Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 518 L (2020–2021), jf. Prop. 131 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 4 [11:18:46]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven (forskriftshjemmel om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet for å forebygge eller motvirke overføring av SARS-CoV-2) (Innst. 518 L (2020–2021), jf. Prop. 131 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Camilla Strandskog (H) [] (ordfører for saken): Utbruddet av covid-19 har ført til at Norge er i en krisesituasjon som det gjeldende regelverket ikke fullt ut tar høyde for. Det har derfor vært nødvendig å gjøre tilpasninger og unntak fra gjeldende regelverk som følge av utbruddet av covid-19. En av de tilpasningene gjelder bestemmelser om karantene og isolering. Denne proposisjonen er en forlengelse av behandlingen av Prop. 130 L for 2019–2020, hvor regjeringen la fram forslag om midlertidige endringer i smittevernloven med varighet til 1. juli 2021. Det er de samme endringene som regjeringen nå foreslår endret til 1. januar 2022. Komiteen har av praktiske hensyn satt datoen til 1. desember 2021, samme dato som de øvrige covid-sakene som har vært til behandling i komiteen.

Karantene og isolering har vært viktige tiltak i arbeidet med å hindre smittespredning. Komiteen støtter departementets vurdering av at dette er noen av de tiltakene det vil være behov for å ha over noe lengre tid, selv om samfunnet normaliseres. Det er også en samlet komité som står bak innstillingen. Mindretallet har egne forslag som de vil redegjøre for.

Pandemien berører oss alle, og der smitten er høy, er tiltakene strenge. Det har særlig rammet min egen by, som nå har levd med strenge tiltak over lang tid. Nå er det endelig åpnet forsiktig opp, og det er det mange som har gledet seg over, men selv om det nå åpnes opp, er situasjonen fortsatt svært uforutsigbar. Vi ser også at det dukker opp smitte på steder som over lang tid har hatt lav eller ingen smitte. Det er derfor viktig å holde trykket oppe på smitttesporing, karantene og isolasjon. Dette er tiltak som vi må akseptere å leve med en stund, selv når vi går mot en mer normal hverdag.

Heldigvis er nå stadig flere vaksinert, og framover nå vaksineres det i høyt tempo. Det er bra, for vaksine er tross alt det viktigste tiltaket vi har i kampen mot pandemien.

Kjersti Toppe (Sp) []: Karantene og isolering er og har vore svært viktige tiltak i arbeidet med å hindra smittespreiing. No vert det fremja forslag om å forlengja forskriftsheimelen om isolering og avgrensingar i bevegelsesfridomen.

Senterpartiet støttar at dei mellombelse heimlane vert vidareførte og vert oppheva 1. desember i år. Vi ønskjer å framheva det som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet tar opp i høyringsutsegna si, om at barn og unge som endar opp i smittekarantene eller isolasjon på grunn av sjukdom, må få dekt omsorgsbehova sine, altså at føresette eller andre omsorgspersonar må kunna vareta barn sjølv om det inneber ein risiko for smitte, og at kommunane klarar å ha merksemd retta mot familiar der det er bekymringar for barn og unge som er i karantene eller isolasjon.

Eg vil òg visa til Advokatforeininga, som i høyringa viser til at heimelen er nødvendig, men at lovteksten ikkje inneheld nokon avgrensingar med omsyn til kva isolasjonen og dei andre smitteverntiltaka kan bestå i, eller kor lenge tiltaka kan vara. For Senterpartiet er det ein føresetnad for støtte til proposisjonen at heimelen vert praktisert slik at det kjem klart fram at tiltaket ikkje er meir inngripande enn nødvendig, og at han ikkje varer lenger enn nødvendig. Ingen slike tiltak kan innførast utan at det er gjort ei medisinskfagleg vurdering som tilseier at tiltaket vil vera eit effektivt verkemiddel for å hindra spreiing av sjukdom, og det er viktig, det som òg departementet skriv, at det ikkje er aktuelt å bruka tvang for å gjennomføra karantene eller isolering.

Senterpartiet fremjar i saka forslag om å be regjeringa fremja bestemmingar om isolasjon og karantene som lovforslag for Stortinget. Det er fordi bestemmingar om karantene og isolasjon er inngripande, og at det er naturleg at dette vert fremja som eiga sak for Stortinget. Regjeringa har hatt tid til å gjera dette, men har valt å berre be om vidareføring av heimelen. Senterpartiet støttar dei fullmaktene som regjeringa har etter smittevernlova, slik at regjeringa raskt kan handla etter behov i ei krise, men det er inga unnskyldning for at svært inngripande tiltak i etterkant kan sendast over til Stortinget for normal behandling etter Grunnlova.

Med det tar eg opp forslaget.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er i krisesituasjoner demokratiet står sin prøve.

Kriser krever ofte behov for raske beslutninger, samtidig som det nettopp ved kriser er viktig at landets innbyggere stoler på den demokratiske ledelsen og derfor følger de anbefalinger som gis.

Fra SVs side har vi slåss for at det faglige grunnlaget og anbefalinger som er grunnlaget for regjeringens beslutninger, blir kjent, ikke bare i ettertid, men før beslutninger fattes.

Det er nødvendig at regjeringen har vide fullmakter i situasjoner som koronapandemien, nettopp for å kunne handle raskt og sikre folkehelsen når smittsomme sykdommer truer, slik regjeringen også har gjort i flere omganger under pandemien, med stor politisk oppslutning. SV støtter dette.

Det er imidlertid ikke et argument for at svært inngripende tiltak ikke i etterkant kan oversendes Stortinget for normal behandling etter Grunnloven. Demokratiet må også bestå i krisetid.

Regjeringen har prioritert å lage en lov om å privatisere helsetjenestene i kommunene med loven om fritt behandlingsvalg. De har sendt mange andre lover som ikke handler om korona, til Stortinget. Så regjeringen har hatt ressurser til å lage og sende lovforslag til Stortinget under pandemien. Hvorfor ikke denne loven?

Fra SVs ståsted er det ikke bra at regjeringen har valgt å ikke følge Grunnloven og smittevernloven slik den er ment, at loven skal behandles på Stortinget – ikke bare en fullmakt til regjeringen.

Sammen med Senterpartiet fremmer SV dette forslaget, som Toppe sa. Så SV støtter dette forslaget, og vi støtter at regjeringen har vide fullmakter, men mener for demokratiet at alle disse lovene skal bli fremmet på Stortinget – ikke bare forskrifter, som regjeringen nå får.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringens mål er at smittespredningen til enhver tid skal være under kontroll, slik at sykdomsbyrden er lav og antallet pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenestene. Oppblussing av smitten skal slås ned.

De grunnleggende smitteverntiltakene i vår håndtering av pandemien er å holde avstand, vaske hender og holde oss hjemme når vi er syke. I tillegg må vi teste og isolere smittede, spore opp fra hvem og til hvem smitten er overført, og sette personer som har vært i nærkontakt med en smittet, i karantene, såkalt smittekarantene.

Dette lovforslaget vil videreføre den midlertidige hjemmelen for de forskriftsfestede kravene om isolering og smittekarantene i forbindelse med covid-19. Disse tiltakene er i dag regulert i covid-19-forskriften og har blitt justert noen ganger i lys av ny kunnskap. Bruk av smittekarantene er avgjørende for å bekjempe covid-19, særlig fordi smittede uten symptomer kan smitte andre uten å vite det selv. Det er derfor vesentlig at tiltakene kan videreføres, og at det er klar hjemmel i lov. Lovhjemmelen gir i tillegg nødvendig fleksibilitet for å tilpasse tiltakene i tråd med smittesituasjonen og ny kunnskap. Dette samsvarer med smittevernlovens system, som gir fullmakter til nødvendige smitteverntiltak.

Ved bruk av fullmaktene og fastsettelse av forskriftsreglene må de grunnleggende kravene som stilles til smitteverntiltak i § 1-5, vurderes konkret. Det må foreligge en medisinskfaglig begrunnelse, tiltaket må være nødvendig av hensyn til smittevernet, og det må være tjenlig etter en helhetsvurdering. Bestemmelsen krever dermed at det gjøres en proporsjonalitetsvurdering av tiltak, slik det er forutsatt for å kunne gjøre inngrep etter Grunnloven og menneskerettighetene.

Covid-19-forskriften gir plikt til å være i smittekarantene og isolasjon når klare vilkår er oppfylt. Det brukes derfor ikke administrative ressurser til å fatte enkeltvedtak. Befolkningen har sluttet opp om tiltakene på en god måte. Jeg mener derfor vi også framover bør regulere isolering og smittekarantene på denne måten, men håper at vi ikke får bruk for disse tiltakene særlig lenge.

Jeg vil understreke at det ikke vil være adgang til å bruke tvang ved gjennomføring av tiltak i medhold av bestemmelsen. Bestemmelsen foreslår fortsatt straffesanksjoner på samme måte som resten av smittevernloven, med det samme straffenivået som etter gjeldende regulering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel