Meld feil

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland.

Dette dokument

Innst. 5 S (2021–2022)
Kildedok: Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS (2021–2022)
Utgiver: finanskomiteen
Sidetall: 67

Tilhører sak

Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til finanskomiteen) (Innst. 5 S)

Tilfeldige utgifter og inntekter, finansadministrasjon, utbytte, 90-poster, Statens pensjonsfond utland

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

1. Innledning
2. Finansdepartementet
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
6. Statsbudsjettets 90-poster
7. Finansiering av folketrygden
8. Statens pensjonsfond utland
9. Komiteens tilråding
Vedlegg

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2021–2022) 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) 8. november 2021. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021 med vedtak 7. desember 2021, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2021–2022).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Komiteens tilråding finnes i kapittel 9.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene starter i fellesskap arbeidet med viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett, marginalt endret fra regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), et budsjett for vekst, omstilling og bedre inkludering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år har investert tungt i vekstfremmende tiltak og styrket insentivene til arbeid og verdiskaping, og at partiene også i dette budsjettet har prioritert tiltak for å skape mer og inkludere flere, hjelpe de som er rammet av pandemien, og sette fart på omstillingen mot et grønnere samfunn. Disse medlemmer er bekymret for at den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fører en politikk som tar Norge i feil retning med en politikk som ikke kutter utslipp raskt nok og beskatter bedrifter, jobbskapere og unge arbeidstakere hardere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett for 2022 med betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil komme norske husstander til gode i en tid med sterkt økende energipriser. Disse medlemmer registrerer at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke inneholder grep for å bedre folks økonomi i en periode med prisøkninger på en rekke varer. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti heller velger å øke avgiftene ytterligere på eksempelvis både drivstoff og kjøretøy fra et allerede høyt nivå. Disse medlemmer mener at særlig avgiftsbelastningen må reduseres, og at dette vil bety mest for folk med vanlige og lave inntekter. Disse medlemmer mener at de høye energiprisene må møtes med aktive grep gjennom avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremheve krisepakken som er en del av Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett, der el-avgiften avvikles, merverdiavgiften på strømforbruk avvikles og veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres til 1 krone.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2021–2022) for sine primære forslag som berører poster i denne innstillingen, herunder forslag om å opprette et statlig grønt investeringsselskap og en statlig grønn investeringsbank.

2. Finansdepartementet

2.1 Viktige oppgaver i 2022

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2022, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

Koronapandemien
Statens pensjonsfond
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet
Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og alle vedtak frå tidlegere sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2020–2021) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 eller i Meld. St. 1 (2021–2022). I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Oversikt over oppmodingsvedtak

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering vert avslutta (Ja/Nei)
2020–2021	23	Statens obligasjonsfond – moglegheit for auka fleksibilitet	Ja
2020–2021	104	Vurdere den kommunale handlefridomen i formuesskatten	Nei
2020–2021	146	Vindkraft – vurdere endringar i skattlegginga	Ja
2020–2021	147	Vindkraft – vurdere lokal kompensasjon	Ja
2020–2021	163	Vurdering av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar	Ja
2020–2021	173	Endringar i regelverket om godkjenning av campingbilar	Ja
2020–2021	176	Forslag til ei ordning med differensiert tvangsmulkt	Nei
2020–2021	190	Mellombels ordning for utsatte skatteinnbetalingar	Ja
2020–2021	233	Sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Noreg	Ja
2020–2021	329	Vurdering av grensehandel	Ja
2020–2021	547	Tilskot ved avbroten permittering	Ja
2020–2021	555	Mellombels ordning for utsatte skatteinnbetalingar	Ja
2020–2021	580	Vurdering av grensehandel	Ja
2020–2021	621	Innføring av pensjon frå fyrste krone	Ja
2020–2021	658	Tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høge strømutgifter	Ja
2020–2021	761	Tilskot ved avbroten permittering	Ja
2020–2021	791	Klimaavgift på norsk kjøttproduksjon	Ja
2020–2021	795	Avgift på avfallsforbrenning	Ja
2020–2021	849	Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar	Ja
2020–2021	1141	Skattlegging av internasjonale selskap	Ja
2020–2021	1174	Utval om kontantane si rolle i samfunnet	Nei
2020–2021	1176	Samarbeidsløysingar for sparebankar	Nei
2020–2021	1177	Kapitalkrav for norske sparebankar	Nei
2020–2021	1250	Eigedomsskatt, utgreiing og vurdering av eit tak for bustader og fritidsbustader	Nei
2019–2020	554	Fiskal avgift på fiskeria	Ja
2019–2020	692	Konkret forslag om kontonummerportabilitet	Ja
2019–2020	693	Vurdering av digitale sentralbankpengar	Ja
2019–2020	694	Utrede om Finansklagenemnda kan få utvida mandat	Ja
2019–2020	707	Kulturmiljømeldinga – vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø	Nei
2019–2020	784	Reiarlagskatteordninga	Nei
2019–2020	785	Endringar i regelverket for campingbilar	Ja
2018–2019	45	Solidarisk alkoholpolitikk	Nei
2018–2019	404	Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar	Ja
2018–2019	424	Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning	Ja
2017–2018	868	Finansskatt – omlegging der finansskatt på løn vert fjerna	Ja
2016–2017	48	Land-for-land rapportering	Nei
2016–2017	1040	Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen	Nei

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2021–2022) for behandlingen av oppfølgingen av anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2021).

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022)
Utgifter
Ymse
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 750 000 000
		Sum utgifter rammeområde 19	4 750 000 000
Inntekter
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	400 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	400 000 000
		Netto rammeområde 19	4 350 000 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 350 155 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 2309 post 1 med 155 000 kroner til 4 750 155 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner etter pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert, dog uten å reversere det i deres forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten av årlige effektiviseringsmuligheter og –tiltak i statlig finansierte virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen Støre viderefører ABE-reformen, med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om en justering for virkningen av endrede jobbreisevaner, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap. 2309 post 1 for det samlede kuttet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at effekten av Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk med innstramninger på mottak av flyktninger, asylsøkere og familieinnvandring samt en integreringspolitikk som stiller større krav vil over tid gi betydelige innsparinger på en rekke kapitler og poster i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at dette er synliggjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 2 500 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det siden 2015, inkludert kuttforslaget for 2022 som Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa viderefører, har blitt kuttet over 16 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig sektor, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa har framholdt at de er motstandere av kuttene, men har i sitt tilleggsbudsjett overraskende nok ikke prioritert å bevilge de nødvendige midlene for å reversere selv det foreslåtte kuttet for budsjettåret 2022. Dette medlem merker seg at det i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti tvert imot salderes med ytterligere flate kutt i driftsbudsjettene til alle statlige virksomheter.

Dette medlemslutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitetkan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikereretterdette medlemsmeningsnarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt som eneste parti reverserer hele ABE-kuttet for 2022, for å unngå nedbygging og underfinansiering av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange viktige budsjettposter, etter svært detaljerte svar fra Finansdepartementet, og den resterende differansen opp til totalsummen for 2022-kuttet på 1,9 mrd. kroner er av praktiske årsaker ført som en økt bevilgning under kapittel 2309.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det settes av 500 mill. kroner for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndigheten.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.2 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 750 000	4 750 155 (+155)	4 646 000 (-104 000)	2 250 000 (-2 500 000)	5 762 521 (+1 012 521)	5 250 000 (+500 000)
		Sum utgifter	4 750 000	4 750 155 (+155)	4 646 000 (-104 000)	2 250 000 (-2 500 000)	5 762 521 (+1 012 521)	5 250 000 (+500 000)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	400 000	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)
		Sum netto	4 350 000	4 350 155 (+155)	4 246 000 (-104 000)	1 850 000 (-2 500 000)	5 362 521 (+1 012 521)	4 850 000 (+500 000)

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022) med Tillegg 1
Utgifter
Stortinget og tilknyttede organ
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 022 485 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	147 400 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	10 000 000
	70	Tilskudd til partigruppene	210 600 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	16 500 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 400 000
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	416 321 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	101 700 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	13 900 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	440 560 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	35 300 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	900 109 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	9 248 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	17 500 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 624 007 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	166 700 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 222 761 000
	21	Spesielle driftsutgifter	264 800 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	616 800 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	97 638 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	143 400 000
	70	Tilskudd	6 433 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	72 090 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	649 553 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	244 194 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 600 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	28 900 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 280 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	9 100 000 000
1645		Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
	23	Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter	4 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	10 250 600 000
		Sum utgifter rammeområde 20	64 997 499 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	5 700 000
	3	Leieinntekter	2 300 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	200 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	12 800 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester	183 800 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	14 300 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 600 000
	2	Andre inntekter	2 200 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	26 300 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	23 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	37 300 000
	3	Andre inntekter	6 300 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	107 800 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	4 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 000 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 853 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	60 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	230 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	6 100 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	253 194 000
	85	Tvangsmulkt	10 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	10 113 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 613 000 000
Renter og utbytte mv.
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	1 969 450 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	925 000 000
	83	Av alminnelige fordringer	120 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	334 450 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
	89	Garantiprovisjon	43 500 000
		Sum inntekter rammeområde 20	18 209 694 000
		Netto rammeområde 20	46 787 805 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 46 765 955 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet.

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Stortinget på 4 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 1 reduseres med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering av driften av Stortinget og foreslår i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen blir større, og ønsker ikke at politikere skal utgjøre noen lønnsadel i Norge. Politikergodtgjørelsene har etter dette medlems mening over tid blitt for høye sammenlignet med gjennomsnittslønna, noe som har bidratt til å øke avstanden mellom politikerne og innbyggerne de er valgt til å representere.

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 177 S (2020–2021) vedtok å fryse godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, og at Rødts forslag om å redusere godtgjørelsene ikke fikk støtte fra de andre partiene. Samtidig ble det nedsatt et Godtgjørelsesutvalg med mandat om å utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer og evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon.

Dette medlem viser til Dokument 8:1 S (2021–2022) – Representantforslag om kutt i godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som for tiden er til behandling, og til Rødts alternative budsjett, der Rødt fremmer forslag om å kutte godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen med 20 pst., noe som gir en anslått besparelse på 34 mill. kroner på denne posten.

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn et mer kostnadseffektivt vedlikehold og innsparinger knyttet til innkjøp av større utstyr og foreslår i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Finansdepartementet med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1600 post 1 reduseres med 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Finansdepartementet. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for å løse oppgavene på en mer effektiv måte og viser til sitt alternative budsjett, der det er foreslått en reduksjon på 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å utrede redusert mva. på serveringssteder, herunder hvordan en kan avgrense forslaget og innføre det på en måte som ikke fører til mer matsvinn.

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å sette av 10 mill. kroner til å utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.4 Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Finanstilsynet med 600 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1602 post 1 reduseres med 600 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, jf. kap. 5580 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Finanstilsynet. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til DFØ med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1605 post 1 reduseres med 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene kan løses på en mer effektiv måte og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.10.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Tolletaten med 1 700 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1610 post 1 reduseres med 1 700 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Tolletaten. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Skatteetaten med 2 150 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Skatteetaten på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1618 post 1 reduseres med 12 150 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Skatteetaten. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Skatteetaten tilføres ekstra ressurser i regjeringens forslag til statsbudsjett, men disse medlemmer mener at oppgavene bør kunne løses mer effektivt og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 35 mill. kroner utover forslaget fra Arbeiderpartiet/Senterpartiet, en styrking som tilsvarer det foreslåtte ABE-kuttet for 2022.

Dette medlem er bekymret for konsekvensene av flere års underfinansiering av etatens arbeid, og mener at det for å hente inn etterslepet som har oppstått under koronapandemien, er viktig med ytterligere styrking i årene framover, bl.a. for å styrke kontrollen av multinasjonale selskaper, samt intensivere kampen mot skatteunndragelser og sosial dumping. Derfor er det etter dette medlems mening en svært uheldig prioritering at bevilgningen reduseres med 12 mill. kroner i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.2 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.3 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.4 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.5 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.6 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.7 Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag om en ytterligere økning i trafikkbøter, der særlig forenklet forelegg for bruk av håndholdt mobiltelefon skal heves fra 5 000 til 7 450 kroner. Disse medlemmer mener at bøtenivået i trafikken er uforholdsmessig høyt sammenliknet med nabolandene våre, og at nivået derfor bør reduseres og ikke økes. Disse medlemmer mener det ikke skal prioriteres bruk av ytterligere ressurser på forvaltningen av systemet med fotobokser, da dette vil gå ut over andre viktige oppgaver hos Politiet og Statens vegvesen.

4.14.8 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.9 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.10 Post 89 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14.11 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til SSB med 1 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1620 post 1 reduseres med 1 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for SSB. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det er mulig å løse oppgavene på en bedre og mer effektiv måte, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner.

4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20 Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

4.20.1 Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.21.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.22 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.22.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.23.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.24.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.25.1 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.2 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.3 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.4 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.5 Post 86 Renter av lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.6 Post 89 Garantiprovisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 022 485	1 018 485 (-4 000)	1 022 485 (0)	987 485 (-35 000)	988 685 (-33 800)	1 022 485 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	147 400	147 400 (0)	147 400 (0)	142 400 (-5 000)	147 400 (0)	147 400 (0)
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	416 321	415 521 (-800)	416 321 (0)	409 321 (-7 000)	416 321 (0)	421 321 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	101 700	101 700 (0)	101 700 (0)	101 700 (0)	101 700 (0)	111 700 (+10 000)
	72	Tilskudd til organisasjoner som jobber med gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	20 000 (+20 000)	0 (0)
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	440 560	439 960 (-600)	440 560 (0)	440 560 (0)	440 560 (0)	440 560 (0)
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	900 109	899 309 (-800)	906 109 (+6 000)	890 109 (-10 000)	900 109 (0)	900 109 (0)
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 624 007	1 622 307 (-1 700)	1 627 407 (+3 400)	1 624 007 (0)	1 624 007 (0)	1 624 007 (0)
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 222 761	7 210 611 (-12 150)	7 102 061 (-120 700)	7 207 761 (-15 000)	7 257 988 (+35 227)	7 222 761 (0)
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	649 553	647 753 (-1 800)	649 553 (0)	637 553 (-12 000)	649 553 (0)	649 553 (0)
1646		Tilskuddsordning i møte med høye strømpriser
	70	Overføring til husholdninger	0	0 (0)	2 859 000 (+2 859 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter	64 997 499	64 975 649 (-21 850)	67 745 199 (+2 747 700)	64 913 499 (-84 000)	65 018 926 (+21 427)	65 012 499 (+15 000)
Inntekter (i tusen kroner)
4618		Skatteetaten
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 853 000	1 853 000 (0)	1 853 000 (0)	1 633 000 (-220 000)	1 853 000 (0)	1 853 000 (0)
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	334 450	334 450 (0)	413 000 (+78 550)	334 450 (0)	334 450 (0)	334 450 (0)
		Sum inntekter	18 209 694	18 209 694 (0)	18 288 244 (+78 550)	17 989 694 (-220 000)	18 209 694 (0)	18 209 694 (0)
		Sum netto	46 787 805	46 765 955 (-21 850)	49 456 955 (+2 669 150)	46 923 805 (+136 000)	46 809 232 (+21 427)	46 802 805 (+15 000)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022
Inntekter
Renter og utbytte mv.
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	646 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	190 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	21 000 000
	82	Låneordning for pakkereisearrangører - renter	2 400 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	146 400 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF - renter og utbytte
	85	Utbytte	16 750 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	23 395 800 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	975 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	13 000 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	104 100 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	300 000
		Sum inntekter rammeområde 22	38 597 752 000
		Netto rammeområde 22	-38 597 752 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -40 892 752 000 kroner.

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

5.3.1 Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.4.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.3 Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.4.4 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.5.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.5.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.6 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.6.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.7 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5.7.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under arbeidet med budsjettforliket ble stilt spørsmål fra Stortinget til Finansdepartementet om oppdatert anslag for utbyttet fra Statkraft, og på bakgrunn av oppdatert anslag foreslår flertallet at kap. 5656 post 85 økes med 2 295 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at informasjonen om økt utbytte fra Statkraft kom for sent i prosessen til at de andre partiene har kunnet innarbeide dette i sine alternative budsjett. Dette medlem viser til at økt utbytte fra Statkraft i 2022 og økte skatteinntekter fra grunnrenten i vannkraften i all hovedsak kan tilskrives høyere strømpriser. Det økte utbyttet og de økte skatteinntektene bør ikke brukes til å saldere budsjettet, men isteden deles ut som et kontantbeløp til alle personer i Norge. Dette medlem har fremmet det som forslag i forbindelse med behandling av Innst. 3 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, der det fremkommer at anslaget for utbytte fra Statkraft i 2022 er økt med 2 295 mill. kroner, blant annet som resultat av utviklingen i kraftprisene i tredje kvartal. Disse medlemmer viser til at situasjonen i kraftmarkedet med høye strømpriser er ekstraordinær, og at selv om dette gir staten økte inntekter, så krever det også ekstraordinære tiltak for de som nå sliter med å betale strømregningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det på denne bakgrunn foreslås å overføre hele det økte utbyttet fra Statkraft til norske husholdninger gjennom en egen strømpakke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn økt utbytte fra Argentum fondsinvesteringer og i særlig grad fra Statkraft. Disse medlemmer viser til at Statkraft har betydelig økte inntekter fra de høye energiprisene, og disse medlemmer mener at det økte utbyttet fra Statkraft skal bidra til å finansiere avvikling av elavgift og merverdiavgift på strømforbruk. Disse medlemmer viser til at en slik løsning vil bidra til at de økte energiprisene i mindre grad vil ramme norske husholdninger gjennom vinteren.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der utbyttet fra Statkraft økes med 500 mill. kroner for å finansiere støttetiltak for husholdninger som er rammet av høye strømpriser.

Post 86 (Ny) Tilbakebetaling av risikokapital Nysnø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legger opp til å avvikle Nysnø Klimainvesteringer, da disse medlemmer legger til grunn at det er tilstrekkelig med privat risikokapital i sektoren.

5.8 Kap. 5680 Statnett SF

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.9 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å øke utbyttet fra Equinor.

5.10 Kap. 5692 Utbytte statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

5.11 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.11.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Folketrygdfondet er et betydelig fond i Norge som over år har hatt en stor vekst. Disse medlemmer viser til at fondets størrelse og dominerende stilling har blitt et problem, og det er til vurdering hva slags rolle Folketrygdfondet skal ha for fremtiden. Disse medlemmer vil også fremheve at fondet i dag ikke har noen direkte tilknytning til folketrygden. Disse medlemmer viser til at tradisjonelt legges avkastningen til fondets kapital. Avkastningen fra fondet er nå betydelig og vil bidra til å gjøre fondet enda mer dominerende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges til grunn et betydelig utbytte fra fondet, noe som også vil bidra til at fondets kapitalvekst blir mindre.

5.12 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
		Sum utgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	23 395 800	25 690 800 (+2 295 000)	25 690 800 (+2 295 000)	32 895 800 (+9 500 000)	23 895 800 (+500 000)	23 395 800 (0)
	86	Tilbakebetaling av risikokapital Nysnø	0	0 (0)	0 (0)	700 000 (+700 000)	0 (0)	0 (0)
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	13 000 000	13 000 000 (0)	13 000 000 (0)	13 000 000 (0)	13 000 000 (0)	13 500 000 (+500 000)
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	300	300 (0)	300 (0)	27 633 968 (+27 633 668)	300 (0)	300 (0)
		Sum inntekter	38 597 752	40 892 752 (+2 295 000)	40 892 752 (+2 295 000)	76 431 420 (+37 833 668)	39 097 752 (+500 000)	39 097 752 (+500 000)
		Sum netto	-38 597 752	-40 892 752 (-2 295 000)	-40 892 752 (-2 295 000)	-76 431 420 (-37 833 668)	-39 097 752 (-500 000)	-39 097 752 (-500 000)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022) med Tillegg 1
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864 000
	96	Norfund klimainvesteringsfond - kapitalinnskudd	750 000 000
Kommunal- og distriktsdepartementet
505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	11 400 000 000
Nærings- og fiskeridepartementet
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	82 700 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	325 000 000
	91	Kapitalinnskudd, Investinor AS	92 000 000
	92	Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	85 000 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	34 954 868 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	21 131 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	61 600 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	6 000 000 000
Statens forretningsdrift
2460		Eksportfinansiering Norge
	90	Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning	3 000 000 000
Statens pensjonsfond utland
2800		Statens pensjonsfond utland
	96	Finansposter overført til fondet	70 000 000 000
		Sum utgifter	210 660 792 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	10 300 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 300 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	17 900 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	91	Aksjekapital	135 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	12 806 848 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	7 284 547 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 832 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	60 800 000 000
	92	Låneordning for pakkereisearrangører - avdrag	20 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	9 900 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	700 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5460		Eksportfinansiering Norge
	90	Avdrag på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt	1 000 000
Statslånemidler
5999		Statslånemidler
	90	Lån	95 595 644 000
		Sum inntekter	210 660 792 000
		Netto	0

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.3 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

6.3.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.3.2 Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.4 Kap. 505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.4.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.5 Kap. 922 Romvirksomhet

6.5.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.6 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.6.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å ikke tilføre Nysnø mer risikokapital.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke Nysnøs kapitaltilgang med 500 mill. kroner over kap. 950 post 90, dette fordi Nysnøs bidrag til å fremme ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering er viktig for å skape ny, grønn næringsutvikling. Av den grunn er også risikokapitalen under kap. 950 post 52 foreslått økt med 400 mill. kroner i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

6.6.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.6.3 Post 92 Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.7 Kap. 951 (Nytt) Kapitalfond for mineralnæringen

6.7.1 Post 90 Kapitalfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med forslag om å opprette et eget kapitalfond for mineralnæringen. Disse medlemmer viser til at Norge er rikt på mineraler, og at det er viktig å bidra med kapital for å kunne skape ny industrivirksomhet bygd på disse ressursene, som kan gi et betydelig antall arbeidsplasser.

6.8 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.8.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.

6.9 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.9.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der Husbanken tilføres 3 mrd. kroner ekstra i lånemidler, noe som vil bidra til at flere skal kunne få mulighet til å eie egen bolig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner.

6.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.10.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.11 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

6.11.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.12 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

6.12.1 Post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.13 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

6.13.1 Post 96 Finansposter overført til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.14 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.14.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.15 Kap. 3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.15.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.16 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.16.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.17.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.17.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.18 Kap. 4312 Avinor AS (jf. kap. 1312)

6.18.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.19 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.19.1 Post 91 Aksjekapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.20.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.20.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.21 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.21.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.22 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421)

6.22.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.22.2 Post 92 Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.23 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

6.23.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.24 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.24.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.25 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge (jf. kap. 2460)

6.25.1 Post 95 Avdrag på utestående fordringer ifølge trekkfullmakt

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.26 Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

6.26.1 Post 90 (Ny) Tilbakebetaling av kapital Nysnø klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges opp til å avvikle Nysnø Klimainvesteringer AS, da disse medlemmer legger til grunn at det er tilstrekkelig med privat risikokapital i sektoren. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at kapital i Nysnø Klimainvesteringer AS kan tilbakeføres.

6.27 Kap. 5999 Statslånemidler

6.27.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster, og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

6.28 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	1 239 864 (0)	2 239 864 (+1 000 000)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	325 000	325 000 (0)	585 000 (+260 000)	0 (-325 000)	0 (-325 000)	825 000 (+500 000)
	91	Kapitalinnskudd, Investinor AS	92 000	92 000 (0)	92 000 (0)	92 000 (0)	92 000 (0)	592 000 (+500 000)
951		Kapitalfond for mineralnæringen
	90	Kapitalfond	0	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)
1331		Infrastrukturfond
	95	Innskudd av fondskapital	0	0 (0)	0 (0)	-62 000 000 (-62 000 000)	0 (0)	0 (0)
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld	34 954 868	34 954 868 (0)	34 950 339 (-4 529)	34 954 868 (0)	36 630 628 (+1 675 760)	36 628 277 (+1 673 409)
2412		Husbanken
	90	Nye lån	21 131 000	21 131 000 (0)	19 150 000 (-1 981 000)	24 131 000 (+3 000 000)	21 131 000 (0)	22 131 000 (+1 000 000)
2421		Innovasjon Norge
	95	Egenkapital såkornfond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	500 000 (+500 000)
2425		Bionova
	97	Egenkapital Bionova	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)
		Sum utgifter	210 660 792	210 660 792 (0)	208 935 263 (-1 725 529)	152 335 792 (-58 325 000)	212 011 552 (+1 350 760)	216 834 201 (+6 173 409)
Inntekter (i tusen kroner)
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 832 000	12 832 000 (0)	12 820 000 (-12 000)	12 832 000 (0)	12 832 000 (0)	12 832 000 (0)
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	90	Tilbakebetaling kapital Nysnø klimainvestering AS	0	0 (0)	0 (0)	1 300 000 (+1 300 000)	0 (0)	0 (0)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	95 595 644	95 595 644 (0)	93 882 115 (-1 713 529)	35 970 644 (-59 625 000)	96 946 404 (+1 350 760)	101 769 053 (+6 173 409)
		Sum inntekter	210 660 792	210 660 792 (0)	208 935 263 (-1 725 529)	152 335 792 (-58 325 000)	212 011 552 (+1 350 760)	216 834 201 (+6 173 409)
		Sum netto	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2022 er på 551,5 mrd. kroner. Det er en økning på 22,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2021 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2021 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 6 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til uføretrygd og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer en økning på 13 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2022 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2021. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene i kapittel 2 i proposisjonen.

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2022 anslås til 384,1 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 166,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 214,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 3,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 551,5 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2022 på 167,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til forslag til vedtak under de respektive poster.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021-2022) med Tillegg 1
Utgifter
Statens pensjonsfond utland
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	277 101 000 000
		Sum utgifter	277 101 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	300 076 486 000
		Sum inntekter	300 076 486 000
		Netto	-22 975 486 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 245 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

			(i 1 000 kr)
	Kap.	Formål	Prop. 1 S (2021–2022)
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	122 700 000 000
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	161 600 000 000
+	5508	Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	6 710 000 000
+	5509	Avgift på utslipp av NO_xi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	1 000 000
+	5685	Aksjer i Equinor ASA	13 000 000 000
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	26 500 000 000
=	2800	Statens pensjonsfond utland	277 511 000 000

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2021–2022) og Innst. 9 S (2021–2022), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2021–2022) 14. desember 2021 og Innst. 9 S (2021–2022) 17. desember 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og forslaget om økt CO₂-avgift, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 2800 post 50 med 410 000 000 kroner til 277 511 000 000 kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der CO₂-avgiften på sokkelen økes med 50 pst. og dermed økes overføringen til SPU med 348 mill. kroner.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 98,5 mrd. kroner i 2022. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2022.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 10 828 mrd. kroner ved utgangen av 2022.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2021 til 300,1 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800/5800

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1	A, Sp og SV	H, V og KrF	FrP	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	277 101 000	277 511 000 (+410 000)	277 101 000 (0)	277 026 000 (-75 000)	277 449 000 (+348 000)	305 452 000 (+28 351 000)
		Sum utgifter	277 101 000	277 511 000 (+410 000)	277 101 000 (0)	277 026 000 (-75 000)	277 449 000 (+348 000)	305 452 000 (+28 351 000)
Inntekter (i tusen kroner)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	300 076 486	300 076 486 (0)	300 255 117 (+178 631)	300 001 486 (-75 000)	301 741 003 (+1 664 517)	299 987 283 (-89 203)
		Sum inntekter	300 076 486	300 076 486 (0)	300 255 117 (+178 631)	300 001 486 (-75 000)	301 741 003 (+1 664 517)	299 987 283 (-89 203)
		Sum netto	-22 975 486	-22 565 486 (+410 000)	-23 154 117 (-178 631)	-22 975 486 (0)	-24 292 003 (-1 316 517)	5 464 717 (+28 440 203)

9. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 19

Tilfeldige utgifter og inntekter

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 750 155 000
		Totale utgifter		4 750 155 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	400 000 000
		Totale inntekter		400 000 000

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv. mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

III

Inntekter ved tildeling av tillatelser

§ 1 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

§ 2 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

Rammeområde 20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	1 018 485 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 400 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	147 400 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	10 000 000
	70	Tilskudd til partigruppene	210 600 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	16 500 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 400 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	415 521 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	101 700 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	13 900 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	439 960 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	35 300 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	899 309 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	9 248 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	17 500 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 622 307 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	166 700 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	7 210 611 000
	21	Spesielle driftsutgifter	264 800 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	616 800 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	97 638 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	143 400 000
	70	Tilskudd	6 433 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	72 090 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	647 753 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	244 194 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 600 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	28 900 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 280 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	9 100 000 000
1645		Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
	23	Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter	4 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	10 250 600 000
		Totale utgifter		64 975 649 000
Inntekter
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	5 700 000
	3	Leieinntekter	2 300 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	200 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	12 800 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester	183 800 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	14 300 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 600 000
	2	Andre inntekter	2 200 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	26 300 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	23 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	37 300 000
	3	Andre inntekter	6 300 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	107 800 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	4 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 000 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 853 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	60 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	230 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	6 100 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	253 194 000
	85	Tvangsmulkt	10 000 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	10 113 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 613 000 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	1 969 450 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	925 000 000
	83	Av alminnelige fordringer	120 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	334 450 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
	89	Garantiprovisjon	43 500 000
		Totale inntekter		18 209 694 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 41 post 1	kap. 3041 post 1
kap. 1600 postene 1 og 21	kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
kap. 1605 postene 1 og 22	kap. 4605 post 2
kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan gjennomføre investeringsprosjekter innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Betegnelse	Etat	Samlet ramme
Dialogbasert skattemelding (Sirius)	Skatteetaten	772,8 mill. kroner
Nytt IT-system for merverdiavgift (Memo)	Skatteetaten	646,6 mill. kroner
OTP og deling av data	Skatteetaten m.fl.	137,3 mill. kroner
Modernisering av innkreving – steg 1	Skatteetaten m.fl.	1 864,0 mill. kroner
Treff-prosjektet	Tolletaten	838,3 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.

Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 44,9 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
2. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.
3. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

Rammeområde 22

Utbytte mv.

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	646 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	190 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	21 000 000
	82	Låneordning for pakkereisearrangører - renter	2 400 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	146 400 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF - renter og utbytte
	85	Utbytte	16 750 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	25 690 800 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	975 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	13 000 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	104 100 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	300 000
		Totale inntekter		40 892 752 000

Øvrige vedtak

Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	277 511 000 000
		Totale utgifter		277 511 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	300 076 486 000
		Totale inntekter		300 076 486 000

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 239 864 000
	96	Norfund klimainvesteringsfond - kapitalinnskudd	750 000 000
505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	11 400 000 000
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	82 700 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	325 000 000
	91	Kapitalinnskudd, Investinor AS	92 000 000
	92	Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	85 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	34 954 868 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	21 131 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	61 600 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	6 000 000 000
2460		Eksportfinansiering Norge
	90	Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning	3 000 000 000
2800		Statens pensjonsfond utland
	96	Finansposter overført til fondet	70 000 000 000
		Totale utgifter		210 660 792 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3505		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	10 300 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 300 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	17 900 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	91	Aksjekapital	135 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	12 806 848 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	7 284 547 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 832 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	60 800 000 000
	92	Låneordning for pakkereisearrangører - avdrag	20 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	9 900 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	700 000
5460		Eksportfinansiering Norge
	90	Avdrag på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt	1 000 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	95 595 644 000
		Totale inntekter		210 660 792 000

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2022 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2023 til kommuner.
2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2023 til fylkeskommuner.

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2022 kan gi tilsagn om lån for 21 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2022 og senere år.

Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 18 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.
2. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
3. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2022 ikke overstiger 26 mrd. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS innenfor en totalramme på 101 mill. USD.

VII

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2021

Eigil Knutsen

leder og ordfører

Stortinget.no

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Merknad

Innhold

1. Innledning

2. Finansdepartementet

2.1 Viktige oppgaver i 2022

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

Komiteens merknader

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

3.4.2 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Komiteens merknader

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

4.5.4 Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader