Presidenten [14:16:58 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [14:17:29 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om Prop. 108 L for 2024–2025.
I Meld. St. 6 for 2023–2024, Et forbedret pensjonssystem
med en styrket sosial profil, er det foreslått å øke aldersgrensene
i pensjonssystemet og i andre inntektssikringsordninger i folketrygden.
Forslaget om å øke aldersgrense i takt med levealderen gjelder alle,
ikke bare stillinger med særaldersgrense. Arbeidet med lovforslaget
om å øke aldersgrense pågår, og dette arbeidet vil også omfatte
forslag om økt aldersgrense for personer med særaldersgrense. Det
foreslås derfor ikke regler for å øke aldersgrensen i denne proposisjonen.
Lovforslaget er imidlertid utformet slik at
det viser til alder for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden,
og ikke til dagens særaldersgrenser, som er henholdsvis 60, 63 og
65 år. Dette sikrer at det foreslåtte regelverket også skal fungere
i et system med økende aldersgrense.
Komiteens tilrådning fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre
og Senterpartiet. Det er to mindretallsforslag, fra SV og Rødt,
og dem regner jeg med at de respektive partiene selv fremmer.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:19:07 ] (komiteens leder):
Over halvparten av renholderne våre blir uføre før de når dagens
pensjonsalder. Selv om renholderne ofte starter tidligere i arbeidslivet
enn andre, er det de siste årene de blir straffet for ikke å klare
å jobbe. Hvis politikken som føres av flertallet her på huset, bare hadde
klart å reflektere dette enkle faktumet, hadde mye vært gjort. Da
kunne vi i hvert fall fått til to ting: Vi kunne ført en politikk
for pensjon, og særaldersgrenser også, som anerkjenner at helse-
og arbeidsbelastning er skeivt fordelt, og vi kunne satt inn den
største innsatsen for å endre på arbeidslivet, så det er mulig å
kunne jobbe lenger for flere. I stedet blir aldersgrensene for å
kunne gå av stadig flyttet lenger fram, og nå er det særaldersgrensene
det handler om.
SV går imot å øke særaldersgrensene. Selv om
gjennomsnittlig levealder har økt, har ikke antallet år med god
helse for f.eks. en renholder eller andre, som helsepersonell, nødvendigvis
økt tilsvarende. Nei, forskningen er tydelig på at folk i slike
yrker ikke klarer å henge med. Det er en sosial forskjell, og derfor
sier vi stopp. Men vi nøyer oss ikke bare med å si nei, og så er
vi ferdige, vi fanger også opp noen nødvendige forbedringer i denne
saken, hvis den først skal gå videre.
Vi slår fast i innstillingen at innføringen
av et slitertillegg i folketrygden ikke er ment å erstatte særalderspåslaget
for dem med særaldersgrense 65 år, at det fortsatt skal være en
klar økonomisk rettighet knyttet til å inneha en særaldersgrense,
og at også de med særaldersgrense i årskullene før 1962 skal få
beholde uførepensjon fram til alder for ubetinget rett til uttak
av alderspensjon, slik det gjelder for de født etter 1962. Vi fremmer
et eget forslag om å heve fribeløpet for alle som har særalderspåslag
til 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp, til at dette skal gjelde
alle som mottar særalderspåslag.
Disse merknadene og forslagene ser ikke ut
til å ha flertall, og det gjør heller ikke vårt hovedforslag, om
å gå videre med de andre delene av loven utenom å øke særaldersgrensene.
Derfor kommer SV til å stemme imot helheten.
Utover det tar jeg opp forslagene fra SV og
Rødt.
Presidenten [14:21:26 ]: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Tobias Drevland Lund (R) [14:21:40 ] : Vi har særaldersgrenser
av en grunn, og ordningene er viktige å forsvare. Politi, brannfolk,
forsvarsansatte, ansatte i kriminalomsorgen og helsepersonell, for
å nevne noen, er grupper dette gjelder, og rundt 30 pst. av arbeidstakerne
i offentlig sektor har lavere pensjonsalder enn den alminnelige
aldersgrensen. Dette gjelder personer som nettopp står i stillinger
som dem jeg nevnte, med uvanlig høy arbeidsbelastning, som sliter
den enkelte ut fysisk eller psykisk, eller personer som står i stillinger
der det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper
for å kunne utføre arbeidet sitt.
I stortingsmeldingen Et forbedret pensjonssystem med
en styrket sosial profil anslår regjeringen selv at det vil bli
75 000 flere uføre som direkte konsekvens av økt pensjonsalder i
2060 og 118 000 flere i 2080. Som Pensjon for alle skriver i sitt
skriftlige høringsinnspill til komiteen, er mange av disse de med
særaldersgrense. Det er de som først og fremst har hatt en plikt
til å gå av, for så å få en rett til å gå av, som skal nektes å
gå av ved dagens aldersgrense. For mange er ikke det et aktivt valg man
tar; det er ikke noe man kan velge. Mange er utslitt etter et langt
arbeidsliv i tunge yrker eller har ikke fysisk eller psykisk evne
til å fortsette i stillingen sin. Vi risikerer nå at disse skyves
ut i uføretrygd eller må gå på akkord med seg selv og egen helse
for å klare å stå i stillingen. For andre er det kanskje et aktivt
valg, men basert på personlige økonomiske forhold.
Mange som står i stillinger med særaldersgrenser, vil
ikke makte å være i jobb til de nye aldersgrensene. Det er bare
en utopi, og de vil dermed få en betraktelig lavere pensjon som
resultat av det.
Som det også framkommer i merknadene, og som også
representanten fra SV redegjorde for, er det slik at Rødt er imot
å levealdersjustere særaldersgrensene, og vi er imot å fjerne den
omtalte 85-årsregelen.
Til slutt vil jeg vise til forslagene som Rødt
er en del av.
Statsråd Tonje Brenna [14:24:06 ] : Lovforslagene som behandles
i dag, gjelder pensjonsregler for personer med særaldersgrense som
er født fra og med 1963, og innebærer viktige tilpasninger til pensjonsreformen i
offentlig sektor. Den forrige regjeringen lyktes ikke med å komme
til enighet med partene i denne saken, og prosessen fram hit har
vært lang. Forutsatt at lovforslaget vedtas, vil det si at vi nå
endelig har kommet i havn med oppfølgingen av et viktig punkt i
avtalen om nye pensjonsløsninger i offentlig sektor over sju år
etter at avtalen ble inngått.
Nær én av tre ansatte i offentlig sektor har
en særaldersgrense. Pensjonsreglene som foreslås, er en langsiktig
løsning som sikrer det livsvarige pensjonsnivået for personer med
særaldersgrenser født i 1963 eller senere, i tråd med det som er
avtalt med partene. Forslagene innebærer at det innføres et nytt
særaldersforslag og nye regler for tidligpensjon, og omfatter tilpasninger
i regelverket for uføre med særaldersgrense.
Personer med særaldersgrense utgjør arbeidskraft og
kompetanse som er viktig for offentlig sektor framover. Det er derfor
avgjørende at forslagene innebærer at særaldersgrensene skal økes
i tråd med den økningen i aldersgrensene som er avtalt i pensjonsforliket.
Det vil bidra til lengre yrkeskarrierer, også for personer med særaldersgrenser.
Pensjonssystemet vårt er ment å ivareta ulike
formål. Det er helt grunnleggende å sikre den enkelte økonomisk
i alderdommen, men systemet må også legge til rette for at den som
har mulighet til å stå lenger i jobb, gjør det. Det er viktig både
for den enkelte og for at vi skal kunne finansiere vår felles velferd
framover. Lovforslagene balanserer disse hensynene på en god måte.
Det primære formålet er å sikre et godt pensjonsnivå i alderdommen
for folk som må slutte tidligere enn andre fordi de har en særaldersgrense.
Samtidig innebærer også forslagene at personer med særaldersgrense
må stå noe lenger i jobb når levealderen øker.
De foreslåtte endringene legger til rette for
at flere kan stå lenger i jobb, men det gis også gode betingelser for
den som jobber noe etter fratreden fra stilling med særaldersgrense.
Dette gjør det attraktivt å ta arbeid med særaldersgrense, og er
viktig for at vi skal kunne beholde kompetanse og erfaring i offentlig
sektor. Samtidig vil jeg påpeke at det foreslåtte regelverket er
ment å hensynta arbeidstakere som må slutte tidlig, og at insentiver
til arbeid etter fratreden derfor heller ikke er en hovedmålsetting.
Jeg er glad for at vi nå endelig kan vedta
nødvendige tilpasninger i pensjonsreformen for personer med særaldersgrenser.
Forutsatt at disse forslagene vedtas, kan endringene tre i kraft
1. januar 2026.
Presidenten [14:26:05 ]: De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [14:26:57 ] : For Fremskrittspartiet
er det viktig å sikre forutsigbare og rettighetsbaserte pensjonsordninger
for arbeidstakere i yrker med særlig belastninger. Fremskrittspartiet
støtter ikke regjeringens forslag, da disse innebærer en svekkelse
av dagens rettigheter og økt kompleksitet. Spesielt vil forslaget
om avkorting svekke insentivene til å kombinere arbeid og pensjon
og gjøre det vanskeligere for folk å planlegge sin egen pensjonisttilværelse.
Selv om fribeløpet for tidlig pensjon foreslås økt til 2,7 G, vil effekten
i praksis reduseres av at hele den pensjonsgivende inntekten – og
ikke bare arbeidsinntekten – regnes med. Dette skaper både usikkerhet
og økonomisk uforutsigbarhet for dem som ønsker en gradvis overgang
fra arbeid til pensjon.
Fremskrittspartiet mener at nye elementer som særalderspåslag
og ny tidligpensjon, som er foreslått i proposisjonen, ikke løser
de grunnleggende svakhetene i systemet. Snarere oppfattes det som
lapping på et system som mangler tydelige og langsiktige arbeidsinsentiver.
Fremskrittspartiet mener at regjeringen med dette forslaget svekker
en rekke etablerte forutsetninger, bl.a. ved å fase ut 85-årsregelen.
Dette rammer særlig ansatte i fysisk krevende stillinger og bidrar
til ytterligere usikkerhet i pensjonssystemet.
Fremskrittspartiet støtter ikke proposisjonen.
Vi støttet ikke pensjonsforliket i 2011, vi støttet ikke Meld. St.
6 for 2023–2024 og tilrådinga i fjor, og vi støtter ei heller denne.
Vi ser at det målet vi har om at vi skal ha flest mulig til å stå
lengst mulig i jobb, ikke møtes med disse forslagene som ligger
her, da vi i sterkere grad legger mer til rette for at folk skal
velge å tre ut av yrkeslivet tidlig.
Presidenten [14:28:50 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.