Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 514 S (2020–2021), jf. Dokument 8:255 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 8 [13:03:53]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Siv Mossleth om en forsterket innsats for å behandle benskjørhet og forebygge brudd hos eldre (Innst. 514 S (2020–2021), jf. Dokument 8:255 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid i denne saken.

Saken handler om en forsterket innsats for å behandle benskjørhet og forebygge brudd hos eldre. Komiteen deler forslagsstillernes mål om bedre behandling for benskjørhet og å forebygge brudd hos eldre.

Mellom 240 000 og 300 000 nordmenn har osteoporose, og studier viser at kvinner har nesten dobbelt så stor risiko for å utvikle sykdommen.

Det er typisk norsk å være god. Vi er i verdenstoppen i langrenn. Vi er i verdenstoppen i håndball. Og dessverre er vi også i verdenstoppen i antall hoftebrudd – i alle fall i forhold til befolkningens størrelse. Fall er den tiende viktigste årsaken til dødsfall og den sjette viktigste årsaken til helsetap i Norge. Fallskader utgjør nesten halvparten av årlige ulykkesdødsfall, og 40 pst. av alle sykehjemsinnleggelser i Norge kommer i etterkant av fallskader.

Så til partipolitikken: På flere norske sykehus i dag bruker man allerede metoden FLS. Det er en anerkjent og god bruddforebyggende metode. Fremskrittspartiet støtter imidlertid ikke forslaget om at denne metoden skal brukes i alle helseforetak, og at et slikt tilbud skal sikres finansiering. Forebyggende arbeid er en lovpålagt oppgave for de regionale helseforetakene.

Fremskrittspartiet er uenig med forslagsstillerne i at dagens finansieringssystem er til hinder for å forebygge fallskader. Innsatsstyrt finansiering er bare en del av finansieringen til sykehusene, og sykehusene har selv ansvar for å prioritere sine ressurser.

Med dette tilrår jeg komiteens innstilling.

Tuva Moflag (A) []: Benskjørhet er en folkesykdom som rammer rundt 300 000 mennesker i Norge. Og vi har vel alle som sitter i salen her, fått engasjerte e-poster fra forbundet de siste dagene.

Mange av de som har benskjørhet med høy risiko for brudd, får ikke den behandlingen de trenger for å styrke skjelettet og redusere bruddrisikoen. Så hvorfor er det viktig at vi sørger for at de får en bedre oppfølging? Som med alle andre helsetjenester er det selvfølgelig viktig for enkeltmennesket, men det er også viktig for samfunnet fordi det er mer lønnsomt å forebygge enn å behandle.

Vi har i de tidligere debattene som vi har hatt på dagens sakskart, snakket om de store demografiske endringene vi står overfor: at det blir veldig mange flere eldre de neste 20 årene, og hvordan sammensetningen mellom eldre og yrkesaktive endrer seg. Det betyr at veldig mange flere eldre må bo hjemme; vi trenger faktisk en bo-hjemme-reform for å løse de oppgavene som ligger foran oss.

Norge ligger i verdenstoppen i antall hoftebrudd. Fall bidrar til både helsetap og dødsfall, og 40 pst. av sykehjemsinnleggelsene skyldes fall. Det har vi rett og slett ikke råd til. Vi har ikke råd til at vi ikke forebygger alle disse sykehjemsinnleggelsene. For vi vet at presset på sykehjemsplasser bare vil øke i årene som kommer. Vi vil at de eldre skal bo lengst mulig hjemme – og de eldre vil det selv – men da må det være trygt. Vi vet at det er en hårfin balanse mellom det å bo lengst mulig hjemme og for lenge. For at eldre skal kunne bo trygt hjemme, trenger man gode forebyggende tjenester, man trenger tilgang til teknologi, opptrening osv. Vi trenger også å følge opp denne gruppen bedre.

Da tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Camilla Strandskog (H) []: Muskel- og skjelettlidelser er den vanligste årsaken til at folk blir uføre, nest etter psykiske lidelser. Osteoporose er også noe som i stor grad rammer kvinner. Det er rett og slett behov for mer oppmerksomhet om disse utfordringene. Det koster samfunnet mye, og ikke minst er det tøft for dem som blir rammet. Det er et viktig tema som forslagsstillerne her tar opp, og det er bra at det kommer på dagsordenen. Osteoporose handler også om kvinnehelse, og nå når vi lever stadig lenger, blir dette også et stadig viktigere tema.

Forslagsstillerne vil at det skal opprettes koordinerende tjenester for bruddforebygging, og at slike tilbud finansieres. I dag er det allerede flere norske sykehus som bruker den metoden det her er snakk om. Det er en anerkjent og god bruddforebyggende metode. Sykehusene har ansvar for å sikre pasientene god behandling, og det er ikke fornuftig for Stortinget å detaljstyre nøyaktig hvilke metoder som skal brukes for å sikre denne behandlingen. Vi er derfor ikke enig i forslaget.

Vi er heller ikke enig i at dagens finansieringssystem er til hinder for å forebygge fallskader. Innsatsstyrt finansiering er bare en del av finansieringen til sykehusene, og sykehusene har selv ansvar for å prioritere sine ressurser. Forebyggende arbeid kan også inngå som en del av grunnlaget for innsatsstyrt finansiering dersom arbeidet omfatter pasientkontakt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Beinskjørheit er ein folkesjukdom som er underbehandla og får for lita merksemd. Noreg er i verdstoppen når det gjeld antal hoftebrot. Fall er den tiande viktigaste årsaka til dødsfall i Noreg. Det første året etter hoftebrot døyr ein av fire. Ein av tre endar på sjukeheim.

I Dagens Medisin er det no publisert ein artikkel frå fleire overlegar som arbeider med beinskjørheit. Dei viser til at alle med hjarteinfarkt vert skrivne ut frå sjukehus med medisin som skal førebyggja eit nytt infarkt. Dei spør kvifor ikkje alle med beinskjørheitsbrot får førebyggjande medisin mot nytt brot.

Utvikling av beinskjørheit kan førebyggjast ved fysisk aktivitet og D-vitamin i kosthaldet, røykeslutt osv., men dette er ikkje alltid nok. Vi veit at medisin mot beinskjørheit kan halvera risikoen for brot. Så kvifor er det da så få som får slik behandling?

Dei faglege retningslinjene er frå 2005, og dei er utdaterte. Under 10 pst. av pasientgruppa som skulle vore tilbydd behandling, får det.

Sjukepleiardriven strukturert oppfølging av brotpasientar på sjukehus, såkalla FLS, har vist seg som ein metode som kan redusera nye brot, sjukelegheit, dødelegheit og kostnader som følgje av brot. Fagfolk ønskjer å innføra dette, men ressursane manglar.

FLS vart innført ved sju norske sjukehus i forskingsprosjektet NoFRACT frå 2016–2019, med midlar frå Norges forskingsråd. Dessverre har berre eit av desse sjukehusa i dag vidareført modellen. Grunngivinga er at enkelte sjukehus ikkje har ressursar til dette. Kvifor er regjeringa og fleirtalet i Stortinget så imot å gi dei mange med osteoporose meir systematisk oppfølging, betre behandling og strukturert førebygging? Kvifor forskjellsbehandla og underbehandla pasientar med osteoporose når både dei personlege og samfunnsmessige kostnadene er så store?

Regjeringa sjølv sette ein nullvisjon for fallulykker, men ein nådde ikkje ein reduksjon på 1 pst. eingong. Målet var så lite kommunisert at fagfolk ikkje hadde høyrt om at dette målet var sett.

Den mest effektive og sannsynleg rimelegaste måten å få ned talet på hoftebrot på ville vera å tilby alle over 50 som brekker noko, utgreiing og eventuelt behandling for osteoporose – så enkelt. I dag hindrar sjukehusa sine finansieringssystem å driva slik førebygging. Inntektene til ortopediske avdelingar går i stor grad gjennom innsatsstyrt finansiering basert på kor mange brot som vert behandla. Brot som vert førebygde, gir ingen økonomisk gevinst for sjukehus, men vert sett på som ei utgift.

Ikkje å satsa på systematisk førebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brot er dyrt. Hoftebrot beslaglegg til kvar tid i gjennomsnitt 240 sjukehussenger, fleire enn nokon andre sjukdommar. Kvart av dei 9 000 årlege hoftebrota kostar samfunnet 1 mill. kr. Det er altså mykje pengar å spara. Regjeringspartia og Framstegspartiet er uinteresserte. Det er beklageleg både for pasienten og for samfunnet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Mange har benskjørhet og som en konsekvens av dette mange bruddskader.

I folkehelsemeldingen fra 2015 hadde regjeringen som mål å redusere antallet hoftebrudd med 10 pst. innen 2018. Regjeringen klarte ikke engang 1 pst. reduksjon. Sånn går det ofte med innsatsstyrt stykkprisfinansiering: Det som ikke har en stykkpris, når ikke opp i prioriteringen.

Svaret fra fagmiljøer blir derfor ofte krav om rettighetslovfesting, uten at dette nødvendigvis løser noen verdens ting. I Kommune-Norge er det i alle fall i øyeblikket slik at summen av lovfestede oppgaver ikke går i hop med inntektssiden.

Hoftebrudd henger tett sammen med benskjørhet. Så godt som alle med hoftebrudd har benskjørhet.

Jeg leste i tidsskriftet Sykepleien at ortopeder flere ganger har tilbudt regjeringen å redusere antallet hoftebrudd med minst 500 i året ved å innføre en ny rutine ved alle sykehus, som vil koste 100 mill. kr i året. De har ikke fått svar fra regjeringen.

Men dette har jo også en annen kostnadsside, og la meg bruke eksemplet med hoftebrudd. Norge har 9 000 hoftebrudd i året. Det koster omtrent en halv million kroner per stykk det første året, og opp mot 1 mill. kr det andre året. Sagt med store bokstaver og med et språk høyresiden har sans for: Å bruke penger på forebyggende tiltak mot benskjørhet og brudd er en utgift til inntekts ervervelse.

Men det viktigste er å forhindre det alvorlige traumet, den lidelse og kanskje død som kan skje. Takk til Senterpartiet og Toppe som har fremmet denne saken. Vi i SV er utålmodige og mener at innsatsen må trappes opp.

Statsråd Bent Høie []: Osteoporose forårsaker mye lidelse og store kostnader for samfunnet. Det er mange som rammes, og særlig gjelder det kvinner. Vi blir flere eldre, og behovet for forebygging, utredning og behandling av osteoporose vil øke i årene som kommer.

Osteoporose er en risikofaktor for brudd. Brudd hos eldre er forbundet med høy sykelighet og betydelig dødelighet, og mange blir pleietrengende etter brudd. Derfor er det viktig med tiltak for å redusere forekomsten av osteoporose og tiltak for å forebygge fall hos personer med osteoporose.

Fysisk aktivitet og et sunt og variert kosthold er viktig for god beintetthet og kan virke forebyggende mot beinskjørhet. I tillegg vil ulike medisiner kunne redusere utviklingen av osteoporose. Fallforebyggende tiltak og trening har dokumentert effekt og reduserer utgifter til pleie og omsorg. Sykehus og kommuner må samarbeide om tiltakene. Noen sykehus har som rutine å måle beintetthet hos pasienter med brudd hvor det er mistanke om osteoporose. Fastlege må få informasjon fra sykehus og legevakt om fall og brudd, og kommunen kan gjennomføre fallforebyggende hjemmebesøk og starte fallforebyggende trening.

Representantene Toppe og Mossleth tar opp viktige temaer i sitt forslag. Forslaget innebærer at regjeringen skal sørge for at alle helseforetak skal etablere en spesiell modell for bruddforebygging og sikre finansiering av dette tilbudet. Det er viktig at sykehusene iverksetter tiltak og behandling for å redusere risikoen for brudd. FLS-modellen er i bruk ved flere sykehus, og forebyggende arbeid er en lovpålagt oppgave for helseregionene. Sykehusene skal bidra til å fremme folkehelse og forebygge sykdom og skade. Forebyggende arbeid kan også inngå i ISF-grunnlaget dersom arbeidet omfatter pasientkontakt.

Det er sykehusene som har ansvaret for å sikre forsvarlig behandling og oppfølging av pasienten. Hvilke prioriteringer de skal gjøre, og hvilke metoder de skal benytte for å ivareta dette ansvaret, er faglige vurderinger som skal ivaretas av sykehusene og ikke minst av fagfolkene på sykehusene. Derfor mener jeg at en ikke bør støtte representantenes forslag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Vi er alle einige om at dette er ei stor pasientgruppe som treng betre behandling, og at det har store kostnader for både pasientane og samfunnet. Men eg oppfattar at statsråden og regjeringa ikkje er vidare interesserte i å gjera meir og sørgja for at det faktisk skjer noko. Strategien ein hadde for fallførebygging, var ikkje vellukka – dei klarte ikkje å nå eigne mål.

Eg vil gjerne spørja statsråden, for han er tydeleg på at Senterpartiet sine forslag ikkje må verta vedtekne, men kva er då statsråden sin vilje og plan for å gi eit betre behandlingstilbod for pasientar med beinskjørheit?

Statsråd Bent Høie []: For det første mener jeg det ikke er riktig å si at regjeringen sin strategi på dette området ikke var vellykket. Det kan jo også hende at vi hadde veldig store ambisjoner, og hadde vi nådd alle målene, kunne det være fordi man ikke hadde turt å sette ambisjoner. Dette er et arbeid som går videre, og som er viktig.

Utfordringen med Senterpartiets forslag – og det er ofte noe som går igjen – er at Senterpartiet, når man snakker med de store ordene, snakker om en tillitsreform i helsetjenesten, men partiet har ikke tillit til at fagfolkene faktisk har mulighet til å gjøre det som er kjerneoppgaven til fagfolkene, f.eks. å velge hvilke metoder de skal bruke. Da ønsker man at Stortinget skal gå inn og bestemme det, og det er det motsatte av en tillitsreform.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det å få nye nasjonale, faglege retningsliner for ei så stor pasientgruppe meiner eg faktisk er noko ein må kunna føreslå utan å verta møtt med at ein detaljstyrer helsevesen og sjukehus. Det får vera visse grenser. Eit forslag som vi fremja i budsjettet, som vi difor ikkje fekk fremja igjen i denne innstillinga, går nettopp på at vi ber departementet sikra at Helsedirektoratet begynner det arbeidet og får oppdaterte retningsliner for behandling og førebygging av osteoporose. Dei siste var frå 2005. Det har kome nye vegleiarar osv., som fagmiljøet sjølv har tatt initiativ til. Kvifor er det då slik at regjeringa ikkje støttar og ikkje viser vilje til at ein no kan få nye faglege, oppdaterte retningsliner for denne pasientgruppa?

Statsråd Bent Høie []: Det er faglige retningslinjer for denne pasientgruppen, og det er direktoratet, sammen med fagmiljøene, som vurderer når det er behov for å oppdatere disse. Det er kontinuerlig et arbeid med å oppdatere de faglige retningslinjene, men det er et arbeid som skjer i fagmiljøene i samarbeid med direktoratet. Akkurat nå, i det året vi har vært igjennom, har det selvfølgelig også vært begrenset kapasitet i direktoratet til å prioritere en del av det viktige arbeidet med å oppdatere ulike faglige retningslinjer.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ikkje heilt rett å skulda på koronaen i dette tilfellet, for her har fagmiljøet i mange år vendt seg til helsekomiteen på høyringar og bedt om at det må koma nye faglige retningsliner. Vi har skrive merknader om det i innstillingar, og regjeringspartia og statsråden har aldri vist vilje til å sjå på dette. Det vert spesielt om ein akkurat for denne pasientgruppa skal skuva alt ansvaret for den vidare utviklinga nedover i systemet til dei ulike helseføretaka, som sjølv melder at den økonomiske situasjonen med innsatsstyrt finansiering gjer at vi ikkje får til den tverrfaglege satsinga for osteoporosepasientar.

Ser statsråden behovet for å gi sjukehusa eit oppdrag om å få til tverrfaglege oppfølgingar og ta initiativ for å få på plass oppdaterte retningsliner, som no er frå 2005?

Statsråd Bent Høie 13:24:31: For det første har ikke jeg noen gang registrert at helseregionene har ment at innsatsstyrt finansiering hindrer dem i å arbeide med å etablere tverrfaglig samarbeid – tvert imot. Det er i så fall nytt for meg.

For det andre skal den innsatsstyrte finansieringen ikke styre den faglige praksisen i sykehusene. Det er også en av grunnene til at vi har en balanse i finansieringen av sykehusene våre mellom basisfinansiering og innsatsstyrt finansiering – nettopp fordi finansieringsformen ikke skal styre det faglige innholdet i tilbudet.

Når det gjelder prioritering av hvilke faglige retningslinjer som bør oppdateres, er det et stort og viktig arbeid som foregår i direktoratet. Det er alltid et stort behov for kontinuerlig å oppdatere og gjennomgå de faglige retningslinjene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel