Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 462 S (2020–2021), jf. Dokument 8:292 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 17 [18:38:21]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en rettferdig miljøpolitikk med utslippskutt som monner (Innst. 462 S (2020–2021), jf. Dokument 8:292 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for sak nr. 16): Vi behandler to Dokument 8-forslag, et fra MDG og et fra Rødt.

La meg starte med forslaget som kommer fra MDG, som handler om at Norge skal være en global ledestjerne i kampen for klimaomstilling. Det er vel en intensjon som jeg tror de fleste er enig i – iallfall er Arbeiderpartiet enig i det og mener at Norge bør gjøre mer både nasjonalt og internasjonalt. Da viser vi til de om lag 200 forslagene vi hadde for å forsterke Norges klimapolitikk, som vi behandlet for om lag en måned siden, og som dessverre – alle sammen – ble nedstemt av det borgerlige flertallet.

Men denne saken handler først og fremst om to ting. Den ene handler om at vi skal avvikle norsk oljeproduksjon. Uavhengig av hva en mener om det, er det ikke noe vi gjør bare med løse forslag her i Stortinget, så vi kommer ikke til å stemme for noen av de forslagene.

Så har det også kommet noen forslag i dag som henviser til IEA-rapporten. Det er en veldig spennende rapport, som helt sikkert kommer til å forandre mye av debatten om energipolitikk, nasjonalt og internasjonalt, så en trenger vel noe mer gjennomgang og gjennomlesning istedenfor å gå rett til konklusjonen med et løst forslag over bordet nå. Men jeg håper at alle partier leser denne rapporten. Ikke minst håper jeg at MDG, og også i og for seg SV, leser rapporten, for den handler også om at vi skal ha en massiv utbygging av fornybar energi.

Tidligere i dag voterte vi over en sak hvor det var et stort ønske i et lokalmiljø om å få bygge vindmøller. Det stemte SV og Miljøpartiet De Grønne nei til. Jeg håper at de partiene ser at skal vi få elektrifisert verden, trenger vi massiv bygging av fornybar energi. Vi trenger også mer fornybar energi i Norge.

De andre forslagene handler om at vi trenger sterkere klimamål. Jeg er veldig for å ha sterkere klimamål, og det skal vi behandle i Stortinget i neste uke. Derfor er jeg veldig glad for at SV og MDG stemmer for Arbeiderpartiets forslag neste uke om sterkere klimamål for Norge, men det er i den saken vi mener at forslagene om klimamål hører hjemme.

Så til slutt: Rødt har fremmet et forslag om rettferdig klimapolitikk. Jeg er veldig glad for at Rødt har adoptert Arbeiderpartiets budskap i klimapolitikken om at vi skal ha en rettferdig klimapolitikk. Kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk er at den skal være rettferdig, kutte utslipp og skape jobber. Så er det fremmet noen forslag, og igjen viser jeg til de over 300 forslagene som handler om veldig mye av det samme. Men vi mener at de forslagene Arbeiderpartiet fremmet, og som jeg tror også Rødt stemte for, veldig mange av dem, var både bedre formulert, mer presise og mer handlekraftige. Vi henviser til de forslagene og kommer derfor ikke til å stemme for dette i dag.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for sak nr.17): Nå har jeg fått gleden av å være saksordfører for et relativt omfattende forslag fra partiet Rødt. En rettferdig miljøpolitikk med utslippskutt som monner, heter forslaget.

Forslagene er i elleve punkter, og jeg kommer ikke til å gjengi alle her. Rødt er ikke representert i energi- og miljøkomiteen, og forslagene har derfor ikke blitt fremmet av noen av komiteens medlemmer, men jeg ser de ligger som forslag i salen.

Forslagsstilleren tar opp flere interessante spørsmål, og jeg tror komiteen gjerne kunne diskutert flere av dem. Men Stortinget har nettopp, nærmere sagt 8. april i år, behandlet en svært omfattende melding, nemlig klimaplanen, hvor det var hele 475 forslag. Det ble brukt lang tid, den ble diskutert mye, både i Stortinget og i offentligheten, og det ville vært naturlig at disse forslagene ble fremmet i den sammenhengen.

Ellers har statsråden et veldig omfattende tilsvar og et brev hvor forslagene kommenteres godt enkeltvis. Selv om jeg representerer Fremskrittspartiet, tror jeg at jeg snakker på vegne av alle partiene i energi- og miljøkomiteen når jeg henviser til innstillingen til Meld. St. 13 for 2020–2021, hvor alle partiene beskriver sin klimapolitikk og primærpolitikk grundig. Det er grunnen til at innstillingen er relativt kort i denne saken.

Til slutt vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er ikkje vanskeleg å være einig med forslagsstillaren og ønsket hans om å gjera Noreg til ei global leiarstjerne i klimaomstillinga, men me er på inga måte einig i løysinga, som er å setja ein sluttdato for petroleumsnæringa i landet til 2035. Det ville vore utruleg krevjande med tanke på dei konsekvensane dette måtte få for arbeidsplassar og for den omstillinga me måtte ha utsett innbyggjarane for i løpet av veldig kort tid.

For Høgre er det eit mål å stansa utsleppa, ikkje utviklinga. Derfor har me løyvd store summar til forsking, teknologiutvikling og til tradisjonell industri som skal få ned utsleppa og ta vare på arbeidsplassane våre. Hydro Karmøy er eit godt eksempel på dette, der me i 2015 løyvde 1,5 mrd. kr til ein pilot som viser at ein kan produsera aluminium med 15 pst. lågare energiforbruk, og som gjev eit rekordlågt nivå av direkte CO2-utslepp frå elektrolysen. Dette er berre eitt av mange eksempel som illustrerer godt korleis denne regjeringa jobbar.

For det andre har me forplikta oss internasjonalt gjennom Parisavtalen. Som ei følgje av det har me utarbeidd nasjonale utsleppsmål, og me har altså nettopp behandla Klimaplan for 2021–2030, som viser korleis me tar ansvar for å nå desse måla i Noreg.

Det er verd å merka seg at det er brei einigheit om klimamåla for 2030 i Stortinget, men å kutta alle utslepp i Noreg med 80 pst., slik forslagsstillaren ønskjer, finst det faktisk ingen plan for. For å greia dette arbeidet må det vera realistiske mål og realistiske tiltak, og så skal me vera ein nasjon som evnar å gjennomføra desse tiltaka. Og ikkje minst: Folk må vera med på denne omstillinga.

I innleiinga til denne saka vert det vist til ein tale som FNs generalsekretær heldt i desember 2020, der han sa at menneskeslekta fører krig mot naturen, og at det er eit sjølvmord. Men i den same talen sa han at regjeringar no må begynna å tenkja nytt om prising av karbon, og at skattebyrda må leggjast på forureinar, og det er akkurat det me gjør.

I ein annan tale, til Nordisk råd, har generalsekretæren sagt at FN arbeider for investeringar i berekraftige industriar, og at landa våre historisk har vore dei største pådrivarane for ambisiøse klimatiltak og berekraftig utvikling, og at verda treng leiarskapet vårt no meir enn nokosinne.

Me er ikkje i mål, men det viser seg at me leier godt an globalt, og nokre gongar er det betre å skunda seg langsamt i riktig retning enn å hoppa i panikk.

Lars Haltbrekken (SV) []: Regjeringens oljepolitikk øker faren for at vi må leve med svært alvorlige konsekvenser av klimakrisen. Sist uke kom rapporten fra en av verdens fremste oljeorganisasjoner, Det internasjonale energibyrået. Rapporten slår fast at dersom vi skal unngå de verste klimaendringene, må vi sørge for å holde temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grader, og da kan det ikke tillates nye olje- og gassutbygginger etter 2021.

Rapporten viser at regjeringens oljepolitikk er utdatert og øker faren for at vi må leve med en alvorlig klimakrise. I tillegg risikerer vi at vi med regjeringens oljepolitikk får en utgiftsbombe for fellesskapet. Når verden skal frigjøre seg fra fossil energi, er det ikke noen god forretningsidé å skulle pumpe opp stadig mer olje fra stadig flere sårbare områder. Produksjonen av fossil energi må falle raskt, og vi vet at vi har funnet det som trengs i årene framover.

Det er for så vidt ikke noe nytt, verdens klimaforskere har i årevis sagt at vi har funnet mer kull, olje og gass enn vi kan brenne om vi skal nå Parisavtalens mål. Det nye nå er at energibransjen selv, i form av Det internasjonale energibyrået, sier det. IEA er kjent for å være ultrakonservative når det kommer til klimamål og oljeleting. De har lenge ivret for økt produksjon av fossil energi, og det er derfor også deler av norsk miljøbevegelse på slutten av 1970-tallet førte en kamp mot norsk medlemskap i IEA.

Får denne nye rapporten noen konsekvenser for regjeringens politikk? Nei da, regjeringen har slått fast at det får den ikke. Det vi trenger nå, er en ledelse av Norge som skjønner alvoret, som sørger for at vi kommer i gang med den omstillingen som trengs. Norge har enorme muligheter. Kompetansen vi har bygd opp i oljeindustrien, vil vi få stor bruk for framover når vi bl.a. skal satse på havvind. At enkelte parti ikke vil satse på havvind og dermed sende tusenvis av verftsarbeidere ut i arbeidsledighet, er ikke til å forstå.

Forrige uke talte oljelobbyens gud: Tiden for å sette i gang nye olje- og gassfelt er forbi. Det er på tide med handling.

Ved en inkurie står SV inne i forslag nr. 2 i innstillingen, som går på å bli en global stjerne i klimaomstilling. Der skal SV ikke stå. Jeg tar opp de forslag SV er med på.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: IEA-rapporten «Net Zero by 2050» har fjernet grunnmuren under norsk olje- og klimapolitikk. IEA, tidligere kjent som den norske oljebransjens trofaste forsvarere, slår nå fast at alle land må slutte å lete etter mer olje og gass nå, hvis vi skal ha noe som helst håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Jeg registrerer at de grå partiene, sammen med oljelobbyen, i lys av denne nye IEA-rapporten gjentar et par gamle snakkepunkter. Det ene er at det er dumt å legge ned norsk oljeindustri over natta, også kalt «skru av krana over natta». Heldigvis er det ingen partier jeg kjenner til, som har foreslått det. Derimot foreslår MDG å etablere en oljekommisjon, der myndigheter, næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner og forsknings- og kunnskapsmiljøer samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut, slik Tyskland har gjort med kull. MDG mener at en slik styrt nedtrapping og omstilling er mye smartere enn en krasjlanding i markedet, som 2014 var en forsmak på. Det vil være en sannsynlig konsekvens av å fortsette med dagens norske maksimum oljepolitikk.

Det andre store snakkepunktet fra oljepolitikere og lobbyister er at Norge ikke kan være det første landet som sluttet å lete etter olje. Til det er det bare å si at det er altfor sent for Norge å være først ute, for både Danmark, Frankrike, Costa Rica, Irland og Portugal har allerede vedtatt stans eller pause i ny olje- og gassutvinning av klimahensyn.

Verden er dessverre ikke i rute til å klare 2-gradersmålet, og langt mindre 1,5-gradersmålet. I februar slo FNs generalsekretær, Guterres, fast at klimamålene verdens land så langt hadde meldt inn, bare var nok til å kutte 1 pst. av globale utslipp innen 2030. Bedre ble det ikke av at alle 1,5-gradersscenarioene forutsetter massivt opptak av karbon fra atmosfæren i et omfang som mange forskere er usikre på om i det hele tatt er mulig.

Derfor foreslår vi i denne saken å heve Norges klimamål til 80 pst. innen 2030, skjerpe klimaloven og innføre krav om klimabudsjetter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. For Norge er rikt, usannsynlig rikt, og vi har mulighet til å føre en mye mer ambisiøs klimapolitikk enn de fleste andre land. Vi foreslår også at Norge følger etter USA ved å jobbe for et moratorium mot oljeutvinning i Arktis.

Med det tar jeg opp MDGs forslag.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: I denne saken blir forslagene våre avvist av komiteen. Det synes vi er synd. At regjeringspartiene avviser forslaget vårt om at inntekter fra en høyere CO2-avgift ikke skal gå til å redusere skatt på formue, selskapsoverskudd og høye inntekter, er forståelig, for denne regjeringen gir jo flate avgiftsøkninger til folk flest og skattekutt til dem som har mest. I meldingen sier de til og med at kutt i formuesskatten er et klimatiltak, som vel er å ta grønnvasking til et nytt nivå.

Det er mer overraskende, synes vi, at de rød-grønne ikke støtter forslaget vårt om at inntektene fra en høyere CO2-avgift ikke skal gå til skattekutt på formue, selskapsoverskudd eller høye inntekter. Jeg håper ikke det betyr at vi ved en rød-grønn valgseier til høsten, som vi alle jobber for, vil videreføre den miljøpolitikken som regjeringen fører, som er å la folk i distriktene som er mest avhengig av bil, bli hardest rammet av en økning i CO2-avgiften, mens de som har mer penger i sentrale strøk, fortsatt kan få subsidiert de dyreste elbilene.

Alle partiene på rød-grønn side vil ha en ny klimapolitikk. Den skal være rettferdig. Det er bra at Arbeiderpartiet nå tar etter Rødt, i hvert fall i retorikken. Det er et stykke igjen på politikken før de er der, men ok. Vi burde også kunne samle oss om noen enkle prinsipper i denne saken for dette – vi har vært åpne for å diskutere, men det har vært liten interesse for det i behandlingen av denne saken.

Det viktige er at en urettferdig miljøpolitikk vil gjøre det vanskelig å få med folk på de store endringene som trengs for å få stanset klimautslippene. Vi kommer med en rekke forslag som vi tror vil være med på å sikre at klimapolitikken kutter både utslipp og ulikhet samtidig – forslag som, etter hva jeg kan skjønne, blir avvist av komiteen.

Vårt mål er at de som forurenser mest, som er de som har mest, tar sin del av ansvaret for å få ned klimagassutslippene. Vi vil at de som f.eks. sløser med strøm til helårs oppvarmet svømmebasseng eller oppvarmet innkjørsel til enorme hytter i fjellet, skal betale noe ekstra for det, og det håper vi er forslag som de øvrige rød-grønne partiene vil være enig i er en god idé. Det er fullt mulig, mener i hvert fall jeg, å ta en ny vurdering av om man ikke kan støtte Rødts forslag. Uansett vil valget avgjøre, og det vil bli rom, tenker jeg, for å få gjennomslag for viktige krav også fra vår side for å sikre en rettferdig miljøpolitikk i Norge for framtiden.

Med det tar jeg opp våre forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er alltid litt krevjande når ein har 3 minutt på seg til å kommentere fleire titals ulike forslag i to Dokument 8-forslag som handlar om vidt forskjellige saksfelt, alle med vidtrekkande konsekvensar. Eg trur eg tek ei litt overordna tilnærming til det, og så får ein heller følgje opp med ytterlegare spørsmål etter kvart.

Då vil eg seie at Noreg har ein ambisiøs klimapolitikk. Vi var det tredje landet i verda, det første vestlege, som leverte eit forsterka mål til Parisavtalen. Vi skal kutte utsleppa våre med 50 pst., opp mot 55 pst. innan 2030. Ikkje berre har vi eit mål. Det har vi hatt i norsk politikk lenge, men vi har ein plan for korleis vi skal nå det målet. Aldri før har ei regjering levert ein så detaljert og ambisiøs og forpliktande klimaplan med så konkret politikk og med detaljerte utrekningar av utsleppskutt på tonnet. Det gjer at vi ikkje berre har eit mål, men det er truverdig at vi kan klare å nå det, iallfall dersom den planen vert følgd, og det har regjeringa tenkt å gjere.

Det er ei rekkje forslag her, som sagt. Ein del av dei går på det som handlar om ulike klimabudsjett. Det er f.eks. lagt fram forslag om å inkludere krav om nasjonale klimabudsjett og tilhøyrande handlingsplanar og at det vert utvida til også å gjelde kommunar og fylkeskommunar. Som representanten Aukrust sa, skal klimalova diskuterast i Stortinget ganske straks, og ein kjem kanskje tilbake til nokre av dei problemstillingane, men eg vil likevel seie at klimalova er ei overordna lov. Ho forsterkar Noregs klimamål samtidig som ho gjev fleksibilitet til ulike politiske løysingar, vegval og verkemiddel. Gjennom klimaavtalen med EU – og det er eit viktig poeng, i og med at ein del parti i salen er imot han – får Noreg eit juridisk bindande utsleppsbudsjett for ikkje-kvotepliktige utslepp. Det betyr at klimamålet heller ikkje er frivillig å nå. Det må ein nå.

Klimalova forpliktar regjeringa til årleg å leggje fram status gjennom eit utsleppsbudsjett, og korleis det budsjettet skal oppfyllast, følgjer som sagt av klimaplanen. Så er det slik at klimalova no forpliktar regjering og storting, men ikkje kommunar og fylkeskommunane. Det betyr ikkje at kommunar ikkje har ei viktig rolle i omstillinga av Noreg. Dei har ei avgjerande rolle. Men det er nok likevel slik at det ikkje er kommunane som er ansvarlege for alle klimagassutslepp innanfor sine kommunegrenser. Klimalova omfattar med andre ord utslepp som kommunane ikkje er ansvarlege for eller har myndigheit til å regulere. Det gjer det litt krevjande, at ein likevel skal påleggjast eit ansvar for dei, slik det vert lagt opp til i nokre av forslaga.

Heldigvis skjer det veldig mykje bra i kommunane med klimaplanar og klimabudsjett. Miljødirektoratet har laga eit verktøy som fordeler klimagasstatistikken på kommunar til nytte for politikarar og innbyggjarar. Vi administrerer ordninga Klimasats, som er ein stor suksess. Vi rettleier, og vi hjelper til med å lage kommunale klimabudsjett. Så det har ein no fått, både i Oslo, Trondheim, Bergen, Hamar, Kristiansand, i Akershus, i Nordland og på fleire plassar. Så eg vil seie det skjer veldig mykje positivt i kommunane. Regjeringa støttar opp under det, men det å nå måla i klimalova er regjeringa og Stortinget sitt ansvar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har et enkelt spørsmål til statsråden: Er statsråden uenig i konklusjonene fra den siste rapporten til Det internasjonale energibyrået om at vi ikke kan tillate noen nye olje- og gassutbygginger etter 2021 dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Denne statsråden hadde gleda av å leie programarbeidet i partiet sitt, Venstre, der vi vedtok eit nytt partiprogram i april. I det partiprogrammet vedtok Venstre ein politikk der vi seier at vi ikkje ønskjer å drive med nye lisenstildelingar i nye område. Så eg trur at svaret på det gjev seg sjølv – at partiet mitt og eg er einige i at det bør vere politikken framover. No har for så vidt ikkje IEA tilrådd ein politikk. Dei har kome med ein analyse av korleis det er mogeleg å nå 1,5-gradersmålet med ein del føresetnader.

Så har denne regjeringa ei regjeringsplattform som seier noko om korleis petroleumspolitikken skal førast. Det handlar bl.a. om å verne sårbare område, som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreflaket, Skagerrak, iskantsona som er flytta sørover, m.m. Det er eg glad for, men det er også regjeringa sin politikk å lyse ut nye område for leiting og utvinning.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er godt å høre at statsråden er enig i konklusjonene fra Det internasjonale energibyrået.

Da er mitt neste spørsmål: Hvorfor legger regjeringen da opp til å bryte Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grader gjennom en rekordhøy utlysning i 25. konsesjonsrunde?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa legg ikkje i det heile opp til å bryte Parisavtalen – tvert imot. Regjeringa er blant dei første i verda som forsterkar klimamålet sitt under Parisavtalen med ein forpliktande plan for å nå dei måla, der vi skal gje eit betydeleg bidrag og kutte utsleppa våre betydeleg. Det er ikkje å bryte Parisavtalen, det er å etterleve han etter beste evne.

Så er det reell ueinigheit i denne salen mellom parti, og for så vidt også mellom parti i regjeringa, om sider ved olje- og gasspolitikken. Det betyr at då må ein forhandle og finne løysingar, anten det handlar om iskantsona, Lofoten, Vesterålen og Senja, oljeskattregimet eller om konsesjonsrundar og TFO-rundar. Det trur eg representanten Haltbrekken og partiet hans er svært klar over, i alle fall har dei betydeleg erfaring med det.

Så er det eit val til hausten. Det er eg glad for at det skal vere, og eg håpar at mange veljarar ønskjer å røyste på mitt parti, og eg vil tru at representanten Haltbrekken vil gje den same beskjeden til dei som kan tenkje seg å røyste på hans parti.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det siste kan jeg bekrefte, men det statsråden sier, henger ikke helt på greip. På mitt første spørsmål svarer statsråden at han er enig i IEAs konklusjon om at det ikke kan tildeles noen nye olje- og gassfelt dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet. På mitt andre spørsmål, om hvorfor regjeringen legger opp til å bryte 1,5-gradersmålet gjennom å tildele rekordmange felt gjennom 25. konsesjonsrunde, svarer statsråden at regjeringen ikke legger opp til å bryte 1,5-gradersmålet – men ved å gjennomføre en politikk som ifølge IEA er i strid med 1,5-gradersmålet. Jeg tror jeg må spørre hvordan statsråden klarer denne ulogiske slutningen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: For det første er det slik at etter Parisavtalen forpliktar land seg til å redusere sine eigne nasjonale utslepp. Det er grunnstammen i internasjonal klimapolitikk, og det er eit prinsipp som er ganske viktig å halde fast ved, for å seie det forsiktig. Det er det Noreg har forplikta seg til etter Parisavtalen. Det er det vi no gjer medan utsleppa i Noreg går ned, og det er det klimaplanen viser korleis vi skal fortsetje med, slik at vi når dei nye og ambisiøse klimamåla våre.

For det andre er det viktig å seie at det er ikkje slik at IEA tilrår at ein gjer det eine eller det andre. Det dei har gjort, er å lage ein veldig interessant rapport med eit scenario for korleis ein kan nå 1,5-gradersmålet innanfor energi. Det som har endra seg noko frå tidlegare rapportar, er bl.a. at dei i mindre grad enn før legg vekt på opptak frå CCS og treplanting, noko som fører med seg at det er mindre rom for nye, fossile ressursar, og at ein treng betydeleg større utbygging av fornybar energi. Og det er sjølvsagt eit interessant scenario å studere, og det er ein viktig rapport. Men klimapolitikken til regjeringa er godt beskriven i klimaplanen, han oppfyller måla i Parisavtalen, og han vil sørgje for at utsleppa i Noreg fortset å gå ned.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er en ting som forundrer meg i den saken vi nå diskuterer, for saken handler om å gjøre Norge til en ledestjerne i den globale klimaomstillingen. Da spør jeg meg: Hvilke standarder er det forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne setter til det å være en global ledestjerne?

Etter at USAs president kom med sine klimamål, opplevde vi en nærmest panegyrisk hyllest fra Miljøpartiet De Grønne – en panegyrisk hyllest av klimamål som er betraktelig svakere enn den norske regjeringens klimamål, som det samme partiet med rette kritiserer i harde ordelag.

Hvorfor stiller man med klappsalver og jubelrop når verdens nest største forurenser kommer med en klimapolitikk som er i strid med 1,5-gradersmålet, som har fått sterk kritikk fra amerikansk miljøbevegelse, og som attpåtil – tro det eller ei – er svakere enn den norske regjeringens klimapolitikk? Og det siste er jo et kunststykke å få til.

USA sitter på et betydelig ansvar for det uføret verden har havnet i. Derfor er de utslippsforpliktelsene den amerikanske presidenten har sagt at landet er villig til å ta på seg, altfor svake. Når man hyller en uansvarlig svak klimapolitikk fra verdens nest største forurenser, kan man lure på hvor lavt listen legges for det å være en global ledestjerne.

Miljøpartiet De Grønne virker å være såre fornøyd så lenge vi har en president som snakker varmt om kampen mot klimakrisen, men bla-bla-bla er altså det som skal ta oss ut av klimakrisen.

Vi i SV lever etter slagordet «action speaks louder than words». Klimakrisen trenger handling og utslippskutt – ikke flere statsledere som bare snakker om hvor viktig klimakampen er.

Med denne hyllesten av den amerikanske presidenten stiller Miljøpartiet De Grønne seg i samme rekke som de mange Høyre-politikerne sto i da de klappet de klimastreikende ungdommene på skuldrene for et par år siden og sa: Det er bra dere engasjerer dere.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg følte litt behov for å være en stemme for industrien og verdiskaping og arbeidsplasser, og litt mindre bla-bla-bla, som det ble sagt fra foregående taler.

I denne sak er det fremmet forslag om å skjerpe Norges klimamål til 80 pst. Økonomiske budsjetter skal byttes ut med utslippsbudsjetter, og vi skal avslutte petroleumsvirksomheten vår – kort oppsummert: øke utgiftene, kutte inntektene.

Man får nesten inntrykk av at man er med i et mesterskap i hvem som kan by høyest. Miljøpartiet De Grønne sier de skal berge verden, men jeg sitter vel med et inntrykk av at de skal begynne med å ødelegge landet. Det er helt kjemisk fritt for konsekvensene av de forslagene som er tatt opp. Hadde det vært et seriøst forslag, hadde man tatt til orde for hvilke konsekvenser dette vil få. Vi har nettopp behandlet – i denne komiteen, i denne sal – en klimaplan med 500 forslag, men det var tydeligvis ikke nok for dem som står bak dette forslaget.

Hvordan skal vi definere en ledestjerne? Hva kan Norge bidra med i kampen for lavere utslipp? Hva er det vi kan tilby som kan gjøre oss til en ledestjerne, som få andre kan? Jo, vi kan slå ring om petroleumsnæringen. Samtidig skal vi slå ring rundt satsingen på utslippsreduksjoner – for det er ingen motsetning, det er en forutsetning. Det finnes to land som har klart å kutte utslippene sine, og det er Storbritannia og USA. Begge har gjort det gjennom å erstatte kull med bruk av gass. Og det er kun i Norge vi har en diskusjon om hvorvidt norsk gass bidrar til et bedre klimaregnskap eller ikke.

Vi kan gjerne ta diskusjonen om hva som er best på lengre sikt, og hvor Norge står om 50 år, men på kort sikt, de første ti årene, er det helt nødvendig at Norge bidrar med gass til Europa, slik at de kan fase ut kull. Det er Norges beste bidrag til Parisavtalen. Om Tyskland skulle erstatte sitt gassforbruk med kull, ville utslippene øke med 300 mill. tonn – seks ganger det totale utslippet i Norge. Når Baltic Pipe åpner til neste år, vil Polen kunne redusere sine utslipp med 80 mill. tonn, som alene er halvannen gang Norges utslipp.

Klimagassene må ned, men energiproduksjonen må opp. Det faller liksom bort i hele debatten. Vi har rundt en milliard mennesker på denne kloden som ikke har tilgang til energi, og verden vokser med 80 millioner mennesker i året. Det er Tyskland hvert år. Norge er et rikt land. Vi kommer til å klare oss. Men er det rett av oss å nekte andre land tilgang til energi? Jeg tror ikke det.

Presidenten: Det er mulig at bla-bla er et internasjonalt språk, det er jo ikke godt å si. Men presidenten kan henstille til at vi generelt holder oss til norsk.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, for vi har brukt mye tid i vinter og vår på klimaplanen, og vi har vedtatt en helhetlig politikk fram til 2030 for å kutte Norges klimautslipp. Men etter å ha sittet i salen her og hørt på de siste par timene, særlig debatten om myr, med Arbeiderpartiet, og så har vi forslag her fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, falt det meg inn at vi må peke på en spagat som opposisjonen står i.

Representanten Lars Haltbrekken etterlyste et kunststykke. Jeg kan ramse opp noen kunststykker gjennom de siste åtte årene.

Vi har en elbilpolitikk som er den mest vellykkede i verden. Det er vel antagelig så nært som mulig man kommer en global ledestjerne. Norge er altså det landet i verden som har tredje flest elbiler etter Kina og USA.

Denne regjeringen har etablert Klimasats. Det er mange hundre millioner som går ut til lokale bidrag som kutter utslipp, og som skaper nye løsninger.

Denne regjeringen har etablert Nysnø, et omstillingsfond for å kutte utslipp.

Denne regjeringen har levert over 17 mrd. kr til karbonfangst og -lagring. Det er omtrent så nært man kommer en global ledestjerne når det gjelder karbonfangst og -lagring som et helhetlig prosjekt. Ingen andre land i verden har gjort et så stort helhetlig prosjekt.

Denne regjeringen har levert 2,3 mrd. kr til en flytende havvindpark, Hywind Tampen. Det er jo faktisk tett ved å være en global ledestjerne, det også, i hvert fall når man ser på hva annet vi gjør i leverandørindustrien vår, og på hva vi har regulert av områder for flytende havvind.

Vi har levert en hydrogenstrategi, puttet på penger til den. Biogass har vi diskutert mye her. Og ikke minst har vi gjort hjemmeleksa vår; vi har vedtatt en klimaplan som er veldig offensiv, og vi har vedtatt en klimalov.

Så kommer vi til opposisjonen. Hvem er det Miljøpartiet De Grønne, Rødt og SV skal samarbeide med? Vi forhandlet om en oljeskattepakke i fjor høst. SV gikk ut døra. Og det var ikke regjeringa man kritiserte, som hadde den mest offensive oljepolitikken, men det var Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Senterpartiet vil ikke ha med SV i en regjering. Hvilken klimapolitikk er det vi da står igjen med? Så har vi Rødt, som ikke vil ha havvind. Og så har vi Miljøpartiet De Grønne som vil ha havvind. Så har vi Arbeiderpartiet, som ikke vet hva de vil med myra – de visste heller ikke hva de ville med CO2-avgiften, og det er fortsatt veldig uklart. De vil heller ikke ha flest mulig elbiler, de vil ha billigst mulig elbiler. Det er uklart hvilket volum det gir, og volum må vi ha for å kutte utslipp.

Så det er litt uklart for meg hva opposisjonen egentlig har tenkt fram til 2030.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 16 og 17.

Votering, se fredag 28. mai