Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 282 L (2019–2020), jf. Prop. 104 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [11:07:42]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i helseberedskapsloven (endringer for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19) (Innst. 282 L (2019–2020), jf. Prop. 104 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Dette er en lov som har gått fort igjennom i Stortinget og nå skal legges frem. I forbindelse med koronaloven fikk jo regjeringen ganske store fullmakter til å gjøre endringer. En del pasientrettigheter ble stoppet inntil videre, og når nå koronaloven går ut, er det viktig å gi regjeringen hjemmel til å fortsette dette arbeidet.

Det som er valgt gjort, er å endre dette til helseberedskapsloven, som jo også er en lov som gjelder i en beredskapssituasjon. Det mener komiteen er en ryddig måte å gjøre dette på. Komiteen er enig i at man fortsetter fullmaktene innenfor det lovverket. Det er også sånn at komiteen stiller seg bak de innstramningene som er gjort, og gir regjeringen fullmakt til å fortsette dem. Skal det gjøres ytterligere innstramninger, er komiteen enstemmig om at da må dette frem for Stortinget, og er innstilt på å ta konsekvensen av det hvis det skulle skje gjennom sommeren.

Ellers er det en viss uenighet om virketiden. To partier ønsker kortere virketid, mens et stort flertall i komiteen stiller seg bak regjeringens forslag om å la denne fullmakten gjelde ut 2020.

Statsråd Bent Høie []: Utbruddet av covid-19 har medført betydelige ressurs- og kapasitetsutfordringer for helse- og omsorgstjenesten. Gjeldende helselovgivning tar ikke høyde for en krisesituasjon hvor helse- og omsorgstjenesten over tid må opprettholde en beredskap for å håndtere et potensielt høyt antall smittede pasienter. Samtidig må befolkningens vanlige helseutfordringer ivaretas for å unngå risiko for forverret helse. Jeg mener at det er behov for hjemler til å gjøre tilpasninger og unntak fra gjeldende regelverk på to ulike områder.

For det første er det behov for hjemler til å kunne fastsette enkelte tilpasninger og unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og korresponderende pliktbestemmelser. Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere en rekke rettigheter, som i en krisesituasjon begrenser spesialisthelsetjenestens mulighet til en hensiktsmessig prioritering. Jeg foreslår hjemmel for Kongen til å fastsette midlertidige forskrifter som supplerer, utfyller eller fraviker pasient- og brukerettighetsloven kapittel 2. Hjemmelen skal gjelde så langt det er nødvendig for å bidra til likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, med en forsvarlig og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det kan ikke gjøres unntak for retten til øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester.

For det andre er det behov for hjemler til å kunne videreføre bestemmelser og ivareta tilgang til medisinsk utstyr, personlig verneutstyr og medisinske næringsmidler. Norge er avhengig av import for å dekke behovet for denne type produkter. Markedet og forsyningskjedene er globale. Produksjonen finnes i stor grad i Kina og andre lavkostland i Asia. Sett i lys av den betydelige usikkerheten knyttet til utviklingen av covid-19 er det grunn til å tro at etterspørselen etter medisinsk utstyr og personlig verneutstyr fortsatt vil være stor på verdensbasis, og at behovet for denne type produkter ikke kan dekkes. Av den grunn vil det være nødvendig med omsetningsrestriksjoner knyttet til rasjonering og eksport for å bruke ressursene i Norge så effektivt som mulig. I tillegg er det nødvendig å ha hjemmel til unntak fra gjeldende krav til markedsføring og ibruktaking av medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. Dette unntaket er nødvendig for bl.a. å sikre tilgang til nok smittevernutstyr og utstyr til testing av covid-19.

Smittespredningen er på et nivå som innebærer at helse- og omsorgstjenesten kan ivareta de smittede på en god måte og samtidig foreta en opptrapping til mer normal drift. Det foreligger imidlertid stor usikkerhet om utviklingen framover. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall slutter seg til lovforslaget som regjeringen har fremmet. Jeg har merket meg at Stortinget gir uttrykk for at når det gjelder pasientrettigheter, ønsker en ikke at fullmakten skal brukes utover det som den er brukt til til nå, men det mener jeg også, sånn som situasjonen er nå, gir en tilstrekkelig beredskap, og er det behov utover det, må jeg kontakte Stortinget for å avklare det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil knyta nokre merknader til denne innstillinga. Vi støttar innstillinga som såleis. Eg er glad for at vi klarte å få til ei semje i komiteen nettopp om den avgrensinga som statsråden var inne på i sitt innlegg, nemleg at komiteen ikkje stiller seg bak endringa som gir innskrenkingar i pasientrettar utover det som vart sett fast i forskrift i medhald av koronalova § 2, datert 27. mars 2020 – altså det som omhandlar fritt behandlingsval osv. Det har vi gitt vår tilslutning til, men ikkje ei vid fullmakt til ytterlegare innskrenkingar av pasientrettane. Da må regjeringa i tilfelle koma tilbake til Stortinget.

Vidare meiner vi at det ikkje er godtgjort i saka at det er nødvendig at denne lova skal gjelda heilt til nyttår. Vi ser òg at dei andre sakene som Stortinget behandlar i dag, vert oppheva før. Ut frå det meiner vi at den lova kan opphevast 1. november 2020, og eg fremjar forslag om det på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi meiner at Stortinget har god tid til hausten til eventuelt å forlengja denne lova om det er behov for det. Det er utgangspunktet for at eg no fremjar dette forslaget. Vidare vil eg seia at om forslaget vårt fell, vil vi kunna røysta subsidiært for heile innstillinga.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Vi i Fremskrittspartiet har forståelse for at regjeringen trenger mandat til å gjøre ulike tilpasninger i den koronapandemien vi fortsatt står i. Men vi setter store spørsmålstegn ved hvordan regjeringen har tenkt å håndtere de helsekøene som er bygd opp i denne perioden. De siste tallene vi har fått presentert, er at gjennom koronapandemien har 250 000 pasientavtaler blitt utsatt. Det er 250 000 mennesker i Norge som har fått satt sitt liv på vent i påvente av en nødvendig behandling som Helse-Norge dessverre ikke har mulighet til å gi dem.

I denne perioden har sykehusene rigget beredskap for en rekke innleggelser med covid-19-pasienter. I denne perioden har flere sykehus kjørt på halv maskin. De har hatt et belegg på 53 pst. bare ved Universitetssykehuset i Oslo. Det betyr at sykehusene hadde hatt kapasitet til å gjennomføre flere planlagte operasjoner, men valgte ikke å gjøre det. I samme periode har ikke regjeringen utnyttet den kapasiteten som finnes i privat sektor. LHL-sykehuset Gardermoen, kanskje et av Norges fineste sykehus, har permittert ansatte, redusert og nedskalert driften fordi de ikke får pasienter. Det setter Fremskrittspartiet store spørsmålstegn ved – hvorfor ikke regjeringen i denne perioden har sørget for å kjøpe all kapasitet som finnes i privat sektor for å holde helsekøene så små som mulig.

I denne perioden har regjeringen valgt å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg. Pasientene har altså ikke hatt mulighet til å søke seg til andre sykehus hvis de har fått beskjed om at deres pasientavtale eller operasjon er utsatt.

I den loven som nå legges fram for Stortinget, ber regjeringen om et fortsatt mandat for å videreføre en begrensning i fritt behandlingsvalg. Det er vi i Fremskrittspartiet rett og slett uenig i. Vi ønsker at fritt behandlingsvalg skal gjeninnføres. Det er viktig for pasientene, for å sørge for at de også får den behandlingen de fortjener. Det er viktig for å sørge for at helsekøene går ned.

Jeg vil med det ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet i denne saken og be om at helseministeren redegjør for de helsekøene som nå er blitt etablert under koronapandemien. Jeg ber også om at helseministeren klargjør for oss hvordan han har tenkt å ta unna de helsekøene, hvis han ikke har tenkt å ta privat sektor mer i bruk.

Presidenten: Da har representanten Åshild Bruun-Gundersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV vil stemme for innstillingen, også hvis forslaget fra Senterpartiet og SV faller.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil først svare på begrunnelsen for 1. januar for hjemmelen. Det er sånn at regjeringen 7. mai la fram en lengre plan for håndtering av covid-19, og der er vår beste vurdering på dette tidspunktet at vi er nødt til å leve med koronaviruset som en folkehelsetrussel i minst ett til to år fram i tid. For helsetjenesten er dette kanskje mer krevende enn for andre sektorer, knyttet til den beredskapen en skal ha i hele den tiden. Det er også noe av årsaken til at vi akkurat når det gjelder denne hjemmelen, har foreslått 1. januar. En kunne selvfølgelig gjort som Senterpartiet foreslår og hatt det til 1. november, men da mener vi det er veldig stor sannsynlighet for at vi i november måtte ha forlenget den hjemmelen uansett, og da mente vi det var mest fornuftig nå å sette 1. januar.

Når det gjelder representanten Bruun-Gundersens innlegg, er jeg i all hovedsak enig i det representanten tar opp. Det er også min intensjon å lette på noen av disse reglene så fort som mulig, spesielt knyttet til fritt behandlingsvalg. Jeg er enig i at vi må bruke ledig kapasitet hos private nå for å ta unna de køene som har oppstått, og derfor var den delen av mitt oppdrag til de regionale helseforetakene rett etter påske at de også må bruke sine private avtalepartnere for å redusere det etterslepet som nå er.

Jeg mener det var riktig å ta ned aktiviteten ikke bare i de offentlige sykehusene, men også hos de private aktørene i perioden før påske, da vi var i en beredskapssituasjon. Det er det flere årsaker til. På det tidspunktet hadde vi fortsatt utfordringer knyttet til leveranse av smittevernutstyr som forbrukes i helsetjenesten. Vi hadde store planer for å omdisponere helsepersonell, også fra private aktører. Vi gjennomførte store omdisponeringer også av private sykehus, som f.eks. Martina Hansens Hospital. Så på det tidspunktet mener jeg det ville vært feil å la den private delen av helsetjenesten drive som før, samtidig som den offentlige helsetjenesten gikk inn i beredskapen.

Jeg mener det er en styrke i Norge at vi også kan bruke den private delen av helsetjenesten inn i en beredskapstenkning, og det oppfatter jeg også at de private aktørene var positive til. Nå er vi i en ny situasjon, og da er jeg helt enig i at vi også skal bruke de private aktørene til å løse de offentlige helseoppgavene som nå også kommer til å handle om å redusere de køene som har bygd seg opp i denne perioden.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det har vært gjort en stor innsats i samfunnet og i helsevesenet for å redde liv fra å gå tapt under koronapandemien. Det som imidlertid er den store bekymringen vår nå, er hva som skjer i kjølvannet av dette. Det at hundretusenvis av konsultasjoner, undersøkelser og operasjoner har blitt utsatt, er bekymringsfullt. Det at vi ser at tallene for undersøkelser knyttet til kreft er gått kraftig ned, er bekymringsfullt. Da er frykten at liv kan gå tapt av andre typer sykdommer fordi de ikke blir oppdaget, eller fordi man ikke får tidsnok hjelp.

Fremskrittspartiet er skeptisk til og motstander av å frata folk muligheten til fritt behandlingsvalg. Det er rett og slett fordi det er en rettighet som vi mener er og skal være grunnleggende i samfunnet. Men det som er det viktigste framover nå, er å få svar på hvordan man skal få helsekøene ned. Vi så i Dagbladet i dag at det ble ropt varsku om at etterslepet nå er så stort at vi snakker om år før man greier å ta det igjen. Før denne krisen oppsto, var det også mange mennesker i Norge som sto i sykehuskø. Derfor mener jeg det er svært viktig at helseministeren snart informerer Stortinget om hvordan man har tenkt å løse dette framover. Hvor er det køene er økt mest? Innenfor hvilke felt er det det har skjedd? Det mener jeg er veldig relevant for Stortinget å få informasjon om.

Jeg er veldig glad for å høre at det er planer om å ta i bruk private med ledig kapasitet. Det mener jeg er helt avgjørende framover for å få opp dampen og få opp kapasiteten i helsevesenet, men vi er nødt til å se på hva ekstra vi nå kan gjøre for å få tatt unna disse køene. Det er derfor Fremskrittspartiet har vært helt tydelig på at dette blir en viktig sak for oss i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Nå må vi ruste opp helsevesenet til å kunne redde liv og sørge for at denne koronapandemien i den andre enden ikke bidrar til at flere dør av andre sykdommer enn det man i utgangspunktet skulle ønske.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel