Stortinget - Møte mandag den 9. desember 2019

Dato: 09.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 8 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 3 [15:24:14]

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11) (Innst. 8 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vert debatten avgrensa til 1 time og 40 minutt, og presidenten vil ordna debatten slik:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Høgre 25 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Senterpartiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt og Raudt 5 minutt.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå partia sine hovudtalspersonar og seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som teiknar seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Eg vil starta med å takka komiteen for samarbeidet om budsjettet. Ein kan vel slå fast at det er enklare å jobba med budsjett i komiteen under ei fleirtalsregjering enn under ei mindretalsregjering. Eg vil òg meina det er positivt at det er gjort nokre justeringar under behandlinga i komiteen.

Det endrar likevel ikkje at me står igjen med eit fleirtal som går inn for eit dårleg budsjett for å ta heile landet i bruk. Senterpartiet fokuserer i sitt alternative statsbudsjett på norske arbeidsplassar. Me fokuserer på verdiskaping i heile landet. Me tek beredskapen på alvor. Og ikkje minst: Me legg fram eit grønt budsjett – eit budsjett som tek klimapolitikken frå symbolpolitikkens boble og over til ein politikk for å kutta utslepp og auka verdiskaping.

Eg skal bruka litt tid på politikken til Senterpartiet, for det er ein del som har problem med å forstå han – ikkje ute blant folk, men i denne salen. Næringspolitikken til Senterpartiet er mykje meir enn det me diskuterer i dag. Det handlar om gode lokalsamfunn, om tenester nær folk, om satsing på veg og bane og ikkje minst breiband og mobildekning. Det handlar om utdanning, det handlar om skattar og avgifter – ikkje minst behovet for eit meir næringsvenleg skatteregime i Noreg, som eit motsvar til avgiftsgaloppen frå regjeringa.

Eg vil påstå at Senterpartiet har lagt fram det grønaste forslaget til statsbudsjett. Det er viktig at me kjem vekk frå symbolpolitikken og over i ein klimapolitikk som fungerer. Eg vil ta nokre eksempel. Regjeringa frontar som klimatiltak at dei vil auka CO2-avgifta for fiskarane våre. Dei innfører ei kompensasjonsordning. Ho skal vera mellombels. Det er altså ikkje snakk om noka permanent løysing, det er snakk om ei mellombels løysing. Spørsmålet er då: Har me ein fiskeflåte som er i stand til å omstilla seg på bakgrunn av dette? Eller er det ein gjer, berre å dra inn meir pengar til statskassa?

Dette vil utfordra andre fiskeripolitiske målsetjingar. Me snakkar om at me skal utvida sesongen, me snakkar om at me skal fiska på mindre lønsame artar. Det er klart at når fiskarane får ei avgiftsbombe frå regjeringa, vil det verta vanskelegare å få eit auka fiske gjennom heile året og på dei mindre lønsame artane.

Senterpartiet har eit meir målretta tiltak. Me ønskjer å setja av 60 mill. kr til omstillingstiltak og flåtefornying og klimatiltak for den minste delen av flåten, altså flåten under 15 meter. Det er konkret klimapolitikk.

Eit anna område er skogen. Der står vernetanken veldig sterkt i regjeringa. Svaret frå Senterpartiet er eit aktivt skogbruk. Me ønskjer å planta meir skog. Me ønskjer å ha betre skjøtsel av skogen. Me vil ha konkrete tiltak for å få auka bruk av tre. Me har sett av 10 mrd. kr til eit fond for å støtta opp om næringsindustri knytt til grønt karbon. Og kanskje endå viktigare: Me vil vidareføra avgiftsfritaket for biodrivstoff. Det at ein tek vekk avgiftsfritaket for biodrivstoff, vil gje 700 000 tonn i auka utslepp. No har ein, etter som eg har forstått, kanskje utsett dette nokre månader. Det må jo vera ei innrømming av at tiltaket er dårleg, men ein gjennomfører det likevel – ikkje frå 1. januar, men frå sommaren. Senterpartiet er ueinig i det. Me vil gje føreseielege vilkår både for industrien og for dei som skal driva omstilling.

Eit anna forslag som treffer næringslivet i vårt alternative budsjett, er at me ønskjer å setja av 1 mrd. kr i eit CO2-fond for næringstransporten. Men det er jo eit paradoks at i diskusjonen om å vera for eller imot klima, er ein veldig opphengt i at Senterpartiet ønskjer drivstoffavgiftene ned på raud-grønt nivå igjen. Det er det som tydelegvis definerer om eit parti er for eller mot klima. Det er eg sterkt ueinig i. Me har langt meir målretta tiltak for å redusera klimagassutsleppa og ikkje minst for å binda CO2 i skogen.

På landbruksfeltet er det òg ein klimadiskusjon. Landbruket er pålagt mange klimatiltak som landbruket ikkje har noko med å gjera, f.eks. å redusera matsvinn. Det er bra, men det er vanskeleg for bøndene å gjera noko med det som skjer i butikken. Eit konkret tiltak som Senterpartiet har, er at me ønskjer å få greidd ut og innført eit klimafond for landbruket. Dette er eit tiltak som alle fire regjeringspartia har vore for, men dei får det altså ikkje til. Eg meiner eit klimafond ville hatt stor betyding for å få redusert klimagassutsleppa frå landbruket.

Så til beredskap. Det har vore ei viktig sak i Stortinget å få på plass beredskapslagring av korn, at me skal ta eit nasjonalt ansvar for å sikra beredskapen i landet vårt. Me hadde Kristeleg Folkeparti med på laget. Det var eit fleirtal i Stortinget for dette. Statsbudsjettet kjem. Dei set ein strek over det. Og eg må seia at eg reagerer på grunngjevinga: Regjeringa ønskjer å satsa på korndyrking i den tredje verda som alternativ, vert det uttalt – kombinert med at ein legg til grunn at same kva som skjer, vil handelen og handelssystema fungera. Det kan ikkje bety anna enn at i ein krisesituasjon ser ein føre seg at ein skal kjøpa korn frå Afrika for å dekkja det nasjonale behovet. Det synest eg er ein ganske ufin politikk, som eg er sterkt ueinig i. Eg er veldig glad for at opposisjonspartia på Stortinget er samla bak dette forslaget.

Det har òg vore ein diskusjon om føringstilskot. Regjeringa ønskte å sletta føringstilskotet for fiskeria på budsjettet og overføra finansieringa til fiskesalslaga. Dette har fiskeriministeren argumentert tungt for som ei god løysing. Så var det forhandlingar på Stortinget, og ein fekk inntrykk av at føringstilskotet var redda. Men så kjem innstillinga. Der står det:

«Flertallet mener at innføring av en ny ordning bør skje over tid.»

Med det tempoet ein har i nedbygginga av føringstilskotet er det jo vekke til neste år. Føringstilskotet er ikkje redda, det er berre utsett.

Sjøfolk ligg Senterpartiets hjarte nært. Me har jobba i årevis med å få med Stortinget – og fekk det til til slutt – på å greia ut om det er mogleg å innføra norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvatn. Svaret frå den dåverande regjeringa var at dette ikkje er mogleg, så me treng ikkje å greia det ut. No har me greidd det ut og funne ut at det er mogleg, men framleis strittar regjeringa imot med grunngjevinga at det ikkje er ønskjeleg. Senterpartiet meiner at sjøfolka er eit viktig grunnlag for den maritime industrien i Noreg.

Så har det dukka opp noko nytt i årets budsjett. Me skal altså bruka 160 mill. kr for å avvikla ei lønsam eksportnæring. Berre til neste år skal ein bruka 160 mill. kr til dette. Det er sjølve symbolet på ein næringspolitikk som har punktert. Me bør jo bruka ressursar på å satsa på næringar, ikkje på å avvikla næringar. I tillegg er den kompensasjonsordninga som no endeleg er fastsett, svært dårleg og vil gje milliontap til mange bønder. Folk gruar seg til jul. Me har hatt to landbruksministrar frå Framstegspartiet som har sagt at ingen skal tapa økonomisk på avvikling av pelsdyrnæringa. Me har no ein landbruksminister frå Kristeleg Folkeparti som seier at det aldri har vore planen å gje full erstatning. Det er ei sak som opprører meg, og eg meiner at her kan ein ikkje skuva jussen framfor seg. Her må Stortinget manna seg opp og spørja kva moralsk ansvar me har overfor dei som er ramma av dette. Me kjem sikkert tilbake til den saka.

Eg ønskjer å ta opp dei forslaga Senterpartiet står bak, med unntak av forslag nr. 19. Det er det ikkje mogleg å ta opp no fordi det vart votert over i samband med behandlinga av finansinnstillinga.

Eg vil avslutta med å seia: La oss gjera klimapolitikken og næringspolitikken til to sider av same sak, og der det ikkje er kjøt og dieselavgift på raud-grønt nivå som er problemet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har teke opp dei forslaga han viste til.

Det vert replikkordskifte.

Margunn Ebbesen (H) []: Det kan virke som om Senterpartiet har tatt litt mye Møllers tran når de har satt opp sitt alternative statsbudsjett. De ønsker å framstille seg selv som distriktenes redningsmenn og -kvinner, men når det kommer til realiteten, har de i sitt statsbudsjett mange kutt som rammer distriktsarbeidsplasser. Blant annet kutter de 11 mill. kr til Konkurransetilsynet, de legger ned Valgdirektoratet med 25 stillinger i Tønsberg, og ikke minst vil de kutte i konsulentbruken, noe som vil ramme bl.a. Altinn og flere i Brønnøysund. Det vi har hørt som svar fra Senterpartiet, er at oppgavene skal løses enten av Stortinget eller i departementene. Er det dette som er Senterpartiets virkelige distriktspolitikk – å flytte stillinger til Oslo?

Geir Pollestad (Sp) []: Me prøver så ofte me kan å ta ein dose Møllers tran i Senterpartiet. Det er sunt for både hjernen og kroppen.

Eg må seia at eg vert litt forundra når Høgre framstiller det å effektivisera offentleg sektor, det å kutta ned på statleg byråkrati, som sentralisering. Det er rett at me kuttar noko i Konkurransetilsynet. Det er fordi me meiner at dei klarer å løysa dei oppgåvene dei er sette til å gjera, med 110 mill. kr i staden for 120 mill. kr. Me synest det er unødvendig at me skal ha eit eige valdirektorat for å styra val kvart andre år. Me meiner det er ei oppgåve nokre få folk i departementet greidde veldig bra.

Når det gjeld Brønnøysundregistera, har me ei påplussing der, så det er ikkje sånn at me kuttar flatt. I tillegg vil Senterpartiets kommunebudsjett meir enn kompensera talet på arbeidsplassar i kommunane rundt om i landet.

Margunn Ebbesen (H) []: Et annet viktig område som representanten betimelig nok ikke nevnte i sitt skryteinnlegg, er partiets holdning til EØS-avtalen. Vi ser i budsjettet og i debattene at Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen og erstatte den med en frihandelsavtale. Å tro at en frihandelsavtale fra 1973 vil være løsningen, må være som å tro på julenissen på denne tiden. Er det noe bedriftsledere og mange ansatte både i industribedrifter og ikke minst i havbruksbedrifter som jeg har besøkt i Nordland og i Distrikts-Norge ellers har sagt, er det hvor viktig EØS-avtalen er for arbeidsplasser og sysselsetting i distriktene. Det meste av det som produseres på arbeidsplassene i Distrikts-Norge, eksporteres gjennom EØS-avtalen. Mener representanten at disse bedriftslederne eller de ansatte, som er bekymret for arbeidsplassene sine om EØS-avtalen settes på spill, tar feil?

Geir Pollestad (Sp) []: Eg har nok meir tru på julenissen enn eg har på regjeringa – det må eg ærleg tala innrømma. Når det gjeld EØS, er det me jobbar for no, å få på plass ei utgreiing for å sjå på kva som er handlingsrommet. Det er typisk Høgre å protestera på det. Når me ynskte å få fram handlingsrommet for norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, sa ein: Nei, det er det ingen vits i å greia ut – det finst ingen svar; me har fått svar; det er mogeleg. Når me slåst for å bevara heimfallsordninga, var Høgres løysing: Nei, det går ikkje, her må me strekkja hendene i vêret for Brussel. Me tok kampen, og me vann.

Me ynskjer, og har føreslått det for Stortinget – og eg er glad for at me bl.a. sist fekk Arbeidarpartiets støtte på det – at me skal greia ut alternativ til EØS-avtalen. Det har ikkje noko truverde å hevda at Senterpartiet vil setja distriktsarbeidsplassar i spel. Heile vårt parti er jo bygd på at me skal utvikla distrikta.

André N. Skjelstad (V) []: Det var ganske avklarende fra Pollestad, at han har mer tro på julenissen enn på mye annet. Og det har jeg for så vidt skjønt ganske lenge.

Når en sier at en CO2-avgift ikke har noen betydning for fiskeriene, må jeg spørre: Er det ikke et produkt man skal selge? Handler det ikke også om hva som er i et marked? Han snakker pent om skjøtsel av skog. Ja, hva er egentlig Senterpartiets politikk på det området? Er det slik at en da skal plante overalt uten å drive skjøtsel etterpå, som jeg innimellom har sett rundt omkring i landet?

Men det som var mest interessant her, var replikkvekslingen med Ebbesen. Når representanten ikke har noe klart svar angående EØS, og vi vet at Nord-Norge, hele kysten, går så godt på grunn av EØS-avtalen, mens Senterpartiet virkelig vil sette den på spill, noe som virkelig vil gå ut over distriktsarbeidsplasser: Er Senterpartiet da egentlig troverdig når det gjelder distriktspolitikken?

Geir Pollestad (Sp) []: Når det gjeld partiet sitt truverd, kan me berre seia det me meiner, og så får representanten Skjelstad seia det han meiner. Så får det vera opp til veljarane å vurdera kven dei meiner er truverdige eller ikkje.

Når det gjeld vår bruk av klimapolitikk og skog som klimatiltak, meiner eg fullt ut at det er eit altfor lite brukt verkemiddel, og at me har eit stort potensial for å planta, driva og hogga meir skog. Me har ikkje tru på vern som løysing for skog som klimatiltak. Dette skil nok våre to parti ganske betydeleg frå kvarandre.

Når det gjeld utslepp frå fiskeflåten: Ja, me ønskjer å redusera utslepp frå fiskeflåten, men me ønskjer ikkje å gjera det på ein måte som rammar andre fiskeripolitiske mål, og heller ikkje på ein måte som ytterlegare bidreg til å strukturera fiskeflåten vår.

Steinar Reiten (KrF) []: Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er to partier som verdimessig står veldig nær hverandre. Derfor blir jeg desto mer skuffet når representanten Pollestad gjør det til et problem at den sittende regjeringen i år har valgt å styrke bistandsbudsjettet med en halv milliard kroner for å bedre matvareberedskapen i noen av verdens fattigste land. Jeg synes det kler Senterpartiet dårlig å problematisere slike ting, og mitt spørsmål til representanten Pollestad er: Hvor tror han at vi får mest matvaresikkerhet igjen for en halv milliard kroner – i høykostlandet Norge, eller i noen av verdens fattigste land i den tredje verden?

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for spørsmålet. Eg har brukt helga på å lesa boka «Hareides fall», så eg føler meg jo veldig inkludert i dei indre prosessane og i det retningsvalet som Kristeleg Folkeparti gjorde der. Og det er klart at hadde ikkje Kristeleg Folkeparti valt å gå inn i regjering med Framstegspartiet, trur eg nok framleis at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti hadde vore allierte i spørsmålet om å etablera beredskapslagring i Noreg.

Sjølvsagt skal ein gjera begge delar. Ein skal satsa på landbruksbistand – det er veldig viktig – men som eit rikt land har me òg eit sjølvstendig ansvar for vår eigen beredskap, og korn er svært viktig i så måte. Det vil ikkje ramma nokon at Noreg etablerer beredskapslagring. Min kritikk er at kombinasjonen av dette med produksjon i den tredje verda og velfungerande handelssystem gjev eit resultat som eg synest er ugreitt.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Terje Aasland (A) []: Vi står midt i en tid da norsk økonomi skal omstilles. Jeg tror det er særlig tre utfordringer som griper inn i næringspolitikken: Klimagassutslippene må kuttes betraktelig, forskjellene mellom folk må reduseres, og andelen i jobb må betydelig opp. Derfor trenger vi en politikk som i større grad enn nå legger til rette for en utvikling der flere av de fantastiske mulighetene vi har som land, utnyttes til å skape framtidsrettede og trygge arbeidsplasser over hele landet. Vi trenger også i betydelig grad å styrke de bedriftene og de mulighetene som ligger der for at vi kan produsere varer og tjenester som øker eksportinntektene våre, bedrer handelsbalansen og sånn sett stabiliserer selve fundamentet for velferdssamfunnet vårt.

«La oss alltid ha for øye at vi lever av hverandres arbeid, og jeg understreker hverandres arbeid, ikke andres», sa tidligere finansminister Erik Brofoss på 1940-tallet. Med en fallende sysselsettingsandel mangler vi nå 50 000 sysselsatte for å være på snittet de siste ti årene. Med andre ord: Flere lever mer og mer av andres arbeid enn av hverandres arbeid.

Vi kommer i løpet av denne budsjettdebatten helt klart til å høre fra regjeringspartienes hold at dette budsjettet er godt tilpasset situasjonen. Vi hørte det i finansdebatten, og jeg antar at det talepunktet fremdeles henger igjen i regjeringspartiene. Men det stemmer ikke. Jeg hadde forventet at vi i en tid da vi trenger omstilling, hadde fått et budsjett som i mye større grad var spisset og rettet inn mot de mange mulighetene i næringslivet. Vi kan konstatere allerede nå at vi har en regjering som er flinkere til å prate om omstilling enn å legge til rette for omstilling i norsk næringsliv.

I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslår vi en rekke viktige tiltak vi mener vil styrke næringslivets muligheter.

Innenfor maritim sektor foreslår vi en pakke for fornyelse av nærskipsflåten. Det handler om en kondemneringsordning, det handler om toppfinansiering gjennom GIEK, som regjeringen ikke klarer å levere på, og vi har dette med bedre avskrivningsregler. Disse tre tiltakene ville etter vår oppfatning bidratt til å få opp aktiviteten knyttet til fornyelse av nærskipsflåten. Det ville også bedret klimaet, det ville bedret mulighetene for å få mer gods over på sjø, og ikke minst ville det skapt mer aktivitet ved norske verft i en tid da aktiviteten er lav. I tillegg når det gjelder den maritime politikken, slår vi i vårt alternative statsbudsjett fast at når Norge nå skal utvikles videre som sjøfartsnasjon, er det på tide å stille krav om at det er norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde på norsk sokkel og i norske farvann. Vi har fremmet et Dokument 8-forslag om dette sammen med SV og Senterpartiet, og jeg imøteser behandlingen av det her i Stortinget.

Hva er det så regjeringen gjør? Jeg mener at regjeringens næringspolitikk er omtrent fraværende. Der hvor man burde styrke innsatsen, svekker man innsatsen. Et godt eksempel er Investinor. Her foreslo regjeringen å fjerne mandatet for direkteinvesteringer. Jeg har ikke hørt noen som er opptatt av næringsutvikling, ønske eller trekke fram forslag om at en bør gå bort fra direkteinvesteringene fra Investinor. Uansett hvem som snakker ute i næringslivet, er det jo tilgang på kapital som er det helt vesentlige. Vi trenger flere og sterkere ordninger, ikke færre. Vi trenger ordninger fra tidligfasekapital til venturekapital, og også i enkelte tilfeller eierkapital.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår vi en rekke tiltak, bl.a. en styrking av klyngeprogrammet, vi foreslår å styrke Siva på flere områder, men spesielt rettet inn mot katapultordningen, vi foreslår en sterkere satsing på helsenæringen, og vi foreslår selvfølgelig at direkteinvesteringene til Investinor videreføres. Vi mener at vi har et sett med viktige tiltak som må videreføres, og vi tror også at staten er en viktig partner for industri og næringsliv. Vi ønsker å spille på lag med næringslivet i det grønne skiftet. Vi tror på dialog om marginene og mulighetene og at vi samtidig kan diskutere også de tingene som eventuelt begrenser.

Men hva gjør regjeringen? Jo, de innfører ting over natten uten å ha perspektiv på hva som faktisk skjer. Å fjerne unntak for CO2-avgift er et godt eksempel på det. Mulighetene gjennom det avgrenses og ofres. Som en kontrast til regjeringen på det området ville Arbeiderpartiet hatt en avtale, en avtale med industrien om å redusere klimagassutslipp som gjorde at industrien kunne håndtere utfordringene. Norsk Industri og Stein Lier-Hansen har omtalt dette slik:

«Konsekvensene kan være så dramatiske som at industriproduksjon som vi trenger for det grønne skiftet, ikke vil kunne videreutvikle seg i Norge. Dette er håpløs klimapolitikk og elendig næringspolitikk.»

Dette sa Stein Lier-Hansen. Håpløs klimapolitikk og elendig næringspolitikk er vel egentlig en god oppsummering av akkurat det.

Yaras ammoniakkproduksjon på Herøya vil nå kunne få økte kostnader på 25 mill. kr, og 65 ansatte kan være utfordret. Næringsministeren svarer til Telemarksavisa at han ikke er bekymret for nedleggelser på grunn av akkurat denne endringen. Jeg lurer på om næringsministeren faktisk skjønner hva det vil si å drive en industribedrift – og med de krevende marginene. Jeg lurer også på om næringsministeren i budsjettforhandlingene da regjeringen vedtok dette, var til stede, og om han den gang også sa «jeg er ikke bekymret», for jeg hadde i hvert fall vært det.

Vi har unike forutsetninger i dette landet for vekst og fornyelse, bl.a. i industrien vår, gjennom tilgang på fornybar kraft, ledende kompetanse og den norske arbeidsmodellen, og ikke minst tilgang på kapital, hvis vi velger å bruke kapitalen i bedriftene og industrien vår. Men da må vi satse mer på bedriftene våre. Derfor foreslår Arbeiderpartiet en kraftig økning til Enova og ikke minst til miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge. Dette er gode virkemidler som bør videreutvikles og forsterkes. Med vårt forslag ville vi hatt 1 mrd. kr i miljøteknologiordningen. Det hadde vært positivt for bedriftene, og det hadde vært positivt for klimaet, arbeidsplassene og framtiden. Det betyr at med Arbeiderpartiets alternative budsjett hadde sannsynligheten for å lykkes med de mange mulighetene vært større enn det som nå dessverre er tilfellet.

Men denne høsten har inneholdt mer enn kun næringspolitikken, som jeg har vært innom så langt. Den har også inneholdt viktige deler av jordbrukspolitikken og landbrukspolitikken, og et av temaene der har vært pelsdyr, som har berørt oss ganske sterkt. Da vi behandlet saken om pelsdyrforbudet den 13. juni i år, var det ingen tvil: Et bredt flertall ønsket ikke å påføre pelsdyrbøndene økonomiske tap. Det tror jeg et samlet storting var enige om. Michael Tetzschner avsluttet et innlegg der han resonnerte veldig godt rundt de problemstillingene som forelå, på følgende måte: «Sluttresultatet, en fullverdig kompensasjon, er det eneste som gjelder når Stortinget får dette tilbake og ser om man har levd opp til standarden som vi vedtar her i dag.»

Men er det det som har skjedd? Er det en fullverdig kompensasjon? Ble det til slutt «en ordning som er god», slik representanten Morten Ørsal Johansen sa i den samme debatten, altså så sent som i juni i år? Det vi har fått, er ingen god ordning. Stortinget burde fått konsekvensene av forskriften til vurdering før den ble iverksatt. Landbruksministeren sa i sin presentasjon av forskriften: «Det er gjort store endringer etter høringen.» Videre siteres statsråden på følgende: «Jeg har lyttet til innspillene i høringsrunden og gjort flere forbedringer i kompensasjonsordningen. Det betyr at flere oppdrettere kommer vesentlig bedre ut.» Men det er ikke mer vesentlig enn at det er så uvesentlig at forskriften ikke behøvde å bli sendt ut på ny høring. Når det gjelder den forskriftsendringen som nå ligger, så er det er ingen tvil om at det var mange som trodde på de gode ordene den 13. juni – gode ord som nå ikke er annet enn gode ord, for de er i hvert fall ikke en del av den forskriften som gjelder.

Helt til slutt: Skal vi lykkes, trenger næringslivet og næringsdrivende forutsigbarhet. Lekeøvelsene som regjeringen og regjeringspartiene har holdt på med, er ikke av det gode. Når man den ene dagen stenger direkteinvesteringene til Investinor, for så den neste å åpne dem, så er ikke det forutsigbarhet. Når man den ene dagen foretar kutt i føringstilskudd, som vil ramme kysten hardt, og innfører det igjen den andre dagen, så er ikke det god og forutsigbar politikk. Når man den ene dagen gjennomfører smålige kutt i velferdsordninger for fiskerne, så innfører man det dagen etter igjen. Sånn kan man holde på og holde på når det gjelder det som er uforutsigbart fra denne regjeringen.

Uforutsigbarhet er et treffende ord på regjeringen og regjeringspartienes budsjetthøst. Vi trenger det motsatte: forutsigbarhet og en sterkere vilje og evne til å bruke de mange mulighetene som er der, og som best kan løses i et godt samspill der staten utgjør en god partner for industri og næringsliv. Det kan vi ikke få med dagens regjering. Det vil vi kun få med en helt annen regjering enn de fire partiene som styrer landet i dag.

Jeg tar opp forslagene nr. 16–18, fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg har lyst til å høre representant Aaslands svar på følgende spørsmål: Hvorfor er det riktig at Jernia skal betale formuesskatt, mens Biltema skal slippe?

Terje Aasland (A) []: Når vi har den skatteordningen vi har i Norge, er den gjennomtenkt, og den er i utgangspunktet god. Den er sånn at den sørger for at de fleste er med og dekker velferden vår. Så er det enkelte utslag i formuesskatten som godt kan diskuteres, det har også Arbeiderpartiet sagt, men det er ikke sånn at vi ønsker å fjerne formuesskatten av den grunn.

Når jeg hører en Høyre-representant snakke om formuesskatten som utgangspunkt for næringslivet, blir jeg litt forundret, for er det noen som virkelig har snakket mye om å fjerne formuesskatten, men som overhodet ikke har gjort det, er det nettopp Høyre i regjering.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Ja, det stemmer at vi har senket formuesskatten, slik at det er klart for alle. Arbeiderpartiet vil i sitt alternative budsjett øke den med 5,3 mrd. kr. Det vil si at Jernia skal betale enda mer, og Biltema får en enda bedre konkurransefordel.

Men jeg kan bruke et annet eksempel for å ta det enda litt nærmere representantens hjemsted. Ølet Lundetangen, som jeg antar representanten kan nyte i Skien, er belagt med formuesskatt, mens Ringnes, som står ved siden av, og ifølge meg smaker helt likt, er ikke belagt med formuesskatt. Hvorfor skal det være sånn?

Terje Aasland (A) []: Arbeiderpartiet er åpne om at vi ønsker formuesskatt og mener det er riktig å ha en formuesskatt, og så kan vi godt diskutere noen utslag av den. Men jeg skjønner altså ikke at Høyre klarer – høye og mørke – å gå på talerstolen i Stortinget og snakke om formuesskatten, når de sitter med makten og kunne fjernet den. Lundetangens største problem er at Høyre snakker om formuesskatten uten å gjøre noe med det. Jeg vil egentlig oppfordre representanten Løvaas til å gå hjem og gjøre jobben hjemme sammen med andre Høyre-representanter og fremme forslag som gjør at regjeringen eventuelt fjerner formuesskatten, som de er så dypt bekymret for er der.

Men den formuesskatten som Lundetangen nå betaler, den betaler de altså ut fra en skattesats fastsatt av Høyre-regjeringa.

Steinar Reiten (KrF) []: Kristelig Folkeparti har i en årrekke hatt programfestet en innretning av formuesskatten der det blir gjort et skille mellom skatt på privat formue og på arbeidende kapital. Etter regjeringsskiftet i 2013 har både den sittende regjeringen og NHO innsett at dette er en klok innretning av formuesskatten, bl.a. fordi den motvirker konkurranseulemper for norske selskaper i forhold til utenlandske selskap som slipper formuesskatt, og fordi skatten er en ekstra tyngende belastning for norsk næringsliv i en tid der det har gått trått.

I sitt alternative budsjett foreslår Arbeiderpartiet å øke formuesskatten med 5,3 mrd. kr. Det vil si at lettelsene i formuesskatten på arbeidende kapital, som har hjulpet norske bedrifter – bl.a. verftsindustrien i mitt hjemfylke Møre og Romsdal – gjennom år med lav lønnsomhet og stor gjeldsbelastning, blir nullet ut med et pennestrøk. Mener representanten Aasland at det er rett medisin for en verftsklynge som fremdeles er nede i knestående etter en periode med tøffe omstillinger?

Terje Aasland (A) []: Jeg tror det er andre ting som i sterkere grad kunne avhjulpet verftsnæringen, ikke minst noe av det jeg var innom i mitt innlegg: å ha en ordentlig kondemneringsordning for gamle skip, å ha en toppfinansieringsordning gjennom GIEK og ikke minst bedre avskrivningsregler. Jeg tror at det i sum hadde skapt større aktivitet ved norske verft.

Det andre jeg tror vi i større grad burde tenkt på, er om vi skal legge spesielle føringer inn mot de virkemidlene vi har, så de faktisk ender opp med aktivitet i norske verft. Enova er et godt eksempel på akkurat det.

Til formuesskatten: Det er altså ikke Arbeiderpartiet som har sagt at vi ønsker å fjerne formuesskatten – det er jo de partiene Kristelig Folkeparti identifiserer seg mest med nå. Da mener jeg at det også må være Kristelig Folkepartis oppgave, internt i regjeringen, å argumentere for at man skal fjerne formuesskatten, hvis det er det som er det saliggjørende når det gjelder aktiviteten ved norske verft.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg lyttet vel og gjerne på representanten Aasland, som startet sitt innlegg med å prise planøkonomiens far og gikk over til å fortelle om behovet for kapitaltilgang. Samtidig er partiet villig til å legge ekstra begrensninger på næringslivet ved å legge på enda mer formuesskatt, til noen få.

For å følge opp det som representanten Eidem Løvaas kom med: Hvordan synes representanten Aasland at det er å ha et todelt system som slår såpass uheldig ut? Biltema, som ble brukt som eksempel, har da et annet skattetrykk enn tilsvarende og til og med utenlandske eiere. Synes representanten Aasland at det er en grei innretning på formuesskatten?

Terje Aasland (A) []: Nå kan jeg gjenta at det er ikke sånn at Arbeiderpartiet har som sitt høyeste ønske å fjerne formuesskatten. Det er det andre partier som har. Og formuesskatten rammer ikke bedriftene, den rammer eierne av bedriftene.

Jeg tror at hvis en reiser rundt og snakker litt med næringslivet, er det tilgang på risikovillig kapital man i utgangspunktet etterspør. Det gjøres svært ofte, fra svært mange hold, og det er ingen tvil om at de innretningene og de virkemidlene vi har – som langt på vei fungerer – kunne vært både mer kraftfulle og sterkere nettopp for å underbygge de mange mulighetene vi har rundt omkring i norsk næringsliv. Det var noe av det jeg prøvde å få fram i mitt innlegg.

Vi trenger nå – i en tid der Norge skal omstilles – flere muligheter og mer tilgang på kapital. Jeg tror noe av det vesentlige for å lykkes er at staten i mye større grad er en aktiv og god partner for de mange gode ideene som er ute i norsk næringsliv, sånn at vi kan utvikle norsk næringsliv videre – istedenfor å fokusere ensidig på formuesskatten.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: En representant fra Arbeiderpartiet startet sitt innlegg med å varsle at regjeringspartiene ville snakke om at det går godt i Norge, og at det var feil. Nå har jeg tenkt å starte med å si at det går godt i Norge, og det er riktig. Næringslivet blomstrer, færre er arbeidsledige, sysselsettingen øker, og i by og bygd skapes det verdier fra det minste enkeltmannsforetak til de største og tradisjonsrike selskapene både til lands og til havs.

Foran dagens debatt har jeg lyst til å nevne det som jeg hørte på nyhetene i dag tidlig. For 15. år på rad har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Det er greit å ha som et bakteppe for dagens debatt.

I gode tider skal vi også ruste oss for fremtiden, og derfor er Høyre godt tilfreds med budsjettet. Det er stødig, det er nøkternt, og det legger til rette for økt verdiskaping og bedre konkurransekraft. Fire av fem nye jobber har kommet i privat sektor, og slik må det være fremover også. Norge har allerede vunnet verdensmesterskapet i offentlig sektor. Det er verdiskapingen i privat sektor som er grunnlaget for velferdssamfunnet. Når vi i Høyre snakker om et bærekraftig velferdssamfunn, handler det om et samfunn som er bærekraftig for miljøet og klimaet, bærekraftig sosialt, men ikke minst økonomisk bærekraftig. Uten en sunn økonomi og uten vekst vil vi ikke nå målene våre innen verken klimapolitikk eller sosial politikk. Vi må innse en gang for alle at vi er i en stor omstilling, og trolig er det slik at i fremtiden vil det være en kontinuerlig omstilling.

Utviklingen innenfor bioteknologi og informasjonsteknologi går nå raskere enn vi klarer å ta inn over oss. De mest kreative, de omstillingsdyktige, de raske – de er fremtidens vinnere. Der har Norge et stort fortrinn. Vi er kreative, vi er snarrådige som folk. Vi er svært omstillingsdyktige – et nedarvet instinkt gjennom generasjoners arbeid for å skape mye ut av lite – og vi er raske. En liten nasjon, med ressurser, høyt utdannet befolkning og digital modenhet – faktorer som gjør at vi på mange områder har et forsprang sammenlignet med mange andre nasjoner.

Høyre og regjeringspartiene vil understreke viktigheten av et godt skatteregime for næringslivet. Vi endrer nå opsjonsbeskatningen for å gjøre den mer relevant for enda flere oppstartsbedrifter, og vi vil vurdere ytterligere tilpasninger etter hvert.

Noen flere ord om formuesskatten: Det er en straffeskatt på norsk eierskap. Formuesskatt på arbeidende kapital er – for å si det parlamentarisk – en stor ulempe for norske eiere som konkurrerer med utenlandske aktører. Skatten er konkurransevridende, og Høyre mener det er av stor betydning at skattemotiverte insentiver for privat eierskap styrkes kraftig i årene som kommer. Vi er i gang, men vi er ikke i mål.

Grensehandel er også en økende utfordring. Anslagene er nå at nær 17 mrd. kr lekker ut av landet, noe som får direkte utslag for både produsenter og handel. Neste år blir det lansert et grensehandelsbarometer, og jeg ser frem til det. Det vil gi oss et bredere kunnskapsgrunnlag for en fornyet vurdering av hvordan grensehandel kan bremses eller reduseres. Høyre vil nok også arbeide med dette i prosessen med vårt stortingsvalgprogram for perioden 2021–2025. Det er et fåtall varekategorier som er hoveddriverne for grensehandel, og felles for disse er at de er omfattet av særavgifter.

Det knytter seg også en viss bekymring til tollfrihet for tekstilvarer. Vi har registrert at bransjeorganisasjoner og enkeltforretninger varsler at dette kan slå uheldig ut. Derfor ber vi også regjeringen følge denne utviklingen nøye.

Fem minutter er ikke nok til å legge frem vår fulle argumentasjon, så jeg ønsker også å vise til flere av Høyres medlemmer i komiteen som senere vil fremheve særlig to omfattende områder det ikke er tid til i dette innlegget: landbruk og fiskeri/havbruk. Når det er sagt, er det slik at mange rammevilkår er viktige for hele næringslivet. Jeg vil derfor avslutte med litt om EØS-avtalen. Dette er Norges viktigste handelsavtale. Å gi inntrykk av at lille Norge kan fremforhandle bedre avtaler, er å forlede det norske folk. For alle som ønsker en utredning av alternativet til EØS-avtalen, vil jeg peke på den pågående prosessen i Storbritannia. Der er utredningen, vær så god. I løpet av året har jeg besøkt hundrevis av bedrifter fra det høyeste nord til det dypeste sør. Ingen, ikke en eneste en, har tatt til orde for at de ønsker noe annet enn EØS. Dagens målinger indikerer at en ny regjeringskonstellasjon vil bestå av partier som ønsker å rive denne avtalen i stykker. Når man i tillegg tar med seg at Arbeiderpartiets rike onkler, altså fagbevegelsen, er nær delt på midten i spørsmålet – ja, da ser vi allerede nå konturene av at valget i 2021 kan bli et ja eller nei til EØS. Her er Høyre tindrende klare: På vegne av norsk næringsliv og på vegne av norske ansatte heier vi på EØS-avtalen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: En av de næringene som jeg tror vi skal satse på i Norge i framtiden, er reiselivsnæringen. I det budsjettet som regjeringen har lagt fram for 2020, er det kuttet i en av de viktigste musklene reiselivet har felles, nemlig markedsføringen av Norge, med over 50 mill. kr. Det er også kuttet i kulturnæringssatsing på Nasjonale turistveger og i de regionale utviklingsmidlene som fylkene i stor grad har brukt til reiselivssatsing, bl.a. ble Arctic Race of Norway godt støttet av de tre nordnorske fylkene.

Jeg lurer på hva ved regjeringens budsjett for 2020 skal legge til rette for at vi får en satsing på reiseliv som en framtidsnæring i Norge?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Reiselivet er ikke bare en fremtidsnæring, den er i aller høyeste grad en eksisterende næring som går utrolig godt. Derfor er det også fortsatt betydelige midler som er avsatt i årets statsbudsjett for en videre satsing på reiseliv. Men det er også sånn at når vi i regjeringspartiene ser på bruken av virkemidlene, dine og mine penger som vi skal fordele til andre, skal vi bruke dem på steder hvor det er mest treffsikkert, og hvor det gir mest effekt og flest kroner tilbake. Når en næring stadig går bedre, kan det hende at man skal skru noe ned på den bryteren og heller skru litt opp på andre. Det er ikke sånn at man bare fortsetter å kaste penger etter en næring som går godt.

Så lurer jeg litt, for representanten representerer den rød-grønne siden som på flere områder forsøker å begrenser turismen til Norge – de vil ha skatt på turisme, og de ønsker å begrense cruiseanløp: Hvorfor skal man da markedsføre mer for å bringe folk til et land når man åpenbart har lyst til å forsøke å holde dem unna?

Åsunn Lyngedal (A) []: Svaret på hvorfor vi skal markedsføre mer er at vi bare har 50 pst. dekning på overnattingsstedene våre, så det er klart at vi må ha flere til å besøke det vakre landet vårt.

Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i april å åpne for at kommunene lokalt kan ta inn et reiselivsbidrag fra turister for å finansiere lokale fellesgoder. Det ble tatt veldig negativt imot i april i år da vi vedtok det, men i en debatt i forrige uke om dette temaet, kom det litt nye signaler fra en kollega i næringskomiteen, Hofstad Helleland, når det gjaldt muligheten for en lokal innkreving av bidrag til lokale tiltak. Vil Høyre bidra til at regjeringen utreder hvordan det eventuelt kan gjennomføres, så vi kan få en tilrettelegging for vekst i reiselivet også lokalt?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg tror vi kan slå fast at politikken som føres i dag, ligger fast gjennom hele denne stortingsperioden. Da er det ikke aktuell politikk. Hva som skjer i de ulike partienes programprosesser, er vi bare helt ved starten av, og der kan det bli interessante diskusjoner – også i eget parti.

Men det snakkes om at dette kuttet handler om å skru igjen kranen og slutte med å markedsføre. Det er jo ikke riktig i det hele tatt. For det første er det fortsatt betydelige midler igjen, og for det andre foregår markedsføringen, og ikke minst hvordan kundene orienterer seg, på en helt annen måte. Og det er dette som forbauser meg, for det virker som om man skal velge en statisk tilnærming, i stedet for å si at det faktisk er sånn at kundene bruker internett og digitale løsninger, og de orienterer seg kanskje ikke like mye gjennom reisebyråer og de gammeldagse kanalene. Det å da tviholde på det som virket i går, i forgårs og for ti år siden, og si at det er medisinen for fremtiden – vel, sånn tror ikke vi i Høyre at det er.

Geir Pollestad (Sp) []: I distrikta er reiselivsnæringa svært viktig, og ein berebjelke for reiselivet i distrikta er hotella og distriktshotella. Desse har med dagens fleirtal opplevd ein 50 pst. auke i meirverdiavgifta. Representanten har tidlegare, i sitt innlegg, vore inne på spørsmålet om formuesskatt, og då er mitt spørsmål: Har hotelleigarar i distrikta med denne regjeringa fått ein kraftig reduksjon i formuesskatten, eller har dei fått ein kraftig auke i formuesskatten med denne regjeringa?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg tror det er viktig at vi ser på helheten. Jeg legger merke til at Senterpartiet i all sin kommunikasjon rundt budsjettet peker på at de senker en god del avgifter. Det er isolert sett helt riktig, men de øker en god del skatter, og summen for næringslivet, enten det er et lite hotell, en stor bedrift eller et enkeltmannsforetak, er at skattebyrden med Senterpartiets alternative opplegg faktisk ville øke. Så kan man godt slå hverandre i hodet med den ene avgiften her eller den andre skatten der, men jeg tror nok at de som har skoene på, og som står opp hver dag og går ut for å skape verdier, er mest opptatt av hva som er igjen nederst i høyre kolonne når året er omme. Og der er man med Senterpartiets opplegg faktisk i den situasjonen at man får en mer utfordrende hverdag, en vanskeligere konkurransesituasjon og trolig en dårligere bunnlinje.

Geir Pollestad (Sp) []: Når det gjeld distriktshotell, er det iallfall ikkje rett det som representanten her hevdar. Eg fekk heller ikkje svar på mitt spørsmål. Representanten har tidlegare, i sitt innlegg og i replikkrunden, vore veldig detaljert på enkeltbedrifter – som Jernia og Biltema. Når eg no stiller eit spørsmål om distriktshotell, må ein forventa å kunna få eit svar. Så eg ber om at representanten svarar på spørsmålet, som gjeld formuesskatt for hotell: Har han gått kraftig opp, eller kraftig ned, med denne regjeringa?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg tror det også er viktig å minne representanten Pollestad om at dette er en replikkveksling og ikke en spørretime. Men uavhengig av det, har jeg lyst til å gjenta det jeg sa i sted: Jeg tror rett og slett den totale byrden er det som er viktig, enten man driver et stort eller lite foretak.

Når det gjelder formuesskatten som sådan, har denne regjeringen senket satsen. Hvis jeg husker riktig, er den senket til 0,85 pst. Jeg personlig og Høyre er ikke fornøyd med det, og mener den skal videre ned. Bunnfradraget er også økt. Men for det enkelte hotell har jeg ikke i dag detaljene så jeg kan svare på det konkrete spørsmålet, men jeg skal være veldig glad for å kunne svare representanten ved neste korsvei, når jeg har de detaljene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Årets budsjett er et moderat budsjett. Årsaken til det er at det går godt i norsk økonomi, og det skapes nye arbeidsplasser over hele landet. Fire av fem jobber er etablert i privat sektor. Halvparten av alle som er ansatt i privat sektor, jobber i en liten eller mellomstor bedrift. En halv million nordmenn drømmer om å starte for seg selv. Dessverre kan det av og til se ut som om det offentlige lar det gå sport i å gjøre livet så vanskelig som mulig for dem som vil skape sin egen arbeidsplass.

I Dagbladet den 23. november i år kunne vi lese om gründeren bak Oslo Street Food. Han beskrev for næringsministeren og digitaliseringsministeren den jungelen av skjema og reguleringer han må navigere i for å kunne drive matmarkedet ved Youngstorget her i Oslo. Det kan ta motet fra noen hver.

Hvis vi, storting og regjering, virkelig vil oppmuntre folk til å starte og drive sin egen bedrift, er vi nødt til å gjøre noe med byråkrati og skjemajungel. Regjeringen har skjønt dette, og den nye strategien for små og mellomstore bedrifter er en god start. Vi heier på næringsministerens initiativ.

Stortingsrepresentanter bør være folkets ombudsmenn. Som medlem i næringskomiteen vil jeg være ombudsmann for dem som vil starte opp, som driver, og som jobber i en liten eller mellomstor bedrift.

Et av problemene som mange oppstartsbedrifter møter, er mangel på kapital. Tilstrekkelig tilgang til kapital i de ulike utviklingsfasene for oppstartsbedrifter er helt avgjørende for vekst. Småbedrifter som ønsker å ekspandere, trenger å tiltrekke seg kompetanse, men taper ofte i kampen med større bedrifter som har mulighet til å betale mer for kompetansen.

Småbedriftene kan benytte seg av opsjoner som kompensasjon for lavere lønn. Opsjonsordningen regjeringen har innført for småbedrifter, er et skritt i riktig retning, men den må utvides ytterligere for å inkludere flere selskaper i vekstfasen.

I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å utvide opsjonsordningen til å omfatte selskap som har maksimalt tolv ansatte, og øke opsjonsfordelen per ansatt fra 500 000 kr til 1 mill. kr. Dette er bra. Men jeg mener at regjeringen bør vurdere hvordan opsjonsordningen kan justeres for at den skal bli enda mer anvendelig for vekstbedrifter. Det vil staten tjene mer penger på på sikt i form av økte skatteinntekter. Jeg ser fram til å samarbeide med finansministeren og næringsministeren om å gjøre opsjonsordningen enda bedre.

Color Line-saken viste med all tydelighet at Fremskrittspartiet er sjøfolkenes parti, selv om enkelte prøvde å trekke det i tvil. Nettolønnsordningen er et annet eksempel på at denne regjeringen er på sjøfolkenes side. Under denne regjeringen har ordningen blitt styrket, utvidet og lovfestet.

I 2019 er ordningen på omtrent 1,8 mrd. kr. Dette har ført til en netto økning i antall sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen fra 2017 til 2018, til tross for krevende tider for næringen. Samtidig er det rekordmange skip som seiler under norsk flagg.

Jeg registrerer at opposisjonen allerede har konkludert med at det skal innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann. Jeg skjønner at intensjonen er god. Opposisjonen har norske sjøfolks beste for øye. Men vi må vurdere nøye om norske lønns- og arbeidsvilkår vil være gunstig på lengre sikt.

Fremskrittspartiet er og har alltid vært på sjøfolkenes side og er opptatt av at tiltak skal virke til sjøfolkenes beste. Det vil også være vår holdning når det gjelder hvorvidt vi skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, eller ikke.

Vi er opptatt av å gå inn for tiltak som virker, og har derfor ikke tatt stilling til om det faktisk er den beste løsningen for norske sjøfolk. Det vil f.eks. ikke være en god løsning hvis resultatet blir økte kostnader som på lengre sikt vil føre til redusert lønnsomhet for rederiene og tapte arbeidsplasser. Vi må ikke komme i skade for å svekke konkurransekraften til norsk maritim næring for en kortsiktig gevinst.

Utredningen om mulighetene for norske lønns- og arbeidsvilkår ble ferdig i mai i år og deretter sendt på høring. Temaet lønns- og arbeidsvilkår skal omhandles i den maritime stortingsmeldingen som legges fram neste høst.

Fremskrittspartiet vil følge med på denne saken, men vi vil ikke trekke konklusjoner før vi ser den helhetlige effekten av dette tiltaket.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg kan understreke overfor representanten at når det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann, når det gjelder norske sjøfolk, er det mer enn intensjonen som er god, for her er også viljen til stede blant de tre partiene som har fremmet forslaget. Vi har til hensikt faktisk å gjennomføre det som to rapporter viser at det er fullt mulig å gjennomføre.

Mitt spørsmål er egentlig veldig enkelt: Vil Fremskrittspartiet hjelpe, bistå eller være med på det forslaget som er fremmet, der en ber om et partssammensatt utvalg nettopp for å få fram vilkårene som må til for å få norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann, når regjeringen fremmer en stortingsmelding om det maritime?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fremskrittspartiet er og har alltid vært sjøfolkenes parti. Vi jobber for sjøfolkenes ve og vel. Fremskrittspartiet har også jobbet og fått gjennomslag for en utredning av konsekvensene av å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi har ikke konkludert ennå, på samme måte som Arbeiderpartiet virker å ha gjort i denne saken, men vi skal sørge for at vi fortsatt er på sjøfolkenes side når vi konkluderer i stortingsmeldingen.

Terje Aasland (A) []: Det blir jo interessant å se om Fremskrittspartiet er et prateparti, som bare prater og holder folk med gode ord, eller om de faktisk er et parti som vil gjøre noe for vanlige folk. Nå hørte vi om sjøfolkene.

Et annet tema som har versert i høst, er pelsdyrbøndene. Vi har hørt Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsperson bruke ganske sterke ord om det som er lagt fram, at det er uverdig overfor pelsdyrbøndene osv. Han sa det også veldig tydelig i debatten som var i juni, at Fremskrittspartiet tapte når det gjaldt lovforbudet, der var det Venstre som vant, men han forsikret om at de skulle få til en ordning som var god. Han sa at de samtidig har vært klare på at de vil følge opp arbeidet med utarbeidelsen av forskriften, slik at den blir i tråd med intensjonene til regjeringspartiene.

Da er mitt spørsmål: Er ordningen som nå omfatter kompensasjon til pelsdyrbøndene, i tråd med det som er Fremskrittspartiets syn?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Mitt hovedfelt er fiskeri, så jeg er på litt dypt vann når vi snakker om pels, men jeg skal svare på vegne av Fremskrittspartiet. Vi har kjempet for pelsdyrene. Vi har ønsket å ha videre drift for pelsdyrbøndene, men vi tapte den saken i regjering. Det er en sak som vi måtte forhandle bort. Vi har også fulgt denne kompensasjonsordningen, og vi har vært veldig, veldig misfornøyd. Vi er ikke helt i mål ennå, vi er ikke helt fornøyd ennå, men vi har i hvert fall kjempet til det beste for pelsdyrbøndene.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil fylgja opp førre replikk litt. Det gjeld pelsdyr. To landbruksministrar frå Framstegspartiet, både Dale og Hoksrud, har sagt at ingen skal tapa på avviklingsvedtaket. Morten Ørsal Johansen frå Framstegspartiet har vore nokså tydeleg på det same, men så kan me òg sjå i pressa at landbruksministeren og statssekretæren hennar krigar for å få ei best mogleg ordning. Det er jo ganske openbert kven dei krigar mot – dei krigar mot finansminister og partileiar i Framstegspartiet, Siv Jensen.

Då er mitt spørsmål, når Framstegspartiet har så mange ståstader i denne saka: Meiner representanten at det tilbodet som er lagt fram til pelsdyrbøndene, er godt nok?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Nå kjenner jeg ikke til hva slags kriger som pågår internt i regjeringsforhandlingene, og hva slags kriger landbruksministeren har med tanke på kompensasjonsordningen. Det som har vært vårt ståsted i denne saken, er å kjempe fra Stortinget opp imot regjeringen for å få en best mulig kompensasjonsordning for pelsdyrbøndene. Vi har forbedret den betydelig i prosessen, og vi jobber fortsatt for at pelsdyrbøndene skal bli minst mulig skadelidende.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Utgangspunktet for SVs arbeid med statsbudsjettet er at Noreg står i ei enorm utfordring som vi må ta tak i no. Vi har døypt vårt arbeid med dette for grøn, ny deal, og det består av tre element. For det første må vi kutte dei nasjonale klimagassutsleppa med 60 pst. innan 2030. Så må det i same tidsperiode etablerast fleire hundre tusen nye arbeidsplassar innanfor næringar som er framtidsretta. Til slutt: Vi ønsker å gjere dette samtidig som vi reduserer forskjellane og styrkjer velferda.

Spegelvend til vår politikk er regjeringa sitt løp. Dei har nettopp levert frå seg eit statsbudsjett der dei innrømmer at dei ikkje vil nå forpliktingane Noreg har i 2020. Det er heilt i det blå om ein vil klare 2021, 2022, 2023, osv. fram til 2030. Regjeringa har rett og slett ingen plan for korleis ein skal klare å kome i land med Noregs del av klimagassutsleppa. Det verkar ikkje som regjeringa er spesielt interessert i å gjennomføre det heller.

Samtidig som det ikkje er noka satsing på å redusere utsleppa, ser vi at det heller ikkje er noko grønt skifte i næringslivet. Tidlegare i år såg vi bl.a. tal frå SSB som viste at det var ei viss auke i investeringane i industri, men den auka var berre innanfor petroleumsindustrien. For industrien elles var det anten nedgang eller stillstand. Det er altså ikkje noko grønt skifte i norsk økonomi.

Dette skjer samtidig som bruken av oljepengar aukar. Vi gjer oss stadig meir avhengige av inntekter frå petroleumsnæringa og investeringsnivået der, og det blir ikkje bygd opp ny industri som skal ta over for desse næringane. Da er det berre å nemne at innan 2040 og i alle fall innan 2050 skal vi vere karbonnøytrale. Da skal det ikkje vere utslepp i dette samfunnet. Det verkar ikkje som om regjeringa har nokon som helst idé om korleis dette skal skje, og stiller seg på feil side av historia. Dei har ein politikk som favoriserer forureining, favoriserer eigedomsspekulasjon framfor investering i ny industri og favoriserer finans framfor satsing på dei nye næringane.

I SVs alternative budsjett leverer vi ei pakke på 11,4 mrd. kr som skal gå øyremerkt til omstilling av norsk økonomi. Det er til både miljøvenleg transport, næringsomstilling, klimatilpassing og naturvern. Det inneheld bl.a. ei satsing på forsking. Der regjeringa har ei redusert satsing på forsking i kroner og øre frå i fjor til i år, har vi ei auke.

Vi har ei satsing på miljøteknologiordninga – som er underfinansiert, det er langt fleire kvalifiserte søkjarar der enn det er midlar – på 700 mill. kr. Vi oppkapitaliserer det regjeringa kallar for Nysnø, men som foreløpig er som eit snøfnugg å rekne. Vi oppkapitaliserer det med 1,1 mrd. kr, deriblant 385 mill. kr i risikokapital. Vi har ei styrking av Enova med 1,5 mrd. kr, og vi styrkjer òg avskrivingsordninga for innkjøp av nye maskinar i industrien med 2 mrd. kr. Det er dei nye pengane.

Samtidig tar vi i bruk dei ordningane vi har, og vrir dei. Anten det er Noregs forskingsråd eller Innovasjon Noreg, avviklar vi satsinga på oljeforsking som berre har som hensikt å forlenge oljealderen, og vrir desse midlane over til andre type prosjekt. Det same gjeld Innovasjon Noreg. Kvifor skal offentlege aktørar finansiere tiltak som undergrev staten og samfunnet sitt arbeid med det grøne skiftet? Vi vrir denne type ordningar over til der det trengst. Så stiller vi krav, anten det er for kondemneringsordninga eller ordninga for supplyskip, havbruk, eller det er offentlege innkjøp. Vi ser på dette som verkemiddel for å få til endring.

Dette er også god næringspolitikk, for viss ei næring skal stå seg i framtida, må ho kunne vere mest mogleg miljøvenleg. Og viss Noreg tar posisjonar på desse områda, ser på moglegheitene innanfor maritim sektor, ser på moglegheitene innanfor bioindustri, bruken av dei store biologiske ressursane vi har som samfunn, ligg framtida for Noreg der.

Eg tar opp forslaga SV står åleine om.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Et kort spørsmål til SV, etter opplistingen av alle de positive tiltakene: Hvorfor vil SV gjøre det mindre lønnsomt å satse på utbygging av fornybar energi i Norge?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg oppfattar ikkje at SV gjer det. Kan representanten i så fall utdjupe kva han legg i det?

Tom-Christer Nilsen (H) []: SV øker selskapsskatten. Det rammer alle kraftverk, små som store, vind som vann. Samtidig har det vært vanlig å justere grunnrenteskatten for store kraftverk, slik at den totale skattesatsen ikke økes. I dokumentet til SV presiserer de at grunnrenteskatten ikke skal endres, altså at den totale skattesatsen skal økes for samtlige kraftproduserende enheter. Det vil sannsynligvis bety noen hundre millioner mindre til eierkommunene og noen hundre millioner kroner mindre til satsing på fornybar kraft, etter å ha sjekket noen typiske eksempler. Da kan det være greit å spørre, fordi det er litt uklarhet i dette: Hva blir samlet skattesats for store kraftverk med SVs alternative budsjett, inkludert både økningen i ordinær selskapsskatt og grunnrenteskatten?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det eg antar Nilsen viste til, er SVs stillingstaken til kraftskatteutvalet sine forslag og problemstillingar knytte til det. Dette er ikkje eit felt som ligg til denne komiteen, men vi har vore borti temaet før. SVs hovudpoeng er at det er viktig å sørgje for at kommunane sit igjen med betydelege inntekter frå kraft, nettopp for å skape insentiv til å etablere ny fornybar kraft. Dette er ein diskusjon som førebels vel er på eit NOU-nivå, men som vil kome inn til Stortinget etter kvart. SVs linje er at vi ikkje ønskjer eit skattesystem for fornybar kraft som gjer det mindre lønsamt å investere, men gjer det meir lønsamt å investere og ikkje minst for kommunane å leggje til rette for det.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: SV øker i sitt budsjett skatter og avgifter hvert år med 22,8 mrd. kr. Det betyr i praksis at partiet ønsker å reversere skattekuttene finansministeren og statsministeren har gjennomført siden 2013.

SV vil gjøre det dyrere å fly, SV vil gjøre det dyrere å kjøre fossilbil – SV vil i det hele tatt for det meste gjøre det dyrere å bo og leve i landet. Ønsker SV å avfolke distriktene i landet, og da kanskje spesielt Troms og Finnmark, de fylkene som vi kommer fra, representanten Fylkesnes og jeg? Og er dette et signal om rød-grønn samling, som SV har vært ute med, at dette er politikken som vil føres dersom det blir et regjeringsskifte ved neste korsvei?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Takk for godt spørsmål.

SV si skattelinje er at vi ønskjer å redusere skatten på arbeid, og så ønskjer vi å auke skatten på rikdom og auke skatten på forureining. Vi har gjort berekningar for vårt budsjett – kva er effekten for vanlege folk i Finnmark og i Oslo? Vi har sett på alle dei ulike parametrane der. Med SVs skatteopplegg vil faktisk folk – vanlege folk – kome betre ut enn med regjeringa sitt opplegg, fordi regjeringa har satsa så kolossalt på dei som sit på dei store formuane, dei som sit på den store kapitalen. Det er dei som har vore regjeringa sine satsingsområde. SV ønskjer å auke skattlegginga av både rikdom, kapital og forureining, men da sørgjer vi for å kompensere det ved å redusere skattetrykket på arbeid og på vanlege folk. Vi meiner det er både framtidsretta og – ikkje minst – for folk flest.

Steinar Reiten (KrF) []: For et par måneder siden fikk jeg en interessant opplevelse da jeg deltok på Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg. Det var veldig interessant å være der, et lite kystsamfunn som er helt avhengig av EØS-avtalen, ikke først og fremst på grunn av innholdet i selve avtalen, men nettopp på grunn av et viktig unntak, nemlig at forvaltning av våre fiskeressurser ikke ble en del av systemet i EU. Representanten Knag Fylkesnes er også blant dem som deler Kristelig Folkepartis oppfatning av at det fortsatt skal være et aktivt importvern for norsk landbruk – igjen et særdeles viktig unntak fra bestemmelsene om EUs indre marked.

Så skal vi inn i en valgkamp i 2021. SV krever å få reforhandlet EØS-avtalen. Hva vil representanten Knag Fylkesnes si når han kommer til Honningsvåg, der SV gjorde et brakvalg, og han må forklare sine velgere der at den europapolitikken som SV står for, vil være et sleggeslag mot næringslivet i Nord-Norge?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur ikkje eg skjønte den koplinga der, for SVs politikk er verkeleg til gunst for kystsamfunn som Honningsvåg, både i innretning og i innhald.

Tilbake til hamnekonferansen: På dette området har jo regjeringa kutta massivt i satsinga på hamner – på fiskerihamner, på farleier osv. – over lengre tid, som nok er utgangspunktet for mykje av irritasjonen på desse konferansane. Når det gjeld fiskeripolitikken, som vi sikkert skal få rikeleg tid til å snakke om etter kvart, har vi ein politikk som verkeleg vil føre til at fisken kjem tilbake til dei samfunna som held til i nærleiken av dei store fiskeressursane, sånn som Honningsvåg.

Når det gjeld EØS-avtalen, var vi i SV veldig glade for at ein iallfall klarte å halde fisken ute av EØS-avtalen. Det har vore veldig, veldig viktig. Men at alternativet vårt er å innlemme fisken i ein avtale på eit eller anna seinare tidspunkt, har aldri vore aktuelt. Vi ønskjer å trappe ned og utvikle handlingsrommet i EØS, og sjølvsagt også avvikle vår tilknyting på den måten.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

André N. Skjelstad (V) []: Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i framtiden. Høy velferd er helt avgjørende for folks frihet til å leve frie og selvstendige liv. Dette er viktig for at folk skal ha frihet til å velge sin egen hverdag og framtid.

Venstre er opptatt av at Norge skal lede an i den globale overgangen til grønn vekst og lavutslippsøkonomi. Vi vil legge forholdene til rette for at norsk næringsliv kan utvikle løsninger som kreves i den grønne økonomien. Dette vil gi Norge en enklere og bedre hverdag og skape nye gode arbeidsplassene og bedriftene som vi har lovet, i framtiden.

Skal vi sikre konkurransekraft og bidra til å opprette nye næringer, er tilgangen til kapital for oppstartsbedrifter helt avgjørende. For mange bedrifter er kapitaltilgangen krevende. Investinor spiller en viktig rolle for økt verdiskaping gjennom deres tilbud av risikokapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter. Investinor spiller således en viktig rolle i utviklingen av nye bedrifter. Mange oppstartsbedrifter synes det er krevende å lykkes med videreutvikling og vekst i Norge, og opsjoner kan i mange tilfeller avhjelpe mangelen på nødvendig kapital og hjelpe bedrifter til å vokse i en startfase.

Vi satser alltid på nye bedrifter og på de små og mellomstore. Jeg er glad for at opsjoner utvides til å omfatte selskap med maksimalt tolv ansatte, og at fordelen per ansatt øker til 1 mill. kr. Vi vet at dette ikke er nok, men det er viktige skritt på veien. Vi skal arbeide for å få på plass enda bedre ordninger framover.

Regjeringen legger også til økte klimainvesteringer i dette budsjettet, og jeg er godt fornøyd med at den foreslår å tilføre 700 mill. friske kroner til Nysnø – klimainvesteringer i 2020. Dette innebærer nesten en dobling av kapitalen i selskapet.

Norge har sterke bo- og arbeidsmarkedsområder i både byene og distriktene. Dette sikrer folk frihet til å kunne arbeide og bosette seg der de selv ønsker. Et sterkt og grønt framtidsrettet næringsliv gir gode lokalsamfunn der folk kan trives, og distriktene går rimelig godt, selv om enkelte ønsker å gi et annet inntrykk. Næringslivet er avgjørende for levende lokalsamfunn, og sjømatnæringen er en av de viktigste næringene som bidrar til dette.

Her om dagen passerte vi 100 mrd. kr i eksport i sjømatsnæringen, og vi kan mer. Dette er rett og slett eventyrlig. Det er utrolig inspirerende å reise langs kysten og treffe både kystfiskere og folk i oppdrettsnæringen og høre planene deres og bidra fra Stortinget til å løse utfordringene deres.

I årets budsjett er jeg godt fornøyd med at regjeringspartiene har bestemt seg for å opprettholde føringstilskudd med 14 mill. kr til fiskeriene i budsjettbehandlingen. Føringstilskuddet er viktig for å bidra til frakt av råstoff i områder med mer spredt lokalisering av mottak av fiskeflåten.

I korte og hektiske sesonger huser velferdsstasjoner fiskerne. Dette er viktige møteplasser for fiskeindustrien og lokalbefolkningen. Velferdsstasjonene drives i stor grad på dugnad gjennom lokale initiativer med en støtte på 2,5 mill. kr, som vi på Stortinget sikrer disse møteplassene med, som er viktige for enkeltpersoner, men også for lokalsamfunnene langs kysten. Både føringstilskudd og velferdsstasjoner er viktig for å beholde lys i husene langs kysten.

I Norge er vi så heldige at vi rår over store havområder med fiskeressurser som gir potensial for verdiskaping som er langt mer varig enn petroleumsinntektene. Det er fellesskapets ansvar å forvalte ressursene i havet innenfor ansvarlige og bærekraftige rammer. Vi må sørge for å holde havet vårt rent for plast og gi fisken vår bærekraftig fôr. For Venstre er det viktig at ressursuttaket skal fastsettes av offentlige myndigheter, og at all fiskeriaktivitet skal skje på en sånn måte at det ikke bidrar til en overbeskatning av fiskebestandene. Samtidig må vi legge til rette for en videreutvikling av næringen for å skape mest mulig verdier ut av de marine ressursene. Fiskeripolitikken skal sikre bærekraft og verdiskaping i hele verdikjeden og attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser i lokalsamfunn som er avhengige av fisken.

Aktive landbruk over hele landet er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre en trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og bærekraftig forvaltning av arealene våre. Lavt innhold av antibiotika og relativt sett god dyrevelferd gir Norge konkurransefortrinn i møte med landbruksvarer fra andre land. Dette mener jeg at vi må utnytte. Venstre er et internasjonalt orientert parti og mener det er riktig av oss å tenke eksport av landbruksvarer i langt større grad enn vi gjør i dag. Det ligger uutnyttede verdier i eksport av norske landbruksvarer. Det er også viktig med økt eksport av landbruksvarer for å opprettholde antall gårdsbruk rundt omkring i Norge. Landbruk over hele landet er viktig for både biologisk mangfold og klima.

Venstre mener at landbruket i likhet med andre næringer må bidra til å redusere utslipp. Derfor var jeg også godt fornøyd med at vi fikk på plass også den satsingen som vi gjør på Mære landbruksskole. Det er viktig for enkeltmenneskers frihet at folk har mulighet til å ha makt over eget liv. Derfor er det viktig at vi også kjemper for de små og mellomstore bedriftene, for det ligger en stor verdi i at samfunnets verdi og makt spres mest mulig ut på flere hender.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: En av de store seirene til Venstre i regjeringsforhandlingene handlet om pelsdyr. Arbeiderpartiet har vært enig i nedleggelsen av næringen, men når det gjelder håndteringen etterpå, har vi vært dypt uenig. Dette har skapt et stort engasjement, med god grunn, ikke minst i representantens hjemregion, Trøndelag. Den 24. oktober kunne vi lese at representanten hadde vært på besøk på en pelsdyrfarm. Der kunne man også lese at representanten sier at de som driver med pelsdyr, skal være skadesløse når de avslutter næringen.

Representanten snakket nå om hvordan han lot seg inspirere når han reiste rundt. Jeg skulle ønske han også lot seg inspirere av folk som nå har det svært vanskelig. Spørsmålet er: Hva betyr det representanten sa, og kan han garantere at alle som driver med pelsdyr, vil bli skadesløse?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg husker ganske godt den turen i Markabygda i Levanger kommune. Det var for så vidt ikke bare dialog hele tiden, men jeg fikk også framført deres tydelige meldinger. Det var et gårdsbruk som hadde en delt produksjon, både pelsdyr og i stor grad ammekuproduksjon. Et av de spørsmålene som ble stilt, og som jeg også har fulgt opp, var at de syntes det var særdeles problematisk å fortsette med delt produksjon hvis de ikke hadde mulighet til å tjene penger utenfor. Som det ligger i forskriften, er det nå mulig å tjene 2G innenfor ordningen, noe som for så vidt er nytt, og som også representanten har stått på ganske betydelig for. Venstre har hele tiden vært krystallklare, vårt standpunkt er tuftet på dyrevelferd. Det har vi stått på hele tiden.

Geir Pollestad (Sp) []: Det som vil verta ståande igjen etter Venstre si deltaking i regjering, er nok at ein har lagt ned ei lønsam eksportnæring og gått frå rekninga. Det er nokså tydeleg at desse lovnadene om å verta økonomisk skadeslause ikkje er følgt opp, og no har det kome brev til komiteen frå statsråden som gjer det klart at den kompensasjonen som dei får, vil vera skattepliktig. Meiner representanten at det er rett at ein først skal underkompensera, og så skal staten koma og ta igjen ein betydeleg del i form av skatt?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg hører hva representanten Pollestad sier. Gjennom arbeidet etter at vedtaket kom, har det blitt en betydelig økning i kompensasjonen overfor pelsdyrnæringen. På de «roughly» 180 brukene vil det også være en individuell behandling i hvert enkelt tilfelle. Dette ble sist påpekt i Nationen i dag, så vidt jeg leste. Jeg tror at hvis en ser dette i lys av den svenske modellen, som også har avviklet pelsdyrholdet, vil den norske modellen stå seg godt.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er jo rett at frå det som var på høyring, til den endelege forskrifta som er fastsett, har det skjedd nokre forbetringar. Både eg og ministeren på feltet er frå Rogaland, eit område med relativt sett mykje minkproduksjon, mens representanten Skjelstad er frå Trøndelag, som har relativt sett meir revehald i dag. Når ein ser på dei forbetringane som er gjort, kjem dei utelukkande minkprodusentane til gode. For reveprodusentane er det heilt uendra. Meiner representanten Skjelstad at dette er ei rettferdig behandling av høvesvis minkprodusentar og reveprodusentar, som han har i sitt eige heimeområde?

André N. Skjelstad (V) []: Representanten påpeker ganske korrekt at en har ganske mange reveprodusenter i Trøndelag, som det også er vist til i en herværende avis som står representanten Pollestad ganske nær. Og representanten Pollestad sier jo her at det har vært en betydelig bedring av det som nå går til pelsdyrbønder i hans eget område. Så ser jeg også det som står i dagens avis om dette, at det på rev er et tispetillegg som ikke er på det nivået som det er på mink. Men jeg antar at dette også vil være en god ordning for dem som holder på med rev.

Geir Pollestad (Sp) []: Då skal eg gjera mitt siste spørsmål veldig enkelt: Er ifølgje representanten Skjelstad siste ordet sagt i denne saka?

André N. Skjelstad (V) []: Siste ord – nå har forskriften gått ut, og det tar jeg meg ad notam. Fra dette kom første gang, som sikkert også representanten Pollestad har fått med seg, er det en betydelig økning i kompensasjonen til dem som driver innenfor pels. Og det er for så vidt interessant at representanten Pollestad ikke nevner med et eneste ord hva som står i Senterpartiets eget budsjett. Han velger å se på hva regjeringen legger fram, og det er greit nok, men i Senterpartiets alternative budsjett ser jeg ikke noen form for kompensasjon til de pelsdyrbøndene som nå slutter.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Steinar Reiten (KrF) []: Verdier som blir skapt, gjør at vi kan finansiere en velferdsstat og bidra til at Norge også i framtiden skal være et godt land å bo i, med lav arbeidsledighet og et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett. Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti som henter det beste fra begge sider i norsk politikk, og som ønsker å bidra aktivt til vekst og utvikling i norsk næringsliv. Vi står for en arbeidslivspolitikk med anstendige og ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Vi står sammen med våre regjeringspartnere om en dynamisk skattepolitikk som stimulerer til ny vekst i norske bedrifter etter år med tøff omstilling. Vi legger kristendemokratisk forvalteransvar til grunn når vi arbeider aktivt for et grønt skifte i næringslivet.

Vi står i en haugiansk tradisjon der vi løfter fram gründeren som med hardt arbeid skaper ny næringsvirksomhet og bidrar til positiv samfunnsutvikling i sitt lokalsamfunn.

Nytt av året er det at Kristelig Folkeparti er en del av regjeringen, og ikke en forhandlingspartner. Vi er godt fornøyd med det framlagte statsbudsjettet for 2020, og jeg vil spesielt nevne noen punkt som er særlig viktige for oss når det gjelder næringspolitikken.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å styrke innsatsen innen grønn skipsfart med til sammen 100 mill. kr, der 80 mill. kr blir satt av til å styrke den eksisterende, midlertidige satsingen under Klimasats for å stimulere til utvikling av klimavennlige hurtigbåter. Fylkeskommunene kan søke om støtte, slik at de kan stille krav om nye klimavennlige løsninger i hurtigbåtanbud. Videre blir det satt av 20 mill. kr til arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip.

Som representant for et fylke der de maritime næringene står sterkt, er jeg også veldig godt fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge 55 mill. kr til forprosjektering av Ocean Space Centre i Trondheim. Det blir den viktigste nasjonale kunnskapsinvesteringen for framtidig verdiskaping i havnæringene, med det tilhørende konseptet Ocean Space Laboratories, som omfatter fornyelse av laboratoriene i Trondheim og fullskala testing av installasjoner ved Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden. Dette er en svært viktig satsing for videre utvikling av vår maritime kompetanse.

Kristelig Folkeparti er også glad for at det ble inngått en historisk god jordbruksavtale våren 2019, med en budsjettøkning for avtaleperioden på 720 mill. kr. Det gir grunnlag for en inntektsvekst på 6,25 pst. per årsverk fra 2019 til 2020.

Det er særlig økonomien i kornproduksjonen og frukt- og grøntsektoren som blir styrket. Det er viktig for å øke selvforsyningsgraden i norsk matproduksjon. Også årets reindriftsavtale ble historisk god. Rammen for avtaleperioden er økt med 11 pst. i forhold til fjorårets oppgjør.

Det førte til en del presseoppslag at budsjettforslaget ikke videreførte bevilgninger til føringstilskudd og velferdsstasjoner for fiskere. Dette har vært viktige saker for Kristelig Folkeparti lenge, og jeg er glad for at vi gjennom god dialog ble enige med våre regjeringspartnere om å bevilge 16,5 mill. kr til disse formålene. Det er definitivt ikke de største summene i 2020-budsjettet, men svært viktig for mange langs kysten vår.

Så noen ord om CO2-avgift i fiskeriene. Det blir lagt til rette for lavere utslipp fra fiskeflåten gjennom å innføre full CO2-avgift fra 1. januar, samtidig som det blir etablert en kompensasjonsordning på 255 mill. kr for å møte denne overgangen.

Å øke prisen på utslipp er ikke ensbetydende med å øke den samlede belastningen for fiskeflåten, og regjeringen foreslår å etablere en kompensasjonsordning for flåten samlet som er på nivå med inntektene fra CO2-avgiften. For 2020 blir det foreslått en bevilgning på 255 mill. kr. Ordningen er ikke ment å være en permanent løsning for fiskeflåten, og det blir lagt opp til at den skal fases ut over tid.

Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke at det er viktig at utfasingen skjer på en slik måte at næringen får tilstrekkelig tid til å gjøre den omstillingen. Ny teknologi skal utvikles og implementeres, og det er viktig at utfasingen ikke skjer raskere enn at hensikten med insentiv til modernisering av fiskeflåten blir oppnådd.

Til slutt vil jeg nevne litt om klyngeprogrammet Norwegian Innovative Clusters. Kort fortalt er det en rekke vellykkede industriklynger som nærmer seg utløpet av sin støtteperiode. Det gjelder f.eks. NCE Maritime CleanTech og GCE Blue Maritime Cluster. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at regjeringen kommer tilbake på en egnet måte med en vurdering av hvordan man kan sikre at verdien av disse klyngene og klyngearbeidet kan ivaretas etter utløpet av prosjektperioden. Det handler om å ivareta verdiene som er bygget opp.

Jeg mener landet vårt får et godt budsjett for året som kommer, et budsjett som bidrar til videre vekst og utvikling i norsk næringsliv.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Etter sju fete år kan det komme sju magre. Og det kan skje mye raskere svingninger enn som så. Det har vi opplevd i Norge. Senest i fjor sommer var det tørke og et ganske så magert år når det kom til korn. I år har det gått bedre.

Men Forsvarets forskningsinstitutt er blant dem som nå påpeker at tilgangen til mat kan bli mer usikker i framtiden også for folk i Norge. Det handler bl.a. om klimaendringer, som gjør produksjonen mer usikker, og som Forsvarets forskningsinstitutt også påpeker, mat kan bli en strategisk handelsvare som man ikke uten videre kan få tak i. Dette var tidligere landbruksminister Jon Georg Dale uenig i. Han sa at det var ikke noe poeng å ha beredskap av korn, fordi vi ikke visste hva vi skulle beredskapslagre imot. Men Kristelig Folkeparti var likevel med den rød-grønne regjeringen på et positivt vedtak. Så jeg lurer på: Er Reiten nå enig med de rød-grønne eller tidligere landbruksminister i dette spørsmålet?

Steinar Reiten (KrF) []: La meg først få si at jeg har stor respekt for representanten Sandtrøen og det engasjementet han viser for å øke beredskapen i norsk landbruk. Det er målsettinger som vi i Kristelig Folkeparti deler med Arbeiderpartiet.

Det har vært slik i år at budsjettrammene har vært svært trange. Festen er over i norsk økonomi. Det viser igjen at budsjettet er et nullsumspill når det gjelder skattelettelser. Det ligger ingen netto skattelettelser i budsjettet.

I denne situasjonen måtte det gjøres tøffe avveininger. Og når Kristelig Folkeparti i regjering fikk gjennomslag for, i en valgsituasjon, og fikk på plass en halv milliard kroner til å styrke matberedskapen i den tredje verden, ser vi det slik at hensikten er oppnådd: I en større global sammenheng vil matvaresikkerheten bli styrket.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er avgjørende med matvaresikkerhet for folk enten man bor i et afrikansk land, i et søramerikansk land, i et asiatisk land eller i Norge. Men det konkrete forslaget som Kristelig Folkeparti her stemte for, var nasjonale beredskapslagre for korn – altså å forsterke tryggheten for folk i Norge.

Så forstår jeg det nå sånn på representanten Reiten at det ikke har kommet på plass i dette budsjettet på grunn av andre prioriteringer man har gjort. Betyr det da at man kan forvente at Kristelig Folkeparti fortsatt følger opp det felles forslaget som vi da fikk flertall for før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering?

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg vil ikke stå her å forskuttere noe av det som skal skje i forbindelse med 2021-budsjettet. Det jeg kan si, er at jeg ser at det er en viktig sak for Kristelig Folkeparti som vi ikke fikk gjennomslag for i 2020-budsjettet. Men jeg kan stå her og si ærlig og oppriktig at jeg har veldig lave skuldre når det gjelder det som ble lagt fram, når jeg vet at hundrevis av millioner kroner vil bli brukt til å styrke matvareberedskap og landbruk i de fattigste landene i verden.

Geir Pollestad (Sp) []: Når ein Kristeleg Folkeparti-ar slår fast at festen er over, skal ein lytta. Men sjølv om ein er i ein situasjon der ein skal spara pengar, er det klart at beredskap og tryggleik er statens grunnleggjande oppgåve. Senterpartiet deler òg Kristeleg Folkepartis engasjement for landbruksbistand og meiner det er veldig viktig. Det som det kunne vore greitt å få konkretisert nok ein gong, når Kristeleg Folkeparti no har snudd i spørsmålet om beredskapslagring for korn, er: Det er ikkje å oppfatta slik at ein meiner at beredskapslager for korn er ein dårleg idé, og at me som land ikkje bør ta opp att tanken? Kan representanten Reiten avklara Kristeleg Folkepartis prinsipielle syn på beredskapslagring?

Steinar Reiten (KrF) []: Vi har faktisk programfestet i programmet også for inneværende stortingsperiode at vi ønsker å innføre beredskapslagring ikke bare for matkorn, men også for såkorn.

Så er det slik at vi har gått inn i regjering. Vi er kommet i en situasjon der vi ikke lenger står ansvarlig for 3 mrd. kr–4 mrd. kr i et budsjettforlik, men vi må ta ansvaret for et samlet statsbudsjett. I en situasjon med svært trange rammer i budsjettet, fikk vi ikke gjennomslag ved årets budsjettbehandling. Men slik som dette er landet i år, har vi som sagt ro for at det er blitt som det er blitt.

Så vil jeg, som sagt, ikke gi noen føringer for det som skal komme i senere års budsjetter. Jeg bare fastslår at det står i programmet vårt fortsatt.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er gjort ei rekke utgreiingar rundt dette spørsmålet der ein vurderer risikoen. Noko av det som eg ser på som hovudproblemet med desse, er at dei legg til grunn, som ein planføresetnad, at handelen vil gå sin gang uansett kva som skjer. Ser representanten Reiten at det kan vera føremålstenleg at ein òg planlegg beredskap ut frå det perspektivet og det moglegheitsrommet at òg handelen kan bryta saman i lengre eller kortare periodar?

Steinar Reiten (KrF) []: Ja, selvsagt må en det. Det som utredningene departementet har fått gjennomført, også sier, er at et slikt fullstendig sammenbrudd i verdens handelsforbindelser er noe veldig dramatisk som først vil oppstå i forbindelse med kriser og krig, og at det da uansett vil være vanskelig å planlegge for en sånn situasjon når vi ikke er der. Da er det ikke bare i tilførselen på korn det vil svikte, da vil det globale handelssystemet rett og slett stanse opp. Da er vi over i problemstillinger og utfordringer som vi i dag uansett ikke kan ta full høyde for.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kanskje aller viktigste med dette budsjettet er bare nevnt i bisetninger, og det er at dette budsjettet ikke bruker for mye penger. Hvorfor er det viktig? Jo, for hvis vi bruker altfor mye penger, løper kronekursen lett løpsk – nå er den for øyeblikket mystisk lav, vil noen økonomer si – og det er en direkte trussel mot norske eksportrettede arbeidsplasser.

Det betyr også at når man skal ha et moderat budsjett, et ansvarlig budsjett, er det ikke penger til alt. Så er det selvfølgelig opposisjonens jobb å kritisere alt det ikke er penger til, men det er altså det aller, aller viktigste overordnet for norsk privat næringsliv.

Så har vi allikevel, innenfor den rammen som er – som er raus, det må sies; vi er i en privilegert situasjon i Norge – funnet rom for viktige og store bevilgninger. Vi fortsetter å ha et høyt nivå på bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon – om lag 9 mrd. kr, en kraftig økning av dette siden dette flertallet kom inn. Konkret får Forskningsrådet ekstra midler til å styrke næringslivets egne FoU-prosjekter, og vi styrker basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Det er viktig. Dessuten satser vi på Innovasjon Norges innovasjonslånsordning. Det er en god og effektiv måte å sikre at flere gründere og flere vekstkraftige bedrifter får litt drahjelp, på. Det mobiliserer også mer privat kapital enn rene tilskudd.

Forenklingsarbeidet fortsetter. Vi har et mål om å forenkle med 10 mrd. kr i perioden 2017–2021. Det skal redusere bedriftenes tid og kostnader til innrapportering til det offentlige, og det gir da også mer tid til å drive butikk. I 2020 fortsetter vi bl.a. arbeidet med å revidere og utvikle sammenslutningslovgivningen, slik at næringslivet får et tydelig og hensiktsmessig regelverk.

Det er også et viktig tema i den egne strategien for små og mellomstore bedrifter, som vi la frem tidligere i år. Der er det fire viktige ambisjoner: en enklere hverdag for bedriftene, bedre tilgang på kunder, økt innovasjonsevne og god nok tilgang til kompetanse og kapital, men rettet inn mot de små og mellomstore bedriftene, som på mange måter er ryggraden i Bedrifts-Norge, og som for øvrig – hvis man skal tro tall fra NHO – er viktigere jo lenger ut av de store byene man kommer.

En annen viktig satsing er på dagligvaremarkedet og konkurransesituasjonen der. Det er ikke et stort beløp, men det er viktig at Konkurransetilsynet i forbindelse med revidert budsjett fikk økte budsjettrammer for å styrke håndhevingen av dagens konkurranselov i dagligvarebransjen – noe mange sikkert har fått med seg resultatet av hvis man har fulgt med i mediene. Denne satsingen ble videreført og gir et godt utgangspunkt for tilsynets arbeid.

I tillegg er det store utgifter i forbindelse med alt det som koster penger og må gjøres, men som ingen politikere ville ha valgt å bruke penger på først, hvis man kunne velge fra en meny, bl.a. 638 mill. kr for å fortsette arbeidet med å sikre forsvarlig håndtering av atomavfall og atomanlegg. Det er enorme summer, og dette kommer til å bli mye, mye dyrere i fremtiden, men det må gjøres.

Vi fortsetter satsingen på hav og på teknologiutvikling knyttet til de maritime næringene, ikke minst med god forskningsinfrastruktur og gode testfasiliteter og 55 mill. kr til forprosjektering av Ocean Space Laboratories. Romfartssatsingen fortsetter også, med sterk satsing videre inn i ESAs frivillige programmer.

Dessuten bidrar vi til det grønne skiftet, som er i gang i privat norsk næringsliv. De som påstår at privat norsk næringsliv ikke er opptatt av eller i gang med det grønne skiftet, kan ikke ha besøkt mange bedrifter. En av tingene vi gjør, er å bidra til at Nysnø klimainvesteringer får økt investeringskapital, med 700 mill. kr i egenkapital til selskapets investeringer i 2020.

Vi har også foreslått et nytt mandat for Investinor. Det er helt i tråd med kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger, som er at vi skal ha mer fond-i-fond-investeringer, først og fremst. De tilføres også kapital, og Investinor kommer til å få en viktig og sentral rolle i virkemiddelapparatet i Norge fremover.

Så er det et mer praktisk spørsmål hvorvidt man da justerer på, lukker umiddelbart eller lukker over tid direkteinvesteringsmandatet. Jeg har lagt merke til at flertallet – det dreier seg da om regjeringspartiene, vi snakker litt sammen – mener vi ikke skal gjøre noen nye endringer i direkteinvesteringsmandatet nå, før man ser på resten av virkemiddelgjennomgangen. Det skal jeg selvfølgelig følge opp.

Til slutt har jeg lyst til å nevne at selv om det er vanlig å behandle eierskapsmeldingen og fullmaktene om nedsalg i forbindelse med den, anser jeg det som helt uproblematisk at man allerede nå ønsker å slå fast at statens eierandel i Telenor beholdes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg har tenkt å stille noen spørsmål til næringsministeren som han ikke var innom i sitt innlegg. Han nevnte jo det han syntes var veldig bra i budsjettet, og det er forståelig, men det er også ting der som i hvert fall for norsk næringsliv oppfattes som veldig krevende og veldig lite bra. En av de tingene nevnte jeg i mitt hovedinnlegg, og det omhandler at regjeringen foreslår å avvikle unntaket for CO2-avgift for en rekke industribedrifter. De begrunner dette med EØS-avtalen, noe jeg har forstått det sås tvil om. Men jeg tok opp saken og nevnte Yaras ammoniakkproduksjon på Herøya, som kan komme til å betale så mye som 25 mill. kr mer i CO2-avgift. Næringsministeren ble utfordret på dette av Telemarksavisa, og han svarer: «Jeg er ikke bekymret for nedleggelser på grunn av akkurat denne endringen.»

Ikke akkurat denne endringen? Er det andre endringer som er tenkt fra regjeringens hold, og som det er grunn til å være mer bekymret for?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Aasland og jeg kommer begge to fra Grenland og kjenner Yara og arbeidet deres ganske godt, og det er ikke noen hemmelighet at de f.eks. over lengre tid har hatt store kostnader knyttet til gass. Det husker vi begge to fra diskusjonen om bl.a. gass til Grenland. Så det er en del ting som på den måten gjør at Yara får høyere kostnader.

Så til den konkrete avgiften: At CO2-avgiften øker, er ingen nyhet, det er det enighet om på Stortinget. Likevel er det slik at dette gir et uheldig utslag, fordi man får såkalt dobbeltregulering. I hvert fall er det en del kvotepliktige bedrifter som også rammes av dette. Derfor registrerte jeg med – jeg kan vel si – en viss glede at finanskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene også har sagt at dette burde Finansdepartementet se litt nærmere på, og også hvordan dette harmonerer med EØS-regelverket.

Så til slutt: Arbeiderpartiet sier aldri noe om hva som er deres alternativ. Så vidt jeg kan lese, er Arbeiderpartiets alternativ at de skal – gjennom en såkalt avtale – betale full CO2-avgift, også for Yara.

Terje Aasland (A) []: Jeg kan avklare det med én gang. Hvis Yara hadde inngått en avtale, slik Arbeiderpartiet har foreslått, hadde det ikke medført at en skulle betale full avgift, men redusert avgift, slik som Yara skal betale, fordi de allerede ligger inne under kvotepliktig sektor, og det er helt unaturlig at de skal betale dobbelreguleringer, eller dobbel avgift, på dette. Det er forundringsverdig at en næringsminister fra Høyre faktisk på ingen måte ser noen grunn til bekymring så lenge det er dobbelt bokholderi og dobbelavgifter, eller dobbeltbetalinger, for dette som Yara er innom her. «Dette er håpløs klimapolitikk og elendig næringspolitikk,» som Stein Lier-Hansen sa, men det er ingen tvil om at kostnadene til gass øker så lenge en ukritisk legger på avgiftene.

Og da er mitt spørsmål til næringsministeren veldig konkret: Mener næringsministeren at det ikke er noen grunn til bekymring når en øker kostnaden over natten med 25 mill. kr?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Dette blir jo bare en gjentakelse av mitt forrige svar, for det var omtrent samme spørsmål, eller replikk.

Jeg tar på høyeste alvor alt som privat norsk næringsliv kommer og forteller oss. Derfor synes jeg også det var klokt av nettopp regjeringspartiene å ha en flertallsmerknad hvor man sier at dette er en problemstilling man har bitt seg merke i, bl.a. fordi prinsippet fra Stortinget er jo at man i utgangspunktet ikke ønsker en regulering med både CO2-avgift og kvoter.

Men så må jeg litt tilbake til det som representanten svarte om sitt eget alternativ. For så vidt jeg forsto, sier han at man da skal opp på – med Arbeiderpartiets avtale – det som er EUs minstekrav, nemlig 30 kr. Hvis en skulle hatt full CO2-avgift, ville det vært 500 kr. Da må en stille seg spørsmålet: Når Arbeiderpartiet er så høye og mørke i denne saken, høres det ut som om man egentlig bare gjennom en avtale skal opp på akkurat det samme nivået som regjeringen foreslår i dette budsjettet?

Terje Aasland (A) []: Nå følte jeg at det var jeg som ble stilt spørsmål til her.

Det er ingen tvil om at slik som Arbeiderpartiet har foreslått det, er det avtaler vi ønsker å inngå, altså egentlig at de ikke skal fjerne unntaket, for unntaket kan stå, viser det med all tydelighet. Men dette er et klassisk eksempel på at det er dårlig industri- og næringspolitikk som blir ført, og det rammer også mange av de andre bedriftene som ikke er i en kvotepliktig sektor, men som er inne i en situasjon hvor det f.eks. er privat eierskap som skal ivaretas, og hvor kanskje CO2-avgiften øker langt mer enn det denne regjeringen har klart å redusere f.eks. formuesskatten.

Men jeg konstaterer at næringsministeren synes kanskje det er en god ordning, det regjeringen har foreslått. For å få et tydelig svar: Mener næringsministeren at det er riktig å påføre disse bedriftene denne CO2-avgiften og fjerne unntaket for dem som er i denne porteføljen, og som sånn sett har fått dette innkrevd over natten, de vil alle sammen betale det fra 1. januar 2020?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er to svar på det. Det første svaret er at regjeringen selvfølgelig står bak sitt eget budsjett.

Men det andre er: Nå husker jeg ikke statsministerens sitater ordrett, må jeg si, selv om hun er min sjef, men statsministeren har vært veldig opptatt av å presisere at ulikt tidligere regjeringer – ingen nevnt, ingen glemt – skal det ikke være slik i denne flertallsregjeringen at man ikke tar noen diskusjoner etter at saker har kommet til Stortinget. Det er faktisk lov også for en flertallsregjering å ha diskusjoner på Stortinget. Det er lov for våre fire partier å engasjere seg, møte folk og også gjøre justeringer i budsjettet, som man jo har gjort – det er flyttet på 200 mill. kr. Da konstaterer jeg at de fire regjeringspartiene har laget en merknad i finansinnstillingen hvor dette kommer frem. Hvilket resultat det vil gi, er selvfølgelig umulig å si, men jeg ser frem til å høre mer fra bl.a. Yara om hvilke konkrete utfordringer de vil få. Nå har Yara for øvrig i media ikke bekreftet tallet 25 mill. kr, men jeg har også hørt det brukt.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er noko veldig føreseieleg med regjeringa Solberg, og det er at kvar gong ein legg fram eit budsjett, er det ei avgiftsbombe som ligg der. Om ho rammar bryggjerinæringa, sjokoladenæringa, taxinæringa eller flynæringa, varierer litt frå år til år, men det er alltid ei avgiftsbombe på lur.

I Rogaland har me ein porselensprodusent, og det er Figgjo AS. Eg synest det er strålande at ei bedrift klarer å produsera i Noreg i ein så tøff marknad. I budsjettet i år var det dei som tapte. Dei fekk CO2-avgift på gassen dei bruker i industriproduksjonen – ein snau million kroner i avgift.

Meiner statsråden at det er god næringspolitikk å driva med denne avgiftsbingoen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har svart på den konkrete saken. Det er proveny på rundt 60 mill. kr. Figgjo er for øvrig en kjempeflott bedrift. Jeg har møtt dem, og de er gode og flinke.

Jeg mener at summen av regjeringens politikk er god næringspolitikk. Fordi vi vet at vi skal gjennom et grønt skifte, er det også god næringspolitikk at man øker CO2-avgiftene – ikke fordi det ikke har omstillingskostnader for norsk næringsliv helt generelt, men fordi det er viktig at norsk næringsliv er en del av det grønne skiftet for å kunne tjene penger og levere arbeidsplasser i fremtiden.

Helt konkret om denne lukkingen av avgiftsfritaket for naturgass er det noen EØS-problemstillinger her – EU har et minstekrav på 30 kr, som vi har lagt oss på, som man må ha i CO2-avgift. Det er også sånn, som jeg viste til tidligere, at finanskomiteen har sagt de ønsker at Finansdepartementet, som er konstitusjonelt ansvarlig, skal se på dette. Jeg synes det er klokt og smart at man titter litt på det.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg synest det er ganske oppsiktsvekkjande at ei fleirtalsregjering legg fram eit budsjett, og så må finanskomiteen be om at ein ser på dette på nytt. Eg vil jo meina at det er ein veldig god idé å greia ut skikkelege ordningar og sjekka ut EØS-haldbarheita ved dei før ein presenterer dei for Stortinget – slik at det vert så føreseieleg for næringslivet som dei treng.

Då er eigentleg spørsmålet mitt til statsråden: Meiner statsråden at det i framtida vil vera ein god idé å greia ut skikkeleg og ha på høyring og sjekka ut EØS-samsvaret ved nye avgifter før ein legg dei fram i statsbudsjettet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Dette forslaget er selvfølgelig utredet godt og grundig. Når jeg sier EØS-lovligheten, knytter det seg ikke til at en ikke skulle hatt den økningen – det er bred enighet i Stortinget om at man skal innføre CO2-avgift på de områdene hvor det er nødvendig og forurensende – det knytter seg til om en skulle unntatt f.eks. bedrifter som også er en del av kvotepliktig sektor. Her er det, noe som også er helt åpent i forslaget, en del bedrifter som er en del av kvotepliktig sektor og i utgangspunktet får en ekstra avgift fordi de har naturgass. For noen er dette veldig lite, mens det for andre enkeltvirksomheter kan være større beløp, noe som for øvrig også er omtalt i saken.

Jeg må bare skyte inn en ting til siden dette tross alt er en replikkveksling og ikke bare en spørrerunde: Det var også noe forutsigbart med Senterpartiet før. Det var at Senterpartiet var et parti for norsk eierskap. Jeg ser frem til en videre debatt om hvorfor Senterpartiet har forlatt den linjen i sitt alternative budsjett og nå skal økte skattleggingen av norske eiere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden sa at det er eit grønt skifte i Noreg, og det er det, men i altfor lite omfang. Det vi ser av grønt skifte i Noreg, i det avgrensa omfanget, skjer ikkje på grunn av, men trass i arbeidet til denne regjeringa.

La oss snakke konkret: Ulefos Jernværk produserer kumlokk basert på vasskraft. Dei ser at dei no blir utkonkurrerte av aktørar som produserer med langt høgare utslepp i utlandet, og som får oppdraga i Noreg – offentlege aktørar – gjennom innkjøpsreglementet. Eller f.eks. Celsa, den einaste stålprodusenten vi har i Noreg, som produserer stål med halvparten av utsleppa som europeiske produsentar gjer, ser at dei stadig oftare blir utkonkurrerte fordi ein bruker offentlege innkjøp berre med omsyn til pris. Det er ikkje miljøvenleg.

Kvifor vil ikkje regjeringa stille dei same krava til innkjøp som til produksjon for industrien?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg forstod spørsmålet. Stortinget har akkurat behandlet en større melding om nettopp offentlige anskaffelser. Den kanskje største enkeltdelen av denne handlet om hvordan vi skal bruke anskaffelsesregimet til innovasjon og også til f.eks. klima- og miljøvennlige innkjøp. Det har vært diskutert hvordan man skal formulere dette i regelverket på en mest mulig praktisk måte, noe representanten og jeg har hatt en replikkveksling om før. Jeg er uenig i SVs måte å gjøre dette på, men det er ingen hemmelighet, snarere tvert imot, at regjeringen ønsker flere grønne og innovative innkjøp. Vi ønsker også at der det er relevant, skal miljø vektlegges.

Det handler nok mye om å gjøre dette ikke minst gjennom å bygge kompetanse i innkjøpsleddene, også ute i kommunene. For øvrig er Ulefos en super bedrift. Jeg har vært der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Cecilie Myrseth (A) []: Min gode partifelle som nå er varaordfører i Vågan, Lena Hamnes, har sagt det så godt: Fisk er verdier, makt og penger. Samfunnet vårt er nakent uten fisk. Det er helt riktig.

Vi har noen helt fantastiske ressurser. Det er vekst, det er optimisme, det er stor vilje til å skape, og det er stolthet langs kysten. Vi har over tid sørget for en bærekraftig forvaltning av de rike ressursene våre. Det gir forutsigbarhet, og fellesskapet har hatt kontroll med ressursene. Det skal vi være stolt over.

Men dette er ikke noe som kommer av seg selv. Vi er nå inne i en tid hvor det tjenes gode penger på fisken, det være seg villfisk eller oppdrettsfisk. Det er bra, men det er også mange grunner til bekymring framover. Stadig flere ressurser faller på færre hender. Det er dyrt og krevende å komme inn i næringen. Kvoter selges dyrt, og de enkelte blir stadig rikere.

Kysten fortjener satsing, å bli lyttet til. Den fortjener forutsigbarhet. Denne høyreregjeringen satser ikke på kysten. Man prater mye, men det er vel lite som er så irriterende som prat uten handling.

Et lite tiltak i kroner og øre, men som har stor betydning for kystsamfunnene og for å sikre industrien nødvendig råstoff, er et lite tilskudd som bidrar til at vi kan ha mottak av fisk langs hele kysten, ikke bare på de store plassene. Det er føringstilskuddet, som fiskeriministeren og statsministeren har brukt hele høsten til å forsvare at man burde kutte ut. Samme dag som fiskeriministeren sto steilt på at det var klokt at salgslagene heller brukte penger på føringstilskuddet framfor kontroll, så jublet regjeringskameratene på Stortinget, for de hadde berget det. De har også jublet for det i dag. Det hadde vært helt strålende om det stemte.

Det man har jublet for, er at man kutter halve tilskuddet, og at man bare skal bruke litt lengre tid på å innføre en ny ordning. Det står i merknaden at en innføring av ny ordning bør skje over tid. Det er altså bare en liten utsettelse.

Arbeiderpartiet vil, igjen og igjen, kjempe for at vi skal ha mottak langs hele kysten, for regjeringen kommer nok en gang, er jeg sikker på, til å prøve å legge dem ned.

Ett av Arbeiderpartiets viktige mål i fiskeripolitikken handler om å skape kystsamfunn, bidra til arbeidsplasser og lønnsom industri. Da trenger man tilgang på råstoff, og alle tiltak som bidrar til det, må vurderes. Skal vi få folk til å ville jobbe i industrien og sikre Norges omdømme, må vi ha ordnede forhold på havet og på land. Men oppslag etter oppslag om ulovligheter, både på flåte og land, vitner om at det som i flere tilfeller foregår, er rett og slett et ran av fellesskapets ressurser. Vi ser det i kongekrabbesaken. Vi ser at det er cowboytilstander i deler av turistfisket. Vi ser det når arbeidsfolk utnyttes grovt, på sosial dumping og det som verre er.

15. oktober i 2018 sa Nesvik, litt humoristisk, at de som driver med fusk, skal få 120 kilo og 194 cm etter seg døgnet rundt. Spørsmålet blir jo: Hva gjør fiskeriministeren? Hva gjør regjeringen, bortsett fra å sove i timen? Det er nå 2019. Man foreslår å kutte i permitteringsordningen for fiskeriindustrien. Det er spesielt og jeg ville sagt uvitende når man begrunner endringen med at man får mer innleie. Det er altså en ønsket utvikling. Det er en stor utfordring at fiskeindustrien, spesielt hvitfiskindustrien, ofte er utsatt for driftsstans på grunn av mangel på råstoff. Derfor må man ha et regelverk, slik at man holder på ansatte og ikke mister viktig kompetanse.

Det er sånn at ting er ute av kontroll. Våre felles fiskeriressurser blir gjenstand for cowboyvirksomhet og ulovligheter. Det rammer de mange som driver lovlig, både på sjøen og på land, men det rammer også omdømmet vårt som sjømatnasjon. Her må det tas grep raskt. Vi trenger flere arbeidsplasser, helårige arbeidsplasser langs kysten, mer verdiskaping, levende kystsamfunn – ja, lys i husene, som vi bruker å si, og det er riktig. Vi har ressursene rett utenfor husdøren til evig tid om vi forvalter dem riktig. Da trenger vi handling – og gjerne straks.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Hva skal vi leve av? Det er det spørsmålet som bør være sentralt for enhver næringslivspolitiker og hver næringspolitiker. Likevel har politikken i det siste kappes om å kappe næringsgreinen en selv sitter på. Olje og gass, trålfiske, vindmøller til lands, av og til også vindmøller til havs, gruvedrift, turisme og havbruk er noen av de som har stått på dødslisten hos enkelte. For å understreke at vettet er likt fordelt, har vi også diskutert pelsdyr in extenso her i dag.

Det er betydelig lettere å finne uttalelser og forslag fra politikere og andre om hva vi ikke skal leve av, enn hva vi skal leve av. Det er nesten som om en tror at oljeinntektene vil være der, selv om oljesektoren legges ned. På Vestlandet virker dette som en bisarr og teoretisk øvelse som dessverre er høyst virkelig.

Fellesnevneren for de næringene eller arbeidsplassene en peker på som ønskelige, er at de er grønne – det er bra – men også at de er ulønnsomme og tungt subsidiert. Det første er jeg for. De siste kan ikke gi oss noe annet enn mindre velferd. Når politikken blir en konkurranse om å melde seg ut av det lønnsomme, er det på tide å rope varsku. Det er på tide å få tilbake stoltheten over det vi produserer, og vi trenger å produsere mer. Vi trenger lønnsomme virksomheter som bidrar med skatteinntekter. Ellers blir politikken som Arbeiderpartiets forslag på næringsfeltet: stadig tyngre skattebyrder på verdiskapende virksomheter og eiere, som reduserer evnen til lønnsomme investeringer, og som brukes til å dele ut til såkalte satsinger.

Det vil si satsinger: Det er ikke slik at en får igjen det en betaler inn. I dette budsjettet tar Arbeiderpartiet inn rundt regnet seks–syv ganger mer fra næringsliv og eiere enn de deler ut i satsinger. Satsingene krever også egenandel. Først betaler en seksdobbel pris og deretter må en betale en gang til for å få ut midlene. Det er ikke oppbygging av omstilling, det er en undergraving.

Når det gjelder føringstilskuddet, som har vært kommentert av flere, vil jeg bare få si at vi har diskutert det i det vide og det brede, men realiteten er at de skatteøkningene som foreslås for næringen, med en økning på 1 pst. på alminnelig inntekt, som flere av partiene har pekt på – ikke alle, men flere av dem – har langt større virkning for lønnsomheten i disse bransjene enn det føringstilskuddet eventuelt vil ha. Ingen var noen gang for å fjerne føringstilskuddet. Det skulle løses på en annen måte. Da snakker vi om en størrelsesorden på hundrevis av millioner mot noen tjuetalls millioner.

Men til tross for disse diskusjonene går det bra, spesielt til havs. Fiskeri- og havbrukssektoren satte i år eksportrekord. 100 mrd. kr er nådd for første gang, før året er omme. En politikk som gir lav kronekurs, gir halvparten av gevinsten. Resten er hardt arbeid – dette til tross for en algekrise i Nordland som ødela produksjon og store potensielle eksportinntekter. Men en fantastisk innsats har berget mye. Til sammen står denne sektoren for halvparten av veksten i det som i dette tilfellet noe misvisende kalles fastlandseksporten. Den økte med 100 mrd. kr de siste seks årene mot en økning på 7 mrd. kr de seks årene før det. Tre fjerdedeler av denne eksporten står havbruk for. Folk vil satse fordi de siste årenes statsbudsjett har gitt optimisme, sysselsetting og verdiskaping. Omstillingen er i gang, og den går bra. Vi er mindre, ikke mer avhengig av oljen nå. Folk har det bedre nå enn for seks år siden. I en tid med ansvarlig økonomisk politikk og sterk utbygging av næringsfremmende infrastruktur er det noen som vil sette alt dette på spill. Sjømatnæringen og andre næringer har ikke bruk for utredninger om alternativet til EØS-avtalen, de har bruk for at vi slutter opp om EØS-avtalen. Lettvinte uttalelser om at vi alltid har fisken vår, undervurderer fullstendig konsekvensene av å si opp en avtale som sikrer oss veterinæravtalen, som gjør at fisken ikke må stå og vente på grensen, i trailer, og som hindrer at vi taper tid, penger og kvalitet på de produktene vi har mens de står i kø, og automatisk produktgodkjenning som betyr at vi ikke trenger å få ekstra godkjenning av våre produkter – kort sagt at vår sjømat svømmer fritt.

Frihandelsavtalen fra 1973 behandlet fisk på samme måte og med de samme hindre som landbruksvarer. Det er ikke et alternativ vi ønsker oss tilbake til. Det er vel det representanten Barth Eide kalte offensive og defensive interesser, og jeg vil si at det handler om hva vi skal leve av.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For noen dager siden hadde jeg gleden av å tildele utmerkelsen Årets unge bonde til Øystein Aasen fra Tolga kommune. Øystein konkurrerte med 986 andre unge bønder som var nominert. Han tenkte helhetlig og framtidsrettet, men var også opptatt av å ta vare på gamle landbrukstradisjoner. Disse 987 er flotte representanter for landbruket og gir håp for framtiden.

Landbruket er en stedbunden næring. Vi har landbruk over hele landet. Distrikts-Norge er en del av vårt fellesskap og vår identitet. Regjeringens landbrukspolitikk er en næringspolitikk. Den norske bonden er selvstendig næringsdrivende.

I næringspolitikken er næringsavtalene de budsjettmessig viktigste virkemidlene. Bevilgningen til reindriftsavtalen økte med vel 10 pst., og det er mer enn noen gang tidligere. Avtalepartene prioriterer tiltak som støtter opp om dem som har reindrift som hovedvirksomhet, og det styrker reindriften, som er en både økologisk, økonomisk, kulturelt og bærekraftig næring.

Årets jordbruksoppgjør legger særlig til rette for kornproduksjon og innovasjon i frukt- og grøntsektoren. Dette er produksjoner med markedsmuligheter. Dessuten legger årets avtale særlig vekt på rekruttering og kompetanse.

Framtidens næringsliv er grønt, smart og nyskapende, og det er kunnskapsbasert. På landbruks- og matområdet foreslår regjeringen å bruke totalt 685 mill. kr på forskning og utvikling, bl.a. med tanke på klimatilpasset matproduksjon og utvidet sesong for norsk grønt, bær og frukt.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 20 mill. kr for å legge til rette for flyttingen av instituttet og samlokaliseringen med NMBU og øvrige forskningsmiljø på Ås i 2020. Jeg er glad for at en samlet komité slutter opp om dette.

Mange kommuner har utfordringer med veterinærtjenesten. Derfor viderefører regjeringen ordningen med øremerket tilskudd til klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Mattilsynet har utfordringer med forvaltningskvaliteten i sitt tilsynsarbeid. Den eksterne granskningsrapporten fra KPMG vil bli publisert i morgen. Det er en rapport jeg vil følge tett opp, i dialog med Mattilsynets ledelse. Vi er helt avhengig av å ha en styrket tillit til Mattilsynet.

Så har det vært en krevende sak for alle, men mest av alt for dem som driver med pelsdyr. Jeg har lyttet til de innspillene i høringsrunden om ny forskrift, om kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhold. I arbeidet med den endelige forskriften har jeg sett hen til avkastningen pelsdyroppdrett gir. Det betyr at svært mange minkoppdrettere kommer bedre ut. Dette nye alternativet for kompensasjon er standardisert, men basert på lønnsomhetsvurderinger gjort av NIBIO.

Ut fra de samme foretaksøkonomiske analyser er det også fra NIBIO gjort den samme analysen overfor reveprodusenter. Vi ser at der er det ingen eller marginal lønnsomhet av et gjennomsnittlig anlegg for oppdrett av rev hvis det tas hensyn til driftskostnader og egen eller leid arbeidsinnsats. Det er ikke gjort tilsvarende endringer for reveoppdrett. Men dette vil jeg følge tett, og hvis det viser seg at det kommer urimelige utslag for enkeltprodusenter, vil vi se på og vurdere å justere ordningen.

Det er også sånn at vi har fått en melkeproduksjon hvor vi på grunn av at Jarlsberg-ostens eksportstøtte faller bort etter WTO-avtalen, nå går inn med 200 mill. kr fra statens side for å bidra til utkjøp av melkekvoter. Dette viser at regjeringen tar ansvar for næringen også i krevende omstillingsperioder.

Verdens klima er i endring, og vi må gjøre enda mer for å bekjempe klimaendringene og tilpasse landbruket for å takle et varmere, våtere klima. Jeg er stolt over at regjeringen derfor har fått til en klimaavtale om reduserte utslipp og økt karbonopptak sammen med landbruket fram mot 2030.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Under første verdenskrig mistet Norge kontrollen langs kysten, bl.a. som følge av ubåtkrig. Rett her i nærheten ble det dyrket poteter som følge av den kritiske mangelen på mat, selv om ikke Norge direkte var i krig. Under annen verdenskrig var vi direkte okkupert og sånn sett hardere rammet av krigen på land, men vi hadde tatt en historisk lærdom og hadde sikkerhet med korn på lager før krigen brøt ut. Det gjorde faktisk at den første perioden av annen verdenskrig var beredskapsmessig lettere å håndtere knyttet til mat.

I dag ser vi en regjering som har forlatt de historiske erfaringene. Det går klart fram av papirene som regjeringen har sendt inn til statsbudsjettet, at man har et mer teoretisk forhold til dette. Men er det sånn at Bollestad, som ansvarlig for maten, vil ta på alvor de historiske erfaringene Norge har?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Er det noe regjeringen tar på alvor, er det beredskap. For det første har vi lagt til rette for mer produksjon av korn, vi har lagt til rette for lokal tørking, og vi har lagt til rette for beredskap av såkorn. I tillegg legger jeg merke til at Arbeiderpartiet selv legger inn 30 mill. kr til et beredskapslager. Men det vi har fått beregnet, er at det vil koste over 450 mill. kr å lage et beredskapslager etter de dimensjonene som skal gjelde for tre måneders kornlager, i tillegg til 50 mill. kr for å drive dette. 30 mill. kr vil ikke engang holde til tolv dagers kornforbruk. Derfor ønsker vi å bruke pengene på en bedre måte for å sikre beredskapen i Norge.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Forskjellen på dette har jeg oppklart for landbruksministeren før. Det er sånn at Norge importerer korn, så forskjellen vil være at vi bare kjøper litt ekstra korn i en periode. Det relevante her er å se på lagringskostnaden. Det andre er som en investeringskostnad.

Men tilbake til det relevante, historiske spørsmålet: Historien viser at Norge kanskje er et av landene i verden som er mest sårbart plassert geografisk. Det samme skjedde jo under napoleonskrigene, da Norge ble hardt avskåret og manglet mat på land.

Det jeg lurer litt på etter den fine replikkvekslingen med representanten Reiten, er at han ga uttrykk for at Kristelig Folkeparti fortsatt vil følge opp i tråd med det de rød-grønne har vært med på å vedta her. Men vi får nå et annet inntrykk av landbruksministeren, som hevder at dette er fulgt opp. De to tingene kan ikke være mulig på en gang. Enten skal det følges opp mer, eller så er saken ikke fulgt opp.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første støtter jeg Reiten helt i at det å sikre matproduksjon, beredskap og å ta ned konflikter i de landene som har minst, skaper stabilitet også for oss. Det gir et bedre marked når en sikrer at de som har minst, i alle fall får tilgang på dette. Vi har tatt på alvor det å ha mindre beredskapslager på de enkelte gårder. Det har vi gjort – i tillegg til tørking og såkorn. I tillegg har vi gitt Landbruksdirektoratet en spesiell oppgave med hele veien å overvåke markedet, nettopp for å sikre at vi har tilgang hvis det skulle være en krise.

Slik det er nå, sier alle vurderinger at dette ikke er en klok måte å bruke pengene på når situasjonen er slik den er.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var allikevel en ting jeg stusset på i innlegget til representanten Reiten, for det ble påstått at ved større kriser var det ikke så aktuelt med kornlagring, for da kommer krisen til å være så stor. Men erfaringen fra annen verdenskrig viste at det nettopp var meget relevant å ha ekstra mat på lager, for vi vet at hvis det først bryter sammen i et samfunn og folk er sultne, bryter også samholdet og samfunnsstrukturen sammen. Jeg vil til slutt høre landbruksministerens syn på det. Er kornlagring et aktuelt sikkerhetstiltak i både større og mindre kriser enten det er snakk om klimaendringer eller sammenbrudd av handelsmønstre i verden?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Beredskap vil alltid være viktig. Det er klart at når en sto i verdenskrigen på 1940-tallet, var – helt riktig – potetlager en viktig bit av det. Men når vi har fått beregnet hva tre måneders beredskap vil bety, tenker jeg at vi i alle fall må klare å ha flere tanker i hodet på en gang. Det vil si at vi klarer å legge til rette for å få ned et konfliktområde hvor en ser at det vil bli krangel omkring mat. Da må vi hjelpe dem som har minst, først, for det stabiliserer markedet i verden, og så må vi hele veien overvåke dette. Men det vi til enhver tid har snakket om, er tre måneders lagring for norsk kapasitet, for vi klarer ikke å lagre for mange år om gangen. Det tror jeg også Sandtrøen er klar over.

Geir Pollestad (Sp) []: Då forbodet mot pelsdyrhald vart presentert av dåverande statsråd Dale, gjorde han det klart at ingen skulle tapa økonomisk på det. Det vart seinare gjenteke av tidlegare statsråd og landbruksminister Hoksrud. No har me den endelege forskrifta, og statsråden er svært oppteken av å fortelja at det aldri har vore intensjonen å gje full erstatning til pelsdyrbøndene. Det kan ein gjerne argumentera for økonomisk, juridisk og på mange måtar, men mitt spørsmål er: Er ikkje staten moralsk forplikta til å dekkja det økonomiske tapet som folk lir på grunn av ei politisk avgjerd, som det forbodet mot hald av pelsdyr er?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det ble sendt på høring et forslag til nedleggelse av pelsdyrhold før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering. Da forelå det en sum på ca. 365 mill. kr. Så har en i fellesskap med de fire partiene i Stortinget jobbet for å øke denne, og nå ligger det et anslag på 850 mill. kr. Det er vanskelig å si hva som er full kompensasjon. Det har hele veien ligget kompensasjon og tid i ordningen. Det betyr at man kan drive fram til 2025, avslutte når man får mest igjen for det man driver på sin gård når det gjelder pelsdyr, og så er det kompensasjon for pelsdyrholdet som vi som stat er forpliktet på. Det har vi sagt vi skal kompensere, men ikke full erstatning. Men kompensasjon og tid ligger i ordningen som er forelagt Stortinget.

Geir Pollestad (Sp) []: Statsråden seier anslaget er 850 mill. kr. I dokumenta frå regjeringa skriv ein 800–850 mill. kr. No har det òg kome fram at staten gjev, og staten tek, så det skal skattast av desse pengane. Kor stort er beløpet når staten har vore og forsynt seg med skatt?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Takk for spørsmålet. Det er ikke laget en egen skatteordning for kompensasjonsordningen for avvikling av pelsdyrhold. Det er en skatteordning som har ligget der hele veien. Det er skatt på gevinst, det vil si det som er ut over bokført verdi. Det gjelder all næring, og det gjelder også her.

Arne Nævra (SV) []: Norsk jordbruk er presset fra mange hold. Det er nok å nevne utenlandsk konkurranse – til tross for et visst importvern selvfølgelig – overproduksjon av melk og kjøtt, problemer med dyrevelferd osv. Men så har vi et overordnet spørsmål. Er norsk jordbruk bærekraftig i ordets rette forstand på lang sikt – i et tusenårsperspektiv? Det opptar meg mye. Vi pløyer i stor grad – som før. Vi bruker kunstgjødsel i stor grad – som før. Vi har erosjon – som før. Og vi slipper ut klimagasser i jordbruket i stor grad – som før. Kan statsråden på kort sikt være villig til å stimulere til mindre intensiv drift f.eks. gjennom saueraser med færre lam, kuer med mindre avdrått – kombinasjonsku er et stikkord – 50 pst. sjølberging med kraftfôr inkludert, altså import, der statens posisjon i jordbruksforhandlingene jo er ganske vesentlig, og kan hun med hånda på hjertet si at norsk jordbruk er bærekraftig på lang sikt?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Er det noen næring i dette landet som har endret og redusert klimaavtrykket sitt over tid, er det norsk landbruk. Norsk landbruk har vært villig til å endre produksjonsformer, brukt nytt utstyr, tatt inn over seg ny kunnskap for å redusere klimaavtrykket fra det landbruket de har. I verdensmålestokk er norsk landbruk blant dem med lavest klimaavtrykk. I tillegg er det av de landbrukene som har best dyrevelferd og lavest bruk av antibiotika. De bruker også ny teknologi for å regne ut presis gjødsling og ikke minst med tanke på hvordan man bruker skog og agronomi for nettopp å være med og ta et klimaansvar i sin produksjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Norge har hatt ledere som har tenkt praktisk og langsiktig og dermed bidratt til at folk har fått jobb og en lønn å leve av. Ikke minst har det gitt inntekter til landet vårt gjennom arbeid. Nå går dessverre samfunnsutviklingen motsatt vei. Arbeidsplassene i distriktene er for få, og underskuddene utenom petroleumseksporten er for store.

Arbeiderpartiet vil ha en mer rettferdig utvikling av Norge og vil sørge for at det er framtidshåp for arbeidstakere, unge folk og familier, uansett hvor man bor. Da må verdiene fra naturressursene våre komme det brede lag av befolkningen til gode gjennom at vi har lokale arbeidsplasser. Det er grunnen til at vi bl.a. har et sterkt engasjement i dette statsbudsjettet for at vi skal reise en sterkere skogindustri her til lands. Vi har laget en pakke fra planting til produkt. For hvis vi skal ha en sterk industri i framtiden, må vi naturligvis ha nok ressurser. Det starter med tanken om at skogen skal brukes, men den skal forvaltes og fornyes. Derfor vil vi øke investeringene til skogplanting.

Det geniale med tre som materiale er at karbon bindes gjennom veksten i treet. CO2 fanges, og dermed renser treet vekk CO2 fra luften, og karbonet blir lagret i skogen også etter at vi har laget produkter av det. Jo flere ganger vi kan bruke denne ressursen, et tre som er hugget, gjennom å resirkulere materialet og bruke det på nytt, jo lenger blir bindingen. Sånn tenker vi at vi samlet sett kan få til en binding fra skogressursene i Norge som er over dobbelt så stor som den vi har i dag. Derfor vil vi konkret ha et anlegg i Norge som kan gjenvinne trematerialet og gjøre det så rent at det kan brukes på nytt i industrien. Det øker den samlede ressurstilgangen til industrien og er et av de mest framtidsrettede, men også mest miljøvennlige prosjektene vi kan gjøre industrielt. Dette anlegget må vi bygge i nærheten av eksisterende industri, sånn at man kan forsterke grunnlaget for vekst og verdiskaping i vår skogbaserte industri.

For virkelig å få fart i verdiskaping og ikke minst klimagassreduksjon mener vi at vi kan bruke tre i enda større grad i store konstruksjoner. Det gjøres i dag med stort hell i flere deler av landet vårt, og vi vet at gode massivtreprosjekter er på gang. Det samme gjelder det å bruke limtre i brokonstruksjoner. Sånn kan vi slå to fluer i en smekk – vi får både reduserte klimagassutslipp og større verdiskaping ut av samferdselsprosjekt i Norge.

For det er sånn at for oss henger industri og demokrati tett sammen. Mange lokalsamfunn i Norge har utviklet seg og eksisterer i dag fordi det har blitt tatt avgjørelser, bl.a. i denne salen, som har gjort det mulig å få jobb der, og som senere har utviklet bærekraftige, levedyktige samfunn. Derfor er næringspolitikken og industripolitikken som vi diskuterer i dag, rett og slett et verktøy for de overordnede målene som vi i Arbeiderpartiet har for samfunnet vårt. Det er frihet for arbeidstakere og familier og sterke fellesskap der vi har troen på at morgendagen blir litt bedre enn dagen i dag, fordi vi ser at samfunnsutviklingen går i retning av bedre fordeling og framtidsutsikter for det brede lag av befolkningen. Det er vår industrielle visjon på felt etter felt, og skogen vil være en del av den pakken som vi skal leve av i framtiden.

Margunn Ebbesen (H) []: At det går godt i hele Norge, er bra, og i dag fikk vi som kjent nyheten om at Norge igjen er kåret til verdens beste land å bo i. Man skulle kanskje ikke tro det når man hører opposisjonen uttale seg.

Høyre i regjering er opptatt av at rammevilkårene for norsk næringsliv skal være de aller beste. Framover blir det flere eldre per yrkesaktive, og når vi vet at økonomien må omstilles til større verdiskaping i privat næringsliv, er privat næringslivs rammevilkår viktig. Selv om det i dette statsbudsjettet ikke er muligheter for opposisjonen til å kritisere oss for store skattekutt, har vi gjennom våre tidligere statsbudsjett redusert skatter og avgifter med 25 mrd. kr. Dette vil vi fortsette med framover, nettopp for å ruste næringslivet til å være med på omstillingen av økonomien.

Verdikjeden for mat er en av de største fastlandsnæringene vi har. Det å ha et landbruk i hele landet er viktig for matproduksjonen, men ikke minst for tilretteleggingen for andre næringer som lokalmat, reiseliv og levende lokalsamfunn og kulturlandskap.

I jordbruksavtalen som ble framforhandlet mellom partene i vår, ble det gitt en inntektsvekst på i snitt 20 600 kr per årsverk i jordbruket. Dette er mer enn hva andre yrkesgrupper fikk. Gjennom denne avtalen ble kornøkonomien styrket kraftig, og dette var viktig for å styrke økonomien for kornbøndene, men også for å tydeliggjøre kanaliseringspolitikken.

Jordbruksavtalen styrket også distriktsjordbruket på Vestlandet og i Nord-Norge gjennom en tydelig distriktsprofil på flere viktige tilskudd. I tillegg blir støtten til arktisk landbruk doblet, fra 2 mill. kr til 4 mill. kr. Høyre har etablert et nettverk av kvinnelige stortingsrepresentanter som er ute og møter bønder og organisasjonene. Dette blir tatt godt imot av alle og gir oss mye viktig kunnskap tilbake. I det siste har vi besøkt fruktbønder både i Ulvik og i Gloppen. Her fikk vi både sett og hørt om resultatene av den styrkingen som regjeringen har gitt frukt- og grøntbøndene på Vestlandet. Gjennom de siste årenes jordbruksavtaler har regjeringen bidratt med en egen tiltakspakke for innovasjon og vekst i grøntsektoren – investeringstilskudd er økt, og tiltak for rekruttering er styrket. Både i Ulvik og i Gloppen kunne vi høre om gode resultater av denne styrkingen som er skjedd overfor denne næringen. Her er det stort potensial for vekst, men det er viktig at den veksten skjer der hvor forholdene er best for fruktdyrking.

Samtidig er det viktig at norsk jordbruk kan møte et klima i endring. For er det noen som virkelig rammes av klimaendringene, er det bonden og hans næringsvirksomhet. En god klima- og miljøprofil er avgjørende for et bærekraftig landbruk. Jordbruksavtalen dreier landbruket i en mer miljø- og klimavennlig retning. Samlet er bevilgningen til miljø- og klimatiltak over avtalen nå på over 5 mrd. kr, inklusiv areal- og kulturlandskapstilskuddene.

Jeg ønsker også å gratulere partene med å ha inngått en klimaavtale, hvor det er satt som mål at jordbruket skal redusere sine utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030.

For å bedre rammevilkårene for bøndene kuttet også regjeringen skattene til bonden som selvstendig næringsdrivende gjennom at jordbruksfradraget ble økt til 90 000 kr.

Tilgang til internett er viktig for å skape nye arbeidsplasser, tilby bedre offentlige tjenester og bidra til en enklere hverdag. Enten det gjelder eleven på skolen, bonden i fjøset, røkteren ute på oppdrettsanlegget eller legen på sykehuset, er god tilgang til internett viktig. Derfor vil regjeringen bidra til at alle innbyggere og virksomheter skal få tilgang til internett, uavhengig av hvor i landet man bor. Der det er lønnsomt, har de kommersielle aktørene vært villige til å bygge ut bredbånd, men i vårt langstrakte og kronglete land er det steder det ikke er grunnlag for kommersielle investeringer. Da stiller regjeringen opp. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å bevilge 256 mill. kr i bredbåndstilskudd.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Den globale etterspørselen etter sjømat er økende. Norge er verdens nest største sjømateksportør. Hver dag serveres det 37 millioner norske sjømatmåltider i 150 land. Verdien av norsk sjømateksport har aldri vært høyere. Eksportverdien av norsk sjømat i 2018 endte på 99 mrd. kr. Veksten fortsetter i år, og allerede i forrige uke passerte vi en viktig milepæl ved at eksportverdien hittil i 2019 er på over 100 mrd. kr. Dette bidrar til både store verdier og stor aktivitet i hele landet. Det skyldes hard innsats fra dem som jobber i næringen. Vi ser også resultatet av en finanspolitikk som gjør at kronekursen holder seg stabil og lav, slik at det også er til nytte for næringen.

Som en stor og viktig fiskeri- og sjømatnasjon hviler det et stort ansvar på Norge. Vi må vise verden at det er fullt mulig å ta bedre vare på havet og samtidig produsere mer sjømat med høy kvalitet. Vi må utnytte mer av de marine ressursene vi allerede har høstet, og havet må brukes på en bærekraftig måte.

Regjeringen foreslår 2,2 mrd. kr til marin forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2020. Midlene skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder.

Marin forvaltning bidrar til nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser og bedrifter gjennom å satse på muliggjørende teknologi og ny kunnskap. Regjeringen vil bygge opp under en næring som etableres og drives på en miljømessig forsvarlig måte. Vi arbeider for å sikre forutsigbarhet og konkurransedyktige vilkår, slik at veksten i næringen kan fortsette. Trafikklyssystemet er et eksempel på igangsatte tiltak for kapasitetsjusteringer. Dette systemet for regulering av produksjonskapasitet ivaretar både miljøhensyn og de mulighetene oppdretterne har for å ta utviklingen videre. For oppdrettsnæringen betyr teknologiutvikling også mulighetene for å sikre best mulig miljøstatus. Digitalisering, automatisering, fjernovervåking og styring gjennom internett og tilgang til å utnytte store datasett, såkalte «big data», er på vei inn i næringen. Verktøyene bidrar til økt kunnskap om produksjon, bedre overvåking av fiskehelse og miljø og gir en betydelig effektiviseringsgevinst.

Norge har hatt en global lederrolle i kampen for rene og sunne hav. I regjeringens havpolitikk er det lansert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og regjeringen har i statsbudsjettet også foreslått å styrke arbeidet mot marin forsøpling ved bl.a. å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet.

Fiskerinæringens klimafotavtrykk må reduseres. Derfor må det investeres i klima- og miljøvennlig fangst- og fartøyteknologi. Regjeringen vil bidra til denne utviklingen gjennom forslag til omlegging av CO2-politikken for fiskeflåten. Dette har vi gjort i samarbeid med næringen, slik at vi har fått på plass en kompensasjonsordning som nettopp hensyntar de ulike fartøygruppene gjennom måten vi har innrettet det på.

Vi har store utfordringer globalt som krever rask omstilling for at man skal være konkurransedyktig. Næringen består av små og mellomstore aktører, og regjeringen har i høst lagt fram en strategi nettopp for små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter er grunnfjellet i norsk næringsliv. Disse bedriftene er avgjørende for livskraftige samfunn over hele landet.

Fiskeri- og sjømatnæringen er en innovativ næring som trenger mer kunnskap og ny teknologi for å bidra til økt verdiskaping. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kr over Havforskningsinstituttets budsjett til å bygge opp et overvåkingssystem i kystsonen som bl.a. skal kunne varsle om algeoppblomstring.

Fiskeri- og sjømatnæringen har et utrolig stort potensial for Norge, og regjeringen griper tak i de mulighetene som er for å sikre lønnsomhet og bærekraft. Næringen har vokst raskt og er blant de viktigste framtidsnæringene for Norge. Derfor er det viktig at vi gjør ting på riktig måte. Vi skal sørge for at vi ivaretar bærekraftig høsting av ressursene samtidig som vi gir muligheter for næringen til å utvikle seg videre og skape flere arbeidsplasser i hele landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Som jeg også sa i mitt innlegg, har det vært mye diskusjon om føringstilskuddet denne høsten. Det er jo noe fiskeriministeren har ivret veldig for å kvitte seg med – i hvert fall vil han ikke betale for det tilskuddet, som er så viktig for de mange mottakene vi har langs kysten vår. Regjeringspartiene på Stortinget har innkassert en seier, som jeg kanskje tenker det var litt tidlig å innkassere, men man mener at man har berget det.

I merknaden fra flertallet står det at en ny ordning bør innføres, men at det bør skje over tid. Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Hvordan tolker fiskeriministeren dette? Er det sånn at dette er noe som – uansett ordningen som fiskeriministeren har lagt fram – skal innføres, bare over litt lengre tid, eller er nå føringstilskuddet berget?

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg tolker det slik som det faktisk står. Det viser at man på Stortinget har et stort engasjement for nettopp denne næringen. I tillegg har de forstått hva regjeringen faktisk har ment i denne saken – i motsetning til representanten Myrseth – for det har aldri vært aktuelt å fjerne føringstilskuddet. Det har statsråden vært klokkeklar på. Men man ønsket en ny innretning for hvordan det skulle finansieres, nemlig via inndratte midler knyttet til fiskesalgslagene, og det er kun den posten i budsjettet man i Stortinget ønsket å ta ut og finansiere på en annen måte.

Føringstilskuddet skulle opprettholdes, bare med en annen innretning, og det skal det fortsatt. Derfor vil statsråden følge opp det regjeringspartiene i Stortinget har bedt meg om å gjøre, og sørge for at de resterende midlene utover det som bevilges fra Stortinget i dag, føres opp gjennom inndratte midler. Det vil statsråden gjøre, og forskriften er allerede ute på høring.

Cecilie Myrseth (A) []: Utfordringen er at ting går ikke opp om det ikke skal gå ut over noe annet. Det har fiskeriministeren gang på gang prøvd å avvise, men både næringen og andre er enig i det jeg også har sagt flere ganger. Blant annet har en partikollega av fiskeriministeren, Dagfinn Olsen fra Nordland, som kanskje er et ikke ukjent navn for ministeren, sagt:

«Fiskeriministeren foreslår ei ordning som avhenger av at folk i fiskerinæringa begår lovbrudd.»

Hva er det representanten Olsen fra Nordland ikke har forstått?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg antar at jeg skal svare på spørsmål og ikke hva folk måtte mene, for jeg har dessverre ikke en glasskule som gjør at jeg kan se inn i hodet til folk. Det håper jeg at representanten Myrseth også aksepterer. Men jeg kan i hvert fall si hva som har vært meningen med selve måten å innrette det på:

Føringstilskuddet har ingenting med kriminell virksomhet å gjøre når det gjelder inndratte midler og finansieringen av tilskuddet. Inndratte midler kan dreie seg om at et ringnotfartøy får for stor fangst, som gjør at det som går utover kvoten, blir inndratt. Man har ikke gjort noe ulovlig, men midlene inndras som følge av at man har oversteget kvoten.

Det er rart at representanten Myrseth synes det er helt greit å bruke de samme midlene til kontrolltiltak, kvalitetstiltak osv. Dette er penger som kommer inn uansett, og bakgrunnen for mitt opprinnelige forslag er knyttet til at disse midlene tas inn til det offentlige. Fiskesalgslagene har ansvar for førstehåndsomsetningen av fisk, og derfor følte jeg det var naturlig at det lå der. Det vil nå deler av dette gjøre, mens resten tas via budsjettbehandlingen her.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg har ingen tanke om at fiskeriministeren skal gå inn i hodet på folk. Selv om jeg er psykologutdannet, kan heller ikke jeg se direkte inn i hodet på folk.

I de tilbakemeldingene som har kommet, ikke minst fra salgslagene selv, sier man at man står overfor et valg ved bruk av midler om man ikke får tilstrekkelig med midler til føringstilskuddet. Arbeiderpartiet har bevilget de pengene som trengs, det har ikke fiskeriministeren ønsket. Regjeringspartiene har lagt opp til noen. Men dersom det er som næringen sier, hva skal de da velge? Skal de velge mindre kontroll, eller skal de velge å legge ned mottak? – Det kan man jo spørre fiskeriministeren om.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nå er jeg ikke psykologutdannet, men jeg er fiskeriutdannet – og det er jo veldig greit i denne saken.

Når det gjelder det som har med hva man skal prioritere, å gjøre, dreier forskriften, som vi nettopp har sendt ut på høring, seg nettopp om at man skal prioritere kontrolltiltak og føringstilskudd – det presiseres i så henseende. Og de oppsparte midlene knyttet til posten inndratte midler hos fiskesalgslagene, forventer man bl.a. skal brukes til dette tiltaket.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg hadde egentlig tenkt å spørre litt om det samme, men jeg synes egentlig vi har fått et svar. Det jeg allikevel vil gå inn på, er den kompensasjonen for CO2-avgift som statsråden nevnte. Hvordan skal det gjøres, og hvordan har statsråden tenkt å differensiere?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Den differensieres på den måten at man deler inn i tre grupper, for vi vet at det er ulike faktorer knyttet til de ulike fiskeriene. Vi vet at noen fiskerier medfører at en må bruke relativt stor motorkraft for bl.a. å dra trålen etter seg. Vi vet også at i forbindelse med kystfiske etter reker, bl.a., er det relativt høye kostnader ut fra mindre fangst. Derfor deler vi disse tingene inn i grupper ut fra den refusjonsbiten, altså 1,06 kr, som det henvises til, som er slik at man kompenserer for de ekstrautgiftene man har. I tillegg er det helt åpenbart at vi forventer at næringen selv gjør en del tiltak for å få ned CO2-utslippet. Det gjøres innenfor en rekke områder allerede. Vi har sett det innenfor servicebåter og i oppdrettsnæringen, og det å skifte til ledlys på større fartøy får også ned CO2-komponenten fordi en bruker mindre drivstoff til energi. Alle disse tingene hjelper. Dermed får vi en grønnere næring, forbrukerne kommer til å kreve det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden har jo ein slags noregsrekord i å vere statsråd for fiskeri og få næringa mot seg i saker – han fekk næringa mot seg så det ljoma etter i samband med kvotemeldinga – og på område etter område. Han fekk også næringa mot seg når det gjaldt budsjettet og kutta i sosiale ordningar, ikkje minst føringstilskotet. Det må vere interessant for statsråden å sjå at hans eigne partifellar på Stortinget går imot anbefalingane hans og ønskjer at denne ordninga skal bli vidareført. Dei ser noko som statsråden ikkje ser frå regjeringskontora, at dette faktisk vil gå ut over både kystfiskeri og industri, mindre fangst på land, osv. Korleis opplever statsråden å vere ein statsråd som heile tida er i krig med næringa og ikkje jobbar saman med ho?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Det er ikke statsråden, og det er langt ifra den opplevelsen statsråden har. Jeg reiser land og strand rundt, ser på og lytter til næringen og gjør en rekke ting for næringen. Vi har en næring som setter historiske rekorder knyttet til eksport, vi har bedrifter som går så det suser, så jeg føler ikke det som representanten henviser til.

Når det gjelder føringstilskuddet, som nok en gang er tema her, gjentar jeg enda en gang: Det har ikke vært tema å fjerne føringstilskuddet. Det har vært tema å endre innretningen på hvordan man betaler for det – lån av offentlige midler. Vi mente det var riktig å overføre dette til salgslagene. Stortinget har sagt at deler av dette skal bevilges på samme måte. Jeg har, etter alle mine år her som stortingsrepresentant, stor respekt for Stortingets arbeid og gjør akkurat som Stortinget har bedt om.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er ingen som følgjer med på denne sendinga som verkeleg trur på statsråden. Her ønskjer ein faktisk å springe frå ei rekning og overlate rekninga til fiskesalslaga. Sånn er det, det veit vi. Det er ingen ting statsråden her kan vri og vende på for å få den sanninga til å endre seg. Det er nettopp difor statsråden sine eigne partifellar fann ut at dette går faktisk ikkje. Her har vi nokre overordna fiskeripolitiske mål som regjeringa med dette opplegget ikkje oppfyller, på same måte som med mottakinga av fiskerimeldinga frå statsråden. Ein skulle verkeleg ta tak i kvotepolitikken i dette landet og fekk heile næringa mot seg på dei aller vesentlegaste punkta. Og sånn har det gått. Da er spørsmålet til statsråden om han vil kome tilbake til Stortinget med forslag i neste runde der han vil trekkje ut tilskot som nettopp aukar verdiskapinga langs kysten og aukar mottaket av fisk.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg tror jeg nok en gang må replisere til representanten Knag Fylkesnes at inndratte midler ikke er fiskesalgslagenes midler. Det er bl.a. Stortinget og regjeringen som gjennom forskrift regulerer hvordan man kan bruke inndratte midler. Derfor har jeg nettopp sendt ut på høring forslag til endring i forskrift som tilsier at inndratte midler bl.a. skal brukes til særlig to prioriterte tiltak. Det er for det første kontrolltiltak knyttet til fiskerinæringen og til ressurser, og for det andre føringstilskudd for å sikre industrien – at man får på plass denne ordningen, slik at den blir finansiert opp. Det har ikke vært aktuelt å fjerne ordningen. Det ber jeg snart om respekt for, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har svart representanten Knag Fylkesnes på dette i diverse sammenhenger. Den opprettholdes og vil bli gjort på samme måte som Stortinget ber om etter votering i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Åsunn Lyngedal (A) []: Arbeiderpartiet har i årets budsjett brukt mye av det økonomiske handlingsrommet til å satse på å skape flere arbeidsplasser i hele landet. Vi bruker 1 mrd. kr til grønn næringsomstilling – deler av det på dette budsjettet og deler av det på andre departementers budsjett.

Det gjør vi fordi Norge aldri har vært så oljeavhengig som vi er nå. Vi kjøper varer fra utlandet for 250 mrd. kr mer enn det vi selger varer for – hvis man ser bort fra inntektene fra olje og gass. Da regjeringen Solberg tok over i 2013, var det tallet 170 mrd. kr. Det betyr at det går i feil retning når det gjelder handelsbalansen vår. Vi har blitt enda mer avhengige av inntektene fra olje og gass, og det skjer samtidig med at oljepengebruken i kroner over statsbudsjettet er doblet i samme periode. Da blir et offensivt næringsbudsjett viktigere enn noen gang.

I dag sysselsetter norsk olje- og gassnæring 225 000. Det tallet kommer til å gå ned, selv om det ikke kommer noen store endringer i norsk energipolitikk, for norsk utvinning skal ned, selv med de planene som foreligger i dag. Selv om vi fortsatt skal utvikle olje- og gassnæringen, trengs det alternativer – for å skaffe både inntekter til landet og nye arbeidsplasser.

Reiselivet er lokalisert i hele landet og er en viktig distriktsnæring. Allerede i dag sysselsetter reiselivet 175 000 mennesker, og reiseliv har sterke utsikter for vekst i årene som kommer, både globalt og i Norge. På global basis er det regnet en 50 pst. økning i reiselivet fram mot 2030, altså bare de neste ti årene. Dette er en av de næringene som kan skaffe mange nye arbeidsplasser i framtiden.

Ut over det ordinære støtteapparatet som alle bedrifter har til forskning, utvikling og finansiering, har Innovasjon Norge gjennom Visit Norway hatt et særlig oppdrag for bl.a. å få flere til å komme og besøke Norge. De har stått for en markedsføring av Norge i utlandet. Dette arbeidet ønsker regjeringen dessverre å kutte med over 50 mill. kr i årets budsjett.

Norsk Reiseliv, NHO Reiseliv og Virke reiseliv har understreket at arbeidet med å profilere Norge heller burde vært styrket. Regjeringen støtter seg på to rapporter som viser at markedsføringen ikke har gitt gode nok resultater når de gjør kuttet sitt. Arbeiderpartiet ønsker å bruke disse pengene og mener at arbeidet heller burde vært forbedret og målrettet enn kuttet.

Mange av reiselivets organisasjoner er kritiske til rapportene som regjeringen bruker til å legitimere kuttet, og mener det er et tynt faglig grunnlag. Det viktigste for Arbeiderpartiet er at dette er en næring vi ønsker å satse på, det er en framtidsnæring.

For mange mindre kjente reiselivsdestinasjoner er satsingen på reiseliv gjennom Visit Norway avgjørende. Det muliggjør den støtten Visit Norway gir til alle destinasjonsselskapene rundt om i landet når de skal reise ut for å møte turoperatører og selge inn nettopp sin destinasjon.

Selv om vi har en fin økning i overnattingsdøgn i Norge, er det fortsatt bare 55 pst. belegg på norske hoteller, og det tilsier at vi har muligheten hvis vi klarer å få flere til å velge å besøke vårt vakre land. Samtidig må de spre seg ut over året, og de må besøke flere regioner. Derfor foreslår Arbeiderpartiet 30 mill. kr mer enn regjeringen til satsing på å fremme Norge som reiselivsland.

Det er grunn til å peke på at de to økningene i moms for reiselivet som er gjort under denne regjeringen, fra 8 via 10 til 12 pst., ikke har gitt noen økt konkurransekraft til næringen. Særlig er det beklagelig at endringene har kommet med to måneders varsel, noe som gjør regjeringen uforutsigbar og har gjort det vanskelig for næringen å tilpasse seg. Samme korte varsel var det da man innførte flyseteavgift.

Kuttet i profilering kommer dessverre ikke alene. Det er også borte penger fra kulturbudsjettet for å satse på reiseliv og kultur, og det er et kutt på Nasjonale turistveger på 25 mill. kr.

Men det viktigste er kanskje at de regionale utviklingsmidlene er så kraftig kuttet. Da Arctic Race of Norway ble skapt, var det viktig at det Arbeiderparti-styrte Næringsdepartementet bidro, men sannelig var det også viktig at de tre nordnorske fylkene valgte å gå inn for å skape den folkefesten og den markedsføringen som Arctic Race of Norway har blitt. Dessverre viser budsjettet at regjeringen nedprioriterer dette arbeidet videre.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Stein Erik Lauvås (A) []: At vi har arbeidsplasser og mulighet for næringsutvikling over hele landet, er en grunnstein i hele velferdssystemet. Da må jeg nevne at i budsjettet som kommunal- og forvaltningskomiteen debatterte her i forrige uke, foreslo vi fra Arbeiderpartiet 200 mill. kr mer til regionale utviklingsmidler for å styrke nettopp muligheten for næringsvekst i hele landet. Regjeringen og næringsministeren har gjennom flere år prinsippfast kuttet i denne posten, og det ser vi fra Arbeiderpartiet på som en dårlig løsning for å skaffe flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, arbeidsplasser som vi sårt kan trenge. Sysselsettingsgraden, som var nevnt her, gir grunn til bekymring. Norge trenger flere i arbeid, vi trenger flere arbeidsplasser, og vi trenger å eksportere mer.

Arbeiderpartiet har i tillegg til kompetansemilliard og industrisatsing generelt også sett viktigheten av at enkeltnæringer som trenger det, må få sine rammevilkår forbedret. Om lag 16 500 årsverk spredt rundt i hele landet er nå under sterkt press. Vi risikerer at vi kan miste mange av disse arbeidsplassene dersom rammevilkårene for denne næringen ikke forbedres. Vi har lyttet til faresignalene fra denne næringen over tid, og nå melder næringen at alle røde lamper lyser. Det hadde vært å håpe at næringsministeren – og for så vidt også landbruksministeren – hadde sett og forstått disse signalene og reagert deretter, men regjeringen kommer i sitt budsjettforslag med smuler og kaldt vann til denne næringen.

Arbeiderpartiet har derimot lyttet, og vi vil bedre rammevilkårene for hestenæringen med 100 mill. kr allerede fra 2020, for det er nemlig den som genererer disse om lag 16 500 årsverkene rundt omkring i hele landet – mange av dem gode kompetansearbeidsplasser også ute i distriktene, ikke minst.

Så til en annen sak som er en utfordring for norske arbeidsplasser. Grensehandelen setter nye rekorder, og SSB anslår at den nå er oppe i svimlende 17,6 mrd. kr de siste tolv månedene. Virke og NHO ringer i alle klokker – de sier at dette er uholdbart, og ber regjeringen om å ta ansvar, komme med grep for å redusere handelslekkasjen og sikre norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Da er spørsmålet: Hva sier næringsministeren til utfordringen fra NHO og Virke på temaet grensehandel? Det burde være et område statsråden kunne engasjere seg i. Vi regner vel ca. 1 000 arbeidsplasser per milliard, så det er arbeidsplasser å hente dersom man ønsker det. Vi husker jo at minst ett av regjeringspartiene vi har i dag, var ganske høyt på banen og lovte at dette skulle de rydde opp i bare de kom inn i regjeringskontorene. Nå setter altså grensehandelen nye rekorder. Norge mister verdifulle arbeidsplasser i handelsnæringen. Det ansvaret ligger på regjeringens bord, og jeg lurer på hva slags svar regjeringen da har til Virke og til NHO.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Fiskerinæringen skaper store verdier. Fisken eies av det norske folk i fellesskap. For at eierskapet skal realiseres i praksis, må nye generasjoner slippe til i næringen. Det er ikke tilfellet dersom rekruttene stoppes av rådyre kvoter og konsesjoner, slik som nå.

Ressursene må forvaltes av departement og direktorat i henhold til norsk lov. Det er tvilsomt om fiskeriforvaltningen gjør det, noe som vil bli belyst av Riksrevisjonen i en rapport som ventelig vil bli sluppet 15. mai 2020. Senterpartiets synspunkt er klart: Dersom fiskeriforvaltningen følger loven, vil fiskeriene sikre verdiskaping og arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten.

Regjeringens budsjettforslag vil føre til sentralisering av fiskeriene. Vi vil derfor i vårt forslag til budsjett reversere regjeringens kutt og innføre tiltak for å styrke fiskeriene og fiskeindustrien. Senterpartiet mener regjeringens forslag til statsbudsjett vil ramme dem som har sitt virke på sjøen, ved at de stadig fremmer forslag om å kutte velferdstilbud, noe som nok kanskje mest rammer den minste flåten, som lander mest fisk som går til best betalende anvendelse, og som ofte mangler gode nok fasiliteter om bord. Dagens regjering svekker også virkningen av fiskerfradraget og kutter i næringstiltak som har betydning for fiskernes arbeidshverdag. Senterpartiet vil beholde tilskudd til fiskernes velferdsstasjoner og øke fiskerfradraget.

Hvert år tas det opp betydelige mengder fisk via det såkalte turistfisket. Senterpartiet vil legge til rette for et turistfiske, men vel å merke et som legger igjen verdier lokalt, og som opptrer innenfor gjeldende og nytt regelverk, som innskjerper vilkårene for næringen. Derfor må næringsfiske skjult som turistfiske stoppes. Dette fisket ødelegger for norske interesser og lokale arbeidsplasser. Senterpartiet foreslår å skjerpe kontrollen med dette fisket ved at det settes av midler til spesielle turistfiskekontrollører som utstasjoneres i de fiskeværene som har størst fiskeripress.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det er flere av satsingene til Arbeiderpartiet i dette næringsbudsjettet som fortjener omtale. Andøya er et samfunn som storsamfunnet har en særlig plikt til å stille opp for, og det er jo enkelt når det også er et samfunn som har fantastiske muligheter. Gjennom Andøya Spaceport kan vi ha mulighet til å bidra til småsatellittoppskytning, og staten må, som største eier, gå inn med egenkapital i det prosjektet de har der. Arbeiderpartiet har satt av 60 mill. kr i egenkapital til Andøya Space Center for å bygge opp under denne satsingen.

Vi bevilger også penger til fiskerihavna på Andenes, der mange næringsdrivende har lyst til å etablere seg, på det arealet som blir en konsekvens av denne fiskerihavnutbyggingen. Dessverre har regjeringen stanset all satsing på fiskerihavn fra den dagen de bestemte seg for å overføre det til regionene. Og fra Møre til Finnmarkskysten har man nå sagt at man ikke ønsker å overta dette ansvaret så lenge det ikke følger finansiering med.

I tillegg har vi bevilget midler til en satsing på helsenæring, for det er et faktum at Norge bruker det meste av våre forskningsmidler på å forske på helse, men vi klarer i veldig liten grad å omgjøre det til bedrifter på samme måte som en del land rundt oss klarer det. Vi har ønsket å satse på katapultordningen, så vi kan bidra til å kommersialisere forskningsresultater. Det mener vi kan skape muligheter framover.

Det er interessant å høre høyrepartienes store tro på formuesskatt. For det er jo et spørsmål om tro og mindre om fakta når man sier at kutt i formuesskatten skaper arbeidsplasser. Finansdepartementet har blitt spurt om det flere ganger: Kan det dokumenteres dynamiske effekter av at man driver med formuesskattekutt? Nei, det kan ikke det. Men man vet at de som har penger – de som har de store formuene – blir rikere. Det er heller ikke sånn at alle som har formue og betaler formuesskatt, driver en egen bedrift. Det kan ikke være sånn at det eneste vi skal beskatte i dette samfunnet, er arbeid. Da vil det bli vanskelig å få finansiert vår felles velferd framover.

Jeg har også lyst til å nevne at for Arbeiderpartiet er det særs viktig at Brønnøysundregistrene har tilstrekkelige bevilgninger, så de kan ha en effektiv saksbehandling, for det sparer næringslivet for utgifter. Derfor har vi økt bevilgningene til Brønnøysundregistrene for neste år, for de driver med å utvikle et nytt saksbehandlingssystem og må drifte to parallelt i en del år framover. I tillegg er det ganske store økte utgifter til informasjonssikkerhet for Brønnøysundregistrene.

Karin Andersen (SV) []: Framover er vi nødt til å kutte farlige utslipp, skape nye arbeidsplasser og tjene penger. Da kan vi ikke fortsette som før. Vi må se alt vi gjør, i sammenheng. SV har en stor satsing på kommuneøkonomi, og det er viktig, for det er en utrolig viktig infrastruktur for alt næringsliv i Norge.

I tillegg til det øker vi med 200 mill. kr de distriktsrettede virkemidlene, der regjeringen har kuttet over 1 mrd. kr. Det er penger – som regjeringen sjøl skriver i budsjettet – som gir flere arbeidsplasser og bedre inntjening. Da går man rett løs på det og kutter der. Det er SV veldig uenig i. Det er godt anvendte penger, og det blir arbeidsplasser av dem i distriktene.

SV mener at det vi gjør f.eks. i byggenæringen, er nødt til å virke i samme retning og skape arbeidsplasser, f.eks. hvordan vi får tilskudd og lån til rehabilitering, tilgjengelighet, boligtilpasning og energioppgradering til å virke sammen og skape en god byggenæring som møter framtidas kvalitetskrav og i tillegg kutter i klimagassutslipp og sparer energi. Det er veldig smart hvis man gjør det slik.

Vi ønsker også at vi skal ha en rentekompensasjonsordning for nødvendig infrastruktur i kommunene som følge av ekstremvær. Vann er en så viktig ressurs for enkeltmennesket og for alt næringsliv. Det er også en næring i Norge. Norsk vann er ganske stort. Her kan vi kombinere offentlig innsats med helt nødvendig infrastruktur og ta vare på en av de viktigste ressursene vi har, nemlig rent vann. Det er god næringspolitikk i det. Det er et eksempel på godt samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Norsk kompetanse er langt framme, men regjeringen er fraværende.

I tillegg til det ser vi at fylkene på Vestlandet har gått foran i å skaffe båt og ferje som gir null utslipp. Men hva gjør regjeringen som svar og takk for at de har gjort det? Nei, de får ikke kompensert de ekstrautgiftene de har i de første anbudene der det er veldig dyrt. Mange må da telle på knappene, for nå har jo fylkeskommunene fått kuttet sine budsjetter og må stramme inn på område etter område. Der er næringen frampå, og der er fylkeskommunene frampå. Derfor sier SV: La oss nå ta de pukkelkostnadene som fylkeskommunene har, og legge inn som et prinsipp at anbud i kollektivtrafikken heretter skal gjelde nullutslipp. Det vil utvikle norsk næringsliv, og det vil gjøre offentlig sektor bærekraftig framover, for da har vi både skapt arbeidsplasser og kuttet i til klimagassutslipp. Og jammen er det noen som har tjent penger også.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Inndelingen i komiteene og Stortingets arbeidsdeling er ofte treffende, men av og til ikke spesielt treffende, og for oss som bor på Vestlandet, er det vanskelig å tenke næring uten å tenke på petroleumssektoren og kraftbransjen. For dette huset kan det av og til virke som om petroleumspolitikk bare er handlefrihet og klima, og kraftpolitikk bare er energipolitikk og klimapolitikk.

Der jeg kommer fra, er dette selve levebrødet og navene i et stort økosystem av entreprenører, verft, engineering, industri, raffineri – jeg kan fortsette i det uendelige, helt ned til det minste verftet og den minste mekaniske bedriften rundt omkring på Vestlandet. Som sagt: Det er arbeidsplasser, det er det vi lever av. Derfor vil jeg benytte denne anledningen til å peke litt på de næringene også, og hvor viktige de er som nav i, som sagt, et økosystem av industri.

Både kraftkrevende industri og annen industri bygger på etterspørselen og ressursene som disse skaffer til veie. Derfor er det litt foruroligende i dette budsjettet at der man før har hatt en enighet, i hvert fall tilsynelatende, om at når skattene er blitt satt ned for vanlig selskapsskatt, har man justert kun renteskattesatsene tilsvarende, slik at disse næringene ikke har fått nyte godt av den nedsatte skattesatsen. Det er for så vidt helt greit med hensyn til en grunnrentevurdering, men samtidig ser vi i de budsjettforslagene som nå er lagt fram, der en øker skatten på alminnelig inntekt, at en ikke har tatt hensyn til at man skal håndtere det på samme måte, med forslag om skatteøkning. Det betyr at det kan se ut som om flere av opposisjonspartiene har levert forslag der man skal legge på en toppskatt i tillegg til særskatten. SV sier det for så vidt rett ut. Det gir for min del av landet en liten utfordring. Det betyr at de investeringene og den etterspørselen som kommer fra denne bransjen, disse to store bransjene i min region, vil bli mindre, og det vil ramme min del, vår del, av landet sterkere enn andre. Det betyr mindre etterspørsel og mindre utbygging av fornybar kraft, og det betyr mindre etterspørselsvirkning fra oljeindustrien. Når en her sier at vi er blitt mer avhengig av oljen, ser det litt annerledes ut for min del av landet, der vi vet at antall sysselsatte har gått ned, der inntekten som del av BNP har gått ned, der inntekten som andel av statsbudsjettet har gått ned, og der vi har mistet en god del jobber i den prosessen. Før snakket vi om 300 000 jobber, nå snakker vi om 220 000 jobber.

Det skjer ting her, og det er ikke riktig at vi har blitt mer avhengig av oljen, tvert imot: Vi har blitt mindre avhengig av olje- og gassindustrien i løpet av de siste årene.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Fiskeriministeren fortalte meg i en pause at han ville komme med gode ordninger som vil gjøre at vi får kontroll med det ukontrollerte turistfisket, som nå har vart en stund. Forslaget vil bli lest med interesse.

Senterpartiet vil at staten skal bidra mer til at unge rekrutter kan investere i den minste kystflåten, f.eks. med lån, stønadslån og tilskudd, gjerne i regi av Innovasjon Norge. Vi foreslår derfor å øke tilskuddet til å skifte ut og modernisere sjarkflåten, fartøy under 15 meter. Dette vil kunne gi en enda mer klimavennlig og moderne kystflåte. Senterpartiet vil flytte landinger og produksjon av fisk hjem til Norge – ett tiltak er å utvikle et program for økt automatisering i fiskeindustrien. Også dette kan administreres av Innovasjon Norge.

Vi vil videre styrke føringstilskuddet. Føringstilskuddet muliggjør å ha mottaksstasjoner for fisk langs hele kysten. Tilskuddet er utrolig viktig for å opprettholde fiskeriaktivitet for den minste fiskeflåten, som desidert har den beste kvalitetsfisken. Regjeringen har flere ganger forsøkt å kutte ordningen, men dette er blitt stoppet i Stortinget. Dette skaper usikkerhet i berørte kystsamfunn.

Til slutt vil Senterpartiet også foreslå en betydelig satsing på fiskerihavner og farleder. Mange samfunn sliter virkelig nå på grunn av regjeringens manglende handling på området. Ta f.eks. Mehamn, hvor hurtigruta ikke kan snu fordi det mangler mudring i havnen. Fiskebåter kan i mange havner ikke komme til kai fordi havnen er grodd igjen. Dette skaper lite bolyst.

Helt til slutt: Senterpartiet vil videreføre redusert sats av CO2-avgift for fiskeriene. Vi kan ikke følge regjeringens forslag om heller å gi næringen en kompensasjon. Vi frykter dette vil gi uønskede effekter på både kort og lang sikt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Forrige uke var en viktig milepæl for Norge. For første gang eksporterer vi sjømat for over 100 mrd. kr. Næringen har vært i kraftig vekst de siste årene, og eksporten er nesten doblet siden 2012 med Fremskrittspartiet i regjering. Sjømat utgjør nærmere 10 pst. av all norsk vareeksport, inkludert olje og gass. Det er bra for Distrikts-Norge, for denne næringen skaper arbeidsplasser i hele landet. Det norske sjømateventyret er et resultat av bl.a. god forvaltning av ressursene i våre havområder. Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for en god ressursforvaltning.

En annen næring som er viktig, som utgjør 6 pst. av eksporten fra Norge, er gruver og mineraler. Gruvedrift har potensial til å bli en betydelig næring i Nord-Norge. Det ligger store mineralressurser under bakken som kan bli omskapt til arbeidsplasser og inntekter for områder som sårt trenger det. Å satse på mineralnæringen er god distriktspolitikk. Det er også en viktig del av det grønne skiftet som vi trenger i norsk økonomi for å gå i en mer miljøvennlig retning.

Nussir-gruven i Kvalsund, som utvinner kobber, har potensial til å bli en viktig arbeidsgiver i Finnmark. Tidligere i år ga regjeringen Nussir driftskonsesjon. Mange har forsøkt å stanse dette prosjektet, men regjeringen har nå behandlet klagene som har kommet inn, og ikke funnet grunnlag for å endre vedtaket. Fornuften har endelig seiret.

Nussir vil skape mange viktige arbeidsplasser og kommer til å gi positive ringvirkninger både for lokalsamfunnet og for hele regionen i Vest-Finnmark. Dette er den største driftstillatelsen som er gitt i Norge på minst et par tiår, og noe Fremskrittspartiet har kjempet for i årevis.

Verden kommer til å trenge mer og mer kobber i framtiden. Da er det gledelig at vi har en næringsvennlig regjering, slik at kobberet kan utvinnes i Norge med forsvarlige miljøkrav og sikker drift. Mineralutvinningen i Kvalsund vil skje på en miljømessig gunstig måte.

Regjeringen har fulgt opp løftet om å styrke mineralnæringen ved å øke støtten til både Direktoratet for mineralforvaltning og NGU de siste årene. I 2020 skal Direktoratet for mineralforvaltning få ytterligere 3,5 mill. kr, som bl.a. skal gå til å redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen. Det har vært et stort problem at det har gått årevis fra søknaden om konsesjon har blitt levert, til tillatelse har blitt gitt. Dette har blitt bedre. Saksbehandlingstiden har blitt betydelig redusert fra 2016 til 2018, og konsesjonskøen er redusert til to–tre år i 2018. Regjeringen skal prioritere å redusere saksbehandlingstiden enda mer, og det er bra.

Avslutningsvis: Et annet problem med søknadsprosessen er at den kan være svært omfattende for søkeren. Det er mange departementer og instanser som er involvert, og som trenger å gi tillatelse. Derfor mener jeg det er på høy tid å strømlinjeforme søknadsprosessen, slik at det blir enklere for dem som ønsker å drive gruvevirksomhet, å komme i gang.

Siv Mossleth (Sp) []: Det går så det suser i Nordland, sier regjeringsmedlemmer og representanter for regjeringspartiene, og later som om næringslivet går godt på grunn av høyreregjeringa. Men slik er det ikke. Veksten i Nordland startet lenge før høyreregjeringa kom til makta. Nordland har hatt en god tiårig vekstperiode, og i 2012 ble det satt ny befolkningsrekord i nord. Men veksten viser nå tegn på å flate ut, varsler Indeks Nordland.

Vi har fått noen helt andre rekorder i det siste. Vi har satt nye rekorder i befolkningsnedgang. For første gang på tolv år går befolkningen ned i alle de nordnorske fylkene samtidig. Nordland topper lista over folkeflukt. I tredje kvartal mistet Nordland over 700 innbyggere, altså minus 8 per dag. Så stor befolkningsnedgang har det ikke vært registrert de siste 20 årene. Det ser ut som om regjeringas demontering og sentralisering begynner å virke skikkelig godt.

I 2015 fikk NHO laget en COWI-rapport som viste tre ulike retninger for Nord-Norge. De kaltes SNU, LEDE og FØLGE. SNU var et alternativ med mer distriktspolitikk, altså en skikkelig motstrømspolitikk. Det ville økt verdiskapingen i nord med 20 mrd. kr i 2040. FØLGE var bare å fortsette den politikken som var i 2016, men LEDE var å sette fart på sentraliseringen, dvs. akkurat den demonteringen som regjeringa gjør i dag. Det vil føre til 11 mrd. kr mindre i verdiskaping i nord i 2040.

I et næringsperspektiv vil mer distriktspolitikk være kjempeviktig. Det er ikke nødhjelp, det er investeringer til inntekts ervervelse. Det er tre grep regjeringspartiene kunne startet med å ta. Det første var å ikke svekke rammeoverføringene så veldig til distriktene og i nord. Eksempelvis Nordland har fått 5 mill. kr mindre i forhold til i 2015. De to andre tiltakene tror jeg jeg må ta etterpå.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Før helgen kunne vi lese i Stavanger Aftenblad at statsråd Bollestad hadde fått en invitasjon som hun ikke hadde svart på. Jeg har stor forståelse for at en statsråd har travle dager, men hun burde brukt tid på å svare på invitasjonen fra styret i Rogaland Pelsdyrfôrlag til en samtale om den vanskelige situasjonen deres.

Det kan virke som at fôrprodusentene er glemt i striden rundt nedleggelse av pelsdyrbøndenes produksjon. Den aktuelle bedriften, den største av tre bedrifter i Norge som produserer fôr til pelsdyr, hadde 25 ansatte. Dette ble til 15 ansatte for et par uker siden, da seks av dem sluttet seg til de andre fire som hadde sluttet for en tid siden.

Pelsdyrfabrikkene sier at de kan omstille seg, men ikke uten støtte til omstillingen. De videreforedler biressurser, viktige og verdifulle biressurser fra andre produsenter av mat bl.a., og de kan brukes til andre formål.

Jeg forstår at det kan oppfattes som arrogant å ikke svare på en invitasjon til å ha en dialog med en bedrift som er i ferd med å gå dukken på grunn av dårlige vedtak i regjeringen – eller fraværende vedtak. Dette ville industripartiet Arbeiderpartiet håndtert på en helt annen måte.

En annen ting som opprører oss, er måten regjeringen behandler store og/eller viktige bedrifter på. Industribedriften Figgjo AS, Norges eneste porselensfabrikk, fikk nærmest over natten et påslag på CO2-avgiften som koster bedriften rundt 900 000 kr ekstra i utgifter. Bedriften melder at hele produksjonen faktisk står i fare. De driver på relativt små marginer. Dette er, i tillegg til utgiftene, sterkt konkurransevridende – når denne typen bedrifter er fritatt for den samme avgiften i EU – fordi de foreløpig må bruke gass til herdeprosessen.

Så dette er skuffende. Jeg hadde håpet at industri var høyere prioritert enn det den blir fra regjeringen.

André N. Skjelstad (V) []: Reiselivet er en viktig bidragsyter til å styrke både bosetting og lokal verdiskaping, og det er ikke minst en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, gir en betydelig skatteeffekt for kommunene og har stor betydning for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv. Reiselivet er i vekst internasjonalt, og Norge har gode forutsetninger for å lykkes på et bærekraftig internasjonalt reiselivsmarked.

Skal vi lykkes med reiselivsnæringen og det offentlige samarbeidet, må man utvikle reiseliv og opplevelsesprodukter som er tilpasset ulike målgrupper, både når det gjelder årstider og sesonger. Riktig internasjonal profilering er viktig for å hente ut potensialet i et globalt reiselivsmarked. Norske myndigheter og norsk reiseliv har et felles ansvar for å bevare norsk natur, kultur, klima, miljø og sosiale verdier, som legger til rette for en et økonomisk bærekraftig reiseliv. Tidligere i debatten har vi også vært innom at det er mange muligheter gjennom digitalisering og ikke minst gjennom at vi har en fordelaktig kronekurs.

Det er også gledelig at det i årets budsjett er tydelige spor av klima. Landbruket må definitivt være en del av det grønne skiftet. Derfor var det ekstra gledelig at vi også fikk på plass det praktiske navet som ligger på Mære landbruksskole, som er en viktig del av det grønne skiftet. Som noen tidligere har vært innom, er kanaliseringspolitikken like viktig nå som den var før. Den må vi også hegne om videre. Venstre har også stor tro på norsk landbruk, og derfor kan vi heller ikke fjerne kritiske røster. Det handler om en demokratisk tilnærming.

Noen har i løpet av debatten vært innom skogen, og en god skjøtsel av skogen er selvfølgelig viktig, både i forbindelse med langsiktige strategier innenfor drivstoff og ikke minst innenfor fangst og lagring av karbon. Jeg tror også at vi ikke må glemme den tradisjonelle treforedlingen, hvor bruk av trevirke kan gi store anvendelsesmuligheter.

Så kan det være fristende å si noe om det vi i forrige periode jobbet med å få på plass, det vi da kalte tapskompensasjon til forskjellige fylker, som handler om å klare overgangen ved befolkningsnedgang som spesielt gjelder dem som er under 16 år og på videregående skole, og som gjorde at en del fylker kom litt dårligere ut. Men jeg må få lov til å replisere til en av de foregående talerne, fru Mossleth, som sa at det er på grunn av at det er 5 mill. kr mindre til Nordland fylkeskommune, at ting er blitt som de er blitt: Det synes jeg er merkverdig når vi vet at næringslivet går godt i Nordland. Men det er ikke til å komme fra at hennes parti har sittet og styrt Nordland fylkeskommune i en årrekke, og det kan være grunnlag for å stille noen kritiske spørsmål til seg selv: Er det kanskje noe man har gjort, som ikke har vært helt på sin plass for nettopp å møte den utviklingen?

Steinar Reiten (KrF) []: Representanten Cecilie Myrseth brukte innlegget sitt på fiskeripolitikk. La det være sagt med en gang: Arbeiderpartiet har opp gjennom årene hatt mange profilerte fiskeriministre. Det har vært ført mye god og ansvarlig fiskeripolitikk fra det partiet. Men når hun i dag står på talerstolen og framstiller det som om Arbeiderpartiet også i framtiden er en garantist for forutsigbarhet i fiskerinæringen, begynner det virkelig å skurre.

Det er mye synsing i politikken. Det er ordkløveri og harde tak. Men noen harde fakta fins det også i vår disiplin. Et av de harde fakta er at norsk fiskeri og norsk sjømatnæring er helt avhengig av EØS-avtalen for å få avsetning for sine produkter og for å ha inntjening også i framtiden. Det er også slik at i EØS-avtalen fins det ingen reforhandlingsklausul. Enten har vi EØS-avtalen, eller så har vi ingenting.

Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger prøvd å utfordre både Arbeiderpartiet og de øvrige opposisjonspartiene på at vi går mot et valg i 2021 med en uavklart situasjon rundt EØS. Hvis representanten Myrseth ser i glasskula – hun trenger egentlig ikke å se så langt engang, hun kan se på de siste meningsmålingene – ser hun at før valgkampen starter i 2021, er Arbeiderpartiet i en situasjon med et dramatisk endret maktforhold i forhold til for åtte år siden. De partiene som ønsker en reforhandling av EØS-avtalen, er nå i flertall i forhold til Arbeiderpartiet ved slutten av 2019. Nå må Arbeiderpartiet gi næringslivet i Nord-Norge et svar. Vi var begge på Husøydagan på Senja tidligere i høst, på frokostmøtet arrangert av NHO, der representanter fra Brødrene Karlsen sa at det vil være en katastrofe for dem hvis EØS-avtalen ryker.

Har Arbeiderpartiet tenkt å gå inn i forhandlinger med de partiene de ønsker å samarbeide med i en regjering, om at EØS-avtalen skal reforhandles? For næringslivet – ikke bare i Nord-Norge, men for alt eksportrettet næringsliv i Norge – er det litt av et signal å sende. Det betyr at selvråderetten over fiskeressursene våre blir satt i spill. Det betyr at importvernet for landbruket blir satt i spill. Det betyr at markedsadgangen for 70 pst. av norsk laks blir satt i spill. Nå må vi få et svar fra Arbeiderpartiet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg har lyst til å si lite grann om en merknad som kanskje virker helt ubetydelig i innstillingen fra komiteen, men så er den ganske betydningsfull likevel. Jeg har tatt det opp i en debatt i media for ikke så lenge siden også. Jeg velger å tro at det kanskje er et arbeidsuhell fra komiteens side. Den er ganske bemerkelsesverdig, og jeg tar et lite sitat:

«Flertallet mener det er viktig at formålet for bevilgningene over denne posten etterleves» – vi snakker om posten Støtte til organisasjoner – «og at en ikke gir støtte over denne posten til organisasjoner som ikke støtter opp om dyrehold, norsk landbrukspolitikk eller de landbrukspolitiske målsettingene.»

Så går Senterpartiet i sin merknad enda videre. De navngir faktisk også en organisasjon som skal ha null i støtte fordi den har en annen vinkling på norsk landbrukspolitikk, en kritisk vinkling, en vinkling i retning av mer planteproduksjon kanskje. Men de fleste av disse organisasjonene, ja faktisk alle som jeg har sett på lista, ønsker distriktene vel og ønsker levende bygder.

Disse merknadene tror jeg har vært et arbeidsuhell fra de fleste partier, men jeg skulle likt å høre de forskjellige partienes syn på merknaden. Var det noe som gikk under radaren, eller står de for den merknaden? I så fall er vi inne på ganske ville veier for styring av meningene til organisasjonene. Tenk om vi hadde en slik situasjon i kulturkomiteen. Hva er det vi skal styre av meninger der? Her er vi ute på ville veier, og når det gjelder Senterpartiet i denne saken, skiller vi lag i jordbrukspolitikken og i innstillingen. De går altså enda lenger. Det er litt skremmende.

Som jeg ser det, kan også denne merknaden – i hvert fall fra Senterpartiet – bli en boomerang seinere. Faktisk er det sånn at i denne sal gjelder det veldig mange. Og jeg tror kanskje at ved neste korsvei, om et par år, kan landbrukspolitikken være snudd en del. Hvem skal vi da høre på? Hva er den sittende regjerings politikk? Er det stortingsflertallets politikk? Vel, hvis det er stortingsflertallets politikk – og da henvender jeg meg litt til en av representantene i salen som jeg kan kikke på akkurat nå, uten å nevne navn – er det da sånn at f.eks. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk får 1,6 mill. kr i støtte? De har altså en politikk som ikke helt følger stortingsflertallets syn. De vil ha ut ulven. Det er en underlig prinsipiell merknad, som jeg syns alle skal ta inn over seg. Er dette et arbeidsuhell, eller er det virkelig sånn at flertallet i salen mener det som står der?

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det har vært flere positive momenter i dagens debatt. Et av dem som jeg vil trekke fram, er at det er veldig bra at representanten Myrseth fra Arbeiderpartiet i sitt innlegg har oppdaget og ga uttrykk for at det er stor aktivitet og går godt på kysten. Det er faktisk nye toner fra Arbeiderpartiet. Det har vært en helt annen tone når en har reist rundt i Troms og Finnmark.

Så må jeg kommentere et par punkt som fiskeriministeren også har prøvd å redegjøre godt for. Det er helt feil at regjeringen har foreslått å fjerne føringstilskuddet. Føringstilskuddet skal ikke fjernes, men finansieres på en annen måte.

Til representanten Åsunn Lyngedal, som hevder at regjeringen har stanset all satsing på fiskerihavner: Reis til Gamvik, reis til Kamøyvær, reis til Finnmark fylkeskommune og spør hvor mye prosjekteringsmidler de har til fiskerihavner. De har aldri opplevd maken.

Til representanten Adelsten Iversen: Det var ikke store utfordringer med Mehamn før moloen ble bygd i 2018. Da dukket det opp, og da ble det et farledsprosjekt fordi det ble utfordringer for Hurtigruten.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Først av alt, bare slik at vi får oppklart det, slik at det ikke er noen misforståelser etter replikkordskiftet mellom undertegnede og representanten Knag Fylkesnes når det gjelder inndratte midler, vil jeg bare referere til § 54 i havressursloven, som lyder som følger, første og andre avsnitt:

«Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget. Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar.

Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om handsaming av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring, og om kva salslaga kan bruke slike midlar til.»

Det er korrekt gjengitt i lovteksten, så det er ikke noen misforståelser om hvem som eier eller ikke eier denne fangsten.

Jeg har et par ting jeg bare ønsker å kommentere etter et par av innleggene, slik at det er sagt.

Representanten Myrseth etterlyste i sitt innlegg hvorvidt man kommer med tiltak eller ikke når det gjelder fiskerikriminalitet osv. Ja, vi har gjort en rekke tiltak for å avklare og iverksette tiltak knyttet til ulovligheter innenfor næringen. Derfor har man fått a-krimsentre som skal jobbe på tvers av dette. Derfor har man sørget for at man i forbindelse med kongekrabbesaken i Finnmark også har jobbet på tvers av disse og brukt lang tid for å avdekke den kriminaliteten som er. Derfor hadde a-krimsentrene nettopp denne gjennomgangen i forbindelse med lofotfisket og avdekket handlinger der som er i strid med det vi ønsker å bli forbundet med. Derfor kommer det høring fra undertegnede knyttet til fisketurisme, nettopp for å sørge for at vi kommer med nye tiltak for å sikre at vi har kontroll med denne næringen her også, uten at det går på bekostning av den verdien som skapes i fisketurismebedriftene. Men vi må ha kontroll på våre system.

Det går veldig bra i Norge, men det går altså ikke bra med eksporten av sjømat uten at vi har på plass en god og aktiv handelspolitikk. Derfor har vi de siste årene fått på plass viktige handelsavtaler med Indonesia og Mercosur. Vi har også inngått flere brexit-avtaler med Storbritannia, og nettopp arbeidet med markedstilgang er veldig høyt prioritert fordi vi skal selge disse fantastiske produktene våre. Da vi opplevde algekrisen tidlig i mai, iverksatte vi tiltak, og det er faktisk veldig få som har kommet med noen som helst kritikk i forbindelse med det, nettopp fordi vi lyttet til næringen og sørget for å få på plass gode tiltak.

Da vi ble gjort oppmerksom på det med bl.a. rekenæringen og kaisalg i Sør-Norge, iverksatte vi tiltak nettopp for å sørge for at næringen fikk de rammevilkårene de trengte. Så vi leverer så godt som vi overhodet klarer, og det hjelper.

Margunn Ebbesen (H) []: Det er mange gode og viktige satsinger gjennom dette budsjettet, satsinger som gir muligheter for å skape nye og viktige arbeidsplasser i hele Norge.

Jeg er fornøyd med at Høyre og regjeringen i budsjettforslaget tydeliggjør hvor viktig Brønnøysundregistrene er for å være en nasjonal registerfører og datakilde. Hovedmålet for Brønnøysundregistrene er at virksomheten skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte. Gjennom nye initiativ, samarbeid og gjenbruk av data spiller Brønnøysundregistrenes registerløsninger en betydningsfull rolle for innovasjon og for en effektiv digital samhandling mellom ulike aktører.

Regjeringen satser i Brønnøysund og på Brønnøysundregistrene og Altinn. Nå jobbes det med ny registerplattform, som regjeringen har gitt klarsignal for – et prosjekt på over 1 mrd. kr i ramme.

Videre er det gitt klarsignal til nytt bygg til Brønnøysundregistrene. Så er vi klar over utfordringene som ligger fram i tid når det gjelder økte kostnader til husleie samt økte forvaltningskostnader til dobbel drift av nye og gamle registerløsninger. Dette vil jeg ha et våkent øye for at regjeringen følger opp i dialog med Brønnøysundregistrene framover.

Videre er jeg glad for den prioriteringen som regjeringspartiene gjorde her på Stortinget ved å styrke hver av geoparkene med 1 mill. kr til hver av dem. Dette gjelder Geo Norvegica i Telemark, Magma i Rogaland og Trollfjell i Nordland og Trøndelag. Kombinasjon av vern, bærekraftig utvikling og lokalsamfunnenes involvering gjør geoparkene stadig mer populære.

Til slutt må jeg trekke fram EØS-avtalen, som jeg tør påstå er den aller viktigste avtalen for næringslivet i hele Norge, og spesielt for næringslivet i Distrikts-Norge. 75 pst. av norsk eksport går til EU-land. Av 99 mrd. kr Norge eksporterer sjømat for i 2018, gikk 66 mrd. kr til EU-markedet.

Å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale fra 1973 vil få direkte konsekvenser for vår handel med EU-land. Automatisk godkjenning av norske produkter, som under EØS-avtalen er framstilt i samsvar med EUs eget regelverk, vil bortfalle. Det betyr at tekniske handelshindringer, som i moderne økonomier ofte spiller en langt viktigere rolle enn toll, gjenoppstår – herunder bortfall av veterinærregime, som sikrer at norsk eksport av norsk sjømat slipper veterinærkontroll på grensen til EU. Det bør ikke være tvil om at å tukle med EØS-avtalen og sette den i spill, vil være å sette flere tusen norske arbeidsplasser på spill – arbeidsplasser som i stor grad finnes i distriktene. Høyre vil ikke sette norske arbeidsplasser og samfunnet i Distrikts-Norge i fare med å sette EØS-avtalen i spill.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Dag Terje Andersen (A) []: Det har vært interessant å følge denne debatten. Vi har hørt om manglende oppfølging fra Landbruksdepartementet når det gjelder kompensasjon for dem som blir fratatt muligheten til å drive med pelsdyr, eller føringstilskuddets betydning for fiskeripolitikken, eller manglende satsing på reiselivsnæringen, som åpenbart er en mulighet for dette landet som vi bør utnytte bedre, eller bruken av skogressursene og andre temaer som har vært oppe. Det er kanskje de viktigste departementene vi har, som skal skaffe den verdiskapingen som velferdssamfunnet vårt hviler på.

Det som fikk meg til å ta ordet, var innlegget til representanten Kårstein Eidem Løvaas. Han var opptatt av formuesskatt. Det er tydeligvis noe som det skal snakkes om fra regjeringspartiene i dag. Han var opptatt av forholdet mellom Jernia og Biltema og mellom Lundetangen og Ringnes. Det er merkelig – nå skal vi vedta det sjuende budsjettet som er lagt fram av denne regjeringa, og regjeringspartienes representanter beskriver skattepolitikken som håpløs. Det er nå rart i seg selv. Men det som jeg synes er veldig alvorlig, er det forsøket på villeding eller den mangel på kunnskap som representanten gir uttrykk for, for sannheten er at verken Jernia eller Biltema betaler formuesskatt, verken Lundetangen eller Ringnes betaler formuesskatt. Ingen bedrifter betaler formuesskatt. Formuesskatt i Norge er en personskatt, og det er altså ikke en straffart, som noen taler om. Det står ikke omtalt i straffeloven, det står i skatteloven. Grunnen til at nordmenn betaler skatt, er at det skal bidra til velferd, og de skal ha sine barn på skolen, de skal ha sine foreldre på institusjon når de blir gamle, osv. Det er altså ikke intellektuelt redelig.

Det andre som representanten Eidem Løvaas var opptatt av – og representanten Reiten nå nylig – var å prøve å skremme folk med Arbeiderpartiets holdning til EØS-avtalen. Det kan jeg slå fast: Den står trygt. En regjering som vi skal lede, kommer til å stå for EØS-avtalen. Ja, det er faktisk sånn at når vi snakker om den norske modellen og alle de angrepene som den nåværende regjering har på den norske modellen, er det ett element i den norske modellen som kanskje andre har utfordret mer, og det gjelder nettopp muligheten for internasjonal handel i et av Europas mest eksportavhengige land. Nei, de kan ta det helt med ro. Arbeiderpartiet er helt stø når det gjelder EØS-avtalen, på linje med Fellesforbundets medlemmer, på linje med Fellesforbundets landsmøte og på linje med velgerne til Senterpartiet. De kan stole på at vi kommer til å stå på EØS-avtalen. Alt annet er bare skremsler som det ikke er grunnlag for.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det har vært mange innlegg i dag fra forskjellige partier om ønsket om å få opp næringsaktiviteten og investeringene. Derfor maner jeg til at vi neste år vedtar en langt mer offensiv pakke på industri og næringsliv. Vi har gjort et viktig bidrag fra Arbeiderpartiets side med å øke investeringene på en lang rekke områder, og setter i gang med en milliardsatsing. Men vi skal videre, og vi håper å få med oss flere partier.

På lørdag var det en interessant artikkel i Aftenposten som gikk på de store geografiske forskjellene i mange land. Det som skjer når en taper næringsvirksomhet, bosetting og verdiskaping i andre deler av landet, er at det også vil påvirke framtidsutsiktene for alle land samlet sett, enten det er i Europa eller i andre vestlige land.

Da ønsker jeg å dra et lite resonnement, for det er sånn at landet vårt har blitt mer oljeavhengig de siste årene. Det er et større underskudd i handelen med utlandet enn det noen gang har vært. I fjor var vi nede på negative minus 250 000 mill. kr, og det ser ut til at vi kommer til å sette rekord i år. Grunnen til at differansen mellom eksport og import er så viktig, er at det er det som er bidraget til å finansiere velferden i landet på lengre sikt.

Mange søreuropeiske land havnet i den knipa at man over tid måtte finansiere velferden gjennom låneopptak. I Norge unngår vi det på grunn av en post på statsbudsjettet som heter bidrag fra oljefondet. Men det er jo det som er kjernen i omstillingen, at vi skal unngå å havne i den klemma når oljeinntektene etter hvert blir mindre.

Derfor trenger vi langt kraftigere satsing, og da teller de med, som representanten Dag Terje Andersen var inne på, de konkrete satsingene, enten det er fiskerihavner eller føringstilskudd, om det er tiltak for å bygge bruer i tre for å få opp verdiskaping samtidig som vi bruker penger på samferdselsprosjekt. Alle større eller mindre saker har betydning, og da tenker jeg at om de tre ministrene som er i salen i dag, kan legge inn et lite ekstra gir, skal i hvert fall vi fra opposisjonen bidra til å få opp disse viktige budsjettene. De kan ikke være på det nivået de er på nå hvis vi skal ha velferd å leve av i morgendagen og i årene som kommer.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det ble sagt fra talerstolen av representanten Øystein Langholm Hansen at jeg ikke hadde svart på en invitasjon. Jeg svarte faktisk på den invitasjonen, men jeg kunne ikke møte selv. Jeg sendte min statssekretær på det møtet i departementet sammen med både Pelsdyrfôrlaget og Pelsdyralslaget. Begge de to hadde møte med min statssekretær.

Jeg var ordfører fra 2007 til 2013. Jeg hadde ganske mange møter i departementet. Jeg opplevde ikke da å få møte statsråden direkte, dessverre, ei heller fra Arbeiderpartiet, men jeg hadde stor forståelse for at det hendte til og med når jeg skulle komme som ordfører, at jeg ikke klarte det fordi statsråden hadde andre ting å gjøre. Det handler ikke om vilje til å få det til, men jeg sendte statssekretæren nettopp fordi jeg mente det møtet var så viktig.

Så har jeg lyst til å slå et slag for Sandtrøens innlegg om bruk av skog spesielt, og bruk av tre. Der støtter jeg ham helt. Det gjør at vi også har lagt inn i jordbruksavtalen nettopp mer bruk av tre, fordi vi tror det er viktig. Vi premierer på en måte dem som velger å bygge i tre innenfor landbruket. En ser store muligheter for å bruke det også i kommuner, tenker jeg, ved å være kloke i måten å planlegge på for kommunale bygg. Det samme tenker jeg for bruer og samferdsel – det er et stort potensial. Det er i tillegg gjenvinnbart, så sånn sett er det også bra for klimaet. I tillegg til at vi både planter og bruker skog, binder vi også karbon. Det er jeg med og støtter opp om. Det gjør også at vi har vært opptatt av tømmerkaier og tømmerveier, nettopp fordi vi ser at det er en næring vi har bruk for i landet vårt, og vi må bruke enda mer.

Siv Mossleth (Sp) []: Mer distriktspolitikk vil snu utviklingen og øke verdiskapingen i Nord-Norge med 20 mrd. kr i framtida ifølge NHOs rapport. Jeg hører at representanten Skjelstad ikke beklager at Nordland får nesten 500 mill. kr mindre. Men kutt i overføringene fører til kutt i tjenestetilbudet, kutt i ferjeruter, i båtruter, i bussruter, i tannlegetilbud, kutt i linjetilbudene i videregående skole. Og det stemmer at nedtrekk i tjenestetilbudene er veldig vanskelig for Senterpartiet, fordi vi er den klareste motmakta til regjeringas sentraliseringspolitikk. Vi vil faktisk ha mer distriktspolitikk. Senterpartiet vil ikke sentralisere offentlige arbeidsplasser og tjenester. Vi trenger dette samspillet mellom det offentlige og det øvrige næringslivet for å ta ut verdiskapingen i hele landet.

Det har vært snakk om sjømat og fiskeripolitikk i dag. Det er viktig å få varene fra kysten og ut til markedet. Det vil bl.a. si at vi trenger mer penger til fylkesveier. Regjeringas hundre millioner til viktige næringsveier er så lite at første gang jeg hørte dette beløpet, trodde jeg at det var starten på det beløpet som Nordland skulle få. Det hadde jo vært en liten start. Men det var det beløpet som hele Norge skulle dele på. Senterpartiet ønsker 1 mrd. kr som en start på fylkesveisatsingen. Det ligger inne i vårt budsjett.

Fra kyst til marked: Da er også fiskerihavnene viktige. Jeg hørte representanten Strifeldt nevne fiskerihavnene spesielt. Det er faktisk sånn at ingen av de nordligste fylkene, Trøndelag eller Møre og Romsdal ønsker å underskrive denne avtalen, fordi denne reformen er helt fantastisk underfinansiert. Faktisk er 75 pst. av fiskerihavnene som ligger inne i NTP, i Nord-Norge. De fire-fem nordligste fylkene får til sammen 120 mill. kr på deling for å overta fiskerihavnansvaret. Det er ingen verdens ting når man vet at Nordland har investeringer for over 1 mrd. kr. Troms og Finnmark har investeringer på 1 mrd. kr. Da blir det å skryte av prosjekteringsmidler særdeles svakt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at representant etter representant fra regjeringspartiene i mangel på gode argumenter for egen politikk forsøker å skremme med Senterpartiets syn på EØS-avtalen. Da vi fikk EØS-avtalen for 25 år siden, var det 12 medlemsland i EU. Da skulle en kanskje, ut fra den argumentasjonen som blir lagt til grunn fra regjeringspartienes side, forvente at andelen norsk eksport som går til de landene, hadde økt. Men det stikk motsatte har jo skjedd. Andelen norsk eksport som går til de landene, er blitt redusert. Ja, norsk eksportdel i markedet har økt, men norsk eksport til en del andre områder i verden har økt enda mer, både fordi vi har viktige internasjonale kjøreregler gjennom Verdens handelsorganisasjon, og fordi Norge gjennom EFTA har inngått handelsavtaler med en rekke land i verden, noe som har bidratt til at vi har sørget for å utvikle et marked for norsk eksport.

Når en hører lovprisningene av EØS-avtalen, skulle en tro at land etter land i verden sto i kø for å inngå i EØS-avtalen. Men etter at Norge ble medlem av EØS-avtalen – hvor mange land i verden er det som er blitt medlem av EØS? Absolutt ikke et eneste land. Men det er mange land som inngår handelsavtaler med EU. Bare i løpet av de siste fem årene har 16 nye land inngått handelsavtaler med EU. Men det er ingen av de landene som har valgt EØS-avtalen. Det er land som har sørget for bedre vilkår for handelen med EU, men som samtidig har vært opptatt av at den modellen som EØS er, er en uklok modell.

Vi må både sørge for gode vilkår for handel og sørge for å være herre i eget hus. Vi må kunne sørge for å ha styring over vår egen distriktspolitikk, vår egen energipolitikk og vår egen industripolitikk – viktige rammevilkår for både folk og næringsliv i Norge. Derfor må vi gjøre det som bl.a. Fellesforbundet har tatt til orde for på sitt landsmøte, nemlig få en utredning av alternativer til EØS-avtalen – fordi vi ser hvordan EØS-avtalen i dag griper inn på viktige områder. Den berører norsk handlefrihet og industri- og energipolitikken, men også det norske arbeidsmarkedet.

Ja, vi skal ha internasjonalt samarbeid, og vi skal ha internasjonal handel, vi skal styrke internasjonal handel, men vi må samtidig sørge for å være herre i eget hus. Derfor må vi sørge for en ny og bedre avtale med EU, som skal forhandles som et alternativ.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg har lyst til å knyta nokre kommentarar til Arne Nævra sitt innlegg om denne organisasjonsstøtta. For det første: Når det gjeld NOAH, er det ikkje meir dramatisk det Senterpartiet har føreslått, enn det som var tilstanden då SV og Senterpartiet sat i regjering saman. Då fekk NOAH null kroner. Det er Framstegspartiet som har kjempa inn at NOAH – for dyrs rettigheter får statsstøtte. Ein skal vera forsiktig med å referera kven som har sagt kva i ei innstilling, men eg føler jo at representanten Nævra tillegg meg æra av å ha ført dette i pennen. Det kan eg godt seia at det skulle eg ha ønskt, men eg trur at komiteen har visst veldig godt kva ein har gjort.

Og det må jo gå ei grense: Skal det vera ein rett for «dyrenes frigjøringsfront» å få støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett? Er det f. eks. Helse- og omsorgsdepartementets plikt å finansiera vaksinemotstand? Nei, eg meiner ikkje det, eg meiner det er lov å stilla nokre vilkår. Og ein vert jo ikkje knebla og fråteken ytringsfridomen om ein ikkje får støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Det er ikkje brot på menneskerettane å la vera å gje støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Men eg vil i tillegg oppmoda statsråden, når ein skal gå gjennom desse retningslinjene, om å vektleggja om organisasjonane er demokratisk styrte, og vektleggja særleg om dei har medlemer, det meiner eg er viktig. Og eg ønskjer altså meir støtte til 4H og mindre til NOAH. Det kan ikkje vera særleg kontroversielt.

Så ein liten kommentar til pelsdyrerstatninga: Representanten Skjelstad prøvde seg på ein frekkis med at Senterpartiet ikkje har lagt inn kompensasjon til pelsdyrnæringa i vårt alternative budsjett. Eg er nokså sikker på at viss me hadde gjort det, ville den same representanten hevda at me hadde godteke å leggja ned pelsdyrnæringa sidan me hadde lagt inn kompensasjon til ordninga. Men nå meiner eg at regjeringspartia må kjenna på det moralske ansvaret som dei har; me må få vita kva f.eks. skatten betyr oppe i dette. Det må vera sånn at Stortinget tek ansvar, tek det moralske ansvaret og sikrar det som eg trur dei aller, aller fleste meiner er heilt opplagt, at ingen skal verta økonomisk skadelidne fordi nokon ofra dei for å få Venstre inn i regjering.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg fikk en del kommentarer, og de må selvfølgelig svares på. Først til fiskeriministeren, som er veldig fornøyd med sitt eget arbeid når det gjelder kontroll og at man tar det som skjer, på alvor. Jeg ville vært forsiktig med hele tiden å være så fornøyd med alt man gjør, og å la det være det første svaret når man får kritikk.

For veldig kort tid siden fikk vi lagt fram en NOU om fiskerikontroll. Det konkluderes med at kontroll med ulovlig fiske feiler i alle ledd. Det er lite og dårlig kontroll, og det fører med stor sannsynlighet til at aktører som driver med ulovlig omsetning av fisk, kan utkonkurrere lovlige fiskere og selskaper. Jeg ville ha brukt litt mer tid på å ta inn over meg de utfordringene som næringen står framfor, og som vi alle står framfor.

Dersom man ikke klarer å ta på alvor bekymringene som kommer, er jeg usikker på om man klarer å gjøre noe med problemene. Jeg tenker at det trengs mer enn kaffe på fiskeriministerens kontor for å løse disse utfordringene.

Representanten Ebbesen var opptatt av at vi ikke må snakke ned næringen og utviklingen i landsdelen som vi har til felles, Nord-Norge. Jeg vil minne representanten om at det ikke akkurat er hurrastemning i Nord-Norge for regjeringen – og heller ikke for partiet som representanten representerer – og det med god grunn. For eksempel de regionale utviklingsmidlene, som er kjempeviktige verktøy, er nesten ikke til stede lenger. Det er i stor grad de midlene som sørget for at kommunene hadde kommunale næringsfond. Jeg vil si at det kanskje kun er i denne salen at en representant fra Høyre kan klappe seg på brystet og være fornøyd med Nord-Norge-satsingen, for i Nord-Norge klappes det virkelig ikke.

Til representanten Reiten: Jeg er stolt over den historien Arbeiderpartiet har vært med på å føre, også når det gjelder fiskeripolitikken. Når det gjelder EØS-avtalen, kan man gjerne lage mange stråmenn rundt Arbeiderpartiets politikk, men det blir ikke mer sant av det. Vi står fast på EØS-avtalen. Dette er også interessant at representanten Reiten i går uttalte seg om føringstilskuddet. Det som står i Fiskeribladet, er:

«Det er neppe nok penger i fiskesalgslagenes «inndratte midler fra ulovlig fangst» til både å finansiere en framtidig fiskerikontroll og føringstilskudd. (…) Det går ikke an å bruke de samme pengene to ganger.»

Fiskeriminister Nesvik sier at vi skal ha føringstilskudd, men fakta er: Stol på Steinar Reiten. Man kan ikke bruke penger to ganger.

Presidenten: Representanten Steinar Reiten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er riktig at det er kommet to forslag til hvordan inndratte midler skal brukes – til å finansiere føringstilskudd og til å finansiere styrket kontroll. Da må regjeringspartiene se på det i fellesskap, se hvorvidt de midlene strekker til, og eventuelt gjøre de prioriteringene som må til.

For øvrig er det veldig kjekt å høre at Arbeiderpartiet er så tydelige i sin støtte til EØS-avtalen og gir garanti for at den skal videreføres. Men realitetene ligger fortsatt fast: Legger vi dagens meningsmåling til grunn for hva som kan bli valgresultatet i 2021, er det et overveldende flertall på den siden av streken der Arbeiderpartiet hører til, for i det minste å reforhandle EØS-avtalen og aller helst erstatte den med noe annet. Det er realiteter som Arbeiderpartiet må forholde seg til, og vi er alle veldig spent på hvordan valgkampen i 2021 blir på det punktet.

Arne Nævra (SV) []: Aller først til representanten Pollestad: Jeg ga ikke Senterpartiet æren for den merknaden jeg henviste til. Det tror jeg var et slags uhell – at en del representanter ikke har trukket seg ut av den fellesmerknaden som var der. Jeg vet ikke hvem som har foreslått det, om det var fra regjeringshold eller en komitémerknad skrevet av ordfører. Det vet jeg ikke, for jeg sitter ikke i komiteen. Jeg tror fortsatt det var et uhell. Så godt tror jeg om folk.

Så har jeg lyst til å komme med et lite poeng fra min gamle erfaring som filmprodusent. Da synes jeg kanskje næringsministeren skulle lytte lite grann, for jeg ønsker at næringsministeren skulle ta en liten prat med kulturministeren, og det gjelder turisme. Jeg regner med at de fleste kjenner til insentivordningen for spillefilm – det at vi skal ha utenlandske spillefilmselskaper til Norge for å bruke norske fasiliteter, norske omgivelser, og som får stor støtte til det. Alle husker vel saken rundt Snømannen, tror jeg, som skulle filmes i Norge. Det ble gitt ganske mange millioner til det, med mer eller mindre heldig utfall. Det gjelder f.eks. hvordan Preikestolen ble brukt som kulisse, og markedsføringen av den.

Men det jeg hadde lyst til å si, er at disse insentivordningene i veldig stor grad går ut på å trekke utenlandske turister til Norge. Da er mitt store spørsmål: Hvorfor ikke tenke på insentivordninger som gjør at nordmenn faktisk blir i Norge? Det burde være et nærliggende ønske, et nærliggende og interessant spørsmål. Jeg tok det opp, i mitt gamle liv, med Innovasjon Norge, og jeg synes kanskje at dette skulle vært tatt opp på nytt for å se hvilke muligheter man har, f.eks. når det gjelder tv-programmer. Veldig ofte er det dokumentarer som gjør at folk ser ting fra Norge, som skaper interesse for å være i Norge, for å reise i Norge – også utlendinger hvis det er gode produksjoner som går ut. Jeg vet ikke om flertallet i salen kjenner til det, men det var faktisk Joanna Lumley med sitt nordlysprogram som skapte den store interessen for vinterturisme i Nord-Norge. Det var sånn det begynte, og så kom hvalen og det ene etter det andre. Men det var starten i stor grad.

Det jeg ønsker meg fra næringsministeren, er at han tar en liten prat med kulturministeren og ser om det er muligheter for noen støtteordninger rundt produksjoner i Norge som er interessante for markedsføring av Norge – i Norge – men også for utlendinger hvis det er bra nok. Jeg er fullstendig klar over problematikken rundt skillet mellom børs og katedral. Den er åpenbar. Men det kan hende det finnes ordninger som på en eller annen måte kunne markedsføre Norge, som får nordmenn til å bli her i landet. Det hadde vært en fin bonus for sånne programmer.

Jeg vil henstille til det, og så får vi se om det kan bli en sånn samtale.

Terje Aasland (A) []: Det nærmer seg forhåpentligvis slutten på denne debatten, som har vært litt merkelig. Jeg skal starte med noe jeg i utgangspunktet synes er positivt, og det var Fremskrittspartiets Strifeldt, som i replikkvekslingen sa at siste ord i pelsdyrdebatten nok ikke var sagt. Jeg håper virkelig at Fremskrittspartiet for en gangs skyld kan ha makt og gjennomslagskraft i regjeringen til faktisk å påvirke den forskriften som nå er iverksatt, for det vil være uendelig plagsomt og ille for de menneskene som er berørt av ordningen som ligger i den forskriften.

Det andre er at en også var åpen for gjerne å ville sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk på norsk sokkel og i norske farvann. Hvis de får gjennomslag for det, er det bra.

Det som derimot forundret meg i debatten, var Høyre, som prøver å lage dette til en debatt om formuesskatten. Det finnes ikke et parti som prater mer om formuesskatten og har gjort mindre for faktisk å fjerne den, enn Høyre. Det må bli slutt på å holde på med den billige retorikken samtidig som de lukker øynene og applauderer for CO2-avgift og fjerning av unntak for en rekke industribedrifter. Næringsministeren lener seg på en merknad fra finansinnstillingen, som sier:

«Flertallet ber regjeringen vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass mv.»

Det burde vært undersøkt lenge før regjeringen iverksatte det, så lenge det står så tydelig i klimaforliket at dobbeltvirkemidler ikke skal iverksettes, eller i hvert fall bør unngås. Det er en merkelig inngang fra Høyre i denne debatten.

Til Venstre – som prøver å framstå som et grønt parti i en mørkeblå regjering – vil jeg si at det er noe svakt argumentert for at dette betyr veldig store endringer i klimautfordringene eller i klimagassutslippsreduksjonene, og det burde vært lagt langt sterkere virkemidler inn enn det.

Kaka tar kanskje allikevel diskusjonen om føringstilskudd eller ikke føringstilskudd. Det var i hvert fall godt å høre at representanten Reiten konkluderer med at pengene ikke kan brukes to ganger. Det er bra. Men når han gjentatte ganger tar opp Arbeiderpartiet og forholdet til EØS-avtalen, kan jeg forsikre om at Arbeiderpartiet står støtt på EØS-avtalen. Vi har sagt at vi ønsker å utrede handlingsrommet, ikke minst overfor norske arbeidstakere, i tilknytning til EØS-avtalen. Det synes jeg er en særdeles klok tilnærming til en viktig avtale for Norge.

Til representanten Nævra: Arbeiderpartiet har ikke behandlet søknader fra enkeltorganisasjoner i tilknytning til innstillingen. Jeg mener vi har en bred og fin inngang til støtten for organisasjoner under Landbruksdepartementet sånn som det ligger.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Som faglært grafiker burde vel jeg, kanskje mer enn noen andre, vite at alt som står i avisene, ikke er sant. Jeg vil likevel sitere fra artikkelen jeg viste til i mitt forrige innlegg, der styrelederen i Pelsdyrfôrlaget uttaler:

«Vi har invitert statsråd Olaug Bollestad (KrF) til Sirevåg, men har ikke fått svar. Det synes vi er veldig spesielt».

Jeg velger å tro at styrelederen i Pelsdyrfôrlaget snakker sant, men det som forundrer meg litt, er at når statsråden tar ordet, er det for å korrigere meg og ikke for å forklare hvorfor denne typen bedrifter ikke har fått noen signaler om omstilling. Jeg skal ikke dra det lenger enn det, men jeg vil bare si at jeg vet ikke om representanten Reiten er til å stole på, men jeg vet vi kan stole på at han vil fortsette å skremme velgerne med Arbeiderpartiet.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Jeg tenkte egentlig ikke jeg skulle ta ordet i denne debatten, men jeg satt og hørte på den på kontoret og ble litt sånn kallet til å si noe. Det er ikke noen tvil om at i landsdelen jeg representerer, Nord-Norge, går det høvelig bra i næringer, men det er også store utfordringer. Bare de siste tre månedene har Nordland mistet 700 innbyggere. Så stor tilbakegang har ingen fylker i landet hatt siden 1997. Det er et varsko. Selv om det går bra på enkelte områder, er det ting som gjør at man må se dette i helhet. De tre ministrene som sitter her, representerer viktige områder i landsdelen, enten det er fiskeri, landbruk eller industri, for ting henger sammen.

Jeg vil starte med fiskeri. Det er for så vidt ikke fiskeriministerens ansvar, men det har betydning for det: Jeg registrerer at fiskerihavner nå blir kastet ut fra samferdsel og over til fylkene. Det må vi følge nøye med på, for det vil bli store utfordringer når det ikke følger med midler. Jeg vil bare nevne det.

Når det ellers gjelder fylkene, henger det også sammen, både økonomien til kommunene og økonomien til fylkene er viktig med hensyn til næringsvekst. Det er klart at når Nordland fylke må kutte rammene sine med nesten 500 mill. kr, er det galt nok, men når en i tillegg tar alt av regionale utviklingsmidler bort fra fylkene, vil det ha betydning innenfor alle disse områdene. Det vil i hvert fall ikke være med og bremse det med at ungdommen forlater landsdelen, og det går jeg ut fra at ingen av oss i denne salen ønsker skal skje.

Jeg registrerer at noen prøver å lage det til en EØS-sak med hensyn til Arbeiderpartiet. Jeg kommer fra Nordland. Der vet vi hvor viktig EØS-avtalen er, så ingen bør i hvert fall være i tvil om hva Arbeiderpartiet mener der, selv om noen prøver å spille den saken opp.

Så til kuttene som er foreslått for Investinor. Jeg ble sittende på flyplassen i Bodø i dag, litt forsinket. Da kom det en næringsaktør bort til meg og lurte på hvor jeg var på tur hen. Jeg sa jeg var på tur til Stortinget. Ja, sa han, da kan du ta med et budskap til Stortinget: Det vi mangler som investorer og gründere, er å få midler med oss i den fasen når vi skal starte opp.

Fiskeriministeren kjenner godt til den mannen, for jeg tror han skal dit og åpne bedriften hans i Mo i Rana, TAG Sensors, uti februar. Han sa den tøffeste tiden var de to første årene – å klare å få tak i kapital. Han måtte ut av landet for å få den. Når han først fikk den, lyktes han. Men storparten av hans bedrift, som han skal etablere i Mo i Rana, sitter med utenlandske eiere, for det var ikke kapital å få i Norge. De signalene må vi ta med oss.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet flere ganger, men det kom en liten antydning fra representanten Dag Terje Andersen om manglende intellektuell redelighet, så jeg tenkte jeg skulle rydde opp i det. Det kommer jeg tilbake til.

Representanten Aasland syntes det var rart at dette var blitt en debatt om formuesskatt. Vel, for det første har vi debattert mye annet. Men det er ikke rart, for Arbeiderpartiet har foreslått å øke den ganske dramatisk, sammen med sine andre rød-grønne venner av ulik størrelse. Det er klart at det er ikke det næringslivet trenger nå, det er ikke det næringslivet etterspør. Så at det blir en debatt om noe Arbeiderpartiet ønsker å øke ganske formidabelt, er ikke rart i det hele tatt.

Og så var det da representanten Andersen, som mente at jeg ikke forsto at formuesskatt er noe som eieren betaler – det er ikke noe bedriften betaler. Nei, det vet jeg aldeles utmerket. Men vi i Høyre liker å se sammenhengen mellom eierskap og bedrift, og vi ønsker norsk eierskap, og vi ønsker at de som eier en bedrift, skal slippe å måtte ta ut fra bedriften i år med underskudd for å betale en formuesskatt som dem de konkurrerer med, slipper. Det er den urettferdigheten og den straffen man får for å være norsk eier, vi refererer til. Det henger nemlig sammen med hvem som eier en bedrift.

Så er jeg glad for Arbeiderpartiets EØS-garanti. Den er det for så vidt heller ingen grunn til å tvile på. Det som er grunn til å tvile på, er om de vil ha store nok muskler i et regjeringssamarbeid til å få gjennomslag for at dette skal bestå.

Senterpartiet tok ordet ved representanten Gjelsvik, som snakket om at det var ikke noe problem for landet å få til avtaler med EU, for det var mange land – jeg tror det var 16 land – som hadde fått til det. Det er kjempefint at man kan få til en handelsavtale med EU, men hva med de tre andre frihetene? Hva med fri flyt av kapital og bevegelse for personer og tjenester, som også er noe som ikke vil bli omhandlet, og som disse 16 landene faktisk ikke har fått inn i sine avtaler? EØS-avtalen er nemlig mye mer enn bare en handelsavtale. Den må vi hegne om, uansett hva Senterpartiet sier.

Til slutt noen kommentarer som også går til Senterpartiet, som la frem et alternativt budsjett med det de kalte et næringsvennlig skatteregime. Der senker de riktignok avgiftene med 3,8 mrd. kr, men de øker skattene med 6,6 mrd. kr. Det blir også litt dyrere alkohol med Senterpartiets budsjett, men det kompenseres jo, for når man da drar til Sverige for å handle enda mer, har man i hvert fall billigere bensin og diesel på veien.

Så vil jeg rette opp en feil i replikkvekslingen mellom Senterpartiets representant Pollestad og Høyres representant Ebbesen, der Senterpartiet sa at de ikke ville legge ned Valgdirektoratet, de ville bare flytte funksjonen til Oslo. Vel, de vil legge ned Valgdirektoratet og ønsker at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal ta over den funksjonen – altså politisk kontroll over frie valg, slik vi ble advart mot av internasjonale råd da det var valgobservatører i Norge. Det er klart at internasjonale råd ikke alltid klinger godt i Senterpartiet, men det kan også være greit å minne Senterpartiet om at dette var et Senterparti-initiativ under daværende minister Åslaug Haga.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det har vore ein litt rar debatt, trur eg mange synest. Dei store linjene i norsk næringspolitikk har ein knapt kome inn på. Nokre har forsøkt å gjere dette til ein EØS-debatt – langt utanfor statsbudsjettet – men greitt nok. Det som er litt spesielt med denne inngangen, er at ein er så motvillig til å sjå på alternativa som kan vere ein betre deal for Noreg. Ein kan sjå på land som har gjort andre avtalar med EU og komne betre ut av det. Sør-Korea f.eks. har ein betre avtale. Skal vi ikkje sjå på det? Nei, vi skal ikkje sjå på det. Vi skal hegne om EØS-avtalen, uansett kva. Det er spesielt.

Det har vore interessant å følgje med på Venstre, som sit i ei regjering som står for omtrent det motsette av det Venstre representerer – i alle fall det dei har sagt at dei representerer: eit miljøvennleg parti, opptatt av liberale verdiar. Her har vi eit statsbudsjett der ein i det heile ikkje klarer å kome klimamålsettingane som Noreg har, i møte. 12 pst. kutt innan 2030 er kva ein styrer mot, i ein situasjon der ein skulle vore oppe i 40 pst. kutt i klimagassutslepp.

Høgre ønskjer å gjere dette til eit spørsmål om formuesskatt, som om det nokon gong har vore eit spørsmål for næringspolitikken. Formuesskatten har aldri generert nye arbeidsplassar. Det seier regjeringa sjølv. Regjeringa sine eigne studiar viser det. Viss ein er opptatt av næring, er ikkje formuesskatt vegen, men viss ein er opptatt av omfordeling, da er formuesskatt vegen å gå. Ein skal jobbe med etterspørselsida, og der har heller ikkje regjeringa levert. SV har faktisk levert eit budsjett der næringsbudsjettet er over 1,3 mrd. kr større enn det regjeringa har levert. Tygg på den! Kva for etterspørselspolitikk er dette frå regjeringa om dei ønskjer å skape vekst på noko som helst vis?

Så til Framstegspartiet, som skal ha all ære for å ta til orde for fisk i sitt hovudinnlegg. Bra, men dette er ei regjering som har sørgt for at meir frossen fisk blir handtert. Meir fisk går ut av landet. Det er ein konsentrasjon av eigarskap på fartøy, og taparane er heimfylket til talspersonen sjølv: Finnmark. Dei tapar mest på politikken regjeringa fører.

Vi har ein veldig spreidd diskusjon der dei lange linjene i norsk næringspolitikk i veldig liten grad blir komne inn på. Kva er planen til regjeringa for at vi skal få til eit grønt skifte? Kva er planen for at vi skal omstille norsk næringsliv og økonomi til den nye tida? Det er ingen teikn til det i budsjettet i det heile. Vi styrer heller mot auka utslepp framover i tid, jamført med dei måla vi skal nå. Det er ikkje noko grønt skifte i sikte, så SV har lagt fram sin plan. No forventar vi at regjeringa snart kjem opp med ein idé.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Verdiene av naturressursene er fordelt ut over hele landet, og da må satsingen sørge for at vi tar hele landet i bruk. Bedrifter og arbeidsplasser rundt omkring holder landet i gang og bidrar til verdiskaping. Ingen i debatten har vært uenig i dette, men jeg vil svare ut noe av kritikken mot Senterpartiets alternativ.

Nasjonalt og lokalt eierskap er en viktig del av løsningen, uten at regjeringspartiene ser ut til å ha tatt innover seg dette. I regjeringen er sympatien større for europeiske interesser enn norske. Gjennom seks år har regjeringen sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse. Innen offentlig sektor har regjeringen til dels foreslått og fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, høyskole- og universitetssektoren, politiet, skatteetaten og fengselsvesenet. Distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Lokalbanker bør heller ha kapitalkrav som gir rammer for at verdiene kan bli skapt og forvaltet på mindre steder, framfor det regjeringen foreslår. Nærhet til beslutninger bidrar til bedre kunnskap om konsekvensene. Dette velger regjeringen å se bort fra. Kortreist, fornybar energi er et enormt konkurransefortrinn og et gode for innbyggere og næringsliv, men EUs interesser er viktigere enn norske, må vite. Avstanden mellom regjeringens og Senterpartiets inngang er altså enorm når det kommer til avgift og skatt. Der vi ønsker å åpne for mer aktivitet og ikke avgiftsbelegge over en lav sko, er regjeringen rask med å innføre næringsfiendtlige avgifter over natta.

At regjeringspartiene ikke ser forskjellen på å skatte av et overskudd og å avgiftsbelegge all aktivitet, er ille. Regjeringen har i denne perioden gitt distriktsnæringer, som landbruket, transportnæringer og fiskerinæringer, målrettede skatteskjerpelser. Landbruksministeren står for Norges første næringsforbud og nedlegging av pelsdyrnæringen – en næring som har bidratt til en enorm verdiskaping og utnytting av avfall. Senterpartiet vil heller ha redusert elavgift til landbruket, fritak for trafikkforsikringsavgift for traktorer, økte avskrivninger for driftsmidler og en rekke andre tiltak som bidrar til å styrke norsk næringsliv i hele landet – 10 mrd. kr i et grønt investeringsselskap, satsing på skognæringen og den maritime næringen, og satsing på forskning- og klimafond i landbruket er også viktig for verdiskaping i en av de viktigste landbaserte næringene. Reduserte avgifter kommer alle og hele landet til gode – for arbeidsplasser og verdiskaping nær folk.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Fiskeriministeren mener – ikke overraskende – at Norge skal satse på havbruk, og det mener jeg er flott. Det er ganske utrolig at vi har passert 100 mrd. kr i år. Samtidig nevner statsråden at det skal gjøres mens vi tar bedre vare på havet, og det er ekstra gledelig. Statsråden nevner ny teknologi og ny kunnskap som viktige satsingsområder og fortrinn i utviklingen framover i Norge og sier samtidig at produksjonen må være mer bærekraftig og gjøres på en miljømessig forsvarlig måte, og det er noe vi støtter fullt ut.

Likevel legger statsråden dette fram som om det utelukkende er noe som skal skje i framtiden, selv om vi vet at det finnes utprøvde metoder og utstyr og forskjellige løsninger som er både miljømessig forsvarlig og bærekraftig, sammenlignet med en del av utfordringene man ser i tradisjonell oppdrett. Statsrådens eget parti i Nordland har tatt til orde for bedre tilrettelegging for innovative næringsaktører som har løst utfordringen med lakselus og rømming, og som samtidig kan vise til sterkt redusert dødelighet hos fisken. Vi vet også at avfall fra fisk kan samles opp og gjenvinnes til energi i forskjellige former. Men dersom det ikke legges til rette for at bedrifter som benytter ny teknologi kan få utvikle seg og sørge for at veksten i havbruket skjer på en mer bærekraftig måte, risikerer vi at de flytter ut av landet, og det er vi ikke tjent med. Det vil bli et stort tap for vår næring på mange områder, ikke minst når det gjelder lokale arbeidsplasser i hele landet.

Regjeringen og statsråden må ta grep og sørge for at oppdrettere som benytter ny teknologi som ivaretar miljø og fiskevelferd på en ny måte, en annen måte enn vi har sett tidligere, får mulighet til å skape vekst og arbeidsplasser gjennom tildeling av et gitt antall konsesjoner med strengere krav og til en sterkt redusert pris. Flere av regjeringspartiene på fylkesnivå har foreslått dette. Venstre mener at det bør deles ut 50 sånne miljøkonsesjoner. Landbaserte anlegg trenger som kjent ikke konsesjon. Vi mener derfor at miljøkonsesjoner, eller hva man ønsker å kalle dem, til havs må være svært rimelige, sånn at veksten vil skje der.

Statsråden har tidligere i svar og i debatter vist til Meld. St. 16 for 2014–2015, og at man der har sagt at prekvalifiseringsvilkår basert på f.eks. særskilt miljøvennlig teknologi, som det her er snakk om, er mindre aktuelt. Men det er nå en del år siden den meldingen kom. Det har vært en sterk utvikling siden da, og vi vet at dette kan fungere. Trafikklyssystem alene løser ikke luseproblematikken, man risikerer at grønne områder raskere blir gule eller røde når veksten der øker raskere enn tidligere. Derfor vil det være riktig å gå inn for miljøvennlig teknologi som et prekvalifiseringsvilkår til f.eks. 50 konsesjoner, og det er nok noe regjeringen vil få støtte for både i egne rekker, hos opposisjonen og i befolkningen.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg hadde tenkt å ta ordet fleire gonger i denne debatten, om ikkje anna for å slå fast det det er vorte sådd tvil om: Kan me stola på representanten Reiten? Eg vil slå fast at me kan stola på representanten, og at han alltid er vel førebudd og har lese sakspapira sine. Når representanten Reiten etterlyser meir EØS-begeistring i opposisjonen, veit han kva han har å gjera dersom han vil oppnå det.

Desse debattane kan verka å gå i sirkel, men det er difor eg har lyst til å knyta ein kommentar til at ting som har vore diskuterte før, no vert realitetar. Lat meg ta lov om god handelsskikk. Det har vore mange rundar her – no er me på behandlinga av den lova. Så me får velja å tru at desse debattane har eit føremål. Eg har lyst til å takka komiteen for debatten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg kunne ikke dy meg når flere representanter fra regjeringspartiene går opp og sier at en ønsker forutsigbarhet for næringslivet og for næringsdrivende – det flertallet som har sørget for innføring av et historisk næringsforbud der en tar levebrødet fra en rekke pelsdyrbønder rundt omkring i Norge, og der det fortsatt etter gjentatte debatter i stortingssalen ikke er avklart hva slags kompensasjon det skal være, og omfanget. Det er smått utrolig.

Og til rammevilkår og avgifter: En snakker fint om at en skal ha stabile og gode rammevilkår. Ja, det er ganske utrolig, fra et flertall som har gjort det til sin arbeidsmetode at med stadig økte avgifter skal landet bygges. Det har blitt rekordhøye avgifter i Norge – ifølge finansministeren 6,3 mrd. kr i økte avgifter med dette flertallet. Det er avgifter som rammer folk og næringsliv i hele Norge. Mange av avgiftene har kommet uten forvarsel, uten tilstrekkelig utredning og uten dialog med dem det berører, og så skal en i ettertid med en utredning forsøkt å se på innretningen på avgiftene for at de ikke skal ramme så hardt som de i utgangspunktet har gjort. Et eksempel er avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer, der en økte avgiftene med over 40 pst. over natten, som en skulle komme tilbake igjen med en utredning av. Den utredningen skulle gjelde deler av avgiften, og nå kommer en altså i statsbudsjettet til å konkludere med at avgiftsøkningen skal stå uforandret. Til tross for at en rekke tradisjonsrike bedrifter i Norge, bryggerier, sliter og opplever røde tall og må gå til oppsigelser, beholder en avgiftsøkningen.

Representanten Skjelstad står her og snakker om vilkår for reiselivet. Det flertallet som han er en del av, har sørget for en økning i momsen som rammer reiselivet konkret med 50 pst. På samme måte på transport: Det er ikke bare drivstoffavgiftene som har økt, og som Senterpartiet er opptatt av. Også avgiftene knyttet til buss, tog, trikk, drosje og fly har økt. Det er omtrent bare hvis du skal gå eller sykle at du slipper unna økte avgifter med dette flertallet.

Og til det siste, økte CO2-avgifter som rammer industrien: Ja, da må en før en gjør vedtak i denne salen, sørge for å avklare hvordan innretningen skal være. Det er altså bedrifter som er i sterk konkurranse med utenlandske aktører, som nå må forberede seg på økte avgifter over natten, uten å ha vært i en tilstrekkelig dialog. Det er en uklok næringspolitikk, og det er svært uforutsigbart.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.

Sakene nr. 4–8 vil bli behandlet under ett.