Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 379 L (2021–2022), jf. Prop. 103 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:17:06]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige forskriftshjemler for håndtering av koronapandemien) (Innst. 379 L (2021–2022), jf. Prop. 103 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Komiteen har fått inn elleve skriftlige innspill til saken.

Selv om smittetallene i Norge for tiden er lave, er smittesituasjonen både i og utenfor Norge fortsatt uforutsigbar. Derfor er det viktig å si at det som gjøres nå, handler om beredskap. Det kan kun bli gitt forskrifter når og så lenge det er nødvendig. Beredskap handler om å ha muligheten, men det handler også om at man alltid må legge til grunn hva som er forholdsmessig i den til enhver tid gjeldende situasjon.

Det kan være nødvendig å glemme tiden med pandemi, det har vært en tøff tid, men vi er nødt til å være beredt til å kunne ta raske grep ved behov. Det er alle opptatt av når situasjonen oppstår, men beredskap sikrer vi når det er rolige tider, sånn at man er klar hvis det eventuelt skulle bli urolig. At verden kan endres raskt, har vi veldig ettertrykkelig fått bevist de siste årene.

Forslagene i lovproposisjonen er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet, Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet. Det at isolasjon og smittekarantene har vært blant de viktigste tiltakene for å holde pandemien under kontroll, er vi enige om.

Proposisjonen foreslår at midlertidige lovbestemmelser i smittevernloven om isolasjon og karantene forlenges til 1. juli 2023.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Norge har klart seg godt gjennom koronapandemien. Koronakommisjonens rapporter, der den andre delrapporten ble lagt fram i april i år, konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært vellykket, og at resultatene i Norge er svært gode sammenlignet med andre europeiske land. Norge er blant landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.

Koronapandemien er ikke over selv om vi normaliserer hvordan vi forholder oss til og håndterer koronaviruset. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet viser til at en vinterbølge førstkommende vinter med nye varianter av viruset er sannsynlig. Det er også en av grunnene til at regjeringen vil forlenge forskriftshjemlene i smittevernloven og i helseberedskapsloven, og Høyre støtter det. Det er viktig at regjeringen fortsatt har gode verktøy på plass om det skulle komme nye varianter av viruset og det må handles raskt.

Høyre vil påpeke at en forlengelse av forskriftshjemlene ikke i seg selv innebærer at det vil bli gitt forskrifter. Det sier også Helse- og omsorgsdepartementet. Forskriftshjemlene gir mulighet til å fastsette forskrifter om isolering og smittekarantene, men det kan bare benyttes så lenge det er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjon, og sett i sammenheng med de grunnleggende kravene til smitteverntiltak som blir gitt i smittevernloven.

Høyre støtter også tidsperspektivet i forlengelsen av forskriftshjemlene. Det er viktig at forlengelsen av forskriftshjemlene ses i sammenheng med strategi og beredskapsplan for håndtering av koronapandemien, leve med-strategien, som regjeringen la fram i april. Den skal gjelde ut juni 2023.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Sjølv om det begynner å bli nokre månader sidan me sist levde med antalsavgrensingar og andre tiltak for å avgrense kontakten mellom oss menneske, er det berre eit halvt år sidan me gjekk frå opningsfestar til avlysing av julebord. At regjeringa no fremjar forslag om vidare forlenging av dei mellombelse forskriftsheimlane, kjem av at covid-19-viruset kan utvikle seg. Det kan mutere og ting kan sjå annleis ut enn kva me trur, eller det kan utvikle seg til noko anna. Me har behov for beredskap ved ei eventuell forverring av smittesituasjonen. Difor støttar Senterpartiet komiteen si tilråding i innstillinga.

Me kjenner til, frå både koronaviruset og andre virus, at smittesituasjonen blir forverra om vinteren. Det er eit forventa mønster. Eg meiner difor det er heilt rett å forlenge dei mellombelse forskriftsheimlane for handtering av koronapandemien. Sjølv om det ikkje er ein samla komité som tilrår forlenging av heimlane, har ein samla komité uttrykt at isolering og smittekarantene har vore blant dei viktigaste tiltaka for å halde pandemien under kontroll. Med ein dessverre noko usikker haust og vinter i møte, meiner eg og fleirtalet i komiteen at dei mellombelse lovbestemmingane om isolering og avgrensing i bevegelsesfridom bør forlengjast. Eg vil likevel presisere at forskriftsheimlane for isolering og andre avgrensingar i bevegelsesfridom berre kan nyttast viss covid-19 blir rekna som ein allmennfarleg, smittsam sjukdom.

Marian Hussein (SV) []: Det har ikke gått ett år for dette storting – det har knapt gått åtte måneder – og dette er andre gang vi behandler spørsmål om forskriftshjemler og koronasertifikat. Det viser hvor utfordrende dette er, men det viser også behovet for langvarige lovbestemmelser, og at vi ikke kun behandler dette gjennom unntaksbestemmelser.

Med det ønsker jeg også å gjenta SVs bekymring for at dette er en presedens som svekker forholdet mellom storting og regjering, og viser til behandlingen av bl.a. Innst. 518 L for 2020–2021, der SV og Senterpartiet var enige om dette. Vi hadde en fellesmerknad der vi skrev at en utvidelse av den midlertidige endringen som ble vedtatt, og unntaket, hadde vart lenge, altså fra begynnelsen av koronapandemien, at gjentakende unntaksbestemmelser ville underminere dette forholdet, og at regjeringen den gang – Solberg-regjeringen – hadde hatt «mer enn god nok tid til å fremme forskriften som lovforslag for Stortinget.» Det kan ikke være sånn at vi møter kjente pandemier på denne måten når vi vet hvilke tiltak det er som skal til, og hvilke lovhjemler vi trenger.

Vi vil også vise til at koronakommisjonen i sin første rapport la fram en klar kritikk av den demokratiske forankringen av smitteverntiltakene og kom med en anbefaling om å revidere smittevernloven, bl.a. med tanke på å skille mellom langvarige tiltak og klart hastepregede tiltak.

Med det tar jeg opp forslaget SV er en del av.

Presidenten: Da har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Frihet er viktig for folk, og friheten til å få lov til å bestemme i eget liv er viktig. Derfor mener Fremskrittspartiet også, som i forrige sak, at det faktisk handler om at vi skal sørge for å ha god beredskap. Vi skal sørge for å ha mulige tiltak, og det er fullt mulig for departementet å ha ting klart, men vi har altså vist gjennom denne pandemien at Stortinget klarer å fatte raske beslutninger, og at politisk ledelse og myndighetene klarer å komme med saker raskt.

Her legger man altså opp til et føre-var-prinsipp, og det handler om muligheten til raskt å kunne gripe inn i folks frihet og mulighet. Så skjønner alle at det er spesielle forhold rundt en pandemi, og det er noe av begrunnelsen for at vi er kritiske til dette. Vi ønsker i utgangspunktet minst mulig stat, vi ønsker mindre innblanding fra staten. Det gjør selvfølgelig også at man er kritisk til tiltak som kan gi ganske store muligheter for myndighetene til å innføre inngripende tiltak i folks hverdag og liv.

Så hadde vi debatten i sted rundt næringsliv og så videre, hvor statsråden bl.a. pekte på at noen i næringslivet var veldig opptatt av å ha bl.a. koronapass, mens andre mente det motsatte. Det var store diskusjoner rundt dette, det synes jeg er bra, men jeg mener at man skal ha et føre-var-prinsipp når det nå ser ut som at pandemien heldigvis i liten grad preger Norge. Den kan selvfølgelig komme igjen, men da mener jeg at man har vist at man raskt kan klare å få på plass tiltak. Da er jeg kritisk til et sånt føre-var-prinsipp som det legges opp til i proposisjonen. Derfor kommer vi til å stemme imot.

Irene Ojala (PF) []: Koronapandemien førte med seg svært omfattende og svært inngripende smitteverntiltak i nesten to år. Sist vinter gikk vi over i en ny fase hvor vi baserte oss på at hver enkelt tar ansvar når man blir antatt smittet. Vi gikk fra inngripende tiltak til at politikere og samfunnet skulle ha tillit til enkeltmennesker og hverandre.

Smittevernloven gir regjeringen svært utvidete fullmakter. Hvis situasjonen skulle endre seg, har vi flere ulike hjemler i smittevernloven som kan brukes til å fatte inngripende tiltak. Det er, slik Pasientfokus ser det, derfor helt unødvendig å forlenge de midlertidige forskriftshjemlene for håndtering av koronapandemien på nåværende tidspunkt. Inngripende tiltak mot enkeltmennesker kan ikke være et føre-var-prinsipp. For eksempel gir smittevernloven § 7-12 regjeringen mulighet til å fravike eksisterende lover og innføre nye regler av lovmessig karakter for å iverksette akutte og inngripende tiltak som er nødvendige for å sikre befolkningen mot smittsom sykdom.

Det er nødvendig at regjeringen har slike fullmakter nettopp for å kunne handle raskt og sikre folkehelsen når smittsom sykdom truer, slik regjeringen har gjort med stor politisk oppslutning i flere omganger under pandemien. Det er imidlertid ikke et argument for at svært inngripende tiltak skal fortsette, og det uten normal lovbehandling.

Koronakommisjonen har lagt fram sin rapport, som hadde en klar kritikk av den demokratiske forankringen av smitteverntiltak og en anbefaling om å revidere smittevernloven, bl.a. med tanke på å skille mellom mer langvarige tiltak og klart hastepregede tiltak. Jeg vil understreke hvor viktig det er at Stortinget får framlagt ordentlige lovforslag i stedet for stadige utvidelser av midlertidige endringer og unntaksbestemmelser. Bestemmelser om isolasjon og karantene er inngripende, og vi i Pasientfokus mener at krisetiltak skal virke i krisetider. Hvis krisetiltak blir stående etter at krisen er over, kan folk miste tilliten til regjeringen og Stortingets bestemmelser. Det kan gå ut over folks helse på en svært alvorlig måte hvis sånne situasjoner skulle oppstå flere ganger.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Smittevernloven og helseberedskapsloven er beredskapslover hvor Stortinget har gitt regjeringen fullmakter til å iverksette nødvendige tiltak, bl.a. for å håndtere en pandemi som covid-l9.

Erfaringene fra pandemien har vist at det er nødvendig å handle raskt og å justere tiltakene hyppig for at de skal være både forholdsmessige, effektive og ikke minst så lite inngripende som mulig. Det krever lovbestemmelser som setter overordnede rammer for detaljerte forskrifter.

I møte med pandemien viste det seg at det også var behov for flere og tydeligere forskriftshjemler enn det vi allerede hadde. Stortinget har derfor vedtatt midlertidige lovbestemmelser som bl.a. gir anledning til å forskriftsfeste regler om isolasjon og smittekarantene. Bestemmelsene skal også sikre tilgangen til medisinsk utstyr og personlig smittevernutstyr.

Koronapandemien er ikke over, selv om smittesituasjonen i Norge i dag er helt under kontroll. De midlertidige lovbestemmelsene gjelder fram til 1. juli i år, men regjeringen foreslår å forlenge hjemlenes varighet til 1. juli 2023. Vi har erfart at smittesituasjonen med nye virusvarianter kan forverres om vinteren. Dette er et forventet mønster som også ses for andre virus. Det er derfor særlig viktig at hjemlene er tilgjengelige i vinterhalvåret. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet anser det som sannsynlig at det kommer en ny bølge med nye varianter av viruset til vinteren.

Om nødvendig kan regjeringen gi forskrifter etter de ekstraordinære fullmaktene i smittevernloven, men jeg mener det er bedre at Stortinget tar stilling til om de eksisterende hjemlene kan forlenges ved en ordinær lovprosess. Jeg er glad for at flertallet i komiteen er enig i dette.

Det som nå forlenges, er muligheten for å forskriftsregulere smitteverntiltak med forankring i Stortinget. Jeg vil understreke at de faktiske tiltakene som eventuelt forskriftsfestes, uansett ikke skal være strengere enn det som til enhver tid er nødvendig og forholdsmessig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Sakene nr. 7 og 8 vil bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel