Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021 *

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 451 L (2020–2021), jf. Dokument 8:288 L (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 15 [16:58:57]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr (Innst. 451 L (2020–2021), jf. Dokument 8:288 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: (ordfører for saken): Først vil jeg få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Vi behandler et forslag om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr. Det generelle forbudet mot nydyrking av myr var en oppfølging av bl.a. klimaforliket i Stortinget i 2012 og Stortingets budsjettvedtak i 2017, hvor Stortinget ba regjeringen fremme et forslag om forbud mot nydyrking av myr.

Jeg skal ikke gå videre inn på forbudet. Jeg vil snakke om forslagene. Store deler av dyrkbar mark i Norge består av myr. Ifølge en NIBIO-rapport fra 2019 utgjør myr en tredjedel, og i enkelte deler av landet over halvparten, av dyrkbar mark. Det er også stor usikkerhet knyttet til klimaeffekten av et forbud mot nydyrking av myr.

Et generelt forbud mot nydyrking av myr, med en meget begrenset dispensasjonsadgang i særlige tilfeller, slik som regjeringen har lagt opp til, vil ramme matproduksjonen i Distrikts-Norge. Bestillingen fra stortingsflertallet var tydelig når det gjelder adgang til dispensasjon, og forutsetningen var en forskrift som gir rom for at bonden skulle kunne utvikle sin gårdsdrift. Under behandlingen i Stortinget ble det tatt til orde for en fleksibel og smidig dispensasjonsadgang. Det la dessverre ikke regjeringen opp til da saken ble forskriftsfestet.

Det er behov for å gjøre ordningen mer fleksibel samt å oppheve det generelle forbudet mot nydyrking av myr. Det er kommunen som har de beste forutsetninger for å vurdere om behovet for nydyrking av myr foreligger.

Fremskrittspartiet er prinsipielt mot et generelt forbud mot nydyrking av myr.

Jeg vil ta opp det forslaget Fremskrittspartiet står inne i. Men i og med at det forslaget vi i lag med Senterpartiet har fremmet i saken , ikke får flertall, vil Fremskrittspartiet varsle at vi subsidiært vil stemme for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp forslaget han refererte til.

Terje Aasland (A) []: Det å ta vare på naturen er egentlig ganske vesentlig – ganske vesentlig for vår framtid og vår eksistens. Vår evne til å produsere mat, f.eks., handler om vår evne også til å beskytte naturen: biologisk mangfold, ta vare på dyrkingsgrunnlaget, ikke minst beskytte matjorda vår på en god måte og å håndtere myra og det som er der, på en ordentlig og restriktiv måte. Det var det som var utgangspunktet vårt i 2019, da vi fremmet et forslag.

Jeg er imponert over at Senterpartiet setter seg ned og blar gjennom gamle forslag fremmet av Arbeiderpartiet, og så fremmer de dem på nytt nå. Problemet er at det er to år for sent, tiden har gått videre, ting har utviklet seg, og vi har fått andre perspektiver på det. Vi har også sett hvordan ting har virket. Det vi da har gjort, er faktisk å ta utgangspunkt i det som var i 2019, og sette det inn i 2021-kontekst, og vi foreslår nå en veldig tydelig, restriktiv linje for bruk av myr i framtiden både når det gjelder nydyrking og ikke minst når det gjelder nedbygging av myr. Vårt ansvar i dag er å sørge for at vi i størst mulig grad verner myr av den kvaliteten myra har, for vår framtid.

Vi mener altså at det er vesentlig, ut fra det vi erfarte i 2019, at vi får et sterkere lovfestet vern av myra, ikke en henvisning i loven som sier at en kan gjøre noe i en forskrift – en forskrift som når som helst kan endres ut fra hvilket flertall som sitter til hvilken som helst tid, og som gjør hva de vil. Nei, vi vil ha det inn i loven. Derfor foreslår vi et sterkere vern av myra inn i loven.

Gjennom forslaget vi har, rammer vi også tydelig inn hva som skal være grunnlaget for å kunne sette i gang med aktiviteter. Vi mener at kommunene, som av landet er satt til å forvalte arealene våre, er de som også skal forvalte dette, men ut fra noen veldig klare, tydelige forutsetninger.

Vi mener altså at en svak og tilfeldig ordning med dispensasjonsadgang i forskrifts form må avløses av en tydelig jordvernsbestemmelse, en lovbestemmelse. For å finne et godt eksempel på at dispensasjonsadgangen i forskrifter ikke fungerer, kan vi gå til Oslofjorden og se hvordan nedbyggingen langs Oslofjorden har foregått. Den har ikke foregått gjennom helhetlige planer fra kommunenes side, den har foregått på impuls gjennom handling knyttet til dispensasjoner. Det er synd. Det betyr at mye areal er blitt nedbygd som følge av nettopp de kortsiktige løsningene som legges inn i dispensasjonsadgangen.

Derfor ønsker vi nå å foreslå – og jeg er veldig glad for at også Fremskrittspartiet varsler at de subsidiært vil støtte det – en lovtekst som sier:

«For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking eller nedbygging av myr kan berre skje der omsynet til klima, natur- og kulturlandskap vert varetatt gjennom ein heilskapleg plan godkjend av den enkelte kommune.»

Dette mener jeg er et utmerket forslag. Jeg mener også at regjeringspartiene faktisk nå burde gripe muligheten til å legge en sånn type ramme rundt forvaltningen av et viktig naturområde, som myr er. Da har vi fått en sterkere lovbeskyttelse. Vi har ikke fått adgang til å håndtere det gjennom dispensasjoner, men gjennom helhetlige planer. Og demokratisk sett har vi fått den instansen som er nærmest der ting faktisk er. Kommunene skal håndtere dette, men ut fra noen veldig klare forutsetninger om å ivareta hensynet til klima, natur og kulturlandskap.

Jeg håper at forslaget vi fremmer i dag, kan få flertall. Da kan det vise seg at det kommer noe godt ut av å resirkulere gamle Arbeiderparti-forslag: nettopp nye, forsterkete Arbeiderparti-forslag.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp forslaget han refererte.

Margunn Ebbesen (H) []: Den 16. juni 2017 sanksjonerte Stortinget klimaloven. I lovteksten blir det definert mål for reduksjon i norske klimagassutslipp i 2030 og 2050. Det er mål som Norge har forpliktet seg til i henhold til Parisavtalen, og det er mål som vil bli krevende å oppfylle. Hvis vi skal komme over fra stadiet med festtaleretorikk om utslippsmål og til praktisk handling, må alle sektorer av norsk næringsliv forberede seg på store omstillinger i årene som kommer.

Regjeringen har ført en ambisiøs klimapolitikk og vil fortsette med det for å oppfylle de klimamålene Norge har forpliktet seg til. Det er et ansvar vi tar for kommende generasjoner. Ett av tiltakene som regjeringen har gjennomført, og som har betydelig positiv effekt i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, er innstrammingen i regelverket for nydyrking av myr. FNs klimapanel og FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, peker på bevaring av torvmyrer som et svært effektivt tiltak for å redusere globale utslipp av CO2. Det var med det som utgangspunkt, og med tung klimafaglig støtte, regjeringen i 2019 innførte et forbud mot nydyrking av myr. Det ble effektuert ved at nydyrkingsforskriften ble endret for temmelig nøyaktig ett år siden.

Likevel er det grunn til å understreke at det samtidig ble lagt inn en dispensasjonsadgang. Dispensasjon kan gis når grunneier mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord eller ved utbygging i offentlig regi. Det kan også gis dispensasjon der grunneier bare har myr som dyrkingsressurs, eller for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.

Det er forståelig at det er kommet reaksjoner på forskriftsendringen fra landbruket. Særlig i områder med grasbasert dyrehold er mye av dyrkingspotensialet torvmyr. Det er likevel grunn til å minne om at nettopp landbruket er en av næringene som først, og i sterkest grad, vil bli påvirket negativt av klimaendringene. Flomsommeren 2017 og den påfølgende katastrofale tørkesommeren 2018 viser at klimaet allerede er i endring, og at ekstreme værforhold oppstår stadig oftere. Det er derfor ingen tvil om at klimatiltak med stor målbar effekt særlig vil tjene landbrukets interesser.

Det er et paradoks som særlig Senterpartiet later til å feie under teppet, med stor energi. I de fleste klimarelaterte saker som Stortinget har hatt til behandling i denne perioden, viser Senterpartiet vei i feil retning: nei til økt CO2-avgift, krav om utsettelse av nullutslippskrav i verdensarvfjordene, og nå altså en reversering av et klimatiltak med stor dokumentert effekt. Et parti som tar mål av seg til å tale landbrukets sak framfor noen i norsk politikk, fører altså en miljø- og klimapolitikk som vil ramme nettopp landbruket hardere enn de fleste andre næringer i årene og tiårene som kommer. Det norske bønder opplevde i 2017 og 2018, er bare milde krusninger på overflaten i forhold til de dramatiske klimaendringene FNs klimapanel legger inn i sine prognoser, hvis vi ikke lykkes med en global dugnad for å redusere utslippene av klimagasser.

Derfor er det ekstra trist når Senterpartiet ut fra ønsket om kortsiktig politisk gevinst igjen viser at hensynet til miljø og klima blir nedprioritert. Det er noe særlig unge i landbruket bør merke seg. 20-åringen som i dag har som mål å overta gården etter foreldregenerasjonen, vil som 60-åring sannsynligvis måtte forholde seg til ekstremvær som vil true store deler av norsk landbruk.

Vi merker oss også at Arbeiderpartiet velger å markere avstand til den klimapolitikken Senterpartiet står for, til tross for at Senterpartiet her resirkulerer, som representanten Aasland sa, et forslag som Arbeiderpartiet selv fremmet.

Regjeringspartiene står fast ved lovendringen i 2019 og de endringene i nydyrkingsforskriften som ble gjort for ett år siden. Det var krevende beslutninger, men de vil stå seg som viktige tiltak for å bidra til norsk matberedskap og et klimarobust norsk landbruk også i tiårene som kommer. For hvordan vil det bli hvis man skal overlate en så viktig oppgave til kommunene? Jeg har stor tiltro til kommunene, men vi kan oppleve veldig ulikt regelverk rundt omkring i kommunene, som ikke vil tjene klimaet veldig godt.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg trur eg skal fortsetja der som førre talar slutta, med noko som han heldt på med ganske lenge, nemleg å snakka om Senterpartiets politikk. Eg er nokså sikker på at den unge bonden som ikkje får lov til å utvida garden sin, ikkje fordi ein går inn og ser konkret på den myra som er på den garden, kva for klimagassutslepp ho vil gje, men fordi ein har Venstre i regjering og har eit generelt forbod, eit Oslo-bestemt forbod, som ein må halda seg til, som ikkje tek omsyn til ressursgrunnlaget på garden, òg synest det er litt rart når han ser at dei same partia seier ja til å lata parkeringsplassar verta bygde på myr, lata vegar verta bygde på myr, lata jernbane verta bygd på myr. Kvifor er det matproduksjonen ein skal ta? Det trur eg bonden tenkjer, anten han er 20, 40 eller 60 år.

Senterpartiet prøver å få fleirtal og å trekkja politikken i den retninga som me ønskjer. Me såg – me var jo i dialog, og me fekk tilbakemeldingar om det – at det var krefter i Høgre, i Framstegspartiet og i Kristeleg Folkeparti då dette gjekk føre seg, som ikkje ønskte denne politikken. Men det var sånn som det av og til er med fleirtalsregjeringar – det vart eit vedtak som veldig få ønskte.

Me hadde ein dialog i opposisjonen på den tida. Me landa på litt forskjellige løysingar. Det som me no har valt å gjera, er å leggja fram eit representantforslag som me meiner – og håpte – kunne få fleirtal, i og med at me la fram Arbeidarpartiets forslag. Eg respekterer Arbeidarpartiets haldningsendring i dette, at dei ikkje lenger står inne for den ordlyden som dei hadde. Strengt teke er det kanskje heller ikkje eit veldig godt forslag som vart lagt fram. Det står bl.a. at dette skal stå i loven:

«Eit generelt forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna.»

Det er strengt teke ikkje nødvendig å skriva, for det er ikkje sånn at det må stå i loven for at ein skal kunna nekta nokon å gjera det. Det er sånn at det må stå i loven viss ein skal kunna innføra eit forbod, for den private eigedomsretten vil jo gå føre dette.

Så me har prøvd å finna løysingar. Eg og Senterpartiet har kritisert delar av Arbeidarpartiets forslag, men me ser jo òg at det er element i det som er interessante. Eg trur at det på raud-grøn side vil vera enklare å finna gode kompromiss, gode løysingar der me balanserer omsynet til næring og omsynet til natur og omsynet til klima på ein god måte. Så me står fast på det som er det opphavelege forslaget vårt i denne saka. Me har valt å ikkje gjenta forslaget frå førre gong loven vart behandla, men me kjem òg subsidiært til å støtte Arbeidarpartiets forslag til ny bestemming i § 11 andre ledd i jordlova. Det er rett og slett fordi me ser at det vil vera betre enn å ikkje gjera noko. Konsekvensen vil vera at heimelen for føresegna om nydyrking i § 5 a fell vekk, og det synest me er positivt.

Så vil me òg meina at ein ikkje må stilla så strenge krav til ein heilskapleg plan som er godkjend av den enkelte kommune, at det i realiteten vert ei umogleg oppgåve å gjera. Men eg trur at kommunane der dette er aktuelt – Nordland er jo eit fylke der det er veldig aktuelt – vil kunna finna gode løysingar der ein går inn og seier: Er denne myra djup? Er denne myra grunn? Kva dyrkingsmetode har ein tenkt å bruka? Kor mykje utslepp vil dette gje? Eg trur ein vil gjera den konkrete vurderinga, og ikkje gjera sånn som det fleirtalet som me har no, og regjeringa, gjer, nemleg at ein seier: Nei, det er forbode. Skal ein bruka myra til å produsera mat, er det forbode. Skal ein bruka ho til å byggja kjøpesenter, ja, då kan ein koma, og så skal me diskutera det. Skal ein bruka ho til å byggja ein parkeringsplass? Kom, så skal me snakka om det. Skal ein bruka myra til å byggja veg? Ja, det kan me godt diskutera.

Det er dette som er så feil, og at ein likestiller utslepp frå biologiske prosessar med forbrenning av olje og kol og gass og dei utsleppa som følgjer med det. Difor kjem Senterpartiet til å støtta Arbeidarpartiets forslag subsidiært.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: For å begynne nesten der førre talar slutta, så er det jo nettopp det vi adresserer i vårt forslag: Skal det vere eit forbod mot å byggje ned myr, kan ikkje det forbodet berre gjelde for jordbruk. Eg skjønar ikkje kvifor ikkje fleire kan vere med på det. Altså: Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er jo for at det skal vere ei eller annan form for forbod mot bygging i myr, og så er spørsmålet om kommunane skal vurdere det eller ikkje. Men kvifor i all verda kan ein ikkje da gjere dette til eit generelt påbod om å ikkje byggje ned myr? Det begrip eg ikkje, iallfall ikkje når ein framfører paradokset, som eg er heilt einig i. Enda på visa må jo da vere å stemme for vårt forslag, som er det siste forslaget i denne saka. Eg tar opp det forslaget, først som sist.

Eg trur at den tida der ein berre kan ta stilling til sak for sak og så håpe at summen går opp til slutt, den er over når det gjeld dette. For viss ein skal opne opp for langt meir utslepp ved å byggje ned myr, må ein samtidig seie noko om kven som da skal ta byrden. Korleis skal byrden da vere? Ein må ha noko som går opp her. Ein kan ikkje berre gå frå sak til sak og håpe på at ein eller annan stad kommer det ein vaksen som tar ansvar og passar på at summen ikkje går i vasken. Ein må ha ein eller annan plan for dette.

Dette er ei krevjande sak. Eg kjem frå ein landsdel der det litle jordbruket som er, som er eit fantastisk jordbruk, det er klint ut mot sjøen, det er masse myr, og det er eit jordbruk som eg ønskjer meir av – ikkje minst om vi får brukt alle dei areala som er oppe i fjellområda osv. til beite. Men ein er heilt avhengig av å ta i bruk den tynne linja som er mellom fjella og sjøen, og der er det stort sett mykje nedbør, og der er det mye myr.

Så dette er komplisert. Men å førestille seg at dette anten berre skal opnast heilt for, som vil få heilt utilsikta konsekvensar for andre næringar som da må ta alle dei kutta, eller at ein legg opp til at kommunen skal ta eit nasjonalt ansvar for dette, som er realiteten i dei to andre forslaga, det skjønar eg ikkje korleis skal kunne gjerast. Eg synest vi bør ha ein diskusjon som tar inn over seg heile saksfeltet: vanskelegheiter med forbod mot dyrking av myr, og samtidig er vi heilt avhengige av det viss vi skal klare det. Men det skal ikkje vere så strengt at det er heilt umogleg og øydelegg for jordbruket, men det må vere akkurat så strengt at vi ikkje øydelegg for dyreliv osv. med å auke utsleppa til atmosfæren.

Vi er heilt einige i SV om at utslepp frå noko fossilt, altså at ein hentar opp gamle greier frå jorda og brenner det, er noko heilt anna enn ei ku som fis. Det er openbert. Men i den situasjonen vi er i no, må vi berre få ned desse utsleppa, uansett kvar dei kjem frå. Viss ikkje går det ikkje. Realiteten i saka no er at vi må få ned absolutt alle utslepp, vi må fase ut alt som har å gjere med fossil brenning, som gjer at vi får auka CO2-utslepp. Da snakkar vi. Så innan den tid må vi ta i bruk absolutt alle dei moglegheitene vi har, viss vi skal klare å hindre irreversible øydeleggingar av vår natur.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Det er litt forstemmende, egentlig – det er greit nok å høre på representanten Fylkesnes, og det er ingen tvil om at vi har forpliktet oss på ambisiøse klimamål. Venstre og regjeringen har tatt klimapolitikken svært seriøst i alle sektorer, ikke minst inkludert landbruket.

Ja, det er riktig at dette har gitt noe utfordringer i landbruket, men det gir også noen utfordringer det som jeg hører denne saken er i ferd med å gå til nå, at en fjerner forbudet. Landbruket har også forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene, så om det kan virke som en seier for landbruket det som det kan se ut som om salen subsidiært stemmer for, vil det også være en klar utfordring for norsk landbruk å klare de forpliktelsene som man har skrevet under.

Jeg mener at landbruket er en del av klimaløsningen. Det klimabidraget som myra har gitt, har vært et stort bidrag. Når det kan virke som om det ikke vil være aktuelt etter dagens sak, må det kompenseres på annet hold.

Jeg registrerer intensjonen, og jeg registrerte også debatten representanten Aasland deltok i i Dagsnytt 18 en tid tilbake, men konsekvensen av det vi gjør i dag, vil være noe annet enn det som var da.

En helhetlig plan som inngår i kommuneplanens arealdel eller en helhetlig plan rundt myr for kommunene vil, som også representanten Ebbesen påpekte, gjøre at det blir ganske store sprang mellom de forskjellige kommunene når det gjelder praktiseringen. Det vil være ulik praktisering i ulike kommuner. Det kan også være noen utfordringer etter hvert.

Jeg er ikke uenig i intensjonen om etter hvert også å se på infrastruktur når det gjelder myr, for det som er utfordringen, er jo det myra slipper ut. Men jeg registrerer hva salen er i ferd med å gjøre, og den lovnaden som Arbeiderpartiet ga til miljøorganisasjonene i Dagsnytt 18 den kveldsstunden, kan vise seg ikke å være spesielt mye verd etter at vi er ferdig med morgendagens voteringer. En kan jo undres over at Arbeiderpartiet ikke like så godt fremmer det de hadde, og som Senterpartiet også fremmet, i stedet for å tåkelegge sitt eget standpunkt. Det synes jeg er litt merkelig.

En annen ting er at når man sender den utfordringen nå, er landbruket nødt til å finne nedtrekket av CO2 på en annen måte enn det som kanskje var den enkleste løsningen.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det er mange meninger om forvaltning av myr. Utgangspunktet opplever jeg likevel at vi er relativt felles om.

Myrene våre lagrer store mengder karbon. Nettoeffekten for klimaet ved nydyrking av myr er avhengig av hva slags produksjon en skal bruke myra til, men uansett produksjon vil det være gunstig av klimahensyn å unngå å nydyrke myr. Det var bakgrunnen for at Stortinget både i klimaforliket i 2012 og i budsjettvedtak i 2017 ba regjeringen om å fremme et forslag mot nydyrking av myr.

Dette har regjeringen fulgt opp. For mindre enn to år siden trådte det i kraft en endring i jordloven som åpnet for å regulere nydyrking av myr gjennom forskrift. For mindre enn ett år siden trådte det i kraft en ny bestemmelse i nydyrkingsforskriften om forbud mot nydyrking av myr. Bestemmelsen inneholder også en regel om at kommunen i særlige tilfeller kan gi dispensasjon til nydyrking av myr.

Disse reglene skal bidra til oppfølging av Norges internasjonale klimaforpliktelser. Regelverket er utformet slik at det skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Samtidig kan kommunene dispensere fra forbudet for å ivareta bondens mulighet til å opprettholde jordbruksdriften.

Å ha mulighet til nydyrking er viktig for å kunne sikre tilstrekkelige produksjonsarealer i tiden framover. Selv om vi hele tiden jobber for å redusere nedbygging av myr eller dyrkbar mark, vil vi trenge tilgjengelige nydyrkingsarealer for å erstatte matjord som blir bygd ned, f.eks. i viktige samferdselsprosjekter eller når vi har dispensasjoner til andre ting. Nettopp derfor har vi denne dispensasjonsadgangen – for å ivareta slike tilfeller.

Jeg oppfatter at et stort flertall mener at kommunene bør ha en sentral rolle framover, og det mener jeg er fornuftig. En tillatelse til nydyrking skal være basert på grundige vurderinger fra kommunen selv. Jeg mener at det er kommunen som har de beste forutsetningene for å veie de ulike hensynene.

Eventuelle restriksjoner for andre typer nedbygging av myr, som samferdselstiltak eller boligutbygging – eller parkeringsplasser, som det har vært snakk om fra talerstolen – må vurderes i egne prosesser. Slike tiltak sorterer under andre sektorlover enn dem jeg har ansvaret for.

I klimaplanen tidligere i år fremmet regjeringen en rekke tiltak for å redusere utslipp fra nedbygging av grønne arealer. Dette omfatter også tiltak for å hindre nedbygging av myr.

Dersom det som følge av oppdatert forskning framkommer ny kunnskap om nettoeffektene av ulike klimatiltak, bør vi være åpne for å vurdere ulike tiltak på nytt.

I nydyrkingsforskriften ligger det et eget krav til rapportering for de tilfellene der kommunen gir dispensasjon til nydyrking av myr. Endringene i nydyrkingsforskriften er under ett år gamle. Jeg mener det er fornuftig å høste erfaringer om hvordan regelverket fungerer i praksis, før vi vurderer en endring.

Når jeg leser merknadene i innstillingen, lurer jeg på – og jeg må spørre representanten Aasland: Mener Arbeiderpartiet at en skal stramme inn det som foreligger? Hvis svaret er ja, forundrer det meg at Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for noe som er strengere enn det som ligger i forskriftsbehandlingen i dag når det gjelder nydyrking av myr.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg oppfordrer landbruksministeren til å lese innstillingen nøye, for der står det veldig tydelig hva Arbeiderpartiet mener. Arbeiderpartiet mener veldig tydelig at vi må ta bedre vare på myra, som grunnlag for framtiden vår og for den kvaliteten som myra innehar. Det står veldig ettertrykkelig i merknaden, som grunnlag for det vi nå skal gjøre. Jeg vil også anbefale statsråden å lese grundig sine egne brev til Stortinget. Fordi det kom ganske sterke oppfordringer når det gjelder problemstillinger knyttet til dispensasjonsretten i forskriften som regjeringen har fått ordnet for myr, som bare handler om nydyrking, spurte vi om en vurdering av vårt lovforslag, av hvordan det faktisk ville inntreffe med tanke på beskyttelse av myr. Da skriver statsråden i svarbrev til komiteen:

«Endringen i andre punktum innebærer at det i praksis blir et «forbud» mot nydyrking av myr» – siden det også omhandler nedbygging – «selv om hjemmelen for å fastsette forbud i forskrift sløyfes.»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vet egentlig ikke helt hva spørsmålet var i forlengelsen av det som ble lest nå. Det hadde vært en fordel om jeg visste spørsmålet før jeg svarer.

Presidenten: Representanten Aasland får gjøre et nytt forsøk.

Terje Aasland (A) []: Beklager, jeg ble så ivrig, for jeg synes statsrådens svarbrev til komiteen var så godt skrevet. Hun skriver altså:

«Endringen i andre punktum innebærer at det i praksis blir et «forbud» mot nydyrking av myr, selv om hjemmelen for å fastsette forbud i forskrift sløyfes.»

Er statsråden enig i den uttalelsen som hun skrev til komiteen? For det betyr i praksis at det blir forbud mot nydyrking av myr.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Nå forsto jeg spørsmålet. Det jeg har svart i brevet, er jeg fullstendig klar over at jeg har svart, og jeg er enig i det jeg har svart. Jeg mener at det i forskriften er en dispensasjonsordning som kommunene kan bruke, nettopp når en mener at det er tungtveiende grunner til å bruke myra til noe annet. Da skal det være en dispensasjonsmulighet. Jeg mener at det er kommunene som best kjenner hvor den skoen trykker, og derfor skal den dispensasjonsretten ligge til kommunene.

Terje Aasland (A) []: Da tror jeg at statsråden er enig med meg i at dispensasjonene som gis rundt omkring i kommunene, ofte blir veldig tilfeldige, og at når det gjelder forvaltning av myr, som er et så viktig spørsmål for å ivareta det biologiske mangfoldet og av hensyn til klimaet osv., er det bedre å gjøre det ut fra helhetlige planer enn dispensasjonsadganger enkeltvis. Et godt eksempel som jeg liker å bruke, er nedbyggingen av strandsonen i Oslofjorden, hvor en snart har fått nedbygd hele strandsonen på grunn av dispensasjonsadgangen som har ligget der. Er ikke det en dårlig løsning? Er det ikke bedre å ta det inn og forvalte viktige områder i helhetlige planer med tydelig ansvar for hva som skal forvaltes?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: På det punktet er jeg faktisk uenig med representanten Aasland. Jeg tror at vettet er ganske godt fordelt. Jeg tror at når lokalpolitikerne, de som sitter i kommuneadministrasjonen og forvalter våre arealer, vet at det er et forbud mot nydyrking av myr, men det er en dispensasjonsmulighet, er det de som kjenner de enkelte plassene, det er de som vet hva mulighetene er, og det er de som evner å gi den dispensasjonen. Det har jeg tro på.

Terje Aasland (A) []: Det var ikke det jeg sa – at ikke kommunene tenker ordentlig, grundig og saklig på ting eller ikke er vettuge. Tvert om – det gjør de. Men de må gjøre det ut fra helhetlige planer, for da ser en konsekvensene over tid av det en holder på med. Det som ofte skjer gjennom dispensasjoner, er enkeltvedtak som gjøres der og da, uten å se den store helheten og det betydelige ansvaret som kommunene har i forvaltningssammenheng. Da var mitt spørsmål om det ikke er bedre å gjøre den typen vedtak ut fra helhetlige, ansvarlige planer som må vedtas av kommunen, enn at en gjør det gjennom dispensasjonsvedtak enkeltvis, som kun handler om enkeltsaker, og hvor det foretas forvaltning stykkevis og delt, noe som Oslofjorden og nedbyggingen av strandsonen er et utmerket godt eksempel på.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg står fortsatt på at jeg mener at kommunene, ut fra den forskriften som ligger, er best egnet til å ivareta både helheten og vurderingene, ned til den enkelte gard, for å bruke ressursene best når det gjelder om det skal sies ja eller nei til en dispensasjon for nydyrking av myr.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det første spørsmålet til statsråden er: Vil det bli meir eller mindre utslipp som følgje av den endringa som det teiknar til å bli fleirtal for i salen nå? Vil det bli meir eller mindre utslipp som følgje av nedbygging av myr?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det jeg ikke klarer å skjønne, er: På den ene siden sier Arbeiderpartiet at dette er et strengere tiltak enn det som ligger i dispensasjonen. Hvis det er strengere, skulle jeg tro at det ble mindre nydyrking av myr, og da blir det mindre utslipp. Men hvis det er motsatt, at det ikke er det – fordi Fremskrittspartiet og Senterpartiet egentlig står bak forslaget – vil det bli mer utslipp, fordi vi vet at det vil slippe ut karbon. Det er det som er min undring i det som nå skjer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg forstår den undringa, og eg veit heller ikkje om det er nokon i salen som kan forklare det.

Det som var utgangspunktet, er at ein dispensasjon er knytt til kommunar der det er heilt særskilte omsyn som må takast, der den einaste ressursen er myr. Det er dei tilfella ein her snakkar om. Mens det som nå kjem inn som forslag frå Arbeidarpartiet, med støtte frå fleire, eit fleirtal, er at så lenge ein har ein heilskapleg plan – nå veit eg ikkje kor mykje heilskap ein kommune kan ha, men ein heilskap for kommunen, og kommunen skal jo tenkje klima – kan ein opne opp for nydyrking i myr. Det må jo bety utover dei kommunane der den einaste dyrkingsressursen er myr. Så eg oppfattar dette som ei vesentleg opning. Er statsråden med meg på det resonnementet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg er bekymret for at en nå lager et alternativ 2. Når en ikke klarer å få til det som var det opprinnelige forslaget, går en til det som er nærmest åpning, og det er det jeg opplever at Arbeiderpartiet gjør når Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter forslaget. Så hører jeg at representanten Aasland sier at det skal være strammere, men jeg klarer ikke å tolke det sånn når utslaget blir som det blir. Men jeg skulle ønske, hvis det er det som var tilfellet – med det forslaget som nå foreligger – at vi beholder den forskriften vi har, og ser resultatet av det over lengre tid enn noen måneder. Det mener jeg hadde vært godt for effekten av forskriften: å se på resultatet over tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

For ordens skyld: Hvis noen tror at representanten Aasland fikk en ekstra replikk fordi han ikke kom fram til spørsmålet, er det feil. Han fikk fra kvoten.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: I Jeløya-plattformen ble myrdyrkingsforbudet presentert som et vern av biologisk mangfold. Men for at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti skulle rettferdiggjøre at et rent arealvern ble innført uten at ordet «arealvern» ble nevnt, ble svaret på regnestykket som skulle rettferdiggjøre forbudet mot myrdyrking, at dette var et klimatiltak. Det er det ikke faglig grunnlag for å si. Men for at argumentet skulle stå seg i den videre debatten, måtte jo parametrene oppover i regnestykket uttrykkes i usikre estimater og utelatelse av de viktigste parametrene for å lage dette estimatet over klimavirkningen av forbudet.

På tre minutter er det ikke mulig å gi en fullstendig kommentar til hele sakskomplekset, men jeg vil ta for meg den største misforståelsen omkring dette. Når en legger tall om Norges myrareal og forutsetningene i NIBIOs rapport om nydyrking av myr og miljøvernorganisasjonen SABIMAs estimater til grunn om tilvekst i norske myrer, vil en finne at estimert nydyrking i Norge vil bidra til 0,01 pst. av årlig tilvekst i norske myrer. Når det hevdes at nydyrking fører til nedbygging av karbonlager, er det langt unna sannheten.

For å ta et eksempel som belyser dette, blir det som å ikke regne med tilveksten i skog og bare regne karbontap ved avvirkning og ikke korrigere for opptak. Senterpartiet aksepterer ikke at reduksjon i det grønne karbonkretsløpet skal være løsningen på klimaspørsmålet. Vi må fokusere på det som er den virkelige grunnen til at verden er kommet i den situasjonen som den er, og det er overforbruk av svart karbon.

Det grønne karbonets kretsløp, i lag med menneskenes kunnskap om natur og kultur, er jo grunnlaget for folks velferd så vel her i Oslo by som på et småbruk oppe i Nord-Norge. Altfor mange har glemt dette og har dannet partier og organisasjoner med formål om å protestere mot alle spor av denne nødvendige kulturen, dette samspillet mellom menneske og natur. Det er ikke faglig grunnlag for å si at myrdyrking gir klimautslipp. Det kan gi netto binding av karbon.

Åsmund Aukrust (A) []: Verden står overfor to store miljøkriser. Det er klimaendringene, og så er det tap av natur. Begge disse krisene forsterker hverandre og kan bare løses dersom vi løser krisene sammen.

Naturen er vårt beste karbonlager, og myra er naturens supersystem. Myra er karbonlageret vårt, den er en flomdemper for oss, den er et levested for tusenvis av arter, og den gir oss friluftsliv i form av det som er artene som ligger i randsonen av myra. Derfor trenger myra i Norge sterkere vern. En tredjedel av myra i Norge er allerede bygd ned. Kanskje er det enda mer. Vi kan ikke ødelegge mer, for det vil bidra til å forsterke både naturkrisen og klimakrisen. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i det forslaget som ligger i innstillingen, sterkere vern for myra.

Det er blitt referert flere ganger i debatten til hva som skjedde i 2019. Vel, verden har heldigvis gått videre siden da. Vi vet mye mer om det som er naturens sårbarhet, og om hvor viktig myra er. Vi synes ikke det er godt nok, det som kommer fra regjeringen. Det er en forskrift. Vi vil ha dette inn i loven. Det er sant som SABIMA har skrevet i sitt brev til komiteen:

«Vi ser med bekymring på dispensasjoner som gis, og ikke minst at det er vanskelig å holde rede på hvor mye myr som ødelegges gjennom dispensasjoner fra nydyrkingsforbudet.»

Det er ikke å tåkelegge debatten, som det ble sagt av Venstres talsperson. Det er tvert imot å gjøre dette mye klarere. Vi vil ha en praksis som er mer restriktiv enn det som har vært tidligere, og derfor vil vi ikke ha den formen hvor det er fritt fram for unntak, slik det er i dag. Vi vil ha dette inn i lovverket.

Så var statsrådens hovedargument at hun var forvirret over hvilke partier som stemte for – Fremskrittspartiet og Senterpartiet får svare for seg selv; begge partier kan jo være kilde til forvirring av og til – men hun får lese det som står i merknadene fra Arbeiderpartiet, hun får lese det som er forslaget til lovtekst fra Arbeiderpartiet, og høre det som blir sagt fra Arbeiderpartiets talspersoner. Da er det klar tale hva som ligger i forslaget. Dersom det skulle vise seg å få flertall når vi går til votering i morgen, er det en gledens dag, og det gir myra i Norge sterkere vern – ikke bare gjennom forskrift, men gjennom helhetlige planer, og det vil være bra for naturen og bra for miljøet.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg gjøre det helt klart at nydyrking av myr gir klimagassutlipp. Det faglige grunnlaget ligger i Klimakur. Om det var 450 000 eller 900 000 tonn fram til 2030, er jeg ikke sikker på. Det får vi sjekke ut.

I denne saken viser Arbeiderpartiet sitt sanne ansikt. De snakker mye om klimatiltak. De snakker mye om naturvern. Men når den praktiske politikken skal gjennomføres, svekker Arbeiderpartiet dette vernet. De svekker klimatiltakene, og de svekker naturvernet. Og de pakker det inn i en tåketale av klimatiltak og naturvern som er nesten umulig å forstå.

Jeg tror Senterpartiet og Fremskrittspartiet veldig tydelig ser hva forslaget faktisk innebærer. Det det innebærer, er en delegering til kommunene. Arbeiderpartiet viser til helhetlige planer i forslaget sitt, men de tar bort kravet som er i forskriften i dag, om at departementet må godkjenne planene. Dette er en ren delegering til den enkelte kommune.

Med eksemplet med strandsonen har vi mange nok eksempler på hvordan det går når man legger dette ned og delegerer det ned – og det er der beslutningene fattes, med ordførere fra Senterpartiet, fra Arbeiderpartiet. Det er ingen tvil om at med dette flertallet er det bare et tidsspørsmål før forskriften som den nå foreligger, med et forbud mot nydyrking av myr, faller bort. Det tror jeg Arbeiderpartiet vet veldig godt, men de prøver å pakke det inn i et sterkere vern, og Senterpartiet og Fremskrittspartiet har forstått det.

Hvis Arbeiderpartiet virkelig ville ha et sterkere vern, hadde de beholdt forskriften mot nydyrking av myr – det er et viktig første steg – og så hadde de sett på hvordan vi skal stramme inn lovverket for å beskytte myra mot annen nedbygging, enten det er hyttefelt, boligfelt eller infrastruktur. Det velger de ikke å gjøre, de velger heller å gå til tåketale, og det svekker lovverket og et viktig klimatiltak og naturverntiltak som har vart i ett år, før de går den andre veien og trekker tilbake.

Det er som det tidligere har blitt sagt: Hvis vi ikke kutter klimagassutslippene med dette tiltaket, må vi gjøre det innenfor landbruket, innenfor andre tiltak. Jeg vet ikke på hvilke andre områder Arbeiderpartiet mener vi nå skal stramme inn tiltaksbruken for å kompensere for dette.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Sosialdemokratisk politikk er bygd på sunn fornuft, og det er det som representanten Aasland til gangs har presentert her i dag. For det er åpenbart at forslaget om å ha en lovmessig regulering av nydyrking samtidig som det inkluderer nedbygging, vil føre til lavere klimautslipp. Det er helt og holdent et faktum, fordi det at vi får det inn i lovverket, er sterkere enn kun en forskrift, og ikke minst er hoveddelen av utslippene knyttet til nedbygging av myr. Det representanten Aasland har presentert, er i virkeligheten et sjakktrekk, som mange partier ser ut til ikke helt å forstå, fordi det er den beste løsningen, som burde vært presentert med en gang. Den er mer effektiv, og den er mer rettferdig, og det er viktig på så mange måter at vi har en klimapolitikk som fungerer, men som folk flest kan forstå.

For Venstre er blitt et parti der det er tut og kjør for millionbiler, for Thon-kjøpesentre og motorveier, mens han som produserer gulrøtter på Smøla, skal få et byråkratisk, forskriftsmessig vedtak tredd ned over seg, som ingen andre i samfunnet må stå til rette for. Det er på akkurat samme måten som at denne høyreregjeringen subsidierer de dyreste elbilene, mens barnefamilier i Norge må betale mange tusen kroner for å kunne transportere seg fra én del av landet til en annen med toget. Det er komplett urettferdig, det er komplett usosialt, og det gir i sum bare økte utslipp. Vi vil ha utslippene ned og rettferdigheten opp.

Så det Aasland her har presentert på vegne av Arbeiderpartiet, er egentlig noe av det klokeste som har vært gjort på dette feltet på lange tider. Det kommer til å stå seg over tid og få utslippene ned. Aasland er planpolitikkens svar på Magnus Carlsen, og det kommer ikke helt fram her, men blir åpenbart når en hører på statsråd Vervik Bollestad. Statsråden må selv innrømme at dette fungerer bedre enn det som ligger der fra før, men sår tvil om det på grunn av hvilke partier som visstnok har tenkt å stemme for. Sånn kan ikke en statsråd opptre. Man må være ærlig på at dette faktisk er et bedre forslag, som er smart for både rettferdighet og klima.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette teiknar til å bli ein litt rar debatt, så får vi sjå korleis mitt bidrag i denne debatten kjem til å bli.

Det er heilt riktig at det er noko urettferdig over at viss det er jordbruket som skal byggje ned myr, er det i utgangspunktet eit forbod, men i særskilte tilfelle i område der dette er dei einaste jordressursane, kan ein opne for det gjennom dispensasjon, etter søknad til departementet. Det er heilt riktig: Det er urettferdig at Thon kan ordne seg og byggje ut, osv. – heilt urettferdig. Men kvifor stemmer da ikkje dei partia som synest dette er urettferdig, for SVs forslag som ligg i innstillinga? Kan nokon ta ordet og forklare meg det, eller eventuelt slutte å snakke om den djupe urettferda som ligg i det? Ein kan berre velje ein av delane, ein kan ikkje gjere begge delar samtidig. Så ein får anten stemme for det eller slutte å trekkje opp det paradokset. Viss ein er opptatt av den urettferda, må ein gjere noko med det. Da har dei forslaget rett framfor seg på bordet og kan stemme for det.

Så det var sjakktrekket, og så får vi håpe at nokon fleire enn SV forstår det.

Så til det forslaget som ligg her: Alle her kjenner til jordlova, § 11 andre ledd, der det står at ein i desse særskilte tilfella kan søkje hos departementet og dermed få byggje ned myr, viss dette er dei einaste jordressursane det er snakk om er mogleg å utnytte. Det er det dispensasjonsgrunnlaget som finst. Det ein da erstattar dette med, slik eg oppfattar det – her får eventuelt nokon frå Arbeidarpartiet kome opp og korrigere meg – er at ein kastar bort departementet og seier at så lenge kommunen har laga ein heilskapleg klimaplan, står kommunen fritt til å byggje ned myr.

Viss det er eit sjakktrekk, synest eg det er eit svært dårleg sjakktrekk. Da må vi begynne å stille oss spørsmål, for dette vil faktisk føre til nye utslepp. Vi veit at det vil vere ein stad mellom 550 000 og 900 000 tonn i auka utslepp viss ein i verste fall byggjer ut på alle dei myrområda vi har. Det svarer til gassfabrikken på Melkøya, det svarer til 360 000 fossilbilar, og det vil vere punktutslepp som er av dei største i heile landet.

Da må dei som går inn for dette, begynne å forklare resten av salen korleis i all verda dei skal få dette til å hengje i hop. Kven er det som da må ta byrda? Korleis skal ein få den klimapolitikken til å hengje på greip? Men sidan ein har lagt opp til dette grepet med at det er kommunane som skal behandle dette i det vidare, kjem det til å bli eit innseiingsorkester viss ein skal ha ein eller annan form for heilskapleg klimapolitikk i dette landet.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dette er jo ein litt underleg debatt å kome inn og følgje, slik det ofte er når parti som tilsynelatande meiner vidt forskjellige ting, likevel skal stemme for same forslag. Då vert det store spørsmålet kva det i så fall skal vere eit uttrykk for. Kva er Stortingets vilje? Det er då ofte jobben til ei regjering å sitje å finne ut av det.

For det første kan eg seie at viss ein meiner at nydyrking av myr ikkje gjev klimagassutslepp, bør ein eigentleg ikkje delta i debatten, for det gjer det jo heilt openbert. Det er eit vitskapeleg faktum, så det treng vi ikkje å diskutere.

Det er heilt kurant å påpeike ulike paradoks ved at det er lov å byggje ned for eitt føremål, men ikkje for eit anna. Men så er det slik at det ikkje er slik det er. Vi har i mange år hatt eit forbod mot å drenere myr for å plante skog. Nå har vi fått eit forbod mot å drenere myr for å nydyrke. Regjeringa har nettopp varsla eit mogleg forbod mot drenering av myr for torvproduksjon. Dei har då til felles at dei som er imot det eine, alltid også er imot det andre. Det er nok ikkje slik at det er der paradokset ligg.

Det spørsmålet eg stiller meg, som vert viktig her, er at det i forslaget som fleirtalet no tydelegvis har lyst til å vedta, står at det er viktig å ta vare på myr osv., og at departementet kan gje føresegner for nydyrking. Det er jo bra. Då kan jo departementet gje føresegner for nydyrking, og i dag har vi føresegner for nydyrking. Dei seier at det i utgangspunktet er forbode med nydyrking, og så finst det dispensasjonsmoglegheiter.

Når eg høyrer på representanten frå Arbeidarpartiet, som seier at det vert bygd ned for mykje i dag, det vert gjeve for mange dispensasjonar, og myrer treng eit sterkare vern, slik representanten Aukrust seier, legg eg nesten til grunn at det at departementet skal kunne gje føresegner, må bety at ein framleis kan ha eit forbod mot nydyrking. Eg antar det. Det må representanten frå Arbeidarpartiet i så fall gjerne gå opp og stadfeste. Viss ikkje er det i alle fall litt krevjande å forstå kva ein eigentleg spør om.

Då vil i så fall landbruksministeren få ein jobb i ettertid med å finne ut kva Stortinget har meint, men det er jo ein slik jobb vi statsrådar av og til får. Det er difor det er bra at vi har den regjeringa vi har, med dei statsrådane vi har, slik at Stortinget kan ha tillit til at vi gjer den jobben på ein god måte.

Men eg meiner nok det eg seier, at når Arbeidarpartiets representantar, som jo er dei som har skrive forslaget som Senterpartiet og Framstegspartiet no vil støtte, seier at konsekvensen av det forslaget må vere at det skal verte eit strengare vern, ikkje eit svakare vern, mindre nedbygging, ikkje meir nedbygging, må vel den naturlege tolkinga vere at ein kan ha eit forskriftsfesta forbod mot nydyrking av myr? Det er eit interessant spørsmål, som det bør vere mogleg å svare på.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må si at i denne saken roter Arbeiderpartiet det til ganske grundig i myra. I dag står det i loven at det kan settes et forbud mot nydyrking av myr, og at unntak bare kan skje ved godkjennelse fra departementet. Nå vil Arbeiderpartiet fjerne fra lovteksten at det skal kunne innføres forbud mot nydyrking av myr i forskriften. Allikevel sier de at dette skal gi myra et sterkere vern. Da vil jeg i likhet med statsråd Rotevatn etterlyse et klart svar fra Arbeiderpartiet: Betyr det at det fortsatt kan forskriftsfestes et forbud mot nydyrking av myr eller ikke?

Arbeiderpartiet vil også ta bort at unntak bare kan godkjennes av departementet. Arbeiderpartiet vil i lovteksten skrive at det er kommunene som skal godkjenne unntak. Det ble sagt at Arbeiderpartiet er politikkens svar på Magnus Carlsen. Jeg har aldri sett Magnus Carlsen sette seg selv frivillig sjakk mat, slik Arbeiderpartiet setter myra sjakk matt i denne saken.

Hvis Arbeiderpartiet hadde vært opptatt av den urettferdigheten de mener det er at det kun er bønder som skal ta vare på myra, er det ikke så vanskelig å trykke på den grønne knappen når SVs forslag om forbud mot nedbygging av myr kommer opp til avstemning. Det er veldig enkelt. Hvis de ikke har prøvd det, kan jeg godt vise hvordan det gjøres. Da får vi også et forbud mot å bygge kjøpesenter, motorveier og annet på den verdifulle myra.

Hvis Arbeiderpartiet hadde vært opptatt av å ta vare på naturen, hindre utslipp av klimagasser og sikre at alle tok sin del av arbeidet med å ta vare på myra, hadde de stemt for SVs forslag når det kommer opp til votering. Det vi risikerer nå, er å miste en ganske stor miljøseier, takket være et ødeleggende forslag fra Arbeiderpartiet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Pollestad (Sp) []: Denne diskusjonen ber litt preg av at dersom det skulle dukke opp ein menneskeflokk som skulle inn og diskutera globale leiestjerner, inkludert statsråd Rotevatn, som no har teikna seg i debatten, og som påpeikte at når parti som meinte litt forskjellige ting, fann saman, så kunne mykje skje. Det minner meg litt om det regjeringsprosjektet me har oppi dette.

Eg synest at det forslaget som Arbeidarpartiet har fremja, gjev rom for bruk av skjøn. Det gjev ikkje eit absolutt forbod. Det gjev ein moglegheit til å vurdera dyrkingsmetodar, det gjev ein moglegheit til å vurdera om myra er djup eller grunn eller kor mykje klimagassutslepp det vil verta frå henne, osv. Difor stemmer me subsidiært for dette, sjølv om me meiner at vårt forslag er betre.

Me vart utfordra av representanten Knag Fylkesnes frå SV på kvifor me ikkje stemmer for SVs forslag, som jo inneber eit totalforbod mot nydyrka myr. Me ønskjer òg at når ein byggjer f.eks. jernbane, skal ein ta omsyn til myr og prøva å spara mest mogleg myr. Men tanken på at me skal gå inn for eit lovforslag om totalforbod eller forbod mot nedbygging av myr, utan å vita kva det vil bety f.eks. for bygging av Nord-Noregbanen, ønskjer ikkje Senterpartiet å gå inn på. Noko myr vil ein nok vera nøydd til å byggja ned.

Så litt om kvifor me stemmer for dette. Ein representant frå Venstre, Ola Elvestuen, sa at det var eit tidsspørsmål før totalforbodet ville forsvinna viss dette vart vedteke. Det er ikkje eit spørsmål om tid. Viss heimelen i jordlova forsvinn, vert jo sjølvsagt forskrifta ugyldig fordi ein tek ut ei veldig klar tilvising til at det kan innførast eit forbod mot nydyrking. Når det forbodet er ute, ja, så vil jo forskrifta som heimlar det, ikkje lenger stå seg. Det må jo vera veldig, veldig klart.

Eg trur at i ein god dialog med kommunane om å laga heilskaplege planar vil kommunane vera interesserte i å ta vare på myrområde, ta vare på biologisk mangfald knytt til myr og finna fornuftige løysingar. Og det er det som er Senterpartiet sitt utgangspunkt i dette: Me ønskjer å redusera klimagassutsleppa, men me ønskjer å bruka litt sunt bondevett, me ønskjer å vurdera dette konkret, anten det er snakk om å bruka myra til å byggja Nord-Noregbanen, til å dyrka mat eller til å byggja ein veg. Difor meiner me at eit totalforbod er så feil, og det er bakgrunnen for at me stemmer som me gjer i denne saka.

Siv Mossleth (Sp) []: For et par uker siden så jeg tranefar som trippet mellom timoteiskuddene på en dyrket myr og lette etter mat mellom gressrøttene. Litt lenger bort lå tranemora på reiret midt på ei tue i et lite tjern i et våtmarksområde. Trana har hatt reir der i mange år. Sammen med trana ligger det alltid noen ender og ruger. De føler seg nok litt tryggere for reven i nærheten av den store trana.

Kombinasjonen av dyrket mark, våtmark, skogsterreng, veier og gårder er en del av dette landet som vi er så glad i. Natur og aktivitet rundt gårdene i distriktene går gjerne hånd i hånd.

Produksjon av mat er sjølsagt ingen krise for myrene i landet vårt. Når spørsmålet om å ta vare på verdifulle myrområder og våtmark kommer opp, kan det høres ut som at produksjon av mat er det store problemet. Sånn er det ikke. I Norge er 9,8 pst. av landarealet myr, og tilveksten på myr er på 1 mm i året, ifølge Sabima.

Bare 3 pst. av Norges landareal er i dag dyrket mark, inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite, ifølge regjeringa. I Nordland er arealet dyrket mark 1,4 pst. Til sammenligning består hele 66 pst. av Danmarks areal av dyrket mark.

Statsråd Rotevatn kan ikke ha lest Nibio-rapporten «Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr», som var grunnlaget for forbudet. Der ble det slått fast at det er generelt stor usikkerhet om klimagassutslipp fra dyrket myr. Det finnes lite kunnskapsgrunnlag, står det i rapporten. Men det kom fram at det er observert at omgraving av myr, som er en mer moderne form for dyrking, ikke har samme konsekvens som grøfting av myr. Omgraving kan gi netto binding av karbon i den mineraljorda som legges over myrlaget, ifølge innlegget «Det trengs mer kunnskap om myr» av direktøren i Nibio.

Sjølforsyning, beredskap og solidaritet med verdens folk hadde trengt at mer av vårt eget areal ble brukt til produksjon av mat. Sjølforsyningsgraden vår av jordbruksmatvarer er under 40 pst. – korrigert for importert kraftfôr. På nasjonalt nivå ble det gitt tillatelse til dyrking av i gjennomsnitt 2 200 dekar myrjord per år i perioden 1997–2016. Til sammenligning ble det i 2020 vedtatt å omdisponere 3 900 dekar dyrka mark.

Terje Aasland (A) []: Dette er en litt underlig debatt, spesielt også når statsråder, representanter for regjeringen, går inn i debatten uten å være forberedt på hva den andre statsråden faglig har opplyst til Stortinget. Det synes jeg er litt underlig.

På spørsmål om juridisk bistand eller en juridisk tolkning av det vi foreslår, har vi spurt hva som i praksis ligger her. Da svarer statsråden tydelig tilbake at i praksis betyr dette et lovforbud mot nydyrking av myr. Et lovforbud mot nydyrking av myr er etter min erfaring, selv om jeg ikke er noen juridisk ekspert, langt sterkere enn en forskriftsfesting av et forbud mot nydyrking av myr med en forholdsvis vid adgang for dispensasjon. Det er utgangspunktet, så enkelt og så vanskelig.

Det blir ikke mer klimagassutslipp selv om Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemmer for forslaget i denne salen. Det blir litt dumt, og det blir å tillegge disse partiene litt kunstige evner.

Vår hensikt er veldig tydelig. Det er å ta bedre vare på myra enn det vi har gjort fram til nå, og å ta bedre vare på arealet ut fra det vi har god erfaring med når det gjelder f.eks. dispensasjonsadgangen til nedbygging av strandsonen langs Oslofjorden. Jeg går ut fra at statsråd Rotevatn er veldig enig med undertegnede i at har vært en veldig uheldig situasjon, hvor kommunene gjennom dispensasjoner fra plan- og bygningsloven veldig tydelig kan foreta nedbygging av strandsonen, sånn som det har foregått. Det er en veldig uheldig praksis. Det er mye bedre å få det inn i helhetlige planer og ha veldig tydelige regler om det.

Staten kan gripe inn. Nydyrkingsforskriften er åpen for at statsforvalteren kan gripe inn på et hvilket som helst tidspunkt hvis det er sånn at en bryter med forutsetningene for nydyrking. Det som er Arbeiderpartiets motiver her, er at vi også legger inn nedbygging, den generelle adgangen til å bygge ned myr. Hvis ikke det er bedre for klimagassutslippene, bedre for ivaretakelsen av myr, da skjønner jeg egentlig ingen verdens ting. Da skjønner jeg i hvert fall ikke hvordan denne regjeringen har tenkt å følge opp det eventuelle lovvedtaket som blir gjort i Stortinget, når forutsetningene og lovforslaget er så entydig som det Arbeiderpartiet har satt fram her. Det er helt uforståelig hvis det ikke blir fulgt opp på den måten, med den praksisen, som er lagt til grunn her.

Vi stoler også på kommunene når det gjelder å ta det ansvaret de blir pålagt av Stortinget. Det gjør de på alle andre områder, og jeg synes det er en kvalitet i demokratiet vårt også å hegne om lokaldemokratiet på denne måten. Men staten sitter med fulle rettigheter hvis det er sånn at de må bruke dem.

Stefan Heggelund (H) []: Når et innlegg begynner slik representanten Sandtrøens innlegg begynte, med setningen «Sosialdemokratisk politikk er bygd på sunn fornuft», ja da vet man at man begynner på bunnen.

Da blir man jo overrasket når man sitter i stolen sin og aner fred og ingen fare og hører et innlegg som graver seg videre nedover. Man trodde ikke det var mulig, men her kommer vi til og med inn på svekkelsen som Arbeiderpartiet vil ha i elbilpolitikken, en politikk vi vet virker, og som gjør at vanlige barnefamilier – og vi vet at Arbeiderpartiet har gått ut med et internt skriv hvor de må forklare sine tillitsvalgte hva begrepet vanlige folk betyr, for det vet de ikke lenger – kan kjøpe elbiler, nullutslippsbiler, og at vi er i god rute til å nå 2025-målet. Ja, han kommer til og med inn på destruksjonen av den politikken som Arbeiderpartiet har gått for.

Dersom representanten Aukrust har rett i at dette er en innstramming, er spørsmålet: Hvorfor stemmer Fremskrittspartiet og Senterpartiet da for forslaget? De er nemlig mot en innstramming og vil ha en liberalisering, og da tror jeg det Terje Aasland sa i sitt innlegg, blir riktig, nemlig at han ikke skjønner noen verdens ting av hvordan dette forslaget kommer til å gjennomføres.

Det kan hende Pollestad, Mossleth eller andre fra Senterpartiet må gå opp og forklare Arbeiderpartiet hva forslaget deres betyr, og hvorfor de stemmer for det. For det er tydelig at verken Senterpartiet eller Fremskrittspartiet kjøper Arbeiderpartiets forklaring om at dette er en innstramming. Jeg kjenner flere fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet i salen her ganske godt etter åtte år på dette huset, og det er kloke mennesker. De vet hva de driver med når de lager politikk.

I denne salen har vi hørt Arbeiderpartiet gjennomføre en initiativdebatt om natur. De har fremmet forslag om det globale rammeverket for natur, naturavtalen, ikke spesielt gode og nødvendige forslag, men forslag likes fullt. Men nå vet vi at det bare har vært et spill for galleriet, for ordet de vil ha ut, som ligger der i dag, og som er forutsetningen i dag, er forbud. Det vil de ta bort, og det skal de stemme for sammen med partier som står på denne talerstolen og betviler det vitenskapelige faktum at bevaring av myr er et godt klimatiltak.

Så er det altså riktig: I denne saken er det Arbeiderpartiet som ikke skjønner noen ting.

Presidenten: Fylkesnemnda – nei, representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg får håpe fylkesnemnda ikkje kjem!

Eg blei utfordra av representanten Pollestad om kva som ligg i vårt forslag om eit generelt forbod mot nedbygging av myr. For å roe representanten: Det er akkurat dei same føresetnadene som er under dagens system – i særskilde tilfelle kan ein byggje ned. I særskilde tilfelle kan ein byggje ned. Dette har vore tydeleg for SV i alle saker, også når det gjeld innsatsen vår for jordvern. Vi er knallharde for auka jordvern, men i særskilde tilfelle, der veldig viktige samfunnsomsyn tilseier det, kan ein opne opp for det.

Dette handlar på mange måtar om prioritering. Kva type utslepp er det ein ønskjer å leggje opp til? Vi skal redusere utsleppa kraftig i åra som kjem. Kva for område er det vi skal tillate utslepp frå? Dette svarer potensielt til dei same utsleppa som er frå Årdal og Sunndal til saman, berre for setje det litt i perspektiv.

Presidenten: Et minutt går fort, og taletiden er ute.

Ola Elvestuen (V) []: Når jeg hører på Arbeiderpartiet som nå vil forsterke vern av myr, er det helt ubegripelig hvorfor de kommer med dette forslaget som tar vekk forskriften mot nydyrking av myr, og også tar vekk betingelsen om at det var en plan som var godkjent av departementet. Dette gjøres etter at vi har hatt en lang prosess for å få på plass forskriften, en lang prosess for å lage unntak i de kommunene hvor det er behov for det, slik at man har en fleksibilitet også i lovverket der det er i dag.

Jeg tror mer at Arbeiderpartiet er der hvor representanten Pollestad var, han som sa at Senterpartiet ønsker reduserte utslipp av klimagasser. Det tror jeg Arbeiderpartiet også gjør: De ønsker å gjøre det, men de har ikke viljen til å gjennomføre tiltakene for å få ned klimagassutslippene, eller for ta vare på natur. Det handler om å føre en retorikk hvor man forsøker å være på alle sider av debatten, og det man først og fremst tenker på, er ikke klima, ikke natur, men Arbeiderpartiets posisjon.

Debatten avslører at Senterpartiet og Fremskrittspartiet har forstått hva som pågår. Dette er en delegasjon til kommunene, det er en svekkelse av et vern som har vært jobbet med siden klimaforliket i 2012, som vi har fått på plass, som fungerer – og så tar man det bort igjen bare etter ett år.

Jeg tror denne saken viser at i Arbeiderpartiet er det mange ønsker om å redusere klimagassutslipp, det er sterke ønsker om å ta vare på natur. Men når enkeltsakene kommer, når enkeltsakene skal vedtas, velger de å gå imot.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For oss var det viktig å få på plass en dispensasjonsadgang for å ivareta bondens mulighet til å opprettholde jordbruksdriften. Det kan, som representanten Sandtrøen sa, kanskje være den eneste dyrkingsmuligheten som er der, eller fordi en ønsker å ivareta særskilte produksjoner. Kommunen har anledning til å tillate nydyrking av myr hvis behovet tilsier at hensynet til natur, miljø og klima faktisk den gangen må vike.

Landbruksdirektoratet har utarbeidet en veileder til nydyrkingsforskriften, hvor reglene om nydyrking av myr er nærmere omtalt. Veilederen vil bidra til å sikre en enhetlig praksis i reglene og gjennomføring av reglene i landet vårt. Når den nydyrkingen er ferdig, er det sånn at grunneieren gir beskjed til kommunen, kommunen kommer og ser at dette er gjennomført, og det blir registrert i KOSTRA, sånn at vi skal ha en oversikt over dette.

For meg blir det litt underlig at en nå kommer i en situasjon hvor Senterpartiet vil stemme for Arbeiderpartiets forslag subsidiært, for en kunne lese i Nationen for ikke lenge siden: «Ap etterlater Sps myrforslag i myra».

Og videre:

«– Uforutsigbart og uheldig, sier Geir Pollestad (Sp) om Aps myr-retrett. Han spør seg om Aps miljøpolitikere har tatt styringen over Aps næringspolitikere. – Sp ligger hele tiden et par år etter Ap, svarer Terje Aasland (Ap).»

Det var for ikke lenge siden. Da lurer jeg på hva som har endret seg i denne perioden, fra dette ble sagt i Nationen og til der vi er nå. Er det ikke sånn at dette er uforutsigbart? Er det ikke sånn at det er uheldig? Eller er det egentlig helt greit for Senterpartiet, det som skjer? En tar vekk forskriften, en tar vekk dispensasjonen, og så gir en dette til en helhetlig plan, som er tanken, og dermed svekker man også dette.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er jo fantastisk at en Høyre-representant går opp på talerstolen og refererer at sosialdemokratisk politikk er bygd på sunn fornuft. Det har jo virkelig denne debatten vist at den er, for det er tre argumenter som oppklarer, som gjenstår, og som overhodet ikke er blitt motsagt av de borgerlige partiene:

  1. Problemet med nedbygging av strandsonen er så svært nettopp fordi det er organisert med en masse dispensasjoner fra kommunene. Det samme problemet er det nå med nydyrking av myr. Det er kommunene som bestemmer, og det er tilfeldig. Det er mye smartere å få det inn i loven, slik Arbeiderpartiet foreslår.

  2. Av en representant fra SV ble det spurt om hvorfor vi ikke skal ha et totalforbud. Det er ganske enkelt og åpenbart hvorfor man ikke skal ha et totalforbud. Det har følgende årsak: at alle i denne salen bl.a. trenger mat. For noen år siden importerte vi 524 tonn gulrøtter fra USA. Det er ganske klart at mange av de gulrøttene som ble transportert tvers over Atlanterhavet, hadde langt større klimautslipp enn de som ble produsert på Smøla i Møre og Romsdal. Man må ha forvillet seg inn på et teoretisk Civita-seminar for å komme fram til en annen konklusjon. Vi må kunne ha noen form for jordnær fornuft også i denne stortingssalen. Derfor må det finnes muligheter for å produsere lokale matvarer, trygge og gode og med topp kvalitet.

  3. Dette er en seier for klimaet og rettferdigheten, for den går også på nedbyggingen av myr. Det burde selvfølgelig vært inkludert den gangen dette ble vedtatt, men det er igjen fordi klimapolitikken er basert på en altfor stor urettferdighet på felt etter felt, og det er ikke noe unntak i denne saken. Det er framskrittet som nå kommer til å bli vedtatt. Det betyr at det skal være en slutt på at Venstre bare setter opp Thon-kjøpesentre og motorveier på myr. De største utslippskildene må også med i regnskapet. Slik fungerer en rettferdig klimapolitikk.

Høyre-representanten forsøkte å tulle med at elbilpolitikk ikke har noe med rettferdighet å gjøre. Åpenbart har det det. Når de rikeste folka i Norge blir subsidiert uten begrensninger, mens en barnemor på Tynset må betale 2 198 kr for å ta toget til Hamar og tilbake igjen, er det helt klart at det er noe fullstendig riv ruskende galt med hvordan den sosiale politikken i Norge har blitt. Nå trenger vi et mer rettferdig Norge, som får ned utslippene, og det skal bli vanlige folks tur.

Presidenten: Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Når jeg hører representanten Heggelund, kunne det ha vært morsomt å ha et litt artig replikkordskifte i denne debatten, men saken er for alvorlig til det. Noe av problemet her er at myra i dag ikke har noen bestemt lovbeskyttelse, dessverre. Det er kun i forskriften at myra har en klart definert beskyttelse, og forskriften kan endres i morgen hvis regjeringen finner det for godt. Men vi ønsker altså å forsterke det og å innta myrbeskyttelsen i loven.

Så må en gjerne lage noe billig retorikk om at dette er en svekkelse av myrbeskyttelsen. Intensjonen bak forslaget, i merknadene og i det jeg nå har sagt gjentatte ganger, er å forsterke beskyttelsen av myra, både med hensyn til nydyrking og til det som kanskje er det store problemet, som er nedbygging. Jeg håper regjeringspartiene og regjeringen tar det på alvor hvis det er slik at det forslaget blir vedtatt, fordi saken er for alvorlig til å rotes bort i billige retoriske poenger.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Berre ein kort leserettleiing til statsråden, som har forvilla seg inn i Nationen. Det er rett at Senterpartiet kritiserte Arbeidarpartiet i denne saka. Det skal ikkje alltid så mykje til før me kritiserer dei, men la éin ting vera tydeleg: Det beste – og vårt føretrekte alternativ då denne saka vart behandla – var jo vårt opphavlege forslag, altså å seia nei til eit forbod mot nydyrking av myr til matproduksjon. Det andre og nest beste forslaget er det som me har fremja i representantforslaget, som var Arbeidarpartiet sitt forslag frå den gongen. Det tredje beste alternativet meiner me er det som Arbeidarpartiet no har lagt fram, og det er det me støttar. Det tenkjer eg er kjernen i ein pragmatisk maktpolitikk, at viss du ikkje får det du aller mest vil ha, så tek du det som er nest best, og får du ikkje det, så tek du det som er tredje best. Og meir dramatisk er det ikkje i denne saka.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Når jeg hører på representanten Aasland, er i hvert fall signalet fra Arbeiderpartiet til statsråden at forskriften skal stå. Men jeg ser jo at det dere vedtar, er allikevel å ta dette ut fra lovverket, og da hjelper det lite hva representanten sier. Da blir det et juridisk spørsmål om dette faktisk kan stå. Og det dere i praksis gjør, er å delegere til kommunen – med de følger det gir. Og det er spesielt når argumentasjonen blir at dette må vi gjøre av hensyn til bøndene på Smøla, når vi jo nettopp har laget en forskrift som laget unntaksbestemmelser – med utgangspunkt i situasjonen på Smøla. Så den er ivaretatt i den som nå gjelder. Det er ingen tvil om at denne saken svekker vernet, og det viser Arbeiderpartiets sanne klimaansikt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg er enig med representanten Aasland i én ting, og det er at denne saken er alvorlig. I fjor høst la Arbeiderpartiet fram et klimabudsjett hvor de viste hvordan utslippene av klimagasser skal kuttes. I dag legger de fram et forslag som svekker norsk klimapolitikk, som i verste fall fører til en utslippsøkning på opp mot 900 000 tonn CO2-ekvivalenter hvert år. Det tilsvarer de årlige utslippene fra 360 000 privatbiler.

Mitt enkle spørsmål til Arbeiderpartiet er: Hvordan har Arbeiderpartiet tenkt å kompensere for en sånn utslippsøkning? Hvem skal kutte sine utslipp mer for at man skal kunne rote rundt i myra? Skal det parkeres 360 000 privatbiler? Skal man – det er jo lov å ønske – stenge noen eller si nei til nye oljefelt? Er det industrien som skal få tøffere utslippskrav, eller er det vanlige folk? Hvem skal kompensere for den utslippsøkningen som Arbeiderpartiet nå i verste fall legger opp til? Det må Arbeiderpartiet kunne svare på dersom dette klimabudsjettet fra i fjor høst skal stå til troende.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har et behov for å stille et spørsmål, for det ble sagt fra talerstolen, og det var av representanten Sandtrøen, at det ble gitt så mange dispensasjoner. Da lurer jeg virkelig på hvor de tallene kommer fra, for KOSTRA-tallene, ut fra den forskriften vi har, kommer ikke før neste år. Så jeg lurer på hva for noen reelle tall representanten viser til, når han sier sånt fra Stortingets talerstol.

Presidenten: Det blir det mulighet til å svare på, men først er det representanten Stefan Heggelund, og deretter er det representanten Nils Kristen Sandtrøen.

Stefan Heggelund (H) []: Veldig kort. Utslippene er på vei ned med denne regjeringen. Regjeringen har lagt fram en klimaplan fram mot 2030 som viser nøyaktig hvordan vi når utslippsmålene for 2030. Følges den klimaplanen, nås klimamålet til Norge for 2030.

Da vi behandlet klimaplanen, var det ingen i Arbeiderpartiet som tenkte på at de kanskje måtte skrive noe om hvordan de skulle kompensere for økte myrutslipp på bakgrunn av sin politikk. Men vi må huske at det var på et tidspunkt da ingen helt visste hva Arbeiderpartiet kom til å mene om myr i år. For hver gang det er diskusjon om myr, må Arbeiderpartiet ta en lang runde med seg selv for å finne ut hva de skal mene om myr. Tenk om det nå var slik at vi kunne hørt – vi leser det i teksten, men det hadde vært så fint å høre det fra Arbeiderpartiet selv – innrømmelsen av at Arbeiderpartiet er så delt i dette spørsmålet at når de skal lage en setning, formulere politikk, så lager de et eller annet internt kompromiss som er veldig vanskelig å forstå, men om man leser det som det står, så betyr det noe helt annet enn det Arbeiderpartiet i denne salen sier at det betyr. Enkelt og greit.

Da er det kanskje helt til sist verdt å minne om at i Arbeiderpartiets eget klimabudsjett er ikke myr nevnt med et eneste ord. De kan ikke det, for de er ikke enige om myr. De kan ikke bruke dette viktige klimatiltaket i sin egen klimaplan. Ikke med ett ord står det om myr i Arbeiderpartiets alternative klimabudsjett – utrolig, men like fullt sant.

Presidenten: Representanten Nils Kristian Sandtrøen har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I demokratiet vårt er det heldigvis sånn at man kan gå inn og se hvilke dispensasjoner hver kommune gir. Det behandles demokratisk i hver kommune, så man trenger ikke ha en fullstendig KOSTRA-rapport for å kunne få et bilde av hvordan dette går, for det er rett og slett bare å se hva som blir vedtatt i ulike behandlinger i hver kommune. Jeg har vært lokalpolitiker selv, så jeg vet at den typen vedtak heldigvis blir offentliggjort etter at de er fattet.

Så til spørsmålet som fortsatt står ubesvart – noe som egentlig er litt utrolig – og som ingen vil kommentere: Vårt forslag får nå konsekvenser for Olav Thon, en sponsor for høyreregjeringen. Han kan ikke bygge kjøpesentrene sine på myr, sånn som han ønsker. Det får også konsekvenser for motorveier. Nedbygging av myr har de største konsekvensene. Det blir inkludert i dette helhetlige lovforslaget, og det er jo ganske fornuftig og klok politikk.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Det kan være greit å sjekke den statistikken av og til, for realiteten er nok dessverre at det ikke er dispensasjoner som medfører den største nedbyggingen av areal i Norge, det er planer. Det er planlagt arealdisponering som innebærer den største arealomdisponeringen, også i de fleste av disse pressområdene.

En ting vi trenger klarhet i, er at representanten Sandtrøen nå sa at dette betyr at Olav Thon ikke kan bygge kjøpesenter, men det er jo ikke det Arbeiderpartiet har foreslått. Det er et ganske viktig spørsmål som kanskje krever en avklaring. I første ledd av det en foreslår, som skal være lovens paragraf, sier en at departementet kan gi føresegner for nydyrking, ikke for noe annet. Det vil si at departementet ikke har hjemmel til å gi føresegner for nedbygging, de har kun hjemmel til å gi føresegner til nydyrking. I neste del av paragrafen står det om søknad om nydyrking eller nedbygging – nedbygging man ikke har fullmakt til etter paragrafen å gi forskrift for, fordi man har sagt det bare skal gjelde nydyrking. Det er det som står i forslaget, det er det som er skrevet ad verbatim i forslaget.

Det en trenger her, og som jeg tror hadde vært greit, er rett og slett en runde to for å avklare hva man egentlig har foreslått her. Det er veldig vanskelig for en hvilken som helst regjering, statsråd, statsforvalter eller hva som helst, når vi snakker her om jordloven, å avgjøre hva det er som skal være kriteriet, når man bare åpner for å gi forskrifter om det ene. Da kan ikke departementet gi forskrift eller føresegner om nedbygging, for det er det ikke åpnet for i paragrafen. Det er presisert at det bare kan gis til nydyrking.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Hvis Arbeiderpartiet er så for et forbud mot nedbygging av myr, er det bare å stemme for SVs forslag. Stemmer man imot det forslaget, er man ikke så for et forbud mot nedbygging. Da vil man at den urettferdigheten man i innlegg er så opptatt av, skal fortsette.

Og så vil jeg etterlyse et svar på mitt spørsmål: Hvordan har Arbeiderpartiet tenkt å kompensere for de økte utslippene ved den økte nydyrkingen av myr som man nå legger opp til gjennom å fjerne forbudet fra lovteksten? Hvordan skal Arbeiderpartiet kompensere for i verste fall et utslipp tilsvarende 360 000 privatbiler i året?

Presidenten: Det vil ikke Haltbrekken få svar på i denne debatten, for flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil sakene nr. 16 og 17 behandles under ett.

Votering, se fredag 28. mai