Stortinget - Møte tirsdag den 27. mai 2025 *

Dato: 27.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 362 S (2024–2025), jf. Dokument 8:133 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 23 [18:30:07]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd (Innst. 362 S (2024–2025), jf. Dokument 8:133 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken.

Kristelig Folkeparti har fremmet flere forslag for å holde antallet svangerskapsavbrudd på et lavt nivå. Jeg forutsetter at hvert parti vil redegjøre for sitt syn, og jeg skal si noe om Høyres utgangspunkt for denne debatten.

På søndag, 1. juni, trer den nye abortloven i kraft, og vi deler Kristelig Folkepartis utgangspunkt om at det er bra å forhindre at kvinner blir uplanlagt gravide. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å holde tallene på et lavt nivå, er å sørge for at vi har god seksualitetsundervisning, at kvinner har tilgang på langtidsvirkende prevensjon fra ung alder, og at man, dersom man blir uplanlagt gravid, kan føle seg trygg på at man har en økonomi og en livssituasjon som gjør at det er en reell valgmulighet å beholde barnet. Det er også grunnen til at Høyre støtter endringene som ble gjort når man fjernet den nedre aldersgrensen for å få subsidiert langtidsvirkende prevensjon. Den yngste gruppen er mer sårbar, de har ofte ikke egen økonomi, og de yngste tar med seg gode prevensjonsvaner inn i voksenlivet.

Det er også grunnen til at vi har vært opptatt av å styrke barnefamilienes økonomi, bl.a. ved å øke barnetrygden, øke engangsstønaden og ved å gi flere barnehageplass. Det fødes uplanlagte barn som blir både veldig ønsket og høyt elsket, men det krever også at storsamfunnet stiller opp hvis de kommende foreldrene er i tvil om f.eks. økonomien er god nok.

Sammen med Kristelig Folkeparti i regjering styrket Høyre Amathea, og vi la fram en handlingsplan for å redusere antallet svangerskapsavbrudd. Denne gikk ut i 2024, slik som Kristelig Folkeparti helt riktig påpeker. Når vi likevel stemmer imot forslagene i Dokument 8:133 S, er det hovedsakelig fordi det kommer en ny strategi for seksuell helse der dette skal være en del av det, og at det er budsjettspørsmål som vi vil komme tilbake til i ordinære budsjettprosesser.

Kamzy Gunaratnam (A) []: I Arbeiderpartiet forsvarer vi enkeltmenneskers og familiers frihet til å velge om og når de vil ha barn. Vi er stolte av den nye abortloven som ble vedtatt i fjor. Vi som samfunn må vise respekt overfor kvinners og familiers ulike livssituasjoner. Vi må derfor fortsette å styrke friheten til å velge.

Regjeringen har varslet at de vil legge fram en ny strategi for seksuell helse senere i år, en strategi med hovedmål om å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter, med tiltak som støtter dette målet. Kvinner får i dag oppfølging av helsetjenesten både før og etter abort, med fastleger, helsestasjoner og sykehus som viktige aktører.

Ung.no, statens primære kanal for digital informasjon, dialog og tjenester til barn og unge, er svært populær og når en stor målgruppe. De fleste spørsmålene handler om kropp, fysisk og psykisk helse, sex og utdanning. Vi skal møte deres nysgjerrighet med fakta og kunnskap.

I Arbeiderpartiet er vi også positive til at prevensjon er tilgjengelig for de under 16 år. Vi er glade for at langtidsvirkende prevensjon er gratis for alle under 20 år og delvis dekket for ungdommer opp til 22 år. De fleste p-pillene er helt gratis, og sånn skal det være. For det er viktig å inkludere den yngste gruppen, som er mer sårbar, og som har mindre egen inntekt. Nedgangen i svangerskapsavbrudd blant de yngste skyldes tilbud om subsidiert prevensjon, og da tar de med seg denne prevensjonsatferden inn i voksenlivet.

Også innenfor forskning prioriteres kvinnehelse – i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, ved de regionale helseforetakene, hos Norges forskningsråd, gjennom øremerkede midler til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiv og gjennom Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus og Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet. Summen av dette gir oss viktig kunnskap som bidrar inn i dette arbeidet.

Alt henger sammen med alt: seksualitetsundervisning, universelle velferdstilbud til barn og unge for å sikre frihet for alle familier, inkluderende arbeidsliv, grensesetting fra tidlig alder, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten, gratis kondomer, subsidiering av langtidsvirkende prevensjon. Alt henger sammen med alt – for at vi fritt og selvstendig skal kunne velge om vi skal ha barn, og eventuelt når vi skal ha barn.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil visa til at Stortinget behandla Prop. 117 L for 2023–2024, abortlova. Der står det at det skal lagast ein ny strategi for seksuell helse, og at eit hovudmål nettopp er å førebyggja og redusera talet på uønskte svangerskap og abortar. Det står òg i den proposisjonen at denne strategien skal ha tiltak som støttar opp om målet, og at regjeringa i strategien vil omtala det breie førebyggjande arbeidet, som seksualundervisning og tilbod til kvinner både før og etter ein eventuell abort, i regi av både det offentlege og frivillige organisasjonar. Det er bakgrunnen for at vi ikkje går inn i dei ulike forslaga sjølv om vi deler intensjonen til Kristeleg Folkeparti, om at det er veldig viktig å ha gode planar for dette. Eg må likevel seia at aborttala trass veldig mange handlingsplanar eigentleg har vore ganske stabile.

Vi fremjar to forslag i dag. Det eine er at Stortinget ber regjeringa leggja fram for Stortinget i løpet av hausten 2025 ein strategi for seksuell helse og førebygging av abort, slik at ikkje dette berre vert ein strategi som regjeringa fremjar utan forankring i Stortinget. Det andre forslaget er at vi ber regjeringa fremja tiltak i strategien for seksuell helse og førebygging av abort som sikrar at Amathea kan verta eit reelt tilbod i heile landet.

Eg skal ikkje gå inn på alle dei ulike forholda som er viktige i dette abortførebyggjande arbeidet, men eg vil visa til at økonomi er kjent som eit forhold som kan påverka valet om å ta abort eller å behalda, og i merknadene har vi skrive om kva vi har gjort nettopp for å styrkja økonomien til barnefamiliane.

Heilt til slutt vil eg seia at det handlar òg om ein kultur der ein del kvinner faktisk ikkje opplever støtte i valet sitt, uansett kva valet er, og kan oppleva press frå både partnar, foreldre og vener. Det er òg veldig viktig å snakka om. Vi skal støtta kvinner som er i eit sånt val – og at dei får støtte av dei som dei treng, spesielt nær familie.

Eg tar med dette opp forslaga som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette er en viktig debatt om hvordan man kan være med og hjelpe, og forebygge svangerskapsavbrudd. Fremskrittspartiet mener at det er behov for bedre støtte og informasjon til kvinner og par i en vanskelig livssituasjon. I den sammenhengen har organisasjonen Amathea i mange år spilt en veldig viktig rolle. De tilbyr gratis veiledning både før og etter abort og gir støtte til kvinner som trenger noen å snakke med, uavhengig av hva de faktisk velger å gjøre. Amathea møter kvinner på deres premisser og fyller et tomrom i helsetjenesten. Det er derfor svært bekymringsfullt at regjeringen har valgt å svekke Amatheas økonomiske rammer. Det kan hende det er derfor Senterpartiet ikke er like positiv til Kristelig Folkepartis forslag – fordi man faktisk har vært med og kutte i dette viktige tilbudet. Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende at Amathea får forutsigbare midler, og at tilbudet gjøres tilgjengelig flere steder. Vi ser også at dette er viktig i tilknytning til universitetssykehusene.

Fremskrittspartiet mener det er behov for mer forskning, både om hva som påvirker kvinners valg, og om hvordan fysiske og psykiske ettervirkninger kan oppleves. Det finnes altfor lite oppdatert kunnskap, og det er viktig at politikken bygger på fakta og ikke antakelser. For Fremskrittspartiet er dette et område hvor det burde vært mulig å få bred enighet. Forskning og støtte til frivillige organisasjoner handler ikke om å ta stilling i den store abortdebatten, men om å gi kvinner bedre rammer og hjelp i en sårbar situasjon. Jeg vil derfor ta opp det forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: I Norge har vi lave aborttall. Vi har lave aborttall fordi vi har en debatt som handler om å ta kvinnene som søker kunnskap, på alvor, og vi styrker kvinnenes selvbestemmelse. Jeg er glad for at dette stortinget har vedtatt en ny abortlov, som trer i kraft nå på søndag. Vi vet at i land hvor en har liberale abortlover, lever kvinner et bedre liv, de tar bedre valg for seg selv, og de lever mindre i frykt.

Det er viktig at vi fortsetter å ha denne kunnskapssøkende inngangen til debatten om abort. Det er viktig at vi kan snakke om prevensjon med unge mennesker som i disse dager blir utsatt for ulik informasjon på medieplattformer. Det er derfor vi også er nødt til å søke mer kunnskap om ulike prevensjonsmidler, gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og styrke arbeidet i skolen.

Det er viktig at vi ikke moraliserer, for det å ta abort er dypt personlig. Det er kun kvinnen som kan avgjøre hvordan hun skal leve livet sitt, og hvor mange barn hun skal ha. Samtidig er det viktig at vi som politikere gjør det enkelt og mulig å få barn i Norge for de kvinnene og familiene som ønsker å få barn – at det er trygt å få barn i Norge, ved å styrke fødselsomsorgen, men også at det er økonomisk trygt å få barn. Derfor har vi i SV kjempet for å øke barnetrygden, for å gjøre SFO rimeligere og for å gi gratis barnehage.

Alle som ønsker å få barn i Norge, bør ha råd til det. Vi skal derfor gjøre vårt for at det er trygt å føde i Norge, for at de som ønsker å få barn i Norge, skal få de barna de ønsker seg, men også for at vi moraliserer mindre. Jeg ønsker alle norske kvinner gratulerer med ny abortlov på søndag.

Seher Aydar (R) []: Det er ingen hemmelighet at Rødt og Kristelig Folkeparti på generelt grunnlag har ganske ulike perspektiver og standpunkter i saken om abort, men det er én ting vi er litt enige om. Jeg tenkte å starte med uenigheten og forhåpentligvis avslutte med enigheten.

For det første tror jeg det er viktig at vi husker noe som kvinner over hele verden har sagt, og spesielt i de delene av verden hvor abortrettighetene er ganske stramme: Spørsmålet er ikke om vi kvinner kommer til å ta abort når vi trenger det. Spørsmålet er om vi har tilgang til trygge aborter. Hovedpoenget er at det er noe som det fortsatt kommer til å være behov for. Hovedarbeidet vårt som folkevalgte må være å sørge for tilgjengelighet og trygghet. Slik sett er jeg glad for at stortingsflertallet har valgt å styrke kvinners selvbestemmelse.

Så vil jeg si noe om noe det egentlig virker som det er en slags felles enighet om – at det er en slags uskreven regel om at det skal være et mål i seg selv at aborttallene skal gå ned. Jeg har lyst til å utfordre det. Det som skal være målet, er å sørge for at færre mennesker blir uønsket gravid. Det skal være et mål. Men alle som trenger og ønsker å ta abort, skal få ta abort. De tallene skal ikke nødvendigvis gå ned. Det er to forskjellige ting vi snakker om. Det er de uønskede graviditetene jeg mener vi kan legge til rette for at går ned. Det er fordi det er bra for både samfunnet og kvinnene hvis kvinnene kan slippe å gå gjennom det.

Det som er viktig for Rødt, er at vi styrker både kvinners reproduktive rettigheter og også tilgangen til prevensjon. Rødt har alltid prioritert det i sine alternative budsjetter, men vi stemmer likevel ikke for forslag nr. 12. Vi er for gratis langtidsvirkende prevensjon, og i våre alternative budsjetter starter vi med en innfasing for de yngste opp til 25 år og alle uten inntektsgivende arbeid, men vi stemmer ikke for det forslaget, for vi mener at den rettigheten skal gjelde alle – uten en nedre aldersgrense, slik det forslaget legger opp til. Det er vi uenig i.

Her handler det om at det skal være tilgang til prevensjon og informasjon, og at økonomi ikke skal stå i veien. Vi skal sørge for at kvinner kan ta trygge aborter. Det skal heller ikke moraliseres over kvinners abortvalg – som om det er en synd å gjøre det, og det skal vi få ned. Nei, kvinner som trenger abort, skal få muligheten til å ta abort.

Jeg tar opp forslagene Rødt er med på.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Det er fristende å begynne med å kommentere mange av de innleggene som allerede har blitt holdt, men noe som både SV og Rødt trekker fram i flere omganger, er dette med moralisering. Jeg vil bare si veldig klart at ingen i denne stortingssalen moraliserer over noens valg. Det må gå an å ha en diskusjon om hvordan vi skal redusere antall aborter, uten å bli stemplet som at man moraliserer over andres valg. Dette er først og fremst en debatt om hvordan vi skal redusere aborttallene, ikke om abortlovgivning. Der er vi veldig uenige, men det mener jeg er en annen politisk debatt. I dag handler det om disse forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet i Stortinget.

I mange tiår har det vært et bredt politisk mål i Norge at antallet aborter skal være lavest mulig. Det har vært et felles verdigrunnlag, og det er fortsatt et mål for Kristelig Folkeparti. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen nå, samtidig som de innfører en radikal endring i abortlovgivningen, ikke lenger sier tydelig at målet fortsatt skal være færrest mulig aborter, og at det fortsatt står fast. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i 2023 ble det gjennomført nesten 13 000 svangerskapsavbrudd, en økning på nær 7 pst. fra året før. Dette er det høyeste antallet på flere år, og det viser at utviklingen har snudd. Samtidig er den forrige handlingsplanen for reduksjon i antall aborter utløpt. Det finnes nå ingen aktiv plan eller målrettet innsats, og det er her vi må spørre: Har regjeringen egentlig gitt slipp på målet om færrest mulig aborter?

Det er dette spørsmålet Kristelig Folkeparti reiser i denne saken, for samtidig som regjeringen har vedtatt store endringer i abortloven, en radikal utvidelse, ser vi ingen tilsvarende vilje til å forebygge. I stedet henvises det til en strategi som skal komme på et eller annet tidspunkt. Det mener vi ikke er godt nok. Det er et alvorlig signal når vi har en ny abortlov som trer i kraft 1. juni, uten at regjeringen har kommet med noen konkrete forslag om hvordan de ønsker å forebygge.

Kristelig Folkeparti har også foreslått å øke støtten til Amathea, som tilbyr uavhengig veiledning og samtaler i en vanskelig livssituasjon. Det er et viktig tilbud, men regjeringen har valgt å kutte, og Amathea har måttet redusere sin egen tilstedeværelse. Jeg mener det er viktig å sikre at Amathea er tilgjengelig i hele landet, slik at alle har tilbudet og en reell mulighet til å oppsøke det. Disse samtalene bør kunne gjennomføres fysisk, mens man er i samme rom. Tilstedeværelse kun gjennom digitale kanaler som Teams er ikke holdbart over tid.

Vi vet også at økonomi er en sentral del. Derfor har vi i regjering sørget for å øke engangsstønaden og barnetrygden. Vi har sørget for gratis prevensjon og ikke minst styrket seksualundervisningen – og en rekke andre tiltak. Det er synd at regjeringen ikke er villig til å følge opp med en ny handlingsplan hvor vi kunne tatt dette arbeidet videre.

Med dette vil jeg ta opp forslagene Kristelig Folkeparti har alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Hadle Rasmus Bjuland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Stortinget har nylig med bredt flertall vedtatt en ny abortlov, og der slås det fast at kvinner som vurderer å ta abort, skal få god veiledning og oppfølging av helsetjenesten. Det er faktisk lovfestet nå, og det er besluttet at alle kvinner som gjennomfører en abort, skal kunne få to oppfølgingssamtaler hvis de ønsker det. Jeg mener det er grunnleggende viktig at vi har både god veiledning og oppfølging, og jeg mener det er et ansvar som ligger på vår felles helsetjeneste, gjennom de ordinære helsetjenestene, for å sikre at alle i hele vårt land har likeverdig tilgang til et slikt tilbud. Det skal selvfølgelig ikke koste noe å benytte seg av tilbudet.

Regjeringen legger snart fram en ny strategi for seksuell helse, og i denne strategien vil vi både omtale og følge opp tematikken knyttet til seksuelle rettigheter og flere av de temaene som representantforslagene tar opp. Det inkluderer å forebygge og redusere antall uønskede svangerskap og aborter.

For regjeringen er det viktig at også de positive sidene ved seksualitet får plass i en slik strategi. Innbyggerne våre må få enkel, trygg og god informasjon om seksuell og reproduktiv helse. Der har helsetjenesten vår og offentlige myndigheter en nøkkelrolle. Helsenorge.no er det offentliges informasjonskanal til innbyggerne om helse. Her finnes det sikker og trygg informasjon om seksuell helse, prevensjon med mer.

For barn og unge, som også er en viktig målgruppe, er ung.no en populær og viktig nettside. Dette er statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon og digitale tjenester til barn og unge. Her skal barn og unge kunne finne trygg, tilpasset og sikker informasjon fra det offentlige. Her finnes det både chatteverktøy og hjelpetelefoner, og en kan sende inn spørsmål og få svar fra fagpersoner. Dette er mye brukt, og det er viktig at vi videreutvikler denne tjenesten.

Forskjellige deler av befolkningen har ulike forutsetninger for å kunne tilegne seg helseinformasjon, bl.a. på grunn av språk og kultur. Nettsiden zanzu.no tilbyr enkel og oversiktlig informasjon om seksuell og reproduktiv helse på åtte ulike språk i tillegg til norsk. Temaer er kunnskap om kroppen, familieplanlegging og graviditet, prevensjon osv.

Jeg mener at regjeringen gjennom den nye strategien, som jeg gleder meg til snart å legge fram, og gjennom den abortloven som nå snart trer i kraft, tar nødvendige og riktige grep for at alle skal ha en god seksuell helse, og ikke minst for å gjøre det som fremdeles er et uttalt mål, nemlig å forebygge uønskede svangerskap.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: I flere tiår har det vært bred politisk enighet om at det skal være et mål i samfunnet at antall aborter er lavest mulig. Kristelig Folkeparti mener derfor det er viktig med en handlingsplan som viderefører det arbeidet, nettopp for å sørge for at vi kan redusere antall aborter. Mitt spørsmål er: Mener statsråden at det fortsatt skal være en uttalt målsetting for samfunnet å redusere antall uønskede graviditeter, eller har regjeringen forlatt dette i sin nye abortpolitikk?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg tror jeg sa to ganger i innlegget, er målet fortsatt å forebygge uønskede svangerskap. Jeg tror det er litt viktig at vi bruker fakta riktig, for det har jo vært en jevn nedgang i antall aborter i Norge de siste 15 årene. Jeg sjekket tallene i dag. I 1980 var abortraten på 15 per 1 000 fertile kvinner. I 2023 var det tallet redusert til 10,4 per 1 000 fertile kvinner. Det var en liten økning i 2023, men det er fortsatt et lavere antall enn det som har vært snittet de siste 15 årene. Vi har akkurat fått tallene for 2024, som viser at det er helt stabile tall. Aborttallene går faktisk litt ned, i både Bergen, Stavanger, Oslo osv.

Det er imidlertid viktig for oss at det er kvinnen som må ta dette valget, og vi skal gjøre alt vi kan, gjennom både god veiledning og gratis langtidsvirkende prevensjon. Vi har styrket Amathea, og vi har økt barnetrygden og redusert barnehageprisen, sånn at det skal være lettere å få barn, men det må til syvende og sist være kvinnen som tar dette valget.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Vi vet jo fra både forskning og praksis at økonomi spiller en viktig rolle når kvinner står overfor valget om å ta abort. Det har en reell påvirkning. Likevel kommer ikke regjeringen med et eneste nytt forslag om å styrke dette, f.eks. ved å endre engangsstønaden. Da Kristelig Folkeparti satt i regjering, økte vi engangsstønaden fra 30 000 til 90 000, men denne regjeringen har latt engangsstønaden stå uendret. Hvorfor har statsråden latt den stå uendret?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Denne regjeringen – med budsjettpartner SV i Stortinget – har tatt veldig store grep for å bedre den økonomiske situasjonen til småbarnsfamiliene i en tid da veldig mye har blitt dyrere. Jeg husker ikke tallene, men det er investert mange milliarder kroner i økt barnetrygd. Det er helt riktig – som representanten sier – at engangsstønaden har økt vesentlig over tid. Vi har redusert barnehageprisene. Det betyr at en småbarnsfamilie med et par barn sparer flere titusener av kroner i året. Skolefritidsordningen har blitt gratis, og alt dette gjør det jo egentlig billigere å få barn. Jeg mener det er en helt riktig prioritering at vi har satset på småbarnsfamiliene, for det er positivt hvis det kan fødes flere barn. Vi står overfor en aldrende befolkning, og det er strålende at folk blir eldre, og at vi får mange gamle, men det er også fint hvis den yngre befolkningen får flere barn. Det er et personlig valg om man ønsker det eller ikke, om man kan det eller ikke, men vi må iallfall gjøre det vi kan for å legge til rette for småbarnsfamiliene. Det har denne regjeringen gjort, og det kommer vi til å fortsette med.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg tenkte jeg ville svare litt på dette med at det ikke kan eller bør være et mål i seg selv at antall aborter er på et lavt nivå. Jeg er uenig i det. Jeg kommer alltid til å forsvare en liberal abortlov, jeg mener alle skal ha tilgang til trygge og sikre aborter, men jeg mener også at det er positivt at antall aborter holdes på et lavt nivå. Det er det flere grunner til. For det første er det bra hvis det er fordi antallet uønskede svangerskap går ned. Og det er bra hvis man føler at man har en reell valgmulighet til å beholde barnet også i de tilfellene der man blir uplanlagt gravid. Det er positive ting. Jeg tror ikke man kan begrense antall aborter med en abortlov, og det er også hele grunnen, mener jeg, til at det er mulig både å ønske seg en abortlov som sikrer kvinner trygge og sikre aborter, og å mene at det er positivt at antallet svangerskapsavbrudd er på et lavt nivå.

Bare veldig kort: Jeg forstår ikke helt hvor oppfordringen om ikke å være moraliserende kommer fra i denne debatten. Kristelig Folkeparti foreslår ikke å bruke abortloven for å holde antallet svangerskapsavbrudd på et lavt nivå i dette Dokument 8-forslaget. Det er bra, for det ville ikke fungert sånn heller. Men det er ingenting her som er moraliserende i den retningen som blir antydet av et par representanter. Her er det tvert imot forslag om styrket seksualitetsundervisning, det er forslag om prevensjonsmidler for menn. Her er det veldig mye bra, og hvis noen gjør seg til moralpoliti i denne salen, mener jeg det er andre enn Kristelig Folkeparti som gjør det.

Seher Aydar (R) []: Jeg har ikke så mye til overs for noen form for moralpoliti, det tror jeg alle vet, og det handler egentlig ikke om det. For det første vil jeg understreke at Rødt er med på og støtter flere av de forslagene som vi mener vil ha positiv påvirkning. Vi støtter forslagene som handler om at man skal informere mer om prevensjon. Vi støtter forslagene om både mer kunnskap og informasjon. Vi i Rødt støtter flere forslag enn det Høyre støtter. Derfor faller denne kritikken litt på sin egen urimelighet, for de forslagene som kan bidra til å redusere antall uønskede graviditeter, får Rødts støtte, og det viser vi også gjennom å styrke tilgangen på prevensjon, uavhengig av økonomi, når vi prioriterer det i våre budsjetter. Sånn sett håper jeg jo at Høyre kanskje kan være med på det, og det er kanskje det som også er poenget mitt. Det gjelder at vi skal være med og bidra til at kvinner har både informasjon og tilgang som gjør at man kan unngå så mange uønskede graviditeter som mulig. Man kan ikke unngå alt, men vi politikere kan bidra til det vi kan som politikere. Det er nettopp dét som er Rødts politikk.

For det andre handler politikken om at folk skal ha gode økonomiske rammer, gode vilkår, som gjør at det valget blir fullstendig frivillig. Det er også god Rødt-politikk, for hvis vi ser på hvem det er som bidrar til at familieøkonomien blir bedre, er det jo ikke akkurat høyresidens politikk som gjør det. Det har vi sett flere eksempler på gang på gang. Her er det egentlig to ting som kan bidra. Det ene er tilgang på prevensjon, det andre er god økonomi. Men det å antyde at god økonomi i seg selv ville bidratt til at aborttallene fikk en veldig betydelig reduksjon, tror jeg ikke stemmer helt. Jeg tror nok ikke det er så enkelt, jeg tror det er mye mer komplekst og sammensatt enn det.

Jeg vil veldig kort nevne poenget mitt om at hovedformålet skal være å få ned antall uønskede graviditeter, ikke nødvendigvis aborter. Grunnen til det er at det nesten blir framstilt som om aborttallene i Norge er kjempehøye, og nå må vi jobbe for å få dem ned. Det er det jeg reagerer på, for slik er det ikke. Kvinner og familier er ansvarlige, og de tar abort når de trenger å ta abort, fordi det blir det som er riktig for dem eller nødvendig for dem. Det er det jeg legger til grunn. Derfor mener jeg at hovedformålet og diskusjonen ikke bør basere seg på det, for det er full frivillighet til det, og det er en helsehjelp som alle skal ha tilgang til, uavhengig av hva vi selv personlig skulle mene om det.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg vil bare understreke at jeg nå ikke skal benytte anledningen som saksordfører til å tegne meg på nytt og på nytt. Jeg er enig med representanten Seher i en del ting. Aborttallene i Norge er lave. De aller fleste tar abort så tidlig som mulig når de ikke ønsker å fullføre svangerskapet. Det er 85 pst. som tar abort før uke 9, og 95 pst. før uke 12. Sånn er det er også i de landene som har mer liberale abortlover enn den vi får på søndag. Der er jeg enig.

Men det stemmer ikke at Høyre ikke har satset på bedre økonomi for barnefamilier og for dem som venter barn. Vi har økt engangsstønaden kraftig, vi har økt barnetrygden kraftig. Mye av det som alle partiene nå er skjønt enige om, var det ingen som gjorde noe med før vi satt i regjering sammen med Kristelig Folkeparti. Da ble disse endringene gjort, og etter det sa alle «veldig bra». Etter det har alle blitt opptatt av dette. Man ser hvor viktig det er, blant annet for å løfte barnefamilier ut av vedvarende fattigdom.

Det samme gjelder barnehageplass for desemberbarn. Jeg tror faktisk det har noe å si for en del familier om man vet at økonomien går opp, eller om man må være hjemme i ulønnet permisjon i opp mot åtte måneder. Det har masse å si for dem med lavest inntekt.

Og så er det en grunn til, mener jeg, til at det er bra hvis vi kan holde uønskede graviditeter på et lavt nivå og antall aborter på et lavt nivå, og det er at det ikke er bare bare å gå gjennom en abort. Det er bra hvis vi klarer å spare unge jenter og kvinner for det. Jeg er enig i at det selvfølgelig ikke skal gjøres gjennom abortloven, og at det viktigste er at alle har tilgang til trygge og sikre aborter, men disse to tingene er ikke motsetninger, og det tror jeg heller ikke det er noen av oss som mener.

Marian Hussein (SV) []: Bakgrunnen for denne debatten er som kjent et representantforslag fra Kristelig Folkeparti hvor det hevdes at aborttallene i Norge har økt, og så vises det til tall fra foregående år. Men de nye tallene fra abortregisteret viser at det var 26 færre aborter i 2024 enn i 2023. Stort sett er aborttallene i Norge stabile, som statsråden var inne på. Man ser en nedgang i flere av de største byene.

Ja, det er viktig at vi har en levende debatt om abort og om hvordan vi kan gi kunnskap, men det skapes et bilde av at noen av oss ikke ønsker å fortsette å jobbe for lavere aborttall. Måten man jobber for lavere aborttall på, er ikke gjennom representantforslag som hevder at man har sett en stadig større økning. Vi må faktisk forholde oss til det som er fakta, som er at man ser stabile tall i Norge, og at det er nedgang i flere av de største byene. Aborttallene i Bergen gikk ned med 18 pst., i Oslo gikk de ned med 9 pst., og i Stavanger gikk de ned med 10 pst. Det gjøres et ekstremt viktig arbeid både for å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og for at mange norske kvinner – som vi har vært inne på i andre debatter – tar de beste valgene for seg selv og sitt liv. Det er viktig at vi fortsetter og styrker den åpenheten om at det er en vanlig kvinneopplevelse å måtte ta abort, og de skal få de barna de ønsker seg.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se mandag 2. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel