Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 489 S (2020–2021), jf. Prop. 107 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 9 [13:25:33]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen) (Innst. 489 S (2020–2021), jf. Prop. 107 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åsunn Lyngedal (A) [] (ordfører for saken): En reisearrangør selger to eller flere deler av en reise, og de har etter pakkereiseloven en særskilt plikt til å stille en garanti. Det var 895 reisearrangører som hadde stilt en sånn garanti før koronaen. I starten av mai i år var det tallet nede i 709 bedrifter. Bare 18 av disse er oppgitt å ha gått konkurs. Det betyr at mange har gitt opp å være reisearrangør – og medlem av Reisegarantifondet – lenger. Reisearrangørene er viktige for salg. Ja, de selger reiser i utlandet til nordmenn, men de selger reiser i Norge også. De er en motor for salg og et salgskontor for reiselivet.

Etter koronaen har det vært vanskelig å få stilt garantier til Reisegarantifondet, og prisen er blitt veldig høy. Vi er her i dag, og bakgrunnen for Prop. 107 S er at Stortinget påla regjeringen å være med og gi en statlig garanti for pakkereisearrangørene, sånn at de har en mulighet til å drive sin virksomhet når vi igjen skal begynne å reise.

Jeg er glad for at vi i dag garanterer for inntil 50 pst. av den reisegarantien som pakkereiseselskapene er pålagt å stille til Reisegarantifondet. Det er utrolig vanskelig å si noe om hvor stort garantivolumet egentlig kommer til å bli, hvor mange reiser det er mulig å selge, hvor mye man vil selge reiser for, og hva tapsrisikoen er. Den er av regjeringen beregnet til 50 pst. En samlet komité har vært noe kritisk til denne, men det er en vanskelig beregning å gjøre, og som storting har vi få andre valg enn å støtte oss på regjeringens beregninger. Men jeg vil kommentere at vurderingen er gjort av GIEK, som kanskje er aller mest vant til å vurdere maritim næring, og de har funnet at lønnsomheten innenfor reiselivet i 2019 var veldig dårlig. Ja, reiselivet har en dårlig lønnsomhet, men det betyr ikke at det ikke er viktig.

Vi har vurdert det sånn at de store pakkereiseselskapene som ikke er inkludert i denne ordningen, vil kunne få en garanti. Prisen vil dog være relativt høy – sannsynligvis.

For Arbeiderpartiet har det vært veldig viktig at vi får på plass en støtte til reisearrangørene, og det er også veldig viktig for oss at regjeringen vurderer situasjonen for pakkereiseselskapene i løpet av september.

Med det tar jeg opp forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har teke opp det forslaget ho refererte til.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Stortinget ba regjeringen om så snart som mulig å komme tilbake med en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser, og jeg er glad for at vi behandler dette nå i dag. Som vi har hørt, handler det om å overta 50 pst. av risikoen knyttet til banker eller forsikringsselskapers porteføljer av garantier stilt for små og mellomstore pakkereisearrangører – også mot at staten får en rimelig andel av disse aktørenes inntekter fra garantiene. Garantirammen er på 525 mill. kr, og avtaler om risikoavlastning mellom staten og banker og forsikringsselskaper kan inngås ut inneværende år, og avtalene gir risikoavlastning ut neste år, 2022. Som vi også vet, forutsetter en slik ordning godkjenning av ESA.

Det er for tiden mange henvendelser til Stortinget og de ulike partiene fra reiselivet generelt og fra pakkereiseoperatørene spesielt. Det er kanskje den bransjen som har blitt hardest rammet over lengst tid. Det er allikevel slik at henvendelsene i all hovedsak ikke har handlet om mangel på garantier. Det har i alle fall ikke blitt meldt inn som et omfattende problem.

Pakkereisearrangørene har imidlertid en veldig viktig funksjon i reiselivet. De henter inn kunder fra fjern og nær og pakker ferietilbud for disse. Det kan bestå av overnatting, servering, opplevelser, transport, med meget mer. Mange mindre aktører i reiselivet får sitt kundegrunnlag eller øker sitt kundegrunnlag gjennom pakkereiser. Derfor er det viktig at denne gruppen er klar til å markedsføre og selge reiser til Norge og i Norge når reisevirksomheten forhåpentligvis snart kommer i gang.

Regjeringens forslag bidrar til at arrangørenes utfordringer knyttet til å stille garantier ikke øker, og med denne proposisjonen gjør vi situasjonen bedre for dem som i dag møter stor usikkerhet foran den nært forestående sommersesongen.

Så har det vært noe debatt om hvorvidt man skulle utvide ordningen til å omfatte alle. Vi deler regjeringens vurdering av at det ikke er riktig nå, også fordi det er en betydelig økt andel av fellesskapets midler som da blir eksponert for risiko – kanskje opptil 1,5 mrd. kr.

Jeg er glad for at vi vedtar denne proposisjonen i dag. Jeg tror det er viktig, og det haster med å få reiselivet i gang igjen. Jeg vil også varsle at regjeringspartiene går inn for forslag nr. 1, som representanten Lyngedal tok opp i forrige innlegg. Vi kommer altså til å støtte forslag nr. 1 under voteringen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: For Fremskrittspartiet er det viktig å søke å finne løsninger for alle pakkereisearrangører, uavhengig av størrelse. Fremskrittspartiet vil ha rammevilkår som bidrar til at vi har en oppegående reiselivsnæring også etter at samfunnet åpnes igjen etter pandemien.

Regjeringens forslag om en risikoavlastningsordning for garantier stilt til Reisegarantifondet legger opp til en ordning forbeholdt små og mellomstore bedrifter, hvor staten overtar 50 pst. av garantiansvaret.

Reiselivet består av en verdikjede hvor små og store reiselivsbedrifter står i et gjensidig avhengighetsforhold. Pakkereisearrangørene opererer som distribusjons- og salgskanal slik at de mindre opplevelsesbedriftene får tilbudt og solgt sine opplevelsesprodukter. Til gjengjeld sørger små og mellomstore reiselivsbedrifter for at pakkereiseselskapene får tilgang på verdifulle opplevelser som tilbys forbruker. Får ikke de store pakkereisearrangørene stilt en garanti, vil det dermed få ringvirkninger for hele reiselivet, som er avhengig av pakkereisearrangørene for å opprettholde et kundegrunnlag og muligheten for et fast volum gjennom sesongene.

Det legges til grunn i Prop. 107 S for 2020–2021 at 80 pst. av garantibeløpet for SMB-bedriftene tapsavsettes. Her vil jeg vise til innspillet fra Virke Reiseliv, som bemerker at det framstår som altfor høyt. Tallene fra deres undersøkelser viser at tapsavsetningene må være vesentlig lavere.

Fremskrittspartiet mener at en utvidet ordning som også inkluder de store pakkereisearrangørene, ikke vil medføre en høyere risikoeksponering for staten. Og vi vil understreke betydningen av at samtlige pakkereisearrangører inkluderes i en ordning for garantistillelse til Reisegarantifondet, dette med bakgrunn i et ønske om å ivareta hele verdikjeden som reiselivsnæringen representerer, samt å tilrettelegge for å kunne selge Norge som et reisemål når verdenssamfunnet igjen åpner for reiseaktivitet.

Vi må få på plass rammevilkår her som bidrar til at vi har en oppegående reiselivsnæring også etter at samfunnet åpnes igjen og man kan begynne å reise.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står inne i, og så vil jeg varsle at vi subsidiært støtter forslag nr. 1.

Presidenten: Då har representanten Bengt Rune Strifeldt teke opp dei forslaga han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Eg kan i all hovudsak slutta meg til dei vurderingane av betydninga av reiselivet som er gjevne i dei førre innlegga. Pakkereisearrangørane er ein viktig del av norsk reiseliv og hadde fortent at me gjorde eit klokare og betre vedtak enn det fleirtalet ligg an til å gjera i dag. Det er jo vedteke i Stortinget, i eit oppmodingsvedtak, at ein ønskjer ei ordning som omfattar alle pakkereisearrangørar, pluss at Senterpartiet, Framstegspartiet og SV ønskjer ei ordning som er breiare og betre for summen av pakkereisearrangørar. Det får dessverre ikkje fleirtal. Det er jo litt gjennomgåande dette at oppmodingsvedtak frå Stortinget ikkje fullt ut vert følgde opp, at ein ser på dei som rettleiande frå regjeringa si side.

Delar av denne krisehandteringa minner om idrettsøvinga «tilløp utan hopp»: Det vert satsa, men det vert liksom ikkje heilt det ein treng.

Forslaga nr. 2, 3 og 4 får dessverre ikkje fleirtal i dag fordi Arbeidarpartiet har valt heller ikkje å støtta dei. Dei har valt å gå saman med regjeringspartia. Det vil få konsekvensar for pakkereisearrangørar i heile landet.

Når det gjeld forslag nr. 1, er det eit lite plaster på såret, og Senterpartiet vil, som fleire andre, subsidiært støtta forslag nr. 1.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV støttar og står også bak forslaget om å breie ut denne ordninga her, sånn at det er både store og ikkje minst små og mellomstore aktørar som får dekt meir av tapa sine. Dette rører ved ein debatt vi har hatt gåande i halvtanna år: Kor mykje skal fellesskapet stille opp? Her meiner vi i SV at regjeringa tel altfor mykje på kronene no og ikkje ser dei langsiktige samfunnseffektane det ikkje å stille skikkeleg opp, faktisk kan få.

SV har vore kritisk til ein del av dei store reiselivsaktørane, som ofte er organiserte i skatteparadis osv., men vi ser også at her er det ei verdikjede som heng saman. Dei folka vi har vore i kontakt med i Nord-Noreg som er veldig avhengige av reiseliv – spesielt dei minste kommunane, ein majoritet av kommunane er langt over landsgjennomsnittet når det gjeld avhengighet av reiseliv i næringslivet – seier at det å sjå dei store og dei små aktørane i samanheng er heilt avgjerande viss ein skal forstå korleis den næringa fungerer. Om den eine ryk, får det store effektar nedover i systemet.

Den store frykta er at vi ved ikkje å stille skikkeleg opp, set i gang ein kaskade av skadeverknader på både små, mellomstore og store bedrifter rundt omkring i heile landet, noko som vil få langsiktige økonomiske effektar for fellesskapet til slutt. Da er spørsmålet: Skal vi stille ordentleg opp no, eller skal vi ta skadeverknadene og dei ringverknadene det har for norsk økonomi, samfunn og næringsstruktur, etter kvart? Det er den siste linja regjeringa i stor grad har lagt seg på i denne pandemien. Opposisjonen har retta ein del på det undervegs, men det har vore hovudlinja, at ein ønskjer å stramme til no, så får vi berre sjå korleis det går.

Ei grunngitt frykt viss reiselivet knekk, er kva som kjem, kva som blir alternativet. Vi veit at det er ei veldig gunstig tid for store, globale investormiljø no som pandemien byrjar å leggje seg, til å gå inn der det lokale næringslivet har ramla saman. Frykta er at vi, viss ein ikkje stiller skikkeleg opp, står overfor ei tid kor dei lokalt eigde små og mellomstore bedriftene rundt omkring i landet, spesielt innanfor reiselivet, som er såpass råka som det er, blir erstatta av noko heilt anna, som ikkje har fellesskapet sine gode like mykje i pannebrasken som dei vi har.

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringens forslag om å etablere en risikoavlastningsordning for garantier som er stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører, følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 670, hvor regjeringen er bedt om å foreslå en ordning som kan bidra til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereisearrangører.

Pakkereisearrangører er en viktig brikke i det økosystemet som utgjør reiselivsnæringen. De gir turistene tilgang på opplevelser, steder og aktiviteter som de ikke ville kommet over på egen hånd. De leverer kunder til reiselivsbedrifter over hele landet.

Regjeringen la i Prop. 107 S for 2020–2021 fram en beskrivelse og vurdering av situasjonen i garantimarkedet per mars 2021. Selv om det ikke er noen tvil om at pakkereisebransjen er hardt rammet av pandemien, har det vært stor usikkerhet knyttet til påvirkningen på garantimarkedet. Det er fortsatt relativt få pakkereisearrangører som ikke har avtale om garantistillelse. At prisene på garantier øker når risikoen øker, er ikke en svikt i markedet, men en funksjon ved markedet.

Regjeringen mener at det kan stilles spørsmål ved om det er riktig bruk av fellesskapets midler å gripe inn i garantimarkedet. Markedet består av en rekke tilbydere, både banker og forsikringsselskaper. Tilbudet er uten tvil påvirket av pandemien, men det er et fungerende marked selv om premier og krav til sikkerhetsstillelse har økt. Jeg er positiv til – som flere har vært inne på – Arbeiderpartiets forslag om å evaluere ordningen. Mye av grunnlaget for denne ordningen har vært preget av usikkerhet, og en evaluering underveis kan gi oss nyttig informasjon.

Regjeringens forslag innebærer at staten overtar halvparten av risikoen knyttet til garantier som er stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore pakkereisearrangører. Jeg har registrert at næringskomiteen har diskutert ulike innretninger og omfang på risikoavlastningsordningen. Regjeringen har valgt å rette ordningen mot små og mellomstore arrangører fordi disse i større grad enn store aktører bidrar til å øke kundegrunnlaget for reiselivsbedrifter over hele landet.

I tillegg er det oftere sånn at de store pakkereisearrangørene, både de som opererer innenlands, og de som opererer utenlands, har økonomisk sterke eiere som gjør at de ikke har hatt de samme utfordringene med å få stilt garanti som de små og mellomstore.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Reisearrangørene har mistet 90 pst. av sin omsetning det siste året. De har vært hardt rammet av pandemien lenge. Opposisjonen har fått vedtatt lån og tilskudd til denne delen av reiselivet i revidert nasjonalbudsjett i fjor, og nå får vi på plass en risikoavlastning av garantiene. Det har Reisegarantifondets administrasjon etterspurt i ett år.

Det er helt klart at det er pandemien som gjør at prisene og markedet for risikoavlastning er blitt så vanskelig. Så vet vi at tid er viktig, og denne ordningen må notifiseres til ESA. Så mitt spørsmål blir: Når kan denne viktige risikoavlastningen være på plass?

Statsråd Iselin Nybø []: Den håper vi kan være på plass ganske raskt. Vi har vært i dialog med ESA om denne ordningen og innretningen på den. Vi er selvfølgelig avhengige av at Stortinget vedtar den, men her er det prosesser som allerede er påbegynt.

Jeg tror ikke jeg skal stå her på talerstolen – klok av skade – og si en dato, men det er iallfall et arbeid som er godt i gang.

Åsunn Lyngedal (A) []: Takk for svaret – jeg håper vi i hvert fall kan få en antydning om at vi har noe å evaluere i september. Jeg ser jo at regjeringen heldigvis går inn og støtter det forslaget. Så kan statsråden gi en antydning om vi er på plass da, slik at vi har noe å evaluere? Vi vet at Reisegarantifondet har bedt om hjelp og risikoavlastning for pakkereiseselskapene i over ett år, og denne ordningen skulle helst ha vært på plass per nå.

Markedet for garantistillelsene er veldig vanskelig å forutsi – hvordan vil det forløpe, hvor store blir garantibeløpene, og hva er tilbudene? Vi forutsetter jo at ordningen har virket en stund når vi evaluerer i september – blir dette en reell avlastning? Hva tenker ministeren er viktig med behovet for å følge utviklingen av ordningen?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg ønsker også å være åpen på det at det er usikkerhet knyttet til dette. Det er usikkerhet knyttet til hvor mange som ønsker å benytte seg av ordningen, og det er usikkerhet knyttet til hvor mange som faktisk går konkurs, og om det blir nødvendig med denne avlastningen. Så det er vondt for meg å si hvor stor nytte man nødvendigvis vil ha av den i den andre enden. Men vi tar sikte på at det skal være noe å evaluere i september – det gjør vi absolutt – og jeg tror det er veldig nyttig å ta en fot i bakken i september, nettopp for å se hvordan vi ligger an da. Forhåpentligvis ser da dette markedet også annerledes ut, for det viktigste for disse arrangørene er jo nettopp turister, og innen den tid håper jeg både at nordmenn har valgt å reise innenlands, og også at vi får noen utenlandske turister til Norge – ikke minst alle dem som nå har gledet seg til å reise ut av landet på ferie. Så jeg håper vi både har erfaringer fra ordningen og ser at markedet er annerledes fordi optimismen er større.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Stortinget ga i anmodningsvedtak 670 en bestilling til regjeringen om å komme tilbake med forslag til en midlertidig ordning for å reetablere et velfungerende garantimarked for pakkereisearrangørene. Med henvisning til Prop. 107 for 2020–2021 ble det så lagt fram en ordning forbeholdt små og mellomstore reiselivsbedrifter der 80 pst. av garantirammen på 525 mill. kr tapsavsettes. Det vil i realiteten innebære at regjeringen forventer at 80 pst. av små og mellomstore pakkereisearrangører går konkurs som følge av pandemien. Stortinget er siden blitt gjort oppmerksom på at regjeringens estimat anses for å være dramatisk overdrevet, og at et mer realistisk tapsanslag ligger nærmere størrelsesordenen 20–30 pst. Det er derfor ønskelig å få innsyn i beslutningsgrunnlaget for 80 pst.-estimatet og hvorvidt det understøttes av GIEK.

Hvilke vurderinger legger statsråden til grunn når 80 pst. av garantirammen for små og mellomstore reiselivsbedrifter forventes å gå tapt, og understøttes det av GIEKs risikovurderinger?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er knyttet stor usikkerhet til tapsavsetningen for denne ordningen, og det har vi også gitt uttrykk for. Det er ikke et ikke-fungerende marked. Tvert imot – de aller fleste har jo fått garantistillelse også i det videre. Det er ikke godt å si hvor stor tapsavsetningen skal være, men her har vi fått noen råd fra dem som jobber med dette, og som har vurdert hva behovene kan være.

Jeg registrerer at næringen selv mener det er mye lavere enn det, men jeg registrerer også at heller ikke Stortinget har lyst til å legge det lavere enn det, nettopp fordi man legger til grunn de rådene man har fått fra fagfolk.

Men usikkerheten er stor knyttet til akkurat denne ordningen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det har vært ønskelig å få på plass en midlertidig garantiordning som sikrer samtlige pakkereisearrangører, uavhengig av størrelsen. Det er med bakgrunn i at også de store vil binde opp en betydelig andel av sin likviditet som følge av garantikravet fra Reisegarantifondet. Strammes likviditeten til for de store, vil det få ringvirkninger for små og mellomstore reiselivsbedrifter som selger sine tjenester gjennom de store pakkereisearrangørene.

Med henvisning til Prop. 107 for 2020–2021 viser regjeringen til at det foreligger stor usikkerhet rundt næringens garantibehov, og at det er vanskelig å beregne risiko i garantimarkedet. Det har dannet opphav til ulike tapsanslag dersom samtlige pakkereisearrangører inkluderes i ordningen. Det er derimot verd å bemerke at risikoen er lavere for de større og relativt robuste reiselivsbedriftene, og at tapsavsetningen derfor må anses for å være lavere for disse bedriftene enn for de små og mellomstore.

Hvor mye forventer statsråden vil måtte tapsavsettes dersom en midlertidig garantiordning utvides til også å inkludere de store pakkereisearrangørene?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har lyst til å si at jeg synes Fremskrittspartiet har vært veldig konsekvente når det gjelder dette med støtteordninger. Det kan man ikke si om alle partiene i opposisjonen.

Vi har fått en hel del kritikk for at de store selskapene også henter ut mye støtte gjennom de ulike krisepakkene. Nå har vi kommet et stykke ut i pandemien, og vi ser at mesteparten av disse aktørene får stilt nødvendige garantier. Da har vi valgt å rette inn innsatsen mot dem som vi mener har det største behovet og de færreste mulighetene til å hente inn denne garantien på andre måter. Vi ser at de store utgjør mange reiser i volum. De store arbeidsplassene er viktige motorer for reiselivet rundt omkring i landet, samtidig som noen av dem sender flere turister ut enn de henter hjem. Vi ser at de har andre muligheter både fordi de har kapitalsterke eiere, og fordi de har andre muligheter i markedet. Derfor har vi valgt å konsentrere dette mot de små og mellomstore.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det har vore litt av eit syn å vera vitne til ein næringsdebatt der underteikna er meir einig i SV si historieforteljing enn det tradisjonelle næringspartiet Høgre si. Der SV faktisk har forstått at det er ei næringskjede og ei verdikjede, snakkar Høgre om at dette ikkje er eit problem, fordi ein ikkje har fått særleg mange førespurnadar. Eg synest det blir litt for enkelt viss næringspolitikken skal basera seg på kor mange førespurnadar ein får inn i dette huset.

For Framstegspartiet handlar det om å sjå heile næringslivet. Reiselivsnæringa er ei næring som er spesielt hardt ramma av vedtak som er gjorde av myndigheitene med tanke på pandemien, og derfor skal me stilla opp. Når ein har eit enormt potensial og stor verdiskaping når pandemien er slutt, skulle det berre mangla at me ikkje stiller opp no, sånn at desse selskapa har ei moglegheit til å bruka kapitalen sin på å selja Noreg, selja reiseprodukt, heller enn å stilla garantiar som blir dyrare etterpå. Det er det som er heile kjernen i denne saka, at me vil at reiselivet skal vera klart til å skapa verdiar og unngå å gå konkurs. Må dei binda opp for stor kapital no, vil utfordringa vera stor når ein kjem ut i andre enden. Eg hadde trudd at Høgre ville forstått sånne ting, men registrerer at her er det opposisjonen som har måtta pressa fram både saka i dag og eit forslag.

Det som bekymrar meg, er den snuoperasjonen presidenten sitt parti og Arbeidarpartiet her står for. Det har vore eit fleirtal i Stortinget for å forstå heile verdikjeda og forstå heile reiselivsnæringa sin situasjon – fram til i dag, når partiet Arbeidarpartiet vel å snu og seier at ein ikkje skal vera med på ei ordning for dei store. Eg hadde håpt at ein hadde fått ei forklaring i debatten på kvifor Arbeidarpartiet har vore oppteke av dette før, stilt skriftlege spørsmål og vore i media, mens når ein kjem til oppløpssida og skal levera på den politikken ein har vore einig om lenge, går ein i lag med regjeringspartia og seier nei fordi ein ikkje vil hjelpa dei store. Det er ikkje dei store ein hjelper med å stilla garanti for dei, det er alle underleverandørane til dei store. Det er heile verdikjeda, som heng saman, som SV har forstått, men som regjeringspartia lèt som dei ikkje er opptekne av.

Det er det som er bekymringa vår, at Arbeidarpartiet hadde kunna danna fleirtal. Hadde dei stemt for forslaga nr. 2–4, i lag med SV, Senterpartiet og Framstegspartiet, hadde det vore fleirtal. Då hadde ein sikra ei god ordning, ein hadde sikra alle underleverandørane som er avhengige av oppdrag. Arbeidarpartiet vel altså å gå vekk frå den einigheita som har vore, gå vekk frå det gode samarbeidet dei har hatt om reisegarantiordninga, og slutta seg til regjeringa, som seier nei. Eg hadde håpt at debatten kunne ha gjeve oss ei forklaring på kvifor Arbeidarpartiet, når dei har moglegheita til å hjelpa distriktsnæring, reiselivsnæring og mange små aktørar, vel å seia nei i dag.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, er det viktig for Fremskrittspartiet å søke å finne løsninger for alle pakkereisearrangørene. Det er veldig viktig for reiselivsnæringen, og kanskje spesielt viktig for reiselivsnæringen i Nord-Norge.

26 av 39 kommuner i Troms og Finnmark er mer avhengig av reiselivsaktivitet sett ut fra sysselsetting enn landsgjennomsnittet. Når man ser hvordan denne saken har utviklet seg fra vi startet for en del måneder tilbake under pandemien, for å sikre at vi har et reiseliv også etter pandemien, er det veldig spesielt å se at representanter fra opposisjonen, som har vært høyt på banen med å kritisere regjeringens håndtering av garantiavlastningen – og spesielt de to nordnorske representantene, som til gangs har kritisert regjeringens håndtering av Reisegarantifondet og garantiavlastningen – er de som nå i dag fungerer som støttehjul for regjeringen. Det er realiteten, og det er skuffende.

Jeg skulle gjerne sett at vi kunne ha dannet et flertall for å få på plass en risikoavlastning som hadde fungert også for de store, uavhengig av størrelse. Det som er viktig, og som Fremskrittspartiet kjemper for, er å ha rammevilkår som bidrar til at vi har en oppegående reiselivsnæring også etter at samfunnet gjenåpnes. Det ønsker dessverre ikke Arbeiderpartiet å være med på.

Så vil jeg avslutningsvis si at vi i Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte komiteens tilråding.

Terje Aasland (A) []: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg synes dette er en vanskelig sak, og det er ingen enkle svar. For det første er det ingen tvil om at det er en verdikjede. Det er ingen som unnlater å prate om at reiselivet er en sammenhengende verdikjede, at de store pakkereiseselskapene har en betydning for de små reiselivsbedriftene. Det er ingen som underslår det i denne diskusjonen. Det det handler om, er hvordan en kan klare å få finansiert pakkereisene og gitt garantier på en tilfredsstillende måte. Klarer de store å hente dette i markedet på en bedre måte enn de små? Det er en vesentlig diskusjon oppe i det hele. De største selskapene er ikke helt ubetydelige, og de har heller ikke vært helt ubetydelige med tanke på statens oppmerksomhet gjennom pandemien. Det er selvfølgelig en problemstilling i dette. De minste har mest sannsynlig ikke fått noe gjennom de ulike støtteordningene vi har, mens de store her egentlig har fått ganske betydelig oppmerksomhet gjennom de andre ordningene i forbindelse med denne pandemien og den tragiske situasjonen vi befinner oss i.

Arbeiderpartiet har ikke til hensikt å avvise at det kanskje er et behov for også å få de store inn i en garantiordning og få avlastet garantibestemmelsene på statens hånd. Men vi ber om at vi får en vurdering av det, ser om det går an å restarte det og komme i gang med det som er utgangspunktet her. Vi ber derfor om den vurderingen som vi gjør i vårt forslag. Når regjeringspartiene stemmer for det, og statsråden understreker at hun vil vurdere det, regner jeg med at hvis vi nå ikke får et velfungerende garantimarked for de store pakkereiseselskapene også, kommer regjeringen tilbake til Stortinget med en ordning som inkluderer dem. Det er forutsetningen i det. Jeg håper statsråden kan bekrefte at det er sånn hun har til hensikt å følge opp vedtaket av forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet.

Men usikkerheten ligger der, og det synes jeg alle i utgangspunktet burde ta inn over seg. Vår hensikt er å bistå og hjelpe reiselivet på en god måte, inkludert de minste reiselivsbedriftene og de største pakkereiseselskapene.

Åsunn Lyngedal (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av reiselivet, og det vet jeg at Fremskrittspartiet vet utmerket godt. Vi skal behandle et representantforslag senere i dag der vi ønsker en satsing på en strategi for å få det bærekraftige og riktige reiselivet i Norge for framtiden.

Det er ingenting som tilsier at de store pakkereiseselskapene ikke klarer å stille garantier. Det er det som er poenget i denne saken. Det er ingen store pakkereiseselskaper som melder at de ikke klarer å stille garantier. Så er det selvfølgelig sånn at prisen er høy. Det er veldig beklagelig, og derfor har det vært viktig for oss å se om det utvikler seg sånn at de ikke vil klare å stille garantier hvis de ikke får en risikoavlastning. Jeg er glad for at vi får et flertall for det forslaget i dag.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er hyggeleg at debatten utvikla seg litt etter at Framstegspartiet hadde fleire innlegg og Arbeidarpartiet skulle forsøka å forklara seg ut av snuoperasjonen sin. Dei har ikkje i det heile bidrege til å gjera meg klokare med det dei sa her, iallfall. Ein seier at ingen underslår at dette er ein diskusjon. Det er gjennom voteringa ein avgjer kva ein har som posisjon.

Arbeidarpartiet, som har etterlyst ordningar og vore oppteke av ordningar, kunne no i dag ha sørgt for at det kom på plass ordningar, men dei stemmer imot. Då hjelper det lite med eit forslag om at ein skal evaluera eller sjå på noko i september, etter valet. Eg trur ingen reiselivsaktørar ser på det som noko anna enn ei utsetjing for på ein måte å sleppa unna å stå til ansvar for at dei no seier nei til ei ordning som vil vera avgjerande.

Når ein samtidig innrømmer og er tydeleg på at prisen for å få desse garantiane i marknaden, er høgare, har ein frå Arbeidarpartiet si side akseptert at dei store aktørane skal binda opp endå meir kapital i å stilla garantiar og ha mindre moglegheiter og mindre musklar til å selja Noreg som reisemål. Då kan ein stilla seg spørsmål om kvifor andre land har gjort dette på ein smidigare måte. Tyskland har f.eks. gjeve store statlege garantiar til TUI. Skal det verkeleg vera sånn at norsk politikk handlar om å gjera kva ein kan for at norske aktørar ikkje kan konkurrera mot utanlandske aktørar?

Me veit me har den særnorske formuesskatten, som er ei stor ulempe for norske bedrifter. Òg i reiselivsnæringa er det ei ulempe å vera norsk eigar. No får me – sannsynlegvis – eit vedtak i dag som òg gjer det til ei ulempe å vera stor norsk aktør, men er ein stor tysk aktør, kan ein selja reiser til nordmenn med tyske statlege garantiar. Kvifor skal me stilla oss på ein sånn måte at det å vera norsk skal vera ei ulempe i næringspolitikken? Det har eg aldri skjønt.

Her ligg ansvaret og kviler på Arbeidarpartiet. Stemmer ein for forslaga nr. 2–4, bidreg ein til verdikjeda til reiselivsaktørane, ikkje berre dei store, men òg alle underleverandørar. Stemmer ein imot og berre har eit forslag om at ein skal sjå på det etter valet, er det inga god sak for reiselivsnæringa. Det er diverre ein snuoperasjon Arbeidarpartiet må ta ansvar for, og det skal me minna dei på. Her er det tydeleg at Framstegspartiet, SV og Senterpartiet står på lag med reiselivsnæringa, Arbeidarpartiet står på lag med regjeringa.

Statsråd Iselin Nybø []: I denne saken mener jeg at vi bør ha for øye det problemet vi ønsker å løse. De aller fleste aktørene i denne bransjen får stilt garantier sånn at de kan drive videre. Det de mangler for øyeblikket, er jo turister. Og det håper vi å se en ende på nå som vi har startet gjenåpningen – nå som det er mulig å reise innenlands, og nå som det jobbes med koronapass, både til bruk innenlands og ute i Europa for øvrig.

Jeg mener at forslaget Arbeiderpartiet har om å ta en fot i bakken i september for å vurdere hvordan situasjonen er, er fornuftig. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til dette, men vi vet at de store aktørene har andre forutsetninger for å klare seg i markedet enn det de små og mellomstore har.

Jeg vil bekrefte overfor representanten Aasland, som spør ganske direkte om vi har til hensikt å følge opp det vedtaket, at det har vi selvfølgelig. Regjeringen er opptatt av at vi skal stille opp så lenge det er nødvendig. Og vi vil jo selvfølgelig vurdere den informasjonen vi får i september, når denne ordningen forhåpentligvis har fungert en stund, sånn at vi kan se og vurdere om det er behov for å gjøre ytterligere tiltak.

Som jeg sa i mitt innlegg, har det vært god dialog med ESA om denne saken. Vi må få det vedtatt i Stortinget før vi kan sette i verk ordningen. Og så vil det selvfølgelig være behov for GIEK og de som skal stille disse garantiene, altså forsikringsselskapene, bankene osv., for å legge til rette for at man kan komme i gang, men vi skal ha noe å evaluere i september. Det er i alle fall det som er vårt mål og vår intensjon nå. Og så skal vi bruke den informasjonen vi da får, til å vurdere situasjonen videre.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det var omtalen av selskapet TUI som gjorde at jeg valgte å ta ordet, et selskap som har fått statlige garantier fra Tyskland, og som er et av de selskapene som Njåstad ønsker at man skal ta risikoen for, med statlige penger, for å sørge for at de kan stille en reisegaranti som de selv er fint i stand til å stille. Det er sånn at de reisearrangørene som fins i Norge, er omfattet av kompensasjonsordninger. Vi hjelper dem med de tapene de har. Nå snakker vi om å sikre at alle kan stille en garanti til Reisegarantifondet. Det har en viktig forbrukerside. Arbeiderpartiet har fremmet et forslag, som behandles sammen med RNB, om at vi mener at de som er særskilt rammet av smitteverntiltakene, bør få 20 pst. av den omsetningen de brukte å ha før pandemien, i kompensasjon, fordi de er særlig rammet av den pandemien vi har vært inne i, og bør få en rettferdig kompensasjon. Men her snakker vi om å bruke statlige penger til risikoavlastning, og det er veldig få selskaper som ikke er en del av den ordningen som vi heldigvis vedtar i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel