Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021 *

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 475 S (2020–2021), jf. Dokument 8:170 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 12 [15:37:25]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om rettferdig kompensasjonsordning for den norske turbussbransjen (Innst. 475 S (2020–2021), jf. Dokument 8:170 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [](ordførar for saka): Eg vil starta med å takka komiteen for samarbeidet om saka, og så vil eg ta opp dei to forslaga der Senterpartiet er medforslagsstillarV.

Det er ei kjend problemstilling som vert reist i representantforslaget. Eg meiner det er rett og bra at Framstegspartiet løfter denne problemstillinga, fordi svaret frå regjeringa og fleirtalet i Stortinget er grunnleggjande feil.

Dette handlar om om ein skal ha ei likebehandling av dei som eig sine eigne driftsmiddel, i dette tilfellet turbussar, og dei som leiger dei. I dag er situasjonen den at viss ein leiger, får ein kompensasjon, men viss ein har investert på ein meir tradisjonell og solid måte i form av at ein eig driftsmidla sjølv, får ein ikkje støtte og kompensasjon frå staten. Det er denne urettferda ein tek opp i dette representantforslaget, og som dessverre eit fleirtal i Stortinget går imot.

Det som er vanskeleg å forstå, er statsrådens grunngjeving for å gjera dette. Det verkar som om synet på koronakompensasjonen skal vera å hindra at bedrifter går konkurs. Synet skal jo vera å hjelpa bedrifter gjennom denne tida. Det er faktisk ikkje greitt å seia at så lenge det går på eigenkapitalen til bedrifter, så lenge det ikkje vert konkurs, så har ein gjort jobben sin. Det skriv statsråden i svaret sitt, at det hadde vore fare for å gje pengar til «solide foretak med lavere fare for konkurs».

Så er det òg peikt på at det å berre inkludera turbussbransjen ville vera «svært urettferdig», som statsråden skriv, for andre bransjar. Men me i Senterpartiet har teke opp denne problemstillinga for alle bransjar. I dette forslaget tek ein òg inn andre næringar enn berre turbussbransjen. Difor vil også me støtta det forslaget som Framstegspartiet har levert inn, om at ein skal likebehandla denne bransjen og taxinæringa og dei som leiger og leasar køyretøy.

Til sjuande og sist handlar dette om å ta vare på turbussnæringa, ta vare på drosjenæringa, ta vare på transportnæringa, som er ei viktig distriktsnæring og ein viktig del av beredskapen vår, og som har betydeleg sysselsetjing. Det er det desse forslaga handlar om, og det er det regjeringspartia og Arbeidarpartiet i denne saka går imot.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det vi definitivt har jobbet mest med i Stortinget det siste drøye året, har vært å berge levedyktige bedrifter gjennom den krisen vi nå står i. For de aller fleste kommer det til å gå bra, men for noen vil det dessverre ikke gjøre det, selv om de tjente penger før koronaen inntraff. For en del av disse kan det handle om regelrett urettferdighet i kompensasjonsordningene. Saken vi nå behandler, handler om det – hvorfor det er logisk at en som leaser eller leier turbuss, kan få dekket sine kostnader til det, mens en som eier turbussen, ikke skal få dekket noen av eierkostnadene sine. Dette har vi forsøkt å bore i gjennom det siste året, men dessverre for regjeringens døve ører, på tross av at likebehandling har vært et av de viktigste prinsippene i kompensasjonsordningen fra den kom. Det har blitt mer og mer tydelig at det er embetsverket i Finansdepartementet som har hatt hånda på rattet i disse sakene, ikke departementet med ansvar for næringslivet, dessverre.

Det er heller ikke første gang Stortinget har fremmet forslag i denne gata. Den 19. januar behandlet vi et lignende, men mer generelt, forslag. Det ble ikke fulgt opp av regjeringen, begrunnet med at det kunne medføre å øke støtten til noen solide foretak med liten fare for konkurs. Regjeringen er altså mer bekymret for at noen enkeltaktører kan få noen kroner mer enn de fortjener, enn å redde bransjer som ligger med brukket rygg.

Turbussbransjen er en mangfoldig bransje med rundt 500 små og store foretak, med en omsetning på i underkant av 3 mrd. kr og i underkant av 3 000 ansatte. Noen tenker kanskje at det er lite, og at det bare – i hermetegn – handler om disse 2 700 ansatte, men det gjør det jo ikke. Turbussene fungerer på mange måter som en katalysator for annen næringsvirksomhet, særlig innenfor reiseliv. Mange hoteller, cruiseskip og turistattraksjoner er helt avhengig av turbussene og turistene som følger med dem.

Siden representantforslaget ble fremmet, har det strømmet på med eksempler på denne urettferdigheten fra andre aktører innen transportbransjen. Det som startet med turbussene, inkluderer nå også leiebilbransjen og taxinæringen – alle med det samme problemet: De blir straffet for å eie det som genererer inntekten deres, kontra dem som leier eller leaser.

Dessverre ser det ikke ut til at forslagene som fremmes av oss, får flertall. Det ansvaret må Arbeiderpartiet og regjeringspartiene dele. Jeg håper representanter for turbussene, leiebilene og taxinæringen merker seg det. Disse partiene sier i dag at det er helt ok at man fortsetter forskjellsbehandlingen mellom eide driftsmidler og leide driftsmidler. Det er synd.

Med det tar jeg opp forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Sivert Bjørnstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Aasland (A) []: Det er ingen tvil om at den generelle kompensasjonsordningen som er etablert, treffer næringslivet dårlig. Den treffer spesielt små og mellomstore bedrifter dårlig. Og den treffer spesielt dårlig de bedriftene som enten gjennom lokale eller nasjonale smitteverntiltak er direkte eller indirekte stengt ned. Derfor har Arbeiderpartiet siden i fjor høst en rekke ganger foreslått en omsetningsbasert tilskuddsordning, en ordning som er veldig enkel å administrere, og som i utgangspunktet støtter opp under segmentet små og mellomstore bedrifter på en tydelig og enkel måte. Det forslaget som vi har fremmet, og som ligger til behandling i Stortinget, betyr at en enkeltbedrift kan få 20 pst. av omsetningen i støtte ut fra det som var omsetningen i tilsvarende måned i 2019, altså før covid.

Men det vil ikke Fremskrittspartiet stemme for. Det har de ikke støttet på noen som helst måte. Men det ville gitt f.eks. et turbusselskap langt større økonomisk tilskudd enn det forslaget som Fremskrittspartiet nå har, som det egentlig ikke er så mye penger i. Det ville også støttet taxinæringen langt bedre enn det Fremskrittspartiet foreslår, og leiebilmarkedet bedre enn det Fremskrittspartiet foreslår.

For eksempel ville en taxisjåfør som hadde en omsetning på 100 000 kr i mars 2019, kontra mars i år, som følge av det forslaget fått utbetalt 20 000 kr i tilskudd på grunn av omsetningssvikten. Men hvor mye ville han fått dersom Fremskrittspartiets forslag ble vedtatt? Jo, han ville fått en andel av leasingkostnadene dekket – langt mindre, mest sannsynlig under 6 000–7 000 kr for en måned. Det er realiteten. Så det å si at ikke Arbeiderpartiet er opptatt av denne type næringer og denne type virksomheter, blir totalt feil.

Vi kan ikke lage én ordning for hver enkelt næring som blir rammet av den situasjonen vi er inne i. Derfor må vi ha generelle ordninger som treffer, og som treffer bedre enn det som er vedtatt i Stortinget. Arbeiderpartiet har altså foreslått det med en slik omsetningsbasert tilskuddsordning, pluss en ventilordning, som for så vidt også Fremskrittspartiet har stemt for tidligere – en statlig ordning, som de gikk bort fra, og fikk det over til en kommunal ordning som ikke treffer næringslivet like godt på samme måte. Så her er det all grunn til å tenke gjennom hva man kan gjøre i fortsettelsen, før Stortinget tar ferie, ikke minst når det gjelder den omsetningsbaserte tilskuddsordningen som Arbeiderpartiet har foreslått, og som vil treffe de næringene som Fremskrittspartiet nå fremmer enkeltforslag om, på en bedre måte.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har veldig stor forståelse for at mange bedrifter og arbeidstakere er i en krevende situasjon og har vært det lenge. Det gjelder ikke minst aktører innenfor turbussbransjen.

Spørsmålet om å likebehandle dem som eier driftsmidler, med dem som leier dem, har vært grundig vurdert en rekke ganger tidligere. Rentekostnader og leie av driftsmidler inngår i grunnlaget for kompensasjon, og regjeringen har flere ganger begrunnet overfor Stortinget hvorfor avskrivninger og avdrag på lån ikke gjør det. Hensikten med kompensasjonsordningen er å kompensere for betalbare, faste, uunngåelige kostnader og på den måten redusere risikoen for konkurs. Ikke-betalbare kostnader, som avskrivninger, belaster ikke bedriftens likviditet og vil i mindre grad øke konkursfaren.

Å yte kontantstøtte for avskrivninger vil dreie ordningen mot tapsdekning for foretakets aksjonærer. I tillegg vil det innebære å øke støtten til solide foretak med lavere fare for konkurs. En praksis der ellers like bedrifter får like mye støtte, uavhengig av likviditetsbehov, går dermed imot formålet med ordningen.

Bedrifter som eier egne driftsmidler, og som har finansiert driftsmidlene med lån, betaler ofte avdrag og renter på lånet. Det finnes tilfeller der det er inngått leasingavtaler som ligner på lånefinansiering, og i kompensasjonsordningen behandles disse avtalene likt som andre leie- og leasingavtaler, mens avdrag på lån ikke gir grunnlag for støtte.

Forsøk på å rette opp denne forskjellen med å øke støtten til dem som har lånefinansiert, har noen uheldige sider. Det er som sagt drøftet tidligere i proposisjonen til Stortinget. Andre mulige løsninger er også tidligere drøftet i skriftlige svar på spørsmål fra Stortinget. En særregel for turbussbransjen vil ikke bare komplisere ordningen og skape nye skjevheter internt i turbussbransjen, men også framstå som urettferdig overfor andre bransjer og næringer som befinner seg i lignende situasjoner.

Eventuelle endringer i hele ordningen vil medføre store endringer i regelverket og i praksis en betydelig omlegging. Kompensasjonsordningen er ment å treffe bredt, med like vilkår for alle næringer, bransjer og bedrifter, der tilskuddet utmåles etter objektive kriterier. Det har vært en viktig ordning for næringslivet så langt i pandemien og kommer til å være det i fortsettelsen også, men det er ikke den eneste ordningen for næringslivet. Etter hvert har de pengene som utbetales via kommunene, vært svært viktige for reiselivet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg høyrer statsrådens argumentasjon og grunngjevingar, og så sit eg med ein veldig sterk følelse av at det var ikkje akkurat dei orda ho brukte då ho argumenterte i regjeringskonferansen for korleis denne ordninga skulle vera, for her verkar det å vera knockout-siger til Finansdepartementet. Prisen for det er det norske bedrifter som må tola, i den forma at dei som kanskje har organisert seg såpass konservativt at dei f.eks. eig bussane dei køyrer rundt i, kjem dårlegare ut støttemessig.

Viss ein tenkjer to bedrifter som ligg ved sida av kvarandre, der den eine eig fem bussar, den andre leasar fem bussar, og der turistane og oppdraga er vekke frå begge: Er det rettferdig at den eine får mykje meir støtte enn den andre?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er fristende å stille spørsmålet tilbake igjen, der en har én bedrift som driver med turbuss, en annen bedrift som driver innenfor et annet segment av reiselivet, og den ene plutselig skal få støtte for avdragskostnadene, mens den andre ikke skal få det.

Kompensasjonsordningen er en ordning som på ingen måte er perfekt. Det har vi aldri påstått at den er. Men det å rette opp en skjevhet kan også lage nye skjevheter. Vi har valgt å prøve å rette opp eventuelle skjevheter også gjennom denne kommuneordningen, denne ventilordningen, som vi har kalt det, nettopp for at kommunene, som kjenner sitt eget næringsliv best, skal kunne målrette støtte, f.eks. til busselskaper, hvis det er behov for det lokalt.

Geir Pollestad (Sp) []: Me kan godt leika øvinga at statsråden stiller spørsmål til Stortinget – eg skal svara, eg. Senterpartiet har ønskt ei likebehandling for alle bransjar. Det er eit paradoks at her ønskjer ein fyrst ei sånn ordning for alle bransjar, så kjem det eit forslag frå Framstegspartiet der ein iallfall skal ta med turbussane, og det statsråden har å by på, er ikkje til heile bussen, det er ventilen som skal få støtte oppi dette.

Det er det som er det grunnleggjande problemet her, at ein ikkje ser den forskjellsbehandlinga. Då er spørsmålet mitt: Kva er det som er føremålet til regjeringa med kompensasjonsordninga? Er det å dekkja tapet ein lid som følgje av koronapandemien, og ha ei rettferdig fordeling av tapsdekkinga, eller er det å hindra at bedrifter går konkurs?

Statsråd Iselin Nybø []: Aldri i denne pandemien har vi påstått at vi kan gjøre bedrifter skadesløse som følge av pandemien, som ikke bare rammer oss, men hele verden. Det har hele veien vært klart for de fleste at staten tar én del, men at bedriftene selv også må ta en stor del av de utfordringene som nå oppstår økonomisk.

For regjeringen har dette handlet om å få bransjer, næringer og bedrifter ut på den andre siden av pandemien. Nå ser vi heldigvis et slags lys i enden av tunnelen, men det er fortsatt tunge tider foran oss, og særlig for reiselivet, som har slitt over lang tid, og som får en litt sånn sakte oppstart igjen. Nettopp fordi vi ser at den brede, store kompensasjonsordningen ikke klarer å målrette støtte til alle bedrifter, har vi nå gjort denne kommuneordningen ganske stor etter hvert, og mange har hatt stor nytte av den.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg høyrer kva som vert sagt, men eg evnar ikkje heilt å forstå korfor det er rett at dei som på ein måte har bygd seg opp, bedrifter som har bygd seg opp, bedrifter som har meir kapital på bok, bedrifter som kanskje har drive lenge og har råd til å kjøpa driftsmidla og eig dei sjølve, skal betala ein større andel. Alle innser at bedriftene vil tapa noko på pandemien, men kva er rettferda med at dei bedriftene som har bygd seg opp, som har eigenkapital, skal betala ein større andel enn dei som kanskje er nyoppstarta, lånebaserte, leasingbaserte osv.?

Eg slit litt med heilt å forstå kva som er statsrådens grunngjeving. Kan det rett og slett handla om at dette er eit spørsmål om å spara pengar, altså ikkje bruka så mykje pengar på krisehandteringa? Det er ingen tvil om at den ordninga me tek til orde for, ville ha vore noko meir kostbar for staten, men gjort at me i andre enden hadde meir berekraftige bedrifter.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har redegjort flere ganger overfor Stortinget om utfordringene – og for så vidt også kostnadene – knyttet til å gjøre endringer i kompensasjonsordningen som skal likestille leasingkostnader og det å eie selv. Denne kompensasjonsordningen er en ordning som har vært viktig særlig for de små og mellomstore bedriftene, men det er en bred ordning, og den treffer ikke alle. Det er derfor vi må legge ordninger oppå hverandre.

Busselskaper som eier sine egne driftsmidler, kan få støtte de også, gjennom f.eks. den kommunale ordningen. Akkurat på lik linje med dem som startet opp og derfor ikke har et sammenligningsgrunnlag, og på den måten detter utenfor kompensasjonsordningen, har også de både fått og har fortsatt muligheten til å få støtte, f.eks. gjennom den kommunale ordningen. Vi kan ikke bare se på ordningen isolert sett, vi må se på totalen av den koronastøtten som blir gitt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er helt forunderlig å høre statsråden, både i innlegget sitt fra talerstolen og i replikkordskiftet her nå med Pollestad, si og utbrodere at det er veldig uheldig om man vedtar dette, fordi det da vil føre til forskjeller mellom bransjer i kompensasjonsordningen. Hele grunnen til at dette forslaget kommer, er at regjeringen ikke har fulgt opp et vedtak i Stortinget fra 19. januar om å inkludere eierkostnader og sidestille det med leasing- og leiekostnadene. Det er hele grunnen til at dette forslaget kommer – det er fordi regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Og da er spørsmålet ganske enkelt: Ville ikke alt dette vært løst om bare regjeringen hadde fulgt opp Stortingets vedtak fra 19. januar? Ville ikke denne debatten da vært helt overflødig?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg registrerer jo også hva Stortinget iallfall planlegger å gjøre i denne saken. Jeg mener selv at regjeringen har fulgt godt opp. Vi har gjort grundige vurderinger av både dette og av andre ting som Stortinget har bedt om, og vi har lagt fram våre vurderinger for Stortinget. Det er noen åpenbare fordeler ved å gjøre det, men det er også noen åpenbare nedsider ved å gjøre det på denne måten.

Så er det riktig at ja, vi forskjellsbehandler også i dag ulike bransjer, f.eks. gir vi tapt varelager for driftsmidler som går ut på dato, men ikke for klær. Stortinget og regjeringen har fra tid til annen gjort grep som sånn sett kan føles urettferdige. Men vi har redegjort grundig for dette ved flere anledninger, og jeg mener at den ordningen vi har nå, er veldig bra – men da kombinert med en kommunal ordning som gjør at bl.a. busselskaper kan få mer støtte gjennom denne ordningen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det hjelper ikke at næringsministeren mener at ordningen er veldig bra. Hvis man går og snakker med eiere av turbusser, eiere av taxier, de som driver leiebilselskaper, da vil svaret være et helt annet.

Så kan selvfølgelig svaret være at vær så god, still deg bakerst i køen i den kommunale ordningen. Det er engang sånn at også der er det knapphet på midler, også de kommunepolitikerne er nødt til å prioritere dem som er hardest rammet. De som er aller hardest rammet, er reiselivet og utelivet, det er ikke turbussene. De kommer som nummer to eller tre, og da havner de bakerst i køen.

Statsråden sa det var noen åpenbare nedsider ved å lage en slik ordning i kompensasjonsordningen. Da lurer jeg på: Hva er de åpenbare nedsidene? Hvis det er det tekniske rundt det, var jo hele begrunnelsen for å gå fra skatteetaten til Brønnøysundregistrene at det skulle være så mye mer fleksibelt, at det var fullt mulig å legge inn den typen komponenter i ordningen. Hvis det ikke er det, hva er de andre åpenbare nedsidene ved å legge inn dette?

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg må bare presisere at begrunnelsen for å flytte det fra skatteetaten til Brønnøysund ikke var at vi skulle kunne legge inn flere komponenter – det er riktignok mulig å gjøre det – men rett og slett at skatteetaten ikke så seg i stand til å ivareta den ordningen lenger. Vi måtte gjøre noe med selve ordningen, og vi har derfor tatt store grep. Nå har vi kontrollen i forkant gjennom revisor, i stedet for at det er slik skatteetaten nå holder på, med å kontrollere tidligere utbetalinger.

Som jeg sier: Det er noen fordeler, og det er noen ulemper. Skal vi inkludere noen bransjer, er det åpenbart urettferdig for de bransjene som ikke inkluderes. Det vil kunne ha betydning for om man har høye avskrivninger, eller om man har lave avskrivninger. Én ting er det tekniske. Dette er en total som vi har redegjort for ved flere anledninger.

Men jeg er uenig med representanten, som ikke sier at den kommunale ordningen også kan være viktig for denne bransjen. For nettopp den kommunale ordningen er blitt veldig stor etter hvert. Det er reiselivet mange har prioritert, og disse – de små og de mellomstore turbusselskapene der ute – er blant dem som også kan få penger fra denne kommunale ordningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Norsk turbussbransje består av rundt 500 små og store foretak, har en årsomsetning på rundt 2,8 mrd. kr og sysselsetter om lag 2 700 mennesker. I tillegg har en veldig mange sysselsatte innenfor taxinæringen. Foretakene er i all hovedsak privateid, ofte familieeid, og har gjerne tilholdssted i Distrikts-Norge.

Norske turbusser er viktig for all turisme i Norge – transport fra hotell til hotell, fra by til by, fra by til land samt utflukter for cruiseskipene. Turbussbransjen er en av bransjene som klart og tydelig har påpekt og synliggjort hullene i kompensasjonsordningen knyttet til forskjellene mellom å eie sine egne eiendeler og å leie eller lease dem. På prinsipielt grunnlag er det veldig feil å forskjellsbehandle tilsynelatende like selskap, der kun finansieringsformen av eiendelene er forskjellen. Enkelte bedriftseiere velger å bruke egenkapital og sine egne sparepenger for å kjøpe driftsmidlene, og det kan ofte være fornuftig på lang sikt.

Her har vi nye konkrete tiltak for å bedre norsk næringsliv, for å bedre rammevilkår og for å sørge for likebehandling – konkrete tiltak som Arbeiderpartiet ikke vil støtte, men velger heller å være støttehjul for regjeringen. Representanten Aasland forsvarte det i sitt innlegg med at det vil være veldig lave kompensasjoner for næringsaktørene. Da er det kanskje enda mer forunderlig at Arbeiderpartiet ikke vil støtte disse forslagene.

Terje Aasland (A) []: Dette med i utgangspunktet å likestille leasingkostnader og eiekostnader i kompensasjonsordningen var vi med på å støtte 19. januar, men da gjaldt det alle. Nå er det blitt sånn at det er om å gjøre å – skal vi si – treffe på en Fremskrittsparti-representant som har lyst til å fremme et forslag spesifikt for den næringen en er opptatt av, og som så fremmer et forslag i Stortinget. Hvorfor fremmer en ikke da igjen forslaget om å lage det helhetlig, sånn at det gjelder alle, ikke bare enkeltnæringer, sånn at en likestiller alle næringer? Er det noen god grunn til det? Det kunne jo Fremskrittspartiet svart på. Hvorfor skal en spesifikt gjøre dette for turbussbransjen og taxinæringen og leiebilene? Hvorfor ikke gjøre det generelt, som var utgangspunktet i januar?

Jeg er helt enig i kritikken som blir reist mot regjeringen her, at en ikke har svart ut det som et flertall i Stortinget var veldig tydelig på 19. januar. Men istedenfor å gå videre på det sporet har vi sagt at vi ønsker å ha en omsetningsbasert tilskuddsordning – en omsetningsbasert tilskuddsordning som treffer de minste bedriftene langt bedre, de som i dag overhodet ikke blir ivaretatt gjennom den generelle kompensasjonsordningen som er vedtatt i Stortinget. Det betyr ikke at vi ikke tar hensyn til turbussene eller til taxinæringen eller til andre områder i norsk næringsliv som sliter med manglende oppmerksomhet på grunn av bl.a. denne ulikheten og urettferdigheten i kompensasjonssystemet.

Så da har vi valgt å følge opp når det gjelder det. Da kan jo Fremskrittspartiet, når det kommer til votering senere mot sommeren, stemme for det. Så kunne de sånn sett sørget for at turbussene, taxinæringen og en rekke av de andre småbedriftene også får en bedre støtteordning enn det de har i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se fredag 28. mai