Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker. De som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på
inntil 3 minutter.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [14:40:21 ] (ordførar for saka):
Takk til medlemene i komiteen for godt utført arbeid. Det er ei
glede å kunna presentera ei samrøystes innstilling til denne proposisjonen.
Saka gjeld endringar
i folketrygdlova på to punkt, nemleg hjelpestønad til barn under
sjukehusopphald, § 6-8, og verknadstidspunkt for uføretrygd, § 11-18
og § 22-12. Dei ulike partia vil gjera greie for sine synspunkt.
Så til korleis
Kristeleg Folkeparti ser på saka. Stortinget har bede regjeringa
om å fremja lovforslag som sikrar at barn under 18 år ikkje vert
trekte i grunn- eller hjelpestønad under langvarige sjukehusopphald.
Regjeringa har prioritert å framskunda endringar i retten til hjelpestønad
og kjem tilbake til Stortinget når det gjeld grunnstønad. Det er
Kristeleg Folkeparti svært nøgd med.
Ein har tenkt
at sjukehusopphald er likestilte med institusjonsopphald, slik at
det offentlege i slike situasjonar overtek utgiftene til stell og
tilsyn. Dette har vist seg ikkje å slå til for sjukehusopphalda,
som allereie er unnatekne for opphald inntil tre månader. Når vi
ser det er behov for hjelpestønad for barn med langvarige sjukehusopphald,
er det viktig at denne endringa kjem på plass så fort som det her
vert lagt opp til.
Tilbakemeldingar
vi har fått frå familiar som står i slike situasjonar, er at dette
er ei endring som vil fjerna ei bør frå skuldrene deira. Spesielt
små barn som er innlagde på sjukehus, treng meir tilsyn, tryggleik
og omsorg enn det som er mogleg for dei tilsette å gje. Det krev
gjerne at ein av foreldra må tilpassa arbeidet slik at dei også kan
vera saman med barnet og føra det nødvendige tilsynet. At hjelpestønaden
no vil halda fram uavhengig av lengda på sjukehusopphaldet, vil
hjelpa familiar som allereie er i ein vanskeleg situasjon.
Andre del av
proposisjonen er ei presisering av dagens lovtekst og gjeld overgangen
frå AAP til uføretrygd. Sivilombodsmannen har vurdert om praktiseringa
av gjeldande regelverk er i samsvar med folketrygdloven § 22-12.
Konklusjonen er at praksis er i samsvar med regelverket, men ei
presisering vil klargjera berekninga av overgangen mellom dei to
ytingane.
For den kalendermånaden
uføretrygda vert innvilga, er ordlyden ikkje like treffande, særleg
for dei tilfella der utbetalinga av arbeidsavklaringspengar enno
ikkje har skjedd for heile månaden sjølv om mottakaren har framhaldande
vedtak. Dette vert ordna no. Klargjeringa er ei presisering av noverande
lovtekst og stadfester at arbeidsavklaringspengar vert utbetalte
inntil verknadstidspunktet for uføretrygd.
Lise Christoffersen (A) [14:43:57 ] : I forbindelse med Stortingets
behandling av representantforslag 44 S for 2020–2021, om å sikre
hjelpestønad for barn under langvarige sykehusopphold, vedtok Stortinget
å be regjeringa fremme nødvendige lovforslag for å sørge for at
barn under 18 år ikke trekkes i grunn- eller hjelpestønad som følge
av langvarige sykehusopphold.
Gjennom organisasjonen
Løvemammaene ble det kjent at familier hadde fått urimelige tilbakebetalingskrav
fra Nav etter at barnet deres hadde vært innlagt mer enn tre måneder
på sykehus. For Arbeiderpartiet var det ingen tvil. Loven måtte
endres. Vi kan ikke være bekjent av at familier og barn skal miste
økonomisk støtte fordi barnet er innlagt på sykehus i mer enn tre måneder.
Camilla Rindahl
fra Løvemammaene beskrev på en god måte den tøffe hverdagen til
familier med syke barn:
«Det er vanskelig å forklare hvor
mye det kreves av foreldre å stå i en slik situasjon over tid. Det handler
om å gi alt hele tiden, hele døgnet. Sykepleiere og leger går av
vakt – det gjør ikke foreldrene. Det finnes ikke noe vaktskifte,
bare dager og netter som glir over i den neste.»
Et sykehusopphold
er ikke en avlastning. Det er en urimelig begrunnelse for at barn
skal miste den økonomiske støtten hjelpestønad er. Det er verdt
å merke seg at i en del av tilfellene er årsaken til at sykehusoppholdet må
forlenges, nettopp at systemet rundt ikke har klart å mobilisere
de nødvendige tiltakene for at familien og barnet kan få forsvarlige
tjenester i hjemmet eller kommunen sin.
Det er derfor
gledelig at et enstemmig storting i februar stilte seg bak vedtaket
om at barn ikke skal trekkes i hjelpestønad ved lange sykehusopphold.
I dag behandler vi altså den nødvendige lovendringen.
I dag retter
vi opp en praktisering som har vært til belastning for familier
med syke barn. Arbeiderpartiet er glad for at det er en samlet komité
som også denne gangen står bak innstillinga, og vi er glade for
at regjeringspartiene snudde i tolvte time da saken var til behandling
i februar.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:46:28 ] : I dag er ein god dag for
familiar som er avhengige av hjelpestønad når ungane deira er innlagde
på sjukehus. I dag vedtek Stortinget samrøystes SV sitt opphavlege
forslag om at alvorleg sjuke ungar som er langvarig innlagde på
sjukehus, ikkje skal verta trekte i hjelpestønaden.
Hjelpestønad
er ein stønad som vert gjeven til dei familiane som pleier og tek
vare på sjuke ungar, og som har tunge pleie- og omsorgsoppgåver.
Stønaden er viktig for familiar som er heilt avhengige av at ordningane er
tilpassa deira behov, og at velferdsstaten stiller opp for dei som
treng det.
Det er dei aller
mest sårbare blant oss som treng det vedtaket Stortinget gjer i
dag. Dei som allereie har tunge oppgåver og mykje ansvar, treng
at me fjernar denne ekstra belastninga.
I denne saka
er det òg svært gledeleg at regjeringa i tide klarte å snu etter
at dei sjølve gjekk ut i media om at dei ikkje kom til å gjera det.
Regjeringa meinte fyrst at ungane får avlasting på sjukehus, og
at det difor ikkje er behov for hjelpestønaden.
For dei dette
gjeld, er verkelegheita ei heilt anna. Pleieoppgåvene vert gjerne
fleire og tyngre med innlegging på sjukehus, og det fører med seg
langt meir ansvar og fleire bekymringar. Samtidig er det ofte søsken
heime som òg krev sitt.
Det er godt at
eit samla storting i dag kan vera einig om at sjukehusinnlegging
for desse alvorleg sjuke ungane ikkje er avlasting, og at det er
sjølvsagt at me skal lytta til desse familiane og Løvemammaenes
kamp for betre rettar for dei i samfunnet som treng det aller mest.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:48:44 ] : Forslaget om hjelpestønad
til barn under opphold på sykehus som kommer til behandling i dag,
følger opp en enstemmig komité og et enstemmig storting.
Noen synes at
det å se på saker, når man får høre argumentene, og se om det kan
hende at varsomheten i det eller det svaret man ga innledningsvis,
kanskje ikke var godt nok, er fryktelig vondt. Jeg må innrømme at
jeg synes egentlig ikke det. Jeg liker ikke å bli tvunget til å ombestemme
meg hvis jeg ikke har ombestemt meg, men da vi hadde denne saken
til behandling, så regjeringspartiene også på den, og så at her
var det faktisk en god grunn til å endre systemet og å endre endringen.
Det er et større og relativt omfattende spørsmål, som Stortinget
har hatt en annen sak til behandling om, hvis man skal diskutere
hele systemet for hvordan man enten får eller ikke får, får trekk
eller ikke trekk i ytelser, forskjeller der på somatisk og psykiatrisk,
etc. Men i bunn og grunn her hviler dette på at situasjonen og begrunnelsen
reelt sett for at man får hjelpestønad, nok ikke blir borte over
tid når man har et barn på sykehus. Selv om det i mange andre tilfeller
kan være fornuftig å tenke at her får man kost og losji, så har
det å se nærmere på dette og også høre historien til dem som har
engasjert seg i saken fordi dette er noe de opplever selv i hverdagen,
gjort at vi får en enstemmig stortingsbehandling først, og at regjeringen
i dette tilfellet ikke har brukt unødig tid, men raskt fremmet forslag,
sånn at det kan vedtas i denne sesjonen.
Lise Christoffersen (A) [14:51:02 ] : Bare en stemmeforklaring
med begrunnelse fra Arbeiderpartiet. Som saksordføreren sa, foreslås
det også endringer i proposisjonen i folketrygdloven §§ 11-18 og
22-12, om virkningstidspunkt for uføretrygd for personer som mottar
arbeidsavklaringspenger. Endringene er i proposisjonen framstilt
som en klargjøring og presisering av lovteksten som ikke innebærer
noen endring for brukerne. Arbeiderpartiet stilte seg derfor bak
endringen, i likhet med resten av komiteen. Saken er altså framstilt som
en presisering av gjeldende rett og at det for de fleste ikke vil
bety noen stor forskjell enten en velger den ene eller den andre
måten. Men, som Nav selv sier i saken: For noen kan det slå negativt
ut, for andre kan det slå ut den andre veien. Dem det kan slå negativt
ut for, er f.eks. unge, dem med små barn og gjenlevende ektefelle/partner.
Det var vi på en måte villige til å akseptere – noen vinner, noen
taper, en balansegang der.
Men så har vi
sett en VG-sak i dag som viser en litt annen virkelighet. Det gjelder
en helt konkret person med arbeidsavklaringspenger på 20 500 kr
i måneden, men som i stedet ville fått 28 000 kr fra januar til
februar med uføretrygd og barnetillegg. Det er jo ganske mye penger
og har store konsekvenser for en enslig forsørger. I utgangspunktet
er det kanskje heller ikke noen veldig god begrunnelse at en rettighet
for brukerne er krevende å forholde seg til for etaten rent administrativt.
Det må jo være brukernes beste som står i sentrum hvis de to hensynene
kommer litt i konflikt med hverandre.
Arbeiderpartiet
vil derfor varsle at vi i denne omgangen kommer til å stemme imot
endringene i §§ 11-18 og 22-12, og så ønsker vi en ny vurdering
av hvordan de foreslåtte endringene faktisk slår ut for brukerne.
Det må det finnes tall i Nav som gjør at en kan bygge en sak på
og vise litt tydeligere hvilke konsekvenser saken får.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.
Votering, se tirsdag 8. juni