Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:30:40 ] (ordfører for saken):
I denne saken behandler vi to representantforslag under ett. Begge
forslagene er fremmet av Senterpartiet. Det ene omhandler i grove
trekk å utdanne og skaffe nok helsepersonell, og det andre handler
om å rekruttere kommunepsykologer. Helse- og omsorgsminister Bent
Høie har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av henholdsvis
30. april og 5. mai 2021. Komiteen mottok fire skriftlige innspill
til forslagene.
Komiteen er enig
om at kompetent personell utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten
og er avgjørende for at kommunene kan tilby befolkningen gode og
trygge tjenester. Ifølge SSBs fremskrivinger vil Norge kunne mangle
om lag 18 000 helsefagarbeiderårsverk og 28 000 sykepleierårsverk
frem mot 2035.
Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet fremsetter en del påstander om situasjonen ute
i kommunene, og regjeringspartiene svarer med fakta rundt handlingsplaner,
tiltak, kompetanseløft, oppdaterte tall og budsjett.
Det ligger en
rekke mindretallsforslag i innstillingen, mens komiteens flertall
anbefaler at representantforslagene ikke vedtas. De enkelte partier
vil selv redegjøre for sine syn.
Regjeringen og
Fremskrittspartiet har valgt å videreføre Kompetanseløft 2020 i
et nytt kompetanseløft, Kompetanseløft 2025. Det er positivt at
andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten
har økt de siste årene. Det var regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
som sikret lovfesting av kompetansekrav i kommunene, og det var
de rød-grønne som fjernet det.
Da Høyre og Fremskrittspartiet
inntok regjeringskontorene i 2013, hadde langt under halvparten
av alle kommuner tilgang til en kommunepsykolog. I dag er det nesten
ikke til å tro hvor dårlig stilt kommunene var til å håndtere psykisk
helse. Hadde vi videreført rød-grønt syn i dette, hadde vi risikert
en rekke kommuner med altfor mange ufaglærte i stedet for at alle
kommuner nå har knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut,
jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Det er likevel
gledelig at de partiene som avviklet krav til kompetanse, nå synes
å være opptatt av kompetanse.
Siden 2013 har
det vært en sterk vekst i antall årsverk innen kommunalt psykisk
helsearbeid samt i antall psykologer i kommunene. I årene frem til
lovfestingen trådte i kraft, ble det innført en tilskuddsordning som
medførte at stadig flere kommuner fikk psykologkompetanse på plass
i god tid før kravet inntraff. Tilskuddsmidlene er nå overført til
kommunenes rammeoverføring. Vi har fått hele 485 nye psykologstillinger
siden 2013.
De rød-grønne
partiene mener at da tilskuddsordningen ble avviklet, ble det utfordringer
med å rekruttere psykologer til kommunene. Jeg kan forsikre partiene om
at en psykolog ikke bryr seg om lønnen kommer fra rammen eller en
tilskuddsordning.
Kommunene er nå
pålagt å ha psykologkompetanse. De har fått det finansiert, og da
må kommunene bare fikse det, uavhengig av hva man kaller pengene.
Dersom kommunene er for små til å klare denne jobben, noe jeg registrerer
at flere partier peker på, bør de slå seg sammen, slik at de klarer
å tilby gode tjenester.
Det har vært mye
snakk om ufrivillig deltid, midlertidige stillinger og små stillingsbrøker.
Fremskrittspartiet er opptatt av lokaldemokrati og selvstyre og
mener det er den enkelte kommunes ansvar å rydde opp i dette. Jeg
tror de fleste har fått med seg at det er en vinn-vinn-situasjon
for alle parter å tilby hele, faste stillinger. Fremskrittspartiet
mener og gjør det samme i kommunene som på Stortinget og forsøker
å skille mellom hvem som har ansvar for hva.
Fremskrittspartiet
har gjort mye sammen med regjeringspartiene for å øke utdanningstakten
for helsepersonell. Fagbrev på jobb ble lovfestet som ny vei til fag-
og svennebrev i 2018. Dette er et populært tilbud som er styrket
flere ganger. Vi har styrket muligheten til å ta helsefagutdanning,
bl.a. gjennom ordningen med fagbrev på jobb. I tillegg er ordningen
med satsingen Menn i helse styrket.
Fremskrittspartiet
mener det viktigste en kan gjøre for å løse de behovene helsesektoren
står overfor, er å sørge for at vi utdanner det helsepersonellet
vi har behov for. Vi har i ulike representantforslag fremmet forslag
om strengere språkkrav i helsetjenesten, om å endre gradsforskriftens
begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet til å tilby yrkesutdannelser
med beskyttet tittel og om en opptrappingsplan for studieplasser innen
medisin, helsefag og sykepleie. Vi trenger en plan som inneholder
konkrete tiltak for opprettelse av studieplasser, tiltak som sikrer
studentene praksisplass, og tiltak som gjør det attraktivt for helsearbeidere
å være i sektoren.
Siden vi er kjent
med utfordringene rundt manglende nyutdannede, faste stillinger
og deltid, er det vår plikt og kommunenes plikt å følge opp dette
i fremtiden.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Tuva Moflag (A) [11:36:13 ] : Vi har en bemanningskrise i stort
i helsetjenesten, og vi har brukt ordet krise om mange ulike faggrupper
i helsetjenesten. Fastlegekrisen er vel antakelig den vi har snakket
mest om. På fastlegesiden er kanskje ikke «krise» en begrepsbruk som
befolkningen nødvendigvis kjenner seg igjen i, fordi de som har
båret denne krisen på sine skuldre, er fastlegene selv, som har
jobbet mer og mer og mer, men nå er denne demningen i ferd med å
briste. Vi har allerede en omfattende sykepleiermangel i landet,
og det er anslått at vi i 2035 vil mangle opp mot 45 000 sykepleiere
og helsefagarbeidere.
Vi står overfor
en ganske svær demografisk endring i samfunnet vårt, det blir dobbelt
så mange eldre de neste 20 årene, og hva betyr egentlig dette i
praksis? Jo, det betyr at vi i dag er fire yrkesaktive per pensjonist
i landet vårt, men om 20 år er det nede i 2,9. For det blir ikke
bare flere eldre, det blir også en lavere andel i yrkesaktiv alder.
Enkelte steder vil det faktisk bli et én-til-én-forhold mellom yrkesaktive
og pensjonister, og det er enkelte områder i landet vårt som er
mye mer rammet av det. Enkelte steder har man en tilflytting som
nærmest utgjør en yngrebølge, mens det andre steder i landet er mange,
mange flere eldre. Det gjelder områder i Innlandet, helt ytterst
i Finnmark og enkelte steder på Vestlandet. Denne situasjonen ser
veldig annerledes ut avhengig av hvor man er i landet.
Den demografiske
utfordringen betyr at vi har en betydelig jobb med å utdanne, rekruttere
og beholde helsepersonell. Utdanningssiden hadde vi som tema i spørretimen
i går, og det vi vet, er at flaskehalsen på sykepleiersiden er praksisplasser
i kommunehelsetjenesten. Med samhandlingsreformen har vi flyttet
store oppgaver fra sykehusene til kommunene. Likevel blir ikke sykepleierstudenter
eksponert for den jobben som gjøres i kommunene, i like stor grad
gjennom sin praksis som i sykehusene, så den flaskehalsen må vi
få løst opp i.
Mange kvalifiserte
sykepleierstudenter får ikke plass på studiet, så vi kunne faktisk
ha utdannet mange flere, og vi trenger dem alle sammen. I tillegg
til å utdanne dette dyktige helsepersonellet må vi også rekruttere dem
inn i tjenesten og sørge for at de velger å bruke den utdanningen
de har tatt, i klinisk praksis eller ute i helse- og omsorgstjenesten,
og at vi beholder dem når de først har begynt. For det er et annet
problem i helsetjenesten: De som jobber der, orker ikke å bli der,
kanskje fordi arbeidspresset er for stort, eller fordi de ikke får
en fast, full stilling å leve av.
Satsing på heltid
er kjempeviktig, og det gjelder alle disse faggruppene som jobber
i helsetjenesten i kommunene. Jeg gjorde et søk på finn.no i mitt
eget fylke og så på hva vi krever av folk, kontra hva vi tilbyr
dem. Jo, vi krever at folk skal ha en master i ernæringsfysiologi, men
vi tilbyr dem en 50 pst. stilling. Vi krever at de skal være sykepleiere,
men vi tilbyr dem en 50 pst. stilling. Vi krever at de skal være
helsefagarbeidere, men tilbyr dem en 19,78 pst. stilling. Det er
ikke sammenheng mellom det vi krever, og det vi tilbyr. Det er et
politisk ansvar, både lokalt og nasjonalt, og det er også et tverrpolitisk ansvar.
For disse stillingsutlysningene, som ingen av oss egentlig vil vedkjenne
oss, framkommer i kommuner som er styrt av hele partifloraen, så
dette er et ansvar som vi er nødt til å ta tverrpolitisk.
Det er fremmet
mange gode forslag i disse representantforslagene, som handler om
både helsepersonell i kommunehelsetjenesten og om psykologer, om
fagarbeidere, om Menn i helse. Det er mange gode forslag, og jeg
tar dem opp samlet, alle sammen.
Presidenten: Da
har representanten Tuva Moflag tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Mari Holm Lønseth (H) [11:41:02 ] : Helsepersonell er en av
de viktigste innsatsfaktorene i helsetjenesten. Faktisk utgjør folk
omtrent to tredjedeler av den samlede ressursinnsatsen i helsetjenesten.
I årene framover er det heldigvis sånn at vi lever lenger. Det betyr
også at det er flere som vil trenge hjelp fra den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Det er derfor viktig at vi sørger for at vi
rekrutterer mer helsepersonell, men ikke minst at vi også tar vare
på de dyktige folkene som jobber i sektoren i dag. Derfor er jeg
enig med forslagsstillerne i at det er problemer vi fortsatt er
nødt til å ta tak i, men jeg mener at det også er godt ivaretatt
av mange av de initiativene som regjeringen har tatt eller allerede
har varslet.
La meg nevne noen
eksempler. Gjennom Kompetanseløft 2025 er det etablert et samarbeidsforum
som spesielt skal jobbe med sykepleiere og helsefagarbeidere. Kompetanseløftet
har flere tiltak for hvordan vi skal sikre mer heltid, mindre vikarbruk
og beholde og rekruttere ansatte i tjenestene. Her har man f.eks.
gode mentorordninger, som kan være nyttig, og vi ser allerede at
det er flere kommuner som får støtte til å gjennomføre det, gjennom
nettopp Kompetanseløft 2025. Praksisordningene er også nødt til
å bli bedre. Derfor har regjeringen opprettet en praksispilotordning
gjennom Diku, som omfatter samarbeid med både små og store kommuner.
Vi trenger flere fleksible utdanningstilbud, og derfor satses det
også på det, men ikke minst er vi nødt til å sørge for at flere
får muligheten til å fullføre videregående, og at flere også får
muligheten til å ta et nytt fagbrev, som vi sikrer gjennom Fullføringsreformen.
Det er stadig
flere som rapporterer om at de har psykiske helseutfordringer, og
de som trenger hjelp, skal få hjelp når de trenger det. Noe av det
viktigste vi kan gjøre, er å ta tak i små problemer før de vokser
seg store. Derfor er kommunale lavterskeltilbud helt avgjørende.
Flere kommuner og bydeler har nå på plass tilbud om rask psykisk
helsehjelp, det er vesentlig flere ansatte i den kommunale tjenesten
for psykisk helse og rus, og det er innført en plikt for kommunene
til å ha psykolog – for å nevne noe. Det er noe av det som er viktig
for å ta tak i små problemer før de vokser seg store.
Å innføre krav
om kompetanse i kommunene har også vært viktig for å sørge for at
de som trenger et tilbud, faktisk får det. Hvis vi ser på utviklingen
i antall årsverk, er det fra 2013 til 2019 gitt tilskudd til totalt
617 psykologstillinger i 384 kommuner og bydeler. Det er også en
økning på 485 stillinger siden 2013, og nær alle kommuner har psykologkompetanse
på plass. Samtidig må denne økningen fortsette, og jeg forventer
selvfølgelig at kommunene følger opp de lovkravene som vi har satt
i denne salen.
Samtidig er det
klart at det er noen rekrutteringsutfordringer som det må tas tak
i. Jeg må også bare få si at jeg deler Senterpartiets beskrivelse
av at større fagmiljø kan gjøre at det blir lettere å rekruttere.
Jeg er også glad for at den erkjennelsen kommer fra nettopp Senterpartiet,
som ofte på denne talerstolen tvert imot har sagt at det ikke blir
noe lettere å rekruttere hvis man har et større fagmiljø i en kommune,
f.eks. Jeg synes også at representanten Moflag viste godt til problembeskrivelsen
i mange kommuner av at man etter hvert vil få et én-til-én-forhold
mellom antall yrkesaktive og pensjonister, noe som også gjør at
det kan være nødvendig å se på tiltak for å sørge for at den trenden
snus.
Det er også en
rekke rekrutteringsutfordringer, f.eks. med at kommuner heller ikke
tilbyr hele, faste stillinger. Når representanten Moflag peker på
hva vi tilbyr, og hva vi krever, er det fristende å stille spørsmål
om hvem det er som styrer disse kommunene som tilbyr disse 50 pst.-stillingene.
Jeg mener at kommunene må ta et mye større ansvar for å sørge for
at man faktisk får folk som jobber heltid, noe som vi sørger for
å ta tak i, bl.a. med Kompetanseløft 2025, og ønsker å sørge for
at flere jobber heltid og også har faste stillinger. Så håper jeg
at vi klarer å legge til rette for at kommunene gjør dette, framfor
at vi har vedtak fra Stortinget som i stor grad overstyrer hva kommunene
selv skal gjøre og ta tak i.
Kjersti Toppe (Sp) [11:46:09 ] : Personell med kompetanse utgjer
grunnmuren i helse- og omsorgstenestene våre. Fleire oppgåver vert
no løyste i kommunane, og det auka helseansvaret må møtast med tilsvarande auka
rekruttering av helsepersonell med rett kompetanse. Nav estimerte
i 2019 ein mangel på 4 500 sjukepleiarar, 1 100 spesialsjukepleiarar
og 2 600 helsefagarbeidarar i helse- og omsorgstenestene som heilskap. Ifølgje
arbeidsgivarbarometeret til KS er det no særleg krevjande å rekruttera
sjukepleiarar. Det er òg godt kjent at fastlegeordninga er under
press med store rekrutteringsvanskar.
Frå 2015 til 2019
har det skjedd ein auke på 6,2 pst. i årsverk for personar utan
helse- og sosialfagleg utdanning som jobbar som pleieassistentar,
heimehjelp og liknande. Denne auken skjer på tross av satsingar
som Kompetanseløft 2020. I 2019 jobba halvparten av desse ufaglærte
i stillingsbrøkar under 50 pst. Dette viser at deltidsproblematikken
heng saman med omfanget av ufaglærte i tenesta.
Senterpartiet
meiner at skal ein byggja ei sterk helseteneste for framtida, må
ein først og fremst styrkja grunnmuren og fagarbeidarsjiktet. Ifølgje
SSB vil Noreg kunna mangla om lag 18 000 helsefagarbeidarårsverk fram
mot 2035. For helsefagarbeidarane har vaksne lenge vore ei viktig
rekrutteringskjelde. Gjennomsnittsalderen på nyutdanna er 30 år.
Etter omlegginga av utdanningssystemet i Reform 94 opplever mange
vaksne utan formell kompetanse hindringar knytte til kravet om minst
fem års fulltidsstilling og variert praksis for å kunna ta fagbrev.
Mange har ei deltidsstilling og får ikkje opparbeidd seg nok arbeidspraksis.
Senterpartiet
føreslår i denne saka eit nasjonalt program for auka grunnbemanning
i helse- og omsorgstenestene. Vi etterlyser ein plan for utviding
av desentraliserte sjukepleiarutdanningar. Vi ber om at det vert
sikra praksisplassar i kommunehelsetenesta, og at kommunane får
plikt til å delta i utdanning av helsepersonell. Vi meiner at nyutdanna
sjukepleiarar bør få tilbod om mentorordning og praksisstøtte. Vi
vil gjera ordninga Fagbrev på jobb til eit nasjonalt tilbod, og
vi vil utvida ordninga Menn i helse til å gjelda både kvinner og
menn i målgruppa som mottar ytingar frå Nav. Vi ønskjer òg å greia
ut innføring av ein Y-veg for helsefagarbeidarar.
Frå 2020 er alle
kommunar pålagde å ha knytt til seg ein psykolog. Sidan 2009 har
det vore ei tilskotsordning for rekruttering av psykologar til kommunane.
I 2019 var det gitt tilskot til 615 psykologar i 380 av landets kommunar,
men i rekrutteringa finst det store geografiske forskjellar. Berre
8 pst. er rekrutterte til kommunar med færre enn 5 000 innbyggjarar,
og 75 pst. av desse er rekrutterte i kommunar med meir enn 10 000 innbyggjarar.
Med lovfesting
av psykologkompetanse i kommunane vart tilskotsordninga avvikla.
No vert det meldt om store utfordringar i kommunane med å rekruttera psykologar.
Halvparten av kommunane melder om utfordringar, og det er dei minste
kommunane som melder om dei største problema. Men her finst det
politiske løysingar. I representantforslaget viser vi til eit prosjekt
i Nordhordland for å styrkja rekruttering av psykologar til nettopp
kommunane. Psykologar vert tilbydde femårige utdanningsstillingar
slik at psykologane kan gjennomføra eit spesialiseringsløp mens
dei er tilsette i kommunen. Hensikta med dette er å skapa eit felles
fagmiljø for psykologar i samarbeid med kommunane og å skapa meir
stabile tenester. Prosjektet byggjer på erfaringar frå prosjektet
ALIS-Vest. Det var som kjent forløparen til ALIS-ordninga for fastlegar,
som Stortinget no har sagt skal vera – og vert – ei nasjonal ordning.
Når helseministeren
i svaret sitt til komiteen åtvarar mot å gi statlege prosjektmidlar
til tilsvarande prosjekt for psykologar, synest eg det er lite framtidsretta.
Vi må ta på alvor den rekrutteringssvikten som vi no ser i psykologtenestene
ute i kommunane. Det nyttar lite å tru at rekruttering av psykologar
til kommunane er løyst ved å lovfesta ei slik plikt. Her må vi byggja
opp tenestene, og vi må sjå på dei gode ordningane for å få dette
til. Vi må sikra at dette ikkje vert eit tilbod berre i storbyane,
men må sjå på ordningar som ved å samarbeida sikrar fagmiljø òg
i dei minste kommunane, slik det er løyst i dette prosjektet.
Difor fremjar
Senterpartiet eit forslag om å sikra statleg støtte til rekrutteringsprosjekt
for kommunepsykologar og utdanningsstillingar for psykologar i kommunane
som kan bidra til sterke fagmiljø. Det er ikkje eitt enkeltprosjekt
vi meiner skal støttast. Vi har eit eksempel i dette representantforslaget,
men det kan òg vera andre, tilsvarande prosjekt.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:51:23 ] : Det er to kloke initiativ
Senterpartiet og representanten Toppe reiser.
Vi har en bemanningskrise
i helsesektoren. Vi trenger flere folk i hele og faste stillinger.
Helsepersonell utgjør grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Utdanning,
rekruttering og en politikk for at folk kan stå i jobben hele livet,
er avgjørende for at innbyggerne kan få gode tjenester. SSBs framskrivinger
viser at Norge vil mangle om lag 18 000 helsefagarbeidere og 28 000
sykepleiere i 2035. Vi har også store problemer med å få nok leger.
Under denne regjeringen
har vi fått to kriser i helsesektoren: bemanningskrise og psykisk
helse-krise. Det er viktig at folk kan få lavterskel psykisk helsehjelp
i kommunene. Vi må også styrke spesialisthelsetjenesten, men flertallet
som trenger hjelp, trenger hjelp i kommunen.
Nav la for noen
dager siden fram alarmerende tall: Samtidig som Norge har 200 000
arbeidssøkere, mangler norske virksomheter 46 000 ansatte. Totalt
mangler det 5 350 sykepleiere. Vi har aldri manglet så mange sykepleiere
og helsefagarbeidere som nå. Det er på Solbergs vakt dette har skjedd.
Sykepleierforbundet
understreker at Stortinget og regjeringen må ta grep. SV er veldig
enig med Sykepleierforbundet. Vi må gjøre en livsviktig investering
for sykepleiere for å unngå dramatiske konsekvenser for pasientene.
For meg var ett
av punktene i Nav-rapporten svært viktig: Virksomhetene lykkes ikke
med å rekruttere. Blant virksomheter som har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft
eller har måttet ansette noen med annen kompetanse, troner helse-
og sosialtjenester øverst. 25 pst. fikk ikke ansatt noen, og 10 pst.
ansatte personer med annen kompetanse i 2020. Dette handler selvsagt om
utdanning og kompetanseheving, men det er langt fra tilstrekkelig.
Helse- og omsorgstjenesten er ikke attraktiv nok som arbeidsplass.
Det er to punkter
som er avgjørende nødvendig for at helse- og omsorgssektoren blir
en mer attraktiv arbeidsplass: Det holder ikke å gi ansatte i sektoren
applaus. De må også få en lønn å leve av. Det andre er at virksomhetene
må få tilstrekkelig og kompetent bemanning.
Kommuner og helseforetak
bruker samlet mellom 1,5 og 2 mrd. kr på sykepleiervikarer i året.
Folk må tilbys hele og faste stillinger. Vikarbruken må reduseres
til et absolutt minimum. Det kan vi gjøre hvis vi bruker disse milliardene
til å oppbemanne sektoren.
Sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer vi elleve konkrete og kloke forslag, som
jeg vil anbefale høyrepartiene å stemme for.
Statsråd Bent Høie [11:56:05 ] : Jeg har forståelse for representantenes
forslag til tiltak, men jeg mener at disse godt ivaretas gjennom
regjeringens allerede iverksatte satsinger.
Kompetanseløft
2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten og består av en betydelig tiltaksportefølje som
skal videreutvikles i planperioden. Regjeringen har også etablert
et samarbeidsforum med flere sentrale parter i arbeidslivet i forbindelse
med oppfølgingen av Kompetanseløft 2025.
Før sommeren vil
regjeringen legge fram en strategi for desentralisert og fleksibel
utdanning ved fagskoler, høyskoler og universitet. Dette vil også
sykepleierutdanningen og helsefagarbeideropplæringen ha god nytte av.
Regjeringen har tildelt 100 mill. kr til fleksibelt utdanningstilbud.
Helseutdanningen var et prioritert område i tildelingen. Regjeringen
har i tillegg videreført bevilgningen på 20 mill. kr til desentralisert
studium for ansatte i omsorgstjenesten i 2021.
I stortingsmeldingen
Utdanning for omstilling foreslår regjeringen å utrede en forsterkning
av kommunenes ansvar for praksisutdanning av helse- og sosialfagstudenter
og å videreføre praksispilotordningen i Direktoratet for høyere
utdanning og kompetanse. I tillegg skal Helsedirektoratet utrede
etablering av praksiskontor. Bruk av mentor til nyutdannede sykepleiere
har vært testet ut i Trondheim kommune som en del av Jobbvinner.
Regjeringen har
styrket muligheten til å ta helsefagarbeiderutdanningen. Tiltakene
i stortingsmeldingen om fullføringsreformen vil gi flere voksne
mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Fagbrev på jobb ble
lovfestet som en ny vei til fag- og svennebrev. Stortingets bevilgning
på 46 mill. kr i 2020 for å stimulere fylkeskommunene til å tilby
flere voksne fagbrev er videreført i 2021.
Den økte bevilgningen
til Menn i helse med 20 mill. kr til 26 mill. kr ble også videreført
i statsbudsjettet for 2021. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring
og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å tilby opplæring av ufaglærte
fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider eller kompetansebevis
for deler av opplæringen de har gjennomført.
I 2019 etablerte
regjeringen og partene i arbeidslivet ordningen med treparts bransjeprogram
for kompetanseutvikling, der partene i arbeidslivet definerer opplæringsbehovet
og bestemmer hva slags kompetanseheving midlene skal finansiere.
Bransjeprogram for kommunal helse- og omsorgssektor var blant de
første. På grunn av krav i yrkeskvalifikasjonsdirektivet er det
ikke mulig å ha Y-vei for helsefagarbeidere, og derfor ble ordningen
over tre terminer forsøkt. Det innebar et forkurs på sommertid,
spesiell tilrettelegging i første studieår og eventuelt et nytt
sommerkurs etter det.
OsloMet anbefalte
ikke å videreføre treterminordningen fordi det var høye fraværstall
og økt ressursbruk. Kunnskapsdepartementet har etterspurt sluttrapporten
fra OsloMet. I etterkant av forsøksordningen er det også innført
karakterkrav i norsk og matte for opptak til utdanningen. Helsefagarbeidere
som er over 25 år, kan i dag søke om opptak til sykepleierutdanningen
gjennom realkompetansevurdering.
Regjeringen har
gjort mye for å styrke rekrutteringen av psykologer til kommunene.
Lovplikten til å ha psykologkompetanse i kommunene er et viktig
virkemiddel for å styrke lavterskeltilbudet i kommunene. Det har
også økt tilskuddsordning for rekruttering av psykologstillinger
vært. Regjeringen har lagt til rette for at samtlige kommuner har
hatt mulighet til å motta tilskudd til rekruttering av psykolog,
og kommunene har hatt god tid til å forberede seg til lovplikten.
Jeg mener derfor
det ikke er grunnlag for en statlig støtte til rekrutteringsprosjekter
for kommunepsykologer nå. Vi må bygge på det som finnes allerede,
som nettverk i regi av de regionale kunnskapssentrene for barn og
unge og Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør.
Sentrene gjennomfører årlig samlinger for psykologer i kommunene
som en møteplass for erfaringsutveksling og faglig oppdatering.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [12:00:33 ] : Denne pandemien har virkelig
vist oss betydningen av å ha faste, hele stillinger på sykehjemmene
og på sykehusene, altså i hele helsetjenesten. Det vet vi er bra
av hensyn til kvalitet, smittevern, osv. Det jeg lurer på, er hva
regjeringen har gjort under denne pandemien for å forsterke satsingen
på heltid. Vi har jo hele tiden visst at dette er en utfordring for
kvaliteten i tjenesten, men ikke minst også for rekruttering, som
jo egentlig er temaet her.
Nå har vi fått
en flombelysning på hvor store problemene egentlig er i tjenesten
– hvor mange som må jobbe deltid, og hvor mange som må shoppe vakter.
Har regjeringen brukt denne anledningen til å sette inn strakstiltak
og virkelig få opp stillingsprosenten til dem som jobber i små brøker
i hele helsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [12:01:30 ] : Det vi har gjort, er å løfte
dette som et av hovedtemaene i Kompetanseløft 2025, for det er nok
et område som ikke nødvendigvis er egnet for å løse med strakstiltak,
men med veldig grundig arbeid over tid. Det betyr at vi har løftet
det som en målsetting i det store arbeidet som Kompetanseløft 2025
er. Det har det ikke vært tidligere. Så har vi også etablert samarbeid
med partene, både KS, Sykepleierforbundet, Fagforbundet og andre,
for nettopp å jobbe sammen om dette.
I spesialisthelsetjenesten
er dette etter hvert et mindre problem. Utfordringen er ute i kommunene.
Det var representanten også inne på, at vi ikke kommer vekk fra at
vi har behov for å sette dette på den politiske dagsordenen i hver
enkelt kommune, og vi ser at de kommunene som jobber systematisk
med dette, også får resultater.
Kjersti Toppe (Sp) [12:02:47 ] : Rekruttering til kommunehelsetenesta
er ei veldig stor sak. Eg meiner at både statsråden og regjeringspartia
gir uttrykk for at ein ikkje heilt forstår alvoret i den krisa som
er, på same måten som ein gjerne bagatelliserte og ikkje forstod
alvoret i fastlegekrisa, og at handlingsplanen som kom, kom mange
år for seint.
Eg fryktar at
det same no skjer for rekruttering til f.eks. psykologtenesta, og
for helsefagarbeidarar og sjukepleiarar, der det er ekstremt viktig
å få til ei endring.
Statsråden viser
i innlegget sitt til kva som har vore av satsingar, og kva som er
regjeringa sine satsingar. Men er statsråden heilt trygg på at det
som vert gjort, er tilstrekkeleg for å møta den rekrutteringssvikten
i kommunehelsetenesta som vi ser der ute?
Statsråd Bent Høie [12:03:41 ] : Det er i alle fall betydelig
mer enn det som er gjort tidligere, og det er jo viktig, ikke minst
når det gjelder det eksemplet som representanten trekker fram: psykologer
i kommunen. Hadde vi videreført den rød-grønne politikken på det
området, hadde kommunene vært betydelig mindre rustet til å møte
de utfordringene de nå har stått i gjennom pandemien når det gjelder
barn og unges psykiske helse. Det gjør vi med virkemidler som de
rød-grønne partiene delvis har stemt imot.
Så er det også
sånn at det gjøres veldig mye på dette området. Mange av de analysene
som ligger til grunn for å beskrive utfordringene, er analyser som
er bestilt av regjeringen, nettopp fordi vi ønsker å være forberedt
på dette. Men dette er også et område som krever kontinuerlig arbeid
og at man hele veien jakter etter nye virkemidler og ikke minst
godt samarbeid med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene
for at vi skal lykkes med arbeidet.
Kjersti Toppe (Sp) [12:04:43 ] : Når det gjeld psykologar,
er det ikkje sånn at regjeringa ikkje vidareførte den raud-grøne
politikken. Det var trass alt vi som starta med tilskotsordninga,
og ein vidareførte prosjekt for det, og så vart dei vidareførte
og litt endra til dei no vart fjerna i samband med lovfesting. Så
har vi vore ueinige om ein skal lovfesta profesjonar, eller om ein
skal lovfesta kva som skal vera av tilbod. Det er nå det.
Det som er spørsmålet
mitt, er: Eg synest det er uforståeleg at statsråden er så pass
negativ til å sjå på ordningar for psykologar som kan stimulera
til at ein kan samarbeida og ha sterkare fagmiljø på tvers av dei
minste kommunane, i samarbeid med spesialisthelsetenesta – eigentleg
på akkurat same måten som har vore vellykka når det gjeld fastlegar.
Det er dei same folka som står bak initiativet for begge profesjonane.
Er statsråden heilt sikker på at han ikkje vil støtta liknande prosjekt
som dei eg tar opp?
Statsråd Bent Høie [12:05:49 ] : Jeg er på ingen måte negativ
til det, og i mitt innlegg viste jeg nettopp til et sånt prosjekt
som er oppe og går, som jeg er veldig positiv til. Så jeg håper
virkelig vi får til flere av den typen prosjekter, ikke minst mellom
barne- og ungdomspsykiatrien og mot de kommunale tjenestene, der
en nettopp kan samle fagfolk som jobber i kommunene og i spesialisthelsetjenesten,
både ved å dele erfaringer og jobbe sammen om hvordan man lager
gode pasientforløp. Det å dele og å ha faglig utvikling er veldig
bra. Det er noe vi støtter fullt ut, og noe som også foregår flere steder.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:06:34 ] : Vi har en krise i psykisk
helsevern. Vi har fått en rapport der det foreslås at vi skal ha
mer lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene. Derfor har
jeg prøvd å finne ut i revidert nasjonalbudsjett om det har kommet
mer penger til dette. Det var veldig vanskelig å se at regjeringen
har laget en krisepakke for psykisk helse.
Har regjeringen
noen planer for å bruke mer ressurser til en krisepakke for psykisk
helse i kommunene?
Statsråd Bent Høie [12:07:18 ] : Hvis representanten ikke har
funnet det i revidert nasjonalbudsjett, har han ikke lett særlig
godt. Hvis en trenger leseveiledning, vil jeg anbefale å gå inn
på regjeringens pressemeldinger om revidert budsjett, for da vil
en finne svar på dette. Der ser en at det er en betydelig satsing
og oppfølging av Kjøs-utvalgets anbefalinger, både i øremerkede
midler til enkeltprosjekter og også en stor sum penger til kommunene,
på 100 mill. kr, nettopp for å kunne etablere lavterskeltilbud.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel