Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 517 L (2020–2021), jf. Prop. 111 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:29]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 517 L (2020–2021), jf. Prop. 111 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Schytz (V) [] (ordfører for saken): I denne proposisjonen er det lagt fram forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven, yrkeskvalifikasjonsloven og utdanningsstøtteloven. Videre foreslås det en teknisk endring i studentsamskipnadsloven for å rette opp et ledd som ved en feil har falt ut av en bestemmelse ved en tidligere lovendring.

I denne samleproposisjonen foreslår regjeringen flere lovendringer som en oppfølging av flere av forslagene som Aune-utvalget kom med i sin utredning av lovverket, samt en rekke andre forslag. Det foreslås en bestemmelse om universiteters og høyskolers formål og oppgaver. Bærekraftsperspektivet tas inn i formålet. Det foreslås også å tydeliggjøre bestemmelsene om godkjenning eller godskriving av utenlandsk høyere utdanning i Norge mellom norske institusjoner.

Kravet om at valg til studentorganer skal avvikles med urnevalg, foreslås fjernet, slik at studentdemokratiene selv kan bestemme hvordan de skal gjennomføre valg. Det foreslås også å lovfeste at institusjonene skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet. Forslagene i proposisjonen er en styrking av studenters rettigheter. Det innebærer en presisering av læringsmiljøbegrepet og lovfesting av krav til to sensorer. Forbud mot gjengjeldelse og styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering beholdes. Det foreslås også å gjøre utdanning tilgjengelig for flere ved å fjerne aldersgrensen på 25 år for å få unntak fra generell studiekompetanse.

I proposisjonen foreslås det å tydeliggjøre regler om bortvisning ved forstyrrende opptreden og at institusjonene skal ha plikt til å politianmelde bruk av falske vitnemål. Det foreslås at loven eksplisitt sier at institusjonene skal kunne innhente politiattest både ved opptak til og underveis i aktuell utdanning. Det foreslås å oppheve adgangen institusjonene har til å ansette administrerende direktør på åremål når institusjonene har valgt rektor som styreleder, slik at direktøren skal ansettes fast. Reglene for vekting av stemmer ved valg av rektor ved de institusjonene som har valgt rektor, foreslås endret, slik at de ansattes stemmer teller likt, uavhengig av om de er faglig eller administrativt ansatt. Proposisjonen understreker også at gratisprinsippet for høyere utdanning skal ligge fast.

I proposisjonen foreslås det endringer for å sikre behandlingen av personopplysninger og å utvide bruken av Vitnemålsportalen. I proposisjonen foreslås det videre endringer i fagskoleloven for å presisere krav til fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag og å tydeliggjøre utdanningens egenart og tilknytning til arbeidslivet. Det foreslås også å fjerne kravet til fagskoleutdanningens minstelengde og å endre regelen om opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger.

I proposisjonen foreslås det endringer i yrkeskvalifikasjonsloven for å gjøre det enklere for personer som har utdanning og yrkespraksis fra tredjeland, å få kvalifikasjonene sine godkjent for å utøve lovregulerte yrker i Norge.

Avslutningsvis vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet i saken og understreke at Venstre støtter regjeringens forslag, som framkommer i proposisjonen.

Nina Sandberg (A) []: Det regjeringen foreslår her, er en revisjon. Arbeiderpartiet hadde forventet, med utgangspunkt i Aune-utvalgets utredning, en mer helhetlig lovproposisjon. Når det er sagt, er det nesten like viktig for oss hva som ikke blir foreslått, som det som blir foreslått. Det er bra at noen av anbefalingene fra Aune-utvalget er parkert, som f.eks. ny ledelsesmodell, tretrinns karakterskala og å fjerne kjønnspoeng. Ordningen med tilleggspoeng basert på kjønn har en målbar og utjevnende effekt som Arbeiderpartiet vil videreføre.

Så fremmer Arbeiderpartiet noen forslag som angår arbeidsvilkår. Midlertidigheten i akademia svekker rekrutteringen. Yngre forskere og kvinner er de som rammes mest. Vi vil ha ansattes arbeidsvilkår inn i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning og foreslår en utredning av forskeres arbeidsvilkår og karrieremuligheter. Det trengs også en handlingsplan for å få ned midlertidigheten i sektoren, og der takker vi for gode innspill fra Forskerforbundet og NTL.

Postdoktor var ment å være en kvalifiseringsstilling, men praktiseres på en måte som undergraver intensjonen. Fagfolk blir henvist til årevis med usikkerhet og løs tilknytning. Derfor foreslår vi at det ikke skal være adgang til å gi ansettelse for mer enn én periode som postdoktor, identisk med det Aune-utvalget foreslår.

Når det gjelder studentdemokrati, foreslår vi å opprettholde kravet om urnevalg for studentorganer. Vi mener at valgfrihet her kan føre til sentralisering av makten på institusjonene, og i en framtid som kjennetegnes av flercampus og mer desentralisert utdanning, mener vi at det er viktig at alle studenter sikres lik mulighet til å stemme uansett hvor de studerer. Dette støtter også NSO, og jeg er litt overrasket over at regjeringen ikke lytter til studentenes talerør i denne saken.

Videre mener vi at loven bør ha et eget læringsmiljøkapittel for studentene. Tydelige minstekrav til læringsmiljø er viktige, og NSOs innspill bør følges opp i både forskrift og senere ny lov. Vi vil her særlig understreke behovet for universell utforming av alle deler av læringsmiljøet, også det digitale.

Så ser vi at det er en del uavklarte forhold knyttet til hovedregelen om offentlige forelesninger, og det har blitt aktualisert av pandemien. Det kan ikke være sånn, mener vi, at graden av offentlighet blir overlatt til det lokale skjønnet. Utviklingen går mot mer digitalisert undervisning og livslang læring. Av hensyn til lik rett til utdanning ber vi regjeringen presisere hvordan dagens § 3-8 skal tolkes og praktiseres for digitale forelesninger. Med det tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på å fremme i saken.

Presidenten: Representanten Nina Sandberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: Dagens debatt og kommende vedtak er den største gjennomgangen og revideringen av universitets- og høyskoleloven siden 2005. Det kan det jo være greit å ha med seg, for mye har skjedd i sektoren siden den gang, og dagens justeringer er derfor gode grep fra regjeringen, sånn at man kan møte videre utvikling på en enda bedre måte.

Hvordan den akademiske friheten ytterligere kan styrkes og ivaretas, blir en viktig oppgave for ekspertgruppen som foreslås oppnevnt, men prinsippet om den institusjonelle autonomien og den akademiske friheten slår vi fortsatt fast i loven. Når vi har loven til behandling, mener jeg det er viktig å understreke nettopp dette. I et verdenssamfunn hvor vi oftere ser at den frie tanken blir utfordret, må forskning og fagmiljøer være frie og faglig sterke i samfunnsdebatten, sånn at vi utfordres, dannes og utvikles som samfunn – da blir dette stadig viktigere. Trangen til å styre i enkeltsaker må skjermes gjennom loven, så får vi heller ramme inn oppdraget til styrene på en god måte.

Framtiden er ukjent, men vi kan møte den godt forberedt. Våre utdanningsinstitusjoner er i denne sammenheng noe av det viktigste vi har i verktøykassen. Dagens debatt må derfor også ses i sammenheng med de nylig behandlede stortingsmeldingene om arbeidslivsrelevans og styring av sektoren. Det store bildet er at vi har et svært godt utgangspunkt, og vi har en sektor som står betydelig bedre rustet enn for åtte år siden.

Når vi i dag vedtar å styrke studentenes rettigheter og både rammer inn valgene og tilretteleggingen for studentorganene, bygger vi videre på grepene våre de siste årene – alt fra å ta inn studentrepresentasjon i styrene, som de rød-grønne fjernet, til å løfte studiestøtten til et historisk nivå. Kravet om to sensorer på både høyere og lavere grad er også grep som bidrar til å styrke studentenes rettigheter, og som bidrar til en god vurderingssituasjon. Utvidelse av Vitnemålsportalen og nødvendige lovjusteringer knyttet til digitale verktøy, som bl.a. trekker inn fagskolene, er andre grep som gjør det enklere, bedre og mer oversiktlig for studentene og de som er ferdige, med tilgang til det som er av vitnemål.

Jeg vil også trekke fram fjerning av minstegrensen for fagskoleutdanningen, som er helt i tråd med næringslivets og samfunnets behov, og som understøtter at fagskolene kan levere på det de er best på: korte, målrettede, relevante og etterspurte utdanninger. Disse er viktige for den enkelte og omstillingen i samfunnet og bygger opp under målsettingen om å lære hele livet.

Det er mye mer, men kort oppsummert er dette mange grep som bidrar til å løfte og ramme inn UH-sektoren og fagskolene på en god måte, og som gjør det enklere å levere på det viktige samfunnsoppdraget for framtiden.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): I hovedsak stiller Fremskrittspartiet seg bak endringene som foreslås. Vi vil bl.a. trekke fram som positivt at det foreslås å tydeliggjøre regler om bortvisning, og at institusjonene skal ha plikt til å politianmelde bruk av falske vitnemål.

Fremskrittspartiet er positive til å fjerne kravet til fagskoleutdanningenes minstelengde, som i dag er på minimum et halvt års omfang, og at godkjenning av utenlandske utdanninger skal effektiviseres og forenkles. Fremskrittspartiet er også positive til at det skal være to, ikke bare én, sensorer ved alle typer eksamen på bachelor- og masternivå. Dette vil styrke rettssikkerheten til studentene. Jeg støtter de fleste høringsinstansene, men mener det er en bekymring at sektoren blir pålagt ekstra oppgaver uten at det følger finansiering med.

Fremskrittspartiet vil påpeke at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt høringsinnspill skriver at utvalget i liten grad tar inn over seg det trusselbildet som retter seg mot utdannings- og forskningsinstitusjoner i vestlige demokratier. Dette er noe Fremskrittspartiet også tok opp i mobilitetsmeldingen, og som vi mener burde vært behandlet grundigere. Trusselvurderingene fra PST og Etterretningstjenesten advarer om påvirkningsoperasjoner fra særlig russisk, kinesisk og iransk etterretning. I den sammenheng er Fremskrittspartiet veldig kritiske til at regjeringen aktivt arbeider for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet kraftig med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko.

Fremskrittspartiet mener at Kinas og Russlands strategiske interesser og vilje til å bruke hemmelig etterretning og spionasje for å oppnå mål som kan gå ut over Norges sikkerhet, ikke bør undervurderes. Derfor er vi glade for at en samlet komité denne gangen mener det er viktig med fast og formalisert kontakt mellom PST og norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, og at PSTs årlige trusselvurderinger må gjøres kjent på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning. Dette sto Fremskrittspartiet alene om tidligere i år. Vi fremmet et konkret forslag om akkurat den ordlyden jeg leste opp nå. Da ble vi stående helt alene. Nå er det en samlet komité som er enig. Det er jeg glad for.

Fremskrittspartiet merker seg også at det i proposisjonen tas til orde for å fortsette med kjønnspoeng, noe som innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på kjønn. Fremskrittspartiet mener at det å ikke komme inn på en utdanning til tross for at man er best kvalifisert, er veldig alvorlig for den enkelte. Fremskrittspartiet er motstandere av alle former for diskriminering. Vi vil derfor ikke tillate kjønnspoeng og fremmer et konkret forslag om dette.

Presidenten: Da har representanten Roy Steffensen tatt opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Regjeringen har i samleproposisjonen forslag om endringer i større og mindre omfang av flere lover på utdanningsområdet.

Senterpartiet har tidligere i mai uttrykt kritikk rundt stykkevis og oppdelt behandling av lovverket rundt høyere utdanning. Dette handler om at statens styring av høyere utdanning og forskning bør være enkel og overordnet, sikre samfunnsoppdraget og gi en god utnyttelse av samfunnets investeringer. Styring av universiteter og høyskoler skal gi institusjonene, ansatte og studenter autonomi, tillit, ansvar og bidra til at viktige samfunnsmål blir nådd. Universitets- og høyskoleloven er en overordnet og forutsigbar måte å styre på, der autonome universiteter og høyskoler oppfyller samfunnsoppdraget innenfor nasjonale rammer.

Til tross for mange saker denne våren mangler universitets- og høyskolesektoren den helhetlige gjennomarbeidete loven med oppfølging av NOU 2020: 3, Aune-utvalget. Samtidig er det bra at Stortinget med dagens behandling får satt punktum for noen av de kontroversielle forslagene fra utvalget om ledelsesmodell, innføring av ny karakterskala og å fjerne muligheten for kjønnspoeng ved opptak.

Senterpartiet mener det er behov for større grad av arbeidsdeling mellom ulike institusjoner. Når det tidligere høyskoleoppdraget er lagt inn i en felles lov, må dette bety at sektoren samlet skal innfri formålet om utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå – ikke nødvendigvis den enkelte institusjon. Muligheten til å innfri dette vil avhenge av institusjonens omfang, økonomi og arbeidsdelingen i sektoren.

Senterpartiet mener at institusjonenes brede samfunnsmandat bør tydeliggjøres i formålsparagrafen, herunder det regionale oppdraget og samarbeid med arbeids- og næringslivet. Og vi fremmer forslag om det her i dag. Dette er grunnleggende, på samme måte som akademisk frihet.

Institusjonenes opptak av studenter er også en forutsetning for aktivitet. Læringsmiljøet må være godt. Videre må studentdemokratiet være sterkt og levende. Senterpartiet er overrasket over at dagens studentpolitikere ikke blir lyttet til i spørsmål om rekruttering av framtidige studenter.

I innstillingen tar vi også opp bekymringen knyttet til digitalisering av studier og trusselbildet, for ikke å glemme fagskoletilbud og krav til dem. Fagskolestudenter skal vite at utdanningen de tar, er god og står seg over tid. Pandemi og stengte campuser må videre gi læring.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Senterpartiet og forslaget Senterpartiet og SV sammen står bak.

Presidenten: Da har representanten Marit Knutsdatter Strand tatt opp forslagene hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Universitets- og høgskolesektoren trenger en helhetlig, gjennomarbeidet lov. I stedet velger regjeringen noen endringer som trengs på kortere sikt.

Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp for alt vitenskapelig arbeid, og prinsippet bør derfor til enhver tid hjemles i universitets- og høyskoleloven. Det er grunnleggende at forskning og utvikling utføres av uavhengige forskningsmiljøer og er basert på akademisk frihet og vitenskapelige kriterier.

Jeg vil understreke at studenter har en viktig rolle i styringen av universiteter og høgskoler, og mener det er viktig å styrke studentdemokratiet. Loven må sikre et bredest mulig demokratisk grunnlag for studentenes representasjon. Derfor er vi kritiske til forslaget om at studentorganene selv skal velge valgform. Vi frykter at dette skal gå ut over det demokratiske grunnlaget for studentenes representasjon og føre til en sentralisering av den studentdemokratiske makten på institusjonene. Valg til de øverste studentdemokratiske organene bør fortsatt gjøres ved urnevalg for å sikre at alle studenter har mulighet til å avgi stemme uavhengig av hvor på utdanningsinstitusjonen de studerer.

SV vil bedre studenters og ansattes arbeidsvilkår, redusere midlertidighet og fremme bred rekruttering, likestilling og mangfold på universiteter og høgskoler. Det er nødvendig å stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger. Målet må være å få midlertidigheten i akademia ned på et nivå med arbeidslivet ellers. Dette er ikke er fulgt godt nok opp av regjeringen. Det er uakseptabelt at universiteter og høgskoler kjennetegnes av høg midlertidighet. Det gjør institusjonene til lite attraktive arbeidsgivere. Det blir vanskelig å rekruttere, utvikle og beholde dyktige forskere på universitetene. Yngre forskere og kvinner rammes i særlig grad. Trygghet for arbeid er like viktig på universiteter og høgskoler som andre steder, og faste ansettelser skal være normalen i arbeidslivet.

Vi i SV har støttet innføring av krav om to sensorer, fordi vi ønsker en styrking av studenters rettssikkerhet gjennom uavhengig vurdering av prestasjoner.

For øvrig mener jeg at gratisprinsippet må ligger fast.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Universiteter og høyskoler er sentrale samfunnsinstitusjoner. Sektoren har vært under utvikling – stor utvikling – siden universitets- og høyskoleloven ble vedtatt i 2005. Vi er fornøyd med de mål for styring av sektoren regjeringen legger opp til, og jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang av helheten i saken.

Et viktig prinsipp proposisjonen tar opp, for hvordan styringen legges opp, er at institusjonene skal ha stor grad av autonomi og akademisk frihet. Akademisk frihet er blitt et begrep som de fleste i denne salen er enige om er viktig. Men ofte når en bruker et begrep mye, kan en glemme vesentlige aspekter ved det. Da er det viktig at vi legger til grunn noen viktige prinsipper for forståelsen av innholdet i begrepet. For Kristelig Folkeparti er det viktig at akademisk frihet ikke bare er et juridisk grunnprinsipp i akademiske virksomheter. Akademisk frihet har en særlig institusjonell tilknytning til forskersamfunnet, disipliner, akademier og universitetene. På det mest grunnleggende dreier det seg om å skaffe seg en kunnskap gjennom å utsette teorier og hypoteser for systematisk prøving og konfrontasjon med allerede tilgjengelig vitenskapelig kunnskap og fagfellevurdering.

Det handler om en rett til å tro, mene og framsette offentlige ytringer og til å søke og forvalte kunnskap. Disse rettighetene er nøye forbundet med hverandre, men de er forskjellige. Akademisk frihet er sånn sett sammensatt av både tros- og ytringsfrihet. Men den har også noe mer. Den har også en viktig etisk og samfunnsbyggende side. Derfor er det viktig at vi samtidig som vi hegner om akademisk frihet, også ser hen til ytringsrommet. Vi må ikke tillate at ytringsrommet i akademia snevres inn gjennom et stadig tøffere offentlig klima. Den offentlige debatten skal bygge samfunnet, og ytringsfriheten og den akademiske friheten er viktige byggesteiner i vårt demokrati. Akademisk og organisatorisk frihet handler imidlertid ikke bare om individuell frihet, men også om institusjonell frihet, noe også universitets- og høyskoleloven uttrykker her:

«Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.»

Det er et viktig prinsipp at universiteter og høyskoler skal ha armlengdes avstand til statsmakten. Dette er viktig nettopp for å hindre ensretting og styrt forskning. Det er et viktig prinsipp at det skal være mulig å danne alternative akademiske institusjoner til dem som staten oppretter. Dette er heldigvis vanlig i nesten alle demokratiske land. Disse universitetene og høyskolene utøver også en rett til å uforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag. Dette er viktige rettigheter å ta vare på. Derfor er vi glade for at regjeringen nå setter ned et utvalg for å gå videre på begrepet «utforming av akademisk frihet».

Statsråd Henrik Asheim []: Fagskoler, høyskoler og universiteter er store og viktige samfunnsinstitusjoner som er avhengige av høy tillit i samfunnet. Derfor er måten vi styrer sektoren på, viktig. Et godt lovverk gir et bedre grunnlag for forskning i verdenstoppen, utdanning som fører til at flere studenter trives og fullfører utdanningen, kritisk samfunnsdebatt og utvikling av et liberalt og demokratisk samfunn.

Jeg vil takke komiteen for en grundig behandling av det som ble en ganske stor samleproposisjon med forslag til en rekke endringer. Dagens universitets- og høyskolelov ble vedtatt i 2005 og har vært endret flere ganger etter det. Samlet har det ført til at regelverket har blitt både fragmentert og uoversiktlig. For regjeringen har det vært viktig at vi har et lovverk som er både gjennomslagskraftig, og som ivaretar rettssikkerheten til studenter og ansatte på en god måte. Derfor følger regjeringen opp flere av forslagene som Aune-utvalget foreslo i sin utredning av hele lovverket, i tillegg til en rekke andre forslag.

Regjeringen styrker studentenes rettigheter gjennom å presisere læringsmiljøbegrepet, lovfeste kravet til to sensorer ved eksamen, forbud mot gjengjeldelse og beholder styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering. Regjeringen foreslår å gjøre utdanningen tilgjengelig for flere ved å fjerne aldersgrensen på 25 år for å få unntak fra generell studiekompetanse. Dette gjelder søkere som har f.eks. dysleksi – en diagnose som ingen vokser av seg når de runder 25 år.

For å gjøre det enklere for personer som har utdanning- og yrkespraksis fra tredjeland, å få kvalifikasjonene sine godkjent for å utøve lovregulerte yrker i Norge, foreslår regjeringen at enkelte av prinsippene i yrkeskvalifikasjonsloven også skal gjelde for personer fra tredjeland. Det skal legges vekt på de helhetlige kvalifikasjonene, og endringene skal gjøre det enklere og raskere å få godkjenning.

Vi foreslår også å utvide bruken av Vitnemålsportalen, slik at både du og jeg i fremtiden kan finne vitnemålene våre fra både videregående, fagskole, universitet og høyskole. Det betyr at alt samles på ett sted, og det blir enklere å hente ut og holde oversikt over egen utdanning og videreutdanning.

Fagskolene har virkelig fått et løft under denne regjeringen. Nå foreslår vi en endring som jeg håper vil gjøre det enda enklere å svare på samfunnets behov og ikke minst gjøre utdanningen enda mer tilgjengelig for folk gjennom muligheten til å tilby kortere kurs.

Arbeidet med et bedre lovverk stopper ikke med denne proposisjonen. Vi jobber med flere forslag for ytterligere å styrke studentenes rettigheter rundt f.eks. permisjon og tilrettelegging. Vi jobber videre med å følge opp forslaget om at loven bør ha et eget læringsmiljøkapittel, og vi jobber videre med lovens bestemmelser om NOKUT.

Jeg ser frem til å diskutere proposisjonen i Stortinget i dag og til fortsettelsen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Høyreregjeringen ser bort fra Aune-utvalgets forslag til å redusere midlertidigheten i akademia og kommer heller ikke med egne forslag i proposisjonen. I stedet lanserer regjeringen nok en strategi, som ikke blir underlagt politisk behandling. Derfor vil jeg spørre statsråden: Hvilke konkrete tiltak er det i strategien for forskerrekruttering og karriereutvikling som skal løse det alvorlige problemet at det på universitetene og høyskolene er altfor mange høyt kvalifiserte postdoktorer som tvinges til å konkurrere år etter år for lav lønn og om noen få faste stillinger?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er også slik at Aune-utvalget i sin innstilling påpeker at det ikke først og fremst er lovverket som er problemet med midlertidighet, men at det er et kulturproblem. Det er jo grunnen til at vi nettopp har laget denne strategien som nå er på høring, for å rekruttere og lage karriereveier innen høyere utdanning. Det er derfor jeg avventer de høringssvarene, for å se hva vi eventuelt kan iverksette av nye tiltak for å sørge for at vi får ned midlertidigheten.

Så er det viktig å påpeke at midlertidigheten faktisk går ned. Den går i riktig retning. Dette er noe vi tar opp med sektoren med jevne mellomrom.

Når det kommer til denne strategien, har vi en rekke tiltak der som nettopp handler om å få den kulturen til å bli bedre, men det er altså ikke lovarbeidet som Aune-utvalget peker på, og det er heller ikke det vi har pekt på i denne sammenheng. Jeg har stor respekt for at opposisjonen etterlyser tiltak i loven nå, men jeg vil altså avvente høringen.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Mitt inntrykk av strategien er at løsningene for en stor del mangler. En omfattende bruk av midlertidig ansettelse, som skyldes kulturelle, økonomiske og organisatoriske forhold, kan ikke løses med mer karriereveiledning eller bedre kultur for personalledelse. I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å styrke ansattes og studenters rettigheter via loven. Læringsmiljøet er jo studentenes arbeidsmiljø, som nestleder i NSO helt riktig har påpekt. Aune-utvalget foreslo å løfte det i den nye loven, men regjeringen følger ikke opp det. Så hvorfor mener statsråden at det verken trengs minstekrav til læringsmiljø eller et eget læringsmiljøkapittel i loven?

Statsråd Henrik Asheim []: I det forslaget vi har lagt fram for Stortinget nå, foreslår vi ikke det, men som jeg også sa i mitt innlegg, jobber vi videre med nettopp behovet for et eget læringsmiljøkapittel i loven. Dette kommer til å komme i litt flere runder. Grunnen til det er egentlig litt koronapandemien – rett og slett at embetsverket har hatt mye å gjøre, som gjør at vi har ønsket å først komme til Stortinget for å avklare en del viktige spørsmål som flere av representantene har vist til. Men det vil komme en runde til med opprydding, i tillegg til at vi jobber med å sende nye forslag til studentenes rettigheter på høring før sommeren. Vi har varslet at vi ønsker å sette ned et utvalg som skal jobbe med akademisk frihet, som er en debatt som kommer til å bli viktig i årene som kommer. Så jeg forstår at man ønsker at alt kunne avklares fra regjeringen nå. Men jeg mener det også er riktig å gjøre dette i flere trinn, for det betyr også at vi får innspill fra mange viktige aktører.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker igjen for svaret fra statsråden.

Mitt siste spørsmål handler om demokratiet på lærestedene. Om det skyldes pandemien eller ikke, vet jeg ikke, men ansatte og studenters demokrati er et forsømt tema i styringsmeldingen og til dels i lovproposisjonen. Demokrati er ikke alltid det mest behagelige, men det er det som trengs for å sikre representativitet. Det mener jeg blir svekket med den lovendringen som regjeringen går inn for nå. Hvorfor mener statsråden at han vet bedre hva studentdemokratiene trenger, enn det NSO og studentene selv gjør?

Statsråd Henrik Asheim []: Det ville være modig å si at jeg vet bedre enn studentene, men det går an å være uenig med NSO i hvordan man skal organisere dette. Jeg tror det representanten viser til, først og fremst er diskusjonen om urnevalg, som også flere av representantene har tatt opp i sine innlegg.

Jeg mener rett og slett at det er et bidrag til å styrke demokratiet – for det gjør at man gir studentfrivilligheten og studentpolitikerne muligheten til å organisere disse valgene selv – at ikke jeg skal si at det må være urnevalg. Det skjer også en teknologisk utvikling her i verden, som gjør at det kan være mulig for flere å delta i studentdemokratiet. Noe av det som bekymrer meg, og som gjør at jeg mener det er nødvendig å tenke nytt, er at valgdeltakelsen blant studentene i mange av disse valgene er svært lav. Det betyr også at vi bør kunne gi studentdemokratiene en frihet til å organisere valgene slik de synes det er mest hensiktsmessig. Jeg har full forståelse for at NSO er uenig, men jeg tror kanskje en del av studentdemokratiene ute på institusjonene ser at det er bra at de får muligheten til å organisere litt friere selv.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Til det siste først: Jeg opplever at det nettopp er det statsråden sier – at han vet bedre enn studentene hvis nettopp det med å ta tak i oppslutningen om studentdemokratiet og valget er å sette til side de innspillene de nasjonalt kommer med. Men jeg skal ikke ta den diskusjonen videre.

Jeg tenkte jeg skulle spørre om dette med samfunnsoppdraget og regional tilstedeværelse, som historisk har vært en del av fundamentet for utviklingen av høyere utdanning i Norge. Da lurer jeg rett og slett på om statsråden underkjenner høyskolenes posisjon historisk, eller om regjeringspartiene støtter Senterpartiet i at dette burde blitt forankret bedre i lovverket, slik vi foreslår i dag.

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg må bare få lov til å knytte en kommentar til dette med at vi vet bedre. I så fall mener stortingsflertallet bredt at vi også vet bedre enn rektorene om to sensorer. Det går an at det politiske miljøet er uenig med en sektor i noen spørsmål. Det er litt sånn diskusjonen er.

Så til spørsmålet om regional forankring, for det er en veldig viktig del av oppdraget til institusjonene. Det er helt klart at det er en del av styringsdialogen vår, og det er en del av utviklingsavtalene. Spørsmålet er: Trenger det å stå veldig tydelig i selve loven? Jeg tror for å være helt ærlig at det representantens parti veldig ofte har vært opptatt av, har vært – iallfall noen steder – studiestruktur, campusene osv. Man har jo i styringsmeldinger slått fast at det er opp til institusjonene å organisere det på den måten. Så jeg mener rett og slett bare at vi ikke nå skal lage en lov som slår fast mange ting som er et faktum, og som vi følger opp i styringsdialogen, men som ikke nødvendigvis trenger å stå i loven, som vi forsøker å rydde opp i.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Ja, styringsdialogen er jo interessant. Hvis man hadde et tydelig avklart lovverk, kunne man kanskje spart seg for mye av det man går inn og detaljstyrer. Statsråden er selv ute i Universitetsavisa og erklærer at han går i spissen for mindre detaljstyring, og viser til styringsmeldingen. Men nettopp i den meldingen ser vi at det er bred tverrpolitisk enighet om at man skal styre mer overordnet. Her i dag er det uomtvistelig enighet om sektorens autonomi.

Forgjengeren til Asheim lanserte en drøss med klima- og miljømål med rapporteringskrav. Selv lanserer han et nytt superdirektorat, selv om hans eget departement har det overordnede ansvaret. Anerkjenner statsråden at regjeringen med sin vaklende styring har vært for opptatt av detaljer og har tatt rapporteringen til nye høyder?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er et triks å svare på disse spørsmålene, som er litt ladede, kan man si. Men for å ta dem: For det første mener jeg at det er veldig viktig at vi har en overordnet styring av sektoren, og at vi ikke skal detaljstyre for mye. Det er grunnen til at jeg har sagt at de klimabarometrene, det var vel 90 forskjellige ting man skulle rapportere på, er noe vi nå legger bort fordi sektoren har bedt om at det skal skje – det er typisk å styre i det små. Da kan vi også styre tydeligere i det store.

Det såkalte superdirektoratet er en opprydding i direktoratstrukturen, som sektoren selv har etterlyst. Jeg er veldig klar over at sektoren også er bekymret for at direktoratene får for mye makt. Det skal vi sørge for at ikke skjer, men nå har de måttet forholde seg til to ulike direktorater med litt like oppgaver, som har gått litt i beina på hverandre. Så dette har vært å svare på noe sektoren selv har bedt om, nemlig en tydeligere opprydding. Så det er to litt ulike debatter, men jeg forstår spørsmålet.

Mona Fagerås (SV) []: SV mener at gratisprinsippet skal og bør ligge fast og må omfatte alle studenter som studerer i Norge. Mer internasjonalisering og mangfold er bra. Det er bra for kvaliteten i høyere utdanning, og det er bra for forskningen. Likevel ønsker statsrådens parti å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU og EØS. Dette må statsråden forklare for meg.

Statsråd Henrik Asheim []: Her er det to roller. Det er helt riktig at jeg er representant for et parti som har i sitt partiprogram at man ønsker å innføre skolepenger for utenlandsstudenter fra land utenfor EØS. Så er jeg medlem av en regjering som har slått fast at vi ikke skal gjøre det. Jeg er statsråd for denne regjeringen – det er i iallfall i kraft av det jeg står på denne talerstolen nå – og vi har ingen planer om det. Det var også de samme tre partiene som nå sitter i regjering, som i Bondevik II-perioden lovfestet gratisprinsippet.

Så er det selvfølgelig en diskusjon om gratisprinsippet, som er veldig viktig, og som er lovfestet, og som jeg også opplever at representantens parti er veldig opptatt av at vi skal ivareta. Om det er i strid med skolepenger for utenlandsstudenter fra tredjeland – som norske studenter betaler i veldig mange av de samme landene – er en politisk diskusjon som helt sikkert kommer opp i valgkampen. Men denne regjeringens politikk og det som gjenspeiles i de forslagene vi har fremmet – men også i denne loven – er helt tydelig på at gratisprinsippet ligger fast.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) []: Først vil jeg takke saksordføreren for godt arbeid og for at en samlet komité vil at fagskolene skal gi solid høyere yrkesfaglig utdanning og et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanningen. Det er viktig, og det er godt slått fast. Det er avgjørende å gi fagskoleutdanningene en viktig rolle i den livslange læringen og at en jobber for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet.

Arbeiderpartiet er positiv til de foreslåtte endringene i loven om høyere yrkesfaglig opplæring og mener dette vil bidra til å heve kvaliteten og legitimiteten i høyere yrkesfaglig utdanning og at det utvikles kortere utdanninger tilpasset arbeidslivets behov.

Arbeiderpartiet mener derimot at det er nødvendig med en presisering i loven når det gjelder tilbud om kortere utdannelser under 30 studiepoeng. Lovforslaget presiserer ikke at de korte utdannelsene må være innenfor samme fagområde som de lengre tilbudene. Arbeiderpartiet er opptatt av at dette må presiseres for å sikre kvaliteten på utdannelsene og fagmiljøene på de ulike fagskolene. Arbeiderpartiet vil understreke at fagskoler som skal tilby slike korte kurs, må ha minst én fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer innenfor samme fagområde. Dette er en viktig presisering som vil sikre at det ikke vil være mulig for en fagskole å tilby kortere fagskoleutdanninger utenfor et fagområde der de tilbyr lengre fagskoleutdanninger, og videre vil det sikre at de kortere fagskoleutdanningene vil opprettholde tilsvarende kvalitet som de lengre fagskoleutdannelsene rundt omkring.

Til slutt vil jeg understreke at det er viktig å opprettholde høy kvalitet på alle fagskoleutdanninger og at høyere yrkesfaglig utdanning får sin rettmessige plass i utdanningssystemet. Vi må ha en tydelig satsing på høyere yrkesfaglig utdanning i årene framover. Dette er nødvendig for å sikre livslang læring, heve kompetansen for den enkelte fagarbeider og ikke minst dekke opp for den kompetansen som arbeidslivet etterspør i tiden framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel