Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 297 S (2021–2022), jf. Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:52:47]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal, Himanshu Gulati og Sigbjørn Framnes om å godkjenne leger utdannet i Danmark og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å sikre godkjenning av medisinutdanning fra EU- og EØS-land i Norge (Innst. 297 S (2021–2022), jf. Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marian Hussein (SV) [] (ordfører for saken): Vi behandler i denne saken de to representantforslagene som ble nevnt, og som handler om godkjenning av medisinutdanning enten fra EØS-området eller Danmark spesifikt. Det var viktig for komiteen å behandle disse forslagene i sammenheng, fordi de handler om og treffer stort sett de samme utfordringene.

Bakgrunnen for dette er at i Norge utdanner vi under halvparten av de yrkesaktive legene, og at det er behov for forutsigbarhet for leger utdannet i andre land. Forslagsstillerne har i denne saken pekt på at praksisen som en del av utdannelsen i Danmark er svært lik LIS1-løpet som vi har i Norge, men etter den nye spesialistforskriften godkjennes den ikke av Helsedirektoratet.

Alle høringsinnspillene i denne saken har vært positive til forslagene fra representantene. Jeg viser bl.a. til høringsuttalelsen fra KS, hvor de sier at de kjenner godt igjen situasjonsbeskrivelsen i representantforslaget, og at enkeltkommuner i ulike deler av landet har tatt kontakt med KS for å beskrive de alvorlige konsekvensene som praktiseringen av dagens regelverk får for legetilbudet til innbyggerne i kommunene.

Vi står midt i en fastlegekrise i mange kommuner, og det er behov for at vi adresserer de flaskehalsene som vi har i dagens system. Studentorganisasjonen ANSA uttalte til komiteen at det ikke er nok kapasitet i norske utdanningsinstitusjoner til å utdanne alle de legene vi trenger i dette landet, og vi er dermed avhengig av at studenter drar til utlandet for å studere medisin. Jeg synes det er beklagelig at vi ikke har nok kapasitet i Norge. Det er viktig at vi adresserer og løser de utfordringene vi står i.

Det er ikke hver dag at et representantforslag får flertall i komiteen, men i dag er vi i SV, Rødt, Pasientfokus, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre enige om en flertallsmerknad i innstillingen. Vi har klart å enes om et forslag som setter i gang det viktige arbeidet vi trenger for å adressere flaskehalsen. Her vil jeg berømme regjeringspartiene og de andre komitémedlemmene. Vi i SV er svært glad for at vi har klart å danne dette flertallet i komiteen, og ser fram til det arbeidet som skal gjøres i departementet.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Truls Vasvik (A) []: Jeg er trygg på at alle her er opptatt av at vi skal ha nok leger til å fylle både sykehus og fastlegekontorer, samtidig som vi sikrer god nok kvalitet på de legene som skal behandle pasientene våre, og at de som blir utdannet til å bli lege, faktisk kommer i operativ tjeneste så fort som overhodet mulig. Derfor har jeg stor forståelse for utålmodigheten som forslagsstillerne viser i forslagene, en utålmodighet som jeg og mange flere også deler.

Fastlegekrisen og mangelen på kvalifisert helsepersonell er reell. For et par timer siden – nå har det kanskje blitt tre – kom årsrapporten for allmennlegetjenesten. Den understreker alvoret og at altfor mange står uten fastlege. Rapporten slår fast at netto tilvekst i fastlegetjenesten har sunket i perioden 2014–2021, men gledelig nok viser tallene at i årets første kvartal kom den største kvartalsvise veksten siden handlingsplanen ble igangsatt. Men situasjonen er fortsatt kritisk i store deler av landet.

Det er for mange kommuner som opplever at det er svært krevende å rekruttere og beholde fastlegene i sine kommuner. Her er det viktig at det tas kraftfulle politiske grep, og jeg er glad for at statsråden og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er i gang med dette arbeidet. Det haster, og det er særs viktig for å sikre våre felles helsetjenester gode vilkår over hele landet.

Som saksordføreren sa, er det her to saker som er slått sammen. De har samme målsetting, men er likevel forskjellige. For de legene som har tatt utdannelsen sin i Danmark, men ikke gjennomført den såkalte KBU-en, har regjeringen allerede sørget for at de kan få autorisasjon og gå rett inn i LIS1-løpet i Norge etter søknad. Det løser utfordringene som mange nyutdannede leger fra Danmark har opplevd. I den andre saken bes det spesifikt om at spesialistforskriften endres, slik at praktisk tjeneste i et annet EU- eller EØS-land skal kunne godkjennes som en del av LIS1-tjenesten. Dette er et lengre lerret å bleke, og det er viktig at vi tar inn over oss alle implikasjonene et slikt forslag kan føre til.

Store deler av norsk helsetjeneste, både sykehus og fastlegekontorer, baserer seg på en forutsigbar tilgang på LIS1-leger, med en gitt tidsramme. Det er avgjørende for å sikre pasienten nødvendig helsehjelp i hele landet. Om fastlegekontorene pålegges mer byråkrati og kostnader ved å skape usikkerhet rundt tilgangen til LIS1-legene, frykter jeg at vi utfordrer fastlegesituasjonen enda mer enn det som er tilfellet i dag.

Det er en realitet at legeutdanningen ikke er lik i alle land, og at oppbyggingen av helsevesenet er forskjellig fra land til land. Jeg mener det er helt avgjørende for å sikre den norske helsemodellen, som er regnet som en av verdens beste, at legene våre får en god innføring i praksisperioden sin, både som allmennleger og på sykehusene våre. Det sikrer best mulig pasientbehandling i alle ledd av norsk helsevesen, som tross alt er det viktigste av alt.

Det å være trygg på at vi har nok leger, leger med riktig spesialisering, og at vi sikrer praksis til leger som vil spesialisere seg, er et komplisert puslespill. Det er derfor viktig at alle tiltak vurderes som en helhet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glade for at det er et flertall i komiteen som ber regjeringen utrede mulige endringer i forskriften, samtidig som det ettertrykkelig slås fast at LIS1-ordningen skal sikres og opprettholdes.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Tilgang på godt utdannet helsepersonell i den norske helsetjenesten er viktig for å sikre rask og god pasientbehandling. Høyre mener Norge bør tilstrebe å ha ordninger som gjør at det blir så sømløst som mulig å utdanne seg og deretter ha mulighet til å jobbe på tvers av landegrensene i Europa. Europa har et felles arbeidsmarked. Det betyr at du og jeg kan jobbe hvor vi vil i hele EØS-området, samtidig som arbeidere fra andre land kan komme til Norge for å jobbe her.

Norsk helsetjeneste består av et mangfold av helsepersonell, hovedsakelig fra det norske og det europeiske arbeidsmarkedet, kanskje særlig fra Norden. Det merket vi godt i pandemien, da grensene ble stengt og det ikke lenger var like enkelt for helsepersonell fra andre land å jobbe i Norge.

Høyre mener det vil være særlig hensiktsmessig å tilstrebe like utdanningsløp for helsepersonell i Norden. Samtidig er det viktig at dette målet ikke forstås som en forskjellsbehandling av nordiske land framfor andre EØS-land.

Det er ikke mulig å snakke om godkjenning av leger uten å nevne fastlegekrisen landet står i. Siden Arbeiderpartiet overtok Helse- og omsorgsdepartementet, er det blitt 30 000 flere nordmenn som står uten fastlege. Situasjonen er prekær, og den er betydelig forverret. I dag har over halvparten av legene som får autorisasjon i Norge, utdanning fra utlandet. 64 pst. av legene som søkte på en LIS1-stilling våren 2021, hadde utdanning fra utlandet. Det er derfor avgjørende at vi har godkjenningsordninger som både sikrer viktige vurderinger av helsepersonells faglige kvalifikasjoner, slik at pasientsikkerheten ivaretas, og sikrer tilgang til kompetent helsepersonell på en effektiv måte, slik at det kommer pasienten til gode så tidlig som mulig.

Høyre mener det bør være så få hindringer som mulig for norske studenter som ønsker å ta utdanning i Norden og andre EØS-land, og som deretter kommer hjem til Norge for å arbeide. På samme måte mener Høyre at det bør legges til rette for at helsepersonell som er utdannet i utlandet, kan jobbe i Norge.

I statsrådens brev til komiteen deler hun mange bekymringer knyttet til hva som vil skje dersom forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti skulle bli vedtatt. For Høyre har det vært viktig å få vite mer om konsekvensene, for det var vanskelig, ut fra brevet, å tyde fullt ut hva dette ville innebære. Derfor er vi glad for at komiteen fremmer et forslag, og står sammen om det, hvor man ber regjeringen om så raskt som mulig å utrede og endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som vi sikrer at LIS1-ordningen opprettholdes.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Me har ei fastlegekrise. Mange manglar fastlege, og både små og store kommunar slit med å rekruttere nye. Å løyse fastlegekrisa er samansett og ikkje berre eit økonomisk spørsmål. Det må takast fleire grep, takast strukturelle grep, og ein må utdanne fleire legar. Det må rekrutterast fleire til allmennmedisin og fastlegeyrket.

Me er allereie i gang med å utdanne fleire i Noreg, men 50 pst. av legane våre har blitt utdanna i utlandet. Eg er glad for at regjeringa tek fastlegekrisa på alvor. Regjeringa ser allereie på løysingar for dei som allereie jobbar som fastlegar i Noreg.

Som nemnt blir 50 pst. av legane våre utdanna i utlandet. Me vil utdanne fleire i Noreg, for det vil skape betre forståing for korleis det norske helsevesenet fungerer. LIS1, som tidlegare var turnustenesta, skaper denne forståinga.

Vedtek ein representantforslaga slik dei ligg føre i dag, vil det setje LIS1-utdanninga i spel. Ein kastar opp ballen utan å vete kor han landar. Veit me ikkje kor ballen landar, kan ein ikkje endre ting gjennom eit representantforslag. Opnar me for at den danske grunnutdanninga, KBU, som er ein del av grunnutdanninga der, blir godkjend som LIS1 i Norge, må me i utgangspunktet gjere det for alle legekandidatar frå heile EU og EØS. Me kan ikkje forskjellsbehandle. Kor mykje som då står igjen av LIS1, er uvisst. Denne uvissa er bakgrunnen for at fleirtalet i denne saka, som Senterpartiet er ein del av, ber regjeringa om å greie ut endringar av § 18 i spesialistforskrifta.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi har 150 000 pasienter nå som ikke har fastlege lenger, og vi ser at det tallet kommer til å øke i tiden framover. Vi vet at det kommer flyktninger, vi vet at sannsynligheten er stor for at det kommer til å fortsette å øke. Da synes jeg bare ærlig talt at det flertallet kommer til å vedta i dag, fra regjeringspartiene, Høyre, Rødt, SV og Pasientfokus, er litt pinglete. De burde ha gått for de ordentlige forslagene og vært tydelige.

Jeg hører representanter fra Senterpartiet som sier at man kunne ikke gjøre det, for man kan ikke kaste opp ballen når man ikke egentlig helt vet hvor den detter ned. Dette er altså noe Legeforeningen er enig i, dette er noe mange leger er enige i. Realiteten er at vi sender den ene legen etter den andre ut av landet. Det er jo grusomt dumt. Uansett hva man mener om den forrige regjeringen og om det var 120 000 da, er det 150 000 nå. Utfordringen er at det er sinnssykt mange mennesker der ute som ikke har en fastlege å gå til, og må finne andre måter å løse det på.

Så hører jeg at man ikke kan gjøre dette fordi man ikke helt vet hva som er konsekvensene. Det jeg i hvert fall vet, er konsekvensen når man ber om at noen skal utrede noe. Da kommer vi til å fortsette å stå der en god stund til.

Det var ikke helt riktig som saksordføreren sa heller, at den danske utfordringen er løst. Ja, deler av den er løst. De som ikke har begynt på KBU og går rett til – unnskyld, det var ikke saksordføreren, det var Arbeiderpartiets representant som sa det, jeg så saksordføreren begynte å riste litt her; det var Arbeiderpartiets representant som sa at man hadde løst dette. Nei, man har løst den delen som handler om dem som ikke har startet med den praktiske utdanningen. Dem har man løst det for, men man har altså ikke løst det for dem som har tatt KBU, og som nå må sendes hjem igjen. Det er altså leger, norske leger, som har tatt utdannelsen sin, som har bidratt nå i forbindelse med korona i nesten et år, som om kort tid må sendes tilbake til Danmark, fordi de har tatt KBU-en i Danmark og ikke startet rett på her i Norge.

For Fremskrittspartiet er det sånn at ja, vi står der med 150 000 mennesker som ikke har en fastlege. Det er en utfordring, og det må vi prøve å gjøre noe med. Flere av oss var hos Allmennlegeforeningen. Der var man tydelig på at nå må man gjøre noe. De har ikke tillit til politikerne, for vi har pratet om dette. De kalte sågar Hoksrud for tidligere Kjerkol og Kjerkol for den nye Bent Høie. Det betyr at de forventer at det faktisk skal komme noe handling, og derfor er det flertallsforslaget altfor puslete. Derfor håper jeg også at det blir flertall for de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet sammen med Kristelig Folkeparti. Jeg tar opp de forslagene.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) []: Godt utdannet helsepersonell er viktig for både kvaliteten og tiden man har tilgjengelig til pasientbehandling. Norge mangler leger. Derfor er det viktig at vi lager ordninger som gjør det lettest mulig enten å utdanne seg i et annet land og bli godkjent lege etterpå hjemme i Norge, eller å komme til Norge for å jobbe etter endt utdanning. Godkjenning av medisinutdanningen er viktig for pasientsikkerheten og vil sikre at kvalifikasjonene er i orden. Men det er også en fare for pasientsikkerheten hvis man f.eks. mangler fastleger og blir stående i kø andre plasser.

Det er mange læringsmål man skal gjennom for å bli ferdig utdannet lege. Jeg synes det er relativt urimelig at leger som er ferdig utdannet og allerede er autorisert, må ta hele praksisperioden sin på nytt når de flytter til Norge fra Danmark. Mange steder i Norge er det sånn at leger med utdanning fra andre land, som Danmark, allerede er i jobb ved norske sykehjem og som fastleger. Det er særlig viktig at vi får beholde alle leger når vi er midt i den fastlegekrisen som vi nå står i.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Bakgrunnen for tilrådingen er fastlegekrisen vi nå står overfor. Den krisen haster det å finne løsninger på. Tilrådingen som Stortinget skal ta stilling til, vil kunne innebære at et stort antall norske leger skal slippe hele eller deler av LIS1. Det vil ikke løse fastlegekrisen.

Regjeringen tenker nå nytt og innovativt rundt gjennomføringen av LIS1 og det videre løpet for spesialistutdanningen. Det kan bidra til økt rekruttering til spesialisering i allmennmedisin, som vi trenger.

Det har også vært oppslag om leger som ønsker å ha en forutsigbar bosituasjon gjennom hele spesialiseringen i allmennmedisin. Det ønsket forstår jeg, og vi vurderer nå hvordan vi kan legge til rette for det.

Vi må se på LIS1 som en del av løsningen, ikke som en del av problemet. Det er derfor positivt at komiteen anerkjenner at LIS1-ordningen må sikres og opprettholdes.

Jeg er enig med komiteen i at Norge bør tilstrebe å ha ordninger som gjør det mest mulig sømløst å utdanne seg og arbeide på tvers av landegrensene i Europa. Samtidig er det en utfordring at en stor andel av de norske legene utdannes i utlandet. Dette vil regjeringen rette på, og i revidert nasjonalbudsjett har vi foreslått hvordan vi kan øke den norske utdanningskapasiteten.

Saken handler i stor grad om at utenlandsk utdannede leger skal få bruke mindre tid på spesialiseringen. Men hensynet til disse legenes tidsbruk kan ikke veie tyngre enn behovet for at alle leger som starter spesialisering, får den samme faglige kvalifiseringen og erfaringen fra ulike deler av norsk helsetjeneste.

Jeg tar komitéflertallets innstilling til etterretning. Vi vil utrede nærmere om det er mulig – og hvilke konsekvenser det vil ha – å godkjenne praktisk tjeneste som er tatt som en del av grunnutdanningen i andre EØS-stater, som del av norsk LIS1. I dette arbeidet vil jeg legge til grunn føringene i innstillingen om at hovedtrekkene i dagens LIS1-ordning skal opprettholdes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Veien fra turnus til LIS1 har kommet til gjennom en lang modningsprosess, en rekke utredninger, regelverks- og systemendringer. Gjennom implementering av ny spesialistutdanning, som en stor kvalitetsreform, forventes bedre spesialister med riktig kompetanse i årene fremover. I statsrådens brev til komiteen står det at regjeringen ønsker å opprettholde LIS1 som en første del av legenes spesialistutdanning, og at hun derfor anmoder komiteen om ikke å gå videre med representantforslaget. Statsråden skriver at forslagene i praksis vil føre til at vi ikke lenger kan opprettholde LIS1 som en første felles del av legenes spesialistutdanning. Hva er bakgrunnen for statsrådens konklusjon, og hvilke analyser er det som har ført til at departementet konkluderer med at LIS1 må avvikles som en konsekvens av de omdiskuterte endringene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Dersom vi skal telle KBU og andre praksisperioder som del av LIS1, vil vi kunne sette oss selv i en situasjon der en stor andel av LIS1-legene slipper hele eller deler av LIS1, og med det kan vi risikere å undergrave dagens struktur og innretning på spesialistutdanningen.

Jeg har lyst til å minne Stortinget om at et av formålene med LIS1 er å sørge for at legespesialister som skal jobbe i Norge, har erfaring fra og kjennskap til norsk kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det er formålet. En endring som den komiteen foreslår, vil kunne bidra til å øke mangelen på leger, særlig i distriktene, hvor LIS1-legene utgjør viktig arbeidskraft. Vi ønsker å løse disse utfordringene knyttet til at kommuner mister fastleger grunnet kravet om LIS, og det prøver vi å få til gjennom et tilpasset løp.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I svar på skriftlig spørsmål, Dokument 15:1090, til Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet svarte statsråden:

«Jeg vil derfor vurdere en løsning slik at legene som ikke ønsker å fullføre LIS1, men som er kvalifisert til å arbeide selvstendig som allmennleger, skal kunne fortsette å jobbe som fastleger. En slik eventuell løsning vil gå på bekostning av dagens kompetansekrav og må derfor ha en hensiktsmessig avgrensning og kun benyttes i særskilte situasjoner.»

Hvilke vurderinger har statsråden gjort seg siden hun ga dette svaret i februar 2022?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er de samme vurderingene som jeg ga i det forrige svaret. Det er at vi ønsker å løse utfordringene knyttet til at kommuner mister fastleger på grunn av kravet om LIS1. Nå gir Stortinget gjennom denne innstillingen oss et klart mandat om ikke å undergrave selve LIS-utdanningen, og vi er i gang med det arbeidet som er beskrevet i svaret representanten Trøen refererte til, nemlig å se på et tilpasset løp.

Så har det oppstått usikkerhet knyttet til bosituasjon over tid, så det er flere ting vi må løse for at et sånt tilpasset LIS1-løp skal bli bra. Det jobber vi med, og det vil jeg gjerne få komme tilbake til Stortinget med på egnet måte og si mer om når det arbeidet har kommet et stykke videre.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden i hvert fall har ryddet litt opp i det som var utgangspunktet for Fremskrittspartiet, nemlig deler av punkt én, det som handler om at man kan gå videre i Norge på LIS1 uten at man har tatt KBU i Danmark. Det er bra. Men så sier statsråden – og jeg lytter veldig når statsråden svarer opp et stortingsflertall som kanskje ikke er helt enig – at hun skal utrede om det er mulig. Det ligger en tidsfrist til 2022, og så vet i hvert fall jeg at embetsverket i lang, lang tid ikke har vært veldig villig til å finne løsninger på dette. Denne saken har gått fra 2019, og jeg har stilt spørsmål flere ganger fra 2020 og fram til nå, og andre har gjort det samme. Betyr det at statsråden vil dette, eller betyr det at det er en ny ørkenvandring, som jeg frykter, og som jeg også tok opp fra talerstolen i sted?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ingen rammer for dette arbeidet som er endret siden Høyre hadde statsråden i HOD, eller Fremskrittspartiet hadde en statsråd i HOD.

Vi har vurdert at dagens ordning med LIS1, som en første del av legenes spesialistutdanning, men som alle leger må gjennomføre, bør opprettholdes, og det registrerer jeg at også stortingsflertallet mener. En viktig årsak er at vi etter EØS-regelverket ikke kan lage ordninger kun for de danskutdannede legene, så endring av LIS1 må som et minimum gjøres gjeldende for alle EØS-utdannede leger – og det oppfatter jeg ikke at flertallet i Stortinget mener. Så det vi må se på, er om vi kan ha et tilpasset LIS1-løp for disse danske legene, slik at de ikke forsvinner ut av landet når distriktskommunene våre trenger dem.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sier at det ikke har skjedd noe i HOD siden 2019. Det har skjedd noe, i hvert fall i denne saken – jeg må passe på nå. Men det har definitivt skjedd noe siden 2019 når det gjelder fastlegeproblematikken, for titusen på titusenvis nye har ikke lenger en fastlege – og det er krise der. Det er altså leger nå rundt omkring i hele landet som blir sendt ut i stort monn, og som vi trenger for å kunne yte fastlegetjenester til innbyggerne i Norge. Da synes jeg likevel, når jeg hører det statsråden sier, at det er urovekkende, for statsråden er ikke tydelig. Men kan statsråden i hvert fall garantere at den utredningen kommer til å komme før utgangen av 2022, som flertallet i Stortinget nå kommer til å fatte vedtak om? Det er viktig å vite om statsråden sørger for at denne utredningen kommer da, men jeg opplever at statsråden ikke er helt tydelig på om hun egentlig har lyst til å gjøre dette, selv om jeg tror at i opposisjon var i hvert fall ett av regjeringspartiene ganske tydelig på å gjøre noe med disse utfordringene.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det å løse fastlegekrisen er en hovedprioritering for denne regjeringen. Det har jeg ikke bare lyst til – det er jeg veldig motivert for. Vi har hatt en handlingsplan i tre år som dessverre ikke har gitt ønsket effekt. Situasjonen har utviklet seg til det verre. Så er det viktig å huske at vi er ikke alene om disse utfordringene. Alle EU-landene og EØS-landene har samme utfordring når det gjelder autorisasjon av helsepersonell.

Jeg forholder meg til det Stortinget vedtar, og kommer til å følge opp dette vedtaket. Og jobben min er generelt lystbetont, så det kan jeg betrygge representanten Hoksrud om at vi kommer til å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 24. mai