Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 513 S (2020–2021), jf. Dokument 8:256 S (2020-2021) og Dokument 8:261 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 5 [11:29:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Siv Mossleth og Marit Knutsdatter Strand om rekruttering av helsefagarbeidere og sykepleiere til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Kari Anne Bøkestad Andreassen om økt rekruttering av kommunepsykologer (Innst. 513 S (2020–2021), jf. Dokument 8:256 S (2020-2021) og Dokument 8:261 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [] (ordfører for saken): I denne saken behandler vi to representantforslag under ett. Begge forslagene er fremmet av Senterpartiet. Det ene omhandler i grove trekk å utdanne og skaffe nok helsepersonell, og det andre handler om å rekruttere kommunepsykologer. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av henholdsvis 30. april og 5. mai 2021. Komiteen mottok fire skriftlige innspill til forslagene.

Komiteen er enig om at kompetent personell utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten og er avgjørende for at kommunene kan tilby befolkningen gode og trygge tjenester. Ifølge SSBs fremskrivinger vil Norge kunne mangle om lag 18 000 helsefagarbeiderårsverk og 28 000 sykepleierårsverk frem mot 2035.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremsetter en del påstander om situasjonen ute i kommunene, og regjeringspartiene svarer med fakta rundt handlingsplaner, tiltak, kompetanseløft, oppdaterte tall og budsjett.

Det ligger en rekke mindretallsforslag i innstillingen, mens komiteens flertall anbefaler at representantforslagene ikke vedtas. De enkelte partier vil selv redegjøre for sine syn.

Regjeringen og Fremskrittspartiet har valgt å videreføre Kompetanseløft 2020 i et nytt kompetanseløft, Kompetanseløft 2025. Det er positivt at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten har økt de siste årene. Det var regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som sikret lovfesting av kompetansekrav i kommunene, og det var de rød-grønne som fjernet det.

Da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene i 2013, hadde langt under halvparten av alle kommuner tilgang til en kommunepsykolog. I dag er det nesten ikke til å tro hvor dårlig stilt kommunene var til å håndtere psykisk helse. Hadde vi videreført rød-grønt syn i dette, hadde vi risikert en rekke kommuner med altfor mange ufaglærte i stedet for at alle kommuner nå har knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Det er likevel gledelig at de partiene som avviklet krav til kompetanse, nå synes å være opptatt av kompetanse.

Siden 2013 har det vært en sterk vekst i antall årsverk innen kommunalt psykisk helsearbeid samt i antall psykologer i kommunene. I årene frem til lovfestingen trådte i kraft, ble det innført en tilskuddsordning som medførte at stadig flere kommuner fikk psykologkompetanse på plass i god tid før kravet inntraff. Tilskuddsmidlene er nå overført til kommunenes rammeoverføring. Vi har fått hele 485 nye psykologstillinger siden 2013.

De rød-grønne partiene mener at da tilskuddsordningen ble avviklet, ble det utfordringer med å rekruttere psykologer til kommunene. Jeg kan forsikre partiene om at en psykolog ikke bryr seg om lønnen kommer fra rammen eller en tilskuddsordning.

Kommunene er nå pålagt å ha psykologkompetanse. De har fått det finansiert, og da må kommunene bare fikse det, uavhengig av hva man kaller pengene. Dersom kommunene er for små til å klare denne jobben, noe jeg registrerer at flere partier peker på, bør de slå seg sammen, slik at de klarer å tilby gode tjenester.

Det har vært mye snakk om ufrivillig deltid, midlertidige stillinger og små stillingsbrøker. Fremskrittspartiet er opptatt av lokaldemokrati og selvstyre og mener det er den enkelte kommunes ansvar å rydde opp i dette. Jeg tror de fleste har fått med seg at det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter å tilby hele, faste stillinger. Fremskrittspartiet mener og gjør det samme i kommunene som på Stortinget og forsøker å skille mellom hvem som har ansvar for hva.

Fremskrittspartiet har gjort mye sammen med regjeringspartiene for å øke utdanningstakten for helsepersonell. Fagbrev på jobb ble lovfestet som ny vei til fag- og svennebrev i 2018. Dette er et populært tilbud som er styrket flere ganger. Vi har styrket muligheten til å ta helsefagutdanning, bl.a. gjennom ordningen med fagbrev på jobb. I tillegg er ordningen med satsingen Menn i helse styrket.

Fremskrittspartiet mener det viktigste en kan gjøre for å løse de behovene helsesektoren står overfor, er å sørge for at vi utdanner det helsepersonellet vi har behov for. Vi har i ulike representantforslag fremmet forslag om strengere språkkrav i helsetjenesten, om å endre gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet til å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel og om en opptrappingsplan for studieplasser innen medisin, helsefag og sykepleie. Vi trenger en plan som inneholder konkrete tiltak for opprettelse av studieplasser, tiltak som sikrer studentene praksisplass, og tiltak som gjør det attraktivt for helsearbeidere å være i sektoren.

Siden vi er kjent med utfordringene rundt manglende nyutdannede, faste stillinger og deltid, er det vår plikt og kommunenes plikt å følge opp dette i fremtiden.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Tuva Moflag (A) []: Vi har en bemanningskrise i stort i helsetjenesten, og vi har brukt ordet krise om mange ulike faggrupper i helsetjenesten. Fastlegekrisen er vel antakelig den vi har snakket mest om. På fastlegesiden er kanskje ikke «krise» en begrepsbruk som befolkningen nødvendigvis kjenner seg igjen i, fordi de som har båret denne krisen på sine skuldre, er fastlegene selv, som har jobbet mer og mer og mer, men nå er denne demningen i ferd med å briste. Vi har allerede en omfattende sykepleiermangel i landet, og det er anslått at vi i 2035 vil mangle opp mot 45 000 sykepleiere og helsefagarbeidere.

Vi står overfor en ganske svær demografisk endring i samfunnet vårt, det blir dobbelt så mange eldre de neste 20 årene, og hva betyr egentlig dette i praksis? Jo, det betyr at vi i dag er fire yrkesaktive per pensjonist i landet vårt, men om 20 år er det nede i 2,9. For det blir ikke bare flere eldre, det blir også en lavere andel i yrkesaktiv alder. Enkelte steder vil det faktisk bli et én-til-én-forhold mellom yrkesaktive og pensjonister, og det er enkelte områder i landet vårt som er mye mer rammet av det. Enkelte steder har man en tilflytting som nærmest utgjør en yngrebølge, mens det andre steder i landet er mange, mange flere eldre. Det gjelder områder i Innlandet, helt ytterst i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Denne situasjonen ser veldig annerledes ut avhengig av hvor man er i landet.

Den demografiske utfordringen betyr at vi har en betydelig jobb med å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell. Utdanningssiden hadde vi som tema i spørretimen i går, og det vi vet, er at flaskehalsen på sykepleiersiden er praksisplasser i kommunehelsetjenesten. Med samhandlingsreformen har vi flyttet store oppgaver fra sykehusene til kommunene. Likevel blir ikke sykepleierstudenter eksponert for den jobben som gjøres i kommunene, i like stor grad gjennom sin praksis som i sykehusene, så den flaskehalsen må vi få løst opp i.

Mange kvalifiserte sykepleierstudenter får ikke plass på studiet, så vi kunne faktisk ha utdannet mange flere, og vi trenger dem alle sammen. I tillegg til å utdanne dette dyktige helsepersonellet må vi også rekruttere dem inn i tjenesten og sørge for at de velger å bruke den utdanningen de har tatt, i klinisk praksis eller ute i helse- og omsorgstjenesten, og at vi beholder dem når de først har begynt. For det er et annet problem i helsetjenesten: De som jobber der, orker ikke å bli der, kanskje fordi arbeidspresset er for stort, eller fordi de ikke får en fast, full stilling å leve av.

Satsing på heltid er kjempeviktig, og det gjelder alle disse faggruppene som jobber i helsetjenesten i kommunene. Jeg gjorde et søk på finn.no i mitt eget fylke og så på hva vi krever av folk, kontra hva vi tilbyr dem. Jo, vi krever at folk skal ha en master i ernæringsfysiologi, men vi tilbyr dem en 50 pst. stilling. Vi krever at de skal være sykepleiere, men vi tilbyr dem en 50 pst. stilling. Vi krever at de skal være helsefagarbeidere, men tilbyr dem en 19,78 pst. stilling. Det er ikke sammenheng mellom det vi krever, og det vi tilbyr. Det er et politisk ansvar, både lokalt og nasjonalt, og det er også et tverrpolitisk ansvar. For disse stillingsutlysningene, som ingen av oss egentlig vil vedkjenne oss, framkommer i kommuner som er styrt av hele partifloraen, så dette er et ansvar som vi er nødt til å ta tverrpolitisk.

Det er fremmet mange gode forslag i disse representantforslagene, som handler om både helsepersonell i kommunehelsetjenesten og om psykologer, om fagarbeidere, om Menn i helse. Det er mange gode forslag, og jeg tar dem opp samlet, alle sammen.

Presidenten: Da har representanten Tuva Moflag tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: Helsepersonell er en av de viktigste innsatsfaktorene i helsetjenesten. Faktisk utgjør folk omtrent to tredjedeler av den samlede ressursinnsatsen i helsetjenesten. I årene framover er det heldigvis sånn at vi lever lenger. Det betyr også at det er flere som vil trenge hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor viktig at vi sørger for at vi rekrutterer mer helsepersonell, men ikke minst at vi også tar vare på de dyktige folkene som jobber i sektoren i dag. Derfor er jeg enig med forslagsstillerne i at det er problemer vi fortsatt er nødt til å ta tak i, men jeg mener at det også er godt ivaretatt av mange av de initiativene som regjeringen har tatt eller allerede har varslet.

La meg nevne noen eksempler. Gjennom Kompetanseløft 2025 er det etablert et samarbeidsforum som spesielt skal jobbe med sykepleiere og helsefagarbeidere. Kompetanseløftet har flere tiltak for hvordan vi skal sikre mer heltid, mindre vikarbruk og beholde og rekruttere ansatte i tjenestene. Her har man f.eks. gode mentorordninger, som kan være nyttig, og vi ser allerede at det er flere kommuner som får støtte til å gjennomføre det, gjennom nettopp Kompetanseløft 2025. Praksisordningene er også nødt til å bli bedre. Derfor har regjeringen opprettet en praksispilotordning gjennom Diku, som omfatter samarbeid med både små og store kommuner. Vi trenger flere fleksible utdanningstilbud, og derfor satses det også på det, men ikke minst er vi nødt til å sørge for at flere får muligheten til å fullføre videregående, og at flere også får muligheten til å ta et nytt fagbrev, som vi sikrer gjennom Fullføringsreformen.

Det er stadig flere som rapporterer om at de har psykiske helseutfordringer, og de som trenger hjelp, skal få hjelp når de trenger det. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å ta tak i små problemer før de vokser seg store. Derfor er kommunale lavterskeltilbud helt avgjørende. Flere kommuner og bydeler har nå på plass tilbud om rask psykisk helsehjelp, det er vesentlig flere ansatte i den kommunale tjenesten for psykisk helse og rus, og det er innført en plikt for kommunene til å ha psykolog – for å nevne noe. Det er noe av det som er viktig for å ta tak i små problemer før de vokser seg store.

Å innføre krav om kompetanse i kommunene har også vært viktig for å sørge for at de som trenger et tilbud, faktisk får det. Hvis vi ser på utviklingen i antall årsverk, er det fra 2013 til 2019 gitt tilskudd til totalt 617 psykologstillinger i 384 kommuner og bydeler. Det er også en økning på 485 stillinger siden 2013, og nær alle kommuner har psykologkompetanse på plass. Samtidig må denne økningen fortsette, og jeg forventer selvfølgelig at kommunene følger opp de lovkravene som vi har satt i denne salen.

Samtidig er det klart at det er noen rekrutteringsutfordringer som det må tas tak i. Jeg må også bare få si at jeg deler Senterpartiets beskrivelse av at større fagmiljø kan gjøre at det blir lettere å rekruttere. Jeg er også glad for at den erkjennelsen kommer fra nettopp Senterpartiet, som ofte på denne talerstolen tvert imot har sagt at det ikke blir noe lettere å rekruttere hvis man har et større fagmiljø i en kommune, f.eks. Jeg synes også at representanten Moflag viste godt til problembeskrivelsen i mange kommuner av at man etter hvert vil få et én-til-én-forhold mellom antall yrkesaktive og pensjonister, noe som også gjør at det kan være nødvendig å se på tiltak for å sørge for at den trenden snus.

Det er også en rekke rekrutteringsutfordringer, f.eks. med at kommuner heller ikke tilbyr hele, faste stillinger. Når representanten Moflag peker på hva vi tilbyr, og hva vi krever, er det fristende å stille spørsmål om hvem det er som styrer disse kommunene som tilbyr disse 50 pst.-stillingene. Jeg mener at kommunene må ta et mye større ansvar for å sørge for at man faktisk får folk som jobber heltid, noe som vi sørger for å ta tak i, bl.a. med Kompetanseløft 2025, og ønsker å sørge for at flere jobber heltid og også har faste stillinger. Så håper jeg at vi klarer å legge til rette for at kommunene gjør dette, framfor at vi har vedtak fra Stortinget som i stor grad overstyrer hva kommunene selv skal gjøre og ta tak i.

Kjersti Toppe (Sp) []: Personell med kompetanse utgjer grunnmuren i helse- og omsorgstenestene våre. Fleire oppgåver vert no løyste i kommunane, og det auka helseansvaret må møtast med tilsvarande auka rekruttering av helsepersonell med rett kompetanse. Nav estimerte i 2019 ein mangel på 4 500 sjukepleiarar, 1 100 spesialsjukepleiarar og 2 600 helsefagarbeidarar i helse- og omsorgstenestene som heilskap. Ifølgje arbeidsgivarbarometeret til KS er det no særleg krevjande å rekruttera sjukepleiarar. Det er òg godt kjent at fastlegeordninga er under press med store rekrutteringsvanskar.

Frå 2015 til 2019 har det skjedd ein auke på 6,2 pst. i årsverk for personar utan helse- og sosialfagleg utdanning som jobbar som pleieassistentar, heimehjelp og liknande. Denne auken skjer på tross av satsingar som Kompetanseløft 2020. I 2019 jobba halvparten av desse ufaglærte i stillingsbrøkar under 50 pst. Dette viser at deltidsproblematikken heng saman med omfanget av ufaglærte i tenesta.

Senterpartiet meiner at skal ein byggja ei sterk helseteneste for framtida, må ein først og fremst styrkja grunnmuren og fagarbeidarsjiktet. Ifølgje SSB vil Noreg kunna mangla om lag 18 000 helsefagarbeidarårsverk fram mot 2035. For helsefagarbeidarane har vaksne lenge vore ei viktig rekrutteringskjelde. Gjennomsnittsalderen på nyutdanna er 30 år. Etter omlegginga av utdanningssystemet i Reform 94 opplever mange vaksne utan formell kompetanse hindringar knytte til kravet om minst fem års fulltidsstilling og variert praksis for å kunna ta fagbrev. Mange har ei deltidsstilling og får ikkje opparbeidd seg nok arbeidspraksis.

Senterpartiet føreslår i denne saka eit nasjonalt program for auka grunnbemanning i helse- og omsorgstenestene. Vi etterlyser ein plan for utviding av desentraliserte sjukepleiarutdanningar. Vi ber om at det vert sikra praksisplassar i kommunehelsetenesta, og at kommunane får plikt til å delta i utdanning av helsepersonell. Vi meiner at nyutdanna sjukepleiarar bør få tilbod om mentorordning og praksisstøtte. Vi vil gjera ordninga Fagbrev på jobb til eit nasjonalt tilbod, og vi vil utvida ordninga Menn i helse til å gjelda både kvinner og menn i målgruppa som mottar ytingar frå Nav. Vi ønskjer òg å greia ut innføring av ein Y-veg for helsefagarbeidarar.

Frå 2020 er alle kommunar pålagde å ha knytt til seg ein psykolog. Sidan 2009 har det vore ei tilskotsordning for rekruttering av psykologar til kommunane. I 2019 var det gitt tilskot til 615 psykologar i 380 av landets kommunar, men i rekrutteringa finst det store geografiske forskjellar. Berre 8 pst. er rekrutterte til kommunar med færre enn 5 000 innbyggjarar, og 75 pst. av desse er rekrutterte i kommunar med meir enn 10 000 innbyggjarar.

Med lovfesting av psykologkompetanse i kommunane vart tilskotsordninga avvikla. No vert det meldt om store utfordringar i kommunane med å rekruttera psykologar. Halvparten av kommunane melder om utfordringar, og det er dei minste kommunane som melder om dei største problema. Men her finst det politiske løysingar. I representantforslaget viser vi til eit prosjekt i Nordhordland for å styrkja rekruttering av psykologar til nettopp kommunane. Psykologar vert tilbydde femårige utdanningsstillingar slik at psykologane kan gjennomføra eit spesialiseringsløp mens dei er tilsette i kommunen. Hensikta med dette er å skapa eit felles fagmiljø for psykologar i samarbeid med kommunane og å skapa meir stabile tenester. Prosjektet byggjer på erfaringar frå prosjektet ALIS-Vest. Det var som kjent forløparen til ALIS-ordninga for fastlegar, som Stortinget no har sagt skal vera – og vert – ei nasjonal ordning.

Når helseministeren i svaret sitt til komiteen åtvarar mot å gi statlege prosjektmidlar til tilsvarande prosjekt for psykologar, synest eg det er lite framtidsretta. Vi må ta på alvor den rekrutteringssvikten som vi no ser i psykologtenestene ute i kommunane. Det nyttar lite å tru at rekruttering av psykologar til kommunane er løyst ved å lovfesta ei slik plikt. Her må vi byggja opp tenestene, og vi må sjå på dei gode ordningane for å få dette til. Vi må sikra at dette ikkje vert eit tilbod berre i storbyane, men må sjå på ordningar som ved å samarbeida sikrar fagmiljø òg i dei minste kommunane, slik det er løyst i dette prosjektet.

Difor fremjar Senterpartiet eit forslag om å sikra statleg støtte til rekrutteringsprosjekt for kommunepsykologar og utdanningsstillingar for psykologar i kommunane som kan bidra til sterke fagmiljø. Det er ikkje eitt enkeltprosjekt vi meiner skal støttast. Vi har eit eksempel i dette representantforslaget, men det kan òg vera andre, tilsvarande prosjekt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er to kloke initiativ Senterpartiet og representanten Toppe reiser.

Vi har en bemanningskrise i helsesektoren. Vi trenger flere folk i hele og faste stillinger. Helsepersonell utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Utdanning, rekruttering og en politikk for at folk kan stå i jobben hele livet, er avgjørende for at innbyggerne kan få gode tjenester. SSBs framskrivinger viser at Norge vil mangle om lag 18 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere i 2035. Vi har også store problemer med å få nok leger.

Under denne regjeringen har vi fått to kriser i helsesektoren: bemanningskrise og psykisk helse-krise. Det er viktig at folk kan få lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene. Vi må også styrke spesialisthelsetjenesten, men flertallet som trenger hjelp, trenger hjelp i kommunen.

Nav la for noen dager siden fram alarmerende tall: Samtidig som Norge har 200 000 arbeidssøkere, mangler norske virksomheter 46 000 ansatte. Totalt mangler det 5 350 sykepleiere. Vi har aldri manglet så mange sykepleiere og helsefagarbeidere som nå. Det er på Solbergs vakt dette har skjedd.

Sykepleierforbundet understreker at Stortinget og regjeringen må ta grep. SV er veldig enig med Sykepleierforbundet. Vi må gjøre en livsviktig investering for sykepleiere for å unngå dramatiske konsekvenser for pasientene.

For meg var ett av punktene i Nav-rapporten svært viktig: Virksomhetene lykkes ikke med å rekruttere. Blant virksomheter som har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft eller har måttet ansette noen med annen kompetanse, troner helse- og sosialtjenester øverst. 25 pst. fikk ikke ansatt noen, og 10 pst. ansatte personer med annen kompetanse i 2020. Dette handler selvsagt om utdanning og kompetanseheving, men det er langt fra tilstrekkelig. Helse- og omsorgstjenesten er ikke attraktiv nok som arbeidsplass.

Det er to punkter som er avgjørende nødvendig for at helse- og omsorgssektoren blir en mer attraktiv arbeidsplass: Det holder ikke å gi ansatte i sektoren applaus. De må også få en lønn å leve av. Det andre er at virksomhetene må få tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Kommuner og helseforetak bruker samlet mellom 1,5 og 2 mrd. kr på sykepleiervikarer i året. Folk må tilbys hele og faste stillinger. Vikarbruken må reduseres til et absolutt minimum. Det kan vi gjøre hvis vi bruker disse milliardene til å oppbemanne sektoren.

Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer vi elleve konkrete og kloke forslag, som jeg vil anbefale høyrepartiene å stemme for.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har forståelse for representantenes forslag til tiltak, men jeg mener at disse godt ivaretas gjennom regjeringens allerede iverksatte satsinger.

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og består av en betydelig tiltaksportefølje som skal videreutvikles i planperioden. Regjeringen har også etablert et samarbeidsforum med flere sentrale parter i arbeidslivet i forbindelse med oppfølgingen av Kompetanseløft 2025.

Før sommeren vil regjeringen legge fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universitet. Dette vil også sykepleierutdanningen og helsefagarbeideropplæringen ha god nytte av. Regjeringen har tildelt 100 mill. kr til fleksibelt utdanningstilbud. Helseutdanningen var et prioritert område i tildelingen. Regjeringen har i tillegg videreført bevilgningen på 20 mill. kr til desentralisert studium for ansatte i omsorgstjenesten i 2021.

I stortingsmeldingen Utdanning for omstilling foreslår regjeringen å utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for praksisutdanning av helse- og sosialfagstudenter og å videreføre praksispilotordningen i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. I tillegg skal Helsedirektoratet utrede etablering av praksiskontor. Bruk av mentor til nyutdannede sykepleiere har vært testet ut i Trondheim kommune som en del av Jobbvinner.

Regjeringen har styrket muligheten til å ta helsefagarbeiderutdanningen. Tiltakene i stortingsmeldingen om fullføringsreformen vil gi flere voksne mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Fagbrev på jobb ble lovfestet som en ny vei til fag- og svennebrev. Stortingets bevilgning på 46 mill. kr i 2020 for å stimulere fylkeskommunene til å tilby flere voksne fagbrev er videreført i 2021.

Den økte bevilgningen til Menn i helse med 20 mill. kr til 26 mill. kr ble også videreført i statsbudsjettet for 2021. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å tilby opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider eller kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført.

I 2019 etablerte regjeringen og partene i arbeidslivet ordningen med treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, der partene i arbeidslivet definerer opplæringsbehovet og bestemmer hva slags kompetanseheving midlene skal finansiere. Bransjeprogram for kommunal helse- og omsorgssektor var blant de første. På grunn av krav i yrkeskvalifikasjonsdirektivet er det ikke mulig å ha Y-vei for helsefagarbeidere, og derfor ble ordningen over tre terminer forsøkt. Det innebar et forkurs på sommertid, spesiell tilrettelegging i første studieår og eventuelt et nytt sommerkurs etter det.

OsloMet anbefalte ikke å videreføre treterminordningen fordi det var høye fraværstall og økt ressursbruk. Kunnskapsdepartementet har etterspurt sluttrapporten fra OsloMet. I etterkant av forsøksordningen er det også innført karakterkrav i norsk og matte for opptak til utdanningen. Helsefagarbeidere som er over 25 år, kan i dag søke om opptak til sykepleierutdanningen gjennom realkompetansevurdering.

Regjeringen har gjort mye for å styrke rekrutteringen av psykologer til kommunene. Lovplikten til å ha psykologkompetanse i kommunene er et viktig virkemiddel for å styrke lavterskeltilbudet i kommunene. Det har også økt tilskuddsordning for rekruttering av psykologstillinger vært. Regjeringen har lagt til rette for at samtlige kommuner har hatt mulighet til å motta tilskudd til rekruttering av psykolog, og kommunene har hatt god tid til å forberede seg til lovplikten.

Jeg mener derfor det ikke er grunnlag for en statlig støtte til rekrutteringsprosjekter for kommunepsykologer nå. Vi må bygge på det som finnes allerede, som nettverk i regi av de regionale kunnskapssentrene for barn og unge og Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. Sentrene gjennomfører årlig samlinger for psykologer i kommunene som en møteplass for erfaringsutveksling og faglig oppdatering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Denne pandemien har virkelig vist oss betydningen av å ha faste, hele stillinger på sykehjemmene og på sykehusene, altså i hele helsetjenesten. Det vet vi er bra av hensyn til kvalitet, smittevern, osv. Det jeg lurer på, er hva regjeringen har gjort under denne pandemien for å forsterke satsingen på heltid. Vi har jo hele tiden visst at dette er en utfordring for kvaliteten i tjenesten, men ikke minst også for rekruttering, som jo egentlig er temaet her.

Nå har vi fått en flombelysning på hvor store problemene egentlig er i tjenesten – hvor mange som må jobbe deltid, og hvor mange som må shoppe vakter. Har regjeringen brukt denne anledningen til å sette inn strakstiltak og virkelig få opp stillingsprosenten til dem som jobber i små brøker i hele helsetjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Det vi har gjort, er å løfte dette som et av hovedtemaene i Kompetanseløft 2025, for det er nok et område som ikke nødvendigvis er egnet for å løse med strakstiltak, men med veldig grundig arbeid over tid. Det betyr at vi har løftet det som en målsetting i det store arbeidet som Kompetanseløft 2025 er. Det har det ikke vært tidligere. Så har vi også etablert samarbeid med partene, både KS, Sykepleierforbundet, Fagforbundet og andre, for nettopp å jobbe sammen om dette.

I spesialisthelsetjenesten er dette etter hvert et mindre problem. Utfordringen er ute i kommunene. Det var representanten også inne på, at vi ikke kommer vekk fra at vi har behov for å sette dette på den politiske dagsordenen i hver enkelt kommune, og vi ser at de kommunene som jobber systematisk med dette, også får resultater.

Kjersti Toppe (Sp) []: Rekruttering til kommunehelsetenesta er ei veldig stor sak. Eg meiner at både statsråden og regjeringspartia gir uttrykk for at ein ikkje heilt forstår alvoret i den krisa som er, på same måten som ein gjerne bagatelliserte og ikkje forstod alvoret i fastlegekrisa, og at handlingsplanen som kom, kom mange år for seint.

Eg fryktar at det same no skjer for rekruttering til f.eks. psykologtenesta, og for helsefagarbeidarar og sjukepleiarar, der det er ekstremt viktig å få til ei endring.

Statsråden viser i innlegget sitt til kva som har vore av satsingar, og kva som er regjeringa sine satsingar. Men er statsråden heilt trygg på at det som vert gjort, er tilstrekkeleg for å møta den rekrutteringssvikten i kommunehelsetenesta som vi ser der ute?

Statsråd Bent Høie []: Det er i alle fall betydelig mer enn det som er gjort tidligere, og det er jo viktig, ikke minst når det gjelder det eksemplet som representanten trekker fram: psykologer i kommunen. Hadde vi videreført den rød-grønne politikken på det området, hadde kommunene vært betydelig mindre rustet til å møte de utfordringene de nå har stått i gjennom pandemien når det gjelder barn og unges psykiske helse. Det gjør vi med virkemidler som de rød-grønne partiene delvis har stemt imot.

Så er det også sånn at det gjøres veldig mye på dette området. Mange av de analysene som ligger til grunn for å beskrive utfordringene, er analyser som er bestilt av regjeringen, nettopp fordi vi ønsker å være forberedt på dette. Men dette er også et område som krever kontinuerlig arbeid og at man hele veien jakter etter nye virkemidler og ikke minst godt samarbeid med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene for at vi skal lykkes med arbeidet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når det gjeld psykologar, er det ikkje sånn at regjeringa ikkje vidareførte den raud-grøne politikken. Det var trass alt vi som starta med tilskotsordninga, og ein vidareførte prosjekt for det, og så vart dei vidareførte og litt endra til dei no vart fjerna i samband med lovfesting. Så har vi vore ueinige om ein skal lovfesta profesjonar, eller om ein skal lovfesta kva som skal vera av tilbod. Det er nå det.

Det som er spørsmålet mitt, er: Eg synest det er uforståeleg at statsråden er så pass negativ til å sjå på ordningar for psykologar som kan stimulera til at ein kan samarbeida og ha sterkare fagmiljø på tvers av dei minste kommunane, i samarbeid med spesialisthelsetenesta – eigentleg på akkurat same måten som har vore vellykka når det gjeld fastlegar. Det er dei same folka som står bak initiativet for begge profesjonane. Er statsråden heilt sikker på at han ikkje vil støtta liknande prosjekt som dei eg tar opp?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er på ingen måte negativ til det, og i mitt innlegg viste jeg nettopp til et sånt prosjekt som er oppe og går, som jeg er veldig positiv til. Så jeg håper virkelig vi får til flere av den typen prosjekter, ikke minst mellom barne- og ungdomspsykiatrien og mot de kommunale tjenestene, der en nettopp kan samle fagfolk som jobber i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, både ved å dele erfaringer og jobbe sammen om hvordan man lager gode pasientforløp. Det å dele og å ha faglig utvikling er veldig bra. Det er noe vi støtter fullt ut, og noe som også foregår flere steder.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har en krise i psykisk helsevern. Vi har fått en rapport der det foreslås at vi skal ha mer lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. Derfor har jeg prøvd å finne ut i revidert nasjonalbudsjett om det har kommet mer penger til dette. Det var veldig vanskelig å se at regjeringen har laget en krisepakke for psykisk helse.

Har regjeringen noen planer for å bruke mer ressurser til en krisepakke for psykisk helse i kommunene?

Statsråd Bent Høie []: Hvis representanten ikke har funnet det i revidert nasjonalbudsjett, har han ikke lett særlig godt. Hvis en trenger leseveiledning, vil jeg anbefale å gå inn på regjeringens pressemeldinger om revidert budsjett, for da vil en finne svar på dette. Der ser en at det er en betydelig satsing og oppfølging av Kjøs-utvalgets anbefalinger, både i øremerkede midler til enkeltprosjekter og også en stor sum penger til kommunene, på 100 mill. kr, nettopp for å kunne etablere lavterskeltilbud.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel