både en strategi for vekst innenfor kreativ
industri og en gjennomgang av virkemiddelapparatet for å styrke
arbeidet med kreative næringer. Dette er nok forslag som dels slår
inn åpne dører, for ikke bare jobber denne regjeringen med dette
allerede, Kulturdepartementet vil til våren også legge fram en evaluering
om satsinger på kreative næringer i Norge, men alt som bidrar til
å styrke kreative næringer og annen næringsutvikling, er selvsagt
av det gode.
Med det håper
jeg vi har passe høy temperatur i salen.
Presidenten
[14:32:51 ]: Vi skal nok klare å holde varmen.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:33:10 ] : Det utfordrende med
å ha en så kald stortingssal er at vi vil opp på talerstolen hele
tiden – men «here we go».
Et viktig mål
i kulturpolitikken er at kunsten skal nå ut til et større publikum,
og der tror jeg vi er tverrpolitisk enig. Kunsten kan oppnå et større
marked, som igjen øker inntekten til kunstnerne og bidrar til økt
sysselsetting i kreative næringer. Kulturlivet og de som jobber
i kulturen, skal få flere økonomiske ben å stå på, og private givere
bør oppmuntres til å ta et større ansvar for finansiering av kunsten.
Vi tror det vil skape et bredere engasjement og bidra til nyskaping.
Regjeringen Solberg
styrket og videreutviklet kreativ næring som en viktig del av kunsten,
f.eks. var etableringen av Talent Norge viktig for våre fremste
talenter, sånn at de får støtte og oppfølging både forut for og
i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning. For denne ordningen
og for en rekke andre ordninger i bransjen var gaveforsterkningsordningen
svært viktig. Den økte den private givergleden og fungerte godt.
Derfor må jeg innrømme at jeg synes det var ganske beklagelig at
regjeringen avviklet denne ordningen i januar.
Kultursektoren
omfatter tusenvis av bedrifter og veldig mange selvstendig næringsdrivende
som skaper store ringvirkninger, kanskje særlig for reiselivet.
Høyre støtter forslagene om en strategi for vekst innenfor kreativ
næring, og at virkemiddelapparatet som rettes mot denne næringen,
gjennomgås. Virkemiddelapparatet kan ha en viktig rolle i å styrke
effektene for sysselsetting og verdiskaping og kan gi ringvirkninger
for andre næringer. Et godt eksempel på dette er insentivordningen for
å få utenlandske filmproduksjoner til Norge – som bedre enn noen
reklamekampanje kan bidra til å markedsføre Norge som et attraktivt
reisemål.
Dersom de økte
ambisjonene for de kreative næringene skal bli en realitet, må virkemiddelapparatet
styrkes og koordineres bedre. Ordningene i dag er for spredte, for
sprikende og for svake. Flere av tiltakene som i dag ligger under
Kulturdepartementet, burde f.eks. i stedet forvaltes av Innovasjon
Norge, siden det er tiltak for å styrke næringer. Eksempler på det
er filminsentivordningen og ordningen for kreative næringer.
Jeg opplever at
veldig mange av partiene i denne salen er ganske enige om hva vi
ønsker å oppnå. Vi er litt uenig om hvordan vi skal komme dit, men
jeg håper vi vil komme dit til slutt, for jeg tror det kommer til
å styrke en næring som det kanskje ikke har vært satset like mye på
som det burde.
Per Ivar Lied (Sp) [14:36:02 ] : Kreative næringar er ein viktig
del av næringsstrukturen i Noreg. Det utgjer ca. 3 pst. av Noregs
BNP. Mange kreative næringar blei hardt ramma av pandemien, og besøkstall
og omsetning er i mange delar av bransjen ikkje tilbake på nivået
før pandemien.
Noreg bør ha ambisjonar
om å auke verdiskapinga, antal berekraftige bedrifter og arbeidsplassar
og ta ein større del av den internasjonale veksten innanfor kreativ
industri. Kompetanse og bevisstheit om at kultur også kan vere næring
er dei siste åra blitt styrkt. Det har vore ei positiv utvikling
når det gjeld sysselsetjing, men verdiskaping og eksportinntekter
er framleis beskjedne.
Senterpartiet
støttar forslaget om å utarbeide og fremje forslag om ein strategi
for vekst innan kreativ industri for å auke verdiskaping, vekst
i talet på bedrifter og større eksport.
Næringsministeren
la tidlegare fram eksportstrategien Heile Noreg eksporterer, som
skal kome eit samla næringsliv til gode. Målet med satsinga er å
styrkje arbeidet med eksport, bidra til forenkling for næringslivet og
kutte administrasjonskostnadar. For å oppnå måla i næringspolitikken
må det næringsretta verkemiddelapparatet vere omstillingsdyktig
og tilpassa framtida, og bedriftene skal i størst mogleg grad oppleve
å ha éin veg inn til verkemiddelapparatet.
Innovasjon Noreg
forvaltar fleire generelle verkemiddel som er opne for alle bransjar
og sektorar, også verksemder innanfor kulturell og kreativ næring,
låne- og garantiordningar, tilskuddsordningar, rådgiving, kompetanse
og profilering. Innovasjon Noreg har også låne- og garantiordningar
som skal bidra til å fremje fleire gode gründerar og vekstkraftige
verksemder.
I tillegg har
Kommunal- og distriktsdepartementet ordningar i sitt budsjett til
Interreg-program, for fleire prosjekt i kreativ næring, og det kommunale
næringsfondet er også blitt brukt til å støtte utviklingsprosjekt innan
kreativ næring.
Senterpartiet
støttar derfor også ein gjennomgang av heile verkemiddelapparatet
for å støtte kulturnæringane endå betre og for å sikre betre koordinering,
både når det gjeld korleis fleire verkemiddel på kulturfeltet kan
samlast i Innovasjon Noreg, og når det gjeld korleis ein kan styrke
Innovasjon Noregs kompetanse innan kulturnæringane.
Kathy Lie (SV) [14:38:50 ] : Kreative næringer er så mangt.
Det er stor variasjon innen dette feltet. Det rommer alt fra scenekunst
og musikk til håndverkstradisjoner og dataspill – ja, mye mer også.
I denne næringen jobber mange ildsjeler og mange selvstendige og
frilansere. Kreativ næring er en stor eksportartikkel, men samtidig
en viktig næring for Norge, ofte i tilknytning til turisme og reiseliv.
En utfordring
for kulturnæring med kommersielt potensial i dag, er mangelen på
samordnede virkemidler. De trenger at vi tar dem på alvor som næringsdrivende,
og at de får tilgang til de samme virkemidlene som annen næring.
Vi så tydelig utfordringene under pandemien. Da måtte hele kulturlivet
stenge ned, og kulturarbeiderne sto uten inntekt over natten fordi
så mange er selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Vi mener de kreative
næringene trenger et løft for å bli en stabil næring med arbeid
som kunst- og kulturarbeiderne kan leve av. Jeg er glad for at komiteen
og næringsministeren er enig i at det er behov for en strategi for
vekst innenfor kreativ industri – for økt verdiskaping, vekst i
antall kreative bedrifter og bærekraftige kulturarbeidsplasser.
Organisasjonene
som ivaretar de kreative næringene, har gitt oss innspill på at
virkemiddelapparatet har vært fragmentert og lite koordinert. Derfor
er det viktig og bra at det nå er flertall for at regjeringen skal
gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer. Det
er viktig å se på de delene av kulturnæringen som har reelt kommersielt
potensial, men som i dag faller utenfor virkemiddelapparatet og
utenfor mandatet for den varslede kunstnermeldingen.
Det er krevende
å skulle drive vellykket kulturnæring samtidig som man skal holde
seg oppdatert på alle mulige virkemidler og søknadsordninger. Ved
å samle virkemidlene på ett sted og gjøre søknadsprosesser oversiktlige
og enklere, vil de som jobber i næringen, få mer tid til å være
kreative, produsere kunst og kultur og dermed ha større mulighet
for å lykkes. Ved å samle virkemidlene i Innovasjon Norge og sørge
for økt kulturnæringskompetanse der, vil potensialet for vekst ivaretas
på en bedre måte.
Disse punktene
er vi fornøyd med at det er bred enighet om. Vi ser fortsatt behov
for å gjennomgå momsregelverket for kulturnæringen. Det er et ganske komplisert
felt og vil nok trenge noe mer bearbeiding.
Jeg synes det
er synd at komiteen ikke har støttet opp om behovet for et velfungerende
vern om opphavsrettighetene. Næringsministeren argumenterer for
at rettighetshavernes interesser må veies opp mot brukernes interesser
i å kunne bruke åndsverk, og at det er nødvendig at opphavsrettigheter
går ut av landet for videreutvikling, innovasjon og kommersialisering.
Det holder ikke.
Jeg synes det
er gledelig at komiteen har vist så stort engasjement for den viktige
kreative næringen. Jeg ser fram til å få presentert en virkningsfull
strategi for vekst og økt verdiskaping, og jeg ser fram til resultatet
av gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Kunst og kultur er viktig
i seg selv, men det er også arbeid for mange og en viktig næring
for framtiden.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:42:11 ] : Regjeringens overordnede
mål for næringsomstillingspolitikken er, ved siden av størst mulig
samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer,
å få flere i jobb, øke eksporten, få opp investeringene i fastlandsøkonomien
og kutte klimagassutslipp. Hvis vi skal få til dette store løftet,
må alle næringer bidra – store som små – innenfor produksjon, innenfor
tjenestesektor, innenfor et spekter av næringsliv og ikke minst over
hele landet. Der spiller også kulturell og kreativ næring en viktig
rolle.
Jeg er helt enig
med forslagsstillerne i at vi bør ha som mål å øke verdiskapingen
og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser
og eksport også innenfor denne næringen. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne
og komiteen for gode innspill, som regjeringen selvfølgelig skal
følge opp.
Jeg vil understreke
at kulturell og kreativ næring er en nyskapende, grønn næring som
opplever internasjonal vekst. Næringen har allerede hatt en positiv
utvikling når det gjelder sysselsetting, og vi bør ha ambisjoner om
å realisere en enda større del av dette verdiskapingspotensialet
som vi nå ser at etterspørselen etter norsk kunst og norske kulturelle
opplevelser representerer.
Forslagsstillerne
peker på utfordringer knyttet til at virkemiddelapparatet bør styrkes
og koordineres bedre. Det er jeg enig i. Vi har en pågående følgeevaluering
av satsingen på kulturell og kreativ næring ved Innovasjon Norge,
Kulturrådet og Norwegian Arts Abroad, som gir oss en viktig indikasjon
på hvordan virkemiddelapparatet treffer denne næringen. Vi er også
i gang med en større gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
Målet er å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene slik
at de blir lettere tilgjengelig, og slik at alle bedrifter, store
som små, opplever å ha én dør inn.
Regjeringen har
sagt at vi skal gjenoppta arbeidet med en kunstnermelding. Der vil
vi bl.a. vurdere hvordan det kan legges til rette for flere kulturarbeidsplasser og
kompetansemiljøer over hele landet, og hvordan sikre at kunstnerne
får rimelig betaling for arbeid og bruk og visning av verk. Meldingen
vil også ta for seg hvordan vi kan skape et bedre sikkerhetsnett
for utøvende kunstnere og kulturarbeidere. I denne meldingen vil
vi legge fram et forslag til en helhetlig kunstnerpolitikk for Stortinget.
Regjeringen vil
også øke satsingen på å fremme norsk kultureksport og næringsfremme
på det europeiske og globale markedet i utlandet. Det er en del
av kulturløftet, og det vil bli en del av Hele Norge eksporterer.
Det er satt i
gang en rekke initiativ. De følger vi opp. Nå har vi fått flere
initiativ. De skal vi også følge opp. Regjeringen vil, etter mitt
syn, gjennom utformingen av den nye kunstnermeldingen følge opp
store deler av innstillingen fra en samlet næringskomité. Arbeidsplasser,
kompetansemiljøer, verdiskaping og internasjonalt samarbeid vil
bli berørt. Vi vil også se på hva som kommer ut av virkemiddelgjennomgangen,
og vi vil selvfølgelig følge opp arbeidet med strategien og holde
Stortinget løpende informert.
Presidenten
[14:45:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:45:25 ] : Først vil jeg få lov
til å rose statsråden fordi han veldig ofte bruker ordet «grønt».
Jeg gleder meg veldig til å se oppfølgingen av akkurat det og til
at han fyller det med innhold. Der er jeg veldig optimistisk, og
jeg heier på det.
Til denne saken:
I regjeringens foreslåtte eksportreform, Hele Norge eksporterer,
og i Veikart for grønt industriløft legges det ikke fram noen målrettet
plan for eksport av kreative næringer. Kreative næringer står i
en særstilling mot øvrig industri og næringer, og mange kreative
aktører er verken informert om eller opplever at de favnes av regjeringens
nevnte ordninger. Mitt spørsmål er derfor: Vil statsråden vurdere
å inkludere kreative næringer i regjeringens strategier for eksport?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:46:12 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg vet det er Høyres taktikk å si at næringsministeren snakker
om det grønne skiftet. Faktum er at regjeringen leverer på det grønne
skiftet, og det begynner det å bli en lang rekke eksempler på. Jeg
gleder meg til den videre debatten og til å synliggjøre all den
politikken som nå gjennomføres, som ikke er snakk, men som bidrar
til reelle investeringer, reelle eksportløft, reelle arbeidsplasser
og reelle nedtrekk av klimagassutslipp.
Det er næringslivet
som skal bestemme eksportsatsingene. Høyre tror at en offentlig
etat skal bestemme det. Jeg tror at næringslivet skal bestemme det.
Det er grunnen til at vi har reformert eksportfremmearbeidet vårt.
Vi har satt sammen et næringslivsråd som gir regjeringen innspill
til nasjonale strategiske eksportnæringer, og det er de som vet
hvor potensialet for eksport i Norge er størst. Vi har fått forslaget
til de to første nasjonale eksportsatsingene, det er havvind og
mer og grønnere maritim eksport. Jeg venter på flere forslag, og
hvis næringene selv mener at de kan bidra for å få opp norsk eksport,
vil vi selvfølgelig peke i den retning.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:47:13 ] : Det var faktisk ærlig
ros, det var ikke ment som at statsråden snakker veldig mye. Det
var ærlig ros – det er vel litt hva man sier, og hva man hører.
Det er for så vidt interessant det statsråden sier om akkurat den
saken, at næringene selv må be om, for jeg opplever at næringene
selv har bedt om, og jeg opplever at næringene selv sier at de favnes ikke,
eller de opplever ikke selv at de favnes av disse ordningene, og
de ønsker en større satsing på det. Når næringene selv, som statsråden
sier, har gitt uttrykk for at de ønsker det, vil han da vurdere
å inkludere dem?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:47:52 ] : Takk for ros. Det
kommer godt med i disse dager, kan jeg understreke overfor representanten,
så det setter jeg pris på.
Vi lytter selvfølgelig
til det næringene sier, og det er også grunnen til at det er et
bredt flertall – ja, hele komiteen – som ønsker at det skal lages
en strategisk tilnærming til dette, og at vi skal gjennomgå virkemiddelapparatet.
Det er vi allerede i full gang med, og det kommer vi til å levere
på. Vi kommer til å informere Stortinget. Finner vi der at det er
rom for forbedring av ting vi ikke har identifisert, ordninger som
ikke fungerer, ordninger som ikke er godt nok koordinert, og at
det mangler helhet og sammenheng – kanskje det til og med er hull
i virkemiddelapparatet – vel, da får vel representanten og vi sammen
bidra til å fylle de hullene.
Det er også veldig
viktig at vi har en nasjonal og strategisk tilnærming til eksportarbeidet
fordi vi er en liten nasjon. Vi har veldig ambisiøse mål. Vi skal
få opp norsk eksport utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030,
og da er det veldig viktig at vi prioriterer de næringene som viser
sterkest «commitment» fra næringslivet selv, og der vi ser at det
er stort potensial. Jeg tror absolutt på kreative næringer, og så
avventer jeg råd og innspill fra Nasjonalt eksportråd.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:49:02 ] : Eg kan, som representanten
Westgaard-Halle, forsikre om at opposisjonen har berre dei beste
hensiktene med vår kritikk av regjeringa – ikkje ulikt Nidaros sosialdemokratisk forum.
Det eg hadde tenkt
å spørje statsråden om, og som det ikkje er fleirtal for i denne
saka, går på momsproblematikk for kulturnæringa. Eg trur vi kan
vere einige om at dagens momsregelverk for kulturnæringa er uoversiktleg
og administrativt belastande. Tusenvis av kulturarbeidarar landet
rundt bruker dags- og årsverk på å klø seg i hovudet over korleis
dette regelverket skal tolkast, og veit at viss dei tolkar feil,
kan det få svært uheldige konsekvensar. Det blir ikkje fleirtal
her i dag for framlegget som går på momsregelverk, men kan statsråden
seie noko om kva regjeringa vil gjere for å rydde opp i ein uoversiktleg
momssituasjon for kulturnæringa?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:49:58 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg har stor forståelse for at dette regelverket kan være krevende
og by på utfordringer for både den ene og den andre. Det er også
verdt å si at det regelverket vi har i dag, også for denne næringen,
og ikke minst fritakene for merverdiavgift og ulike merverdikomponenter,
er et resultat av en ganske omfattende og grundig prosess som næringen
selv har vært med på.
De unntakene som
finnes i dag, er ment å ivareta ulike hensyn og er gjerne et utslag
av ulike avveininger mellom disse og andre hensyn som gjør seg gjeldende. Jeg
er helt sikker på at Finansdepartementet, som dette sorterer inn
under, vil lytte til rådene som kommer både i denne behandlingen
og kanskje spesielt fra næringen selv.
Så har vi et skatteutvalg
som jobber, og der er også merverdiavgift en del av mandatet. De
legger fram en spennende utredning, og eventuelle anbefalinger i
lys av det utvalget vil selvfølgelig også bli nøye vurdert, herunder
det vi snakker om nå, hvis det er en del av utvalgets anbefalinger.
Presidenten
[14:51:00 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:51:24 ] : I stad gjorde eg som saksordførar
greie for komiteen si tilråding til Stortinget, men eg vil på vegner
av Venstre få kome med nokre utfyllande kommentarar, også om dei
framlegga vi stiller oss bak og er medforslagsstillar på, som det
diverre ikkje er fleirtal for i komiteen.
Først av alt:
Jamt over er vi i Noreg gode på å lage kreative og kulturelle produkt,
men vi er dårlege til å selje dei. At vi har eit uforløyst potensial
for vekst i desse næringane, er 100 pst. sikkert. Ta spelbransjen
som eit døme. Sverige og Finland er stormakter på spel; Noreg er knøttlite.
Sjølv Island er større enn oss på eksport av dataspel. Betyr så
det noko i den store samanhengen? Vel, dataspelbransjen globalt
er ti gonger større enn laksenæringa og veks tre gonger fortare.
Det er kanskje ei farleg samanlikning med denne regjeringa som tilhøyrar
– no blir det vel grunnskatt på dataspel også, men eg får ta den
sjansen.
Uansett: Eit av
dei få suksesselskapa innanfor dataspel i Noreg, Funcom, er nyleg
selt til Kina. Akkurat no står mange fleire spelselskap på trappene
til å bli større. Vil dei finne kapital og utviklingsrom i Noreg,
eller må dei òg ut av landet? Kva kan vi gjere for å sørgje for
at dei blir her – i ei næring som i prinsippet kan byggjast og utviklast
kvar som helst?
Det handlar sjølvsagt
om generelle rammevilkår for næringsliv i Noreg, det handlar om
å ha eit verkemiddelapparat som forstår og er rigga for dei kreative
næringane, og det handlar om at vi må få på plass fleire finansieringskjelder
for utvikling av kreativ industri. Det er eit forslag som elles
næringspositive parti som Høgre og Framstegspartiet merkeleg nok
ikkje stiller seg bak i innstillinga, men som Venstre står åleine
om i lag med SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.
Eit anna tema
eg var innom i replikk til statsråden, og som ikkje blir løfta skikkeleg
fram av fleirtalet her i dag, er kulturmoms. Dagens momsregelverk
for kulturnæringa er ikkje berekraftig. Det må ryddast opp i, og det
hastar. For å ta eit par døme er regelverket i dag slik at for ei
kulturbedrift/arrangørbedrift som skal gjennomføre eit arrangement
med konferanse på dagtid og konsert på kveldstid, er det som skjer
på dagtid, momspliktig, og det som skjer på kveldstid, unnateke
moms. For ein festival som skal kjøpe inn LED-skjermar, er skjermane
momspliktige brukte til reklame og momsfritekne brukte til kameraproduksjon.
I praksis blir dei brukte til begge delar. Innleigd utstyr er momspliktig ved
innleige frå ein annan leverandør, mens momsen blir ein kostnad
ut til kunden når oppdraget er unnateke moms. I praksis motiverer
det til at alle kjøper eige utstyr i staden for å leige inn frå
andre ved behov – ikkje akkurat sirkulærøkonomi i praksis.
Det kan hende
at det er faktafeil i det eg har sagt, men det understreker berre
poenget med kor komplisert dette regelverket er.
Momsregelverket
for kulturnæringa må ryddast opp i og forenklast. Det er eit tema
Venstre ikkje har tenkt å sleppe, sjølv om det diverre ikkje er
fleirtal her i salen for å gje ein slik marsjordre til regjeringa.
Presidenten
[14.54.21 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Det ringes til
votering.
Votering, se torsdag 24. november