Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter)

Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt de siste to årene. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. Gjennom første del av fjoråret så det ut til at vi fikk kontroll med viruset, og de fleste smitteverntiltak ble avviklet i løpet sommeren og frem til september. Smittespredningen tiltok gjennom november, og da den nye virusvarianten omikron ble oppdaget i slutten av november, ble det på nytt nødvendig med inngripende smitteverntiltak. Omfattende vaksinering av den norske befolkningen beskytter i stor grad mot alvorlig sykdomsforløp, men så ikke ut til å begrense spredningen av den nye virusvarianten. Risikoen for overbelastning av helsevesenet økte fordi svært mange kunne bli smittet samtidig, og det var usikkerhet om i hvilken grad omikron-varianten kunne gi alvorlig sykdom. Smitteverntiltakene har bidratt til å dempe smittespredningen, slik at belastningen på helsevesenet kunne dempes og strekkes mer ut i tid. Situasjonen er nå noe mer avklart enn midt i desember, og regjeringen har besluttet at smitteverntiltakene kan justeres slik at de ikke i samme grad demper den økonomiske aktiviteten.

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp gjennom fjoråret etter hvert som smitteverntiltakene ble avviklet. Før smitteverntiltakene på nytt ble strammet inn i desember, var aktiviteten i norsk økonomi langt på vei tilbake til det normale, sysselsettingen var kommet opp på et høyere nivå enn før pandemien, de aller fleste permitterte var tilbake i jobb, og det var sterk vekst i norsk økonomi. Det var derfor lagt opp til å avvikle de aller fleste av de midlertidige økonomiske tiltakene i løpet av annet halvår i fjor og dermed en normalisering av finanspolitikken. Gjeninnføringen av inngripende smitteverntiltak i desember har skjøvet denne normaliseringen lenger ut i tid.

Vi gikk inn i 2022 med lavere aktivitet i de bransjene som rammes særlig av smitteverntiltakene, herunder overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur og underholdning og deler av transportsektoren. Dette var bakgrunnen for at regjeringen fant det nødvendig å gjeninnføre og forlenge økonomiske koronatiltak for å kompensere arbeidstakere, bedrifter og andre for bortfall av inntekter som følge av inngripende smitteverntiltak. Denne proposisjonen gir en samlet fremstilling av tiltakene for å dempe de økonomiske virkningene av de inngripende smitteverntiltakene, både de som allerede er vedtatt og de som foreslås i denne proposisjonen:

  • Overfor husholdninger forlenges de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger. Det innføres en ny lønnstøtteordning som gjør at arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Utvidelsen av sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 forlenges, og antallet omsorgsdager fordobles.

  • Overfor næringslivet vil den midlertidige lønnsstøtteordningen gjøre at mange virksomheter som er særlig hardt rammet av innstrammingen i smitteverntiltakene, kan velge å beholde medarbeiderne på jobb fremfor å permittere. Videre forlenges den nasjonale kompensasjonsordningen, og den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter utvides. Folketrygden skal dekke sykefravær fra og med sjette dag ved covid-19-relatert fravær. Garantiordningen for banklån til bedrifter gjeninnføres, og det innføres en ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftsinnbetalinger.

  • Innen kultur, idrett og frivillighet forlenges eller gjeninnføres de støtteordningene vi har hatt tidligere under pandemien.

  • Overfor samfunnskritiske sektorer foreslås nødvendige bevilgninger til helsesektoren og til Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien også i 2022. Bevilgningene til innkjøp av tester og vaksiner mot covid-19 og til drift av vaksinasjonsprogrammet foreslås økt kraftig.

  • Innen samferdsel kompenseres fylkeskommunene for reduserte inntekter fra kollektivtransport, og kompensasjonsordningene for togselskaper, kommersielle buss- og båtruter og for flyselskaper til drift av FOT-ruter forlenges. Gjeninnføring av flypassasjeravgiften foreslås utsatt.

  • Overfor sårbare grupper innføres en tiltakspakke for barn og unge, og det foreslås økt bevilgning for å bidra til å opprettholde studieprogresjon for studenter. I tillegg foreslås midler til forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse hos studenter.

Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom og omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene mindre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de omfattende ekstraordinære tiltakene som nå forlenges eller gjeninnføres, vil staten kompensere for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor. Den nye lønnsstøtteordningen vil i tillegg bidra til at arbeidstakerne i større grad kan bli værende i jobb, i stedet for å bli permittert i den perioden med særlig strenge smitteverntiltak vi nå har vært gjennom. Ordningen foreslås å gjelde for desember og januar, og i en nedskalert versjon for februar. Tiltakene bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte, og til å begrense tap av arbeidsplasser.

De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned. Økonomiske tiltak som støtter bedrifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi svært uheldige virkninger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som smitteverntiltakene lettes på og oppgangen i økonomien på nytt får feste, må slike tiltak avvikles. Erfaringen så langt under pandemien er at aktiviteten kommer raskt tilbake i de fleste sektorer når smitteverntiltakene trappes ned.

I løpet av desember og så langt i januar har vi fått mer erfaring med hvordan den nye virusvarianten ser ut til å påvirke sykdomsforløp og belastningen på helsevesenet. I den situasjonen vi nå står, kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at alle følger vaksinasjonsanbefalingene. Det gir mindre risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samtidig som belastningen på helsevesenet reduseres, slik at vi raskere kan trappe ned smitteverntiltakene.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Denne proposisjonen oppsummerer også tiltakene regjeringen varslet i desember for å skjerme for høye strømpriser. Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Med en fornybar og væravhengig kraftforsyning og et temperaturavhengig forbruk av kraft, har vi erfaring med prisvariasjoner i de norske strømprisene fra år til år og mellom sesonger og uker. En tettere integrering i det europeiske strømforsyningsnettet gjør at faktorer som gasspriser og CO2-priser i det europeiske kvotesystemet er blitt viktigere for prisdannelsen. Det ekstraordinære i dagens situasjon er at både de tradisjonelle og de nyere faktorene som på ulike måter påvirker den norske strømprisen, alle har trukket i retning av økte priser, til nivåer vi aldri tidligere har sett. Videre ventes strømprisene å holde seg høye over en lengre periode. Begrensninger i overføringskapasiteten mellom sørlige og nordlige deler av Norge har gitt et stort skille mellom strømprisen i ulike prisområder sør og nord i landet.

Regjeringen presenterte den 11. desember omfattende tiltak for at norske husholdninger skal få hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene, og den ble enig med Sosialistisk Venstreparti i Stortinget om enkelte endringer.

Regjeringen foreslår nå å øke strømstøtten ytterligere. Det viktigste tiltaket er en ny midlertidig stønadsordning for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Med forslaget i denne proposisjonen innebærer ordningen at staten for månedene januar–mars 2022 dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. I desember 2021 var dekningen 55 pst. Dette gjelder forbruk opp til 5 000 kWt per måned. Ordningen omfatter ikke fritidsboliger. Det fremmes også forslag om tilleggslån og -stipend gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. I tillegg har Stortinget vedtatt å redusere el-avgiften, særlig i månedene januar–mars. Stortinget har også vedtatt økte bevilgninger til bostøtte, til økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp, og til ENØK-tiltak gjennom Enova. Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Regjeringen vil også komme tilbake med forslag om en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen, i tråd med det som tidligere er varslet.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av økonomiske utsikter.

Oppsummering av forslagene i proposisjonen

Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien på til sammen 20,2 mrd. kroner. Forutsetningene har på flere områder endret seg etter at statsbudsjettet og tilleggsnummeret for 2022 ble lagt frem i fjor høst. Tiltakene har sammenheng med innstrammingene i smitteverntiltakene som ble innført i desember, med sterke og umiddelbare konsekvenser for mange arbeidstakere, deler av næringslivet og kulturlivet.

Regjeringen legger også frem forslag for å skjerme mot høye strømpriser, til sammen 3,6 mrd. kroner, jf. nærmere omtale sist i dette avsnittet.

Tiltak overfor husholdninger

Regjeringen har tidligere i år foreslått å forlenge de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger, jf. Prop. 48 LS (2021–2022). Dette omfattet også utvidelse av den midlertidige sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 og dobling av antall omsorgsdager. De samlede kostnadene ved endringene som ble foreslått i Prop. 48 LS, anslås til 2,2 mrd. kroner, hvorav 1,8 mrd. kroner er rettet mot husholdningene.

Det foreslås i denne proposisjonen å innføre en ny midlertidig lønnstøtteordning som gjør at mange arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Ordningen er nærmere omtalt nedenfor.

Tiltak overfor næringslivet

Regjeringen foreslår en midlertidig lønnsstøtteordning rettet mot bedrifter som er hardt rammet av nasjonale smitteverntiltak. Formålet er å etablere en tidsavgrenset, kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021, blant annet skjenkestopp og strenge antallsbegrensninger på offentlige arrangementer. Den nye ordningen skal legge til rette for at de ansatte kan stå i arbeid, herunder drive kompetansebyggende aktivitet, i en kort periode inntil aktiviteten tar seg opp igjen. Ordningen ble presentert kort tid etter at de mest inngripende smitteverntiltakene ble innført. Lønnsstøtteordningen foreslås for desember og januar, og i en noe nedskalert variant for februar. Utgiftene til ordningen anslås til 4 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 47 L (2021–2022) Lov om lønnsstøtte.

Regjeringen foreslår også å bevilge 900 mill. kroner til gjeninnføring av den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet, med enkelte justeringer. Ordningen kompenserer for deler av bedriftenes faste kostnader ved stort omsetningsfall som følge av pandemien, og det foreslås også at ordningen for støtte til tapt varelager gjeninnføres. Også kompensasjonsordningen foreslås med en varighet ut februar. Ordningene kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, og det er viktig at de ikke varer lenger enn nødvendig, jf. også omtale i avsnitt 1.6 og drøfting om samspillet mellom kompensasjonsordningen og lønnsstøtteordningen i Prop. 47 L (2021–2022).

Regjeringen foreslår at den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter forlenges, og at det bevilges 500 mill. kroner mer til ordningen. Stortinget vedtok tilsvarende økning i ordningen mot slutten av 2021, og midlene er allerede utbetalt til kommunene. Ordningen gjør blant annet at kommunene kan støtte bedrifter som rammes av smitteverntiltakene, men som av ulike grunner faller utenfor andre støtteordninger.

Regjeringen har tidligere i år foreslått at folketrygden skal dekke kostnadene ved sykefravær fra sjette dag ved covid-19-relatert fravær, jf. Prop. 48 LS (2021–2022).

De øvrige forslagene i denne proposisjonen overfor næringslivet gjelder følgende:

  • Regjeringen foreslår at det etableres en ny midlertidig utsettelsesordning for skatte- og avgiftskrav som forfaller i perioden mellom 1. januar 2022 og 31. mars 2022. På usikkert grunnlag anslås et samlet provenytap på 200 mill. kroner i 2022.

  • Garantiordningen for banklån til bedrifter er gjeninnført. I likhet med mulighet for utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger vil det kunne gi et bidrag til bedrifter som midlertidig opplever likviditetsproblemer.

  • Ordningene med treparts bransjeprogram og andre tiltak innenfor Kompetanseprogrammet oppskaleres med om lag 50 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning.

  • Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer foreslås gjeninnført for perioden desember 2021 til juni 2022. Det foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Regjeringen foreslår omfattende kompenserende tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet. De inngripende smitteverntiltakene setter begrensninger for gjennomføring av og deltakelse i offentlige arrangementer og får store konsekvenser for sektoren. Regjeringen foreslår derfor forlengelse og gjeninnføring av støtteordninger som har vært i virke tidligere i pandemien. Samtidig foreslår regjeringen endringer i ordningene for å gjøre dem bedre tilpasset den gjeldende situasjonen.

Ordningene gir økt trygghet til de som planlegger arrangementer til tross for usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og smitteverntiltakene. For å gi nødvendig forutsigbarhet foreslås det at flere av ordningene får en varighet for hele første halvår. Behovet for, og bruken av, ordningene vil avhenge av varigheten for smitteverntiltakene som begrenser aktiviteten i sektoren.

Bevilgningsforslagene i denne proposisjonen overfor kultur, idrett og frivillighet gjelder følgende:

  • Kompensasjonsordningen for kultursektoren foreslås forlenget ut første halvår 2022. Regjeringen foreslår også endringer i gjeldende ordning blant annet for å bedre ta hensyn til at mange av aktørene baserer seg på en sesongøkonomi. Regjeringen foreslår en budsjettramme på 400 mill. kroner til ordningen.

  • Stimuleringsordningen for kultursektoren foreslås gjeninnført med virkning for arrangementer fra og med 8. desember 2021 til 31. mars 2022. Budsjettrammen for perioden foreslås satt til 300 mill. kroner.

  • Det foreslås 300 mill. kroner i økt bevilgning til etablerte ordninger for kultursektoren, herunder ordninger i Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Norsk filminstitutt m.fl. Formålet er å gi støtte til aktører, herunder blant annet rettighetshavere, komponister, billedkunstnere og filmprodusenter, som faller utenfor ordningene som er innrettet mot arrangørleddet.

  • Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til fordeling på musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer enn 60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd. Disse institusjonene er ikke berettiget støtte fra de midlertidige arrangementsordningene. Støtte gjelder for første kvartal 2022.

  • Ordningene for frivillighet og idrett foreslås videreført i første halvår 2021. Dekningsgraden for avlyste arrangementer foreslås økt fra 50 til 70 pst., tilsvarende det som gjelder dersom aktiviteten eller arrangementet gjennomføres helt eller delvis. Budsjettrammen foreslås satt til 600 mill. kroner.

Tiltak overfor sårbare grupper

Pandemien og strenge smitteverntiltak rammer mange sårbare barn og unge ekstra hardt. Regjeringen foreslår derfor en styrket innsats overfor denne gruppen. Forslagene kommer på toppen av den økte satsingen på barn og unges psykiske helse i statsbudsjettet for 2022. Se for øvrig omtale i kapittel 2 under Barne- og familiedepartementet.

Også overfor studenter foreslår regjeringen økte midler for å bidra til å opprettholde studieprogresjon og for å støtte psykososiale tiltak. Regjeringen foreslår videre en ny integreringspakke, for å bøte på at integreringsarbeidet vanskeliggjøres av inngripende smitteverntiltak.

De største bevilgningsforslagene overfor sårbare barn og unge, studenter og innvandrere omfatter:

  • Forslag om 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene. Tiltaket skal bidra til at studentene får god og faglig oppfølging, slik at de kan opprettholde progresjonen og hindre frafall i utdanningsløpet.

  • En tiltakspakke for barn og unge på til sammen 78 mill. kroner. Blant annet foreslår regjeringen å videreføre stimuleringsprogrammet for frivilligheten samt å gi økt bevilgning til Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på Halsen, Mental helse sin hjelpetelefon Foreldresupport og Alarmtelefonen for barn og unge. Det foreslås også økt bevilgning til tilskuddsordningen til tiltak for å forebygge vold og overgrep, til digitale arrangementer og tiltak rettet mot særlig sårbare grupper i regi av tros- og livssynssamfunnene, samt til informasjonstiltak for unge.

  • En ny integreringspakke på til sammen 79 mill. kroner som dekker en midlertidig utvidelse av introduksjonsprogram og norskopplæring for deltakere som går ut av programmene første kvartal 2022, og økte midler til informasjonstiltak i kommunene og fra frivillige organisasjoner.

  • Forslag om 40 mill. kroner til forebyggende tiltak for studenters psykiske helse. Midlene skal gå til studentsamskipnadene, som, i samarbeid med studentene, skal vurdere hvilke lokale tiltak og aktiviteter som kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

Tiltak overfor transportsektoren

Smitteverntiltakene gir reduksjon i antall reisende med kollektivtransport. Det gjelder både daglige reiser med buss og bane og jobb- og fritidsreiser med fly og tog. Når smitteverntiltakene igjen lettes på, er det grunn til å tro at passasjertallene tar seg raskt opp igjen, selv om det må forventes at nivået kan ligge noe lavere enn før pandemien. Tiltakene foreslås derfor å vare ut første kvartal 2022. Bevilgningsforslagene knyttet til transport omfatter følgende:

  • Kompensasjonsordningen gjennom tilleggsavtaler med økt vederlag for togselskaper forlenges ut første kvartal, med 800 mill. kroner i foreslått ramme.

  • Kompensasjon til fylkeskommunal kollektivtransport på til sammen 600 mill. kroner for første kvartal, ut over de 250 mill. kroner som allerede er bevilget.

  • Det foreslås 100 mill. kroner i merkompensasjon til flyselskaper som opererer på såkalte FOT-ruter (flyruter som er omfattet av den faste ordningen med statlig kjøp av ruter). Midlene vil gå til å dekke differansen mellom reduserte inntekter og reduserte utgifter for FOT-ruteoperatørene i første kvartal. Dersom samfunnskritiske flyruter som i dag drives på kommersielle vilkår, får et vesentlig svekket rutetilbud eller midlertidig blir lagt ned som følge av regjeringens nye smitteverntiltak, vil regjeringen også vurdere et midlertidig minstetilbudskjøp på disse rutene. Kompensasjonsordningen for kommersielle buss- og båtruter forlenges ut første kvartal, med 50 mill. kroner i foreslått ramme.

  • Flypassasjeravgiften er i statsbudsjettet for 2022 gjeninnført fra 1. januar. Regjeringen foreslår nå at gjeninnføringen utsettes til 1. juli. Dette vil kunne avhjelpe situasjonen for luftfartsnæringen, som opplever nedgang i reiseaktiviteten.

Tiltak innenfor helse

Utgifter til vaksiner, legemidler og testing er nå ventet å være vesentlig høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår derfor vesentlige bevilgningsøkninger til disse formålene. Ikke minst gjelder det innkjøp av testutstyr. For at samfunnet kan være mest mulig fungerende og åpent, er testing et sentralt virkemiddel.

Høyt smittepress og mange innlagte medfører økte kostnader for helseforetakene. Det er også behov for økte bevilgninger for å opprettholde høy beredskap i den sentrale helseforvaltningen for å kunne håndtere pandemien fremover. Det er videre behov for å iverksette tiltak nå som setter oss bedre i stand til å håndtere kapasitetsutfordringene som pandemien har synliggjort på lengre sikt.

De største bevilgningsforslagene innen helse omfatter følgende:

  • 1 500 mill. kroner til innkjøp av vaksiner og til vaksinasjon.

  • 5 000 mill. kroner til innkjøp av selvtester og 150 mill. kroner til teststasjoner på grensen.

  • 700 mill. kroner til innkjøp av legemidler mot covid-19 og 200 mill. kroner til beredskapslager for smittevernutstyr.

  • 1 500 mill. kroner til de regionale helseforetakene som en engangsbevilgning for å dekke økte kostnader i 2022.

  • 306 mill. kroner som en midlertidig økning til å dekke kostnader forbundet med merarbeid og økt beredskap i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk i 2022.

  • For å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten foreslås det 50 mill. kroner til utvidelser i refusjonsordningen for fastleger. Det foreslås også 20 mill. kroner for å forlenge ordningen med praksiskompensasjon til fastleger.

  • Regjeringen vil opprette 500 nye varige studieplasser i sykepleierutdanningen. Det foreslås også økt bevilgning til flere utdanningsstillinger i de regionale helseforetakene.

  • Det foreslås å midlertidig oppheve inntektsgrensen ved behovsprøving av stipend for studentgrupper som jobber i helse- og omsorgssektoren eller i barnehage- og skolesektoren under pandemien i 2022.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Regjeringen har varslet flere tiltak for å skjerme mot høye strømpriser. I denne proposisjonen fremmes følgende forslag:

  • Endring i den midlertidige stønadsordningen for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, slik at staten for månedene januar–mars dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. Dekningen i desember var 55 pst. Ordningen gjelder månedlig strømforbruk opp til 5 000 kWt. Kostnaden ved utvidelsen, i tillegg til oppdatert anslag for strømprisen, anslås til 3,4 mrd. kroner.

  • Et tilleggslån gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. Forslaget medfører 196 mill. kroner i økte utgifter.

Tidligere er følgende tiltak vedtatt:

  • Den midlertidige stønadsordningen til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, på til sammen 5,5 mrd. kroner.

  • Redusert el-avgift, særlig i månedene januar–mars, på til sammen 2,6 mrd. kroner bokført og 2,9 mrd. kroner påløpt.

  • Økt bostøtte i månedene januar til mars, på til sammen 851 mill. kroner.

  • 300 mill. kroner til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp.

  • 100 mill. kroner til ENØK-tiltak gjennom Enova.

Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved å utvide den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og borettslag/sameier/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. I tillegg har regjeringen varslet en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen. Regjeringen vil komme tilbake med konkret forslag til innretning på en slik ordning.

Totalt utgjør tiltakene som er vedtatt eller foreslått for å skjerme mot høye strømutgifter, nær 13 mrd. kroner i 2022 (bokført), hvorav 10,2 mrd. kroner er vedtatt eller foreslått etter saldert budsjett.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til de respektive merknader nedenfor.

1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er etter forhandlinger enige om å slutte seg til regjeringens forslag, med følgende endringer:

Flertallet viser til Innst. 116 L (2021–2022) om lov om lønnsstøtte, hvor Stortinget vedtok å forsterke regjeringens forslag. Som følge av dette foreslår flertallet å øke bevilgningen over kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner.

Flertallet viser til Innst. 117 L (2021–2022) om endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, hvor Stortinget vedtok reduserte støttetak for november og februar samt kompensasjonsgrad for februar. Som følge av dette foreslår flertallet å redusere bevilgningen over kap. 900 post 85 med 25 mill. kroner.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene i forbindelse med koronapandemien på 100 mill. kroner over kap. 762 post 60.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning for å reetablere frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien (Aktivitetsprogrammet) på 20 mill. kroner over kap. 761 post 79.

Flertallet viser til at det også for tiden etter første kvartal forventes lavere inntekter for kollektivtransporten enn situasjonen var før pandemien, selv om smitteverntiltak oppheves. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 572 post 64 med 880 mill. kroner til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august 2022.

Flertallet viser til at erfaringene fra høsten 2021 tilsier at det tar tid før kollektivtransporten tar seg opp igjen etter en langvarig periode med nedstengning og smitteverntiltak. Det er et mål for flertallet at kollektivtransporten ikke blir varig svekket som følge av pandemien, og flertallet mener fylkeskommunene må få kompensert billettinntektstap for å unngå rutekutt og dermed en negativ spiral med svekket tilbud og etterspørsel i kollektivtransporten. Flertallet foreslår at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med forslag for å dekke inntektstap og opprettholde tilbudet i lys av situasjonen på det tidspunktet.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

Flertallet er enige om å foreslå å styrke bevilgningen til forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse under koronapandemien med 20 mill. kroner over kap. 275 post 70. Flertallet understreker at midlene som foreslås bevilget til studentsamskipnadene for å gjennomføre sosiale og psykososiale tiltak, også kan benyttes av studentfrivilligheten til forebyggende arbeid og lavterskeltilbud i deres regi. Kunnskapsdepartementet skal kommunisere dette ved tildelingen til samskipnadene, slik at studentfrivilligheten kan søke om midler hos sin samskipnad.

Flertallet foreslår å styrke bevilgningen til tiltak mot vold og overgrep på 5 mill. kroner over kap. 840 post 70.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning til ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner i forbindelse med koronapandemien på 4 mill. kroner over kap. 846 post 70.

Flertallet foreslår å styrke kompensasjonsordningen for kultursektoren og er enige om å heve støttetaket fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår flertallet å øke bevilgningen over kap. 325 post 77 med 80 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øremerke 200 mill. kroner til smittevernutstyr til nasjonalt beredskapslager. Flertallet presiserer at det er viktig å ha en mulighet til nasjonal produksjon av smittevernutstyr og merker seg at regjeringen vil undersøke muligheter for å inngå beredskapsavtaler med nasjonale produsenter av slikt utstyr, innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Flertallet merker seg og deler regjeringens ønske om videre norsk produksjon av smittevernutstyr.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»

Flertallet viser til at Stortinget i nærmere to år har vedtatt en rekke ekstraordinære økonomiske tiltak og bevilgninger i møte med pandemien. Det er viktig å få vurdert omfanget og innretningen av den økonomiske håndteringen, også for å lære dersom en annen krise i fremtiden skulle fordre en tilsvarende økonomisk krisepolitikk. Flertallet mener derfor det bør settes ned et utvalg som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien. Flertallet mener en slik evaluering av den økonomiske krisepolitikken bør vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene og hva som kunne vært gjort annerledes. Det bør blant annet ses på effektene på fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked, nivået på den økonomiske aktiviteten og statsfinansene. Utvalgets arbeid bør starte i etterkant av at de økonomiske tiltakene er avviklet.

Strøm

Flertallet viser til at det er de som har minst, som blir hardest rammet av høye priser på strøm, selv om de også ofte har det laveste forbruket. Før jul ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige om en utvidelse av bostøtte, slik at flere fikk mulighet til å motta den ekstraordinære strømstøtten. Etter dette har de høye strømprisene vedvart, og det er fremdeles svært mange som sliter med store utgifter, og som gjør drastiske tiltak i egne hjem for å få ned forbruket. Ingen skal måtte fryse om vinteren for å klare å betale strømregningene, og derfor foreslår flertallet å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner med utbetaling i februar og mars. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen over kap. 581 post 70 med 256 mill. kroner.

Flertallet viser til at studentene er i en sårbar økonomisk situasjon og har rapportert om utfordringer med å møte de ekstraordinære strømutgiftene. Flertallet understreker at man med denne enigheten vil hjelpe studenter ytterligere enn i regjeringens opprinnelige forslag ved at det blir mulig å søke om et stipend på 3 000 kroner til dekning av strømutgifter, som medfører følgende forslag til bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at staten har en viktig rolle i å bidra til trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og næringslivet så lenge pandemien varer. Gjennom pandemien har det vært nødvendig å etablere kompensasjonsordninger for folk og bedrifter som blir rammet av pandemien og de tiltakene som myndighetene har iverksatt for å begrense smittespredningen. Samtidig er det brukt betydelige midler på å sikre folk god helsehjelp og vaksiner og legge til rette for at samfunnet kan fungere så godt som mulig i en krevende situasjon. Oppblomstringen av omikronvarianten har gjort det nødvendig å reetablere mange av de tiltakene som har vært benyttet tidligere.

Disse medlemmer har gjennom hele pandemien vært opptatt av at kompensasjonsordningene skal være så enkle og ubyråkratiske som mulig og i størst mulig grad basert på objektive kriterier. Det er viktig at tiltak som iverksettes for å avhjelpe en krevende situasjon, varer så lenge det er nødvendig, men heller ikke lenger. Det er et mål at samfunnet raskest mulig skal tilbake til en normal situasjon.

Oppsummering av bevilgningsendringer

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om bevilgningsendringer i innstillingen. Disse medlemmer slutter seg til forslagene, med de endringer som er redegjort for under. Disse medlemmer viser også til egne forslag og merknader i Innst. 116 L (2021–2022), Innst. 117 L (2021–2022) og Innst. 118 L (2021–2022), om hhv. lønnsstøtte, kompensasjonsordningen for næringslivet og stønad for strømutgifter. Disse forslagene fikk ikke tilslutning. I bevilgningsforslaget her legges derfor ordningene til grunn slik de ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen er foreslått 600 mill. kroner for å ta høyde for kompensasjon til fylkene for inntektssvikt i kollektivtrafikken til 1. april 2022. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble enige om å bevilge til sammen 1 480 mill. kroner til formålet for å ta høyde for kompensasjon frem til 1. august 2022. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 000 mill. kroner til formålet og ber om at bevilgningsbehovet vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår innenfor en ramme på 480 mill. kroner å bevilge:

  • 100 mill. kroner til en ekstraordinær innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene

  • 25 mill. kroner til frivillig innsats mot ensomhet for eldre gjennom Stiftelsen Dam

  • 10 mill. kroner til økt kapasitet i lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser

  • 5 mill. kroner mer til hjelpetelefoner, hvorav 1 mill. kroner til Mental Helse Ungdom

  • 340 mill. kroner til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring i regi av kommunene.

Disse medlemmer viser til merknadene under, hvor det blant annet redegjøres ytterligere for forslagene.

Kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer viser til at mange sesongbedrifter har faste, uunngåelige utgifter hele året, men mesteparten av inntektene sine i løpet av noen måneder. Disse risikerer derfor å få forholdsvis mindre kompensasjon, fordi de i lavinntektsmåneder ikke vil ha tilstrekkelig fall i omsetning til å få dekket utgifter og i de normale høyinntektsmånedene kun får dekket utgifter for disse månedene, og ikke hele perioden disse månedene vanligvis skal dekke. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg forsøkte å rette på dette ved å gi sesongbedrifter økt støtteandel i den nasjonale kompensasjonsordningen, gjennom en sesongfaktor. Regjeringen Solberg målrettet også den kommunale kompensasjonen, slik at den i større grad dekket kommuner med sesongbedrifter som blir hardt rammet av svikten i reiselivet, for eksempel kommuner med mye turisme forbundet med vintersport og alpint. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig med en tydelig prioritering av kommuner der slike selskaper utgjør en stor andel av sysselsettingen, også ved nye utdelinger gjennom den kommunale kompensasjonsordningen.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at aktører innenfor kultur, idrett og frivillighet blir særlig hardt rammet av smitteverntiltak på grunn av avstandskrav og antallsbegrensninger på arrangementer. Derfor er det viktig at kompensasjonsordningene tar høyde for dette, og at tiltakene er forholdsmessige og tilpasset den aktuelle smittesituasjonen. Disse medlemmer slutter seg til endringene i Prop. 51 S (2021–2022) og forslaget om å øke maksgrensen i kompensasjonsordningen for kultursektoren fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser samtidig til at mange kulturaktører har stengt ned sin aktivitet etter den siste publikumsbegrensningen regjeringen iverksatte medio desember 2021. Spesielt hardt rammer dette de store private kulturscenene som har store uunngåelige kostander til blant annet lisenser, infrastruktur og lønn. Selv om maksantallet for publikum økes, vil man fortsatt ha store økonomiske utfordringer sett i forhold til å kunne gjennomføre med full kapasitet. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forutsigbar ordning som innebærer at disse aktørene kan gjenoppta sin aktivitet.

Tiltak overfor sårbare grupper

Disse medlemmer viser til at pandemien er svært krevende for mange. Særlig barn og unge, eldre og personer som har psykiske utfordringer, er ekstra utsatt i en situasjon der inngripende smitteverntiltak kan bidra til å forsterke utfordringene. Disse medlemmer er opptatt av å forsterke innsatsen overfor disse gruppene og har derfor foreslått følgende i tillegg til det regjeringen har foreslått i Prop. 51 S (2021–2022) og i enigheten med Sosialistisk Venstreparti: Disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner under kap. 762, post 60 til ekstra innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten, 25 mill. kroner under kap. 761, post 79 til frivillig innsats for å motvirke ensomhet blant eldre gjennom Stiftelsen Dam, 10 mill. kroner under kap. 781, post 21 til lavterskeltilbud for å motvirke spiseforstyrrelser og 5 mill. kroner under kap. 761, post 72 til hjelpetelefoner, herunder 1 mill. kroner til Mental Helse Ungdoms chat.

Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det vanskelig å opprettholde normalt læringstrykk, og at det er behov for ekstra tiltak for å sikre at barn og unge får den kunnskapen de har krav på og kan forvente. Det settes derfor av 340 mill. kroner under kap. 226, ny post 65 til sommerskole og andre tiltak for å ta igjen tapt læring.

Tiltak overfor transportsektoren

Disse medlemmer viser til at det gjennom hele pandemien har vært nødvendig å sikre et tilstrekkelig transporttilbud. Det er viktig for at det skal kunne gjennomføres nødvendige personreiser, men også for å sikre en velfungerende godstransport. Når regjeringen i desember igjen innførte innskrenkende tiltak for å begrense smittespredning, har det også konsekvenser for folks reisevirksomhet. Færre reiser kollektivt, og flyselskapene har redusert rutetilbudet. Disse medlemmer mener det er riktig å kompensere fylkeskommunene, togselskapene og kommersielle buss- og båtruter som følge av myndighetenes tiltak for å begrense smitte. Disse medlemmer slutter seg til forslagene til bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022).

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er blitt enige om å øke bevilgningene til fylkeskommunene for å kompensere for utgifter og bortfall av inntekter i kollektivtrafikken som følge av koronapandemien med ytterligere 880 mill. kroner frem til august. Disse medlemmer er enige i at fylkeskommunene skal få dekket ekstra utgifter og bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikken, slik det har blitt praktisert tidligere i pandemien, men mener dette må baseres på oppdatert informasjon om varigheten og virkningene av koronatiltakene på etterspørselen etter kollektivreiser og fylkeskommunenes økonomi. Bevilgningsbehovet i proposisjonen er ifølge regjeringen beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av det månedlige inntektsbortfallet i perioden januar–mai i 2021. Smitteverntiltakene var da betydelig mer inngripende enn i dag. Endelige utbetalinger skal uansett baseres på dokumenterte kostnader fra fylkene, slik at det vil foreligge et bedre beslutningsgrunnlag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer forslår derfor en økning av denne rammen med 400 mill. kroner for april og mai og vil komme tilbake til behovet for ytterligere bevilgninger i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem en analyse av utviklingen i etterspørselen etter kollektivreiser i 2022 og hvilke økonomiske konsekvenser den har for fylkeskommunene og kollektivselskapene.»

Disse medlemmer viser til at flytilbudet er redusert som følge av lavere reiseaktivitet, og at dette gir lavere inntekter for lufthavnene. Gjennom hele pandemien er det blitt lagt vekt på å opprettholde driften ved flyplassene, både ut fra beredskapsmessige hensyn og for å sikre at folk og bedrifter skal ha et tilfredsstillende transporttilbud. Disse medlemmer er opptatt av å bidra til størst mulig forutsigbarhet og vil be regjeringen gjøre en vurdering av den økonomiske situasjonen for både de statlige og ikke-statlige lufthavnene. Regjeringen bør legge til rette for omstilling, slik at flyplassene kan drive med den trafikken og de inntektene man kan se for seg etter pandemien.

Disse medlemmer registrerer at det er satt av midler til kjøp av flyruter og merkompensasjon, og forventer at regjeringen benytter disse midlene for særlig å sikre at næringslivets behov blir ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften ved norske lufthavner opprettholdes i pandemien, og at det snarest legges frem en sak for Stortinget med en vurdering av situasjonen og nødvendige tiltak for å sikre drift ved både de statlige og ikke-statlige lufthavnene.»

Tiltak innenfor helse

Disse medlemmer slutter seg til de endringer som er foreslått i Prop. 51 S (2021–2022). I tillegg vil disse medlemmer vise spesielt til sine egne forslag særlig rettet mot unge, eldre og personer med psykiske utfordringer.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Disse medlemmer viser til at vi har hatt en helt ekstraordinær situasjon i strømmarkedet i vinter med svært høye kraftpriser i Sør-Norge. I en slik situasjon er det nødvendig at staten stiller opp for husholdningene, bedriftene og frivilligheten ved å etablere kompensasjonsordninger. Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst. 118 L (2021–2022). Det er disse medlemmers klare oppfatning at den ekstraordinære situasjonen må løses med ekstraordinære tiltak, og at det er rimelig at statens økte inntekter fra høye strømpriser brukes for å kompensere strømkundene.

Disse medlemmer viser til at deres forslag i Innst. 118 L (2021–2022) ikke fikk flertall og dermed ikke gir grunnlag for videre oppfølging ved behandling av denne proposisjonen. Disse medlemmer slutter seg til forslagene om at lånet på 3 000 kroner til studentene i sin helhet gjøres om til stipend, og at bostøtten økes til 2 500 kroner for februar og mars for å kompensere for ekstraordinært høye strømregninger.

Situasjonen i norsk økonomi og veien ut av krisen

Disse medlemmer viser til at den planlagte oljepengebruken var anslått å øke med 32,7 mrd. kroner fra saldert budsjett i Prop. 51 S (2021–2022). Videre har et flertall foreslått å øke oljepengebruken med om lag to milliarder ekstra på toppen av dette i løpet av sakens behandling i Stortinget. Dette vil normalt virke sterkt ekspansivt på økonomien. Ifølge regjeringen er det samtidig tegn til pris- og lønnspress i norsk økonomi, med risiko for at de økonomiske krisetiltakene kan bidra til presset og dermed høyere rente. Disse medlemmer er enige i behovet for tiltak for å bøte på konsekvensene av pandemien og støtter derfor de fleste forslagene fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, til tross for at dette gir økt oljepengebruk. Samtidig må regjeringen følge svært nøye med på den økonomiske utviklingen og planlegge for hvordan inflasjonspresset i økonomien kan dempes dersom det blir nødvendig.

Disse medlemmer påpeker at vi trolig må leve med ulike varianter av koronaviruset i lang tid. Fremover bør tiltak i størst mulig grad bidra til omstilling og tilpasningsdyktighet i norsk økonomi, slik at risikoen for negative utslag og behovet for kompensasjon blir mindre i de neste fasene av pandemien. Et visst nivå av pandemirelaterte utgifter kan fremover neppe betraktes som uforutsett. Tanken i bevilgningsreglementet er at alle formål på budsjettet skal kunne prioriteres opp mot hverandre én gang i året, samtidig som budsjettet holdes innenfor ansvarlige rammer. Dette er en viktig norsk styringstradisjon, som over tid har tjent samfunnet godt. Ifølge Perspektivmeldingen 2021 har pandemien trolig fremskyndet flere av de økonomiske utfordringene for velferdsstaten. I årene fremover vil det derfor være stort behov for helhetlige prioriteringer og rammer for statsbudsjettet.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

65

(Ny) Tilskudd til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring, bevilges med

340 000 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 780 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 000 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 412 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

95 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 231 019 000

762

Primærhelsetjeneste

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

200 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 613 078 000

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

5 000 000

fra kr 499 705 000 til kr 504 705 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med

10 000 000

fra kr 44 211 000 til kr 54 211 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1, økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, bevilges med

875 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 300 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

22 795 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 34 977 663 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000»

1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at smittevernrestriksjoner og sterke inngrep i næringsmulighetene gjør det nødvendig å raskt gjeninnføre økonomiske tiltak samt komme med nye løsninger for å ta bedrifter og ansatte gjennom pandemiperioden. Disse medlemmer mener det har tatt altfor lang tid fra regjeringen har varslet tilskuddsordninger og en lønnskompensasjonsordning, før forslagene er klare for behandling. En så lang saksbehandlingstid bidrar til stor usikkerhet i en tid med en vanskelig situasjon for både bedrifter og ansatte. Disse medlemmer viser til foreslåtte bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer:

Kompensasjonsordning for foretak

Disse medlemmer mener at den generelle kompensasjonsordningen er av sentral betydning for næringslivet som rammes av smittevernbegrensninger. Disse medlemmer mener imidlertid at en virkeperiode ut februar er for kort med de smittevernbegrensningene som gjelder, og bidrar til å skape unødvendig usikkerhet for mange bransjer som rammes hardt av restriksjonene. Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen skal være fullverdig også i februar, og støtter derfor ikke regjeringspartienes fremforhandlede løsning om at kompensasjonsgraden skal reduseres til 70 pst. for februar 2022, jf. Innst. 117 L (2021–2022).

Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen skal gjelde frem til 1. april, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 900 post 85 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Fritak for skatte- og avgiftskrav når mat gis til veldedighet

Disse medlemmer mener det er urimelig at foretak som grunnet koronasituasjonen donerer bort mat til veldedighet, må betale skatt og merverdiavgift av dette. Disse medlemmer viser til at det er etablerte unntaksordninger som kunne ha vært benyttet for å unngå dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foretak som gir bort mat til veldedighet grunnet koronasituasjonen, ikke må betale skatt og merverdiavgift av dette, ved å benytte allerede etablerte unntaksbestemmelser.»

Kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer mener at den kommunale kompensasjonsordningen spiller en viktig rolle for å kunne kompensere lokale virksomheter som rammes av smittevernsbegrensninger, og samtidig være en sikkerhetsventil for bedrifter som rammes av restriksjoner, men som ikke kvalifiserer for støtte etter de andre ordningene. Den kommunale ordningen kan også benyttes til å hjelpe lokale bedrifter som nå har ekstraordinært høye strømutgifter. Disse medlemmer mener det er riktig å styrke ordningen ut over regjeringens forslag for å kunne dekke behov som ikke omfattes av de andre kompensasjonsordningene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 553 post 68 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Lønnsstøtteordningen

Disse medlemmer mener at etablering av lønnsstøtteordningen er viktig for å holde ansatte i bransjer som rammes av smittevernbegrensninger, i arbeid. Disse medlemmer mener imidlertid at lønnstøtteordningen burde hatt en større fleksibilitet, og vil i denne sammenheng vise til at foretak faller utenfor lønnstøtteordningen dersom man delvis gjør bruk av ordningen med permittering. Disse medlemmer mener at det er av sentral betydning at støtteordningen er fullverdig i hele perioden fra desember til februar. Disse medlemmer vil her vise til vedtak jamfør Innst. 116 L (2021–2022) om at støtteordningen skal være fullverdig også i februar.

For å finansiere en fullverdig lønnsstøtteordning for februar fremmer disse medlemmer forslag om å øke bevilgningen under kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Utsatt innbetaling av skatte- og avgiftskrav

Disse medlemmer mener at en ordning for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger er av stor betydning for mange virksomheter som rammes av smittevernbegrensninger, og støtter at det etableres en ordning for nye skatte- og avgiftskrav.

Disse medlemmer viser til at forsinkelsesrenten foreslås redusert i ordningen fra ordinær rente på 8,5 pst. til en rente på 6 pst. Disse medlemmer mener at dette er et urimelig høyt rentenivå sammenliknet med rentenivået ellers, og at renten etter ordningen bør være 2 pst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn vise til forslag om redusert bevilgning under kap. 5526 post 70 på 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener videre at det er urimelig at retten til å betale i avdrag opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Dette gjelder både den nye og den tidligere ordningen med utsatt innbetaling av skatt og avgift. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til svar på spørsmål 5 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon knyttet til den allerede etablerte ordningen om at så mange som en tredjedel av de som er omfattet av avdragsordningene, ikke har betalt innen betalingsfristen i oktober og november.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at retten til å betale i avdrag etter begge ordninger om midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke opphører selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.»

Disse medlemmer vil videre vise til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utvide tilbakebetalingsperioden fra 12 til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse på grunn av koronasituasjonen.»

Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere en utvidet tilbakebetalingsperiode for begge ordningene om utsatt innbetaling av skatt og avgift så snart som mulig.

Likebehandling av bransjer

Disse medlemmer mener det skal være størst mulig likebehandling når det gjelder foretak som får kompensasjon fra staten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er urimelig med den særbehandlingen kultursektoren får etter støtteregeleverket. Hovedprinsippet for støtte bør være kostnadsdekning for alle foretak, og det er videre urimelig at den nye innstramningsordningen med tilbakebetaling ved overskudd og utbytte som regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti nå innfører, ikke omfatter kulturaktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statlige støtteordninger til kultursektoren slik at disse baseres på samme forutsetninger som generelle tilskuddsordninger for næringsvirksomhet.»

Luftfart

Disse medlemmer mener det er manglende handlekraft fra regjeringen til å ta aktive grep for å møte den kritiske situasjonen som norsk luftfart nå nok engang befinner seg i grunnet smittevernsituasjonen og pålagte restriksjoner. Disse medlemmer mener at en utsettelse av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022 ikke er nok, og at denne avgiften nå må bort permanent for å skape stabile rammebetingelser for bransjen i tiden fremover. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å avvikle flypassasjeravgiften og reduserer bevilgningen under kap. 5561 post 70 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er nok, og at det må sørges for kompensasjonsordninger som tidligere for å sikre norsk luftfart gjennom pandemiperioden, og ikke minst er dette av betydning for å ivareta konkurransesituasjonen som er av betydning for alle forbrukere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake med forslag om gjeninnføring av garantiordningen for luftfarten eller annen tilsvarende kompensasjonsordning for å ivareta luftfartsbransjen.»

Disse medlemmer viser til at pandemien rammer de ikke-statlige lufthavnene hardt. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å prioritere en kompenserende ordning for flyplassene Sandefjord Torp og Haugesund. På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer forslag om å bevilge 100 mill. kroner under kap. 1311 post 71. Disse medlemmer mener støtten må innrettes på linje med slik det ble gjort for disse flyplassene i 2020.

Gjeninnføring av lav sats for merverdiavgift

Disse medlemmer viser til at lav merverdiavgift på 6 pst. har vært en viktig del av rammebetingelsene for næringer som er særlig rammet av smittevernrestriksjoner. Reiselivsbransjen er rammet hardt av restriksjoner og har vært det over lang tid. Selv om det etableres generelle kompensasjonsordninger, så er en slik avgiftslettelse av stor betydning for å gjøre situasjonen litt bedre for en bransje som opplever mye usikkerhet. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen ikke vil benytte muligheten til å redusere avgiftsbelastningen for noen av de mest utsatte bransjene grunnet inngripende smittevernbestemmelser.

Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. fra 1. mars og reduserer på denne bakgrunn bevilgningen under kap. 5570 post 70 med 1 800 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Strømkrise

Disse medlemmer mener de svært høye strømprisene er en stor utfordring for både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har vist handlekraft til å løse denne krisen, og at den etablerte strømstøtteordningen ikke gir en god nok kompensasjon for den store prisøkningen som har vært. Samtidig som husholdninger og næringsliv har store ekstra kostnader til energi, tjener det offentlige store summer på de høye energiprisene.

Disse medlemmer viser til at produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntekten nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021 enn året før på grunn av ekstremt høy strømpris, og dette vil fortsette også i 2022. Disse medlemmer vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. Strømprisen ligger langt over kostpris og ga over natten alle norske husholdninger mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet mange millioner kroner. Disse medlemmer mener det på kort sikt må sørges for støtteordninger som kompenserer for dette for alle som er berørt. Disse medlemmer mener derfor at det så snart som mulig må innføres at strømpris over 50 øre pr. kWt kompenseres fullt ut.

Disse medlemmer mener at absolutt alle forbrukere av strøm, alle husstander enten man bor i hus, leilighet eller i borrettslag, gartnerier, landbruket eller annen næring skal omfattes av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer mener det skal innføres en makspris på strøm på 50 øre pr. kWt, og at denne prisen skal gjelde for både husholdninger og næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:65 S (2021–2022) om å innføre makspris på strøm, jf. Innst. 122 S (2021–2022), som dessverre ikke oppnådde flertall:

«Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner samt at studentene kan søke om et stipend på 3 000 kroner til å dekke strømutgifter, og disse medlemmer støtter dette.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 581 post 70 med 256 mill. kroner. Videre foreslår disse medlemmer følgende bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner, kap. 2410 post 90 reduseres med 470,4 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Integrering

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår økte bevilgninger til integrering, jf. kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats heller enn ulike støtteordninger. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens prioritering av enda mer midler til integreringsarbeid når det er så mange andre uløste behov i pandemisituasjonen. Disse medlemmer mener at utvidet tilbud til dem som allerede er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet, ikke kan prioriteres i dagens situasjon. Etter disse medlemmers oppfatning må det kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer om å ta ansvar for egen integrering. Disse medlemmer mener videre at økte bevilgninger øremerket frivillige organisasjoner ikke er det viktigste grepet for å bekjempe negativ sosial kontroll. Disse medlemmer viser til at erfaring fra tidligere arbeid mot negativ sosial kontroll viser at skole- og utdanningsinstitusjoner er de viktigste «friarenaer» for de som er utsatt. Det mest avgjørende for å bedre disse individenes situasjon under pandemien er å unngå ytterligere nedstenging av disse institusjonene.

Disse medlemmer mener videre at forslaget om økte midler til særlig informasjonsarbeid om vaksinering til innvandrergrupper viser at den etablerte integreringsordningen ikke fungerer godt nok. Disse medlemmer mener at arbeidet med integrering i større grad må bygge på plikter og forventninger om egeninnsats. Disse medlemmer mener at en bærekraftig innvandringspolitikk er av sentral betydning for en vellykket integrering ved at det ikke kommer flere til landet enn vi evner å integrere. Dersom regjeringen er bekymret for integreringen som følge av pandemisituasjonen, mener disse medlemmer at prioriteringen bør være å redusere den totale innvandringen.

På denne bakgrunn går derfor disse medlemmer imot regjeringens forslag under kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60.

Helse

Disse medlemmer viser til det store presset mot helsevesenet som følge av pandemihåndteringen. I mediene er det skrevet om mange sykepleiere som søker seg vekk fra yrket, siden arbeidsmengden er større enn hva som er forsvarlig. Disse medlemmer mener dette er en uholdbar situasjon over tid, og mener derfor regjeringen i samarbeid med fagbevegelsen må innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid-19. Disse medlemmer mener dette er et nødvendig tiltak for å bevare ansatte i helsesektoren som er utsatt for høy arbeidsbelastning som følge av pandemihåndteringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fagbevegelsen, innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid-19.»

Disse medlemmer viser til tall oppgitt av Norsk Sykepleierforbund, som sier det finnes om lag 700 utdannede sykepleiere som jobber i andre yrker. Disse medlemmer mener det bør legges frem en motivasjonsordning for å rekruttere tilbake så mange som mulig av de utdannede sykepleierne, dette for å avlaste helsevesenet i størst mulig grad.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en motivasjonsordning i den hensikt å hente tilbake tidligere intensivsykepleiere som i dag jobber i andre yrker, slik at de kan avlaste presset på helsevesenet.»

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det var avsatt 500 mill. kroner til å øke intensivkapasiteten i sykehusene. Det å redusere presset mot helsevesenet, og særlig intensivplassene, er hovedargumentet for å opprettholde smitteverntiltak som innskrenker folkets frihet. Disse medlemmer mener at intensivkapasitet på sykehusene må økes, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 70 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å kompensere private helseaktører for merkostnader som følge av pandemihåndteringen. De private aktørene er viktige for å sikre et mangfold av helse- og omsorgstjenester, i tillegg til at de gjør en viktig jobb for å avlaste det offentlige helsevesenet. Man har i media den siste tiden sett flere private helseforetak varsle konkurser som følge av merkostnader i forbindelse med pandemihåndteringen. Disse medlemmer mener det er sterkt uheldig om disse aktørene vil bli straffet som følge av viktige bidrag for å avlaste det offentlige helsevesenet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private helseaktører med merkostnader knyttet til pandemien får disse kompensert.»

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på norsk egenproduksjon av smittevernutstyr, og at myndighetene derfor i størst mulig grad skal benytte seg av norske produsenter av smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til stortingsvedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:124 S (2020–2021) i mai 2021, der Stortingets flertall besluttet å vektlegge norsk produksjon av smittevernutstyr i større grad. Disse medlemmer mener satsing på og utvikling av norske produsenter er viktig, både for å sikre god kriseberedskap og for å satse på norske bedrifter som produserer nødvendig smittevernutstyr. Offentlige anbud må derfor innrettes slik at leveringssikkerhet, kvalitet, arbeidsforhold, samfunnssikkerhet og sivil beredskap samlet vektlegges tyngre enn pris.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommende anbudet tar hensyn til nasjonale behov for beredskap gjennom vekting av tildelingskriteriene og oppdeling av anskaffelsen slik at små og mellomstore bedrifter blir tatt hensyn til.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å inngå langsiktige beredskapsavtaler med norske produsenter for at landet kan stå best mulig forberedt i fremtidige kriser.»

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om å styrke lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene samt å gjeninnføre frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronasituasjonen, og disse medlemmer støtter dette. På denne bakgrunn foreslår og disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 761 post 79 med 20 mill. kroner samt kap. 762 post 60 med 100 mill. kroner.

Videre støtter disse medlemmer flertallet i å øke bevilgningene til følgende formål: forebygging rettet mot studenters psykiske helse, tiltak mot vold og overgrep samt ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner knyttet til koronasitusasjonen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 275 post 70 med 20 mill. kroner, kap. 840 post 70 med 5 mill. kroner samt kap. 846 post 70 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av skoleturer med hensikt om å lære elever om diplomati, demokrati og antisemittisme. Organisasjoner som Hvite busser og Aktive fredsreiser står nå i fare for å legge ned driften sin, siden pandemien har satt en stopper for skoleturer til utlandet. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet, der det er avsatt midler til disse organisasjonene. Midlene blir imidlertid ikke utbetalt med mindre utenlandsturene avholdes. På grunn av pandemien står derfor disse organisasjonene i fare for å miste hele sitt inntektsgrunnlag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at organisasjoner som driver med dannelses- og kunnskapsreiser rettet mot ungdom, ikke får redusert inntektsgrunnlaget sitt som følge av pandemien.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

1 000 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 920 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 3 263 200 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

70 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 206 019 000

762

Primærhelsetjeneste

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

100 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 513 078 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1, økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, bevilges med

950 000 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

(Ny) Krisestøtte for ikke-statlige flyplasser, bevilges med

100 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 300 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

22 795 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 34 977 663 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

2 100 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 358 430 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift, reduseres med

1 600 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000»

1.2.4 Merknader fra Rødt

En vei ut av krisa

Komiteens medlem fra Rødt mener det er riktig at regjeringa legger nye milliarder på bordet for å avhjelpe situasjonen som er skapt av pandemi og strømpriskrise.

Dette medlem mener at de foreslåtte tiltakene i det store og hele handler om akutt og kortvarig krisehjelp, men at det ikke er tilstrekkelig nesten to år inn i pandemien. Nå er tiden for å gjenreise samfunnet etter korona, og det er derfor ikke nok å bare dytte helsevesenet, kultursektoren, kommunene og næringslivet over nok en kneik, hvis de kneler på den andre siden. Dette medlem mener vi trenger kraftfulle tiltak som bygger opp beredskap i sykehusene, styrker velferden, lar kulturen blomstre og sikrer rekruttering til alle bransjene som har mista folk gjennom mange runder med permittering og nedstenging.

Rødt krever permanent bemannings- og lønnsløft i velferden, rausere rammer for kulturlivet og at kommunene får mer midler til å støtte lokalt næringsliv. Og det må sikres at pengene kommer fram, slik at milliardene som nå betales ut, ikke går til overskudd, utbytte og bonuser, slik vi har sett mange eksempler på tidligere.

Dette medlem foreslår en ytterligere styrking av regjeringas foreslåtte tiltakspakke med til sammen 14,5 mrd. kroner, viser til nærmere omtale av de enkelte bevilgningsendringene under, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Norsk kulturråd

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres, økes med

35 000 000

fra kr 258 850 000 til kr 293 850 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

2 420 000 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

1 000 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

2 202 450 000

fra kr 143 991 149 000 til kr 146 193 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 250 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 662 000 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1, økes med

159 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 290 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

9 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 80 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene, økes med

23 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 93 475 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, bevilges med

725 000 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet, økes med

250 000 000

fra kr 4 134 013 000 til kr 4 384 013 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

6 100 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

12 000 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 17 500 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

400 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 130 000 000»

Koronaulikhet

Dette medlem viser til at britiske Oxfam nylig la fram en rapport som viste at formuene til verdens ti rikeste personer har doblet seg under den pågående pandemien, samtidig som 160 millioner mennesker anslås å ha havnet under fattigdomsgrensa. Her hjemme viser de årlige oversiktene over landets 400 rikeste fra bladet Kapital at Norges 400 rikeste personer har økt sine formuer med 20 pst. mellom 2019 og 2021, og at formuene til de ti rikeste har økt med 58 mrd. kroner i samme tidsperiode, mange av disse innenfor eiendoms- og dagligvarebransjen. Samtidig har hundretusenvis av norske arbeidstakere mistet store deler av sin inntekt, og mange småbedrifter innen blant annet serveringsbransjen og reiselivsbransjen i distriktene har slitt tungt.

Dette medlem viser til at koronapandemien også er en ulikhetskrise, og at politiske beslutninger trolig har bidratt til å forsterke problemet. Siden våren 2020 har Stortinget bevilget hundrevis av milliarder til tiltakspakker for å bøte på konsekvensene av pandemien. Rødt har støttet ordninger rettet mot ulike sektorer av norsk økonomi for å kompensere seriøse bedrifter med stort inntektsbortfall, med mål om å redde arbeidsplasser. Stortinget har imidlertid stilt for få krav til eiere av bedrifter og eiendom som betingelse for å få ta del i statlig krisehjelp. Det kan ha bidratt til større potensial for misbruk og økt mulighet for privat berikelse.

Hvis noen aktører sitter igjen med urettmessig statsfinansiert fortjeneste, må det være i både næringslivets egen og samfunnets interesse å rette opp i etterkant. Dette medlem foreslår derfor at det nedsettes et utvalg som skal undersøke de fordelingsmessige effektene av koronapandemien, og deretter presentere mulige tiltak, slik at Stortinget kan rette opp i skjevheter som har oppstått. Dette kan være forslag om heving av satser for ulike sosiale ytelser for de med dårlig råd, eller innføring av særskatter på utbytte, overskudd og liknende for eiere og selskaper i sektorer som har gått med urimelige overskudd som en konsekvens av pandemien. Det kan for eksempel være aktuelt å utrede innføringen av en særskatt på overskudd for store kommersielle eiendomsutleiere, etter mønster av den eksisterende ekstraskatten finansselskap allerede betaler.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan koronapandemien påvirker ulikheten i samfunnet, følge med på økonomiske forskjeller og opphopning av rikdom på grunn av krisen, og vurdere tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst.»

Dette medlem viser til skattereformen i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringen Solberg senere kuttet selskapskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem viser til at det meste av selskapsskatten betales av selskap med store overskudd, og mener det er feil å videreføre de store kuttene som har blitt gjennomført de senere årene, og viser til at selskapsskatten er anslått å øke statens inntekter med 4,4 mrd. kroner per prosentpoengs økning. En økning av satsen, slik flere andre land har varslet, ville kunne bidratt til at selskaper som går med store overskudd, i større grad bidro til å betale for de enorme kostnadene som koronapandemien har påført det norske samfunnet.

Dette medlem mener at skatteforliket er en selvpåført tvangstrøye for den nye regjeringen, og viser til at dersom man heller startet en forutsigbar opptrappingsplan for skatten på selskapsoverskudd i årene framover – opp mot der den lå da de rødgrønne partiene sist satt med makten – ville man kunne finansiere store nye velferdsreformer som gratis tannhelse med god margin allerede i løpet av inneværende stortingsperiode.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag om økt selskapsskatt fra inntektsåret 2023.»

Kultur og frivillighet

Dette medlem viser til at kulturbransjen i to år har vært svært hardt rammet av smitteverntiltak og nedstenging av samfunnet som følge av pandemien, og at dette vil sette varige spor også etter at smitteverntiltakene opphører. Bransjen etterlyser forutsigbare rammer for arrangementsavvikling og økonomiske støtteordninger for kulturarbeidere og kunstnere.

Dette medlem viser til at både kompensasjonsordninga og stimuleringsordninga for kulturaktører er rammestyrt til forskjell fra ordningene under for eksempel Næringsdepartementet. Dette skaper bekymring blant aktørene i kultursektoren for avkorting av støtten som blir gitt, og at de reelle behovene i bransjen med dette ikke blir dekket. Dette medlem deler denne bekymringen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen for kultursektoren blir regelstyrt.»

Dette medlem vil understreke det positive i at regjeringa forlenger kompensasjonsordninga i tråd med behovene spilt inn fra bransjen, men merker seg samtidig at regjeringa vil avvikle stimuleringsordninga for kultursektoren 31. mars 2022. For dette medlem fremstår dette som svært uheldig og uforståelig, da det er rimelig å tro at kulturaktørene vil trenge stimuleringsmidler i lang tid fremover. Like mye som akutt krisehjelp må Stortinget bidra med mer langsiktige og forutsigbare ordninger som ikke bare hjelper aktørene til å overleve denne akutte krisa, men også til å leve videre etter pandemien. Flere aktører melder om bransjeflukt og stor usikkerhet rundt rekruttering i fremtiden, og dette kommer i tillegg til de som ikke har klart seg gjennom den pågående krisa.

Det er dette medlems klare oppfatning at de ordinære ordningene rettet inn mot feltet må styrkes og at staten må gjøre mer for å skape tryggere arbeidsforhold og bedre betingelser for kulturaktører og kunstnere. Rødt foreslår styrking av etablerte ordninger med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag og 100 ekstraordinære arbeidsstipend til kunstnere som strakstiltak, men mener det er presserende at regjeringen starter arbeidet med å ruste opp sektoren på lang sikt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge stimuleringsordningen for kulturaktører til 1. august 2022. Etter dette vurderer Stortinget videre forlengelse av ordningen sett opp mot andre tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for gjenreising og styrking av kultursektoren etter pandemien.»

Dette medlem viser til kompensasjonsordningen for frivilligheten og mener det er positivt at regjeringen forlenger ordningen til juni. Samtidig opplever frivillig sektor et stadig økende økonomisk press som følge av høye strømpriser, noe som vil få konsekvenser for aktivitetsnivået om det får fortsette. Frivilligheten huser svært viktige møteplasser for befolkningen og betydelige beredskapslagre med livsviktig utstyr. Dette medlem mener at innlemmelsen av frivilligheten i en strømstøtteordning må innrettes slik at den treffer også lokallagene i frivilligheten hvis utgifter til eide og leide lokaler står i fare for å stå i veien for annen aktivitet.

Barn og familie

Dette medlem mener at støttetiltak for sårbare grupper er en svært viktig del av pandemihåndteringen, og foreslår å styrke disse ut over regjeringens forslag. Røde Kors melder om at den foreslåtte reduksjonen i støtte til deres samtaletjeneste og knappe ressurser til møteplasser for barn og unge kan gi kapasitetsproblemer i møte med økte behov. Rødt foreslår å styrke dette arbeidet med 24 mill. kroner.

Dette medlem viser til at vi vet at partner- og familievold øker under pandemien, og at krisesentrene ikke er tilgodesett i regjeringens krisepakke utover begrensede midler til generelt informasjonsarbeid. Rødt foreslår å styrke bevilgningen av krisesentrene med 100 mill. kroner og en pott til forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner på 50 mill. kroner.

En jobb å gå tilbake til

Dette medlem viser til at mange norske bedrifter har en anstrengt økonomisk situasjon etter gjentatte runder med nedstenginger de siste to årene. Da regjeringa annonserte nye smitteverntiltak i desember, inkludert skjenkestopp i hele landet, førte det raskt til at titusenvis av norske arbeidstakere mottok permitteringsvarsel og risikerte nok en periode med stort inntektsbortfall. Dette medlem viser til at partene i arbeidslivet, samt Rødt og andre partier før jul advarte mot konsekvensene dersom ikke regjeringen raskt innfridde kravet om å legge fram en lønnsstøtteordning som kunne bidra til å holde flere i jobb.

Dette medlem mener det er bra at regjeringen til slutt la fram et forslag til en slik ordning, og viser til beregninger fra LO som anslår at annonseringen av at lønnsstøtteordningen ville gjelde allerede fra desember, kan ha bidratt til at rundt 10 000 ansatte unngikk å bli permittert på tampen av året. Dette medlem mener imidlertid det er problematisk at regjeringen foreslo at ordningen bare skal vare i desember og januar, samt i en nedskalert versjon i februar. Denne raske nedtrappingen kan etter dette medlems mening bidra til at flere virksomheter allerede om kort tid vil se seg nødt til å permittere sine ansatte framfor å ha råd til å holde dem i jobb fram til omsetningen tar seg opp til mer normale nivåer. For å sikre forutsigbarhet for de ansatte er dette medlem enig med det justerte lovforslaget i det inngåtte forliket med Sosialistisk Venstreparti om at ordningen ikke bør nedtrappes i februar, men foreslår også at ordningen videreføres med samme betingelser fram til 1. mai.

Dette medlem understreker at det vil gi en trygghet for ansatte i virksomheter som opplever langvarig omsetningsfall, mens ordningen ikke vil bli benyttet av virksomheter som opplever at situasjonen skulle bedre seg raskt utover våren.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 116 L (2021–2022) om å forlenge lønnsstøtteordningen ut april, og forslag om å øke bevilgningen til ordningen med 2,1 mrd. kroner.

En mer rettferdig kompensasjonsordning for næringslivet

Dette medlem viser til at regjeringas forslag om forlengelse av kompensasjonsordninga for næringslivet inneholder flere forbedringer, sammenlignet med ordningen slik den har fungert gjennom pandemien hittil, herunder at det foreslås å kreve at selskaper som går med overskudd eller som vil dele ut utbytte, må betale tilbake tilskuddet de har mottatt først.

Dette medlem mener det er svært viktig for legitimiteten til de statlige støtteordningene at misbruk avdekkes, og at det med flere krav også følger et større behov for at det føres streng kontroll. Dette medlem mener derfor det er bra at regjeringa foreslår flere bevilgningsøkninger bl.a. til opprettelse av et støtteregister og til kontroll av ordningen, også i årene som kommer.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 117 L (2021–2022) om ytterligere innstramminger for å forhindre misbruk og privat berikelse, og forslag om å redusere både maksimal støtte per måned og maksimal støtte et konsern kan motta samlet, noe som innebærer et redusert bevilgningsbehov til ordningen med 175 mill. kroner.

Staten skal ikke være en lånehai

Dette medlem viser til at mange bedrifter gjennom pandemien har fått utsatt innbetaling av avgifter og skatter for å komme seg over kneika, men at staten nå oppfører seg nærmest som en lånehai. Dette medlem viser til at regjeringa foreslår å redusere forsinkelsesrenten fra 8,5 pst. til 6 pst., som i kombinasjon med nye betalingsutsettelser anslås å gi et provenytap for staten på 200 mill. kroner i 2022. På den annen side anslår Finansdepartementet at staten i 2022 vil få inn 160 mill. kroner bare i renter på de utestående kravene. Selv om det er viktig at bedrifter som sliter med å betale arbeidsgiveravgift og merverdiavgift får utsatt sine krav, er dette medlem bekymret for at renta på kravene fortsatt er for høy, og nye utsettelser uten ytterligere lettelser i betingelsene bare forskyver problemet for bedrifter som reelt sett ikke er i stand til å betale det de skylder.

Dette medlem viser til innspill fra Regnskap Norge, som argumenterer for at grunnlaget for at staten krever inn forsinkelsesrenter, ikke er til stede «dersom forsinkelsen er framkalt ved forhold på fordringshaverens side». Siden statens innføring av strenge smitteverntiltak, skjenkestopp mv. kan sies å være den forutgående årsaken til bedriftenes behov for å benytte seg av muligheten til utsatt innbetaling av skatt og avgift, mener Regnskap Norge at innkreving av forsinkelsesrenter er både feilslått og urimelig, og bidrar til at staten tjener penger på tiltak som staten selv har iverksatt.

Dette medlem viser videre til at departementet oppgir at om lag en tredjedel av de som er omfattet av avdragsordningen, ikke har betalt innen betalingsfristen i oktober og november, og dermed vil bli straffet med å bli kastet ut av ordningen, og dermed pådra seg ytterligere forsinkelsesrenter, med økt risiko for at bedriften ikke overlever. Dette vitner etter dette medlems mening om at den eksisterende ordningen er uforholdsmessig streng, og at det bør innføres mer lempelige betingelser for bedrifter som har fått innvilget en rett til å betale utsatte krav i avdrag.

Forsinkelsesrenten bør etter dette medlems mening fjernes helt for perioden 15. januar til og med 31. mars 2022. Det bør også gjennomføres en sletting av renter som har påløpt på utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger under pandemien, målrettet mot sektorer som har vært sterkest berørt av statlige eller kommunale smitteverntiltak, slik som utelivet, reiselivsnæringa og kulturbransjen.

Dette medlem mener det er bedre for norsk økonomi at noe av gjelda slettes enn at disse regningene skal knekke nakken på mange småbedrifter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å beregne forsinkelsesrenter på utsatte skatte- og avgiftskrav for perioden 15. januar til og med 31. mars 2022.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utestående rentegjeld på utsatte skatte- og avgiftskrav slettes for bedrifter i sektorer som er rammet av statlige eller kommunale smitteverntiltak.»

Kommunal støtte til lokalt næringsliv

Dette medlem viser til at den kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig ventil som kommunestyrer rundt om i landet har kunnet benytte for å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak, og som ikke har blitt tilstrekkelig dekket opp av andre ordninger, og mener at regjeringas foreslåtte bevilgningsøkning i denne omgang bør dobles til 1 mrd. kroner.

Bygge ut velferd og beredskap

Dette medlem viser til at Helsedirektoratet tidligere i januar konkluderte med at hverken kommunehelsetjenesten eller sykehusene vil klare å håndtere den forventede omikronbølgen uten at det har negative konsekvenser for tilbudet til innbyggerne, men at det bare er bevilget penger til sykehusene i tiltakspakka. Dette medlem registrerer at kommunene har fått garantier for å få dekket koronarelaterte utgifter, men mener at for å kunne stå videre i pandemien trengs det midler til å sikre forsvarlig drift i kommunehelsetjenesten.

Helsedirektoratet peker på at kommunehelsetjenesten presses fra flere kanter; sykepleiemangelen har økt, belastningen på fastlegene og legevakt har økt, helsesykepleierne har økt antall forespørsler om konsultasjoner samtidig som mange er tatt ut i TISK-arbeid og det er generelt et høyt sykefravær som må kompenseres med innleie og overtid. Også i kommunehelsetjenesten medfører koronaisolerte pasienter merarbeid.

Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å styrke kommunehelsetjenesten med en sum tilsvarende den som er gitt til sykehusene pålydende 1,5 mrd. kroner fordelt på blant annet følgende områder:

Styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjon

Dette medlem viser til det faktum at nedstenging av skoler og omdisponering av helsesykepleiere under pandemien har gått ut over barn og unge, og at man ser en stigende trend i skolefrafall og psykiske problemer for denne gruppen. Helsesykepleierne har også et stort etterslep etter å ha blitt omdisponert til TISK-arbeid under pandemien både på helsestasjon og i skolen.

Sikre bemanning og drift i legevakt, fastlegekontor, hjemmetjenesten og sykehjemmene

Dette medlem registrerer at høyt sykefravær, ubesatte stillinger og i utgangspunktet tynn grunnbemanning gjør disse tjenestene utsatt. Ved å bemanne opp i pandemien for å møte økt arbeidspress og sykefravær blir tjenestene mer robuste og kan drifte forsvarlig. Dette medlem viser til at mange jobber ufrivillig deltid og bør få økt stillingene sine.

Oppdatering og kvalitetssikring av Nasjonalt helsepersonellregister

Dette medlem viser til at over 10 000 mennesker har registrert seg i nasjonalt helsepersonellregister, men at bare et fåtall har fått tilbud om jobb. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er at det er vanskelig å bruke og at det ikke blir oppdatert eller kvalitetssikret. Det er dette medlems oppfatning at registeret må oppdateres, kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig til å bli tatt i bruk av kommunehelsetjenesten for å sikre bedre tilgang på personell.

Styrke kollektivtrafikken

Dette medlem viser til at den fylkeskommunale kollektivtrafikken opplever store fall i billettinntekter under pandemien, og mener det bør kompenseres lenger enn regjeringas forslag. Å videreføre kompensasjonen ut juni gir et anslått bevilgningsbehov på 650 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener regjeringa må følge nøye med på situasjonen og ved behov følge opp med ytterligere kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Strømpriskrisa

Dette medlem viser til Innst. 118 L (2021–2022), der Rødt foreslår å utvide strømstønadsordningen betraktelig, for å sikre at alle i Norge har råd til å ha det varmt nok i boligene sine, og til Innst. 122 S (2021–2022), der Rødt foreslår å innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt, for å sikre en rimelig pris på fellesgodet krafta er.

Dette medlem viser til at regjeringens strømstønadsordning ikke har fungert etter sin hensikt. Også den kompenserte strømregningen for desember 2021 har vært skyhøy for svært mange, mens husholdninger med felles måler, som borettslag og sameier, fortsatt ikke har mottatt støtte. De delene av næringslivet som ikke har faste avtaler, faller helt utenfor ordningen.

Dette medlem viser til at de høye og ustabile prisene kan bli den nye normalen. Gjennom to nye eksportkabler, NordLink til Tyskland og North Sea Link til England, har Norge blitt knyttet tettere til det europeiske strømmarkedet. Når prisene er høye og ustabile i Europa, blir de følgelig høye og ustabile også her hjemme. Viljen til demokratisk kontroll og politisk regulering har vært svært begrenset. I kraftpolitikken har et nesten samlet storting latt markedslovene bestemme.

Videre viser dette medlem til Olje- og energidepartementets forarbeid til strømstønadsloven, Prop. 44 L (2021–2022), der det står at «den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 [var] 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt.» Dette innebærer med andre ord at prishoppet denne vinteren har vært svært stort, mye høyere enn normalprisen på 33 øre. Terskelen for støtte i regjeringens forslag er unormalt høy.

Dette medlem peker på at produksjonskostnadene for strøm er svært lave i Norge. Olje- og energidepartementet fastsatte nettopp konsesjonskraftprisen for 2022 til 11,57 øre/kWt, og den var 11,4 øre/kWt i 2021. Samtidig har prisen for husholdningene oversteget 6,12 kr/kWt på det meste – eksklusiv mva. og andre avgifter. Dermed har staten bare i 2021 fått nærmere 30 mrd. kroner i økte inntekter som følge av de høye prisene, i form av økt utbytte og grunnrenteskatt.

Dette medlem er opptatt av at vi må begrense overforbruk av strøm. Heller ikke markedet løser dette problemet. Derfor må det innføres et toprissystem for strøm for å begrense luksusforbruk. I kombinasjon med makspris kan toprissystemet innrettes enten gjennom moms eller el-avgiften. For næringslivet må det stilles egne krav til energieffektivisering.

Dette medlem viser til ENOVAs støtteordninger for strømsparing, som er utilgjengelige for mange, fordi inngangsprisen for å få støtte til tiltak er for høy, og fordi leietakere ikke kan få støtte. Dette medlem mener at Enovas styringsavtale må endres til å fokusere mer på ENØK-tiltak, slik Rødt har foreslått i Dokument 8:37 S (2021–2022), og foreslår derfor å øke støtten til Enova med 250 mill. kroner, fordelt på en tilskuddsordning til lavinntektsgrupper, tilskudd til solenergi i husstander, borettslag og sameier, og en tilskuddsordning til oppgradering av eksisterende vannkraft, slik at vi kan utnytte kraften fra elver som allerede er lagt i rør, bedre.

1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre legger vekt på at de økonomiske tiltakspakkene må tilpasses den økonomiske situasjonen, og at samfunnet forhåpentligvis er på vei ut av en ekstraordinær situasjon. Det vil være behov for å bruke midler på områder hvor langtidseffektene av pandemien vil være store, men samtidig holde igjen pengebruken på områder som ikke er særlig rammet.

Dette medlem mener det er svært viktig for både for næringslivet og innbyggerne at regjeringens finanspolitikk i det store og hele er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Hvis finanspolitikken ikke står i stil med den økonomiske situasjonen, kan både bedrifter og innbyggerne bli rammet av høye renter. Høy oljepengebruk og økende inflasjonspress i økonomien bør resultere i moderasjon i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett og ved framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2023.

Dette medlem viser til at vi snart er to år ut i pandemien og noen grupper er særlig rammet av flere runder med nedstenging av samfunnet. Dette medlem vil spesielt trekke frem barn og unge, studenter, små og mellomstore bedrifter, kultur og frivillighet. I tillegg har helsetjenesten og utdanningssektoren hatt ekstra stor belastning gjennom pandemien, og dette medlem ser positivt på mange av de foreslåtte bevilgningsendringene for sektorene.

Strøm

Dette medlem viser til Venstre og Høyres forslag under behandlingen av Prop. 50 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømpriser. Regjeringen bes i forslaget opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som nå sliter med høye strømpriser. Bedriftene faller i dag utenfor støtteordningen for strømpriser, men spesielt de små og mellomstore bedriftene betaler spotpris på strøm, og er i likhet med husholdninger og frivillige organisasjoner hardt rammet.

Dette medlem mener det er viktig at ordningen skal avgrenses til kommuner i prisområdene i Sør-Norge, og støtten til bedriftene må avgrenses til bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel målt mot omsetningen deres. Kommuner med betydelige merinntekter fra eierskap i kraftselskaper eller kraftproduksjon skal ikke inkluderes i ordningen, men disse kommunene oppfordres til å lage tilsvarende ordninger innenfor egen ramme. Tilskuddsmidlene settes av som skjønnsmidler som fordeles via statsforvalteren, og det foreslås bevilget 1 mrd. kroner under kap. 553 post 68.

Tapt læring og sommerskole

Dette medlem viser til at regjeringen i sin budsjettavtale kuttet 24 mill. kroner i kommunenes midler til tapt læring som den blågrønne regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Med nye runder med nedstenging er det stort behov for midler til å ta igjen progresjon i skolen som er tapt gjennom pandemien. Dette medlem viser til at hjemmeskole har dokumenterbare negative konsekvenser for elever, spesielt fra mindre ressurssterke hjem, og økte midler til tapt læring vil både bidra til å redusere de sosiale forskjellene og sikre barn likere muligheter. Dette medlem foreslår derfor 200 mill. kroner ekstra til tiltak for tapt progresjon under kap. 226 post 21.

Dette medlem mener midler til sommerskole sommeren 2022 er et viktig tiltak for å ta igjen tapt læring som konsekvens av pandemien og gi elever faglige og sosiale tilbud i løpet av sommerferien. I 2021 stilte den blågrønne regjeringen opp med ekstraordinære midler til sommerskole i kommunene. Dette medlem ønsker at pengene skal gå enten til utvikling av nye tilbud eller til å utvide de tilbud som allerede finnes, og ikke finansiere eksisterende tilbud i kommunene. Kommunene bør gis handlingsrom til å bestemme om spesielle elevgrupper bør prioriteres. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 300 mill. kroner under kap. 226 post 21.

Kollektivtransport

Dette medlem slutter seg til vurderingen som viser til at det også for tiden etter første kvartal forventes lavere inntekter for kollektivtransporten enn situasjonen var før pandemien, selv om smitteverntiltak oppheves. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med totalt 1 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august 2022, kap. 572 post 64. Det legges til grunn at ubrukte midler tilbakebetales staten.

Dette medlem understreker samtidig at regjeringen kontinuerlig bør følge utviklingen av antall reisende i kollektivtransporten og eventuelle endringer i reisemønster som følge av pandemien. Det kan være nødvendig med økte statlige midler i en overgangsfase for å utvikle nye fleksible billettløsninger og tilpasse kollektivtransporten til ny hverdag etter pandemien, og regjeringen bør garantere at kollektivtransporten, ryggraden i et grønt transportsystem, blir minst like bra etter pandemien som det var før pandemien brøt ut.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige midler til kollektivtilbudet slik at kollektivtilbudet blir minst like godt etter pandemien som det var før pandemien.»

Kultur

Dette medlem viser til at stimuleringsordningen for kultursektoren for øyeblikket er basert på at hver enkelt aktør får støtte først etter arrangementet er gjennomført, og at det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig at støtte kan utbetales før arrangementet, slik at støttebeløp blir forutsigbart. Dette medlem mener også støtteordningene for kultursektoren bør utvides, slik at flere kulturaktører kvalifiserer for støtteordningene, deriblant store, private scener.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre støtteordningene for kultursektoren slik at flere kulturinstitusjoner blir omfattet av ordningen, deriblant store, private scener som i dag faller utenfor ordningen.»

Flypassasjeravgiften

Dette medlem viser til at flypassasjeravgiften i statsbudsjettet for 2022 er gjeninnført fra 1. januar. Reiseaktivtiten i flybransjen er på vei opp etter pandemien, og dette medlem mener miljøavgifter er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet og redusere klimagassutslipp.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot forslag til vedtak B. I og II.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

500 000 000

fra kr 1 558 247 000 til kr 2 058 247 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, økes med

1 000 000 000

fra kr 500 000 000 til kr 1 500 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

400 000 000

fra kr 1 012 000 000 til kr 1 412 000 000»

1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det har vært en spesiell høst med nok en nedstenging av store deler av samfunnet vårt på grunn av korona. Dette har rammet mange hardt. Skoler har igjen vært over på rødt nivå, studiesteder har gått over til full digital undervisning, og utelivsbransjen som akkurat hadde åpnet opp, måtte igjen stenge ned.

Dette medlem viser til at det har ført til store problemer for utelivsbransjen og kulturlivet, som har vært spesielt hardt rammet gjennom hele pandemien. Barn og unge som igjen har blitt nødt til å gå over på digital undervisning, har også merket effekten av den nye nedstengingen.

Samtidig har vi hatt strømpriser vi sjelden har sett i dette landet. Regjeringen fremmet raskt en pakke for å hjelpe de mange som har slitt med strømregningene. Dette er bra, men dette medlem vil likevel vise til at en mer langsiktig løsning bør utredes nærmere. Det vises til nærmere omtale om dette under.

Lønnsstøtte

Dette medlem støtter de foreslåtte endringene i lønnsstøtteordningen som ble lagt frem i Innst. 116 L (2021–2022), og dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner.

Dette medlem støtter videre følgende forslag fremforhandlet mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti og har følgende prioriteringer:

  • Lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene

    • Kap. 762 post 60 100 mill. kroner

  • Reetablere frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien

    • Kap. 761 post 79 20 mill. kroner

  • Forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse under koronapandemien

    • Kap. 275 post 70 20 mill. kroner

  • Styrke bevilgning mot vold og overgrep

    • Kap. 840 post 70 5 mill. kroner

  • Styrke bevilgningen til barne- og ungdomsorganisasjoner

    • Kap. 846 post 70 4 mill. kroner

  • Styrke kompensasjonsordningen for kultursektoren

    • Kap. 325 post 77 80 mill. kroner

  • Øke strømstøtten innenfor bostøtteordningen

    • Kap. 581 post 70 256 mill. kroner

Studenter

Dette medlem viser videre til at mange studenter har blitt permittert som følge av koronatiltak. I motsetning til andre lønnsmottakere har ikke studenter rett til dagpenger. Dette gjør det vanskelig for flere studenter som er avhengig av en deltidsjobb for å kunne finansiere studiene og som mister denne inntekten fordi koronatiltak tvinger virksomheter til å redusere aktiviteten eller stenge helt ned. Dette medlem foreslår derfor å innføre et tilleggsstipend på inntil 8 000 kr per mnd. for januar, februar og mars for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall som følge av korona.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 375 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslo å øke studentenes mulighet til å øke lånet med 3 000 kroner dersom de kan dokumentere økte strømutgifter, hvorav 40 pst. omgjøres til stipend. Dette medlem mener at studentenes situasjon har vært ekstremt vanskelig under koronapandemien. Mange har hatt problemer og reduserte inntekter fordi de har mistet eller blitt permittert fra deltidsjobber de er avhengig av for å finansiere studiene. Høye strømpriser gjør det enda vanskeligere for denne gruppen. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om at hele dette beløpet skal deles ut som stipend.

Dette medlem støtter på denne bakgrunn følgende forslag til endringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner og 20 kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Strøm- og energieffektiviseringspakke

Dette medlem viser til at de høye strømprisene har ført til en akutt krise som krever at regjeringen bidrar med hjelp til husholdningene så raskt som mulig. Regjeringen har lagt fram forslag til utvidet støtte, og har varslet at den også vil hjelpe idrettslag og frivillige organisasjoner. Dette medlem støtter disse forbedringene og mener at den utvidede støtten også bør gjelde for desemberregningen i 2021 og at ordningen bør ta utgangspunkt i en snittpris på dagtid, og ikke for hele døgnet. Dette vil øke bevilgningsbehovet med 1 450 mill. kroner. Dette medlem mener imidlertid at insentivene for strømsparing svekkes slik ordningen nå er lagt opp. Dette medlem foreslår derfor at taket for strømstøtten senkes fra 5 000 kWh til 3000 kWh. Dette innebærer en innsparing på 450 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag om å øke bevilgningen under kap. 1820 post 75 med 1 000 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringens støtteordning ikke er et bærekraftig svar på strømkrisen på sikt, verken for folk eller miljøet. Dette medlem viser i den sammenheng til Miljøpartiet De Grønne sitt tidligere forslag om å dele ut igjen statens ekstraordinære inntekter til alle innbyggere i Norge. Dette er en ordning som også over lengre tid med svingninger i strømprisene vil bidra til å styrke insentivene til strømsparing, samtidig som ordningen er ubyråkratisk, rettferdig og omfordelende. Dette medlem viser til at økte inntekter fra grunnrenteskatten på grunn av høye strømpriser i 2021 ga nærmere 10 mrd. kroner i økte inntekter utover et normalår. Likeledes er Statkrafts utbytte betydelig høyere i 2021 som følge av de høye strømprisene. Dette medlem har fremmet forslag om at disse inntektene burde ha vært delt ut igjen i sin helhet til det norske folk. Dette ville ha innebåret en utbetaling på nesten 3 000 kroner per person høsten 2021 og nærmere 12 000 kroner for en familie på fire. Økte skatteinntekter som følge av høye strømpriser i 2022 ville ha kommet i tillegg i løpet av vinteren 2022.

Dette medlem viser til at NVE har anslått Norges lønnsomme potensial til å være minst 13 TWh med strømpriser på 1 krone per kWh. Prisen har i vinter vært høyere, så det er grunn til å tro at det lønnsomme potensialet er enda høyere. Men i motsetning til andre land har vi en ikke-eksisterende politikk for å få tatt ut noe av dette potensialet. Enovas ansvar for energieffektivisering har i realiteten ført til full stopp i dette markedet.

Dette medlem viser til at for at Norge skal kunne kutte klimagassutslippene, må vi elektrifisere større deler av samfunnet vårt. Det er anslått at kraftoverskuddet vårt vil være forsvunnet i 2026. Det er viktig at vi ser nærmere på konsumbehovet fremover, deriblant til elektrifisering av sokkelen, men det er også viktig å redusere strømbehovet ved å hente ut energieffektivitetspotensialet både i private bygg og i yrkesbygg.

Dette medlem viser videre til at Enovas ansvar for energieffektivisering ikke har vært vellykket. Dette medlem foreslår derfor at ansvaret flyttes til Husbanken. Dette medlem foreslår derfor å kutte dagens finansiering over nettpåslaget på nettleien fra Enova til Husbanken. Dette er anslått å utgjøre 700 mill. kroner. Samtidig ønsker dette medlem å doble satsingen, og foreslår å bevilge ytterligere 700 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om å redusere bevilgningen til Enova over kap. 1428 post 50 med 700 mill. kroner og øke bevilgningen til Husbanken kap. 2412 ny post 50 Tilskudd til energisparing med 1,4 mrd. kroner.

Kollektivtransport

Dette medlem viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV om å øke bevilgningene med 880 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommunale kollektivtransporten for perioden 1. april til 1. august 2022. Kollektivtrafikk er i en alvorlig situasjon og har stort behov forutsigbarhet og hjelp i tiden framover – også etter at smitteverntiltakene er opphevet. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om økt støtte og viser til at forutsigbarheten har ført til at store ressurser har gått med til å stadig planlegge for nedskjæringer – i stedet for å planlegge for omstilling til den nye normalen. Kollektivtransporten trenger forutsigbarhet. Dette medlem mener derfor at kompensasjonen til kollektivselskapene må sikres ut 2022 og at regjeringen må vurdere kompensasjonsbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022. I tillegg mener dette medlem at også togselskapene må sikres forutsigbarhet i tiden framover, og foreslår derfor å utvide tilleggsavtalene med togselskapene i perioden 1. april til 1. august 2022. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen under kap. 1352 post 70 med 600 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke er nok å kompensere for bortfall i billettinntektene. I byene ser vi nå en urovekkende utvikling hvor biltrafikken øker. Når bilbruken går opp, bør det lede til en motkonjunkturpolitikk. Kollektivselskapene må ha mulighet til å sette inn tiltak som øker kollektivtransportens konkurransefortrinn mot bil og dermed motvirke en negativ spiral hvor stadig færre passasjerer gir et stadig dårligere rutetilbud. Dette medlem foreslår derfor å opprette en omstillingspakke for å sikre kollektivtrafikkens attraktivitet i ny normal etter pandemien. Midlene kan for eksempel benyttes til å styrke rutetilbudet eller utvikle nye rabatt- og billettløsninger. Dette medlem fremmer derfor forslag om en total økning på 1 480 mill. kroner under kap. 572 post 64. Dette inkluderer regjeringens foreslåtte økning på 880 mill. kroner.

Skatt og avgifter

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å utsette skatte- og avgiftsinnbetalingene som forfaller i januar, februar og mars. Regjeringen ilegger en utsettelsesrente på 6 pst. som er langt høyere enn dagens renter i lånemarkedet. Dette medlem anser dette for å være urimelig og foreslår redusere denne rentesatsen til 2 pst. Dette medfører 100 mill. kroner i reduserte inntekter. Rent teknisk er disse ført på kap. 5521 for innbetalinger av mva. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5521 post 70 med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at flytrafikken hadde en vekst på verdensbasis i 2019 på 4,2 pst. Så kom koronaen, og flytrafikken stupte. Det er viktig at flytrafikken ikke tar seg opp til samme veksttrend nå som reiserestriksjonene reduseres. Istedenfor å stimulere til økt flytrafikk burde vi isteden fortsette å videreføre noe fra pandemien. Vi trenger ikke ta fly for å ha forretningsmøter, de lar seg like godt gjennomføre digitalt. Dette medlem motsetter seg derfor at flypassasjeravgiften utsettes. Dette medfører økte inntekter på 880 mill. kroner. Dette medlem fremmer på den bakgrunn forslag om at kap. 5561 post 70 økes med 880 mill. kroner.

Vaksiner

Dette medlem viser til at det er viktig at hele verdens befolkning får tilgang til vaksine mot covid-19. Dette medlem viser til at det viktigste i denne sammenheng er deling av vaksineoppskrifter med fattige land. Det vil muliggjøre en betydelig raskere utrulling av vaksiner i utviklingsland. Frem til dette har blitt realisert, er det imidlertid viktig at også folk i utviklingsland får tilgang til vaksinene. Det vil spare enormt mange liv. Det vil også være viktig for å forhindre ytterligere mutasjoner av dette viruset. Dette medlem viser til at det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax trenger nærmere 46 mrd. kroner innen tre måneder for å kunne forsyne fattige land med vaksiner i år. De har kun mottatt rundt 1,7 mrd. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen under kap.160 post 70 med 1 mrd. kroner for å støtte dette formålet.

Psykisk helse

Dette medlem viser til at i lys av koronapandemien har den skjulte psykisk helse-pandemien blitt avdekket. Psykisk helse har blitt systematisk underprioritert i det norske helsevesenet i mange år. Dette medlem fremmer derfor forslag om å styrke psykisk helse i skolen og fremmer forslag om å øke bevilgningen under kap. 714 post 79 med 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer forslag om å øke bevilgningen under kap 734 post 72 med 20 mill. kroner til et forsøksprosjekt der deltakerne for beholde en delvis oppfølging fra barne- og ungdomspsykiatrien samtidig som de fases over i voksenpsykiatrien.

Dette medlem fremmer også forslag om å styrke kap. 765 post 21 med 55 mill. kroner til det psykiske helsevernet i kommunene. Blant annet til etablering av flere MO-sentre.

Dette medlem fremmer forslag om å øke kap. 765 post 60 med 50 mill. kroner til arbeidet med målet om at det skal være maksimal en ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse.

Serveringsbransjen

Dette medlem viser til Innst. 117 L (2021–2022), der dette medlem foreslo å be regjeringen unnta serveringsbransjen fra krav om tilbakebetaling ved overskudd året sett under ett. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 900 post 85 med 45 mill. kroner.

Dette medlem slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 51 S (2021–2022) med følgende endringer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Helse

70

Helse, kan overføres, økes med

1 000 000 000

fra kr 3 877 297 000 til kr 4 877 297 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

20 000 000

fra kr 122 073 000 til kr 142 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, økes med

80 000 000

fra kr 1 700 000 000 til kr 1 780 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 380 000 000

fra kr 1 012 000 000 til kr 2 392 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

714

Folkehelse

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

15 000 000

fra kr 107 603 000 til kr 122 603 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, økes med

20 000 000

fra kr 13 448 000 til kr 33 448 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

20 000 000

fra kr 186 019 000 til kr 206 019 000

762

Primærhelsetjeneste

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

100 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 513 078 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med

55 000 000

fra kr 215 357 000 til kr 270 357 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 341 904 000 til kr 391 904 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1, økes med

5 000 000

fra kr 140 912 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, økes med

45 000 000

fra kr 900 000 000 til kr 945 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

600 000 000

fra kr 4 981 300 000 til kr 5 581 300 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet, reduseres med

700 000 000

fra kr 4 134 013 000 til kr 3 434 013 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

73

Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, økes med

300 000 000

fra kr 4 000 000 000 til kr 4 300 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

1 000 000 000

fra kr 8 900 000 000 til kr 9 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

282 200 000

fra kr 8 731 898 000 til kr 9 014 098 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

375 000 000

fra kr 3 763 822 000 til kr 4 138 822 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med

7 800 000

fra kr 1 354 303 000 til kr 1 346 503 000

2412

Husbanken

50

(Ny) Tilskudd til energisparing, bevilges med

1 400 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

282 200 000

fra kr 7 472 709 000 til kr 7 754 909 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

100 000 000

fra kr 360 330 000 000 til kr 360 230 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift, økes med

880 000 000

fra kr 720 000 000 til kr 1 600 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, reduseres med

7 800 000

fra kr 4 806 790 000 til kr 4 798 990 000»

1.2.7 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, og slutter seg til bevilgningsforslagene som følger av enigheten, med de endringer som redegjøres for under.

Dette medlem viser til at pandemien har satt dype spor i samfunnet vårt. Noen grupper har betalt en høyre pris enn andre. Vi nærmer oss nå to år med unntakstilstand og tiltak knyttet til pandemien, og for noen barn har det utgjort hele eller store deler av livet. Det er derfor viktig å sikre at barn og unge ivaretas på en god måte.

Dette medlem viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti helt fra starten hadde et klart fokus om å ivareta barn og unge. Blant annet satte regjeringen Solberg ned en egen koordineringsgruppe allerede våren 2020 for å sikre at barn og unge skulle få det tilbudet de har krav på, i tillegg til en rekke tiltak og bevilgningsforslag. Dette medlem viser til at sittende regjering har foreslått noen få tiltak, men ikke en helhetlig pakke for å imøtegå de store behovene som nå foreligger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor vil foreslå en egen pakke med tiltak spesielt rettet mot sårbare barn og unge på 305 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Tiltakene retter seg inn både mot å sikre strakstiltak, men også for å ivareta de langsiktige konsekvensene av pandemien for sårbare barn og unge.

Dette medlem viser til rapporter om at en del skoleelever ikke har fått tilbudet de skulle hatt som følge av smitteverntiltak. Dette medlem foreslår derfor økt innsats på 150 mill. kroner til tiltak for å hjelpe ungdommer som har hatt mye digital undervisning for å bidra til at de klarer å fullføre videregående opplæring, samt tiltak for faglig støtte og for å ta igjen tapt læring som følge av langvarige smitteverntiltak i grunnskolen.

Dette medlem viser til at det er dokumentert at barn og unge har blitt mer sårbare for vold og overgrep under pandemien. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en forsterket innsats for å beskytte barn og unge mot denne alvorlige kriminaliteten med blant annet midler til politiet for å forebygge og bekjempe vold og overgrep av barn og unge. I tillegg foreslås midler til Forbrukertilsynet, Datatilsynet og Medietilsynet for bl.a. å styrke tilsynet med sosiale medier hvor vold og overgrepsdata formidles, samt for å følge opp strategien for digital trygghet for barn og unge som Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti-regjeringen la frem høsten 2021. Dette medlem foreslår også økt bevilgning til kursvirksomhet/informasjonsarbeid til ansatte som jobber med barn og unge, samt foreldre knyttet til digital trygghet i regi av blant annet Barnevakten og liknende. Det samlede forslaget knyttet til tiltak for digital trygghet for barn og unge er på 85 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at mange barn og unge av ulike årsaker har fått et dårligere tilbud om fritidsaktiviteter. Dette medlem foreslår derfor økt tilskudd til frivillige organisasjoner m.m. på 30 mill. kroner for å sikre at barn og unge får et godt fritidstilbud.

Isolasjon, karantene og smitteverntiltak kan ha store konsekvenser for barn og unges psykiske helse. Dette medlem foreslår derfor en forsterket innsats på til sammen 40 mill. kroner for å ivareta barn og unge på en god måte og forbygge langtidsvirkningene av pandemien, herunder midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, hjelpetelefoner og chat-tjenester for barn unge, f. eks. i regi av Kirkens SOS, Redd Barna og Mental Helse Ungdom, samt midler til tiltak for avlastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlem viser også til at regjeringen har foreslått midler til digitale tiltak i regi av tros- og livssynssamfunn rettet mot barn, unge og eldre. Dette medlem viser til at det er trossamfunnene selv som vet hvilke tiltak som best egner seg for å ivareta denne gruppen. Dette medlem foreslår derfor en økt innsats på 10 mill. kroner hvor trossamfunnene fritt kan bestemme hvordan midlene skal brukes, men da rettet mot tilbud til barn, unge og eldre.

Strøm

Dette medlem viser videre til at de ekstraordinært høye strømprisene treffer bredt i samfunnet, fra husholdninger og frivillige og ideelle organisasjoner til bedrifter og næringsdrivende. Prisøkningen er så stor og kommer så brått på et produkt som er så nødvendig, at det for mange er svært vanskelig å håndtere.

Dette medlem understreker at strøm er infrastruktur, og at samfunnet har tilpasset seg en lav strømpris gjennom et høyere strømforbruk enn i de fleste andre europeiske land, bl.a. til oppvarming av bygg. En så stor prisøkning som i vinter er en stor utfordring for samfunnet slik vi kjenner det, med små forskjeller mellom folk, åpne idrettshaller og kirker gjennom kalde vintre og et levende næringsliv med en stor underskog av småbedrifter, der alt fra bakerier til renserier har basert seg på en langt lavere strømpris enn nå. Dette medlem viser samtidig til at staten får omfattende påløpte ekstrainntekter som følge av svært høye energipriser, bl.a. på strøm.

Dette medlem understreker at situasjonen er ekstraordinær og at det er svært krevende å få utbetalt kompensasjon raskt og effektivt til alle dem som har et rimelig krav om det, fordi så mange ulike deler av samfunnet er rammet. Regjeringens støtteordninger gir ingenting for november og dekker bare om lag 25 pst. av strømregningen for mange husholdninger for desember. For resten av vinteren gir ordningene noe støtte, men ikke nok, samtidig som bl.a. bedriftene faller utenfor ordningene.

Dette medlem har derfor, av allmenne samfunnshensyn, i Innst. 118 L (2020–2021) foreslått et midlertidig strakstiltak med makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift, som i utgangspunktet gjøres gjeldende fra 1. januar til 31. mars 2022 og som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter. Dette er et kraftfullt tiltak. Regjeringen legger til grunn at terminprisene for Sør-Norge vil ligge på 100–140 øre per kWt gjennom vinteren. En makspris på 50 øre per kWt for alle strømkunder gir betydelig mer støtte enn regjeringens ordninger, til alle strømkunder.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene og andre partier argumenterer med at makspris kan føre til høyere priser og redusert konkurranse i markedet. Dette medlem viser til at førstnevnte ikke er treffende og at det siste ikke er et vektig argument, gitt at forslaget i utgangspunktet er begrenset til tre vintermåneder og gitt de allmenne samfunnshensyn som taler for makspris. Dette medlem viser til at kraftmarkedet allerede er gjennomregulert, men på en måte som er i favør av produsentinteressene. Nå trengs det akutte grep for å rette opp i dette. Dette medlem viser til at EU-landet Frankrike har innført makspris.

Dette medlem viser også til forslaget i Innst. 118 L (2020–2021) om at regjeringen snarest legger frem forslag om en hensiktsmessig regulering av kraftmarkedet på lengre sikt, slik at man kan forebygge slike svært høye strømpriser som man nå opplever.

Dette medlem har følgende prioriteringer:

Beskyttelse av barn og unge på nett – digital trygghet:

  • Forebygging og bekjempelse av vold og overgrep mot barn og unge, herunder beskyttelse av barn og unge på nett, 50 mill. kroner, kap. 440 post 1.

  • Forbrukertilsynet – tilsynsmidler knyttet til markedsføring rettet mot barn og unge, 5 mill. kroner, kap. 868 post 1.

  • Datatilsynet – tilsyn med sosiale mediers bruk i spredning av ulovlig materiell, jf. tyske myndigheters system, 5 mill. kroner, kap. 545 post 1.

  • Medietilsynet – oppfølging av strategi for digital trygghet for barn og unge, 5 mill. kroner, kap. 335 post 1.

  • Økt bevilgning til kursvirksomhet/informasjonsarbeid til ansatte som jobber med barn og unge, samt foreldre knyttet til digital trygghet i regi av blant annet Barnevakten, 20 mill. kroner, kap. 846 post 70.

Inkludering av barn og unge:

  • «Tilskot til inkludering av barn og unge» – tilskudd til frivillige organisasjoner mv. til fritidstilbud til barn og unge, 30 mill. kroner, kap. 846 post 61.

  • Helsestasjoner og skolehelsetjenesten, 15 mill. kroner, kap. 762 post 60.

  • Psykisk helse barn og unge: hjelpetelefoner og chatte-tjenester for barn unge (f. eks. Kirkens SOS, Redd Barna og Mental Helse Ungdom), 15 mill. kroner, kap. 765 post 72.

  • Avlastning i forbindelse med smitteverntiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, 10 mill. kroner, kap. 761 post 21.

Tiltak i skolen til barn og unge:

  • Tiltak for å hjelpe ungdommer som har hatt mye digital undervisning for å sikre at de klarer å fullføre, 50 mill. kroner, kap. 572 post 60.

  • Tiltak for faglig støtte og for å ta igjen tapt læring som følge av langvarige smitteverntiltak, 100 mill. kroner, kap. 226 post 21.

Trossamfunn:

  • Tiltak rettet mot sårbare barn, unge og eldre i regi av tros- og livssynssamfunnene, 10 mill. kroner, kap. 881 post 78.

Sårbare eldre:

  • Reetablering av frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien (Aktivitetsprogrammet), 50 mill. kroner, kap. 761, post 79.

Kompensasjon, strøm:

  • Makspris på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for alle strømkunder fra 1. januar til 31. mars 2022, 20 000 mill. kroner, kap. 1820 post 75.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane, gange og sykkel skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 1 558 247 000 til kr 1 658 247 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 58 342 000 til kr 63 342 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter, økes med

50 000 000

fra kr 20 894 700 000 til kr 20 944 700 000

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 69 830 000 til kr 74 830 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

50 000 000

fra kr 40 129 892 000 til kr 40 179 892 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

600 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 012 000 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med

10 000 000

fra kr 213 249 000 til kr 223 249 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

100 000 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

15 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 428 078 000

63

Allmennlegetjenester, økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med

15 000 000

fra kr 499 705 000 til kr 514 705 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71, reduseres med

34 816 000

fra kr 34 816 000 til kr 0

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med

30 000 000

fra kr 657 489 000 til kr 687 489 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

20 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 194 565 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 124 640 000 til kr 129 640 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak, økes med

19 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 35 276 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

23 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 28 900 000 000»

2. Forslag under det enkelte departement

2.1 Kunnskapsdepartementet

Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Smitteverntiltak ved fagskoler, høyskoler og universiteter innebærer mye digital undervisning og eksamen for studentene. Det at studentene oppholder seg lite på lærestedet og har mye digital undervisning, er krevende for studentene faglig og sosialt. Erfaringene fra pandemien så langt er at det er behov for ekstra tiltak rettet mot studentene. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene. Av disse foreslår regjeringen å bevilge 7 mill. kroner til fagskolene. Målet er at studentene får god oppfølging slik at de kan opprettholde progresjonen og ikke faller fra utdanningene. Fagskolene skal vurdere hvilke tiltak og aktiviteter som best kan sikre faglig oppfølging av studentene.

Innenfor bevilgningen på posten i 2022 vil departementet tildele ytterligere 10 mill. kroner til fagskolene for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

I 2021 ble det bevilget til sammen 160 mill. kroner til statlige og private universiteter og høyskoler til å lønne studenter for å følge opp andre studenter faglig og til tiltak for studieprogresjon. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for faglig oppfølging og for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene, jf. omtale under kap. 241 post 21. Av disse foreslår regjeringen å bevilge 82 mill. kroner til statlige universiteter og høyskoler.

Det er behov for flere kandidater med helse- og sosialfaglig kompetanse. I 2021 hadde om lag 9 pst., eller 13 370 av søkerne, gjennom Samordna opptak, sykepleierutdanning som førstevalg. Regjeringen vil at institusjonene øker opptaket til denne utdanningen mest mulig i 2022 og foreslår å øke opptakskapasiteten tilsvarende 500 studieplasser fra og med høsten 2022. Institusjonene skal så langt som mulig prioritere videreutdanninger for jordmødre, helsesykepleiere og ABIOK-sykepleiere. I tildelingsbrevene for 2022 er elleve statlige universiteter og høyskoler bedt om å øke opptaket med 200 plasser innenfor gjeldende rammebevilgning. I tillegg foreslår regjeringen nå å bevilge 14,3 mill. kroner til 300 nye studieplasser fra og med høsten 2022. Midlene vil bli tildelt som fireårige plasser i finansieringskategori D. Fullt opptrappet utgjør det 191,9 mill. kroner fra 2028, inkludert anslag på resultatbasert uttelling. Midlene skal fordeles snarlig mellom statlige og private universiteter og høyskoler. Se også omtale under kap. 2410 post 50 og 72 for tilhørende forslag under Lånekassen.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 96,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for faglig oppfølging og for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene, jf. omtale under kap. 241 post 21. Av disse foreslår regjeringen å bevilge 11 mill. kroner til private høyskoler. Se omtale av opptakskapasitet i sykepleierutdanningen under kap. 260 post 50.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 11 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Smitteverntiltak ved fagskoler, høyskoler og universiteter innebærer mye digital undervisning og eksamen for studentene. Det at studentene oppholder seg lite på lærestedet og har mye digital undervisning, er krevende for studentene faglig og sosialt. Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til forebyggende tiltak rettet mot den psykiske helsen til studentene. Midlene vil gå til studentsamskipnadene, som i samarbeid med studentene skal vurdere hvilke lokale tiltak og aktiviteter som best kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene ved fagskoler, høyskoler og universitetene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Tilleggslån til studenter som følge av høye strømpriser

Sammendrag

Kraftprisene har vært uvanlig høye gjennom 2021. For studenter vil høye strømregninger være en økonomisk belastning.

Regjeringen foreslår å tilby et søknadsbasert tilleggslån gjennom Lånekassen våren 2022 til studenter og voksne elever i videregående opplæring, inkludert en mindre gruppe voksne elever med ungdomsrett. Tilleggslånet gjelder for søkere som kan dokumentere utgifter til strøm for vårhalvåret 2022, og som får lån og stipend fra Lånekassen i samme periode. Lånet vil være på 3 000 kroner, hvor 40 pst., tilsvarende 1 200 kroner, blir omgjort til stipend. Lånekassen vil informere om prosessen for dette når de lanserer lånet. Kunnskapsdepartementet anslår at om lag 70 pst. av studentene og voksne elever i videregående opplæring som er utdanningsstøttemottakere i Lånekassen, vil søke om og ha rett til lånet. Tiltaket gir et anslått bevilgningsbehov på 188,2 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend (post 50) og 7,8 mill. kroner i rentestøtte (post 72). Økt utlån på 470,4 mill. kroner (post 90) kommer i tillegg.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Midlertidig unntak fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend

Sammendrag

Inntekt over en viss grense kan påvirke hvor mye lån fra Lånekassen som blir gjort om til stipend. Inntektsgrensen for avkortet stipend ble opphevet i perioden 1. mars 2020 til 31. desember 2021. Unntaket gjaldt for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, for politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret, jf. behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), Prop. 142 S (2019–2020) og Prop. 79 S (2020–2021).

Som følge av en kraftig økning i smitten av covid-19 utover vinteren 2022 er det fremdeles behov for ekstra bemanning i helse- og omsorgssektoren i tiden fremover. Smitte og smittevernråd har i tillegg ført til store bemanningsutfordringer i barnehage- og skolesektoren. Studenter er en viktig arbeidsressurs, som kan gi barnehager og skoler større handlingsrom og muligheter til lokale tilpasninger. Regjeringen foreslår at unntaket fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend blir ført videre for hele 2022 for studenter som jobber i helse- og omsorgssektoren eller i barnehage- og skolesektoren. Unntaket gir et anslått bevilgningsbehov på 192 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend (post 50).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Utvidet rett til betalingsutsettelser

Sammendrag

Med store svingninger i arbeidsmarkedet under covid-19-pandemien har det vært nødvendig med tiltak for å unngå at flere får varige betalingsproblemer. I 2020 og 2021 har låntakere i Lånekassen fått rett til betalingsutsettelser ut over den ordinære grensen på tre år, jf. behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), Prop. 79 S (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021). Låntakere som benyttet den midlertidige ordningen, kunne likevel ikke overskride den maksimale rammen for nedbetalingstid på 30 år.

Smitteverntiltakene innført fra desember 2021, kan føre til at flere får redusert inntekt og problemer med å betale ned lån fra Lånekassen. Enkelte av de som får betalingsproblemer, kan allerede ha nådd grensen for antall betalingsutsettelser. I en krevende tid kan utvidet rett til betalingsutsettelser bidra til at enkelte unngår å få betalingskravene overført til Statens innkrevingssentral. Samtidig vil størrelsen på lånet til den enkelte øke, siden renter fremdeles blir lagt på lånet selv når den enkelte får betalingsutsettelser. Regjeringen foreslår at den utvidede retten til betalingsutsettelser blir ført videre i 2022. Tiltaket gir et anslått bevilgningsbehov på 7,7 mill. kroner i utlån (post 90).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Tilbudet om tilleggslån som følge av høye strømpriser er anslått å øke bevilgningsbehovet med 188,2 mill. kroner. Det midlertidige unntaket fra inntektsgrenser ved behovsprøving av stipend gir et økt bevilgningsbehov på 192 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 4,8 mill. kroner som følge av forslaget om 300 nye studieplasser i sykepleierutdanningen. Se også omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 385 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån øker bevilgningsbehovet med 7,8 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 62 000 kroner som følge av forslaget om 300 nye studieplasser i sykepleierutdanningen. Se også omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 7,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån øker bevilgningsbehovet med 470,4 mill. kroner, og forslaget om utvidet rett til betalingsutsettelser øker bevilgningsbehovet med 7,7 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15,1 mill. kroner som følge av forslaget om 300 nye studieplasser i sykepleierutdanningen. Se også omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 493,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Forslaget om utvidet rett til betalingsutsettelser gir et redusert bevilgningsbehov på 385 mill. kroner, som følge av redusert innbetaling av renter og avdrag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån øker bevilgningsbehovet på posten med 188,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5310

Statens lånekasse for utdanning

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Forslaget om tilleggslån øker bevilgningsbehovet med 7,8 mill. kroner og utvidet rett til betalingsutsettelser øker bevilgningsbehovet med 3,8 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 62 000 kroner som følge av forslaget om 300 nye studieplasser i sykepleierutdanningen. Se også omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 11,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Tiltak for permitterte lærlinger

Sammendrag

Smitteverntiltakene som ble innført fra desember 2021, kan føre til at lærlinger blir permittert, særlig innenfor utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. Lærlinger inngår i ordningen med lønnsstøtte, som kan bidra til å redusere tallet på permitteringer. Per 20. desember 2021 var det kun registrert 14 permitterte lærlinger fra fem fylker, men tallet ventes å øke når Utdanningsdirektoratet får innrapportert nye tall i januar i år. Regjeringen følger situasjonen tett og vil vurdere tiltak i lys av utviklingen. Det er viktig at lærlinger ikke får et avbrudd i opplæringen sin som følge av permitteringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Kompetanseprogrammet – bransjeprogram og andre kompetansetiltak

Sammendrag

Bevilgningen til Kompetanseprogrammet på kap. 257 post 70 gir rom for å videreføre de åtte bransjeprogrammene som ble startet i 2020. Bevilgningen gir også rom for å starte et nytt bransjeprogram i 2022. I 2021 ble det bevilget midler til ettårige kompetanseløft for luftfarten og for utsatte industriklynger. Bransjeprogrammene har en organisering på plass som gjør at tilbudet raskt kan oppskaleres. Ved slutten av 2021 var det disponible midler igjen i Kompetanseprogrammet, som følge av presset kapasitet hos dem som tilbyr kompetansetilbud i programmet. Bevilgningen på posten har stikkordet «kan overføres», og midlene kan benyttes til å oppskalere tilbudet for utsatte bransjer og til å videreføre andre kompetansetiltak i Kompetanseprogrammet i 2022. Kunnskapsdepartementet anslår at det vil være rom for å oppskalere eksisterende bransjeprogram og eventuelt å videreføre andre kompetansetiltak med om lag 50 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten i 2022. Innrettingen av midlene vil skje i dialog mellom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og partene i arbeidslivet. Tiltaket blir finansiert innenfor gjeldende bevilgning på posten i 2022.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 77 (Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Sammendrag
Støtteordninger for kultursektoren

For kultursektoren er det opprettet to søkbare ordninger som er innrettet mot kulturarrangementer; kompensasjons- og stimuleringsordningen. Formålet med kompensasjonsordningen er å kompensere arrangører og underleverandører for tap knyttet til avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer som følge av råd eller pålegg gitt av offentlige myndigheter i forbindelse med covid-19. Regjeringen mener at det er behov for å gjøre endringer i gjeldende ordning, da den ikke tar tilstrekkelig hensyn til at mange av aktørene baserer seg på en sesongøkonomi eller markedssvikt som skyldes pandemien. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at kompensasjonsordningen endres slik at det kan søkes om kompensasjon på bakgrunn av tapt omsetning både for arrangører og underleverandører. Det legges opp til at den nye ordningen skal gjelde fra 1. november 2021 til 30. juni 2022. Kompensasjonsordningen må godkjennes av ESA før den kan fastsettes. Regjeringen foreslår en budsjettramme på 400 mill. kroner til ordningen.

Regjeringen foreslår videre å gjeninnføre stimuleringsordningen for kultursektoren med virkning for arrangementer fra og med 8. desember 2021 til 31. mars 2022. Formålet med stimuleringsordningen er blant annet å stimulere til gjennomføring av arrangementer i kultursektoren innenfor smittevernpålegg gitt av offentlige myndigheter som følge av covid-19. Det foreslås ikke endringer i forskriften for denne ordningen. Regjeringen foreslår en budsjettramme for perioden på 300 mill. kroner til stimuleringsordningen for kultursektoren.

Enkelte aktører, herunder blant annet rettighetshavere, komponister, billedkunstnere og filmprodusenter, faller utenfor ordningene som er innrettet mot arrangørleddet. Regjeringen foreslår derfor også en bevilgningsramme på 300 mill. kroner som fordeles gjennom etablerte ordninger for kultursektoren, herunder ordninger i Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Norsk filminstitutt m.fl. Videre foreslås for første kvartal 2022 100 mill. kroner til fordeling på musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer enn 60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd. Disse institusjonene er ikke berettiget støtte fra de midlertidige arrangementsordningene.

Samlet foreslås en bevilgningsramme på 1,1 mrd. kroner til de midlertidige støtteordningene for kultursektoren.

Støtteordninger for frivillighets- og idrettssektoren

For frivilligheten og idretten er det også opprettet to ordninger; Tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren og Midlertidig tilskudd til frivillighetssektoren. Søkerne i disse ordningene må være registrert i Frivillighetsregisteret på søknadstidspunktet.

Tilskuddsordning for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren skal legge til rette for at publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren i størst mulig grad skal kunne gjennomføres i en pandemisituasjon. Arrangør av slikt arrangement skal kunne søke om å få dekket merkostnader og mindreinntekter knyttet til arrangementet som følge av restriksjoner eller råd fra offentlige myndigheter i forbindelse med covid-19-utbruddet.

Midlertidig tilskudd til frivillighetssektoren omfatter frivilligheten og breddeidretten. Ordningens formål er å gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Organisasjonene kan søke om støtte til å dekke merkostnader til utvikling av nye og tilpasning av eksisterende aktivitetstilbud, i tillegg til å få dekket en andel av sine mindreinntekter.

I ordningene for 2021 har det blitt utbetalt et tilskudd på 70 pst. av godkjent søknadsbeløp dersom aktiviteten eller arrangementet har vært gjennomført helt eller delvis. For avlyst arrangement eller aktivitet har dekningsgraden vært 50 pst. For å skape forutsigbarhet for sektoren foreslår regjeringen at det i begge ordninger utbetales et tilskudd på 70 pst. av godkjent søknadsbeløp også for avlyste arrangementer og aktiviteter. Bestemmelsen om dekningsgrad på 50 pst. ved avlyste arrangementer og aktiviteter kan gjeninnføres dersom smittesituasjonen tilsier det. Utbetaling av tilskudd gjennom ordningene forutsetter at råd, anbefalinger og pålegg fra offentlige myndigheter i forbindelse med covid-19 legger begrensninger på gjennomføring av aktiviteter og arrangementer.

Regjeringen foreslår en bevilgningsramme på 600 mill. kroner til videreføring av ordningene for frivillighet og idrett i første halvår 2022.

Overføring av ubrukt bevilgning

Ved behandlingen av Kulturdepartementets omgrupperingsproposisjon for 2021, vedtok Stortinget å tilføye stikkordsfullmakten «kan overføres» til bevilgningene under posten, jf. Prop. 25 S (2021–2022) og Innst. 74 S (2021–2022). Overført bevilgning fra 2021 skal først og fremst dekke etterskuddsvise utbetalinger i 2022 fra ordningene i 2021. Det legges utover dette til grunn at overført bevilgning fra 2021 også skal kunne nyttes til å dekke eventuelt merbehov under posten i 2022.

Oppsummering

Regjeringen foreslår at det på posten bevilges 1,7 mrd. kroner til forlengelse av midlertidige støtteordninger for kultur, frivillighet og idrett i forbindelse med covid-19 i første halvår 2022, fordelt med 1,1 mrd. kroner til ordningene for kultursektoren og 600 mill. kroner til ordningene for frivillighet og idrett. Det vil være mulighet til å omfordele midlene mellom ordningene dersom det skulle vise seg nødvendig. Bevilgningen skal også dekke utgifter ved forvaltning av ordningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 780 000 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For bedre smittekontroll skal alle som reiser til Norge registrere seg før de krysser grensen. Digitalt innreiseregistreringssystem (IRRS) ble innført 2. januar 2021. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ansvarlig for forvaltning og drift av systemet. Det ble også opprettet et callsenter, hvor innreisende kan få bistand til utfylling av innreiseregistreringsskjemaet. Regjeringen foreslår å videreføre tiltakene, i første omgang t.o.m. 30. juni 2022. Dersom situasjonen tilsier det, vil tiltakene bli avviklet tidligere.

Det anslås at en videreføring av IRRS og callsenteret for perioden januar til og med juni 2022 medfører et bevilgningsbehov på 51,2 mill. kroner. Det understrekes at anslaget er usikkert. Endringer i regelverk og tiltak som påvirker hvor mange som har plikt til å registrere seg, vil påvirke de variable utgiftene til systemet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 51,2 mill. kroner til forvaltning og drift av det digitale innreiseregisteringssystemet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 60 (Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.

Sammendrag

Plikten til å gjennomføre innreisekarantene på karantenehotell ble opphevet den 25. september 2021, men ordningen ble videreført som et tilbud om karantenehotell for innreisende som har karanteneplikt, men som ikke har et annet egnet karantenested. De fleste oppgavene knyttet til karantenehotellordningen er lagt til kommunene. Kommunene får dekket sine utgifter til karantenehotellordningen av staten gjennom en refusjonsordning hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Regjeringen foreslår å videreføre karantenehotellordningen som et begrenset tilbud til de som ikke har annet egnet karantenested ved innreise til Norge, i første omgang til og med 30. april 2022. Ordningen skal også benyttes av eventuelle innreisende som får plikt til å oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden. I første omgang opprettes tilbudet omkring de største flyplassene med utenlandstrafikk samt visse andre steder. Det legges til grunn at bevilgningen kan nyttes til formålet ut over 30. april dersom det er et behov for videreføring og det gjenstår midler på bevilgningen. Ordningen vil bli avviklet så snart smittesituasjonen tilsier det.

Personer som oppholder seg på karantenehotell betaler en egenandel for oppholdet. Det ligger til grunn for bevilgningsforslaget at det skal kreves inn egenandel på 500 kroner per døgn for privatpersoner over 18 år og arbeidstakere ved opphold på karantenehotell. Det skal videre betales egenandel på 250 kroner per døgn for privatpersoner mellom 10–18 år. Barn under 10 år er fritatt fra egenandel. Videre har enkelte særskilte grupper unntak fra egenandelen. Regjeringen vil løpende vurdere nivået på egenandelen med den hensikt at ordningen skal treffe de den er tiltenkt. Dersom det legges opp til endringer i nivået på egenandelen og dette påvirker bevilgningsbehovet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget.

Sverige innførte krav til negativ test for innreise til Sverige fra 28. desember 2021. I den forbindelse oppstod det i romjulen 2021 tilfeller hvor personer som var på reise i Norge og skulle returnere til hjemlandet via Sverige, måtte i isolasjon eller karantene. I denne situasjonen ble noe kapasitet i karantenehotellordningen benyttet til dette formålet. Utgiftene knyttet til dette kommer til utbetaling i 2022, og det foreslås at disse tilfellene kan dekkes over denne bevilgningen.

Regjeringen foreslår at det opprettes en bevilgning under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 60 Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv. på 180 mill. kroner i 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Vaksinering på Svalbard
Sammendrag

Gjennom rammetilskuddet til kommunene gis det midler til dekning av kostnader til koronavaksinering i kommunene. Ettersom Svalbard ikke tilhører en kommune, er det nødvendig med en særskilt bevilgning til Svalbard for å finansiere vaksinering. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 480 post 50 med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 710, post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19. Bevilgningen foreslås plassert på Svalbardbudsjettets kap. 5 Sysselmannen, post 1 Driftsutgifter. Se også omtale under kap. 710 post 23.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.4 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 68 (Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter

Sammendrag

Kommunene har til sammen mottatt 3,5 mrd. kroner over kap. 553 post 68 i 2021, for å kompensere lokale virksomheter som har blitt særlig hardt rammet av pandemien. Av dette ble om lag 700 mill. kroner utbetalt i desember 2021.

Hensikten med tilskuddet var å sette kommunene i stand til å kompensere lokale virksomheter som var rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Ordningen har også fungert som en ventil for virksomheter som falt helt eller delvis utenfor andre generelle kompensasjonsordninger. Kommunene har bygget opp god kompetanse på forvaltning av ordningen, og har fått god kjennskap til det lokale næringslivets utfordringer og behov. Kommunene har totalt mottatt 3,5 mrd. kroner over seks fordelingsrunder. De to siste i desember 2021. Sammenstilling av rapportert forbruk pågår fortsatt, men foreløpig oversikt viser at kommunene samlet har gitt tilsagn om lag 2 mrd. kroner, av de 2,5 mrd. kronene som ble tildelt i 1.–3. fordelingsrunde i 2021. Midlene har vært et viktig bidrag for å sikre likviditeten til lokalt næringsliv i hele landet.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 500 mill. kroner til ordningen i 2022 som beredskap hvis det dukker opp behov pga. kommunale eller regionale smitteverntiltak som over tid er strengere enn de nasjonale, eller behov som over tid ikke dekkes gjennom generelle ordninger. Regjeringen legger vekt på at midlene skal fordeles til kommunene på en rask og enkel måte, dersom smittesituasjonen tilsier det. Ordningen vil, som tidligere, fungere som en ventilordning for lokale virksomheter som faller helt eller delvis utenfor nasjonale kompensasjonsordninger.

Regjeringen vil peke på at det har vist seg å være krevende å treffe virksomheter som ikke har erverv til formål, som stiftelser og ideelle organisasjoner, gjennom næringslivsrettede tiltak i forbindelse med pandemien. For eksempel er den nye lønnsstøtteordningen rettet mot skattepliktige foretak som er rammet av aktivitetsbegrensninger på sitt forretningsområde i henhold til utvalgte bestemmelser i covid-19 forskriften. Regjeringen mener den kommunale kompensasjonsordningen også bør kunne fungere som en ventilordning for enkelte virksomheter som ikke har erverv til formål.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil fastsette kriterier for fordeling til kommunene og bruk av midlene, slik at midlene kan settes inn der det er størst behov og komme næringslivet raskt til gode.

Kommunene kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av inngripende smitteverntiltak, ved å kompensere tap og ekstrakostnader. Kommunale foretak utenfor egenregi, som f.eks. kulturhus, samt destinasjonsselskaper og andre fellestiltak for reiselivet er også omfattet av ordningen. Kommunene skal ha betydelig frihet til å tilpasse den lokale støtteordningen avhengig av den lokale situasjonen.

Det forutsettes at kommunenes støtte til virksomheter er i tråd med regelverket for statsstøtte. Kommunal- og distriktsdepartementet har notifisert en støtteordning som kommunene kan benytte, med varighet til 30. juni 2022, med mulighet til å tildele inntil 2,3 mill. Euro per foretak. Kommunal- og distriktsdepartementet har også laget søknadsskjema og veileder for bruk av notifisert ordning, for at tilskudd gis i tråd med statsstøtteregelverket. Kommunene kan også tildele midler som bagatellmessig støtte innenfor maksgrensen for bagatellmessig støtte iht. EØS-reglene.

Kommunal- og distriktsdepartementet har anbefalt kommunene å bruke den notifiserte ordningen. Fylkeskommunene er bedt om å veilede kommunene i forvaltningen og praktisering av ordningen. Dette vil bidra til at ordningen er rask og mest mulig forutsigbar for næringslivet, som partene i arbeidslivet har bedt om. Samtidig ivaretas muligheten for lokale tilpasninger.

Det legges opp til en enkel rapportering av midlene.

Det foreslås en bevilgning på posten på 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 702,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 710, post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Vaksinasjonen mot covid-19 organiseres som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, som betyr at kommunene har en plikt til å sørge for et vaksinasjonstilbud til personer som bor eller oppholder seg i kommunen. Midlene fordeles mellom kommunene basert på innbyggertall. Se også omtale under kap. 710 post 23.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 600 mill. kroner til kompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafikken.

Antall reisende med fylkeskommunal kollektivtrafikk er fortsatt sterkt redusert på grunn av pandemien. Gjeldende smitteverntiltak, bl.a. bruk av hjemmekontor og anbefalinger om å holde avstand, medfører at færre reiser med fylkeskommunal kollektivtrafikk. Regjeringen foreslår derfor at fylkeskommunene kompenseres for reduserte inntekter fra fylkeskommunal kollektivtrafikk som følge av pandemien ut mars 2022. Kompensasjonen vil bli fordelt på bakgrunn av opplysninger fra fylkeskommunene om dokumentert inntektsbortfall i kollektivtransporten i tråd med tidligere praksis.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 480 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 892 000 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertalletsmerknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000»

2.5 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 12 460 mill. kroner.

Etter behandlingen av statsbudsjettet for 2022 og iverksettelsen av de siste smitteverntiltakene har omfanget av sykmeldinger og antall søknader om dagpenger økt. Det har også vært en økning i antall henvendelser til Nav Kontaktsenter. De foreslåtte endringene i Prop. 48 LS (2021–2022) medfører økt administrativ belastning for Arbeids- og velferdsetaten. Endringene forutsetter noe tilrettelegging i etatens IKT-systemer, men disse kan gjennomføres på kort varsel. Enkelte av forlengelsene vil medføre noe manuell saksbehandling.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 4 953 mill. kroner.

I 2020 og 2021 har deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogram og norskopplæring fått mulighet til utvidede tilbud i inntil fire eller seks måneder. Smittesituasjonen tilsier at tilbud om utvidelse i inntil fire måneder også bør gis til deltakere som skal avslutte program og opplæring i løpet av første kvartal 2022. Det foreslås å øke bevilgningen for å utvide introduksjonsprogram i inntil fire måneder for deltakere som skal avslutte programmet i perioden 1. januar 2022 til 31. mars 2022. Det anslås at 650 deltakere er i målgruppen for utvidet programtid. Tilskuddssatsen per person er 45 000 kroner. Midlene vil bli utbetalt til kommunene basert på rapportert antall personer som får et tilbud. Tiltaket skal bidra til å bedre deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 29,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 237,3 mill. kroner.

Kommunene har fra november 2021 fått plikt til å tilby lett tilgjengelige vaksinasjonstilbud. For å bidra til økt vaksinering av personer med innvandrerbakgrunn, foreslår regjeringen at det blir gitt et særskilt tilskudd til utvalgte kommuner til informasjonsarbeid mv. overfor denne gruppen. Dette vil være de ti kommunene med flest bosatte fra innvandrergruppene med lavest vaksinasjonsgrad.

Tilskuddet skal bidra til kommunenes arbeid med å øke vaksinasjonsgraden blant innvandrergrupper med lav vaksinedekning. Tilskuddet kan også benyttes til tiltak overfor andre innvandrergrupper ved behov.

Tilskuddet skal benyttes til å senke barrierer for vaksinering, blant annet gjennom målrettet informasjonsarbeid på aktuelle språk og gjennom relevante kanaler, oppsøkende virksomhet og økt tilgjengelighet. Tilskuddet skal videre bidra til økt tillit og etterfølgelse i målgruppene når det gjelder informasjon, råd og pålegg fra myndighetene, for eksempel ved å bruke ressurspersoner i miljøene.

For å oppnå størst mulig effekt av tilskuddet, bør kommunene samarbeide med, og få innspill fra, arbeidsgivere og tillitsvalgte i den aktuelle kommunen. Det oppfordres også til erfaringsdeling og samarbeid med andre kommuner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 195,2 mill. kroner.

Det vises til omtale under post 62 Kommunale innvandrertiltak. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner som driver informasjonsarbeid om pandemien rettet mot innvandrerbefolkningen.

Tilskuddet skal bidra til målrettet formidling av myndighetenes vaksinasjonsråd, med hensikt om å oppnå økt vaksinasjonsgrad blant personer med innvandrerbakgrunn. Formidling av annen koronarelatert informasjon fra myndighetene kan også være aktuelt. Tiltak som innebærer oppsøkende virksomhet i form av råd og veiledning om vaksinering av personer i målgruppen, herunder oppsøkende virksomhet på arbeidsplassen, prioriteres.

Erfaringer fra pandemien viser at unge som lever under høy grad av negativ sosial kontroll, er ekstra utsatt under nedstenginger av skole, utdanningsinstitusjoner og aktiviteter utenfor hjemmet. Det foreslås at 1,5 mill. kroner av bevilgningen på posten øremerkes til frivillige organisasjoner som arbeider med å forebygge negativ sosial kontroll. Det foreslås følgende fordeling:

  • Røde Kors (hjelpetelefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse) – 500 000 kroner

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger – 500 000 kroner

  • Norske kvinners sanitetsforening – 500 000 kroner

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 008 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd. Det foreslås å øke bevilgningen for å utvide tiden med opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil fire måneder for personer som avslutter opplæringen i perioden 1. januar 2022 til 31. mars 2022. Det anslås at om lag 1 200 personer er i målgruppen for utvidet norskopplæring. Tilskuddssats per person er 8 000 kroner. Midlene vil bli utbetalt til kommunene basert på rapportert antall personer som får et tilbud. Tiltaket skal bidra til å bedre deltakernes norskferdigheter og muligheter for å komme i arbeid, og bedre deres tilknytning til arbeidslivet.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 9,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.6 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 23 mill. kroner til Helse- og omsorgsdepartementets håndtering av pandemien. Dette omfatter utgifter til overtid, kortvarige engasjementer, oversettelse av koronainformasjon og pressekonferanser mv. Bevilgningsøkningen til Helse- og omsorgsdepartementet er midlertidig, og departementet innretter aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 702 Beredskap

Post 22 Beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag
Innkjøp av tester

Det foreslås 5 000 mill. kroner til innkjøp av selvtester og hurtigtester til profesjonell bruk. Forslaget innebærer handlingsrom til å anskaffe om lag 90 mill. tester i 2022 gitt gjeldende priser på verdensmarkedet, samt å dekke kostnader knyttet til transport, lager og logistikk. Forslaget vil også dekke kostnadene for tester innkjøpt med bakgrunn i bestillingsfullmakten på 1 mrd. kroner i 2021. Bedre tilgang på selvtester og hurtigtester til profesjonell bruk gjør det mulig å i større grad holde samfunnet åpent, og unngå mer inngripende tiltak i møte med økt smitte. Erfaringene fra desember 2021 viser at behovet for tester kan øke raskt, f.eks. gjennom at nye varianter gir raskt økende smitte. For å unngå å komme i en mangelsituasjon, slik at tester må prioriteres mellom prioriterte grupper, er det avgjørende å få på plass nødvendige rammeavtaler og bygge opp tilstrekkelig sentral lagerbeholdning.

Anskaffelsene skal skje på en mest mulig kostnadseffektiv måte, basert på oppdaterte vurderinger av behovet, slik at kostnadene begrenses og det ikke kjøpes inn flere tester enn nødvendig. Samtidig skal dette gjøres slik at det ikke oppstår uønskede knapphetssituasjoner.

Legemidler mot covid-19

Bevilgningen foreslås økt med 700 mill. kroner til innkjøp og medfølgende kostnader av legemidler mot covid-19. Forslaget dekker inngåtte forpliktelser, men gir også rom for å inngå ytterligere avtaler gjennom våren hvis det skulle bli aktuelt. EU la i mai 2021 frem en strategi for utvikling av legemidler mot covid-19 med særskilte tiltak i godkjenningsprosessen og etterfølgende felles anskaffelser for å sikre Europa rask tilgang til behandling av covid-19. Norge deltar i dette arbeidet gjennom regelverket om grensekryssende helsetrusler som er del av EØS-avtalen. Det store antallet mutasjoner i koronaviruset kan føre til at antivirale legemidler blir et enda viktigere verktøy fremover.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 71 Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 200 mill. kroner til ekstraordinære innkjøp av smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret. Folkehelseinstituttet kom 20. desember 2021 med oppdaterte anbefalinger om økt bruk av åndedrettsvern i helsetjenesten. Dette krever ekstraordinære innkjøp av åndedrettsvern for å ha tilstrekkelig lager for å kunne møte eventuelt fremtidig behov. I tillegg vil det, gitt smittesituasjonen og Folkehelseinstituttets anbefaling, være økt behov for heldekkende smittedrakter. Det ansees derfor som nødvendig å fylle opp det nasjonale beredskapslageret med dette.

Regjeringen mener at det ut fra beredskapshensyn vil være en fordel å ha mulighet for nasjonal produksjon av smittevernutstyr, og mener derfor at det er viktig å utrede mulighetene for å kunne inngå beredskapsavtaler med nasjonale produsenter av slikt utstyr, innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøte 11. oktober 2021 i oppdrag å utrede hvordan det nasjonale lageret kan etableres og utvikles. De regionale helseforetakene skal blant annet utrede innkjøpssamarbeid, krav til beredskap i innkjøpsavtaler, samt eventuell nasjonal produksjon og avtaler om å kunne igangsette nasjonal produksjon. Dette er viktige vurderinger for å kunne realisere regjeringens ønske om videre norsk produksjon av smittevernutstyr.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Sammendrag
Vaksinasjon og innkjøp av vaksiner

Bevilgningen foreslås økt med 1 500 mill. kroner til vaksinasjon og innkjøp av ytterligere vaksiner mot covid-19 gjennom utløsning av opsjoner. Formålet er å sikre nødvendige leveranser av koronavaksine og beredskap mot nye vaksinevarianter. Norge er tilknyttet EUs vaksineavtaler gjennom videresalgsavtaler med Sverige. Norge har allerede fått tilgang på vaksiner fra flere leverandører, og nye opsjoner er utløst. Avhengig av godkjenning av nye vaksinekandidater, kan Norge få tilgang til enda flere vaksiner gjennom nye og eksisterende avtaler.

Behovet for ytterligere vaksinedoser og vaksiner mot nye virusvarianter er fortsatt usikkert. Gjeldende kapasitet og bevilgning er anslått å kunne dekke tredje dose til hele befolkningen. Ved en utvidelse av vaksinasjonsprogrammet vil kostnadsanslagene øke sammenlignet med gjeldende prognose.

Kommunenes, helseforetakenes og Svalbards utgifter til vaksinasjon

Staten vil dekke kommunenes, Svalbards og de regionale helseforetakenes kostnader til gjennomføring av koronavaksinasjonsprogrammet. Det er bevilget midler til formålet på posten som ennå ikke er fordelt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 730,2 mill. kroner som fordeles til kommunene, Svalbard og de regionale helseforetakene for å dekke deres kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet. Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 702,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 571, post 60 under Kommunal- og distriktsdepartementet. Bevilgningen til vaksinasjon av befolkningen på Svalbard foreslås økt med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50 Tilskudd under Justis- og beredskapsdepartementet. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene foreslås økt med 27,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 732 post 72–75.

Kommunenes bruk av apotek for vaksinasjon

For å hjelpe kommunene med gjennomføringen av vaksinasjonsprogrammet er det utarbeidet en standardavtale som kommunene kan ta i bruk for å få bistand fra apotek. For de apotek som har inngått avtale med kommunen er det etablert en oppgjørsordning der staten betaler fastsatte refusjonstakster per vaksinasjon. Helfo administrer oppgjørsordningen. Kostnadene ved bruk av apotek i vaksinasjonsarbeidet anslås til 50 mill. kroner i 2022 og dekkes innenfor eksisterende bevilgning på posten.

Kompensasjon til medisin- og helsefagstudenter for vaksinering

Det er lagt til rette for å mobilisere studenter i medisin- og helsefag ved bruk av et bemanningsbyrå som kan bistå kommunene i vaksinasjonsarbeidet av befolkningen over 45 år, og at staten dekker kostnadene. Avtalen gjelder ut januar 2022 med en anslått kostnad på 56 mill. kroner og dekkes innenfor eksisterende bevilgning på posten.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 769,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Sammendrag
Kompensasjon for pandemirelaterte utgifter i de regionale helseforetakene

Det foreslås samlet å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 1,5 mrd. kroner for å dekke økte pandemirelaterte utgifter i første halvår 2022. Høye smittetall og et høyt antall sykehusinnlagte med covid-19 gir økte kostnader i spesialisthelsetjenesten. Det skyldes blant annet høyere beredskapsnivå, økt fravær blant de ansatte knyttet til sykdom, karantene og isolasjon og økte kostnader til blant annet innleie og overtid. Strengere smitteverntiltak i sykehusene fører også til en mindre effektiv og mer kostnadskrevende sykehusdrift enn normalt. Regjeringen er opptatt av at den foreslåtte bevilgningsøkningen legger til rette for gode lokale løsninger for å holde kapasiteten oppe.

Tilskuddet fordeles med 1 420 mill. kroner på kap. 732 post 70 og 80 mill. kroner på kap. 732 post 80. Tilskuddet på post 70 vil bli fordelt med 765,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF, 271,2 mill. kroner til Helse Vest RHF, 203,1 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF og 180,1 mill. kroner til Helse Nord RHF.

Regjeringen vil følge utviklingen i sykehusenes inntekter og utgifter nøye og vurdere ytterlige tiltak for andre halvår 2022 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022, dersom dette er nødvendig av hensyn til driften i sykehusene.

Personell og kompetanse

Pandemien har synliggjort behovet for spesialsykepleiere, særlig intensivsykepleiere. Spesialsykepleiernes kompetanse er grunnleggende for tjenestetilbudet i hele landet. Å øke innsatsen til utdanning av ABIOK-sykepleiere (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie) og jordmødre vil også bidra til at disse sykepleierne får en kompetanse som gir et godt grunnlag for å erverve tilleggskompetanse. Dermed kan de bidra til større fleksibilitet i disponering av personell når det er behov for dette. Det er allerede bevilget 25,0 mill. kroner i 2022 til å etablere minst 30 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere og jordmødre, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Det foreslås at bevilgningen økes med ytterligere 39,0 mill. kroner til å opprette til sammen 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere fra 2022. Midlene foreslås bevilget over de regionale helseforetakenes basisbevilgninger, med følgende fordeling:

  • Kap. 732 post 72 foreslås økt med 21,0 mill. kroner

  • Kap. 732 post 73 foreslås økt med 7,4 mill. kroner

  • Kap. 732 post 74 foreslås økt med 5,6 mill. kroner

  • Kap. 732 post 75 foreslås økt med 5,0 mill. kroner

For å legge til rette for mer fleksibel kapasitet som kan nyttes i beredskapssituasjoner, er det behov for kompetansetiltak og opplæringsprogrammer for helsepersonell ved sykehusene som er rettet mot konkrete behov og bidrar til større oppgavedeling og en hensiktsmessig bruk av tilgjengelig personell. Under pandemien har opplæring av sykepleiere og andre i behandling og pleie av pasienter med covid-19, også for å kunne støtte og avlaste intensivenhetene, vært svært viktig. Regjeringen forventer at helseforetakene viderefører og trapper opp arbeidet med kompetanseutvikling, samt utvider opplæringen til å omfatte flere personellgrupper som helsefagarbeidere, portører o.l.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 732 post 70 økt med 1 420 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Sammendrag
Vaksinering i helseforetakene

Det foreslås å flytte 14,7 mill. kroner fra kap. 710 Vaksiner mv., post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, til koronavaksinasjon i helseforetak, jf. omtale under kap. 710 post 23.

Personell og kompetanse

Det foreslås å øke bevilgningen med 21,0 mill. kroner knyttet til oppretting av utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, jf. omtale under kap. 732 post 70.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 35,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Sammendrag
Vaksinering i helseforetakene

Det foreslås å flytte 5,2 mill. kroner fra kap. 710 Vaksiner mv., post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, til koronavaksinasjon i helseforetak, jf. omtale under kap. 710 post 23.

Personell og kompetanse

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,4 mill. kroner knyttet til oppretting av utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, jf. omtale under kap. 732 post 70.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 12,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Sammendrag
Vaksinering i helseforetakene

Det foreslås å flytte 3,9 mill. kroner fra kap. 710 Vaksiner mv., post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, til koronavaksinasjon i helseforetak, jf. omtale under kap. 710 post 23.

Personell og kompetanse

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner knyttet til oppretting av utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, jf. omtale under kap. 732 post 70.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Sammendrag
Vaksinering i helseforetakene

Det foreslås å flytte 3,5 mill. kroner fra kap. 710 Vaksiner mv., post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, til koronavaksinasjon i helseforetak, jf. omtale under kap. 710 post 23.

Personell og kompetanse

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,0 mill. kroner knyttet til oppretting av utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, jf. omtale under kap. 732 post 70.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 73 post 70. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 80 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgning på posten med 78 mill. kroner knyttet til økte beredskapskostnader for Helsedirektoratet første halvår 2022. Forslaget til økt bevilgning skal blant annet dekke økte utgifter til lønn, innleid prosjektstøtte, økte forvaltningskostnader til digitale løsninger, kommunikasjonstiltak, informasjonstelefon og helseregistre. Bevilgningsøkningene til Helsedirektoratet er midlertidige, og etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgning på posten med 20 mill. kroner knyttet til økte beredskapskostnader for Helsedirektoratet første halvår 2022. Forslaget til økt bevilgning skal dekke kostnader til kontrollsenter for innreise og arbeidet med anskaffelser, fordeling og logistikk av hurtigtester.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 170 mill. kroner knyttet til beredskapskostnader for Folkehelseinstituttet til å håndtere pandemien første halvår 2022. Av disse er 5 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet og melding av bivirkninger i 2022. Utviklingen i pandemien medfører behov for å videreføre økt aktivitet, bl.a. laboratorieanalyser, sekvensering, utarbeide kunnskapsgrunnlag, rådgivning, overvåkning og analyse i forbindelse med krisehåndtering i 2022. Forslaget er også knyttet til kostnader ved drift av koronasertifikat som følge av at ansvaret er overført fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet fra 2022. Bevilgningsøkningen til Folkehelseinstituttet er midlertidig, og etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner knyttet til beredskapskostnader. For Legemiddelverket medfører pandemien økt aktivitet og arbeidsbelastning særlig knyttet til bivirkningsarbeid og godkjenning av nye vaksiner og legemidler. Bevilgningsøkningen til Statens legemiddelverk er midlertidig, og etaten må innrette aktiviteten slik at den kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner til videreføring av Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten i 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet opprettet sommeren 2020 Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten i samarbeid med Stiftelsen Dam. Formålet med programmet har vært å stimulere til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltak for sårbare grupper. Programmet har i 2020 og 2021 hatt høy etterspørsel, utløst nytenkning og omstilling blant frivillige organisasjoner og bidratt til aktivitet og tiltak for mange sårbare grupper. Midlene ble ikke videreført i saldert budsjett for 2022 grunnet utviklingen i pandemien og gjenåpningen av samfunnet.

Økende smitte og innføring av strengere restriksjoner på sosial kontakt har konsekvenser for allerede sårbare grupper. Det foreslås derfor å re-etablere Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten med 50 mill. kroner som en engangsbevilgning i 2022. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet, og skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser gjennom tiltak i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

Se nærmere omtale av tiltak rettet mot barn og unge og sårbare grupper under Barne- og familiedepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

70 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 206 019 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det innført en kompensasjonsordning for fastleger som i forbindelse med legearbeid blir smittet av koronavirus eller satt i karantene på grunn av mistanke om smitte. Kommunene kompenseres for merutgifter knyttet til å gi fastleger som ikke har forsikring for sykefravær i arbeidsgiverperioden praksiskompensasjon på 10 313 kroner per fraværsdag hvis legen under legearbeid er blitt smittet av koronavirus eller som følge av risiko for å ha fått smitte må ut av jobb og i karantene. Kommunene fører oversikt over disse ekstra utgiftene og kompenseres fra staten via Statsforvalteren. Gitt smittesituasjonen og nye virusvarianter foreslås ordningen forlenget til 1. april 2022.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner til en forlengelse av ordningen til 1. april 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

762

Primærhelsetjeneste

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

100 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 513 078 000»

Post 63 Allmennlegetjenester

Sammendrag

Det foreslås å videreføre tilskuddet til drift av teststasjoner på grensen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 150 mill. kroner. Kostnadene ved å opprettholde testkapasiteten er usikre, og vil avhenge av hvilke testkrav som stilles til innreisende så vel som innreisevolumet og varighet på ordningen. Erfaringene fra høsten 2021 viser imidlertid at det er behov for å opprettholde testkapasitet på enkelte grenseoverganger, slik at testing raskt kan innføres ved behov. Forslaget tar utgangspunkt i driftskostnadene siste halvår 2021 for teststasjonene på flyplasser med utenrikstrafikk, og teststasjonene langs vei ved Storskog og Svinesund.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 70 Allmennlegehjelp

Sammendrag
Forlengelse av unntaksbestemmelser i kompetanseforskriften og trygderefusjonsforskriften

For å legge til rette for en forsvarlig bemanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under pandemien er det gjort midlertidige endringer i kompetanseforskriften og trygderefusjonsforskriften om unntak fra kompetansekrav slik at tilsetting i eller forlengelse av vikariater for leger som ikke oppfyller kompetansekravene kan være på til sammen mer enn ett års varighet. Unntaket er i utgangspunktet kun ment å kunne anvendes når det ikke er mulig å rekruttere vikarlege som oppfyller kompetansekravet. Varigheten på unntaket er fastsatt til 1. mars 2022. Det foreslås å forlenge unntaksperioden til 1. juli 2022. Kostnaden ved denne forlengelsen er anslått til 12,5 mill. kroner. Det finansierer 50 leger på disse kriteriene.

Koronatakster

Gjennom kongelig resolusjon 17. desember 2021 ble det besluttet å gjeninnføre enkelte endringer i stønadsforskriften for legetjenester for å sørge for kapasitet i allmennlegetjenesten under koronapandemien. Dette gjelder bl.a. takst for tverrfaglig konsultasjon via video og/eller telefon mellom fastlege og helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og/eller ambulansepersonell, systematisk risikokartlegging av fastlegeliste og egenandelsfritak der det gis oppsøkende helsehjelp. Takstene ble innført fra 15. desember 2021 og skal vare til 1. juli 2022. Kostnaden er anslått til om lag 25 mill. kroner.

Utvidet personkrets som kan utløse folketrygdrefusjoner

Gjennom kongelig resolusjon 17. desember 2021 ble det besluttet å videreføre i forskrift utvidet personkrets som kan utløse folketrygdrefusjoner til 1. juli 2022. Kostnaden er anslått til om lag 25 mill. kroner.

Massetesting i folketrygden

Midlertidige forskriftsendringer for å legge til rette for finansiering av massetesting (heretter jevnlig testing) for covid-19 gjennom folketrygden er videreført frem til 1. juli 2022. Med jevnlig testing menes systematisk testing av en gruppe mennesker, uten at det er foretatt individuelle vurderinger med tanke på mistanke om smitte eller sykdom. En forlengelse av bestemmelser i forskrift som muliggjør fortsatt finansiering antas ikke å medføre merutgifter, da det ikke er dette som påvirker tilstrømmingen til testing.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 62,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.7 Barne- og familiedepartementet

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til informasjonstiltak for å gjøre tjenester for barn, unge og foreldre bedre kjent. Dette skal bidra til at barn og unge som har det vanskelig, og foreldre som sliter, vet hvem de kan kontakte og hvilke tjenester som er åpne, selv om smitteverntiltak er iverksatt på nasjonalt og lokalt nivå. Dette kan være hjelpetelefoner, nettsteder som ung.no og foreldrehverdag.no eller tjenester som krisesentre, barnevern, familievern mv. Midlene kan også nyttes til å gjøre informasjon tilgjengelig på flere språk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858 post 1

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Mental Helse for å opprettholde økt bemanning på telefon- og chattetjenesten Foreldresupport, slik at tjenesten kan møte den økte pågangen smitteverntiltakene kan medføre. Tjenesten kan være til hjelp for foreldre som trenger støtte for å være gode omsorgspersoner og bidra til å hindre vold mot barn.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner til tilskuddsordningen Drifts- og prosjekttilskudd til tiltak mot vold og overgrep. En studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, gjennomført våren 2021, viser at rundt en av fire ungdommer i Norge har opplevd vold eller overgrep under pandemien. Dette omfanget har generelt holdt seg stabilt før og under pandemien. Regjeringen er likevel bekymret for at pandemien og smitteverntiltakene kan ha gjort det vanskeligere å avdekke vold. Tilskuddsordningen skal bidra til å forebygge vold og overgrep i nære relasjoner og ivareta voldsutsatte voksne og barn.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 9,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1, økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000»

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på halsen for å møte den økte pågangen smitteverntiltakene kan medføre. Kors på halsen er et samtaletilbud for alle opp til 18 år. Barn kan ringe, sende e-post eller chatte med en voksen de kan stole på, om alt som er viktig for dem. For barn som har det vanskelig under pandemien, er det særlig viktig å ha et slikt lavterskeltilbud.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 61 Utvikling i kommunene

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner til Alarmtelefonen for barn og unge, slik at tjenesten i første halvår 2022 kan møte en forventet økning i barn og unges behov for å komme i kontakt med hjelpeapparatet. Erfaringstall viser at antall henvendelser til Alarmtelefonen øker i situasjoner med nedstenging.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 9,5 mill. kroner til digitale arrangementer og tiltak rettet mot sårbare barn, unge og eldre i regi av tros- og livssynssamfunnene. Tros- og livssynssamfunnene har strukturer for å ta vare på enkeltmennesker og mindre grupper, også digitalt. Ved å bevilge midler til dette arbeidet kan samfunnene nå ut til flere. Tilskuddsmidlene blir fordelt til Den norske kirke og paraplyorganisasjonene Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges kristne råd og Muslimsk dialognettverk. Paraplyorganisasjonene kan fordele midlene videre til sine medlemsorganisasjoner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Tiltak rettet mot barn og unge og sårbare grupper

Sammendrag

Nye forsterkede smitteverntiltak er iverksatt for å redusere det nasjonale smittepresset og bremse spredningen av omikronvarianten. Regjeringen legger opp til å skjerme barn og unge så langt det er mulig. Det viktigste vi kan gjøre for å ivareta barn og unge som ikke har det bra, er at barnehager, skoler og fritidsaktiviteter holder åpent, så langt det er smittevernfaglig forsvarlig. Mange barn og unge vil likevel rammes av tiltakene som er iverksatt.

Ut fra erfaringene med nedstenging av samfunnet i tidligere faser av pandemien vet vi at krisen rammer skjevt. Barn og unge i familier med høy grad av konflikt, dårlig økonomi og trangboddhet, rus eller psykiske vansker blir særlig skadelidende av kontaktreduserende tiltak. Også andre sårbare grupper, som eldre, personer med funksjonsnedsettelser, personer med rusproblemer og/eller psykiske problemer, har i perioder blitt rammet av reduserte eller stengte aktiviteter og tilbud. Mange pårørende har også hatt perioder med økt belastning som følge av dette. Kontaktreduserende tiltak kan for mange bidra til økt ensomhet og til at personer som allerede har det vanskelig, får det verre.

Både i 2020 og 2021 ble det iverksatt kompenserende tiltak for sårbare grupper. Frivilligheten og andre organisasjoner, inkludert tros- og livssynssamfunnene, har hatt en sentral rolle i arbeidet med å begrense ensomhet og å bidra til nytenking, sosialt fellesskap og økt aktivitet og deltagelse. En rekke hjelpetelefoner ble styrket, og det ble bevilget ekstra midler til frivillige organisasjoner for å gjennomføre tilrettelagte sosiale tiltak og aktiviteter for sårbare grupper i tråd med gjeldende smittevernregler.

Dagens smittesituasjon er igjen blitt alvorlig, og inngripende smitteverntiltak har blitt iverksatt. Regjeringen foreslår derfor tiltak for å dempe de negative konsekvensene av pandemien og de inngripende tiltakene for barn og unge og sårbare grupper. Regjeringen foreslår midlertidige tiltak på totalt 78 mill. kroner på Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sine områder:

  • 50 mill. kroner til stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten, jf. kap. 761 post 79

  • 1 mill. til informasjonstiltak for å gjøre tjenester for barn, unge og foreldre bedre kjent, jf. kap. 840, post 21

  • 2 mill. kroner til Mental helses hjelpetelefon Foreldresupport, jf. kap. 840 post 70

  • 7,5 mill. kroner til Drifts- og prosjekttilskudd til tiltak mot vold og overgrep, jf. kap. 840 post 70

  • 5 mill. kroner til Røde Kors' hjelpetelefon Kors på halsen, jf. kap 846 post 71

  • 3 mill. kroner til Alarmtelefonen for barn og unge, jf. kap. 854 post 61

  • 9,5 mill. kroner til digitale arrangementer og tiltak rettet mot sårbare barn, unge og eldre i regi av tros- og livssynssamfunnene, jf. kap 881 post 78.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader under de aktuelle postene.

2.8 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forvaltning av kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall med 19,7 mill. kroner som følge av videreføring og endringer i ordningen. Bevilgningen på posten er 12,4 mill. kroner i 2022. Gjeldende bevilgning skal dekke kostnader knyttet til etterkontroll og etterarbeid som omgjøring av utbetalinger og klager i forbindelse med utbetalinger i perioden frem til oktober 2021.

Videreføring av ordningen fra og med november 2021 til februar 2022 vil medføre økte utgifter på om lag 19,7 mill. kroner i 2022 til utvikling, drift og forvaltning. I tillegg foreslås det å etablere systemer for etterkontroll av at nye krav om tilbakebetaling av tilskudd på nærmere vilkår etterleves. Inkludert i dette beløpet inngår også forvaltning av ordning for dekning av tapt varelager. Søknader om støtte til tapt varelager inngår i samme søknadsskjema som brukes for kompensasjonsordningen.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på posten med 19,7 mill. kroner til 32,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 27 (Ny) Etablering av støtteregister

Sammendrag

Regjeringen foreslår 22,6 mill. kroner til etablering av et støtteregister. Det er viktig å unngå misbruk av fellesskapets midler. Tiltak bør derfor ha systemer som minimerer risikoen for misbruk og med tilstrekkelig kontroll. Åpenhet om offentlig støtte til næringslivet bidrar til god etterlevelse av regelverk og til å avdekke misbruk av fellesskapets midler. Særlig under pandemien har det vært mange ulike støtteordninger forvaltet av ulike myndigheter og flere ordninger har endret statsstøtterettslig grunnlag underveis. Dette gjør det vanskelig å ha den oversikt som er nødvendig for kontrollformål.

Offentlig støtte tildeles etter ulike EØS-rettslige grunnlag. Støttegiver har plikt til å kontrollere at enkelttildelinger av støtte skjer i samsvar med dette grunnlaget. Alle rettsgrunnlag inneholder vilkår om hva som utgjør støtteberettigede kostnader, hvilken støtteintensitet som er tillatt og nærmere regler om kumulasjon av offentlig støtte fra flere forskjellige kilder. Flere rettsgrunnlag setter også et støttetak, det vil si en absolutt grense for hvor store støttebeløp som kan tildeles et enkelt foretak eller konsern.

Registeret vil kunne øke transparensen omkring enkelttildelinger. Det vil også gjøre det enklere å påse at nye tildelinger er i tråd med reglene om statsstøtte, for eksempel at kumulasjonsregler overholdes. Et premiss for at registeret skal gi forventet nytte er at det er oppdatert og komplett for de deler av offentlig støtte som det bestemmes at skal inngå i en registreringsplikt til registeret.

Støtteregisteret må vurderes samordnet med det arbeidet som pågår i prosjektet Digitilskudd, som er et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) og Kultur- og likestillingsdepartementet. Digitilskudd skal i første omgang resultere i en digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor.

Regjeringen mener at det bør etableres et felles register for støtte under ulike støtteordninger til næringsliv og kulturliv, herunder tilskuddene som er gitt i forbindelse med pandemien. En oppdatert og modernisert versjon av Registeret for offentlig støtte som forvaltes av Brønnøysundregistrene, kan være én tilnærming for raskt å kunne få et fungerende register på plass.

For at arbeidet med etablering av et offentlig støtteregister kan starte snarlig foreslås det å bevilge 22,6 mill. kroner på posten i 2022. Det forventes at samlede utgifter til etablering av registeret vil være 45 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementet vil ha ansvaret for etablering av registeret, i samråd med berørte departementer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 82 (Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

Sammendrag

Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer ble opprettet under Regjeringen Solberg i november 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), Prop. 79 S (2020–2021) og Prop. 195 S (2020–2021). Ordningen har gjennom tre søknadsrunder dekket arrangementer fra 5. mars 2020 til ut oktober 2021. Første runde gjaldt arrangementer fra 5. mars 2020–31. desember 2020, andre runde fra 1. januar 2021–31. juni 2021, og tredje runde fra 1. juli–31. oktober 2021. De to siste rundene av ordningen gjaldt arrangementer utenom kultur- og idrettssektoren av regional/nasjonal verdi med et ventet besøkstall på minst 200 personer, og som ble nedskalert eller avlyst pga. myndighetspålegg og råd. I første runde var det krav om ventet besøkstall på minst 350 personer. Ordningen har dekket inntil 60 pst. av arrangørs/medarrangørs faktiske underskudd knyttet til arrangementet. Det ble samlet utbetalt om lag 153 mill. kroner under ordningen. Ordningen har vært rammestyrt og forvaltet av Innovasjon Norge.

Arrangementsbransjen har vært sterkt berørt av begrensninger som følger av råd fra myndighetene og smitteverntiltak gjennom store deler av pandemien. Først etter gjenåpningen i slutten av september 2021 kunne store publikumsåpne arrangementer avholdes tilnærmet som normalt. Smitteverntiltakene som ble innført 7. desember 2021 og 13. desember 2021 har lagt store begrensninger for gjennomføringen av arrangementer. Regjeringen foreslår derfor å gjeninnføre støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer. Aktører som ikke treffes av ordningen, kan blant annet søke den kommunale kompensasjonsordningen.

Innretning

Regjeringen foreslår at ordningen i stor grad innrettes likt som i den foregående perioden. Dette innebærer at målgruppen fortsatt vil være arrangører/medarrangører av store publikumsåpne arrangementer. Tilskudd gis på bakgrunn avlysning eller nedskalering av store publikumsåpne arrangementer av nasjonal/regional verdi som er avlyst eller nedskalert som følge av råd og pålegg fra myndighetene i forbindelse med pandemien.

I tråd med tidligere innretning, vil søknader bli vurdert skjønnsmessig etter kriterier om nasjonal eller regional verdi. Støtte vil beregnes med utgangspunkt i faktisk dokumentert underskudd per arrangement, inklusive lønnskostnader. Maksimalt tilskuddsbeløp beholdes uendret på 60 pst. av faktisk underskudd som følge av avlysning eller nedskalering. Støtten vil avkortes mot annen koronarelatert støtte, dersom denne dekker de samme kostnadene. Innovasjon Norge vil forvalte ordningen, som vil være rammestyrt. Det vil ikke være klageadgang. Det foreslås justeringer i inngangskriteriet i ordningen, hvor forventet antall besøkende på minst 200 personer på arrangementer settes ned til 100 personer. Regjeringen foreslår at ordningen får varighet til ut juni 2022.

Ytterligere justeringer i ordningens innretning vurderes i Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med nærmere retningslinjer for ordningen. Det vil være naturlig å justere på enkelte kriterier, som kriteriet om at arrangementer må være planlagt før 1. mai 2021 for å falle inn under ordningen.

Maksimal støtte per foretak/konsern, statsstøtterettslig hjemmelsgrunnlag

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen under EØS-avtalens art. 61 (3) b og Temporary Framework avsnitt 3.1 som i foregående periode av ordningen. Det maksimale taket for støtte per foretak/konsern foreslås økt til 2,3 mill. euro som følge av oppdaterte retningslinjer for bruk av valgte hjemmel. I forrige periode var taket for maksimal støtte per foretak/konsern 1,8 mill. euro, i tråd med daværende begrensninger på det tidspunkt. Bruk av andre statsstøtterettslige hjemmelsgrunnlag kan muliggjøre et høyere tak, men vil antagelig føre til at mange aktører faller utenfor ordningen som følge av strengere kriterier for støtte. Regjeringen legger vekt på at ordningen skal kunne treffe aktørene i målgruppen.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en bevilgning på 85 mill. kroner til støtte gjennom ordningen. Anslaget på utgifter er usikkert, og regjeringen vil ved behov komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgningsendringer. Det legges opp til at utbetaling av støtte vil starte tidlig i første kvartal 2022. Gjeninnføring av ordningen må fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens støtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 85 (Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen foreslår, i lys av smitteverntiltakene som ble iverksatt i desember 2021, å gjeninnføre den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet som var gjeldende til og med oktober 2021. Ordningen foreslås nå videreført fra november 2021 til og med februar 2022. Ordningen justeres noe sammenlignet med tidligere perioder.

Kompensasjonsordningen for næringslivet gir støtte til delvis dekning av enkelte faste, uunngåelige kostnader for foretak som har hatt et stort omsetningsfall som hovedsakelig skyldes pandemien. Et hovedvilkår for å få støtte er at man i hhv. november og desember har hatt et omsetningsfall på 30 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2019. Tilskuddet beregnes ved at foretakets faste, uunngåelige kostnader multipliseres med en justeringsfaktor og foretakets omsetningsfall i prosent fratrukket 30 prosentpoeng. Dette er i tråd med modell for beregning av støtte som ble gjort gjeldende fra og med juli 2021.

Fra september 2020 har bedriftene kunnet søke om tilskudd for to måneder av gangen. Regjeringen foreslår at tilskuddsperiodene for november 2021 til februar 2022 blir én måned. For november og desember 2021 foreslås det å dekke inntil 85 pst. av de faste, uunngåelige kostnadene, den såkalte dekningsgraden, ved et omsetningsfall på 100 pst. Det foreslås at maksimalt tilskuddsbeløp per måned settes til 7,5 mill. kroner for november og desember. For september/oktober var maksimalt tilskuddsbeløp for tomånedersperioden samlet 20 mill. kroner, men med 50 pst. avkorting av støtten fra 10 mill. kroner. Tak for maksimalt tilskuddsbeløp bidrar til å målrette støtten mot små foretak som ikke har like gode muligheter til å få finansiering i kapitalmarkedet som store foretak og konserner. Vilkårene i ordningen for januar og februar vil fastsettes i forskrift, i lys av smitteverntiltakene. Foretak/konsern kan maksimalt motta 120 mill. kroner i tilskudd fra kompensasjonsordningen, regnet fra mars 2021 og ut ordningens levetid. Dette følger av det støtterettslige grunnlaget for ordningen. Regjeringen vil innføre regel om tilbakebetaling av tilskudd dersom bedriften går med overskudd eller tar utbytte. Regjeringen vil vurdere om regelen bør ta utgangspunkt i overskudd samlet sett for 2020 og 2021, og ev. 2022, og fastsette dette i forskrift.

Regjeringen foreslår også at ordningen for tapt varelager gjeninnføres, i all hovedsak med samme innretning som tidligere. Det betyr bl.a. at ordningen rettes mot bedrifter som er direkte berørt av full skjenkestopp og kan etter nærmere vilkår dekke anskaffelseskostnader for ferskvarer som næringsmidler eller andre bedervelige varer. Det vises til Prop. 49 L (2021–2022) for nærmere omtale av innretningen på kompensasjonsordningen.

Det vises til omtale i avsnitt 1.6 om den økonomiske håndteringen overfor næringslivet i det videre forløpet av koronapandemien. Kompensasjonsordningen må forventes å ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet. De negative virkningene av ordningen kan forsterkes etter hvert som ordningen har vart lenge og grunnlaget for støtte er sammenligning med en situasjon i næringslivet som etter hvert ligger langt bak i tid. Ordningen bør på den bakgrunn ikke vare lenger enn nødvendig.

Ordningen er rettighetsbasert, og det foreslås derfor en bevilgning med stikkordet «overslagsbevilgning». Det er usikkerhet knyttet til hvor store utbetalingene blir for perioden november 2021 til februar 2022. Totalt for perioden fra mars 2020 til og med oktober 2021, til sammen 20 måneder, er det utbetalt om lag 14,2 mrd. kroner fra den generelle kompensasjonsordningen. I gjennomsnitt utgjør utbetalingene om lag 710 mill. kroner per måned. Over tid har omfanget av smitteverntiltak variert mye og vilkårene er endret. I den siste tilskuddsperioden som det har vært mulig å søke på, september–oktober 2021, var utbetalingene på om lag 79,7 mill. kroner eller om lag 40 mill. kroner per måned.

Det antas at budsjettbehovet for november 2021 vil utgjøre 40 mill. kroner, mens anslaget for desember 2021 og januar 2022, med nasjonalt skjenkeforbud og antallsbegrensinger, er på 300 mill. kroner for hver måned. For februar 2022 er det lagt til grunn et anslag på 260 mill. kroner. Ordningen er av praktiske grunner støtterettslig notifisert og godkjent fra og med november 2021 frem til og med juni 2022. Det tas sikte på å åpne for søknader for november og desember 2021 i januar 2022, forutsatt Stortingets behandling av ordningen.

Overslagsbevilgningen dekker også ordning for dekning av tapt varelager. I den perioden som dekning for tapt varelager tidligere har vært aktiv, fra november 2020 til og med april 2021, ble det utbetalt om lag 52 mill. kroner under ordningen. Ordningen gjelder kun bedrifter som er direkte berørt av skjenkestoppen. Aktører som ikke treffes av ordningen for tapt varelager, kan søke den kommunale kompensasjonsordningen.

På dette grunnlag foreslås det å bevilge 900 mill. kroner på posten i 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

Nærings- og fiskeridepartementet

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med »

875 000 000»

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

En videreføring og endring i innretningen av kompensasjonsordningen for næringslivet vil kreve utvikling av den elektroniske løsningen og flytting av interne nøkkelressurser. Dette vil få konsekvenser for fremdriften i flere tiltak i Brønnøysundregistrene. Dette gjelder bl.a. utvikling av ny registerplattform (BRsys-prosjektet), der en ny plattform skal erstatte gamle saksbehandlingsløsninger og danne grunnlag for automatisert saksbehandling, samordning på tvers av registrene og enklere realisering av nye registre.

Flere påbegynte prosjekter i Brønnøysundregistrene som benytter den nye registerplattformen, kan bli forsinket. Dette gjelder register over reelle rettighetshavere, utvikling av nytt digitalt våpenregister og prosjekt for digital selskapsetablering. Oppstart av prosjektet «Rett fra start» kan også bli forsinket. Prosjektet er del av Skatteetatens program for å modernisere den statlige innkrevingen. Videre kan prosjekt for utvikling av innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra den nye registerplattformen og arbeidet med forbedringer for registeret for offentlig støtte blir forsinket. Videreføring av kompensasjonsordningen vil også medføre et økt saksvolum for saksbehandlere i Brønnøysundregistrene og ressurser fra telefontjenesten for bedriftsveiledning må brukes til veiledning om kompensasjonsordningen.

Regjeringen foreslår at driftsbevilgningen til Brønnøysundregistrene økes for å iverksette tiltak som motvirker forsinkelse i ovennevnte prosjekter. Forsinkelser kan likevel ikke utelukkes helt fordi det for eksempel kan oppstå utfordringer med å rekruttere rett kompetanse.

Brønnøysundregistrene er i gang med en plan for omstilling og kostnadsbesparelser for perioden 2021–2023. Forsinkelser i BRsys-prosjektet vil kunne medføre at prosessen for omstilling tar lengre tid enn forutsatt.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på posten med 21,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.9 Samferdselsdepartementet

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 110 mill. kroner for første kvartal 2022 for å kunne dekke merkompensasjon til flyruter omfattet av ordningen med statlig kjøp og et mulig minstetilbudskjøp av flyruter normalt drevet på kommersielle vilkår.

Flyruter omfattet av ordningen med statlig kjøp, ofte kalt FOT-ruter, er en nødvendig del av et tilfredsstillende transporttilbud i distriktene. Dette er i hovedsak ruter til/fra regionale sentre i Nord-Norge og fra Nord-Vestlandet, til Oslo og Bergen.

Fra mars 2020 til desember 2021 er det gitt merkompensasjon til operatørene av FOT-rutene, som gir full inndekning av differansen mellom reduserte inntekter og reduserte kostnader. Modellen for fastsettelse av nivået på merkompensasjonen er basert på føringer fra Stortinget, jf. Innst. 197 S (2019–2020) og anmodningsvedtak nr. 412 av 19. mars 2020. Smitteverntiltakene som ble innført i desember 2021, har medført en ytterligere reduksjon i etterspørselen etter flyreiser, og prognosene for første kvartal 2022 tyder på lav etterspørsel etter flyreiser. Regjeringen foreslår derfor å videreføre ordningen med merkompensasjon til operatørene på FOT-rutene ut mars 2022, med full inndekning av differansen mellom reduserte inntekter og reduserte kostnader.

Prognosene for etterspørselen etter flyreiser de kommende månedene gjør det også nødvendig å sette av midler i beredskap til midlertidig kjøp av et minimumstilbud på ruter som før pandemien ble drevet på kommersielle vilkår. Slike kjøp vil i første omgang kunne være mest aktuelt på enkelte regionale flyruter. Ordningen med minstetilbudskjøp ble innført i mars 2020, men er gradvis redusert og opphørte ved utgangen av 2021. Flere ruter omfattet av ordningen er også tatt inn i den ordinære kjøpsordningen (FOT). Ordningen kan benyttes dersom et nødvendig minimumstilbud ikke dekkes av markedet selv. Regjeringen vil løpende vurdere behovet for å gjeninnføre minstetilbudskjøp.

Av bevilgningsforslaget på 110 mill. kroner er det lagt til grunn at 100 mill. kroner gjelder merkompensasjon på FOT-ruter og om lag 10 mill. kroner gjelder beredskap for et ev. minstetilbudskjøp på kommersielle flyruter. Regjeringen legger til grunn at midlene kan benyttes fritt til begge formål dersom behovene endres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 71 (Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til en tilskuddsordning til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak.

En slik ordning gjaldt ut 2021. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til virussituasjonen og hvordan gjeldende smitteverntiltak vil påvirke inntektsgrunnlaget til ekspressbusser. Det foreslås derfor å videreføre tilskuddsordningen ut mars 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 800 mill. kroner for å ta høyde for tilleggsavtaler med togselskapene ut mars.

Innenfor Saldert budsjett 2022 er det ikke satt av midler til tilleggsavtaler med togselskapene. Antall reisende er trolig fortsatt for lavt til at togselskapene kan opprettholde et grunnleggende tilbud med ordinært vederlag. Gjeldende smitteverntiltak, bl.a. bruk av hjemmekontor og anbefalinger om å holde avstand, medfører at færre reiser med tog. Det bør derfor fortsatt tas høyde for at det kan bli behov for tilleggsavtaler i deler av første kvartal 2022. For å hindre overkompensasjon, skal avtalene avgrenses mot andre kompenserende tiltak, og utbetalingene skal etterregnes mot inntekter og dokumenterte utgifter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.10 Finansdepartementet

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale av en ny, midlertidig lønnsstøtteordning under post 73 nedenfor. Innføring av en ny lønnsstøtteordning under Skatteetaten vil medføre merkostnader i Skatteetaten i 2022 til utvikling og forvaltning av ordningen, herunder IT-utvikling og drift, veiledning, søknadsbehandling, klagebehandling og kontroll. Kostnadene for Skatteetaten er foreløpig anslått til 105 mill. kroner, og posten foreslås på denne bakgrunn bevilget med dette beløpet. Det understrekes at kostnadsanslagene er svært usikre. Det kan derfor bli behov for å komme tilbake med forslag om endret bevilgning på et senere tidspunkt.

Det foreslås en bevilgning på posten på 105 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljø-partiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 73 (Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning

Sammendrag

En ny, midlertidig lønnsstøtteordning presenteres i Prop. 47 L (2021–2022). Formålet med den midlertidige lønnsstøtteordningen er å etablere en tidsavgrenset, kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller sier opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021. Ordningen retter seg mot foretak som er berørt av nasjonalt pålagte begrensninger på sitt forretningsområde, som antallsbegrensninger, krav om bordplassering, skjenkerestriksjoner eller liknende, jf. Covid-19-forskriftens kapittel 5 § 13a, § 14 annet ledd bokstav b-c samt tredje ledd, § 14d og § 15. Lønnsstøtte graderes basert på omsetningsfall, og foretaket må ha et omsetningsfall på minimum 20 pst. i desember 2021 og januar 2022 og minimum 30 pst. i februar 2022 for å få støtte. Omsetningsfallet skal for en vesentlig del skyldes de nevnte pålagte begrensningene. Andre kriterier for å motta lønnsstøtte vil blant annet være at foretaket har ansatte som har mottatt lønn, og at foretaket er helt eller delvis skattepliktig til Norge. Foretaket kan ikke ha iverksatt helt eller delvis permittering av ansatte fra og med 1. desember 2021 og til og med utgangen av perioden det søkes støtte for. Unntak gjelder for foretak som har hentet alle ansatte som ble permittert etter 30. november 2021, tilbake i arbeid senest 23. desember 2021. Skatteetaten, som er tilskuddsmyndighet, skal kunne kreve at revisor eller autorisert regnskapsfører bekrefter opplysninger som gis i søknaden. Tilskuddsmyndigheten skal kunne utføre risikobasert etterkontroll, og ved behov innhente opplysninger for å verifisere de opplysningene som ble gitt på søknadstidspunktet. Viser det seg at opplysningene ikke stemmer, vil det være hjemmel for å endre støtteberegningen og kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt støtte. Ordningen gjelder for desember 2021 og ut februar 2022. Forslaget er fremmet med forbehold om ESAs godkjennelse, og ordningen kan ikke settes i verk før ESAs endelige godkjennelse foreligger. Det vises for øvrig til nærmere omtale av ordningen i Prop. 47 L (2021–2022).

Ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 1 500 mill. kroner i gjennomsnitt per måned for desember og januar og 1 000 mill. kroner i februar 2022. Det foreslås en bevilgning på posten på 4 000 mill. kroner til formålet.

Ordningen vil isolert sett føre til færre permitteringer, og dermed lavere utgifter til dagpenger. Regjeringen vil i forbindelse med RNB 2022 komme tilbake med oppdaterte anslag for dagpengebevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under pkt. 1.2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 300 000 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 85 (Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

Sammendrag

Skatteetaten har ansvaret for den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall for perioden mars–august 2020 og den midlertidige tilskuddsordningen for å ta permitterte tilbake til jobb for perioden juli–desember 2020 samt mars–juni 2021. Skatteetaten arbeidet i 2021 videre med kontroll av utbetalte tilskudd, på grunnlag av bl.a. endelige regnskap hos mottakerne og revisorbekreftelser. For mye eller uberettiget støtte søkes tilbakebetalt. Flere virksomheter som gikk bedre økonomisk enn fryktet på søknadstidspunktet, har også selv tatt initiativ til tilbakebetaling. Ved behandlingen av Prop. 36 S og Innst. 100 S (2021–2022) om ny saldering av statsbudsjettet for 2021 ble det opprettet en post hvor slike tilbakebetalinger kunne inntektsføres. Det forventes noe tilbakebetalt tilskudd også i 2022, og det er derfor behov for en tilsvarende post i 2022 for å kunne inntektsføre tilbakebetalte tilskudd fra de nevnte ordningene. Hvor mye som vil være tilbakebetalt per 31. desember 2022, er svært usikkert. Det foreslås å føre opp en bevilgning på 1 mill. kroner på nytt kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet, ny post 85 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling. Regjeringen vil ved behov komme tilbake med oppdaterte anslag i forbindelse med RNB 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Post 86 (Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling

Sammendrag

Skatteetaten vil ha ansvar for forvaltning av den nye lønnsstøtteordningen, herunder kontroll av utbetalte tilskudd. For mye eller uberettiget støtte søkes tilbakebetalt. Det er derfor behov for en inntektspost hvor tilbakebetalt støtte under den nye lønnsstøtteordningen kan inntektsføres. Det er stor usikkerhet om hvor mye støtte som eventuelt vil bli tilbakebetalt. Det foreslås å føre opp en bevilgning på 1 mill. kroner på kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet, ny post 86 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling. Regjeringen vil ved behov komme tilbake med oppdaterte anslag i forbindelse med RNB 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Sammendrag

Det vises til omtalen om midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger under Andre saker under Finansdepartementet. Endringene innebærer at bevilgningen på kap. 5521 post 70 foreslås redusert med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Kap. 5561 Flypassasjeravgift

Post 70 Flypassasjeravgift

Sammendrag
Utsatt gjeninnføring av flypassasjeravgiften

Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016. Formålet med avgiften er hovedsakelig å skaffe staten inntekter, men den kan også ha miljøeffekt ved at etterspørselen etter flyreiser reduseres. Avgiften oppstår når flyginger påbegynnes ved norsk lufthavn, og har siden 1. apil 2019 vært differensiert med ulike satser for flyginger med sluttdestinasjon henholdsvis i og utenfor Europa. Avgiften beregnes per passasjer som påbegynner avgiftspliktig flyging.

Norsk luftfartsnæring har vært sterkt rammet av koronapandemien. Solberg-regjeringen foreslo, som et kompenserende tiltak, å oppheve flypassasjeravgiften midlertidig fra 1. januar 2020 til ut oktober 2020, jf. Prop. 53 LS (2019–2020). Stortinget vedtok forslaget, se Innst. 197 S (2019–2020), og forlenget opphevingen ut 2020, jf. Innst. 19 S (2020–2021). I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 forlenget Stortinget opphevelsen ut 2021, jf. Innst. 2 (2020–2021). I statsbudsjettet for 2022 ble det foreslått å gjeninnføre flypassasjeravgiften med virkning fra 1. januar 2022, jf. Prop. 1 LS (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022). Dette ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 3 S (2021–2022).

Spredningen av den nye virusvarianten, omikron, har medført ytterligere negative økonomiske konsekvenser for luftfartsnæringen. Regjeringen foreslår derfor å utsette tidspunktet for gjeninnføringen av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022. Fra og med 1. juli 2022 vil flyginger igjen avgiftslegges i tråd med Stortingets vedtak om flypassasjeravgift for budsjettåret 2022. Det foreslås at vedtaket gis tilbakevirkende kraft, med virkning fra 1. januar 2022. Dette medfører at flyselskapene ikke skal innbetale avgift for flyginger utført i perioden fra 1. januar 2022 og frem til Stortingets vedtak. Forslaget innebærer at bevilgningen på kap. 5561 post 70 reduseres med 880 mill. kroner. Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser.

Det vises til forslag til romertallsvedtak om endring i Stortingets vedtak om flypassasjeravgift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. I og II.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

Andre saker

Midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger

Sammendrag

En midlertidig utsettelsesordning for skatter og avgifter ble innført 10. juni 2020 og varte til 30. juni 2021. Alle som var omfattet av den midlertidige utsettelsesordningen, ble automatisk innvilget en rett til å betale utsatt krav i tolv avdrag i perioden 31. oktober 2021 til 30. september 2022. Retten til å betale i avdrag opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. I forbindelse med behandlingen av Prop. 36 S (2021–2022) og Innst. 100 S (2021–2022) ble fristen for å betale de ti siste avdragene forskjøvet til perioden 31. mars 2022 til 31. desember 2022.

De nye smitteverntiltakene kan medføre at det blir vanskelig for mange virksomheter å betale løpende skatter og avgifter. Regjeringen foreslår derfor at det etableres en ny utsettelsesordning for nye skatte- og avgiftskrav.

Et alternativ kunne vært å praktisere de ordinære reglene for utsettelse mer lempelig. De ordinære reglene krever en individuell vurdering av den enkeltes livssituasjon, økonomi og betalingshistorikk, og det ville gitt et bedre grunnlag for å målrette utsettelser mot levedyktige virksomheter. En slik ordning kan imidlertid bli ressurskrevende å håndtere for Skatteetaten. Regjeringen foreslår derfor en ny utsettelsesordning som i all hovedsak bygger på samme forutsetninger og vilkår som utsettelsesordningen som ble innført i juni 2020. Dette innebærer at det legges opp til objektive vilkår og en skjematisk behandling av søknader basert på egenerklæring fra søker. Ordningen innebærer en forenkling for skattyterne i forhold til de ordinære reglene. Hovedvilkåret for å få utsettelse vil være at skattyter er midlertidig ute av stand til å innfri sine krav som følge av covid-19-utbruddet og smitteverntiltakene.

Regjeringen foreslår at ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftskrav skal omfatte krav som forfaller i perioden mellom 1. januar 2022 og 31. mars 2022. Ordningen vil dermed gjelde for arbeidsgiveravgift med forfall 15. januar og 15. mars 2022, forskuddsskatt for upersonlige skattytere med forfall 15. februar 2022, forskuddsskatt for personlige skattytere med forfall 15. mars 2022, merverdiavgift med forfall 10. februar 2022 og særavgifter med forfall den 18. januar, 18. februar og 18. mars 2022.

For krav som forfalt før årsskiftet, for eksempel merverdiavgift med forfall 10. desember 2021, kan det søkes utsettelse etter de ordinære reglene for betalingsutsettelse.

Det foreslås at krav under den nye midlertidige utsettelsesordningen skal nedbetales avdragsvis innen utgangen av 2022. Betaling av avdrag etter den tidligere og den nye midlertidige utsettelsesordningen, vil dermed løpe parallelt for de som har utsatte krav etter begge ordninger. Skattedirektoratet vil fastsette nærmere betalingsfrister for avdragene. Retten til å betale i avdrag vil opphøre dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.

Ordinær forsinkelsesrente ble benyttet i den forrige utsettelsesordningen fra 1. januar 2021 og påløper i den gjeldende avdragsordningen. Private kreditorer kan benytte den ordinære forsinkelsesrenten når krav ikke innfris ved forfall, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Ordinær forsinkelsesrente er 8,5 pst. fra 1. januar 2022. Det foreslås nå i stedet at det benyttes en rente på 6 pst. for skatte- og avgiftskrav i perioden fra og med 15. januar til og med 31. mars 2022.

Den lavere renten må av systemtekniske grunner gjelde for alle rentebærende skatte- og avgiftskrav. En annen rente i den nye utsettelsesordningen, enn den som ellers gjelder ved forsinket betaling av skatte- og avgiftskrav, ville kreve meget store og tidkrevende endringer i Skatteetatens innkrevingssystemer. Dette ville få store konsekvenser for andre prosjekter i etaten. En lavere forsinkelsesrente kan derfor ikke avgrenses til den nye utsettelsesordningen, men må omfatte alle skatte- og avgiftskrav, også de som ikke er innvilget betalingsutsettelse. Ordinær forsinkelsesrente benyttes for andre typer offentlige krav.

Forslaget kan bidra til å avhjelpe virksomheters eventuelle likviditetsproblemer, men kan samtidig bidra til at ulønnsomme virksomheter holdes kunstig i live. Det kan hindre omstilling av næringslivet til lønnsomme virksomheter. Det var en nedgang i antall konkurser på 20 pst. i 2020 sammenlignet med 2019. Foreløpige tall per utgangen av november 2021 indikerer en nedgang i konkurser i 2021 på om lag 35 pst. sammenlignet med samme periode i 2019 (før pandemien).

Det anslås at en ny utsettelsesordning vil føre til at utsatte skatter og avgifter øker med i størrelsesorden 1 mrd. kroner, fra i overkant av 3,5 mrd. kroner per 15. november til 4,5 mrd. kroner per 31. mars 2022. En ny utsettelsesordning vil gi et provenytap som følge av økt mislighold og tapt prioritet for staten ved eventuelle konkurser. På den annen side vil staten få renteinntekter på de utsatte kravene. Videre vil lavere forsinkelsesrente for alle skatte- og avgiftskrav også føre til et provenytap for staten. På usikkert grunnlag anslås det et samlet provenytap på 200 mill. kroner bokført i 2022 som følge av den nye utsettelsesordningen og lavere forsinkelsesrente for skatte- og avgiftskrav. Budsjetteknisk føres det samlede provenytapet på kap. 5521, post 70 Merverdiavgift, siden de største tapene gjelder merverdiavgiftskrav.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Gjeninnføring av statlig garantiordning for banklån til bedrifter – vedtak om fornyet garantifullmakt

Sammendrag

Garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter ble etablert i mars 2020 som ett av de første krisetiltakene på grunn av koronapandemien. Ordningen ble i april 2020 utvidet til også å omfatte større bedrifter. Formålet var å styrke bedrifters tilgang til likviditet. Siden ordningen gjør det mindre risikabelt for bankene å gi lån, har den bidratt til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 127 S (2019–2020) kapittel 7.2. På grunnlag av forslag i Prop. 195 S (2020–2021) vedtok Stortinget 18. juni 2021 garantirammen på 50 mrd. kroner. Ordningen har blitt forlenget ved flere anledninger, før den stengte for innvilgelse av nye garanterte lån 31. oktober 2021.

Den 14. desember 2021 besluttet regjeringen å gjeninnføre garantiordningen. Gjeninnføringen må ses i lys av at enkelte deler av næringslivet ble særlig påvirket av de nye smitteverntiltakene som ble innført. Ordningen åpnet for nye lån 17. desember 2021 og vil være åpen for nye lån frem til 30. juni 2022, med mindre utviklingen skulle tilsi at den bør lukkes tidligere.

Ordningen er regulert i lov 27. mars 2020 nr. 14 om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, jf. Prop. 58 LS (2019–2020), og tilhørende forskrift 27. mars 2020 nr. 490. Etter forslag i Prop. 57 S (2019–2020) ble det i statsbudsjettet 2020 bevilget en tapsavsetning på 10 mrd. kroner. Konstatert tap under ordningen var per 31. desember 2021 om lag 121 mill. kroner.

Ved utgangen av desember 2021 var det gitt garantier for til sammen 11,3 mrd. kroner under ordningen, opp fra 10,1 mrd. kroner ved utgangen av 2020. Siden garantien dekker 90 pst. av lånene, betyr det at bankene ved utgangen av 2021 hadde innvilget lån på til sammen 12,6 mrd. kroner under ordningen. I 2022 foreslås det at det kan stilles garantier for inntil 38,7 mrd. kroner, som tilsvarer differansen mellom den totale garantirammen på 50 mrd. kroner og volumet av allerede stilte garantier på 11,3 mrd. kroner. Lånegarantiordningen har vært lite brukt etter sommeren 2020, siden bedriftene har hatt tilgang på vanlige banklån og dermed ikke oppfylt vilkårene for lån under ordningen.

På bakgrunn av at garantiordningen er forlenget til ut juni 2022, inviteres Stortinget til å treffe formelt vedtak om nye garantier for inntil 38,7 mrd. kroner i 2022, innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til A. II.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

2.11 Olje- og energidepartementet

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 75 Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Stortinget har vedtatt en midlertidig strømstønadsordning for husholdninger som skal kompensere for ekstraordinært høye strømpriser, jf. Prop 45 S (2021–2022) og Prop. 44 L (2021–2022). Ordningen gjelder husholdningenes strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2022. Det er bevilget 5,5 mrd. kroner på posten til ordningen.

Strømstønadsordningen innebærer at staten gir stønad til husholdningene dersom gjennomsnittlig elspotpris for måneden overstiger en terskelverdi på 70 øre per kWt i det aktuelle prisområdet husholdningen befinner seg i, opp til et månedlig strømforbruk på 5 000 kWt. Ordningen forvaltes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME beregner stønadssatser under ordningen basert på følgende formel: stønadsgrad x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). Stønadsgraden er i den midlertidige strømstønadsloven satt til 55 pst. Stønadsgrunnlaget er den gjennomsnittlige elspotprisen i prisområdet husholdningen befinner seg i (eksklusiv merverdiavgift). Terskelverdien er 70 øre per kWt. Stønadssatsene RME beregner kommer til fratrekk på husholdningenes strømregning via faktura fra nettselskapet eller kraftleverandøren.

Regjeringen mener at det er behov for å gjøre justeringer i ordningen for å bidra mer til å dekke økte strømpriser for husholdningene. Regjeringen foreslår derfor å øke stønadsgraden under ordningen for forbruk i perioden januar, februar og mars 2022 fra 55 pst. til 80 pst. Det anslås at den foreslåtte endringen i stønadsgrad isolert sett vil øke utgiftene under strømstønadsordningen med 2 mrd. kroner.

Det bør fremdeles gis et prissignal slik at husholdningene gis insentiver til å redusere strømforbruket når strømprisene er høye. Husholdningenes strømforbruk kan også potensielt påvirke strømprisene andre sluttforbrukere står overfor, som næringslivet. Hensynet til å avlaste husholdningene økonomisk må på denne bakgrunn avveies mot behovet for å opprettholde prissignalene i strømmarkedet. Etter en samlet vurdering har regjeringen kommet frem til at dette løses ved å øke stønadsgraden til 80 pst. under den midlertidige strømstønadsordningen. Det er behov for å endre den midlertidige strømstønadsloven som følge av endringsforslaget. Regjeringen fremmer i Prop. 50 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter forslag til endringer i strømstønadsloven for Stortinget.

Videre er det behov for å oppdatere anslaget for utgifter under ordningen som følge av høyere strømpriser enn forutsatt da ordningen ble etablert, særlig i desember 2021. I Prop. 44 L (2021–2022) ble det i punkt 2.1 vist til at gjennomsnittlig spotpris på elektrisk kraft i de sørlige områdene i landet (NO1, NO2 og NO5) i første del av desember (t.o.m. uke 49) var 151 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift. Gjennomsnittsprisen endte til slutt på 177 øre per kWt. Det anslås at de høyere strømprisene i perioden ordningen gjelder medfører en økning i utgifter under stønadsordningen på om lag 1,4 mrd. kroner.

Regjeringen arbeider for øvrig med å avklare spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Økte utgifter ved slike utvidelser vil komme i tillegg til bevilgningsendringer som foreslås i denne proposisjonen. De budsjettmessige konsekvensene av en slik utvidelse er ikke klare. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om ovennevnte på egnet måte.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 400 mill. kroner, til totalt 8 900 mill. kroner. Det understrekes at anslaget er usikkert. Statens samlede utgifter under ordningen vil avhenge av den faktiske gjennomsnittlige elspotprisen i de ulike prisområdene samt stønadsmottakernes faktiske strømforbruk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:
Forslag 1

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

65

(Ny) Tilskudd til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring, bevilges med

340 000 000

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler, økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,bevilges med

1 780 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

500 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

702 450 000

fra kr 143 991 149 000 til kr 144 693 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

1 000 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 412 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres, økes med

29 300 000

fra kr 4 953 065 000 til kr 4 982 365 000

62

Kommunale innvandrertiltak, økes med

20 000 000

fra kr 237 256 000 til kr 257 256 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 195 195 000 til kr 215 195 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med

9 600 000

fra kr 1 008 013 000 til kr 1 017 613 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter, økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22, økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres, økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 420 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 2 763 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning, økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter, økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter, økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

95 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 231 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

200 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 613 078 000

63

Allmennlegetjenester, økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 499 705 000 til kr 504 705 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,økes med

10 000 000

fra kr 44 211 000 til kr 54 211 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene, økes med

3 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 73 475 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak, økes med

9 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 25 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister, bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer,bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

875 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

800 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 4 981 300 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter, bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 300 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

3 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 8 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

22 795 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 34 977 663 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp, økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld, reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

200 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 330 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift, reduseres med

880 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 720 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem en analyse av utviklingen i etterspørselen etter kollektivreiser i 2022 og hvilke økonomiske konsekvenser den har for fylkeskommunene og kollektivselskapene.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sikre at driften ved norske lufthavner opprettholdes i pandemien, og at det snarest legges frem en sak for Stortinget med en vurdering av situasjonen og nødvendige tiltak for å sikre drift ved både de statlige og ikke-statlige lufthavnene.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler, økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 700 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv., bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd, økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

1 000 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

702 450 000

fra kr 143 980 149 000 til kr 144 682 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

600 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 012 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter, økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22, økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres, økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 920 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 3 263 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning, økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter, økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter, økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

70 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 206 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

60

Forebyggende helsetjenester, økes med

100 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 513 078 000

63

Allmennlegetjenester, økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1, økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene, økes med

3 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 73 475 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak, økes med

9 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 25 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger, økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister, bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning, bevilges med

950 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter, økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

(Ny) Krisestøtte for ikke-statlige flyplasser, bevilges med

100 000 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

800 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 4 981 300 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter, bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 300 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

3 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 8 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning, økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med

22 795 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 34 977 663 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp, økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld, reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, reduseres med

2 100 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 358 430 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift, reduseres med

1 600 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 0

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sørge for at foretak som gir bort mat til veldedighet grunnet koronasituasjonen, ikke må betale skatte og merverdiavgift av dette, ved å benytte allerede etablerte unntaksbestemmelser.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at retten til å betale i avdrag etter begge ordninger om midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke opphører selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen endre statlige støtteordninger til kultursektoren slik at disse baseres på samme forutsetninger som generelle tilskuddsordninger for næringsvirksomhet.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake med forslag om gjeninnføring av garantiordningen for luftfarten eller annen tilsvarende kompensasjonsordning for å ivareta luftfartsbransjen.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fagbevegelsen, innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid-19.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen legge frem en motivasjonsordning i den hensikt å hente tilbake tidligere intensivsykepleiere som i dag jobber i andre yrker, slik at de kan avlaste presset på helsevesenet.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen sørge for at private helseaktører med merkostnader knyttet til pandemien får disse kompensert.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommende anbudet tar hensyn til nasjonale behov for beredskap gjennom vekting av tildelingskriteriene og oppdeling av anskaffelsen slik at små og mellomstore bedrifter blir tatt hensyn til.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å inngå langsiktige beredskapsavtaler med norske produsenter for at landet kan stå best mulig forberedt i fremtidige kriser.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sørge for at organisasjoner som driver med dannelses- og kunnskapsreiser rettet mot ungdom ikke får redusert inntektsgrunnlaget sitt som følge av pandemien.

Forslag fra Rødt:
Forslag 15

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler,økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

40 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 122 073 000

320

Norsk kulturråd

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres,økes med

35 000 000

fra kr 258 850 000 til kr 293 850 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

2 420 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

1 000 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

2 202 450 000

fra kr 143 991 149 000 til kr 146 193 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med

1 250 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 662 000 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,økes med

29 300 000

fra kr 4 953 065 000 til kr 4 982 365 000

62

Kommunale innvandrertiltak,økes med

20 000 000

fra kr 237 256 000 til kr 257 256 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 195 195 000 til kr 215 195 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med

9 600 000

fra kr 1 008 013 000 til kr 1 017 613 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 420 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 2 763 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

50 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 186 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

63

Allmennlegetjenester,økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

159 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 290 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

9 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 80 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene,økes med

23 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 93 475 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak,økes med

9 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 25 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister,bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

725 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

800 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 4 981 300 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet,økes med

250 000 000

fra kr 4 134 013 000 til kr 4 384 013 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

6 100 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

12 000 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 17 500 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

384 957 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 8 731 898 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

7 862 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 354 303 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

493 195 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 35 448 063 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp,økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

188 162 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 472 709 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

400 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 130 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift,reduseres med

880 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 720 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

11 662 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 806 790 000

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan koronapandemien påvirker ulikheten i samfunnet, følge med på økonomiske forskjeller og opphopning av rikdom på grunn av krisen, og vurdere tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag om økt selskapsskatt fra inntektsåret 2023.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen sørge for at kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen for kultursektoren blir regelstyrt.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen forlenge stimuleringsordningen for kulturaktører til 1. august 2022. Etter dette vurderer Stortinget videre forlengelse av ordningen sett opp mot andre tiltak.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for gjenreising og styrking av kultursektoren etter pandemien.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen om ikke å beregne forsinkelsesrenter på utsatte skatte- og avgiftskrav for perioden 15. januar til og med 31. mars 2022.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen sørge for at utestående rentegjeld på utsatte skatte- og avgiftskrav slettes for bedrifter i sektorer som er rammet av statlige eller kommunale smittevernstiltak.

Forslag fra Venstre:
Forslag 23

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

500 000 000

fra kr 1 558 247 000 til kr 2 058 247 000

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler,økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

40 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 122 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 700 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

1 500 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

702 450 000

fra kr 143 991 149 000 til kr 144 693 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med

1 000 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 412 000 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,økes med

29 300 000

fra kr 4 953 065 000 til kr 4 982 365 000

62

Kommunale innvandrertiltak,økes med

20 000 000

fra kr 237 256 000 til kr 257 256 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 195 195 000 til kr 215 195 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med

9 600 000

fra kr 1 008 013 000 til kr 1 017 613 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 420 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 2 763 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

50 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 186 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

63

Allmennlegetjenester,økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

9 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 140 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene,økes med

3 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 73 475 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak,økes med

9 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 25 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister,bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

900 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

800 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 4 981 300 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 000 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

3 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 8 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

384 957 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 8 731 898 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

7 862 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 354 303 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

493 195 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 35 448 063 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp,økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

188 162 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 472 709 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

200 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 330 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift,reduseres med

880 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 720 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

11 662 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 806 790 000

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige midler til kollektivtilbudet slik at kollektivtilbudet blir minst like godt etter pandemien som det var før pandemien.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen endre støtteordningene for kultursektoren slik at flere kulturinstitusjoner blir omfattet av ordningen, deriblant store, private scener som i dag faller utenfor ordningen.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 26

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

160

Helse

70

Helse, kan overføres,økes med

1 000 000 000

fra kr 3 877 297 000 til kr 4 877 297 000

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler,økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 780 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

500 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

702 450 000

fra kr 143 980 149 000 til kr 144 682 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med

1 980 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 2 392 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,økes med

29 300 000

fra kr 4 953 065 000 til kr 4 982 365 000

62

Kommunale innvandrertiltak,økes med

20 000 000

fra kr 237 256 000 til kr 257 256 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 195 195 000 til kr 215 195 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med

9 600 000

fra kr 1 008 013 000 til kr 1 017 613 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

714

Folkehelse

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

15 000 000

fra kr 107 603 000 til kr 122 603 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 420 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 2 763 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus,økes med

20 000 000

fra kr 13 448 000 til kr 33 448 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

70 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 206 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

60

Forebyggende helsetjenester,økes med

100 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 513 078 000

63

Allmennlegetjenester,økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,økes med

55 000 000

fra kr 215 357 000 til kr 270 357 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 341 904 000 til kr 391 904 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner,økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene,økes med

3 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 73 475 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak,økes med

9 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 25 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister,bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

945 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

1 400 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 5 581 300 000

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet,reduseres med

700 000 000

fra kr 4 134 013 000 til kr 3 434 013 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 300 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

4 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 9 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

375 000 000

fra kr 3 763 822 000 til kr 4 138 822 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

493 195 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 35 448 063 000

2412

Husbanken

50

(Ny) Tilskudd til energisparing ,bevilges med

1 400 000 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp,økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

300 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 230 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000

Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 27

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 1 558 247 000 til kr 1 658 247 000

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler,økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med

40 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 122 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 700 000 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 58 342 000 til kr 63 342 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter, økes med

50 000 000

fra kr 20 894 700 000 til kr 20 944 700 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv., bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd, økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter, økes med

5 000 000

fra kr 69 830 000 til kr 74 830 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, bevilges med

500 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

702 450 000

fra kr 143 991 149 000 til kr 144 693 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

50 000 000

fra kr 40 129 892 000 til kr 40 179 892 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med

600 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 012 000 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres, økes med

29 300 000

fra kr 4 953 065 000 til kr 4 982 365 000

62

Kommunale innvandrertiltak, økes med

20 000 000

fra kr 237 256 000 til kr 257 256 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 195 195 000 til kr 215 195 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med

9 600 000

fra kr 1 008 013 000 til kr 1 017 613 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres, økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 420 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 2 763 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79,økes med

10 000 000

fra kr 213 249 000 til kr 223 249 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

100 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 236 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

60

Forebyggende helsetjenester,økes med

15 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 428 078 000

63

Allmennlegetjenester,økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

765

Psykisk helse, rus og vold

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

15 000 000

fra kr 499 705 000 til kr 514 705 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

9 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 140 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71,reduseres med

34 816 000

fra kr 34 816 000 til kr 0

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

30 000 000

fra kr 657 489 000 til kr 687 489 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 194 565 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene,økes med

3 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 73 475 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 124 640 000 til kr 129 640 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak,økes med

19 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 35 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger, økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister,bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

900 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

800 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 4 981 300 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, bevilges med

4 000 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

23 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 28 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

384 957 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 8 731 898 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

7 862 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 354 303 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

493 195 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 35 448 063 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp,økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

188 162 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 472 709 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

200 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 330 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift,reduseres med

880 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 720 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

11 662 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 806 790 000

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane, gange og sykkel skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
I

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 22 754 000 til kr 29 754 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

96 333 000

fra kr 39 361 248 000 til kr 39 457 581 000

70

Private høyskoler,økes med

11 000 000

fra kr 2 076 647 000 til kr 2 087 647 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

60 000 000

fra kr 82 073 000 til kr 142 073 000

325

Allmenne kulturformål

77

(Ny) Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, bevilges med

1 780 000 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,økes med

51 200 000

fra kr 1 006 939 000 til kr 1 058 139 000

60

(Ny) Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,bevilges med

180 000 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

500 000

fra kr 449 536 000 til kr 450 036 000

553

Regional- og distriktsutvikling

68

(Ny) Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter,bevilges med

500 000 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,økes med

702 450 000

fra kr 143 991 149 000 til kr 144 693 599 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,økes med

1 480 000 000

fra kr 412 000 000 til kr 1 892 000 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

256 000 000

fra kr 4 079 588 000 til kr 4 335 588 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,økes med

25 000 000

fra kr 12 460 450 000 til kr 12 485 450 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,økes med

29 300 000

fra kr 4 953 065 000 til kr 4 982 365 000

62

Kommunale innvandrertiltak,økes med

20 000 000

fra kr 237 256 000 til kr 257 256 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,økes med

20 000 000

fra kr 195 195 000 til kr 215 195 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,økes med

9 600 000

fra kr 1 008 013 000 til kr 1 017 613 000

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

23 000 000

fra kr 250 803 000 til kr 273 803 000

702

Beredskap

22

Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr, kan overføres, kan nyttes under post 71,økes med

5 700 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 5 850 000 000

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr, kan nyttes under post 22,økes med

200 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000

710

Vaksiner mv.

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres,økes med

769 770 000

fra kr 3 200 000 000 til kr 3 969 770 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med

1 420 000 000

fra kr 1 343 200 000 til kr 2 763 200 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,økes med

35 700 000

fra kr 61 442 935 000 til kr 61 478 635 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres,økes med

12 600 000

fra kr 21 764 800 000 til kr 21 777 400 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,økes med

9 500 000

fra kr 16 299 450 000 til kr 16 308 950 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres,økes med

8 500 000

fra kr 14 454 732 000 til kr 14 463 232 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med

80 000 000

fra kr 8 217 634 000 til kr 8 297 634 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

78 000 000

fra kr 1 233 356 000 til kr 1 311 356 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

20 000 000

fra kr 38 014 000 til kr 58 014 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter,økes med

170 000 000

fra kr 1 287 850 000 til kr 1 457 850 000

746

Statens legemiddelverk

1

Driftsutgifter,økes med

15 000 000

fra kr 355 802 000 til kr 370 802 000

761

Omsorgstjeneste

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21,økes med

70 000 000

fra kr 136 019 000 til kr 206 019 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70,økes med

20 000 000

fra kr 187 653 000 til kr 207 653 000

60

Forebyggende helsetjenester,økes med

100 000 000

fra kr 413 078 000 til kr 513 078 000

63

Allmennlegetjenester,økes med

150 000 000

fra kr 416 455 000 til kr 566 455 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med

1 000 000

fra kr 22 761 000 til kr 23 761 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1,økes med

14 500 000

fra kr 131 412 000 til kr 145 912 000

846

Familie- og oppveksttiltak

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner,økes med

4 000 000

fra kr 174 565 000 til kr 178 565 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21,økes med

5 000 000

fra kr 71 079 000 til kr 76 079 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

61

Utvikling i kommunene,økes med

3 000 000

fra kr 70 475 000 til kr 73 475 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak,økes med

9 500 000

fra kr 15 776 000 til kr 25 276 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,økes med

19 700 000

fra kr 12 400 000 til kr 32 100 000

27

(Ny) Etablering av støtteregister,bevilges med

22 600 000

82

(Ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, bevilges med

85 000 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

875 000 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

21 900 000

fra kr 396 376 000 til kr 418 276 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres,økes med

110 000 000

fra kr 828 500 000 til kr 938 500 000

1330

Særskilte transporttiltak

71

(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak,bevilges med

50 000 000

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71, økes med

800 000 000

fra kr 4 181 300 000 til kr 4 981 300 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

105 000 000

73

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning,bevilges med

4 300 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

3 400 000 000

fra kr 5 500 000 000 til kr 8 900 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

667 157 000

fra kr 8 346 941 000 til kr 9 014 098 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

62 000

fra kr 1 346 441 000 til kr 1 346 503 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

493 195 000

fra kr 34 954 868 000 til kr 35 448 063 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

70

Allmennlegehjelp,økes med

62 500 000

fra kr 6 245 000 000 til kr 6 307 500 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

86

(Ny) Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling, bevilges med

1 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld,reduseres med

385 000 000

fra kr 12 806 848 000 til kr 12 421 848 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

470 362 000

fra kr 7 284 547 000 til kr 7 754 909 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

200 000 000

fra kr 360 530 000 000 til kr 360 330 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift,reduseres med

880 000 000

fra kr 1 600 000 000 til kr 720 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

3 862 000

fra kr 4 795 128 000 til kr 4 798 990 000

II
Fullmakt til å garantere for lån til små og mellomstore bedrifter

Stortinget samtykker i at det i 2022 under garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter kan stilles nye garantier for til sammen inntil 38,7 mrd. kroner, men slik at samlet garantiansvar under ordningen ikke overstiger 50 mrd. kroner.

B.
Forslag til vedtak om endring i Stortingets vedtak om flypassasjeravgift
I

I Stortingets vedtak 14. desember 2021 om flypassasjeravgift gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med følgende beløp per passasjer:

  • a) flyginger med sluttdestinasjon i Europa: kr 80

  • b) andre flyginger: kr 214

II

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2022.

C.
Anmodningsvedtak
I

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.

II

Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.

III

Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.

Oslo, i finanskomiteen, den 23. januar 2022

Eigil Knutsen

leder og ordfører